side 6 og 7 kan ikke fraskrive seg søppelberget · side 2 • kyst og fjord kystogfjord.no •...
TRANSCRIPT
Nå strømmer turistfisketallene innTallene som så langt har kommet inn til Fiskeridirektoratet, viser at det er Midt-Norge som har den største turistfiskeaktiviteten.
Side 6 og 7
Side 10 og 11
Fiskerne kan ikke fraskrive seg søppelberget som flyter rundt i havet. Oppryddingsaksjonene det siste halvåret, viser at 40 prosent av søplet på øyene i Atlanterhavet kommer fra fiskeflåten.
Johan S. OlsenSkipsmegler/maritim sjøingeniør
KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER
mobile: +47 918 54 721e-mail: [email protected]
www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyer
Side 12 og 13
Ole-Magnus Ellefsen brenner for båt, hav og nordnorsk kystkultur. Det er ikke så rent lite han har fått til som leder for Astafjord Kystlag i nesten 30 år.
Side 2 og 3
fisk og sjømat kan inneholde
uønskede stoffer fra omgivelsene.
Ida-Johanne Jensen
Sikke-Marie Holmefjord Therkelseni Honningsvåg har fått båten «Elin» innført i Fiskeridirektoratets regis-ter over fiskefartøy.
Side 18 og 19
Juli 2018 Uke 29 Nr 28, 8. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no
Reagerer på avslagFylkesordfører Knut Werner Hansen i Troms reagerer kraftig på at justisministeren sier nei til gransking av myndighetenes oppfølging av «Kristine»-forliset.
Side 5
SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.
Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]
HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07
ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78
SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.
Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]
HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07
ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78
SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.
Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]
HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07
ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78
HAVØYSUNDMob: 47 33 24 [email protected]
ØKSFJORD Mob: 90 18 75 78 [email protected]
SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.
Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]
HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07
ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78
Kan ikke fraskriveseg søppelberget
Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]
- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ
•••
••••
••••
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• •• •
• ••
Berettiget skuffelseFylkesordfører Knut Werner Hansens krav om gran-sking av det tragiske «Kristine»-forliset sommeren 2016 blir ikke uventet avvist av justisdepartementet. Hansen sier i dagens avis at dette er en skuffende til-bakemelding, og at han slett ikke har tenkt å la dette bli punktum i saken.
Selv om hverken vi eller Hansen innerst inne tror at representanter for den allmektige Stat vil komme krypende og beklage noe som helst, er det viktig at folk som står i posisjon til å lage litt oppstyr, gjør nettopp det. Allverdens sinte brev og avisoppslag bringer ikke den avdøde tilbake, men hans etterla-tte og andre som bryr seg om sjøens folk føler en berettiget harme som ikke bare kan avfeies med byråkratprat.
I alt for mange saker med bortkomne fiskere får det offentlige kritikk for ikke å ha gjort mer for å finne de forulykkede. Sammenligningen med bortkomne fra annen virksomhet som for eksempel luftfart er nærliggende. Her virker det ikke som det finnes noen budsjettrammer for søk etter omkomne.
Så når vi opplever at fasit gjøres opp på grotesk vis gjennom likfunn i den samme båten som my-ndighetene to år tidligere klart og tydelig sa var grundig gjennomsøkt, er det intet mindre enn en skandale. Like skandaløst er det at ikke myndighe-tene la de nødvendige pengene for heving på bor-det umiddelbart etter forliset.
Hvorfor staten ikke er villig til å granske seg selv for å ta lærdom av denne saken fremstår uforståelig for svært mange. Til sjøfartsnasjon å være, opptrer vi ganske så lemfeldig med våre fotfolk. Slik kan det ikke fortsette, og noen må manne seg opp til å sette standarden. Vi har i så måte forventninger til Nærings- og Fiskeridepartementets sterke mann, som også har fått saken på sitt bord.
meninger
Mager fisk - god helse?
Oppdrettsbransjen og enkelte politikere forsøker ofte å «demon-isere» oss som engasjerer oss for livet i havet. «Miljøvernsosialis-ter» spytta ordføreren i Lyngen ut etter oss, og overså fullstendig at han stigmatiserte et betydelig antall velgere i egen kommune. Nå tar nok mange stempelet hans med rak rygg, men vår erfaring er at potensielle velgere for alle partier er med oss.Hermann Kitti Hansen og Ståle Fremnesvik i Naturvernforbundet
Han hadde medietekke og han var det vi må kalle vellykket, og han tok altså sete i regjeringen bare 36 år gammel. Men han var også en helt alminnelig mann, en som kunne vandre kailangs i Tromsø og snakke med folk med slog på nevan.Fiskerne i Nord-Norge er ikke kjent for å snakke med sordin, eller holde lovotten framfor kjeft-en når de har noe på hjertet, og Jan Henry likte seg i et miljø der fravær av grov kjeft kunne ansees som rein ros.Sven A Nielsen, om avdøde Jan Henry T. Olsen
KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA
[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected] Trykk Polaris Media Nord AS
Øystein IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812
Bertram Træ[email protected]
Erik [email protected] 18 487
Trond [email protected] 27 911
Dag [email protected] 00 270
Trine Ingilæ[email protected]
951 49 105
Elin I. [email protected] 59 653
Benedikte [email protected]
479 03 216
KOMMENTARIda-Johanne JensenPostdoktor/UiT Norges Arktiske Universitet
Forekomsten av livsstilssyk-dommer som overvekt, sukker-syke, metabolsk syndrom, samt hjerte- og karsykdommer har økt betydelig de siste tiår. Halv-parten av forekomsten kan rela-teres til kostholdet, og endringer i kostholdet kan for mange være en effektiv måte å opprettholde og forbedre helsa på.
Vi oppfordres fra flere hold å spise mer mat fra havet og heldigvis blir flere og flere klar over at fisk og sjømat er sunt. Et kosthold med mye sjømat reduserer kroppens produk-sjon av betennelsesfremmende forbindelser, noe som igjen bremser åreforkalkning og re-duserer dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Det er også dokumentert at mors konsum av sjømat har en gunstig ef-fekt på fosterutviklingen. Stu-dier har vist at mors inntak av sjømat under svangerskap og amming gir gunstige effekter på motorisk, sosial og kognitiv utvikling hos barnet. Sjømatens
gunstige helseeffekter har i ho-vedsak vært knyttet til den gun-stige fettsyresammensetningen, et lavt innhold av mettet fett, en lav andel omega-6 og en svært høy andel av omega-3-fettsy-rene EPA og DHA (eikosapenta-ensyre og dokosaheksaensyre). Sjømat er den eneste gode na-turlige kilden til disse fettsy-rene. Det er godt dokumentert at disse fettsyrene senker inn-holdet av fettstoffer i blodet.
Fisk er også en god kilde til vitaminer og mineraler. Spesielt fet fisk er en god kilde til vitamin D som er viktig for skjelettet, mens mager fisk, som torsk og sei, er en god kilde til mineralet jod som er sentralt for stoffskiftet vårt. Fisk og sjømat er dessuten en ypperlig proteinkilde og inneholder alle aminosyrene vi trenger. Protein fra fisk og sjømat er lettfordøyelig, tilgjengelig, og derfor av høy ernæringsmessig kvalitet. Proteinene er gjennom fordøyelsen opphav til biologisk aktive peptider som har gunstig effekt i kroppen vår. Flere studier har nå vist at marine proteiner har høy antioksidativ kapasitet, og at et kosthold med torsk som proteinkilde kan redusere oksidativt stress i overvektige individer, samt ha en positiv effekt på blodsukker og blodtrykk.
Vi har gjennomført et dy-restudium, 24 mus fordelt på to grupper, der vi undersøkte effekten av et kosthold med mager fisk og sjømat på åre-forkalkning. Fôret etterliknet et «vestlig» kosthold og den ene gruppa fikk torsk og kamskjell som proteinkilde, mens den andre gruppa fikk kylling som
torsk og kamskjell hadde en redusert (-25 %) utvikling av åreforkalkning sammenliknet med musene som fikk kylling. Musene som hadde fått torsk og kamskjell var også slankere og hadde lavere nivåer av glukose og LDL-kolesterol i blodet. To-talt så vi altså en positiv effekt av mager sjømat sammenliknet med kylling. Det er selvsagt komplisert, eller bortimot umu-lig å overføre, eller ekstrapo-lere, resultatene direkte fra mus til mennesker, men man får innsikt i mulige mekanismer som senere kan undersøkes i studier på mennesker. I et helt
nytt arbeide fra Tromsøunder-søkelsen fant man også at kon-sum av mager fisk, men ikke fet fisk, ga reduksjon i utvikling av åreforkalkning. Dette tyder på at sjømatens gunstige effekt på åreforkalkning ikke er en ren omega 3 effekt, men må knyttes til andre bestanddeler av fisken.
Så vet vi også at fisk og sjø-mat kan inneholde uønskede stoffer fra omgivelsene. De vanligste miljøgiftene er diok-siner, dioksinliknende PCB og kvikksølv. Disse miljøgiftene kan være kreftfremkallende og de kan påvirke fosterutvikling negativt. Det er nå også blitt
større fokus på plast; nano-plast og mikroplast, bittesmå plastpartikler (under 0,1 µm og mellom 0,1 µm – 5 mm henholdsvis). Slik plast er fy-sisk skadelig for organismene i havet. I tillegg kan plast både inneholde egne fremmedstof-fer og tiltrekke og akkumu-lere miljøgifter. Mesteparten av plastpartiklene vil være i fiskens mage og tarm og siden vi renser bort dette vil vi sannsynligvis ikke få i oss be-standdeler fra plast ved å spise fiskefileter. En foreløpig vurde-ring fra havforskningsinstitut-tet (tidligere nasjonalt institutt
for ernæring og sjømatfors-kning, NIFES) viser at nivå-ene av fremmedstoffer i torsk er lave og på samme nivå som tidligere. EUs matvaretrygg-hetsorgan, EFSA har konklu-dert med at det ennå ikke finnes gode metoder eller tilstrekkelig kunnskap om mulige helsevirk-ninger knyttet til inntak av mat som inneholder mikroplast. Nylig kom også FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) med sin vurdering av mikro-plast i fiskeri og akvakultur, og tilsvarende konklusjoner som EFSA.
Det er gjennomført mange
vitenskapelige studier av både negative og positive effekter av å spise fisk og sjømat. En ekspertgruppe satt sammen av FAO og verdens helseor-ganisasjon (WHO) i felleskap, foretok en helhetsvurdering av disse studiene og slo i 2010 fast at økt konsum av sjømat inne-bærer en større helsegevinst enn eventuell risiko. Vår nasjo-nale vitenskapskomité landet på samme konklusjon i 2014.
Panelet pekte også på hel-serisikoen ved ikke å spise fisk. Vi må altså fortsette å spise fisk, og mer enn gjerne også mager fisk!
proteinkilde. Etter 3 måneder undersøkte vi åreforkalkning, vektutvikling, samt genuttrykk som er knyttet til hjerte- og kar-sykdommer. Musene som fikk
Stadig flere får øynene opp for fangstene fiskerne bringer i land. Fisk gir en åpenbar helsegevinst, skriver kommentatoren.
Side 4 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 5 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Måtte la ruset kaptein seileKapteinen på en russisk fiskebåt forsøkte flere ganger å overta kommandoen fra losene som skulle få båten ut fra Kirkenes i april. Kun én på broen var edru, skriver avisen Sysla. Losen meldte fra til Politiet, som kontaktet Sjøfartsdirektoratet og Kystverket for råd. Tilbakemeldingen derfra var at så lenge det befant seg minst en edru befal på brua, måtte båten få seile videre.
Reduserer plastbruken på cruiseskipOrganisasjonen for arktiske cruiseoperatører AECO har denne sommeren arbeidet med å redusere plastbruken hos sine medlemmer, i samarbeid med FNs miljøprogram for å bekjempe maritim forsøpling. Dette utgjør tiltak på 50 fartøy i nordlige farvann i løpet av sommermånedene, forteller Edda Falk, kommunikasjonssjef i AECO, til iTromsø.
Får milliontilskudd til simulatorKunnskapsdepartementet bidrar med 1,4 millioner kro-ner til ny navigasjonssimulator til Lofoten Maritime skole. Denne skal ifølge Lofotposten være mer tilpasset utdanningsbehovet for fiskerinæringen, der elevene får mulighet til å grene på navigasjon og manøvrering av fiskefartøyer under både fangst og leting.
Brand hos Strand rederiIngen kom til skade da det begynte å brenne i en elektrisk gaf-feltruck i en av bygningene hos Strand rederi i Ålesund natt til mandag. Lokalet ble ifølge Sunnmørsposten skadet av røyk og sot. Ifølge daglig leder Solveig Strand var ikke trucken tilkoblet lading da brannen brøt ut. Ingen personer var på jobb da brannen oppsto, ifølge Sunnmørsposten. nyheter
Norgesrekord i garnetSt. Petersfisk er ingen standardfisk i Norge, men klimaendringer gjør at den blir en stadig hyppigere sommergjest på norske red-skaper. Marit Hetland fra Haugesund har fått hele fire stykker på garn, men i helga satte hun rekord med et eksemplar på 3,3 kilo tatt på trollgarn i Førresfjorden. Fisken var full av rogn, noe som kan bety at den også gyter i Norge.
- Jeg synes de farer lettvint med dette God fart i sommervarmen
Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING
www.tromstrygd.no
Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING
Viktig meldingtil abonnenterog mottakereav Kyst og Fjord
PERSONVERNREGLER
Fra 20.juli i år må Norge forholde seg til EUs nye personvernregler. Dette innbefatter også Kyst og Fjord. Her i avisen har vi lagret den informasjonen om deg som vi mener er nødvendig for at vi skal fåpapiravisen fram til deg, gi deg adgang til nettavisen og/eller kunde- portalen vår, sende deg nyhetsvarsel på sms eller epost, skreddersybrukervennlig innhold, gi aktuelle tilbud om avistjenestene våre, sende deg faktura og gi deg aktuelle tilbud fra oss eller våre samarbeidspartnere. Vi har derfor registrert følgende opplysninger:
Navn på abonnenten, gate og postadresse, epost, telefon/mobil-nummer og hvilke type abonnement du har.Disse opplysningene tar vi godt vare på så lenge du er mottakerav Kyst og Fjord, og i rimelig tid etter at forholdet til oss eventuelter avsluttet.Dersom du har spørsmål om de opplysningene vi har om deg, kan du sende en epost til [email protected] eller ringe osspå telefon 78 49 99 00
Fisker og fylkesordfører i Troms, Knut Werner Han-sen slår seg ikke til ro med tilbakemeldingen fra justis-departementet etter at han krevde gransking av «Kristi-ne»-forliset juli 2016.
Det vakte bestyrtelse da et pri-vat initiativ for å berge vraket etter sjarken «Kristine» i midten av mai, avdekket at den savnede fis-keren Edgar Leonhard Hansen fra Vannøy, faktisk hadde befunnet seg i eller ved vraket hele tiden. Dette til tross for at politiet, som hadde ansvaret for letingen, forsikret at de hadde gjort alt som sto i deres makt for å gjennomsøke vraket i jak-ten på den savnede.
GranskingskravFylkesordfører i Troms, Knut Wer-ner Hansen, er i tillegg til å være fisker, også sambygding med den omkomne fiskeren. Han reagerte på myndighetenes håndtering av saken, både hva som faktisk skjedde i forbindelse med å yte havaristen assistanse – og hva som skjedde i etterkant da Havarikommisjo-nen ikke ville behandle saken, og politiet ikke ville heve fartøyet «Basert på det som er kommet fram i nå i vår, må det foretas en vurde-ring av det som skjedde i 2016, i 2017 og det som har skjedd i 2018. Det må skje gjennom en uavhengig gransking av HRS, Havarikommisjo-nen og Politiet. Siden Justisdeparte-mentet og Samferdselsdepartementet er de formelle «eierne» av disse tre organene, ber jeg departementene iverksette en slik gransking. Ho-vedmålsettingen må være å trekke lærdom for framtida», skrev fylkes-ordfører Knut Werner Hansen i sitt brev som gikk til både Justisdepar-tementet som ansvarlig for Politiet, og til Samferdselsdepartementet som ansvarlig for Havarikommisjonen.
Avviser kravetSvaret fra Justisdepartementet forelå før helga, og her gjør justisminister Tor Mikkel Wara det klart at han mener staten ikke kan klandres for det som skjedde i forbindelse med havariet.
«Jeg kan ikke se at det skal være grunn til å iverksette gransking av Hovedredningssentralen eller Troms politidistrikt for den tjenesteutførel-sen de har gjort i forbindelse med denne tragiske hendelsen», skriver Tor Mikkel Wara i svaret til fylkes-ordføreren.
Sommeren har satt sitt preg på fisketakten, men enkelte fiskerier holder fremdeles god trøkk, melder Råfisklaget.
Det meste i Råfisklagets uke-rapport dreier seg om Finnmark, både når det gjelder kongekrab-ben der fisket er økende, samt torsk, hyse og sei. Flere av fiske-ristedene har godt med båter for årstiden, i en fin blanding av stort og smått, med innslag av store leveranser av notsei og snurre-vadfangster av torsk og hyse. I Berlevåg var det i forrige uke 20 båter som leverte, i Båts-fjord 19, i Nordvågen 16, Vardø hadde 15, mens Kjølle-fjord hadde 9 og Mehamn 7. Lenger sør var det laber aktivi-tet, med unntak av Vannavalen i Troms som hadde leveranser fra 16 båter, og Myre i Nordland som hadde 17 båter i drift. Bodø be-merker seg også positivt med 14 båter i drift, de fleste juksere som leverte sei.
Halv mrd foran fjoråretRåfisklagets ukeomsetning ble 119,6 mill kroner (foreløpig tall) i uke 28. Ukeomsetninga var ned fra 144,6 mill kroner uka før, hvorav landinger fra russiske båter utgjorde 12,8 mill kroner. Totalen for norske båter var da 131,8 mill kroner, fordelt med 69,3 mill kroner på fersk og 62,2 mill kroner på fryst råstoff. Uke 28 i fjor ga en total på 163,9 mill kroner, hvorav 134,9 mill kroner gjaldt landinger fra norske båter, fordelt med 41,2 fersk og 92,1 fryst.
Råfisklagets totalomsetning hittil i år, pr uke 28, er kommet
opp i 8,4 milliarder kroner, opp 580 millioner kroner sammenlig-net med samme periode i fjor.
Tar ut levendetorsk Torsken var størst i verdi når det gjelder kystflåtens omsetning av ferskt råstoff. Av 1.120 tonn til verdi 19,0 mill kroner var 380 tonn/7,4 mill kroner levendetorsk, hovedsakelig omsatt i Vest-Finn-mark. Dette er fisk som ble satt i merd tidligere i vinter og vår, og som nå slaktes ut og omsettes. Snurrevad stod for det meste av torskelandingene, med 840 tonn hvor også nevnte 380 tonn le-vendetorsk inngår. Av de 840 tonnene var 290 tonn levert i Øst-Finnmark og 480 tonn i Vest-Finnmark (290 tonn le-vende). I tillegg var 120 tonn fersk torsk levert fra 2 trålere i Øst-Finnmark, og 130 tonn tatt på line/autoline, av det var 110 tonn levert i Øst-Finnmark.
KrabbevekstEtter torsken kom kongekrabben som en god nummer 2 verdimes-sig når det gjelder landingene av ferskt råstoff. Her har Råfisklaget sett en gradvis øking etter perio-den med skallskifte. Totalen på 75 tonn/12,0 mill kroner, opp fra 64 tonn/10,8 mill kroner uka før, kom hovedsakelig fra fisket i regulert område. Herfra var det omsatt 69 tonn/12,4 mill kroner, etter leveranse fra 85 båter. Av de 69 tonnene i det regulerte fis-ket, var det 59 tonn lytefri hann-krabbe til verdi 11,7 mill kroner. Kvantumet lytefri hannkrabbe tatt i det regulerte fisket er med det kommet opp i 587 tonn, av ei totalkvote på vel 1.550 tonn i 2018 uten korrigeringer for kvotefleks fra 2017. Utenom det kvoteregulerte området var det leveranser fra 11 båter med totalt 5 tonn/0,5 mill kroner.
Det fiskes godt med hyse mange steder nå. Foto: Erik Jenssen
Erik [email protected]
«Kristine» ble hevet i midten av mai, av et privat selskap som så verdien av å ta vare på skroget. Operasjonen ble beskrevet som relativt enkel. Foto: Finnsnes Dykk & Anleggsservice
Fylkesordfører i Troms, Knut Werner Hansen. Foto: Erik Jenssen
Erik [email protected]
«Jeg har full forståelse for de pårørende som i nærmere to år har levd med uvissheten om hva som skjedde med sin kjære. Hvorfor han ikke ble funnet er det vanskelig å mene noe om. Det ble som sagt søkt med ulike ressurser under redningsaksjo-nen og senere i fasen med søk etter antatt omkommet», skri-ver justisministeren i sitt svar.
Forventet merFylkesordfører Knut Wer-ner Hansen sier han er på ferie, og at han vil komme tilbake med et svar når han er tilbake på kontoret.
- Men min korte kommen-tar er at jeg er skuffa. Ikke på egne vegne, men jeg ten-ker på de etterlatte og fis-kerne generelt. Jeg mener de burde få mer oppbacking enn det der, sier Hansen. - Jeg registrerer svaret, men jeg synes jo de farer lettvint med dette. De har ingen forklaring på hvorfor de klarte å overse ham, og at han ble funnet av en privat aksjon. Dette er etter min mening viktige ting å få svar på. - Heving er kanskje det sen-trale her? Det bør kanskje ikke være noe å lure på når en båt ligger såpass enkelt til for
heving som nettopp denne? - Nei, jeg synes jo ikke det. Og jeg skriver jo i mitt brev at det ville vært utenkelig at en båt fikk ligge slik hvis forliset skjedde i Tromsøysundet eller Oslofjorden. Det er for dårlig kort og godt, sier Knut Werner Hansen.
Hansen venter også svar fra Nærings- og Fiskerideparte-mentet, på den delen av saken som handler om Havarikom-misjonens rolle. Kommisjonen ligger under Samferdselsdepar-tementets ansvar, men saken ble oversendt til Nærings- og Fiskeridepartementet.
Side 6 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 7 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Nye Sonic Kaijo Denki KCS-60:nMest avanserte sonar for 8" rør.nEneste 360° småsonar med full 20°stabilisering på sending/mottak.nEneste småsonar med 512 elementer.nGir stor uteffekt og god skillevne.
“For the optimum catch“
Kontakt oss:[email protected]
tlf: 701 02 880www.moltech.no
Midt-Norge er størst på turistfisk
- Helt naturlig med registrering
Tallene som så langt har kommet inn til Fiskeridi-rektoratet, viser at det er Midt-Norge som har den største turistfiskeaktivi-teten.
Etter at det fra nyttår ble påbudt for turistfiskevirksomheter med omsetning over 50.000 kro-ner å registrere seg, begynner myndighetene nå å bygge opp
Fiskevert Tommy Schanke Hansen tror registrerings- og rap-porteringsordningen vil heve turistfiskenæringas omdømme.
Hansen har gjennom mange års innsats bygget opp Me-fjord Brygge i Mefjordvær yt-terst på Senja til å bli en av regionens store reiselivsope-rasjoner. Om vinteren kom-mer turister for Nordlys og kval, om sommeren er det fisk og midnattssol som gjelder.
Funker greitTommy Schanke Hansen var en av dem som i utgangspunktet var skeptiske til registrering.
- Jeg fryktet mye byråkrati, og at vi i praksis skulle bli sit-tende som fiskekjøpere her på kaia til alle døgnets tider. Men jeg ser at dette funker på en al-deles utmerket måte. Selvfølge-lig er det litt arbeid i dette, men hos oss er dette integrert i inn-sjekkingsrutinene rundt bruken av båtene, slik at vi får det til å gli lett. Systemene for dette ut-vikles mer og mer slik at det kan fungere praktisk. Og gjestene skjønner hvorfor og hvordan de skal gjøre det, så jeg vil si at dette fungerer på en bra måte, sier Hansen.
NaturligHan håper registreringen vil bedre næringas omdømme. - Vi som driver seriøst i denne næringa vet jo at dette foregår i kontrollerte former. Jeg tror det er lurt å gjennomføre en slik ord-ning, det skal jo ikke være noe unntak for fiskereiser i forhold til annet uttak. All annen jakt og høsting registreres jo, så det er helt naturlig at også fisk fanget i havet blir registrert.
Erik [email protected]
Tommy Schanke Hansen ved Mefjord Brygge mener registrering vil løfte fisketurismens omdømme. Foto: Privat
Frykter ikke fasitBransjeansvarlig for havfiske-turisme i NHO Reiseliv, Dagny Øren deler Hansens oppfatning.
- Jeg mener ordningen vil styrke næringas omdømme, og bedriftene har applaudert at dette kommer på plass. Å ha en slik kontrollordning vil i seg selv styrke omdøm-met, og vi mener dette er å ta næringa på alvor, sier Øren. Hun mener turistfiskenæringas utfordring har vært at bransjen får skylden for lovbrudd som
begås av tredjeparter som repre-senterer hverken industrien eller turismen.
- Vi selger opplevelser, ikke matauk, understreker Øren.
- Men frykter du likevel at registreringen kan avdekke et uttak som er så stort at det vil vekke debatt?
- Det kan vi ikke svare på nå, først må vi se på hvordan det går. Men i utgangspunktet er vi ikke redd for det, ut fra de esti-mater som er gjort tidligere, sier Øren.
Turistenes uttak av fisk har til nå vært vill gjetting, men nå kommer det for første gang offisielle tall myndighetene kan bruke som grunnlag for å forvalte næringa. Her fra Helnessund i Steigen, der sommeraktiviteten har blitt stadig vikti-gere for bygdas næringsliv. Foto: Erik Jenssen
Fiskeridirektoratets tall ved midten av juli.
Erik [email protected]
Mest i region MidtUt fra tallene så langt, er det i Fiskeridirektoratets region Midt aktiviteten har vært størst. Herfra meldes det om at regionens 209 aktive foretak har gjennomført til sammen 13.120 turer, og fan-get tilsammen 358.172 fisk.
Troms og Finnmark, som oppsummeres i regionkontor Nord, er nest størst i antall fore-tak med rapportert aktivitet. Her har 108 bedrifter rapportert, og så langt i år er det gjennomført 9.633 turer, og tatt til sammen 287.678 eksemplarer.
I region Nordland er 106 ak-tive bedrifter. Herfra er det gjen-nomført 10.297 turer, og fanget 325.109 eksemplarer.
Region Vest har 110 foretak, og har rapportert inn 81.645 fisk. Region Sør har 68 foretak, og har rapportert inn 86.809 fisk.
En tredel i utkastTuristene er også bedt om å re-gistrere fisken som blir sluppet fri igjen, slik at tallene overfor inneholder både det som blir tatt til land og det som blir sluppet løs. I prosent er det kveita som oftest blir sluppet igjen. Der går 40 prosent av fangsten på havet igjen, mens gjenutsetting for torsk og sei er noe lavere. Statistikken inneholder ingen sortering av om fisken som set-tes ut igjen overlever eller om den dør.
datagrunnlaget for næringa. I tillegg til bedriftene som er på-lagt registrering, er det også mulig for mindre virksomhe-ter å registrere seg frivillig.
To tredeler aktiveTurister som fisker ved regis-trerte anlegg har anledning til å føre ut 20 kg renskåret fisk, mot 10 kilo hvis man ikke har fisket ved et registrert anlegg.
Fiskeridirektoratet melder at det ved midten av juli er regis-trert over 900 foretak, og at 601 av dem har meldt inn fangster så langt. Rapporteringen skjer månedlig, slik at etterslepet i tallgrunnlaget er stort. Rap-porteringen er individbasert.
Side 8 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 9 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Tittel
Bruker ventetid til kaifornyelseI stedet for å tvære med små fangster, har Vega-fiskeren Eystein Eidem brukt tida etter torskesesongen på kai-bygging. Men i august er han klar for kveita.
Vanligvis har han lagt om til breiflabbgarn etter torskesein-gen. Men de siste par årene har det vært dårlige driftsforhold på feltene han normalt har driftet etter breiflabb.
Har tatt seg oppKveite har det til gjengjeld vært godt med. Derfor er kveitefiske
med garn en viktig del av drifts-grunnlaget for Eystein Eidem som er en av Vegas siste he-lårsfiskere.
- Kveita har tatt seg opp de siste årene, og fangstområdene er langt mer spredt sammenlig-net med breiflabben, sier Eidem.Breiflabben holder seg i et
og samme felt tre timers gange fra Vega, mens kveita kan tas på varierte områder i og utenfor øykommunen.
- Likevel, å drifte før somme-ren har lite for seg. Da blir det mest groe. Derfor avventer jeg til i august.
Ny kaiI år har det passet svært bra for Eidem. Han har nemlig rustet opp kaianlegget sitt for en kvart
million kroner, etter at han av-sluttet torskesesongen som han gjennomførte i Lofoten.
- Jeg har tenkt å holde på med dette ennå noen år. Derfor trengte kaianlegget mitt seg en omfattende ombygging.
Eidem rev den gamle kaia, og har bygd nytt. Dermed står han rustet for å sikre at Vega ikke skal tømmes helt for fis-kere.
Det tradisjonsrike fiskeri-samfunnet sliter imidlertid her. I dag er det kun to helårsfis-kere igjen med egne båter. Samtidig er det hele tiden en overhengende fare for at fiske-mottaket kan forsvinne.
- De skal heldigvis kjøpe ennå en stund. De åpner i løpet av august, men hva framtiden
Øystein Ingilæ[email protected]
Eystein Eide har revet denne kaien og bygd ny, slik at han nå er rustet for framtiden. Enten han blir Vegas eneste fisker eller forhåpentligvis får nye kolleger etter at Vega nå får en egen fiskerihavn.
Vega har nærmest blitt tømt for fiskere, men i løpet av høsten kan øykommunen skilte med en ny fiskerihavn.
Fortsatt kjøper Modolv Sjøset Fisk AS over kai på Vega. Men hele tiden ligger det en liten frykt for at mottaket skal avvikles.
her vil bringe er alltid et åpent spørsmål, sier Eidem.
FiskerihavnSelv om det lenge kun har gått en vei med fiskerinæringen på Vega, er man likevel i ferd med å bygge en ny fiskerihavn i kommunen. Hvorvidt det har noe for seg, vet ikke Eidem.
- Men det virker som om ungdommene ikke ønsker seg i fiskebåten. Men man vet jo ikke, så vi får se hvordan det utvikler seg.
Selv har han ingen planer om å legge yrkesfisket på hylla, men satser videre.- Vi får håpe fiskerihavnen
kan være med på å snu trenden.
Helår papir/e-avis kr 1200,-Helår e-avis kr 640,-Helår papir kr 1100,-Helår honnør papir kr 900,-
SOMMERKAMPANJE på abonnement!
KAMPANJEN GJELDER UT AUGUST!
RING 78 49 99 [email protected]
Følg oss på
Bli abonnent,
- du også!
Side 10 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 11 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Søppelberg fra fiskerne SNURREVAD
MØRENOT FISHERY AS
SNURREVAD -Snurrevadnøte - Reparasjon og service -Lagring av nøter-Sekk/Seleksjonsekk -Fangstbegrensing -Reservelin/Jernvarer
MØRENOT FISHERY ASTOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP
Ta kontakt med Mørenot Fishery på Skjervøy for et uforpliktende tilbud på tlf/mail Roy: 4802815 / Rune: 99566899 / [email protected]
Ta kontakt med Mørenot Fishery på Skjervøy
-Snurrevadnøter-Reparasjon og service-Lagring av nøter
-Fangstbegrensing-Reservelin/Jernvarer
SNURREVAD
DELIVERING THE DIFFERENCE™
KAMPANJEPRISER FOR FLØYTSESONGEN#1014069 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, urigget NOK 898,-
#10135111171000850 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, rigget NOK 1689,-
#12117111 Kystrigg 1171 080-90cm, NOK 575,- pr mille
Priser er eks. mva. Tilbudet gjelder til 19.5-17, eller så langt lageret rekker.
Mørenot Fishery AS+47 70 20 95 00
www.morenot.no | fi [email protected]
16.06-17,
DELIVERING THE DIFFERENCE™
KAMPANJEPRISER FOR FLØYTSESONGEN#1014069 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, urigget NOK 898,-
#10135111171000850 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, rigget NOK 1689,-
#12117111 Kystrigg 1171 080-90cm, NOK 575,- pr mille
Priser er eks. mva. Tilbudet gjelder til 19.5-17, eller så langt lageret rekker.
Mørenot Fishery AS+47 70 20 95 00
www.morenot.no | fi [email protected]
16.06-17,
DELIVERING THE DIFFERENCE™
KAMPANJEPRISER FOR FLØYTSESONGEN#1014069 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, urigget NOK 898,-
#10135111171000850 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, rigget NOK 1689,-
#12117111 Kystrigg 1171 080-90cm, NOK 575,- pr mille
Priser er eks. mva. Tilbudet gjelder til 19.5-17, eller så langt lageret rekker.
Mørenot Fishery AS+47 70 20 95 00
www.morenot.no | fi [email protected]
16.06-17,
Roy: 4802815 / Rune: [email protected]
for et uforpliktende tilbud på tlf/mail:
-Sekk/Seleksjonsekk
SNURREVAD- Snurrevadtau leveres i ønsket lengde- Snurrevadnøter- Sekk/Seleksjonsekk- Reparasjon og service- Fangstbegrensing- Reservelin/Jernvarer- Lagring av nøter
48026815 /
Folkeforskere fra cruiseskip har hjulpet tyske forskere med å kartlegge plast på seks strender på Svalbard. De dokumenterte også plastforsøplingen med bilder.
Fiskerne kan ikke springe fra sitt ansvar. Ryddeaksjonene på øyområdene i Atlanterhavet viser at 40 prosent av søplet kommer fra fiskeflåten.
Henderson Island midt i Stillehavet er et av verdens mest avsidesliggende steder. Sjokkerte aust-ralske forskere kunne for kort tid tilbake slå fast at øya har mer plastsøppel på strendene enn det er funnet noe annet sted i verden. (Foto: Dr. Jennifer Lavers / Foreign & Commonwealth Office)
Bård AmundsenForskning.no
VI GIR FISKERNE DET LILLE EKSTRA. SJØ OG LAND, HAND I HAND.Ring for en uforpliktende prat!
Vi er klar for Blåkveita 2. periode. Meget Gode priser!
FiskefartøyMer enn 40 prosent av plasten som ble funnet på øyene i At-lanterhavet kan knyttes til fiske, konkluderer denne studien.
Mye er garn og garnblåser. Også mye av husholdningssøp-pelet som plastflasker og plast-poser på disse øyene, kommer antakelig fra båter.
På Falklandsøyene i Sør-At-lanteren kunne 38 av 40 typer plast på strendene knyttes til fiske.
Mest plast har forskere fun-net på den lille øya Ascension som ligger midt mellom Afrika og Sør-Amerika.
Plast på SvalbardFra Svalbard har en gruppe tyske forskere skrevet en studie basert på det som kalles folke-forskning («citizen science»). Forskerne har nemlig fått hjelp
Mye av strandryddingen fore-går i rike land som ikke selv er hovedkilden til plastsøppelet
De omfattende strandryddingsaksjonene gir for-skere mulighet til å anslå hvor mye plastsøppel som finnes og hvor det kommer fra. På øyene i Atlanterhavet stammer 40 prosent fra fiskeflåten.
sett nærmere på de millionvis av små plastikkbitene – plas-tikk-pellets – som ender opp i havet.
Mye av plasten er nemlig i pelletsform, før den blir til alle slags plastprodukter vi kjøper.
Disse små kulene havner på ulike vis i naturen, i vann og til sist i havet.
De svenske forskerne slår fast at dette kan skje både når plastpellets produseres og transporteres. Forskerne mener at mye kan gjøres gjennom mer kontroll og strengere regler for alle som håndterer plastikkpel-lets. Og det haster å få gjort noe med dette problemet, konklu-derer forskerne.
Mye mikroplastDet hører med at det meste av plasten i verdenshavene anta-kelig er biter som er mindre enn en centimeter store. Ofte omtales dette som mikroplast.
FLERE ELEVERENN NOEN GANG
Men fortsatt ledige plasserÅ bo, studere og reise sammen med andre gir deg mer selvinnsikt og toleranse. Du lærer bedre når du har frihet til å lære det du interesserer deg for. Og det blir lettere å velge hva du skal bli og hvem du skal være.
Sjekk restplasstorget på folkehogskole.no
i havet, konkluderer en fersk samlestudie der britiske for-skere har sett på resultatene fra i alt 132 andre studier om ma-rint søppel.
Over 250 000 tonn plast-søppel er til nå blitt fjernet fra strender i flere land, ifølge samlestudien.
Mye mer plastSiden vi begynte å få plast på 1950-tallet har økningen i ver-dens plastproduksjon skjedd raskt. Mye tyder på at økningen vil fortsette.
Hvor mye av all denne plas-ten som på ulike måter havner i havet, vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvor mye plast som alle-rede finnes i havet i dag.
Men plasten som dukker opp på strender verden rundt kan gi oss en indikasjon på mengdene plast i havet og hvor den kom-
mer fra.
Studie av øyerI en annen samlestudie har for-skere fra Brasil konsentrert seg om Atlanterhavet, der situasjo-nen kan være annerledes enn i Stillehavet.
Forskerne har fått overblikk over hvor mye plast det er på strendene på 31 øyer ulike steder i Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren – fra Island og Færøyene i nord til øygruppen Sør-Georgia nær Antarktis. Mange av disse øyene spiller en viktig rolle for det biolo-giske mangfoldet, både på land og i havet.På de fleste av øyene i At-
lanterhavet er det plast fra fiskefartøy og andre skip som dominerer på strendene. Det viser et flertall av studiene de brasilianske forskerne har lest.
av turister om bord på cruise-skip til å undersøke plastforu-rensningen langs seks strender på Svalbard.
På Svalbard kan over 80 prosent av plasten på strendene knyttes til fiske og fiskefar-tøyer, konkluderer disse for-skerne.
Svensk studie I en annen ny studie ledet av forskere ved Gøteborg univer-sitet sin marine forsknings-stasjon i Fiskebäckskil på Bohuslänkysten, har forskere
For å gjøre forskning og observasjon enklere, skiller forskere nå mellom makroplas-tog mikroplast. Det siste altså ofte definert som biter på min-dre enn en centimeter.
Solstråling er med på å bryte ned plasten til mindre biter. Det samme gjør bølger i havet. Men
mye plast er svært motstands-dyktig mot nedbrytning. Plast i havet kan overleve i hundrevis av år, kanskje i tusen år.
Hvor mye av plasten som synker ned i havet, vet vi ikke. Plast er gjenfunnet i alt fra små fisker til store havpattedyr som hvaler.
Side 12 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 13 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Liv-Karin [email protected]
kystfolk
En kystens lagleder
Storinnrykk av veteranbåterNår forbundet Kysten sitt landsstevne går av stabelen for første gang i Haugesund 19.-22. juli, legger over 100 båter til kai i Smedasundet. - Det blir mange båter, men det går nok helt fint. Det er ikke så mange av de store båtene, noe som gjør det mindre problematisk, sier leder for forbundet Kystens landsstevne Kristian Larsen. Komiteen er i gang med å organisere og tilrettelegge for at over 100 fartøy skal legge til kai i Hauge-sund. På det meste kan opptil 200 båter besøke stevnet.
Forfatterprat på KvaløyaSist lørdag arrangerte Kvaløye Kulturlag et møte med Roy Jacobsen på Kvaløya. Leder for Kvaløye Kulturlag Kjell Ove Johansen forteller at gal-leripraten de arrangerte med Roy Jacobsen ble en stor suksess. Med et nærmest fullt lokale fikk tilskuere anledningen til å komme nært innpå den prisvinnende forfatteren med slekt fra Helgelandskysten. Gal-leripraten omhandlet kunsten, livet og samtida sett fra Jacobsen sitt pers-pektiv. Publikum fikk et nærmere innblikk i forfatterens liv.
Viser fram kystkulturRiddu Riddu byr som vanlig på masse kultur. I år satses det på en stor utstilling for å formidle nordnorsk kystkultur. I år har nemlig Riddu Riddu, Nord-Troms museum, Forbundet Kysten og Arctan-dria/Tromsø Kystlag slått seg sammen for å vise frem nordnorsk kystkulturhistorie. Utstillingen har 15 båter i forskjellige former og størrelser. Fra små færinger på 15 fot til fembøringer på opp till 44 fot - alle båtene med full seilføring.
Ole-Magnus Ellefsen brenner for båt, hav og nordnorsk kystkultur. Det er ikke så rent lite han har fått til som leder for Astafjord Kystlag i nesten 30 år.
Telefonen ringer hyppig i lomma til Ole-Magnus Ellefsen. Det er mange som skal ha tak i Grov-fjord-pensjonisten. Han er 74 år, og holder fortsatt høyt arbeids-tempo med mange baller i lufta.
I 29 år har han gått i tet for et meget aktivt kystlag, og har aldri vært redd for å tenke store tanker. Han har også vist evne til å få satt disse tankene ut i livet.
Ellefsen bor i ei bygd tuftet på båtbygging langt bakover i tid. Mest markant var Nils Skandfer som sto for en industriell revolu-sjon på kysten, der han forsynte halve Nord-Norge med sjødyktige motordrevne dekksbåter. «Skand-fer-båt» og «Skandfer-kutter» ble velbrukte begrep blant kystens folk.
Lang båtbyggertradisjon Med denne kulturarven i mente, er det kanskje ikke så rart at Grovfjord med sine cirka 500 innbyggere i dag har to båtbygge-rier, Grovfjord Mekaniske Verk-sted med sine 130 ansatte, og Grovfjord Båtbyggeri / Grovfjord Bygg med 30 ansatte.
På et sted med slik en lang båt-byggertradisjon sier det seg selv at et kystlag har nok å henge fin-
grene i. Astafjord Kystlag har rea-lisert mye mer enn medlemstallet skulle tilsi, for laget har bare 26 medlemmer, hvorav 5-6 danner «den harde kjernen», slik det ofte er i kystlagene.
– Vi får også hjelp av bygda når vi ber om det. Folk er flinke til å stille opp ved behov for mo-bilisering, sier lederen mens han koker kaffe og serverer vafler i det som en gang var ei skolestue, og som nå bærer det flotte navnet «Huset i Havet».
Det var bokstavelig talt et stort løft for kystlaget å få flyttet den saneringstruede skolestua bygget i 1901, fra Evenskjer til Grov-fjord. Nå er den oppusset og står vakkert plassert helt nede ved sjøen i sentrum av bygda, med selskapslokale for utleie ved store anledninger, lørdagskafé,
konsertlokale, og med kontor og konferanserom i andre etasje. Et flerbruks kulturhus, flittig i bruk.
Brakte M/K «Folkvang» hjem– Huset i Havet ble åpnet i 2004. Kaia utenfor her har vi bygget av materialer fra gamle fergekaier. Både huset og kaia har vi skjøtt over til en egen stiftelse, forklarer Ellefsen.
Nede ved kaia ligger et annet «løft» kystlaget har gjort – å bringe M/K «Folkvang» hjem til Grovfjord. Først måtte de legge bort denne tanken, for båtens eier krevde langt høyere pris enn laget hadde av penger. Det var i 1989. To år senere var både båten og prisen sunket betraktelig.
– Båten som hadde ligget ved Gressholmene i Oslofjorden uten tilsyn, hadde gått til bunns på 30
meters dyp. Jeg var med på hevin-gen, og vi fikk fraktet den nord-over til Harstad. Etter midlertidig tetting, kunne den slepes til Grov-fjord og restaureringen ta til.
Nå skinner det av den nysmurte kutteren som Nils Skandfer byg-get i 1911 ved sitt båtbyggeri på Kulstadsjøen ved Mosjøen. Hvit som en svane er båten som ble lagets, og hele Grovfjords stolt-het. Den er medlem av Norsk Forening for Fartøyvern.
Barker på gammelmåten– Vi har vært to turer til Brest i Frankrike med «Folkvang», der vi deltok på det som er verdens største veteranbåt-festival, med to tusen båter, og en million be-søkende innom, forteller Ellefsen.
Han måtte lære seg å seile med gaffelrigget båt, og navigerer godt
fram over de store hav i den 55,5 fots seil- og motorkutteren. Masta er 18 meter høy.
– Det som er spesielt med «Folkvang», er at den har bo-mullsseil som vi barker på gam-melmåten. Barken legger vi i bløtt i 2-3 uker, og lar den stå på et lunt sted på sommeren. Vi knuser bar-ken i ei kompostkvern for å få ut de stoffene som er viktige, blant annet et sukkerstoff. Barkelågen varmer vi opp til cirka 80 grader, og har i heste-talg som vi får fra slakteri. Tjære og tran skal også i, samt litt soda for å få ned surhets-graden. Når vi barker så legger vi seilene på kaia oppå en presen-ning, smører på og vender seilet, og smører på den andre siden. Når det gjelder løpende rigg, så bru-ker vi tjære med 20 prosent tran i, varmer opp, og drar tauverket gjennom.
Det ligger tjukt utenpå kystlagslederen når han forklarer om denne gode, gamle måten å impregnere på, at dette liker han.
Viser vegI disse dager legges siste hånd på verket med å bygge opp igjen Nils Skandfers sammenraste smie på gården Renså der han kom fra. Naustet nede ved støa hans har kystlaget allerede restaurert.
Prosjektene til Astafjord Kyst-lag er mange. Lederen i laget er en god høvedsmann, han viser veg både til vanns og til lands. Han organiserer, administrerer, og er så absolutt ikke redd for å bli skitten på fingrene.
Apropos det å vise veg, så har Ole-Magnus Ellefsen et langt yr-kesliv fra Vegvesenet bak seg. Men først litt om starten.
Pakka sekken og dro– Jeg er født i Harstad, og der bodde jeg til jeg var ti år. Da ble det noe ugreie mellom min mor
SKIPPER: Ole-Magnus Ellefsen er skipper både på sitt kystlag og på skandferkutteren M/K «Folkvang». (Alle foto: Liv-Karin Edvardsen)
KOM HJEM: M/K «Folkvang» ble bygget av Nils Skandfer i 1911 for Hilmar Seljevoll i Andøy. Båten ble kjøpt til Grovfjord i 1918, og var i aktivt fiske til 1976.
KULTURSENTER: Det lille kystlaget i Grovfjord har skapt store verdier ved all sin dugnad. Her ser vi «Folkvang», kaianlegget og «Huset i havet».
SKOLESTUE: Astafjord Kystlag tok tak og flyttet den gamle skolestua på Even-skjer til Grovfjord. Nå har bygda et 117 år gammelt kulturhus som er flittig i bruk.
og far, som gjorde at jeg pakka sekken og flytta til min mors tante som bodde på et lite gårds-bruk her i Grovfjord. Og her bor jeg den dag i dag, har bygget hus på samme stedet, humrer han for-nøyd.
Standhaftig og besluttsom al-lerede som tiåring. Det ble både folkeskole og framhaldsskole på gutten, før han 15 år gammel tok hyre på fiskebåt.
– Jeg var på storsilda og på loddefiske. Også på Finnmarka. I 1964 fikk jeg jobb som maskin-kjører i Statens Vegvesen, fortel-ler han.
I Vegvesenet ble Ellefsen helt til han gikk av med pensjon i 2007. Her hadde han blant annet stilling som oppsynsmann i Drift og vedlikeholdsavdelingen i Har-stad, han var avdelingsingeniør, og Stasjonssjef ved Trafikksta-sjonen, samt byggeleder for Har-
stad-kontrakten. Ellefsen har også vært aktiv lokalpolitiker i mange år.
Wienerbrød med pumpelukt All kompetansen og erfaringen fra disse jobbene og vervene tok han med seg inn i sin dugnad for kystlaget. Interessen for båt og hav kom tidlig, og han gir et lite bilde på dette:
– Mine barneminner fra da «Folkvang» og de andre båtene kom fra Lofoten. Da vanket det wienerbrød med pumpelukt på.
Disse minnene brente seg fast i smågutten. Ikke rart han har kjempet for å få Skandfer-båten tilbake til hjemstadhavnen.
Ellefsen har også en annen stor interesse; klassisk musikk.
Intime nyttårskonserter– Jeg kom til å tenke på nyttårs-konsert, slik de har i Wien og
Berlin. Slike måtte da gå an å ha i Grovfjord også. Så nå har vi arrangert nyttårskonsert her på Huset i Havet 12 år på rad, i samarbeid med Musikk i Troms. De folkekjære musikerne Erika Toth og Knut Erik Sundquist er sentrale i dette opplegget. Det er gode musikkopplevelser, for i dette lokalet sitter publikum tett innpå musikerne, uten noen scene eller fysisk skille. Nå har vi utvi-det tilbudet, og har 2-3 konserter i året, i tillegg til nyttårskonsertene. Dette er godt mottatt her i bygda, det kommer folk fra Harstad også. De lokale bedriftene er flinke til å støtte oss økonomisk. Overskud-det fra konsertarrangementene går til drift og vedlikehold av «Folkvang».
Kystlaget arrangerer også lørdagskafé på Huset i Havet i sommerhalvåret, som de tar inn 15.000-20.000 kroner på.
Kongeparet inviterteAt familiemannen, med tre barn og fire barnebarn på hjemmefron-ten, har hatt mye å henge fingrene i også etter at han ble pensjonist, er vel ikke å ta for hardt i. Han lar blikket gli ut sprossevinduene i den koselige skolestua, ut til kaia der noen turister akkurat har ben-ket seg for å innta et måltid.
– Verdien av det som er skapt på dugnad her beløper seg til cirka 15 millioner kroner. Grov-fjord har fått et kultursenter, fast-slår han.
Innsatsen til dette kystlaget har ikke gått upåakta hen; da konge-paret var på Nord-Norge-seilas i 2011, ble Ellefsen invitert om bord på kongeskipet. Der fikk han hilse på Kong Harald og Dronning Sonja. De har blikk for dugnadsarbeidet som gjøres rundt omkring i landet sitt.
Side 14 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 15 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Auskar – fra hverdag til fest Før i tida var auskar like viktig som årer i en båt, et livsnødven-
dig redskap det ikke gikk an å for-late støa uten å ha om bord. Men så ble båtene større med dekk og motor, og auskarene erstattet av lensepumper. Småbåtene, støpt i
PÅ FESTBORDET: Ola Skjeseth fant ut at auskar i tre måtte passe perfekt på festpyntede bord på Børsen Spiseri i Svolvær. (Alle foto: Liv-Karin Edvardsen)
VELBRUKT: Forseggjort, gammelt auskar med pyntebord ut-skåret i bakkant. Det var vanlig å merke auskarene med eierens initialer.
VIL FORMIDLE: Ola Skjeseth ønsker å formidle Svinøyas fiske-værs-historie til turistene. I bakgrunnen væreierboligen som han nylig har overtatt.
ELDSTE BRYGGE: Børsen Spiseri er innredet i det gamle fiskemottaket til L. Bergs Sønner fra 1828. Det anerkjente spisestedet har tørrfisk som spesialitet, der mottak, henging og tilvirking av fisken foregår her på Svinøya.
GJESTET: Beth Cook og døtrene Willa (til venstre) og Emila fra San Francisco, inntok sin lunsj på bryggekanten til Børsen Spiseri. Beth, som i dag er lege, jobbet som kelner da hun var ung. Hun har merket seg at restauranter i Lofoten ofte benytter ovale og båtformede serveringsfat, som hun mener må være langt bedre å håndtere enn de runde hun er vant til.
STORAUSKARET: I større nordlandsbåter, som fembøringer og åttringer, ble det aust med begge hender som Arthur Johansen her demonstrerer.
PUSSER: Arthur Johansen utviklet sin egen form for jigg, ei ramme auskarene ligger som støpt i under arbeidsprosessen. Her pusser han et auskar innvendig ved hjelp av pusserondell.
TRE TRINN: Treskjærer Arthur Johansen viser her mal, halvferdig og helt ferdig auskar i kjerneved av furu.
ESTETISK FINE: Et kunstverk i seg selv, med årringene godt synlige i bakkant. Auskaret ligger stødig på matbordet.
Liv-Karin [email protected]
malmfuru som den også kalles. Furustokkene har jeg hentet hos Lamo Sag i Målselv, forteller Johansen, og finner fram papp-malen, halvveis utskårne aus-kar-emner og et ferdig auskar, for å vise prosessen trinnvis.
Furustokkene har han vokset i begge ender, for at de ikke skal tørke så fort at de sprekker. Tre-skjæreren, som av noen i Lofo-ten blir kalt for «Oraklet», står og jobber ved en egenutviklet jigg. Det er ei nøyaktig form eller ramme som auskaret legges ned i. En liten trekloss slås ned bak det som skal bli håndtaket, og da ligger karet i ro når han hogger det ut, freser og pusser det. Jig-gen er festet i en 700 kilo tung maskinhøvel – en perfekt ar-beidsbenk, ifølge han selv.
Sprett-auskar«Før var jeg med i mangen ga-lopp, nå er jeg bare en nøtte-kopp». Det gamle ordtaket passer godt til auskaret i ny bruk, mener Arthur Johansen som også har ordet i sin makt.
Han henter fram et eldre ek-semplar han og familien har hatt i bruk på matbordet siden på 70-tallet, med heimbakt flatbrød i.
- Auskaret jeg skjærer til disse restaurantene er bygget på en gammel mal, og de er ikke tilpasset noen spesielle krav fra Mattilsynet, spøker han, før han legger i vei om den opprinnelige bruken.
- Det var like viktig som årene. Årene og auskaret var obligatorisk i båten. Det fantes flere varianter og størrelser. Aus-karet skulle passe til båtkjølens innvendige form for å komme godt til å ause. Den typen jeg lager nå, var å finne i «kjek-sen», den minste av nordlands-båtene. Det er spisst foran, og
er gått på bålet. Velbrukte, med håndtak slipt av store arbeidsne-ver.
Måtte passe perfektMen så var det noen som så ver-dien i å ta med seg gammel kyst-kultur inn i vår moderne tid. Ved å gi det gode, gamle auskaret ny funksjon, ja bokstavelig talt med smak av fest. For på Bør-sen Spiseri i Svolvær, en av de mest velrennomerte restauranter i Lofoten, står det nå auskar av det gamle slaget på hvert et bord.
Innehaver, Ola Skjeseth, for-teller hvordan denne idéen ble født.
- Det begynte med at jeg skulle holde et privat selskap hjemme, og mangla brødkurv. Så kom jeg på at jeg hadde jo to eldgamle auskar liggende nede i kjelleren. De var skitne, og jeg gikk laus med skrubben. Da de kom på bordet så jeg at dette egentlig var veldig tøft, de var også lette med gode håndtak. Jeg tenkte at slike måtte passe perfekt på Børsen – ei brygge fra 1828.
Hev seg på bølgenSkjeseth var så heldig å kjenne treskjærer Arthur Johansen, han holder til på Strønstad som lig-ger på Lofot-siden av Hadselfjor-den. Oppdraget ble vel tatt imot i
tresmia der. Først ble 20 auskar levert, siden 15 til i litt mindre størrelse.
Det hører med til historien at innehaveren av hotellet i Hen-ningsvær kom innom Børsen, og hev seg på den ramsalte bølgen da hun fikk se ny-anskaffelsene. Det ble ny bestilling på 15 aus-kar, denne gangen tok de veien til Henningsvær.
Arthur Johansen, viden kjent for sin relieff-kunst, og som leg-ger nordnorsk kystkultur inn i alt sitt virke, synes det er flott at det gamle auskaret i tre kommer fram i lyset igjen. Det er ikke så få auskar han har skåret gjennom de 30 årene han har livnært seg av treskjæring på heltid. Også av det riktig store slaget, dekorert med relieffer inni.
Inne i tresmia står treskjæ-reren ganske så «nedsnødd» i pussestøv med god fart på sin pusserondell. Han løfter opp vi-siret foran ansiktet, og tar en liten pause. Det dufter friskt av furu her inne.
Utviklet sin egen jigg- Litt synd at så mye god mate-riale går til spille når jeg skjæ-rer auskar, bare en fjerdedel blir igjen av det emnet jeg begynner på. Men sånn er det. Jeg skjæ-rer de i kjerneved av furu, eller
kalles for et «sprett-auskar» eller «sprett-ausskjær». De største auskarene måtte ha én mann på hver side for å få tømt. Det fan-tes fembørings- og åttringsaus-kar med tau eller jernbøyle tredd over for å kunne bruke begge never, disse rommet ei eller kan-skje to bøtter vann. Det hendte også at linestamper ble brukt til å ause med. De gamle kallene hadde god auseteknikk. Det het seg at de auste så fort at der lå tre skvetter i luften til enhver tid, beretter Arthur og ler hjertelig.
OriginaltTilbake på Børsen Spiseri kan Ola Skjeseth fortelle om god re-spons på sine litt uvanlige «brød-kurver».
- Vi har fått veldig god re-spons fra gjestene, de synes det er originalt å få servert mat i aus-kar. Utlendingene vet som regel ikke hva disse egentlig ble brukt til, og da blir dette ei av mange historier vi forteller.
Skjeseth, opprinnelig fra Ka-belvåg, er opptatt av kystkultur og det å formidle historien gjen-nom sin reiselivsbedrift. Det har han satt i system ved å arrangere en såkalt «Fiskeværsvandring» daglig i sommersesongen, og for hurtigruteturistene vinterstid.
Børsen ligger på Svinøya, som er Svolværs gamle «bydel». Brygga rommer også den første butikken i Svolvær, og den er her fortsatt med alt sitt inventar. Et lokale der tiden så og si har stått stille. I tillegg til restauranten, har Skjeseth etablert et rorbuan-legg på hele 40 buer på Svinøya.
Største lokal-eide reiselivsbe-driften- Jeg har bygget opp bedriften fra ingenting. 25 år har jeg brukt, og i starten måtte jeg jobbe med å henge fisk på hjell, ved siden av. I dag er dette den største lokal-eide reiselivsbedriften i Lofoten med 22 faste helårsstil-linger. Det er vi stolte av. I fjor
plast alle som én, utstyrtes med auskar i samme, lette materiale. Knall røde eller gule.
Bakerst i ei mørk krå i gamle, vindskjeve naust, eller på et båt-museum, ligger de gamle auska-rene og formelig tørster etter en sjy-skvett. De som ikke for lengst
Man kan trygt si at det gamle tre-auskaret har fått sin store renessanse, og det nettopp i ramsalte Lofoten.
omsatte vi for 36 millioner, og hadde et overskudd på 6 millio-ner, forteller gründeren.
Tørrfisk er Børsens spesia-litet, utvannet og tilberedt som boknafisk og lutefisk.
- Vi kaller det for «ureist mat», for den er ikke engang kortreist. Fisken er fisket her,
levert her, tørket i nabolaget, og servert her.
Mannen oser av positivitet og entusiasme. Og poengterer at i dette ramsalte miljøet, med tra-disjonsrik nordnorsk mat, hører også auskaret hjemme.
- Vi må ha trua! er hans man-tra. Det ser ut til å ha virket bra.
Side 16 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 17 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de øn-sker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]
Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]
Finnmarkingene fortjener Arbeiderpartiet
FOSNAVÅG | T: 905 34 125 | [email protected] | www.morenot.no
MØRENOT FISHERY TOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP!
JUKSA-GARN-LINE
MØRENOT FISHERYTOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP!
Naturens egen trebehandling
Vi har farget tretjære, linolje
og terpentin. Se hele vårt utvalg
på espegard.no
SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.
Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]
HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07
ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78
BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.
BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791
Selskap du har bruk for:
www.selstad.no
• Kvalitetsgarn fra Thai-Nylon (Nichimen)• Lankaliner• Knoppa forsyn
GARN, LINER OG JUKSA
Kontaktinformasjon Selstad avd.Svolvær: Gudmund Paulsen Tlf. 909 29 602 [email protected] Jørgen Krogstad Tlf. 902 48 623 [email protected] Butikk Tlf. 76 06 89 80
Tlf. 761 38 550Mobil. 906 76 486E-post: [email protected]
Jennskaret8475 Straumsjøenwww.nordmek.no
• Mekanisk verksted• Slipp• Serti�sert stål- og aluminiumsveising• Hydraulikk• Sandblåsing• Metallisering• Sprøytemaling
Salg av:• Båter• Motorer• Gear• Båtutstyr m.m. Tlf. 761 38 550
Mobil. 906 76 486E-post: [email protected]
Jennskaret8475 Straumsjøenwww.nordmek.no
• Mekanisk verksted• Slipp• Serti�sert stål- og aluminiumsveising• Hydraulikk• Sandblåsing• Metallisering• Sprøytemaling
Salg av:• Båter• Motorer• Gear• Båtutstyr m.m.
Sikkerhetskurs – Tlf: 45958880 Fartøysinspeksjoner - Sikkerhetsstyring -
FOR FISKERE OG HAVBRUK:
www.arcos.no
eller [email protected]
Tlf: 41797100Tlf: 41797100
FOR FISKERE OG HAVBRUK
Fartøys- kontroller
Sikkerhets- kurs
Tlf: 41797100 www.arcos.no
Tlf: 45958880 www.arcos.no
NOVA SHIPPING
www.novashipping.nofacebook.com/novashippingnorway
[email protected]: +47 483 66 450Tlf: +47 941 91 115
Kjøp og salgFormidling, kjøp og salg av fartøy, kontrakter, eierandeler og rettigheter.
RådgivningJuridisk og praktisk rådgivning. Sikker bistand fra partnere med juridisk kkompetanse og advokatbevilling.
TakseringTaksering av fartøy, konsesjoner, deltakeradganger og rederier.
FARTØY OGRETTIGHETER
Vi hjelper deg
NOVA SHIPPING
www.novashipping.nofacebook.com/novashippingnorway
[email protected]: +47 483 66 450Tlf: +47 941 91 115
Kjøp og salgFormidling, kjøp og salg av fartøy, kontrakter, eierandeler og rettigheter.
RådgivningJuridisk og praktisk rådgivning. Sikker bistand fra partnere med juridisk kkompetanse og advokatbevilling.
TakseringTaksering av fartøy, konsesjoner, deltakeradganger og rederier.
FARTØY OGRETTIGHETER
Vi hjelper deg
FARTØY OG RETTIGHETER
Kjøp og salg / Rådgivning / Taksering
www.novashipping.no
FISKEMOTTAK OG ENGROS. TOTAL-LEVERANDØR AV SJØMAT
Tlf 770 76 450 - www.petters-sjomat.no
Kontakt oss idag for et godt tilbud!Jarle: 992 41 419
• Garnhalere• Dekksutstyr• Skyllekar
• Mesanmast• Garngreierbom• Rigging av fiskebåter
VI LEVERER:
Følg
oss
på
Hos oss blir fiskerne ivaretatt 110%! Vi kan nå fiskere i hele Finnmark, fra Alta i vest til russegrensen i øst. Vår topp moderne bil henter fangsten din!
Daglig leder: Formann:Svein Vegar Lyder Pavel Linkevich Tlf: 941 50 098 Tlf: 966 55 812 e-post: [email protected] E-post: pavel @lyderfisk.no
web: www.lyderfisk.no
KOMPLETT LEVERANDØR AV MARINAANLEGG, FLYTEMOLO, FLYTENDE KAIANLEGG
[email protected] // www.marinas.no
Skips og redningsutstyrTrosser og tauverkAlt i løfteutstyr
Verneutstyr og bekledningStåltauBrannutstyrFlåteservice
LEVERANDØR AV: Leirvikbakken 8, 9610 Rype�ord 78 41 18 88 [email protected]
KONTAKT OSS:
Skipsmegler/maritim sjøingeniør
FOR SALG
mobile: +47 918 54 721e-mail: [email protected]
Dim: 14.02 x 3.9 meter Bygget 1987/00 Rigget for lin- �ske og garnTorsk gruppe I Nord etter 9-10 meter.
Johan S.Olsen
MS GORM III
Finnmark Arbeiderparti er et høyst oppegående parti. Vi søker makt for å gjennomføre Arbei-derpartiets politikk og våre til-litsvalgte søker posisjoner og jobber for partiet og partiets ved-tatte politikk. Makt for maktens egen del er ikke vår greie, slik Ernst Robert Mortensen tillegger oss det i en kronikk i Nordnorsk debatt i forrige uke.
Mortensens debatt inn-legg bærer for øvrig sterkt preg av frustrasjon over finnmar-kingenes negative holdning til sammenslåing av Finnmark og Troms og folkeavstemningsre-sultatet knyttet til denne. Hans store og åpenbare behov for å skyte på Finnmark Arbeiderparti, og særlig noen av partiets kvin-nelige tillitsvalgte i den forbin-delse, bobler nærmest over.
F i n n m a r k A r b e i d e r -parti vil bygge, utvikle og vide-reutvikle Finnmark, slik vi alltid har gjort. Vi vil ta i bruk ressur-ser i våre nærområder og bygge industri, utvikle arbeidsplasser og stimulere næringsvirksom-het. Vi vil bygge infrastruktur tilpasset dagens industrielle og teknologiske behov og utfordrin-ger. Vi vil satse på menneskene som vokser opp og bor i vårt flerkulturelle fylke ved å satse på kunnskap og kompetanse. Vi vil bygge gode velferdstjenester, hegne om vår kulturarv og ønske nye kulturimpulser velkommen. Vi vil utvikle grensefylkets posisjon i nordisk og interna-sjonal sammenheng og ta en internasjonal rolle. Alt innenfor bærekraftige og miljømessig for-svarlige rammer.
Finnmark Arbeiderparti har en stolt historie som fylkets le-dende parti. Vi er og jobber for å fortsette som fylkets ledende parti. Historien viser at finnmar-kingene fortjener Arbeiderpartiet i posisjon - nasjonalt, regionalt
INNSPILLKristina HansenLeder i Finnmark Arbeiderparti
og lokalt.Det var i Arbeiderpar-
tiets regjeringsperiode at Høgskolen i Finnmark ble grunnlagt i Alta. Det var i Arbeiderpart iets regjeringsperiode at utbygging av Snøhvit og anlegget på Melkøya i Hammerfest ble muliggjort og satt i drift. Ba-rentssamarbeidet ble initiert og etablert av Arbeiderpartiet i regjering, Nordområdene ble erklært som Norges viktigste strategiske satsingsområde av den rød/grønne regjeringen ledet av Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som Utenriksminister og den strategisk viktige delelinje-avtalen mellom Norge og Russ-land ble endelig undertegnet av samme regjering. Arbeiderpar-tiet, regionalt og nasjonalt, har alltid bygget og hatt visjoner og ambisjoner for landets nordlig-ste fylke. Når vi sitter i regjering gjennomfører vi. Selv som le-dende opposisjonsparti på Stor-tinget leverer Arbeiderpartiet, sist nå før sommerferien, knyt-tet til Stortingets behandling av
Johan Castberg, så samlet Arbei-derpartiet flertall for at oljen fra Barentshavet skal danne grunn-lag for industriarbeidsplasser på land i Finnmark – fordi vi vil ha positiv samfunnsutvikling av nærhet til ressursene i fylket.
Det er svært vanskelig å få øye på dagens regjerings visjoner og ambisjoner for Finnmark. I samferdselspolitikken er det lav satsing i Finnmark – noe som fører til kontrakt-tørke for entreprenører i fylket, og det helt åpenbare; makt og myndighet og tilhørende arbeidsplasser vil sittende regjering flytte fra Finnmark og sentraliseres til Tromsø. Det skal skje gjennom sammenslåing av Finnmark og Troms fylke.
Arbeiderpartiet er imot tvangs-
sammenslåing av fylker. Finn-mark Arbeiderparti er imot at Finnmark og Troms skal slås sammen, for vi tror ikke det vil bygge, utvikle og videreutvikle Finnmark, tvert imot. Vi tror det vil tappe Finnmark for makt og kompetansearbeidsplasser.
Partiet og partiets tillits-valgte jobber for å realisere våre politiske standpunkter, det er vår oppgave og vår rett å gjøre. At noen frustrerte po-litiske motstandere skyter både høyt og lavt og spurver med kanoner med svulstige påstander og karakteristikker om statskupp og destabilise-ring av det norske demokrati tar vi med knusende ro. At de attpåtil har sin egen, helt ene-stående tolkning av folkeav-
stemningsresultatet, blir bare for dumt. Faktum er at det var høyere deltakelse i folkeav-stemningen enn det vanligvis er i fylkestingsvalg og 87 % stemte imot sammenslåing.
Finnmark Arbeiderparti tar med stolthet ansvar for at det ble holdt en folkeavstemning i Finnmark om sammenslåing av Finnmark og Troms fylke. Å lede folk til valgurnene for å si hva de mener, er å lede folk til demokratiets mest grunnleggende, fredelig og edle måte å ytre seg på. Påstander om at folkeavstemningen er udemokratisk er helt uriktig. Folkeavstemningen er hjemlet i lov vedtatt av landets høyeste demokratisk valgte organ, Stortinget.
Finnmarkingene fortjener et Arbeiderparti i posisjon, skriver leder for Finnmark Arbeiderparti Kristina Hansen i dette innlegget.
Kystvakten har i generasjoner bidratt til å passe på havområ-dene våre. Nå styrker vi de med nye og flere fartøy. Nylig ble det kjent at et norsk verft vant opp-draget om å bygge nye kystvakt-skip. Nå gir vi også kystvakten det operative ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen. Det gir Kystvakten tilgang på enda flere skip, og muligheten til å kombinere beredskapsar-beid med å patruljere langs kys-ten vår. Både bedre materiell og flere skip – det gir oss både en sterkere kystvakt og bedre slepe-beredskap.
Et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensning er avgjørende for en havnasjon som Norge. Målet med den statlige slepeberedska-pen er å sikre at fartøy med pro-blemer får slepeassistanse i tide slik at ulykker unngås. Vi ønsker ikke skip i fjæresteinene – ver-ken for sjøfolkene eller miljøets del. Med Kystvakten i førersetet får vi på plass en forutsigbar, sikker og langsiktig løsning for den statlige slepeberedskapen.
Kystvakten tilføres ytterligere to fartøyMed den nye ordningen for sle-peberedskapen vil Kystvakten bli tilført to ekstra kystvaktfartøy fra 1. januar 2020. De to ekstra fartøyene bemannes med kyst-vaktpersonell, og vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepebe-redskapen vil dermed bestå av: KV Harstad, de tre fartøy-ene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy som også vil bli utrustet med oljevernutstyr.
INNSPILLFrank Bakke-Jensen Forsvarsminister
INNSPILLKjetil Solvik-Olsen Samferdselsminister
Sterkere kystvakt og tryggere farvann
Kystvakten skal styrkes og bidra til økt beredskap samtidig som Kystverket fortsatt være ansvarlig for slepeberedskapen.
Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, isteden-for dagens fire fartøy. Ved å inn-rette slepeberedskapen på denne måten bruker vi samfunnets res-surser på en god måte. Løsnin-gen vil styrke slepeberedskapen, samtidig som den vil gi økt til-stedeværelse og øke Kystvaktens
evne til å utføre sine øvrige lov-pålagte oppgaver.
Kystverket er fortsatt ansvar-lig myndighetDen nye ordningen, som innfa-ses allerede fra 2019, innebærer at Kystvakta vil få det opera-tive ansvaret for slepeberedska-
pen, mens Kystverket fortsatt vil være ansvarlig myndighet for ordningen og lede den fra Vardø trafikksentral. Sammen vil Kystverket og Kystvakten, som samarbeider godt allerede i dag, løse denne viktige sam-funnsoppgaven på en effektiv og sikker måte.
Side 18 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 19 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29 kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
lang
s ky
sten Jørn Høidahl
og Charlotte Holen Pedersen på Straume i Bø kommune i Nordland har fått båten «Skye» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en komposittbåt med fartøylengde på 10,99 meter som ble bygget i 2014.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konven-sjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i sel-skapet Høidahl Kystfiske AS hvor førstnevnte som er opp-ført på blad B i fiskermann-tallet, har tre firedeler av interessene, mens den andre aksjonæren følgelig har den siste firedelen.Båtens fiskerimerke er N-47-BØ.
Erik Manini Kiberg i Vardø kommune i Finnmark har fått båten «Lero» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.
Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 8,00 meter som ble bygget i 1987.Eierskapet er organisert i sel-skapet Franor Fisk AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjo-nær.Han er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-69-V.
Roald Finnøyi Sørreisa i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Storvikbuen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,39 meter som ble bygget i 1982.Den er påmeldt i fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er T-12-SA.
Tron LudvikHarald Jakobsensom er oppført på blad A har meldt flytting fra Flakstad kommune i Nordland til Vardø kommune i Finnmark. Han fisker fra båten «Valky-rien». Det er en komposittbåt mede fartøylengde på 10,40 meter som ble bygget i 1979.Den er påmeldt i fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning.Den er også påmeldt i dis-trikskvoteordningen som om-fatter levering av fersk torsk til fiskebruk i Gamvik og Lebesby kommuner i Finnmark.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak.Båtens fiskerimerke er nå F-17-V.
John Torstein Nilsenpå Tverlandet i Bodø kommune i Nordland har fått båten «Hol-men» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy med nytt fiskerimerke etter flytting til Hasvik kommune i Finnmark.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,60 meter som ble bygget i 2002.Den er påmeldt i fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning.
Den er også påmeldt i dis-trikskvoteordningen som om-fatter levering av fersk torsk til fiskebruk i Gamvik og Lebesby kommuner i Finnmark.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er nå F-13-HV.
Vidar Hareidepå Nerlandsøy i Herøy kom-mune i Møre og Romsdal har fått båten «Siwa» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 12,23 meter som ble bygget i 2005.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Den har også kvote i fiske etter kystmakrell med garn/ snøre for garnfartøy under 13 meter.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er nå M-118-HØ.
Øynes Kystfiske ASi Svolvær i Vågan kommune i Nordland har fått båten «H Nil-sen» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy.Det er en stålbåt med største lengde på 26,20 meter som ble bygget i 1985.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konven-sjonelle redskap for konvensjo-nelle fartøy under 28 meter.Den har 15 ekstra deltakerad-ganger i det samme fisket gjen-nom strukturkvoteordningen for kystflåten.Ni av struktur-kvotene gjelder alle tre fiskeslagene. To adgan-ger gjelder torsk/sei. To adgan-ger gjelder hyse og de to siste gjelder henholdsvis torsk og hyse/sei.I Øynes Kystfiske AS er det en aksjonær Øynes Kystfiske Hol-ding AS. Dette sistnevnte sel-skapet har to aksjonærer, Finn Nilsen og Falch Svolvær AS.Finn Nilsen er majoritetsaksjo-nær med minst mulig margin, mens den andre aksjonæren følgelig har tett på halvparten av interessene.I Falch Svolvær AS finner vi aksjonærene Erling Santi Falch og Nora Margrethe Nygaard Falch.Førstnevnte aksjonær i Falch Svolvær AS eier om lag tre fi-redeler av dette selskapet. Den andre aksjonæren eier følgelig den siste firedelen.Finn Nilsen og Erling Santi Falch er begge oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-107-V.
O.E.M. Havservice ASi Botngård i Bjugn kommune i Trøndelag har fått båten «Ternen» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 6,00 meter som ble bygget i 1972. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Det er tre aksjonærer i selskapet, Erlend Magne Grøntvedt (bildet), Odd Einar Grønt-vedt og Martin Grøntvedt. Førstnevnte som er oppført på blad B i fiskermanntallet, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin.Nestemann eier knappe to femdeler av selskapet mens sistemann har en tidel av inter-essene. Båtens fiskerimerke er TR-111-B.
Asbjørn Selsbane AS i Tromsø har fått båten «Asbjørn Selsbane» (bildet) innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med endret driftsgrunnlag.Det er en stålbåt med fartøylengde på 55,00 meter som ble bygget i 2013. Den har deltakeradgang i ringnotfiske etter nordsjøsild. Den har en tilsvarende adgang i fiske etter makrell. Den har adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mellom 13 – 27,5 meter. I dette fisket har den nå tre ekstra adganger gjennom strukturkvo-teordningen for kystflåten. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har nå ti ekstra adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. En av dem gjelder torsk og sei, en annen torsk og hyse og en tredje hyse og sei. Båten har også adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. I dette fisket har den nå fire ekstra adganger gjennom den omtale strukturkvoteordningen. Den har videre adgang i fiske som vassildtrål. Den er også påmeldt i distrikskvoteordningen som omfatter levering av fersk torsk til fiskebruk i Gamvik og Lebesby kommuner i Finnmark.Asbjørn Selsbane AS er heleid av AX Holding AS. Dette selskapet er eid av Andreas Kristoffer Hansen. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er T-42-T.
Sikke-Marie Holmefjord Therkelseni Storbukt i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Elin» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 8,85 meter som ble bygget i 1995.Den er påmeldt i fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning. Den er også påmeldt i distrikskvoteordningen som omfatter levering av fersk torsk til fiskebruk i Gamvik og Lebesby kommuner i Finnmark.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-93-NK.
Geir Sivertsen(bildet) i Laukvik i Vågan kommune i Nordland har fått båten «Knærten» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 7,26 meter som ble bygget i 1976.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i selskapet Laukvikfisk AS hvor ovenfor-nevnte er eneste aksjonær.Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-112-V.
Side 20 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • juli 2018, uke 29
kystogfjord.noKyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord
Filétprisene i taket,men få skjær i sjøen
Sitter du på en god
nyhet!
– Tips oss!
Telefon
78 49 99 00
eller
09
00
35
79
00
17
7
www.kystogfjord.no
kr/kg
Apr.Feb. JuniAug. Okt. Des.
Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd
Mars MaiSept. Nov. Jan. Juli
22
23
24
25
26
27
Kilde: Rå�sklaget, 16.07.2018
kr/kg
2016 2017 2018
19
20
21
Jan.Feb.
MarsApril
MaiJuni Aug. Okt. Des.
Juli Sept. Nov.
Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år
22
23
24
25
2016
2017
26
27
28
2018
Kilde: Rå�sklaget, 16.07.2018
År Mill. kroner
2016 7.8132017 7.8102018 8.409
Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (16.07.2018)
Prisene på fersk torske-filét ble svekket med en prosent i første halvår, sammenlignet med i fjor. Frank Kristiansen ved Båtsfjordbruket tror likevel ikke det er noe faresignal.
- Prisene har nok nådd taket i forhold til hva markedet vil be-tale når det er store volum til-gjengelig. Men jeg tror ikke det er noe fare for priskollaps. Slik det ser ut nå, klarer jeg ikke å
se noen skjær i sjøen for filét-produsentene, sier Kristiansen som er daglig leder ved Båts-fjordbruket.
I første halvår var gjennom-snittsprisene på fersk torskefilet på kroner 74,04 per kilo. Det er en svekkelse på 57 øre sam-menlignet med fjoråret.
- Vi snakker her om gjen-nomsnittspriser. Det kan virke som om dette er det øvre ni-vået, før kundene velger andre produkter, sier Kristiansen.
Han tror derfor at man har klart å tyne ut maksimalt ut av markedet. Noe mer klarer han ikke se at det er noen umiddel-bar muligheter til.
- Råstoffprisene har i samme
periode økt voldsomt, uten at vi har klart å hente det inn i filét-markedet. Derfor har det vært litt utfordrende. Men i kombi-nasjon med ferskfiskmarkedet for øvrig, har vi klart å få til en grei lønnsomhet, sier Kristian-sen.For saltfisk av torsk har det
til gjengjeld gått atskillig bedre. Her har man i motsetning til filét opplevd en prisstigning på 12 prosent. Det er hovedårsaken til at råstoffprisene er presset opp.- Saltfiskmarkedet har fun-
gert svært godt i år, og selvsagt bidratt til at prisene på råstoffet har økt, sier Kristiansen.
Men denne biten har ikke
Båtsfjordbruket fått tatt del i, et-tersom de ikke har saltfisklinje.
Han ser likevel ikke noen store utfordringer den nærmeste tiden. Nå skal de igjennom en større investering i filétanleg-get, noe han sier vil gjøre Båts-fjordbruket enda sterkere til å møte framtidens marked.
De siste ukene har det for øvrig «gått så det suser», med store råstoffmengder. Båts-fjordbruket har kjørt for fullt hele sommeren så langt.
- Akkurat nå er det gode hy-sefangster på fløytline, samt at hysefisket ved Bjørnøya er bra. Derfor er råstoffsituasjonen ak-kurat nå veldig bra til årstiden å være, sier Kristiansen.
Øystein Ingilæ[email protected]
Daglig leder Frank Kristiansen ved Båtsfjordbruket ser ingen skjær i sjøen, selv om filétprisene har stanget i taket.