OG NR. 24 - 10. ARGANG LØRDAG 2. september 1961

/

LØSSALG 75 ØRE

Maktene bak nydemokratiets kulisser IOLAF HOLM:

Den forunderlige nøyt~alitet Høyskolelærer Rørdam slipper til i dansk kringkasting med fØlge aven lapsus -lot hØY­

farlige avsløringer om «konsernenes verden»

Også FRIHETEN bringer imellom noe godt. For eksempel denne, med underskriften: «Kennedy: Storbritannia - er ikke det en av

[<'ords aVdelinger?»

Her i Norge har, vi til­synelatende ikke vært så di­rekte plaget a v de store kon-

alvor åpne landet for de kapitalistiske monopoler? Vå ... · åndelige habitus er iallfall moden for det.

Men hverken her eller i andre vestlige land l1år en hØre noe i presse eller kring­kasting om maktene bak de nydemokratiske kulisser, dis­se som i det skjulte bestem­mer over verdens skjebne og over de enkelte mennesker, disse som også, har makt til å bestemme hva den store fordummede masse skal tro og mene. Desto mere forbau­sende var det at dansk kring­kasting - formodentlig som

cerner, og den store finans­makt bak dem, men de kaster dog sin sliagskygge helt til vårt land. En merker på så meget denne storkapitalens makt også på det politiske område. Er det ikke tydelig nok her i landet hvorledes det meget sosialistiske Ar­beiderparti blir mykt i knær­ne når den virkelig store pengemakten er ute og går? Er det ikke tydelig at. inn­grep og skatt i fØrste rekke rammer( de s In, å bedrifter, mens det som efter våre for­hold ligner på de store ver­denskoncerner (og delvis og­så er filialer av dem) får klapp på ryggen, skattelet .. telser og takk fordi de «skaf- "'­fer landet valuta» og penger til å støtte opp under vel­ferdspolitikernes eksperi­menter? Og er det ikke på­fallende hvorledes den ame­rikanske underholdningsin -dustri, som direkte står i storkoncernenes sold, har tatt strupetak på nydemo­kratiets robotmennesker?

skolelærer Thomas RØr dam lØfte litt på sløret. Ikke rart Fra Rostock til TriYSU at den store dagspressen for­holdt seg taus til dette brann­farlige . stoff. Men bladet .:Vestkysten» var modig nok til å gj engi hele foredraget som kronikk.

«Fra koncernernes verden ~ hadde cand polit Rørdam kalt sitt foredrag, og han be­gynte som rett og rimelig kanskj e kan være med de sto­re bladkoncerner. Han min­net om blad kongen Hearsts bemerkning i 1898 da han hadde startet en kam­panje for at USA skulle gripe inn til hj elp for kubanerne i deres opprØr mot spanjerne. Hans utsendte medarbeider som hadde fått beskjed om a skaffe noen bloddryppende bilder telegraferte hjem: «Alt rolig her. Der blir ikke krig. Ønsker å vende hjem». Men Hearst svarte: «Bli hvor De er. Lever De bildene, så

«- - ledsaget aven til formå let passende kunngjøring».

skal nok jeg levere krigen». «De sannheter som vi aller "Y~~~.·i4W~_'lli:s.QDij.!F~";,j~·iil·.:llfI;~a.~~,vl med like så sto~ rett b~kes . aller mest trenger' å' kjenne».' til å belyse de store indu- (Kinesisk ordsprog)

stri- og råstoffkoncerners makt over meningsdannelsen i de mellomamerikanske og sydamerikanske land, ikke minst land som Cuba, Mexi­co, Guatemala, Nicaragua, Panama O.S.V.» sa RØrdam, og han fortsatte: «Den største maktfaktor iMellomamerika er banankoncernet United Fruit, Det forenede frukt­kompani, i New York. Over alt i Mellomamerika eier det­te koncern den beste jord med veldige sukkerrØrs- og bananplantasjer. Og ikke nok med det. Det behersker ogSå dagblad, radiostasjoner og fj ernsyn. Derigj ennom har det sammen med de andre amerikanske koncerner, som har deres råstoffbasis i Mel­lomamerika kunnet ensrette

(Forts. side 6)

I. <'Folk og Land;;,. har offent-

liggjort den sterkt efter­sØkte beretning om, hva som foregikk på det dansk-tyske møte i Rostock, hvor Dan­mark oppga sin nøytralitet. Det 'var I j o en ubehagelig avslØring, der som vanlig når kjennsgjerningene ved­rØrende disse ting ikke lenger lar seg benekte eller bortforklare, er blitt mot­tatt efter den stalinistiske metode med «Det kloke taushets forheng». Det vil si, at man forsØker å tie sannheten ihjel - hvilket igjen betyr, at man endelig erkjenner den. Siste utvei.

Il.

Det er grunn til i denne I forbindelse å minne om, hva

redaktør Fanebust i sin ~ og. Jærens Av1s~

skrev for en tid sident om et forhold som har vært lite påaktet. Det lyder:

«I denne \ ,~ammenheng «vil det være på sin plass «å nevne det hemmelig­«holdte forhold, at den «norske og den svenske «regj ering mottok et slags «ultimatum en av de '«fØrste aprildagene 1940 «om å holde portene åpne «for en britisk invasjons­«armada. « Svenskene svarte med «blankt avslag og tilsva­«rendeberedskap. Den nor­«ske regjering gjorde om­«vendt i strid med nøytra­«litetserkIiæ-ringen i det <overordentlige storting av «8. september 1939.

«Resultatet av regjerin­«gens nØytralitetssvikt er <kjent. At britene ikke «hadde noen invasjons~ «styrke bak sitt ultimatum «er ogSå kjent. Deres <sj akktrekk i den tiden «gikk ut på å jevne veien «for den tyske sIagkrafts «spredning til Norden «istedetfor til England.

«Takket være Ola Nord­«mann som godtroende «blindebukk lyktes det <ogSå fullstendig. Om det «nevnte britiske ultimatum <av 4. eller 5. april 1940 «kan man lese i svensk «hvitbok, men her i landet «har det ene og alene

Skal Fellesmarkedet nå for Nygårdsvoldregjeringen går ombord i 1940 (Forts. side 6)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

-, RØSTER OM Europa som den tredje verdensmakt

Pikant lite 'minne før valget:

storti ngsvalget Vi har stadig her i FOLK OG LAND slått til lyd for at Europa må frigjØre seg fra

«En kommunistisk agitator ved navn Gerhartsen»

Valget Oppland Vi dØmte efter landssvikan­

ordningen, som mener vi ik­ke er forbrytere efter gammel norsk lov, vil aldri oppgi ar­beidet for revisjon av dom­mene og avskaffelse av ad­gang til å idømme dØdsstraff i vårt land. Da vi neppe kan regne med støtte i dette ar­beide a v de gamle partitra­vere her i fylket, foreslår vi at det velges nye folk, som står fritt, inn på tinget.

Her i Oppland er stillingen den, at Kristelig Folkeparti mangler forholdsvis få stem­mer for å få en mann valgt. Vi kjenner ikke vedkommen­de person annet enn etter omtale som en energisk og rettskaffen person, men fore­slår at alle som deler vårt syn her i fylket arbeider og stem­mer for Kristelig Folkeparti ved dette valg.

Totninger.

*

Valget i Nordland Det er jo snart valg. Ved

forrige valg var det eneste parti vi utstøtte kunne stØtte Bondepartiet (Senterpartiet). I Nordland fylke som velger 12 menn, fikk dette parti en

Bytte Alderstrygdede Ønsker byt­

te moderne 3-4 rums obliga­sj onsleilighet i Oslo nær Slot­tet med mindre hus i Lier el­ler annet sted nær Drammen.

Bill. i ekspedisj onen mrk. «Bytte».

Daglig fl'-is&e blomster SYNNØVE LIE

BlomsterforretBing Kranser tn alle priser

Frognerveien SG, Os l ø

Tlf. 442230

TANNLEGE MAAMOEN Hansteensgt. 2

Tlf. 444333

ANNELISE PAROW TANNINNSETNING

Trondheim Gisle Johnsonsgt. 5 _ v. Lade­

moen kirke - Voldsminde

I

Tannlege MARTIN K.JELDAAS

Hansteensgt. 2 Tlf. 447554

Arkitekt

HUSTAD Bærumsv . 5, ø. Ullern

Telefon 55 61 29 - Oslo

I'OLK OG LAND

.~~ avhengigheten av USA og kraftig Økning i stemmetall, S'ovjetsamveldet og stole på I mai iår besØkte jeg gård-I - «Det var ikke akkurat og mange av våre folk støttet sin egen styrke, og selv om bruker og ordfører i Rindal, slik det gikk for seg», svarte listen på grunn av at tidligere vi er motstandere av et eu- Nils O. Aune, og vi fikk oss Aune, «men jeg var med og redaktØr Arne Stornes stod ropeisk fellesmarked basert en hyggelig prat sammen. Au- arresterte ham, og da far dØ­på plass nr .. 2 ef.ter agenten i I på raseblanding og nasjonal ne er kulturhistorisk interes- de lenge efterpå og jeg så Saltdalen Erling Engan. Den samrøring, så går vi helt og sert og har et helt museum gjennom papirene hans, fant liste som S'enterpartiet til fullt inn for et nært både på gården sin. Han er en j eg et gammelt brev fra dette valg har vedtatt mang- økonomisk og politisk samar- kjempesvær gubbe som min- «moen», der jeg skildrer den­Ier Arne Stornes. Er det En- beide i Europa, som bØr kun- ner om boerpresidenten Paul ne begivenheten for far». gan som ser seg truet av ne danne en egen selvstendig Krueger. Hovedbruket har - «Har du brevet ennu», stornes og derfor han man- maktblokk uavhengig både han nå overlatt til eldste spurte jeg. øvrert ham ut? Dette fØrer av øst og vest. sØnnen og er nå kårmann, - «Ja, jeg tror da det». Og iallfall med seg at jeg og mi- Det er interessant å merke men samtidig arbeider han så fant han frem brevet, og ne sitter hjemme på valg- seg at en også i USA er klar mye på et bureisingsbruk når jeg fikk sannelig lov å skrive dagen. over at Europa -- tilogmed han ikke er opptatt som ord- det av. Et verdifullt lite tids-

Ingen av de utstøtte må vest-Europa - er en sovende fØrer og herredssekretær. I dokument, syntes jeg, til be-kjempe. Således skriver det kveldens lØp spurte jeg. ham lysning av vårt fedrelands

hjelpe herr Engan på stortin- amerikanske tidsskrift U. S. om det var sant at han had- nyere historie. get en gang til. Han har News and World Report: fremdeles ikke renvasket seg de kastet ut han Gerhardsen Her er vedkommende av-for beskyldningene om delak- - Mens oppmerksomheten da han ekserserte. snitt av brevet: tighet i hjemmefrontgangen er rettet mot Sovjet-Sam­til Giæver på Rognan, da bl. veldet og De forente stater a. hans utskårne gjerdestol- som verdens to stormakter -per ble Ødelagt. Blir Erling - begynner en stormakt Engan valgt til stortings- so~ kan komme . til å gj Øre mann, har vi fortsatt en far- Sovjetsamveldet til en dverg, lig motstander på stortinget I å ta form. . - og det bØr ikke skje. Stormakten: -- Lan~ene I

Vest-Europa som er I ferd

Fra Nils O. Aune, 2. rekrutttkompani, maskingeværpelotongen, Værnes, Feltpost7rontoret.

Værnes, 10. juni 192&.

- - -Fredagskveld var jeg med i en interessant oplevelse, jeg skulde gå vakt, og så .kom det en kommunistisk a!Jitator hit, og jeg måtte være med og fakke ham. Jeg og Engdal fra

"" R. med å samle seg til et makt­

sentrum

Kr.sund tok han imellem os og puttet ham i fængslet herop. Og s4 kom le,nsmanden i bilag kjørte ham væk. Han var fra Oslo og het Gerhartsen, og han hadde med sig en medhjæl­per fra Hommelvik. - - -

Ut av NATO! - det er en virkelig hode­

pine for Krustsjov.

- vtøest-Europass S~yretkSeamer Aune fortalte videre at den tidige generasjoner til å fO. r-mye s rre en oVJ - -. ..' .

l forbiJ}de~ med redak- veldets, både i;f()lk,dYktigo;.}{~~ui~~~tif~~.a~!taxo:e~va:~.,~tå. hvorled,esdet .. eg~ntli~ tØrens leder i nr. 22, Vil jeg het gindustripotensiell. Hi- sprelsk og storsnut'el og 'fot- hang sammen når en slik herved tilkjennegi at jeg ak- stOri~n kan leses i statistik- sØkte å slite seg lØs så han kommunistisk agitator få. år ter å stemme på det parti ken om den potensielle ver_lkunne lØpe bor.t,«men jeg senere kun?e trekke sme som har «ut av Nato» på sitt denskolossen: holdt ham fast Jeg». Det var landsmenn til ansvar for noe program. Det er vår eneste . på Kirkesl.etta på Værnes, in- han kalte mangel på «nasjo-sjangse til åred.de lan. d og I ....,... Det sto~e SInke-punktet: 11. en militært område, denne nal holdning~! Det er vel ik­folk fra å bli knust mellom Mangel pa .se~vforsva~ og Gerhartsen drev kommunist- ke for meget forlangt at han de to giganter som sikkert en tendens til a ostole p:.~~ isk oppvigleri og hisset sol- nå gir en definisjon av. hva tørner sammen en dag. JØde- forent~ stater nar de~ .. Je date ne mot offiserene. han mener med «nasJonal kapitalen gir seg ikke fØr. :e[d :ai-~~ba~a:~n l lt;rt- «~r du sikker på at det holdning», så vi som er blitt

Hilsen H. G. o e l oVJe - amve e. var han», spurte jeg. jaget for mangel på sådan "" I artikkelen blir det pekt «A jau, det var rett han». kan få vite hva dette begrep

Et forslag på at Vest-Europa i stillingen Så spent og tilspisset som innebærer. mellom to andre giganter - situasjonen er, har hele fol- Det kan ellers være grunn Sovjet-Samveldet og De for- ket krav på en redegjø;relse til å minne om Platons ord: ente stater - har muligheter fra ham om dette nå foran «Folket kan ikke avgjøre den

Dette kommer for sent til som langt overstiger Sovjet- valget. Han bØr svare på om klokeste politiske kurs. Skal å kunne behandles av års- Samveldets. han synes han er rette man- et tilfeldig lune hos en lite møtet, men likevel:

NS, både tidligere medlem­mer og det stadig stigende antall av sympatisØrer, til­rådes ved stortingsvalget å stemme på Arbeiderpartiet, hvor dets kandidat er slik som sorenskriver og stor­tingsmann Stavang, som fle­re ganger har vist at han stemmer for reVISJon av landsvikoppgjØret. Ellers fra­rådes det å stemme på Ar­beiderpartiet, som har hoved­ansvaret for det såkalte rettsoppgj ør.

Det var arbeiderpartiet som gjennomfØrte oppgjøret som har delt det norske folk i to på en tid da det burde stå samlet, og som har ansvaret for at den kapitulasjons­overenskomst som det selv lot inngå bevisst ble hemme­ligholdt for folket og dom­stolene.

Derfor betyr det mindre at de andre - de som lenge in-

- Disse nasjoners potensi- nen til å lede det norske folk omtenksom velgermasse be­ell - i samarbeid - begyn- i en eventuell krig og et felt- stemme hvem som skal være ner plutselig å bli merkbart. tog mot kommunismen og våre pOlitiske ledere?»

Vi er ellers redd for at tids- dens livsanskuelse. Arne Arnes. skriftet har rett med hensyn Det blir ellers sikkert van-til det hØyst tvilsomme skeUg å forklare og å få frem- GAVE FRA FRIMURER-grunnlag en akter å bygge ---------- LOSJEN dette nære samarbeid på: Romaavtalens Fellesmarked. Problemet Berlin Elf ter hva Deutsche Wochen-For derved vil en efterhvert sj alte ut den nordiske inn·­flydelse i det samarbeidende Europa, og da blir Europa ba­re en kjempe på lerfØtter, med en blandingsbefolkning hvis hovedbestanddel vil bli det vi i de gode gamle dager kalte dagos. Men som vi nå, efterat DAGBLADET fikk åndsmakten i dette land, vel får kalle litt minctre-«utvik-lede».

Hvem er det, som er skyld det? Så leit det kan være å si

det, så er det England! net var England og Frankrike som erklærte Tyskland krig. Ved den anledning sa Lloyd George, at det var vanvittig å

Zeitung meddeler har de tys­ke frimurerlosjers sammen­slutning «Vereinigte Gross­logen von DeutSChland» over­levert stormesteren i Israel, Max Seligman, en ga ve på 50000 D-Mark under hans besøk i Tyskland.

erklære Tyskland krig uten å de nordiske land, som sten­ha Russland med. Vel, de fikk ger kjemperiket fra verdens­Russland med og også USA, havene, selvstendige? Europas hjerte, ble overvun- Hvorfor erklærte England net og delt. Og Krustsjov har og Frankrike krig uten for-I sagt, at hva vi har vunnet i handlinger fØrst? Var årsa­

tet visste om overenskomsten en krig, gir vi ikke fra oss ken, at de ikke kunne klare av 10. juni 1940 med riktig igjen. seg i fredelig konkurranse ordlyd - også stemte for på Det ligger nu nær å spØrre: med det flittige og arbeid­sviktende tilnarret grunnlag. Hvem skal nu stanse hordene I somme Tyskland?

Interessert. fra Øst? Hvor lenge blir nu W.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

<FOLl( OG LANI1 ___ l ~'

UAVHÆNGIG UlCEAVI:"

Redaktører:

000 MELSOM. ansvarlig

ALEXANDER 'LANGE

Verdifull . .

ortentertng Forretningsbladet FARMAND

gir i siste nrunmer i en artil~kel

Hafskjold gjenvalgt som

Forbundets formann

Resolusjon om stortingsvalget enstemmig vedtatt

------------------------- «Hegjeringen dømmes» Ifølgende Forbundet for Sosial Opp- ! tingsvalg. RedaktØr Melsom kostelige og fantastiske '«orienter- reisning hadde sitt årlige re- 'redegjorde for den kontakt

Kollel" tivt valgaIlsvar

Det er bare en uke igjen til stortingsvalget, og Forbun­dets årsmøte har som rettledning for de rettsforfulgte og de mange som sympatiserer med dem, vedtatt en resolusjon som sier at en i k k e bør stemme ved valget.

Vi kan tenke oss at endel av våre lesere ville ha fore­trukket det de mener er en mere aktiv linje, for eksempel manipulasjoner med sistemandatene rundt omkring i valg·-kretsene.

For vår del synes vi, i likhet med Forbundets årsmØte, at situasjonen er for alvorlig til å ta på seg noe medansvar

ing» for oss ikke forretningskyn- presentantmøte lØrdag 19. man hadde hatt med endel dige:

«Alle vet at gode nordmenn ble skutt, torturert og fengslet.

august under ledelse av for- partipolitikere og slo fast at mannen Anders Hafskjold. selvom mange av dem innser Det var godt fremmØte fra og erkjenner den blodige alle kanter av landet. urett som ble begått i det po-

Alle kjenner rasjoneringen og A rsberetning og regnskap litiske efterkrigsoppgjør, så er de materielle sawn, men langt bl e enstemmig godkjent. Ef- det ingen av dem som i gjer-verre e~n disse er det at tys- ter styrets forslag ble det ning våger å ta konsekvensen ~ernes og nazistenes tyverier d ne satt et mindre utvalg til av erkjennelsen. Den oppfor-resulterte i mange milliarder ° a gjennomgå Forbundets ved- dring som fra partihold var kroners inflasjonsstoff, som tekter med sikte på eventuelt blitt rettet til Senterpartiets har gitt en illusorisk følelse av ° f a remme forslag om en re- ledelse og direkte til de en-velstand og hatt ,store mo- .. VISJOn. kelte bygde st yrer om å ta et r~lske og psykoLogiske konse- Til formann og nestfor- klart standpunkt i program­kvenser». mann gjenvalgtes enstemmig met, våget partiet ikke å ef-Alle bladets gIOde venner i og henholdsvis Anders Haf- terkomme.

ved å stemme på partier som så tydelig demonstrerer at de omkring Deutsche Handelskam­mer in Norwegen og alle Arbei­

intet har forstått og intet lært. De fleste av oss ble i sin tid derpartiets tyskerarbeidere vil

skjold, Lier, og Egil Heiaas, I tilknytning til redegjØrel-Tomter. sen ble det en lengere debatt

Efer valgene består styret hvor en også kom inn på ret­av: Jon Skatvold, Skatval ningslinjer for fremtiden. med varamann Trygve Engen, Denne resolusjon ble enstem­Straumsbygda, K. Streiff Hil- mig vedtatt:

dømt som kollektivt medansvarlige for det som hendte i sikkert kose seg over denne for­Norge i en verdenskrig, bare på grunnlag av tilslutning til et lovlig politisk parti. Et tilsvarende kollektivt ansvar på­drar man seg da naturligvis ved med valgdeltagelse å gi en blankostØtte til den knesatte politikk, som enhver må kun-ne se det er stor fare for vil fØre oss rett ut i ulykken og tilintetgjørelsen som stat og folk.

tolkning av okkupæsjonstidens hendelser! ~s ellers Melte!gs artikkel l

dette nummer. ton, KlØfta med varamann «Efter den kontakt For­Ingv. Tangeland, Eidsberg, bundet har hatt med parti­Erling Kvadsheim, Stavanger politikere, finner landsmØtet med varamann G. Stray, ikke å kunne anbefale sam­

nye katolske president nå Kristiansand, O. J. Lie, Vall·- let og organisert støtte av

Hvorledes man enn stemmer, så kan det med det valg presser England og dets nor- set med varamann Hans Lie, noen av de partier som stiller diske haleheng til aO bøye kne Dokka, Hans S. Jacobsen, Os- til valg l'aor - hp-lIer l'kke av

man gir folket ikke skje noe som endrer den skjebnesvangre -for Ikk r rt t S· lo med varamann Sofie Grøn- Senterpartiet. Vi anbefaler at kurs Norge har slått inn på. Det råder en illevarslende og . e a a verlge pro-testerer. stad, Oslo, Johan Myrdal, Os- ~åre folk ikke stemmer, men kompakt enighet om alt som skal skje mellom alle de par- lo med varamann Gudrun vil hvor lokale hensyn tilsier

Dette å la det norske folk tier som opptrer ved valget, bortsett da fra de hel- og halv- Aaby, Asker, J. Engebrethsen, det stille den enkelte fritt». kommunistiske sektgrupper, som driver sin egen private slukes av den nye Vatikan- Skien med varamann Johan I tilknytning til møtet var katastrofepolitikk med motsatt fortegn, og som dessuten stat, å slippe altslags rask fra Kase, Rygge og Hans Haug, det fellesspisning og hygge-

Europas utkanter inn over Arnes med varamann Magnus lig samvær hvor en fikk an-ingen politisk innflydelse kan få. Den valgkamp som pre- Sundby, Enebakk. ledning til å fris. ke opp gam-

oss, å slå dørene opp for den steres på trykk, i radio og fjernsyn er bare blår i øynene på Hovedemnet på møtet var le bekjentskaper og gamle

-=tdq:a~:!r :':~":~t:;~:~ p~~t :~!e~n:1:7k ~7:: :r:=:~~~::!:~b:;!:; ellers det forestående stor· minner.

uttale seg om. Det er derfor knekkende likegyldig om det nye storting, sier fader Ger- Tysk <cSoldaten-Reichsverband» stiftet blir Arbeiderpartiet som fortsatt styrer dette land ut i' hardsen. Noen fOlkeavstem-/ Deurosohe W ochen-Zeitung den tyske ungdom og det ulykken _ nå som i 1940, eller om det blir de borgerlige ning om slike skjebnespØrs- medeIer at det er stiftet et tyske folk [ Ol"d, skrift og bil-

mål kan dd ikke bli tale om, «Relichsverband der So[daten der. grupper som så trofast er med på katastrofeferden - nå V f l·d sie<r Gerhardsen, for her er vi e. . or so.!] ater fm den tid- 8. RDS e, V. har forpliiktet som i 1940. lig6're tyske Weihrmacht. Til seg tiJl, 16 år etrtl3r sammen-

så nydemokratiske at folket preSli!dent ble Vlal~t; Oberst og bruddet av det tyske l'1'ke å Det er ingen politisk orientert i dette land som er i tvil .q;.

må umyndiggjØres aven flokk Eich~uihm-iiger Walther oppfuirldrte de ty;ske soldater om at FRIHETEN har rett når den gir denne karakteristikk partipolitikere som vet så Da h 1, elll kjent tysk flyver- til å besinne seg på seg selv. av valgkampen og den politiske situasjon: «Det er valgkamp meget bedre beskjed. helt og den siste inspeiktør for Til gjennomføring av disse i Vest-Tyskland nå om dagen, og den er temmelig lik den Vi vil ikke være medan- dag-jagerne. Som henholds- oppgaver ble det utpekt folk 'h h h· HØ ' l· 4, b t· I vis 1, 2, og 3. stedfortreder tål å ta seg av de videre orr--

VI ar er Jemme: yresosla IS Ilene og orgerpar lene e- svarlige l· _ l·kke ta noe kol" b,l, l !re vagt OOOl'!st Ernst K e m- g1amsasjonsarbeide rundt om-ter med lys og lykte efter noe å være uenige om, og når lektivt ansvar for denne v.ille, pe r, Feldweibel og Ritter- kring, .

* de har blitt enige om noe de kan være uenige om, er det og efter vår mening hØyst kreuztrager Otto R i ess og stor stas og valgkamp for alle penga». udemokratiske, ferd mot un- <k. jur. Fl1eiherr von End e.

Reichsv'erbandeit har stilt seg

Det norske kommunistblad FRIHETEN vtil fOTT'eSten være enda bedre underrettet enn det tyske blad og fortaUer at «dennlel nye miIlitaristJiske or­gramsasjoIll ble opprettet etter

Dette sirkus er ikke noe for oss. Det er som alle burde dergangen. Så lenge det ikke føllgende oppgaver: vite bare tre problemer som har nevneverdig betydning for finnes noe politisk alternativ 1. Samlmg av alle tyske sO'I­Norge idag: vårt medlemskap i NATO, vår tilslutning til som dekker vårt syn, kan vi dater, innbefattet de europe­NATO's nye politiske avdeling}'ELLESMARKEDET, og på bare gi uttrykk for vår pro- iskie frivillliga"delinger i den

tysroe Wehrmaciht. . ~~, te, .. an,?srun. g frI a krigs-det hjemlige plan samling av folket i farens stund ved å test ved å undlate å stemme. 2. Kamp mot aR diffame- mmrstel'1et l Bcmn (.) S<?m bygge bro over den klØft «retts»oppgjøret laget mellom Og ikke 'kan vi innse at det ring, forrulempeiLse av og ære- ~eillo:mmlann fungerte d~ tid­landsmenn. Dette siste er ikkie minst viktig fordi det natur- er noe passivt dette å søke å la1enkeilse mot tysk soldJat- ligere medlem av nazlstenes

veselll. genera'lstab og nåværende mi-ligvis er nødvendig for en stat som vil leve videre å følge samle flest mulig i det store l,!d.ærpoliL,!,-"-'e medarb"'; der i 3. GjenO'ppa-ettelse av de 1W~ u.t:::i<KJ v>

det uavviselige bud: med lov skal land bygges og ei med h j em m es it ter p art i tyske soldaters rettigheter. avisen «Fl'Iankfurteir Allge-ulov Ødes. som har det beste program 4. Historisik klargjøring og meinJe Z,eitung», Adalbert

av alle: protest mot kata- opplys"';"'o" av den tyske nTlo"- Weinstein». Når det gjelder «retts»oppgjøret, sa. skal tausheten som ~-~ -.." V'd h ...... ,- d t . FRI dom om die. 4-.·sike soId!aters og ~ ere ",,,,,r e l -de ansvarlige rettssvikere har dekretert fremdeles ruge over alle avsløringer og all dokumentasjon. Det skal ikke rådes bot på begått urett, selvom så å si alle partipolitikere pri-

strofepolitikk og maktsyke ";1 HETEN 1\K!l!t 'Ist deres frivillige avdelingers : «J.VJiliLl an enes nye partipolitikere. Og som ikke slanne holdnJililg i krig og fred. sentll'ialoI"glanåsas,jon skal ogrså vil la undergangspolitikerne 5. Pleie av rikStankelll i den opPta foribinldeilse med alle dekke seg bak folket i valg, erkj'ennelse at ibare et forenet europeiske enheter som kjem­

vat er villige til å medgi uretten og lovløsheten. men lar dem sveve rundt i

De to andre problemer på utenriksplanet blir heller ikke forelagt folket i valg. Det skal som umælende fe drives inn det nydemokratiske tomrum

i den nye europeiske statsdannelse vi skimter konturene av hvor de hører hjemme.

bak Fellesmarkedet, det katolskpregede og unordiske mon- ••••••• lill •••• strum som Vatikanet har tømret sammen, og som USA's HUSK BLADPENGENB!

tysik riike byr forutsetning for pet frliviililig li den tysike WeilN-­fred i EUl'Iorpa. madht. Det iImelbærer ogrså at

6. Pleie og opprettlholde1se norske frontkjempel'ie og av den tysike tm.disjon på alle landssvikerne vil få henven­omr'åder. dels~ fra K<Soldatenes Riksfor-

7. Bannlysing av. alt. det I hund» om å slu1ltie seg til or­løgnaktige som blir senvert ~onen».

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Vidkun Quisling - den norske gåte ANDERS MflTEIG:

19.Mupa6. .Professor Lyder L. Unstads historiske vurdering i Susquehanna University Studies>.

'Quisling fortsatte:

«- - Jeg er så dypt ovel'­'bevist om betydningen benw under de nåværende forhold og for verdens fremtidige ut­vikling at jeg ikke meriPT å kunne slutte cti~se betrakt­ninger over de russiske for­hold og deres sammenheng med våre, bedre enn med en apell til dette skandinlltviske, nordiske og stornordiske sam­arbeid.

Ill. ølicmømi61æ For noen måneder siden fm;- de! siSte' års: Økonomiske

skremte statsminister Ger-:-I fremgang, rokker ikke ved hardsen i en s.amtale Mor- den kjennsgjerning at frem­genbladet med en uttalelse gangen er skj edd stort sett om at han ikke hadde opp- efter temmelig knirkefritt gitt sit opprinnelige stand- samarbeide med de øvrige punkt: sosialismen. partier, og den skyldes gan-

Men en tør forsikre Mot'- ske andre årsaker enn Ar­genbl~det at frykten i. så beiderpartiets innsats. henseende er ganske ugrun- * net.

.Arsakene er: Forde.t. fØrste, For da statsminister Ny-de store vitenskapelige og

gårdsvold i 1940 med flertal- tekniske fremskritt. vtten­let av sine' regj eringskolleger forlot Oslo var forvandlin- skaPSllfennene har skaffet

oss det, som hverken kapital, gen allerede under full ut- pOlitikere eller manuell ar-vikling, og oppholdet i ver- beidskraft har greiet. Viten­dens kapitalist-metropol fjer- skapsmennene s.tår bak pro­net restene av Moskva-tesene'

" .' duksjonsøkningen: arbeids.-o~ den dlale.ktlSke marxlsm.e, tidens forkortelse; de 3. ukers,

Det norske folk i særdeles­het må lære :å kjenne seg seIv og sin egenart, og sin plass og oppgave i verden. Vi må gjøre oss klart at vi ikke står alene, men at vi med de ørvrigle skan­dinaN1ske )fiolk ~ hovedmed­lemmer i en stor folkefamilie som representerer den mest verdifulle av jordens raser, en nordiske rase, der har vært og er den viktigste skape:­og bærer av verdenssivilisa­sjonen, og som både Greken­land og Rom, likeSIOm Europa og Amerika skylder sin stor­het, og med hvis bevarelse og forfall deres skjebne henger saIDInen~ HvtoItfor lærer ung­dommen i våre skoler tusen likegyldige lOg oVl6rflØdige

sa en .kan Sl, at det egentllg f.erie og feriepengene. Fag­var Hltl~r .som reddet Norge foreningene har bare. tatt mål fra bOlsJe~smen. Det eneste av lØnnSØkningens stø-rrelse s~n; var ~llbake var Trygve og arbeidsgiverforeningen av LIe ArbeIdernes Idretsfor-, bedriftenes bæreevne ..

- bund, men der holdt man det Reduksjonen av arbeids­ennu gående, for borgerlig kraften i landbruket med idrett var jo en farlig ting! omkring 50 tusen mann for­Men noen snakkesalige del- teller tydelig om det.

, tagere i den fomylig avholdte Arsak. nummer to er det

spØrsmål, og deres grunnlag <,fremmede kultur» (britisk Kristi tid: den gode gamle og konsekvenser?». slum-sivilisasjon) slik den og gud gitte kultur i motset­

forekommer i de' voksende nng til den oppløsende og Historikere vil si at hans industribyer med deres slum- «fremmede» nye.

visjoner og hans komplekser kvarterer, søle, skitt og I På samme måte som han om de nordiske dyder både streiker, marxisme Og, inter-j mente at den nordiske rase er naive og delvis også er nasjonal sosialisme. Knut var i besiddeise aven egen barnslige, resultatet av dag- Hamsuns romaner gir full- art medfØdt verdi, som av­drØmlJ1er. Men et bet~elig komne bilder av denne tve- fØdte den tradisjonelle vest­antall velutdannede folk i deling i nasjonen: den gamle, europeiske kultur, mente han Norge var inspirert på sam- a~tatte nordiske kultur i at den marxistiske bosjevis­me måte, i særdeleshet blant motsetning til den hos de me var rasemessig bestemt dem som fØlte seg tiltrukket moderne lØnnsslaver i by- og derfor fremmed :for det av landets tradisjonelle kul.- fabrikker, slumkvarterer, bare nordiske menneske. tur og de germanske folks penge a vhengighet, marxisme «Det er liten ,tvil om at historie. Nærværende forfat-- og en mangeparti-parla- marxismen - foruten blant jø-ter hØrte og lærte om disse mentarisme som ikke kall dL~ intelligens - har sin stør-visjoner og fortolkninger bå- utrette noe godt for nasjo- ste utbredelse i den alpinskel de i folkeskolen og på den nen. Quisling, med røtter i kortskallede rase, hVlOrtil hØrer nasjonalistiske folkehøy-I norsk jord, var helt igjen- hOlVedmassen av wnderklassen skolen. Og alt sammen appel-I nom ærlig og dØdsens alvor- i Mellom-Europa og største­lerte sterkt til patrioter med llig når det gj aldt disse spØrs- delen av den opprinnelige sla­følelsesbetont og filosofisk mål, i stor likhet med de viske befolknng i øst-Europa. innstilling. Det vil alt sam- gamle hebraiske profeter, Og ser vi på bolsjevismen, den men bedre forståes når det 1 Platon og de gamle romerske I revolusjonære SiOsialisD;le, fm­stilles opp mot den moderne filosofer og jorddyrkere på neI' vi at den har sin masse-

utbredelse nettopp i de egne av

«Dette ble i 1933 programmet lorhans parti, tjent som NASJONAL SAMLING»

4 FOLK OG LAND LØRDAG 2. september 1931

RUissland hvor det finsk-asia­tiske blod er særlig fremhers­knde i den slaviske befolkning. Man kunne si at bolsjevismen, er en asiatisk-slavisk bevegelse ledet av jØdiske hjerner.

Dette er så meget mere å legge merke til ,90m vi hadde et lignende finsk-asia,tisk rase­underlag for bolsjevikkrevolu­sjon både i Ungarn, Bulgaria og Finnland. I disse land er bolsjevismen således noe som delvis sitter i bLodet og derfor vanskelig å utrydde før :t!olket er blitt klok av skade. Hos oss derimot er bolsjevismen en be­grepsforvirring, sitter ennu ik-

(Forts. side 7)

store fest i ,Norges Idretts- ginungagap av varemangel, forbund vet a f~rtelle at d~n som krigselendigheten etter­samme ~err LIe ØyensynlIg lot seg. ArbeidslØSheten var fØlte seg ille. berØrt, da hans en saga blot, det var bare å gamle r~de ldrettsvenner slo by sin arbeidskraft frem. an en lItt for kammeratslig Selv. ell som jeg, som var Ja­tone ved .gjen$YIlet, og utpå. get fra min stilling, kunne kvelden fikk. han da plasert få litt å bestille selv om en seg i mere royale omgivelser. ikke egentlig hadde lov til å

Det s~t. som e~ med no- arbeide. At mitt fØrste arbeide enlunde like rytmiske me~- bestod i å gjøre. ren en smie lomrom opplever, der arbel-derpartiet tillegger seg æren I (Forts. side 7)

lCæmp

ikke for

ØST

Kæmp for EUROPA­det lønner sig hedst

Spræng Cænkeme!

Kæmp ikke for

VEST

Gaa ind i Kampen for et:frit Danmark som Led i

Ringen af frie europæiske Nationer

.~ Runebtl?ægtlstn

Også i Danmark våkner ungdommen - slike plakater var nylig slått opp over hele København.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Finn Støren: Det derrlokratiske avgudsbilde fra Skansen i bengalsk belysning

De hemmelige dokumenter fra Og det var l Teheran, 28.

november 1943 at den amerikanske presidf'nt til­feldig avslØrte for marskalk.

FLYKTNINGEPROBLEMET UNDER OKKUPA~ONEN

Cai ro-Teheran-konferansen

Il. Renkespill om Asia som bakgrunn

for dagens Laos-konflikt

Stalin at Chiang Kai-shek ,<hadde fortalt ham at Kina ikke hadde noen planer nEd hensyn til lndo-Kina, rr.en at folket i lndo-Kina ennu ikke var modne for uav-, hengighet», og at han, pre­sidenten«hadde diskutert med Chiang-Kai shek mu­ligheten a v et system med en mandatordning for Indo­Kina som skulle ha til hen­sikt å forberede befolkningen for uavhengighet innen en fastsatt tidsperiode, kanskje 20-30 år,

Utenriksdepartementets protokoll på dette punkt taler for seg selv: «Mar­skalk Stalin», rapporterer

Fiskergutter fra Lofoten ser seg om i verd'ensbyen

Kennedy: «Vi ser oss stillet overfor en usedvanlig utfordring». -Mange er sene i oppfattelsen, kommenterer Deutsche Wochen-

Zeitung»

Il.

den «var helt enig i dette De tyske okkupasj ons­sym, og da Churchill gjorde myndighetene som direkte innvendinger «sa president- forsØkte å mobilisere norsk en: HØr nå her, Winston, du arbeidskraft både hjemme i cr overstemt med tre mot Norge og om mulig til tysk en». industri, kunne ikke rolig se

Dette er kan hende strå- på at arbeidskraften for­lende, men det er ikke diplo- svant, og de begynte å ta re-mati, og d.et er hvis en skal presalier overfor flyktninge-·

DIKTATORISK DIPLOMATI tiske luncher m'dd , l ager, dømme efter Laos all grunn nes hjemmeværende familier. møter, konferanser og sam- til å tvile på om det også Strømmen gikk heller ikke taler ~ disse skjebnesvangre var så strålende. bare til Sverige. Også til Eng-fem dager, rapporterer uten- Idd t f t

Lie i Politidepartementet for å hØre hvilket omfang flykt­ningestrømmen hadde tatt. Lie så med stor skepsiS på flukten østerut, han mente at det var blitt i hØY grad «moderne» å gå over grensen til Sverige og at mange av disse flyktningene matet de svenske og norske grense­myndighetene i Sverige med underlige histoher om sine eventyrlige innsatser. Han innså at det sikkert var mange utmerkede mennesker

Farene' for et ansvarlig styre som er forbundet med ~nmanns!diplomatiet har aldri vært klarere illustrert enn ved utenriksdeparte­mentets «records» om Cairo­konf€ransen 22.-26. novem­

President Kennedy's siste an var e mange som an riksdepartementet: «Ingen . b d o f' k k tte personlige diskusjon med veIen om or pa 18 e u re som var rømt over, men me-opptegnelser om disse sam- d f tø dirigent Krustsjov faller og an re ar yer. Og tysker- daljen hadde også den side, taler er funnet», «Ingen no- ått f t tt fl kt innenfor samme uvØrne ne m e oru se e, at y - at det blant flyktningene til tater - -», «Ingen memoran- . til En mønster når en erinder at mngene· . gland var ung- Sverige var en hel del av dumer - -», «Ingen offisiell d vill l en måtte vente på at Kreml om som e me de seg landets «skumrask», som fant amerikansk protokoll»,; «In- f . '11' på l k 'd Under denne fatåle kon- offentliggjorde Sovjets stil- som nVI Ige enge s Sl e. livet i Sverige behageligere ber 1943. gen protokoll», «<Ingen pro-feranse, ble efterkrigstidens tokoll». ling med hensyn til Berlin Det er ingen tvil om at enn i Norge og spesielt i våre

amerikanske politikk i Asia og atomprøvene, som Mr. det ble stadig mer risikabelt norske fengsler. Sikkert var utforsket 00' trukket opp i Her var en anledning da Krustsjov presiserte overfor å organisere flukten vesterut det denne kategori av flykt­konferanser '" mellom presi- I USA's og verdens fremtid presidenten (Kennedy) ved og å begi seg ivei med disse ninger som skrek høyest denten (Roosevelt), Mr. ble Skapt, .men likevel var denne anledning. Presiden- små fartøyene, som meget over de forferdelige forhold i Churchill, Chiang Kai-shek det amenkanske utenriks- ten ignorerte eller glemte å ofte var slett utrustet for en det arme Norge, og hadde og deres fremste militære Ol! departement tvunget til å nevne dem under sin egen slik tur, - utrustning var jo mest å berette om merkelige politiske rådgivere, Likev;i be om i 1956 at den kinesis- kringkastingsrapport til na- ikke lenger å få kjØpt. Jeg innsatser. «I grunnen er vi er det, bortsett fra noen ke regjering lot oss få ad- sjonen. hØrte aldri annet enn be- Ijo glad over å være kvitt innledende dokumenter og gang til deres kortfattede undrende ord fra noen nOrd-\ dem», sa Lie. hoen memorandumer fra the protokoll om Roosevelt- FORES LAR ET INDIA mann om disse vågehalsene. Deretter oppsøkte jeg sje-Joint Chiefs of Staff faktisk Chiangs middagsmØte i pre- EfTER SOYJETMONSTI;R Men ble noen av langfarerne (F t 'd 8) 'd t or s. Sl e ikke noen offisiell protokoll Sl en ens villa 24. november knepet av tyskerne, så var

~ 943 CO,"" n° d t . Id Idet han drev det sanime d t over de tallrike samtaler.l . = ar e gJe er en .' e en meget alvorlig sak for som ble fØrt om Asias frem- beretning om hva en ble enmt . anns, hen:dmellge diplo- vedkommende, ofte gikk det

enl'g om med hensyn tI' l , ma l son. presI ent Kennedy . tid. - om llvet og henrettelsene av Kinas fremtidige rOll le som har anvendt, rystet en an- d d Påny og påny, mellS det nen demokratisk president enne ~g ommen skapte

noterer runden av diploma- en av «de fire store» og som Franklil D R Jt t'l 'dyp forbItrelse i vide kretser. den ledende makt i det ',l, ooseve,· I og F'lere a v rej eringsmedlem-fjerne østen, så er vi tvunget med dIktatorer: i SOVjetsam-1 mene beklaget seg hos Quis-t O l o k veldet med sme forslag i l' t t k

l a a septere en fremmed Teheran i 1943 l?-g over a ys erne her regjerings versjon. •. gIkk altfor hårdt frem og at

«Presidenten sa - - ha!! det tyske politiet eft€rhånd­virlie gjerne snakke med mar- en foretok altfor mange ar­skalk Stalin om de·t indiske restasjoner av mere og min­spørsmål. Han følte at den dre vilkårlig karakter for å beste løsning ville være en re- I stoppe flukten. De hadde form fra grunnen av, noe r bedt Quisling om å gjøre retning av sovjetlinjen». rap- forestillinger overfor tyskerne parterte Charles E. Bohlen i og protestere mot overgrepe­sine offisielle opptegnelser. ne og de altfor hårde dom-

Det er imidlertid helt på det .rene at den kinesiske protokoll er riktig når d~n

cpplyser at det ble oppnådd enighet bare mellom presi­denten (Roosevelt) og Chiang om at «Taiwan og Penghu Islands (Pescador­ene), som Japan hadde tatt fra Kina med makt i>kulle gå Bohlen, som ledsaget Ken­tilbake til Kina efter kri- nedy til den nåværende to­gen». manns Wienersammenkomst,

mene som rammet ungdom­men. Så som det hØrte under meg å ta opp de vanskelige sakene med tyskerne, til­

På. denn: forbausende til-I rapporterte også: . feldlge mate ble Formosa, «Marskalk staLin svarte at , som hadde vært den fØrste det indiske SpØrsmål var kom­

til nytt Roosevelt-monu-I uavhengige republikk i Asia plisert med den stoTle torskjeli

kalte o Quisling meg og ba I Politigeneral Rediess hevdet at meg a ta meg av saken. flyktningene til England stod i en

Jeg oppsØkte fØrst Jonas I annen stilling enn de til Sverige utkast

ment på Skansen loverdratt til Kina. (Forts. sidf 7) LØRDAG 2. september 1961 F'OLK OG LAND 5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Maktene bak nydemokratiet - DEN r:ORUNDERLIGE (Forts. fra side 1)

folkets meninger og gjøre seg til herre over krig og fred».

(Forts. fra side 1) kommeres vegne av hensyn parlamentariske'

At undets suve­renitet dermed gikk tapt, kan ikke sees å være berØrt.

«vært nevnt i en notis på til den «siste side i «Farmand» statsskikk.

- -'---

«Ja, koneernene' er alsidige forretninger, men den opp­dragelse de gir gj ennom den årlige syndflod av kulØrt un­derholdningsstoff er Em skam­plett på den fri verden. Det vil alltid være en latent fare for at koncernenes moral og­så skal gjennomsyre det Øv­rige samfund. Derfor har Louisianas skaper, Knud W. Jensen nylig foreslått en kul­turkommisjon nedsatt. Han spø,r: «Skal fritiden erobres av den kloroformerende og djevelsk dyktige kapitalsterke underholdningsindustri, eRer skal vi få en kulturell mot­offensiv?»

«denne sommeren.»

Ill.

Efter dette ultimatum fra England, som gj ennom Rostockeravtalen hadde' fått opplegget til sin tradisj 0-

nelle strategi stukket opp i nevene, syntes man åpen­bart på det hold, at det gikk for smått fra tysk side og fulgte derfor på med en an­givelig «mine»utlegning i havet vestpå, ledsaget aven til formålet passende kunn­gjØring. (Det er opplyst at 'minene» var tomme jern­fat).

De tre impliserte nordiske land tok hver især sine karakteristiske forholdsreg­ler.

VI. Dette påskudd, som det

fornuftigv-is må ha vært, };lar ikke vunnet tiltro eftersom et nØkternt tenkesett atter tas i bruk. ,Fra kompetent hold (Maseng, Scharffen­berg, Wyller) er det henvist til, at man må sØke tilbake til. 1905 og hva dengang skjedde for å finne for­klaringen på forunderlig­hetene i Trysil.

Hva vil nu det si? SIom man vil erindre ble

u:n\ionsopplØ5ning·en· 'med Sverige i 1905 ledsaget aven anmodning om å få en prins av det tidligere felles konge­hus til konge i Norge. Mens denne anmodning ennu sto. ved makt, ble på en forun-·

Efter å ha omtalt hvorledes koncernene i MelIomamerika har skylden for mange av de revolusjoner, henrettelser og mord som har funnet sted, kom RØrdam så inn på det aktuelle forhold med Cuba:

Danmark forberedte seg på tilsynelatende å bli tatt på sengen av tyskerne.

ka- derlig må~ en ukjent dansk Sverige ladet sine

«Halvdelen av Cubas beste j ord har vært" i de utenland­ske koncerners eie inntil Castro i 1959 lot den cuban- samme efterretningsvesen sett hvorledes private kon-

noner. Norge forberedte seg på å

bli tatt på sengen av Eng­land, mer og mindre efter smart oppfordring derfra.

ske stat ekspropriere den. anstiftet opprøret i Ouate- cerners profittinteresser fØr­Reaksjonen uteble ikke. Den mala i 1954, dengang med te til den mislykkede Cuba-17. april kl. 5 om morgenen direkte støtte av det ameri- invasjon. Kommunismen har IV. gikk tungt bevepnede tropper kanske flyvåpen. som rØde lus bitt seg fast i Den engelske provokasjon i land på Cubas kyst. Disse «Hvis jeg får lov til å væ- pe~en på det wnerikanske (uttrykket er Churchill's) frihetskjempere var forsynt re litt perfid», sa RØrdam, fastland, i utviklingslandene lykkedes helt ut. med amerikanske dollars «kan jeg ikke la være å i Asia og Afrika. Hvis er Storting og regjering trakk amerikanske uniformen o~ spØrre: 'Hvor meget har det skyld.en?» seg tilbake til :Elverum og amerikanske våpen og utdan- betydd at Amerikas davæ- Foredragsholderen pekte fattet her den beSlutning å net i amerikanske trenings- rende utenriksminister John på at det var «en god ar- avfinne seg med Situasjonen, leite., Opprøret understØtteO.es Foster" Dull.'esvarbror til beidshypotese når man skal som den nu engang var blitt kraftig av banankoncernet Allan Dulles, sjefen for ef- utrede den senere tids spege- og ta mot tysk' tilbudotn hvis enorme besiddelser v~ terretningsvesenet, og at de tråder i storpolitikken å okkupasjo~tatus. Dermed blitt ekspropriert av Castro:.. han samtidig ,var storaksjo- anskue dem fra den Øko- ville landets suverenitet

Og han siterte New States- nær i United Fruit? Man gjør nomiske maktSi perspek:t.li.v». vært reddet. Ve~ en man, som beskyldte Standard seg sine tanker». Han pekte i den forbindelse erobring som under de nu Oil og United Fruit for å stå Efter å ha omtalt den gro- på hendelsene i Algerie, An- herskende forhold var uun­bak denne form for ameri- vf? utbytning som finner sted gola og Kongo, hvor . også gåelig, ville friheten gå kansk utenrikspolitikk. _ i Guatemala efter at kon- koncerninteressene spillet en tapt. Den samme tanke lå Det . var George Bissel, cernene hadde innsatt sin hovedrolle, og fortsatte: til grunn for Quislings ak­sauss~ef i det hemmelige e~en diktator, sa RØrdam: «Koneemenes syn på krig sjon. amenkanske efterretnings_«Det er ikke rart at slike til-, og fred er et spØrsmål om IStortinget har senere vært vesen, som utarbeidet stander bereder jordbunnen Økonomi. Det avspeiler seg i æreskjellt for denne for­planene for cubafjaskoen. for kommunisme. Det krever kursbevegelsene på industri- standige hOldning, initiativ­Den ble en dyr historie for heller ikke meget fantasi å og skipsfartsaksjer. Under tageren Nygaardsvold fikk Amerika: «Bare i desember forestille seg at det godt kan Koreakrigen fordoblet Gene- attest for at han var et fe måned 1960 hadde forbere- bli farlig med kommunis- raI Motors sitt overskudd, og Quisling ble drept for deIsene til operasjon CUba tiske bastioner så nær ved sprengstoffkonsernetDuPont den. kostet de amerikanske skatt- USA's grenser. tredoblet det. Ifølge en sam·· V. ydere 520,000 dollars» Da tidig meddelelse i «Politik-operasjonen miSlYkkede~ vill'" vverden er delt mellom øst ken» seilet store private Efter Elverum fortsatte

v og est I motsetnin til d . . Bissel ~t det åpenlyst skulle Østlige ~erden hvor Jet k en amerikanske rederikonserner regJermg og konge til Trysil, settes mn amerikanske sol- ... om- som hadde statsstøtte slik' hvor hans majestet fikk sine dater men så fikk K d mumst~ke dIktatur hersker, som US Lines, American Presi- velkjente 'samv:ittighets~

, enne y kaller VI den vest!" d k l kolde føtter og foretrakk pre- for fr.h te Ige ver en dent Lines,. American Mail s rup er på egne og, efter-stisjetapet. må I ~'d~ verden. Men vi Lines og Pacific Far East

vel, og at det bare varen eneste avis som våget å gi plass for slike avslØringer om innholdet av nydemo­kratiets kalkede grav. ,Spesi­elt når han også tillot seg å si følgende:

«Det er i denne forbindelse vest:tm l l~ erkjenne at den Lines dengang ikke bare olje i og for seg likegyldig hvor- cerne!.:s ver :n også er kon- men og,så sprengstoffet ledes man bedØmmer Castros kapit lSte v:r en, hvor store tuluene til Kommunistkina, sosialiseringspolitikk», sa fo- ker åa øver ~ :onoPoler sø- som Amerika var i krig med. redragsholderen. «Noen vil jo neskene V. a o t ~er men- Det var tuluene som ble hevde at cubanerne er kom- den Også. I:a er Jenne at brukt til fremstilling av met fra asken og i ilden. Men Ønsket er e~ verde~ h~or atomvåpen, som ble kastet de fl til. . om pnvat vmrung ned over H' b' es e v SIkkert erkjenne omsetter seg i Økonomisk Iros lma. Skatt- 4:"Vi er mennene bak ka-at en eller annen form for politisk makt I k og ydernes penger gikk med nonene" var det valgsprog

prins lansert som norsk: kongsemne til fortrengsel for den svenske som man hadde anmodet om. Skal forklaringen på begivenhe­tene i Trysil finnes her så kan man ·ikke godt ko~me, til annet resultat, enn at den danske prins dengang «skrev tvers på en engelsk aksept» til gjengjeld for hj elp til å holde konkur­renten unnav, og at denne veksel ble presentert i Trysil til innfrielse og ble, innfridd.. -Med apdreord en slags hemmelig «rostock­a vtaJ,e> med England.

VB. Så gled, landet inn i den

forunderlige krig, som be­skrevet av Tage Ellinger. Det endte med at regjerin­gen forlot landet i TromsØ en begivenhet som har vært fremstillet som en stor bragd. F'or sitt vedkom­mende uttalte Kongen her­o~, at det var for å hytte SItt rSkIinn, ~hvilket norma1~ ikke godt kan frakjennes sanns~ig\he1Jens preg.

(Skulle noen Ønske å trenge nærmere inn i denne si~te materie, kan han gå gjennom dagspressen ·for november 1945). '

Efter den forunderlige krig gled landet inn. i den forunderlige krigstilstand som sett med krigShistorie~ som bakgrunn nærmest for­toner seg som selsom.

Den forunderlige' krigstil­stand ble atter igjen fulgt. aven forunderlig «retts>­ttlstand.

OLAF HOLM.

r~aksjon mot koncernstyret verden gjøre; for~~~~en~s ~dre ord til å forsyne J,ean Paul Getty, sjefen for SIden 1898 var forståelig>. politikk og port.kk til g f til fIenden med de sprengstof- Tidewaterkoncernet som skal

Og RØrdam hadde mere på retning pengerl :jø til or- fer som ble brukt til å få raffinere olje i Kalundborg B A b lage" Han pek'" p' at de og midd.! I POliti.':' F miU 4eres egne sønner slått hadde under annen verdens: ergs Sluraase yrå samme koncerner og det herved er innlysend~ v~ne Ihjel:.. krig». AL TlF OR SIK RI N G'

. ar Det. er ikke rart at slik For etter oppskriftene var

Il LØ:::RD=-iA:-:-O=-:2-.-s-e-p-te-m-b-e-r-19-6-t- kost ikke bekom den ens- det jo Hitler som sto bak

rettede danske dagspresse i aH krig og all ondskap! Århiea.gt. 1-4"4994

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

o kkupasjonstidens økonomiske arv r

(Forts. fra side 4) kjØrt i triumf - selv om hans seg, så den slapp å peke som på Grurierløkken spiller jo in- beskjedenhet nok ville for- en nidstang utover lande­gen rolle. Det ble litt til mat. budt ham det - og vært ut- grensene. Siden den tid har Dermed var hungeren stillet nevnt til Ridder av st. Olav kontoen, som nu lyder på om­og forsorgsforstanderen ufor- av hØyeste klasse. Isteden ble trent 5,4 milliarder krone1' styrret. han mishandlet aven sinns- stått nokså uforandret. Dette

Den påfølgende høykon- forvirret hjemmefront og ja- kan De finne i «Farmand» junktur har fortsatt siden og get fra banken av noen kne-Inesten hver uke. varene har funnet avsetning hØner av et styre. Jeg har mange ganger med inntil nu. Mulighetene for den for- gru tenkt på, hva der ville ha

Den tredje årsak er at Nor- serte boligbygging har også skjedd om en eller noen av ge aldri i sin historie har sin bakgrunn i den glimrende Nasjonal Samlings medlem­stått så fritt og sterkt, som finansledelse under krigen og mer kunne ha blit overført I da London-kolonien igjen in- i den store pengerikeligheten. skylden for å ha git tyskerne vaderte landet i 1945. At vår Finansielle vanskeligheter adgang til Norges Banks sed­realkapital var endel for- fantes ikke. Noen skryt av, delmasse! ringet er nok uomtvistelig, /hva der er gjort på dette om- Derfor er det godt i dis:se men ikke på langt nær så! råde er der således heller in-betraktninger å kunne se bort meget som den ansvarslØse gen plass til. fra okkupaSjonskontoen og agitasjon har villet ha det Det kuriøse på dette om- kunne si, at landet inntil idag til. Det har vi en så frem- råde er forresten, at finans i- har kunnet profitere godt på ragende socialØkonom som eringen er foretatt stort sett okkupasjonstidens glimrende professor Johan Vogt's ord efter nasjonal-sosialistiske finansledelse. Okkupasjons-for. finansmetoder! tiden har faktisk vært som

Den tyskerkonto, som med Når jeg bruker uttrykket et forsorgsbidrag til å Øse av. hjemmefront-billigelse ble åp- nasjonal-sosialistisk helt ut, Nu har disse okkupasjons­net for tyskerne i Norges og ikke nøyer meg med for- pengene ståt uforrentet på .Bank, og som ble brukt så korteisen «nazistisk», så er Norges Banks konto i over 16 flittig at den vet:}. okkupa- det fordi at forkortelsen i iår. Hadde de ikke det, så sjonens slutt nådde en høyde demokratisk sprogbruk har hadde de nu representert en av over 11 milliarder kroner, mistet sin mening og blitt et sum av minst 12 milliarder hadde gitt landet - efter skjelsord, og at jeg mener kroner. Men de har vært norske forhold - enorme in- at en god ide er god, uansett vesteringsmidler. Ja penge- opphavet. ForØvrig har jo ute på renter allikevel, rikeligheten var jo så stor at demokratiet ellers også man- for de som tjente pengene på Norges Bank og vår finans- ge «nazistiske» finanstrekk. tyskerne har brukt dem til ledelse forØvrig så seg be- Det har forresten Russland investering og finansiering av fØyet til å forordne penge- også, og flere blir der. ethvert tenkelig slag og har innbytning for kontrollens Til disse betraktninger hØ- hatt renter av dem. De kan skyld og å sperre svære sum- rer også at staten som sådan godt sies å representere en mer. har nydt godt av okku,pa- gjeld på 12 milliarder i lan-

Den norske gåte (Forts. fra side 4),

ke så. dypt og vil lettere kunne fjernes ved bare en klaring av ideene. Hverken marxisme el­ler kommunisme ligger for vår nordiske 'egenart med dens særegne individualistiske leg­ning.

Russland fremstiller seg al­lerede fra de eldste tider .som et land hV10r nordisk og asia­tisk vesen kjemper med hinan­nen om herredømmet. Denne kamp er nå fØrt over også til vårt hjemlige folk og til våre egne sinn. Ja, man kan med en viss rett si at de største motsetninger i verden i våre dage, og i vårt land i særdeles­het, reduserer seg til en tve­kamp mellom det nordisk-eu­ropeiske prinsipp og det asia­tisk-orientalsJre prinsipp som er bolsjevismen.

Vårt folk må bringes til å forstå at dets livgivende grunn­lag er dets nordiske avstam­ning og egenart og en virkelig relIgiøs lOg ansvarsbevisst livs­oppfatning.» Om arbeider- og kommu­

nistpartiene i Norge skrev Quisling, og gjorde dem der­ved til sine uforsonlige fi-ender:

~Den dominerende fraksjon innen Det nIO!!'Ske Arbeiderparti er bolsjevikisk i enihver betyd­ning av ordet, de og det virke­lige kommunistparti er bare

bergs ideer og skrifter. Vi er tvertimot meddelt at allerede i 1918 (således forut for na­zismen) hadde han formulert

disse ideer i sitt eget sinn og skrevet dem ned i et

kort memorandum som et program for filosofien til en nasjonal sosialisme. Dette ble i 1933 programmet for hans parti, kjent som NASJONAL SAMLING. I korthet betyr dette «en ny samfundsorden med avskaffelse av klasse­kampen og med et vel orga­nisert samarbeide innen vårt folk på nasjonalt grunnlag.:. I sin bok av 1930 omtaler han knapt Tyskland. Men i den anden utgave av boken i 1941, har han fØyet til to lange fotnoter, i hvilke han roser Hitler og hans bevegelse for å ha «reddet Tyskland og fØrt det tilbake til dets nordiske opprinnelse» og gjort det til «et bolverk mot bolsjevismen og reddet den nordiske kul­tur og hele Europa fra kaos og kommunisme». Men, sa han, det fornødne samarbei­de mellom Tyskland og Eng­land ble ('ved skj ebnens ironi forhindret ved den hat-inspi­rerte virksomhet til de frem­mede jØdiske elementer i England» (Hore-Belisha etc.)

(Fortsettes)

Dervarpenge.~ nok,. til,·alle ~~ ~iH:aQ;B- det,~."De~n:gene:·.m;å;. fØr -formarm'å' bygge opp landet ledelse. Under denne periode eller senere inn i statskassen

fqrskie,]Ji ge ,_Av.skygningex:. . ...AV samme tro - --' Det er en re8.Iitet, det bitre alvor - -Deres taktikk er derflor helt korrekt. Av den grunn behøver vi ikke å tvile på at hvis ar­beiderpartipolitikken blir domi­

-Demok-Fatisk-(Forts. fra side 5)

igjen. så nemlig Istaten seg i stand - eller Norges Bank - igjen, * til å innbetale til Norges Bank og arbeider eller snippe-prole-

Disse Okkupasjons-kroner kr. 1,350,000,000.-, en milli- tar, alle de, som sitter med ga de ubemidlede tyskerarbei- ard trehundreogfemtr milli- den knapt tilmålte - rasjo­dere den nØdtørftige ukefor- oner kroner. Disse opplys- nerte - lØnn og som aldri tjeneste til nØdvendig livs- ninger har jeg fra et nu gul- kommer ut fra dette forhold opphOld, som sparte dem den net eksemplar av et cirku- må svette, gnu eller knoge for tunge vei til forsorgsforstan- lære fra Norges Bank, under- dem hele livet gjennom! deren, og de ga Jeremias Jøs- tegnet av de to direktører N. Det er vel ingen som tviler sing den kapitaloverflod som Rygg og Thorkildsen. på, at herr Gerhardsen og manifisterte seg' i den miUi- Elf ter okkupasjonstidens mange av hans feller har sit ard-Økning som fant st.ed i slutt kom så engangs-skatten sosiale instinkt intakt, statsobligasjoner, så de også og efterligningen. Den siste men der er ting som kunne tjene rentepenger på gjelder skattesnyteri under tyder på at de ikke de penge som de hadde tjent okkupaSjonen. Disse belØp ut- forstår hva en kapitalistisk på tyskerne ennu fØr okkupa- gjorde mellom 6 og 7 hundre samfunnsordning inneholder. sjonen var slutt. De ga også millioner kroner. Der viste Kapitalen har aldri vært så penge til milliardøkning i det seg at det «så ribbede" i sterk som den er idag og den tegnede livspoliser. F'innmark var så «fattig» at I spinner sitt rente-nett stadig

Bankchef Einar Sandberg, det måtte ut med et belØp ·av tettere om samfunnet, så de som vel er den, som fikk an- 19 millioner kroner. såkalte demokratier idag er ledning til i den største ut- Av engangs-skatten og et- som flua i edderkopnettet. strekning å planlegge og lede terligningen ble der så inn- Arbeiderpartiet har ikke rok­det hele var en god mann for betalt 108 millioner kroner ket ved noen av de prinsip­landet! Det var modig gjort til avdrag på okkupasjons- per, hvorefter et kapitalis­av ham, at han i det terror- kontoen i Norges Bank, hvor- tisk styre ledes. Nu lever det uvær som raste våget å påta etter staten overtok hele ok- i symbiose med kapitalen. seg denne risikable kjempe- kupasjonskontoen. Den heter Der trenges nok en ganske oppgave. Hans gode samvit- nu «Statens konsolidert'e kon- annen radikal politikk om tighet og store finansielle ·'to». Se Aftenposten nr. 580 landet skal gå fremover i so­kyndighet bar ham imidler- for 1957. Den form meddelel- sia1 retning. tid gjennom. Han burde vært sen der får er et bevis på, Med hensyn til okkupa-

hva vi skal få vite og hva der sjonskonto, så trenges der nok Osto Stig. efabrikk skal forties. Det er bare ikke en ganske annen renselses­

så ofte en får forholdet mel- fest enn det som hittil er lom fortielsen og sannheten foretatt. Navneforandringen så glimrende tallmessig be- betyr intet. Kontoen må bort. lyst. Ville det så ikke være riktig

Mosi'eveiell :", Oslo

Tlf. 688817, priv. fJ'70779 staten har altså måttet at de som har tjent pengene

Skyveetiger oljet ml cadi- overta tyskernes efterlatte leverer dem tilbake. Rikdom-mt'rte beslag, Takstlger av jern, malertrapper og heis­bare loftstrapper.

-------------------------

gjeld til Norges Bank. Det men er stor i landet idag, og var nØdvendig for å befri vår de rike bØr betale. Det kan statsbank for det konkurs- 'I skje bl. a. på den måte at de stempel som den hadde på store og mange rike bedrifter

i kulturelt nivå og kastefor­skjellen. Han tilføyde at en re­form fra grunnen av, ville bety revolusjon» .

nerende her i landet, vil det Den demokratiske presi­fØre til de samme katakomber dent sa listig at «han hadde h€rr' som i RIUssland. I dette følelsen av at det var best partis priDsipieIle program fin- ikke å diskutere India med nes det ingen illusjoner med Mr. (Winston) Churchill (på hensyn til motstandernes be- Teheran-møtet)>> og «mar­redskap til å kapitulere. De tar I skalk Stalin var enig i at det for gitt at kampen om makten, var et Ømt punkt hos engelsk­borgerkrigen, vil bli drastisk. mennene» .. For å forstå Quisling og ENIGHET MED DE RØDE

hans bevegelse, og også hans OM INDO-KINA. forSØk på ved makt å refor- Den demokratiske presi­mere eller redde nordmen- dent ikke bare gikk bak nene fra den bolsjevikiske ryggen på Churchill når det djevel, er det helt nØdvendig gjaldt India, som den gang å forstå de ideer som er nevnt var en britisk dominion, og foran. Likevel antyder ikke feiltolket Indias sanne frem­Quisling noe sted at han har tid under Nehru. President vært i kontakt med Rosen- Roosevelt meddelte ogSå i ~"V\."""'~""''''''' hemmelige avtale med Sta-

Un at «franskmennene måtte blir pålagt å utstede pant- kjempe ved hans side, obligaSjoner til staten i sine skulle oppgi lndo-Kina. bedrifter. Obligasjonene kan President Kennedy driver jo gjøres rentefrie med ID-års for tiden forhandlinger i avbetaling. ,Beløpene kan Geneve om Laos, engang en komme istedetfor de svære del av Indo-Kina, og det er skattefrie avskrivninger, som fare for at han i realiteten vel egentlig ikke hØrer hjem- vil overdra det til kommu­me io en v~rden, som kjem~er nistene, kanskje gjennom en for a befn seg. fra fattlg-! koalisjonsregjering som de dommen. Kapitalistene bØr belæres om at de ikke har det fnugg mere ret til det, som vitenSkap, teknikk og de tomme hender kan tilføye menneskeheten enn andre.

ANDERS MELTEIG.

LØRDAG 2. september 1961

rØde viI dominere. Bohlen rapporterte offisi­

elt at den demokratiske president «var 100 prosent enig med marskalk Stalin» i at «Frankrike ikke skulle ha

FOLK OG !..AND 'l

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

FLYKTNINGEPROBLEMET (Forts. fra side 5) arrestasjoner av norske bor-

fen for det tyske sikkerhets- gere, tildels bare på mistan­politiet, Standartenftihrer ker, det skapte stigende uro Fehlis. Jeg gjorde ham opp- i sin alminnelighet og Øket VAKNENDE FORSTAELSE den: «- - hvilke ofre kostet DET «SVAKE» EUROPA merksom på, at Quisling og stadig vanskelighetene for Mange gnir seg kanskje i det ikke å nedkjempe kra- Hvor skammelig det er av hans statsråder var i hØY den norske administrasjonen. Øyene når de i DAGBLADET pylet, og hvilke skjebnesvan- de europeiske politikere å ha grad bekymret over den sta- Fehlis medga, at hans folk ~eser en innsender av Leo gre konsekvenser kjemper vi gjort Europa avhengig av dig økede iver hvormed tys- kanskje hadde vist for stor med blant annet følgende ikke med den dag idag - f. USA og Russland vil kanskje kerne på dette område arre- iver, og lovet å ta spØrsmålet avsnitt: «Har de glemt Niirn- eks. - i det Berlin som en- fremgå av disse tall, utregnet sterte norske borgere - ofte opp til overveielse. ForØvrig bergdomstolens idealer? Dom- gang var Hitlers - og ennå efter at Rest-Europa er for­bare på mistanke. Jeg frem, lovet han å behandle omgå- stolen mot krigsforberedelser. sikkert i lange tider frem- enet i Fellesmarkedet: Be­holdt, at det for nordmenn ende og rettferdig de spesielle Eller var det hele bare blØff? over!» utropstegnet er den folkning: Rest-Europa 262 var ganske ufattelig at tys- tilfeller som jeg eventuelt Var det et kjempemessig kjempende ViG-redaktØrs. millioner, Sovjetsamveldet 214 kerne kunne dØmme nord- måtte legge frem for ham hykleri satt i scene for å fri * millioner, USA 180 millioner. menn til dØden fordi om Skriftlig, og var det minste seg fra meds~yld og få hevn TYSK VALGKAMP Stålproduksjon: Europa 105 disse ble knepet under forsØk tvil til stede, skulde den kom- over dem som overlevet?» - I en valgbrosjyre utgitt av millioner tonn, USA 90 milli­på å forlate landet. Fehlis me den arresterte tilgode. Ja slik kan en spØrre - selv Adenauer-partiet CDU er den oner tonn og Sovjetsamvel-svarte, at det ble gjort for- Nå, mer var det ikke å opp- i DAGBLADET. engelske dronning Elisabeth det 65 millioner tonn. Uten-skjell på flyktningene. Ingen, nå, jeg takket for imØtekom- * avbildet sammen med Aden- rikshandel (unntatt innbyr-som var blitt tatt under flukt- menheten, så langt den rakk, ORIENTERING I VG auer. Den engelske presse er des handel): Europa 215 mil-forsøk til Sverige, var blitt og gikk. Gjennom Quisling Men når vi nå nevner dette dypt opprørt over dette at liarder tyske mark, USA 152 dØmt til døden eller henret- fikk derpå statsrådene be- og på annet sted i bladet og- dronningen trekkes inn i den milliarder og Sovjetsamveldet tet. Det var en annen kate- skjed om å sende meg disse så har omtalt tegn til våk- tyske valgkamp og betegner 44 milliarder. Handelsflåte: gori flyktninger som ble tatt sakene med skriftlige og ut- nende forståelse i AFTEN- det som overordentlig smak- Europa 59 mill. bruttot., USA under forsØk på flukt til Eng- førlige fremstillinger så det POSTEN og MORGENBLA- lØst. Den samme presse tok, 25 mill. og Sovjetsamveldet land, av dem var flere dømt skulde være mulig å få raske DElT, så bØr det vel ikke for- såvidt vi har kunnet se, ikke 3,4 mill. Biler: Europa 6 mil­og skutt. For det fØ'rste måtte og gunstige avgjØrelser hos ties at det er noen som har avstand fra de fornærmelser lioner, USA 7,9 millioner og disse på urettmessig måte det tyske si~kerhetspol~ti. tyngre for det. Vi tenker på trykk en bragte i England Sovjetsamveldet 0,5 millioner. sette seg i besiddeIse av far- ~et. var ikke slSte gang Je~ blant annet på Verdens Gangs om den norske kongefamilie. Elektrisitet: Europa 502 milli-tøyer og utrustning, for det l .~ årene besøkte SD pa redaktø,r, populærhistorikeren * arder kwt, USA 840 milliarder annet søkte de til et land, Vlctona Terasse. Det ble Chr. A. R. Christensen som NOE FOR DAGBLADET? og Sovjetsamveldet 292 milli-som Tyskland befant seg i mange, mange ganger og med anmelder en ny tysk mot- Vi gjør DAGBLADET opp- arder. Hvete: Europa 30 mill. krig med. De som var dømt meget vekslende resultater. standsmannsbok om Hitler merksom på den rasehets tonn, USA 37 millioner og til dØden, hadde alle fØrst er- Det vild~ .være en. feilaktig og hans menn. Denne geniale som drives av dets sorte ven- Sovjetsamveldet 69 millioner. klært at de ville til England karakterIstIkk om Jeg sa, at redaktØr trekker såvisst ingen ner. Således har regjeringen * for å melde seg som soldater vi her fØrte en kamp mot overilede konklusjoner· som i Nigeria sendt et rundskriv MERE UFORTSAND i· kampen mot Tyskland. På den tyske sikkerhetstjenes- Anton Mohr om verdens kri- til sine diplomatiske·repre·- På den evangeliske kirke­dette punkt kunde de tyske ten (SD) og ~ens tildels både gens resultater. Han kjører sentanter, hvor alle nigeriske dag i Tyskland i slutten av myndigheter ikke forandre kloke og Imøtekommende trofast i de gamle spor og gir diplomater trues med øye- juli uttalte dr. Krausnick bl. sitt standpunkt. Han frem- menn. En kamp ville bare ha Hitler også skylden for at blikkelig avskjed hvis de gif- a. at nasjonalismen hadde holdt for meg, at efter kapi- gjort forholdet vanskeligere han tapte mot en hel ver- ter seg med ikke-nigerianere. «hindret det tyske borgerskap tulasjonsavtalen av juni 1940 og vanskeligere,. ikke bare og størsteparten av dets poli-var Norge ikke lenger et krig- for den norske administra- deste justis. Også den var I huske at de i Norge repre- tikere i å forstå at en pakt fØrende land. Han mente og- sjon, men minst like meget faktisk fremtvunget av tysk.- senterte et krigfØrende land med Hitler betØd en større så, at de tyske myndighetene for de norske borgere hvis erne. Den hadde på norsk si- og at deres egne nærmeste fare enn selv de daværende med all tydelighet hadde forsvar vi her fØrte. - Men de sin motvekt i vårt kontinu- oppgave var å styrke sitt kommunistiske krefter. Hertil gjort klart hvilken skjebne fra mange kanter strømmet erlige arbeide for å bistå og eget land, også på bekostning bemerker dr. Peter Kleist i som ventet dem, som ble gre- efterhånden fremstillingene redde landsmenn, spesielt av Norges interesser. Deutsche Wochen-Zeitung. bl. pet under forsØk på å komme inn til mitt kontor, ble bear- dem som var tatt da de ville Stadig mer fikk jeg også a:: «Hvor: herr Kraus~ck. til England. Jeg tok på min beidet der og ov~rbragt til flykte fra landet. inntrykk av, at Terboven VIlle det Idag væ~t mU~lg å side opp hele spØrsmålet om SD. Ved arrestasjoner både * i Norge mest SØkte å vareta holde ~en evangellSke kirk~-de stadig mere omfattende hvor det nå g~aldt flyktning- Efter at QUisling hadde personlige interesser og jeg dag hVIS borgerskapet ?g Vl­------------ ene og hvor dIsse ellers fore- overtatt ledelsen av regjer- mente efterhånden å få de kretser av arbeIderne tilbake Indo-Kina (dengang k?m, f. e~s. voed gisselarresta- inge~, tl"ådte som rimelig sikkerhet for, at han nær- hadde bekjent seg til denne militært okkupert av Ja- sJoner, Ilkesa foran rettssa- var motsetningene mellom mest betraktet Norge som en 'riktige forståelse' efter 1918.

ker som fØrtes for de tyske h~ og Terboven klarere sitron som det gjaldt å hvis det ikke hadde vært krigsdomstolene, hadde vi frem _ nå var der to som kryste mest mulig ut av Ter- menn som var rede til å for­stadig anledning til å følge anså' seg berettiget til det boven var fØrst og fremst drive den rØde terror med med og fremleg~e våre syns- avgjørende ord i landet. Det tYSker, Tysklands og de egne makt fra gatene? Visselig ik­punkter ofor å mIldne fØlgene kom efterhånden mer og mer interessene lå ham nå en- ke i Tyskland, og vel neppe ~g for a redde lands~e.nns til å prege forholdet mellom gang nærmest _ tross han i heller på det europeiske kon­hv. Hele denne aktiVItet, den norske admniistrasjonen denne tid hadde ansvaret tinent».

pan)>>. Den demokratiske presi­

dents grunn var hans videre hemmelige avtale med Sta­lin at «franskmennene måtte betale for deres kriminelle samarbeide 'med TySkland». Han tilfØyet som sin mening at «han var 100 prosent enig med marskalk Stalin - - at efter 100 års fransk styre i Indo-Kina, var innbyg-· gerne verre farne enn de hadde vært fØr».

I dag har kommunistene kommet langt i etableringen av det verste slags tyranni og slaveri over store deler av Indo-Kina. Vietminher diktatorisk styrt av kommu­nistene, dominert av kine­siske og russiske kommunis­ter, det uavhengige Laos har vært utsatt for et kommu­nistisk ledet militært an­grep og Vietnam, den syd­lige del av det gamle Indo­Kina er i fare. Alt ialt er resultatet at hele SydØst­Asia holder på å falle i hendene på kommunistene.

(Fortsettes. )

hvor menne~ker over hele som helhet og det tyske riks- også for Norges. Og som her- -----------~ la~det medv~r~et: og hvor kommisariatets aVdelinger, ren, så fulgte også i denne IDltt.kontor sa a Sl ble en be- som ofte kom med plutselige tiden mange av hans sven­arbe~de~escentral, kom. efter krav og som anså seg mere ner. Det går heller ikke å se okkupaSjonen bare Sjelden I berettiget til å bestemme, bort fra, at enkelte nord­frem under re~tssakene. I enn til å rådgi, samtidi.g med menn i visse tilfeller gjorde mang~ ~ommer fInnes nok et at de gjeme lot de nonke tjeneste for tyskere fra riks­par ImJer om, at de~ d~m: myndigheter ha ansvaret ut- kommisariatet, som benyttet felte har f~rsø~t a blStå ad. Jeg ble mer o~ mer for- sin makt til å skaffe seg rent landsmenn nar dIsse var ar~ trolig med den tanken at vi personlige Økonomiske for­restert. av SD. Men neppe l måtte sikre oss noen rappor- deler i landet. n?e til.felle h~r ~ette med- tører ogSå innenfor den En oppgave ble det derfor VIrket til en rlmellgere dom. tyske leir, slik tyskerne tidlig å skaffe seg et eget efter­Man har - selvsagt med me- sikret seg slike innenfor vår rettningsvesen. Men ikke var gen rett -:- ans.ett de.t som en egen. Vi måtte se til å få ut- det noen lett oppgave, og selvfølgel~g pl1kt VI hadde. bygget et system, så vi på ikke kunne jeg regne med Men ~t V1 også oppfylte den- forhånd var noenlunde at tyskerne på sin side ville noe plIkt o~ ~eru?der hadde underrettet om hvilke mer! oppfatte denne virksomheten sa. mangeSIdig hjelp, h~r a!- og mindre forstyrrende Skritt! som særlig vennligsinnet. dn vært. ~re~oldt tIl var tYSkerne var iferd med å ta. I Eller rolig avfinne seg med ~ordet. ~~fse~ sakenbI ~:d De spilte oss så mange puss den, slik vi på vår side var

ens aglS e u gang, e s - og vi så så lite til det varme tvungne til. ende som det symbolske ut- vennskap som de utad ga Men dette er en annen hi­trykk for okkupasjonens hår- uttrykk for. Vi måtte stadig storie.

FOLK OG LAND Kierschowsgt. 6, Oslo

Telefon 37 76 96 Boks 3214

Abonnementspr1aer: Kr. 30,- pr. år, kr. 15,- pr. halvår i Skandinavia. Ut­landet forøvrig: kr. 35,- pr. år, kr. 17,50 pr. halvår. I nØytralt omslag kr. 40,- pr.

år, kr. 20,- pr. halvår

Løøsale 75 øre

Annonsepl'i.s : 32 øre pr. mfllimeter

OV~ en øpalte. Bruk poøtgironr. lM&O.

utgiver AlL FolJt' Of! Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO