syntaks - folk.uio.nofolk.uio.no/kjetilrh/exfac/2011/syntaks.pdf · •opptrer i norsk som regel...
TRANSCRIPT
Syntaks
Ex fac 2011
Anneliese Pitz
Hans Petter Helland
Temaer
• Kapittel 12 ”Syntaks” (fra ”Språk – en grunnbok”)
• Form og funksjon (12.3)
• Former (12.4)
• Funksjoner (12.5)
• Syntaks og semantikk (12.6)
• Helsetninger (12.8) og leddsetninger (12.9)
Modellen
• Ordklasser
• Fraser
• Funksjoner (setningsledd)
EXFAC EURA 3.Morfologi2 4
Ordklasser
N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub,– S=Substantiv, => N=Nomen
– Adj=Adjektiv,
– Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)
– Pron=Pronomen
– V=Verb
– P=preposisjon
– Adv=Adverb
– Kon= Konjunksjon
– Sub=Subjunksjon
– Int= Interjeksjon
EXFAC EURA 4.Syntaks1 5
Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon
• 1. trinn: finne strukturen = identifisere setningsledd (dele opp/segmentere og sette navn på delene)
• 2. trinn: bestemme funksjonen til setningsleddene, deretter til mindre deler
• Husk: segmentering i setningsledd, ikke rett ned til ordnivået
EXFAC EURA 4.Syntaks1 6
Form - Funksjon
• Der große Hund biss den Briefträger• Den großen Hund biss der Briefträger.• Den store hunden bet postbudet.• Postbudet hadde bitt den store hunden.• Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger.• Hier, le chien a mordu le facteur.
EXFAC EURA 4.Syntaks1 7
Form - Funksjon
• Der große Hund biss den Briefträger• Den großen Hund biss der Briefträger.• Den store hunden bet postbudet.• Postbudet hadde bitt den store hunden først.• Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger.• Hier, le chien a mordu le facteur.• Den store hunden bet postbudet og den lille melkemannen
EXFAC EURA 4.Syntaks1 8
Analyse??
Setning
Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far
Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom PreNomDet
EXFAC EURA 4.Syntaks1 9
Setningsanalyse: Form?
Den store hunden bet postbudet.
Hva skal vi kalle denne ordgruppen?
Subjekt???Hva med adjektivet
da?Ja men
da snakker vi om
funksjon
Og hva med artikkelen?
EXFAC EURA 4.Syntaks1 10
Svaret er
• Nomenfrase!/Substantivfrase
• hunden er et nomen/substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine).
Men… den kan jo stå aleine:
Den bet postbudet.
DEN?
EXFAC EURA 4.Syntaks1 11
Substantiv = nomen
• Nomenfrase eller nominalfrase?
• Sintagma nominale, noun phrase, groupenominal, sintagma nominal / sintagma preposicional
EXFAC EURA 4.Syntaks1 12
Fraser
• En frase er en gruppe ord som på ett ellerannet nivå danner en enhet.
• Alle fraser har en kjerne/et hode. En frase kan bestå av bare kjernen.
• Kjernen/Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase...N... => NP,... A... => AP
EXFAC EURA 4.Syntaks1 13
Å være hodet i en frase?
• Kjernen BESTEMMER egenskapene til andre ord ifrasen: kongruens (fargelegging, genus /kjønn) ogmuligheter for utfylling
• Frasen kan opptre på bestemmte plasser i setningen, reservert for nettopp den typen frase... (f. eks NP kanstå som subjekt, eller objekt, predikativ, adverbial eller komplement til en preposisjon)
EXFAC EURA 4.Syntaks1 14
Kjernen bestemmer
• formen til andre ord i frasen: Der grosse Hund: Hund: Mask => der; het kleine meisje,
• mulige funksjoner til andre ord i frasen: en meget sint hund: meget sint = adjektivfrase, funksjon: Attributt
EXFAC EURA 4.Syntaks1 15
Fraser som setningsledd
• Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i større eller mindre grupper=> se kongruens el. samsvarsbøyning)
• Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsleddeller argumenter. (evt. fraser på øverste nivå, ellerogså setningskonstituenter)
EXFAC EURA 4.Syntaks1 16
Hvordan finner vi frasene?
• Substitusjon (erstatningstest): sette inn ett ord for ordgruppen– Den bet ham.
• Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest)– *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.
– *Université les étudiants apprennent beaucoup de languesdans cette _.
EXFAC EURA 4.Syntaks1 17
Finn fraser: substitusjonstest
• Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far.
• [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far]
Den bet ham.
• som hadde sovnet [i hagestolen til far]
…som hadde sovnet der
EXFAC EURA 4.Syntaks1 18
[til far]PP
• Vi markerer fraser ved å sette hakeparentes rundt frasen.
• Bak parentesen skriver vi frasetypen.
• En frase inn i en frase noterer vi slik
[hagestolen [til far]PP]NP
• Den innerste parentesen uttrykker underordning (= en frase inn i en frase).
EXFAC EURA 4.Syntaks1 19
Over- og underordning
[Den store hunden til Per] bet postbudet
[Den store hunden [til Per]PP]NP
Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP
Postbudet var [glad [iP [hunden]NP]PP]AP
EXFAC EURA 4.Syntaks1 20
Over- og underordning
[Den store hunden til Per] bet postbudet
SUBJEKT
[Den store hunden [ADLEDDtil Per]PP]NP
SUBJEKTSPREDIKATIv
Postbudet var [glad [ADLEDD i hunden]PP]AP
Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ADLEDD iP [hunden]NP]PP]AP
EXFAC EURA 4.Syntaks1 21
Substitusjonstesten en gang til
• Noen flinke studenter liker å spille sjakk ikantina.
• Noen flinke studenter => de/noen
• liker å spille sjakk i kantina => liker det
EXFAC EURA 4.Syntaks1 22
[å spille sjakk i kantina]?
• =Infinitivfrase
• å spille sjakk i kantina=> det
• å spille det i kantina
• å spille sjakk der
• å spille sjakk i den
EXFAC EURA 4.Syntaks1 23
Resultat: mange fraser
• Noen flinke studenter
• Å spille sjakk i kantina
• Sjakk
• I kantina
• Kantina
EXFAC EURA 4.Syntaks1 24
Permutasjonstesten
• Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/setningsledd/konstituent
• I norsk: hva kan flytte til begynnelsen avsetningen (dvs.foran det finitte verbet somskal stå på annen plass)?
EXFAC EURA 4.Syntaks1 25
Resultat: de samme frasene
• [Å spille sjakk i kantina] liker noen flinkestudenter.
• [Kantina] liker noen flinke studenter å spillesjakk i _.
• [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _.
EXFAC EURA 4.Syntaks1 26
Fraser inn i fraser
• Noen flinke studenter liker å spille sjakk ikantina.
Noen flinke studenter liker
[å spille [ [sjakk]NP [iP [kantina]NP]PP ]NP]InfP
EXFAC EURA 4.Syntaks1 27
Analyse
• Finne setningsledd: ikke nødvendigvis en slikfinanalyse til de minste frasene
• Flyttetesten: det som kan flytte sammen, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (utenrelativsetningen)
• Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker påsyntaktisk funksjon
• Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjenkan være deler av andre fraser) som har en syntaktiskfunksjon ( mht verbet)...
EXFAC EURA 4.Syntaks1 28
Repetisjon (+ Rekursivitet)
Setning
Frase(r)
Kjerne (ord) + adledd
frase
kjerne + adledd
EXFAC EURA 7.Syntaks2 29
Verbet bestemmer
Verbet– Bestemmer antall og type setningsledd
*Jeg sov timen.
*Jeg liker veldig.
‘Sove’ nekter å opptre sammen med et objekt, mens‘like’ ikke kan opptre uten
EXFAC EURA 7.Syntaks2 30
Transitiv - intransitiv?
• Et transitivt verb er et verb som tar et direkte objekt: like, kaste
• Et intransitivt verb er et verb som ikke tar et direkte objekt: sove, gå
• [I kasusspråk: viktig å vite om det er dativ eller akkusativ: her regnes bare V + akkusativobjekt som transitive)helfen (+ Dativobjekt) (å hjelpe): – Ich helfe dir. (=> intransitivt)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 31
Verbets valens
• Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter
• Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter.– Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv– Olav kjøpte ny genser: 2 argumenter: toverdig,
transitiv– Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig,
ditransitiv– Det regner. Rignir. (Isl.) Nullverdig
EXFAC EURA 7.Syntaks2 32
Fraser ? Ikke engang til vel? Joda
• En setning er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser
• Alle fraser har en kjerne/et hode
• Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP
• Forskjellige fraser har forskjellig oppbygning: PP består av P + NP
• Dagens: Frasen har en funksjon i setningen(setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 33
Syntaktiske funksjoner
• Subjekt (uttrykt i NP, eller S eller InfS)• Objekt (NP, S, InfS)• Indirekte objekt (NP, PP)• Preposisjonsobjekt (PP)• Adverbial (NP, PP, AdvP)• Subjektspredikativ (AP, NP, PP)• Objektspredikativ (AP, NP, PP)• Adledd (NP, PP, S)• Verbal (Vfin + Vinf) (finitt og infinitt)• Merknad om Predikat (VP)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 34
Subjekt: den kjekkeste funksjonen
• Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen (Agens);
• eller (mye mer sjelden) den som eier, tar imot, føler (Recipient, Benefaktiv, Experiencer); (Jon fikk A) (husk verbet bestemmer!)
• Frasen som det finitte verbet kongruerer med; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en reservert posisjon (norsk, fransk, engelsk)
• Peter leser boka.• [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka]
AGENS PATIENS
EXFAC EURA 7.Syntaks2 35
Subjekt i nominativ(kasus)
• Der Junge liest einen Roman.
• [Der Junge]NP i Nominativ [liest] [einen Roman ]NP i Akkusativ
• Peter čita knjigu. (Peter leser boken)
• [Peter]NP i Nominativ [čita] [knjigu]NP i Akkusativ
EXFAC EURA 7.Syntaks2 36
Subjekt i nominativ(kasus)
• Der Junge liest einen Roman.
Subjekt Verbal Objekt
• [Der Junge]NP i Nominativ [liest] [einen Roman ]NP i
Akkusativ
EXFAC EURA 7.Syntaks2 37
Hvor er subjektet?
• At dere stiller spørsmål gleder meg.
• [At dere stiller spørsmål] gleder meg
det gleder meg
EXFAC EURA 7.Syntaks2 38
Subjekt som infinitivsetning
• Å spille sjakk er god trening for konsentrasjonsevnen.
• [Å spille sjakk] er god trening for
det
konsentrasjonsevnen.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 39
Å spille sjakk er …er +subjektspredikativ…
• [Å spille sjakk] er [god trening for konsentrasjonsevnen].
• [Subjekt] være/sein/être/…[Subjektspredikativ]
• I de fleste kasusspråk er subjektspredikativet uttrykt isamme kasus som subjektet = nominativ (ikke irussisk)
• I norsk kongruerer predikativet med subjektet:– Studentene er smarte.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 40
Objekt
• Skille mellom 3 typer: direkte objekt – indirekteobjekt - preposisjonsobjekt
• Verbet bestemmer antall og type objekt– gi fuglene mat: fuglene: indirekte objekt, mat: direkte
objekt
– vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt*, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget
*i den betydningen
EXFAC EURA 7.Syntaks2 41
Direkte objekt
• Den deltageren handlingen går ut over (PATIENS-rolle= den som lider, blir spist, slått,drept,… )
• Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasusmarkering i tysk, latin, russisk, (med postposisjon –o - i japansk)
• Uttrykt som NP eller setning, eller klitikon– Le garçon lit le livre.
– Il le lit.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 42
Direkte objekt i norsk
• Etter det infinitte verbet (hovedverbet)
– Hunden hadde bitt postbudet før eieren kunnegripe inn.
– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bittpostbudet.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 43
Direkte objekt i norsk
• Etter det infinitte verbet (hovedverbet)
– Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunnegripe inn.
– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt[postbudet].
EXFAC EURA 7.Syntaks2 44
Direkte objekt i norsk
• Etter det infinitte (partisipp eller infinitiv) verbet(hovedverbet)– Hunden hadde bitt [postbudet] før eieren kunne gripe inn.– Før eieren kunne gripe inn, hadde hunden bitt
[postbudet].
• Dersom hovedverbet = finitt, – kan subjektet stå rett etter det, før objektet
• I går bet hunden [postbudet].
– eller objektet dersom subjektet står i front• Hunden bet [postbudet] I går
EXFAC EURA 7.Syntaks2 45
Men hva med:
• Postbudet har hunden bitt _ dagen før…
• Subjekt?
• Objekt: dagen før ?(står etter det infinitte verbet??)
• Postbudet er objekt: vi sier det er blitt flyttet til 1. posisjon, til front (husk flyttetesten…)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 46
Flyttetesten? Kjolen i (utstillingsvinduet)
• Jeg vil gjerne prøve kjolen i vinduet.
• [kjolen i vinduet ]NP: 1 eller 2 fraser?
• [ kjolen [i vinduet ]PP]NP vil jeg gjerne prøve.
• [kjolen ]NP vil jeg gjerne prøve [i vinduet ]PP
• ?
• Det som kan/må flytte sammen, danner et setningsledd.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 47
DO som setning og infinitivfrase
• Studentene liker [å spille sjakk i kantina].
• Il disait [qu’il partira demain] Han sa at han drar i morgen.
• Er versprach mir, [morgen zu kommen].Han lovet meg å komme i morgen.
• Я не помнию [как его завут].Jeg kan ikke huske hva han heter.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 48
DO som setning og infinitivfrase(Substitusjon)
• Studentene liker [å spille sjakk i kantina].det
• Il disait [qu’il partira demain]
cela
• Er versprach mir, [morgen zu kommen].
das
EXFAC EURA 7.Syntaks2 49
OBS!
• I kasusspråk er det kasus som identifiserer den syntaktiske funksjonen. (Kasus er altså et grammatisk morfem som gir syntaktisk informasjon)
• Dermed kan setningsleddene lettere flyttes til andre steder i setningen.
• Dermed er ikke kriteriet for å finne objektet i norsk (stilling etter det infinitte verbet) noe holdepunkt! Dvs: ikke sett NPen etter det finitte verbet automatisk i akkusativ !!!
EXFAC EURA 7.Syntaks2 50
Indirekte objekt
• Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe.
• I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk er det markert med dativ kasus.
• Uttrykkes som NP i norsk, tysk, russisk, ...
• I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten:– Han ga ham boka.
– Han ga boka til studenten
EXFAC EURA 7.Syntaks2 51
Indirekte objekt
• Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object
• Peter gab ihr einen Kuss
• Pierre lui donne un baiser.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 52
Polsk
• Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav mamma gode kaker.)
• Adam dał mamie smaczne ciastka.
NPNOM NPDAT NPAKK
Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 53
Preposisjonsobjekt
• En type objekt, dvs. noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling (komplement)
• *Han gleder seg noe.
• Han gleder seg til noe.
• Han gleder seg over noe.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 54
Preposisjonsobjekt
Han tror [på [et bedre liv]]PP
Funksjon: Prep.obj (altså en type objekt!)
Verbet ’å tro’ styrer preposisjoen ’på’ og ’på’ styrer NP
EXFAC EURA 7.Syntaks2 55
Preposisjonsobjekt
Akkusativ
Er glaubt [an [ein besseres Leben]NP]PP
Funktion: Präp.objekt
Das Verb ’glauben’ regiert die Präposition ’an’ und ’an’ regiert hier den Akkusativ
EXFAC EURA 7.Syntaks2 56
Preposisjonsobjekt (forts.)
Obs: Terminologi! Preposisjonsobjekter kalles indirekte objekt i fransk, italiensk
Indirekte objekt
• Il pense [à sa femme]PP.
Indirekte objekt
• Il donne un livre [à son ami]PP.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 57
Adverbial
• Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte
• Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning:
– [Etter at han kom hjem], sovnet han.
• Ikke obligatorisk i setningen (dvs. ikke valensbundet), med noen unntak:
– Jeg bor i byen. (*Jeg bor.)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 58
Polsk
• Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielujęzyków
• Na tym uniwersytecie
____________________
Preposisjonsfrase (PP)
stedsadverbial
EXFAC EURA 7.Syntaks2 59
Polsk
• Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielujęzyków
• Na tym uniwersytecie
prep. pron. subst.
Lokativ.m.sg. Lokativ.m.sg. (= Kasus)
____________________
Preposisjonsfrase (PP)
stedsadverbial
EXFAC EURA 7.Syntaks2 60
Setningsadverbial
• Per skal kanskje lese en roman i helgen.
• Han vil ikke lese flere bøker.
• Har en annen funksjon enn tids-, steds-, årsaksadverbialer
• I norsk: Står umiddelbart til høyre for det finitte verbet i hovedsetninger
EXFAC EURA 7.Syntaks2 61
Objektspredikaktiv
• Jon kaller Petter en tulling.
Subjekt Objekt Obj.predikativ
• Peter finds grammar interesting.
Subj Verb Direct object Object
predicative
EXFAC EURA 7.Syntaks2 62
Adledd
• er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen
• kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning (RS):
ADLEDD
[Studenter [som vet alt om syntaks]RelS]NP kan snart gå hjem.
EXFAC EURA 7.Syntaks2 63
Fraser ? Ikke engang til vel? Joda
• Alle fraser har en kjerne/et hode
• Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP
• Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen alene kan opptre)
• Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som adledd)
EXFAC EURA 7.Syntaks2 64
Verbets valens
• Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter
• Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter.– Far sover: ett argument = (enverdig, intransitivt verb)
– Olav kjøpte ny genser = (toverdig, transitivt verb
– Ich gab das Buch meinem Bruder= treverdig, ditransitivt
– Det regner. Rignir. Nullverdig
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 65
S => NP VP
• Betyr ikke at alle setninger har det formatet, dvs. ikkealle setninger begynner med en NP, eller med subjektet.
• Men dersom de ikke begynner slik, kan vi regne med at det på ett eller annet nivå er en slik struktur(husk at fraser kan flytte). I norsk er det alltid et subjekt. (Dersom ikke noe annet setningsledd er subjekt, setter man inn ‘det’.)
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 66
Setningstyper
• Hovedsetninger
• Leddsetninger
• Relativsetninger
• Infinitivsetninger (-fraser)
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 67
Strukturen V NP/S?
• Hva betyr det at V kan enten følges av NP eller av en setning?
Takk til Christine!68
Subordonnée nominale
Marie a raconté sa vie.
Marie har fortalt historien sin.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 69
Subordonnée nominale
Marie a raconté sa vie.
*cod: complement d’object direct
S V COD*
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 70
Subordonnée nominale
Marie a raconté sa vie.
Marie a raconté qu’elle avait vécu en Italie.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 71
Leddsetninger med samme funksjon som NPer
Marie har fortalt historien sin.
Marie har fortalt at hun har bodd i Italia.
Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjektOg de kan stå på samme plass etter V.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 72
Leddsetning: substitusjonstesten
Marie har fortalt historien sin.
Marie har fortalt at hun har bodd i Italia.
DET
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 76
V NP
S
NP VP
V NP
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 77
V NP/S
S
NP VP
V S
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 78
Struktur til leddsetning
V NP/S
S
NP VP
V S’
SUB S
at
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 79
Les subordonnées circontancielles: adverbialsetninger eller adverbiale leddsetninger
Claude est arrivé à midi.
Claude est arrivé quand il a sonné midi.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 80
Adverbiale leddsetninger
Claude ankom ved
middagstider.
Claude ankom da klokka ringte 12
DA
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 81
Adverbiale leddsetninger: samme funksjon som PP -adverbialer
Claude ankom ved middagstider.
Claude ankom da klokka ringte 12
DA
PP
S
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 82
Infinitivsetning
Syntaks er gøy.
Å tegne trær er gøy.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 83
Infinitivsetning
Syntax er gøy
Å tegne trær er gøy.
Det
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 84
Infinitivsetninger
• Begynner med et infinitivsmerket
• Verbet står i infinitiv
• Subjektet er underforstått (ikke uttrykt!)
• ? Bare VP eller S (en setning?)
• Siden subjektet er underforstått: S, dvs. en type leddsetning
• Når dere analyserer, husk: det er aldri et subjekt i en infinitivssetning. Bare i trærne setter vi av den vanligNP-knuten. (se 206)
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 85
Indirekte objekt og leddsetning
• Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning
• Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning:
– Professoren nektet studenten å gå hjem
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 86
Indirekte objekt og leddsetning
• Akkurat som med NP og PP kan det opptre et indirekte objekt sammen med en leddsetning
• Med andre ord: ditransitive verb (= verb med 2 objekter) kan realisere det direkte objektet som en setning:
Ind.objekt Dir.obj
– Professoren nektet [studenten] [å gå hjem]
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 87
Jens nekter henne å beholdeteppene
S
NP VP
Jens V NP S’
nekter henne SUB S
å (NP) VP
V NP
beholde teppene
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 88
Studenten nekter å tegne trær
• [Studenten]NP [nekter å tegne trær]VP.
• [Studenten]NP [[nekter]V [å tegne trær]InfS]VP.
• [[nekter]V [å tegne trær]InfS]VP.
• [å [tegne]Vinf [trær]NP]InfS
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 89
Preposisjonsobjekter: be noen om noe
Jens ba henne om det.
Jens ba henne om å beholde teppet
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 90
Preposisjonsobjekter: be noen om noe
Jens ba henne om det.
NP
Jens ba henne om å beholde teppet
P INFS
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 91
Jens ba henne om å beholdeteppene
S
NP VP
Jens V NP PP
ba henne P S’
omSUB S
å (NP) VP
V NPbeholde teppene
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 92
Relativsetninger
• Restriktive: innskrenker referansen til en nominalfrase:
(211) Jon liker kvinner som gir ham komplimenter
• Ikke restriktive:
(212) Studenter, som ofte har store lån, vil ha merstipend.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 93
Relativsetninger: Del av en NP
• I norsk: innledet med subjunksjonen som
• I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det som pronomen må bøyes i samsvar med detnomenet det står for i genus og numerus; kasus blirbestemt av funksjonen som pronomenet overtar irelativsetningen
• I norsk mangler det derimot et setningsledd– Jens kjøper teppet som Anne fikk.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 94
Relativsetninger: Del av en NP
• I norsk: innledet med subjunksjonen som
• I andre språk: innledet med et relativpronomen, dvs. at det må bøyes i samsvar med det nomenet det stårfor i genus og numerus; kasus blir bestemt avfunksjonen som pronomenet overtar irelativsetningen
• I norsk mangler det derimot et setningsledd– Jens kjøper teppet som Anne fikk.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 95
Eksempel
• Studenten som jeg lånte boka til, er meget fornøyd.
• Die Studentin, der ich das Buch geliehen habe, ist sehr zufrieden.
• Die Studenten, denen ich das Buch geliehenhabe, sind sehr zufrieden.
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 96TYSK1101 - Grammatische
Grundausrüstung 296
Relativpronomen
Genus: FEM
Num: SG
[Die Studentin, [der ich das Buch geliehenhabe]RelS]NP,
Kasus (DATIV) (Funktion)
Die Studenten, denen ich das Buch geliehen habe
EXFAC EURA-8.SYNTAKS3 97
Relativsetning
Statsråden beholdt [gaven som hun fikk]NP