storetveit 5 14

Jul i StoretveitMye skjer i menighjeten iukene fremover. I dettebladet får du full oversikt! Side 2-3, 19 og 23- 24

Sammen for fredMuslimske og kristne ledere i Norge kan væreuenige i enkeltsaker, mensamles bak ønsket omfred. Side 6-7

Årets juleplateBergensbandet Real Oneshar tatt for seg den latin-amerikanske messen «MisaCriolla». Resultatet er rettog slett en fabelaktig jule-plate. Side 16-17

God jul!

• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT NR 5/14 – ÅRGANG 51 – MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI

storetveit 5-14_storetveit.qxp 12.11.14 19:49 Side 1

2 november 2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Hverdag og Helg utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti og sendes allehjem i menigheten. Vi tar med glede i motreportasjetips og artikler av ulike slag.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer:Kjell-Erik Wiborg. Lokal kontakt: Se s. 13

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,55 39 04 40 - [email protected] (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - [email protected]

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 3. februar

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

AV BJARTE HOLME

Han lønnet alle liktuansett hvor mangetimer de hadde arbei-det - rett nok i sam-svar med avtalen somvar inngått. Denne

lignelsen av Jesus er ikke egnet formoderne lønnsforhandlinger.

Samtidig kan den gi grunn tilettertanke. Spørsmålene kan stil-les: Hva er målet for det vi gjør?Hva er motivet for det vi gjør? Erdet å få arbeid som sikrer høyestmulig lønn, eller er det å tenke påhva godt vi kan gjøre for andre, forsamfunnet og for oss selv?

Lignelsen av Jesus vil tross dissespørsmålene først og fremst si ossnoe om hvordan det er å arbeide iGuds rike. Da kan det være på sinplass å få fram at i lignelsen om ar-beidet i vingården får alle arbeid.Og slik er det at hvor Gud er, kallesalle til tjeneste. Utfordringen er åvære åpne for Gud – at han kan ogvil bruke oss uansett hvem vi er,uansett hva vi er, og uansett hvor-dan vi er og har det. Der er meningog mål å finne for hvert menneske.Det er noe av det kirken er til for åfortelle til hvert eneste menneske.

Hvordan er det når vi ser oss ispeilet? Er vi da fornøyd med det viser? Der er mer enn nok som får osstil å tenke at vi ikke er fine nok oggode nok. Men tar vi Gud på alvor,er vi både fine nok og gode nok, ogGud vil bruke oss og gi livet me-ning og mål. For Gud er vi rett ogslett verdifulle. Ja, han har bruk foross som tjenere for sitt rike med de

evner og krefter vi har. Og å tjeneGud og hans rike kan vi gjøre der vier til enhver tid.

Hvordan er det når vi får en opp-gave? Spør vi da hva vi får igjen forå ta oppgaven på oss? Ja, hva har viigjen for å tjene Gud? Når vi harlest lignelsen om vingårdsarbeider-ne, kan det virke som vi får hellerlite igjen? Det lignelsen tross det viluttrykke, er at Gud ikke lønner et-ter fortjeneste. Lignelsen vil ut-trykke at Gud har omsorg og kjær-lighet for alle uansett. Gud gir allesin nåde – den frigjørende nåden –nåden som gir grunn til framtid oghåp som ingen kan ta fra oss. Det erlønnen Gud gir – en lønn som ing-en andre arbeidsgivere kan gi – enlønn som ikke står i forhold til ar-beidsinnsats og arbeidstimer – enlønn gitt i grenseløs kjærlighet tilhvert eneste menneske.

Kan dette være med å gi grunn tilettertanke når spørsmålene stilles:Hva er målet for det vi gjør? Hva ermotivet for det vi gjør? Er det å fåarbeid som sikrer høyest muliglønn, eller er det å tenke på hvagodt vi kan gjøre for andre, forsamfunnet og for oss selv? Er detviktigst å gjøre det godt eller å gjøregodt?

Noe som iallfall er helt sikkert:Gud lønner ikke etter fortjeneste.Han vil gi alle del i sitt rike. Det ut-fordrer han oss til å være klar over ivåre holdninger og handlinger.Gud vil gi alle sin nåde – han vil gialle framtid og håp. Det har Gudfor all tid åpenbart for verden i Je-sus Kristus. Derfor er julen verd åfeire for alle også i 2014.

Gud lønner ikke etter fortjenesteHar vi noen gang møtt noen som ikke synes en fortjener deten får i lønn? I en av lignelsene til Jesus skildres en arbeids-giver som hadde ligget tynt an i dag, hvis alle ble lønnet slikhan lønnet sine arbeidstakere.

TEKST: AGNETHE MOHN

FOTO: FRODE HJERTNES

Som musikkelsker fikk hanogså overraskende besøk fraSiljustøl musikkskole, daIda Velle Myking (17 år)plutselig kom og spilte«Kjempeviseslåtten». Detvar gaven fra Alma ogSveinung Sæverud.

Enda til kom Slettebak-ken motettkor.

- Det ble taler og mangeav de gode gamle sangene,som Bjørn kunne utenat.Men toppen var nok å fåhøre Bjørn resitere på ramsalle 42 vers av den danskedikteren Zakarias Nielsen:«Gutten ved sin mors bil-de». Dette lærte han tidligfra sin mors skrivebok.

Ja, hukommelsen hansovergår de fleste!

Mange kjenner Bjørn fraforskjellige forsamlinger.

Han ble født på Nordnes i1924. Han ble tidlig aktivbåde i søndagsskolen og iNordnesbataljonen. Hankom han inn i Ynglingefor-eningen, men ble engasjert iungdomsarbeidet på Nord-nes gjennom en årrekke.

Bjørn er et av de få tidsvit-

nene fra selve eksplosjons-ulykken i 1944.

Han arbeidet som tollin-spektør på Tollboden, menfortsatte sitt voksenliv somsøndagskolelærer på Nord-nes, senere Nystølen/Dom-kirken og på Landås, lengefør den kirken ble bygget.

Han mistet sin elskededanske hustru Ellen Kirsti-ne for vel 10 år siden. Hunarbeidet 46 år som bioinge-niør på Haukeland, menfikk en tragisk død der føren armbruds-operasjon.Fremdeles reiser han flereuker noen ganger i året tilhennes gamle bondegårdpå Nord-Sjælland.

De siste 45 år har hanbodd øverst i Henrik Jæ-gersvei og vært aktiv i bådeÅrstad og Slettebakkenmenigheter. En periode satthan i menighetsråd og hanstiller fremdeles iblant somkirkevert i Slettebakken.Han har stadig en fot i beg-ge nabomenighetene, menflytter snart til Gården påStoretveit.

- Med sitt sosiale vesen erhan også medlem i Y’mensforeningen.

Dessuten har han i de se-

Bjørn Helmich Pedersen 90 år:

Hyllet kirke-veteranen Bjørn Helmich Pedersen ble feiret som aktiv 90-åring 23. september med en stor kulturkveld iStoretveit. Bjørn hadde aldri blitt feiret før, mennå kom nærmere 90 gjester til festen imenighetssalen - og «Kveldstoner i kirken» blehans ønskekonsert fra Barbro og Carsten.


Velkommen til en spesiell opplevelse i me-nighetssalen 7. desember kl. 16-20. Alterly-sene og andre lys i kirken brennes ikke heltned. Kan disse utnyttes? Svaret er ja, og dabruker vi både ressursene bedre og skaper fel-lesskap. Litt lys kan vi lage til egne julepre-sanger, men kanskje du vil la noen lys bli til

inntekt for Nyenga-prosjektet i Uganda? Vihar litt utstyr, men kan du låne Agnethe enekstra høy panne (ca. 30 cm) til vannbadet,en ekstra høy, rund boks og en liten koke-plate/hybelkomfyr? Kommer det mange,trenger vi ekstra utstyr!Kontakt Agnethe Mohn, tlf. 948 59 503

3 november 2014

HyggetreffHjertelig velkommen til hyggetrefftirsdag 2. desember 11.30. Hygge-treffet kommer til å bli preget av Sjø-mannskirken og hva den står for ogbetyr. Vår soknediakon Reidun hararbeidet i en rekke i Sjømannskirken.Dette vil vi få en opplevelse av på hyg-getreffet hvor vi også skal synge og haet måltid sammen.

Gjennom høsten har det hver tirs-dag kl. 11.30 vært anledning til å mø-tes på menighetshuset. Denne tirsda-gen blir den siste før jul, men så startesdet opp igjen over nyttår, nærmere be-stemt 20. januar.

JuletrefestVelkommen til tradisjonell juletrefestfor liten og stor i menighetshuset førstesøndag over nyttår, 4. januar kl. 16–18.Pris: kr 50 pr. pers/kr 150 for familie.Påmelding senest innen fredag 2. ja-nuar til Agnethe Mohn: 948 59 503 [email protected]

Oppstart Aktiv FritidFørste samling i Aktiv Fritid i januarblir tirsdag 20.januar kl 11.30. Hjerte-lig velkommen!

I neste nummer av Hverdag ogHelg kommer oversikten for nestehalvår.

nere år blitt aktiv i Storetveitmenighet, både i Aktiv Fri-tid, Kveldstoner medkveldsmåltids fellesskapet -og ikke minst nå på sitt fjer-de skrivekurs!

Han har funnet frem singamle skrivemaskin, men nåhar fargebåndet røket. Like-vel skriver Bjørn sirlig forhånd.

Han skriver ufatte-lig godt om sittspennende liv oghusker mye fra sin

barndom og ungdomstid.Det mest imponerende er altdet han kan utenat, som barekommer på rams, vers ettervers.

Bjørn elsker klassisk mu-sikk, var trofast i Harmonienog er litt av en musikk-kjen-ner.

Som jubilant ble han der-for endelig hyllet med enhøyverdig Kulturkveld avalle som kjenner ham, - da-gen før dagen, i Storetveitmenighetshus og med «inn-

bakt» ønskekonsert i ÅpenKirke. Vi gratulerer medoverstått!

Takk til alle som hjalp til åskape denne vakre festen, -både pynting og kakebakere -og ikke minst tre konfirmant-foreldre som tok hele kjøkken-tjenesten! Nå kan vi samtidigtakke Bjørn for at vi får enelektrisk rulle som skal stånede i trosopplæringsrommet.Kontakt Agnethe Mohn nårdu vil rulle en fin duk?

Lysdypping2. søndag i advent - stille vandring til vakker musikk


Besøker – noe for deg?I Storetveit og Bønes jobber vi med å få en større besøkstjeneste, og vi samarbeider med de andre menighetene i Fana om dette. Har du noe tid du kan tenke deg å brukesom besøker? Som besøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og detkan innebære å gå tur, bare prate sammen, følge til lege og liknende. Det vanlige er 1-2timer i uken/annenhver uke. Du vil få veiledning og kurs underveis, og treffpunktermed andre besøkere. Liker du å glede en annen? Da kan dette være en tjeneste for deg!Kontakt menighetskontoret, 55 30 81 10

4 november 2014

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no

LESERINNLEGG

AV KARL

DAG BÆRUG,

KIRKENS SOS

I BJØRGVIN

Mange av oss opplever dengode samtalen som noe avdet beste livet har å by på.Har du opplevd hvor fantas-tisk det kan være, når detsom skjer i møtet med et an-net menneske betyr en reellforskjell. En forskjell for denandre - og som oftest ogsåfor deg selv?

Det skal så lite til. Tiden dettar å møtes og å snakke sam-men. Om det som er viktig,akkurat nå. Om livet slik detegentlig er. Hvor befriendedet er å slippe å late som omjeg er en annen enn den jeger.

Livet er et krevende prosjekt.Det å møte motgang og kri-ser er en del av det å væremenneske. Det burde væreenkelt å snakke sant om livet– slik det faktisk er.

Slik er det dessverre ikke.Kirkens SOS besvarer 500henvendelser. Hvert døgn.Året rundt. Med menneskersom ringer eller skriver. Omlivet.

Det er ufattelig mange sam-taler. Ord som blir deltmellom mennesker som ikkekjenner hverandre. Som kanbety en forskjell. Ofte en storforskjell, for den som kanskjefor aller første gang klarer åsette ord på det en bærer på. Unike møter mellom unikemennesker.

500 samtaler, hver dag. Deter mange. Men ikke mangenok. For mange av de somkontakter Kirkens SOSopplever at linjen er opptatt.Eller at chat’en ikke er åpenden natten de virkelig treng-te noen der. Fordi det ikkevar noen der som hadde tidtil den gode samtalen.

Vi har mer enn 1000 frivilligemedarbeidere som har gått utav komfortsonen, overvunnetegen motstand og som gir littav tiden sin. Fordi noentrenger det. Og som oppleverat det gir så mye tilbake. Mø-ter med ukjente menneskersom lever andre liv, som harandre erfaringer, og som kan-skje får tilbake håpet om at li-vet har noe mer å by på.

Vil du være med i den godesamtalen? Om livet? Du vilgarantert bli et rikere men-neske. Noen trenger deg. ●

Hjerteligtakk tilKarinGrodås

Vil du være med i den gode samtalen? Den somgjør livet rikere? Den som kan gi håp og livsmottil å gå videre, også når livet viser seg medvrangsiden?

AV BJARTE HOLME

Grunnen er at hun skal flytte tilHøyanger fordi der er en somhar vunnet henne, for å uttryk-ke det slik.

Når dette uttrykkes slik, erdet fordi Karin har utført sittarbeid som administrasjonsle-der på en glimrende måte.Oppgavene er mange og egent-lig for en 100 prosent-stilling.Tross det har hun maktet arbei-det og fått tingene unna på enmåte som det bare står respektav. Hun har ikke spart seg. Hunkan det å få gjennomført ogfullført saker og løse utfor-dringer.

Hun søkte egentlig på kirke-

tjenerstillingen som stod ledig i2007. Siden også stillingensom da het menighetskonsu-lent stod ledig, og Karin haddeerfaring fra en slik stilling i As-kim, ble hun tilbudt å gå inn iden stillingen. Det sa hun ja til,og hun har vært den absoluttrette og den vi trengte.

Vi mister nå en veldig god le-der og medarbeider. Men viunner henne å flytte nettopp avgrunnen til at hun flytter, menvi kommer til å savne henne.

Gjennom Hverdag og Helgvil vi også uttrykke vår storetakknemlighet for hennes inn-sats til beste for Storetveit me-nighet, og vi ønsker henne altgodt for tiden som kommer.

Tidlig i høst fikk jeg en melding jeg aller helst ikkeville høre. Den kom fra Karin Grodås, og gikk på athun skal slutte i administrasjonsstillingen.

Noen ord om den gode samtalen. Og om livet, slik det faktisk er.


november 2014

A B

C

D

E

AB

CD

Dagens ord:Sammen med Gud sel om kke se ham

nr.7

Oppdrag: Umulig?

Jesus og Tomas, bibelserien side 4-5

Paradisbukta

SØNDAGSSKOLEN NORGES0112 © 2012

Den gode

.

Den gode

En-DVD fra

Den gode

En-DVD fra

Bestill på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00

SPRELLnett

Søndagsskolens

nettside for barn!

.no

tarnagentene.noTårnagentenes eget nettsted!

Finn riktig skygge

125 år

Lek. Fortelling. Tro.

1889 2014

Vismennenes labyrint

FargeleggFaFaargrgegeeleleegggg

.

.

.

.

52 r

188

åår1

20141889

rTTr.gnilletroFFo.kk.eek

.

FFararrgegeelelegegggg

.

.

.

DC

BA

VVisis

.

gt

ssmmeennneneeneneeslalaabybyyrrinintnt

.

FiFininnn rriiktkttigig

.

sskykygyggggege

.

.

.

.

.

B

.

.

.

.

E

.

.

.

.

.

PREStt

.

D

ELL

.

.

.

.

PRESnetttt

SSøøndndadagagsgsssssknenetettttstssididede fofoor SøSøønndadaaggsssskoko

.

(p

eelelBBe

ELLLL

leensns bbararrn!n!

oole

.

pr t b

n

estill på odeD nn geesstill på [email protected]@ssondagagsskokolen.no

ller på telefonller på teleefofon 22 08 71 0022 08 71 00

.

.

felles 5-14_felles.qxp 13.11.14 11:59 Side 5

november 2014 6

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Møtestedet var Bergen moské, og til sam-talen stilte moskeens forstander (daglig led-er) Momodou Bandeh, som opprinnelig erfra Gambia, samt to av moskeens tre imam-er: Abdi-Ladif A. Ahmed fra Somalia ogAzeem Mohammed fra Pakistan.

Frykter ikke innvandring

– «Salige er de som skaper fred, for de skalkalles Guds barn», åpner Øystein Skauge,med et Jesus-ord hentet fra Matteusevang-eliet.

– Som kristen tror jeg på en kjærlig ogrettferdig Gud. Fred og forsoning er heltsentralt i det vi tror på.

Skauge innrømmer gjerne at kristen-dommens historie har mange fortellingerom brutal fremferd.

– Men historie er en ting, dagens situasjonen annen. I dag forstår vi at vimå leve sammen i fred. Jegdeler ikke islamsk tro, men harrespekt for at mange millionermennesker gjør det. Jeg harsagt fra prekestolen i kirken atvi ikke trenger å frykte inn-vandring. Folk som kommertil Norge fra andre land, harnoe å gi oss.

Samtidig minner han om at det er viktig åmøte hverandre med respekt.

– Jeg blir glad når jeg ser at norskemuslimer tar avstand fra ytterliggåendekrefter, og ønsker å fremme fred og samar-beid, sier han.

– De som går over en grense, og utøvervold mot andre grupper, ødelegger mye. Jegtenker derfor at det er viktig å vise at vi stårsammen.

Fellesmarkering i Bergen

23. august var det en fellesmarkering vedDen blå steinen, der kristne, muslimske ogpolitiske ledere fra Bergen stod sammen forå vise solidaritet med de undertrykte i Irakog Syria - der IS-militsen utsetter kurdere,moderate sunnimuslimer, sjiamuslimer,kristne og andre minoriteter for groteskeovergrep. Representanter fra alle bystyre-partiene deltok. Hovedappellene ble holdt

av Veman Linevai fra Kurdisk studentuni-on i Bergen, Momodou Bandeh fra Bergenmoské og Øystein Skauge for Den norskekirke/Mellomkirkelig råd.

– Jeg håper og tror at det vi bygget samm-en på fellesmarkeringen skal fortsette, sierMomodou Bandeh, og legger til at han blerørt til tårer av Skauges appell under mark-eringen.

– Bergen moské er en norsk organisasjon,sier Abdi-Ladif A. Ahmed.

– Medlemmene våre kommer fra 45 na-sjoner, inkludert Norge. Så dersom noentruer Norge, så er også vi truet. Da er detviktig med dialog. Islams verdier er fred,rettferdighet, og frihet, og vi er imot hvemsom helst som står for ekstremisme.

Har god dialog

– Som religiøse ledere føler vi at vi har enspesiell rolle for å motvirke all vold og eks-

tremisme som kan ødeleggefor menneskene. Vi var der-for glad for fellesmarker-ingen, fortsetter Ahmed.

– Er det en begynnelse påen tettere dialog?

Det har vi allerede, og vistår sammen med Den nor-ske kirke i kampen mot vold

og ekstremisme. Vi tror på samme gud, ogmuslimer tror også på Jesus.

– Dere vil snu det andre kinnet til?– Vi kan tilgi. Hvis du bruker vold, så er du

ikke med i noen religion. Religionen skalbevare menneskenes liv. Etter min meninger ikke Anders Behring Breivik noen krist-en. Som kristen eller muslim skal du visebarmhjertighet og skape fred.

Norges plikt å hjelpe

I sommer gikk det full terroralarm, etter atfire syriske IS-terrorister angivelig var på veitil Norge for å utføre terrorhandlinger.Bandeh mener at Skauges appell blir endasterkere, sett mot dette bakteppet.

– Samtidig som du vet dette, står du iBergen sentrum og oppfordrer din regjeringtil å åpne grensene for nye 5000 flyktninger.Det gjør masse inni meg; det gjør at jeg små-gråter. Som muslim føler jeg at jeg står ufor-tjent på tiltalebenken, og så kommer en

prost og sier dette. Jeg sier at dette viser etstort hjerte.

Påbud og forbud

– Det er snakk om mennesker i stor nød. Daer det vår plikt å hjelpe, sier Skauge, og følg-er opp med et konkret spørsmål til de treimamene.

– Vi hører og leser i avisene om familier,der det kan ende med drap og overgrep der-som en muslimsk kvinne vil binde seg til enkristen norsk mann. Hvordan møter deredette? undrer Skauge.

– Det er noe som heter tradisjon og kultur.Et eksempel er omskjæring av jenter. Detteer ikke noe som er pålagt av religionen, menkan være en del av kulturen i et land, svarerAhmed.

Azeem Mohammed ønsker å utdypedette.

– Innen islam er det forbudt for enmuslimsk jente å gifte seg med en kristen.Men det er ikke min rett å stoppe henne.Det eneste jeg kan gjøre, er å forklare henneat det er hennes ansvar. De fleste muslimeroverholder ikke alle påbud, enten det ersnakk om å be fem ganger for dagen eller å sinei til alkohol.

11. september 2001

– Men hva vil du si til familien hennes, der-som de vil hindre henne i å gifte seg? spørSkauge.

– Foreldrenes ansvar opphører når hun ervoksen. De skal gi henne en god oppdrag-else, men det er hun selv som velger hvilkenvei hun vil gå, svarer Mohammed.

– I dag bor det 17 millioner kristne i arab-iske land, og mange av dem er gift medmuslimer. Problemene vi ser i Irak, Syria ogEgypt handler ikke om religion, men ompolitikk.

Mohammed var ny i Norge under terr-orangrepet på World Trade Center i NewYork 11. september 2001. Han husker dettesom en vanskelig tid, og følte at folk be-traktet ham som terrorist når han viste segutenfor moskeen. Han opplevde det derforsom en stor lettelse da daværende biskopOle Danbolt Hagesæther tok kontakt, ogde to holdt en felles pressekonferanse. Enmåned senere, 5. oktober, deltok begge de

Står sammen for fred

– Terrorister haringen religion. De bruker helligetekster som de vil.ABDI-LADIF A. AHMED

– I vår tid er det viktig at vi står sammen, sier Øystein Skauge fra Mellomkirkelig råd, som gjerne stiltetil intervju sammen med tre muslimske ledere fra Bergen moské.


november 2014 7

religiøse lederne i et stort fakkeltog i Berg-en sentrum, der både Hagesæther og Mo-hammed holdt sterke appeller.

– Alt ble annerledes etter dette, huskerMohammed.

– I dag kjenner folk meg som en norskmuslim, ikke pakistansk. Alt som er i Norg-es interesse er i min interesse.

Våre barns fremtid

Bandeh føler noe av det samme, og forklarerdette med et bilde der Norge er en båt.

– Si at MS Norge er i farlig farvann; det erhull på båten, sier han.

– Dersom en minoritet laget hullet, vil deikke ha noen fremtid om bord i båten.

Mohammed følger opp, og sammenlignersamfunnsbyggingen med det å sette opp ethus.

– Si at vi trenger en hel dag på å sette oppen vegg i huset, sier han.

– Det tar 20 minutter å rive den sammeveggen ned. Slik er det i verden også. Vi måta avstand fra de som vil ødelegge.

– Den som vil ødelegge huset, kan gjøre

det alene. Men man kan ikke bygge alene,kommer det klokt fra Ahmed.

Okkupert land

– Jeg tar avstand både fra Israels og Hamas’voldsbruk, sier Bandeh, samtidig som hanber oss se konflikten litt med utgangspunkt inazistenes okkupasjon av Norge.

– Nazi-Tyskland ville kalt Gunnar«Kjakan» Sønsteby for terrorist. Jeg skulleønske at flere nordmenn som selv har opp-levd okkupasjon ville se parallellen. Vi berinnstendig norske kirkesamfunn om å gjøremer for å presse den norske regjeringen til ågjøre det de kan for å få slutt på okkupasjon-en av Palestina.

– Palestinerne har en betydelig sympatiinnenfor Den norske kirke, sier Skauge.

– Men vi må ikke glemme at Israel ogsåhar en rett til å eksistere innenfor tryggegrenser. Det vi kan gjøre, er å påvirke der vikan, og bidra med økonomisk hjelp. MenIsrael må finne seg i sterk kritikk når krigenfremstår så brutal som den synes å gjøre iPalestina.

Mohammed viser til at det uansett er demuslimske landene som er mest utsatt forterrorisme i dag.

– 90 prosent av terrorhandlingene blirgjort i land som Pakistan, Irak, Yemen ogSyria, påpeker han.

– Vi vet ingenting om fremtiden. Mendersom det skulle skje at noen fra Syria gjørnoe vondt og vanskelig i Norge, så ikke nølmed å ta kontakt med Den norske kirke,oppfordrer Skauge.

– Det tror jeg er viktig. Symbolkraften idet at vi står sammen er stor.

– Ja, det er viktig, sier Ahmed.– Terrorister har ingen religion. De bruker

hellige tekster som de vil. Religionen skalverne menneskenes liv, ikke ta det. Et avversene i Koranen sier at det er de kristnesom står oss nærmest.

Styremedlem i Bergen moské, SiddiqurRahman fra Bangladesh, er også til stede,men har frem til nå ikke bidratt i samtalen.Han sitter ved enden av bordet med en auraav uforstyrrelig ro. Jeg ber ham om å si noenord, og han smiler vennlig tilbake.

– Jeg liker fred, sier han. ●

TROR PÅ DIALOG: – Religionen må verne om menneskenes liv, ikke ta det, sier Abdi-Ladif A. Ahmed. Fra venstre: Momodou Bandeh, Abdi-LadifA. Ahmed, Øystein Skauge og Azeem Mohammed.


8 november 2014

JulekonsertStoretveit kirke tors. 11. des kl 19

Veslemøy Fluge Berg & Roy Vorland Emilie og Anne-Sofie Fluge Berg, sang

Kristian Wedberg, Peter Sæverud & Jan Tore Ness Mannskoret Brage

Barn fra Barnas kulturakademi En god tradisjonell julekonsert med masse deilig julestemning!

Billetter kr 200/100 kjøpes ved døren

by the Anglican Church in Bergen

Sunday 14 December 2014 at 17:00 Saturday 13 December 2014 at 15:00

Traditional Christmas hymns, songs and carols in English

led by the Christmas choir of the

Anglican Church in Bergen,

and Revd. Mpole Samuel Masemola

with Bible readings in English

Come and join in singing popular carols:

O come, all ye Faithful Hark, the Herald Angels

Collection for

The annual Service of Nine Lessons and Carols

of the

Anglican Church in Bergen

and

Revd. Mpole Samuel Masemola


9 november 2014

AV FRODE HJERTNES

I Slettebakken er det mange ild-sjeler. Den som skriver dette harimidlertid en fornemmelse avbegrepet ildsjel ikke står særlighøyt i kurs i menigheten. Tilmin smule overraskelse ble selvebegrepet problematisert underarbeidet med artikkelen, ogegnede kandidater betakket segfor å bli fremstilt som en.Merkelig. Skyldes det blyghet?En til de grader selvutslettendebeskjedenhet?

I en tid da selvdyrking og renekshibisjonisme er tidens me-lodi, kom dette som en over-raskelse. Omsider fant jegimidlertid en person som varvillig til å stille opp - rett noketter intervensjon fra sogne-presten personlig. Så, hva er påferde i Slettebakken? Én tolk-ning – en fordelaktig sådan –kan imidlertid være at mottoet«esse, non videri» («å virke, menikke synes») ennå ikke har gåttav moten?

Nåvel, til saken: Alle med denminste kjennskap til livet iSlettebakken menighet, vet atdet er mange, veldig mange,både kvinner og menn, noengodt voksne, andre på et tidlig-ere stadium i livsløpet, somhadde fortjent sine 15 minuttersberømmelse for sitt bidrag tilmenighetens ve og vel. Slette-bakkens bidrag til ildsjel-serienvil trekke frem en person som påsitt vis er utrettelig i sitt bidragtil menighets-bygging. Hanheter Birger Huun. I arbeidstid-en sysler han med IT-prosjekt-er, i fritiden sysler han medOrdet.

Få har som han tatt initiativ tilbibellesning og bibelforståelse.

Han har lenge vært en drivkrafti arbeidet med å etablere nye bi-belgrupper i menigheten, oghan har over en rekke semestre –høst og vår – stått bak tema-kvelder om teologiske spørsmål.På temakvelder står han gjerneselv for innledningsforedraget,eller han overlater det til en avsine medsammensvorne eller tilen ekstern kapasitet med pro-fessorkompetanse eller lign-ende. En annen fremtredendeegenskap: Få har som Birger øyefor nye ansikter. En nykommerskal ikke ha oppholdt seg lenge ikirken før Birger møter han ell-er henne med en utstrakt håndog en invitasjon til et neste møtei bibelgruppen.

– Hva er drivkraften bak dittengasjement – slik du selv serdet?

– Jeg opplever menighetensom et stort fellesskap - ikkebare om søndagen, men gjenn-om hele uken. Om søndagensamles vi i gudstjenesten ogrundt nattverdsbordet, men tro-en har vi jo også de andre dag-ene. Jeg har alltid vært med iklubb, tensing og menighet ogføler meg hjemme der – noe jegnok deler med mange andre.Det skal ofte ikke store initiativ-et til for å samles, og folk erglade for å være med. Det erlettere å føle seg hjemme i detstore menighetsfellesskapet omvi først blir kjent med noen i enmindre gruppe. Det kan værekor, klubb, søndagsskole, ba-bysang eller bibelgruppe. Sam-tidig tenker jeg det er viktig å blilitt bedre kjent med Bibelenetter hvert. Vi blir alle oppfordr-et til det – det gjelder ikke baredem som jobber i kirken. Det erkjekt å lese Bibelen sammen

med andre og reflektere overtekstene. Barnetroen – denenkle troen – er viktig og riktig,men det er mye fint å oppdagefor den som vil trenge dypereinn i de ulike bøkene og brevenesom Bibelen består av. Man mågjerne grave litt for å finne nyeskatter.

– Er det noe du brenner spesi-elt for?

– To ting, egentlig: Først det åbli bedre kjent med hverandre imenigheten. Vi er et fellesskap,en gruppe som hører sammen.Vi skal ta vare på hverandre ogsamtidig være åpne for nye somvil være med. Da må vi bli bedrekjent med hverandre enn detsom er mulig under søndags-gudstjenesten. Det krever at viser oss litt omkring og tar kon-takt med dem som ønsker det.Det er mange som er flinke tildet hos oss. Det andre er å leseBibelen og bli bedre kjent medden. Det skjer jo alle steder derdet holdes andakter, og også bi-belgruppene og temakveldenefokuserer på det.

– Kan du si noe om responsentil menigheten for øvrig?

– Det er kjekt å oppleve allesom deltar. Den viktigste til-bakemeldingen er at folkkommer igjen, engasjerer seg ogtrives. Sammen med andre typ-er aktiviteter blir vi bedt for iforbønnen i gudstjenesten og

regnes som en del av menighet-ens arbeid. Det er en viktigstøtte. Så er det jo også slik atuten alle dem som bidrar medstort eller smått, blir det helleringen levende menighet.

– Brenner engasjementet utover tid – eller brenner flamm-en bare sterkere med årene?

– Det er det ikke så lett å svarepå. Det er jo ikke så vanskelig ålegge til rette for at folk kantreffes, og senere gjør de gjernejobben selv. Det er mange somdeler på ansvaret med å lede bi-belgrupper og det å sitte i styrerog komitéer. Det å være envandrer og se at fellesskapet be-tyr noe for mine medvandrere,er viktig for meg. Skal jeg leggefrem noe selv – en preken elleren innledning til samtale – blirdet jo noe mer arbeid. Det girmeg imidlertid en mulighet til åjobbe meg litt ekstra inn i ettema eller reflektere litt merinngående over en bibeltekst.Det er spennende.

– Videre mål og planer forditt engasjement?

– Mer av de samme. Først ogfremst ønsker jeg å bidra til atmennesker møtes rundt evang-eliet. Jeg tenker at det er såmange som bidrar – etter mulig-heter og interesser – og at alle erviktige. Det er slik vi bygger detfellesskapet vi alle har glede av;menigheten, forsamlingen. ●

Å virke, menikke synesI Slettebakkens bidrag til ildsjelserienvil vi trekke frem en person som påsitt vis er utrettelig i sitt bidrag tilmenighetsbygging: Birger Huun.

FOTO: ROY BRANDSNES


10 november 2014

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Stykket har snart vært vist 20 ganger, blantannet ved Bjørgvin distriktspsykiatriskesenter, i Korskirken, i Galleri Basement påVoss og ved Cornerteateret i Bergen.

– Vi har fått mange gode tilbakemelding-er. Det gjør inntrykk når folk i publikumsier at jeg gir stemme til deres egne opplev-elser, forteller Oma.

Så er det også en gripende forestilling, derOma spiller ut hele spekteret av følelser.

– Jeg kjenner hvordan forestillingen knus-er min egen skamfølelse, hvordan jeg blirsterkere av å spille. Folk sier at de blir berørt,at de må hjem, at dette må synke.

Stående applaus

Hun har flere ganger fått stående applausetter at stykket er over.

– Første gangen jeg fikk det, klarte jeg ikketro på det. Det er tydelig at stykket når inn,og at det setter spor. Det er det jeg vil medkunsten. Dette er hardcore reality, men deter også mye humor i det. Alle fasetter ermed. Jeg ønsker å snakke om alle disse ting-ene, uten å komme med bastante meninger,men heller menneskeliggjøre det. Dethandler om oss alle, hvordan vi dømmer ell-er ikke dømmer, i møte med mennesker. Jegtror at angst har en kjempeverdi når dubruker den konstruktivt.

En stemme for de pårørende

Byombudet har allerede vært i kontakt medhenne; det er da snakk om å sette opp egneforestillinger for helsepersonell og politik-ere.

– Jeg ser viktigheten av det. Pårørendesstemme er kjempeviktig å ta innover seg forde som gjør beslutninger.

– Er det menneskets sårbarhet du viserfrem?

– Ja, men også styrke. Jeg tror at styrkenligger i det å være sårbar, å kunne vise sinmenneskelighet. Jeg vil vise håpet, vise hvorglad jeg er i min far. At jeg er takknemlig.For meg er dette en måte å skape verdi ut avmin egen opplevelse. Jeg tror at det er viktig,også for andre, å få tilgang til den virkelig-heten.

Har med perkusjonist

– Har forestillingen vokst underveis?– Absolutt. En ting er at jeg blir stadig

tryggere. Men det er også rom for å utvikleden videre, blant annet med musikk.

Perkusjonistene Øyvind Hegg-Lunde(spiller blant annet i Building Instruments)og Mats Mæland Jensen veksler nå med åvære med henne på scenen.

– De er virkelig dyktige.– Perkusjon er mye farger?– Ja, og de bruker ikke instrumenter slik

man skulle tro. Det er mer eksperimentelt;der de underbygger stemninger.

– Bruker de puls; rytmer?– Delvis, når det passer i uttrykket. Vi er

blitt tryggere i utrykket, og leker mer. Oppi alt dette har hun kjent på prosessen

med å finne frem til seg selv og sine egne føl-elser.

– Jeg har brukt hele barndommen min påikke å snakke om det. Nå skal det ut.

– Du har slitt med skam?– Veldig. Helt enormt, men uten at jeg

visste helt om det. Jeg bygget det inn. Så formeg har det vært nyttig å angripe disse føl-elsene. Det sterke uttrykket i forestillingenkommer av at dette er virkelig for meg. Detbetyr også at det kan være tøft å se. Herskjules ingenting.

Holder kurs

Dansekunstneren inviterer nå alle inter-esserte til å lære mer om hvordan hun jobb-er i egne improvisasjonskurs.

– Det handler mye om metoder, om be-vissthetsstrømmer; at du aldri stopper opp.Kursene handler ikke om at jeg forteller folkhva de skal gjøre. Det går mer på at de skaloppdage gleden i fysisk arbeid. Vi lekersammen og har det veldig gøy.

Fokuset skal være på det positive, noe hun

– Forestillingen knuser min egen

skamfølelse – Til mer det snakkes om disse tingene, til bedre er det for alle som lever i det, sier Kristine Nilsen Oma om danseforestillingen «Far, Far Away», der temaet er

hennes egen oppvekst med en narkoman far.

– Det sterke uttrykket i fore-stillingen kommer av at dette ervirkelig for meg. Det betyr ogsåat det kan være tøft å se. KRISTINE NILSEN OMA

STERKT UTTRYKK: – Jeg kjenner hvordan

forestillingen knusermin skamfølelse, hvordan jeg blir

sterkere, sier KristineNilsen Oma, her i

stykket «MarilynMonroe’s last 20

minutes beforecommitting suicide»,under Dansens dager

i Bergen sentrum 29. april.

FOTO: ALEXANDERKLEPPESTØ


11 november 2014

mener ikke står i motsetning til det å væreærlig; mer på å finne en god måte å uttrykkeog oppleve vanskelige ting på.

Trening i generøsitet

– Det er ment som en trening i generøsitet,sier hun. – Generøsitet mot andre, men ogsåmot seg selv. Det siste er ofte det vanskelig-ste. Jo tidligere du lærer det, jo tryggere ogsterkere blir du i deg selv som menneske.

Kurset passer best for voksne, fra 16 år ogoppover.

– Men metodikken vil også kunne hjelpebarn og unge. Jeg skulle ønske at jeg haddehatt noe slikt den gangen. ●

Far, Far Away spilles på Lille Scene, DenNationale Scene i Bergen, 9. og 10. desemberkl. 19.00. Dersom du ønsker å delta på et kurs,kan du enten kontakte Kristine Nilsen Omavia Facebook - eller sende en epost [email protected].

«LYKKENS DØR GÅR UTAD»: – Jeg vetikke om det er verre å være narkoman ennå være opphengt i å være rikest mulig.Svaret ligger kanskje et sted midt i mellom,sier Kristine Nilsen Oma, som mener at detviktigste er å utvide vår hjertekapasitet. – Da tror jeg vi er på riktig vei, sier hun,nesten som et ekko av Kierkegaard-sitatetom at lykkens dør kun går en vei: Utover.FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Fakta: Far, Far Away• Kristine Nilsen Oma har en årrekke

koreografert ulike eksperimentelledanseproduksjoner i inn og utland.

• Hun er utdannet ved VictorianCollege of the Arts, Australia ogLaban Centre, England.

• «Far, Far Away» blander samtids-dans, teatral tekst, performance artog levende musikk med en aktivscenografi.

• Oma forteller i verket om sin egenopplevelse av å ha vokst opp meden narkoman far, og kampen om åvære et lykkelig menneske.

• Forestillingen er nå ute på turné,med oppsetninger i St. Petri-kirkeni Stavanger 28. november og Roga-land kunstsenter 29. november.

• kristinenilsenoma.wordpress.com


12 november 2014

AV PROST PER BARSNES

Sjølv om det vi gjer av vane ofteskjer utan nøyare ettertanke, så erdet klokt å tenkje på, at det som i sitid skapte den vanen som for ossidag er rutine, var ein gong så for-nyande, så livsfrisk, og så sterk atfolks liv vart endra! Difor er detspennande å undersøke kva re-sonnement som ligg bak våre van-lege rutinar. I dagleglivet. Og ikkjeminst i gudstenesta. Kvifor erliturgien slik som han er?

For ei spørjande sjel kan ei vanleggudsteneste då bli ei uvanleg opp-leving. «Seier du det?» «Det har egikkje tenkt på før!» «Kjempeinter-essant!» Det hender også at menn-eske får ei fornyande opplevingfordi dei vert positivt overumpla avdet som uventa skjer. Men utan atdei hadde vore der, vanen tru,hadde dei gått glipp av det spesiellesom hende! Dei kan prisa seglukkelege for at vanen førte dei tilgudsteneste akurat den dagen,sjølv om dei faktisk ikkje venta atnoko spesielt skulle skje.

I snitt går 100.000 menneske idette landet til gudsteneste i Dennorske kyrkja kvar søndag. I tilleggkjem deltakande i andre kyrkje-samfunn sine gudstenester. Formange er regelmessig gudsten-estebesøk fast post på vekepro-grammet. Det er vane. Det varogså vanemenneske som møttest isynagogen til gudsteneste. Det stårom Jesus: «... på sabbaten gjekkhan inn i synagoga, som han varvan med». Og dei han møtte, ogdelte fellesskap med, var der ogsåav gamal vane.

Men denne gongen skulle det bliein onnorleis dag. Jesus varskriftlesar. Han las denne kjendeMessias-profetien, som dei haddehøyrt mange gonger før: «HerrenGuds ande er over meg, for Herrenhar salva meg. Han har sendt megfor å forkynna ein god bodskap forhjelpelause, for å forbinda dei som

har eit knusthjarte, ropa utfridom for deisom er i fangen-skap, og frigjer-ing for dei som erbundne, for åropa ut eit nåd-ens år frå Herren» ( Jes 61), og såseier Jesus: «I dag vart detteskriftordet oppfylt medan dehøyrde på».

Barnet frå krubba i Betlehemden første julenatt hadde vortevaksen mann! Ansikt til ansiktmed Jesus stod dei ansikt til ansiktmed oppfyllinga av profetien. Hansteig liksom levande ut av tekstenog presenterte seg for dei somMessias. Det skapte liv og røre.Dette vart meir enn mange klardeå takle. Slik er det vel også med oss.Når vi blir usikre trer psykologiskevernemekanismer i funksjon, og vikan bli krampaktig avvisande.Heldigvis er det alltid nokon somhar tryggleik og ro nok i seg sjølvetil å observere sider ved det somskjer, som for andre går hus forbi, ialle fall i første omgang.

Det skulle vise seg at Jesus kunnestå for det han sa! Første søndag iadvent tek eit nytt kyrkjeår til.Gjennom gode gudstenestevanartilbyr Jesus oss sitt fylgje i det nyekyrkjeåret som ligg framføre. Nårkyrkjelyden samlast er han alltidder. I ord og sakrament er han likelevande til stades i gudstenstenesom han er det i syngagoga iNasaret. Og det hender oftare ennmange trur at noko uvanleg skjer.Ikkje for alle på same tid. Men forenkeltmenneske som opplever åsjå Jesus i eit nytt lys, blir dagen einuvanleg merkedag.

Jesus seier noko om at han skalforkynna gledebodskap for fattige,gi fangar fridom, hjelpe blinde til åsjå, løyse trælar or tvang og ropa uteit nådeår frå Herren. Kva tyder altdette? Det skal vi finne ut i laggjennom heile kyrkjeåret! ●

Kjøp unik glasskunst med julemotiv

laget for Det Norske Misjonsselskap

av kunstneren Astri Vadla Ravnås!

Serien har fem motiv:

Krybben (2011), englene (2012),

hyrdene (2013), de vise menn

(2014 - ÅRETS MOTIV)

og et misjonsmotiv (2015).

Alle er 10 cm i diameter.

PRIS: Hvert motiv koster kr 1000,-

TILBUD: Kjøp de fire første motivene

samlet for kr 3500,-

BESTILLES hos NMS:

[email protected] eller 51 51 61 00

nms.no/julegave

Kr 1000 pr motiv

gir kr 750 direkte til

NMS sitt verdens-

vide arbeid.

ÅRETS JULEGAVE!ÅRETS JULEGAVE!

Krybben (2011), englene (201

Serien har fem motiv:

adla Raav kunstneren Astri VVa

laget for Det Norske Misjonsselskap

Kjøp unik glasskunst med julemotiv

ULEadla Ravnås!

sselska

lemotiv

og et misjonsmotiv (2015).

(2014 - ÅRETS MOTIV)

hyrdene (2013), de vise men

Krybben (2011), englene (20

Alle er 10 cm i diameter

inf

.nnoms

ESE

for

UD: UD

fo

SESES

amsas

T

B

nm

TILL

TILBU

in

L

nm o/s.nnms.no/julegavemsnfo@@ [email protected] eller 51 51 61 0

E T

r k

L hos NMS: ESTILLES

for let f

B

samlet for kr 3500,-

LB : KBUTILBUD: Kjøp de fire første m

[email protected] eller 51 51 61 00

motiven

Når vanemenneske blir overrumpla

Vi har alle våre faste vanar. Vanar er rutine. Vi snakkar stundom om gode og dårlegevanar. Gode vanar skal vi ikkje forakte. Deiheld styr på livet vårt. REFLEKSJON

Salmemaraton i YtrebygdaEr du klar til den kommende jul med ny salmebok ogmed både gamle og nye spennende julemelodier? Denne høsten synger vi ett eller flere vers av salmebokensførste hundre salmer for advent og juletid. Første del var6. november, nå inviterer vi til del to av salme(1/2)mara-ton i Ytrebygda kirke, torsdag 27. november kl. 18.30-21.20. Ta med salmebok hvis du har! Gratis adgang.

Kulturkalender• Birkeland 25/11 kl. 20:

Gunn Waage Austad,Eivind Waage Austadog Steinar Sætre.

• Ytrebygda 26/11 kl 19:Odd Nordstoga.

• Skjold 30/11 kl. 20: Jan Erik Endresen, Åse Solvi m.fl.

• Skjold 1/12 kl. 18: Stille natt Hellige natt.

• Bønes 2/12 kl. 21: Tirs-dagskonsert m/gjest.

• Skjold 7/12 kl. 18:Julekonsert, lokalekorps og kor.

• Ytrebygda 7/12 kl 19:«Angels carols».

• Storetveit 11/12 kl 19:Veslemøy Fluge Berg,Roy Vorland m.fl.

• Birkeland 11/12 kl. 20:Damekoret KORALL.

• Bønes 12/12 kl. 19.30:Iver Kleive.

• Fridalen kirke 13/12 kl17: Førjulskonsert mm.

Sounds Like Us. • Skjold 14/12 kl.

18/20.30: Sola Fide• Fana 14/12 kl. 19:

«Den tradisjonellejulekonserten».

• Søreide 14/12 Kl 19:Søreide songlag.

• Storetveit 16/12 kl 19.30: GospelkoretAgape.

• Ytrebygda 16/12 kl 19.30: MarianneJuvik Sæbø.

• Fana 18/12 kl. 19.30:Mannskoret Stram.

• Søreide kirke 19/12 kl.19: Korps og kor.

• Fana kirke: 21/12 kl19: «O, helga natt».

• Slettebakken 6/1 kl 17:Helligetrekongersfest

• Fantoft stavkirke 6/1 kl.18/20: Draumkvedet

• Storetveit 11/1 kl. 19.30: Nyttårs-konsert med flere kor.


TEKST: KNUT CORNELIUSSEN

Fremfor Løveapoteket på Holbergsall-menningen sto nisseorkesteret klart, og kl.17 kom de første juletonene trillende ut avskinnende blanke instrumenter. Julegatenble tent og et lyshav nesten utenfor vårfatteevne åpenbarte seg. Fem år medmørke og okkupasjon lå bak oss, fra nå avville verden bare bli lysere og tryggere ogaldri mer ville noen krig formørke tilvær-elsen.

Det var beskjedent med varer i butikk-ene, men desto flottere vindusutstillinger.Nisser som nikket, tog som gikk rundt ogrundt på skinner, troll som var våknet tillive i forbindelse med julen, ja til og medJesus hadde sin plass i julen. Hjemmevasket og pyntet mor, alt måtte være i ord-en til julen kom. Dagene var lange og vifulgte nøye med på julekalenderen, en ap-pelsin med 24 nellikspikre. Hver dag bleen nellikspiker fjernet, helt til julaften komog appelsinen var igjen bare en appelsin.

Om formiddagen samlet vi gutter oss tillek og forventning i snøkledde gater utennoen biler som brøt inn i leken. Den første

lille smaken av jul, fikk vi til lunsj. Julepå-legget var kanskje beskjedent i forhold tildagens bord, men røket fårelår ogrullepølse fikk virkelig tennene til å løpe ivann. Nå var tiden inne til litt koselig lekmed Ludo og Svarteper. TV var ukjent,men de som hadde radio, tok gjerne påjulegudstjenesten klokken fire. Presisklokken fem satte alle byens kirkeklokker igang med å kime, nå var julen kommet.Mor ble overveldet av julestemning, ogmed juletårer i øynene ga hun oss alle enklem med ordene «god jul, lille venn».

Huset var fylt med en himmelsk lukt avpinnekjøtt. Nå var det bare å vente påkveldens høydepunkt. Hvordan mor og farhadde klart å få fatt i pinnekjøtt, visste viikke og brydde oss ikke om. I stuehjørnetsto et enkelt juletre pyntet med levende lysog gammel julepynt fra før krigen. Undertreet lå noen julegaver, gjerne to-tre til hverav oss. Selv om maten smakte bedre enn vikunne drømme om, gikk våre øyne stadigpå tur bort til julegavene. Så måtte morvaske opp, den lengste oppvasken i året.

Ikke tror jeg at dagens barn, etter at dehar åpnet 30-40 vakkert innpakkete gaver,

kan være lykkeligere enn vi var med vårebeskjedne gavehauger. Far fikk to barber-blad som jeg hadde fått for 10 øre hosGrønner på Engen. Gleden var stor da hansa at det var akkurat det han ønsket seg, ogsiden sa han at det var de beste barber-bladene han noen gang hadde hatt. Morfikk en slikkepott, og det var akkurat dethun ønsket seg. Mor fikk alltid noe hunkunne bruke på kjøkkenet.

Under treet lå det også en stor pakkemed «til Knut fra mor og far»-merkelapp.Selv når jeg skriver dette, får jeg tårer i øyn-ene av minnene fra jeg pakket opp. En stortrelastebil med ordet «TRANSPORT» påsiden. Av bestemor fikk jeg grå strikke-strømper, det var nok mor mest glad for.

Lastebilen fikk sin plass i sengen, ogneste dag fikk den det travelt med å kjøresnø. Vi hadde hørt at i Amerika var dettrekkoppbiler som kunne gå av seg selv,sikkert bare rykter, for alt skulle være såmye bedre i Amerika. Julen tok slutt, menfor min bror og meg bygget nye forvent-ninger seg opp. Under to uker etter julhadde vi begge gebursdag. ●

november 2014

JULEGATEN I 1946: «Julegaten bletent og et lyshav nesten utenfor vår

fatteevne åpenbarte seg» minnesKnut Corneliussen. Bildet viser utsiktmot Sundt-bygget over Torgallmenn-

ingen en desemberdag i 1946.FOTO: BIRKHAUG OG OMDAL

Det var en gang en jul ...

Julen begynte om kvelden onsdagen før første søndag i advent, for onsdagene kunne butikkene ha åpent til kl 19.Ellers måtte alle stenge senest kl. 16.30. Ingen stilte spørsmål til dette, det var en naturlov vi måtte holde oss til.


14 november 2014

Menighetsbladet for 50 år siden

Menighetsbladene starter her en ny serie, dervi ser tilbake på tekster som har vært trykketi eldre utgaver av bladene våre – enten det er10, 20, 30, 40, eller som i dette tilfellet, 50 årsiden. Denne teksten stod opprinnelig påtrykk i «Hverdag og Helg» (menighetsbladfor Storetveit) for julen 1964.

Hvor skal vi gjøre av Jesus-barnet?Desember-psykose! Er ikke det etganske treffende uttrykk? Ja, for deter jo nettopp det vi hengir oss tilde fire siste ukene før jul. Midt i en sur og mørk årstid spraker detplutselig løs med lys-guirlander ogbugnende butikkvinduer. Gatenepyntes med - ikke bare ett, menrekker av grantrær, i et antall somgjør at vi kanskje ikke ser et enesteav dem - egentlig.

SKREVET AV AUGUST BOLSTAD

Desember-psykose! Denne underlige,hektiske, sjarmerende stemning av pakke-galskap og mathamstring. Kø og spisse al-buer i forretningene, mas og travle forbe-redelser hjemme. Smultlukt, og stadigeblikk på kalenderen.

Desember-psykose! Har vi forresten ikkeet annet ord for det samme, et kortere ord,et ord med en noe mer anstendig klang?Advent. - Ett, to, tre, fire lys. En papp-plate med et svært glansbilde på - og medluker i til å åpne, en for hver dag. En ad-ventskalender. En desemberkalender!

Her blander kirkens indignerte skrik seginn i bildet: Advent hører kirkeåret til -med liturgi og teologisk innhold!

Vi vet det - egentlig. Ideelt sett vet vi det.Men hva sier realiteten? Hånden på hjert-et, både kirkens folk og andre: mener vi igrunnen noe annet med advent enn - - de-sember, en årstid i likhet med vinter, faste(!), mai, St. Hans o.s.v.? Om vi har mot ogvilje til ærlig selvransakelse, kan vi jo prøveoss selv på disse spørsmålene: Hva er det vier mest opptatt av i advents-tiden? Hva ervårt fremste adventsproblem?

Josef og Maria hadde heller ingen rolig tidpå forhånd. Den romerske keiser haddegitt ordre om folketelling. En prosaiskborgerplikt drev dem ut på en strabasiøsreise fra Nasareth til Betlehem, til og medpå en meget ubeleilig tid. Hvis barnet kommens de var underveis, hva så? Det varderes adventsproblem: hvor skal vi gjøreav Jesusbarnet?

Er det vårt advents-problem? Hvor skal vigjøre av Jesusbarnet? Spørsmålet kankomme som en mors omsorgsfulle og be-kymrede sukk. Det kan komme som enpliktskyldig tributt til tradisjonen. Detkan komme som en pinlig og usikkerfamling: hvor i all verden skal vi gjøre avdenne brysomme nyfødte? Barnet kreveren plass. Men hvor? Utenfor ditt hus? - Enanstendig plass i hederlige juletradisjoner?I stemningsfulle julesanger? I et eller etpar kirkebesøk? I ditt hjerte? Vi blir nødttil å ta en bestemmelse om dette, enten vivil eller ikke. Det hører med til forbered-elsene. Ikke bare desemberpsykosen:hvem skal ha presanger? fikk vi kort fraden og den i fjor? hvem skal vi be i selskap-et 2. juledag? Hvem behøver vi ikke å be?Også det stille, men påtrengende advents-spørsmål midt i travelheten: Hvor skal vigjøre av Jesusbarnet? ●

NATTVERD I STORETVEIT: Om den vakre og stemningsfulle for-siden på «Hverdag og Helg» for julen 1964 får vi vite at denviser «altergang i Storetveit kirke – etter et maleri av ErlingSveverud». Etter det vi kjenner til, var Erling Sveverud lærerpå Lærerskolen. Han skal ha gitt dette bildet til Otto Irgens isin takknemlighet for den han var som prest og fordi menig-hetslivet beriket hans liv. Ta gjerne kontakt med menighets-bladet dersom du har utfyllende opplysninger.


15 november 2014

AV MARTIN A. E. ANDERSEN

Vi vet at de første kristne menigheter i deøstlige deler av Romerriket markerte 6.januar som Jesu fødselsdag, men etter aten større gruppe kristne, som hadde slåttseg ned i Roma, midt på 300-tallet samletseg om å minnes Jesu fødsel på den 25. de-sember, har denne datoen overtatt. Og sliker det fortsatt, med julaften den 24. de-sember, som da blir kvelden før Jesu fød-sel, som skal ha skjedd natt til juledag den25. desember.

Romerriket omfattet og styrte over detsom man den gang mente var «den kjenteverden», og hadde alt mange hundre år førJesu fødsel ordnet seg med en slagskalender. Den hadde solen og månen sinferd over himmelen som grunnlag, ogkalenderen fulgte ellers årets lengde oginndeling i årstider, noe som den gang varsvært viktig for folk å holde greie på, daalle var avhengige av at jordbruket gikkbra og gav gode avlinger. Det skal ha værtRomulus – i følge tradisjonen en avgrunnleggerne av Romerriket – som inn-førte kalenderen, som delte årets vel 365dager på 10 måneder, der september,oktober, november og desember var hen-holdsvis den 7., 8., 9. og 10. måneden iåret. En av etterfølgerne hans som konge,Numa Pompilius (715 – 672 f. Kr.), mentedet var mer fornuftig å dele året i 12 må-

neder, og han føyde derfor tiljanuar og februar som 11. og 12.måned. Og slik ble den nye kalendereninntil senatet i Roma i år 452 f. Kr. vedtokå flytte de to «nye» månedene fra siste-plassen og helt fremst i året til måned nr. 1og 2. Begrunnelsen var ikke minst at janu-ar jo var oppkalt etter den romerske gudenJanus, som var guden for all begynnelse,og dertil var den guden som voktet overhusets inngang, og derfor burde kommeførst. Måneden februar fulgte naturlignok med i denne omplasseringen, og somden opprinnelig siste måned i året, haddeden fått påhengt skuddårsdagen helt påtampen av året, hver gang det var nød-vendig. Dette er altså grunnen til at feb-ruar fortsatt hvert 4. år må «henge på» enskuddårsdag, men nå et stykke inn i detnye året. Denne ordningen kom altså medi kalenderen vår så langt tilbake som for2466 år siden, men den varer fortsatt vedog var senest aktuell den 29. februar 2012,og kommer igjen i 2016.I Romerriket kom en etter hvert i stadigøkende kontakt med kulturen i naboriker iøst og i sør, noe som bl. a. førte til at JuliusCæsar i år 46 f. Kr., etter inspirasjon franytt kjennskap til kalenderen som blebrukt i Egypt, foretok en mindre justeringav den romerske kalender, slik at inndel-ingen i år og måneder kom enda bedre isamsvar med solens ferd. Denne juster-ingen førte til at man heretter fulgte «Den

julianskekalender», inn-

til pave Gregorius 13. iår 1582 foretok enda en justering, somendte med «Den gregorianske kalender»,som foreløpig er den «nyeste» og siste.Men noen regner med at FN om ikke alt-for (altfor) lenge vil få seg forelagt et for-slag til fremtidens endelige og ideelle«Verdenskalender». Inntil videre får viimidlertid fortsatt holde oss til den littjusterte gregorianske kalender fra 1582,som først ble innført i Danmark-Norgefra år 1700 - og enda senere i en rekke an-dre land - samtidig som noen helligdagerble strøket fra kalenderen vår.Vi har fulgt den «Vesterlandske kalender-en» fra dens start for ca. 2750 år siden,men enkelte av de ennå eksisterendekalenderløsninger i andre deler av verdengår enda lengre tilbake, og kombinerer dagjerne tidspunktet for starten på kalend-eren med år og dato for verdens skapelse!Her kan vi nevne at i en av disse kalend-erne er verdens skapelse lagt til 5. okt.3761 f. Kr., og i en annen til år 2637 f. Kr.Men om «vår» kalender har en lang hist-orie knyttet til målingen av år og måned-er, så minner dagens «Vesterlandskekalender» oss om at det nå er tid for åminnes Jesu fødsel for 2014 år siden! ●

Latinske tall: septem (7), octo (8), novem (9), decem (10)

Nytt kirkeår- men sværtgammeltkalenderår!

Julen feirer vi til minne om Jesu fødsel for ca. 2014 år siden.Han kom til verden i et jødisk samfunn, som var en provinsunder det store og mektige Romerriket, som fra Romastyrte over alt land rundt Middelhavet.


november 2014

Real Ones har virkelig klart å gjøre den latin-amerikanske messen «Misa Criolla» til sin egen.

TEKST OG FOTO:

MAGNE FONN HAFSKOR

Fullsatt kirke. Lyset dempes,summingen fra publikum for-stummer. Lyse orgeltoner og dypmagebass fra galleriet. Det ruller,puster, det er bølger av lyd, ensyngende melodi som minner omBach-temaet fra Tarkovskijs«Solaris» (Ich ruf zu Dir, Herr JesuChrist, BWV 639). Så dør toneneut, og konserten i Bergen dom-kirke kan begynne.

Natt uten ende

Real Ones kommer inn, og be-

gynner å spille mens orgeltonenefortsatt henger i kirkerommet.De åpner med «Endless Night» fraplaten «First Night on Earth»(2011). Jørgen Sandvik spiller pået rart instrument, en indiskstrengelek får jeg vite etterpå.

«Some are born to sweet delight,some are born to endless night»synger de, en tekst hentet fraWilliam Blakes «Auguries ofInnocence», akkompagnert avspinkle spikerpianotoner fra etelektrisk keyboard og Kåre Op-heims hamring på skarptrommeog symbaler.

Svingende folkrock

Organist Sigbjørn Apeland, somimproviserte frem åpningston-ene, kommer ned fra galleriet ogsetter seg ved trøorgelet. Samm-en med David Chelsom Vogt på

fiolin slår han an tonen på nestelåt, som er hentet fra «128», be-stillingsverket til årets Periferi-festival.

Instrumentalen høres ut somnoe midt mellom en halling ogen irsk jig eller reel. Det er vakk-ert; langsomt marsjerende, lettdronende med skjøre fiolintoner,og kunne passert som åpningenpå en Chieftains-plate. JørgenSandvik henger på seg gitaren.Alle synger ordløst, «aaa-aaa-aaa», før Opheim avslutter meden trommesolo.

Vakker julesalme

Dette er en slik jazztrommesolosom har god tid; der det handlermer om å skape musikk enn åvise hvor fort og hardt man kanbanke trommene. Typisk nokgår den over i en melodi spilt på

kubjeller, noe som skaper en na-turlig overgang til nok en impro-visasjon fra Apeland.

Denne gang på trøorgel, menlikevel som en fortsettelse avåpningen han spilte på storesøst-er oppe på galleriet. Det bølger,puster, synger, skjelver, knirker –som var instrumentet levende,før han runder av med melodientil Arnfinn Harams kjentejulesalme «Djupaste mørker liggover jord».

Andektig innlevelse

Denne nydelige melodien erhentet fra Ariel Ramirez’ korverkNavidad Nuestra («Vår jul»), ogpasser utmerket som overgang tilkveldens hovedverk; den sammekomponistens praktfulle la-tinamerikanske messe.

Misa Criolla åpner så slik den

Real Ones tolker Ramirez: Musikals k

KIRKEKONSERT: Real Onesminner litt om The Band, bådemusikalsk og av utseende.


17 november 2014

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Å spille for en fullsatt domkirke er ikkehverdagskost. Det var en fantastisk atmo-sfære, både på grunn av lokalet, og det hen-givne publikummet, sier fiolinist/vokalistDavid Chelsom Vogt, som stiller til intervjusammen med broren Ivar Chelsom Vogt (gi-tar, sang) og Jørgen Sandvik (gitar, sang).

Real Ones kan være vanskelig å sette ibås. På den ene siden kan de høres ut somindierockere med en hang til psykedeliskeorientalske klanger, på den andre siden kande nærme seg avantgardemusikk ogfrijazz. Det som ingen er i tvil om, er atkvintetten består av høyst kompetente mus-ikere. De tre vokalistene har sunget samm-en siden dag én. Bassist Øystein Skjælaaenble med for 17 år siden, mens Kåre Opheimkom med på trommer noen år senere.

– Kåre er ny, han har bare spilt med oss i12 eller 13 år, sier vokalist/gitarist Ivar Chel-som Vogt, som stiller til intervju sammenmed broren David Chelsom Vogt (fiolin,sang).

– Nei, han har vært med i 15 år, menerDavid.

– Men han er fortsatt «the new guy».Akkurat som Ronnie Wood i RollingStones, legger Jørgen Sandvik til.

I år feirer bandet 20-årsjubileum, ogmarkerer dette rett og slett ved å spille inn etkorverk som på mange måter ble innled-ningen til deres musikalske reise.

– Vi sang Misa Criolla i koret på Steiner-skolen da vi gikk der, forteller Ivar.

– Siden har vi snakket mye om å gjøre enegen innspilling av verket, men var usikrepå om vi kunne klare det.

– Vi ville få det til å svinge, sier JørgenSandvik, som med helskjegg ser mer ut somen ung Garth Hudson.

– Det er mye folkemusikk i det. All mus-ikk er jo egentlig folkemusikk.

De har beholdt melodiene, akkordene ogkorarrangementene fra originalverket, mengjør ellers en ganske fri tolkning.

– Vi har lagt til noen solopartier og repet-erer en del elementer som vi synes er fine,sier Ivar. – Det blir litt slik som vi spiller.Hadde vi laget disse låtene selv, ville vitenkt «her er refrenget», sant. Slik tenker deikke i klassisk musikk, at dette var fint, dettar vi en gang til. ●

skal åpnes: Med langsommetaktfaste basstrommeslag. Tekst-en til verket er hentet fra den ka-tolske messen. «Señor ten piedadde nosotros. Cristo ten piedad denosotros» («Gud, ha miskunnmed oss. Kristus, ha miskunnmed oss») synger de, med stor ogandektig innlevelse.

Drømmende duett

Andresatsen, Gloria, grooverskikkelig. Dette er helt klartrockeversjonen av korsatsen, ogkunne gjerne vært sluppet påsingel. Ivar spiller elgitar, brorenDavid fiolin – og avslutter meden lys falsett til stor jubel. JørgenSandvik åpner neste låt, endrømmende duett med kirke-orgelet; en musikk som tar deg tilet annet sted, med lange svømm-ende toner.

Vi får så en funky versjon avCredo, med allsangrefreng påslutten («amen, amen, amen»).Jeg liker den minimalistiske gi-tarsoloen, som minner omSnakefinger med en klype twang.De har virkelig flyttet verket utfra konserthusene og gjort det tilsitt eget.

Krautrock fra Hawaii

Neste låt er nok en instrumental,denne gangen helt over i et repet-erende krautrockland, med mi-nimalistisk Hawaii-klimpring alaThe High Llamas. De kan någjøre hva de vil, ville jeg skrevet,dersom dette ikke var i en kirke.Det svinger, det groover, og denfolkemusikalske messen kler godtden nye musikalske drakten.

På «Sanctus» henter Apelandtrekkspilltoner ut fra fra trøorgel-

et. Det er en sjømannssang, det erHawaii, det er temaet fra The LastWaltz, det er trillende banjo-ton-er spilt på elgitar, det er en lek.

Den livligste sangen

Verket avsluttes med «AgnusDei», som ligger tett på original-en, inkludert sprø cembalo-toner.Men den syngende elgitarsoloener deres egen. Etter taktfast ap-plaus som går over i trampeklappkommer de på igjen.

– Magne Skrede, som intro-duserte oss for denne musikken,rådet oss alltid til å ta den mestlivlige sangen som ekstranumm-er, sier David, og slår an tonen til«Gloria» på fiolinen.

De andre følger på, publikumklapper takten, og det hele tarskikkelig av med en lang jam deralle slutter på likt. ●

s k lek i kirkerommet

Årets juleplate «sluppet» i Domkirken

Fakta: Real Onesog «Missa Criolla»

• Bergensbandet RealOnes har spilt sammeni 20 år, et jubileum somstartet på beste vis medSpellemannspris forfjorårets dobbeltalbum«Tonight Only To-night/The MorningAfter».

• Årets album er derestolkning av «Misa Criolla», et korverkskrevet av denmeksikanske kom-ponisten ArielRamirez (1921-2010)- der klassisk musikkblandes med vakre latinamerikanskefolketoner.

• Real Ones nærmer segdenne musikken på sinegen måte, blant annetmed improviserte par-tier og egne arrange-menter.

• Platen ble spilt inn påSkjerjehamn sommer-en 2013, og ble utgitt31. oktober på Break-ing Records/ Musikk-operatørene. Den erogså å få i vinylutgave,med cd inkludert.

• Mer informasjon:www.realones.no

VAKKERT COVER:Platecoveret viser berg-ensfotografen FranciscoMunoz’ bestemor. Munozfikk en stor samling gamlesort/hvitt-bilder fra sinfamilie i Chile. – Så be-gynte jeg å fotograferedem på glass, og lyssattemed fargefiltre og prism-er. Ingen Photoshop her!

Real Ones tolkning av Misa Criolla bør bli årets juleplate, uavhengig av sjanger.Og hva var vel mer naturlig enn å invitere til plateslippkonsert i Bergen domkirke?


18 november 2014

Awe Andrea er født på flukt,lykkelig uvitende om konfliktene iSør-Sudan og om faren somutkjemper noens krig et eller annetsted. Mamma Cecilies fang erhennes egen trygge, lille verden.

TEKST: KIRKENS NØDHJELP.

FOTO: ERIK THALLAUG/KN

Da borgerkrigen i Sør-Sudan blusset opp,lot soknepresten i Don Bosco flyktning-ene slå seg ned utenfor kirken. I dag er deni hundre mennesker som bor på kirke-bakken, de aller fleste kvinner og barn.Kirkens nødhjelp sikrer dem rent vann,hygieniske sanitærforhold og annen nød-hjelp. Men stadig kommer flere til, nyeflyktninger og barn født på flukt. LilleAwe Andrea er ett av dem.

Hun ble født i det samme teltet der ettav søsknene hennes døde for bare noenmåneder siden. Moren Cecilie løfterhenne varsomt opp, ammer og vugger ba-byen med bevegelsene til en sjubarnsmor.Hun forteller med den samme, roligestemmen om krigens redsler, om den dra-matiske flukten, tapet av to barn, om be-kymringene og håpet for de fem barnasom fortsatt lever.

– Det er ikke mye mat, og teltet er ikketett. Men vi er vi er glade for å være i trygg-het, og vi har rent vann. Når krigen er over,kan vi starte på nytt.

Rent vann til 108 000

Siden jul i fjor har borgerkrigen i Sør-Sudan fordrevet 1,7 millioner mennesker.De fleste flyktningene bor ved FN-baser, ikirker eller under trær. Kirkens nødhjelphar det siste året drevet en omfattendenødhjelpsinnsats i tillegg til det langsikt-ige arbeidet i Sør-Sudan.

Hittil er 80 vannpunkter rehabilitert, og20 nye brønner er boret, hovedsakelig i til-

knytning til leire og tilliggende lokalsam-funn. Det gir tilgang til rent vann for 108000 personer. Kirkens Nødhjelp når ut til

flyktningene med helsetjenester, telt,tepper, kokekar og hygieneartikler. Menfortsatt er de humanitære behoveneenorme.

Gi trygghet til jul!

Kirkens nødhjelp er menighetenes for-lengede arm ut i verden. Gjennom demkan vi gi husrom, rent vann og nødhjelp tilbarn som fødes inn i krig og kaos, entendet er i Sør-Sudan, Syria, Gaza ellerNord-Irak.

Dersom du tenker deg på julegudstjen-este denne julen, håper vi du vil støtte ar-beidet vi gjør sammen med Kirkens nød-hjelp. Husk å ta med kontanter til kollekt-en – og vær med å gi trygghet i julegave tilbarna som trenger det aller mest! ●

Kirkens nødhjelps giverservice: 22 09 27 00(man-fre 09-15) . [email protected] Favekonto: 1594.22.87248. Mer informasjon: www.kirkensnodhjelp.no

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger nye medarbeidere. Inntakskurs starter 16. februar.Vil du gjøre en forskjell for mennesker som hardet vanskelig og samtidig oppleve personlig utvikling? Som frivillig kan du velge mellom å lytte til mennesker på telefon ellerchatte med dem på internett. Du får full opplæring og oppfølging underveis, og vi kan tilby et utviklende personlig og sosialtfellesskap. Tjenesten er velordnet og forutsigbar, og kan fint tilpasses jobb, studier eller pensjonisttilværelse. Mer informasjon: Ring 55 32 58 45/941 83 654 eller se www.kirkens-sos.no/bjorgvinKirkens SOS er Norges største og eldste krisetjeneste på telefon og internett.

Et barn er født på kirkebakken

SØR-SUDAN: Da borgerkrigen blusset opp, lot soknepresten i Don Bosco flyktningene slåseg ned på kirkebakken. Her har Cecilie funnet trygghet for seg selv og sine fem barn. AweAndrea er født på flukt.

HYGIENE: To år gamle Peter er ikke så gladfor å bli vasket, men mamma Madelena vetat rent vann og god hygiene beskytter motdiarésykdommer som kolera. Kirkens Nød-hjelp har boret én brønn innenfor leiren ogén brønn til vertssamfunnet utenfor. I tillegger det satt opp 12 toaletter og 12 bad, samten et anlegg for klesvask.


november 2014 19

Trettandagen i stavkyrkja

AV ANNE KARIN CORNELIUSSEN

I «Boktyven» av Markus Zusakblir vi kjent med ni år gamleLiesel Meminger som bor hosen fosterfamilie i Himmelgat-en i München før og underDen andre verdenskrig. For-eldrene er sendt til konsentra-sjonsleir fordi de er kommun-ister, og lillebroren dør under-veis til fosterfamilien.

Liesel leser

Liesel er heldig og kommer tilsnille fosterforeldre. Hun harmareritt om natten og foster-faren, Hans Hubermann, tarseg av henne og hjelper med åbytte sengetøy når hun vætersengen sin. Etter hvert somhan skjønner at Liesel ikkekan lese, blir disse stundene tilen hyggelig tid der hun lærer ålese. Da broren ble begravet,

fant hun en bok på gravplass-en, og senere blir bøker en be-settelse for henne.

Varme og humor

Hun stjeler en bok ut av et avHitlers bokbål, og senerebøker fra ordførerens biblio-tek. Vi får et lite innblikk ihvordan barn i Tysklandhadde det under krigen.Familien skjuler en jøde i

kjelleren sin store deler avkrigen, så vanlige tyskeresforhold til jødene er også ettema. «Boktyven» er en varmog humoristisk skildring fraen vond og dramatisk tid, ogvel verd å lese. ●

Då ho var barn, IngebjørgLognvik Reinholdt frå Seljordheller læra seg å kveda enn åhøyra på Michael Jackson ogdansa til Scatman. Påtrettanfagen kan du oppleveden unge kvedaren når hoframfører Draumkvedet iFantoft stavkyrkje.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Seks år gamal gjekk ho opp tilRagnar Haugstøl og lærde seggamle seljordsviser. Sida den gonghar ho kveda, sunge viser, vore med iteateroppsetningar, heldt konsertarog kurs, samt fordjupa seg i folke-tradisjonane på studier ved folke-kulturstudiet i Rauland og NorgesMusikkhøgskole.

Freden i ein folketone

Gjennom utdanninga har ho oppar-beida seg ein rik kunnskap om kult-urhistorie og songtradisjonar iNoreg. For tida jobbar ho somfrilans folkesongar i Oslo og Tele-mark, blant anna i duoen Fivil. Ho harvore med på fleire festivalar og interna-sjonale prosjekt, og vann B-klassa på

Landskappleiken på Geilo i 2014. – Egforelska meg tidleg i korleis folkemusikk-ens humoristiske, vakre og mørke skildr-

ingar fangar livet i all sin galskap,både livet no og livet då, uløyseleg sa-manbunde, seier ho.

– Folkesongens enkle og reineformat skapar ein ro som er sjeldan åfinne i dagens støyande samfunn.Freden ein folketone skapar kan ikkjegjenskapast eller masseproduserast.

Visjonsdikt frå mellomalderen

Draumkvedet er vårt einaste visjons-dikt, og handlar om ei draumereise tildet hinsidige og kva som vil skje pådommedag. Handlinga er sett tilromjoli, ei tid som gjennom alle tiderhar blitt sett på som ei overgangstiddå det åndelege er spesielt nære påoss. Ingebjørg har lært Draumkvedetav Agnes Buen Garnås, og brukarhennar form. ●

Tysdag 6. januar kl. 18.00 og 20.00blir tradisjonen tru Draumkvedet

framført i Fantoft stavkirke. Dette er17. gong konserten blir halden. Denne

gangen er det kvederen IngebjørgLognvik Reinholdt som framfører

kvadet. Kle godt på deg, for det kan vere kaldt i kyrkja.

Inngangspenger: Vaksne: kr. 150,- /honnør kr. 100,- / barn gratis.

Velkomen!

Kulturtipset: Døden fortellerLiesel stjeler bøker. Dette er hennes historie. Det er også historien om naboene iHimmel-gaten. Og om det som skjedde da bomberegnet kom. Og fortelleren? Det er ingen ringere enn Døden.

KVEDAR FRÅ SELJORD: – Folkesongens enkle, reine formatskapar ein ro som er sjeldan å finne i dagens støyande sam-funn, seier Ingebjørg L. Reinholdt. FOTO: ODDLEIV APNESETH


20 november 2014

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Hø[email protected]

God jul og godt nyttår til alle


Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 [email protected] Kontoret er ikke betjent alle dager

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Adm. leder Bodil Erdal (vikar)telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11Kontordager: Tirsdag, torsdag og annenhver fredag

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00telefon . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 50e-post: . . . . . . . [email protected]

Kirketjener Geir Møllertelefon . . . . . . . . . . . . . . 454 76 [email protected]

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Soknediakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Helgekirketjener Per–Atle Holsentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 17 10

Storetveit menighetsrådLeder: Agnethe MohnTelefon . . . . . . . . . . . . . 948 59 503e-post . . . . . . . [email protected]

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.

Kontakteperson: Bjarte HolmeTelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 12

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 24 28

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveit 55 10 51 13/997 15 116

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenThomas Jebsen, 930 63 566 [email protected]

Storetveit BarnegospelØvelse nå hver mandag kl. 18-19 imen.huset. Maria Paulsen, 962 03 438 [email protected]

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirkeN kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . . . . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller åbli besøker. Sorggruppe ved skils-misse/dødsfall. Kontaktperson for alledisse fellesaktiviteter: Diakonen.Telefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

21 november 2014

Uke 47: - Vi takker formenighetsutvi-klingsarbeidet. - Vi ber for alle som har enoppgave i menigheten, og omat alle som søker menighetensfellesskap, må finne at der errom for dem.

Uke 48: - Vi takker for menighetsbar-nehagen vår og for de ansatte . - Vi ber for foreldre og familierog for alle som arbeider medbarn, for oppdragelse og på-virkning som de gir barna. - Vi ber for «Lysvåken» sam-lingen.

Uke 49: - Vi takker for adventstiden ogfor muligheten til å glede seg tiljul. - Vi ber om at tiden må bli engod tid, og ikke bli ødelagt avmaterielt jag. - Vi ber om hjelp til å se våremedmennesker og om hjelp tilå hjelpe dem vi kan hjelpe. - Vi ber for vår menighets mi-sjonsprosjekt i Mali og for Kir-kens Nødhjelp og for pengene

som blir gitt til dem julaften ikirken. - Vi ber for utviklingsprosjek-tet i Nyenga; Uganda, som me-nigheten vil være med og støt-te.

Uke 50: - Vi ber for adventsverkstedet iStoretveit menighetshus. - Vi ber for barnehagegudstje-nestene. - Vi ber for alle julevandring-ene og for skolegudstjenes-tene.

Uke 51: - Vi takker deg for at vi får bo iNorge. - Vi ber for alle innvandreresom lever i usikkerhet og utrygghet og frykter hva somkan komme til å skje med dem.- Vi ber for alle som oppleverseg annerledes og utenfor i kir-ken og i samfunnet.

Uke 52: - Vi takker for julebudskapetog for frelsen i Jesus Kristus.- Vi ber om hjelp til å ta julensbudskap til oss .

- Vi ber om julens fred i vårehjem, i våre sinn og i vårt land.

Uke 1: - Vi takker for et nytt år. - Vi takker for nye muligheter.- Vi ber for det nye året, at detmå bringe glede, fred og god-het mellom mennesker.

Uke 2: - Vi takker for medarbeidere imenigheten, både lønnede ogde ulønnede. - Vi takker for arbeidet de gjørog for det de får bety for mangemennesker. - Vi ber for medarbeiderne vihar, og - Vi ber om at flere måfinne en plass der deres evnerog krefter kan få utfolde seg tilgagn og glede for menneskerog menighet. - Vi ber for alle våre menig-hetsaktiviteter som starter oppigjen etter jul.

Uke 3: - Vi takker for kirken vår og foralt arbeidet som drives der.- Vi takker for at kirken er derfor oss i glede og i sorg, i de små

og store begivenheter i livet.- Vi ber for livet i kirken bådelokalt og nasjonalt. - Vi ber for prosten, for bisko-pen for alle ansatte og for bi-spedømmerådet.

Uke 4:- Vi takker for vinteren og forårstidene som skifter. - Vi takker for mulighet til ånytte naturen til rekreasjonogså når det er vinter.- Vi ber for all uteaktivitet, at

det ikke må skje ulykker, menat de kan bli til glede og styrke. - Vi ber for konfirmantene ogklubbturer, for deltakere og le-dere.

Uke 5: - Vi takker for kirkeårets skif-tende rytme, og for at evangeli-et gjennom den får lyde i helesin fylde i våre kirker. - Vi ber for dem som skal for-midle det kristne budskap igudstjenester og andre sam-linger. - Vi ber om at budskapet må hagjennomslagskraft og nå tilmange mennesker.

Vi takker og ber


22 november 2014

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

GRØNNESTØLSTUNET - festlokale til leie !• God plass til 32 personer • Dekketøy til kaffe, smørbrød og middag• Tilgjengelig for rullestol • God parkering • Bilder av lokalet sendes på e-post

Kontakt: 459 54 208 - [email protected]

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Edv. Griegsvei 3b5059 Bergen

474 59 926

Tlf. 55 27 28 29

BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN

Fysioterapeut Åse Birkhaug

Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), 5012 BergenTlf. 55 56 08 20 - 906 97 379

[email protected]

www.fysioterapivakten.no

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Denne plassen kan bli din!

Kontakt: [email protected]


23 november 2014

Advent, jul og barn:Advent, jul og barn hører sam-men på en spesiell måte. Derforbegynner denne oversikten medtilbud hvor barna vil være spesi-elt inkludert og involvert:

• Lørdag 6. des. kl. 12 – 15 blirdet adventverksted (se an-nonse i dette bladet)

• Onsdag 10. des. kl. 10 og11.30: Barnehagegudstj. somselvsagt også er åpen for barnsom ikke er i barnehagen, da ifølge med foresatte.

• Førjulskonsert med SoundsLike Us, Fridalen kirke lør.13. des. kl 17. Kafè og lodd-salg spesielt for barna. Voks-ne: kr 100, barn under 5:50, fam. (2+3) kr 300.

• Julaften kl. 13.30 blir det fa-miliegudstjeneste med sær-lig tanke på de yngste. Noe åtenke på når det blir vurderthvilken gudstjeneste en skalgå på denne dagen.?

• Juletrefest søndag 4. januarkl. 16 -18 for hele familien erogså i samsvar med gode ju-letradisjoner (se side 3).

Advent og konserter:

Advent gir assosiasjoner til myesang og musikk, og konserter blirder i rikt mon i kirken:

• Søndag 7. des. kl. 19 holderBøneskoret konsert i kirken.Det har nærmest blitt en tra-disjon, og det er en flott ad-ventsopplevelse å få med seg.

I en stresset tid kan det være godtog meningsfylt å gå inn i en åpenkirke, være der i stillhet med orgeltoner og sang, meditere, ten-ne lys og kunne komme gå og nårdet passer en selv. Slik er det ons-dager i kirken. Derfor hjerteligvelkommen til følgende onsdageri advent og julehøytid:

• Onsdagene 3., 10., 17. des.kl. 19 blir det som ellers i åretkveldstoner i en åpen kirkeved Carsten Dyngeland ogBarbro Husdal.

• Torsdag 11. des. kl. 19 blirdet konsert med VeslemøyFluge Berg og Roy Vorlandskal synge. I tillegg har hunmed seg døtrene Emilie ogAnne-Sofie, de synger tre-stemt. Barnekor og en ung-domsgruppe er også med.Musikere: Peter Sæverud,bass, Kristian Wedberg tan-gent, Jan Tore Ness på trom-mer. (se annonse side 8)

• Lørdag 13. des. kl. 17 holderParadis skolekorps sin kon-sert med et godt program foradvents- og juletiden. Den-ne konserten har det blitt entradisjon for korpset å holde– en tradisjon det er grunn tilå glede seg over.

• Tirsdag 16. des. kl 19.30synger vi julen inn sammenmed gospelkoret Agape.Agape har gjennom flere årgledet med denne konsertenhvor vi alle kan bli med i all-sang.

• Tirsdag 6. jan. kl. 18 og 20framføres tradisjonen troDraumkvedet i Fantoft stav-kirke. Se side 19.

• Søndag 11. jan. kl. 19.30 hol-der Norsk korforbund nytt-årskonsert. Flere kor deltar.

Verd å merke seg vedjulegudstjenestene

• Julaften er det gudstjenesterkl. 1330, 1500 og 1630.

• Grunnet stor trafikk er ikkeankomst og parkering heltenkelt i juledagene. Det erderfor viktig at vi utnytterparkeringsmulighetenerundt Storetveitmarken ogikke minst parkeringsplas-sen ved skolen.

• NB! 1. juledag er høytids-gudstjenesten kl. 12. Erfa-ringer er gjort at 1. juledag erbrunchens dag fremfornoen. Derfor blir gudstje-nesten også dette året kl. 12siden det viser seg å være etmer egnet tidspunkt. 1. jule-dag kan oppleves som dagenderpå, men det er jo selvehøytidsdagen.

• 2. juledag er dagen for ung-dommens julegudstjeneste. Iårene som kommer vil dennegudstjenesten veksle mellom

Bønes og Storetveit. Den ermed ungdom som har ulikefunksjoner i gudstjenesten,men så avgjort for alle uan-sett alder. Dette året er guds-tjenesten i Storetveit kirke

Vel møtt i kirken hvor budskapetmed grunn til feiring skal lyde.Budskapet som gir forventningog grunn til tro på håp og framtidi en på mange måter urolig ver-den. Velsignet adventstid, jule-høytid og velsignelsesrikt godtnytt år! BJARTE HOLME

V E L K O M M E N T I L A D V E N T S V E R K S T E D

L ø r d a g 0 6 . 1 2 K L . 1 2 . 0 0 – 1 5 . 0 0

Også i år har vi gleden av å kunne invitere barn, foreldre og besteforeldre til adventsverksted i

S t o r e t v e i t m e n i g h e t s h u s .

Vi tenner vi adventskransen, synger julesanger –

og vi lager julepynt og julegaver.

Og selvsagt må vi kose oss med boller, klementiner og pepperkaker!

Ta med en pose/isboks til sakene du lager. Pris kr.100 pr. person

For å forberede innkjøp av materiell må vi vite hvor mange som kommer. Det

er derfor fint om du kontakter menighetskontoret for påmelding innen 3. des.

Storetveit menighetshus

VELKOMMEN TIL ADVENTVEKTSTED

lørdag 6.12 kl 12.00 - 15.00

Gjør julen gledelig og meningsfull!Inkarnasjonen, at Gud ble menneske, er et uutgrunneligmen livgivende mysterium – et mysterium det er kirkensoppgave å peke på som grunnleggende for hele skaper-verkets og dermed menneskets frigjøring. Utfordringen erikke å forstå mysteriet – for det er ubegripelig - men å tilbe

og å ta imot. Det vil gjøre julen gledelig og verd å feireogså i år, og det gir langt mer for livet enn en materialistiskjulefeiring kan gi. Det kan gudstjenester, konserter ogandre samlinger være med å fremme. Derfor denneoversikten over advents- og julearrangement i menigheten.


Thea Oline Øien OlsenTilde Ness SæternesEliah Valentin AignerCamille Kirsten M. LandsvikEdvard Skarre EgenæsNiklas Opheim RausetMie Hilby StuestølAdrian Refvik HenriksenMagnus Rønning-TønjumJonathan Saadon VelandOscar August O. HauglandErik Conrad Arentzen JakobsenKasper Tolo HestadElvine Felicia R. ÅdlandAmalie WieWilliam Kvalheim LotsbergAmanda BakkeLaura Vattekar NordstrandElise ErikssonMilea Sofie Berge HaugsStorm Olsen KvamNicolai Berge LutroAlva Sofie Tveita HabbestadAnna Sundli RisanSander Lindgren-RiseCeline Volland-MadsenEllinor Iren RebnordTorgeir Årdal RekkedalHedda Sætre TverfjellOlav Larsen SkotheimBjørn Karper AmlieMathias Percic BirkelandOliver Søiland-Williams

Benedicte Wold og Kjetil HerfjordMaren Sofie Algerøy og Eivind SamsetIngrid Høvik og Jørgen LarsenAnn Helen Vatnelid og Erik AasmulLill-Karin Henriksen og Gino Morales ChaconMonica Rena Nøstdal og Stian EngumSilje Ness og Arild KristofferneSunniva Toft og Martin DahlsAnita Heier og Robin SandalCatharina Wolff og Andreas Erling HenriksenKjersti Haus og Lulzim BilaliLise-Charlotte Hetland og Chris René ThomsenCherin Myrdal og Frode VervikChristine Hatlebrekke og Øystein SivertsenMartine Hansen og Eirik RamstadNatalie Tøkje og Andreas HalstensenSilje Glesnes og Endre Børsheim

Anette Hansen og Petter KlausenStine Olsen og Stian LarsenLene Simonsen og Christian HatleskogRegine Engelsen og Erlend Alexander Eide

Egil Sigurd HalbergIngeborg TakleAsbjørn StrandDagny Kvammen AndersenLaila Gladis FotlandJonveig Strand

Storetveit kirke

Søndag 23. november kl.19.00Temagudstjeneste v/Holme.Tema: Tilgivelse for alt? Konfir-manter, en gruppe fra Klubbenslederkurs og sanggruppen «YR»deltar.

Søndag 30. november kl.11.00Familiegudstjeneste v/Unne-land. Lys Våken. Dåp. Offer tilmenighetsarb. Smørelunch.

Søndag 7. desember kl.11:00Høymesse v/Holme. Dåp.Natt-verd. Offer til menighetsarbei-det. Kirkekaffe.

Søndag 14.desember kl.19.00Temagudstjeneste/sanggudstje-neste v/Holme. Offer til KirkensSOS i Bjørgvin. Kirkekaffe.

Søndag 21.desember Ingen gudstjeneste i Storetveit

Onsdag 24.desember 13.30: Familiegudstj. med tan-ke på de yngste v/Holme. 15.00: Familiegudstj. v/Kongs-vik. Minde skoles musikkorpsog tenor Jan Erik Endresen. 16.30: Familiegudstj. v/Kongs-vik. Tenor Jan Erik Endresen. Takkoffer denne dagen: KirkensNødhjelp og menighetens mi-sjonsprosjekt.

Torsdag 25. desember kl.12.00Høytidsgudstjeneste v/Kongs-vik. Nattverd. Dåp. Offer til DetNorske Misjonsselskap.

Fredag 26. desember kl.1200Ungdommens julegudstjeneste

v/Unneland. Ten Sing og klub-ben deltar. Nattverd, offer tilungdomsarbeidet.

Søndag 4. januar kl.11.00Høymesse v/Unneland. Natt-verd. Dåp. Offer til menighets-arbeidet.

Søndag 11.januar kl.11.00Høymesse v/sokneprest GunnKongsvik. Nattverd. Offer tilmenighetsarbeidet. Kirkekaffe.

Søndag 18.januar kl.11.00Høymesse v/Holme. Nattverd.Dåp. Offer til menighetsarbei-det. Kirkekaffe.

Søndag 25.januar kl.19.00Temagudstjeneste v/Unneland.Nattverd. Offer til menighetsar-beidet. Kirkekaffe.

Søndag 1.februar kl.11.00Høymesse v/Holme. Nattverd.Dåp. Offer til Det norske bibel-selskap. Kirkekaffe.

Søndag 8.februar kl.11.00Familiegudstjeneste v/Holme.Tårnagenthelg. Dåp. Offer tilmenighetens trosopplæring.

Kveldstoner i Åpen kirke

Hver onsdag kl.1900. Oppstartetter nyttår: 7.januar

Bønes kirkeSøndag 23. november kl.11.00Familiegudstjeneste/ Lys Våken-gudstjeneste v/Unneland. Nattv,offer til IKO, kirkekaffe, spill &lek etter gudstj.

Søndag 30. november kl.1100Gudstjeneste v/ Kongsvik. Dåp,offer, søndagsskole, kirkekaffeTenning av julegran etter guds-tjenesten (med sang og gangrundt juletre). Bønes skolekorpsdeltar.

Søndag 7. desember kl.1900Lysmesse v/ Bønes Ten Sing ogKongsvik. Nattverd, offer tilKFUK/M, kirkekaffe.

Søndag 14. desember kl.11.00Familiegudstjeneste/St.Lucia-gudstjeneste v/Unneland. Dåp,offer, kirkekaffe, spill & lek ettergudstjenesten.

Søndag 21. desember kl.11.00Sanggudstjeneste v/Unneland.

Gudstjenestekoret deltar. Dåp,offer, søndagsskole, kirkekaffe.Kirkeskyss.

Onsdag 24. desember13.00: Familiegudstjeneste v/Løvenholdt. Minising deltar.14.30: Familiegudstjeneste v/kapellan Gunn-Frøydis Unne-land. Tria og Bønes skolekorpsdeltar16.00: Gudstjeneste v/ kapel-land Gunn-Frøydis Unneland,skoleorkester deltar.

Torsdag 25. desember kl.12.00Høytidsgudstjeneste v/Unne-land. Dåp, nattverd, offer til Sjø-mannskirken.

Fredag 26. desember Felles gudstjeneste for Bønes ogStoretveit menigheter i Store-tveit kirke.

Søndag 28. desember kl.11.00Gudstjeneste v/Holme. Dåp,nattverd, offer, kirkekaffe.

Søndag 4. januar kl.16.00Familiegudstjeneste/julefest v/Kongsvik, Minising deltar. Jule-trefest etter gudstjeneste. Se merinfo inni bladet.

Søndag 11. januar kl.1100Gudstjeneste v/Holme. Dåp,nattverd, søndagsskole, kirke-kaffe.

Søndag 18. januar kl.11.00Gudstjeneste v/Unneland. Natt-verd, søndagsskole, Kirkekaffe.

Søndag 25. januar kl.11.00Familiegudstjeneste/tårnagent-gudstj. v/Kongsvik. Menighe-tens 8 åringer deltar. Dåp, offer,Kirkekaffe, spill & lek ettergudstjenesten. Kirkeskyss.

Søndag 1. februar kl. 19.00Jazzgudstjeneste v/KongsvikNattverd, offer, kirkekaffe.Presentasjon av nytt misjons-prosjekt.

Søndag 8. februar kl.11.00Gudstjeneste v/Unneland. Dåp,nattverd, søndagsskole, Kirke-kaffe.

Søndag 15. februar kl.11.00Familiegudstjeneste/sanse-gudstj. v/Unneland. Dåp, offer,Kirkekaffe, spill & lek ettergudstj. Menighetens årsmøtekl.1230, i kirkerommet.

døpte

vielser

gudstjenester

begravelser

Menighetskalenderstoretveit 5-14_storetveit.qxp 12.11.14 19:50 Side 24

storetveit 5 14

Documents