rogalandskonferansen 2018 Å bygge profesjonelle

ROGALANDSKONFERANSEN 2018

Å bygge profesjonelle, kollektive

læringsfellesskap med sterkt elevfokus

Medskaping i skolekultur og organisasjonsstruktur

som åpner fremtiden.

KOLLEKTIVT PROFESJONUTVIKLING i PRAKSIS

SKOLELEDER – LÆRER – ELEV

VI MØTES – VI LÆRER – VI FULLFØRER

• Vår fremtidsretta skole

• Vår lærende organisasjon

• Vårt gode miljø

• Vår gode læringsøkt

KULTUR og STRUKTUR

Sikre vilje og klarhet

Laila Lerum Rogalandskonferansen 2018

Laila Lerum

Rogalandskonferansen 2018

Laila Lerum

GODT LÆRINGSMILJØ!


Laila Lerum

HØYT FAGFOKUS!


Kunnskapsdepartementets strategi «Lærerløftet – på lag for

kunnskapsskolen» (KD, 2014)

LAGARBEID

1. Den kollektive prosessen som må skje på den

enkelte skole

2. Ledelsen må utvikle gode læringsfellesskap innad

på egen skole

3. Skolen skal utvikle et system for kontinuerlig

skoleutvikling


KOLLEKTIV PROFESJONSUTVIKLING

SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING

For å presisere hva som er det viktigste i skolebasert kompetanseutvikling,

la Utdanningsdirektoratet i 2012 følgende definisjon til grunn:

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at

skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en

utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Hensikten er å utvikle skolens samlede

kunnskap, holdninger og ferdigheter når det

gjelder læring, undervisning og samarbeid.

(Utdanningsdirektoratet, 2012, s.3)

Laila Lerum

Rogalandskonferansen

2018

Å lære å lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og

skape

NOU 2015: 8

FREMTIDENS SKOLE – fornyelse av fag og kompetanser

Fire kompetanser – Ludviksenutvalget

1. Fagspesifikk kompetanse

2. Kompetanse i å lære

3. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

4. Kompetanse i å utforske og skape

NOU 2015;2 Djupedalsutvalget. «Å høre til.»

Faglig og sosial læring hører sammen

Å arbeide med fag må ikke skilles fra sosial læring

1. De må kobles og integreres i hverandre

2. TPO – VFL

3. Samarbeid og elevmedvirkning

Sosial læreplan – hvordan vil den se ut i et slikt perspektiv?

NB!

§9a. Elevenes rett til godt psykososialt miljø

Nye læreplaner ---- i praksis

Vårt gode miljø



Laila Lerum

ELEV

LÆRER

SKOLELEDER

Utvikle væremåte Utvikle tenkemåte

Utvikle læremåte

Laila Lerum

Utvikle profesjonelt, kollektivt læringsfellesskap

Fremme læring - Endre liv.

• Endre tenkemåte og holdninger

• Ta ibruk digitale verktøy

• Fremme fornyelse og fleksibilitet

• Tenke strategisk og bærekraftig

• Å se og oppleve fordelene ved økt

ansatte- og elevmedvirkning faglig

og sosialt, gjennom medskaping

• Organisere skoledagen, møter

og læringsareaner slik at det

kollektivet læringsfellesskapet

kjennes nyttig


Forskningsbasert

kunnskap Erfaringsbasert

kunnskap

Brukerkunnskap og

brukermedvirkning

Kunnskapsbasert

praksis



Eirik Irgens

Laila Lerum

SKOLELEDELSE

Ledelse handler om å skape

rammer for medarbeidernes

kreative, intelligente og

selvstendige handlingsrom på

helhetens vegne…”

15

Livergood


Laila Lerum

LEDELSE som åpner fremtiden!



Stortingsmelding 30. Kultur for læring

”Skoleledelsen må etterspørre og stimulere

til læring i det daglige, til bevissthet og

refleksjon over læringsstrategier, til

nettverksbygging og teamarbeid. All

erfaring viser at god skoleledelse er

avgjørende for arbeidet med

kvalitetsutvikling i skolen”

Laila Lerum


Inkluderende læringsmiljø

Individuell og kollektiv læring

1. For at skolen skal kunne kalle seg lærende må den

individuelle læringen være av en karakter som fører til

kunnskapsutvikling og utvidede valgmuligheter i forhold til

kunnskapsanvendelse.

2. Videre må denne læringen gjøres uavhengig av

enkeltpersoner. Organisatorisk læring oppnås i den grad man

greier å få virksomheten til å endre sine handlingsteorier

(Argyris 1990) og igjennom dette blir i stand til å utføre

arbeidsoppgaver og takle utfordringer på en bedre måte.

3. Dvs. Ta bort privatiseringen, men utnytte individuell

kunnskap, kompetanse og væremåte!


Knut Roald

Inkluderende skole - vegen videre – et helskapsorientert

prosjekt


Laila Lerum

Pedagogisk ledelse: ( ift Kolletiv profesjonsutvikling)

Bidra til godt læringsmiljø og gode læringsprosesser ved å:

1. gi elever og lærere best mulig rammevilkår

2. ha klare forventninger til elever og lærere

3. gi pedagogene tilbakemelding på den jobben de gjør

4. gi pedagoger som trenger det støtte og veiledning

5. korrigere pedagogisk praksis som ikke holder mål

6. legge til rette for refleksjoner om sammenhengen

mellom rammefaktorer – opplæring/undervisning –

resultater, og trekke konklusjoner av refleksjonene


Laila Lerum

Forutsetninger for å lykkes med direkte pedagogisk ledelse:

1. Legalitet:

• den autoritet lederen har gjennom formell posisjon

2. Legitimitet:

• den tillit lederen har gjennom faglig-pedagogisk

dyktighet, lederegenskaper og personlige egenskaper

3. Kjennskap til pedagogenes praksis

4. Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med

sterkt elevfokus

5. Felles språk og felles oppfatning av hva som er bra

6. Aksept og forståelse for at pedagogisk ledelse er viktig

7. Balanse mellom myke og harde ledelseselementer –

mellom støtte/hjelp og krav

1BAA 1SE

2HA 2BY 2SR 2TL

1STB 1STA

3STB

2STA

3STA

LEIARTEAM

1BAB

KLASSETEAM

PEDAGOGISK STØTTETEAM

KO

NTO

RST

ØT

TETE

AM

DR

IFTS

TEA

M

2STA

1HOA 1HOB

GMU


KONTOR OG DRIFT KJERNEVERKSEMD/

UNDERVISNING

REKTOR

BYGGFAG

HELSEFAG

REALFAG

FILOLOGISKE FAG

SAMF./ØKONOMIFAG

IDRETTSFAG

IKT-SYSTEMANSV.

Organisasjonskart frå 01.08.17

AVD.LEIAR

STUDIESPES

DRIFTSTEKNIKARAR

IKT-LÆRLING

RÅDGJEVARAR

KANTINE

AVD.LEIAR

ELEVTENESTE

PED.

STØTTEFUNKSJONAR

KONTOR

REINHALD

IKT

SERVICE SAMF.

MILJØKOORDINATOR

SPESPEDKOORDINATOR

HELSESØSTER

PPT

OT-KOORDINATOR

AVD.LEIAR

YRKESFAG

STØTTEFUNKSJONER DRIFT UNDERVISNING

REKTOR

STUDIEREKTOR

Daglig leder Sør

AVD.LEDER TEKN. FAG

AVD.LEDER DH og MK

AVD.LEDER REAL

AVD.LEDER SAMFUNN

AVD.LEDER SPRÅK

AVD.LEDER ID

IKT-SYSTEMANSV.

Porsgrunn videregående skole

Organisasjonskart pr. 26.06.2014

STUDIEREKTOR

Rektors stedfortreder

Daglig leder Nord

KONTORANSATTE

Nord/Sør

LEDENDE

VAKTMESTR

LEDENDE

RENHOLDER

HK 26.06.2014

IB-KOORDINATOR

FAGKOORDINATOR

TAF

KONTORLEDER

IKT- LÆRLINGER

ADMINISTRATIV LEDER

Pers./org./øko./analyse

RÅDGIVERE KARRIERE

RÅDGIVERE SOS.PED.

HELSESØSTER

PPT

LEDER ELEVTJENESTE

MILJØARBEIDERE

PED.

STØTTEFUNKSJONER

LÆRERE

BIBILIOTEKARER

Nord/Sør

FAGARBEIDERE

INNENFOR DRIFT, IKT

OG RENHOLD FAGKOORDINATOR

MK

AVD.LEDER SA


LÆRENDE ORGANISASJON

En lærende organisasjon er

en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til

å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå,

der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke

på, der den kollektive visjonen om å skape det beste

er satt i fokus, og der alle kontinuerlig lærer hvordan

en lærer sammen”

28

Peter Senge


Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med

sterkt elevfokus Peter M. Senge om hva som skaper den lærende organisasjon

Systemtenking

Personlig mestring

Synliggjøring og endring

av mentale modeller

Skaping av felles visjoner

Arenaer for Gruppelæring

LÆRENDE

ORGANI-

SASJON


Skolebasert kompetanseutvikling i et ledelseperspektiv

Forutsetninger for at en skole er lærende (hovedsakelig etter Peter Senge):

1. Evne og tid til å analysere prosesser, avdekke

adferdsmønster, se årsakssammenhenger

2. Felles visjon og grunnverdier

3. God kvalitet på kommunikasjonen - mestring av dialog og

diskusjon

4. Arenaer/møteplasser for refleksjon, dialog og diskusjon om

det som er viktig for opplæringen

5. Felles språk/begrepsapparat


Forutsetninger…. forts.

6. Miljø der maktspill og egeninteresse ikke dominerer

7. Åpenhet, både deltakende åpenhet (frihet til å si det en vil) og

reflekterende åpenhet (vilje til å utfordre egne synspunkter og

virkelighetsoppfatninger)

8. At medarbeiderne får armslag til å prøve ut egne ideer

9. At konflikter håndteres på en god måte

10. Systematisk kvalitetsutvikling (planlegge – utføre –

sjekke/måle/vurdere - korrigere)


Laila Lerum

Oppgave i lederteamet og i personalet :

Individuelt: I hvilken grad synes du din skole oppfyller disse

kjennetegnene. Sett et tall fra 0 – 6.

I skolegruppa: Hver deltaker presenter egne vurderinger etter

tur. Drøft årsaker til eventuelle sprik i vurderingene.

Hvilke av disse kjennetegn/ tema bør trenger vår skole

å fokusere mer på for å gjøre undervisningen og læringen

enda mer engasjerende, inkluderende og utfordrende?

Mål, metode, frihet og forpliktelse i personalet.

Kollektiv profesjonsutvikling i fremtidens skole. Hva betyr det for LÆREREN og ELEVEN?

Arenaer for dialog og bygging av profesjonelle,

kollektive læringsfellesskap med sterkt elevfokus

• Lærende møter

• Planleggingsdager

• Team- / trinnmøter

• Møter i prosjektgrupper

• Medarbeidersamtaler

• Elevsamtaler

• Foreldresamtaler

• Ledermøter

• Møter skole – skoleeier

• Uformelle samtaler i hverdagen

Laila Lerum


Innholdet i felles plattform

VISJON

Kunnskapssyn

Syn på elever

Syn på læring

Relasjon lærer- elev

Kvalitets-

standard

Verdier, normer,

etiske

retningslinjer

Felles plattform

Skolekulturen


Laila Lerum

Hvorfor pedagogisk plattform?

• Utad:

- Skal gjøre det tydelig for elever, foresatte og

lokalsamfunn hva skolen står for og vil være

• Innad:

- Skal gjøre det tydelig for de ansatte hva som

forventes av dem

- Skal styre de valg de ansatte gjør i jobbhverdagen

- Skal være grunnlaget for samarbeidet mellom de

ansatte og forholdet mellom ansatte og elevene


Krav til en god visjon:

1. Skal vise en retning

2. Skal virke inspirerende, skal gi energi

3. Skal være forpliktende

4. Skal fortelle oss hvorfor vi går på arbeid

OPPGAVE:

Hva er visjonen for skolen din?

I hvilken grad oppfyller den 1-4? Laila Lerum Rogalandskonferansen 2018

LEDERVERKTØY;

Skolevandring – med parallelløp ;

( TTP= Tett på praksis)


Laila Lerum

ELEVRÅDET


Elevmedvirkning – slik involveres elevene

• Elevrådsarbeid – styringsmekanisme/ demokratiutvikling

Elevrådskolering

Skolemiljøutvalg

Kort veg til rektor og ledelsen

Ledelsen etterspør kontaktlærer og elevtillitsvalgt om de

samme spørsmålene som klassemiljø, fravær og funn i

elevundersøkelsen

• Vurdering for læring – elevmedvirkning i selve

læringsarbeidet – EGENVURDERING

Fra elev i grunnskolen til elev i vgs til student

Læreren som kunnskapsformidler og veileder

Plattform som driver for en stadig mer felleskultur for læring

• ELEVEN som endringsagent

VISJON; God undervisning ved X - skole

Viviane Robinson; 4 punkter for lærere som er viktig for å øke

sjansene at elevene er engasjerte og får bedre resultater:

• forskjellige lærere forsterker det samme budskapet

• de anvender samme begrepsapparat for å kommunisere

budskapet

• de vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært

tatt opp tidligere

• de forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering og

planlegging

2 viktige aktiviteter for skoleledere å jobbe med er:

• å forsikre seg om kvaliteten på undervisninga

• å støtte lærernes læring og utvikling

Thomas Nordahl;

Kjennetegn på effektive profesjonelle læringsfelleskap

1. Gjensidig støtte og tillit mellom ansatte og skoleledere

2. En strukturert og organisert samarbeidsmodell med avsatt tid

og regler for kommunikasjon

3. Fokus på lærernes vekst og profesjonelle utvikling

Den gode Finnmarksskolen, som sier at:

1. Læreren evaluerer og deler egen praksis i et profesjonelt

fellesskap.

2. Skolelederen har innsikt i hvordan læring planlegges,

gjennomføres og evalueres for alle elever, slik at elevene

oppnår læringsutbytte.

3. Skolelederen utøver pedagogisk ledelse.

Med dette som bakgrunn, går X videregående skole nå i gang

med Oppfølging av lærere i læringsarena, både i

klasserommet og på verkstedet.

Vi ønsker at:

Elever opplever å bli sett, og at undervisning planlegges,

gjennomføres og justeres for å engasjere dem.

Lærere opplever å bli sett og verdsatt, og at de får støtte i de

utfordringene de møter i undervisninga. Lærere møter

forventninger om profesjonsutvikling, og de snakker oftere,

med et felles språk, om hva de gjør i timene.

Oppfølging av lærere i læringsarena, både i klasserommet

og på verkstedet.

Vi ønsker at

Ledere opplever å bedre kunne støtte lærernes utvikling; de

får også bedre innsikt i styrker og utfordringer til skolen, slik at

de har et bedre grunnlag for å styre skolens utvikling.

Hele skolen opplever å bli mer kollektivt orientert, med en mer

felles forståelse på hva god undervisning er.

Utviklingsarbeid LVGS

• Læringsstrategier

• «Den gode timen»

• Tettere på praksis

• Eleven som utviklingsagent

• Partnerskap m/P,L,G

• Anerkjennende elevsamtale

• Veiledning

• Kontaktlærerforum

• Foreldre-hjem samarbeid

• AI

• Ny organisasjons-struktur - distribuert ledelse

• Analyser

Pedagogisk plattform

Klasseledelse

Vurdering for læring

Verdsettende ledelse


Skolens utviklingsområder

1. Videreutvikle en kunnskapsbasert ledelse

2. «Tetthet til praksis» (TTP) –ledergruppa

3. «Vurdering for læring» – lærere

4. «Eleven som utviklingsagent» - elever

5. Alle ansatte bevisste om kjernevirksomheten

6. Partnerskap med Porsanger, Lebesby og Gamvik

kommuner.


«Eleven som utviklingsagent».

Skolen har som ambisjon å omsette dette til en kvalitetshevning innen kjernevirksomheten, slik at elevene i større grad kan medvirke i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningendeltar bevisst i arbeidet med å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø.

Dette skal skolen oppnå ved å:

• Skolering av tillitselevene.

• Rektor og miljøarbeider har faste møter med elevrådsleder

• Det settes av fast tid ukentlig tid til klassens time, der tillitseleven i samarbeid med kontaktlærer leder arbeidet overfor klassen.

• Det er utarbeidet et årshjul for tillitselever og kontaktlærere for arbeidet i denne forbindelse.

• Fellesmøter mellom tillitselev og kontaktlærer


Alle ansatte bevisste om kjernevirksomheten

Uansett hvor direkte den ansatte har sitt virke knyttet til undervisningen, skal alle være bevisste at de inngår i en nær kontekst med elevene og kjernevirksomheten. Å arbeide ved Lakselv VGS innebærer at man har elevens velferd og vekst i sentrum, og har dette som en føring for hvordan man tilnærmer seg sine arbeidsoppgaver.

Det settes av møtearenaer mellom elever og ikke-pedagogisk personale for å avklare forventninger til hverandre, og skape forståelse for hverandres arbeidssituasjon. Skolen har utarbeidet et nytt organisasjonskart for å tydeliggjøre dette.


KOLLEKTIV ORIENTERING ( Jmf Pål Rolands artikkel)

Kollektiv orientering handler om at en stimulerer til læring

i felleskap, gjennom positiv samhandling og samarbeid.

I praksis betyr dette at ulike former for fagstoff bør innlæres i

team eller hele personalet, og at det må reflekteres, trenes og

øves på et felles grunnlag.

Dette må gjennomføres gjennom arbeidsformer og metodikk i

hver enkelt skole som utøves med en systematikk over tid

hvor målet er å styrke læring kollektivt. Uten systematisk

læring er det vanskelig å få med hele organisasjonen.

Samtidig er det kollektive et utforende nivå å treffe.

Læringen kan skje individuelt, men for å oppnå en kollektiv

orientering må de ansatte utføre stor grad av samhandling

med hverandre gjennom læringsprosessen

Skal føre til KOLLEKTIV MESTRINGSTRO

Laila Lerum

T

“Fremtiden tilhører dem som ikke har tapt sine

illusjoner”

PricewaterhouseCoopers 55

Georges Sorel



Laila Lerum

Slide 56

Å bygge profesjonelle, kollektive læringsfellesskap med

sterkt elevfokus

• Hva har vi gjort, oppnådd og lært på min skole?

• Hva skal bort, hva skal bli, hva skal fornyes?

• Er der en kime til forandring/ fornying som åpner fremtiden for

elevenes læring og vekst?

(Refleksjoner/ læring fra Rogalandskonferansen?)

• Videre arbeid med det kollektive læringsfellesskapet på min

skole …. STRUKTUR og KULTUR

TAKK FOR MEG! Laila Lerum

Lerum Læring AS

[email protected]

91 30 87 87

mailto:[email protected]

rogalandskonferansen 2018 Å bygge profesjonelle

Documents