studiet av ordenes struktur kap. 11folk.uio.no/kjetilrh/exfac/2013-08-22.pdf · enhet på ett eller...

EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi

Studiet av ordenes struktur

Kap. 11


Morfologi - Wikipedia

“Morfologi er læren om former (gresk

logos = “lære”, morpho = “form”) og kan

referere til:･Morfologi (biologi),

kroppsbygningen til en organisme og

faget som studerer dette･Morfologi

(lingvistikk), læren om hvordan ord er

bygget opp･Geomorfologi, læren om

hvordan landformer er bygget opp.”

http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk

http://no.wikipedia.org/wiki/Morfologi_(biologi)

http://no.wikipedia.org/wiki/Morfologi_(biologi)

http://no.wikipedia.org/wiki/Organisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Morfologi_(lingvistikk)



http://no.wikipedia.org/wiki/Ord

http://no.wikipedia.org/wiki/Geomorfologi

http://no.wikipedia.org/wiki/Geomorfologi

http://no.wikipedia.org/wiki/Landform

Setninger består av ord (grupper

av ord) • Ord har struktur: les-te, en les-er

• -te: bøyning

• -er: orddannelse/avledning

• -te: bøyningsendelse, -FORMATIV

• -er: avledningssendelse, -FORMATIV

• les-: ROT

• les-, -te, -er, -en: MORFer


og • Røtter er leksikalske morfer

• Formativene er grammatiske morfer

• -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører

forskjellige grammatiske KATEGORIER

• (-te: fortid, Kat: TEMPUS, -en : bestemt

Kat. BESTEMTHET)

• Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall

: Bøynings/grammatiske TREKK


Noe mer?

• -te, -dde, Ø (e>o), -et: varianter for

fortidsmorf, allomorfer

• Ord innenfor en bestemt ordklasser (se

slide 29) har de samme

bøyningskategoriene: bare verb viser

TEMPUS, substantiv og pronomen viser

TALL (entall/flertall), KASUS, …

• Definisjon av ord? Definisjon av morf



Ord?

• Kombinasjon av et uttrykk og en

betydning (uatskillelig som de 2 sidene

av et ark, men arbitrær relasjon,

dvs.vilkårlig)

• = definisjon av et språklig tegn (le signe,

de Saussure, se ppt fra forrige uke)

• Enkle (bil, gå ) og komplekse ord

(bilversted, gjennomgåelsen)

Ordet og syntaksen

• Ordet er den minste enheten som kan

utgjøre et setningsledd.(s. 251)

• minste enheten som kan …


Hmmm, altså

finnes det

større enheter

som utgjør

setningsledd?

Ja, fraser (ekskurs Syntaks)

• Ord danner fraser (grupper med ord som

hører sammen i en setning)

• En frase oppfører seg som en syntaktisk

enhet på ett eller annet nivå i setningen (S.s.

311) og kan danne setningsledd

• Fraser har et hode, hodet bestemmer navnet

på frasen ( i analysen): preposisjon =>

preposisjonsfrase



Morf

minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.)

• Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER

• Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer

– Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene

– Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er

Morfologisk analyse

• Analyse: 2 prosesser

– Segmentering: les / te

– Identifisering: rot + BF*

• Morfologisk?

• Morf – morfo/logi – morfo/log/isk

• -isk: avledningsformativ

*BF: bøyningsformativ


EXFAC EURA Morfologi2 11

Formativer

• Foran en rot eller en stamme: prefiks

• Etter en rot eller en stamme: suffiks

• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)

• Generelt: affikser

• Dersom ikke eget formativ, men

forandring av rot: modifikasjon

mannR + a=>eBF

forAF+langR +a=>eAF+elseAF

Stamme??

• Kombinasjon av rot +

avledningsformativer før

bøyningsformativet legges til


Bøyning vs. avledning

• Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre)

• Avledningsformativer (AF): -ing, -er, … ingen ‘ordentlig’ betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina


Leksem (3 nye ord)

• Et leksem er en familie av ord som står

i et bøyningsforhold til hverandre (s.

223): BILS står for bil, bilen, biler, bilene

• I leksikonet finner vi én representant for

familien, lemmaet = oppslagsformen

• Alle bøyningsformer som hører sammen

innenfor et leksem, kalles et

paradigme.(s. 256) EXFAC EURA 2. Morfologi1 14


Ord – morf

• Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer)

• Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot)

– Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en

Test!

• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)

i følgende ord:

Bil

Bilene

Bilverksted

Biler

Bilist


Test!

• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)

i følgende ord:

Bil

Bilene bil-ene

Bilverksted bilR-verkR-stedR

Biler bilR-erBF

Bilist bilR-istAF

Uforutsigelig u – forut-si(ge)-lig


Notasjon i Språk

• ([<> ’ …), er det viktig? Betyr det noe? Må vi

kunne dette?

• Ja, helst – men viktigst er å forstå hva

klammene står for

• Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk +

betydning) følger det at begge må inngå i

beskrivelsen av et morf/ord

• Hva med formativene: uttrykk + grammatisk

betydning


Notasjon

• SYKKELS : leksem

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubestemt’

UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk

BETYDNING

• [<syklene> ’farkost på 2 hjul; flertall, bestemt’]

• <ene> ’flertall, bestemt’



Mer moro med morfer

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul’ kan forekomme i to former når det bøyes, eller avledes:

– sykkelen

– syklene, syklisten

• Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer

• Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292)


Flertall i norsk

• Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved

substantiver)

• kvinne: kvinne-r, kvinn-ene

• lov: lov-er, lov-ene

• mann: menn, menn-ene

• barn: barn-0, barn-a


Samlemorf

Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen

/sine egne (allo)morf(er)

• Kvinnene: kvinne+ n + e ? (kvinne + BF +

BF?)

• Dyrene: dyr+ene ?

• -ene realiserer morfemet flertall bestemt

• Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk

for norsk


Null(allo)morf

• Hva med morfemet flertall ubestemt:

• elev – elev-er

• barn – (flere) barn-0

• Flertall ubestemt har allomorfene -er

og -0 (null)


Morf: forskjellige typer

Morf Minimal betydnings-

(eller funksjonsbærende)

enhet

(leksikalsk morf)

Rot

Avledningsmorf

Avhengig/bundet,

lager nye leksemer,

bestemmer ordklasse,

Suffikser eller prefikser

Bøyningsmorf Avhengig/bundet

Viser grammatiske trekk


1. Grammatiske trekk

= betydningselementer som skiller

bøyningsformer av et leksem fra hverandre

(s. 260):

- entall, flertall, presens, preteritum, furutum,

komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,...,

- opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks:

presens bare på verb, mens plural/flertall

vises på substantiv, adjektiv, determinativer

(= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle

bøyelige ordklasser) -

Grammatiske trekk

• Uttrykkes enten ved bøyningsformativer

• eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av

’grammatiske ord’ som hjelpeverb,

bestemmelsesord og preposisjoner. F.

eks. Bjørnen vs. L’ ours; ich werde

kommen – je viendrai



Grammatiske kategorier (s. 260)

• Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre:

• entall - flertall: TALL/NUMERUS

• presens, preteritum, futurum:TID/TEMPUS

• positiv, komparativ, superlativ: GRAD

• nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS

• indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS


Verktøyskiste?

• Ord i ordboken og ordboksform: leksem

• 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske

• Leksikalsk morf: rot

• Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer

• Bøyningsformativer: mest suffikser, men også infikser (=> modifikasjoner, S.s. 255)


Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N = Nomen

– Adj = Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = Preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon


Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N=Nomen

– Adj = Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon


Bøyelige? ordklasser?

• Ordklasser = grupper av ord som viser de samme egenskapene

• mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter, prosesser, tilstand => VERB

• mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV

• mht. grammatiske kategorier (morfologiske egenskaper): bil-en, mann-en, kon-a, bestemthet


Substantiv/Nomen

1. Betydning: individ, gjenstand, konkret eller abstrakt, f. eks. følelser, egenskaper; men også hendelser

2. Omgivelse: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord): en ulv, le loup, det nye postbudet; ofte etter adjektiv

3. Bøyning: NUMERUS/TALL: singular (entall) eller plural (flertall); BESTEMTHET: ubestemt/indefinitt, bestemt/definitt; KASUS: nominativ, genitiv,...,


Determinativer (bestemmelsesord)

• ce, dieser, der, ein, un, le, ce, den, этот

• ”plukker ut” referansen til substantivet (’utpekere’) – et universitet

– dette universitetet

– vårt universitet

• Står sammen med et nomen

• Bøyes normalt i GENUS, NUMERUS og KASUS i samsvar med nomenet (vi sier de kongruerer)


Pronomen

han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min

• Får sin referanse fra konteksten: jeg, du, han

• Står istedenfor nomener (egentlig nomenfraser), altså samme omgivelse som N: le chien du voisin => il; naboens hund => den

• Bøyes i PERSON(1-3), GENUS, NUMERUS og KASUS (bare akkusativ igjen i norsk)


Undergrupper

• Personlige pronomen: ich, du, er

• Refleksive pronomen: seg selv

• Resiproke pronomen: hverandre

• Demonstrative pronomen: denne

• Spørrepronomen: hvem, que, porque

• Relativpronomen: der Hund, der

• Indefinitte /ubestemte pronomen: noen, ingen


Pronomen = Nomen?

• Gutten har lest boka.

• Han har lest den.

Pronomen oppfører seg som nomen mht.

syntaktisk funksjon og til dels mht.

utfylling

Både substantiv og pronomen kalles Nomen*

Begge er kjerner i en nomenfrase, forkortet:

NP


Adjektiv

stor, beau, schön, moeilijk, groot,

1. Betydning: egenskap;

2. Omgivelse: foran/etter substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); en stor hund, hunden er stor

3. Bøyes i samsvar med substantivet i GENUS, NUMERUS, KASUS (i de språk som har det), og GRAD: en gul bil - et gult kjøretøy- (mit) einem roten Auto - ein besseres Leben (Nøytr.)


Adjektiv

• Kjerne i adjektivfrase/AP: en meget stor hund

• Kan modifiseres av adverb

• Tar PP (preposisjonsfrase) som utfylling: stolt av sønnen sin, proud of his son, fier de ses resultats; også NP: redd hunden

Postbudet var glad i hunden.

Postbudet var [glad i hunden]AP

Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP


Verb

• Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/

situasjonen: leke, sove

• Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Eks. kaste (2), like (2), sove (1)

I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk).

• Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT


Finitt – infinitt verb?

• Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8)

• Et infinitt verb er ubøyd: partisipp (presens og preteritum) og infinitiv

• Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.


Preposisjon

på, av, i, dans, aus, of, de

• Betydning: Uttrykker en relasjon mellom objekter, osv. Har leksikalsk betydning, av og til svekket: høre på musikk

• Omgivelse: Skal hovedsakelig ha NP som utfylling (styrer NP); i en del språk (norsk) kan det også stå en setning eller en infinitivfrase; av og til ’mangler’ en NP: tenke etter

• Ubøyelig


Subjunksjoner

• at, dass, que, weil, since,

• Funksjonsord eller grammatiske ord:

Underordner en setning til en annen.

Den underordnede (eller innføyde)

setningen kalles leddsetning (12.7)

• Ubøyelig


STOPP

• Hva var det som var så viktig med ordklasser?

• Hva kan vi vente oss av struktur rundt ordet? Krav til de syntaktiske omgivelsene (frase eller setning)

• Dersom bøyelig: hvilke grammatiske kategorier (bøyningskategorier)må vi huske/lære/regne med?: krav til form


Grammatiske kategorier igjen

• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning

• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene

• Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning

(f. eks. determinativer-nomen, verb-subjekt)


Grammatiske kategorier (s.

11.4.3 – 11.4.4) • Numerus/tall

• Genus

• Bestemthet

• Kasus

• Person

• Grad

• Tempus

• Modus

• Aspekt

Neste gang (Mandag)

• Grammatiske kategorier

• Avledning

• Sammensetning

• Hierarkisk struktur

• Dvs. resten av kap. 11


Og

• Hva er nå en MORF???

• En minimal enhet med uttrykk og

betydning (eller funksjon)

• Typer: Leksikalske og grammatiske

• Grammatiske: bøyning eller avledning

• I et ord er det alltid minst én leksikalsk

morf

• uforutsigelig: segmentér og identifisér!


studiet av ordenes struktur kap. 11folk.uio.no/kjetilrh/exfac/2013-08-22.pdf · enhet på ett eller...

Documents