Årsmelding 2013 - bergen · buste enheter for å kunne håndtere større og mer komplekse...

ÅRSMELDING 2013BERGEN BRANNVESEN

BE

RG

EN

BR

AN

NV

ES

EN

/ ÅR

SM

EL

DIN

G 2

01

3

Brannsjefens kommentar ..................................... s 2

Fakta om Bergen brannvesen ............................ s 4

Brannforebyggende arbeid ................................. s 7

Bergen brannvesen 150 år ................................. s 12

Operative tjenester ................................................. s 16

Ressursoversikt ................................................. s 23

Statistikk og oppdragsfordeling .................. s 24

Alarmsentral brann Hordaland .......................... s 26

Interkommunalt utvalg mot

akutt forurensing ..................................................... s 28

Lederstøtte og tekniske tjenester .................... s 29

Informasjonskampanjer ........................................ s 31

Støtteapparat for ansatte ................................... s 34

Innhold

Forside: Redning på Verftet 15. november 2013. Foto: Skjalg Ekeland, BA.

Fra etterslukkingsarbeidet om bord på MS Britannia Seaways. Foto: Tanja Aaker.

I jubileumsåret har vi fått mange påminnel-ser om at gode brann- og rednings tjenester er like aktuelt i dag som for 150 år siden. Takket være målrettet og godt forebyggen-de arbeid i kombinasjon med hensiktsmes-sige beredskapsløsninger og effektiv ope-rativ innsats, ble en ny bybrann forhindret kvelden 11. april 2013. Tre branner ble på-satt samtidig – én i Marken og to i Lille Øv-regate – midt i den tette trehusbebyggel-sen og i fredet bebyggelse. Den tørre våren medførte en rekke gress- og krattbranner i Bergen og bergensregionen. Den største, brannen på Kjøkkelviksiden av Lyderhorn natt til palmelørdag, medførte også at det ble satt skogbrannhelikopter i beredskap på Vestlandet for første gang. Brannene i Gudvangatunnelen og Stavenestunnelen er andre eksempler som viser hvilke krevende oppgaver en moderne brann- og rednings-tjeneste kan bli stilt overfor.

Vi ser også en utvikling med behov for be-redskap for stadig nye områder. I løpet av noen timer den 15. november «flommet Bergen over». Brannvesenets ressurser ble satt til lensing, verdiredning og ska-debegrensende tiltak i hele Stor-Bergen. Noen timer senere – natt til 16. november

– gikk alarmen om brann om bord på MS Bri-

tannia Seaways i farvannet utenfor Florø. Mellom stormkastene ble et RITS-lag (Red-ningsinnsats til sjøs) lag fra Bergen flydd ut med redningshelikopter og firt ned på den brennende havaristen. Sammen med mannskapet om bord, ressurser fra sjøfor-svaret og brannmannskap fra Florø sørget RITS-laget for at brannen ble slukket.

FREMTIDENS BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Regjeringen har satt ned utvalg og ar-beidsgrupper som skal fremskaffe beslut-ningsgrunnlag for fremtidsrettede løsnin-

ger for brann- og rednings-Norge, blant annet «Brannstudien: Fremtidens brann- og redningsvesen» og «Organisering av 110-sentralene». Begge rapportene gir anbefalinger i retning av større og mer ro-buste enheter for å kunne håndtere større og mer komplekse hendelser i fremtiden.

Bergen brannvesen ser at en slik utvikling er uunngåelig og jobber aktivt for å bidra til gode og fremtidsrettete løsninger. Å bryte ned barrieren kommunegrensene repre-senterer, setter mange følelser i sving. Frykt for sentralisering og nedbygging av kapasiteter lokalt, er den største pedago-giske utfordringen regionmodellen møter. Nøkkelen er å finne en organisasjonsform som representerer en «vinn-vinn-situa-sjon» for små, mellomstore og store kom-muner. Dette er i praksis fullt mulig, men er avhengig av en meget krevende prosess i forkant. Gjensidig respekt og anerkjennel-se for hverandres kapasiteter, er trolig det viktigste fundamentet som må på plass.

BERGEN BRANNVESEN I UTVIKLINGBergen brannvesen tar hensyn til utvik-lings trekkene og venter ikke passivt på sentrale føringer. I 2013 ble det gjennom-ført en omfattende omlegging ved brann-

BRANNSJEFENS KOMMENTAR

Brannsjef Johnny Breivik. Foto: Morten Wanvik.

Siden opprettelsen av Det faste brandcorps 21. august 1863 har Bergen brannvesen i 2013 utført brann- og redningstjenester for kommunen i 150 år. Jubileumsprofil har vært en rød tråd i mange av brannvesenets aktiviteter, blant annet brannvesenets dag i juni, veteranbrannbiltreff i august, åpne brannstasjoner i september og utgivelse av jubileumsbok.

s 2

forebyggende avdeling, der risikobaserte aktiviteter er blitt mer toneangivende. I dette ligger det også et økt fokus på in-formasjon som et nødvendig virkemiddel for å oppnå våre målsetninger. Nye infor-masjonskanaler mot publikum og brukere er etablert, for eksempel Twitter med hen-delseslogg fra 110, offisiell Twitterkonto med aktuell informasjon og Facebook -side for Bergen brannvesen.

Til grunn for våre faglige veivalg skal det foreligge en risikovurdering som under-støtter beslutninger og prioriteringer. Det er opprettet en analyseseksjon for å sikre nødvendig fokus på dette arbeidet. Blant annet analyseres alle brannrapporter i den hensikt å fange opp trender som legges til grunn for risikobaserte aktiviteter og målrettet kunnskapsformidling.

INVESTERINGSPLAN OG ANSKAFFELSERI det daglige arbeidet er det stor opp-merksomhet på innkjøpsprosesser for å sikre at disse er i tråd med Bergen brann-vesens anskaffelsesstrategi. En rekke sto-re anskaffelses prosesser er satt i gang, blant annet rammeavtaler, seks mann-skapsbiler, ny brann- og redningsbåt – med forventede leveranser i 2014.

GENERASJONSSKIFTE OG NYE RELASJONERBergen brannvesen er midt inne i et om-fattende generasjonsskifte der 30–40 prosent av den operative mannskaps-styrken skiftes ut i løpet 3–5 år som følge av at mange ansatte oppnår grense for alderpensjon sam tidig. Dette er en kre-vende operasjon – både gjennomføring av rekrutterings prosessene og håndtering

av kompetansegapet som oppstår når erfarent personell erstattes med yngre uerfarne medarbeidere.

Samnanger kommune og har inngått en avtale med Bergen brannvesen om ivareta-kelse av brann- og redningsoppgaver lokalt fom. januar 2014. Vi er sterk i troen på at dette samarbeidet vil oppleves positivt og at innbyggerne vil få bedre forebyggende og beredskapsmessige tjenester gjennom en slik løsning.

Bergen, den 6. januar 2014

JOHNNY BREIVIK Brannsjef

Fra brannen i Bredenbecksmauet 11. april. Foto: Rune Johansen, BA.

BERGEN BRANNVESENårsmelding 2013

s 3

Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningsetat som yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-alarmsentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen brannvesen er eneste kasernerte brannvesen i Hordaland. Etaten har pr. 31.12.2012 285 ansatte.

FAKTA OM BERGEN BRANNVESEN

ORGANISASJONSKART

Brannforebyggende avdeling Operativ avdeling Alarmsentral brann

Hordaland

BRANNSJEF

VARABRANNSJEF

IUA BERGEN REGION INFORMASJON

LEDERSTØTTE OG TEKNISKE TJENESTER

HR • ØKONOMI TEKNISKE TJENESTER

s 4

BERGEN

ASKØY

Fyllingsdalen

Åsane

IndreArna

Nesttun

Minde

Sandviken

STASJONSPLASSERING

Hovedbrannstasjonen på Lungegårds kaien i Bergen. Foto: Thor Brødreskift.

Alle bilene ble merket med jubileumslogo. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.


s 5

Branningeniørene Ragnhild Østgulen Mortensen og Shahrooz Lahooti har nettopp vært på tilsyn i Rolland barne-hage. Foto: Thor Brødreskift.

s 6

Spennvidden i det brannforebyggende arbeidet er stor. Avdelingens viktigste oppgaver er brannforebyggende og hold-ningsskapende informasjon, feiing og tilsyn med fyringsanlegg, tilsyn i særskilte brann-objekter, brannteknisk saksbehandling og analyse for å sikre hendelsesbasert læring.

Bergen brannvesens strategiske mål har vært retningsgivende for avdelingens tjene ste-leveranser i 2013. Alle seksjoner har jobbet etter handlingsplaner basert på avde lingens hovedmål. Dette arbeidet har vært i tråd med brannvesenets styrende dokumenter.

Avdelingen har i 2013 gått gjennom en endringsprosess, hvor ressursbruken har blitt tilpasset nasjonale føringer for mer risikobasert aktivitet. Arbeidet er foran-kret i det lokale risikobildet. Dette danner utgangspunkt for en mer proaktiv holdning i det brannforebyggende arbeidet. Priorite-ringene gjøres ut fra en risikovurdering og på områder der brannforebyggende tiltak vil ha stor effekt. Endringsprosessen vil fortsette i 2014.

Arbeidsmiljøet er godt. Det har vært fokus på tidligere gjennomførte arbeids miljø kart-

legginger i forbindelse med tilpasninger av organisasjonen. Avdelingen har ikke nådd sine mål når det gjelder nærvær. For å få forsterket fokus på dette i 2014 må antall tapte dagsverk reduseres.

Den 8. juli 2013 tiltrådte Trond Knoop stillingen som ny avdelingsleder for brann-forebyggende avdeling. Det ble i 2013 ansatt en rådgiver i avdelings leders stab. Rådgiveren har hatt fokus på system og do-kumentasjon, med systemansvar for hele etaten på saksbehandling. For å ivareta offentlighetslov og forvaltningslov er saker, saksbehandlere og postlister etablert og systematisert. Rådgiveren har også vært sentral i et omfattende mål styringsarbeid for Bergen brannvesen.

I siste halvdel av 2013 ble det etablert en egen seksjon for analyse. Seksjonen har ansvar for lokal brannstatistikk, analyse av statistikken og bruk av de hendelsesbaser-te erfaringene til læring i hele organisasjo-nen. Dette vil gi føringer for det fremtidige brannforebyggende arbeidet.

I året som gikk ble det også opprettet en egen seksjon for brannforebyggende

informa sjon. Samtidig ble det ansatt en ny informasjonsmedarbeider. Seksjonen ivare tar informasjonsplikten overfor inn-byggerne ved å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om brannfare, om brannforebyggende tiltak og om hvordan man skal opptre dersom man opplever brann.

Tilsynspersonell ved seksjon for særskilte brannobjekter ble høsten 2013 delt inn i tre grupper med en koordinator for hver gruppe. Gruppene har planlagt arbeidet med de ulike tilsynsobjektene i tråd med ny risikobasert innfallsvinkel.

Tidligere seksjon for feiing og tilsyn ble om-døpt til seksjon boligbrannsikkerhet. Det nye navnet er ment å signalisere bredden i seksjonens brannforebyggende arbeids-område. På tampen av 2013 ble det satt i gang et arbeid for å sikre at seksjonen er rett organisert for å utføre alle tjeneste-leveranser med riktig kvalitet.

Arbeidet har i større grad blitt organisert i prosjektform, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Prosjektmåten å jobbe på oppleves positivt, og vi ser for oss at arbeidsformen vil få større plass i det brannforebyggende arbeidet i tiden fremover.

I 2014 skal Bergen brannvesen ved brann-forebyggende avdeling være vertskap for Brannforebyggende forum.

BRANN FOREBYGGENDE ARBEID

Brannforebyggende avdeling skal forebygge brann og andre ulykker, og bidra til at alle som oppholder seg i Bergen kommune er trygge i hverdagen. Avdelingen har i underkant av 60 ansatte og består av fire seksjoner; seksjon særskilte brannobjekter, seksjon boligbrannsikkerhet, seksjon analyse og seksjon brannforebyggende informasjon.


s 7

Brannforebyggende avdeling har bidratt med faglige innspill i ulike høringer, sist til Brannstudien.

Relasjonsbygging og samarbeid med an-dre etater og samarbeidspartnere innen brannforebygging er et viktig satsnings-område i 2014. Parallelt med dette vide-reføres arbeidet med å realisere ny organi-sasjonsplan som plattform for avdelingens tjenesteleveranser hvor faglighet, kvalitet og effektivitet står sentralt.

SEKSJON ANALYSE Som følge av en evaluering og omorgani-sering av brannforebyggende avdeling, ble seksjon analyse opprettet etter sommeren 2013. Seksjonen består av tre personer.

Mye ressurser ble brukt til å utarbei-de brannstatistikken for 2013. 2893 utrykningsrapporter ble gjennomgått og relevante opplysninger hentet ut og ka-tegorisert. Dette arbeidet gav Bergen brannvesen en mer detaljert statistikk enn tidligere, og således et nyttig verktøy i et

mer målrettet og risikobasert brannfore-byggende arbeid.

En annen prioritert oppgave for seksjonen har vært å legge til rette for bedre sam-handling med andre avdelinger i brannve-senet, og med andre etater. Faste møte-punkt med operativ avdeling, vann- og avløpsetaten samt etat for byggesak og private planer er på plass, og det er også etablert kontakt med politiet.

Oppfølging etter branner har vært en vik-tig oppgave for seksjonen. Etter branner i bedrifter, institusjoner, borettslag og andre objekter har seksjonen fulgt opp de berør-te med informasjon, og samtidig hentet ut erfaring som tilbakeføres til brannvesenets brannforebyggende personell.

SEKSJON BRANN-FOREBYGGENDE INFORMASJON

I likhet med seksjon analyse ble også sek-sjon for brannforebyggende informasjon opprettet etter sommeren 2013. Seksjo-nen består av etatens informasjonsleder og en nyansatt informasjonsmedarbeider. Seksjonen ivaretar kommunens informa-sjonsplikt i Forskrift om brannforebyggen-de tiltak og tilsyn § 5-3 Motivasjons- og informasjonstiltak: Kommunen skal sørge for at brannvesenet gjennomfører motiva-sjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannvern-tiltak og opptreden i tilfelle brann.

I praksis betyr dette at seksjonen plan-legger, utfører og evaluerer alle nasjonale og lokale informasjonskampanjer, samt driver løpende brannforebyggende infor-masjonsarbeid. I løpet av året gjennom-

Bergen brannvesen følger opp tunnelprosjekter og fører tilsyn med vei-, jernbane- og bybane-tunneler. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

s 8

førte seksjonen alle kampanjene og infor-masjonstiltakene etter plan - og målrettet budskapene mot definerte risikogrupper og risikoaktiviteter:

• Fremkommelighetskampanjen• Påskekampanjen (fritidsbolig mm)• Bruk av ild utendørs

(skogbrannfare, brenning av hageavfall, overflateavsviing, bålbrenning, St. Hans)

• Sommerkampanjen (brannsikkerhet på reise, i båt, campingbil, -vogn og telt, grilling)

• Studentkampanjen (brannsikkerhet i utleiebolig)

• Fyringskampanjen• Brannvernuken og Åpen stasjon• Røykvarslerens dag• Aksjon boligbrann• Julekampanjen• Fyrverkerikampanjen

Seksjonen har i 2013 hatt sosiale medier som satsingsområde, og i oktober ble det opprettet egen Facebook-side for Bergen brannvesen, samt Twitter-konto for både Bergen brannvesen og for 110-sentralen i Hordaland.

I året som gikk ble det holdt en rekke brannforebyggende foredrag, samt gjen-nomført omvisninger på brannstasjonene, som inkluderte informasjon om brannsik-kerhet. Målgruppene var eldre, personer med minoritetsbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rus-problemer og studenter. Det vektlegges alltid å formidle de enkle grepene som skal til for å øke brann- og personsikkerheten i betydelig grad.

I 2013 utarbeidet Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap (DSB) en

Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet med tilhørende temahefte. Sammen med brannvesenets egen infor-masjonsstrategi utgjør denne et viktig sty-ringsdokument for det brannforebyggende informasjonsarbeidet.

SEKSJON SÆR-SKILTE BRANN-OBJEKTERVed utgangen av året besto seksjonen av 15 personer – fire kvinner og elleve menn. Alle har gjennomført den lovpålagte utdan-ningen for tilsynspersonell. Det er ansatt to nye medarbeidere som tiltrer sine stil-linger ved årsskiftet, én i fast stilling og én i et vikariat ut året.

2013 har vært preget av høy aktivitet og stort engasjement. Parallelt med gjen-nomføringen av risikobaserte aktiviteter

ble vesentlige organisatoriske endringer i seksjonen påbegynt. Seksjonen satser på en videreutvikling av tilsynsformen for å oppnå bedre kvalitet, faglighet og effek-tivitet i det brannforebyggende arbeidet. Satsingen på risikobaserte aktiviteter sup-plerer tradisjonelt tilsyn rettet mot sær-skilte brannobjekter. Med denne metoden får de mest risikoutsatte brannobjektene en mer målrettet og tilpasset oppfølging.

SAKSBEHANDLING OG AKTIVITETEROppgavene og aktivitetene er hoved sakelig knyttet til tilsyn i særskilte brannobjekter, farlige stoffer, plan- og regule ringssaker, tunnelprosjekter, store arrangementer, fyrverkeri og samordnet tilsyn.

Seksjon særskilte brannobjekter har per i dag registrert 1197 objekter som sær skilte brannobjekt. I 2013 har seksjonen hatt spesiell oppmerksomhet på gjennomføring av tilsyn i A-objekter; det vil si bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv.

Tilsyn på Radisson Blu Hotel Norge. Foto: Thor Brødreskift.


s 9

FYRVERKERIAlle som driver handel med fyrverkeri skal ha tillatelse fra brannvesenet, som be-handler søknader og gjennomfører tilsyn knyttet til handelen. Det er gitt 85 salgs-tillatelser for 2013. Med bakgrunn i forbud mot avbrenning av fyrverkeri i brannsmit-teområdene i Bergen sentrum, Laksevåg og Salhus, arrangerte kommunen felles-fyrverkeri fra Tollbodkaien på nyttårsaften.

Brannvesenet delte ut informasjonsplaka-ter og -flyers til samtlige fyrverkeriutsalg. I forkant av salget ble det gjennomført tilsyn med innendørsutsalgene for fyr-verkeri, og under salgsdagene 30. og 31. desember med samtlige utsalg. Det ble ikke funnet brudd på forutsetningene i ti-latelsen. Utenom nyttårsfeiringen ble det behandlet 23 søknader om bruk av fyrver-keri/pyrotekniske artikler. Med henvisning de generelle aktsomhetsbestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven, ble all bruk av flygende lanterner forbudt i Ber-gen kommune.

ARRANGEMENTBrannvesenet har hatt tett dialog med kon-sertarrangørene Bergen Live og Bergenfest i forbindelse med deres arrangementer på Koengen og Brann stadion. I tilknytning til arrangementer er det en rekke henven-delser og meldinger om overnatting i ulike lokaler, som skoler og kirker.

SOMMERKAMPANJENI sommermånedene i 2012 innførte sek-sjonen informasjon- og motivasjonsbesøk hos utvalgte målgrupper. «Sommerkam-panjen» ble videreført i 2013, og var ret-tet mot samme målgrupper som tidligere: Eiere og brukere av Bryggen, indre del av Vågen, dagligvarebutikker og kjøpesen-tre. De viktigste virkemidlene har vært informasjonsrunder og direkte dialog, samt distribusjon av kampanjemateriell og brosjyrer.

TILSYNSAKSJON MED FARLIG STOFFI regi av Direktoratet for samfunnssikker-het og beredskap (DSB) ble det gjennom-ført en tilsynsaksjon mot boligselskap, som er tilknyttet gassanlegg med brannfarlig gass, enten i fast rørnett eller tank. Ak-sjonen ble utført i samarbeid med seksjon boligbrannsikkerhet.

Under tilsynsaksjonen ble det gitt informa-sjon om gjeldende regelverk til boligselska-pene. Hensikten med aksjonen var å få en oversikt over hvordan kravene i regelver-ket ble fulgt, samt øke bevisstheten rundt håndtering av gass.

SEKSJON BOLIG-BRANNSIKKERHET Seksjon boligbrannsikkerhet besto ved årsskiftet av 33 medarbeidere, hvorav tolv kvinner og 21 menn, medregnet fire lærlin-ger og to spesialarbeidere. I løpet av året er det ansatt ny seksjonsleder. Seksjonen har startet arbeidet med å tilpasse organise-ringen i tråd med ny organisasjonsmodell ved brannforebyggende avdeling.

OBJEKTER, MÅLTALL OG MÅLOPPNÅELSE

Feiing og tilsyn har blitt gjennomført som planlagt i 2013. I etterkant av sen-trumsbrannene 11. april gjennomførte seksjonen en fire måneder lang, omfatten-de tilsynsaksjonen i brannsmitte strøkene i Bergen. Aksjonen innebar tilsyn i boenhe-ter med fyringsanlegg, samt en ny runde-kartlegging av samtlige objekter i branns-mitteområdene.

Feie- og tilsynsgebyret ble i 2013 vedtatt redusert med 10 % gjeldende fra 2014.

I 2013 mottok seksjonen 79 bekymrings-meldinger. Meldingene gikk i stor grad ut på bekymring rundt studentboliger og hy-belleiligheter. Seksjon boligbrannsikkerhet aksjonerte på og håndterte samtlige mel-dinger. Bekymringsmeldinger angående farlige el-anlegg ble videreformidlet til BKK. Det har også vært et tett samarbeid med Etat for bygge sak og private planer gjennom hele året. Det ble rapportert 23 saker som omhandlet mistanke om ulovlig bruksendringer.

Feierlærling Anders Knudsen på tilsyn i privat bolig. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.

Feiersvenn Kim Sebak inspiserer fyrings anlegg i privat bolig. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.

s 10

Tall fra brannforebyggende arbeidSEKSJON BOLIGBRANNSIKKERHET

ANTALL RØYKLØP 2013 2012 2011 2010

Antall røykløp i bruk 31.12 62757 62839 62604 62450

ANTALL TILSYNSENHETER

Antall tilsynsenheter 31.12 73927 74018 74113 73828

FEIING

Utførte feiinger 30378 30040 31675 28049

Registrerte avvik ved feiing 991 761 528 617

TILSYN

Utførte tilsyn 15320 12847 22530 16190

Registrerte avvik på tilsyn 2657 2288 5441 3922

Bekymringsmeldinger 79 49 50 53

Melding om ulovlighet til Etat for byggesak 23 28 25

SKORSTEINER

Søknader om nyoppføring 55 35 51 19

Søknad om rehabilitering 147 86 110 55

Skorsteinsbranner 17 20 34 20

FYRINGSANLEGG / ILDSTEDER

Melding om installasjon 1750 1251 1592 2860

BRENSELSTANKER

Søknad om installasjon 7 8 20 6

Varsel om tilstandskontroll 356 821 540 500

Dispensasjoner (sanering av oljetanker) 111 75 72 56

SAKSBEHANDLING

Saksbehandling i følge med henvendelser 173 136 132 82

OPPFØLGING AV AVVIK

Utsendte dokumenter 99050 92162 113764 97 830

Purring manglende tilbakemelding 1008 895 1410 1250

Forvarsel om pålegg 250 382 381 409

Pålegg 14 10 2 3

FYRINGSANLEGG – SKORSTEINER OG ILDSTEDERDet ble i 2013 registrert 17 skorsteins-branner, en liten nedgang sammenlignet med tidligere år. Seksjonen har også job-bet med målrettet informasjon om riktig fyring til byens innbyggere. Seksjonen har holdt foredrag om sotbrann og ildsteds-regler for operativ avdeling.

NEDGRAVDE OLJETANKERBergen kommune har i samarbeid med naturvernforbundet og oljefri.no arran-gert informasjonsmøter for alle som har registrert oljetank eller oljefyrte ildsteder i Bergen. Det ble sendt ut brev og bro-sjyre til ca. 10 000 med informasjon om det å bli «oljefri», og om lekkasjefare på olje tanker, klimagassutslipp samt mulig forbud mot oljefyring i 2020.

Seksjonen utfører tilstandskontroll på nedgravde oljetanker. Innkomne søkna-der om dispensasjon som følge av varsel om tilstandskontroll har medført mange befaringer. Det er foretatt befaringer i forbindelse med oljelekkasjer i året som har gått.

SEKSJON SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER/SEKSJON ANALYSE

2013 2012 2011 2010

Antall særskilte brannobjekter 1197 1165 1140 1146

Antall tilsyn i særskilte brannobjekter 855 822 1274 1313

Kjøpesenterkontroller 13 22 25 25

Fyrverkeriutsalgssteder 85 82 75 77

Fyrverkerikontroller 170 164 150 154

Plan- og reguleringssaker 116 101 113 98

Adkomst for brannvesenet 47 32 55 35

Uttak for slokkevann 10 17 8 1


s 11

Helt siden Bergen ble grunnlagt har brann utgjort en alvorlig trussel for byens innbyg-gere. Husene er bygget tett i tett på kon-sentrerte områder rundt Vågen, og byen har opplevd mer enn 30 store bybranner. I 1863 ble «Det Faste Brandcorps» opp-rettet. En branndirektør, en underbrann-direktør, en overbrannmester og en under-brannmester ledet 18 brannkonstabler fordelt på tre vaktlag, som under mottoet «Ærlighet, edruelighet og pågangsmot» skulle verne byens rundt 26 000 innbyg-gere mot brann.

150 år etter etatens etablering utgjør fremdeles Bergens karakteristiske, gamle trehusbebyggelse kjernen i brannvesenets eksistens og virke til tross for en betyde-lig ansvarsutvidelse både faglig og geo-grafisk. Stadig raskere utrykning har vært avgjørende for at Bergen brannvesen i dag klarer å slokke de fleste branntilløp rela-tivt tidlig. Samtidig antas det at en økt og målrettet satsing på brannforebyggende arbeid siden 1990-årene har vært en av hovedårsak til at det er få storbranner i

Bergen i dag. Sammen med skjerpede byg-ningsbranntekniske krav, har holdnings-skapende arbeid fra brannvesenets side bidratt til økende bevissthet om brann-sikkerhet.

JUBILEUMSÅRET 2013Jubileumsåret ble sparket i gang med Ber-gen brannvesens tilstedeværelse i den tradisjonsrike hovedprosesjonen 17. mai. Dette året stilte brannvesenet mannsterke med personell fra alle avdelinger og med et stort jubileumsbanner. Innslaget i pro-sesjonen bestod også av biler og utstyr fra både nåtidens og fortidens brannvesen.

Lørdag 8. juni gikk Brannvesenets dag av stabelen. Dagen startet med parade gjennom sentrum som endte opp på Fest-plassen. Bergen brannvesen demonstrerte biler, utstyr, teknikker og øvelser, og fortal-te rundt 10 000 publikummere hvordan brannvesenet jobber med både forebyg-ging og brann- og redningsinnsats.

BERGEN BRANNVESEN 150 ÅR

TIDSLINJE BERGEN BRANNVESENS HISTORIE

1863: «Det Faste Brandcorps»

etableres.

1868:Telegrafforbindelse

mellom brannstasjonene installert.

1883:De første hestekjøretøyene

anskaffet.

1888:Hovedbrannstasjonen

i Christies gate ferdigstilt.

1909:Feiervesenet integrert i Bergen brannvesen.

21. august 2013 fylte Bergen brannvesen 150 år. Jubileumsmarkeringen satte sitt preg på hele året, med noen særskilte høydepunkter. Slagordet for jubileet var «Med omsorg og innsatsvilje i 150 år».

Brannvesenets dag 8. juni. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

s 12

1916:Den store bybrannen

– Bergen brannvesens største «ildprøve».

1918:Den første bilen

anskaffet.

1940–45: Elleve brannfolk mister livet

under andre verdenskrig, 24 i fangenskap.

1952:Brannvesenet overtar ambulansekjøringen i

Bergensområdet.

1967:Første snorkelbil anskaffet

– et revolusjonerende hjelpemiddel.

Veteranbrannbilparade. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

17. mai: Jarle Taule og Geir Breivik som brannmenn fra 1800-tallet. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

Bergen brannvesen stakk av med seieren for beste innslag. 17. mai- komiteens begrunnelse: «De hadde kjøretøy helt fra 1923 til i dag. De hadde godt humør, og var godt organiserte. En fyldig tropp, godt uniformert med utrykningsklær.» Foto: Per S. Skarsvåg, Bergen brannvesen.


s 13

1971:Brannforebyggende avdeling

opprettet.

1972: Utvidet geografisk

ansvarsområde med kommunesammenslåingen.

1991:Redningsdykkertjenesten lagt

til brannvesenet.

2000:De første kvinnelige

brannkonstablene tatt opp som aspiranter.

1.–4. august ble det arrangert et stort ve-teranbrannbiltreff i Bergen sentrum. En lang rekke flotte veteranbrannbiler vakte oppsikt i bybildet disse dagene.

Søndag 11. august ble byen pyntet med Bergen brannvesens jubileumsbannere langs hele Olav Kyrres gate. Jubileumsflag-gene ble også heist i flaggstengene på alle Bergens brannstasjoner.

Mandag 19. august ble Bergen brannves-ens jubileumsbok lansert. Dette arrange-mentet markerte åpningen av jubileums-uken. Boken «Med omsorg og innsatsvilje i 150 år – Bergen brannvesen 1863-2013» ble ført i pennen av historikerne Ingrid Myr-stad og Silje Een de Amoriza fra Histori-karverksemda. Forfatterne trekker tråder

Ordfører Trude Drevland og brannsjef Johnny Breivik på jubileumsbanketten 21. august. Foto: Helene Helgøy.

Menyen på jubileumsbanketten. Foto: Helene Helgøy.

Blankettsalen på Hotel Norge var en flott ramme for jubileumsarrangementet for de ansatte. Foto: Helene Helgøy.

Hugo Hansen og Kjell G. Jacobsen loset gjestene gjennom jubileums banketten. Foto: Helene Helgøy.

s 14

2006:Satsing på redning ved ras,

spesialredningsgruppen bygd opp.

2007:Ny hovedbrannstasjon på Nygårdstangen ferdigstilt.

2008:Ambulansetjenesten overført

fra Bergen brannvesen til Helse Bergen.

2013:Bergen brannvesen 150 år.

Lørdag 21. september åpnet Bergen brannvesen igjen dørene for publikum med i forbindelse med det årlige arrangementet «Åpen stasjon». Her tok over 6 000 barn og voksne del i mange av brannvesenets spennende aktiviteter. Denne dagen fikk i 2013 et ekstra «historisk sus» over seg.

I oktober startet byvandringen «Bergen brenner». Vandreturen var et samarbeid mellom Bergen Guide Service og Bergen brannvesen og inneholdt blant annet et be-søk på dem gamle hovedbrann stasjonen i Christies gate. Vandregrupper fikk infor-masjon om brannvesenets historie, om bybrannene i Bergen og om hvordan disse har påvirket utformingen av byen.

20. desember markerte avslutningen for jubileumsåret med den årlige jule lunsjen. Denne gang med avduking av «jubileums-bildet» – en fotomontasje av alle ansatte ved inngangen til jubileumsåret.

fra etableringen av Det faste Brandcorps i 1863 og frem til i dag, men har hatt et særlig fokus på de siste 25 årene. Boken er tilgjengelig i alle store bokhandler.

Onsdag 21. august var det jubileumsban-kett for interne og inviterte gjester på Hotel Norge. Det ble en flott og minnerik feiring for brannvesenets ansatte. Ordfører og by-rådsleder deltok på festen, sammen med en rekke andre politikere og samarbeids-partnere.

Fredag 23. august ble alle som har gått av med pensjon fra Bergen brannvesen invitert til en jubileumslunsj på hoved-brannstasjonen.

Demonstrasjon under brannvesenets dag 8. juni. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

Jubileumsmottagelse for pensjonister 23. august. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

Åpen brannstasjon – historisk feier-antrekk. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

Forfatterne av Bergen brannvesens jubileumsbok: Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza fra Historikarverksemda. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.


s 15

OPERATIVE TJENESTER

Operativ avdelings oppgaver spenner vidt innenfor området brann- og rednings tjeneste.

Utrykningsstyrken består av fire brigader med brigade ledere, brannmestre og mannskaper. Alle

mannskapene er kasernert og går døgnvakter i ukedagene og 48 timers vakt i helgene.

16. desember var Bergen brannvesens RITS-lag i innsats om bord på MS Britannia Seaways. Foto: Tanja Aaker.

s 16

Operativ avdeling består av 184 utryk-nings mannskaper, samt personell i sek-sjon for plan, seksjon for fag og kompe-tanse og en mindre stab. Avdelingen har i tillegg etablerte fagområder for viktige brann- og redningstjenester. Det jobbes med tiltak for å øke nærværet. HMS- og kvalitetsarbeidet er et satsingsområde, og alle prosedyrer er gjennomgått og oppdatert. Avdelingen har også satset mye på kompetansebygging. Det ble i 2013 gjennomført nok en opptaksrunde av nye brannkonstabler/-aspiranter med mange godt kvalifiserte søkere. 16 av totalt 25 aspiranter fikk kurs i 2013 og tolv har i løpet av året fått fast ansettel-se eller vikariat.

Større prosjektprosesser har blitt vi-dereført fra foregående år, slik som anskaffelse av nye mannskapsbiler, ny brannbåt, og prosjektarbeidet med inn-føring av nytt nødnett har startet opp.

Antall storbranner har holdt seg på et re-lativt lavt nivå. I 2013 var det åtte store og ressurskrevende branner. En person omkom som følge av brann. Likevel har 2013 har vært preget av noen store og komplekse hendelser. Flere av disse var knyttet til værforhold, som tørkeperio-der om vinteren og store mengder ned-bør om høsten.

GRESSBRANNENE PÅ VINTERSTIDI 2013 utgjorde de tørre værforholdene i mars en betydelig risiko for gressbrann. Etter flere tilfeller av gressbrann i Ber-gensregionen, innførte Bergen kommune allerede 19. mars et fremskyndet forbud mot bruk av ild utendørs. 22. mars brant det på byfjellet Lyderhorn. Brannen på fjellet ble sett av så mange at politi og brannvesen anmodet publikum om ikke å varsle 110 om brannen. Fly, helikopter

og store mannskaper fra Sivilforsvaret ble satt inn i kampen mot storbrannen på Lyderhorn. Mer enn 80 mann var med på slokkearbeidet, som tok seks timer. Rask spredning, bratte fjellsider og utilgjenge-lig terreng gjorde arbeidet svært kreven-de. Vendepunktet kom da et helikopter fra Voss ble satt inn i slokkeinnsats. På grunn av islagte vann i området, ble det hentet vann fra fjorden. Klokken 22.17 ble brannen meldt slukket. Dagen etter, 23. mars, ble det meldt om 14 gress-branner rundt i Hordaland.

Operativ avdeling forbereder seg godt til skogbrannsesongen hvert år. Bilene ut-styres med skogbrannpiskere, og flom-hengeren bygges om til skogbrannhen-ger. Det gjennomføres ledersamlinger, øvelser med Røde Kors i distriktene og med Sivilforsvaret. Skogbrann indeksen blir fulgt kontinuerlig, og viser den kri-tiske verdier økes bemanningen. Brann-vesenet går også ut med advarsler og eventuelt forbud mot bruk av ild uten-dørs dersom situasjonen krever dette. Godt samarbeid med 110-sentralen før og under slike hendelser er viktig. Ved skogbranner og eller branner langs kysten har man fortsatt et godt samar-beid med forsvar og kystvakt. I løpet av 2013 var det 60 gress-, kratt- og skog-branner i Bergen kommune.

SENTRUMSBRANNENE I TREHUSBEBYGGELSEN 11. APRILDen mest omfattende hendelsen i 2013 var de påsatte sentrumsbrannene 11. april. Tre branner ble antent nesten sam-tidig – den ene i et bolighus i Breden-becksmauet, den andre i St. Jørgens kirke/Lepramuseet i Kong Oscarsgate og den siste på Bergen skolemuseum i Lille Øvregate. Det var brannen i Breden-becksmauet som utviklet seg mest og


s 17

ble en svært ressurskrevende brann. Alle stasjoner deltok i slokkearbeidene og Ber-gen brannvesen måtte tilkalle ressurser fra nabobrannvesen for å kunne opprettholde beredskapen. Mannskapenes viktigste fo-kus under innsatsen var å hindre at branne-ne spredde seg i den tette trehusbebyggel-sen i et av Bergens brannsmittestrøk. Flere gater i sentrum ble stengt, og det ble satt i gang stor evakuering av bebyggelsen i området rundt brannene. Etter flere timers innsats ble brannen i Bredenbecksmauet begrenset til det ene huset der den startet.

Bergen brannvesen har spesialutstyr for innsats i byens brannsmittestrøk og egne innsatsplaner for hvert område. I 2014 skal alle innsatsplanene gjennomgås og oppdateres, og øvelser gjennomføres på dette området.

Samarbeidet med «graveklubben», en kon-stellasjon av aktorer som er involvert i grave-arbeid i byen, er godt. «Hjelp oss frem»-pro-sjektet, et samarbeid mellom brannvesenet, BIR (Bergen Interkommunale Renovasjons-selskap), Trafikketaten og Parkeringsavde-lingen, viser et økende engasjement fra publikum i arbeidet med bedre fremkom-melighet i trange gater og sårbare områder.

Brannvesenet har høstet mange gode erfa-ringer med den smale brannbilen Smiteren, som ble anskaffet i 2012. Gode erfaringer fra reelle hendelser viser at et slikt verk-tøy gir mannskapene mulighet til å angripe vanskelige branner i tettbebygde områder og smau.

Brannsmittestrøk, vannforsyning og frem-kommelighet er et eget fagområde i brann-vesenet og her har arbeidet med rodevern fortsatt. Dette er del av sikringsprosjektet, et arbeid for helhetlig vern av tett trehus-bebyggelse i Bergen. Hensikten er sterkere beboerinvolvering, høynet oppmerksomhet

på brann i brannfarlige områder og raskere innsats fra beboerne selv. Videre har alle brigadene gjennomført linjegang med fokus på slokkevannforsyning.

BRANNER I TUNNELUt i fra egne risikovurderinger og erfaring med flere tunnelhendelser utenfor kommu-nen i 2013, har håndtering av tunnelulyk-ker stått høyt på agendaen. Hendelser som brannen i Gudvangatunnelen 5. august og brannen i Stavenestunnelen 17. desember har tilført operativ avdeling mye erfaring. I løpet av det kommende året skal avde-lingen øke kompetansen innen fagfeltet innsats i tunnel, med utpekte instruktører i alle fire brigader. Alle brigadene skal gå gjennom et eget kompetanse- og øvelses-program. Sammen med Statens vegvesen og Jernbaneverket er det et kontinuerlig fokus på hendelser tunnel og hendelser på høyfjellet, både under nye byggeprosjekter og for øvelse og opplæring.

«ALLE MANN TIL PUMPENE» – VANN-HENDELSENE 15. NOVEMBEREkstremnedbørsdagen 15. november var svært ressurskrevende for brannvesenet, som var involvert i lensing og berging av verdier i hele Stor-Bergen. Arbeidet pågikk intenst i én dag og flere innkallingsmann-skaper var i aksjon. Det var svært godt sam-arbeid med sivilforsvar og andre nødetater.

Brannvesen, vegtrafikksentralen og politi-et fikk inn meldinger om overvann fra hele Hordaland. Samtlige mannskaper var ute og arbeidet med å lense bygninger for vann. E 39 på Fjøsangerveien var oversvømt. Trafikken inn og ut av byen over Fjøsanger ble dermed stående i stampe og biler fikk motorstopp på grunn av vannmassene. Det ble tidlig meldt om oversvømmelse på Fløi-banen stasjon. Regnvannet samlet seg i graven på Nedre stasjon. I tillegg var det mye vann langs skinnegangen.

På Esso-stasjonen i Carl Konows gate fos-set vannet inn. Brannvesenet fikk på plass pumper og vannsekker og en halvtime se-nere ble det meldt at det var kontroll på bygget. Samtidig var øvrige mannskaper fra brannvesenet på plass andre steder i bergensområdet for å hjelpe folk som fikk vann inn i husene sine.

Bergen brannvesen får direkte varsel fra NVE om spesielle farer knyttet til klima. Brannvesenets spesialredningsgruppe (BSR-gruppen) øver jevnlig på hendelser forbundet med klimabaserte hendelser. Bergen brannvesen har også egen «flom-pakke», flomhengere og pumper til å pumpe bort vann ved oversvømmelser.

BRANNEN PÅ MS BRITANNIA SEAWAYS 16. NOVEMBERDagen etter «ekstremnedbørsdagen» ble RITS-mannskapene (redningsinnsats til sjøs) satt på prøve da det brøt ut brann om bord på MS Britannia Seaways. Innsat-sen viste hvordan regionale spesialstyrker, med bistand fra lokalt mannskap og beset-ningen om bord, ble satt i stand til å løse en krevende og utfordrende situasjon. Bran-nen brøt ut kl. 19.08 lørdag kveld ca. 70 nautiske mil vest av Florø, og den spredde seg raskt til de små og store drivstofftan-kene og -kannene, som var en del av lasten om bord. Skipets besetning, sammen med militært personell, gjennomførte en god og viktig innsats for å begrense utvikling av brannen. Denne innsatsen var avgjørende for at brannen ikke spredte seg til alle driv-stofftankene på dekk.

Dette til tross lyktes en ikke med å slokke brannen eller hindre spredning til contai-nerne om bord. Ca. kl 01.00 natt til lørdag anmodet HRS om bistand fra RITS-grup-pen i Bergen brannvesen. Gruppen ble flydd til havaristen med redningshelikopter og firt ned til det brennende skipet ca kl

s 18

04.00. I tillegg til RITS-gruppen ble det sendt ut tre brannmannskaper fra Florø brannvesen med båt for også å bistå i slokkearbeidet.

Besetningens iherdige innsats, nødven-dig kjøling fra supplyskipets vannkanoner, samt et godt samarbeid mellom RITS-grup-

pen fra Bergen brannvesen og mannskap fra Florø brannvesen var avgjørende for det som til slutt ble et positivt utfall.

RITS-tjenesten har hatt stor aktivitet i 2013. Mannskapene har blant annet del-tatt på to storøvelser; én sammen med de andre nødetatene under den DSB-re-

gisserte øvelsen TYR og en evakuerings-øvelse med Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Bergen brannvesen har sammen med OBRE fått ansvar for RITS kjemikalie i Norge, et område hvor det også har vært stor øvelsesaktivitet. Det er i 2013 gjen-nomført et RITS-grunnkurs. Samarbeidet med Haakonsvern og Kystverket er godt.

11. april: Påsatt brann i St. Jørgens kirke/Lepramuseet. Foto: Eirik Hagesæter, BA.

11. april: Påsatt brann i kledningen på Skolemuseet i Lille Øvregate. Foto: Eirik Hagesæter, BA. 11. april: Påsatt brann i bolighus i Bredenbeck-smauet. Foto: Bergen brannvesen.


s 19

SAMARBEID I 2013Gjennom året har avdelingen styrket samarbeidet med andre aktører, andre avdelinger internt og også brigadene imellom. Dette for å bli mer samkjørte og for å utnytte ressursene på en bedre og måte. Dette er nødvendig for å kunne ar-beide effektivt sammen når ulykken først er ute. Operativ avdeling har sammen med forebyggende avdeling hatt et godt sam-arbeid og økt fokus på arbeid med brann-vann. Dette har blant annet også ført til et tettere og mer målrettet samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Sammen med Vann- og avløpsetaten er det innført nye og bedre rutiner for kontroll av vannuttak.

Som en følge av hendelsene 22. juli og skoleskyting i utlandet, har operative mannskaper også i år deltatt på øvelser sammen med politiet. Hensikten har vært å øke kunnskapen til begge etater i forhold til hendelser som kan kreve ressurser og tverrfaglig kompetanse og koordinering.

I år er det opprettet et nytt samarbeid mellom nødetatene, kalt Operativt leder-forum Bergen. Hensikten med det operati-ve lederforumet er å bedre samhandlingen mellom nødetatene – helse, politi og brann

– på skadested. Hendelsene i samfunnet blir mer og mer komplekse og det er viktig å ha en felles forståelse av hverandres arbeid og roller på skadested.

FAGOMRÅDER FOR VIKTIGE BRANN- OG REDNINGSTJENESTER

• Røykdykking, brann- og slukketeknikk• Ras- og tauredning• Brannsmittestrøk, vannforsyning

og fremkommelighet• Redningsinnsats til sjøs – RITS• RITS-kjemikalie• Redningsdykking og overflateredning• Oljevern og sjøsprøyte• Farlig gods/kjemikalie- og strålevern• Restverdiredning – RVR• Fremskutt enhet/first responder• Tungredning, frigjøring og tunnel• Tungberging (nytt fagområde

i Åsane brannstasjon)

Operativ avdeling har i 2013 styrket kom-petansen på farlig gods/CBRN (Chemi-cal, Biological, Radiological and Nuclear defense), i henhold til sentrale føringer. Brann vesenet har i den sammenheng valgt å flytte en del spesialistkompetan-

se og mate riell tilknyttet dette fra hoved-brannstasjonen til Laksevåg brannstasjon. Det ble iverksatt et opplæringsprogram høsten 2013 for å ivareta en betydelig kompetanse heving på dette området. Lak-sevåg stasjon er lokalisert nær Haakons-vern, som er en viktig samarbeidspart-ner ved hendelser tilknyttet CBRN med bistand av personell og kompetanse. En krokbil er plassert i Lakse våg, og farlig gods-utstyr vil bli plassert på en kontainer til denne bilen. Planlagt leveranse av farlig gods-kontaineren er satt til mars 2014. Bergen brannvesen har i 2013 sluttført planlegging og prosjektering av en ny mobil øvelseskontainer for farlig gods- og kjemikaliehåndteringsutstyr. Dette er et satsningsområde ved spesialhåndte-ring, som muliggjør mobile enheter kontra fastlåste enheter. Den vil også bli levert i februar 2014.

First responder-tjenesten utføres av mann-skaper som rykker ut med førstehjelpsut-styr og hjertestarter for å drive livreddende førstehjelp i påvente av ambulanse. Alle seks brannstasjoner i Bergen utfører first responder-tjeneste. Det er i løpet av året gjennomført DHLR-kurs av alle ansatte, samt en ny utsjekk av alle operative mann-

Brannen i Bredenbecksmauet ble begrenset til ett hus. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

s 20

skaper. First responder-tjenesten utførte 78 oppdrag i 2013.Det ble utført 96 ulike redningsdykkeoppdrag i 2013. Fire perso-ner ble reddet av brannvesenets rednings-dykkere. Aktiviteten på overflateredning ble i fjor drevet mest av bistasjonene. Det har blitt gjennomført to fagdager med fo-kus på elveredning.

I 2013 har tre nedbrenningshus blitt brukt til verdifulle og realistiske øvelser. Det er blitt innkjøpt termiske dukker som kan bru-kes i søkeøvelse med IR-kamera. Videre er det gjennomført kurs for nye riggoperatø-rer. I løpet av året har vi hatt ansatte fra Hordaland politidistrikt på opplæring i bruk av røykdykkerapparat.

Bybanebilen har i foregående år vært i ak-sjon i trafikkulykker i hovedstasjonens dis-trikt, og den har også vært i bruk ved flere hurtigfrigjøringsøvelser. Det er gjennom-ført fire tabletop-øvelser med jernbanen og nødetatene. Før trinn 2 av Bybanen ble åpnet mellom Nesttun og Lagunen ble det gjennomført befaring og øvelser på traseen.

Åsane stasjon er Bergen brannvesens sin spydspiss innen området tung redning. Her har det vært praktiske øvelser med fokus på sikring og frigjøring ved sammenraste bygninger og sikring og frigjøring av store kjøretøy. RVR-tjenesten jobber med å re-dusere følgeskadene etter brann-, røyk- og vannskader. Det var totalt 107 RVR-opp-drag i 2013. 72 oppdrag gikk på restverdi-redning etter branner, men 35 oppdrag var etter vannskader. Restverdirednings-tjenesten i Bergen brannvesen dekker mange av nabokommunene, og det har i 2013 også vært et godt samarbeid med disse. RVR-tjenesten reddet verdier for over 60 millioner kroner i 2013.

Det har også vært mer samhandling med andre eksterne aktører, som for eksempel under øvelse TYR i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt øvelsen med Kystverket i Ålesund, hvor RITS-kjemikalie var tema. Bergen brann-vesen har også deltatt i en stor samøvelse for Lokal Redningssentral, LRS og var på kurs i håndtering av terror og viljestyrte handlinger hos Oslo brann- og redningsetat (OBRE).

Brann på Lyderhorn. Foto: Ove-André Hanssen-Johannessen.

Gressbrann på Elveneset. Foto: Sean Murray, BT.


s 21

SEKSJON FAG OG KOMPETANSESeksjon fag og kompetanse består av en seksjonsleder, en kompetansekoordina-tor, en kurskonsulent og en røykdykker-koordinator. Hovedoppgavene er å sørge for kompetansetilføring, samt adminis-trere intern og ekstern kursvirksomhet. Seksjonen har hatt en svært god utvikling av ekstern kursvirksomhet, og har også i året som har gått løftet den interne kompe-tansen gjennom høy øvelsesaktivitet, og systematisk oppfølging gjennom bruk av årshjul. Dette gjør at brigadene lett kan se hvilke øvelser og aktiviteter som til en hver tid blir gjennomført.

AKTIV KURSVIRKSOMHET I 2013Seksjonen gjennomførte over 100 faste kurs for eksterne kunder innen brannvern, førstehjelp, industrivern, utryknings kjøring og diverse mindre øvelser. Et av de største

kursene er «Helseprosjektet» som blir gjen-nomført for Bergen kommune sitt helseper-sonell. I tillegg har seksjonen administrert spesialkurs innen kjemikalie vern, kursplan-legging, grunnkurs for deltids brannper-sonell og øvelse i overtenningskontainer for rederi. Den interne kursaktiviteten har blant annet inkludert introduksjonskurs for nyansatte, hjerte- og lungeredning (DHLR), akutt responderkurs, RITS-lederkurs/RITS-kjemikaliekurs og innsatsøvelser på RITS-kjemikalie for alle brigadene.

SATSING PÅ SKOLEBARNASiden skoleundervisningen ble innført i Bergen i 1990-årene har ca 53 000 tolv åringer fått opplæring i brannvern av Bergen brannvesen. For skoleåret 2012–2013 var det totalt 3 027 skoleelever for-delt på 132 skoleklasser i Bergen som del-tok på skoleprosjektet. Det er seksjon fag og kompetanse som administrerer under-visningen, mens mannskapene i opera tiv avdeling foretar den praktiske opplær-ingen. Opplæringen har en teoretisk opp-læringsdel og praktiske slokkeøvelser. Alle elevene får så utlevert en sjekkliste, med oppgave i å sjekke brannsikkerheten hjemme. Etter endt kurs får alle elevene sitt eget brannvernsertifikat som forteller litt om hva de har lært. Bergen brannvesen har stor tro på den forebyggende effek-ten skoleundervisningen har, og at dette vil skape gode holdninger som kan vare resten av livet. Siden skoleprosjektet ble innført har det i Bergen vært registrert svært få branner i skolebygg.

Brannkonstabel Tommy Kristoffersen tar røyk-dykkertesten. Foto: Thor Brødreskift.

15. november: – Det var mye grums og dritt nedi der, og vanskelig å komme til. Men jeg tror nå jeg fikk nå styrt vekk det meste, fortalte Sand anger til Bergens Tidende. Foto Christine Kongsvik, NRK.

s 22


s 23

STATISTIKK OG OPPDRAGSFORDELING

Antall bygningsbranner for Bergen kommune i 2013 ligger på 264. Dette tallet er vesentlig høyere enn tidligere år, men det brenner ikke mer. Årsaken ligger i en forbedret brannstatistikk.

Bergen brannvesen har i 2013 hatt en grundig gjennomgang av all rapportering. Den nyopprettete analyseseksjon har gjennomgått og vurdert 2 896 rapporter for 2013 for å kvalitetssikre både rappor-teringsprosessene og kategoriseringen av hendelsene. Bergen brannvesen har valgt å kategorisere alle «potensielle branner» som kun har kommet i tilløpsfasen som re-elle branner. I tillegg er alle etteranmeldte branner, hvor brannvesenet ikke har gjort slokkeinnsats, blitt rapportert på lik linje med de andre brann ene. Dette har ikke vært praksis tidligere. På denne måten synliggjør Bergen brannvesen absolutt alle små og store branner og alle brann-tilløp for å kunne bruke dette til et enda mer kunnskaps- og risikobasert arbeid fremover.

Bergen brannvesen har med dette også tilpasset rapporteringen de signalene som er gitt fra det statlige arbeidet med en ny nasjonal rapporteringsløsning, som skal være på plass når nødnettet er rullet ut over hele landet i løpet av 2015.

NÆR ANNENHVER BOLIGBRANN I BERGEN STARTER PÅ KJØKKENETSvært mange branner tilberedes på kom-fyren. Det bekrefter boligbrannstatistik-ken 2013 for Bergen kommune. Av 203 branner og branntilløp i private boliger startet 93 på kjøkkenet. I tillegg har svært mange småbranner og branntilløp andre elektriske årsaker.

Komfyrbranner oppstår hyppigst hos eldre og unge enslige. De fleste komfyrbrann-ene oppstår på dagtid og skyldes i mange tilfeller at komfyren er ubevoktet. Døds-brannene skjer om natten, noe som kan forklares med at de involverte er beruset eller svært trøtte. Færre dør i branner hvor røykvarsler er installert. Mange branntilløp og småbranner har elektrisk årsak. Mer enn 15 % av alle bygningsbrannene i Bergen i

2013 skyldtes brann i vaskemaskin, tørke-trommel, lamper/spotlys og stikkontakter.

Vær våken og tilstede når du bruker komfyren. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

s 24

BYGNINGSBRANNER BERGEN

ANDRE OPPDRAG *

2013

Totalt antall oppdrag: ........................................................................ 2 865

Gress- og krattbrann inkludert skogbrann ........................... 62

Bilbrann (alle kjøretøy) ............................................................................... 46

Kontainerbranner ........................................................................................... 99

Vannskade og lenseoppdrag .............................................................. 90

Båtbranner ............................................................................................................... 7

Redningsdykkeroppdrag ........................................................................ 96

Trafikkulykker ................................................................................................ 185

First responder ................................................................................................ 78

Akutt forurensing sjø/land .......................................................... 24/24

Automatiske brannalarmer ......................................................... 1 354

* Utvalgte områder

TOMANNSBOLIG:

7

ANTALL BOLIGBRANNER i Bergen kommune fordelt på boligtype 2013: BYGÅRD:

21ENEBOLIG:

58REKKEHUS:

29BOLIGBLOKK:

88

3000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

2500

2750

2250

2000

ANTALL OPPDRAG ift tidligere år

Totalt antall bygningsbranner: ...................................................... 264

Derav antall boligbranner: ................................................................ 203

Antall store og ressurskrevende branner: ................................. 8

Antall tørrkokinger: ...................................................................................... 85

Antall skorsteinsbranner: ...................................................................... 17

Antall branndøde i Bergen kommune: ........................................... 1


s 25

ALARMSENTRAL BRANN HORDALAND

110-sentralens distrikt er avstemt med Hordaland Politidistrikt og dekker 30 kom-muner med 58 brannstasjoner. 31. desem-ber 2013 soknet 508 393 innbyggere til 110-sentralen. Av dette bidrar Bergen kommune med ca. 267 950. Resten er fra de øvrige kommunene i distriktet inkludert Solund og Gulen i Sogn og Fjordane.

EN HELHETLIG KOMMUNAL INFORMASJONSBEREDSKAPFredag 15. november 2013 førte de enor-me nedbørsmengdene til svært mange 110-anrop. En stor del av henvendelsene gjaldt ikke-akutte situasjoner, som elver og vassdrag som gikk over sine bredder, vann og stein i vei og ellers meldinger om vær- og føresituasjonen i bergens regionen. For å kunne betjene reelle nødanrop, ble Bergen kommunes allerede etablerte apparat tatt

i bruk. Rådhusets sentralbord ble beman-net på få minutter og gav 110-sentralen en ytterst viktig avlastning. Sentralbordet håndterte alle anrop som var viktige, men ikke akutte, slik at 110- sentralen kunne konsentrere seg om å håndtere henven-delser fra nødstilte. Erfaringene fra denne hendelsen viste styrken i å kunne spille på felles kommunale ressurser i en krevende situasjon.

FLYTTING AV IKT-DRIFTSANSVAR FRIGJØR RESSURSER Tidligere har brannvesenets IKT-avdeling levert applika sjoner og driftstjenester til 110-sentralen. Nå er driftsansvaret flyt-tet fra egen IKT-avdeling til kommunens IKT-avdeling. Dette vil frigjøre ressurser til å fokusere på dagens utfordringer slik som implementering av nasjonalt nødnett.

Alarmsentral brann Hordaland (110-sentralen) utfører utalarmering av brannvesen i 30 tilknyttede kommuner. Operatør ene ved 110-sentralen håndterer aksjo ner tilknyttet brann og redning. 110-sentralen videreformidler også nød-meldinger utenom Hordaland fylke, om dette blir aktuelt.

Stabsrommet med utsikt til 110- sentralen. Foto: Bergen brannvesen.

s 26

BEMANNING 110-sentralen ved Bergen brannvesen ar-beider under helkontinuerlig skiftordning. Dette er en skiftordning som går over fem uker. Sentralen er bemannet med én vaktkommandør og to opera tører per vaktlag, samt avdelingsleder på dagtid. Det er 24x7 teknisk vakt som besørger driftsstøtte året rundt. 110-sentralen har også et års verk på dagtid som arbeider opp mot alarmkunder. Fire operatører gikk over i pensjonistenes rekker i året 2013. Der ble ansatt ny ingeniør på dagstilling ved avdelingen, samt overført en ingeniør-stilling fra IKT.

NØKKELTALL 110-telefoner 14 627

Totalt antall alarmer/utrykninger 4 601

Alarmering/utrykning

Bergen kommune 2 891

Alarmering/utrykning

Hordaland kommuner 1 710

Alarmkunder 1 200

Nye alarmkunder 53

Unødige alarmer 1 421

110-sentralen drifter også alarmerings-utstyret for kommunene i distriktet. Dette innebærer service og vedlikehold.

STABSROMMET I 2013 har en rekke aksjoner blitt ledet fra stabsrom met. Disse hendelsene har krevd deltakelse av stabsfunksjoner og støttefunksjoner for Bergen kommune så vel som for Hordaland kommuner. Utvik-ling av stabstjenester har stadig vist seg viktigere da man har sett en økning i antall hendelser knyttet til blant annet ekstrem-vær. 110-sentralen og Bergen brannvesen ønsker å være en ressurs ved hendelser av alle størrelser i hele distriktet.

NASJONALT NØDNETTImplementering av ny kontrollromløsning for nasjonalt nødnett er planlagt til slutten av 2014 for fylkene Hordaland og Roga-land. Arbeidet med forberedelsene til dette er i full gang. Alarmsentralen er etter hvert godt rustet til å bemanne den nye kontroll-romløsningen og å ta i bruk det nye nød-nettet. Det er også gjennomført formell prosjektutdanning for teknisk og adminis-trativt personell. Dette skal hjelpe til med å gjennomføre prosjektet med tilfredsstil-

lende kontroll og dokumentasjon. 110-sen-tralen har i tillegg fått rollen som regional prosjektleder for nødnettprosjektet. Dette betyr at 110-sentralen sitter som binde-ledd mellom de 30 lokale prosjektlederne og statlige etater som har ansvaret for det nasjonale prosjektet. Samkjøringen i prosjektet er avgjørende for prosjektets suksess både lokalt og nasjonalt.

FLYTTING AV SERVERPARKI forbindelse med omstrukturering i Bergen brannvesen vil mesteparten av serverpar-ken for 110-sentralen flyttes fra hoved-brannstasjonen til ekstern lokasjon. Dette markerer et paradigmeskifte for 110-sen-tralen hvor man har vært vant til å drive mesteparten av maskinparken internt. Dette arbeidet regnes ferdigstilt i første tertial 2014 men representerer en stor innsats for 110-sentralens personell.

ORGANISERING OG SAMARBEID 110-sentralen har et brukerutvalg, be-stående av valgte brannsjefer fra delta-kerkommunene.

Det ble avholdt fire brukermøter for 110-sentralen i 2013. I 2013 videreførte 110-sentralen avviksrapporteringssystem for deltakerkommunene. Dette for å sikre at avvik blir dokumentert og fulgt opp på en tilfredsstillende måte. I 2013 ble fire fellesmøter avholdt med andre nødsentra-ler i regionen 110-112-113. Sentralen deltok også ved en rekke øvelser som ble utført av den enkelte kommune.

Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.


s 27

Bergen brannvesen forestår den daglige driften av IUA-samarbeidet. Videre er Bergen brannvesen et kompetansesenter innen beredskap mot akutt forurensning i regionen, og gir blant annet faglige råd og lederstøtte til deltakerkommunene. Brann-sjefen i Bergen brannvesen er leder av IUA Bergen region sitt styre, samt aksjonsleder ved større akutte forurensningsaksjoner både på sjø og land i regionen. I tillegg har Bergen brannvesen en rådgiver som arbeider i hel stilling med oppgaver knyttet til IUA Bergen region. Vedkommende iva-retar blant annet sekretariatsoppgavene for utvalget.

IUA Bergen region sitt geografiske vir-keområde ble utvidet fra 1. juli 2013 da kommunene Eidfjord, Granvin, Kvam og Ulvik ble innlemmet i regionen. Styret har satt ned et arbeidsutvalg som skal bistå sekretariatet med planlegging av kompe-tansehevende tiltak, materiellanskaffelser

og depotløsninger. Arbeidsutvalget bestod i 2013 av operativt personell fra kommu-nene Austevoll, Bergen, Lindås, Meland, Solund og Voss.

EN REKKE ØVELSER BLE GJENNOMFØRTI 2013 gjennomførte IUA Bergen regi-on flere stabs- og materielløvelser. I til-legg ble en rekke personer fra brann- og redningsetatene i deltakerkommunene og andre samarbeidspartnere tilført relevant kompetanse gjennom deltakelse på kurs. Investeringer i nytt materiell ble foretatt i tråd med vedtatt investeringsplan og fag-lige innspill fra arbeidsutvalget.

Det var ingen statlige eller interkommunale aksjoner mot akutt forurensning i Bergen region i 2013. IUA Bergen region gav imidlertid støtte i form av rådgivning ved hendelsen med MS Vesterålen, som var en kommunal aksjon.

HURTIGRUTESKIPET VESTER-ÅLEN KOLLIDERTE MED KAIEN I BERGEN INDRE HAVN

Tirsdag 8. januar 2013 kolliderte hurtig-ruteskipet Vesterålen med landgangen på kaien i Bergen. Seks tusenlitersfat med hy-draulikkolje ble skadet under hendelsen, slik at oljen rant ut over kai og i sjø. Ytter-ligere ett fat ble delvis skadet og noe av innholdet lekket ut. Oljevernaksjonen kom raskt i gang, og skadeomfanget var be-grenset til Nøstebukten/Jekteviken. Aksjo-nen ble ledet av brannsjef Johnny Breivik. IUA Bergen regions rådgiver bistod også i aksjonen, og fikk blant annet i oppdrag å holde kontakten med skipets assurandør.

Allerede dagen etter utslippet viste måling av mengden olje som var tatt opp at an-slagsvis 90 prosent av utslippet var fjernet fra land og sjø. Det ble gjort en ytterligere innsats for å ta opp restsøl.

INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSING

IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) omfatter 23 kommuner i Hordaland og tre kommuner i Sogn og Fjordane. Formålet med samarbeidet er å ivareta deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning.

s 28

Utfordringer knyttet til utfasing av perso-nalsystemet EVRY og innføring av Agres-so HR har preget arbeidshverdagen på HR-avdelingen i 2013. HR har aktivt bi-dratt til gjennomføring av utflytting av IKT drift og anskaffelsesprosjekter siste halvår 2013. Bergen brannvesen følger aktivt opp ansatte i tråd med IA-avtalen, og har hatt et særlig fokus på brannforebyggen-de avdeling i 2013. Nærværet i 2013 var totalt på 92,6 % mot målsatt 94,5 % ved Bergen brannvesen. Tolv medarbeidere gikk av med pensjon og fire medarbeidere feiret 25 års-jubileum i 2013. I tillegg slut-tet seks medarbeidere av andre årsaker i løpet av året.

REKRUTTERING I 2013I alt 17 faste stillinger og tre vikarer fordeler seg slik:

• 14 nye brannkonstabler, hvorav tre vikarer

• To alarmoperatører• En avdelingsleder og en

informasjonsmedarbeider på brannforebyggende avdeling

• En feierlærling • To spesialkonsulenter for

offentlige anskaffelser

ANSKAFFELSESPROSJEKTERBergen brannvesen ansatte to spesial-konsulenter for offentlige anskaffelser i 2013 og har startet arbeidet med å bygge

opp tilstrekkelig kompetanse og kapasi-tet på dette området. Der er kjøpt inn en farlig gods-kontainer, og sammen med operativ avdeling har innkjøperne deltatt i flere større prosjekter som kjøp av nye mannskapsbiler, kjøp av ny brannbåt og utforming av ny uniformsavtale. Disse prosjektene vil fullføres i løpet av første kvartal 2014. En slik prosjektarbeidsform for anskaffelser er ny for Bergen brann-vesen og prosjektene er organisert etter maler for Bergen kommune. Det er lagt stor vekt på å dokumentere prosessene i saksbehandlersystemet BKSAK.

IKTInnføring av nødnett (2014-2015) med-fører at alle datasystemer som vedrører telefoni, samband og utalarmering sentra-liseres i det statlige direktoratet for nød-nettkommunikasjon. Som følge av dette ble to årsverk overført til alarmsentralen for å understøtte nødnettprosjektet for hele Hordaland. Siden resterende perso-nell var på kun tre årsverk, ble dette defi-nert som for lite og sårbart. Det ble derfor besluttet å flytte drift og brukerstøtte til sentral IKT driftsavdeling for Bergen kom-mune gjennom et eget gjennomføringspro-sjekt (EIKT). De tre nevnte årsverk ble som følge av dette overført til kommunens IKT drift i 2013. Prosjektet avsluttes 1. kvar-tal 2014 og er i rute ved årets slutt.

STASJONSDRIFTByggdrift og stasjonsdrift har tradisjonelt vært håndtert under ett og knyttet til sta-sjonsmesterstillingen i brannvesenet. Et moderne og teknisk krevende bygg som ny hovedbrannstasjon har vist at dette ikke er enkelt å forene under én stilling. Det er besluttet å satse videre på stasjonsdrift som understøtter primæraktivitetene.

LEDERSTØTTE OG TEKNISKE TJENESTER

Driftsregnskap (alle tall i 1 000 kr) 2013 2012

Netto lønn 186 657 178 178Kjøp av varer og tjenester 59 473 64 034Overføringer - 928 619Andre utgifter 8 520 14 156SUM UTGIFTER 253 722 256 987

Andre salgs- og leieinntekter -37 720 -48 407Øvrige inntekter -16 389 -17 423SUM INNTEKTER -54 109 -65 830

BYKASSENS NETTO UTGIFT 199 612 191 157

ØKONOMI

Brannvesenets støttefunksjoner er tekniske tjenester, HR og økonomi. Disse interne tjenestene har siden 1. mars 2012 vært samlet i stabsavdelingen «Lederstøtte og tekniske tjenester» (LTT).


s 29

Byggdrift som ventilasjon, automasjon, kjøling og elektro er planlagt overført til etat for bygg og eiendom som allerede har et profesjonelt opplegg for dette. Arbeidet med å overføre denne driften er akkurat startet opp ved årets slutt. Stasjonsmes-teroppgavene er styrket i 2013 ved en rekke forbedringer på stasjonene. De er samtidig avgrenset og knyttet til operativ avdeling ved at dette overføres tilbake til operativ avdeling for ordinær drift.

BILDRIFTDet har vært et krevende år for bildrift, med mange reparasjons- og vedlikeholds-oppgaver. Etterhvert som bilparken blir eldre blir det stadig mer utfordrende å hol-de nødvendig materiell operativt til enhver tid. For å bøte på dette et det satt i gang et prosjekt i 2013 (EMABIL) for å fornye den virksomhetskritiske mannskapsbilparken med flere kompakte brannbiler tilpasset fremtidens oppgaver. Et lignende prosjekt blir iverksatt i nær fremtid for nødvendig utskifting av eldre høyderedskaper.

Det vektlegges at man i større grad prøver å standardisere biler og materiell. På den-ne måten blir ikke mangfoldet av utstyr for krevende å håndtere sammen med frem-vekst av nye tjenesteområder. Det er også iverksatt arbeid for å avlaste bilavdelingen for arbeid med øvrig bilpark. Dette skal for-trinnsvis settes ut på Bergen kommunes øvrige bilavtaler. Som stasjonsdrift er det derav nærliggende at tjenesten igjen drif-tes av operativ avdeling.

Ved rekruttering av aspiranter/brannkonstabler gjennomføres omfattende fysiske og psykiske tester, i tillegg til kunnskapstester og intervju. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.

s 30

I NOU 2012:4 Trygg hjemme fremheves særlig viktigheten av å velge målgruppene ut fra risiko, av satsing på målrettet kam-panjevirksomhet og av samarbeid på infor-masjonsområdet – både mellom etater og på tvers av fagmiljøer – for å oppnå best mulig effekt av det brannforebyggende budskapet. Bergen brannvesen har i 2013 hatt stor aktivitet på dette området. Alle lokale og nasjonale kampanjer har blitt gjennomført etter plan. Det har i tillegg vært satset på etablering og utvikling av nye kanaler mot publikum.

BERGEN BRANNVESEN I SOSIALE MEDIER

7. oktober opprettet Bergen brannvesen en offisiell konto på Facebook. Her blir det lagt ut aktuell brannforebyggende informa-sjon, informasjon om planlagte arrange-menter, kampanjer og andre aktiviteter. Det har også blitt delt bilder av brannbiler og brannstasjoner, fra kampanjer, samt rele vante lenker og filmsnutter. Hver fre-dag legges det ut et brannforebyggende tips på Facebook.

Bergen brannvesen har fått mye positiv respons på Facebook-sidene, og på kort tid fått mange aktive følgere som liker, deler og kommenterer budskapene. Ved årsslutt var antall følgere rundt 1200.

Bergen brannvesen og brannsjef Johnny Breivik har i tillegg en profil på Twitter: twitter.com/johnnybreivik. Her tvitres strategisk viktige og aktuelle saker og tema i nyhetsbildet, knyttet til både Ber-gen brannvesen, nasjonal beredskap og brannforebygging.

For å styrke både kontakten med og in-formasjonen til publikum, media og sam-arbeidspartnere har Alarmsentral brann Hordaland fra 1. oktober 2013 lagt ut hendelses loggen sin på Twitter: twitter.com/110horda land. Twittermeldingene er korte og faktabaserte og inneholder informasjon om type hendelse, hvor hen-delsen har inn truffet, samt brannvesenets respons. Alarm sentralen svarer ikke på henvendelser og det er viktig å merke seg at man ved brann eller andre akutte hendel-ser må ringe nød nummer 110. Opprettel-sen av twitter kontoen til 110-Hordaland har fått mye positiv respons og har ved starten av 2014 over 1300 følgere.

BRANNSIKKERHET I UTLEIEBOLIGI august gikk brannvesenet ut med infor-masjon om brannsikkerhet i utleieboliger, og da særlig overfor studenter. Det ge-nerelle budskapet var at studentene ikke må ta til takke med en bolig med for dårlig brannsikkerhet, selv i et trangt boligmar-ked. Det er huseier som har ansvar for at

av varslings- og slokkeutstyr skal være på plass, samt at boligen har rømningsmulig-heter etter gjeldende regelverk. Leietakere skal sørge for vedlikehold utstyret og holde rømningsveiene ryddige.

En av de hyppigste brannutrykningene til studentboliger tørrkoking og komfyrbrann. Et særlig viktig budskap til studentene er at de ikke må tilberede mat på komfyren når de er trøtte eller uoppmerksomme.

BRANNVESENET ÅPNET DØRENEPublikumsarrangementet Åpen stasjon avslutter den nasjonale brannvernuken hvert år. 21. september 2013 var mer enn 6 000 mennesker innom fire av våre seks brannstasjoner. I anledning Bergen brannvesens 150-årsjubileum hadde ar-rangementet dette året et historisk sus over seg. Alle som ønsker det er velkomne på Åpen stasjon, men barnefamilier er en særlig målgruppe denne dagen.

BRANNBILEN TRENGER 3 METER VEIBREDDEDen snart femårige holdningskampanjen «Hjelp oss frem» er stadig like aktuell. Kampanjen arbeider for å bedre fremkom-melighet i Bergens trange gater og er et samarbeidsprosjekt mellom Trafikk etaten, Bergen Interkommunale Renovasjons-selskap (BIR) og Bergen brannvesen.

Brannvesenet har en plikt til å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om brannsikkerhet.

INFORMASJONSKAMPANJER


s 31

Hoved budskapet er at brannbiler, boss-biler og andre utrykningskjøretøy trenger 3 meter veibredde for å komme frem når det gjelder.

Virkemidlene er befaringer, tildeling av gule og røde kort til bilder som hindrer eller sper-rer fremkommeligheten, informasjon til be-boerne og bilfø rerne i de mest utsatte om-rådene, presseoppslag generelt og visning av kampanjefilm på samtlige kinoforestillin-ger i Bergen i to seksukers perioder per år. Kampanjeskilt settes frem i utsatte gater og der ingen andre tiltak fører frem kan det resultere i at enkelte gater får forbud mot parkering. Hvert år har samarbeidsgruppen aksjonsdager, og 24. august deltok kam-panjens medlemmer på en trafikksikker-hetsdag på Festplassen i Bergen sentrum.

FYRING Fra oktober gikk brannvesenet ut med fyrings informasjon med særlig vekt på korrekt opptenning og riktig fyring, både med tanke på brannsikkerhet og miljø. Det

ble også fremhevet at eier selv har ansvar for å melde fra om nytt ildsted, samt at feilmonte ring av ildsted kan føre til brann. Face book var en viktig kanal som formid-

ler av disse budskapene. Budskapene fikk også store oppslag i media. Fyringskam-panjen varte så lenge høst- og vinterseson-gen innebar kulde og fyringsbehov.

Holdningskampanjen «Hjelp oss frem» fremhever viktigheten av fremkommelighet for brannbiler i trange bergensgater. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

Barna fikk prøve brannslangen på Åpen stasjon 21. september. Foto: Trine S. Sommerlade, Bergen brannvesen.

s 32

AKSJON BOLIGBRANN Fra midten av november ble brannvese-nets informasjonstiltak rettet mot å unn-gå brann i bolig som følge av aktiviteter knyttet til advent- og juletiden. Informa-sjon om Røykvarslerens dag 1. desember ble spredd i ulike sosiale medier og også via andre nettmedier, både egne og via nettannonsering. Budskapet var «bytt batteri i røykvarsleren og sjekk at den virker!» Denne dagen markerte også ut-gangspunktet for årets Aksjon boligbrann. Aksjon boligbrann er en landsomfattende informasjonskampanje som arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige. Kommunale brann- og feier-vesen, lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og Gjensidiges distriktskontorer står for de lokale arrangementene over hele landet.

I løpet av tre dager gjennomførte mann-skapene fra operativ avdeling husbe-søk der det blir gitt brannforebyggende informa sjon, samt en enkel sjekk av røyk-varslere, slokkeutstyr, elektriske anlegg og apparater, ildsteder og rømningsfor-hold. De ansatte på brannforebyggen-de avdeling utnyttet tiden på dagen da «ingen er hjemme» til å møte byens be-folkning på kjøpesentre for å informere om brann sikkerhet i hjemmet. Publikum ble oppfordret til å utføre en egenkontroll av brannsikker heten hjemme basert på et kontrollskjema som ble delt ut. Den viktig-ste målgruppen under aksjonen var den eldre delen av befolkn ingen.

Branningeniør Stian Marøy informerte publikum om brannsikkerhet under Aksjon boligbrann 3.–5. desember. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.


s 33

Vernetjenesten er en viktig samarbeids-partner for etaten, i det den overvåker og følger opp det ansvaret brannvesenet har overfor alle ansatte. I arbeidet med å forebygge sykdom og ulykker fremhever hovedverneombudet viktigheten av å følge opp handlingsplanen for HMS, samt at rap-portering av uønskede hendelser og avvik har et kontinuerlig fokus. Brannvesenet øn-sker å ha oversikt over forbedringsområder innen HMS, for å kunne redusere og fore-bygge uheldige hendelser og belastninger i arbeidsmiljøet.

I 2013 har vernetjenesten drevet møte-virksomhet og praktisk oppfølging i hen-hold til plan. Hovedverneombudet har hatt et godt samarbeid med både ledere og ansatte, samt HR-seksjonen og bedrifts-helsetjenesten i Bergen kommune. Hoved-verneombudet er med i prosjektgruppen «brannmenn mot kreft». Målet for prosjekt-gruppen er å fremlegge nok og god infor-masjon om problemstillingen slik man har et best mulig grunnlag for å ta avgjørelser.

Å JOBBE FOR ET BEDRE ARBEIDSMILJØAlle har ansvar for å skape et godt arbeids-miljø, der ledere og medarbeidere er enga-sjert i eget arbeid og i Bergen brannvesens oppgaver. Jobben er et viktig fundament i livet. Det å kjenne at vi er til nytte og at vårt arbeid betyr noe, er noe alle mennes-ker har behov for. Det er viktig at arbeids-giver er bevisst på dette og at det legges til rette for den enkelte arbeidstaker, så langt det lar seg gjøre. Det er også viktig at arbeidstakere får medvirke ved tiltak som blir iverksatt for å skape et sunt og

trygt arbeidsmiljø. HMS-arbeid skal med systematisk innsats bidra til et helsefrem-mende og inkluderende arbeidsmiljø som stimulerer til arbeidsglede og engasjement.

I de tilfeller der medarbeidere hemmes i sitt arbeid på grunn av sykdom, rusmiddel-bruk eller andre sosiale problemer, tilbyr sosialombudet bistand til arbeidstakere og arbeidsgiver. Sosialombudet rappor-terer om få saker i året som har gått. AKAN-utvalget arbeider også med ruspro-blematikk, både gjennom forebyggende informasjons- og opplæringsvirksomhet, men også gjennom konkret bistand til ledere med personalansvar i enkeltsaker.

Utvalget samarbeider tett med kommu-nens arbeidsmiljøseksjon.

Kollegastøttegruppen EFOK består i Ber-gen brannvesen av seks personer, som har beredskap 24 timer i døgnet. Gruppens medlemmer har blitt hyppig brukt opp gjen-nom årene til samtaler og debrifinger av det vi kaller «normale reaksjoner på unormale hendelser». Gruppen har hatt flere saker hvor den har gitt støtte i 2013.

For Bergen brannvesen er det svært viktig å sørge for at de ansatte utfører sitt arbeid på en trygg måte og blir godt ivaretatt i arbeidshverdagen. Brannvesenet skal være en god og sikker arbeidsplass, med mål om at alle skal trives. De ansatte skal få den opplæringen de trenger, samt muligheter til å opprettholde nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

STØTTEAPPARAT FOR ANSATTE

Brannmester Per Sherling på stuen. Foto Thor Brødreskift.

s 34

Høydetest utenfor hovedbrann-stasjonen. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen.


s 35

NOTATER

Bergen brannvesenPostboks 77005020 BERGEN

Tlf: 53 03 00 00bergen.brannvesen @bergen.kommune.no www.bergen-brannvesen.no

Miljømerket trykksak 241 699Design og grafisk produksjon: Bodoni

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Miljømerket trykksak 241 699

BE

RG

EN

BR

AN

NV

ES

EN

/ ÅR

SM

EL

DIN

G 2

01

3

Følg Bergen brannvesen på sosiale medier:facebook.com/bergenbrannvesentwitter.com/johnnybreiviktwitter.com/110Hordaland

Årsmelding 2013 - bergen · buste enheter for å kunne håndtere større og mer komplekse...

Documents