syntaks - folk.uio.nofolk.uio.no/kjetilrh/exfac/2011/syntaks.pdf · •opptrer i norsk som regel...

Syntaks

Ex fac 2011

Anneliese Pitz

Hans Petter Helland

Temaer

• Kapittel 12 ”Syntaks” (fra ”Språk – en grunnbok”)

• Form og funksjon (12.3)

• Former (12.4)

• Funksjoner (12.5)

• Syntaks og semantikk (12.6)

• Helsetninger (12.8) og leddsetninger (12.9)

Modellen

• Ordklasser

• Fraser

• Funksjoner (setningsledd)

EXFAC EURA 3.Morfologi2 4

Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub,– S=Substantiv, => N=Nomen

– Adj=Adjektiv,

– Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron=Pronomen

– V=Verb

– P=preposisjon

– Adv=Adverb

– Kon= Konjunksjon

– Sub=Subjunksjon

– Int= Interjeksjon

EXFAC EURA 4.Syntaks1 5

Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon

• 1. trinn: finne strukturen = identifisere setningsledd (dele opp/segmentere og sette navn på delene)

• 2. trinn: bestemme funksjonen til setningsleddene, deretter til mindre deler

• Husk: segmentering i setningsledd, ikke rett ned til ordnivået


Form - Funksjon

• Der große Hund biss den Briefträger• Den großen Hund biss der Briefträger.• Den store hunden bet postbudet.• Postbudet hadde bitt den store hunden.• Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger.• Hier, le chien a mordu le facteur.


Form - Funksjon

• Der große Hund biss den Briefträger• Den großen Hund biss der Briefträger.• Den store hunden bet postbudet.• Postbudet hadde bitt den store hunden først.• Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger.• Hier, le chien a mordu le facteur.• Den store hunden bet postbudet og den lille melkemannen


Analyse??

Setning

Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far

Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom PreNomDet


Setningsanalyse: Form?

Den store hunden bet postbudet.

Hva skal vi kalle denne ordgruppen?

Subjekt???Hva med adjektivet

da?Ja men

da snakker vi om

funksjon

Og hva med artikkelen?


Svaret er

• Nomenfrase!/Substantivfrase

• hunden er et nomen/substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine).

Men… den kan jo stå aleine:

Den bet postbudet.

DEN?


Substantiv = nomen

• Nomenfrase eller nominalfrase?

• Sintagma nominale, noun phrase, groupenominal, sintagma nominal / sintagma preposicional


Fraser

• En frase er en gruppe ord som på ett ellerannet nivå danner en enhet.

• Alle fraser har en kjerne/et hode. En frase kan bestå av bare kjernen.

• Kjernen/Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase...N... => NP,... A... => AP


Å være hodet i en frase?

• Kjernen BESTEMMER egenskapene til andre ord ifrasen: kongruens (fargelegging, genus /kjønn) ogmuligheter for utfylling

• Frasen kan opptre på bestemmte plasser i setningen, reservert for nettopp den typen frase... (f. eks NP kanstå som subjekt, eller objekt, predikativ, adverbial eller komplement til en preposisjon)


Kjernen bestemmer

• formen til andre ord i frasen: Der grosse Hund: Hund: Mask => der; het kleine meisje,

• mulige funksjoner til andre ord i frasen: en meget sint hund: meget sint = adjektivfrase, funksjon: Attributt


Fraser som setningsledd

• Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i større eller mindre grupper=> se kongruens el. samsvarsbøyning)

• Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsleddeller argumenter. (evt. fraser på øverste nivå, ellerogså setningskonstituenter)


Hvordan finner vi frasene?

• Substitusjon (erstatningstest): sette inn ett ord for ordgruppen– Den bet ham.

• Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest)– *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.

– *Université les étudiants apprennent beaucoup de languesdans cette _.


Finn fraser: substitusjonstest

• Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far.

• [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far]

Den bet ham.

• som hadde sovnet [i hagestolen til far]

…som hadde sovnet der


[til far]PP

• Vi markerer fraser ved å sette hakeparentes rundt frasen.

• Bak parentesen skriver vi frasetypen.

• En frase inn i en frase noterer vi slik

[hagestolen [til far]PP]NP

• Den innerste parentesen uttrykker underordning (= en frase inn i en frase).


Over- og underordning

[Den store hunden til Per] bet postbudet

[Den store hunden [til Per]PP]NP

Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP

Postbudet var [glad [iP [hunden]NP]PP]AP


Over- og underordning

[Den store hunden til Per] bet postbudet

SUBJEKT

[Den store hunden [ADLEDDtil Per]PP]NP

SUBJEKTSPREDIKATIv

Postbudet var [glad [ADLEDD i hunden]PP]AP

Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ADLEDD iP [hunden]NP]PP]AP


Substitusjonstesten en gang til

• Noen flinke studenter liker å spille sjakk ikantina.

• Noen flinke studenter => de/noen

• liker å spille sjakk i kantina => liker det


[å spille sjakk i kantina]?

• =Infinitivfrase

• å spille sjakk i kantina=> det

• å spille det i kantina

• å spille sjakk der

• å spille sjakk i den


Resultat: mange fraser

• Noen flinke studenter

• Å spille sjakk i kantina

• Sjakk

• I kantina

• Kantina


Permutasjonstesten

• Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/setningsledd/konstituent

• I norsk: hva kan flytte til begynnelsen avsetningen (dvs.foran det finitte verbet somskal stå på annen plass)?


Resultat: de samme frasene

• [Å spille sjakk i kantina] liker noen flinkestudenter.

• [Kantina] liker noen flinke studenter å spillesjakk i _.

• [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _.


Fraser inn i fraser

• Noen flinke studenter liker å spille sjakk ikantina.

Noen flinke studenter liker

[å spille [ [sjakk]NP [iP [kantina]NP]PP ]NP]InfP


Analyse

• Finne setningsledd: ikke nødvendigvis en slikfinanalyse til de minste frasene

• Flyttetesten: det som kan flytte sammen, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (utenrelativsetningen)

• Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker påsyntaktisk funksjon

• Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjenkan være deler av andre fraser) som har en syntaktiskfunksjon ( mht verbet)...


Repetisjon (+ Rekursivitet)

Setning

Frase(r)

Kjerne (ord) + adledd

frase

kjerne + adledd


Verbet bestemmer

Verbet– Bestemmer antall og type setningsledd

*Jeg sov timen.

*Jeg liker veldig.

‘Sove’ nekter å opptre sammen med et objekt, mens‘like’ ikke kan opptre uten


Transitiv - intransitiv?

• Et transitivt verb er et verb som tar et direkte objekt: like, kaste

• Et intransitivt verb er et verb som ikke tar et direkte objekt: sove, gå

• [I kasusspråk: viktig å vite om det er dativ eller akkusativ: her regnes bare V + akkusativobjekt som transitive)helfen (+ Dativobjekt) (å hjelpe): – Ich helfe dir. (=> intransitivt)


Verbets valens

• Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter

• Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter.– Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv– Olav kjøpte ny genser: 2 argumenter: toverdig,

transitiv– Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig,

ditransitiv– Det regner. Rignir. (Isl.) Nullverdig


Fraser ? Ikke engang til vel? Joda

• En setning er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser

• Alle fraser har en kjerne/et hode

• Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP

• Forskjellige fraser har forskjellig oppbygning: PP består av P + NP

• Dagens: Frasen har en funksjon i setningen(setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt)


Syntaktiske funksjoner

• Subjekt (uttrykt i NP, eller S eller InfS)• Objekt (NP, S, InfS)• Indirekte objekt (NP, PP)• Preposisjonsobjekt (PP)• Adverbial (NP, PP, AdvP)• Subjektspredikativ (AP, NP, PP)• Objektspredikativ (AP, NP, PP)• Adledd (NP, PP, S)• Verbal (Vfin + Vinf) (finitt og infinitt)• Merknad om Predikat (VP)


Subjekt: den kjekkeste funksjonen

• Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen (Agens);

• eller (mye mer sjelden) den som eier, tar imot, føler (Recipient, Benefaktiv, Experiencer); (Jon fikk A) (husk verbet bestemmer!)

• Frasen som det finitte verbet kongruerer med; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en reservert posisjon (norsk, fransk, engelsk)

• Peter leser boka.• [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka]

AGENS PATIENS


Subjekt i nominativ(kasus)

• Der Junge liest einen Roman.

• [Der Junge]NP i Nominativ [liest] [einen Roman ]NP i Akkusativ

• Peter čita knjigu. (Peter leser boken)

• [Peter]NP i Nominativ [čita] [knjigu]NP i Akkusativ


Subjekt i nominativ(kasus)

• Der Junge liest einen Roman.

Subjekt Verbal Objekt

• [Der Junge]NP i Nominativ [liest] [einen Roman ]NP i

Akkusativ


Hvor er subjektet?

• At dere stiller spørsmål gleder meg.

• [At dere stiller spørsmål] gleder meg

det gleder meg


Subjekt som infinitivsetning

• Å spille sjakk er god trening for konsentrasjonsevnen.

• [Å spille sjakk] er god trening for

det

konsentrasjonsevnen.


Å spille sjakk er …er +subjektspredikativ…

• [Å spille sjakk] er [god trening for konsentrasjonsevnen].

• [Subjekt] være/sein/être/…[Subjektspredikativ]

• I de fleste kasusspråk er subjektspredikativet uttrykt isamme kasus som subjektet = nominativ (ikke irussisk)

• I norsk kongruerer predikativet med subjektet:– Studentene er smarte.


Objekt

• Skille mellom 3 typer: direkte objekt – indirekteobjekt - preposisjonsobjekt

• Verbet bestemmer antall og type objekt– gi fuglene mat: fuglene: indirekte objekt, mat: direkte

objekt

– vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt*, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget

*i den betydningen


Direkte objekt

• Den deltageren handlingen går ut over (PATIENS-rolle= den som lider, blir spist, slått,drept,… )

• Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasusmarkering i tysk, latin, russisk, (med postposisjon –o - i japansk)

• Uttrykt som NP eller setning, eller klitikon– Le garçon lit le livre.

– Il le lit.


Direkte objekt i norsk

• Etter det infinitte verbet (hovedverbet)

– Hunden hadde bitt postbudet før eieren kunnegripe inn.

– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bittpostbudet.



• Etter det infinitte verbet (hovedverbet)

– Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunnegripe inn.

– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt[postbudet].



• Etter det infinitte (partisipp eller infinitiv) verbet(hovedverbet)– Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn.– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt

[postbudet].

• Dersom hovedverbet = finitt, – kan subjektet stå rett etter det, før objektet

• I går bet hunden [postbudet].

– eller objektet dersom subjektet står i front• Hunden bet [postbudet] I går


Men hva med:

• Postbudet har hunden bitt _ dagen før…

• Subjekt?

• Objekt: dagen før ?(står etter det infinitte verbet??)

• Postbudet er objekt: vi sier det er blitt flyttet til 1. posisjon, til front (husk flyttetesten…)


Flyttetesten? Kjolen i (utstillingsvinduet)

• Jeg vil gjerne prøve kjolen i vinduet.

• [kjolen i vinduet ]NP: 1 eller 2 fraser?

• [ kjolen [i vinduet ]PP]NP vil jeg gjerne prøve.

• [kjolen ]NP vil jeg gjerne prøve [i vinduet ]PP

• ?

• Det som kan/må flytte sammen, danner et setningsledd.


DO som setning og infinitivfrase

• Studentene liker [å spille sjakk i kantina].

• Il disait [qu’il partira demain] Han sa at han drar i morgen.

• Er versprach mir, [morgen zu kommen].Han lovet meg å komme i morgen.

• Я не помнию [как его завут].Jeg kan ikke huske hva han heter.


DO som setning og infinitivfrase(Substitusjon)

• Studentene liker [å spille sjakk i kantina].det

• Il disait [qu’il partira demain]

cela

• Er versprach mir, [morgen zu kommen].

das


OBS!

• I kasusspråk er det kasus som identifiserer den syntaktiske funksjonen. (Kasus er altså et grammatisk morfem som gir syntaktisk informasjon)

• Dermed kan setningsleddene lettere flyttes til andre steder i setningen.

• Dermed er ikke kriteriet for å finne objektet i norsk (stilling etter det infinitte verbet) noe holdepunkt! Dvs: ikke sett NPen etter det finitte verbet automatisk i akkusativ !!!


Indirekte objekt

• Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe.

• I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk er det markert med dativ kasus.

• Uttrykkes som NP i norsk, tysk, russisk, ...

• I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten:– Han ga ham boka.

– Han ga boka til studenten


Indirekte objekt

• Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object

• Peter gab ihr einen Kuss

• Pierre lui donne un baiser.


Polsk

• Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav mamma gode kaker.)

• Adam dał mamie smaczne ciastka.

NPNOM NPDAT NPAKK

Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj.


Preposisjonsobjekt

• En type objekt, dvs. noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling (komplement)

• *Han gleder seg noe.

• Han gleder seg til noe.

• Han gleder seg over noe.


Preposisjonsobjekt

Han tror [på [et bedre liv]]PP

Funksjon: Prep.obj (altså en type objekt!)

Verbet ’å tro’ styrer preposisjoen ’på’ og ’på’ styrer NP


Preposisjonsobjekt

Akkusativ

Er glaubt [an [ein besseres Leben]NP]PP

Funktion: Präp.objekt

Das Verb ’glauben’ regiert die Präposition ’an’ und ’an’ regiert hier den Akkusativ


Preposisjonsobjekt (forts.)

Obs: Terminologi! Preposisjonsobjekter kalles indirekte objekt i fransk, italiensk

Indirekte objekt

• Il pense [à sa femme]PP.

Indirekte objekt

• Il donne un livre [à son ami]PP.


Adverbial

• Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte

• Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning:

– [Etter at han kom hjem], sovnet han.

• Ikke obligatorisk i setningen (dvs. ikke valensbundet), med noen unntak:

– Jeg bor i byen. (*Jeg bor.)


Polsk

• Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielujęzyków

• Na tym uniwersytecie

____________________

Preposisjonsfrase (PP)

stedsadverbial


Polsk

• Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielujęzyków

• Na tym uniwersytecie

prep. pron. subst.

Lokativ.m.sg. Lokativ.m.sg. (= Kasus)

____________________

Preposisjonsfrase (PP)

stedsadverbial


Setningsadverbial

• Per skal kanskje lese en roman i helgen.

• Han vil ikke lese flere bøker.

• Har en annen funksjon enn tids-, steds-, årsaksadverbialer

• I norsk: Står umiddelbart til høyre for det finitte verbet i hovedsetninger


Objektspredikaktiv

• Jon kaller Petter en tulling.

Subjekt Objekt Obj.predikativ

• Peter finds grammar interesting.

Subj Verb Direct object Object

predicative


Adledd

• er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen

• kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning (RS):

ADLEDD

[Studenter [som vet alt om syntaks]RelS]NP kan snart gå hjem.


Fraser ? Ikke engang til vel? Joda

• Alle fraser har en kjerne/et hode

• Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP

• Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen alene kan opptre)

• Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som adledd)


Verbets valens

• Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter

• Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter.– Far sover: ett argument = (enverdig, intransitivt verb)

– Olav kjøpte ny genser = (toverdig, transitivt verb

– Ich gab das Buch meinem Bruder= treverdig, ditransitivt

– Det regner. Rignir. Nullverdig

EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 65

S => NP VP

• Betyr ikke at alle setninger har det formatet, dvs. ikkealle setninger begynner med en NP, eller med subjektet.

• Men dersom de ikke begynner slik, kan vi regne med at det på ett eller annet nivå er en slik struktur(husk at fraser kan flytte). I norsk er det alltid et subjekt. (Dersom ikke noe annet setningsledd er subjekt, setter man inn ‘det’.)


Setningstyper

• Hovedsetninger

• Leddsetninger

• Relativsetninger

• Infinitivsetninger (-fraser)


Strukturen V NP/S?

• Hva betyr det at V kan enten følges av NP eller av en setning?

Takk til Christine!68

Subordonnée nominale

Marie a raconté sa vie.

Marie har fortalt historien sin.




*cod: complement d’object direct

S V COD*




Marie a raconté qu’elle avait vécu en Italie.


Leddsetninger med samme funksjon som NPer


Marie har fortalt at hun har bodd i Italia.

Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjektOg de kan stå på samme plass etter V.


Leddsetning: substitusjonstesten


Marie har fortalt at hun har bodd i Italia.

DET


V NP

S

NP VP

V NP


V NP/S

S

NP VP

V S


Struktur til leddsetning

V NP/S

S

NP VP

V S’

SUB S

at


Les subordonnées circontancielles: adverbialsetninger eller adverbiale leddsetninger

Claude est arrivé à midi.

Claude est arrivé quand il a sonné midi.


Adverbiale leddsetninger

Claude ankom ved

middagstider.

Claude ankom da klokka ringte 12

DA


Adverbiale leddsetninger: samme funksjon som PP -adverbialer

Claude ankom ved middagstider.

Claude ankom da klokka ringte 12

DA

PP

S


Infinitivsetning

Syntaks er gøy.

Å tegne trær er gøy.


Infinitivsetning

Syntax er gøy

Å tegne trær er gøy.

Det


Infinitivsetninger

• Begynner med et infinitivsmerket

• Verbet står i infinitiv

• Subjektet er underforstått (ikke uttrykt!)

• ? Bare VP eller S (en setning?)

• Siden subjektet er underforstått: S, dvs. en type leddsetning

• Når dere analyserer, husk: det er aldri et subjekt i en infinitivssetning. Bare i trærne setter vi av den vanligNP-knuten. (se 206)


Indirekte objekt og leddsetning

• Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning

• Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning:

– Professoren nektet studenten å gå hjem


Indirekte objekt og leddsetning

• Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning

• Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning:

Ind.objekt Dir.obj

– Professoren nektet [studenten] [å gå hjem]


Jens nekter henne å beholdeteppene

S

NP VP

Jens V NP S’

nekter henne SUB S

å (NP) VP

V NP

beholde teppene


Studenten nekter å tegne trær

• [Studenten]NP [nekter å tegne trær]VP.

• [Studenten]NP [[nekter]V [å tegne trær]InfS]VP.

• [[nekter]V [å tegne trær]InfS]VP.

• [å [tegne]Vinf [trær]NP]InfS


Preposisjonsobjekter: be noen om noe

Jens ba henne om det.

Jens ba henne om å beholde teppet


Preposisjonsobjekter: be noen om noe

Jens ba henne om det.

NP

Jens ba henne om å beholde teppet

P INFS


Jens ba henne om å beholdeteppene

S

NP VP

Jens V NP PP

ba henne P S’

omSUB S

å (NP) VP

V NPbeholde teppene


Relativsetninger

• Restriktive: innskrenker referansen til en nominalfrase:

(211) Jon liker kvinner som gir ham komplimenter

• Ikke restriktive:

(212) Studenter, som ofte har store lån, vil ha merstipend.


Relativsetninger: Del av en NP

• I norsk: innledet med subjunksjonen som

• I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det som pronomen må bøyes i samsvar med detnomenet det står for i genus og numerus; kasus blirbestemt av funksjonen som pronomenet overtar irelativsetningen

• I norsk mangler det derimot et setningsledd– Jens kjøper teppet som Anne fikk.


Relativsetninger: Del av en NP

• I norsk: innledet med subjunksjonen som

• I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det må bøyes i samsvar med det nomenet det stårfor i genus og numerus; kasus blir bestemt avfunksjonen som pronomenet overtar irelativsetningen

• I norsk mangler det derimot et setningsledd– Jens kjøper teppet som Anne fikk.


Eksempel

• Studenten som jeg lånte boka til, er meget fornøyd.

• Die Studentin, der ich das Buch geliehen habe, ist sehr zufrieden.

• Die Studenten, denen ich das Buch geliehenhabe, sind sehr zufrieden.

EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 96TYSK1101 - Grammatische

Grundausrüstung 296

Relativpronomen

Genus: FEM

Num: SG

[Die Studentin, [der ich das Buch geliehenhabe]RelS]NP,

Kasus (DATIV) (Funktion)

Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe


Relativsetning

Statsråden beholdt [gaven som hun fikk]NP

syntaks - folk.uio.nofolk.uio.no/kjetilrh/exfac/2011/syntaks.pdf · •opptrer i norsk som regel...

Documents