studieplan - politihogskolen.no · målgruppen er ansatte i politiet og i forsvarets militærpoliti...

STUDIEPLAN

VIDEREUTDANNING

I

GENERELL KRIMINALTEKNISK

ETTERFORSKNING

30 studiepoeng

Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng)

Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)

Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (7,5 studiepoeng)

Godkjent i høgskolestyret

6. desember 2017

Revisjon godkjent av rektor 20.05.2019

Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning - 2019 Side 1

1. Videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning

1.1. Innledning

Kriminalteknikk er en av grunnpilarene i politiets etterforsking og inngår i politiets

kjernekompetanse. Kriminalteknisk etterforskning skal søke å klarlegge

hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, belyse årsaken og

identifisere impliserte personer.

Kriminaltekniske undersøkelser omfatter blant annet søking, sikring og videre

behandling av spor, som antas å ha betydning som bevis og dokumentasjon av

dette. Sporenes verdi som bevis skal vurderes og settes i sammenheng med

etterforskningen i sin helhet.

1.2. Formål

Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har kompetanse til å utføre

kriminalteknisk etterforsking med høy kvalitet, slik at hensynet til objektivitet og

rettssikkerhet ivaretas.

1.3. Organisering og moduler

Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning er organisert i 10 moduler, som

samlet utgjør 100 studiepoeng. Modulene 1A – 1B og 1C er felles for alle

politiutdannete som ønsker å spesialisere seg i kriminalteknisk etterforskning, mens

2A og 3A, 2B og 3B, 2C og 3C er ulike fordypningsutdanninger som kan velges ut fra

oppgave- og interesseområde. Modul 4 forutsetter at ett av de tre

fordypningsområdene er gjennomført. Flere moduler er åpne for andre enn

politiutdannete. Hvem dette er vil fremgå i de enkelte studieplanene.


Modell for videreutdanninger i kriminalteknisk etterforskning

Modul 4: Kriminaltekniske koordinatorer (10 stp.)1 Ford

ypnin

g i k

rim

inalt

eknis

k

ett

erf

ors

knin

g

Modul 3A: Kriminalteknisk

etterforskning - blodspor (5 stp.)

Modul 3B: Kriminalteknisk

etterforsking av sprengningsåsted (5 stp.)

Modul 3C: Kriminalteknisk

etterforsking av brannåsted (5 stp.)

Modul 2A: Kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfall-saker (15 stp.)

Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser (15 stp.)

Modul 2C: Brannetterforsking (15 stp.)

Vid

ere

utd

annin

g i

genere

ll

kri

min

alt

eknis

k

ett

erf

ors

knin

g

Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (7,5 stp.)

Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 stp.)

Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 stp.)

Modulene er organisert i fem studieplaner:

Videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning

Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Vold- og

dødsfallssaker

Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Ulykker og

ekstraordinære hendelser

Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Brann

Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer.

Denne studieplanen omhandler 3 moduler:

Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (se side 7)

Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (se side 13)

Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (se side 16).

1 Forutsetter 3A, 3B eller 3C


1.4. Målgrupper og opptakskrav

1.4.1. Målgruppene for de tre modulene

Modul 1A – Kriminalteknisk etterforsking av åsted

Målgruppen er ansatte i politiet og i Forsvarets militærpoliti som utfører

åstedsundersøkelser, eller kommer i befatning med åsteder og kriminaltekniske

undersøkelser. Studieplassene fordeles med inntil 10 prosent av plassene til søkere

fra Forsvaret.

Modul 1B – Kriminalteknisk fotografering

Målgruppene er ansatte i politiet og i Forsvaret militærpoliti som utfører

kriminalteknisk fotografering. Studieplassene fordeles med inntil 10 prosent av

plassene til søkere fra Forsvaret .

Modul 1C – Kriminalteknisk dokumentasjon

Målgruppen er ansatte i politiet som utfører kriminalteknisk dokumentasjon.

1.4.2. Opptakskrav for de tre modulene

Modul 1A – Kriminalteknisk etterforsking av åsted

Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:

bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning

minimum på bachelornivå

sivile etterforskere må ha bestått Videreutdanning for ansatte i politiet med

begrenset politimyndighet og etterforskning for ansatte uten polisiær

utdanning (2015).


Ansettelse, praksis og andre krav:

ansettelse i Politi- og lensmannsetaten eller Forsvarets militærpoliti

minimum 2 års praksis fra politiet eller Forsvarets militærpoliti.

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

bestått 2-årig utdanning fra Politiskole/annen 2-årig etatsutdanning og

minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs/5 års praksis

erstatter kravet til bachelorutdanning.

Modul 1B – Kriminalteknisk fotografering

Søkere må dokumentere følgende formelle krav:

Utdanning:



bestått 1 av følgende utdanninger:

o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforsking - Modul 1A:

Kriminalteknisk etterforskning av åsted2 eller

o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning - Modul 1 eller 23, eller

o Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet - Modul 14, eller

o Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan5 eller

o Bekjempelse av miljøkriminalitet6.


ansettelse i Politi- og lensmannsetaten eller Forsvarets militærpoliti

minimum 2 års praksis fra politiet eller Forsvarets militærpoliti

2 Studieplan godkjent 2012 eller 2017 3 Gammel studiemodell, studieplan godkjent 2007 4 Studieplan godkjent 2012 5 Studieplan godkjent 2010 6 Tidligere studieplan godkjent 2009



bestått 2-årig utdanning fra Politiskole/ annen 2-årig etatsutdanning og

minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs/ 5 års praksis

erstatter kravet til bachelorutdanning

bestått Politihøgskolens etterutdanning i kriminalteknikk trinn 1 eller 2 før

2007, og minimum 3 års praksis innenfor kriminalteknisk etterforskning,

erstatter kravet til videreutdanning.

Modul 1C – Kriminalteknisk dokumentasjon

Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:



bestått videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning - Modul 1B:

Kriminalteknisk fotografering7 eller Videreutdanning i kriminalteknikk -

Modul 28.


ansettelse i Politi- og lensmannsetaten

gjennomført minimum 1 kriminalteknisk etterforskning innen hvert av de 5

saksområdene som beskrives i Modul 1A (vinning, seksualforbrytelser, vold,

ulykker og brann).


bestått 2-årig utdanning fra Politiskole/ annen 2-årig etatsutdanning og

minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs/ 5 års praksis

erstatter kravet til bachelorutdanning

bestått Politihøgskolens etterutdanning i kriminalteknikk trinn 1 eller 2 før

2007, og minimum 3 års praksis innenfor kriminalteknisk etterforskning,

erstatter kravet til videreutdanning.

7 Studieplan godkjent 2012 8 Gammel studiemodell, studieplan godkjent 2007


1.5. Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomførte moduler

Fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen

Analysere og vurdere etiske dilemma i den kriminaltekniske etterforskningen

Vise selvstendig ansvar for kriminaltekniske etterforskningsoppgaver

Vise forståelse for den helhetlige etterforskningen.

Samlet skal modulene i videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning

bidra til at studentene oppnår den generelle kompetansen som beskrives.

Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1A - 2017 Side 13

2. Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted – 15

studiepoeng

Et åsted er der hvor en straffbar handling, brann, eller ulykke har funnet sted,

eller som i etterforskningsmessig sammenheng krever nærmere undersøkelse og

dokumentasjon. Åstedsarbeid har stor betydning for etterforskningen fordi ulike

spor kan være bevis i saker. Kriminaltekniske spor er tradisjonelt omtalt som

«tause vitner», som bidrar til forståelse for hva som har skjedd, hvordan, hvorfor

og når, samt avklaring av hvem som har vært involvert. Den kriminaltekniske

etterforskeren kan gjennom sin kompetanse bidra til at «de tause vitner» får en

stemme.

2.1. Læringsutbytte

Kunnskap

Studentene har etter gjennomført modul utvidet kunnskap om

Den kriminaltekniske etterforskingens formål, regulering og kvalitetskrav

Åstedsarbeid innen saksområdene

o Brann

o Narkotikalovbrudd

o Seksuallovbrudd

o Ulykker

o Vinningslovbrudd

o Voldslovbrudd

Organisering og gjennomføring av kriminalteknisk etterforsking

o Kriminaltekniske metoder

o Kriminaltekniske spor og sporsikring

o Vurdering av sporenes bevisverdi

o Åstedsmetodikk

Tverrfaglig samarbeid

Møte med ulike kulturer

Kriminalteknisk rapportering og dokumentasjon.

Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B - 2017 Side 8

Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført modul

Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminaltekniske åstedsundersøkelser

forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap

Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk etterforskning av

åsted

Vurdere egen kompetanse og behov for bistand i etterforskningens ulike

faser

Vurdere og begrunne valg av relevante metoder i alle faser av den

kriminaltekniske etterforskningen av åsted

Samhandle for å bidra til fremdrift og kvalitet i den kriminaltekniske

etterforskningen av åsted.

2.2. Organisering og arbeidskrav

Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom

samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder.

Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Samlingene utgjør inntil 105 timer, som

kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på

samlingene.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det

legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og

utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som koples til relevant teori.

Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske

etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden.

Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, øvelser, nettbasert

arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning

knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk

gjennomføring av studiet.


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

et motivasjonsnotat som leveres før første samling (600 ord)

en individuell oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumlitteraturen,

og anvendelse i egen praksis (2000 ord)

et refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i motivasjonsnotatet og egen

læring (800 ord).

2.3. Vurdering

Modulen avsluttes med en 2-dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Det

benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E

er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.

2.4. Litteratur

2.4.1. Obligatorisk pensum (975 sider)9

Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 21, 28, 29, 39 og 40 (36 sider.)

Ask, K. (2013). Bias: Fejl og faldgruber i efterforskning. I C. Hald & K. Vrist Rønn,

(Red.), Om at oppdage: Metodiske refleksjoner over politiets

undersøkelsespraksis. Fredriksberg: Samfundslitteratur. (Pensum: s. 149-172,

23 sider).

Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A.

Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi. Stockholm:

Liber. (Pensum: s. 407 – 420, 13 sider).

Cale, C. M., Earll, M. E., Latham, K. E. & Bush, G. L. (2016), Could Secondary DNA

Transfer Falsely Place Someone at the Scene of a Crime? Journal of Forensic

Science, 61, 196–203. (8 sider).

9 Pensum endret november 2018


Fonnelope, A.E., Egeland, T., Gill,P: Secondary and subsequent DNA transfer during

criminal investigation. Forensic Science International: Genetics 17 (2015),

155-162 (8 sider).

Goray, M., van Oorschot, R.A.H. & Mitchell, J.R. (2012). DNA transfer within

forensic exhibit packaging: Potential for DNA loss and relocation. Forensic

Science International: Genetics, 6(2), 158-166. (9 sider).

Hansen, R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbok i etterforskning og

påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven

(Økokrim skriftserie; 19). Oslo: Økokrim. Pensum: Kapittel 1.1, 1.2, 1.3,

1.4, 1,5, 3.1, 3.2, og 3.3. (10 sider).

Hamremoen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo:

Gyldendal juridisk. Pensum: Kapittel 13 og 14 (32 sider).

Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbok i bekjempelse

av miljøkriminalitet (Økokrims skriftserie; 17). Oslo: Økokrim. Pensum

Kapittel 1 (11 sider).

Houck, M.M. Crispino, F. &McAdam, T. (2018) The Science of crime scenes (2. ed.)

Academic Press. Pensum: kapittel 4, 5 og 6 (222 sider).

Monckton-Smith, J., Adams, T., Hart, A., & Webb, J. (2013). Introducing forensic

and criminal investigation. Thousand Oakes, CA: Sage Publications. Pensum:

Kapitel 1, 2, 3, 4, 6 (67 sider).

Myhrer, T. (2014). Kvalitet i etterforskningen. «Delrapport i

etterforskningsprosjektet». PHS Forsking 2015:1. (Pensum: s.17 – 67, 50

sider).

Robinson, E. M. (2016). Crime scene photography (3nd ed.). Burlington: Academic

Press. Pensum: Kapitel 2 -3 (93 sider).

Rognum, T. O. (Red) (2016). Lærebok i rettsmedisin (3. utg.). Oslo: Gyldendal

Akademisk. Pensum: Kapittel: 1, 3, 5, 12, 13, 17, 22, 23, 26, 27, 28, 32, 46,

52, 53 og 58 (s 427 – 429) (91 sider).

Skalleberg, A. G. & Bouzga M. M. (2016). Detecting and collecting traces of semen

and blood from outdoor crime scenes using crime scene dogs and


presumptive tests. Forensic Science International, 264(July), 146-152. (10

sider).

Tilstone, W.J. & Hastrup, M.L. & Hald, C. (2013). Fishers techniques of crime

scene investigation (First international edition). Boca Ration: CRC Press.

Pensum: kapitel 1, 2, 4, 5, 6, (s 127-155), 7, 8, 9, 10, og 12, 13, 14, 15 og s.

387-397 samt s. 431 – 440 (286 sider).

Van Den Eeden, C. a. J., De Poot, C. J. & Van Koppen, P. J. (2016). Forensic

expectations: Investigating a crime scene with prior information. Science &

Justice, 56(6). Pensum s. 475-481 (6 sider).

doi: https://doi.org/10.1016/j.scijus.2016.08.

2.4.2. Forutsettes kjent

Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv, samt aktuell informasjon på

politiets intranett, Kilden, herunder KO:DE.


Gyldendal juridisk.

2.4.3. Anbefalt litteratur

Bjerknes, O.T. & Fahsing I.A. (2018). Etterforskning, prinsipper, metoder og

praksis. Oslo: Fagbokforlaget.

Eriksen, S. (2006). Fottøyspor [Kompendium]. Oslo: Kripos.

Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbok i bekjempelse

av miljøkriminalitet (Økokrims skriftserie; 17). Oslo: Økokrim. Kapitler som

ikke er pensum.

Kripos. Etterforskning av voldtektssaker (2010): Nasjonal veileder. Tilgjengelig i

KO:DE.

Kripos, Fingeravtrykksseksjonen. (2008). Fingeravtrykkslære for kriminalteknikere.

Oslo: Kripos. Pensum: Kapittel 2 – 5, 7 og 9 – 11.(Totalt 67 sider.)

Tilgjengelig i KO:DE.


Kripos. (2018). Nordisk brannmanual: En praktisk arbeidsmanual for

brannetterforskning (Første utgave, vers. 2.0). Oslo: Politiet, Kripos.

Kripos. Veileder for håndtering av mobile vinningskriminelle, sladdet utgave

(2010) (MVK-veilederen). Tilgjengelig i KO:DE.

Sjåstad, K. E. (2007). Materialspor. Oslo: Kripos.

Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 3,

17 – 19, 22 – 23, 37 – 38, 42 - 44, 48 – 54, 61 – 68, 73 – 74, 88, 91 – 110, 113 -

125, 131 – 133, 144 – 147, 152. (Totalt 70 sider).

Riksadvokaten. (2015). Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i

trafikksaker (Riksadvokatens publikasjoner; 4/2015). Oslo: Riksadvokaten.


3. Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering – 7,5 studiepoeng

Kriminalteknisk etterforskning stiller store krav til dokumentasjon. Et viktig bidrag

til dokumentasjon er kriminalteknisk fotografering. Fotografering er både en

visualisering av åsteder og en metode for å sikre spor. Foruten det fototekniske ved

opptaket av bilder, stilles det også krav til lagring og viderebehandling av bildene.

Videre kreves det en forståelse av hva bildene skal brukes til i etterforskningen.


Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført modul utdypet kunnskap om

Kriminalteknisk fotografering

o Komposisjon

o Kriminalteknisk fotografering som sporsikring

o Kriminalteknisk fotografering som dokumentasjon i etterforskningen

Organisering og gjennomføring av kriminalteknisk fotografering

o Metodikk og systematikk

o Billedbehandling

o Lagring i politiets datasystemer

Ferdigheter


Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminalteknisk fotografering forankret i

forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap

Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk fotografering

Ivareta rettsikkerheten ved kriminalteknisk fotografering

Vurdere og begrunne valg av relevante metoder innen kriminalteknisk

fotografering

Benytte billedfilene som sporsikring og dokumentasjon i etterforskningens

ulike faser.





Utdanningen er anslått til ca. 210 timer. Samlingene utgjør inntil 70 timer, som kan

fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.




utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som koples til relevant teori.

Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske


Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, fotografering i praksis,

øvelser, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir

organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.



Arbeidskrav


foreta kriminalteknisk fotografering og med utgangspunkt i de bildene som

er tatt, skrive en oppgave som viser innsikt i pensumlitteraturen (1500 ord i

tillegg til fotografier).

3.3. Vurdering

Modulen avsluttes med en to-delt eksamen:

praktisk prøve i kriminalteknisk fotografering

en skriftlig oppgave med utgangspunkt i den praktiske prøven

Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge delene av eksamen må

bestås. Det gis en samlet vurdering.


3.4. Litteratur

3.4.1. Obligatorisk pensum (454 sider)10


Academic Press. Pensum: kapittel 1 og 2 (33 sider).


Press. Pensum: Kapitel 4, 5, 6, 7, 9.3, 9.4, 9.5, 9.6, 10 og 12 (404 sider).

Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2014). A forensic science perspective on the

role of images in crime investigation and reconstruction. Science & Justice,

54(6), 470-480. (10 sider). doi: https://doi.org/10.1016/j.scijus.2014.07.001

Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2015). An innovative and shared

methodology for event reconstruction using images in forensic science.

Science & Justice, 254, 172-179. (7 sider). doi:

https://doi.org/10.1016/j.forsciint.2015.07.028

I tillegg skal studentene lese og gjøre bruk av undervisningsmateriell samt

oppdatert erfarings- og forskningsbasert teori og praksis, som en del av pensum.

Obligatorisk pensum skal ikke overstige 500 sider.


Pensum fra Videreutdanning i Kriminalteknisk etterforsking av åsted, modul 1A

(2012 og 2017).

Videre forutsettes det at studentene har kunnskaper som svarer til relevante

pensumkrav (det som omfatter fotografering og dokumentasjon) i de studiene som

er opptakskrav til modul 1B:

Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1, Videreutdanning i

kriminalteknisk etterforskning modul 1 eller 2 (gammel studiemodell), Bekjempelse

av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan (godkjent 2010) eller Bekjempelse

av miljøkriminalitet etter gammel studieplan (godkjent 2009).


https://doi.org/10.1016/j.scijus.2014.07.001





Gyldendal juridisk. Kapittel 2.


Press. Kapitel 11.

Instruksjonsbok for eget fotoutstyr.

Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C - 2017 Side 16

4. Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon – 7,5

studiepoeng

Situasjonen før hendelsen er utgangspunkt for vurdering av hva som har skjedd.

Dokumentasjonen omfatter bilder og tekst som genereres av iverksatte

etterforskingsskritt, herunder rapporter som beskriver åstedet, hvilke vurderinger

som er gjort og hva disse er fundert på. Ved å ha notoritet i den kriminaltekniske

etterforskningen, vil den være sporbar og la seg etterprøve.


Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført modul utdypet kunnskap om

Vitenskapelig tenkning og metode i kriminalteknisk etterforsking

Kriminaltekniske spor som bevis

Krav til kriminalteknisk dokumentasjon

Opptreden og dokumentasjon i retten

Sakkyndighet

Ferdigheter


Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminalteknisk dokumentasjon

forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap

Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk dokumentasjon

Analysere og vurdere hendelsesforløp basert på kriminalteknisk

etterforskning

Vurdere og begrunne valg av kriminaltekniske dokumentasjonsformer

Identifisere og begrunne behov for bistand og sakkyndighet

Samhandle for å bidra til framdrift og kvalitet i etterforskningen





Utdanningen er anslått til ca. 210 timer. Samlingene utgjør inntil 70 timer, som kan

fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.




utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som belyses med relevant

teori. Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske


Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, øvelser, nettbasert

arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning

knyttet til arbeidskravene.



Arbeidskrav


en skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumslitteraturen,

og anvendelse i praksis (1500 ord)

et refleksjonsnotat over egen læring (800 ord).

4.3. Vurdering

Modulen avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Det benyttes karakterene

bestått/ikke bestått.


4.4. Litteratur

4.4.1 Obligatorisk pensum ((465 sider)11


Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 27 og 31 (34 sider.)

Bjerknes, O.T. & Fahsing I.A. (2018). Etterforskning, prinsipper, metoder og

praksis. Oslo: Fagbokforlaget. Pensum: kapittel 8 (8 sider).

Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2015). Politirapport (4. utg.). Oslo: Forlaget Vett og

Viten. Pensum: kapittel 4 (14 sider).

Barth, Fredrik. 1993: Refleksjoner over kultur og kulturmangfold, Innvandring:

fakta og problemer, Bakke, P / Saugstad, P (red) Oslo: ad Notam Gyldendal.

s.57 – 65 (8 sider)

Bevel, T. and Gardner, R. M. (2009). Practical crime scene analysis and

reconstruction. Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kapitel 1, 2, 3, 4, 5, 9, 10

og 11. (154 sider.)

Chisum, W.J. & Turvey, B. (2011). Crime reconstruction (2.ed). Academic Press.

Pensum kapittel, 4, 5, 19 og 20 (70 sider)

Christensen, A. M., Crowder, C. M., Ousley, S. D. & Houck, M. M. (2014). Error and

its meaning in forensic science. Journal of Forensic Sciences, 59(1), 123-126.

(3 sider) doi: http://dx.doi.org/10.1111/1556-4029.12275

De Gruijter, M., Nee, C. & De Poot, C. J. (2017). Identification at the crime scene:

The sooner, the better? The interpretation of rapid identification

information by csis at the crime scene. Science & Justice, 57 (4), 296-306.

(10 sider) doi: https://doi.org/10.1016/j.scijus.2017.03.006

Edmond, G., Towler, A., Growns, B., Ribeiro, G., Found, B., White, D., Martire, K.

(2017). Thinking forensics: Cognitive science for forensic practitioners.

Science & Justice, 57(2), 144-154. (10 sider) doi:



http://dx.doi.org/10.1111/1556-4029.12275


Gule, L (2008). ”Profesjon og flerkulturalitet”. I: Anders Molander og Lars Inge

Terum (red.) profesjonsstudier. Universitetsforlaget. (17 sider)

Horntvedt, Tone. 2012. Strukturell og systematisk diskriminering – Er det rasisme? I:

Flerkulturell forståelse i praksis (red.) Båtnes, P. I. & Egden, Sissel s. 152-

160 Gyldendal Akademsik (8 sider)

Kolflaat, E. (2015). En metode for bevisbedømmelsen I straffesaker. Aarli, M.A.

Hedlund, & S. E. Jebens (Red.), Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s. 507-

534). Oslo: Gyldendal juridisk. (27 sider)

Lie, N.E. (2015). Utviklingslinjer I det praktiske bevisbildet. Aarli, M.A. Hedlund, &

S. E. Jebens (Red.), Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s. 49-75). Oslo:

Gyldendal juridisk. (26 sider)

Løvlie, A. (2015). Sakkyndigbeviset. Aarli, M.A. Hedlund, & S. E. Jebens (Red.),

Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s. 537-561). Oslo: Gyldendal juridisk.

Pensum: 24 sider

Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og

forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske

fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Pensum: Del 1, (34 sider).

Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2015). An innovative and shared

methodology for event reconstruction using images in forensic science.

Science & Justice, 254, 172-179. (7 sider) doi:


Morgan, R. (2017). Conceptualising forensic science and forensic reconstruction;

part i: A conceptual model. Science & Justice, 2017(57)(side 455-459). (4

sider). doi: https://doi.org/10.1016/j.scijus.2017.06.002

Morgan, R. M. (2017). Conceptualising forensic science and forensic reconstruction.

Part ii: The critical interaction between research, policy/law and practice.

Science & Justice, 2017(57), (side 460-467). (7 sider) doi:







Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv, samt aktuell informasjon på

politiets intranett, Kilden, herunder KO:DE.


Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 21, 28, 29, 39 og 40 (36 sider.)


Academic Press. Pensum: kapittel 4, 5 og 6 (222 sider).

Monckton-Smith, J., Adams, T., Hart, A., & Webb, J. (2013). Introducing forensic

and criminal investigation. Thousand Oakes, CA: Sage Publications. Pensum:

Kapitel 1, 2, 3, 4, 6 (67 sider).

Myhrer, T. (2014). Kvalitet i etterforskningen. «Delrapport i

etterforskningsprosjektet ». Phs Forsking 2015:1. (Pensum: s.17 – 67, 50

sider).

Olsvik, E. H. (2013). Vitenskapsteori for politiet. Tenkemåter i kunnskapsstyrt

politiarbeid. Oslo: Gyldendal.

Tilstone, W.J. & Hastrup, M.L. & Hald, C. (2013). Fishers techniques of crime

scene investigation (First international edition). Boca Ration: CRC Press.

Pensum: kapitel 1, 2, 4, 5, 6, (s 127-155), 7, 8, 9, 10, og 12, 13, 14, 15 og s.

387-397 samt s. 431 – 440


Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2015). Politirapport (4. utg.). Oslo: Forlaget Vett og

Viten. Kapitlene som ikke er pensum.

NOU 2007: 7 (2007). Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Oslo: Departementenes

servicesenter.

Riksadvokatens publikasjoner nr. 1(2015) «Monikasaken» - læringsperspektiver.

Oslo: Riksadvokaten

studieplan - politihogskolen.no · målgruppen er ansatte i politiet og i forsvarets militærpoliti...

Documents