sørum magasinet 3/2012

sørumMagasinet

SOPPTEMBER

- PLUKK SKOGENS SKATTER SIDE 6 - 8

LUNDERMOEN

SJELDEN SAUERASE PÅ LUNDERMOENSIDE 9 - 11

FØR OG NÅ

Teater i Sørum SIDE 20 - 27

PORTRETT

ÅSMUND HUSER- Mannen som hele

Sørum er på fornavn med har ei lang

merittliste SIDE 12 - 15

HØSTFARGERHøstfargene begynner å komme for fult, temperaturen senker seg og vi får mørkere kvelder. Koselig er det også å kunne trekke inn i varmen. Og kose seg under et teppe med en kopp varmt drikke. Høsten har mye å by på både utendørs og innendørs. Måneden vi nå er inne i kaller vi gjerne Sopptember, med sine flotte skatter i skogen som er artig å plukke og gode å spise. Mer om skogens sopper kan du lese på side 6-8.

Høstnummeret av Sørum Magasinet har mange spennende artikler. Der-iblandt i portrettet hvor vi denne gangen har skrevet om Åsmund Huser. - Mannen alle i Sørum er på fornavn med har ei lang merittliste. Les mer på side 12-15.

Vi har også vært på besøk på Lunder gård og skrevet om den sjeldne sauerasen som Ole og Toril Rustad har på gården. Les mer på side 9-11.

Visste du hvor stort miljøet for teater er i Sørum? Vi har presentert hvert enkelt teaterlag her i Sørum og skrevet historien til hvordan det hele begynte. Les mer på side 20-27.

Til neste nummer av Sørum Mag-asinet ønsker vi flere innspill på hva vi kan skrive om og en tilbake-melding på hva vi kan gjøre bedre for at magasinet skal bli så bra som mulig. Bli med å diskuter på våre facebook sider facebook.com/blattgruppen.

Vi er tilbake med nytt nummer i slutten av november!

God lesning!

Kathrine LiabøKathrine LiabøProsjektleder

Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen ASProsjekt: Blatt Gruppen GrafiskForsidefoto: Istockphoto Layout: Blatt Gruppen Grafisk

2 SØRUM MAGASINET 03/12

Sørum MagasinetNr. 3/2012

Ønsker du å annonsere?Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78

Et gratis Magasinfra Blatt Gruppen ASBlakerveien 1091920 Sørumsandwww.blatt.noTlf: 63 82 50 70

Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

SIDE 6-8SOPPTEMBER!- PLUKK SKOGENS SKATTER

SIDE 9-11SJELDEN SAUERASE PÅ LUNDERMOEN

SIDE 12-15PORTRETTÅSMUND HUSER

03/12 SØRUM MAGASINET 3

SIDE 20-27TEATER I SØRUM FØR OG NÅ

Velkommen til

Blattshop.no

Vi har pusset opp Blattshop.noEr det vanskelig å finne det perfekte profilproduktet eller givea-wayen som skal bære din firmalogo en stund frem i tid? Vi i Blatt Gruppen ønsker å gi deg som kunde Alt på ett sted, dette for å

gjøre det lettere for deg som kunde å bruke mindre tid, penger og krefter på å kjøpe tjenester.

Dette er kun noe av det vi kan tilby, for større oversikt og inspirasjon gå inn på www.blattshop.no

Velkommen til Blatt Gruppen ASAlt på ett sted - Logistikk - Grafisk - Profil

Blatt Gruppen

Følg oss på facebook

Blatt_ANN_helside_blaa.indd 1 03.09.2012 08:13:05

Foto: Heia Espen / Palookaville

Nyhet! Nå kan alle velge sine egne favorittkanaler.

15 VALGFRIE

Canal Digital lanserer valgfrihet. Er du digital-tv-kunde hos Canal Digital Kabel-TV, kan du nå sette sammen din egen kanalpakke - uten at det koster deg noe ekstra! Grunnpakken består nå av en fast del som alle får – med store norske og internasjonale kanaler. I tillegg kan du fritt velge 15 av familiens ulike favorittkanaler.

Les mer og velg dine kanaler nå – på canaldigital.no

FASTE OG FORMIDLINGSPLIKTIGE


SopptemberEn tur i skogen er alltid deilig, men det gir ekstra dimensjon til turen når du kan gå på skattejakt samtidig!Det er ikke for ingenting at september også blir kalt «sopptember», selv om vi faktisk har kunnet glede

oss over «skogens gull» - nemlig kantarellen - helt siden juli.

Kurv, kniv, liten pensel el. kost, og kanskje noen mindre bokser til usikre sopper, er alt du trenger. Kniven er viktig. Gjør det til en vane å dele all soppen på langs før du legger den i kurven. Da ser du med en gang om den er full av mark. Er den svært angrepet, kast den. Om det bare er litt, skjær det vekk, og legg kun de fine delene i kurven. Er det en sopp du er usikker på, legg den i separat boks, ikke sammen med de sikre.

Penselen bruker du til å børste vekk jord, barnåler og annet rusk, for soppen skal nemlig ikke vaskes. For å hjelpe deg til å finne de trygge soppene, får du her en liten oversikt over de «letteste». Disse har heller ingen giftige dobbeltgjengere. Ikke glem at du ALDRI skal plukke alle soppene – lar du noen stå igjen, kommer det fler til neste år på samme sted.

TEKST RITA NYBORG FOTO FRUKT.NO/MATPRAT.NO

God tur!

Plukketips• Plukk i kurv, ikke i plastpose. Sopp er lettbedervelig mat som blir skjemt om den ligger i tett plast. • Ikke bland kjent og ukjent sopp i samme kurv. Ett eksemplar av de giftigste soppene er nok til at vi må kassere alt i kurven. • Plukk bare ung, frisk sopp. Gamle eksemplarer er ofte markspiste og bedervede, og dermed ikke egnet som mat. La dem bli igjen ute i skogen der de kan spre sporer til senere sesonger.

KILDE: Soppforeningen.net

Kantarellen - Cantharellus cibariusDen absolutt letteste, er også regnet som en av våre beste og mest eksklusive soppene. I tillegg er den sjelden mark-spist, så her er en sikker vinner! Den er i hovedsak gul, men kan varierer mellom lys gul til dyp oransje. Den har nedgående ribber under hatten, som går helt ned på stilk-en. Duften er aromatisk. Kantarellen finnes i både løv og barskog, og gjerne der det er fuktig og mose, men du kan også finne den i stier og dyretråkk. Finner du en er det som oftest fler, bare du ser deg rundt. Den gjemmer seg gjerne under mosen også, så bare løfte forsiktig på mosen der du fant den første, så dukker det sikkert opp flere. Finnes i løv og bar-skog fra juli til det blir frost.

Fåresopp el. Sauesopp - Albatrellus ovinusDette er en sopp som du fort fyller kurven din med! Den finnes som oftest i store mengder. Den er hvitaktig, dvs. de yngre eksemplarene er hvite og fine, de eldre blir fort mer gråbrune i fargen. På undersiden har den porer, så det kan se ut som om den er helt glatt under. Den har en ganske nøytral smak, slik at den gjør seg fint som «fyllmasse» om du har lite annen sopp. Når den blir varmebehandlet blir den grønngul. Fåresoppen finnes i gammel, mosedekket granskogbunn. Gjerne rett under grantrær.Den kan forveksles med franskbrødsopp, men denne er brunere i fargen og vokser så tett sammen at den er vanskelig å skille fra hverandre. Franskbrødsoppen er besk, men ikke giftig.


God tur!

Traktkantarell – Cantharellus tubaeformisSom navnet tilsier, har denne brune soppen «traktform», dvs. hatten ser ut som en trakt. Den er som oftest mindre enn den gule kantar-ellen, men den har de samme karakteristiske rillene under hatten og nedover stilken. Rillene er gråaktige og stilken gulaktig. Hatten har et søkk i midten og om du klemmer på den, fylles dette rommet med vann. Traktkantarellen finnes nesten alltid i store mengder, og den gjemmer seg godt i mosen og kan være vanskelig å få øye på. Stå rolig og se deg rundt, den er brun og går lett i ett med det andre i skogbunnen. Traktkantarellen har en svak lukt og en mild smak. Finnes i moserik løv- og barskog fra september og utover. Denne kan også stå fint selv etter de første frostnettene.

MELD DEG INN I DAG FÅ TRENTOSEKKEN OG 2 PERSONLIG TRENER TIMER!

Kampanjen gjelder ut september, og forutsetter 12 mnd binding. Tlf: 63 82 19 10 www.trento.no

Meld deg inn ved sende TRENTO til 2007

Hvordan ta vare på skattene? Når du har vært på sopptur, og har renset og delt opp soppen i mindre biter, må du selvsagt smake på herlighetene. Det enkleste er å steke dem sam-men med litt hakket løk, salt og pepper. Gjerne også litt hvitløk. Når du legger soppen i panna, vil du oppdage at det kommer ut masse vann fra soppen. Bare la det dampe bort. Så kan hak-ket løk, smør og krydder tilsettes. Løken kan også tilsettes samtidig med soppen, og «kokes» i vannet fra soppen. Ønsker du en stuing, tilsett fløte, kok inn, smak til med salt og pepper, og vips har du en deilig soppstuing.

Soppen kan også forvelles i egen kraft for så fryses ned. Hjemme har vi mer enn nok i fryseren, så nå tørker vi den i stedet. Har du varmekabler i gulvet er dette en enkel metode:

Rens og del opp soppen i jevnt store biter. Legg dem på gulvet på avispapir. La de ligge til de er tørket inn. Fylles på rene glass med tett lokk, og settes et sted de synes. Dette er fine dekorasjoner- og ikke minst meget populære gaver!

Steinsoppen egner seg veldig godt til å knuses til mel etter at den er tørket. En teskje av dette melet i sausen eller gryteretten hever retten til uante høyder.

Lykke til og god apetitt!

Steinsopp- Boletus edulisDette er utvilsomt den mest populære soppen i Europa. Det er ikke uten grunn. Den har en fantastisk smak, også som rå. Dessverre er den ikke så lett å finne, og jeg har ofte bare funnet en. Steinsoppen blir ofte brukt som illustrasjon til sopp, og kjennetegnes av sin brune hvelvede hatt over en lys kjegleformet stilk. Den er en rørsopp, dvs. at den har tettsittende rør på undersiden. Stilken kan være opp til 20 cm lang, og har et lyst årenett øverst. De unge eksemplarene er best. De små har en halvkuleformet hatt og stilken er nesten også kuleformet. Senere blir den sylindrisk og det faste kjøttet blir løsere. Lukten er mild og behagelig. Steinsoppen finnes i løv- og blandingsskog fra juli til oktober.

Blek piggsopp - Hydnum repandumPiggsoppene kjennetegnes på de karakteristiske «piggene» på undersiden av hatten, som også løper litt nedover stilken. Fargen på hatten er fra lys gul – nesten hvit – til guloransj. Hattekanten er innrullet på ung sopp og stilken er lysere i fargen enn hatten. Den er ikke høy, kun fra 4 – 8 cm, og den lukter nesten ingenting. Best som ung. Forekomst fra juli og til desember i blandings- og barskog med mose. Jeg har ofte funnet den under eller i nærheten av grantrær.


Sjelden SauerasePÅ LUNDERMOEN

Nedenfor det gamle stabburet fra 1760-åra på gården Lunder i Sørum går en fargerik saueflokk og beiter i frodig, grønt gras. De er brunlige, rødbrune, grålige, blåsvarte og hvite. De fleste har flere av farge-nyansene samtidig. Det er ikke bare gutta som har staslige, krumbøyde horn her! Damene står ikke noe

tilbake, men deres horn er litt mindre og uten den flotte krumminga.

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO BERIT LEIKHAMMER / EMILIE RUSTAD


Gammalnorsk spælsauToril og Ole Rustad er tydelig glad i sauene sine der de rusler nedover beitet med flokken. Gammalnorsk spælsau, ikke engang «vanlig» hvit spælsau – er ikke det litt spesielt? Men det var akkurat disse sauene ekteparet falt for, da de helt tilfeldig fikk øye på dem under en biltur. Her var sauerasen som skulle til Lunder gård! Det har de ikke angret på. - Dette er trivelige dyr! En godlynt, intelligent rase som det er moro å drive med , og så er de jo gode «landskapspleiere» - de eter alt de kommer over, lauv, kvist og bark, unntatt bren-nesle. Bringebærkjerr er favoritten. Det var visst de 30 nyplanta plommetrærne på gården også. Det var ikke et eneste blad igjen da de hadde forsynt seg, kan Toril fortelle. Disse sauene er lettbeinte, hardføre og kvikke.

- Kanskje litt vel kvikke, humrer Ole, vi må passe på gjerdene hele tida. Med den tjukke ullfrakken kommer de seg lett som ingenting igjennom strømgjerder, og de veit at de skal passe på nasa’n sin!

Denne sauerasen kan gå ute hele året, men på Lunder er de inne om vinteren. De slippes på beite midt i mai og tas inn igjen i slutten av

oktober. I september er værlammene så store at de må skilles fra søyene. De blir tatt inn, mens søyene og søyelammene fortsetter å gå ute. Lamminga om våren pleier å gå lett og greit, og et ny- født lam veier

rundt 3 kilo. Men den stakkars søya Vesla fikk et stort værlam på nesten 6 kg. - Det var en stri tørn, minnes Toril. Vesla fikk

mye stell og oppmerksomhet, hun frisknet til og har blitt veldig kjælen. Hun dilter i hælene på oss, og til og med en fremmed lener hun seg tillitsfullt inntil, varm og god.

«Korthalesauen»For ti år siden var Gammalnorsk spælsau truet som dyrerase og nesten utryddet. I dag er situasjonen litt annerledes, men rasen betegnes som verneverdig. Den regnes som den eldste

og mest opprinnelige sauetypen her i landet og er etterkommer etter en sauetype som var utbredt i Nord-Europa i eldre tid. Den var enerådende i Norge til fram på 16 - 1700 tallet. Da ble det importert større sauer fra Storbritannia med finere ull, lange haler og høyere slaktevekt. Dette førte til at de opprinnelige «korthalesau-

ene» nesten var utryddet på begynnelsen av 1900-tallet. Det ble opprettet to avls-

stasjoner for å bevare det som var igjen av de opprinnelige sauene. På den ene stasjonen hadde man kystsau, som ble grunnlaget for Gammalnorsk spælsau. På den andre hadde man korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau. Gammalnorsk spælsau ble offisielt definert som egen rase i 2002 etter at Landslaget for Gammalnorsk spælsau ble stifta to år tidligere.

Ole og Toril Rustad med dekorert, håndsydd skinnfell. FOTO BERIT LEIKHAMMER


Oles «Lam i Karrisaus» (til 4 personer)

1,5 kg lammekjøtt bog/koteletter.3 gulrøtter2 løk1 purre¼ sellerirot2 liter vann.

Småkokes i 1,5 time. Ta ut kjøttet, sil kraften og reduser den til 1,2 liter.Ta kjøttet av beina. Ønskes en krafti-gere smak tilsett 1 stk hønsebul-jongterning.

Karrisaus: 100 gram smør100 gram mel2 ts karri1,2 liter kraftSaltPepper

Smelt smør og fres inn karrien. Ha i mel og la det surre i 2 minutter til det har blitt en jevning. Spe med kraf-ten mens du rører. La det småkoke i minst 5 minutter. Smak til med salt og pepper, vær forsiktig med salt hvis du har brukt buljongterning. Ha så i lammekjøttet og la det bli varmt. Serveres med ris.

Ole og Toril Rustad under fellen. FOTO BERIT LEIKHAMMER

Nå regner man med at det er ca. 5000 vinterfora dyr av denne rasen i Norge. 87 av disse befinner seg i dag på gården til Toril og Ole Rustad, hvorav 13 går på bortebeite i Fenstad og Nes.

Skinnfellmakeren Toril Gammalnorsk spælsau har ull med helt spesielle kvaliteter. Ytterst er det et bølgende lag med dekkhår, som er glansfullt og slite-sterkt og verner mot vær og vind. Innerst finnes et lag med bunnull som holder sauen varm. Denne ulla er ypperlig til strikking, billedvev og veving av ulltøy til klær. Allerede i vikingti-da brukte man denne ulltypen, for den var også lett og vannavstøtende. Osebergskipets segl var vevd med ull fra den gamle sauerasen. Hjemme på gården lager Toril de vakreste

håndarbeider av ull fra Gammalnorsk spælsau. Hun leverer lammeull til Selbu Spinneri og får tilbake garn fra egne sauer. Hun lager varme, myke voggetepper og varme vester – og ikke minst – store, vakre skinnfeller, som hun håndsyr og blokktrykker i vakre ornament-mønstre. Skinnfeller som er sydd sammen, har tusenårige tradisjoner i det gamle bondesam-funnet. I sagaene kan man lese om skinnfellen brukt som overbredsel og dyne. Hos Toril kan man få tak i skinn i de fineste fargenyanser, og dersom noen har lyst til å lære skinnsøm og skinntrykk selv, så ta kontakt med Toril på mob.nr 480 23 524. Hvis det er 4-5 som har lyst, så blir det kurs i skinnfellsøm på Lunder gård, som har vært i familiens eie siden 1863.

Prøv Oles “Lam i karrisaus” i høst!

Høna, Bergmannen og Åsmund (Bergmannen til høyre). FOTO TRINE MIKKELSEN

Mannen som hele Sørumsand er på fornavn med, har ei lang merittliste: bokselger, gårds-dreng i Canada, lastebilsjåfør, tømmerfløter og bygningsarbeider, servitør på Vertshuset, vaktmester på Sørvald, skuespiller, teknisk inspisient/lydassistent i NRK, dukkemaker, dukkespiller og omreisende dukketeater-direktør, manusforfatter og kulisselager, fele-spiller, regissør, revymaker og tekstforfatter. Åsmund Huser. Blant venner, Huser’n.

ÅSMUND HUSER

På en ledig stol bakerst i klasserommet på Østbyskolen sitter en liten gutt på 5 år. Mor hans Aaslaug med det milde, men altseende blikket, sitter bak det opphøyde kateteret og i mellom sitter vi, et tjuetalls 3. klassinger og skal lære å bli «gagns menneske». Pjokken bakerst sitter og fikler med en ullsokk, småprater med sokken. Han har tredd den over hånda ned til albuen, og plutselig er det et sokkedyr det går ann å snakke med. «Hysj!» Han blir formant fra kateteret, kanskje litt ekstra strengt fordi han er sønn’ til lær’inna. Vi unga snur oss, kan ikke annet. Vi må bare le. Det er vesle Åsmund som underholder seg sjøl mens han venter på storefri og brødskiver i lærerinne-leiligheten i 2. etg. Han er med mor i dag. Det fantasifulle barnet, underholderen, som 25 år seinere ble dukketeaterdirektør i sitt eget omreisende «Unge Husers dukketeater».

- Nei, å væra sønn’ til lær’inna var ikke bestandig så enkelt. En måtte oppføre seg litt ekstra orn’tlig, og det var litt vrient for meg, for jeg var vel en litt lealaus og levandes unge. Det var ganske stramme tøyler hjemme.Familien bodde først i huset sammen med besteforeldrene på Sennerud, deretter i «lærerinneleiligheten» på barneskolen. Aaslaug hadde småklassene, men i 4. klasse begynte storsko-len og alvoret, og da måtte det lærer til! Faren Olav var snekker og tømrer og jobba mye på Baksetersaga på Lystadmoen. -Vi i familien kalte’n for «sagfører Huser».

Å vokse opp på 1950-tallet- Det var ei fin tid å vokse opp i! Vi lekte mye ute i veien, og de få bila som kom, de hørte vi og visste hvem som eide. Vi surra rundt på alle bondegårda, var med på slakting, tråkka høy i høyvogna og lekte i høyhesjene. Vi var i grisehus og hønehus og jaga kuer på beite. Vi var med’n Albert Sennerud og kjørte møkk, han satt på fjøla, og vi unga satt rett på møkka. Den var

TEKST BERIT LEIKHAMMER FOTO TRINE MIKKELSEN

Åsmund Huser

Født: 27.02.1950Sivil status: Gift (med min første kone) To voksne sønner.Bor: LørenfalletUtdannelse: TjaYrke: Dukkespiller, kulturarbeider og assistent.



jo ganske tørr den gangen. Da vi blei litt eldre, lå vi i graset og spionerte på kjærestepar. Og så gjorde vi mange småpek....en gang la vi to vedatrær i en skoeske, pakka’n pent inn og la’n ut i veien. Hu Esther kom syklende, men hoppa av, greip esken og sykla ned til skobutikken på Svendsegar’n. Vi unga sto utafor vinduet og så at’a Olga i butikken pakka opp....da løp vi.

Åsmund var mye med far sin på saga. Han hadde egen barkespade og var med og stabla bakhon. Han kjente alle plankesjauera. - Det var livate karer! Dom sa dom svetta mye og vart tørste og satt rundt på Sørumsand og slukket tørsten. Fatter satt ved ommen og filte sagbla’ om kvelden etter middag. Men den som våkna i femtida på morgenen, det var Åsmund. Foreldre og to storesøstre ville sove så lenge de kunne. - Jeg blei satt til å stoppe strømper og male kaffe får å ha noe å gjøra til de andre sto opp.

- Bassenget, ja! Dit dro vi unga da vi blei litt større. Vi hadde med mat og var nede ved Glomma på Kuskerudnebben hele dagen. Der lærte jeg å svømme. Lars Heggelund var svøm-melærer, og så var det en nederlender, trur jeg. Vi satt i sanda og tørrtrente på svømme-taka. Vi hadde sånne flytevester av lerret ifra krigen, som blei tunge som brynjer når de kom i vann. Noen hadde oppblåste, sammenbretta sykkelslager festa til overarma, så dom fløyt jo. Jeg husker at noen hadde tatt med seg svarte bilslanger og til og med traktorhjul-slanger som datidas baderinger. Jeg ønska meg ei «Tarzan» badebukse med sånt fint jungelmotiv, men hadde bare ei i ull – og den tørka ikke før sesongen var over!

Skolegang og spillingI 1964 begynte Åsmund på realskolen, og det var en språklig omstilling. Han hadde fått et meget ledig og stedsriktig språk ved å gå med plankesjauera på saga i sin barndom – han sa «eti, sti, dri, vøri» men dette måtte det bli slutt på! - Vi hadde en veldig streng lærer som sa: «Sånn kan man ikke snakke når man går på realskolen!» Jeg var visst litt tidlig ute, for på 70-tallet kom bevegelsen «Fram for dialektane!»DIKHAS, Den interkommunale høyere almen-skole, var et sted det gikk ann å utfolde seg. Det var sangkor og orkester med Sauge og teat-ergruppe med Margit Nylund, og det var midt i blinken for Åsmund. I 1965 begynte han å spille til dans med Terje Laache. Åsmund på fele og Terje på trekkspill, Bjørn Odden også på trekkspill og Terje Fossum på gitar.

- Jeg ønska meg så veldig et trekkspell, men så hadde det seg slik at bestefaren min hadde ei gammal fele i kottet. Den skulle jeg få. Jeg fikk forresten to. Det var nedtur! Etter bestemora

mi arva jeg en «salmesykkel» - et trøorgel. Jeg kunne høre det helt bort i Hoffsvingen da Laura spelte orgel på søndags formidda’n.Vi som har hørt Åsmund med fela i forskjellige sammenhenger, er lutter øre og forventnings-fulle når han setter brillene opp i panna og stemmer fela. Her blir det musikk, her blir det låt, her blir det liv! Det hadde det helt sikkert blitt med trekkspill også, men det gjør ikke noe! For oss.

Fra «Krinken» til Oslo Nye Teater - Før i tida kunne du banke på ei dør og si hva slags ærend du hadde. Jeg gjorde det. Jeg banka på døra i NRK og fikk et «kom inn». Teknisk inspisient, het det. Jeg blei lydassistent, en sånn «bom-mann» som holdt mikrofonen på ei lang stang over hue på folk som skulle si noe i studio.

Der traff jeg noen folk som dreiv med dukke-teater. Dermed ble det fast ansettelse på Oslo Nye Teaters Dukketeater fra 1974 – 78. Han fikk beskjed om at yrkestittelen skulle være «dukkespiller». Her spilte han i forestillinger som «Askepott og Lillemus Mei», «Ugla og Hakkespetten», «Tre ønsker» og «Høna som måtte».

Så jobba han frilans noen år. Vi kjenner han fra populære TV-serier som «Jul i Skomak-ergata», som alle måtte ha med seg i førju-lstida. Videre «Portveien 2», «Rubbel og bit», «Smitt og Smule» , «Hjemme hos meg på loftet», «På skraphaugen», «God bok», «Pernille og stjernen», Sesam Stasjon» og «UHU». Disse figurene har vi sett mange ganger: Tøfflus, Smitt og Smule, Raffen, Post-buru, Kontrabasskongen, Elefanten Ellen, Tueladden, Rotta Rudolf, Bokormen, Bjarne

Betjent og Napoleon i «UHU». Dukkemak-eren Åsmund Huser er meget anerkjent i dette miljøet. Vi har sett dukkene hans på TV, og vi har hørt stemmen hans som gjorde dem levende. Små og store barn i Norge veit hvem han er.

Unge Husers dukketeaterI 1980 startet Åsmund sitt eget dukketeater. Premieren fant sted samme år med «Kålru-letten». Deretter kom forestillingene i rask rekkefølge: «Nissen og husbukken», «Prinsessa som ingen kunne målbinde», «Tornerose», «Gutten som ville fri til dattera til mor i Kro-ken», «To eventyr med Åsmund – Smørbukk og Somme kjerringer er slike», «Under min parasoll i Portveiens hage», «Skäggiga Da-men». Den gamle mannen og fisken», Høna tripper i berget», «Dronning Irén», «Veslefrikk med fela» og fortellerforestillingen «Mester-tyven».

Det må ha gått med utallige timer og uker til å lage alle de fantastisk uttrykksfulle dukkene. Det var også han som utarbeidet manus og laget og spilte all musikken, sørget for deko-rasjoner, rekvisitter, sydde og limte, rigga opp

Tegnet av Åsmund Huser. Reklame for dukketeateret.

“Smørbukk” og “somme kjerringer er slike”.

FOTO: TRINE MIKKELSEN


og tok ned scenebygg. Ikke minst skulle han selge seg sjøl og forestillingene. Det var jo hans levebrød. - Jeg var en slags FRPs drømmemann – har aldri fått støtte fra noen. Men i passet mitt stod det «Dukketeaterdirektør» under «yrke». Men gikk det an å leve av å være omreisende dukketeaterdirektøf? - Ja da, kona mi har alltid hatt fast arbe...

SkuespillerenÅsmund har ikke bare sittet bak scenen og gitt liv og stemme til utallige dukker. Han har også spilt teater selv. Han spilte ul-ven, larven «Gomle» og jegeren i «Rød-hette og ulven» i Riksteatrets oppsetting i 2000. Han har vært engasjert ved Bragete-atret i Buskerud og Oslo Nye/Trikkestallens to forestillinger «Samson og Roberto» og «Aladdin og den magiske lampen». På Park-teatret i Moss har han spilt i «Reisen til jul-estjernen» og hadde rollen som Tiedemann i «Den spanske flue». - For noen år sida ble jeg engasjert av Magnar Osland til et prosjekt som het «Hemingen og Storgjøgra». Det tok for seg et gammelt sagn og musikk fra Romerike. Vi var et lite ensemble som reiste rundt på skolene over hele Romerike for Rikskonsertene. Det var ei trivelig tid!

TømmerfløterenÅsmund fikk med seg seks sommersesonger ved Bingen lenser fra og med 1979 til og med 1984. Å være dukkespiller om vinteren og tømmer-fløter om sommeren, det var en fin kombinasjon. Han var med elvekara og la ut lenser før sommersesongen og tømmerfløtinga begynte. Åsmund hadde en mentor som het Birger Strand.

Han skulle lære opp nykomlingen og sørge for at’n hadde haka og kunne gå på tøm-meret. «Denna haka’n får du ta godt vare på», formante Birger, «du låner’n itte bort tel noen, og om natta skal du ha’n liggendes mellom deg og kjerringa i senga!» Åsmund forteller: - Birger gikk i hvite meieri- støvler og var giktbrøtin og fæl. Han kom seg neste ikke ut av robåten, men fikk du’n ut på tømmeret, så flaug’n som ei linerle!» «Gamlekara» på elva var trauste og kunne jobben sin. Åsmund gikk sammen med dem og så og lærte. - Du så det bare på dom, dissa gutta hørte tel på ælva. Det lå bare i måten dom jobba på og åssen ting blei sagt og gjort, at detta var tradisjonsarbe! Det hadde alltid vært sånn! Det nytter ikke å arbe’ mot elvestr-ømmen. Der kunne du ta i alt du orka, men det var bortkasta. «Prøver du å temme nattur’n, da har du fisi og tapt!», sa’n Birger.

Åsmund var nok et muntrasjonsråd i den ellers nokså fåmælte Hvilebrakka til fløtera. Hans Hammeren fortalte at da Åsmund hadde blitt pappa for første gang, så hadde han med seg bløtkake og champagne og seggar (sigar) til frokostpausen i Brakka på Vestby. Fløtera kalte han for «dukkemannen» og huset stor respekt for Åsmund, både i arbeidet på elva og ellers. Hans sa det slik: «Han Åsmund, ja!» Og så strauk han et stort smil utover ansiktet med en diger tømmerfløter-neva.

I Historielagets bok «Glomma – livet langs elva», som kom ut i 2009 finners mange av Åsmunds gode historier og bilder fra tida ved Bingen lenser. Han har vært med i «Prosjekt Bingen Lenser», et samarbeid mellom Fetsund Lenser og Blaker og Sørum Historielag og sit-ter nå i Bingen Lenseminneforenings styre.

Fire år til 66 – da gjør du som du vil?- Det har jeg i grunnen gjort bestandig, men livet flyter litt roligere nå, og det å reise land og strand rundt og spille, det er jeg ferdig med. Jeg har familie og bor i Lørenfallet og har hatt full jobb i en barnehage i Ullensaker i 6 år nå og opplever at det er både krevende og ans-varsfullt å skulle ta vare på små sjeler. Spiller du mye ellers?- Det er lenge sida jeg spilte i skolemusik-ken, men jeg spiller fortsatt tuba i Elveblæst. Vi øver på Valstad kafé, og det er en trivelig gjeng.

Du og Arve Johansen fra Fetsund har hatt mange fine visekvelder sammen, og folk kom-mer mannsterke for å høre på.- Ja, han Arve og jeg.....Han på trekkspill og jeg på fela etter bestefar min. Arve traff jeg på en Blakerrevy for mange år sida. Han spilte der, vi fant tonen - og sida har vi spilt i lag. En stor suksess ble det da disse to tok tak i gamle revyviser fra Sørumsand- og Blaker-revyer, der Kjell Mobæk hadde stått for regien den gangen. De to herrene Åsmund og Arve holdt gravøl over Vidar Sandbeck tre dager til ende. De sang og spilte seg igjennom «Den røde vise-boka» fra perm til perm. Det skjedde på Vals-tad kafé, og det var fulle hus på hver eneste kveld midt i uka.

Hva er ditt neste prosjekt nå?- Vi må vel ta «Den blå»?!

Fet og Sørum Spellsaulag består av Åsmund Huser og Arve Johansen. Fra Vidar Sandbeck-kveld på Valstasd Kafé. FOTO: BERIT LEIKHAMMER

Tegnet av Åsmund Huser. Reklame for dukketeateret.


Rekkehus med solrike terrasser på Hellne, Blaker.• Ca 92 m2• Rekkehus med store terrasser på Hellne, Blaker• Smakfulle og tidsriktige løsninger• Godt bomiljø• Opparbeidet uteområdet

Pris fra: 1.890.000,-

Enebolig i kjede på Hellne, Blaker.• Ca 138 m2• 2 store bad og 3 soverom• Carport tilknyttet boligen• Opparbeidet uteområdet• Stor bodplass• Husbankfinansiering

Pris fra: 2.790.000,-

Utbygger/Salg: Bakke prosjekt AS v/Thomas Johan HagenE-post: [email protected] Tlf: 951 34 707

Ferdigstilles

høst 2013

Ferdigstilles

vinter/vår 2013

Høstjakt på bolig?

bailine.no

Slank og sunn!

GRATIS PRØVETIME! Tlf.: 63 88 50 10

Kosthold - Trening - Motivasjon

Få slankere og fastere figur, bedre helse og økt velvære! Lindrer ømme muskler og ledd.

Bailine Fetsund Garderbakken [email protected]


Consis Sørum - Tlf 63 86 64 50 - [email protected]

Regnskap

Lønn / Fakturering

Rådgivning

Likningspapirer


Nå skjærer vi ned årets lam

Åpningstidermandag-onsdag 10-17torsdag-fredag 10-18lørdag 9-16

www.rosenberg-spiseforretning.no

Gamle Fetvei 13 i Fetsund, Tlf 63 88 11 08

Kjøtt - Pølser -- Delikatesse - Catering

Bilder: Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Vi er din lokale kjøttforretning

Les våre tidligere utgaver av

på nett: www.blatt.noFølg oss på facebook.com/BlattGruppen

sørumMagasinet



Et av hovedtemaene i denne utgaven av «Sørum Magasinet» er teater. Vi har i tillegg til kulturskolen hele fem teatergrupper, som alle lever i beste velgående! Alle disse blir behørig presentert på disse sidene.

teater i sørumFør og nå

TEKST RITA NYBORG FOTO FROGNER REVY- OG AMATØRTEATER

02/12 SØRUM MAGASINET 19 03/12 SØRUM MAGASINET 21

Scenetrøbbel på FrognerDa jeg begynte å ringe rundt til dette innsla-get, fant jeg ut at de to frivillige teatergruppene på Frogner ser ut til å miste sin vanlige scene, som er i gymsalen på Melvold Ungdomsskole. På grunn av stor befolkningstilvekst på Frog-ner, trenger de plassen selv. Thomas Dan-ielsen, fungerende rektor på Melvold Ung-domsskole, opplyser at Rabalder kan få bruke salen som før, men at skolen må disponere salen på dagtid. Revygruppa har fått avs-lag på sin søknad. Dette gjør at Rabalder får begrensninger på sin bruk, og at Revygruppa i skrivende stund, er på utkikk etter andre mulig-heter. Å flytte til Sørumsand eller Blaker er selvsagt en mulighet, men det er av forståelige grunner ikke så morsomt for et teater som heter FROGNER revy og amatørteater. Det er pros-jektert inn ny scene i Frogners nye skolebygg, men det er et stykke fram til det er ferdig. Det er å håpe at eiere av tenkelige arenaer for teater-virksomhet på Frogner og kanskje vel-villige sponsorer? legger godsiden til for å få til brukbare løsninger, både for teatergruppene og publikum. Det er synd om innbyggerne i Frogner må reise ut av eget nærområde for å se lokale krefter på scenen. Vi krysser fingrene, og gleder oss til enda en gang å se fabelaktig revy på Frogner!

Stolt Revytradisjon:Det går ikke an å snakke om teater i Sørum uten å ta med noe historikk, - og da kommer vi ikke utenom revyene – som hadde sin store glanstid etter krigen. De lokale revyene sto sterkt, og i vår kommune ble det oppført revyer på Nordli, Frogner, Sørumsand og i Blaker. Det var gjerne de lokale idrettslagene som sto bak. Ofte var dette hovedinntektskilden for idrettslaget. Sørumsand. Så langt som vi har kommet i vår søken, ser det ut til at Sørum-sand er første sted med revy. Fra Valstad Café har vi kopiert en plakat som forteller at revy-en «Heisan det gaar» ble satt opp fire ganger i juli 1929. Arrangører var Sørumsand Sang-forening og Sørumsand Idrettslag. Revyen var et av mange innslag på Sørumsandmark-edet, som ble holdt på idrettsplassen. Det var også en danseplass ved Bingsfoss, omtrent der parkeringsplassen er i dag. Der ble det også arrangert diverse opptredener i tillegg til dansefester. Helge Njaa forteller at storheter som Zarah Leander opptrådte her.

Festiviteten – eller «Teten» på Sørumsand ble bygget i 1935. Her ble det også spilt revyer, spesielt etter at Kjell Mobæk med familie flyttet til Sørumsand i 1947. Lillian Mobæk forteller at han raskt engasjerte seg i lokalmiljøet, fikk tak i gode tekstforfattere som Tor Erling Hansen fra Romerikes Blad, og med det resultat at revyer rant ut av ermet. Kjell ble sentral som regissør på Teten og Bru-vollen. På Sørumsand ble det Sørumsandrevy, og på Bruvollen Blakerrevy. Av Sørumsand-

revyer kan nevnes: «Smil da Sørum» i 1953, «Vel møtt igjen» i 1956 og to forestillinger i 1958; «Sputnik 3» og «Fra spøk til Side» Åsmund Huser forteller at han var med i ung-domsklubben VI VIL. Disse satte opp stykket «Kårni Day Show» på Teten i 1971. Dette var ungdommer fra 15/16 år og oppover.

Sørum – MidtbygdaTrygve Sæther forteller at de på Nordli hadde «Sørum underholdningsklubb», som ble stiftet i 1953. De arrangerte fester med underhold-ning både til jul og vår. Ildsjeler var Reidun og Halvtan Altenborn. Spesielt til vårfesten var det sketsjer og musikk. Det var stor aktivitet på Nordli på den tiden, og underholdningsklubben arrangerte sin siste fest i mars 1977. Åsmund Huser forteller at Sørum Bygdeungdomslag satte opp et stykke på Foreningshuset etter et teaterkurs på Jessheim i 1967/68, men at det dessverre ikke ble noe mer etterpå. Frogner Her var Ragnar Kongsvik svært sentral. Han var revyforfatter og ildsjel i mange år forteller Aage Kleven, og ber meg ringe til Harald Økern på Børke, som vet mer. Frognerrevyen startet opp etter krigen, og ble spilt på spesial- oppført utescene på «Festplassen» ved Lei-ra. Skuespillerne var lokale folk fra 20 til 50 år. Temaene var lokale og brennhete! Gjorde du noe sprell, eller dreit deg ut på dagen, kom det med på revyen om kvelden! Harald forteller at Ragnar Kongsvik skrev tekster på ettermiddagen, som så ble oppført på scenen på kvelden. Viktige var også Bertha og Leif Nordby. De var med helt til revyvirksom-heten «døde ut» på slutten av 60-tallet. Så en gang i1982, kalte Harald inn til møte for å for-søke å få skrevet noen tekster til ny revy, men som han sier, «det ble mye hyggelig skrav-ling, men vi fikk ikke ei linje ned på papiret». De ba så Ragnar Kongsvik om hjelp, og i løpet av kort tid hadde han skrevet ned 4 sketsjer. Dette var starten på den første forestillingen i FRAT, som het «Fy FILler’n» (Frogner Idrett-slag – FIL). Den andre het «Fy Fillern Show». Det ble mange populære innslag med slides i bakgrunnen. Hjemmesiden til FRAT forteller om stor aktivitet, spesielt på 90-tallet. For den som er interessert, kan mer informasjon leses på frat.no

BlakerRevytradisjonene i Blaker startet i forbindelse med Blakermarken og Fjukmarken. Disse «markendagene» var store folkefester, men Fjukmarken var nok den største. På begge steder ble det satt opp scene og gjort i stand danseplass. Først var det revy, og deretter fest og moro. Det ble spilt opp til dans, og tillegg var det «leker» som skyting, pilkast og ballkast. Det var også salg av mat og drikke. Alt arbeidet ble gjort på dugnad. Blaker-marken ble arrangert av Blaker idrettslag, og ble avholdt i juni måned på idrettsbanen på Svarstadmyra, populært kalt «Myra».

Denne fungerte som idrettsbane for idrettslaget fra 1928 fram til Bruvollen og anlegget der sto ferdig i 1955. Via Kari Huse og Øivind Schea får jeg vite at det på Blakermarken ble arrangert tre Blaker-revyer. Den første ble satt opp i 1950 og het «Ældri så gæli». Deretter fulgte en i 1951 og den siste i 1952.

Ildsjeler var først og fremst Sverre og Aggi Ramsøy. Sverre skrev også tekster og Aggi sang og spilte. Hun var for øvrig også første jente som vant trekkspill-NM. Av andre aktører nevnes Fritz Bruun, Odd Olsen og Øivind Schea. Fjukmarken ble arrangert av Fjuk Sportsklubb tre helger i august, forteller Rag-nar Nyborg. Den ble arrangert på sportsklub-bens arena som var i «Nylenna» på Fjuk,og den første kom i 1946 forteller Kjellaug Kurland. Jens Kurland var primus motor og tekstforfatter, og kona hans, Kjellaug, var med som skuespiller. Det ble laget ny bygderevy til hvert år. Fjukmarken var veldig populær, og folk kom syklende og kjørende fra alle nabokommunene for å delta. Det var egen sykkelparkering og bilparkering. Inngangs- billetten var 2 til 3 kroner, og så var det bil-lett for å danse. Den kostet 25 øre. Mange av datidens kjendiser opptrådte på Fjukmarken. De mest kjente var nok Kalle Jularbo og Alf Prøysen. Da Bruvollen sto ferdig i 1955, tok det nye samfunnshuset over all revy- og teater- virksomhet i Blaker. Dermed ble det en voldsom oppblomstring av all typer un-derholdning, og det kom sågar klager fra nabokommunene, fordi Bruvollen tok over alt! I 1956 kom Romerike Ungdomsforbund på turné med sin forestilling «Sportsdilla». Sentrale personer der var parhestene Øivind Schea og Kjell Mobæk, personer som skulle bli drivende krefter i revysatsningen på Bruvollen i lang tid.

Mai 1957 ble så den første Blakerrevyen satt opp. Den het «For første gang» - og flere skulle det bli. Hele 12 revyer fulgte i årene etterpå. De fleste ble satt opp som et samarbeidsprosjekt med Samfunnshuset og Blaker Ungdomslag. Flere kjente teatre besøkte Bruvollen. Blant de mest populære var Edderkoppens Teater med Leif Juster, Kari Diesen og Arvid Nilssen. Bare noen dager senere kom Rikstea-tret med Ibsens “Fru Inger til Østråt» . Senere fulgte “Bør Børson”, “Kristin Lavransdatter”, “Erasmus Montanus” og “Jeppe på Bjerget”. Videre Olav Duuns “Medmenneske” og “Ungen” av Oskar Braaten. Mer finner du på www.bruvollen.no

Nå er det Blaker Ungdomslags teatergruppe som holder teatertradisjonen vedlike på Bruvollen.

Gruppa har siden den ble vekket til liveetter noen års dvale i 2002 satt opp stykker som Rockeulven, Little shop of horrors, Fame, Narnia, Footloose, Bør Børson og Grease, samt et par til. Målet er å sette opp ett stykke hvert år. I år har de «10 års jubileum» og det er de stolte av. Det varierer litt fra år til år hvor mange som er med, men i snitt er det ca. 25 ungdommer med i gruppa hvert år, i tillegg til noen litt eldre «ungdommer». De har øvelser på Bruvollen samfunnshus, vanligvis hver torsdag fra høstferien til påskeferien.

I BULT er det ungdommene som står i fokus, det de som driver gruppa. Med litt hjelp fra en håndfull voksne som har teater som hobby skaper de hvert år en ny magisk forestilling. De er opptatt av at ungdommene er ansvarlige for store deler av produksjonen, de hjelper til med alt fra kostymer, kulisser, lyd og lys. Samt at de med jevne mellomrom har ungdommer med i orkesteret. De voksne som er med står for det faglige og de lager rammene for produksjonen slik at ungdommene i størst mulig grad skal få en opplevelse av læring og mestring.

Blaker ungdomslags teatergruppe

v/Kim Stidahl

KontaktVil du være med?

Kontakt Kim Stidahl

E-post: [email protected] Telefon: 97972935

Blaker ungdomslags teatergruppe er Sørum kommunes eneste rene ungdomsteater.

Teatergruppa har ungdom i alderen 14-20 som målgruppe og rekrutterer ungdom fra Sørum,

men også en del ungdom fra andre deler av Romerike.

Teatergruppa er stadig ute etter nye medlemmer og ønsker alle teater, sang og danseinteresserte i ungdommer alderen 14-20 hjertelig velkomne. De har ikke helt klart rettighetene til årets stykke, men går alt som det skal med rettighetshaverne i London blir det musikalen «Annie get you gun» som spilles på scenen i slutten av mars.


I mars 2011 satte vi opp Ronja Røverdatter og forestillingene gikk for fulle hus. Da vi startet med forberedelsene til Robin Hood, som ble satt opp i mars 2012, fant vi ikke noe manus vi likte og bestemte oss derfor for å skrive selv. Manuset ble utarbeidet på bakgrunn av den klassiske historien om Robin Hood og vennene hans i Sherwood-skogen. I tillegg hyret vi inn komponist som utarbeidet tonefølge til stykket. Resultatet ble veldig bra, om vi i all beskjedenhet skal si det selv. Ved neste oppsetning har vi 5 års jubileum og skal sette opp Nar-nia i mars 2013. Øvelsene starter i oktober 2012 og vi gleder oss! Til oppstart ønsker vi nye medlemmer i aldersgruppen 8 – 15 år velkom-men. Oppsetningene våre har hittil blitt spilt på Melvold ungdoms-skolen. Scenen vi spiller på er ikke tilrettelagt for sceneaktiviteter, så vi må rigge om gymsalen. Det krever stor innsats fra foreldrene. I tillegg til å bygge kulisser må vi rigge lyd- og lysutstyr, henge opp scenetepper, sette ut stoler til publikum, etablere kiosk etc. Dette krever mange timeverk, stor kreativitet og sterke armer og rygger. Vi har investert i lydutstyr selv, men leier inn nødvendig lysutstyr. Fra gruppa ble startet har vi hatt en nøktern økonomisk holdning og


Kontakt Eva Hammeren

E-post: [email protected]

Telefon: 974 72 394

www.facebook.com/rabalderbarneteater

Rabalder barneteater ble etablert i 2008 av 5 foreldre som ønsket å etablere et kulturelt fritidsalternativ for egne og andres barn på Frogner. Vi startet forsiktig med første oppsetning Hakkebakkeskogen i mars 2009. Oppsetningen fikk gode tilbakemeldinger og vi som var involvert var godt fornøyd. Vi økte medlemstallet og satset friskt med ny oppsetning i mars 2010 med Peter Pan.

søkt om økonomisk støtte på flere hold. De pengene vi har fått i støtte så langt har vi benyttet til innkjøpe av trådløse mikrofoner, miksep-ult og interkom. Nå er det dessverre ting som tyder på at vi ikke kan benytte scenen på Melvold ved vår neste oppsetning og det gir oss litt hodebry. Vi håper Frogner, med sine 2 teatergrupper, korps og kor, har et scenetilbud også i årene som kommer. Det er viktig for oss å kunne konsentrere oss om det vi skal prestere på scenen og ikke omsten-dighetene rundt scenen, så vi krysser fingrene for at det løser seg med scene. Gruppa vår er foreldredrevet. Vi har 25 medlemmer og ca 30 foreldre som er engasjert i ulike arbeidsgrupper. Det er litt utskiftning hvert år, men vi har fått en stabil gjeng med barn og voksne som har mye moro både på scenen og utenfor. Meld deg på om du vil være med på moroa! Vi er en super gjeng som tilbyr et spennende og utviklende fritidstilbud for barna i lokalmiljøet.

Rabalder barneteater v/Eva Hammeren Kihle


Nummeret de vant med het «Oslofjorden, jeg elsker deg». (Under framføringen på Frogner het den «Leira, jeg elsker deg»). Nummeret ble spilt av Andreas Gregersen, Erland Karlsen og Thomas Brinch, med støtteakkompagnement på bassgitar av Leif Gregersen, og malerbrett av Paul Schiager.

Andreas Gregersen, er ikke ukjent med å vinne priser innenfor revy. FRAT sendte ham til Norgesmesterskap i revy i år 2010, hvor hans gode sceneinnsats førte til hele 3 priser. Han kommer fra revy- interessert familie, hvor faren åtte år tidligere vant pris for beste revynummer på Østlandet. Frogner Revy- og Amatørteater er glad for at Andreas fant veien fra klasserommet til scenen på Melvold ungdomsskole.Revygruppa har en nedre aldersgrense på 16 år. Gjennomsnittsalderen er 27, yngste i tenårene og eldste skuespiller 50. Medlemmene er fra Frogner og omegn. Gruppa har masse egendriv,

Frogner Revy- og Amatørteater (FRAT)v/Anne Grethe Jørgensen og Rita Nyborg

da alle medlemmene har mye og god erfing med jobbing både på og bak scenen, og før og etter foretillinger. Neste oppsetning er under planlegging, og arbeidstittelen er «Elsk meg når eg vaknar» Dessverre har de i skrivende stund ikke noe sted å fremføre oppsetningen, og det legger selvsagt en demper på stemningen. (se egen omtale av dette i innledningen på Teater i Sørum. Håpet er at oppsetningen skal komme med i programmet for SørumFestivalen 2013.

Revygruppa har i lavsesong møte på mandager, og er for tiden åpen for nye medlemmer, som i første omgang vil bli frivillig-arbeidere, for å lære om alt som skjer omkring og bak en oppsetning.

Har siden 1982 produsert oppsetninger på Melvold ungdomsskole på Frogner i Sørum kommune. En tradisjon som har vært til stor glede for Frognerfolk og andre. Den nyeste produksjonen er jubileums- revyen: “30 lys på kaka”. Det var også utvalgte nummere fra denne produksjonen de valgte å stille med i revyfestivalen i Langesund i helga 17.-19. august. Og jammen vant de ikke prisen for beste framføring! Gratulerer!!


E-post: [email protected]

For mer informasjon se:

www.frat.no


Frogner Revy- og Amatørteater (FRAT)v/Anne Grethe Jørgensen og Rita Nyborg


Meld deg på via Kulturskolens

hjemmesider

www.sorum.kommune.no

For ytterligere opplysninger

kan du ringe til

Ann Kristin Rifseim:

Tlf. 932 57 218

Musikkteateret i KulturskolenV/ Ann-Kristin RifseimEt tilbud for barn fra 3. klasse og oppover som øver på Frogner skole.

Egentlig er det ingen øvre aldersgrense, men praksis har vist at det blir barn fra barneskolen som blir med. De øver innenfor SFO-tiden og har 1 til 2 større forestillinger i året.

Hvert år er det ca 15 barn som blir med. Av tidligere forestillinger kan nevnes “Trollhalen” og “Bymusa og Fjellmusa”. Leder Ann-Kristin Rifseim forteller at de nå skal sette opp H.C.Andersens “Snedron-ningen”. Dette blir et samarbeid mellom Sørumsand skolemusikkorps og elever fra kulturskolen. Håpet er at de skal få satt det opp under SørumFestivalen til neste år.

Lederen; Wenche Eibak Grepperud, forteller at de har 36 skuespillere fra både øvre og nedre Romerike. De har også alltid flere på venteliste. Tut og Kjørs uttalte mål er å være det «ledende barne- og ungdomsteater på Romerike», noe de ikke er det minste i tvil om at de er! De tar i mot unger fra de er 8/9-år. De eldste er 18/19 år, men egentlig har de ingen grense oppad.

Gruppa øver på Bingsfoss ungdomsskole og har alle sine forestillinger i Bingsfosshallen. Sesongen starter 1. mars. Da øver de 1 gang pr. uke fram til sommerferien. Etter sommerferien øves det to ganger i uka, og i helger.

Wenche forteller at de ikke har audition på ungene, men at de derimot griller foreldrene! De skal vite hva det dreier seg om! I Tut & Kjør er det nemlig slik at dersom et barn skal få innpass, må det følge med en foresatt. Og da er det ingen «kjære mor». Fra midten av august og fram til premieren er det masse jobbing, og ikke snakk om noen ferietur, men slik er det kanskje ved de fleste amatørteatre med ambisjoner?

Både barn og foresatt skriver kontrakt med teatergruppa, og må hjelpe til hele tida. Tross denne praksisen er det rift om plassene, og et meget godt miljø både blant barn og foresatte. Dette vises kanskje best ved at de fleste er med i år etter år. Wenche forteller at de gleder seg til også å være det ledende barne- og ungdomsteateret i de neste 20 år.

20-ÅRSJUBILANTEN TUT OG KJØRV/ Wenke E. Grepperud og Rita NyborgTut og kjør ble dannet høsten 1992 av Anita Dragseth og Bjørn og Jane Hesthag. Første forestilling var «Den levende skogen», og den ble satt opp våren 1993. Siden den gang har gruppa vokst betraktelig, både i antall barn og størrelsen på oppsetningene.

Årets oppsetning er Annie, og den har premiere 16.11.


Om du vil bli medlem,

kan du melde deg inn via

www.tutogkjoer.no


I samme slengen ønsker styret å endre navnet til «Romeriksspillene» . Dette fordi de i framtida ønsker å sette opp også andre spill, og da er det dumt å være så navnbundet til et bestemt spill. I 2013 er det 10 år siden Skansespillet ble fremført for første gang, og det skal selvsagt markeres. Denne gang blir det ekstra mye spill, i og med at vi lanserer noe helt nytt, nemlig FESTSPILLENE PÅ BLAKER SKANSE. I tillegg til Skansespillet jobbes det med å få til et barne-og ungdomsspill, konserter, marked, utstillinger og mye annet spennende. Premieren på spillet blir 14. juni, og foreløpig er det planlagt fem forestillinger.

Selve festspillene regner vi med skal gå fra fredag i en uke til søndag i neste uke, bare avbrutt av et bryllup 15. juni. Skansespillet på Romerike AL satte opp Skansespillet første gang i 2003. Nesten 300 personer fra hele Romerike var involvert i oppsetningen, på og uten-for scenen. Spillet ble også satt opp i 2005, 2007 og 2011. I 2009 ble Vandrespillet om Blaker Skanse satt opp i stedet, og det involverte omtrent halvparten så mange personer.

Skyvedørsgarderobe

Se vår utstilling i Solheimveien 30, 1470 Lørenskog,man.- fre. 9-16.30, tors. 9-19, lør. 10-14.Telefon: 67 97 09 90, e-post: [email protected]

Velkommen til en god handel!

Vi kommer gjerne på et uforpliktende besøk, tar mål og planløser ditt garderobeskap – slik du vil ha det.

www.acme.no

KontaktRekrutteringen til neste år er

så vidt begynt, om det er noen

som vil være med si i fra til

Pål Corneliussen

Tlf: 9284 1111

Epost: [email protected]

www.skansespillet.no

SKANSESPILLET PÅ ROMERIKE AL – BYTTER NAVN TIL ROMERIKSSPILLENEV/ Rita NyborgGrunnet regler fra Brønnøysund vil Skansespillet på Romerike AL gå over fra andelslag til forening i løpet av høsten. Den formelle avgjørelsen om ny organisasjonsform ble tatt på årsmøtet i mars.

Manusforfatter av Skansespillet er Håkon Qviller og komponist Magnar Osland. Vandrespillets forfatter er Svein Gundersen og sangtekstene ble skrevet av Karen Høie. Musikk Magnar Osland. Styret ønsker å sette opp vandrespillet igjen, men håper å få bearbei-det stykket slik at det kan spilles av barn og unge.


Få bekymringsløs hverdag med vårt nyefordelsprogram

Er du mellom 15 og 34 år bør du ta entitt på bankens nye fordelsprogram.

Det gir deg fri bruk av de aller flestebanktjenester f.eks gebyrfritt kort,kortbruk og egendesign, fritt antalloverføringer/betalinger, sparekontomed god rente ++

For alt dette betaler du fast pris fra

kr 25,- pr mnd.

Les mer på:www.blakersparebank.no

Få bekymringsløs hverdag med vårt nyefordelsprogram

Er du mellom 15 og 34 år bør du ta entitt på bankens nye fordelsprogram.

Det gir deg fri bruk av de aller flestebanktjenester f.eks gebyrfritt kort,kortbruk og egendesign, fritt antalloverføringer/betalinger, sparekontomed god rente ++

For alt dette betaler du fast pris fra

kr 25,- pr mnd.

Les mer på:www.blakersparebank.no


11990settpris

sKAGeN/GerANiUMBOrD OG 4 stOLer

www.møbelringen.noÅpningstider: Man–fre: 10.00–20.00Lør: 10.00–16.00

Møbelringen O. syversenIsakveien 2, 2004 LillestrømTelefon: 63 81 10 51Stor gratis parkeringsplass. Vi har

flyttet!

Kampanjen varer t.o.m. 29. september

SKAGEN 9623Skjenk m/2 dører og vitrineoverdel. Hvitmalt.B123 x D53 x H225 cm 16.990,-Pris etter kampanje 19.990,-

SKAGEN 7620/5740Spisebord + 4 Geranium stoler. Hvitmalt med røyket eik plate.B90 x L160 x H76 cm 11.990,- Pris etter kampanje 14.990,-Spisebord m/butterfly plate 7620B90 x L160 x H76 cm/Utslått L250 cm 8.998,-

Spisestuestol 5740.002335Sandblåst røyket eik/blomstret stoff. B45 x D60 x H101 cm 1.498,- Highboard 9622. B156 x D45 x H110 cm 12.990,-Gulvvitrine 9621. B87 x D42 x H215 cm 9.995,-

SKAGEN 9624Vitrineskap med skyvedør. Hvitmalt.B131 x D47 x H210 cm 14.990,-Pris etter kampanje 17.990,-

SKAGEN 9621Gulvvitrine. Hvitmalt med røyket eik ryggplateB87 x D42 x H215 cm 9.995,-Pris etter kampanje 11.990,- SKAGEN 7625

Sofabord. Hvitmalt med røyket eik bordplate.B80 x L140 x H52 cm 5.998,-Pris etter kampanje 6998,-

SKAGEN 7672Skrivebord. Hvitmalt med røyket eik topp-plate.B170 x D80 x H75 cm 9.995,-Pris etter kampanje 11.990,-

KUN HOS Møbelringen

SKAGEN 9622Highboard. Hvitmalt med røyket eik topp-plate.B156 x D45 x H110 cm 12.990,-Pris etter kampanje 14.990,-

O. Syversen – Lillestrøm

FÅRIKÅL MED VILTPREG Fårikål med vri? Einebær i fårikålen gir en annerledes smak enn den tradisjonelle fårikålen. En forsmak på jaktsesongen?

INGREDIENSER

1 kg benfritt grytekjøtt av lam 1 ½ kg hodekål

2 ss smør eller olje 2 ss salt

2 ss hel pepper 1 ts karve

1 ts einebær 4 dl vann

SLIK GJØR DU

Steketemp: 200°C Steketid: 2-3 timer

1. Del kålen i store terninger. Brun kjøtt og kål i panne, litt om gangen.

2. Legg kjøtt og kål lagvis i en leirgryte eller ildfast form med lokk. Dryss krydderet mellom lagene. Hell over vann. 3. Sett gryta i ovn på 200 °C i 2-3 timer til kjøttet er mørt og slipper beina. Server med kokte poteter.

ARTIG

DIALEKT - ORD FRA BLAKER OG SØRUMMåten vi snakker på er en viktig del av vår kulturarv. Vi forsøker med dette å sørge for at gamle dialektord ikke går i glemme-boka! Vi tror heller ikke det er så stor forskjell innad i Sørum kommune, så om dere finner ut at det er noen ord som man definitivt ikke sier/sa i din del av bygda, vil vi gjerne vite om det.

Siden sist har vi fått et brev fra Anne Berit Hammer fra Asakvegen i Sørum. Hun vokste opp på Kvevli, og forteller at der sa de ikke «hårdagsklea» om hverdagsklærne, men «håndagsklea», gå usikkert - det var stømle ikke stemle, som vi har i våre pa-pirer. Hun forteller også at hånda ble kalt hånda, ikke femtinten. Videre forteller hun at linerla ble kalt for ninnilla, - og det husker også jeg fra min barndom. Om det var i Sørum el.Blaker er jeg ikke så sikker på, siden jeg oppholdt meg mye på begge steder. Om du har kommentarer, eller nye ord til oss, så send dette til [email protected] eller til Rita Nyborg, Eid Vestre, 1925 BLAKER

Flere ord får dere her. Vi minner om at disse er samlet inn av elever fra Fjuk barneskole på 90-tallet. Neste gang begynner vi på ord på «S»

SANGER FRA SØRUM LOKALT

SANGEN OM SØRUMTekst: Nic. Grude Melodi: Ukjent

Gilde bygd så rik og fager Stiger fram fra fordums tid.Skau-grodd, øde i de dager

Veidefolk her førte strid.Raumer for med sverd ved lend,

Ryddet villmark grend ved grend,Ryddet bygda – gamle skaun,- Ryddet og der vest i Fraun.

Haftorssønners gamle gar’En gang tangkledd havbånn var.

Opp av havet gjennom tidaSteig så sletta, dal og li.Glomma grov si breie får

Gjennom hundre tusen år,Djupt i mold og gråsvart jord -

Der ble grøe rik og stor.

Sagatidens stolte kvinnerGår i mange slekter att,

Rene norske trekk vi finner,Gammel ætt har preget satt.

Stilt og uten store fakterHusets tarv de varetar,

Disse heimens gode makterSom all dagens byrde bar.

Fredens gjerning folket øverUten gny og brask og bram.

Slik det best for lynnet høver,lognt fór Sørumsokning fram.Men i hjertet sitt han bærer

Bygda med seg hvor han går.Fedrejorda høgt han ærer,

Heim til den hans lengsel står.

Kalv = «kælv»Kinnet = «kjakan!»Kirke = «kjørke»Kjenner dere han? = «kinnerin»Kjøkkengangen = «kjøkken-gongne»Kjøpte = «kjøfte»Kjørte = «kjørde»Kjøttmeis = «tertitt»Klatret = «klæiv»Klokke = «klokke» (med skikkelig o-lyd, ikke å)Kommer ikke i gang = «kom-mer itte ålis»Kommet = «kåmmi» (jeg husker også kømmi)Korn = «kønn»Korsryggen = «hæmpa»Kveldsmat = «kveldsvæl»Kålrot = «kålot»Lav = «låg»Linerla = «linnila» og som nevnt over «ninnila»Låve = «lyve»

Meg = «meg» uttales som det skrives, altså ikke «mei»Mel = «mjøl»Melk = «mjølk»Middag = «medda»Møkkete = «suglin»Nesa = «nasan»Nord = «nord»Nøkkel = «nyssjel» eller kanskje nykkjel?Obbevaringskasse til mel = «mjølbøle»Plukke = «pelle»Potet = «pottit»Regn = «regn» uttales som det skrives ikke «rein»

Før hadde hver bygd sin sang, så også i Sørum. Lag og fore-ninger ga gjerne ut sin egen sangbok, til benyttelse ved sammenkomster. I den gamle sangboka til RUF (Romerike Ungdomsforbund) finner jeg egne bygdesanger for hele Romerike, og i Sørum har vi Blakersangen og Sørumsangen. I dette nummeret gir vi dere Sangen om Sørum (hentet fra Romerike Ungdomsforbunds sangbok). Er det noen som kan melodien til denne sangen??

Neste nummer av Sørum Magasinet kommer

ut i november!

Ønsker du å annonsere i neste nummer?Kontakt Blatt Gruppen AS

Tlf: 63 82 50 [email protected]

Des

ign:

Bla

tt G

rupp

en G

rafis

k - w

ww.

blat

t.no

sørum magasinet 3/2012

Documents