sørum magasinet 04.2013

Magasinetfet

Magasinetfet

Magasinetsørum

Magasinetsørum

fet

Jula da VI VAR SMÅSIDE 18-21

JULEMARKED:

BLAKER SKANSE SIDE 9-13 AUR PRESTEGÅRDSIDE 32-33

Jul i Sørum- LOKALT PROGRAM FOR JULA I SØRUM

JUL I SØRUMJula er faktisk like rundt hjørnet, enten du har begynt å få julestemning eller ei. I skrivende stund har ikke snøen dekket Sørum enda, men den ligger i lufta, det er helt sikkert! Vi i Sørum Magasinet ønsker å gi julefølelsen en ekstra dytt, og håper at julenummeret, som vi har fylt opp med masse koselig julerelatert lesestoff, vil være til god hjelp i så måte! Vi ønsker å gi våre lesere inspirasjon til lokale opplevelser i adventstiden, så som julegranten-ninger, julemarkeder og flotte jule-konserter.

På Blaker Skanse skal det årlige julemarkedet være 30. november og 1. desember, les mer om hvem som skal ha utstilling og se programmet fra side 9-13. Vi har også skrevet om ærverdige Aur Prestegård som skal ha sitt julemarked den 7.-8.desember, les mer på side 32-33. Ønsker du å lese en fortelling fra gamledager om hvordan jula ble forberedt og feiret på Aasgaard i Sørum ca. 1946, så kan du lese dette på side 18- 21.

I høstnummeret av Sørum Magasinet startet vi en artikkelserie om butikker fra gamledager i Sørum. Dessverre ble kvaliteten på trykken av akkurat dette innslaget lite lesbart og det beklager vi. Vi har derfor valgt å ta innsalget også i dette nummeret.

Vi vil benytte anledningen til å takke våre lokale skribenter, som har kommet med flotte artikler til Sørum Magasinet. Vi ønsker også flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer. Har du tips til neste nummer, ta kontakt med oss på mail: [email protected] eller bli med og diskuter på vår facebook-side; facebook.com/blatt-gruppen.

Neste nummer kommer ut i begy-nnelsen av neste år!

God lesning og god jul!

Kathrine LiabøKathrine LiabøProsjektleder

Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen ASProsjekt: Blatt Gruppen GrafiskForsidefoto: Vibeke Spigseth (poppyxmas.epla.no)Layout: Blatt Gruppen Grafisk

2 SØRUM MAGASINET 04/13

Sørum MagasinetNr. 4/2013

Ønsker du å annonsere?Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78

Et gratis Magasinfra Blatt Gruppen ASBlakerveien 1091920 Sørumsandwww.blatt.noTlf: 63 82 50 70

Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

SIDE 6-7ALLE KAN BIDRA PÅ NORASONDE

SIDE 16-17JULEBUKKENE KOMMER

SIDE 18-21JULA DA VI VAR SMÅ

04/13 SØRUM MAGASINET 3

SIDE 9-13Jul i BlakerJULEMARKED PÅ BLAKER SKANSE

Med vår app blir bankhverdagen din enklere.

En bil kan kjøre 96 meter på et bananskall!

createurene.no Tlf: 07623 | e-post: [email protected] | www.roaf.no

Vi i ROAF gleder oss til januar 2014, da vårt nye sorteringsanlegg skal tas i bruk. Sortering av plast skal foregå automatisk på anlegget, og du skal starte kildesortering av matavfall i grønne poser. Matrestene du kaster skal bl.a. gi drivstoff til renovasjonsbilene våre og næring til åker og eng. Vi gleder oss til å gjøre det enkelt for deg å bidra til miljøet, og samtidig få Europas beste plastsortering. Du vil motta mer informasjon før sorteringen av matavfall settes i gang.

Fra 2014 skal alt matavfall sorteres i grønn pose!


Alle kan bidra påNORASONDE

Det er så enkelt som å dele de store oppgavene opp i flere små. På den måten oppleves mestring. Og jobben blir gjort.

Sentralt i Sørumsand, i samme hus som lensmanns- kontoret og brannvesenet, ligger Norasonde. Attførings- bedriften flyttet i januar i år inn i bygget, og de ansatte stortrives i de fine lokalene. De gamle lokalene var rivningsklare, men her har vi det flott, sier Haagen Blakstad, teamleder hos Norasonde Sørum-sand. Norasonde har hovedkontor på Skedsmokorset, men har i tillegg avdelinger i Lillestrøm («huset» kaffebar og kurslokaler) og på Bjørkelangen. Bedriften eies av flere kommuner, i tillegg til Norsk Folkehjelp, og har som fokus å gi mennesker muligheter, og samtidig å være samfunnsnyttig.

Varig tilrettelagte arbeidsplass (VTA)Bedriftens Sørumsandavdeling har et tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne i forhold til de kravene som stilles i ordinært arbeidsliv. Arbeidsoppgavene blir tilrettelagt, slik at alle kan arbeide i eget tempo og dermed oppnå stor grad av mestring med oppgaver som er tilpasset egne ønsker og behov. Ved hjelp av riktig verktøy produserer arbeidstakerne varer og tjenester for både interne og eksterne kunder. Norasonde Sørumsand har også noen deltakere som trenger litt arbeidstrening på en tilrettelagt arbeidsplass før de går ut i en ordinær bedrift.

Viktig tjenesteyterNorasonde Sørumsand tilbyr tjenester innen bilpleie, vedsalg, pakke/montering og dekk-hotell. I tillegg utfører bedriften vask av medisinkasser for en apotek-kjede. Opptil 800 kasser blir vasket daglig i en spesial-tilpasset maskin som bruker 1 minutt pr. kasse. Det er strenge krav til hygiene i forhold til renhold av kassene, og Norasonde er en årelang leverandør for disse tjenestene. Vi er en viktig del av tjenestetilbudet i Sørum kommune. Norasonde ønsker å bidra til at personer som står utenfor ordinært arbeidsliv får bruke sin kompetanse i tilrettelagte omgivelser. Alle kan bidra med noe, sier teamleder Blakstad.

Norasonde må tjene til livets opphold på linje med andre bedrifter, og konkurrerer i samme marked. Sørum kommune er en viktig kunde og blir fakturert for vedlikehold og renhold av bilene som brukes i hjemmetjenesten. Det er viktig at vi gjør en skikkelig god jobb. Kundene våre har høye forventinger. Vårt mål er å være best innen bilpleie, ikke billigst, sier Blakstad. Han forteller at det ikke har vært nødvendig å bruke penger på markedsføring av Norasondes tjenester innen bilpleie på Sørumsand og at det er jungeltelegrafen i nærmiljøet som er den beste referanse. Blakstad hevder at stadig flere private kunder velger Norasonde når det gjelder bilpleie.

Bedriften påtar seg utearbeider om sommeren, så som gressklipping, rydding og vedlikehold av uteområder lokalt i kommunen. I vinterhalvåret er vedsalg til privatpersoner en viktig oppgave. - Vi selger gjennom- tørket og fyringsklar bjørkeved, sier Blakstad og oppfordrer de som trenger ved til å ringe.

Pakke og monteringAlle oppgavene vi påtar oss deles opp i mindre opp-gaveenheter, sier Haagen Blakstad. Det innebærer at personer med nedsatt arbeidsevne også kan bidra i produksjonsledd ved at de utfører oppgaver som er begrenset i omfang, men likevel viktige i helheten i forhold til levering av kvalitetsprodukter.

Sammensatte produksjonsoppgaver deles i mindre operasjoner spesielt tilpasset den enkelte arbeidstaker. Dermed tilrettelegger Norasonde for at alle ansatte på avdelingen kan bidra med oppgaver de mestrer, og ikke minst; til fornøyde kunder.

TEKST BRIT SANDNES FOTO ANN MERULA

Kontaktinfo:Teamleder Haagen Blakstad: tlf 483 22 [email protected] Kjell Terje KanestrømTlf 466 29 [email protected] ASBlakerveien 111920 Sørumsand

ARBEIDSGLEDE: En litt lattermild pause gir energi til ekstra innsats - trivsel er viktig. Christian Kvart Adriansen

FORNØYD. I de nye lokalene er det både lyst og romslig. Aleksander Høybråten monterer datakoblingsskap og trives godt.


VELK

OMM

EN!

Kontaktinfo:Teamleder Haagen Blakstad: tlf 483 22 [email protected] Kjell Terje KanestrømTlf 466 29 [email protected] ASBlakerveien 111920 Sørumsand

ARBEIDSGLEDE: En litt lattermild pause gir energi til ekstra innsats - trivsel er viktig. Christian Kvart Adriansen

VASKEHALLEN. Vask av medisinkasser har blitt en suksess. Det vaskes mellom 600 og 800 kasser daglig. Fra venstre: Matz B. Westby, Jan Erik Werner, Geir Tommy Martinsen, Vegard Lindstrøm, Rune Ivar Thingstad

BJØRKEVED. Teamleder Haagen Blakstad lover tørr ved til alle som vil ha.

YRKESSTOLTHET. Det skal pusses til det virkelig er speilblankt. Sonja Norene Diamond

FORNØYD. I de nye lokalene er det både lyst og romslig. Aleksander Høybråten monterer datakoblingsskap og trives godt.

FARGEGLAD. Solveig Wolter har fargelagt Norasondes logo på rundt 500 poser.

KABLER. Her buntes ledninger til tunell lys for en av bedriftens faste kunder. Heidi Opsal


Velkommen til førjulsstemning på

Blaker Skanse!

GAVEKORT PÅ SPADEN PERFEKTE GAVE

TIL BÅDE HAN OG HENNE!

Fåes kjøpt på www.velvaeresenteret.noeller kom innom oss i butikken.

Vi har også mange flotte gavepakker.

Årets julegave!

Sørumsand Park, 2 etg. 1920 Sørumsand. Tlf: 63 82 67 84


Velkommen til førjulsstemning på

Blaker Skanse!

PROGRAMLØRDAG 30.11 Kl 11.00 - 17.00 - Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.- Julecafé i Kommandantboligen.- Skriv brev til nissen i Kommandantboligen- Åpne verksteder/utstillingKl 11.00 - 16.00 Juleverksted i Kommandantboligen (forbehold)Kl 14.00 - 15.00 «Som julekvelden på kjerringa» med Ingrid Sahlin Sveberg og Jon Faukstad

SØNDAG 1.12 Kl 12.00 - 18.00 - Julemarked i Artilleribygget og Kommandantboligen.- Julecafé i Kommandantboligen- Åpne verksteder/utstilling Kl 12.00 - 16.00 Juleverksted i Kommandantboligen (forbehold) Kl 12.00 - 16.00 Skriv brev til Nissen i KommandantboligenKl 16.00 Fakkeltog fra Blaker kirkeCa. Kl 16.10 Blaker Skolemusikkorps spiller Leder av Blaker Skanses venner taler Julegrana tennes, vi synger julesanger og går rundt treet. Ca. Kl 16.30 Blaker Skanses venner serverer gløgg og pepperkakerKl 16.45 Nissen kommer med hest og poserKl 17.30 Dørene åpnes til konsertlokalet i NansenbyggetKl 18.00 Konsert med Fermate Vokal i Nansenbygget

Damptoget Tertitten kjører kl 12, 13, 14,15, 16, 17 og 18 på søndag. Veteranbuss kjører hele tiden mellom Fossum og Blaker skanse fra kl 12-18.

NB!Forbehold om endringer

Blaker Skanse JULEMARKED 30 NOV.- 1 DES. 2013


Vi jubler og jubilerer! Tenk at det er 10 år siden det første julemarkedet ble arrangert på Blaker Skanse! Den gang var det Grende Husflidslag som la sitt julemarked til Skansen, og Blaker Skanses venner ble medarrangør. De siste årene har Grende hatt sitt julemarked på Festiviteten, mens vi på Skansen har opplevd en stor økning i mangfold og antall utstillere. Blaker Skanses venner er fremdeles en god samarbeidspartner – tusen takk for det!

I år ser vi en markant økning av antall utstillere som ønsker å selge noe spiselig. Det blir flere som selger kaker, - og fersk gjærbakst skal det også bli. Ekstra hyggelig er det at Bestefarhuset meldte seg på, dermed blir nye produktgrupper representert, som juletrær, grønnsaker og egg.

Julemarkedet i år vil inneholde det meste av det du trenger til jul, men husk å ta med kontanter, det er de færreste som har bankterminal.Vi kan også i år by på en rekke andre høydepunkter. Vi nevner i fleng: åpne verksteder, utstillinger, juleverksted, fakkeltog, julegrantenning, Nisse som kommer med hest, alpakkaer, åpen café og sist men ikke minst; «Som julekvelden på kjerringa» med Ingrid Sahlin Sveberg og Jon Faukstad. Mye av dette kan du også lese mer om lengre utover i bladet.

Vi håper du bruker artikkelen i Sørum Magasinet til å planlegge årets juleforbere-delser, og ikke minst – at du tar turen til Blaker Skanse!Kos deg med årets juleforberedelser!

Med vennlig hilsenBlaker Utvikling AS

Rita Nyborg

Alpakkaene kommer i år også! Kari-Anne og Geir Ellingsen fra Killingmo Alpakka Gård i Aurskog, besøker julemarkedet igjen. Alpakkaene George og Gordon er selvsagt med. I år vil det bli mulighet til å se, føle og kjøpe rå fiber fra de lokale alpakkaene. De har også med kleskolleksjon av alpakkastrikkede klær, i tillegg til alpakka-bamser som er kjempefine julegaver. Som i fjor vil det også bli anledning til å kjøpe utvalgte spanske tapas- favoritter som; chorizo, serrano, manche-

go, olivenolje osv. Alle små og store ønskes velkommen til å besøke dem utenfor Artilleribygningen.

Velkommen til JULEMARKED30. NOVEMBER1. DESEMBER

PÅ BLAKER SKANSE

Velkommen tilJUL PÅ BLAKER SKANSE

Julekjøring Tertitten SØNDAG 1. DESSøndag 1. desember samkjører Tertitten og Blaker

skanse når det er julemarked. Julemarkedet har

åpent fra kl. 12-18. Tertitten har denne søndagen

avganger kl. 12,13,14,15,16,17 og 18.00. Og det

går gratis korresponderende veteranbuss i trafikk

mellom Fossum stasjon og Blaker skanse. Denne

kjører hele dagen mellom kl. 12.00 og 18.00. På

Fossum stasjon er det gløggservering og heste-

kjøring så lenge vi kjører. Det åpnes også nye

Tertitten-fotoutstillinger både på Sørumsand stasjon

og på Fossum Vel.

Velkommen til en flott 1. adventsøndag med julekjøring på Tertitten!

Ta med familie og venner og kom i julestemning..


Vi gleder oss til JULEMARKEDFristen for påmelding er ennå ikke gått ut, men her får dere lista over de som foreløpig er med:

Marit Sæther Dørkranser, gravkranser og julenek

Kristin Bjercke Bunadsjal, bukseseler, hosebånd, løpere og sjal

Marit Olsen Strikkede, heklede, broderte og tovede produkter

Elly Jørstad Kort, lys, pyntede esker m

Såpeslottet v/John Stian Bjørknes Håndlagede såper

Thorhild Holmen Tovede og strikkede produkter, nisser og hatter ++

Bestefarhuset v/Tone Høglien Juletrær, egg, grønnsaker, bokser, hyller m.m.

Sigrun Helen Larsen Julekaker og kransekaker

Monika Svartangen Julekaker og annen bakst

Gro Nybakk Aanerud Kaker, julegodt & julegaver for en billig penge

Svein Bjercke Honning

Gunn Kvarud Strikkede og tovede produkter

Hilde Østli Juledekorasjoner

Ingrid Nymoen Håndmalte treprodukter og malerier

Aud Berit Johansen Smykker og strikkede produkter

Bente Tandberg Filleryer, strikkede og tovede produkter, treprodukter

Norsk B&A Spekemat Spekemat enkeltvis og som gavepakninger

Blaker skolemusikkorps Loddsalg

Killingmo gård Alpakka, alpakkaprodukter og spanske kurver

LC Romerike Skanse Salg av julekalendere

«Som julekvelden på kjerringa» til Blaker Skanse!Hvem har vel ikke tatt innspurten av juleforberedelsen til lyden av Ingrid Sahlin- Svebergs kjente stemme på lille julaften? Den kjente og kjære NRK-profilen tar oss med inn i julas folketro, dikting og tradisjon med tonefølge av våre vakre julemelodier. Med seg på trekkspill har hun en av Norges beste, Jon Faukstad. Sammen skaper de god, gammeldags julestemning en times tid.

Arrangementet er et samarbeidsprosjekt med Folkeakademiet i Sørum, Blaker Skanses Venner, Blaker og Sørum historielag, Blaker Vel og Blaker Utvikling.

Start kl 14.00 i Kommandantens julecafé lørdag 30. november. Gratis inngang


SÅPESLOTTET – håndlagede vegetabilske såperNystartede «Såpeslottet» består av John Stian Bjørknes og Janne-Grete Eliassen, samt en god dose engasjement og ideer uten grenser. De forteller at å lage såpe både gir og skaper mye glede. Det er en fin og ren hobby, - og en perfekt gave til den som har alt! Såpene er sammensatt med deilige dufter med harmoner-ende farger og nyanser i hvert såpestykke. Mange av såpene har spesielle egenskaper med gode oljer for hud og hår, godt egnet til både han og henne. Såpeslottet kommer til julemarkedet for første gang. Du finner dem også på Facebook og på www.saapeslottet.com.

De har åpent onsdager (kl 18.00-20.00) og søndager kl (16.00-18.00) i Bakkeveien 40, Bjørkelangen.

Jentene i “NYE” SMIA- DU FINNER DEM I ARTILLERIBYGGETSmia er et kreativt designkollektiv på Blaker Skanse. I verkstedet finner du alt fra glasskunst og porselen til malerier og sømprosjekter. Butikken til Smia på epla.no (smia.epla.no) er åpen døgnet rundt , mens verkstedeter åpent etter avtale, og under felles arrangementer på Skansen. Jentene i Smia har egen blogg: smiajentene.blogspot.no og du finner de også på facebook.

Yvonne Singsaas: Yvonne bor i Blaker. På Skansen holder hun på med sin lidenskapelige og kreative hobby. Her produserer hun malerier, glasskunst, porselen- og keramikkprodukter.

Vibeke Spigseth: Vibeke bor på Lørenskog. Hun er utdannet illustratør/grafisk designer. I Smia designer hun hobbyprodukter for Panduro Hobby under eget merkevarenavn Vibeke Spigseth/Poppydesign. I tillegg illus-trasjoner, maleri og søm. Alt som designes og produseres i Smia blir solgt i hennes eplabutikker. “Nye” Smia har felles butikk: smia.epla.no Poppydesign har også egen blogg: www.poppydesign.no og du finner henne på facebook.

Fra utstilling i Kina - TIL ÅPENT VERKSTED PÅ BLAKER SKANSEHege Bratsberg kom nylig hjem fra Kina, hvor hun har vært med på arrangementet “Weaving across borders. Crafts as a common language”, på Silkeinstituttet i Nanjing. Prosjektet var et samar-beid mellom «Silkeveven» på Skarnes , Norges Husflidslag og Silkeinstituttet. Prosjektet ble støttet av UD og Norske Kun-sthåndverkere. På bildet er arbeider av Hege Bratsberg og Jon Å Pettersen stilt ut sammen. Foto: Hege Bratsberg.

Dersom du vil se mer av hennes fantastiske arbeider, eller kjøpe – må du ta turen opp i andre etasje på Artilleribygningen.

JulecaféUnder hele julemarkedet vil

det være åpen café

i Kommandanten.

På menyen står det:

Julegrøt m. sukker, kanel og smørøye

Kremet kyllingsuppe med focaccia

Pølse med lompe

Saft, brus, kaffe

vafler med syltetøy/rømme

kaker


Bestefarhuset- EN REISE TIL GAMLEDAGER, NÅ OGSÅ PÅ JULEMARKEDET Høsten er på det mest intense den dagen jeg dukker opp hos Tone på Staurhaugen i Blaker. Hun har gjort om stabburet til gårdsbutikk. Nostalgien slår i mot deg i det du åpner døra og en blid vertinne byr på kaffe. Her er finner du alt du kan ønske deg om du liker Shabby Chic, eller bare ønsker deg noen tiår tilbake i tid. I tillegg får du ferske egg, hjemmeproduser honning, ripsgele, Nyr fra Grøndalen på Haga, poteter, grønnsaker, urter, hjemmelagde møbler, puter, klær, matbokser og mye mer. Julevarene er rett rundt hjørnet, og på Skansen tar hun også med seg juletrær!

Butikken er åpen onsdager fra kl 16.00 - 19.00 og søndager fra kl 12.00 - 16.00

En av de som har vært med på markedet i mange år, er Kristin Bjercke. Hun har «fast plass» øverst ved døra inn til treverkstedet. Jeg ringer henne for å slå av en prat. Kristin bor på Eidsvoll verk, og har i 20 år hatt vevstue på gården hun kommer fra. Der er hun litt hver dag. Vevstua ligger kun 500 m fra Eidsvoldsbygningen, men beskjeden som hun er, har hun aldri presset på for å dra fordel av alle de som kommer dit. «Jeg holder nå på med mitt, og har de åpningstidene jeg alltid har hatt» sier hun lunt, og tilføyer, «men jeg merker at jeg har vært hos dere, for mange av kundene mine kommer fra den kanten». Hun forteller at det er vel så viktig å gjøre seg kjent blant folk, som å selge mye på markedet. Folk er generelt også mer opptatt av kvalitet – og det er hyggelig, sier hun, og legger til at hun nå har utvidet bunadsjal-produksjonen til også å omfatte Solør-Odalen, Hedmarksbunad, Oslodrakta, Graff og Rondane-stakkene , pluss noen ensfargede; svarte, hvite og rød. Nye juleløpere og skjerf tar hun også med seg. Kristin forteller at hun gjerne kommer til Blaker Skanse, for der er det så trivelig. Store messer i haller styrer hun derimot unna. I år skal hun være med på tre julemesser. Vi er glad for at vi er blant de utvalgte.

Vevstua ligger i Sundbyveien 6, og er oppe på hverdager mellom kl 10.00-16.00.

Kristin Bjercke - BUNADSJAL, BUKSESELER, HOSEBÅND, LØPERE OG SKJERF


HVA SKJER FØR JULJuleprogram

30. NOVEMBERKl 16.00 Julecafè i Gamleskolen på Rånåsfoss Oppfylling av nissens ønskebrev, julegrantenning og nisse med godteposer.Kl 17.00 Julegrantenning på Lindeberg (Krysset Lindebergvn/Seljeveien)

30. NOV. - 1.DES Kl 11.00 - 18.00 Julemarked på Blaker Skanse

1.DESEMBERKl 13.00 - 17.00 Julemarked på Frogner skole med kafe, juleverksted, salgsutstilling med håndarbeid, kunst og julekaker. Et samarbeid mellom Frogner skolekorps, Frogner vel og Saniteten.Kl 17.00 Julegrantenning på Vesterskaun skoleKl 17.00 Sørum IL tenner julegrana på Idrettsplassen i LørenfalletKl 18.00 Blaker Vel melder at julegrantennings- arrangementet på Snippen starter kl 18.00, Loddsalg, hest og vogn. Julenisse med utdeling av godteposer.Kl 18.00 Julekonsert med Fermate Vokal i Nansenbygget på Blaker Skanse

5. DESEMBER Kl 18.00 Grende Husflidslag arrangerer lysstøpning og serverer julegrøt i Grendekjelleren på Sørumsand (kjelleren i Festiviteten)

7. DESEMBER Kl 17.00 Julekonsert Sørum kirke Fossegrimen bygdekorKl 18.30 Julebordet Nye takter arrangeres for Blakers småbedrifter på Blaker Samfunnshus.

8. DESEMBER Kl 18.00 Julekonsert Blaker kirke Fossegrimen bygdekor

7 - 8 DESEMBER Kl 11.00 - 16.00 Julemarked på Aur PrestegårdKl 12.00 - 18.00 Julehus på Valstad Cafe

14. DESEMBER Kl 10.00 - 02.00 Nissefest med Sørumsand IF

15. DESEMBERKl 17.00 Julekonsert i Blaker kirke med Sørum Soul Children Julekonsert i Frogner kirke med Frogner skolekorps

18. DESEMBERKl 18.00 Julekonsert i Frogner kirke med Sørum Musikklag

19. DESEMBERKl 19.00 Blaker skolemusikkorps og Glommabredden har julekonsert i Blaker kirke. Fiolinistsolist Håkon Johnsbråten

fffGod Jul

TERTITTEN JULEKJØRING 2013Vi kjører alle søndager i desember + nyttårsaften!Søndag 1. desember samkjører vi med Blaker Skanses julemarked.Avganger fra kl. 12-18. Gratis veteranbuss mellom Fossum stasjon og Blaker skanse!

Se www.u-hb.no for mer informasjon og kjøretider!


Velkommen til julestemning på vakreAur prestegårdStort julemarked 7. - 8. desember

kl.11.00 (12.00) - 16.00

Håndstrikk & toving JulepyntJulenek & kranser TreskjæringSkinnfeller Smykker Quilt & håndsøm JulekortfotograferingMat & julekaker og mye mer

I forpakterboligen serveres det grøt, kaffe med mer.

Velkommen skal du være!

Velkommen til julestemning påvakre Aur prestegårdStort julemarked 8.-9. desember. Lør: 10-17, Søn:12-16.

❤ Håndstrikk & Toving ❤ Julepynt❤ Julenek & Kranser ❤ Mat & Kaker❤ Skinnfeller ❤ Smykker❤ Treskjæring og mye mer!

I forpakterboligen serveres det grøt, kaffe med mer. NB. Vi har bankterminal.

Velkommen skal duvære!

Meld deg på Roede-kurs i Fetsund og Bjørkelangen i dag!Kristin J. Stokseth 907 67 [email protected] Tønsberg 996 02 [email protected]

Ned i vekt etter julen?

greteroede.no

JulekonserterFossegrimen Sørum Bygdekor

Sørum Kirke lørdag 7/12 kl. 17:00 Blaker Kirke søndag 8/12 kl. 18:00

Les mer på www.fossegrimenkor.no

tlf: 924 88 529

elektromiljøBesøk vårt...

ADRESSE Haldenveien 321, 1923 Sørum

WEB www.tbinstallasjon.no

ÅPNINGSTIDER Mandag - Fredag: 08 - 16

Visste du at i ditt nærmiljø fi nnes en

elektroinstallatør som kan tilby:

Gode råd innen strømsparing Lysrådgiving Et bredt utvalg interiørbelysning Et bredt utvalg utebelysning Utvalg innen julebelysning

Oppdag belysning i vårt idésenter!

Nerea taklampe Instar Trend Swing ute ZIP Skinne Ragnhild taklampe

Utvalg innen julebelysning

ZIP Skinne

TELEFON

63 86 80 60

Besøk vårt idèsenter vi skal ha

ÅPENTLØRDAG 30/11

FRA Kl 09.00-16.00Ta turen innom oss for

inspirasjon og veiledning!

Velkommen!

elektromiljøBesøk vårt...

ADRESSE Haldenveien 321, 1923 Sørum









ZIP Skinne

TELEFON

63 86 80 60elektromiljø

Besøk vårt...ADRESSE Haldenveien 321, 1923 Sørum









ZIP Skinne

TELEFON

63 86 80 60

Magasinetfet

Magasinetfet

Magasinetsørum

Magasinetsørum

fet

Ønsker leserne sine en riktig god jul og godt nytt år!


«Godt Nytaar!», norsk nyttårskort med tegning av Andreas Bloch (1860-1917) som viser utkledte barn som går julebukk.FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET


Vi tasser i nysnø på trappa, børster snøfjon av lua, fniser og retter på maska før vi ringer på. Inni i stua skimter vi juletrelysa. Det tar litt tid. - «Trur du hu kjenner oss igjen?» - et engstelig hvisk fra en liten djevel. Eldstemann løfter såvidt på englemaska så han får svart: «Nei, da! Bare husk på pipestemmen!»

Døra åpner seg, og’n pus smetter raskt ut i romjulskvelden, bare for sikkerhets skyld! Det er julebukka som kommer!

Med den yndigste pipende stemmen vi hadde på den tid og med masker som forestilte alt fra engler til djevler, ble vi invitert inn. «Dere får’a komma inn, lell – men børst ‘ta dere litt snø først! - dere vil vel se juletreet?» Tett som stær på telefontråd før avreise om høsten satt vi side ved side i pensofaen. Puh! Den stod ved sida av svartovnen, og der ble det fyrt godt i romjula. Fra votta våre blei det dam på golvet, og lua klødde fælt i panna. Englesmilet smilte tappert. Så kom det appelsiner og sandkaker på bordet, kanskje goro. Og vi visste at satt vi lenge nok, så ble det et lite glass fikenvin også. Derfor gikk vi alltid hit sist på ruta. Maskene måtte jo av i denne varmen, og da slo den gjestfrie frua i huset hendene sammen og sa «Nei men, er det dere som er ute og går, da?» Klok og hensynsfull lot hun være å si at det visste hun allerede da vi ringte på.

En gammel skikkTradisjoner i forbindelse med «julebukken» eller «julegeita» har røtter langt tilbake i histo-rien og finnes i mange andre land. I Norden er denne midtvinterstradisjonen kjent allerede i norrøn tid. Det er mange teorier om opphavet, og én av dem går ut på at det er rester etter Tor med hammeren, som hadde to geiter spent for vogna si. Disse geitene hadde evig liv, for selv om Tor fortærte bukkene, var de like levende neste dag – bare han tok vare på skinnet og alle beina. Man antar at opprinnelig var julebukken/-geita dyret man slakta til midt-vintersfesten. Da snudde sola, og offergaver for godt år og rike avlinger er viden kjent og

hører med til rituelle handlinger som skulle sikre livet for folk og fe. Julegrøten som settes ut på låven til nissen, er en slik eldgammel skikk. Grøtofferet skulle sikre rikelig med melk, smør og korn i det kommende året. Etter hvert ble julebukk og julegeit betegnelse på personer som gikk julebukk. I Norge varierer bukk og geit litt fra sted til sted, men felles og opprinnelig var skikken med å sette et bukkehode på ei stang og dekke seg til med loddent bukkeskinn så personens kropp var helt skjult. I noen tradisjoner her i landet var underkjeven på bukkehodet festet til en streng. Dro man hardt i den, så klappet kjeven faretruende sammen. Julebukken skulle skremme, særlig unger, så de ikke fant på noe ugagn i julestria. Folk «visste» at julebukken og -geita sirklet rundt gården før jul og kom nærmere og nærmere. I den tida passet den på at alle juleforberedelsene ble gjort til rett tid og gikk riktig for seg. Julebukken kunne dukke opp uventet midt i 2.dagsselskapet hos folk, og selv om de visste hvem det var, så spredte figuren frykt og uhygge. I Europas mange middelalderspill der julebudskapet ble drama-tisert, fantes en djevelliknende figur med horn og mørke, fillete klær som gikk foran i opp-toget. Denne tradisjonen fantes mest i byene. Det finnes knapt noen tradisjon som er så sammensatt av ulike trekk – og likevel så grunnleggende lik – som landenes juletradisjoner.

2. juledagJulehøytida var egentlig ferdig ved solopp-gang 2. juledag. Tradisjonelle festligheter og gjestebud tok til, folk hadde behov for å se

naboer og venner. Julebukkene, både voksne og ungdommer, kledde seg ut og gikk i lange tog med mye gap og moro – og foran gikk selveste julebukken med horn og skinnfell og noen steder bjelle rundt halsen. Fra Valdres fortelles det at en av de største gutta gikk fremst i toget og var utkledd som bukk. Alle i toget sang og dansa, for mange hadde med seg fela. Så spilte de på trappa bortetter nabolaget, og noen ganger dansa de ringdanser innendørs så huset rista, fortelles det. Etter hvert forsvant bukkehodet og skinnfellen, og barna kom med i opptogene. Det var om å gjøre å ikke bli gjenkjent og samle sammen julegodt i en liten pose eller i lommene. Mang en svett og trøtt julebukk vendte hjem til mor med maska på ryggen og lommene smekkfulle av mandariner og juleknask. Men ikke vi. Vi blei i stua hos vinleg-gersken, til en av mødrene våre banka skarpt på ytterdøra med gifteringen: «De får vel ta kvelden nå vel!» og så til Gjestfriheten sjøl: «Du må jo bara jaga dom himatt!»Vi hadde spist kaker og brente mandler, spilt Ludo og drømt oss bort ved ovnen. Juletreet blinka, og juledrammen var et lite glass utspedd fikenvin – mest søtt bare, men det smakte jul!

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET


Jula da vi var små

- En fortelling om hvordan jula ble forberedt og feiret på Aasgaard i Sørum ca. 1946.

Hunden Tass, Anders, Else,Marit og Harald Sørensen FOTO: FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY

TEKST RITA NYBORG BILDE FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY OG RITA NYBORG

Det er en fantastisk høstdag i oktober. Himme-len er tindrende blå, lufta er klar og fin, det er 11 grader varmt, enda det er langt på høsten. Sørum Magasinet har utfordret Anders Aaas-gaard på Aasgaard i Sørum til å fortelle om jul i «gamle dager», og han har fått med seg sine søstre, Marit og Else. Vi møtes hos Else Westby, som bor i Nes – så vidt. Else ønsker oss varmt velkommen, og vi blir vist inn i dagligstua i første etasje.

Anders, Marit og Else er barn av Magnhild og Erland Torbjørnsrud Aasgaard, som giftet seg i 1934. De er født henholdsvis i 1935, 1938 og 1944. I tillegg bodde det to drenger, en sveitser og en hushjelp/barnepike på gården. Tante Signe, en ugift tante, bodde også der. Hun var en viktig del av familien, og hjalp til med alt mulig.

Juleforberedelsene startet tidlig, egentlig alle-rede på høsten, for da ble sauene klippet og ulla ble sendt til Lillehammer for å bli vevet til stoff. Stoffet ble kalt for verkenstoff, og var rutete i to forskjellige fargenyanser. Marit for-teller at stoffet ble levert til fru Berntsen, som sydde kjoler med lange ermer til dem. Stoffet var både stivt og klødde noe aldeles forfer-delig, men kan tro det var sterke plagg! De var nesten uslitelige.

Det beste med jula var all den gode maten, forteller Else, og legger til at både slaktinga og bakinga startet tidlig i desember. Marit, Anders og Else er enige om at mamma Magn-hild var veldig overtroisk, så det var viktig at slakting skjedde mens det var stigende måne – for da ble flesket drøyt. Hvordan vet man så at månen er stigende, altså på veg opp? Else viser med hendene: Om du kan legge høyre handa rundt «ryggen» på månen ved å krumme hånden, da er den stigende.

Slakting«Det var Kasper Eid som var bygdeslakter. Han brukte slaktemaske, som ble satt på hodet på grisen. Så slo han på utløseren med ei

slegge, og «stempelet» gikk rett i hjernen på dyret, og drepte det momentant. Grisen ble så stukket, slik at alt blodet kunne renne ned i en bøtte. Da var det veldig viktig å

røre hele tiden, slik at ikke blodet rakk å levre seg. Else forteller at om det var ny, ren snø i nærheten, kastet de snø oppi blodet, for at det skulle avkjøle seg raskere. Hun forteller også om store blodklubber, med masse fett inni. Marit legger til at det var den eneste gangen det var greit å ikke spise opp all maten på tall-erkenen. Det som ble til overs ble stekt opp dagen etter, og det var egentlig enda bedre. Det hørte sukker og eller sirup til, det var deilig i en tid det ikke var så mye søtt å få tak i!

Grisen ble så lagt på et bord og skåldet før in-nvollene ble fjerne. Skålde betyr å fjerne busta. Det ble gjort ved at man helte kokende vann på grisen. Parti for parti. Marit forteller at det ble brukt en stor kaffekjele. Samtidig sto en annen for skrapinga. Skraperedskapet så ut som en kubjelle, men med skarpe kanter nederst, slik at det skulle være enkelt å skrape huden. Dette var en omfattende jobb, for all busta skulle vekk. Dessuten var også grisene mye større før. De var mye feitere – en gris ferdig slaktet, kunne veie 200 kg! En annen ting som var viktig å passe på, var at grisen ikke kunne være brunstig eller ha løpetid, for da ble flesket «vrangt», og helt uspiselig. Du merker fort om flesket er vrangt, for

da både lukter og smaker det skikkelig gris! Grisen skulle henge en stund før den ble delt opp, men aller først måtte de ta trikinprøve. En bit på størrelse med en nøtt ble skåret ut fra buken/mellomgulvet og sendt til dyr-legen for testing for trikinose. Dersom prøven var ok, kunne arbeidet fortsette. Alt på grisen ble utnyttet. Skinkene ble tørrsaltet i store saltebaljer. Labbene ble til syltelabber, hodet til hodesylte og innmaten til lungemos og skranglepølse/deig. Tunga og juret ble brukt til pålegg. Tarmene ble brukt til pølseskinn. Det var også en omfattende jobb. Først måtte tarmene plukkes for fett og talg for så å skrapes rene. De måtte vrenges og skrapes med en ikke for skarp kniv. Det skulle jo ikke gå hull på tarmen! Etter at de var skrapt rene, ble de vasket omhyggelig. Talgen ble samlet sammen, «renset» og vasket helt rent. Det ble senere brukt til smult, til å koke smultringer og fattigmann.

Kjøttet ble delt i stykker, kokt og hermetisert. En stor del ble også til medisterdeig og skrang- ledeig. Etter at kjøttet var delt opp, ble det tatt med til Meieributikken i Fallet hvor det ble «hakket» dvs. malt og blandet til deig. Else forteller at hun husker de måtte ta med seg kokt og avkjølt melk til deigen. De kan ikke huske om de også hadde med krydder, men tror at meieribestyreren selv hadde dette. Når de så hadde fått alt i hus igjen, skulle pølsene stappes,

Bestemor Karoline, mamma Magnhild, Anders, Marit og Pappa Erland

på trappa til storstugangen. FOTO: FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY

Anders, Marit og Else

FOTO: RITA NYBORG



medisterkaker og skranglekaker stekes, før de ble hermetisert. Jentene minnes at det var moro å stikke hull på pølsene før de ble kokt, slik at de ikke skulle sprekke. Hodet og griselabbene ble vannet ut (hver for seg). Hodet ble til hodesylte. Det hendte at de også tok oppi hønsekjøtt. Magesekkskinnet og buk-lista ble brukt til å lage ruller. Det ble også laget sauerull.

BakingDet første som ble bakt, var flatbrød, og det måtte bakes før slaktinga og koking av smul-tringer. Dette fordi flatbrød ble lagt som et trekk-papir, som underlag for nykokte smultringer og fattigmenn. Flatbrødbakinga foregikk i kjelleren på ei takke som sto oppå svartovnen. Svartovnen var kjempestor, med to innlegg, minnes Else. Katten likte seg godt der, og la seg gjerne i det ene innlegget. Der kunne den ligge til det luktet svidd, og katten kom ut med svidd, krøllet hår! De kan ikke huske at det kom bakstekoner til gards, men vet at alle kvinnfolka på garden hjalp til både under bakinga og slakt-inga. I tillegg til smultringer og fattigmann, ble

det bakt sandkaker, goro, krumkaker, serinakaker, råmelkspletter, julekake med rosiner og tebrød. I tillegg ble det bakt eget brød til pappa, minnes Marit. Det var vørterkake med sirup.

ØlFamilien var avholdsfolk, men det ble laget øl av bruselåg. Ingrediensene var einerkvister med bær, humle, gjær, vann, ingefær og sirup. «Av og til ble det godt, og av og til ikke godt» forteller Else. Einerkvistene ble klippet opp og kokt i vann, før lågen ble silt og de øvrige ingrediensene tilsatt. Etter at ølet var ferdig gjæret, ble det tappet på flasker, korket og satt kaldt. Det var veldig viktig at flaskene var rene.

LutefiskTørrfisken ble kjøpt i Fallet, og ble lagt i ren-nende vann i 14 dager. Deretter lå den to dager i lut, før den igjen ble lagt i rennende vann i

to dager. «Julaften var fisken hard og fin, men på slutten av julehelga var den ofte for løs» minnes Marit.

RengjøringTil rengjøringen kom det ekstra hjelp til gards. Tak, vegger og gulv ble skurt på kjøkkenet og i stuene. Kobber og sølv ble pusset og vasket. Og så ble det satt inn ekstra sett med vinduer. I mellom de to vinduene ble det lagt vatt med en rød tråd eller kroklisser. Det var både til pynt og nytte. Jeg spør om de hadde halmmadrasser, men får vite at de hadde springmadrasser. Når fjørene i madrassene ble utslitt, tok de madrassen med til vogn-maker Hans Hansen, som lagde og satte inn nye. I senga hadde de doble ulltepper.

Dyra på gårdenPå spørsmål om hva slags og hvor mange dyr de hadde, får jeg vite at det var ca. 20 melke-kuer + ungdyr og kalver, 4 griser, noen sauer, 4-5 hester, 30-40 høner og mellom 2 og 4 katter. Alle fikk selvsagt noe ekstra godt til jul. Hesten fikk ekstra havre og fuglene fikk kornband (julenek)

Det nærmer seg julaften…3-4 dager før julaften ble juletreet hentet i skogen. Det sto til opptining i bryggerhuset, før det ble tatt inn i stua på julaften. Det måtte være langt, helst helt opp til taket skulle det være. Det var slik pappa og Anders ville ha det, forteller Marit. Juletrefoten var to planker i kors. Det skulle mye ved til, så de startet gjerne et par dager før julaften med å hente ved på kjelken og fylle opp kjøkkengangen. Det måtte også etterfylles, for det gikk mye ved med til å varme opp storstua.

JulaftenJulaften morgen ble startet med «Julotta». Det var servering av noe å drikke og småkaker. Julekveldsmeny:

Forrett: Risengrynsmelkevelling med kanel og sukkerFørste hovedrett: Lutefisk m/po-teter og ribbefett – ble sendt to gangerAndre hovedrett: Ribbe, medister-pølser, skranglepølser, medisterkaker, poteter, stuet kål og tyttebær. – Sendt to ganger

Dessert: Risengrynsvelling med kanel og sukkerDrikke: Hjemmebrygget øl

FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT


«Hos oss var det eplesaft, men andre steder tror jeg det var noe med alkohol. I julotta fikk både barn og voksne, og vi ungene fikk det på senga» forteller Marit og Else. Dagen på jul-aften var en helt vanlig arbeidsdag, og midt på dagen ble det spist vanlig brød og pålegg. Det var ellers vanlig at det ble servert mølje, men ettersom foreldrene deres ikke likte det, hadde de ikke det. Det var ungene som pyntet juletreet mens de voksne holdt på med sitt. «Vi ventet fælt på at kvelden skulle komme, men alle måtte bli ferdige med det de hadde å gjøre først. Først ved 1930-tida kom sveitserne og gårdsgutta inn, og da ble det bedt til bords i storstua», forteller Anders.

Av og til hadde de fremmede på besøk julaften Ofte var det onkel Johan og tante Maja, som bodde på Fornebu. Det var egentlig farens fetter. De ble hentet med hest i Lørenfallet. Da hadde de først kjørt tog fra Lysaker til Oslo, og buss fra Ankertorget til Fallet. De hadde alltid med seg, eller sendte, en stor kasse med epler og annet julegodt. På bordet lå Julekveldsduken av lin. Duken kom til gårds med tippoldemor Kristin Hansdatter Refsum, som hadde den med fra hjemgården Refsum da hun giftet seg i 1815 med Engebret Gudmundsen Aasgaard.

Selveste julekveldenDet ble ikke servert noe før vi hadde sunget salme nr. 100 – i Landstads reviderte salmebok «Opp gledes alle, gledes nu med fryd la fylles sinn og hu», og pappa hadde lest «Høitidsbøn-ner – Julaften» fra salmeboka. Anders blar opp i en velbrukt salmebok, og Marit fortset-ter: Det tok sin tid, alt dette som skulle gjøres først. Fryktelig kjedelig, syntes vi unga. Så mye venting! Anders forteller at de var skik-kelig sultne når maten kom på bordet. Menyen kan du se på lappen til venstre.

Etter at alle var forsynte, ble bordet ryddet og det ble vasket opp. Så ble juletrelysene tent, og vi gikk rundt juletreet. Det ble sunget 4-5 sanger; Vi er så glad hver julekveld, glade jul, et barn er født i Betlehem, deilig er jorden og her kommer dine arme små. – og så, endelig – kom Nissen. Nissen hadde med seg noe, og resten lå under treet. Det hendte også at større ting, som ikke fikk plass under treet, sto i gangen. Det var mest nyttige gaver, men det vanket også bøker. På julaften 1950 fikk jeg også min første fyllepenn av onkel Jon. Den var rød og grønn, forteller Else. Etter at pakkene var åpnet, ble det servert julekaker og kaffe.

RomjulaFørste juledag var veldig hellig. Vi fikk ikke lov til å gå på besøk til noen, bare gå i kirka, og det gjorde vi. Som oftest var vi litt seint ute, for førstedag jul hadde sveitseren fri. Målet var å komme fram før lukene i kirketårnet ble lukket. Hesten fikk dermed strekt skikkelig ut i det vi for av gårde i sleden eller den store kjerra med sluff. Det var bare mamma, pappa og vi un-gene som var i kirka.

Når vi kom hjem, hadde tante Signe lagd i stand maten. Vi rakk som oftest middagen kl 13.00. Det var oppvarmet mat, og samme meny som julekvelden. Vi syntes ofte den smakte enda bedre enn dagen før! Resten av dagen brukte vi på å lese juleheftene og leke med julegavene. Det var Vangsgutane, Stomperud, Knoll og Tott, Bondens jul og enkelte religiøse blader. På kvelden var det igjen ribbe, men denne gangen kald. Videre ble det servert sylte og juleansjos. Til sylta ble det brukt eddik, servert fra en liten eddik-karaffel.

2. dag jul var det lov å gå ut for å leke. Endelig fikk vi testet skiene vi hadde fått til jul. Dette var også dagen da julegjestene reiste hjem.Hverdagen begynte for fullt 3. dag jul, men det ble da noe julebesøk til slekta. Vi pleide i alle fall å reise i selskap til Egner en dag i jula, for der bodde bestefar. Det hendte også at vi reiste til Fossum, for der bodde pleiesøsteren til far, forteller Marit, og til Watterud, for der var det også skyldfolk. I romjula gikk vi selvsagt jule-bukk til nabogårdene. Vi brukte sot til å lage bart og skjegg, og avlagte klær fra de voksne.

NyttårsaftenJulematen ble servert hele jula gjennom, også på nyttårsaften. Nyttårsaften ble alt servert på samme måte som på julaften, bare at lutefisken var bløtere. Og så hadde vi ikke fremmede gjester, bare de som hørte garden til. Det ble også lest fra salmeboka, med egen tekst for nyttårsaften. Raketter hadde vi ikke, og heller ingen annen markering av overgangen fra nytt til gammelt år.

Intervjuet avsluttes med deilig suppe, gulrot-pate, gulrotkake og kaffe. Tusen takk til Anders, Marit og Else for hyggelig selskap og utmerket traktement!

Julebukker, Else (utkledt som mann) og venninne Berit Wølneberg

FOTO: FRA ALBUMET TIL ELSE WESTBY

BLATT GRUPPEN TILBYR NYHETER FRA MED DIN FIRMALOGO

Blatt GruppenLogistikk - Grafisk - Profil

Blakervegen 109, 1920 Sørumsand63 82 50 70 • [email protected] • www.blatt.no Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

BLATT GRUPPEN TILBYR NYHETER FRA MED DIN FIRMALOGO

Blatt GruppenLogistikk - Grafisk - Profil

Blakervegen 109, 1920 Sørumsand63 82 50 70 • [email protected] • www.blatt.no Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

Sørum Magasinet starter med dette nummer en ny serie artikler om butikker i gamle dager. Vi hadde først tenkt å gjøre unna dette «kapittelet» i ett nummer, men fant fort ut at dette må vi minst dele i to. Vi vil derfor kon-sentrere oss om Sørum (Lørenfallet og midtbygda) og Sørumsand denne gang.

Resten av det som utgjør Sørum i dag, får vi komme til-bake til ved en senere anledning. Selv om vi begrenser oss til et såpass «lite» område, er dette et så stort tema, at vi ikke kan skrive om alle. For den som ønsker å lese om flere forretninger, eller ønsker mer informasjon, kan vi anbefale bygdebøkene for Sørum, både de nye og de gamle. Disse er også hovedkilden til de opplysningene vi har tatt med her.

Om vi hadde tatt en sveip over Sørum herred for bare 150-160 år siden – ville vi ikke funnet mange forretningene. Faktisk bare en i 1835, iflg. bygdeboka for Sørum herred, bind 2. (s.245). Dette skyldes at Sørum var ei jordbruks-bygd med utpreget naturalhusholdning, og det var dermed lite penger blant folk. I tillegg var det å få drive handel tidligere forbundet med å få tildelt i et privilegium, noe

som ble avskaffet i løpet av 1800-tallet. Denne liberali- seringen, samt etableringen av jernbane og meieridrift, gjorde at det i 1880 var hele 7 landhandlere i Sørum herred; Christiansen på Løri, Even Andresen Moen, Andres Olsen Egner, enken Karen Aannerud, Johan Hønsen, Martin Gran og Dorthea Hvalsbakken. Dette førte til at det ble mulig for kvinnene å komme ut i arbeidslivet, enten som meiersker eller butikkjomfruer. Gunerius Olsen Frogner drev «frihandel» med rett til sjenking av øl. Han hadde visstnok den største omsetningen…

På neste side vil dere finne en nærmere presentasjon av noen av forretningene. Vi har satt noen kriterier for komme med; butikken må være nedlagt og hatt disk. Produksjonsbedrifter er ikke tatt med, med unntak av meieributikkene – som var et typisk fenomen. Sortiment-utvalget er fra 1950-60-tallet.

TUSEN TAKK til Ragnhild Sæther som samlet familie til vafler og kaffe slik at vi kunne presentere et varmere bilde av forretningskvinnen Lena Nøvik. Takk også til Maren Frøystad og Albert Hovind som stilte opp på kort varsel!

TEKST RITA NYBORG BILDE © SØRUM FOTOSAMLING

Butikker fra gamledager

i Sørum



Egner ButikkenNAVN: Egner landhandel, kalt Egnerbutikken.HVOR: På Egner, eller Negarn Sø-Egner, som det står i bygdeboka. Såkrokens eneste butikk lå i hovedbygningen på gården, rett ved vegen.NÅR: Fra 1865 – 1974. INNEHAVERE: Førstemann ut het Johan Larsen, og hadde også bevilling for salg og sjenking av øl.Denne karen bodde imidlertid i Ullensaker, så man tror at det var svogeren hans, Anders Olsen Vølner, som fysisk drev forretningen. Denne karen kjøpte litt etter litt opp Negarn Egner, og flyttet forretningsdriften dit. 1881 er oppgitt som første år for butikken, men ettersom han startet opp i 1865, tror man dette gjaldt en mer omfattende forretningsdrift. Anders og kona Dortea drev butikken til de døde. Den siste av dem i 1914. Sønnen deres, Olaf Egner drev butikken til 1927. Da ble den kjøpt av Johan Hansen Dahl Negarn Egner, som holdt på til 1941. Hans sønn Magnus Dahl tok over, og drev butikken til den ble lagt ned i 1974. Han og kona overtok også Rånåsfoss Handel i 1972.SORTIMENT: Bredt utvalg av dagligvarer og landbruksvarer. Klær og andre ting kunne skaffes på forespørsel. KJENNETEGN: Butikken gikk tvers over bygget, besto av et stort rom og et bakrom. Det var betjening over disk til den stengte. Butikken hadde ikke utstillingsvinduer, men vanlige gårdsvinduer. Dahl hadde hele tiden ansatt ekspeditriser. Selv var han administrator av virksom-heten og tok seg også av logistikken med å få varene inn i butikken. Undertegnede kan huske at det her var mulig å få kjøpt Donald på mandager. En hel dag før ukebladene ble lagt ut til salgs andre steder.

Lørenfallet var det gamle Sørums sentrum. Det ble bygget opp rundt sentrale bedrifter som betjente et lokalt marked. Her var det smed, hjulmaker, mølle, sagbruk, slakteri, trans-portbedrifter, snekkerverksted, skreddere og sydamer (egen syfabrikk), skomaker, frisører, landhandel, elektrisk forretning, sykkelverk-sted og kafé. Kafeen lå i krysset, ved idrettes-banen rett på andre siden av vegen der Egn-ervegen møter Haldenvegen. Vi vet at Petter Kristiansen drev kolonial fra ca 1880.

Såkroken

Lørenfallet

Hos Egnerbutikken var det mulig å få kjøpt Donald på mandager. En hel dag før ukebladene ble lagt ut til salgs andre steder.

Interiør fra butikken i Sørum Meieri ca. 1930, da Lena og Johan

Nøvik drev den. Butikkpersonalet er fra venstre: Sven Nesheim,

Olaf Furulund, Jenny Helminsen (g. Refsum) FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Personer tilknyttet meieributikken ca.1930, da Nøvik drev butikken. Døra til butikken ble før 1930 flyttet til gavlveggen mot sør. Fra v.: Jenny Helminsen (g. Refsum), Ingeborg Døhli, Lena Nøvik, Svein Nesheim, Johan Nordli, Kritian Bakke FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Sørum Meieri i 1922 med hestebindinga og en av datidas flerarmede lysstolper. Butikkinngangen var da på langveggen mot veien. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Sørum MeieriNAVN: Meieributikken hadde navn etter de som drev den fra 1885 til 1948.Sørum Meieris handel AL fra 1948HVOR: Haldenvegen 305 til 1957, så flyttet meieriet over i et annet bygg.NÅR: 1885-1972INNEHAVERE: Sørum meieri forpaktet bort butikken til Svend Svendsen til 1903. Deretter ble den leid ut til Kjøpmann Holm. Ole E. Wølner og Bøhler leide forretningen fra 1910-1927. Johan og Lena Nøvik drev butikken fra 1927 til Johan døde i 1942. Lena Nøvik tok så over og drev den fram til 1948. Fra 1.1.48 ble butikken drevet av Sørum Meieri. Olaf Furulund drev butikken fram til den ble solgt til Kjell Skjønhaug i 1972. I 1975 ble butikken solgt til Øivind Dahl.SORTIMENT: Assortert landhandel med all slags mat, kaffe, tobakk, snus, klær og skotøy, pyntesaker, kjøkkenutstyr, skrivemateriell, reseptfrie medisiner, hestesko, redskaper, maling, parafin, lut og vindusglass.KJENNETEGN: I tillegg til det enorme utvalget, hadde de egen kjøttavdeling med hakke og oppskjæringsmaskin for kjøtt. I slaktetida før jul kom husmødrene med hakkemat, og bestyreren selv hakket kjøttdeig og medisterdeig. Silda sto i tønner og fiskebilen kom hver tirsdag. Åpningstidene var tilpasset mjølkekjøringa. Personlig husker undertegnede at butikken hadde en usedvanlig god prim!



Lena Nøvik ved bilen

sin foran forret-

ningsgården som hun

bygde midt i 50-åra.

Sørum Sparebank

leide lokale i

nordenden

av huset.

FOTO © SØRUM

FOTOSAMLING

Litt om personen Lena Nøvik Hun var ett grepa kvinnfolk som nøt stor respekt i bygda. Hun fikk ingen barn selv, men var allikevel familiens midt-punkt, forteller Albert Hovind. Hver 1. desember var det stort familieselskap hos Lena. Da hadde hun bursdag. Hun betegnes som generøs, og hjalp familien med å skaffe alt de trengte. Og de fikk alltid hennes prosenter, Maren Frøys-tad forteller at Lena var et utpreget foreningsmenneske. Hun var medlem i alt som var, og spesielt misjonsfore-ningene sto hennes hjerte nær. I tillegg var hun veldig glad i å gå turmarsjer, og reiste «lange veger» for å gå turer. Hun var positiv og lett å prate med, svært lett til beins og rask. Var i det hele tatt en sterk dame som holdt seg i god form. Hun var også antakelig den første kvinnen i Sørum som fikk serti-fikat i 1928.

Lena Nøvik bak disken i den første manufakturforretningen på Løvset FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Lena Nøvik ManufakturNAVN: LENA NØVIK ManufakturHVOR: Haldenvegen 312 – Løvset – kjøpt av Lena og Johan Nøvik i 1941. Startet opp egen forretning etter at mannen døde (1942) og meieriet selv tok over driften av meieributikken i 1948. Fikk flyttet det gamle huset og satte opp ny forretning på tidlig 50-tallet.NÅR: 1948- 1983INNEHAVERE: Lena Nøvik eide og drev forretningen i hele perioden. Hun og mannen Johan Nøvik hadde drevet meieributikken sammen. Da mannen døde i 1942 etter lengre tids syk-dom, hadde Lena selv skaffet seg handelsebrev, og kunne fortsette driften av meieributikken til meieriet selv tok over 1.1.1948. Lena startet så opp manufakturforretningen. Der hadde hun god hjelp av Magnhild Lystad og Randi Bøhler som sto i butik-ken. Lars Andersen hjalp til når det gjaldt radioer.SORTIMENT: Bredt spekter; klær, sko, gaveartikler, hansker, vesker, glass/stentøy, sengetøy, undertøy og RADIOER. Radioene var ikke utstilt, men ble solgt via katalog.KJENNETEGN: Butikken var kjent for å skaffe alt det kundene ønsket. Lena reiste ofte inn til Oslo for å hente hjem etterspurte varer. Også ting hun egentlig ikke førte. Hun var heller ikke så nøye på åpningstidene i hverdagene. Her sto service i førersetet. Butikken var nok det vi i dag vil kalle overfylt. Her var det varer over alt. Lena var en av de første som hadde TV. Ved store hendelser/sportssendinger satte hun TV i utstillingsvinduet, og folk strømmet til for å se på. Sørum sparebank leide ene delen av første etasje.


Odd Wølners bokhandel i Sørumsandvegen i perioden 1956-78. Bokhan-delen ble flyttet fra nabohuset og hit da Odd tok over etter faren sin. Bokhandelen flyttet siden inn i Gjensidigegården i 1978. En periode var det da sportsbutikk og videobutikk i dette huset som ble revet i 2001, da boligdelen på Fokus-senteret ble bygget FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Borg ManufakturNAVN: Borg ManufakturHVOR: Sørumsandvegen 110 – Borg, Harfaldet-gårdenNÅR: 1945 – 1992. INNEHAVERE: Anna Harfaldet til 1983. Kjøpte skjøtet på huset i 1946.Anna solgte til svigerdatteren Brit Harfaldet i 1983, som drev butikken til 1992.SORTIMENT: I en annonse fra 1958 i Indre Akers-hus Blad står det: «Spesialforretning i me-tervarer, garn, trikotasje og sengeutstyr». Først hadde de alle typer klær, men det utviklet seg til å bli en butikk med dame- og barneklær.KJENNETEGN: Foran butikken var det en høy og bred trapp. Butikken inne var ikke så stor, men utvalget var allikevel bra. Vi fant vi alltid det vi var ute etter. Undertegnende husker at det var hit vi ofte gikk for å handle klær i min barn-dom, for som mamma sa: “Det var dit vi måtte gå, for der fikk vi alltid så god hjelp. Betjeningen var hyggelig og hadde tid til en prat.” Familien Harfaldet bodde i samme hus. Først i andre delen av første etasje, senere ble hele første etasje gjort om til butikk, og da flyttet familien til andre etasje.

Sørumsand BokhandelNAVN: Sørumsand BokhandelHVOR: Sundby i Sørumsandvegen foran det som nå er legesenteretFra 1956 i «eget hus» som ble revet for i å gi plass til boligblokka på Fokusgården.NÅR: 1932 – 1956 – I første etasje av privatboligen (stua)1956 – 1978 Bygde nytt hus ved siden av det gamle og bokhandelen fikk første etasje. 1978 - 2008 GjensidigegårdenINNEHAVERE: Fra 1932 til 1951 – Ole E. WølnerFra 1951 til 1989 – Odd og Lillemor (Anne Kathrine) Wølner Fra 1989 til 1995 – Leif EriksenFra 1995 til 2008 – Ira EngelundSORTIMENT: Bøker, blader, skrivesaker, skolesekker, lys og servietter, bordpynt og leker. + loddbøker, kakepynt.KJENNETEGN: Allsidig bokhandel med kunnskapsrike eiere, som selv var i butikken hver dag. Odd hadde bokhandlerskolen og sto for bestillingene og utkjøringen av skolebøkene til både Sørum og Aurskog Høland. Fru Wølner jobbet i butikken, og sørget for at alle fikk den hjelpen de skulle ha. Alle bøkene ble hentet i Oslo. Sørumsand Bokhandelble en del av Bokringen, som senerebyttet navn til Interbok. I 1948 åpnet de også forretning i Aurskog, som senere flyttet til det nye sentrum.

Sørumsand

På Sørumsand, eller Sanden som det het den gangen, var jernbanens «nye» stoppested, Sanden, en av grunnene til at Sørums første forret-ningsgård så dagens lys; Svendsengården. Den ble bygget i 1894 – og rundt dette bygget ble det nye stedet, Sørumsand reist. Gården het faktisk også Sørumsanden, forøvrig første gang dette navnet ble tatt i bruk.


Kolbjørn Fladen startet i 1920 Sørumsand frukt- og blomsterforretning i huset i Skolevegen 1. Sammen med kona drev han også et garneri og drivhus hvor han bl.a. dyrket druer. Her er det innhøsting av flotte blå druer i drivhuset FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Fladenhuset i 1976, sett fra garneriet. Foran huset står Kolbjørn Fladen som i 1920 startet Sørumsand frukt- og blomsterforretning i huset sitt i Skolevegen 1. Han og kona hadde også eget garneri og et drivhus, og drev med kransebinderi. På Vestby dyrket de også grønnsaker og poteter som de solgte i butikken. FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Åsmund Huser skriver i Sørum Bygdebok, bind 3 s.431: «Jeg husker at vi fikk kjøpt kandissukker. Vi fikk en lang tråd for en tiøring. Hos Fladen. Folk som har vokst opp uten butikken til Fladen har ikke hatt noen god barndom. Jeg vil fortelle litt om den butikken. Det sto kasser med kålplanter utafor. Og blomsterfrø. Litt seinere kål og blom-ster. Det var skeivt og fint, og to store syriner. Hadde du penger kunne du gå inn. Du behøvde nesten ikke ha penger heller, for det var to-og-et-halvt-øres karameller å få kjøpt; hadde du ikke penger, kunne du gå bakveien bare for å prate. Inne var det pastellgrønt. Og herlig skeivt. Og så kom det en mann ned fra taket. Eller i dame. I den butikken var det alt du trengte. Og du hadde råd til nesten alt. Godteri og blomster. Og ugras-salt til festen for de litt viderekomne. Og hvis du til tider kunne utvise en noenlunde behersket oppførsel var det anledning til å få bli med inn i drivhuset. Og der var det druer. Der vokste det levende druer. Vi kunne gå i en frodig innendørs hage bak glassvegger blant alle slags vekster, og borte i en krok kunne vi plukke og spise druer. På Sørumsand. Det var kulturhus det.»

Ingeborg og Kolbjørn Fladen

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Sørumsand Frukt & BlomsterforretningNAVN: Sørumsand Frukt & Blomsterforretning - bedre kjent som FladenHVOR: På eiendommen Ullestad, mellom jernbanebrua og skolevgen.NÅR: 1920-1976INNEHAVER: Kolbjørn og Ingeborg FladenSORTIMENT: Blomster, blomsterbinderi, frukt og kioskvarer. Gartneri.KJENNETEGN: Det å komme inn hos Fladen var et stort eventyr for oss unga. Inngangspartiet var i en gråsteins-mur. Med en gang du kom inn kjente man at her var det godt og varmt, og lukta av jord slo i mot en. Her sto alskens fine blomster i skjønn forening med frukt og grønt. Kolbjørn hadde til og med druer, og appelsintre! I tillegg hadde han akvarium! Det var ellers bare noe vi så som pause-innsalg på TV! Ikke bare vare det eventyrlig å komme dit. Kolbjørn var også veldig snill. Det vanket alltid en smak fra god-terikrukkene.


Mikal Svendsen og hunden på vegen foran

butikken sin en gang før 1935. Bak t.v. ligger bakeribygningen, sorenskrivergården bakerst og

Sørumsand apotek til høyre FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

Bildet som er tatt i 1904 viser Sørumsands første

forretning. Mikal Svendsen kjøpte bygningen som

var for nedrivning, av Carl Svendsen Lystad i

ca.1894 og satte den opp på tomta Løkka i Sørum-

sand. Her har det vært handlesvirksomhet siden

1904 da bygget kom opp. M. Svendsen hadde også

en gård ved Kvevli i Blaker. De som er med på bildet

er fra venstre: Ingerid Bjerkås, Karoline Bjerke, Inga Refsnes

(født Lystad), Mina Østby, fru Svendsen med

Halvard på armen, Mikal Svendsen, de tre andre

barna; Ellen, Trygve og Alf og farmor Ellen

Svendsen. Ved siden av står familien til

postmester Finkenhagen; kona med Reidun

på armen, Gudrun, Borghild og Astrid med

faren bak. Ytterst til høyre står Mikals

fetter Peder Refsnes

FOTO © SØRUM FOTOSAMLING

M. SvendsenNAVN: Svendsen & Bæreg – deretter M. SvendsenHVOR: Sørumsandv.2 – på eiendommen «Sørumsanden»NÅR: 1894 – 1979INNEHAVERE: Mikael Svendsen og Sigvart Bæreg til 1902.Kun Mikael Svendsen fra 1902. Da Trygve Svendsen drev butikken ble det i 1957 oppført et tilbygg i mur.SORTIMENT: Alle typer matvarer, byggevarer, hestesko, kraftfor, isenkram, manufaktur og fisk.KJENNETEGN: Butikken lå i Sørumsands eldste forretningsgård. Huset ble bygget som et sveitserstil-hus i tre etasjer og med mye pynt. Det var butikk i første etasje og bolig i andre. I 1910 bodde 16 personer der, både familie og arbeidsfolk. Mikael Svendsen kom fra Tranøy i Troms, og tok i mot flere fra hjembygda. Tredje etasje ble en tid benyttet som hotell, mest for handelsreisende. I første etasje var det også annen virksomhet i tillegg til butikken. Sørumsands første poståpneri fra oktober 1899 til 1903, meieriet på Sørumsand inntil det fikk eget bygg i 1922, Sørumsand Privatbank – senere Bergen bank fra 1919 til 1955. Fra 1927 til 1970 sto det en bensinpumpe for BP på plassen utenfor bygget. Her kunne man tappe ti og ti liter av gangen. Butikken var sjølforsynt med vann inntil det kom vannklosett i 1940. Etter at tilbygget i mur stor ferdig i 1957, ble butik-ken gjort om til selvbetjent. Bygdeboka skriver at det «kanskje var Romerikes første».ANSATTE: Johan Fagersand, Else Nafstad og Inger Kinn jobbet i mange år for Svendsen. Fagersand tok seg av transporten av varer og kjørte faste dagligvareruter og utkjøring av varer til kundene. Under krigen reiste han ukentlig til Oslo for så sikre seg varer. Else Nafstad var ansatt fra 1936 til 1979, hun fortsatte også etter avviklingen hos O.Wahl, og kunne se tilbake på 50 år i de samme lokalene.


- Utfører alt innen renholdwww.anker-renhold.no

STATOIL SØRUMTLF 63 86 80 50

NY VASKEMASKIN

STATOIL SØRUM HAR NÅ MARKEDETS MEST

MODERNE BILVASKMASKIN

Velkommen !STATOIL SØRUM


Vi tar jobben: • Snøbrøyting • Steinlegging • «Våronn i hagen» • Grøntanlegg • Trefelling • Stell av graver • Gravearbeider

E-Post: [email protected] - Tlf: 917 14 114

Besøk oss på www.nilsen-info.no

Tlf: 63 82 88 80

Etabl. 1947Etabl. 1947

Årnes

Etabl. 1947

Odal

Etabl. 1947

Sørum

avd.Odal

Etabl. 1947

avd. Sørum

Etabl. 1947

avd.ÅrnesMedlem av

Vi sikrer dine verdierTlf:95 29 21 79

SKADEDYRVAKTA AS

95 29 21 79

www.skadedyrvakta.no

Sørum Økonomi AS - Tlf 63 86 64 50 - [email protected]

Regnskap

Lønn / Fakturering

Rådgivning

Likningspapirer

Østlandets største utvalgkunstige juletrær

Aurskogwww.hagelandaurskog.no


Julestemning på ærverdige AUR PRESTEGÅRDTradisjonen tro, blir det julemarked på Aur prestegård den andre helgen i desember i år også, nærmere bestemt lørdag 7. og søndag 8. Det er mange flotte aktiviteter på Aur prestegård igjennom året, men julemarkedet topper kanskje det hele. Prestegården er en gammel kulturarv som ligger på Aursmoen sentralt i Aurskog, med tilknytning til Aurskog kirke i Aurskog-Høland kommune.

Det har lenge vært en tradisjon å ha julemarked på Aur prestegård. Skauen Husflidslag har i all hovedsak stått for arrangementet. I desember 2012, satset de på et litt større julemarked enn tidligere, og skapte liv og røre på hele gården. Det var aktivitet i alle bygninger og på tunet var det satt opp bålpanner der man kunne varme seg rundt bålet, i den tidlige desember kulden. I forpakterboligen var det kafé, med blant annet salg av grøt og kaffe. Det ble en suksess i fjor med et stort julemarked, godt besøkt og med mange flotte utstillere som sammen skapte liv og røre og en god førjulsstemning på gården.

Kortreist, gjenbruk og selvfølgelig godt håndverk er stikkord for julemarkedet. Det jobbes for å vise frem et bredt utvalg av utstillere fra hele bygda, men også noen kommer langveisfra. Noen av fristelsene på markedet er: julenek og kranser, julekaker og annet bakverk, julekonfekt, ferske

egg, strikkede og sydde klær og mindre interiørartikler, heklede og sydde lappetepper, toving, smykker, lys, såper, kort, småsløyd, rosemaling, skinnfeller, julekortfotografering og mye annet. Man ser en stadig økende trend i samfunnet, at man søker tilbake til røttene sine for å finne roen. Dette er noe Skauen husflidslag legger vekt på, når de planlegger årets julemarked. Her kan minsten både se og oppleve dyr på tunet, mor kan gjøre unna julehandelen, imens far kan nyte en kopp kaffe med noe attåt, i forpakterboligen. Rammene på gården, bringer oss tilbake til tidligere tiders barndom, der både hester og sauer, hørte til på gården. Husflid var noe enhver familie drev med. Enten det var at far spikket og snekret nyttige verktøy og redskap, eller mor som villig lærte bort sine kunster i håndarbeidet og ferdigheter på kjøkkenet, til ivrige småjenter. Dette er en viktig kulturarv som må forvaltes videre, og noe av dette prøver de å gjenskape på Aur prestegård denne helgen i desember.

TEKST WENCHE HAUGER BILDE AUR PRESTEGÅRD


Julemarked7- 8 Des.

Stiftelsen Aur prestegård

Forvalter dette flotte tunet med

ærverdige bygninger, som:

Forpakterboligen, presteboligen, låven,

grisehuset og bua (stabburet). Det er

mye historie å finne i veggene her.

Forpakterboligen som er hovedhuset på

gården, ble bygget tidlig på 1700-tallet.


Vis deg frem lokalt med en annonse her!Kontakt oss på [email protected]

MNTF-tannlegene:Rita Tilley Wilberg • Julie Wilberg Brandvik • Heidi Grotle-Sætervoll • Leif-Herman Wilberg – spesialkompetanse i implantatprotetikk • Asgeir Grotle-Sætervoll – spesialist i periodonti • Petter Wilberg – doktorgrad-stipendiat og spesialistkandidat i oral medisin og oral kirurgi • Tannpleier: Unn Kristin Gaustad

Besøksadresse: Sørumsandvegen 73, 1920 Sørumsand

[email protected] Telefon: 63 82 72 54

Besøk Gårdsbutikken på Hvam vgsVi har ferske egg, grønnsaker, poteter og regionale matspesialiteter

fra 40 leverandører. Kom å få en matopplevelse.

Åpent man-lør, kl 10 -15, torsdag 10-17Tlf. 63 91 21 44www.gaardsbutikken.no

●Behandler alt av dine muskel og leddplager.

●Behandling for alle aldre, fra spedbarn til eldre.

●Har ekstra kurs i behandling av barn og gravide.

●Kort ventetid.

Ta kontakt for time eller andre henvendelserTlf: 464 40 741

www.sorumsandkiropraktikk.comLinjegården, Tverrvegen 1, 2. etg, 1920 Sørumsand

• Behandler alt av dine muskel og leddplager.

• Behandling for alle aldre, fra spedbarn til eldre.

• Har ekstra kurs i behandling av barn og gravide.

• Kort ventetid.

Ta kontakt for time eller andre henvendelser Tlf: 464 40 741 www.sorumsandkiropraktikk.com

Linjegården, Tverrvegen 1, 2.etg, 1920 Sørumsand

Vi holder til i lokalene etter fred’s bil på Helne/ Snippen

FRA 2.040.000,-

17 SOLGTE

FRA 2.950.000,-

For prospekt, priser og mer info: Thomas Johan Hagen951 34707 * [email protected] * www.hellne.no

ELEGANTE OG ROMSLIGEENEBOLIGER

FRA 2.890.000,-

For prospekt, priser og mer info: kontakt Thomas Johan HagenTlf: 951 34707 * Epost: [email protected] * www.hellne.noBakke AS

Vi bygger, du bor... www.bakke-as.no

Svært gunstigHusbanklån

MODERNE OG SMARTE BOLIGER

ELEGANTE OG ROMSLIGEENEBOLIGER

9 SOLGTE


Des

ign:

Bla

tt G

rupp

en G

rafis

k - w

ww.

blat

t.no

Neste nummer av Sørum Magasinet kommer ut

i begynnelsen av neste år!

Ønsker du å annonsere i neste nummer?Kontakt Blatt Gruppen AS

Tlf: 63 82 50 [email protected]

sørum magasinet 04.2013

Documents