1

Status og utfordringer i innovasjonssystemet i Trøndelag

Håkon FinneSINTEF Teknologi og samfunn

Stormøte RIS TrøndelagStjørdal, Quality Hotel, 2006-10-30

2

Disposisjon

Næringsutvikling og befolkningsutvikling i Trøndelag: Behov for en regional innovasjonsstrategi!

Vi har ressursene i det regionale innovasjonssystemet, men det skorter på å koble dem godt sammen

Bedriftenes erfaringer, holdninger og behov mht egen utvikling

Utfordringer

Data samlet fra mange hold, se rapporten for kildehenvisninger

Samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling AS

3

Hvor går Trøndelag – tar aksen alt?

Illustrasjoner og data: Tor Selstad

4

Data: Panda, SSB.Kartgrunnlag: Statens Kartverk.

5

Sysselsettingsutvikling fordelt på næringsgrupper

Tertiærnæringene

55

60

65

70

75

80

85

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Sys

sels

ettin

gsan

del (

pros

ent)Sekundærnæringene

15

20

25

30

35

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Sys

sels

ettin

gsan

del (

pros

ent)

Primærnæringene

0

5

10

15

20

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Sys

sels

ettin

gsan

del (

pros

ent)

Sysselsettingsstruktur1990-2005

Trondheim

Trøndelag uten Trondheim

Norge

Folketallet går ned der sysselsettingen i primærnæringene er høy og etterveksten i tertiærnæringene er lav

Spennende industrivekst enkelte steder Innovasjon viktig for sysselsetting i eksisterende

virksomhet og for å skape nye bedrifter Behov for en regional innovasjonsstrategi

6

Store forskningsressurser i Trøndelag

Data: Institusjonene (2005)

0

500

1000

1500

2000

2500

NTNU SINTEF HiST HiNT Planteforsk NTF

Vit

ensk

apel

ig p

erso

nel

l

7

Stor utdanningskapasitet i Trøndelag

Antall studenter 2005

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

Ingeniør- og realfag

Samfunnsfag inkl. økonomi

Helse- og sosialfag inkl. medisin

Historisk-filosofiske fag

Lærerutdannning og pedagogikk

Annet

Estetiske fag

NTNU HiST HiNT DMM

Data: Database for høyere utdanning

8

Veldig ulik forekomst av høgere utdanning mellom næringene(nasjonale tall, over 4 års høgere utdanning)

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Olje- og gassutvinning, bergverk

Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling

Offentlig sektor (utdanning, adm., forsvar, helse)

Industri

Transport og kommunikasjon

Jordbruk, skogbruk, fiske

Kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg

Handelsvirksomhet

1993

2003

Data: NIFU

9

NæringshageKunnskapsparkKunnskapsparkInkubatorIndustriinkubatorForskningspark

Næringshagen i NærøyNærøysundet Maritime Næringspark

NamdalshagenRock City Næring/Utdanning

(Verran Næringsselskap)

(Lierne Næringsselskap)Kunnskapsparken SteinkjerKunnskapsparken SteinkjerGründerparkenIndPro (Verdal)LandbruksinkubatorUngdomsinkubatorLeksvik Industriell VekstSNU Stjørdal

Frøya NæringsparkFosen Næringshage

Hemne NæringshageOrkdalen Næringshage

Innovasjonssenter GløshaugenTeknostallen Tr.h. innovasjonssenterLeiv Eiriksson inkubatorLeiv Eiriksson Nyskaping

Klæbu NæringshageRennebu NæringshageOppdal NæringshageRøros Næringshage

Innovasjonsselskap m.m. i Trøndelag

10

Offentlig støtte til innovasjon:stort apparat, fragmentert, komplekst

Offentlige midler til næringsrettet forskning, utvikling, innovasjon, regional utvikling i Trøndelag 2005

Mange aktører, mange agendaer, mange små prosjekter

En stor andel av midlene deles ut etter nasjonale, ikke regionale kriterier

En stor andel av midlene går til distriktsorientert utjevningspolitikk, ikke til utvikling av nytt næringsliv

Store svingninger fra år til år, liten forutsigbarhet, kortsiktige strategier

Noe koordinering, mange Tordenskiolds soldater som møtes i mange sammenhenger

Innovasjon Norge lån 195 MNOK

Innov. Norge tilskudd 220 MNOK Fylkesmennene 9 MNOK Fylkeskommunene 116 MNOK Forskningsrådet 240 MNOK SkatteFUNN 190 MNOK Sum tilskudd 775 MNOK Kommunene ?

Jordbruksstøtte 1.295 MNOK

11

12

Forskning og bedrift i Trøndelag –et godt møte?

Det spirer og gror der NTNU og SINTEF sår – men mest utenfor Trøndelag?

Har NTNU og SINTEF blikket så høyt hevet at de ikke ser det som vokser i deres egen bakgård?

Bryr bedriftene seg om kompetansen fra forskning og høyere utdanning?

13

Bedriftsundersøkelse i Trøndelag

Spørreskjema på Internett, juni 2006 Over 3000 bedrifter invitert (takk til næringsforeninger,

næringsfora, kommunale næringstjenester, NHO, Innovasjon Norge)

Svar fra 1261 bedriftsledere Over halvparten under 10 ansatte Svar fra bedrifter i 48 av 49 kommuner i Trøndelag Bred spredning på bransjer i privat sektor Sterk selvseleksjon: De som er opptatt av egen utvikling er

sterkt overrepresentert

14

Bedrifter med eksternt utviklingssamarbeid

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Videregående skole øvrige NorgeTFU

Annet institutt/høgskole TrøndelagHiNTHiST

Univ/høgskole øvrige NorgeInstitutt øvrige Norge

Videregående skole TrøndelagNTNU

SINTEF TrondheimUtenlandsk kompetanseinstitusjon

KonkurrentKonsulent øvrige Norge

Utenlandsk bedriftKonsulent Trøndelag

StudentBedrift i eget distrikt

Bedrift i samme konsern/kjedeUtstyrsleverandørUnderleverandør

Kunde

med bedrif ter kun kontakt

med kompetanseinstitusjon i Trøndelag kun kontakt

med komp. inst. utenfor Trøndelag kun kontakt

15

Kontakt med finansieringsinstitusjoner

0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

Såkorninvest Midt-Norge

Privat venturekapital

Bygdeutvikling (FMLA)

Komm/reg omstillingsprogram

EU

Norges forskningsråd

Fylkeskommunen

Kommunen

SkatteFUNN

Innovasjon Norge

søkt, innvilget søkt, avslått søkt, uavklart kontakt

16

Erfaring med kompetanseinstitusjonene(bare de som har hatt kontakt med dem)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Annet institutt Trøndelag

Univ/høgskole øvrige Norge

Videregående skole øvrige Norge

Videregående skole Trøndelag

HiNT

TFU

Institutt øvrige Norge

HiST

Student

Konsulent Trøndelag

Konsulent øvrige Norge

Utenlandsk kompetansepartner

SINTEF

NTNU

0 %20 %40 %60 %80 %100 %

svært god meget god god middels dårlig

17

Erfaring med finansieringsinstitusjonene(bare de som har hatt kontakt med dem)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

EU

Privat venturekapital

Fylkeskommunen

Komm/reg omstillingsprogram

Norges forskningsråd

Såkorninvest Midt-Norge

Kommunen

Innovasjon Norge

Bygdeutvikling (FMLA)

SkatteFUNN

Andre

0 %20 %40 %60 %80 %100 %

svært god meget god god middels dårlig

18

Hindringer mot å ta i bruk forskning

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

for lite egne ressurser

manglende oversikt over muligheter

ordninger dekker ikke vårt behov

vet ikke hvor henvende oss

mangler penger tidlig fase

mangler intern kompetanse

for lang tid før resultater

resultater for usikre

ser ikke nytteverdien

forskernes språk

sterkt enig enig litt enig

19

Bedriftenes behov

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

mer langsiktig risikokapital

vite mer om ikke-tekniske forskningsmiljø

vite mer om tekniske forskningsmiljø

hjelp til å utvikle gode forretningsideer

kompetansebistand produktutvikling

ekstern person til å finne kompetanse

kompetanse på eksport

0 %20 %40 %60 %80 %100 %

sterkt enig enig litt enig verken/ eller litt uenig uenig sterkt uenig

20

Prioritert bruk av hypotetisk tilskudd

0 5 10 15 20 25 30 35

utvikling av nye produkter/tjenester

investering i utvidelse, samme produkt

modernisering av produksjonen

investering i produksjon av nye produkter

nedbetaling av gjeld, styrking av egenkapital

eksportsatsing

annet

driftstilskudd

Hvis bedriften fikk inntil 2 mill. kr. i tilskudd i 2007, hva ville den ha prioritert høyest?

1 av 3 ville sikkert eller trolig bruke forskning som en del av dette utviklingsarbeidet

21

Oppsummering: utfordringer

Utvikle Trondheims rolle som motor for hele regionen Etablere innovasjonsstrategi både for vekstnæringer og for

bedre ressursutnyttelse (offentlig og privat) Få bedre regionalt utbytte av de store forsknings- og

utdanningsmiljøene Styrke bevisstheten rundt verdien av næringsklynger Omdanne virkemidler slik at også små bedrifter kan ta ut

sitt utviklingspotensial, til dels sammen med forskning Styrke samordningen mellom de regionale aktørene Etablere sterkere regional ledelse for å kunne prioritere de

store tiltakene sterkere