Student: 224265

En videreutvikling av

«Læring med IKT i Sørum kommune –

status, strategi og utviklingstiltak 2014-2018»

Masterstudium IKT-støttet læring

Utviklingsoppgave i Strategisk ledelse med IKT høst 2017

Høgskolen i Oslo og Akershus

2

Student: 224265

Innhold

Innhold ....................................................................................................................................... 2

Framtid, fornyelse og digitalisering ........................................................................................... 3

Valg og kort beskrivelse av organisasjonen ............................................................................... 4

Begrunnelse for mitt valg: .......................................................................................................... 4

Mitt forhold til organisasjonen: .................................................................................................. 5

Visjoner, strategi og mål ............................................................................................................ 7

Selve prosessen med kompetanseheving.................................................................................. 12

Digitalisering er ikke nødvendigvis et poeng i seg selv! ......................................................... 15

Er det noen realisme i denne planen tro? ................................................................................. 16

Referanser................................................................................................................................. 19

3

Student: 224265

Framtid, fornyelse og digitalisering

«Framtid, fornyelse og digitalisering» er tittelen på Kunnskapsdepartementets (KD)

digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen i perioden 2017- 2021. Innledningsvis refererer

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til digitalisering av samfunnet som den fjerde

industrielle revolusjon (2017). Henrik Asheim, konstituert statsråd i Kunnskapsdepartementet,

baserte sin åpningstale i årets skolelederkonferanse på Lillestrøm nettopp på framtid,

fornyelse og digitalisering. Han påpekte at samfunnet som helhet er avhengig av en solid,

digital kompetanse. Et utdrag fra strategiplanen gir et godt utgangspunkt for hvorfor en

digitaliseringsstrategi er viktig for et skole- og utdanningssystem:

«Skal vi utvikle en skole og et utdanningssystem som ruster elever og studenter til å håndtere

en verden som forandrer seg raskt, og bidra til at fremtidige arbeidstakere har den

kompetansen de trenger i et arbeidsmarked vi ikke vet hvordan ser ut, må vi sørge for at

grunnopplæringen er oppdatert og framtidsrettet. Digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av

IKT er en selvsagt del av en slik opplæring.»

(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7)

Digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT er referert i KD sin strategi som en selvsagt

del av opplæringen av framtida borgere. Det er Norges godt og vel 420 kommuner som skal

forvalte denne store samfunnsoppgava og bidra til det meningssøkende, skapende, arbeidende,

allmendanna, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesket. Generell del av

læreplanverket bygger på et helhetsprinsipp som skal gjøre framtidas borgere til gangs

menneske, og der fagplaner skal sikre påfyll av fagkompetanse i alle fag

(Utdanningsdirektoratet, 2012). Videre i KD sin digitaliseringsstrategi skisseres det at der

hvor IKT er implementert som en planlagt og integrert del av læringsmiljøet, kan disse

skolene oppleve et bedret læringsresultat. Det antydes også at mangelfull profesjonsfaglig

digital kompetanse hos lærerne muligens er det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT

(2017).

Det er med bakgrunn av statlige føringer at kommunene skal lage sine lokale utgaver av

strategi- og læreplaner. Jeg ønsker å videreutvikle Sørum kommune sin digitaliseringsplan i

4

Student: 224265

min utviklingsoppgave i Strategisk ledelse med IKT på Høgskolen i Oslo og Akershus denne

høsten.

Valg og kort beskrivelse av organisasjonen

Jeg har valgt å videreutvikle "Læring med IKT i Sørum kommune - status, strategi og

utviklingstiltak 2014-2018" (Syltevik, 2014). Dette er Sørum kommunes eksiterende

strategiske IKT-plan for utdanning og oppvekst som omfatter både barnehage og grunnskole.

Et prosjekt med samme navn, «Læring med IKT i Sørum» med oppstart i 2016, var en

videreføring fra tidligere prosjekter. Mandatet for dette prosjektet ble formulert til å ivareta

barnehager og skoler (Syltevik, 2016).

Jeg ønsker å videreutvikle planen som angår skolene. Sørumskolen består av i alt 7 skoler,

som her er listet opp med antallet elever og ansatte.

Ungdomsskoler:

o Bingsfoss ungdomsskole: 400 elever og 50 ansatte

o Frogner skole og kultursenter 1-10: 970 elever og 105 ansatte

Barneskoler:

o Fjuk oppvekstsenter: 130 elever og 20 ansatte

o Haugtun skole: 150 elever og 20 ansatte

o Sørum skole: 160 elever og 25 ansatte

o Sørumsand skole: 500 elever og 55 ansatte

o Vesterskaun skole: 230 elever og 30 ansatte

Ressurssenter/ spesialskole:

o Skåningsrud skole og ressurssenter: 47 elever og 46 ansatte - En interkommunal

grunnskole for elever med sammensatte lærevansker og eies av Aurskog-Høland, Nes

og Sørum kommune i fellesskap. Sørum kommune er administrativt ansvarlig for

skolen.

Begrunnelse for mitt valg

Jeg ønsker å videreutvikle Sørumskolens digitale strategiplan i håp om at det vil øke ansatte

digitale kompetanse. Dette for å sikre at elever i Sørum kommune har størst mulig utbytte av

5

Student: 224265

IKTplan (Senter for IKT i utdanningen, 2017) og måloppnåelse i henhold til Kunnskapsløftet

(Utdanningsdirektoratet, 2012).

Strategiplanen i Sørum går hånd i hånd med et prosjekt med samme navn; «Læring med IKT i

Sørum». Bakgrunnen for dette prosjektet er nettopp å fokusere på ansattes digitale

kompetanse. Her er et avsnitt hentet fra mandatet og prosjektbeskrivelsen:

Den digitale tilstanden i Sørum kommunes barnehager og skoler er i positiv utvikling. Alle

barnehager og skoler har i de siste to årene fått tilførsel av både digitalt utstyr og kompetanse

i tråd med Strategiplanen «Læring med IKT i Sørum kommune – Status, strategi og

utviklingstiltak 2014-2018». Mer digitalt utstyr i barnehager og skoler har ført til mer bruk

- og de digitale skillene mellom virksomhetene flytter seg fra å være utstyrsrelaterte til å

være nært knyttet til ansattes digitale kompetanse.

(Syltevik, 2016)

Behovet for å minimere skillene og øke de ansattes digitale kompetanse skal jeg prøve å

dekke gjennom å drive fram en felles strategi og målbilder. Dette arbeidet skal forhåpentligvis

ende opp i en felles, konkret opplæringsplan for Sørumskolen.

Mitt forhold til organisasjonen

Jeg har IKT-fagansvar ved Frogner skole og kultursenter. Stillingen innebærer både

driftsoppgaver av digitalt utstyr samt pedagogisk IKT-veiledning for elever og ansatte. I

tillegg har jeg deltatt i kommunens prosjekt "Digitale læringsarenaer" fram til høst 2016 og

sitter nå som deltager i prosjektet, "Læring med IKT i Sørum". Kommunalsjefen rår over

prosjektet og der prosjektleder og oss 5 deltagere skal forvalte et mandat og et økende

budsjett.

"Digitale læringsarenaer" la stor vekt på å ruste opp maskinpark og digitale klasserom.

Videreføringen kan sies å være mer pedagogisk rettet. Det var i hvert fall det som var tanken

bak det ved prosjektets start. Realiteten er at tiden siden høst 2016 stort sett har gått med til å

innføre nye fagsystemer. Ansatte har vært i en kontinuerlig omstillingsprosess, der alt av

virksomhetsprosesser og rutiner skal understøttes av nye fagsystemer. Dessuten har

overgangen til Windows 10 og Office 365 vært en stor inngripen i ansattes hverdag. Sist, men

ikke minst, har Frogner skole og kultursenter vært gjennom en bygge- og

6

Student: 224265

sammenslåingsprosess. Den største barneskolen i kommuna ble slått sammen med Melvold

ungdomsskole i 2016. Alt av endringer har hatt stor innvirkning på den digitale utviklingen i

Sørumskolen som helhet. Kurs og planlagte lærende nettverk har ikke vært gjennomført i

henhold til strategisk plan. IKT kan ikke sies å være en planlagt og integrert del av

læringsmiljøet. Det er dessuten mangelfull profesjonsfaglig digital kompetanse hos ansatte og

det er et hinder for pedagogisk bruk av IKT.

Etter flere års erfaring som lærer og IKT-ansvarlig, ser jeg at planer for kompetanseheving

innen IKT svinner hen. Dette på tross av at prosjekter og strategiske planer beskriver

viktigheten av ansattes digitale kompetanse for å lykkes med bevisst pedagogisk bruk av IKT

i undervisningen. Min utviklingsoppgave skal forhåpentligvis munne ut i en konkret

opplæringsplan som sier:

o hvorfor

o hvem

o hva

o hvordan

o når

Disse spørreordene er grunnlag for didaktisk planlegging og er i ryggmargen på en pedagog

sitt virke (Bjørndal & Lieberg, 1978). Så er det rart da, at vi glipper på den didaktiske

tankegangen, når det kommer til opplæring av ansatte. En undring jeg har rundt dette, er at vi

muligens tar for gitt at voksne folk skal stå for eget læringsarbeid. Med det faktum at de

digitale skillene virksomhetene imellom er nært knyttet til ansattes digitale kompetanse, kan

vi vel si at vi bagatelliserer voksne folk sitt behov for opplæring og hjelp til å øke sin digitale

kompetanse på sitt nivå. Er årsaken til disse digitale skillene nettopp at skoleeiere- og ledere

selv ikke har høy nok digital kompetanse slik at drivkraften og gjennomføringsevnen til

digitalisering ikke er høy nok? En videreutvikling av strategisk plan, med en konkret

opplæringsplan, fordrer i hvert fall forankring i ledelsen. Jeg mener at jeg har innpass i fora

som kan få skoleeier og skoleledere involvert i planen min. Deltagerlista i prosjektet "Læring

med IKT i Sørum" innehar rektor- og inspektørroller ved flere skoler i kommuna. Det er et

ypperlig utgangspunkt for å jobbe med kompetanseutvikling og forankring av planverk.

7

Student: 224265

Visjoner, strategi og mål

Den digitale tilstanden i Sørum kommunes barnehager og skoler er, som tidligere beskrevet, i

positiv utvikling. Dagens situasjon er at de digitale skillene har gått fra å være utstyrsrelaterte

til å være nært knyttet til ansattes digitale kompetanse. Organisasjonens behov, slik jeg ser

det, er å minimere disse digitale skillene virksomhetene imellom og øke den de ansattes

digitale kompetanse generelt. Med ansatte i skolen så mener jeg å inkludere både rektorer,

inspektører, pedagogisk personale, fagarbeidere, kontorpersonell og SFO-ansatte.

Jeg mener at “Læring med IKT i Sørum kommune - status, strategi og utviklingstiltak 2014-

2018” mangler en konkret strategi, en visjon og klare, konkrete målsetninger. Den tar for seg

status og forslag til utviklingstiltak, men jeg øyner en mangel på konkretisering, milepæler og

ansvar.

Strategi kan defineres slik:

«Hvordan et foretak med utgangspunkt i en forretningsidé eller bevisstgjorte

eksistensgrunnlag (misjon) og en særpreget kompetanse skal nå sine langsiktige mål gjennom

utvikling av de kontraktsmessige relasjonene til foretakets nåværende og nye interessenter

eller koalisjonspartnere»

(Busch, Valstad, Vanebo & Johnsen, 2007, s. 21)

I en forenklet utgave, kan vi si at en bedrift skal nå sine langsiktige mål i fellesskap.

Sørumskolens forretningsidé og misjon er som skoler ellers i dette landet; følge

læreplanverket i Norge. Læreplanverket har da sin generelle del, prinsipper for opplæringen,

læreplaner for fag samt fag og timefordelingen (Utdanningsdirektoratet, 2012). Dette er

forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen (Regjeringen, 2006)

Etter omorganiseringer i Sørum kommune for godt og vel 5 år siden, kunne vi se at hver

enkelt skole ble mer og mer selvstendig i daglig drift. Hver skole jobbet med sine egne

visjoner og mål. Når denne omorganiseringa fikk landa på et vis, ser vi nå at skolenes

samarbeid tar seg sakte men sikkert opp igjen. Samarbeidet mellom skolene har blitt tettere og

rektorene og ymse prosjekter jobber nå for å drive fram felles standarder og samarbeid. Vi har

8

Student: 224265

store, ubrukte ressurser når det kommer til intern kompetanse. Gjennom prosjektene “Digitale

læringsarenaer” og “Læring med IKT i Sørum”, ser vi nå en oppblomstring av

kommunikasjon og samhandling skolene i mellom, men i mangel på standardisering og

konkrete målsetninger, har ikke foretakets nåværende og nye interessenter eller

koalisjonspartnere evnet å dra helt i samme retning. En standardisering og felles langsiktige

mål kan gi skoleledere en mulighet til å utvikle de kontraktsmessige relasjonene (her skolens

ansatte) sammen.

Min videreutvikling skal da bestå i å

o få rektorene til å lage en felles visjon for skolene i Sørum

o skissere forslag til målformuleringer som skal omhandle kompetanseheving av alle

Sørumskolens ansatte

o trekke fram de utviklingstiltakene i eksisterende plan, som jeg mener ikke har blitt

ivaretatt så langt siden planens opprinnelse i 2014.

o basert på visjon (-er), målformuleringene og utviklingstiltak; lage en konkret

opplæringsplan med milepæler, aktivitet, ansvar og evaluering

For å kunne ta fatt på en konkret opplæringsplan, skal jeg via min deltagelse i prosjektet

«Læring med IKT i Sørum» oppfordre rektorer til å gjennomføre en ståstedsanalyse på sin

skole. En SWOT-analyse vil kunne definere interne styrker i form av dyktige ansatte og

kompetansespredning internt i organisasjonen (Lederkilden.no, 2017). Sørum kommune har

store ressurser her, men som ikke utnyttes til fulle, rett og slett fordi kompetansespredninga

ikke har vært satt i system. En slik analyse vil også kunne avdekke svakheter, muligheter og

trusler. Analysen foreslår jeg at skal gjennomføres på skolenivå. Alle skolens ansatte må få

mulighet til å påpeke både muligheter og utfordringer.

9

Student: 224265

(Lederkilden.no, 2017)

Videre ser jeg for meg at Busch et al sin “Blikk-analyse” vil egne seg å bruke på skoleeier-

(kommunalsjef) og skoleledernivå (rektorer) (2007). Den vil skissere et overblikk av hvem vi

er akkurat her og nå og hvor Sørumskolens blikk er rettet framover. Analysen vil også kunne

gi eier og ledere en felles forståelse og et innblikk i skolenes misjon og strategiske posisjon.

Et felles innblikk vil kunne gi grobunn for et felles framblikk på endringsstrategier og

strategiske initiativer framover.

(Busch et al., 2007)

Figur 1: Illustrasjon av SWOT-analyse fra Lederkilden.no

Figur 2: Illustrasjon av Blikk-analyse fra boka «Endringsledelse i et strategisk perspektiv»

10

Student: 224265

I arbeidet med analyser kan ansatte på ulike nivåer få en felles forståelse for både muligheter

og utfordringer vi står overfor. Dessuten vil alle ansatte få muligheten til å delta i det Stein

Bråten omtaler som språkskapende arbeid (2004). Dette innebærer å utvikle et felles

begrepsapparat som alle ansatte kan enes om. I mangel på denne felles begrepsforståelsen kan

det oppstå det Bråten omtaler som “modellmakt” (2004). I et kollegium med ulikt

kompetansenivå, kan modellsterke lett overkjøre de modellsvake. Et tiltak for å unngå dette er

å skape rom for diskusjoner og samarbeid. Gjennomføring av ståstedsanalyser vil da i seg selv

være et tiltak for å skape diskusjoner innad i kollegiet og forhåpentligvis skape et felles

begrepsapparat.

Nøkkelen til å kunne dekke behovet til Sørumskolen og utvikle ansattes digitale kompetanse,

mener jeg vil være å ansvarliggjøre ledelsen i større grad enn tidligere. Med min erfaring som

lærer, IKT-ansvarlig og deltager i ymse prosjekter i kommuna, ser jeg at de skolene der

ledelsen har innsett at IKT har en sentral rolle i alt av virksomhetsprosesser, er også de

skolene som er flaggbærere i den digitale utviklingen av både ansatte og elever. I så måte har

da skolene med laber fokus på IKT vært en hemsko for den digitale utviklingen generelt i

kommuna, det være seg tildeling av tidsressurs for IKT-ansvarlige, deltagelse på IKT-nettverk

og deltagelse i prosjekt og felles satsningsområder. Fra å bli selvstendige små bedrifter innad i

egen organisasjon, ser vi nå at pendelen er tilbake og fokus på samarbeid skolene i mellom

økes. Det legger svært gode forutsetninger til å ta fatt på felles strategi, visjon og mål

framover.

Ved å se på definisjonen av ordet å lede og det å drive ledelse, viser det hvilken autoritet og

forsprang det gir at ledelsen i en organisasjon har eierskap til strategi, visjoner og mål.

Lede, fra norrønt lei∂a, betyr føre, gi en viss retning, føre videre, forplante, styre, stå i spissen

for, ha autoritet, samt ligge best an i konkurranse, ha forsprang.

Ledelse er det å lede, forsprang, (utvalg av) personer som står i spissen for en virksomhet,

lederskap eller (overnaturlig) tilrettelegging og styrelse.

Hentet fra en forelesning om ledelse ved HiOA (Johannessen, 2017)

Når vi også knytter det hele til ledelse som en funksjon, er det en leders oppgave å få sine

ansatte til å utføre oppgaver i henhold til et mål. Det innebærer planlegging, styring, vurdering

11

Student: 224265

og samordning. Ledelse omfatter både styring og administrasjon og innebærer også

motivasjon, oppmuntring og autoritet.

Sørumskolen har vært i kontinuerlig endringsprosess i mange år. Sørum kommune er nok ikke

unike der. Alle kommuner må forholde seg til mange endringer av ulikt slag. Busch et al

(2007) trekker fram ulike endringskrefter som påvirker en organisasjon. Elevgrunnlaget,

lærerne og økonomiske rammer omtales som tekniske omgivelser. Blant de institusjonelle

omgivelsene, trekker Busch et al fram lovverk, læreplaner, digitaliseringsstrategi og ulke

rammeverk. Med innføring av nye fagsystemer, omorganiseringer, sammenslåing av skoler og

byggeprosesser som en følge av økt tilflytting er det mange endringskrefter i sving i Sørum.

En kommune i stor endring og vekst skal likevel forholde seg til det Røe Isakssen omtaler

som den fjerde industrielle revolusjonen. Det er vanskelig å forstå hvorfor skoleeier og -ledere

i Sørum ikke har hatt større fokus på strategisk ledelse med IKT. På tross av store endringer

vil ikke digitaliseringen av samfunnet settes på vent av den grunn. Så kan vi kanskje snu på

det og si at på grunn av store endringskrefter så må eier og leder ha enda større fokus på

strategisk ledelse med IKT. I hvert fall må ansattes digitale kompetanse økes på ett eller annet

vis! Fellesskapet rundt misjon, verdier, visjoner og strategier vil kunne drive fram positive

endringsprosesser.

I ledelsens arbeid med å skape en kobling mellom organisasjonens misjon og den framtidige

visjonen, kan dette billedliggjøres med et strategikart. Busch et al (2006) framstiller dette som

en trapp eller et kart, der organisasjonens eksistens legger grunnlaget for videre utvikling av

verdier, visjoner og konkrete mål. Dette strategikartet legger vekt på at en organisasjon må

skape og utnytte såkalte immaterielle eiendeler. Med det mener de å trekke fram blant annet

kompetanse, organisasjonskultur og problemløsningsevne. Busch et al trekker fram Sanchez

og Heene sitt begrep strategisk logikk. Det er svært så relevant i denne sammenhengen med å

videreutvikle en allerede eksisterende strategiplan, da begrepet påpeker at strategisk ledelse

dreier seg vel så mye om å påvirke organisasjonens allerede innarbeidede handlingsmønstre.

Sørumskolens ubrukte styrke, i form av et stort antall digitalt kompetente medarbeidere, er

viktig å ta i betraktning i utarbeidelse av en visjon.

12

Student: 224265

(Busch et al., 2007, s. 141)

Jeg presiserte tidligere at for å kunne ta fatt på en konkret opplæringsplan, ønsker jeg å

gjennomføre ståstedsanalyser først. Resultatene fra ståstedsanalysene “SWOT” og “Blikk”

mener jeg kan gi skoleleder og -eier et godt grunnlag for å utarbeide felles visjon (-er)

sammen. Utgangspunktet for visjonen er at den skal:

o vise hvilke muligheter som finnes og i hvilken retning organisasjonen skal gå

o skape entusiasme slik at alle trekker i samme retning

o ikke ha hovedvekt på det realistiske og operasjonelle

o ikke ha vekt på entydighet

o kunne uttrykkes og konkretiseres gjennom mål

Selve prosessen med kompetanseheving

I prosessen med å videreutvikle "Læring med IKT i Sørum kommune - status, strategi og

utviklingstiltak 2014-2018" ønsker jeg å trekke fram de utviklingstiltakene i den eksisterende

planen, som jeg mener ikke har blitt ivaretatt så langt siden planens opprinnelse i 2014. Jeg

har valgt ut noen av utviklingstiltakene for å vise hvordan de kan konkretiseres i en SMTTE-

modell (Frode Boye, 2016). Modellen viser fem elementer:

den store sammenhengen, målet, tegn på måloppnåelse, hvilke tiltak som kan settes i verk og

til slutt en evaluering av måloppnåelsen. Målsetningene under er organisert slik som

tiltaksforslagene er skissert i planen for Sørum: ledelsen, skolen og generell

Figur 3: Strategikart (Kaplan og Norton, 2001)

13

Student: 224265

kompetanseutvikling. Modellen vil kunne konkretisere allerede uttalte tiltak, men da kunne

ansvarliggjøre involverte i større grad. Spesielt er dette et nyttig og konkret verktøy for å

involvere skoleledere og –eier. Tabellene under viser et forslag til oppsett:

Figur 4: Organisasjonsutvikling.

Målformuleringer for ledelsen

Figur 5: Utviklingstiltak for skolen.

Målformuleringer for avdelingslederne

14

Student: 224265

Figur 6: Kompetanseutvikling.

Målformuleringer for rektorene

15

Student: 224265

Digitalisering er ikke nødvendigvis et poeng i seg selv!

Det er Senter for IKT i utdanningen som, i samarbeid med flere skoler og instanser, har jobbet

fram IKTplan.no (2017). Det er en åpen, gratis nettressurs for alle som jobber med digitale

ferdigheter i opplæringssammenheng. Med sitt utgangspunkt i Kunnskapsløftet er dette en

gavepakke for skolene til å digitalisere og utvikle pedagogisk bruk av IKT i skolen. Planen gir

forslag til progresjon i opplæringen, støtte til undervisning og elevers arbeid med fagene.

Dette er planer og undervisningopplegg som ligger der til fri bruk. Men så påpeker de med

sine forslag og opplegg, at digitalisering ikke nødvendigvis er et poeng i seg selv. Så her må

skolene og pedagogene gjøre valg. I Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi antydet

de rimelig sterkt at mangelfull profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærerne muligens er

det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT (2017). Da er det kanskje her de digitale

skillene mellom skolene i Sørum gjør seg gjeldene; lærernes evne til å ta høyde for at

pedagogisk bruk av IKT er en selvsagt del av en slik opplæring og da gjøre bevisste valg

underveis i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen.

Engelien, Johannessen og Nore trekker fram TPACK-modellen (Technological Pedagogical

And Content Knowledge) som en strategi for kompetanseutvikling (Erstad, Hauge, 2011).

TPACK beskriver lærerens behov for kompetanse. Kravene til kompetanse er i stadig endring

og digitaliseringen av samfunnet kompleksifiserer læringsarbeid. Engelien et al (2011)

utrykker at TPACK er et redskap for å forstå og utvikle forholdet mellom fag, pedagogikk og

teknologi.

Figur 7: TPACK-modellen

16

Student: 224265

I digitaliseringsprosessen av Sørumskolen og arbeidet med å øke digital kompetanse blant de

ansatte, ønsker jeg å vektlegge lærernes evne til å være fleksible navigatører. For å kunne

navigere seg og gjøre bevisste valg i det handlingsrommet som defineres av de tre

kunnskapsområdene, må de selv ha en viss kompetanse innenfor alle de tre områdene. Når vi

da ser at de digitale ferdighetene er lav blant ansatte i skolen, kan dette sies å være et hinder

til i å se nytteverdien av pedagogisk bruk av IKT i sin undervisning.

Så er det slik da at digitalisering nødvendigvis ikke er et poeng i seg selv, men at det handler

om bevisste valg sett i forhold til den store sammenhengen (content). Senter for IKT i

utdanningen formulerer det slik at digitalisering handler i stor grad om å gjøre ting på nye

måter med teknologi for å oppnå ønskede effekter (2017). Sett i sammenheng med TPACK,

skal det en viss 3-delt kompetanse til for å kunne ta bevisste valg mellom fag, pedagogikk og

teknologi. Så selv om digitalisering ikke nødvendigvis er et mål i seg selv, så kommer heller

ikke Sørumskolen unna behovet for å øke ansattes digitale kompetanse.

Er det noen realisme i denne planen tro?

Arbeidet med å videreutvikle "Læring med IKT i Sørum kommune - status, strategi og

utviklingstiltak 2014-2018" har gitt meg økt kunnskap og innblikk i egen organisasjon. Faget

Strategisk ledelse med IKT på Høgskolen i Oslo og Akershus var akkurat så interessant og

relevant som jeg håpet på, og mere til! Å kunne knytte den digitale virkeligheten til teorier og

pensum som omhandler ledelse og digitalisering, har vært interessant og lærerikt. Samtidig

har jeg på sett og vis innsett hvor mange mil vi er unna en digitalt fungerende hverdag i

Sørumskolen, og i samarbeid med medstudenter så har jeg innsett at min kommune ikke er

unik i sitt slag her. Jeg har nok dratt på meg noen flere grå hår i prosessen med å videreutvikle

denne planen. Årsaken til det er nok erkjennelsen av hvor viktig lederrollen er i denne

sammenhengen og erkjennelsen av hvor mye annet som lederne prioriterer og setter foran det

å legge til rette for den massive endringen med navnet digitalisering. Årsaken til

prioriteringene, og mangel på sådan, er nok mange og sammensatte. Store endringer,

skrantende kommuneøkonomi, generell laber profesjonsfaglig digital kompetanse og mangel

på det Busch et al (2007) betegner som strategisk logikk kan sies å være noen. Om ikke

fånyttes, så er det med en viss provokasjon jeg leser digitaliseringsstrategien til

Kunnskapsdepartementet. Lar det seg i det hele tatt gjøre for kommunale skoler å strekke seg

mot de uttalte målbildene de skisserer for den digitale utviklingen?

17

Student: 224265

Som IKT-fagleder ved egen skole og deltager i ymse prosjekt har jeg fått en rimelig god

innsikt i både virksomhetsregler og -prosesser i egen organisasjon. Jeg er nå ansatt som en del

av skolens administrasjon og IKT har fått en langt større plass i skolens organisatoriske

hverdag nå enn tidligere. Fra å være den framoverlente, såkalte «IKT-ansvarlige», som i

starten kombinerte både timeplanfesta undervisning og arbeid med IKT, har jeg nå i større

grad blitt den framoverlente lobbyisten og IKT-pedagogen som skal framsnakke IKT-faget

både oppover og nedover i organisasjonen. Denne endringen av stilling og posisjon har gått

gradvis og har vært en møysommelig prosess. Likevel, på tross av at IKT har fått tildelt større

plass i organisasjonen, klarer vi ikke å få pedagogisk bruk av IKT til å bli en selvsagt del av

undervisninga. Undervisning med teknologistøtte preges fremdeles av tilfeldigheter og er ikke

tilstrekkelig planlagt og forankret.

Jeg kjenner på en økende tvil om planen min faktisk har noen realisme. Det gjør meg egentlig

ganske så trist. Min framoverlente energi har i stor grad dabbet av de siste månedene. Jeg

opplever at antallet og omfanget på oppgavene jeg holder i som IKT-fagleder på min skole

ikke blir anerkjent av skoleeier og -leder. Det er galskap at jeg, som snart innehar master i

IKT-støttet læring og snart innkasserer lektorlønn, skrur på PCer og trykker F12. Her snakker

vi vel om en ubrukt ressurs? Skoler og kommuner som viser til suksess i arbeidet med

digitalisering, har klart å skille teknisk drift og pedagogisk bruk av IKT som to separate

fagfelt. Jeg betegnet økt involvering fra ledelsen som nøkkel til suksess. En vel så viktig

nøkkel her tror jeg er mellomleddet mellom ansatte og ledelsen. Om dette mellomleddet

kalles digitaliseringsveileder, pedagogisk IKT-veileder eller IKT-pedagog er kanskje ikke det

viktige her. Det viktige er at arbeidet med pedagogikk og IKT blir tildelt ei formell rolle og

får tildelt større plass på alle skolene i kommuna. Dessuten mener jeg at stillingsnavnet «IKT-

ansvarlig» må bort fra norsk skole. Det er rektor som har ansvaret for IKT ved sin skole. Å

definere ansvar kan være en viktig jobb i seg selv. Det vil i hvert fall skyte fart på arbeid med

visjoner, strategi og mål, slik at IKT faktisk kan bli en naturlig og selvsagt del i planlegging,

gjennomføring og evaluering av undervisning.

Jeg mener vi ikke har klart å ta på alvor den problematikken at ansatte i Sørumskolen ikke

bruker fagsystem slik fagsystemene er tenkt brukt. At de ikke har fått opplæring i hvordan

fagsystemer kan brukes på en langt enklere måte, skaper frustrasjon i hverdagen for folk. Så,

all denne prøvinga og feilinga alle må drive med på daglig basis, bruker opp den tida de

kunne brukt til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. TPACK-modellen

18

Student: 224265

illustrerer krav om 3-deling av kompetanse og vi er en god stubb unna å være fleksible

navigatører. Digitalisering i 2017 handler i stor grad om å få fagsystemer til å understøtte

daglige arbeidsprosesser, slik at alle får gjort den jobben de egentlig er der for å utføre. Når

det da antydes at mangelfull profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærerne muligens er det

største hinderet for pedagogisk bruk av IKT, er det langt igjen til at pedagogisk bruk av IKT

er en selvsagt del av opplæringen av framtidas borgere i Sørum. Opprusting av maskinpark og

økning av antall digitale enheter på skolene, uten å øke tidsressursen til de som styrer med

drift både lokalt og sentralt, er en ligning som ikke helt går opp. Det lar seg i hvert fall ikke

kombinere med økt fokus på pedagogisk IKT, når det ofte er de samme menneskene som

ivaretar drift også.

Jeg beskrev meg selv som framoverlent. Så kan kanskje den betegnelsen sidestilles med

utålmodig? I følge Busch et al sin definisjon på strategi, så betyr det at en organisasjon skal nå

sine langsiktige mål i fellesskap. Så kanskje det er stor realisme i planen min likevel, det er

bare at jeg er hakket for utålmodig og har landet i en bølgedal der jeg ser utfordringene i

stedet for mulighetene? Jeg håper og tror at denne planen lar seg gjennomføre. Jeg håper og

tror at jeg har opparbeidet meg såpass god innsikt i egen organisasjon til at planen min kan

bidra til at vi skal nå våre langsiktige mål, sammen. Robert Mood, tidligere generalløytnant i

Forsvaret og nå generalsekretær i Røde Kors, signerer sin nye bok «Ansvar» i disse dager. Et

sitat fra boka illustrerer hvordan lederskap eier ansvaret. Jeg synes altså dette var en god

tankestrek i denne sammenhengen:

Det aller viktigste jeg har lært om lederskap er nok at ansvar ikke

kan delegeres, mens myndighet og ressurser bør og kan.

(Mood, 2017)

19

Student: 224265

Referanser

Abusland, T., Langfeldt, G., Skedsmo, G. & Sivesind, K. (2006). Utdanningsledelse. Oslo:

Cappelen akademisk forl.

Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: en innføring i didaktiske emner

og begreper (Pedagogisk perspektiv). Oslo: Aschehoug.

Bråten, S. (2004). Kommunikasjon og samspill: fra fødsel til alderdom (2. utg. utg.). Oslo:

Universitetsforl.

Busch, T., Valstad, S. J., Vanebo, J. O. & Johnsen, E. (2007). Endringsledelse i et strategisk

perspektiv. Oslo: Universitetsforl.

Erstad, O., Hauge, T. E. & Baltzersen, R. K. (2011). Skoleutvikling og digitale medier:

kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Frode Boye, A. (2016). SMTTE- model, tænkning eller praksiskonstruktion? Cepra-

Striben(12), 34-41. doi: 10.17896/UCN.cepra.n12.89

Johannessen, M. (2017). Forelesning i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo og

Akershus. Hentet fra https://1drv.ms/b/s!AtNdlMJ9fYXShQzu5HMn9ma7Nc4o

Kunnskapsdepartementet. (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering: Digitaliseringsstrategi

for grunnopplæringen 2017–2021. Hentet 01.12.2017 fra

https://www.regjeringen.no/contentassets/dc02a65c18a7464db394766247e5f5fc/kd_fr

amtid_fornyelse_digitalisering_nett.pdf

Lederkilden.no. (2017). SWOT-analyse. Hentet fra

https://www.lederkilden.no/tema/strategi_virksomhetsutvikling/strategi/swot-analyse2

Mood, R. (2017). Ansvar: ledelse er ingen popularitetskonkurranse: Cappelen Damm.

Regjeringen. (2006). Opplæringsloven Hentet fra

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/opplaringsloven/id213315/

Senter for IKT i utdanningen. (2017). IKTplan. Hentet fra http://www.iktplan.no/

Syltevik, S. (2014). Læring med IKT i Sørum kommune: Status, strategi og utviklingstiltak

2014-2018. Hentet fra https://1drv.ms/w/s!AtNdlMJ9fYXShFYPUUbykY1aVJk_

Syltevik, S. (2016). Prosjektbeskrivelse og mandat for "Læring med IKT i Sørum". Hentet fra

https://1drv.ms/w/s!AtNdlMJ9fYXShFhRwR5OjfbbS5d-

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra

https://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pd

f?epslanguage=no