sØn steru dvei en 2

SØN STERU DVEI EN 2P l anprogram for detaljregulering av Sønsterudveien 2 datert: 19 . 09 . 18

k

P l anprogram datert: 19 . 0 9 . 18

PLANPROGRAM FOR SØNSTERUDVEIEN 2 side 2 / 1 5

Innhold

1 Bakgrunn

1.1 Grunnlag for planarbeidet1.2 Situasjonsbeskrivelse

1.3 Formål med planarbeidet1.4 Plantype1.5 Planområde

1.6 Krav om planprogram og konsekvensutredning

2 Forutsetninger for planarbeidet

2.1 Nasjonale føringer og retningslinjer2.2 Regionale føringer og retningslinjer2.3 Kommunale føringer og vedtak

3 M ålsetninger for planarbeidet

4 Beskrivelse av tiltaket

4.1 Sentrale tema er og problemstillinger i planarbeidet4.2 Utviklingsscenari o er som skal vurderes i planarbeidet

5 Konsekvenser og utredning sprogram

5.1 Overvannshåndtering og flomsikring5.2 Mobilitet, trafikk og transport

5.3 Estetikk5.4 K l i m a , e n e rg i , m i l j ø o g b æ r ek r af t

5.5 Samfunnssikkerhet5.6 Biologisk mangfold, vegetasjon, blå - g rønnstruktur og vannkvalite t5.7 Barn og unges oppveks t vilkår

5.8 Universell utforming5.9 Berørte grunneiere

5.10 Teknisk infrastruktur5.11 Folkehelse

6 Planprosess

6.1 Planprosess og f remdrift6.2 Informasjon og medvirkning



1 Bakgrunn

1.1 Grunnlag for planarbeidet

Planinitiativ for Sønsterudveien 2 ble be handlet i Utvalg for Miljø og Plan (UMP) den 24. april2018. Initiativet omfattet et konsept for utvikling av området med bolig og handel med 55leiligheter og en dagligvarebutikk. UMP innst ilte positivt på å behandle en detaljregulering forSønsterudveien 2.

1.2 Situasjonsbeskrivelse

Prosjektområdet består av Sønsterudveien 2A og 2B, en kommunal tomt som omfatterSkredderstuebekken og en kommunal tomt mot Skiveien som i dag er P - plasser forforstadsparkering. Området ligger ved rundkjøringen der Skiveien og Sønsterudveienmøtes – to viktige fylkesveier i Oppegård. Punktet ligger i ytterkant av det som defineressom Kolbotn s entrum med nylig vedtatt sentrumsplan.Planområdet består av en nedre del med Skredderstubekken og atkomst/ parkering s områdefor næringsbebyggelse. Bebyggelsen ligger i den sydvendte skrån ingen opp motSønsterudveien. Høydeforskjellen er markant – opp mot 2 etasjer fra nedre nivå og opp tiløvre nivå i nordøstre hjørne i Sønsterudveien. Nord for planområdet fortsetter skr åningenopp i villaområde med Kolbotn kirke på høydedraget i vest mot Skiveien. Innkjøring tilSønsterudveien 2A og B er fra Bek keliveien via Skiveien. Det er bussholdeplasser rett vedpå Skiveien og rett ved mot Sønsterudveien. Både l angs Skiveien og Søns terudveien er detgang og sykkelvei som går inn i undergang under Skiveien rett ved Sønsterudveien 2A .

1.3 Formål med planarbeidet

Formålet med planarbeidet er å utvikle gode boliger og en moderne dagligvareforretning,samt bidra til å forbedre gang og sykkelveier i området. Det er også en målsetting å utvikleSkreddersubekken som et attraktivt uteområde , samtidig som bekken skal ivareta sinfunksjon som drenering av overvann fra deler av Sofiemyr og ut i Kolbotnvannet.

1.4 Plantype

D et a ljreg u leri n g ette r Pla n - o g b yg n i n gsl o v en s § 1 2 - 3.



1.5 Planområde

Fig. 1 .1 : Plan området

P l anprogram datert: 1 9 . 0 9 . 1 8


1 .6 Krav om planprogram og konsekvensutredning

I KU f o rskrift en s § 6 , bo kst a v b st å r d e t a t reg u leri n gs p l an e r ette r p l an - o gb yg n i n gsl o v e n f o r tilt a k i v ed l e g g I a llti d sk a l k on s e kv en s u tr ede s o g h a p l anp r o gr a m .I v ed leg g et s pun k t 2 5 p r e sis e r e s de t a t n y e bo li g - o g friti d s bo lig o m r åde r s o m ikk e e r is a m sv a r m e d o v e r o r dn e t p l an , a llti d skal ha k on s e kv en s u tr edn i n g o g p l anp r o gr a m .P l ano m r åde t e r i k o mm unep l ane n avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg -forretninger og næringsbebyggelse, veg og friområde. Omregulering ti l bo ligf o r m å l erdermed i strid med kommuneplanen og u tl ø s e r kr a v ti l p l anp r o gra m , m e d til hø re nd ek on s e kv en s u tr edn i n g .

2 Foru tsetn in ger for plan arbeidet

De tte er overordnede planer og retningslinjer som anses å være mest relevant forplansake n:

2.1 Nasjonale føringer og retningslinjer

Krav om kantvegetasjon (jf. v ann r essursloven . § 11)L an g s b re dd e n a v v a ss d r a g m e d å rssikke r v an nf ø ri n g sk a l de t opp r e tt ho l de s e tbe gr en s e t na t u rli g v e g e t a sj on s be lt e s o m m o tvirk e r a vr enn i n g o g gi r l e v e st e d f o r p l an t e ro g d yr . Denn e r e g e l e n gj e l de r lik e v e l ikk e f o r b yggv e r k s o m st å r i nød v end i gs a mm enhen g m e d v a ss d r a g e t , e lle r h v o r de t tr en g s åpn i n g f o r å si k r e tilg an g ti lva ss d r a g e t. G r unn eiere n , tilt a ks ha ver e o g b er ø rt e f a g m y nd ig h eter k a n krev e a tk o mm un e n f a stsette r b re dd e n p å be lt e t . B r edd e n k a n o gs å f a sts e tt e s i r e ttsli gb i nd e nd e p l ane r e tt e r p l an - o g b yg n i n gsl o v en.

Naturmangfoldloven (jf. nml. kap. II, III og IV )Naturmangfoldloven har som mål å ivareta mangfoldet av naturtyper i deres naturligeutbredelsesområde. Loven gjelder i alle saker som berører økosystemer, naturtyper ogarter. Alle kommunale planer skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven. Særlig aktuelter lovens kap. II, III og IV.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T - 1442)Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av boliger og annenbebyggelse med støyfølsomme formål. Videre gis anbefalte støygrenser ved etablering avnye støykilder, som veianlegg og næringsvirksomhet. For innendørs støy gjelder kr avene ibyggeteknisk forskrift til plan - og bygningsloven .

Statli g e p la n r e t n i ng sli n j e r f o r sa m o r dne t bo li g - , a r e al - o g tr an s po rt p l an l e ggi n g( 2014)D e t e r e t o v e r o r dne t m å l f o r p l an l e ggi n g i No rg e a t u t b yggi n gs m øn st e r o g tr an s po rtsyst e mfr e mm e r u tvikli n g a v k o m p akt e b y e r o g t e ttst ede r , r edu s e r e r tr an s po rt beho v e t o g l e gg e rti l r e tt e f o r kli ma - o g m ilj ø v enn lig e tr anspo rtf o r m e r . I till e g g e r de t e t m å l a t v e kst e n ipe rs on tr an s po rt e n i st o r byom rå den e s k a l ta s me d ko ll ek ti v tra n s po rt , s ykke l o g g a nge .



Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingRetningslinjene stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan - ogbyggesaksbehandlingen etter plan - og bygningsloven. Det stilles krav til fysisk utform ingslik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy,trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt tilfellesareal eller friområder som er i bruk eller er egnet for lek, skal d et skaffes fullverdigerstatningsareal.

Rikspolitiske retningslinjer for universell utformingFormålet med retningslinjene er å sikre at planlegging på alle nivåer bidrar til utvikling mot etmer universelt utformet samfunn. Retningslinjene skal leg ges til grunn ved all planleggingetter plan - og bygningsloven.

2.2 Regionale føringer og retningslinjer

Re gi ona l p l a n f o r a r e a l o g tr an s po r t i O sl o o g A k e rs hu s ( 2015 )

P l ane n sk a l l eg g e ti l r e tt e f o r å m ø t e de n f o rv en t ed e be f o lk n i n gsvekste n i regi on e n .Ho ve d m ål f o r p l ane n e r a t O sl o r e gi on e n sk a l v æ r e e n k on k u rr an s ed ykti g o g bæ r e kr a fti gr e gi o n i E u r op a . Bo li g - o g a r be i d s p l a ssv e ks t sk a l skj e i p ri o rit e rt e v e kst o m r åde r o g iO sl o b y b å n d tr an s po rtk o rri do r en. U t b yggi n gs m øn st e r e t sk a l v æ r e a realeffektiv t b aser t p åp ri n si pp e r o m flerkjer n e t u tvikli n g o g be v a ri n g a v o v e r o r dn e t gr ønn str u kt u r .Tr an s po rtsyst e m e t sk a l p å e n r a sj on el l m å t e k n ytt e de n fl e r k j e r ne t e r e gi one n s a mm en .T r an s po rtsyst e m e t sk a l v æ r e e ff e ktivt , m ilj ø v enn lig , m e d til g j enge li gh e t f o r all e o g me dla ve s t mu li g beho v f o r b iltr an s po rt.

Reg i ona l p l a n f o r fysis k ak ti v it e t , i d r e t t o g fril u ftsli v i Ake rs hu s 201 6 - 2030Ake rs hu s sk a l v æ r e e t l e v end e v e lf e r d ss a m f un n m e d fysis k a ktivit e t s o m e n n at u rli g de la v d agligliv e t i a ll e liv e t s f a s e r . A ttra k tiv e mu lig he t e r f o r idr e t t o g friluftsli v s k a l g j ø r e de tpopu l æ r t o g enke l t å v æ r e a kti v p å e g enhån d o g de lt a i o rg an is e rt e a ktivit e t e r .Kapa sit e t e r , tilgj en g e lig he t o g tilr e tt e l egg i n g a v ar e al e r o g a n l eg g s k a l u t v i k l e s i ta k t me de n økend e o g me r sa mmen sat t be f o lk n i n g .

2.3 Kommunale føringer og vedtak

Klima - og energiplan for Oppegård kommune 201 1 - 201 5Planen inneholder målsettinger, strategier og tiltak for kommunens egen virksomhet og forlokalsamfunnet. Dette skal bidra til å redusere energiforbruk og utslipp a v klimagasser ogskal være et viktig perspektiv i reguleringen. Viktige tema er transport, energibruk i bygg oganlegg, avfall, gjenvinning og klimatilpasning .



Sykkelstrategi for Oppegård 2010 - 2019Sykkelstrategi for Oppegård ble vedtatt i 2010. Målet med strategien er å doblesykkelandelen av alle reiser fra 4 % til 8 % i perioden. Utvikling av sykkelveinettet er et målfor strategien. Følgende skal vektlegges ved valg av prinsippløsninger:• Framkommelighet for transportsyklister• Synliggjøring av s ykkelruter• Skille gående og syklende• Sikkerhet fo r alle trafikantgrupper.

Kommuneplan 2011 - 2022Kommuneplanens strategier, bestemmelser og krav til utredninger er relevante forplanarbeidet. Samfunnsdelens kapittel 4.1 «Boliger» er særlig relevant i dette prosjektet.Arealdelens bestemmelser gjelder.

Kommuneplanen: Byggeformål næring, friområde vest for bekken, trafikkområder



Trafikksikkerhetsplan for Oppegård 201 1 - 2014T e m ap l ane n f o r tr a fikksikk e r he t 201 1 - 201 4 har som formål å k oo r d i ne r e o g ø k ek o mm unen s i nn s a t s i tr a fi kk si kke r he tsar be i de t o g b ruk e tilgj en g e lig e r e ss u rs e r de ri nn s a ts e n gi r be s t g e vi n st . P l ane n k a n p å de n m å t e n b i d r a ti l å r edu s e r e an t a l l sk add e o gdrepte pe rs on e r i tr a fikk en. I områder med flerbruk og kryssende bevegelser av fleretrafikanter er det særdeles viktig med trafikksikkerhetsfokus i planleggingen.

Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø (2015 - 2021) og Handlingsplan -Vannforsyning, avløp og vannmiljø (2016 - 2 021)Målsettingen med hovedplanen er:

• D riftssikk e r v ann f o rsy n i n g m e d j e v n o g tilfr ed sstill end e v ann kv a lit e t .

• E ff e kti v hånd t e ri n g a v s p illv an n o g o v e rv an n s o m ikk e sk ape r he ls e - o gm ilj øp r ob l e m e r , sk ade r eie ndo m elle r m e d f ø re r u le m p e r f o r i nnb ygger n e.

• Go d m ilj ø tilst an d (til næ r m e t na t u rtilst and ) i v a ss d r a g , gr unn v an n o g kystv ann.

Hand li n gs p l a n 201 6 - 202 1 f o r v ann f o rsy n i n g , a vl ø p o g v ann m ilj øha r n e d fel t å tt e s a ts n i n gs o m r åd er :1 . R e du ksj o n a v fre mm e d v an n i s p illv ann s n ette t2 . Go d o g f o rsv a rli g d rif t a v VA - an l eggen e3 . Fo r n yels e a v le dn i n gs n ette t4 . L o k a l o verv ann s hånd teri n g , fl o m v e i e r o g åpn i n g a v be kk e r5 . I nn sj ø i n ter n e tilt a k i Ko l bo t n v ann e t . R egi ona l t s a m a r b ei d f o r ver n a v G jersj ø e n s o m

d rikkev ann skil d e7 . D rikkev ann s p r odu ksj o n8 . B ere d sk a p k n ytte t m o t u v an lig e o g kritisk e h e nd else r

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011 - 2022T e m ap l ane n f o r fysis k a ktivit e t , i d r e t t o g fril u ftsli v ha r s o m ho v ed m å l a t Oppe g å r d sbe f o lk n i n g sk al v æ r e fysis k a ktiv e gj enno m da glig e gj ø r e m å l , e g eno rg an is e r t a ktivit e t ,s a m t v e d de lt a k e ls e i i d r e t t o g fril u ftsliv .Fo r t e m ae t " A r e al e r o g a n l eg g f o r fysis k a k ti v it e t , i d r e t t o g fril u ftsli v " e r de t ip la ne n blant annet ned f e l t f ø lg end e mål som er relevante for planarbeidet:• A r ea l e r ti l b r u k f o r fysis k a ktivit e t , i d r e t t o g fril u ftsli v e r sikr e t

• Sam m enhen g end e o g tilgj en g e lig e gr øn t o m r åde r o g gr øn tk o rri do r e r i bygge -s onen , o g s m å gr øn t om rå d e r m ell o m b e b yggelse n ( hund re m etersk o ger ) .

Andre planer av betydning for planområdetOmrådeplan for Skiveien - SkrentenPlanen ble førstegangsbehandlet 7. februar 2 01 8 og inneholder bl.a. forslag om utvidelseav rundkjøring Skiveien/ Sønsterudveien. Dette kan ha betydning for planarbeidet.Reguleringsplan for Sønsterudveien - Statens VegvesenPlanarbeidet ble igangsatt i 2013 med formål om å bedre trafikksikkerheten iSønsterudveien , samt legge til rette for bedre fremkommelighet . Planarbeidet kan nå bliaktualisert p.g.a. utvikling av Sofiemyr platået og kan derfor få betydning .



3 Målsetninger for planarbeidet

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for dagligvarebutikk, boliger, miljøstasjon,blågrønn struktur, bedring av trafikkforholdene i Bekkeliveien, samt oppgradering av gang -og sykkelveinettet.

B eskrivelse av tiltaket

4.1 Sentrale tema er og problemstillinger i planarbeidet

- Volumoppbygging og utnyttelse i forhold til den arkitektoniske helheten og spesielt iforhold til Kolbotn kirke som landemerke og b a kenforliggende bebyggelse.

- Miljøprofil med vekt på bekkeåpning, tur veidrag, overvannshåndtering, materialbruk ogenergibruk.

- Utvikling av området ved Skredderstubekken som attraktivt uteområde , samtidig somområdet skal ivareta dreneringsfunksjon for overvann i forhold til fremtidige prognoser forovervannsintensitet.

- Hvordan utvikle høy bokvalitet blant annet i forhold til områdets støyutfordringer.- Ad k o m stl ø s n i n g , tr a fi ka l e f o r ho l d , omlegging av g an g - o g sykk e lv e i .

4.2 Utviklings scenari o er som skal vurderes i planarbeidet

Kon s ek v en s u tr edn i n g e n sk a l u tr ed e k on s ek v en s en e a v p l an f o rsl a g e t sa mmen li gne t me d0 - a lt e r na tiv e t . De t kr e v e s ikk e r edeg j o r t f o r and r e a lt e r na tiv e r u t o v e r de tt e.

0 - a lter na tivet :U tvikli n g a v p l ano m r åde t i tr å d m e d gj e l dend e r e g u l e ri n gs p l a n f o rRV. 152 - SKIVEI EN MED GANG - / SYKKELVEI, ETAPPE 4 fra 1982.

Gjeldende reguleringsplan



FORSLAGSSTILLERES PLAN - IDÉ I PLANINITIATIVET

Plangrep - arkitekturFlere bygningsvolumer i ulike høyder og arkitektonisk uttrykk omkranser et avskjermet,solrikt uterom. Fra uterommet etableres et skråplan som gir tilgang til et nedre nivå. Envesentlig del av prosjektet er ideen om å utvikle området ved bekkedraget som e t attraktivtuteområde for alle, sentralt plassert ved “nærbutikken”.

Bebyggelse og programProgrammet er en moderne dagligvareforretning . Bebyggelsens høyder tilpasses ogarrangeres/ terrasseres slik at anlegget får en god helhetlig form og trappes ned i forhold tillandskap og hensyn til naboer. Tyngdepunktet og den høyeste delen av prosjektet blir etmindre punktformet volum i 6.etasjer omtrent der huset i 2A står i dag men litt mertilbaketrukket. Høyden er nøye avstemt i forhold til kirken og dets be tydning spesielt sett fraSkiveien mot Kolbotn. Det er lagt vekt på at anlegget ikke fremstår som “butikk med volumerovenpå”, men at volumene kommer seg ned på bakken og fremstår med ulike arkitektoniskeuttrykk.



Trafikk, adkomst og parkering.

Parkering skjer i underjordisk parkeringsanlegg felles for boliger og butikk. I tillegg foreslås

ca. 10 stk. plasser langs atkomstveien øremerket HC plasser og miljøkjøretøy .

Ute - oppholdsarealerUtearealet til boligene består av to hoveddeler:Gårdsro mmet og et opparbeidet oppholds - lekeareal ved siden av bekken. Arealene bliropparbeidet parkmessig og får gode sol og utsynskvaliteter. De to områdene bindessammen av en formet skråning som binder sammen nivåene og skaper et gjennomgåendegrøntdrag.

Miljø og energivennlige tiltakSkredderstubekken blir et viktig miljøelement og prosjektet foreslår å “løfte” denne frem ilyset som en d el av et attraktivt uteområde. Området foreslås parkmessig opparbeidet .

Kombinasjonen forretning/ bolig er ideell da butikken produserer overskuddsvarme som kanutny ttes til boligoppvarming. Prosjektet har som målsetting og utnytte dette og i tilleggbenytte geovarmesystemer slik at netto energitilførsel begrenses til et minimum.

RenovasjonEt vesentlig premiss for prosjektet er at området ved Skredderstubekken utvik les som etverdifullt grøntområde og med et godt ute - oppholdsareal . Det betyr at dagens returpunkt børflyttes . Det foreslås nedgravde løsninger et annet sted innenfor planområdet.

Fra planinitiativet: perspektiv som viser uteområde ved bekken og tilknytningen til bebyggelsen rundt et øvre gårdsrom



4 Konsekvenser og utredningsprogram

Utredningsnivå og metodeU tredningene skal redegjøre for muligheter og konsekvenser som denforestående reguleringen kan gi. Utredningene skal både være en hjelp til å finnegode løsninger, samtidig som de skal belyse konsekvenser for miljø og samfunn.En konsekvensutrednin g skal beskrive:

Dagens situasjonHvordan planen vil påvirke miljø - og samfunnsforhold i motsetning til alternati vetmed å ikke regulere området (0 - alternativet)

Hvilke avbøtende tiltak som kan gjøresDefinisjon en av 0 - alternativet står helt sentralt. Normalt defineres dette somdagens situasjon fremskrevet et visst antall år fremover uten at det er gjennomførtspesielle endringer i arealbruk, trafikksystem eller i den blågrønne strukturen.Selv om den formelle ar ealbruken ikke endres gjennom omregulering, er detsannsynlig å anta at det vil finne sted en fortsatt endring av arealbruken .

Sammenstilling av konsekvenserVirkninger knyttet til utredningstema skal sammenstilles og oppsummeres i enhelhetlig matrise. Det skal benyttes et oppsett som sikrer og synliggjør atkonsekvenser for de ulike temaene blir vurdert på en mest mulig sammenliknbar ogobjektiv måte. Virkningene av planen som helhet skal beskrives og vurderes.

Avbøtende tiltakFor uønskede eller negative konsekvenser skal avbøtende tiltak vurderes ogbeskrives.

Vurdering av utredningstemaKommuneplanen s §15 stiller krav om at følgende tema skal avklares og utredes ireguleringsarbeidet. De viktigste temaene er satt opp som egne tema i tabell for m .Øvre tema vil belyses i planbeskrivelsen.

Tema i.h.t. kommuneplanen som er vurde rt og ikke satt opp som eget punkt , mensom allik e vel vil bli behandlet i planbeskrivelsen er følgende :(nr. henviser til kommuneplanens nr.)

4. Kulturmiljø og kulturlandskap10. Utvidelse av tillatt b ruksareal for handelsbebyggelse

(prosjektet legger ikke opp til utvidelse av næringsareal m er enn 500 m2 )14. Elektromagnetisk stråling



T e m a I nnho l d og u t r edn i ng s m e t ode

5.1 O ve r va nn s h å nd te r i ngog f l o m s i k r i n g

I nnho l d:

B eho v f o r i n f ras t ru kt u r o g an l eg g kny tt e t t il hånd t er i n g a v overvann. O vervann s hånd t er i n gm å v æ r e ti l p a ss e t f r e m t i d ig nedb ø r s reg i me Å pn i n g a v b e k k

M e t ode:

Beregninger og b es k r i v e l s e a v h v orda n v a l g t e l ø sn i nge r i v are t a r hån d t er i n g av nedb ør io m rådet . Det legges til grunn 200 - årsregn og klimafaktor 1, 5 .

5.2 Mob i li tet , t r af i k k ogt r a n s port

I nnho l d:

• T ran s por ts y st e m e t f o r gående/ s y k l ende

• P ar k er i ngs l ø s n i nge r, b il o g b u ss a d k o m s t

• K o ll ek t i v t ra n s por t

• U tf ordr i nge r m e d a d k o m s t i u t bygg i ng s per i ode n o g dr i f t - o g ved li k eh o l d sf a s en

• T ra f i kk s i kk erhet

• Un i ver s e ll t il g j enge li gh e t

M e t ode:

• Reg i st rer i n g a v dagen s s i t u a s j on

• T ra f i k k ana l y s e

• F ag lig vurder i n g ba s er t p å g j e l de n d e l ovver k

• Ne t t f o r gåend e o g s y k l ende

• F or s l a g t il avb ø t end e t il t a k

5.3 Estetikk I nnho l d:

V urder i n g a v pro s j e kt e t st e d st il p a s s i n g o g ar k i t ek t on i s k e k va l i t et , herunder nær - ogfjernvirkning og volumoppbygging , spesielt i forhold til Kolbotn kirke , naboer ogSønsterudveien .

M e t ode :

Illustrasjoner og verbal beskrivelse

5.4 K l i m a , e n e rg i , m i l j ø o gb æ r ek r af t

I nnho l d:

E nerg i e ff e kt i v i s er i n g a v an l eggM a t er i a l va lgV i s e m u l i ghe t e r f o r hvorda n de t k a n t il re t t e l egge s f o r energ i e ff e kt i v e l ø s n i nger

M e t ode:

I nnhen t e k ar t da t a f r a n e tt l everand ørV urder e a l t erna t i v e energ i k il de r o g l ø s n i ngerG enere lle f ag li g e vurder i nger

5.5 Samfunnssikkerhet Innhold:

Det skal utarbeides en analyse som viser risiko - og sårbarhetsforholdav betydning for utbyggingsområdet. ROS - analysen skal inneholde bl.a.:skredfare, flomfare og beredskapDet skal i nødvendig utstrekning foreta s en vurdering av grunnforholdeneinnenfor området.



Metode:

Risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS)NGU - kart

5.6 Biologisk mangfold,vegetasjon, blå -grønnstruktur ogvannkvalite t

Innhold:

• Status for naturelementer, overordnet grønnstruktur og naturtyper• Beskrive sårbare arter og naturtyper, samt ivaretakelse av grønnstruktur• Gjøre rede for planens innvirkning på det biologiske mangfoldet ogvannkvaliteten i bekkesigUtredningsarbeidet skal ivareta krav som fremkommer av naturmangfoldsloven §§8 - 12Avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives .Spesielle hensyn til bevaring av truede arter og naturtyper skal belyses .Konsekvenser skal vurderes med hensyn til fremtidig situasjon og utbyggingsprosess .Det skal kartlegges hvordan fremtidig tiltak vil påvir k e livsgrunnlaget for planter og dyr .

Metode:

Presenteres i form av temakartNaturtypekartlegging iht. DN - håndbok 13Kartlegging av naturmangfoldet (inkl. viltkartlegging iht. DN - håndbok 11 )

5.7 Barn og ungesoppvekstvilkår

Innhold:

Tilgang og økt bruk av nærfriluftsområderNett av turveier, stier, løyper og snarveierEndringer i muligheter for lek, friluftsliv og naturopplevelserHvilke kvaliteter har rekreasjonsarealene innenfor planområdet

Metode:

Beskrivelse og illustrasjoner

5.8 Universell utforming Innhold:

Utrede t ilgjengelighet internt i område t og til offentlig kommunikasjon,tilrettelegging for bruk.

Metode:

Verbal beskrivelse evt. illustrasjon er

5. 9 Berørte grunneiere Innhold:

Behov for endrede eiendomsforhold og eventuelle justeringer av eiendomsgrenserBehov for salg, leie eller kjøp av arealer til offentlige formålEndret eiendomsstrukturForslag til avbøtende tiltak

Metode:

Beskrivelse og kartfesting

5.10 Teknisk infrastruktur Innhold:

Vurdere ny, nødvendig teknisk infrastruktur og tilkopling til eksisterende med hensyn påkapasiteter og planer

Metode:

Kart, planer og notater



5.11 Folkehelse Innhold :Vurderinger knyttet til endringer i helse eller helserisiko og trivsel som følge avreguleringsplanenStøy

Metode:HelsekonsekvensvurderingStøyberegninger (refleksjonsstøy på motsatt side av Sønsterudveien)

5 Plan prosess

Planarbeidet skal være tilrettelagt for åpenhet, medvirkning og formidling.

6.1 Planprosess og fremdrift

P lanprosessen og videre fremdrift kan sammenfattes slik:

Tabell 6.1 : Oversikt over planprosessen

Behandlingstrinn dato

Oppstart av planarbeid varsles og forslag til planprogram legges ut til høring 05.07.18

Frist for merknader 2 5 .08.18

Planprogram fastsettes av Utvalg for miljø og plan Høst 2018

Planforslag med konsekvensutredning behandles i Utvalg for miljø og plan

Planforslag le gges ut til offentlig ettersyn i 6 uker

Åpent møte om planforslag med konsekvensutredning

R egulering splan vedtas *

Planvedtaket kunngjøres *

* avhengig av innholdet i merknader og evt. innsigelser og klager

6.2 Informasjon og medvirkning

Nabo er , o ffe n tl i g e m y nd ig h ete r o g and r e s en tr a l e pa rt e r i s a k e n b li r v a rsl e t o m opp st a r ta v p l ana r be i d g j enno m b r e v . I till egg annon s e r e s de t i l o k a l p r e ss e o g p å k o mm unen sne ttsi de r , sli k a t og s å ø vri g e ha r m u li ghe t ti l å f ø l ge m e d og / e ll e r k o mm e m e d i nn s p il l ti lp l ana r b ei d et .

Oppe g å r d k o mm un e b r u k e r a ktiv t si n e ne ttsi de r i f o r b i nde ls e m e d på g åend ep l ana r be i de r , o g a l t p l anma t e ri a l e s o m l e gg e s u t ti l hø ri n g vi l l e gg e s u t he r .P l anma t e ri a l e t vi l o gs å v æ r e tilgj en g e li g på k o mm unen s s e rvic e k on t o r . Ad r e ss e n ti lne ttsi den e e r www . opp egar d .k ommun e. n o

M ed virk n i n g u t o v e r de tt e vi l a v hen g e a v h vilk e i nn s p il l s o m k o mm e r v e dopp st a rtsv a rsli n g o g o ff en tli g e tt e rsy n a v p l anp r o gr a m .

sØn steru dvei en 2

Documents