Styresett & PlanleggingEn kritikk av REGIONS UNBOUND: TOWARDS A NEW POLITICS OF PLACE, av Ash Amin (2004)

En kritikk avREGIONS UNBOUND

En kort introduksjon til planteori

Ash Amins inngang til planteori og hans nye stedspolitikk

Noen kritiske merknader

To case for å illustrere kritikken: Indonesias desentralisering og Øst Timors frigjøring

Kort om undertegnete

PhD stipendiat med fokus på sosiale investeringer og bedrifters samfunnsansvar

Master med fokus på norske virksomheter i Indonesia, og deres strategiske og taktiske bruk av samfunnsansvar for å nå sine mål.

Fant at de fleste selskaper utøver samfunnsansvar gjennom sosiale investeringer inn mot lokalsamfunn, men at hensikten med disse investeringene er å tilfredsstille interessenter ”høyere opp” i systemet.

PhD vil se på hvordan lokalsamfunnet ser på å bli investert i og hvordan de tar i mot både investeringene og expat-miljøene som kommer for å arbeide og investere i deres nærmiljø.

Kort introduksjon til planteoriFra sentralisert enevelde til deltakende planlegging

Planteori

Planleggingens utgangspunkt:Sosiale kriser (fattigdom, streiker, opptøyer)

Helsekriser (epidemier)

Andre kriser (brann, oversvømmelser)

Engels’ analyser av arbeiderklassen i Manchester 1844

Undertrykkelse av arbeidere

forurensing

overbefolkning

sykdommer

fremmedgjøring

Planteori

Ulike resultater av planleggingsfagene:Hagebyene (Howard)

Le Corbusiers forstadsestetikk

Parkbevegelsen (Olmstead)

Bilbasert amerikansk drøm (Wright)

Sone-inndelinger (Zoning)

Forholdet mellom planlegging og krisene

som skapte fagetVann og sanitære forhold under kontroll?

Folk flest har tilgang til lys og luft?

Brannfare er kontrollert?

Sykdommer er under kontroll?

Planlegging i dag handler mer om å beskytte eiendom

Urban vekst fortsetter å skape helsefarlige og menneskefiendtlige omgivelser: forurensing, stress, isolasjon, fravær av ”samfunn”

Genuin planlegging er svært etterlengtet

Er det dette de da tenker på?Usikker på om Asia er med i planleggernes teorier og analyser

En planleggers våte drøm – eller mareritt9-15 millioner innbyggere, 30% vekst i privatbilisme hvert år, 0,1% infrastrukurvekst, 400 m3 søppel i elvene hver dag, oversvømmelser hver regnværsdag, ingen fortau, offentlig transport står for 10% av trafikk og 70% av utslipp. 50% av offentlige ansatte innrømmer korrupsjon

Deltakende planlegging

Basert på interessent-analyse

Hvem er direkte eller indirekte berørt av planene, eller kan sies å ha direkte eller indirekte innvirkning på resultatet man ønsker å oppnå

Kritikk: Bærekraft

Makt

Globale aktører

Amins inngangREGIONS UNBOUND: towards a new politics of place

Amins forståelse av sted

Relasjonell stedsforståelse

Byer og regioner er kun lokaliserte øyeblikk i et distanserte nettverk

Politiske implikasjoner: hva er politikk?

Det finnes ingen grenser, verken kunstige eller naturlige, for steder eller stedspolitikk

Kritikk av regionalisme og lokalisme

Regionalisme baserer seg på tre antakelser. Territoriell autonomi…

Gjenoppbygger lokal kontroll og demokrati

Øker økonomiske gevinster fra lokale ressurser

Styrker tilhørighet

Regionalisme er utmeislet av de få, tilpasset lokale gevinster, ofte forsvart ved å vise til styrking av demokratiske institusjoner og et ønske om å løsrive seg fra sentralisert kontroll

Løsrivelser eller kluster-initiativer

Vellykket regionalisme eller lokalisme forutsetter:

At de tre antakelsene er korrekte (lokal kontroll, gevinst og tilhørighet)

At initiativene følges av en endring i maktgrunnlaget i samfunnet (forstått som globaliserte maktkonstellasjoner som transnasjonale selskaper og deres produksjonskjeder)

Fordi makt er så romlig spredt er realismen og effektiviteten knyttet til regionale klustere eller ”lokalt selvstyre” svært begrenset.

Amins argument

Steder er relasjonelle og globaliserte

Makt og innflytelse er globalt spredt

Regionalisme og lokalisme er ofte begrunnet ut fra romantiske forestillinger om lokale gevinster

Det finnes ingen steder hvor lokale aktører kan ha effektiv kontroll og styring.

Amins løsningPolitics of propinquity: nærhetspolitikk

Turf: område, nabolag, hood. Mikrokosmos eller mikroverden hvor erfaringer og interessemotsetninger møtes i det levde liv.

Det lokale politiske felt bestående av krav og motkrav, avtaler og koalisjoner som alltid er midlertidige og sårbare, og produkt av forhandlinger og foranderlig, tverrseksjonell dynamikk

Skaper en flerfoldig offentlig sfære Desentralisere beslutninger til sivile organisasjoner og lokalsamfunn

Bringe følelser, etikk, estetikk, usikkerhet og tvisyn inn på den politiske arena.

Fraktal kultur og økonomi (mikroverden) resulterer i ingen lokal koherens

Amins løsningPolitics of connectivity: koplingspolitikk

Regionale og lokale praksiser formes av koplinger, mening og påvirkning fra andre steder.

Lokale steder formes av immigrasjon, reising, utflytting, økonomisk integrasjon, transnasjonale selskaper m.m.

Analytisk anerkjennes denne utenforstående påvirkningen, men i praksis tones den ned.

Kan ikke definere en lokal prioritering territorielt.

Heller programmatisk gjennom en debatt (på tvers av geografiske grenser og skalaer) om hvilke politisk program som kan skape det gode liv. Kosmopolitisk regionalisme

Lokal debatt om prioriteringer

Vekst før likhet

TNC makt

Migrantarbeidere

Lokale eliter

Lønnsbegrensninger

Minimumsreguleringer

Vekst for likhet

Sosiale behov

Rettferdig handel

Fordeling

Sosiale investeringer

Internasjonalt samarbeid

REALI

TETE

R

?

UTO

PI?

Spørsmål å ta med seg til case

Hvem er dagens planleggere?

Hvem har ambisjoner om løsrivelse?

Hvem er vinnerne?

Motivasjon for desentralisering /

frakoplingForbedre tjenesteleveranser til store befolkningsgrupper (østlige Asia)

Etnisk og geografisk diversitet (sørlige Asia)

Etniske spenninger (Bosnia, Etiopia, Russland)

Begrense sentrifugalkrefter i asymmetriske føderasjoner

Øst-TimorKoplingspolitikk på sitt verste?

Øst Timor - kort historikk

Før 1974: Portugisisk koloni

1974-75: første politiske partier

1975: unilateral uavhengighetserklæring, Indonesisk invasjon

1976: 27. indonesiske provins, støttet av USA og Australia

1989: Suharto signerer delelinje-avtalen mellom Indonesia og Australia

1996: Fredspris

1998:Indonesia tilbyr Øst-Timor autonomi innenfor republikken, tilsvarende Papua og Aceh

1999: Indonesia presses til folkeavstemning om Øst-Timors uavhengighet. 78,5% i favør. Indonesia gjengjelder. 2000 drepte, 75% av infrastruktur ødelagt. FN inn.

1999-2002: Australia tar ut olje til verdi 1,2 mrd US$ fra uavklart område på Øst-Timors side av delelinje. Australia gir 200 mill. i bistand

2002: uavhengig republikk

2005: Oljefond-lov etter modell fra Norge

Konsekvenser av uavhengighet

Øst-Timors muligheter til å høste fra lokale ressurser har historisk sett vært veldig små, og fortsetter å være svært begrensete.

Kan til og med ha blitt enda mindre etter uavhengigheten (tap av internasjonal oppmerksomhet, alenegang mot stormakt, uten Indonesias muskler)

Etableringen av lokal maktelite bestående av lokale politikere og internasjonale konsulenter / rådgivere.

Kontrollspørsmål

Hvem er planleggerne: store donorer: USAID; AUSAID; Verdensbanken, samt en mindre østtimoresisk elite.

Hvem er pådriverne: Australia, Portugal, en mindre østtimoresisk elite, internasjonale organisasjoner (FN), enkeltmennesker (Morten Harket)

Hvem er vinnerne: AUSAID; USAID, Australia, konsulenter, eliten.

Relevans mot Amin

Begrensede lokale virkemidler for å løse lokale utfordringer

Motivasjon bak uavhengighet: lokal egenart (Katolisisme i et hav av Islam), maktmisbruk fra Indonesia

Allerede etablerte maktkonstellasjoner sikrer sin egen makt også etter uavhengigheten, og bygger nye allianser inn i det Øst-timoresiske samfunnet.

Planleggerne og elite har (kortsiktig) egeninteresse i å drive Øst-Timor uten bærekraft.

Indonesia desentralisertNærhetspolitikk eller enklere kontroll over lokale ressurser for makteliten

Indonesias desentraliseringsreform

1997-98: Asiatisk finanskrise leder til Suhartos fall

IMF og WB ønsker politisk og økonomisk reform

1999: første desentraliseringslov

Sentralregjering tildeles kun nasjonale oppgaver som forsvar, juridisk, utenriks og finans

Resten tildeles lokale myndigheter på distriktsnivå

Provinsnivå minimal beslutningsmyndighet for å unngå løsrivelser

Motivasjon

Offisielt: skape autonomi til Indonesias kulturelt differensierte regioner. Gi makten tilbake til folket etter eneveldig diktator

Reelt? Desentralisering ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å sementere makteliten som falt med Suharto.

Planleggerne blir gisler

Assumption is the mother of all… Verdensbanken

Sikre lokale finansielle ressurser som står i stil til evnen til å tilby tjenester

Lokal kunnskap om kostnader ved tjenester

Lokalsamfunnets evne til å uttrykke sine behov

Gjennomsiktighet og etterrettelighet

Juridisk system som matcher politiske målsetninger

Amin

Finansielle ressurser og makt er ikke lokalisert

Opplyst og informert offentlig ordskifte

Rettferdig debatt med krav og motkrav

Åpenhet rundt motiver og målsetninger

Anser løsrivelsespolitikk som å foregå utenfor den politisk-demokratiske system

Teor

etis

k

utop

i?

Prakt

isk

utop

i?

God gammeldags moderniseringsteori

Dagens situasjonØst-Timor og indonesiske distrikter på vei mot reell selvbestemmelse?

Indonesia

“It is not easy to do business in Indonesia now. Before, President Suharto and his family were the only real stakeholders. Today, there are so many more stakeholders, and they are not easy to please. But you need their signature. Even the Ministry of Energy can’t do as they please anymore. They can’t order local government to do what they want (i.e. grant permission for exploration activities). They need to beg”. (PWYP interview, 17.02.12)

Indonesia

“Provinces are so powerful. The Bupati (local district head) is not even listening to his Governor” (regional head). Maybe the process of (local) democracy went too fast and too far. Now we have to learn what democracy really is. The headache now is to how to reduce the local autonomy without creating unrest. Which regulation can they (National Government) use, and most important: how can you please them (the local authorities)?

(Apindo interview 23.10.12).

Indonesia

“We have to talk to everyone and speak the same story in order to create goodwill everywhere. It’s going to take one to two years to develop a project. Unless the political conditions are good, we wont make it”

(Company B, interview 15.12.11).

Øst-Timor

All finansiering av den unge staten kommer fra Olje (90%)

Staten importerer alt. 70 % av statens forbruk går ut av landet.

All oppstrøms aktivitet innen oljeindustrien skjer i Australia.

Svært høy arbeidsledighet

Verdens nest mest ressursavhengige stat etter Sør-Sudan

Øst-Timor

Handlingsregelen brytes hvert eneste år i parlamentet

25% av fondets overskudd går rett inn i økonomien og tapper fondet for penger mye raskere enn planlagt.

Konsulenter og rådgivere mottar sine lønninger fra det samme budsjettet, så ingen advarer mot manglende bærekraft.

Verdensbanken bruker mer og mer av sine investeringer i desentraliseringsprogrammer. MÅ lykkes.

Nesten ingen skatteinngang fra befolkningen

Skattens forbannelse og velsignelseWe love our Sultan. He doesn’t tax us. The Sultan never asks us for money. Only the government in Jakarta tax us. The Sultan is a kind man

(conversation with driver)

Hvordan sikre lokalt eierskap til politikk, styresett og planlegging uten å skattlegge befolkningen?