utdanningsnytt.no

26. APRIL 20138

Mitt tips | 22 Solidaritet mellom unge Reportasje | 24 Et grepa mannfolk Portrettet | 26 Skapergleden ut av skapet Gylne øyeblikk | 33 Stor gåve frå større hjarte

Hvordan tennes de lyse hodene?

Ut_01.indd 1 18.04.13 12.40

2 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Innhold

22Innhold

12

Aktuelt 4Aktuelt navn 10Hovedsaken 12Kort og godt 18Aktuelt 20 Mitt tips 22Reportasje 24Portrett 26Friminutt 32Gylne augeblikk 33På tavla 34Pedagogikk 36

Innspill 37 Debatt 42Kronikk 48Stilling ledig/kunngjøringer 52Lov og rett 55Fra forbundet 56

Hovedsaken: Vokser i nye rammer

noen barn har større læringskapasitet enn folk flest. norske og danske foreldre og myndigheter enes om at det er viktig at også disse barna lærer å omgås alle. Likevel velger enkelte foreldre å sende barna til atheneskolen i danmark, en skole kun for barn med høy intelligens.

Gylne augeblikk

Førskulelærar og pedagogisk leiar Marte Tolo Skjong ved Daggry barnehage på Valderøy på Sunnmøre har ei heilt spesiell teikning hengande heime på kjøleskåpet sitt.

Mitt tips

Hege Saxeide (15) og flere andre elever ved Dysjaland ungdomsskole i Stavanger har vært ute i byens butikker og gater og tatt bilder av ting for å bli bevisste på Norges rikdom.

Redaksjonen

Knut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.no

Harald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.no

Paal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.no

Ylva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.no

Sonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.no

Jørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.no

Lena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.no

Kirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.no

Marianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.no

Inger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.no

Tore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.no

Ståle JohnsenBokansvarlig/korrekturlesersj@utdanningsnytt.no

Synnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.no

Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.no

Randi SkaugrudMarkedskonsulentrs@utdanningsnytt.no

Berit KristiansenMarkedskonsulentbk@utdanningsnytt.no

Hilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.no

Carina DyrengMarkedskonsulentcd@utdanningsnytt.no

utdanningsnytt.no

26. apriL 20138

Ut_02.indd 2 18.04.13 13.06

3 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

UtdanningUtgitt av Utdanningsforbundet

Oahppolihttu

BesøksadresseUtdanningsforbundet,

Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00

PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: 146.622

issn: 1502-9778

Design Itera Gazette

Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.

Trykk: Aktietrykkeriet AS

www.aktietrykkeriet.no

Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet

melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no

Medlem avDen Norske Fagpresses Forening

Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den som

likevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt med

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUs

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.

Forsidebildet Foreldre til høyt begavede

barn i Norge ønsker ikke egne skoler for barna sine. De vil at barna skal lære å omgås alle slags mennesker. I Danmark går man i en annen retning. Ill.foto: Gary Rhijnsburger /

NTB Scanpix

26 Portrettet

Skuespiller, regissør, manusforfatter og teaching artist Johannes Joner ivrer for at krea-tiviteten skal få mer plass i klasserommene. Han inviterer seg selv på kaffe, presenterer sine ideer og samarbeider med skolefolk som kan hjelpe ham å bevise at kreativitet også i Norge bedrer læring på alle områder.

24

Arbeiderpartiet hadde landsmøte i forrige uke. Mange viktige saker sto på dagsordenen. Samferdsel, helse, energi og miljø er noen stikkord – utdanning et annet. Etter krigen var skole og utdanning for alle en kampsak for Arbeider-partiet. Innføring av 9-årig skole på slutten av 1950-tallet og utover på 60-tallet ble sett på som så viktig at daværende statsminister Einar Gerhardsen uttalte at «reformen betyr at det klasseskille vi hittil har hatt i vårt samfunn skal brytes ned». Intet mindre. Senere kom det flere store reformer, både i grunnskolen, i videregående opplæring og høyere utdanning. Nå er det også tilnærmet full barnehagedekning her i landet, en reform som er gjennomført de siste åtte årene – med bred politisk tilslutning.

For Arbeiderpartiet og flere av de andre partiene blir utdanning en viktig sak i valgkampen, med særlig vekt på det som skjer i skolen. Venstre hadde også nylig landsmøte, og partileder Trine Skei Grande avslørte at hun godt kan tenke seg å bli kunnskapsminister i en eventuell ny borger-lig regjering. Den posten er det nok mange som kan tenke seg, både i flere av de borgerlige partiene og i de rødgrønne partiene. Arbeiderpartiet har vært «vant til» å ha denne regjeringstaburetten i flere årtier, nå har de siden 2005 måt-tet akseptere at SV har hatt styringen i Kunnskapsdepar-tementet.

Både Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, SV og de andre partiene er opptatt av lærerne. I programforslaget som ble diskutert på Arbeiderpartiets landsmøte, heter det blant annet: «Vi må ha gode lærere for å sikre god kvalitet i sko-len. Arbeiderpartiet vil derfor bidra til at kommunene kan ansette flere og bedre lærere. Vi vil tilrettelegge for faglig oppdatering i yrkeslivet – og gjennom et statusløft bidra til å rekruttere dyktig og motivert ungdom til læreryrket.» Det pekes også på betydningen av kommuneøkonomien for å få dette til. Det hjelper lite med nasjonale satsinger hvis ikke kommunene og fylkeskommunene har penger til å følge opp, som det så helt riktig heter.

I skrivende stund har vi fortsatt ikke fått de siste tallene fra Samordna opptak. Hvor mange som har søkt om opptak til de ulike lærerutdanningene, er derfor uvisst. Men det kan godt hende den positive trenden fra de siste årene fortset-ter, med en synlig økning i søkertallene. Det hjelper bare så lite hvis mange av søkerne ikke er kvalifiserte eller hvis mange av dem forsvinner ut av studiet etter relativt kort tid. Å bedre statusen til læreryrket er ikke gjort på 1-2-3. Det gjelder enten vi har en rødgrønn eller en blågrønn regjering etter valget i september.

Statusløft for læreryrket

Utdanning på nettet

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktør

Leder Ragnhild Lied1. nestleder Terje Skyvulstad2. nestleder Steffen Handal

Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal

En dag under pappapermisjonen så tidligere datatekniker Paal Christian Bjønnes noen voksne som var ute og lekte med barn – midt i arbeidstiden. Det gjorde et sånt inntrykk at Bjønnes satte seg på skolebenken igjen.

Et grepa mannfolk

Ut_03.indd 3 19.04.13 13.16

4 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

tekst og foto Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no

18. april overleverte forhandlingsleder i Unio, Ragnhild Lied, deres første krav i årets lønnsoppgjør.

– Realistiske krav– Det er et ganske realistisk nivå på kravene. Alle er klar over at det er trange rammer i år. Selv om alle selvsagt allikevel vil ha sin bit av potten, ser det ut til å ligge en nøkternhet og realisme i kravene, sa Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for KS, rett etter at kravene fra arbeidstakerorganisasjonene var lagt fram.

Unio skriver i en pressemelding at Kommune-Norge møter sterk konkurranse fra privat næringsliv og andre deler av off ent-lig sektor om å rekruttere dyktige ansatte med høyere utdanning.

– Vårt hovedfokus i årets forhandlinger er at høyere utdan-

ning må lønne seg bedre i off entlig sektor. Vi er opptatt av at kommunene skal kunne rekruttere dyktige unge arbeidstakere til sine stillinger, og da må det lønne seg økonomisk for arbeids-takerne. Alle vil få dårligere kommunale tjenester dersom kom-munene taper konkurransen om folk med høyere utdanning, sa Ragnhild Lied, forhandlingsleder for Unio.

Skoleverket henger etterLied pekte spesielt på situasjonen i skoleverket etter at sekto-ren ble overført fra stat til kommune.

– Skoleverket fi kk da i mange år dårligere lønnsutvikling enn resten av off entlig sektor. Fra 2010 snudde det noe, og har vært på linje med resten av off entlig sektor, men fra i fj or falt de igjen dårligere ut i lønnsutviklingen, sa Lied.

Unio krever derfor at lærere skal ha samme lønnsutvikling som andre i kommunal sektor.

Tariff 2013

– Realistiske krav

– for svake i matematikk

Skuleforskar Liv Sissel Grønmo meiner på bakgrunn av forsking ho har gjort at norske lærarar har for svake fagkunnskapar i matematikk for det nivået dei underviser på. – Du kan ikkje formidle på ein god måte noko du ikkje kan godt, seier førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærar-utdanning og skoleforsking ved Universitetet i Oslo, ifølgje NRK.

Aktuelt

Lærere skal ha samme lønnsutvikling som andre i kommunene, er et av kravene fra Unio i årets mellomoppgjør. ks sier kravene fra motparten ser ut til å være realistiske.

Les mer på utdanningsnytt.no/tariff2013

Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, og forhand-lingsleder for KS, Per Kristian Sundnes, møtte Ragnhild Lied, forhandlingsleder i Unio, på startdagen for tariffoppgjøret.

krever realvekstReallønnsøkning for alle statsansatte er et sentralt krav i lønns-oppgjøret i staten.

Fredag 12. april over-leverte representanter for arbeidstakersam-menslutningene LO Stat, YS Stat og Unio felles krav til statsråd Rigmor Aasrud. Akade-mikerne la fram egne krav. Forhandlingsfris-ten går ut ved midnatt 30. april.

Siden om lag 90 prosent av de ansatte i staten er funksjonærer, har LO Stat, YS Stat og Unio et mål om at både lønnsutviklingen og lønnsnivåene i større grad må gjenspeile til-svarende grupper i pri-vat sektor, heter det i en pressemelding fra Unio. Samtidig er organisa-sjonene opptatt av at de lavest lønte i staten ikke blir hengende etter.

Oppgjøret i staten omfatter rundt 2000 medlemmer av Utdanningsforbundet.

Unio krever:

● et generelt prosentvis tillegg til alle, med tilsvarende minstelønnshevinger

● tiltak som sikrer lærergruppen samme lønnsutvikling som andre grupper i kommunesektoren

● tiltak som gir ansatte med høyskoleutdanning og lang ansiennitet, som for eksempel førskolelærere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere, et høyere lønnsnivå

Ut_04-05.indd 4 19.04.13 13.18

5 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

tekst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Da Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting, valgte Marita Aksnes og Maren Bryne Aas å be om permisjon fra jobbene ved Sta-vanger Katedralskole. Aksnes og Bryne Aas sa i begynnelsen av april til Stavanger Aftenblad at de har fått nok av endeløs retting og mistillit fra poli-tikerne.

– Dagen etter at det politiske vedtaket var fattet, skrev jeg søknaden om permisjon. Jeg har fått nok, sier Marita Aksnes.

Kollega Bryne Aas sier at fordelene ved læreryr-ket ikke lenger veier opp ulempene.

– Dette oppleves som en massiv mistillit mot oss. Nå vil jeg prøve å finne noe annet, sier hun.

Søknadene om permisjon er innvilget, og begge gir seg – midlertidig – etter fem og ni år som lærere.

– Vi lever i et land som sliter med å skaffe nok lærere. De samme politikerne forsøker å stimulere ungdom til å ta lærerutdanning. Men hvem vil inn i en yrkesgruppe hvor politikerne ikke stoler på dem? sier Aas.

Kunnskapsministeren på banenDet fikk kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til å reagere. Hun inviterte dem til Oslo.

– Det var fint å få innspill fra to dyktige lærere som sitter midt oppi skolehverdagen, og å høre hvorfor de velger å ta permisjon. Det var også inter-essant å høre deres synspunkter på anonym retting, sier kunnskapsministeren til Utdanning.

– Hvilket inntrykk sitter du igjen med etter møtet?– Dette er to engasjerte lærere som vil gjøre en

grundig jobb i forberedelser til timene og som vil gi skikkelige tilbakemeldinger til elevene. Men jeg

har forståelse for at de er provosert over dette med anonym retting, sier hun.

Halvorsen påpeker at anonym retting kan være viktig, men da må to eller flere lærere stå for ret-tingen – ikke bare én.

– MistillitMarita Aksnes forteller til Utdanning at anonym retting kommer på toppen av veldig mye annet de reagerer på i skolepolitikken.

– Da jeg skjønte at anonym retting kom til å bli vedtatt, forsvant den lille motivasjonen jeg hadde igjen for å være lærer. Jeg har ikke lenger tid til å gjøre det jeg liker – å planlegge god undervisning og være sammen med elevene i klasserommet, sier Aksnes, som underviser i norsk, kommunikasjon og kultur.

Begge lærerne reagerer på at de gjennom dette

vedtaket ikke blir vist tillit til den jobben de skal gjøre sett opp mot den utdannelsen de har.

– En faglig hånBegge stiller seg uforstående til hva fylkeskom-munen vil oppnå med anonym retting. Det er også uklart hvorvidt det er én eller to lærere som skal rette.

– Og da blir det enda mer meningsløst, for hvis det bare er én lærer, hvordan skal man da kunne se om det er et avvik? spør Bryne Aas.

Når denne læreren har rettet prøven skal den gis til faglærer, som skal veilede videre.

– Men jeg kan ikke veilede oppgaver som jeg ikke har lest og vurdert selv. Det går ikke. Det er en faglig hån og bryter med vurderingsforskriften og arbei-det med «vurdering for læring», sier Bryne Aas.

Lærernes arbeidssituasjon

Vil forebygge «uønskete hendelser» i skole og barnehage

For å forebygge skyte- og voldsepisoder og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå, arrangerer Fylkesmannen i Telemark beredskapskonferanse med barnehage- og skoleledere. Konferansen holdes på Bø hotell 14. mai, og er beregnet på blant andre ledere i barnehage- og skolesektoren.

nynorskjubel for nRk super

NRK Super har nådd målet om 25 prosent nynorsk, og NRK samla har auka nynorskbruken til historiske høgder i 2012, viser NRKs årsrapport for 2012. Sidan 2010 har NRK Super nær tredobla nynorskdelen sin, seier Inger Størseth Haarr, nyvald leiar for Kringkastingsringen, ifølgje nynorsk.no.

12. april møtte de to stavanger-lærerne som har tatt permisjon på grunn av innføringen av anonym retting statsråd kristin Halvorsen.

Marita Aksnes og Maren Bryne Aas fra Stavanger møtte statsråd Kristin Halvorsen i Oslo 12. april, og de fikk gjort greie for sine syn på innføringen av anonym retting.

sluttet i protest mot anonym retting

Ut_04-05.indd 5 19.04.13 13.18

6 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

tekst og Foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no

Dette kom klart frem under en debatt i Litteratur-huset i Oslo 2. april, initiert av Trine Skei Grande (V). Femårig mastergradsutdanning for lærere og rett og plikt til etter- og videreutdanning er viktige kampsaker for både Venstre og Høyre foran høs-tens stortingsvalg. Men mens Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard, vil konsentrere skolens innsats om å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter, hilser Trine Skei Grande de ni nye valgfagene på ungdomstrinnet velkommen.

Fremholdt frihet– Jeg vet at også mitt parti, Høyre, gikk inn for å innføre de nye valgfagene på ungdomstrinnet. Men etter min mening er det ikke nye valgfag sko-len trenger. Det elevene har behov for, er en fort-satt satsing på grunnleggende ferdigheter. Altfor mange elever går ut av grunnskolen med dårlige ferdigheter i lesing, skriving og regning, hevder Ødegaard.

– Jeg vil også at skolen skal satse på grunn-leggende ferdigheter. Men skolen har et bredt samfunnsmandat, og derfor må elevene også få mulighet til å ta i bruk andre ferdigheter. Det jeg mener regjeringen har gjort galt, er at de dikterer hvilke valgfag skolene skal tilby. Jeg mener skoler, lærere og elever bør få frihet til å satse på valgfag ut fra lærernes kompetanse og elevenes interesser, sa Skei Grande.

Ris og ros fra UtdanningsforbundetSkei Grande hadde også invitert Steff en Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, til å delta i den skolepolitiske debatten. Handal ga politikerne både ris og ros. Kravet om femårig lærerutdanning har støtte både i Utdanningsforbundet og blant politikere på både høyre- og venstresiden, så det temaet ble raskt forlatt. Til Ødegaard sa Handal:

– Jeg vil berømme deg for at Oslo har satset på etter- og videreutdanning for lærere, og for at dere har bygget opp en solid fagetat med god kompe-tanse. Men jeg har samtidig gledet meg til å kon-frontere deg med et sitat. Du har sagt at Osloskolen under din ledelse skal få fl ere prøver enn skolen noen gang har hatt før, siterte Handal, som la til at han synes utsagnet er det glade vanvidd.

Ødegaard svarte at antallet prøver ikke er så vik-tig for ham, men mulighetene til å måle elevenes læringsutbytte gjennom nasjonale prøver og Oslo-prøvene ser han på som et viktig styringsredskap.

Handal viste til tidsbrukutvalgets konklusjo-ner og kritiserte Ødegaard for byråkratiseringen av Oslo-skolen. Han fi kk til en viss grad støtte fra Skei Grande, men ingen av de to politikerne står på barrikadene for å avskaff e prøvene.

Politikk

skjerper tonen i utdanningsdebatten

22 fagorganiserte løslatt i tyrkia

Etter 298 dager i varetekt ble 22 fagforeningsmedlemmer løslatt fra tyrkisk fengsel 10. april. Blant de fengslede var to ledere i landets største lærerforening, Egitem Sen. De risikerer fortsatt 15 år i fengsel for å ha støttet terrororganisasjoner gjennom fagforeningsarbeidet , ifølge Education International.

Aktuelt

trine skei grande (V) og torger Ødegaard (H) vil begge ha fem-årig lærerutdanning, men de er uenige om satsingen på valgfag. steffen Handal i Utdannings-forbundet ga politikerne ris og ros.

– Ligg unna!steffen Handal mener at lærerne har altfor lite tid til kollegialt fellesskap, tid som etter Handals mening burde vært satt av til etisk refl eksjon.

I debatten viste han til Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform som ble vedtatt på landsmøtet i fj or høst.

– Lærerne må få nok tid til å dyrke det brede samfunnsmandatet skolen har. Politikerne må holde seg unna detaljstyring av skolen. Politikere skal vedta rammene, lovene og reglene, men den daglige jobben må overlates til profesjonelle peda-goger i klasserommet. Dette handlingsrommet må dere ligge unna, oppfordret Handal.

> Les mer på utdanningsnytt.no

Trine Skei Grande (V) inviterte Torger Ødegaard (H) og Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal til skolepolitisk debatt i Oslo i begynnelsen av april.

Ut_06-07.indd 6 19.04.13 14.40

7 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

tekst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

– Det er et press å være i en konflikt der partene har som mål å slite hverandre ut, sier Ejlskov. Han er bekymret for tiden etter konflikten og mener det kan bli vanskelig å rydde opp i «rotet som har oppstått».

Han sier det er et stort press på lærerne som i øyeblikket er stengt ute fra jobben.

– Både privat og profesjonelt blir konflikten en del av hverdagen deres. Det største problemet opp-

står nok på små steder hvor lærere opplever at per-soner de kjenner utenfor jobben, velger en annen side i konflikten. Psykologisk sett er det ikke særlig sunt å stå i en konflikt hvor man enten er for eller mot, sier han til folkeskolen.dk.

Han forteller at summen av mange små konfron-tasjoner og negative opplevelser er problematisk.

– Jeg hører at lærere har mange små konfronta-sjoner med foreldre og samfunnet rundt dem. En lærer forteller at han ble vist fingeren av samme bilist fem dager på rad. Slike små konfrontasjoner blir problematiske i lengden, sier han.

Han sier at det er også er positive ringvirkninger av en slik konflikt.

– Jeg har snakket med lærere som står midt i en skolesammenslåing, og de kaller dette ver-dens beste fusjonskurs. Nå må de aksjonere og stå sammen med sine nye kolleger, og det er bra for dem, sier Ejlskov.

Danmark

– Lærerne blir tynnslitte av lockouten

kjøttbransjen påvirker elever

I mangel av et nøytralt læreverk i faget «mat og helse», bruker 90 prosent av landets elever på mellomtrinnet et opplegg laget av «Opplysningskontoret for egg og kjøtt» – kjøttbransjens eget reklamekontor, skriver Framtiden i våre hender. Dette kontorets formål er å øke omsetningen av egg og kjøtt.

karikaturmisforståelse på sogn videregående skole

I uke 15 måtte ledelsen på Sogn videregående i Oslo rykke ut for å stoppe ryk-tespredning og misforståelser, skriver nrk.no. Utgangspunktet var en tegning på tavlen, som en av elevene trodde skulle forestille profeten Muhammed. Hun følte seg krenket, og dermed begynte det å ulme blant flere elever.

Psykolog Morten ejlskov er bekymret for tiden etter lock-outen, når de danske lærerne og arbeidsgiverne skal samar-beide igjen.

Foreldre tar kommunene til rettenFrustrerte danske foreldre vil prøve for retten om en konflikt mellom arbeidsgiver og lærere overgår elevenes krav på undervisning.

Lockouten i Danmark har vart siden 2. april, og frustrasjonen over konfliktens konsekvenser er tydelig flere steder. I Odense har konflikten fått en far til å stevne kommunen for retten, og i Aalborg har en annen far gjort det samme, ifølge magasinet Skole og Forældres nettside.

Kjører for fortFinn Knudsen fra Odense sier til fyens.dk, nett-utgaven til avisa Fyens Stiftstidende, at han tar kommunen til retten på bakgrunn av folkeskole-lovens paragraf 35, hvor det heter: «Forældremyn-dighedens indehaver eller den, der faktisk sørger for barnet, skal medvirke til, at barnet opfylder undervisningspligten, og må ikke lægge hindrin-ger i vejen herfor.»

– Hva slags samfunn er det som tar mennesker som gisler i en kamp om arbeidstidsregler? Vi opp-hever jo ikke Veitrafikkloven selv om noen kjører for fort, sier Knudsen.

Sikret gjennom EURetten i Odense bekrefter at de har mottatt saken. Den skal nå behandles i kommunen med 14 dagers frist. Arbeidsgiverorganisasjonen KL tar hele saken med knusende ro.

– Hvis de visste noe om det danske rettssystemet så visste de også at det tar lang tid å få en slik avgjø-relse, sier Lene Møller, avdelingssjef i KL.

Arbeidsmarkedsforsker, professor Flemming Ibsen, tror ikke på at det vil nytte for foreldrene å gå rettens vei. Han sier til folkeskolen.dk at retten til konflikt er sikret gjennom EU.

Gir ikke oppLærerne ruster seg til en langvarig konflikt med arbeidsgiveren.

Flere lærerkretser melder om høy aktivitet og engasjerte lærere, ifølge folkeskolen.dk.

– Stemningen er god. Blant våre ansatte er hold-ningen den at konflikten ikke skal gjøre oss ned-stemte. Vi holder ut, sier nestformann i Aabenraa Lærerkreds, Mads Lund.

Summen av mange små konfrontasjoner og negative opplevelser er problematisk for lærere i lockouten i Danmark. Foto: TIna HOlST

Ut_06-07.indd 7 19.04.13 14.40

8 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

– Teknologi gjør det mulig med enda større og grundigere studier av evalueringspraksis i ulike land – og det blir enda enklere å dele resultatene, sa OECD-direktør Andreas Schleier ved presen-tasjonen av den 650 sider tykke OECD-rapporten «Synergies for Better Learning» på Holmenkollen Rica Park Hotel i Oslo 11. april.

Rapporten viser hvordan evaluering og vurde-ring blir praktisert i en rekke land. Evalueringsfel-tet har blitt langt mer komplekst og viktigere for utdanningssystemene i deltakerlandene. Samtidig advarer man mot troen på enkle løsninger.

Undersøker elevenes læringsutbytteVanskelige valg oppstår når man skal avgjøre hvem som skal evalueres, hvorfor og hvordan. Mye kan bli feil, og man må også holde et øye med belastningen og ressursbruken mer evalu-ering medfører. I rapporten har man sett på studier av evalueringspraksis i 28 land, og med bakgrunn i dette har man forsøkt å trekke ut internasjonale trender. Evaluering er blitt et langt større og vikti-gere felt over alt, evalueringen er mer variert enn tidligere, man er mer opptatt av å undersøke elev-enes læringsutbytte og relatere dette til fastsatte standarder, resultatene av evalueringen blir brukt på stadig fl ere måter og evalueringen inngår som del av et «accountability-regime».

Hjelp for utdanningsmyndigheteneDet er ikke nødvendigvis trendene man lærer mest av - heller de mange ulike erfaringene enkeltland har gjort. For variasjonen er kanskje viktigere enn likhetene. Paulo Santiago har hatt

ansvar for å koordinere arbeidet med rapporten. Han legger vekt på rapporten som en oversikt over ulike lands erfaringer.

– Rapporten skal gi landenes regjeringer en utfyllende oversikt over temaet evaluering, med grunnlag i erfaringene fra mange land. Slik kan landene få hjelp til å utvikle sin politikk på områ-det. Dette er et svært vanskelig og ømtålig felt å arbeide med. Man trenger beviser, man må vite hva som fungerer best – og for å lette dette arbei-det prøver vi å presentere gode erfaringer fra andre land, sier Santiago.

Norge utmerker segI gjennomgangen av rapporten ble ulike land holdt fram som forbilder på sine områder: Sverige og Finland er for eksempel gode til å sette eleven i sentrum, Danmark og England er gode til å unngå uønskede konsekvenser ved evaluering, som for eksempel «teaching to the test». Norge og Neder-land får «ting til å skje» – men samtidig er Norge helt unik på ett område, ifølge Deborah Nusche, som i sin tid hadde ansvar for landsoversikten for Norge

– Norge har vært spesielt gode til å bygge et helhetlig rammeverk for evaluering, sier Nusche.

– For noen år siden var Norge nesten enerå-dende på dette feltet gjennom sin utvikling av NKVS (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem). Her blir elev, skole og systemevaluering satt inn i et system. Det andre som slo oss, var hvordan man har utviklet et desentralisert system der det lokale har blitt tildelt stort ansvar, og hvordan man har klart å etablere nettverk på lokalt plan, sier hun.

– Men dette var kjent allerede for to år siden. Hva sier den nye rapporten?

– Vi visste ikke den gangen hvordan det for-holdt seg i alle de andre landene, men nå ser vi at dette har vært noe helt særegent for Norge.

– Men det er vel noe utdannings-Norge ikke er så gode på?

– Norge kan bli bedre til å kommunisere rundt kvalitetsvurderingssystemet slik at det når helt ut til skolene. Jeg vet at det er mye arbeid på dette feltet i Norge akkurat nå. Dessuten har man i Norge ikke klart å integrere et system for lærer-evaluering. Det siste er standarder og referanser: Hva betyr kvalitet, hva er en god skole og hva er en god lærer; det å defi nere dette, og så hjelpe skoler til å nå disse målene, sier Nusche.

Læring

evaluering i rask utvikling

nettvett i barnehagen

Barn behersker teknologi på en helt annen måte enn for bare få år siden. Men det betyr også at det er viktig å starte enda tidligere med å utvikle deres bevissthet i nettvett, mener IKT i utdanningen. Sammen med en gruppe samarbeidspartnere sender de nå ut et spesiallaget Donald-hefte til barne-hagene for å nå fram til barn i fi re-fem-seksårsalderen og foreldrene.

Aktuelt

evalueringen av elevenes læring er blitt mer variert, viser en ny oeCd-rapport om vurdering i 28 land. norge har fått belyst noen punkter å skjerpe seg på.

tekst Tore Brøyn, Bedre Skole

Ifølge den nye OECD-rapporten har Norge utfordringer i kommunikasjon om kvalitetsvurderingssystemet, vurde-ring av lærerne, samt standarder og referanser: Hva betyr kvalitet, hva er en god skole og hva er en god lærer? Foto TOM-EGIL JENSEN

Ut_08-09.indd 8 19.04.13 13.19

9 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no

– Utdanning og forskning er helt vesentlig å prioritere hvis man vil bekjempe fattigdommen i verden. For uten å ta del i utdanning klarer ikke de fattigste å få sin andel av velstandsutviklingen, sa forsker Benedicte Bull fra Senter for miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo.

Sammen med biskop Solveig Fiske var Bull invitert til pressekonferanse for å sette et kritisk blikk på stortingsmeldingen. Hun reagerte på at en minister fra SV la fram en stortingsmelding om rettferdig fordeling som ikke nevner ordet kapita-lisme.

– Når man går inn og ser på hva som påvirker fordelingen av økonomiske midler, kan man ikke se bort fra den påvirkningen kapitalismen som system har, sa Bull.

Holmås sa at Norges oppgave først og fremst blir å påvirke regjeringene til selv å satse penger på utdanning. Det skal gjøres gjennom å bidra til å skape flere arbeidsplasser med anstendig lønn, øke skatteinntektene og bekjempe at multinasjonale selskaper tapper fattige land økonomisk.

Forskjellene økerHolmås sa at 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Hele 70 prosent av disse men-neskene lever i mellominntektsland.

– Den globale trenden er at forskjellene øker innad i land. Det må skapes arbeidsplasser med en lønn folk kan leve av, sa Holmås.

Derfor vil regjeringen øke støtten til arbeidslivs-

organisasjoner og arbeidstilsyn. Regjeringen vil prioritere samarbeid med land som kan vise til en positiv utvikling innen demokrati og menneske-rettigheter over tid.

Folketrygd– Direkte økonomisk støtte til fattige land bør ytes gjennom folketrygdsystemer, sa Holmås. En annen form for direkte utbetaling som Norge bidrar til, er støtte til fattige bønder. Ifølge Holmås vil Norge først og fremst gi støtte til land der myndighetene arbeider for bedre fordeling, men i lavinntekts-landene vil Norge fortsatt bidra til å styrke utdan-nings- og helsesektorene. I autoritære regimer vil Norge samarbeide mer med endringsaktører i sivilsamfunnet enn med myndighetene.

> Les mer på utdanningsnytt.no

Bistand Læring

satser for lite på utdanning

advarer mot leksehjelper

Nordberg skole i Oslo ber foreldre undersøke holdningene til personer de engasjerer som leksehjelpere, ifølge nrk.no. Det skjer etter at en privat lekse-hjelper skal ha fortalt en elev at bare 500.000 jøder døde i Holocaust, og at de døde grunnet mangel på tyfusmedisin.

nazisymboler tagget på skole

Natt til fredag 12. april ble Seljedalen skole i Fyllingsdalen tilgriset med rasis-tiske slagord og symboler. – Vi møtte en skole som var så tilgriset at vi ville gå hjem alle sammen, sier rektor Odd Eirik Jensen til Bergens Tidende. De to hoved-bygningene, i tillegg til redskapsboder, lekehus og klatrestativer var tagget på.

Utviklingsminister Heikki Holmås (sV) la 5. april fram stortings-meldingen som viser hvordan regjeringen vil bekjempe fattigdom i verden. Forsker Benedicte Bull mener meldingen vier for liten plass til utdanning.

OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

•OECD-kretsenbeståridagav34landsomkjen-netegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå. •Europakommisjonendeltarogsåiarbeidet

sammen med EUs medlemsstater. Formålet for organisasjonen er å stimulere økonomisk utvik-ling og verdenshandel.•Medlemslandper15.april2013:Australia,

Belgia, Canada, Chile, Danmark, Finland, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USAogØsterrike•Organisasjoneneråpenformedlemskapfornye

stater. Det er åpnet diskusjoner om medlem-skap for Russland, Latvia, Litauen, Bulgaria og Romania. •OECDsamarbeiderogsåmedIndonesia,Kina,Sør-Afrika,BrasilogIndia. iLL.Foto JØrgEnJElStAD

Norges oppgave blir ifølge utviklingsminister Heikki Holmås først og fremst å påvirke regje-

ringene til selv å satse penger på utdanning.

Ut_08-09.indd 9 19.04.13 13.19

10 | Utdanning nr.8/26. april 2013

Aktuelt navn

– Hva mener du er det viktigste virkemidlet for å rekruttere lærerstudenter?– Det er å heve læreryrkets status. Et viktig vir-kemiddel vil være å heve lærerutdanningen opp på masternivå.

– 30 prosent av lærerstudentene slutter i løpet av de to første årene. Er dette et for høyt tall, og hva mener du i så fall bør gjøres for å få ned frafallsprosenten? – Jeg mener at veiledningstjenesten i videregående skole bør bli bedre, slik at de som velger lærer-utdanningen, vet hva de går til. Det vil kunne redusere frafallet. Ellers er det slik at mange av studentene som begynner, ikke har hatt lærer-studiet som sitt førstevalg. Det er ikke sikkert at dette er det rette studiet for dem.

– Har du noen hjertesaker du ønsker å jobbe spesielt med? – Jeg ønsker å skape gode rammer for utarbeidel-sen av Pedagogstudentenes nye prinsipprogram, som skal utarbeides i løpet av denne perioden og vedtas på neste landsmøte. Videre ønsker jeg å samarbeide med lokallagene våre for å sikre implementeringen av den profesjonsetiske platt-formen, slik at den blir en naturlig del av utdan-ningen.

– I tillegg ønsker jeg å bidra til at Pedagog-studentene deltar i diskusjoner om de ulike lærerutdanningene i forbindelse med høstens stortingsvalg. I foregående periode har leder og nestleder snakket med samtlige stortingspartier for å fremme våre meninger, og kunnskapsminis-teren deltok i paneldebatten på landsmøtet vårt. Vi opplever at vi er en aktør innen lærerutdanningen, og jeg ønsker å bygge videre på dette.

Hvilke lag og foreninger er du medlem av?- Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Frem-tiden i våre hender og OBOS.

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?- Der svarer jeg den amerikanske filosofen og forfat-teren Daniel Dennett. Han er blant verdens fremste eksperter på kognitiv vitenskap, og ett av emnene hans er bevissthet.

Hvilken bok har du ennå ikke fått tid til å lese?- «L’archéologie du savoir» (Kunnskapens arkeo-logi) av den franske filosofen Michel Foucault. Jeg fikk virkelig smaken på hans teorier om diskurser under arbeidet med masteroppgaven.

Hvem ville du gitt straffelekse?- Den går til «beliebers» (fans av megastjernen Jus-tin Bieber, red. anm.). Det er virkelig synd at skolen, en av de viktigste institusjonene i barns liv, føyer seg etter en person som synger.

Hva var det siste du la ut på Facebook?- Jeg delte en oppsummering fra landsmøtet til Pedagogstudentene.

du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om?- Den skal handle om demokrati og demokratiske prosesser.

Hva gjør du for å redde verden?- Kanskje ikke så mye mer enn å støtte Fremtiden i våre hender. Jeg har jobbet en del innen rus og psy-kiatri i løpet av studietiden, men jeg er litt usikker på om det kvalifiserer til kategorien «verdensredning».

Arnt Johansen (26)

Hvem Nyutdannet lærer med mastergrad i spesialpedagogikk AktuellOvertar som leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet etter Jan Ola Ellingvåg, tiltrer 1. juli.

Straffelekse til «beliebers»

«Veilednings tjenesten i videregående skole bør bli

bedre, slik at de som velger lærerutdanningen,

vet hva de går til.»

Pedagogstudentenes nyvalgte leder synes det er synd at skolen føyer seg etter en sangstjerne.

tEkst Ståle Johnsen | sj@utdanningsnytt.noFoto Karl Reksten Tellefsen

Ut_10.indd 10 19.04.13 13.24

Reis med hjerte, hjerne og holdning

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 • Mandag–fredag 8:30–17:00

www.albatros-travel.no/utMedl. DK RGF

big five, rovos rail og cape townmed UtdanningTre fantastiske afrikanske opplevelser i en reise: spennende safari i Entabeni viltreservat, eksklusive omgivelser på tvers av Sør-Afrika med Rovos Rail, verdens vakreste togreise, og herlige Cape Town, kystbyen på kontinentets sørspiss! – med norsk reiselder, 13 dager.

PRISEN INKLUDERER

• Norsk reiseleder• Fly Oslo – Johannesburg og Cape

Town – Oslo med British Airways• Safarier og utflukter ifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrom

(tillegg for enkeltrom)• Frokost hver dag• Øvrige måltider ifølge program• Skatter og avgifter

EN AFRIKANSK

DRØM!

PRISEN INKLUDERER

• Norsk reiseleder• Engelsktalende lokalguider

der det kreves• Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao

og Porto – Bruxelles – Oslo• Transporter og utflukter

ifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrom• Halvpensjon som består av

frokost og middag• Vinsmaking i Badarán• Skatter og avgifter

Langs Pilegrimsruten til Santiago De Compostela med Utdanning Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker, og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

NYAVGANG!

AVREISE 19. SEPTEMBER 2013

kr. 12.990,- Tillegg for enkeltrom fra kr. 1.590,-

AVREISE 1. DESEMBER 2013

FRA kr. 31.990,- Tillegg for enkeltrom fra kr. 11.990,-

EN AFRIKANSK

DRØM!

LES MER PÅ WWW.ALBATROS-TRAVEL.NO/UTOPPLYS REISEKODE: LR-UTD

LES MER PÅ WWW.ALBATROS-TRAVEL.NO/UTOPPLYS REISEKODE: LR-UTD

Ut_11.indd 11 18.04.13 10.37

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Elever som sprenger rammeneMange høyt begavede barn klarer seg bra i dagens skolesystem. Men ikke alle. På Atheneskolen i København-forstaden Gladsaxe fi nner ekstra intelligente unger en ramme de blomstrer i.

Hovedsaken

Høy IQ

Adgangskravet på Atheneskolen er en IQ på 130 eller mer. ill.Foto: PAolo ntB/SCAnPIx

Ut_12-17.indd 12 18.04.13 10.38

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Elever som sprenger rammene

Ut_12-17.indd 13 18.04.13 10.38

14 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Midt i København-forstaden Gladsaxes grå og trafi kkerte industrikvarter ligger Atheneskolen, en privatskole for høyt begavede barn. Skolens 140 elever er blant de mest intelligente to prosent av befolkningen. En snobbete eliteskole for pri-vilegerte, ressurssterke strebere? Tvert imot, sier skoleleder Lea Ørsted.

Mange høyt begavede barn klarer seg glimrende i det etablerte skolesystemet. En dansk undersø-kelse viser imidlertid at hele 40 prosent av disse barna mistrives på skolen. En del av dem ender på Atheneskolen:

– De aller fl este foreldre håper jo at barna deres lykkes i den lokale skolen. Nesten alle elevene kommer hit etter at andre skoletilbud har slått feil. Mange har fl ere skolebytter bak seg og har opp-levd massiv mistrivsel, utestengning og mobbing. Atheneskolen er siste utvei. Her møter de andre barn de kan speile seg i, og de kan endelig føle seg normale. For noen blir dette stedet hvor de for aller første gang får en bestevenn, forteller skoleleder Lea Ørsted.

Kjærlige kravDe færreste elevene på Atheneskolen er omvan-drende genier. Mange har utviklet elendige arbeidsvaner eller underpresterer voldsomt. De fl este har gode evner i enkelte fag, men sliter med andre. Felles for dem er at de har et stort læringspotensial. Adgangskravet er nemlig en IQ på omkring 130 eller over. Elevene her tenker raskere og interesserer seg ofte for andre ting enn deres jevnaldrende. Samtidig kan de halte etter følelsesmessig og sosialt.

På Atheneskolen får elevene lov til å bevare særhetene som kjennetegner mange av de høyt begavede barna: En umettelig spørrelyst, et viltert tankemylder, et behov for å grave dypere og lenger.

Sære, altoppslukende interesser. Store, gammel-kloke tanker i små, følsomme barnesinn.

Elevene undervises i tysk, engelsk og fi losofi fra første skoledag. Her er det ingen bremser eller øvre grenser, men elevene får følge fagene på det nivået de ønsker. I matematikk og engelsk foregår all undervisning i nivådelte grupper på tvers av klassetrinn. De gjengse lærebøkene droppes helt eller suppleres med ekstramateriale.

- Fallitterklæring for folkeskolenLea Ørsted mener at de kommunale skolene burde kunne utfylle Atheneskolens rolle:

– Det etablerte skolesystemet er skapt for den brede gruppen i midten. Man starter på skolen som seksåring og går i den samme klassen i 10 år. Det blir ikke tatt høyde for at elevene utvikler seg forskjellig. Noen skoler gjør en innsats, med nivådeling i perioder eller med ekstra ressurser til de fl inkeste elevene, men det er små drypp. Jeg tror hele måten vi tilrettelegger skolegangen på, må tenkes annerledes. Så lenge vi ligger under for janteloven, og så lenge man ikke skal skille seg for mye ut, blir det vanskelig å gjøre noe. Skolen vår er i grunnen en fallitterklæring for den dan-ske folkeskolen. Folkeskolen blir fattigere av å ikke kunne romme disse barna. De er jo en kjemperes-surs, sier hun.

- En ressurs som må bevaresFlere danske kommunale skoler har imidlertid satt i gang prosjekter for å samle de høyt begavede barna, utfordre dem faglig og sikre at de trives og utvikler seg.

Blåbjerggårdskolen i Esbjerg kommune har opp-rettet en egen linje – Da Vinci-linjen - fra 7. til 9. klasse, for barn som underpresterer og savner utfordringer i skolen. Her undervises de på et høyt

Skolen uten bremser

40 prosent av høyt begavede barn i Danmark mistrives i skolen. Noen av dem havner på en av landets tre privatskoler for slike barn. Skolene er ofte en siste utvei for dem som mangler utfordringer, venner og selvtillit i det etablerte skolesystemet.

tekst Anna Bjørshol

Hovedsakenhøy IQ

«Det handler om å utvikle seg til hele mennesker, og om å få et godt skoleliv, både faglig, men også i høy grad sosialt.»

Søren Skriver Tillisch, lærer ved Atheneskolen i Danmark

Ut_12-17.indd 14 18.04.13 10.38

15 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Atheneskolen

Atheneskolen tar inn elever fra 1. til 9. klasse. 146 elever går ved skolen, 95 gutter og 51 jenter. Adgangskravet er en IQ på omkring 130 eller over.

faglig nivå, undervisningen er differensiert, og her er det kult å være skoleflink. Linjen har vokst fra 20 elever for fire år siden til 140 elever i dag, og mottar nå elever fra hele opplandet. På Da Vinci-linjen er det fokus på læring. Elevene utfordres individuelt. Blant annet kan de delta i undervis-ningsløp på nærliggende videregående skoler.

– Vår suksess sier dessverre mye om den dan-ske folkeskolen, som faktisk siden 1993 har hatt som formål å utfordre elevene på det nivået de er. Likhetstanken, og det at alle skal lære det samme, holder ikke lenger i vårt individuelle, moderne samfunn. Vi må tilgodese hver enkelt elev, mener koordinator Lissie Munk-Jensen.

Ved Jellebakkeskolen nær Århus har man i to år drevet et forsøk med vitenskapsbasert ekstra-undervisning for en gruppe høyt begavede barn. Skole leder Torben Antonsen mener det er uhyre viktig at de kommunale skolene holder fast på de høyt begavede barna så de blir integrert i samfun-net og lærer å være sammen med alle slags men-nesker.

Osteklokke eller springbrettAtheneskolen har blitt kritisert for å skape unge mennesker som lever i sin egen lille boble, uten føling med resten av samfunnet. Flere kritikere hevder at skolens elever vil få det vanskelig i videregående utdanning og senere i livet fordi de ikke har lært å omgås mennesker av alle slag. Lea Ørsted avfeier heller ikke kritikken:

– Det er en reell bekymring vi på skolen også deler, og vi arbeider målrettet med å unngå at det skjer, forteller hun, og utdyper:

– Vi stiller samme krav til elevene våre som andre ungdomsutdannelser, og vi sørger for del-takelse i aktiviteter og arrangementer på tvers av skolene. Mitt inntrykk er også at de fleste som går

ut av skolen, klarer seg bra. Hos oss har de fått bygd opp selvfølelsen sin, og de har lært å stå ved at de er spesielle.

Kaos, kviser og klokskapDet er geografi i 8. klasse på Atheneskolen. Klas-serommet eimer av kaos. To gutter og ei jente har slengt seg ned i en slitt skinnsofa i bakerste hjørne. Tre gutter sitter på rad og vipper på stolene sine. Ei lyshåret jente ligger henslengt over pultrekka og flørter med en klassekamerat. De ligner med andre ord en flokk helt vanlige skoleleie, puber-tetskåte tenåringer, med kviser, hengebukser og hårtjafser stikkende ut fra strikkelua.

- Bla opp på klimakartet på side 92, prøver lærer Søren Skriver Tillisch seg.

Etter de fem første kaotiske minuttene blir det forholdsvis rolig. Fire ivrige hender strekkes i været uten at læreren har stilt et eneste spørsmål. Hvorfor er det ørken i Tyskland? Er det virkelig barskog i Asia? Hvordan har pingvinene havnet på Galapagos? Følger klimasonene breddegradene? Og hvorfor regner det egentlig så mye i Bergen? Spørsmålene er mange, og Søren – eller en av de andre elevene - har tilsynelatende alltid et svar parat.

Ydmyke lærereSånn er det ikke hver dag, forklarer Søren Skriver Tillisch:

– Som lærer på Atheneskolen må man tørre å vise elevene at man ikke vet alt, tørre å ta feil og gi elevene rett. Det handler om å være ydmyk, om å si til elevene: Verken du eller jeg vet alt, men sammen kan vi finne ut av det meste.

Søren Skriver Tillisch er utdannet arkeolog. Nå underviser han i geografi, historie, biologi og naturfag. Likesom halvparten av underviserne >

Lærer Søren Skriver Tillisch er utdannet arkeolog. – Som lærer på Atheneskolen må man tørre å vise elevene at man ikke vet alt, tørre å ta feil og gi elevene rett, sier han. Foto: AnnA BjørShol

Ut_12-17.indd 15 18.04.13 10.38

16 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

på skolen har han ingen lærerutdanning, men en solid faglig ballast. Nesten alle underviserne på skolen er universitetsutdannet. Og de fleste, inklusive Søren, er helt normalt begavet.

To norske eleverEn av elevene i 8. klasse er Eskild Fisker Angen. 14-åringen begynte på Atheneskolen for fem år siden etter voldsom mistrivsel på sin gamle skole.

– På den gamle, lokale skolen min forsto ikke lærerne meg, og jeg underpresterte. Jeg trives kjempebra nå. Her er alle vennlige og tar hen-syn til hverandre. Ingen føler seg utenfor, og alle blir verdsatt for det de kan. Lærerne er engasjerte og har lyst til å bli utfordret av elevene, forteller Eskild, som drømmer om å bli paleontolog.

– Skolen er fantastisk, skyter lillebroren Stinus inn, han går i 5. klasse.

Faren til guttene er norsk og jobber i Oslo, han pendler ukentlig fram og tilbake. Familien har derfor vurdert å flytte til Norge, men slått det fra seg, blant annet fordi det ikke finnes et lignende skoletilbud for høyt begavede barn i Norge.

Retten til et godt skolelivEskild og Stinus’ historie er typisk for de aller fleste elevene på skolen, forteller Søren Skriver Tillisch:

– Dette er ikke en eliteskole, men en skole for noen barn med helt spesielle behov det ikke finnes rom for i andre skoler. Her føler de endelig at de er normale. De flyr rundt og spiller fotball, og selv om de stort sett spiller elendig, er det ingen som kritiserer dem. Eller de leker mystiske leker som utenforstående ikke skjønner et kvekk av, men som de selv har fullstendig styr på. Og de har det godt. Det handler om å utvikle seg til hele men-nesker, og om å få et godt skoleliv, både faglig, men også i høy grad sosialt.

Hovedsaken høy IQ

«Det er et samfunns-problem at vi mister for mange av de briljante hjernene.»

Kjell Skogen

Foretrekker en skole for alleNorske foreldre til begavede barn vil ikke ha egne skoler for barn med høy IQ. Det ønsker heller ikke professor i spesialpedagogikk Kjell Skogen. Politikernes syn på saken er delt.

tekst Kari oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no

Foreldre med begavede barn har samlet seg i foreningen «Lykkelige barn». Kari Kolberg sitter i styret i foreningen og er selv i gang med å utdanne seg til lærer.

– Kunnskap om evnerike barn er nærmest fra-værende både blant lærere, spesialpedagoger, sko-leforskere og politikere i Norge. Hvis skolen hadde visst mer om begavede barn, hadde de kunnet iva-retatt denne gruppen bedre, sier Kolberg.

Et av kjennetegnene på begavede barn er at de er langt forut for sine jevnaldrende faglig. Det er imidlertid ikke alltid de viser dette i en skole de føler skuffer dem; de vil gå videre, lære mer.

– Det er lett å tro at det er de pliktoppfyllende og skoleflinke barna, men det behøver ikke være det. Hvis de evnerike barna ikke får utfordringer på sitt nivå, ser vi at en del av dem blir urolige, apatiske eller utagerende, forteller Kolberg.

Fordi disse barna gjerne tenker annerledes, har et mer avansert språk og andre interesser enn jevnaldrende, kan de ha problemer med å finne noen å speile seg i på sitt eget trinn. Ofte kjenner de selv at de er annerledes enn de andre, men vet ikke alltid hvorfor. De kan føle seg ensomme og utenfor.

– I noen tilfeller blir PPT koblet inn, men disse barna skårer jo høyt på alle tester, så de faller utenfor malen. Det aller viktigste er at lærerne får bedre kunnskap om hvem disse elevene er og hvilke faglige og sosiale behov de har, sier Kolberg.

Forsømt gruppeProfessor emeritus i spesialpedagogikk Kjell Sko-gen ved Universitetet i Oslo har blant annet sett på opplæringsloven og spesialopplæringsloven for å se hvordan evnerike barn blir tatt hensyn til.

Elevens rett til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven paragraf 5-1 første ledd.

«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få til-fredsstillande utbytte av det ordinære opplærings-tilbodet, har rett til spesialundervisning.»

– De evnerike barna blir ikke tatt vare på i den grad de skal, de får ikke alltid den tilpassede opp-læringen de har krav på. Heller ikke i spesialpeda-gogikken, sier Skogen.

Også Skogen mener at utdanning er et offentlig

Atheneskolens visjon er å drive en skole for høyt begavede barn. hoved-formålet er å skape hele mennesker med hovedvekt på barnas trivsel. Foto: AnnA BjørShol

Kjell Skogen, professor emeritus i spesialpedago-gikk ved Uio. Foto: MArIAnne rUUd

Kari Kolberg, styremedlem i foreningen «lykkelige barn». Foto: PrIVAt

Ut_12-17.indd 16 18.04.13 10.38

17 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Foretrekker en skole for alle

anliggende og at enhetsskolen burde kunne gi et forsvarlig tilbud til alle.

– Pedagogikken ville nok vært bedre ved egne skoler for evnerike barn, men det ville gi et klas-seskille mellom de som har midler til å betale for det, og de som ikke har det. Evnerike barn finnes i alle sosiale lag. Hva ville skjedd med de barna som ikke hadde ressurssterke og velstående foreldre? spør forskeren.

Kjell Skogen er medforfatter av boken «Talent i skolen» med fokus på identifisering, undervisning og utvikling. Skogen skriver blant annet «Vi må huske på at ikke alle «gløgge skoletapere» blir vel-lykkede reketrålere med milliardinntekter. Noen blir også vellykkede bankranere eller vellykkede terrorister.»

– For en del av disse barna får manglende til-passet opplæring stygge konsekvenser. Det er et samfunnsproblem at vi mister for mange av de briljante hjernene.

– Lærere, lærerstudenter og spesialpedagoger må trenes i å gjenkjenne og legge til rette opplæ-ring for evnerike barn, sier Skogen.

Åpner for eliteskolerStortingsrepresentant og medlem av kirke-, utdan-

nings- og forskningskomiteen, Mette Hanekamhaug (FrP), vil åpne for privatskoler for særlig begavede elever.

– Hvis vi tar over etter valget til høsten, vil vi åpne opp for private skoler. Så lenge skolen opp-fyller gjeldene lover og regler, er vi for at det skal være mulig å drive for eksempel skoler der inn-takskravet er høy IQ, sier Hanekamhaug.

FrP går inn for økonomisk likestilling mellom private og offentlige skoler.

– Vi kommer ikke til å ta til orde for at det skal opprettes nasjonale skoler for høyt begavede barn, men vi synes det er positivt med mangfold.

Hanekamhaug påpeker at tidlig innsats vil være avgjørende for at alle elever får ut sitt beste.

Fremskrittspartiet går inn for at elever skal kunne deles inn etter nivå for å få undervisning. I dag er dette kun tillatt i kortere perioder.

KunnskapsløpElisabeth Aspaker er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av utdanningskomiteen. Hun har også fortid som lærer.

– Skolen må ta inn over seg at vi har så flinke elever at de av og til kan mer enn læreren. For å gi disse barna tilrettelagt opplæring må en tenke i

alternative baner, sier Aspaker.På spørsmål om hva hun synes om egne skoler

for barn med spesielt høye evner, svarer hun:– Det vil ikke være gunstig å skille dem ut og

isolere dem som en egen gruppe. Alle har behov for å være sammen med jevnaldrende, også disse barna.

I dag er det mulig å ta fag i videregående skole mens man går på ungdomsskolen.

– For å sikre at det skal være mulig ute i distrik-tene, ser jeg for meg at man kunne ha organisert seg regionalt for å tilby undervisning på et høyere nivå for de elevene som trenger det. Og vi må ta i bruk ny teknologi for å kunne gi et bedre tilbud til flere. Her er det mye upløyd mark. Noen kom-muner er flinkere enn andre, uttaler Aspaker.

– Disse elevene må få avlegge eksamen etter hvert som de gjør seg ferdig med temaer og pen-sum, uavhengig om de aldersmessig er på et trinn der de ennå ikke får karakterer. De må få lov til å gjøre seg ferdige og gå videre.

– Det er veldig viktig at elevene møter topp kompetente lærere i alle fag og på alle trinn. Vi må stille større kompetansekrav til lærerne og sikre at de som trenger det, får den etter- og videreutdan-ningen de behøver, understreker Aspaker.

I boken «Talent i skolen» skriver Skogen: «... ikke alle «gløgge skoletapere» blir vellykkede reketrålere med milliardinntekter. noen blir også vellykkede bankranere eller vellykkede terrorister». ill.Foto: Peter M. FISher CorBIS/ntB SCAnPIx

Ut_12-17.indd 17 18.04.13 10.38

18 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Kort og godt

Karakterer

Kryssordløsning

Slår fast hva skriftlig varsel erDet følger av forskrift til opplæringsloven paragraf 3-7 at eleven og foresatte skal varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halv-årsvurdering med karakter eller standpunktkarak-ter i ett eller fl ere fag. Utdanningsdirektoratet har i en tolkningsuttalelse til Fylkesmannen i Telemark avklart at skriftlig varsel normalt må forstås som varsel i brevs form. Skolene vil likevel kunne sende varsel på sms eller e-post, forutsatt at foreldrene og eleven uttrykkelig har samtykket til dette og har oppgitt e-postadresse eller telefonnummer som skal benyttes til slik varsling.

«Den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene som går deg imot.»André Gide (1869-1951), fransk forfatter og nobelprisvinner

110.000 elever deltok i Nasjo-nalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse i år.

Konkurransen gikk av stabelen for åttende gang, og i år deltok hele 110.000 elever fra over halvparten av landets skoler. I løpet av to uker fra 8. april kon-kurrerte klassene om å hoppe mest mulig i løpet av skoledagen.

«Hopp for hjertet» arran-geres for å vise at fysisk akti-vitet både er morsomt og bra for helsen, i tillegg til at det fi nt kan kombineres med fag og undervisning. Inaktivitet er en av de største helseutfordrin-gene Norge står overfor i dag, også blant unge, ifølge en pres-semelding fra Nasjonalforenin-gen for folkehelsen.

8. april hoppet 64 elever fra Rødtvet skole i Oslo tau utenfor Stortinget for å markere kon-kurransestarten. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet,

Elisabet Dahle, roste elevenes innsats i sin åpningstale uten-for Stortinget.

– Bevegelse og aktivitet er kjempeviktig for å kunne leve

et langt og godt liv. Jeg har selv vært lærer og har sett hvor vik-tig aktivitet er både for å lære og for å få mange venner, sa Dahle.

Hoppet for hjertet

Helse

Mens halvparten av guttemobberne havner i krimi-nelle miljøer senere i livet, klarer mange jentemob-bere seg godt.

– Jenter som mobber, har større innlevelse med andre, og er generelt snillere. Jenter kan være slemme, men det er viktig å være klar over at mye av mobbingen jenter blir utsatt for, kommer fra gutter, sier profes-sor og mobbeforsker Dan Olweus til bt.no.

Olweus har tidligere gjort studier som viser at om lag halvparten av guttene som er mobbere, blir kriminelle.

– Mobbing er en form for regelbrytende atferd. Mobberne vet at det de gjør, ikke er greit. At mange senere blir kriminelle, kan sees på som en viderefø-ring av dette. De starter gjerne også med vandalise-ring og forfalskning på skolen, sier Olweus.

Mobbing

Guttemobbere blir kriminelle

Barn fra Rødtvet skole hoppet tau foran Stortinget 8. april. FOTO PAAL AUDESTAD

FOTO

BO

MAT

HISE

N

UTDANNING PÅ NETTBRETT!

Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no

S N IS N IS N I

O P P H O L DO P P H O L DO P P H O L D

L Å R E T EL Å R E T EL Å R E T E

Ø S I A K TØ S I A K TØ S I A K T

S L Å K A K S E OS L Å K A K S E OS L Å K A K S E O

O K T A V L Æ R E S E T N I N GO K T A V L Æ R E S E T N I N GO K T A V L Æ R E S E T N I N G

P R E K E N R O P L E N S AP R E K E N R O P L E N S AP R E K E N R O P L E N S A

P U R E E S E R I I E E GP U R E E S E R I I E E G

F E R I E K N O R L E A N SF E R I E K N O R L E A N SF E R I E K N O R L E A N S

I R E F L O D R A J A A JI R E F L O D R A J A A JI R E F L O D R A J A A J

N N A F L E V N E F J O RN N A F L E V N E F J O R

K N E G G E E I D T I E N ØK N E G G E E I D T I E N ØK N E G G E E I D T I E N Ø

S V E N N E B R E V M N SS V E N N E B R E V M N SS V E N N E B R E V M N S

P O E T P R R A I D I E T TP O E T P R R A I D I E T TP O E T P R R A I D I E T T

M N A S Ø S T J E R N E NM N A S Ø S T J E R N E NM N A S Ø S T J E R N E N

M M I K A D O T G I R A KM M I K A D O T G I R A KM M I K A D O T G I R A K

D E J I L D S G R A N V AD E J I L D S G R A N V AD E J I L D S G R A N V A

N Ø T T E R Ø Y E L E V E R LN Ø T T E R Ø Y E L E V E R LN Ø T T E R Ø Y E L E V E R L

N A S S A U A R E A T E Å N DN A S S A U A R E A T E Å N DN A S S A U A R E A T E Å N D

B A K R O M R Ø D T O K EB A K R O M R Ø D T O K EB A K R O M R Ø D T O K E

Vinnerne av påskekryssordet er: May K. Vårhus, Skiktmesterveien 16, 7374 RørosOddleiv Hjellum, Kvernberget 6, 6800 Førde. Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer!

Ut_18-19.indd 18 18.04.13 10.39

19 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Ut i verden

– Kim lo med sine fi ender

Nord-Korea

Under navnet «Pak-un» og beteg-net som sønn av en nordkoreansk ambassadeansatt, skal Kim Jong-un ha gått på den engelskspråklige «International School» i Gümligen nær Bern, hovedstaden i Sveits.

Tidligere klassekamerater av Kim beskriver den senere diktatoren i Nord-Korea som en stille elev som til-brakte mesteparten av tiden hjemme, men han skal ha utvist en viss sans for humor.

– Han var morsom, og alltid klar

for en god latter, har tidligere klas-sekamerat Marco Imhof fortalt den britiske avisen � e Daily Mirror.

– Han hadde sans for humor og kom godt overens med alle, til og med elevene som kom fra land som var fi ender av Nord-Korea, fortalte en annen tidligere klassekamerat den tyske avisen Welt am Sonntag nylig.

Ifølge den samme klassekamera-ten var diskusjoner om politikk tabu på skolen. Det skal ha gått i diskusjo-ner om fotball.

Kim Jong-un skal ha vært mer humoristisk som elev enn som diktator.

2. april vedtok FN en internasjonal våpenhan-delavtale. FNs barnefond (UNICEF) ønsket avtalen velkommen og uttalte at reguleringen av overføring av våpen fra et land til et annet kom til å hjelpe å beskytte barn verden over. Våpenhandelsavtalen ber stater om å vurdere risikoen for alvorlige volds-handlinger mot kvinner og barn før en våpentransak-sjon eventuelt tillates. Avtalen regulerer alle kon-vensjonelle våpen, det vil si alt fra stridsvogner, jagerfl y og krigsskip til granater, artilleri og håndvåpen. 154 land stemte for avtalen. Tre medlemsland – Nord-Korea, Iran og Syria – stemte mot, og 23 var avholdende.

FN

Ny avtale om våpenhandel

FOTO

AFP

Oslo kommuneBarne- og familieetaten

Fosterhjemstjenesten

Rehan 14 år ønsker seg en fosterfamilie i Oslo eller omegn. Han vil gjerne avslutte ungdomsskolen der han går fordi han trives og har gode venner der. Rehan jobber mye med skolearbeid selv om han ikke synes det er lett.På fritiden er han sammen med venner og liker å være i aktivitet, særlig å danse. Rehan har hatt det svært strengt og hatt for mye ansvar for sine yngre søsken. Barn i fosterhjemmet kan ikke være yngre enn gutten.Rehan har lite kontakt med egen familie og trenger en fosterfamilie som ønsker ham velkommen også etter at han fl ytter ut.Han har søsken som han gjerne vil holde kontakten med.

Samuel 12 år er en positiv og aktiv gutt som ønsker å fl ytte i et norsk fosterhjem hvor han kan vokse opp. Samuel vil gjerne bo i en familie hvor det ikke bor andre barn. Han setter pris på familiefellesskap med spill, kos og fysisk aktivitet. Han har talent for friidrett og er fl ink til å danse. Samuel har stort pågangsmot og mestrer fort nye ting. Han kan aktivisere seg selv, og han liker å ha med venner hjem. Samuel har fått lite omsorg og mye straff hjemme. Han trenger sensitiv omsorg og positiv oppmerksomhet fra sine fosterforeldre. Fosterforeldrene bør bo utenfor Oslo og like fysisk aktivitet.

Anistaan 16 år venter på den rette familien, og han vet at dere fi nnes et sted! Anistaan er fl yktning. Han ønsker seg et stabilt liv i en omsorgsfull og positiv fosterfamilie, som kan være hans også i framtida.Anistaan er en forsiktig gutt, som ønsker hjelp til å bli tryggere på seg selv og gi utrykk for sine behov. Anistaan er til å stole på, sympatisk og lett å like. Skole og gode venner er viktige for ham, det samme er fotballen. Anistaan ønsker derfor å bo i Oslo eller omegn. Han er omsorgsfull, og familien kan gjerne ha yngre barn.Anistaan synes at skolearbeid kan være strevsomt og ønsker oppmuntring og hjelp til dette. Han gleder seg til videregående høsten 2013.

Johannes er en ressurssterk gutt på 14 år. Han er aktiv innen idrett, og er sammen med gode venner på fritiden. Han er en gutt med mye håp og tanker om framtida, studier og karriere.Johannes bor sammen med mor som er alvorlig kreftsyk. Han trenger en ny familie for resten av livet, med trygge og stabile voksne. Johannes og mor ønsker seg en familie i Oslo hvor han kan bo delvis den perioden mor er syk og fl ytte inn permanent når mor ikke lever lenger.

Fosterhjem søkes til ungdom som vil videre i livet

www.fosterhjem.no/oslo

Illu

stra

sjon

sfot

o

Vil dere vite mer? Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo, tlf. 23 42 80 09 eller send e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.noDere kan også lese mer på våre nettsider:

Johannes og mor ønsker seg en familie i Oslo hvor han kan bo delvis den perioden mor er syk og fl ytte inn permanent når

Illu

stra

sjon

sfot

oIl

lust

rasj

onsf

oto

Fosterfamilier tilbys:

• Arbeidsgodgjøring / lønn etter avtale

• Utgiftsdekning

• Avlastning

• Veiledning

• Kurs og opplæring

Ut_18-19.indd 19 18.04.13 10.39

20 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Barnevern for de minste

Aktuelt

Rapporten ble nylig lagt fram under en konferanse i Trondheim med deltakere fra hele landet fra bar-nehager, barneverntjenesten og ulike organisasjo-ner som jobber med barn.

Rapporten er et resultat av prosjektet «Små barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep.»

Forsker Åse Bratterud ved Regionalt kunnskaps-senter for barn og unge ved NTNU, har sammen med førstelektor Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole hatt ansvaret for rapporten.

Rapporten oppsummerer data og erfaringer fra forskningsprosjektet «Barnehagen som barne-verntiltak», som ble utført i 2010–2013.

Barnevernstiltak

Barnehagen er det mest brukte til-taket fra barnevernet for barn under fem år, ifølge rapporten «Barne-hagen som barneverntiltak».

tekst Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no

– Barnehagen kan være med på å stoppe omsorgssvikt og bidra til å tilføre en normalitet i hverdagen til barn som ikke har det så greit. Omsorgssvikt får så store konsekvenser, sier Åse Bratterud.

Hun er forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU), og sammen med før-stelektor Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole har hun hatt ansvaret for rapporten.

– Ansatte i barnehagen treff er barnas foreldre jevnlig, i tillegg har de ansatte mulighet til å obser-vere endringer hos barna, sier Bratterud.

De har også sett på hva som skal til for å lykkes med å bruke barnehagen som tiltak.

– De som lykkes, har forankret planene i kom-munebudsjettet, i handlingsplanen og satt av mid-ler til kompetanseutvikling, sier hun.

– Styrer må ta ansvarI rapporten er i tillegg til forskere også en styrers og barnevernets erfaringer tatt med. En barneverns-leder sier: «Jeg skulle ønsket at barnehagen hadde bedre tid til samtaler med foreldrene ved henting og bringing.»

Styrer Heidi Reese har skrevet et kapittel om sine erfaringer som mangeårig styrer i Strinda bar-nehage i Trondheim. Reese skriver blant annet at det er styrer som må ta den største støyten og kon-frontere foreldre ved mistanke om omsorgssvikt.

«Ansatte som arbeider nærmest barnet, som barnet kan falle til ro med i barnehagen, må aldri være den som konfronterer foreldrene med en bekymringsmelding til barnevernet», skriver Reese.

Hun begrunner utsagnet med at barnet ofte vil komme i skvis mellom foreldrene som kan være sinte på barnehagen fordi de blander seg inn i deres liv, og barnehagen. Styrer sin rolle er viktig både som støtte for de ansatte og for at barnet blir ivaretatt på en best mulig måte, samt som kon-taktperson overfor foreldrene, barnevernet og eventuelle andre støttepersoner.

Styrere som ikke har nok kompetanse, må sørge for å få støtte og faglig innsikt, skriver Reese.

MagefølelsenRapporten ble presentert på en konferanse i Trondheim nylig, og fl ere av innlederne under-streket viktigheten av at voksne varsler når de har mistanke om at noe er galt. «Har du en magefø-lelse på at noe er galt, da er det som oftest noe som er galt.»

Barnehagene kan spille en svært viktig rolle i å stanse omsorgssvikt. iLL. foto ERIK M. SUNDT

Kari Emilsen (t.v.) og Åse Bratterud har vært ansvarlige for rapporten «Barnehagen som barne-verntiltak». foto KARI OLIV VEDVIK

Øivind Aschjem, familieterapeut ved Alternativ til Vold, spurte salen om det var noen som i dag var bekymret for et barn. Om lag 70 prosent av salen rakte opp en hånd.

– Jeg har møtt voksne som vokste opp med så stor skam og skyld at de måtte forlate seg selv. Lukt, klem, kjenn etter. Vold, fyll og overgrep skjer. Si ifra, oppfordret Aschjem.

Ut_20-21.indd 20 18.04.13 10.39

21 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Norsk skole i Brussel venter i spenning

Samtidig varslet rektor Kristy Lundström at hun går av til høsten. Utdanningsdirektoratet trakk godkjenningen tilbake som følge av en rekke alvorlige forhold. Skolen må også betale tilbake flere millioner kroner til norske myndigheter.

– Vi har en ankesøknad til behandling hos Kunnskapsdepartementet når det gjelder det opprinnelige vedtaket om stengning av den nor-ske skolen. Men vi har også en «plan B» der vi har en søknad inne hos Utdanningsdirektoratet med tanke på å starte opp en ny norsk skole her, der-som anken ikke fører frem, opplyser Lundström til Utdanning.

Utdanningsdirektoratet bekrefter at de kjenner til den nye søknaden fra SSB.

– Vi har mottatt en søknad innen fristen, og vi vil innen et par uker avgjøre om søknaden kan behandles for oppstart høsten 2013, sier presse-kontakt Trine Oskarsen i Utdanningsdirektoratet.

Hvis den norske skolen får en ny godkjenning, vil de uansett miste retten til å tilby undervisning på videregående nivå fordi dette ikke lenger er lov for skoler i utlandet.

– Det blir uansett et tilbud til de norske elev-ene til høsten, men i verste fall må vi drive den norske skolen i ett år uten godkjenning mens vi venter på at den nye søknaden behandles, forkla-rer Lundström.

Selv om skolen ikke har en formell godkjen-ning fra norske myndigheter før skolen starter opp

til høsten, vil barna fortsatt kunne begynne rett på andre skoler, for eksempel i Norge, dersom de flytter hjem. Dette vil i praksis ha liten betydning på kort sikt, bortsett fra for avgangselever som er avhengig av å få vitnemål, ifølge Lundström.

Rektoren ved SSB sier at de likevel har bedt Kunnskapsdepartementet hastebehandle anken på grunn av den spesielle situasjonen skolen befinner seg i.

– Vårt primære ønske er selvsagt at vi også skal kunne tilby undervisning på videregående nivå slik vi gjør nå, forteller Lundström.

Hun sier at grunnen til at hun selv skal slutte som rektor, er at hun skal flytte tilbake til Sverige sammen med familien.

Helt adskiltDen norske delen av skolen vil ha et eget styre og være helt adskilt både økonomisk og administra-tivt for å tilfredsstille tilsynsmyndighetenes krav, ifølge Lundström. Denne endringen har helt nylig blitt vedtatt, og det nye styret skulle etter planen konstitueres 12. april.

– Dermed vil det ikke lenger være en rektor for hele skolen, men en egen rektor med ansvar for den norske delen av skolen, en som vil ha ansvar for den svenske delen, og en for den øvrige delen fra høsten av, sier hun.

Det vil også inngå noe undervisning i disse rek-torstillingene, i og med at rektorstillingene i seg selv ikke vil være fulltidsstillinger.

Lundström understreker at elevene vil merke lite til disse administrative endringene.

– Vi ønsker å fortsette å drive skolen på det samme stedet, og den nye norske og svenske delen vil eventuelt dele på lokalene og uteområ-dene sammen med noen andre belgiske skoler i nærheten. Det gjør vi allerede i dag, sier rektoren.

I dag får elevene undervisning på sine respek-tive morsmål. Inntil før jul var elevene i klasser der undervisning kunne foregå på et annet skan-dinavisk språk, men denne praksisen ble stanset etter at Utdanningsdirektoratet etter sitt tilsyns-besøk påpekte at dette var i strid med reglene for statsstøtte. Kunnskapsdepartementet opplyser via sin informasjonsavdeling at ankesøknaden er til behandling og vil bli ferdigbehandlet innen som-merferien.

Ledelsen ved den nordiske skolen i Brussel (Scandinavian School of Brussels) venter spent på om anken de har sendt Kunnskapsdeparte-mentet vil føre frem. I begynnelsen av februar ble det kjent at den nor-ske godkjenningen for skolen blir trukket tilbake.

tekst Caroline Svendsenfoto Anette Andersen

Samtidig med at SSB har anket Utdanningsdirekto-ratets vedtak om å trekke skolens godkjenning, har skolen som en reserveplan sendt søknad om å få starte opp en ny, norsk skole.

SSB-rektor Kristy Lundström går av som rektor til høsten for å flytte til Sverige sammen med familien sin.

Ut_20-21.indd 21 18.04.13 10.40

22 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Kari Østbø

Hvem Daglig leder av skole-aksjonen «Hei verden»

Aktuell «Hei verden» står bak solidaritetsaksjonen «Ung i Rogaland».

I oljebyen Stavanger har ungdomsskoleelever blitt oppfordret til å tenke på resten av verden. Prosjektet «Hei verden» gjorde elevene bevisst på forskjellene mellom rik og fattig.

tEKSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no

«Hei verden» er skolenes egen bistandsorganisa-sjon. Ledelsen i «Hei verden» består blant annet av en lærer, og organisasjonen satte i gang en soli-daritetsaksjon i Rogaland. Ungdomsskoleelever fra hele Rogaland ble invitert til et fl ere dager langt prosjekt. Målet var å lete etter forskjellene på fattig og rik. «Ung i Rogaland» heter arrangementet, og det fi kk ungdommene i Stavanger til å se seg selv utenfra. Det ble bilder, fi lm, Facebook-kampanje og fl ere artikler.

– Rogaland er det fylket i Norge med fl est rikin-ger, og fi re av Norges fem rikeste bydeler ligger i fylkets hovedstad. Våre unge vokser opp i den største honningkrukken i verdens beste land å bo i. Vi vil at de skal forstå hvor privilegerte de er, sier Kari Østbø, daglig leder av skoleaksjonen «Hei Verden».

Og etter at prosjektdagene er over, er svaret klart. Elevene skjønner.

Fotografer– Vi skulle lage en bildekampanje som viser hvor mange ting vi har i Norge, sier Hege Saxeide (15) til kampanjesiden «Hei Verden».

Sammen med medelever fra Dysjaland ung-domsskole har hun vært ute i byens butikker og gater og tatt bilder av ting. 42 elever fra ulike skoler

i Rogaland deltok i opplegget. Ungdommene har tatt bilder av både rikdom og sin egen hverdag.

– Det var gøy å være med på dette, sier Marie von Krogh. Hun er fotograf og jobbet med ung-dommene disse dagene.

– Jeg hadde også tenkt på noen ideer selv, i til-felle de ikke ville komme med egne, men jeg er helt imponert over elevene, sier von Krogh.

Inspirert– Nå er tre dager med supre elever over, og både voksne og elever ble veldig inspirert, sier Kari Østbø.

Formålet med «Hei Verden» er blant annet å engasjere elever i norsk grunnskole til solidaritets-handlinger. Organisasjonen gir skoler informasjon

Solidaritet mellom unge

Hei verden

«Hei verden» er en skolerettet, livssynsnøytral og politisk uavhengig informasjons- og bistandsor-ganisasjon. Den har sitt verdigrunnlag i Fns barne- og menneskerettighetskonvensjoner. Visjonen er skole for alle barn. «Hei Verden» ble stiftet i 1973 av engasjerte skolefolk i Haugesund og Stavan-ger. Fram til 2000 var organisasjonen kjent under navnet Skolenes U-landsaksjon. Siden starten har organisasjonen støttet utviklingsprosjekter i mer enn 23 land. i 2012 samarbeider «Hei Verden» med lokale partnere i Zambia, Laos og Peru.

Mitt tips

Har du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips»..

Ut_22-23.indd 22 18.04.13 10.40

23 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Lærte om solidaritet: Malin Dysjaland, Anja Fjetland, Hege Saxeide, Veslemøy Dybwile Fossdal, Linn Hagen, Siri Pauline Stangeland, Roland Kvam, Jenny Sofia Bruns, Andrea Marki Mork, Emilie Vatland Sonesen og William Stredet. Foto MARiE Von KRogH

om hvordan de kan lage lignende aksjoner som den i Rogaland. «Skole for alle barn» er hovedmålet til organisasjonen. Den gir også norske elever og lærere informasjon om bistand og aktuelle temaer.

Ut_22-23.indd 23 18.04.13 10.40

24 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Et grepa mannfolk

Reportasje

– Da jeg hadde pappaperm, så jeg noen som var ute og akte og lekte med barn, i arbeidstiden! Paal Christian Bjønnes hadde permisjon fra sin datateknikerjobb.

tEKSt Kari Oliv vedvik | kov@utdanningsnytt.noFoto Sentrum Barnehage

– Jeg husker ennå følelsen jeg fi kk da det gikk opp for meg at den muligheten fantes. Det var over-veldende, forteller Paal Christian Bjønnes, som på den tiden hadde permisjon fra en godt betalt jobb som datatekniker. Utdanning treff er Bjønnes en ettermiddag på en kafé i Trondheim.

– Sønnen jeg trillet den gangen, har blitt åtte år. Jeg omskolerte meg til førskolelærer og er nå i mitt fj erde år som pedagogisk leder i Sentrum barne-hage i Klæbu i Sør-Trøndelag, forteller 34-åringen, som sammen med optikerkona Anita har fått to barn til.

Menn i barnehagenPaal Christian Bjønnes er aktiv i nettverket Menn i barnehagen (MIB), som har sin nasjonale satsing på Dronning Mauds Minnes Høgskole (DMMH) i Trondheim.

– MIB var i starten et sosialt nettverk for oss guttene som studerte eller jobbet i barnehagene. I dag er det videreutviklet. På min arbeidsplass får vi blant annet ha MIB-treff i arbeidstiden og dra på fagdager. Skal en rekruttere og holde på menn som vil jobbe i barnehagen, må styrere, kommunen og sjefene i kommunen ha et bevisst forhold til det, sier Bjønnes.

– Personlig tror jeg at det fi nnes mange menn som kunne tenkt seg å jobbe i barnehage. Vil en

ha fl ere menn, må en bestemme seg for at menn har en verdi. Det viser seg også at hvis det er fl ere menn i en barnehage, er det større sannsynlighet for at de blir i jobben. I min barnehage er vi tre menn, sier Bjønnes, som også er praksislærer.

– Når mannlige studenter treff er andre menn og får høre hvor godt vi trives, er det også med på å rekruttere fl ere menn inn i yrket. Gjennom Fyl-kesmannen i Sør-Trøndelag har jeg vært med i en gruppe som har jobbet i et likestillings- og rekrut-teringsteam, vi hadde spesielt fokus på å rekrut-tere menn til barnehagene, forteller Bjønnes.

Alle landets fylkesmenn har fått midler til å drive med likestillingsarbeid, og fl ere har satt i gang tiltak for å rekruttere fl ere menn til barne-hagene.

Mange MIB-grupper er etablert rundt omkring i landet, og det fi nnes til og med egne MIB-fotballag i bedriftsidrettsseriene.

HattebytterenVed forrige kommunevalg siktet Bjønnes mot top-pen og kjempet om ordførerklubben i Klæbu for Venstre. Det lyktes ikke, men han ble valgt inn i kommunestyret og er med i formannskapet i kommunen.

– Barnehagen har knappe ressurser, og jeg er med på å vedta disse budsjettene. For å skille

Alt som kan utforskes, skal sjekkes ut. Her er det en fi rfi sle som blir foreviget, studert for deretter å bli sluppet fri.

«Tenk, vi får betalt for å ha det så fi nt på jobb!»

Ut_24-25.indd 24 18.04.13 10.41

25 | Utdanning 8/26. april 2013

Paal Christian Bønnes forlot databransjen for å arbeide som førskole-lærer. – Jeg kan ikke tenke meg en kontorjobb som fjerner meg fra barna, sier han nå.

– Når andre menn får høre hvor godt vi trives i barnehagen, har det mye å si for rekrutteringen, sier Paal Christian Bønnes. Foto Kari Oliv vedviK

rollene pleier jeg på jobb å ta brodden av kritik-ken ved å si: «Vi må snakke med en politiker om dette.» Jeg prøver å være bevisst mine roller og at jeg ikke skal ha for mange hatter å sjonglere med, sier Bjønnes.

I et halvår var Bjønnes også engasjert av Utdan-ningsforbundet Sør-Trøndelag i forbindelse med den nye arbeidstidsavtalen for førskolelærere.

– Det ga virkelig mersmak, men jeg føler ikke at jeg skal ta på meg tillitsverv nå, oppå det å være politiker og offentlig ansatt.

– Kommer du til å søke lederjobber?– Nei, styrerjobben var ledig i barnehagen vår,

men jeg søkte ikke. Jeg kunne ikke tenke meg en kontorjobb som fjernet meg fra barna. Førskolelæ-rer ble jeg for å ha anledning til å jobbe med barn.

– Var du lei av jobben som datatekniker?– Det er noen som tror at jeg var utbrent, men

det er ikke tilfellet. Jeg er en datanerd. Når hob-byen din er jobben din, kan det bli mye. Jeg har ennå noen faste kunder jeg server, men er ikke lenger så opptatt av å holde meg faglig oppdatert. Men jeg bruker mine tekniske ferdigheter på jobb.

– Hva med lønnsforskjellen?– Lønn betyr jo noe, men det er innholdet i

dagene mine som gir meg personlig verdi. Det å ha en jobb der jeg utvikler meg selv og andre, er uvurderlig for meg.

Tid til barnaDen aktive trebarnsfaren er kommunepolitiker, spiller innebandy, er lidenskapelig opptatt av plan-tene i drivhuset; han har drevet frem pasjonsfrukt og venter spent på hvordan det går med fikenplan-tene.

– Jeg får av og til spørsmål om jeg har tid til mine egne barn, men jeg henter dem hver dag og lager middag til hele familien. Familien er et fel-lesprosjekt som jeg og Anita driver sammen, sier mannen som er far til barn på snart fire, seks og åtte år.

– Så bra at du blir spurt om det.– Hæ?– Før var det bare kvinner som ble spurt om de hadde

tid til barna sine, så det er jo et steg i riktig retning at også menn blir spurt om det.

– Det hadde jeg ikke tenkt på, men hvis det fremmer likheten mellom kjønnene, så skal jeg også begynne å se på det som noe positivt.

GledestårerBjønnes ble utdannet ved DMMH og gikk der på natur- og friluftslivslinja.

– Jeg ønsker at barn skal bli glad i å være ute. Vi legger ikke opp til blodslit-turer à la Lars Monsen. Det skal være gøy. Når barna jubler når vi skal på tur, skjønner vi at vi har lyktes.

– I tillegg til at jeg synes det er moro å være sammen med barn, er jeg glad for at jeg har en solid pedagogisk utdanning. Årene på Dronning Maud ga meg masse kunnskap jeg benytter meg av daglig.

– Jeg ønsker at dagene i barnehagen skal ha god kvalitet. Den nye arbeidstidsavtalen har ført til at vi må gjøre flere oppgaver på mindre tid, det er jeg ikke begeistret over.

– Hva er det som er så bra med å jobbe i barnehage?– Tenk deg å ha gått en tur, sett verden sammen

med små mennesker som undrer seg over så mye som du har glemt. Fyre opp primusen, varme mat. Holde en dyp samtale med en person som er nyere i livet enn deg, men som allikevel får deg til å reflektere på nytt over essensielle spørsmål idet han rekker ut den blå tungen etter inntak av mengder med selvplukkete blåbær.

Drømmende beretter Paal Christian om mange av sine perfekte dager.

– Ofte dulter jeg borti min mannlige kollega, og vi bare ler mot hverandre. Tenk, vi får betalt for å ha det så fint på jobb!

Ut_24-25.indd 25 18.04.13 10.41

26 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Skapergleden ut av skapet

Portrettet

– Elever dropper ikke ut av skolen fordi de har lært for lite matematikk. De dropper ut fordi de ikke får sjansen til å bruke sine kreative sider. Det hevder skuespiller Johannes Joner.

tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.nofoto Bo Mathisen

Da «PISA-sjokket» kom til Norge i 2001, hadde skuespiller Johannes Joner og kona Lene Søder tre barn i grunnskolen. Foreldrekontakten får med seg depresjonen over norske elevers middelmådige resultater i lesing, skriving og regning. Og barna får etter hvert med seg Kunnskapsløftet som innføres i 2006. Men det er ikke mangelen på grunnleggende ferdigheter som bekymrer ekteparet Søder/Joner. Det er fraværet av kunst- og kulturfag - noe de mener gikk særlig ut over gutter.

– Løsningen på å skape et godt læringsmiljø og få fl ere til å fullføre videregående, er ikke å dytte enda mer realfag inn i skolen. Før man øker læringsmengden, må man øke læringslysten, sier Joner.

Utdanning møter skuespilleren på en kafé i Oslo kort tid etter at Kristin Halvorsen har lagt fram stortingsmeldingen Joner har ventet på lenge: «Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Her varsler statsråden en oppgradering av de kreative fagene. De siste 13 årene har antall elever som søker seg til formgivingsfag i videregående blitt halvert, og til-budet er lagt ned ved fl ere skoler. «Jeg er bekymret

for at vi har bygget ned kompetansen i de estetiske fagene», sa Halvorsen. Nå foreslår hun endringer i fag- og timefordelingen.

– Kristin har nok skjønt hva jeg mener, sier Joner. – Men det gjenstår å se om hun får gjennomslag

for de endringene hun foreslår, legger han nøk-ternt til.

28. februar i år inviterte Halvorsen en rekke ressurspersoner som arbeider med estetiske fag knyttet til barnehage, skole og lærerutdanning til seminar for å få innspill til stortingsmeldingen. Johannes Joner var blant foredragsholderne. Joner er glad for at kunstnere og forskere nå blir hørt.

– Jeg vet jo at jeg har rett, sier han.Samtidig viser han til viktigheten av lærernes

kompetanse. «Kunst- og kulturfagene er blitt kose-timer», sa Joner til Aftenposten i 2008.

Uttalelsen kom i forbindelse med at Johannes Joner i 2007 bestemte seg for å regissere fi lmen «Respekt». Filmen, som gikk på kino i 2008, handler om hva som skjer når ingen lærere duk-ker opp hos de 12 elevene i verstingklassen 3F.

Johannes Joner (54)

Yrkeskuespiller, regissør, manusforfatter og Teaching Artist.

Bakgrunn Utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1978–81. Ansatt ved Oslo Nye Teater siden 1988. Har også arbeidet ved Nationaltheatret, Tors-hovteateret, Nordland Teater, Rogaland Teater og Fjernsynsteateret. Har hatt en lang rekke fi lm- og fjernsynsroller, og gitt stemme til mange animasjonsfi gurer.Manus og regi på ung-domsfi lmen «Respekt» i 2008.

Aktuell Internasjonal talsmann for kunstfagene i sko-len. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil oppgradere de kreative fagene, og foreslo nylig en endring i fag- og timefordelingen.

>

Ut_26-29.indd 26 17.04.13 17.09

27 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Skapergleden ut av skapet

Ut_26-29.indd 27 17.04.13 17.09

28 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

«Respekt» bygger delvis på skoleerfaringene til elevene. Guttene bråker og mobber lærerne så mye at ingen til slutt vil undervise dem. Når elev-ene til slutt ender opp uten lærer, begynner de å undervise hverandre. Filmen, som er en blanding av spillefilm og reality, fikk flere priser og førte til livlig skoledebatt.

– Filmen tar utgangspunkt i en skolehverdag både sønnen min Knut og jeg kjenner. Som elev fikk jeg flere ganger melding med hjem der det sto at «Johannes snakker for mye i timene», forteller Joner senior til Utdanning.

Junior, som i tillegg til å være skuespiller og elev i 2. klasse ved filmskolen på Lillehammer driver med regi og klipp, blir lagt merke til. I 2008 fikk han rollen som Gunnar Sønsteby i filmen om Max Manus. Joners datter Milla er danser, mens dat-teren Selma er dramaelev ved Høyskolen i Nord-Trøndelag. En særs kreativ familie, altså. Kona Lene er datter av skuespiller Rolf Søder. Skuespil-leren Kristoffer Joner er Joners nevø.

Også tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lyttet til Joner.

Da Rådet for kunst- og kulturfag i skolen invi-terte Solhjell og skuespilleren til London i 2009, fikk de oppleve hvordan britiske skoler satser på talentutvikling og partnerskap med kunstnere. Målet har vært å gi elever mer enn kortvarige kunst- og kulturopplevelser. «Det de gjør i England gjennom prosjektene «Finn ditt talent» og «Krea-tive partnerskap,» er å systematisere arbeidet med kunst og kultur i skolen. Det har jeg stor tro på,» sa Solhjell til Utdanning da han og Joner besøkte professor Anne Bamford, forsker ved University of Arts i London. Hun er internasjonalt anerkjent for sin forskning på kunst- og kulturfag i skolen, og skrev rapporten «The Wow Factor» på oppdrag for UNESCO. Bamford fortalte Joner og Solhjell hvordan

kunst- og kulturfagene også motiverer til lesing, skriving og regning.

«Da vi først begynte å trekke kunstnere inn i skolen, var det en del skepsis blant lærerne. Derfor understreket vi at de ikke skal ta over undervisnin-gen, men få lærerne til å gjøre mer enn bare å være med elevene på en utstilling eller se et teaterstykke med dem. Hvis elevene også lærer å utfolde seg, oppnår vi noe mer,» hevdet professoren, og la til at for å lykkes er det avgjørende med kvalifiserte lærere. Bamford har nå evaluert kunst- og kulturfa-gene i norsk skole for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Rapporten kom i 2011.

– Varige partnerskap mellom kunstnere og kva-lifiserte lærere prøves nå ut i Norge, forteller Joner stolt.

Den første «International Teaching Artist Confe-rence» ble arrangert i august i fjor på Litteraturhu-set i Oslo. Hit kom foredragsholdere og deltakere fra hele verden. Joner sitter i faglig råd i kultur-produksjonssenteret «Seanse», som holder til ved Høgskulen i Volda.

– Initiativtaker og høgskolelektor Marit Ulvund inviterte de fremste foredragsholderne i verden og håpet noen av dem ville komme. Så kom alle. Marit har den evnen, roser Joner.

– Sammen med «Seanse» besøkte jeg og flere andre kunstnere en skole i bydelen Bronx i New York, der åtte prosent av elevene fullførte eksa-men. Etter å ha satset på «teaching artists» i to år fullførte 80 prosent.

– Jeg er flasket opp med teater, forteller Joner, som er vokst opp i Stavanger.

– Faren min var teaterkritiker, og jeg begynte min karriere i barneteateret i Stavanger tidlig på 70-tallet. Jeg spilte blant annet lederen for en guttegjeng i Stavanger-komedien «Maktå på Straen».

Da Rogaland Teater satte opp stykket i 1977,

«Før man øker læringsmeng-den må man øke læringslysten.» Johannes Joner

Portrettet

Skuespiller, regissør, manusforfatter og Teaching Artist Johannes Joner har de senere årene blitt internasjonal talsmann for kunstfagene i skolen.

Johannes Joner vokste opp med teater, da faren var teaterkritiker. Joners egne tre barn følger også krea-tive livsveier.foto: PRIVAT

Ut_26-29.indd 28 17.04.13 17.09

29 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

skrev faren, Knut Joner, på den tiden kulturre-daktør i Rogalands Avis: «Johannes Joner spil-ler Syvrin med megen sjarm og spilleglede. Det faktum at han er denne teateranmelders yngste og eneste sønn, gjør det litt vanskelig å bruke de store superlativene. Men ærlig talt, han var virkelig bra», gjenforteller Joner og ler av sitatet. Farens støtte betydde mye for skuespilleren, selv om flere var begeistret. I VG stod det: «Johannes Joner er som sønnen Syvrin en forfriskende og sjarme-rende leder av guttegjengen på Straen.»

Etter å ha fullført grunnskolen og videregående på Stavanger katedralskole, søkte Joner seg til Tea-terskolen i Oslo i 1978. Han kom inn på første for-søk. Som andre års elev spilte han i «Sjørøverne på Diamantøya» på Sommerteateret i Frognerparken. Stykket handler om at en motorvei skal bygges tvers igjennom parken, der barna pleier å leke sjørøvere. «En drivende frisk forestilling, kjapp i rytmen og uten dødpunkter», skrev VGs anmelder. Etter Teatersko-len ble det både Radioteateret og Fjernsynsteateret. På åttitallet deltok han i mange teateroppsetninger og musikaler. Han har også medvirket i «Huset med det rare i», «Blåfjell» og «Olsenbanden jr.» Joner hadde også regien på sesong to av tv-serien «Verdens beste SFO».

Johannes Joner er blitt internasjonal talsmann for kunst- og kulturfagene.

– Solhjell tok meg med på et møte i Oslo med kultur- og utdanningsministrene fra alle OECD-landene da han var kunnskapsminister. Vi brukte «Respekt» som innledning i debatten om frafall i skolen. Under middagen satt jeg sammen med kunnskapsministrene fra alle de store landene, og ved siden av direktøren i OECD. De lurte nok på hvem jeg var, sier Joner og ler.

Dette førte til at han i 2010 ble invitert til «World Innovation Summit for Education» (WISE), en

konferanse i Qatar med 1000 representanter fra hele verden. Han er invitert tilbake til samme konferanse i år. Johannes Joner er også engasjert i internasjonale prosjekter, som Kirkens Nødhjelps Goma Nye Teater i Kongo.

– Vi prøver å bygge opp en teaterorganisasjon i det krigsherjede Øst-Kongo. Både for å ta opp vanskelige temaer, som voldtatte og lemlestede kvinner og barnesoldater, men også for å gi men-neskene mat for sinnet, forteller Joner.

Skuespilleren brenner også for skuespilleres arbeidsvilkår i Norge. Så når Carl I. Hagen foreslår å kutte den kommunale bevilgningen til Oslo Nye Teater og i stedet bruke pengene på en OL-søknad, blir han oppgitt og forbannet.

– Hagen synes teater er for dyrt i forhold til hva samfunnet får tilbake. Man kan jo sende ballen tilbake og spørre hva politikerne koster oss skat-tebetalere i forhold til hva vi får igjen, mener Joner.

For tiden spiller Joner i forestillingen «Oliver» på Oslo Nye Teater, der et ensemble bestående av 13 barn, 15 voksne og orkester utfører Charles Dickens’ stykke om fattiggutten Oliver og hans vei gjennom et ubarmhjertig, rått og skremmende 1800-talls London – ifølge Joner ikke helt ulik verdenen vi lever i i dag.

Joner lager samtidig et Teaching Artist-prosjekt omkring historien om Oliver ved den private katolske skolen St. Sunniva i Oslo. Et pilotpro-sjekt nettopp for å undersøke hvordan kultur kan påvirke læring. Joner ringte selv rektor og foreslo idèen.

– Får jeg en idé, inviterer jeg meg selv på kaffe. Hittil har jeg aldri fått nei.

Tar Frp’s Per Sandberg over Halvorsens jobb etter høstens valg, har Joner følgende forslag:

– Invitér meg på en kaffe.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt

- Hallo, dette er fra Norsk Tipping. Er det Johannes Joner?

- Svaret er ja, og penge-premien ville jeg brukt til kulturprosjekter.

Her er Johannes avbildet en av påskedagene i 1960, to år gammel. «Det lille påskelammet på bildet er Johannes», står det håndskrevet bak på bildet, «som ved siden av å være vidunderlig skjønn er noe av det aller deiligste lillesøster, storesøster, mamma og pappa vet.»foto: PRIVAT

Johannes Joner sammen med søsteren Julie Joner.foto: PRIVAT

Ut_26-29.indd 29 17.04.13 17.09

UNGDOMSSKOLE

RÅDGIVER

Italiensk uttale er ganske lett! Du kan være greit å ta utgangspunkt i noen få, grunnleggende uttaleregler. Dette er de viktigste:

Vokaleru uttales omtrent som norsk o numero nomerå Umberto ombertå

o uttales omtrent som norsk å Roma råma Napoli napåli

Konsonanterc uttales som norsk k foran caffè kaffe a, o, u, og (obs!) h cotoletta kåtåletta cultura koltora chianti kianti Michelangelo mikelandsjelo

g uttales som norsk g foran Bergamo bergamå a, o, u og (obs!) h gondola gåndåla gufo gofå (ugle) spaghetti spagetti c uttales tsj foran e og i Cesare tsjesare cinema tsjinema

g uttales dzj (som i engelsk Jamaica) Genova dzjenåva foran e og i giro dzjirå

gl uttales lj Cagliari kaljari

gn uttales nj Sardegna sardenja

26

TRYKKHvor du skal legge trykket kan være litt vanskelig. Hvis det ikke er markert i skrift med en aksent, er «regelen» at trykket skal legges på nest siste stavelse, men det finnes drøssevis av unntak, så dette må læres fra ord til ord. Heldigvis er det sjelden trykket er meningsbærende i italiensk, så du blir nok forstått selv om du setter trykket feil!

På italiensk er trykket oftest på nest siste stavelse i ordet. For eksempel: casa CA-sa libro LI-bro

Noen ganger faller trykket på tredje siste stavelse:Napoli NA-po-li Cagliari CA-glia-ri

Hvis trykket faller på siste stavelse, er det som regel markert i skrift med en aksent:Città cit-TAForlì for-LI

Mange synes at italiensk er et musikalsk og vakkert språk. Visste du at alle italienske ord som kan stå sist i en setning ender på en vokal? Alle substantiver som ender på konsonant i italiensk (med unntak av enkelte dialekter), er låneord, de fleste fra engelsk (bar, film). Kanskje det er derfor det er så lett å rime på italiensk?

LA GRAMMATICA ITALIANA – GRAMMATIKK, SPRÅKETS «BYGGESTEINER»Italiensk og norsk har selvfølgelig forskjellig gramma-tikk, men forskjellene er langt fra uoverkommelige. Vi skal ikke gi noen fullstendig oversikt over italiensk grammatikk her, men bare noen smakebiter:

Morfologi Læren om hvordan ord er bygget opp, dvs. ordbøying og orddannelse. SyntaksLæren om hvordan setninger er bygget opp, dvs. ordstilling.

Ordbøying. Reglene på norsk og italiensk har mange fellestrekk, selv om de enkelte endelsene selvfølgelig er forskjellige! Substantiver og adjektiver utgjør vanligvis ikke noe stort problem for nordmenn, de bygges i kjønn og tall som på norsk.

un ragazzo en gutt il ragazzo gutten ragazzi gutter i ragazzi guttene

una ragazza ei jente la ragazza jentaragazze jenter le ragazze jentene

Den største forskjellen mellom de to språkene ligger i verbsystemet, som er mer komplisert på italiensk enn på norsk. Verbet må bøyes etter person og tall, du kjenner systemet fra to be i engelsk. På norsk forblir verbet uforandret, vi sier er om det er jeg, du, han, hun, det, vi, dere eller de det er tale om, på italiensk, derimot, må verbet bøyes: io sono, tu sei, lui/lei è, noi siamo, voi siete, loro sono (jeg er, du er, osv.). Til gjengjeld kan du utelate subjektet hvis du vil!

Orddannelse. Mønsteret er litt forskjellig på norsk og italiensk. Norsk har for eksempel flere sammensatte substantiver, der italiensk bruker flere ord, som i grammatikkbok versus libro di grammatica, men det kjenner du til fra engelsk og burde ikke være vanskelig å forstå.

27 CIAO ITALIA

Hva forbinder du med Italia? Mange nordmenn har vært i Italia og har et eller annet forhold til landet og kulturen. Roma og Venezia er to av verdens mest kjente og mest besøkte byer. Fordi landet en gang var sentrum i Romerriket og det i århundrer har vært et av verdens mest populære reisemål, har de fleste et bilde av landet og folket. Gjennom tidene har italienere emigrert til store deler av verden, og slik har stadig flere kommet i kontakt med det italienske språket og kulturen. Mange assosierer Italia med god mat og drikke, sol, blide mennesker, kunst og arkitektur, mote og design, eller kanskje med mafia, briljante fotballspillere og proffsyklister. Italia er alt dette, og så uendelig mye mer! Det er fint å besøke et land som turist, men du blir ikke virkelig kjent med menneskene og kulturen før du klarer å kommunisere med innbyggerne på deres eget språk.

Det å lære språk er noe av det mest givende du kan gi deg i kast med. Det omfatter så mye mer enn bare pugging av gloser og grammatikk. Selvfølgelig trenger du å kunne litt grammatikk, men språk-undervisningen i dag fokuserer mye mer på å kunne kommunisere i praktiske situasjoner og bruke språket i det virkelige liv. Kast deg ut i det, henvend deg til en italiener på italiensk, og se den positive reaksjonen du får! Når du lærer italiensk, får du ikke bare kunnskaper om selve språket, men også om italiensk historie, geografi, film, musikk og litteratur. Etter hvert vil du kanskje se deg selv og din egen kultur

med nye øyne. Gjennom å lære språk, kan du styrke din selvbevissthet og utvide din horisont - det er ingen klisjé! Du får ta del i et større felleskap og en annen kulturtradisjon. Å lære språk gir stor personlig gevinst og berikelse.

Spansketrappa – en av Romas mange attraksjoner.

2

På grunn av den helt spesielle arkitekturen, kanalene og alle kunstskattene anses Venezia som en av verdens vakreste byer.Den er også blant de mest besøkte.

3

Når elever skal velge fag i ungdomsskolen, er det sjelden fagenes innhold alene eller yrkesmuligheter som avgjør valget. Medelever, søsken, foresatte eller rådgiveren er også med på å påvirke valget.

Ta gjerne kontakt med oss på: info@fremmedspraksenteret.no eller tlf. 69215830

Elevenes valgmuligheter

Elevene har ifølge forskrift til opplæringsloven (§1-8) mulighet til å velge

enten eller fremmedspråk fordypning i på nivå I engelsk, norsk eller samisk

Mange skoler tilbyr arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk og fordypning.

Hvilke fremmedspråk elevene kan velge, er avhengig av skolens tilbud. Alle skoler er forpliktet til å tilby opplæring i minst ett av de fire fremmedspråkene fransk, spansk, tysk og russisk. Skoler kan også tilby andre fremmedspråk som f.eks. kinesisk.

Kirgisistan

ccciiiiaaabbbbbbbbaaaaaaaaaaattttttttttttttttttttttttaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa

ppppiiiizzzzzzzaaaaaacccooommmmmmeeedddiiiaaa

ppaapppaaaaaaarrrrrrrrrrrraaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaazzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzziiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

ssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssscccccccccccccccccccccccccccccuuuuuuuuuuuuuuuuuuooooooooooollllaaa

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 27 / OKTOBER 2010

ITALIENSK I VERDEN

Kristin Thue Vold

ITALIENSK I VERDEN????????????

Fokus på språk – Spesialutgave 27/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-038-2 (trykket) 978-82-8195-039-9 (på nett)

ISSN: 1890-3622

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

TYSK I VERDEN

Kathrine Antonsen Vadøy

TYSK I VERDENTysk er mer enn Nord-Europa. Visste du at tysk kan komme godt med på en reise til for eksempel Brasil, Sør-Afrika, Italia eller USA? Å lære et nytt språk kan hjelpe deg til å se og forstå verden på en ny måte. Det tyske språket åpner dørene inn til nye kulturer for deg. At tyskkunnskaper dessuten er svært etterspurt på arbeidsmarkedet, er en ekstra bonus!

Fokus på språk – Spesialutgave 23/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-044-3 (trykket) 978-82-8195-045-0 (på nett)

ISSN: 1890-36222

SPESIALUTGAVE / NR 23 / MARS 2010

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 18 / NOVEMBER 2009

RUSSISKI VERDEN

Ny utgave

Atle Grønn

RUSSISK I VERDEN?????????????????

Fokus på språk – Spesialutgave 18/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-034-4 (trykket) 978-82-8195-035-1 (på nett)

ISSN: 1890-36222

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 29 / SEPTEMBER 2012

JAPANSkI VERDEN

Daniel Gundersen

JAPANSk I VERdENJapansk i verden er skrevet av daniel Gundersen på oppdrag fraFremmedspråksenteret. Han har studert japansk, kinesisk og koreansk, og bor i Bergen, der han underviser i kinesisk. Japan er et fascinerendeøyrike, og japansk kultur blir stadig mer populært i Norge. Har du ogsåbegynt å bli nyskjerrig på landet? dette heftet gir deg en smakebit påjapansk språk, historie, religion og kultur.

Fokus på språk – Spesialutgave 29/2012

© Fremmedspråksenteret 2012

ISBN: 978-82-8195-058-0 (trykket) 978-82-8195-059-7 (på nett)

ISSN: 1890-3622

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 21 / FEBRUAR 2010

SPANSK I VERDEN

Ny utgave

Øyunn Rishøi Hedemann

SPANSK I VERDENLurer du på hvor i verden du kan snakke spansk? Dette heftet gir deg svar. Her serveres smakebiter på sanger, filmer og bøker du forstår bedre hvis du lærer deg verdens tredje vanligste språk. Du får vite hva det å lære spansk kommer til å kreve av deg, men du får også vite hva det gir deg. Lærer du deg spansk, er det ikke bare du som får bruk for kunnskapen din, det er også en god sjanse for at verden får bruk for deg!

Fokus på språk – Spesialutgave 21/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-036-8 (trykket) 978-82-8195-037-5 (på nett)

ISSN: 1890-36222

Kirgisistan

IIIItttaaallliiieennsskk

RRuummennsskkkk

KKKaaatttaalllaaaannnsssskkkk

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 19 / DESE MBER 2009

ANTIKKENS SPRÅK I VERDEN

GRESK OG LATIN

Øivind Andersen og Mathilde Skoie

ANTIKKENS SPRÅK I VERDEN – GRESK OG LATIN Visste du at rundt en femtedel av det norske ordforrådet kommer fra latin? Og at vi stadig vekk bruker greske ord når vi snakker om kultur, politikk og vitenskap? Det kan derfor være både nyttig og morsomt å lære seg litt av disse språkene!

Dette heftet er skrevet av Øivind Andersen og Mathilde Skoie på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Øivind Andersen er professori klassisk filologi, især gresk, ved Universitetet i Oslo. Mathilde Skoie er førsteamanuensis i latin ved Universitetet i Bergen og instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Heftet gir et innblikk i betydningen av de klassiske språkene i den moderne verden og retter seg mot elever, studenter, lærere, rådgivere og foreldre.

Fokus på språk – Spesialutgave 19/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-038-2 (trykket) 978-82-8195-039-9 (på nett)

ISSN: 1890-3622

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 17 / NOVEMBER 2009

FRANSKI VERDEN

Ny utgave

André Avias, Line Engstrøm og Rolf Tobiassen

FRANSK I VERDENFransk får du bruk for på jobb eller reise over hele verden: i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Stillehavet, Afrika eller i Europa. Med fransk i bagasjen ligger spennende studier i økonomi, teknologi, kokkekunst eller statsvitenskap åpne for deg. Kulturer fra alle verdenshjørner finner sitt uttrykk gjennom det franske språket. Fransk lar deg bli kjent med verden på en ny måte! Finn ut hvordan ved å lese dette heftet.

Fokus på språk – Spesialutgave 17/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-032-0 (trykket) 978-82-8195-033-7 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Kirgisistan

TTTaaiiwwaannnn

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 20 / JANUAR 2010

KINESISKI VERDEN

Sissel Margrethe Børke

KINESISK I VERDENKina, verdens mest folkerike land, var tidligere et fremmedartet land på den andre siden av jordkloden. De senere årene har landet rykket stadig nærmere i vår bevissthet. Handel og kommunikasjon med Kina øker, noe som fører til økt behov i arbeidslivet for folk med kompetanse i kinesisk. I dette heftet får du en smakebit på kinesisk språk og kultur. Bli kjent med et spennende og annerledes språk, som kanskje ikke er så vanskelig å lære seg som du tror!

Fokus på språk – Spesialutgave 20/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-040-5 (trykket) 978-82-8195-041-2 (på nett)

ISSN: 1890-36222

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 22 / FEBRUAR 2010

ARABISKI VERDEN

Rania Maktabi

ARABISK I VERDENDu lurer kanskje på om arabisk er et språk som du har lyst til å bruke tid på? Er det verdt slitet? Svaret er et rungende JA! Velger du arabisk nå, kommer språket til å åpne dører inn i en stor og spennende verden.

FOKUS PÅ SPRÅK nr. 22/2010 er skrevet av Rania Maktabi på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Rania Maktabi er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo med støttefagene arabisk og sosialantropologi. Hun er født og oppvokst i Beirut med libanesisk mor og iransk far. Faglig redaktør for heftet er professor Gunvor Mejdell.

Fokus på språk – Spesialutgave 22/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-042-9 (trykket) 978-82-8195-043-6 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Valg aV fremmedspråk på ungdomstrinnet

Fra skoleåret 2012-13 skal skolene også tilby valgfag. Valgfagene kommer i tillegg til fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag.

Alle kan lære fremmedspråkElever med ulike lærevansker som ikke kvalifiserer til fritak, blir ofte frarådet å lære et nytt fremmedspråk. Fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag er imidler-tid likestilte fag: eksamensformen er muntlig, karakteren teller ved opptak til videregående opplæring og elevene har krav på tilpasset opplæring.

Reglene for omvalg og fritakElevene skal normalt ha samme fag gjennom hele ungdomstrinnet. Hvis en elev likevel ønsker å bytte, må dette skje i samråd med skolen. Omvalg skal gjøres i første halvår på 8. trinn. Kun når det foreligger spesielle grunner, kan skoleeier godkjenne overgang på et senere tidspunkt (jfr. §1-8 i forskrift til opplæringsloven). Hvis elevene bytter fra fremmedspråk til fordypning eller arbeidslivsfag, er det viktig at de får god informa-sjon om konsekvensene før omvalget.

Reglene for fritak er beskrevet i forskrift til opplærings-loven §1-9.

Konsekvensene av elevenes fagvalgDet er viktig å informere elevene om at fagvalget på ungdomstrinnet har betydning for deres valgmuligheter på studieforberedende utdanningsprogram i videre-gående opplæring (studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama). Det er ikke krav om fremmed- språk på yrkesfaglige utdanningsprogram.

FellesfagElever som tar studieforberedende utdanningsprogram har fremmedspråk som fellesfag. Fellesfaget undervises i to eller tre år avhengig av fagvalget i ungdomsskolen.

Elever som har fullført fremmedspråk på ungdoms-skolen kan ENTEN fortsette med samme språk på nivå II ELLER begynne på et annet fremmedspråk på nivå I. I begge tilfeller avsluttes fellesfaget etter to år, dvs. på Vg2.

Elever som IKKE har fullført fremmedspråk på ung-domsskolen har fremmedspråk i tre år på videre- gående skole (nivå I og II). Siden elevene må ha faget i tre år, kan de bare velge to programfag i stedet for tre på Vg3 (jfr. rundskriv Udir-1-2012 om fag- og timefordeling og tilbudsstruktur i Kunnskapsløftet).

Også i videregående skole er elevenes valgmuligheter avhengig av skolens språktilbud.

Programfag og tilleggspoengElever som har hatt fremmedspråk på nivå I på ungdomsskolen og velger samme språk på nivå II på Vg1 og Vg2, har mange steder mulighet til å fortsette med språket som programfag på nivå III på Vg3. En rekke videregående skoler åpner også for å velge et nytt fremmedspråk som programfag på nivå I på Vg2 og nivå II på Vg3.

Fullført programfag fremmedspråk på nivå I eller nivå II utløser 0,5 tilleggspoeng ved opptak til høgskole- og universitetsstudier. Programfag fremmedspråk på nivå III gir 1,0 tilleggspoeng (jfr. forskrift F-15-08 om opptak til høyere utdanning).

Informasjon om de ulike språkeneBestill gjerne en eller flere av våre informasjonshefter om ulike fremmedspråk. Disse gir et godt innblikk i de enkelte språkene og er nyttige når elevene skal ta sitt fagvalg.

Ut_30-31.indd 30 18.04.13 10.43

UNGDOMSSKOLERÅDGIVER

Italiensk uttale er ganske lett! Du kan være greit å ta utgangspunkt i noen få, grunnleggende uttaleregler. Dette er de viktigste:

Vokaleru uttales omtrent som norsk o numero nomerå Umberto ombertå

o uttales omtrent som norsk å Roma råma Napoli napåli

Konsonanterc uttales som norsk k foran caffè kaffe a, o, u, og (obs!) h cotoletta kåtåletta cultura koltora chianti kianti Michelangelo mikelandsjelo

g uttales som norsk g foran Bergamo bergamå a, o, u og (obs!) h gondola gåndåla gufo gofå (ugle) spaghetti spagetti c uttales tsj foran e og i Cesare tsjesare cinema tsjinema

g uttales dzj (som i engelsk Jamaica) Genova dzjenåva foran e og i giro dzjirå

gl uttales lj Cagliari kaljari

gn uttales nj Sardegna sardenja

26

TRYKKHvor du skal legge trykket kan være litt vanskelig. Hvis det ikke er markert i skrift med en aksent, er «regelen» at trykket skal legges på nest siste stavelse, men det finnes drøssevis av unntak, så dette må læres fra ord til ord. Heldigvis er det sjelden trykket er meningsbærende i italiensk, så du blir nok forstått selv om du setter trykket feil!

På italiensk er trykket oftest på nest siste stavelse i ordet. For eksempel: casa CA-sa libro LI-bro

Noen ganger faller trykket på tredje siste stavelse:Napoli NA-po-li Cagliari CA-glia-ri

Hvis trykket faller på siste stavelse, er det som regel markert i skrift med en aksent:Città cit-TAForlì for-LI

Mange synes at italiensk er et musikalsk og vakkert språk. Visste du at alle italienske ord som kan stå sist i en setning ender på en vokal? Alle substantiver som ender på konsonant i italiensk (med unntak av enkelte dialekter), er låneord, de fleste fra engelsk (bar, film). Kanskje det er derfor det er så lett å rime på italiensk?

LA GRAMMATICA ITALIANA – GRAMMATIKK, SPRÅKETS «BYGGESTEINER»Italiensk og norsk har selvfølgelig forskjellig gramma-tikk, men forskjellene er langt fra uoverkommelige. Vi skal ikke gi noen fullstendig oversikt over italiensk grammatikk her, men bare noen smakebiter:

Morfologi Læren om hvordan ord er bygget opp, dvs. ordbøying og orddannelse. SyntaksLæren om hvordan setninger er bygget opp, dvs. ordstilling.

Ordbøying. Reglene på norsk og italiensk har mange fellestrekk, selv om de enkelte endelsene selvfølgelig er forskjellige! Substantiver og adjektiver utgjør vanligvis ikke noe stort problem for nordmenn, de bygges i kjønn og tall som på norsk.

un ragazzo en gutt il ragazzo gutten ragazzi gutter i ragazzi guttene

una ragazza ei jente la ragazza jentaragazze jenter le ragazze jentene

Den største forskjellen mellom de to språkene ligger i verbsystemet, som er mer komplisert på italiensk enn på norsk. Verbet må bøyes etter person og tall, du kjenner systemet fra to be i engelsk. På norsk forblir verbet uforandret, vi sier er om det er jeg, du, han, hun, det, vi, dere eller de det er tale om, på italiensk, derimot, må verbet bøyes: io sono, tu sei, lui/lei è, noi siamo, voi siete, loro sono (jeg er, du er, osv.). Til gjengjeld kan du utelate subjektet hvis du vil!

Orddannelse. Mønsteret er litt forskjellig på norsk og italiensk. Norsk har for eksempel flere sammensatte substantiver, der italiensk bruker flere ord, som i grammatikkbok versus libro di grammatica, men det kjenner du til fra engelsk og burde ikke være vanskelig å forstå.

27

a LA GRAMMATICA ITALIANA – GRAMMATIKK, SPRÅKETS «BYGGESTEINER»Italiensk og norsk har selvfølgelig forskjellig gramma-tikk, men forskjellene er langt fra uoverkommelige. Vi skal ikke gi noen fullstendig oversikt over italiensk grammatikk her, men bare noen smakebiter:

gjengjeld kan du utelate subjektet hvis du vil!

Orddannelse. Mønsteret er litt forskjellig på norsk og italiensk. Norsk har for eksempel flere sammensatte substantiver, der italiensk bruker flere ord, som i grammatikkbok versus libro di grammatica, men det kjenner du til fra engelsk og burde ikke være vanskelig å forstå.

27 CIAO ITALIA

Hva forbinder du med Italia? Mange nordmenn har vært i Italia og har et eller annet forhold til landet og kulturen. Roma og Venezia er to av verdens mest kjente og mest besøkte byer. Fordi landet en gang var sentrum i Romerriket og det i århundrer har vært et av verdens mest populære reisemål, har de fleste et bilde av landet og folket. Gjennom tidene har italienere emigrert til store deler av verden, og slik har stadig flere kommet i kontakt med det italienske språket og kulturen. Mange assosierer Italia med god mat og drikke, sol, blide mennesker, kunst og arkitektur, mote og design, eller kanskje med mafia, briljante fotballspillere og proffsyklister. Italia er alt dette, og så uendelig mye mer! Det er fint å besøke et land som turist, men du blir ikke virkelig kjent med menneskene og kulturen før du klarer å kommunisere med innbyggerne på deres eget språk.

Det å lære språk er noe av det mest givende du kan gi deg i kast med. Det omfatter så mye mer enn bare pugging av gloser og grammatikk. Selvfølgelig trenger du å kunne litt grammatikk, men språk-undervisningen i dag fokuserer mye mer på å kunne kommunisere i praktiske situasjoner og bruke språket i det virkelige liv. Kast deg ut i det, henvend deg til en italiener på italiensk, og se den positive reaksjonen du får! Når du lærer italiensk, får du ikke bare kunnskaper om selve språket, men også om italiensk historie, geografi, film, musikk og litteratur. Etter hvert vil du kanskje se deg selv og din egen kultur

med nye øyne. Gjennom å lære språk, kan du styrke din selvbevissthet og utvide din horisont - det er ingen klisjé! Du får ta del i et større felleskap og en annen kulturtradisjon. Å lære språk gir stor personlig gevinst og berikelse.

Spansketrappa – en av Romas mange attraksjoner.

2

På grunn av den helt spesielle arkitekturen, kanalene og alle kunstskattene anses Venezia som en av verdens vakreste byer.Den er også blant de mest besøkte.

3

Når elever skal velge fag i ungdomsskolen, er det sjelden fagenes innhold alene eller yrkesmuligheter som avgjør valget. Medelever, søsken, foresatte eller rådgiveren er også med på å påvirke valget.

Ta gjerne kontakt med oss på: info@fremmedspraksenteret.no eller tlf. 69215830

Elevenes valgmuligheter

Elevene har ifølge forskrift til opplæringsloven (§1-8) mulighet til å velge

enten eller fremmedspråk fordypning i på nivå I engelsk, norsk eller samisk

Mange skoler tilbyr arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk og fordypning.

Hvilke fremmedspråk elevene kan velge, er avhengig av skolens tilbud. Alle skoler er forpliktet til å tilby opplæring i minst ett av de fire fremmedspråkene fransk, spansk, tysk og russisk. Skoler kan også tilby andre fremmedspråk som f.eks. kinesisk.

Italiensk uttale er ganske lett! Du kan være greit å ta utgangspunkt i noen få, grunnleggende uttaleregler. Dette er de viktigste:

Vokaleru uttales omtrent som norsk o numero nomerå Umberto ombertå

o uttales omtrent som norsk å Roma råma Napoli napåli

TRYKKHvor du skal legge trykket kan være litt vanskelig. Hvis det ikke er markert i skrift med en aksent, er «regelen» at trykket skal legges på nest siste stavelse, men det finnes drøssevis av unntak, så dette må læres fra ord til ord. Heldigvis er det sjelden trykket er meningsbærende i italiensk, så du blir nok forstått selv om du setter trykket feil!

På italiensk er trykket oftest på nest siste stavelse i

Kirgisistan

ccciiiiaaabbbbbbbbaaaaaaaaaaattttttttttttttttttttttttaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa

ppppiiiizzzzzzzaaaaaacccooommmmmmeeedddiiiaaa

ppaapppaaaaaaarrrrrrrrrrrraaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaazzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzziiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

ssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssscccccccccccccccccccccccccccccuuuuuuuuuuuuuuuuuuooooooooooollllaaa

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 27 / OKTOBER 2010

ITALIENSK I VERDEN

Kristin Thue Vold

ITALIENSK I VERDEN????????????

Fokus på språk – Spesialutgave 27/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-038-2 (trykket) 978-82-8195-039-9 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Sveits

Italia

TysklandLiechtenstein

Belgia

Østerrike

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

TYSK I VERDEN

Kathrine Antonsen Vadøy

TYSK I VERDENTysk er mer enn Nord-Europa. Visste du at tysk kan komme godt med på en reise til for eksempel Brasil, Sør-Afrika, Italia eller USA? Å lære et nytt språk kan hjelpe deg til å se og forstå verden på en ny måte. Det tyske språket åpner dørene inn til nye kulturer for deg. At tyskkunnskaper dessuten er svært etterspurt på arbeidsmarkedet, er en ekstra bonus!

Fokus på språk – Spesialutgave 23/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-044-3 (trykket) 978-82-8195-045-0 (på nett)

ISSN: 1890-36222

SPESIALUTGAVE / NR 23 / MARS 2010

Kirgisistan

Russland

Hvite-RusslandKasakhstan

Kirgisistan

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 18 / NOVEMBER 2009

RUSSISKI VERDEN

Ny utgave

Atle Grønn

RUSSISK I VERDEN?????????????????

Fokus på språk – Spesialutgave 18/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-034-4 (trykket) 978-82-8195-035-1 (på nett)

ISSN: 1890-36222

俳句 haiku

寿司 sushi

空手 karate

うま味 umami

芸者geisha

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 29 / SEPTEMBER 2012

JAPANSkI VERDEN

Daniel Gundersen

JAPANSk I VERdENJapansk i verden er skrevet av daniel Gundersen på oppdrag fraFremmedspråksenteret. Han har studert japansk, kinesisk og koreansk, og bor i Bergen, der han underviser i kinesisk. Japan er et fascinerendeøyrike, og japansk kultur blir stadig mer populært i Norge. Har du ogsåbegynt å bli nyskjerrig på landet? dette heftet gir deg en smakebit påjapansk språk, historie, religion og kultur.

Fokus på språk – Spesialutgave 29/2012

© Fremmedspråksenteret 2012

ISBN: 978-82-8195-058-0 (trykket) 978-82-8195-059-7 (på nett)

ISSN: 1890-3622

PeruMexico

Argentina

Spania

Costa RicaChile

Ekvatorial-Guinea

Cuba

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 21 / FEBRUAR 2010

SPANSK I VERDEN

Ny utgave

Øyunn Rishøi Hedemann

SPANSK I VERDENLurer du på hvor i verden du kan snakke spansk? Dette heftet gir deg svar. Her serveres smakebiter på sanger, filmer og bøker du forstår bedre hvis du lærer deg verdens tredje vanligste språk. Du får vite hva det å lære spansk kommer til å kreve av deg, men du får også vite hva det gir deg. Lærer du deg spansk, er det ikke bare du som får bruk for kunnskapen din, det er også en god sjanse for at verden får bruk for deg!

Fokus på språk – Spesialutgave 21/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-036-8 (trykket) 978-82-8195-037-5 (på nett)

ISSN: 1890-36222

Mexico

ArgentinaEkvatorial-Guinea

FOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅFOKUS PÅ SPRÅKKKKKSPESIALUTGAVE / NR 21 / FEBRUAR 2010

SPANSK I VERDEN

Ny utgave

Øyunn Rishøi Hedemann

Kirgisistan

IIIItttaaallliiieennsskk

RRuummennsskkkk

KKKaaatttaalllaaaannnsssskkkk

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 19 / DESE MBER 2009

ANTIKKENS SPRÅK I VERDEN

GRESK OG LATIN

Øivind Andersen og Mathilde Skoie

ANTIKKENS SPRÅK I VERDEN – GRESK OG LATIN Visste du at rundt en femtedel av det norske ordforrådet kommer fra latin? Og at vi stadig vekk bruker greske ord når vi snakker om kultur, politikk og vitenskap? Det kan derfor være både nyttig og morsomt å lære seg litt av disse språkene!

Dette heftet er skrevet av Øivind Andersen og Mathilde Skoie på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Øivind Andersen er professori klassisk filologi, især gresk, ved Universitetet i Oslo. Mathilde Skoie er førsteamanuensis i latin ved Universitetet i Bergen og instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Heftet gir et innblikk i betydningen av de klassiske språkene i den moderne verden og retter seg mot elever, studenter, lærere, rådgivere og foreldre.

Fokus på språk – Spesialutgave 19/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-038-2 (trykket) 978-82-8195-039-9 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Martinique Frankrike

Marokko

CanadaTahitiTahitiT

Sveits

Mali

BelgiaMadagaskar

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 17 / NOVEMBER 2009

FRANSKI VERDEN

Ny utgave

André Avias, Line Engstrøm og Rolf Tobiassen

FRANSK I VERDENFransk får du bruk for på jobb eller reise over hele verden: i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Stillehavet, Afrika eller i Europa. Med fransk i bagasjen ligger spennende studier i økonomi, teknologi, kokkekunst eller statsvitenskap åpne for deg. Kulturer fra alle verdenshjørner finner sitt uttrykk gjennom det franske språket. Fransk lar deg bli kjent med verden på en ny måte! Finn ut hvordan ved å lese dette heftet.

Fokus på språk – Spesialutgave 17/2009

© Fremmedspråksenteret 2009

ISBN: 978-82-8195-032-0 (trykket) 978-82-8195-033-7 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Kirgisistan

TTTaaiiwwaannnn

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 20 / JANUAR 2010

KINESISKI VERDEN

Sissel Margrethe Børke

KINESISK I VERDENKina, verdens mest folkerike land, var tidligere et fremmedartet land på den andre siden av jordkloden. De senere årene har landet rykket stadig nærmere i vår bevissthet. Handel og kommunikasjon med Kina øker, noe som fører til økt behov i arbeidslivet for folk med kompetanse i kinesisk. I dette heftet får du en smakebit på kinesisk språk og kultur. Bli kjent med et spennende og annerledes språk, som kanskje ikke er så vanskelig å lære seg som du tror!

Fokus på språk – Spesialutgave 20/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-040-5 (trykket) 978-82-8195-041-2 (på nett)

ISSN: 1890-36222

MartiniqueOman Irak

EgyptLibanon

Syria

Marokko

Quatar

w w w .fre m m ed s pra ksentere t.no

FOKUS PÅ SPRÅK

SPESIALUTGAVE / NR 22 / FEBRUAR 2010

ARABISKI VERDEN

Rania Maktabi

ARABISK I VERDENDu lurer kanskje på om arabisk er et språk som du har lyst til å bruke tid på? Er det verdt slitet? Svaret er et rungende JA! Velger du arabisk nå, kommer språket til å åpne dører inn i en stor og spennende verden.

FOKUS PÅ SPRÅK nr. 22/2010 er skrevet av Rania Maktabi på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Rania Maktabi er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo med støttefagene arabisk og sosialantropologi. Hun er født og oppvokst i Beirut med libanesisk mor og iransk far. Faglig redaktør for heftet er professor Gunvor Mejdell.

Fokus på språk – Spesialutgave 22/2010

© Fremmedspråksenteret 2010

ISBN: 978-82-8195-042-9 (trykket) 978-82-8195-043-6 (på nett)

ISSN: 1890-3622

Valg aV fremmedspråk på ungdomstrinnet

Fra skoleåret 2012-13 skal skolene også tilby valgfag. Valgfagene kommer i tillegg til fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag.

Alle kan lære fremmedspråkElever med ulike lærevansker som ikke kvalifiserer til fritak, blir ofte frarådet å lære et nytt fremmedspråk. Fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag er imidler-tid likestilte fag: eksamensformen er muntlig, karakteren teller ved opptak til videregående opplæring og elevene har krav på tilpasset opplæring.

Reglene for omvalg og fritakElevene skal normalt ha samme fag gjennom hele ungdomstrinnet. Hvis en elev likevel ønsker å bytte, må dette skje i samråd med skolen. Omvalg skal gjøres i første halvår på 8. trinn. Kun når det foreligger spesielle grunner, kan skoleeier godkjenne overgang på et senere tidspunkt (jfr. §1-8 i forskrift til opplæringsloven). Hvis elevene bytter fra fremmedspråk til fordypning eller arbeidslivsfag, er det viktig at de får god informa-sjon om konsekvensene før omvalget.

Reglene for fritak er beskrevet i forskrift til opplærings-loven §1-9.

Konsekvensene av elevenes fagvalgDet er viktig å informere elevene om at fagvalget på ungdomstrinnet har betydning for deres valgmuligheter på studieforberedende utdanningsprogram i videre-gående opplæring (studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama). Det er ikke krav om fremmed- språk på yrkesfaglige utdanningsprogram.

FellesfagElever som tar studieforberedende utdanningsprogram har fremmedspråk som fellesfag. Fellesfaget undervises i to eller tre år avhengig av fagvalget i ungdomsskolen.

Elever som har fullført fremmedspråk på ungdoms-skolen kan ENTEN fortsette med samme språk på nivå II ELLER begynne på et annet fremmedspråk på nivå I. I begge tilfeller avsluttes fellesfaget etter to år, dvs. på Vg2.

Elever som IKKE har fullført fremmedspråk på ung-domsskolen har fremmedspråk i tre år på videre- gående skole (nivå I og II). Siden elevene må ha faget i tre år, kan de bare velge to programfag i stedet for tre på Vg3 (jfr. rundskriv Udir-1-2012 om fag- og timefordeling og tilbudsstruktur i Kunnskapsløftet).

Også i videregående skole er elevenes valgmuligheter avhengig av skolens språktilbud.

Programfag og tilleggspoengElever som har hatt fremmedspråk på nivå I på ungdomsskolen og velger samme språk på nivå II på Vg1 og Vg2, har mange steder mulighet til å fortsette med språket som programfag på nivå III på Vg3. En rekke videregående skoler åpner også for å velge et nytt fremmedspråk som programfag på nivå I på Vg2 og nivå II på Vg3.

Fullført programfag fremmedspråk på nivå I eller nivå II utløser 0,5 tilleggspoeng ved opptak til høgskole- og universitetsstudier. Programfag fremmedspråk på nivå III gir 1,0 tilleggspoeng (jfr. forskrift F-15-08 om opptak til høyere utdanning).

Informasjon om de ulike språkeneBestill gjerne en eller flere av våre informasjonshefter om ulike fremmedspråk. Disse gir et godt innblikk i de enkelte språkene og er nyttige når elevene skal ta sitt fagvalg.

Ut_30-31.indd 31 18.04.13 10.43

32 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Friminutt

PER

SON

ALR

OM

MET

av Jo

runn

Han

to-H

augs

e

– Kan du ikke bare lage en rask kaff ekopp først? Der er hun på meg, du. Slik er det å bo i symbiotisk parforhold; den ene vet hva den andre skal gjøre … før han gjør det.

Rask? Jeg må først gå på kjøkkenet. Sjøl! Og så lette lokket av trakta, gå bort til restavfallet og dumpe fi lteret med gårsdagens grut nedi, skylle beholderen og gå tilbake til trakteren, som den traktøren jeg er. Så skal kolben frigjøres fra gårsda-gen etterlatenskaper. Den faste «leftover». Tanken er: «Bedre å lage litt ekstra». Feil. Det er verre med litt ekstra. Skjønner jeg det? Nei.

Det ekstra splæsjes i vasken og erstattes med nytt, friskt vann rett fra naturen. Vår fi lial av naturen er vannkrana. Ok, litt ekstra, da! Bort til trakteren, der 6-tallet på tanken passeres glatt. Viktig å ha litt mer enn idealmålet! Trakta må iføres fi lter, og det må ligge rett slik at det ikke blir urett mot noen. Før kjøpte vi ferdig fi lterkaff e. Å fysjom! I dag kjøper vi hele kaff ebønner, for til og med gamle Pontoppidan sa at bønner er viktig i heimen. Vi knuser dem sjøl. Ikke med hammer, men med en fantastisk sylinder med en sylkvass rotor som fi n-maler bønnene i en duftende mini-aromafestival for nesa. Etter seansen skal smitt og nesten smule

For 50 år siden Unesco Coupons

Unesco Coupons, som er en internasjonal valutaform som skal gjøre land med svak valuta i stand til å kjøpe pedagogisk, vitenskapelig og kul-turelt materiell i land med hard valuta, har hittil formidlet trans-aksjoner for femti mil-lioner dollar.

Norsk Skoleblad nr. 20/1963

For 25 år siden Bekymret

Landslaget for norskundervisning er alvorlig bekymret for konsekvensene av at eksamen i norsk på all-mennfaglig studieret-ning i videregående skole blir redusert, slik at sidemålet utgår. LNU mener at norsk-faget med de to mål-formene er å betrakte som en helhet. Det tilsier at en ikke kan sløyfe eksamen i den ene målformen uten at faget blir sterkt ska-delidende. Å skille ut sidemålet som Kirke- og undervisningsde-partementet har gjort, er en kulturpolitisk handling som LNU tar bestemt avstand fra.

Skoleforum nr. 8/1988

Petit

Tilbakeblikk

Bare lage kaffe

ned i det korrekt anbrakte fi lteret, som «shakes» slik at kaff en legger seg behagelig til rette, klar for sin magiske dusj av skåldhett vann. Skåldehetta må ligge vernende over dampkammeret så verken damp eller aroma unnslipper, hvordan skulle det ellers gått? Så; knapp en og knapp to, og trolldom-men kan iverksettes. Tenk at jeg, en enkel mann med min fi nger, har en part i dette livets under! Magic touch!

Hva? Ikke noe som skjer? Filler’n! Kontakta! Humrende sjølironi adler mannen. Kontaktvan-sker er til for å overvinnes … hehe.

Etter fem minutter med i overkant intens tral-ling og look-alike-rydding i en avsidesliggende verdensdel i stua vender jeg tilbake til et katastro-feområde av typen Ganges-går-over-sine-bredder. Moccamasterens hevn! Den har en aldeles idiotisk stoppeklaff midt på trakta. I dag klaff et det bare for den, og ikke for meg. En brun fl om dekker kjøk-kenbenken, og «bare lage kaff e» er forvandlet til et fl ytende helvete. Det koker i toppen, og kom-mandosenteret der oppe kollapser. «Skru av!» er et typisk tiltak som burde vært satt inn to minut-ter før, og det er ingen bakoverspoling på Mocca-masteren.

Etter tørking, øsing, skofl ing, banning og fi re minutter i akutt krisemodus kan jeg servere kona mi det som er av kaff e. Og det i bare sokkelesten. Hvorfor grise til sko når sokker absorberer sååå mye bedre?

«I dag klaff et det bare for den, og ikke for meg.»

Ole Fossskribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT

Ut_32.indd 32 18.04.13 10.44

33 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Stor gåve frå større hjarteEin mørk, kald seinhaustdag førre året hadde Marte Tolo Skjong tidlegvakt. Telys var tende. Eit par barn var komne allereie, og den pedagogiske leiaren heldt på å gjere klart til tidleg frukost. Då banka det på døra inn til avdelinga. TEKST Una Oksavik Oltedal | uo@utdanningsnytt.noFOTO Privat

– Eg trudde det var eit barn tilhøyrande avdelinga som kom, fortel Marte Tolo Skjong.

Det var det ikkje. Inn døra kom ei lita jente på fem år, ei jente førskulelæraren hadde hatt på si avdeling året før, vel eit halvår tidlegare. Ei jente med eit ærend.

– Eg såg at ho hadde noko viktig ho kom med. Ho var litt høgtideleg. Ho lurte på om ho kunne få snakka med meg, for ho hadde noko ho ville gje meg, minnest Skjong.

Med seg hadde jenta ei fi nt innpakka gåve.– Eg får vel opne henne her og no, sa Skjong til

jenta då ho fekk gåva i hendene.Førskulelæraren bretta papiret varsamt til sides.

I pakka fann ho ei teikning av seg sjølv og jenta, med eit stort, raudt hjarte jenta hadde teikna og bunde saman. Jenta viste og peikte:

– Det er eg og du, for eg er så glad i deg.– Vil du at eg skal henge opp teikninga her i bar-

nehagen, eller heime, spurde Marte.– Ta ho med heim og heng ho på kjøleskåpet.

Då kan du sjå på teikninga og tenkje på at vi var på avdeling i lag, foreslo femåringen.

– No må eg skunde meg inn att, vi skal ete på avdelinga mi no, sa jenta.

– Då avslutta eg seansen med å spørje om eg kunne gje henne ein klem. Det fekk eg. Deretter

sa eg tusen takk, fortel Skjong.Så forsvann jenta ut døra att.Skjong tok teikninga heim og hengde henne på

kjøleskapet. Ho ser på teikninga kvar dag.– Jenta hadde laga gåva heime og tatt ho med til

meg. Eg vart veldig glad. Ein føler jo ofte at dagane går i eitt, at ein ikkje heilt strekk til. Eg vil at barna skal ha det bra og få kjenne at dei er trygge. Av og til kan eg gå heim og tenkje: «I dag har eg ikkje klart det.» Men det kan hende eg har klart det likevel. Ein ser det berre kanskje ikkje alltid sjølv. Teikninga og hjartet er for meg eit synleg bevis på at jenta har kost seg, og at eg har sett henne og fått henne til å føle seg tatt vare på, fortel førskule-læraren.

Ho tykkjer det gjer godt med slike synlege bevis frå barna sjølve.

– Det er hektiske dagar og mykje som skal gjen-nomførast, medgir Skjong.

Ho opplever gåva frå jenta som eit bevis på at barna i Daggry barnehage blir sett, hørt og tatt godt vare på.

– Ein får ekstra merksemd og gåver frå foreldre og kollegaer også innimellom, men det blir på ein annan måte. Det barna gir fordi dei har lyst, betyr veldig mykje. Då veit du at det er frå hjartet.

Gylne augeblikkI denne spalta fortel lærarar og førskulelærarar om noko dei har lukkast særleg godt med.

Marte Tolo Skjong (34)

Kvem: Førskulelærar og pedagogisk leiar på småbarnsavdelinga «Knerten» i Daggry barnehage på Valderøy.

Godt å tenkje på:Gleda barna kjenner når dei opplever at dei er verdifulle for nokon rundt seg. Barneglede er ekte glede.

Ut_33.indd 33 18.04.13 10.45

34 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Sorterer spesialpedagogikken

Boka byggjer på Groven si doktoravhandling «Det doble blikk – spesialpedagogen i endringstider» frå 2007. Doktoravhandlinga er basert på intervju med åtte ulike spesialpedagogar. Teoribakgrunnen til spesialpedagogikken kjem frå mange ulike fag-felt, og det har nok vore mangel på tru på eige fag-felt innimellom. Respekten for spesialpedagogikk som eige fagområde har vakse fram samstundes med at faget vart forskingsområde frå 1960-talet. Det kjem òg fram at det er eit fagfelt som fram-leis slit med å fi nne ein godt basert ståstad som sjølvstendig fagområde. Groven si bok er med på å rydde litt i haldningar til spesialpedagogen – den tradisjonelle spesialpedagogen som skulle ha elevane ut av klassen for å jobbe individuelt vert omtala som slik det ikkje skal være. Boka set eit viktig tema på dagsordenen – kva ligg i profesjo-nen spesialpedagogikk, når det gjeld utdanning og arbeidsoppgåver. Det er her eg meiner boka har sin viktigaste misjon, i å trekke fram eit fagfelt som er svært viktig i kvardagen til mange menneske.

Innhaldet vekslar mellom overordna føringar, som tilpassa opplæring, likeverd og inkludering. Desse omgrepa vert grundig gjennomgått med bakgrunn i rammeplan og lovverk, saman med meir elevnære omgrep som segregering og stig-

Aktuell bok MELD AV Kirsten Flaten

Spesialpedagogen i endringstider

Av Berit Groven Universitetsforlaget 2013208 sider

På tavla

Bøker

matisering. Groven er veldig praksisnær – ho gir detaljerte forslag til kva som er viktig i samtale med det enkelte born. Bruk av diagnosar og ei haldning om at vanskane er individrelaterte har ei sterk forankring i spesial-pedagogikk. Dette er kanskje ikkje så rart når ein veit at faget er oppstått som støtte for menneske med funksjonsnedsetjing eller lærehemming. Her vert normalitet og avvik debattert ut frå mel-lom anna statistikk, eigenskapar og Gauss-kurva. Groven meiner at vurderingar her vert styrte av haldningar og skjønn, og dette representerer eit spesialpedagogisk dilemma. Ein skal sjå ressursar og utviklingspotensial, samstundes som arbeidet vert fokusert mot det som er vanskeleg.

At born som får spesialpedagogiske tiltak ikkje kjenner til årsaka til tiltaka, vart påvist i ei kart-legging frå 1991 (Kvernmo 1991). Kanskje det er misforstått snillisme der ein freistar å skjerme eleven? Groven viser til at frå 9-årsalderen byr-jar elevane å erkjenne eigen funksjonsnedsetjing og lage seg eigne forklaringar, om ikkje vaksne hjelper dei med innsikt. Her trekker Groven inn foreldra si rolle i det å gi borna innsikt og meiner at spesialpedagogen si rolle er å støtte foreldra i denne prosessen.

Boka viser til at det er ein kraftig auke i bruk av assistentar som er ansvarlege for å gjennomføre dei spesialpedagogiske tiltaka. Mange assistentar er fl inke og har gode personlege eigenskapar, men dei manglar ofte den faglege og profesjonelle kom-petansen som er naudsynt for kvaliteten på tiltaka.

Dette er nok med på å gje faget status som «noko alle kan gjere».

Gjennom bruk av personar vert stoff et meir knytt til ein praktisk kvardag. Faren med dette er at det kan verke reduksjonistisk, og breidda i tema for-svinn. Samstundes gir det forfattarane høve til å la personane setje ting på spissen og opne for drøfting, til dømes kommentaren om at alle læra-rar burde ha meir spesialpedagogikk, eller det å omtale seg som eleven sin advokat. Boka er peda-gogisk tilrettelagt. Kvart kapittel vert avslutta med spørsmål til drøfting og forslag til vidare lesing for den som ynskjer å fordjupe seg i temaet.

Omgrepa spesialpedagogikk og spesialpedago-gar vert nytta om eit stort arbeidsfelt. Faggruppa har grunnlag i mykje praktisk kunnskap, og er i eit virkefelt der det kan være vanskeleg å skilje mellom pedagogisk og spesialpedagogisk kom-petanse. Men som Groven viser til, er det ein profesjon med svak jurisdiksjon – det vil seie at spesialpedagogiske oppgåver kan utførast, og vert utførte, av andre enn dei med formell utdanning i spesialpedagogikk. Det er heller ikkje ein beskytta tittel, og det er ikkje eit sett kriterium for kven som kan bruke tittelen. Burde Utdanningsfor-bundet komme med gjennomarbeidde tilrådin-gar til krav for å bruke tittelen spesialpedagog? Psykiatrien har bygd opp ei utdanning som høver til arbeidsoppgåvene der, og gir tittelen klinisk pedagog. Det bør være mogeleg med ei tydeleg-gjering av profesjonen spesialpedagogikk utan å gå i detalj på arbeidsoppgåver. Kanskje neste bok om spesialpedagogikk drøftar spesifi kt profesjonen.

Kva ligg i profesjonen spesialpe-dagogikk? Berit Groven søkjer å gje eit svar på dette, og ho ryd-dar samstundes i haldningar til spesial pedagogen.

Forfattar Berit Groven meiner spesialpe-dagogen si rolle er å støtte foreldra i å gje barna innsikt i eigne utfordringar. ILL.FOTO: MARIE VON KROGH

Ut_34-35.indd 34 18.04.13 10.45

35 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Tilgi oss ikke, for vi vet hva vi gjør!

Viktig bok, men ingen stor litterær opplevelse.

Anna lever i 2012 med en visshet og en redsel. Vi holder på å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Hvis vi ikke gjør noe med den globale oppvarmingen, kommer det til å gå riktig galt.

Nova lever i 2082 med en visshet og et raseri. Alt har gått galt. Hele tiden tikker det inn meldinger på terminalen hen-nes om at en ny art har dødd ut. Det regner. Bier fi nnes ikke. Maten er syntetisk. Utenfor vinduet hennes – der bilene gikk på tomgang ved en bensinstasjon i 2012 – er det nå rasteplass for arabiske beduiner og deres dromedarer. Norge er fullt av klimafl yktninger. Av og til kommer de hvite bilene. La oss håpe at disse hvite bilene vil forbli en dyster fremtidsfantasi. Måtte vi aldri oppleve noe slikt!

Anna har så livlig fantasi at voksenverdenen bekymrer seg. Det er en unormalt tynn vegg mellom Annas virkelighet og andre virkeligheter. Dette merkes særlig når hun drømmer. Anna drømmer blant annet at hun er sitt eget oldebarn, Nova, og gjennom Nova skjeller hun ut seg selv i fremtiden: «Jeg vil ha en like herlig verden å leve i som den du koste deg i da du var på min alder. Og vet du hvorfor? Fordi du skylder meg det!» Anna er en sensitiv sekstenåring som våger å oppleve verden på en annen måte, og det er et godt utgangspunkt for handling.

Bøker som tukler med vår vante forståelse og opplevelse av tid, kan fort bli forvirrende, men Jostein Gaarder får dette fi nt til. Ved hjelp av korte blikk inn i fremtiden lager han en forståelig sammenheng mellom to verdener og fl ere tider. Og han stiller et interessant spørsmål: Når er det for sent? Et familieklenodium

binder det hele sammen. En eldgammel persisk gullring med en dueblodfarget edelsten. Alle som har lest mer enn ett even-tyr i løpet av sitt liv, vet at ringer kan være magiske. Denne er intet unntak. Hvordan, skal ikke røpes her, men dette er elegant, eventyrlig og optimistisk.

Anna – en fabel om klodens klima og miljø av Jostein Gaar-der er ingen stor litterær opplevelse for kresne lesere. Til det er dialogene for oppstyltet og menneskene for lite levende. Anna er en fascinerende skikkelse, men jeg skjønner aldri helt hvem hun er. Måten hun og kjæresten Jonas kommuniserer på, blir til tider ufrivillig komisk. Jeg har til gode å møte ungdommer som uttrykker seg slik både skriftlig og muntlig. Det blir også litt umotivert at Anna opptrer som psykolog for sin psykiater når han gjennomgår en krise. En krise som nok er tenkt å gi fortellingen forlengede internasjonale tråder, men det blir for påtatt og anstrengt.

Likevel er dette en bok som bør leses. Jeg sitter først og fremst igjen med tanken at temaet i Anna er det viktigste det går an både å lese og skrive om akkurat nå. Boka gir mange interes-sante og tankevekkende opplysninger som vil gå rett hjem hos unge lesere, og som også fi kk meg til å lese høyt fl ere ganger. Med Anna i bakhodet satte jeg ekstra pris på naturopplevelsene i det strålende påskeværet. Boken fokuserer ikke bare på katas-trofene og håpløsheten, men får oss også til å glede oss over det vi har. Hvis den i tillegg kan anspore mennesker til handlinger som gjør at fremtidige mennesker får oppleve det samme, blir dette en viktig bok.

Anna er dessuten nådeløst tydelig på en ting: Det vil aldri fi n-nes tilgivelse for det vi nå er i ferd med å gjøre med planeten vår.

Lingit + Textpilot = sant Nå får du alle de beste lese- og skrivestøtteprogrammene fra samme leverandør

• avansert stavekontroll • ordfullføring • talesyntese • gode ordbøker

Lingdys Tysk

Samtlige programmer tilpasser seg brukers behov og virker i alle viktige nettlesere og skriveprogram.Les mer på www.lingit.no og www.textpilot.no

Anna – en fabel om klodens klima og miljø

Av Jostein Gaarder Aschehoug Forlag 2013160 sider

Aktuell bok ANMELDT AV Hilde Eskild

Ut_34-35.indd 35 18.04.13 10.46

36 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

En og en kommer de inn i rommet. Tar stolen ned fra pulten. Henger ranselen på stolryggen. Skyver stolen inntil pulten. Stå bak stolen. Rolig, vente. Det er ikke lett for en førsteklassing. Masse morgenuro styrer armer og ben. Men de forsøker tappert. De har trent så mye på dette nå. Jentene fi nner fort sine plasser, men de fl este guttene må bortom hverandre. Gjøre små runder for liksom å erfare plassen rundt seg. Gå litt i ring, før de mak-ter å «lande» en travel og yr kropp. Så kommer lærer Diane. Hun står rolig foran tavlen. Alle er på plass, og de bukker «god morgen» til hverandre. Diane sier at nå kan de sette seg til samlingen. Etter at de har lagt arbeidsbøker og meldingsbø-ker i de faste bunkene foran læreren, går alle bort til en hestesko av små benker og setter seg på sine plasser. Diane har brukt mye tid på foreldremøtene til å snakke om måten å starte dagen på. Hvorfor og hvordan. På sine avdelingsmøter har lærerne blitt enige om å gjøre det slik. Enige om en felles kultur for starten på arbeidsdagen. Ved hver elev-plass ligger en mikrofon i denne klassen. Klassen har en hørselshemmet elev. Alle de andre elevene snakker i sin mikrofon når de skal si noe, slik at teleslyngen kan gjøre den hørselshemmede fullt deltagende.

På hver samling forteller tre elever om noe de har opplevd i det siste. Diane har en liste på veggen hvor hun både krysser av de som forteller i dag og viser hvem som skal fortelle i morgen. Forel-drene har også denne listen, slik at eleven kan forberedes. Tre ivrige elever forteller. Om beste-mor og bestefar som var på besøk. Om fi sketur med pappa. Om den nye akvariefi sken. Alle med mikrofonen på rett sted, ikke foran munnen, men ut for haken, under munnen, slik at den hørsels-hemmede også kan se det de sier. De har øvd mye på dette. Diane opplever at slik bruk av mikrofon, bevisstheten på god kommunikasjon, hvordan en snakker tydelig, det å ta hensyn til alle, også hjel-per alle de andre elevene. Deretter skriver Diane

på samlingstavlen. Det er den tavlen de bruker når de har samling. Der skrives dagen opp. Navn, dato og hva skoledagen skal romme. Samling først. Den kan de nå sette strek under. Den er forbi nå. Neste ord er «lese». Diane har en lapp i hånden. Der står elevnavnene og de bokstavene hver elev helt sik-kert kan. Så tar hun bokstavkort og legger utover gulvet foran elevene. En etter en skal elevene nå fram, og Diane spør om de kan fi nne bokstavkor-tet som passer til den bokstaven hun lager lyden til. En etter en plukker elevene triumferende opp riktig kort. En etter en får de vise mestring midt foran alle de andre!

Etter dette, når fornøyde og stolte elever sitter på sine plasser igjen, dukker «klassebamsen» opp i Dianes hender. Bamsen har noe å fortelle. Den hvisker noe inn i Dianes øre. Den vil høre mer fra boka. Den vil at Diane skal lese. Diane tar fram boka klassen leser i for tiden, og leser neste kapit-tel høyt. Elevene sitter stille og følger spent med. Når kapittelet er slutt, er det Toves tur til å sette bamsen tilbake i bamsehuset nederst i klasserom-met. Diane setter strek under «lese» på tavlen bak seg. Neste ord er «heftet». Det er tid for nye ark til arbeidsheftet. Diane viser fram arkene. Deret-ter går hun nøye igjennom oppgavene som står på dem. Viser hvordan labyrinten skal tegnes. Viser hvordan streker skal trekkes fra ord til tegning. Viser hvordan tegningen skal fargelegges. Nøye. Strek for strek. Med tydelige ord og setninger. Omstendelig. For elevene skal ikke «fi nne ut hvor-dan noe skal gjøres» nå. De skal få «vite hvordan det skal gjøres». Slik at de kan erfare det selv. Slik at de kjenner metoden før de anvender den til læring. Slik at de har verktøyene før de skal bruke dem. Når alle har forstått, går de til sine pulter og begynner dagens arbeid. Men ingen sitter alene. Diane har satt elevpar sammen, slik at de kan lære av hverandre og lære av å hjelpe den andre.

Den gode førstetimen

I denne artikkelserien gis korte glimt inn i den «gode praksisen». Tekstene bygger på videofi lmede timer og er ment som et mulig grunnlag for samtale og refl eksjon.

Del 4

Ulf Skauli Lektor, Numedal videregående skole ulf.skauli@gmail.com

FOTO: PRIVAT

Pedagogikk

Klar kommunikasjon

Ut_36-37.indd 36 18.04.13 10.46

37 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Innspill

«De barnesakkyndige er dommere uten kapper.»

Før en tvist mellom foreldre hav-ner i retten, skal en oppnevnt barnesakkyndig sjekke hvordan barnet har det hos mor og far. Den sakkyndige skal også oppsøke skole eller barnehage og se hvor-dan det fungerer for barnet der.

Besøk av den sakkyndige hos den av foreldrene der man er i tvil om barnet har det bra, kan være av meget kort varighet. Besøket legges gjerne til tider på dagen som er enkel, gjerne formiddager, der barnet er uthvilt og mest opplagt. Nye leker er gjerne innkjøpt slik at samspillet ikke utfor-dres. Situasjoner som leggetid eller måltid krever mer av den voksne og kan i større grad avdekke tilknytningen mellom barn og den voksne. Den sakkyndige kan lage sin rapport på basis av én observasjon i barnehage eller skole og én obser-vasjon hjemme hos hver enkelt forelder.

I en sak jeg kjenner til, var den barnesakkyn-dige ikke på besøk hos far i det hele tatt. Dette kan slå meget uheldig ut, og konklusjonene kan bli og blir også helt katastrofale i mange saker. Dette er en praksis som kan ødelegge og ødelegger barns liv. Hvem etterspør den sakkyndiges dokumenta-sjon? Hvem etterspør hvor mange observasjoner, over hvor lang tid, under hvilke forutsetninger rapporten er skapt?

Etter å ha lest rapporter skrevet av barnesak-kyndige, blir jeg skremt. Når jeg vet hvilket spin-kelt grunnlag rapporten er bygget på, virker dette tendensiøst, er grov synsing og kan lett bli et produkt av sympati for den ene eller den andre parten, gjerne avhengig av hvor dyktig den ene av foreldrene er til å formulere seg. Dommerne sam-arbeider tett med den barnesakkyndige.

De barnesakkyndige er dommere uten kapper. Retten lener seg til den sakkyndiges uttalelser og den sakkyndiges konklusjon. Over 90 prosent av utfallet av tingrettsdommer i barnefordelingssa-ker samstemmer med den barnesakkyndiges vur-dering. Vitner tillegges liten og ingen innfl ytelse på domsavgjørelser, hverken ulike faginstansers, inkludert barnehagens eller skolens uttalelser, blir tillagt vekt, og det på tross av at barnet opphol-

der seg hver dag i barnehagen eller skolen. Denne praksisen er helt uholdbar og må endres!

Det som er ekstra ille, er at barn som etter dom pålegges besøk til forelder der barnet ikke har det godt, etter hvert får psykiske belastningsskader og henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poli-klinikk (BUP) for hjelp.

Det jeg har erfart er at BUPs briller er dommens briller, altså den barnesakkyndiges vurdering. Den av foreldrene som trosser/stopper besøksord-ninger som er til skade for barnet, opplever å bli beskyldt av BUP for selv å være årsak til barnas problemer.

Jeg ber om at BUP må se barnet i omgivelser som er barnas arena og ikke bare på behandler-nes arena, spesielt når problemene også oppstår i skole eller barnehage. Det vil være til god hjelp for barnet selv og fagfolkene som arbeider med barna i det daglige. BUP har i gjentatte saker glemt hvem de skal hjelpe.

Det er ikke nok å være glad i barn, som tingretts-dommerne Bjørn Berg og Rune Lium formulerte det i en kronikk i Adresseavisen før jul. Her skri-ver de at de samarbeider tett med den sakkyndige. Hvis dommerne vil gjøre det beste for barn, slik de sier de gjør, må de ta inn over seg observasjo-ner som gjøres i barnehagen og/eller skolen, der ansatte ser barnet over tid, og ser hvordan barnets adferd arter seg i vekslingen mellom foreldrene. Barnehagens og skolens stemme må høres til det beste for barnet i langt større grad! Nåværende praksis volder skade på barneliv. Jeg oppfordrer barneminister Inga Marte � orkildsen og barne-ombud Anne Lindboe til å engasjere seg i denne saken. Slik praksisen er nå, har de sakkyndige skremmende stor innfl ytelse. Hvorfor?

Ragna Dahlendaglig leder i barnehage

Hva går galt i barnefordelingssaker?

FOTO: PRIVAT

Ut_36-37.indd 37 18.04.13 10.46

38 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Innspill

«Elever som har lært at de ikke lærer matematikk i tradisjonelle skoleomgivelser, vil ikke ha utbytte av mer av det som ikke har fungert.»

foto: PrivaT

Alle skal med. Alle skal utfordres. Skolepolitikernes mål er det lett å enes om. Veien dit er det mindre enighet om.

Politikerne ønsker å tro at problemene i norsk skole best løses ved å øke lærertettheten, kurse dem oftere og øke uketimetallet i for eksempel matematikkfaget. Skolene bedyrer gevinst på gruppedeling etter evner og viser til at det de gjør, er greit i henhold til lovverket. Gevinsten tror jeg vil være marginal uansett hvilken av disse veiene som velges. Kanskje det er betimelig å se på, og vurdere, andre løsninger?

For noen år siden underviste jeg unge innvan-drere i matematikk på grunnskolenivå. I tillegg til at de skulle tilegne seg matematikkens eget språk og problemløsingsveier, slet de også med norskfa-get. Mange mistet gnisten og troen på seg selv og sine egne evner. I løpet av skoleåret ble noen av elevene spurt om å delta på et synge- og danse-prosjekt i regi av stiftelsen «Fargespill». Stiftelsen har som mål å drive kulturell virksomhet ved å skape musikk-, sang- og danseforestillinger med barn og unge fra hele verden. «Fargespill» del-tok også med et innslag til markeringen av kong Haralds 75-årsdag.

Øvingene skulle foregå i skoletiden, slik at de måtte ha tillatelse av faglærer for å kunne delta. Jeg kjente sterkt på følelsen av at to av elevene som slet mest med matematikkfaget ikke burde tas ut av matematikktimene for å synge og danse. Min bestemte mening var den gang at de trengte mer matematikk, og ikke det jeg betraktet som fritid. De fi kk lov, under sterk tvil, for matematikklæ-reren i meg ville så inderlig gjerne at de skulle lykkes i faget.

Elevene fi kk roller i «Fargespill», og de fram-førte off entlig det de hadde øvet på og fi kk

overveldende positiv kritikk i media. Elevene returnerte så til sine daglige skolegjøremål. Noe hadde imidlertid skjedd med dem som hadde del-tatt i «Fargespill». De to elevene som kom tilbake til matematikktimene, så ikke lenger fortvilet ned i matteboken og led. De så opp, møtte blikket mitt som på en måte fortalte meg «jeg er god i noe jeg, og jeg kan sikkert bli god i skolefag også». Det ble de, og jeg måtte ydmykt og forbauset erkjenne at nå lærte de også matematikk. Fordi noen hadde sett hva de var gode i og utviklet det. De var blitt utfordret i det de virkelig var gode i. Ved å lyk-kes på ett område, ble de også i stand til å lykkes bedre på andre områder. Økt motivasjon og positiv innstilling til skolen ble en åpenbar konsekvens.

Denne historien forteller at løsningen på å lære mer i et fag ikke nødvendigvis ligger i å foreskrive mer av noe som ikke har eff ekt. Elever som har lært at de ikke lærer matematikk i tradisjonelle skoleomgivelser, vil ikke ha utbytte av mer av det som ikke har fungert. Dersom alle elever skal prestere mer og bedre i fl ere fag, må skolen først og fremst undersøke hva eleven er god i. Deretter må dette utnyttes ved å gi elevene selvtillit til egne evner. Først da skal skolen utfordre dem på andre områder. Løsningen ligger ikke i mer penger til noe som ikke har synderlig eff ekt. Løsningen kan fi nnes i å se elevene på en ny måte, og i en enkel omforming av de eksisterende fag.

Læreplanen gjelder for alle elevene og stiller dem overfor de samme mål og forventninger om hva de skal kunne. Målene er i overkant ambisiøse. I fj or skrev professor emeritus Gunnar Skirbekk nærmest sjokkert over livsfj erne målformulerin-ger i norskplanen for videregående skole. Noen av målene mente han var rene livsoppgaver. Målene i grunnskoleplanens matematikk er også så omfat-tende at det å vente at alle elever «skal kunne», som det står, neppe er mulig å oppnå for mange. Nedenfor siteres det et utdrag fra et kompetan-semål i geometri etter 10. trinn: « ... eleven skal kunne utforske, eksperimentere med og formu-lere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer ….». Ikke helt enkelt det der. En god løsning kan være å redusere det store fellespensumet og la mindre omfattende mål være felles for alle elever gjennom grunnskolen. Timene som spares, kan brukes til valgfag, også i de skriftlige fagene, der elevene kan fordype seg i fag de er motivert for å arbeide med.

Professor Einar Skaalvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) under-

søkte for et par år siden hvordan elevene oppfattet skolen. 8971 elever deltok i undersøkelsen. Den viste blant annet at elevene blir mindre og mindre motivert hvert eneste år fra 4. til 10. klasse. Skaal-vik antyder en løsning på motivasjonsproblemet: «Jeg skulle ønske at en del av fagene hadde et mindre kjernepensum, som er felles for alle elever, enn det vi har i dag. Sagt på en annen måte: Elever som ikke mestrer matematikk skal kunne velge bort deler av matematikk i bytte mot et fag som interesserer dem. Elever som liker matematikk, kan dypdykke i faget». Elevene som ble spurt, ønsket også mer valgfag i skolen.

2013 er valgår, og skole er ventet å bli en vesentlig faktor i valgkampen. Elevutbyttet av 12 års skolegang er per i dag dårlig. Stort frafall på videregående skole støtter heller ikke opp om den rådende politikken. Tenk om noen av parti-ene våget å tenke nytt ut over at utelukkende er lærertetthet, kursing og økonomi er løsningen for en bedre skole. En bedre og billigere løsning lig-ger i å se elevenes potensial og å gjøre små grep i skolens innhold og organisering.

Å utfordre alle elever

Per Ødegaardpensjonert matematikklektor

Ut_38-39.indd 38 18.04.13 10.47

39 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

«En femårig lærer -utdanning krever utvikling av enda mer kompetanse blant dem som underviser i lærerutdanningene.»

Vil høgskolelektorer bruke det meste av sin fritid til å kvalifisere seg til førstestillinger, når det ikke lønner seg økonomisk?

I disse politiske tider, når partiene tar frem sine valgprogram og blankpolerer gamle og nye løfter foran høsten valg, er lærerutdanningen en kamp-sak for de fleste.

Igjen hører vi at skolen er et satsingsområde. Endelig er blikket også festet på nødvendigheten av god lærerutdanning. De fleste politiske partier ser nå at vi ikke kan møte fremtiden med fare for lærermangel, og det er viktig at det satses på kvalitet i utdanningen. Politiske partier på begge sider ønsker en femårig masterutdanning som skal sette læreren enda bedre i stand til å ivareta sin samfunnsoppgave med et betydelig ansvar for den oppvoksende generasjon.

En femårig lærerutdanning krever utvikling av enda mer kompetanse blant dem som underviser i lærerutdanningene. De siste årene har det vært en sterk dreining mot å ønske at undervisnings-personellet minst skal være førstekompetente, det vil si krav om en doktorgrad i eget fag eller en tilsvarende utdanning som førstelektor.

Vi som har vårt daglige virke innenfor lærerut-danningene, er svært tilfredse med en satsing på

å styrke lærerutdanningen fra ulikt politisk hold. Vi håper de samme partiene som nå løfter sine valgparoler for bedre utdanning, også vil ta inn-over seg den bekymring som en del av oss har når det gjelder hvem som skal rekrutteres til å være lærerutdannere.

På våre høgskoler og universitet er vi kjent med at de som ansettes som universitets- og høgskole-lektorer, ventes å øke sin kompetanse enten ved å søke et doktorgradsstipend over en periode på fire år, eller gjennomføre et førstelektorprogram av tilsvarende omfang over normalt noe lengre tid. I begge tilfeller utdannes universitets- og høgsko-lelektoren til førstekompetent i tilknytning til sin stilling. Samtidig er det mange universitets- og høgskolelektorer som har så mye undervisning i sin stilling at de ikke har mulighet til å kvalifisere seg videre.

Karriereveien videre for en lektor i høgere utdanning kan være et stipendiat. Som stipendiat kan man i noen tilfeller ha et ansettelsesforhold ved institusjonen, gjennomføre sin doktorgrad og samtidig beholde opp mot sin lønn i denne perioden. Andre steder får man gleden av å gå ned ytterligere inntil 100.000 kroner i årslønn i stipendiatperioden. Uten fast ansettelse i forkant av stipendiatperioden er man heller ikke sikret jobb etterpå. Universitets- og høgskolelektoren er i utgangspunktet lønnet 50-100.000 kroner lavere enn en lektor i grunn- og videregående skole. For å bli lærerutdanner må altså andre interesser enn lønn være avgjørende. Her er prinsippet om lønn etter utdannelse ikke gyldig.

Dette lønnsnivået gjør Utdanningsforbundets medlemmer i høyere utdanning bekymret over hvem som skal overta etter oss. Her er en rekke dilemmaer som vi ber politikerne om å tenke gjennom. Vil det være stor sannsynlighet for at morgendagens lærerutdannere rekrutteres fra grunnskole og videregående skole, når de ikke kan beholde lønna si? Vil det være klokt av en lek-tor i skoleverket å søke en stipendiatstilling for å oppnå en doktorgrad når stipendiattiden lønnes enda lavere og preges av en midlertidig ansettelse? I dag er lønnen i universitets- og høgskolesektoren etter fullført doktorgrad lavere enn for en lektor i skolen. Er det naturlig å tro at en høgskolelektor vil bruke det meste av sin fritid til å kvalifisere seg til førstestilling når det heller ikke lønner seg økonomisk?

I norsk lærerutdanning ønsker vi oss et mang-fold av kompetente mennesker som i fellesskap

ønsker å bidra til å utvikle gode lærere for frem-tiden. Vi trenger sårt lærerutdannere med allsi-dig erfaring fra skoleverket. Samtidig trenger vi dyktige fagfolk med forskningskompetanse fra akademiske miljøer. Nå har alle politikerne som er så enige om å satse på lærerutdanning, sjansen til å gjøre noe med dette utover årets valgparoler.

Utdanning skal lønne seg, men utdanning ut over mastergrad, den må du betale dyrt for selv! Økonomisk sett lønner det seg verken på kort eller lang sikt. Lærerutdannere betaler også sine regninger og studiegjeld med penger, og lønnen til vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskole-sektoren er nå helt akterutseilt. Det er til dette vi trenger en politisk realitetsorientering. Det kan se ut til at Statens lønnssystem ikke fungerer i en sat-sing på utdanning og på å skape gode lærere. Her må vår oppdragsgiver ta et betydelig ansvar både i lønnsforhandlinger og i å skape forutsigbare og konkurransedyktige lønninger. Gode lærere for-utsetter gode lærerutdannere, og kvalitet koster. Det er her vi må begynne for å bygge kunnskaps-samfunnet.

Maja Henriette Jensvoll universitetslektor ved Universitetet i Nordland og tillitsvalgt i Utdan-ningsforbundet

Dag Sørmo høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold og tillitsvalgt i Utdannings-forbundet

Hvem vil bli lærerutdanner?

Innspill

arkivfoto Tom-Egil JEnsEn

foto PrivaT

Ut_38-39.indd 39 18.04.13 10.47

40 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Sosiale programmer undermine-rer lærernes status. Vi trenger å gå tilbake til start, tilbake til forholdet mellom eleven, faget og læreren. Back to basics.

Vi vet fra de siste års forskning at læreren er den viktigste personen for elevenes faglige og sosiale utvikling. Læreren står ansvarlig for etablering og vedlikehold av de gode relasjonene elevene trenger for å bli sett og hørt, for å oppleve faglig og sosial mestring i skolen. Lærerens utdannelse, enten det er fra høgskole eller universitet, og egnethet, danner det faglige fundamentet for forvaltning av ansvaret. De viktigste endringene og forbedringene i skolen må skje i kjernen av det skolen arbeider med: undervisningen og opplæringen.

Skolelederen har ansvaret for hele tiden å lede og drive skolen mot en bedre praksis. Skolelederen har ansvaret for å gjøre de nødvendige analysene og grepene slik at skolen går i riktig retning. Skole-lederens hovedverktøy er lærerne med deres fag-lige og erfaringsbaserte kompetanse, foreldrenes og elevenes innspill og opplevelse av læringsmil-jøet, det kommunale støtteapparatet og skolelede-rens egen kompetanse og styringsrett.

Om de sosialt rettede programmene (som Posi-tiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (Pals), Tidlig innsats for barn i risiko (Tibir), mobbeprogrammet Zero, Olweus-programmet mot

mobbing og antisosial atferd, med mer) vet vi at det svært vanskelig lar seg verifi sere om disse fak-tisk har eff ekt. Å identifi sere en enkeltfaktor som en bestemt teknikk eller et bestemt program som eff ektfullt i skolen er henimot umulig. Dette peker det svenske Skolverket på i en rapport fra 2011.

Vi vet jo hva som virker, det er læreren! Dette understøttes av den mye omtalte John Hatties forskning, som han nå reiser verden rundt for å fortelle om. Læreren er utdannet nettopp til å møte de faglige og sosiale behovene i en klasse. De er spesialister på dette. Faglig har de med seg ulike metoder og teknikker, og i praksisfellesskapet deles, styrkes og svekkes de ulike metodene.

Menneskene bak atferds- og miljøprogram-mene ønsker naturlig nok å ta æren for gode sosiale resultater i skolen, fordi de er avhengige av å markedsføre seg med at deres programmer har eff ekt. Derfor må de også knytte spesifi kke meto-der og teknikker direkte til eget program, som patenter. Konsekvensen av dette er at lærerne må årsaksforklare elevenes læring og utvikling med et program, i stedet for egen kompetanse. Dette betyr at programbruk i skolen eff ektivt bygger ned lærernes tro på seg selv som kompetente nok til å gjøre de nødvendige endringer og grep. Vi risi-kerer en instrumentalisering av praksis: lærernes pedagogiske praksis blir et spørsmål om teknisk gjennomføring av spesifi kke programmer.

Rektorer som anvender program på egen skole bør stille seg følgende spørsmål: «Hvem skal æres for at elevene har bedre sosiale og faglige resul-tater, for at læringsmiljøet er bedre?» Svaret må bli læreren.

Fortellingene om programmene i det off entlige rom bærer gjerne preg av at det ene eller andre pro-grammet er «rett medisin» for skolene som stre-ver med atferdsproblematikk, dårlig læringsmiljø, krenkelser og mobbing. Disse fortellingene er van-skelige for både foreldre, politikere og journalister å se bort fra. Dette legger naturlig nok et press på skoleledere om å bli programsertifi sert, slik at de utad kan fortelle at de er programbrukere på sin skole. Programmene risikerer således å bli hvilepu-ter for skolene. Skolene har vist handlekraft i igang-setting, men programrutinene kan dekke over det relasjonsarbeidet som skulle funnet sted. Slik kan programmene virke mot sin hensikt. I stedet for å styrke læringsmiljøene og den faglige og sosiale læringen og utviklingen, står programmene som eff ektive hindre mot kritikk fra foreldre og andre. Det har blitt en sannhet at å anvende et program

viser handlekraft. Vi vil påstå det motsatte: å stole på og anvende egne ressurser viser handlekraft!

Hva kan gjøres, når læringsmiljøet er dårlig, når mange elever viser negativ atferd, når det er mye krenkelse og mobbing?

Vi vet at den gode læreren virker. Tydelig klas-seledelse og vektlegging av relasjonsarbeid er to nøkkelfaktorer. Rektorer som er bevisste når det gjelder å bygge opp den relasjonelle kapitalen på skolen, er en tredje. En systematikk som ligger til grunn for arbeidet og som er under stadig utvik-ling blant de ansatte på skolen, er sentralt. Da utvi-kles læringsmiljøet.

I innstilling 50s (2011-2012) er våre folke-valgte enstemmige i forventningene til landets pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) om å bistå skolene i arbeidet med læringsmiljøet og med å arbeide systematisk. PPT og resten av det kommunale støtteapparatet har kunnskapen om, kjennskapen og relasjonene til skolene og den fag-ligheten som kreves for å bistå skolene med sys-tematikk i arbeidet. PPT er allerede en del av det kommunale tjenestetilbudet og vil dermed ikke koste skolene noe mer. Ressursene må settes inn på å styrke PPT, slik at de kan prioritere arbeid med veiledning av læringsmiljøarbeidet i skolene.

Vi kommer med følgende oppfordring til sko-leledere landet rundt: Plukk og stjel, rett og slett, implementeringssystematikk og andre tips og triks fra programmene, og gjør systematikken til del av skolens praksis. Legg ansvaret og æren for kjerneaktiviteten på lærerne. Be det kommunale støtteapparatet om hjelp til systematisk veiledning for å bedre læringsmiljøet og få tilbakemelding på egen praksis for å bli ennå bedre klasseledere.

Vi oppfordrer Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og de andre lærerorganisasjonene til å bistå skolene i arbeidet med å videreutvikle egen fagfunderte praksis til det beste for elevenes opp-læring. Gi lærerne rom for å utvikle og benytte sin egen relasjonskompetanse, og verdsett god praksis.

Sist, men ikke minst, oppfordrer vi kunnskaps-minister Kristin Halvorsen til å bruke pengene mer hensiktsmessig: skoler og kommuner behøver ministerens hjelp til å prioritere, slik at de bygger opp og stoler på egne ressurser og dermed også hever lærernes status.

Læreren virker!

Bodil Houg mobbeombud i Buskerud og master i skoleledelse

Jostein Alberti-Espenes rådgiver i Skedsmo pedagogisk-psykologisk avdeling og forfatteraRKiVFoto lEnA oPsETH

aRKiVFoto BUsKERUD FYlKEsKommUnE

Innspill

Ut_40-41.indd 40 18.04.13 10.48

41 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Innspill

Foto Tom-Egil JEnsEn

22. mars la regjeringen fram stor-tingsmeldingen «Framtidens bar-nehage». Der tar vi nye skritt for å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barne-hagen som læringsarena og sikre at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.

Nå som ni av ti barn går i barnehagen, er dette viktigere enn noen gang. En god barnehage skal gi alle barn like muligheter og bidra til å utjevne sosial ulikhet.

Skal alle barn bli sett og få et godt tilbud i bar-nehagen, må vi starte med å sikre nok ansatte. I vinter mottok vi bekymringsmeldinger fra små-barnsforeldre som reagerte på at kommunen de bodde i, planla å kutte i barnehagebudsjettene. Flere kommuner skar ned på både grunnbeman-ning og vikarbruk. I Oslo fjernet Høyre sin lokale bemanningsnorm og gjorde betydelige kutt i barnehagebudsjettet. Nå innfører regjeringen en nasjonal bemanningsnorm som krever minst en voksen per tre barn under tre år og en voksen per seks barn over tre år. Det gjør vi for å demme opp mot nye kutt og sikre at det er nok voksne til å passe på og følge opp hvert barn i barnehagene. Det er også et godt utgangspunkt for å trappe opp pedagogtettheten. En slik minstestandard vil kreve at kommunene trapper opp antall års-verk i barnehagene med totalt om lag 1800 innen 2020. Årstallet 2020 er satt for å gi kommunene litt tid til å rekruttere nye ansatte. Men kompen-sasjonen kommunene skal få for innføringen av bemanningsnormen, tar utgangspunkt i nivået på bemanningen i 2011. Allerede nå må de stanse

kuttene og planlegge opptrappingen. Ellers skyver de en stor regning foran seg til loven trer i kraft.

Partiene på høyresiden har ikke støttet forsla-get om en bemanningsnorm. Resultatet ved stor-tingsvalget vil derfor avgjøre om den nasjonale bemanningsnormen blir en realitet eller ikke. I den nye stortingsmeldingen om framtidas barne-hager foreslås flere tiltak for å styrke kvaliteten i barnehagene. Helt avgjørende for kvaliteten er å få flere ansatte med barnefaglig kompetanse i barne-hagene. Meldinga varsler derfor at det til høsten skal komme en helhetlig kompetansestrategi for alle grupper ansatte i barnehagen. Strategien skal gjelde for perioden 2014-2020 og etablere et sys-tem for kompetanseutvikling i barnehagene. Dette skal bidra til å rekruttere kvalifiserte personer til barnehagen og å øke kompetansen hos de som allerede er der. Vi skal også videreføre kampanjen «Verdens fineste stilling ledig», som har som mål å øke søkningen til utdanningen og å heve status for arbeid i barnehage.

Regjeringen har mangedoblet ressursinnsatsen til rekrutterings- og kompetansetiltak i barneha-gene siden 2005. Kompetanseutvikling er avgjø-rende for å styrke barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Når barne-hagene på sikt har fått tilstrekkelig kvalifisert per-sonale til å oppfylle dagens regelverk, vil vi også vurdere å øke kravet til pedagogisk bemanning.

For å sikre at barnehagene drives av faglig kom-petente ansatte, strammer vi nå inn muligheten for å få dispensasjon fra krav til utdanning for styrere og pedagogiske ledere. Det skal ikke lenger gis varig dispensasjon fra utdanningskravene. Dette betyr at styrere og pedagogiske ledere bare kan få fast ansettelse dersom de har gjennomført barne-hagelærerutdanning eller tilsvarende. Den mid-lertidige dispensasjonsadgangen skal evalueres for å vurdere behov for justeringer i regelverket. For å sikre at barnehagene følger barnehagelovens bestemmelser om bemanning og pedagogisk til-bud, vil vi flytte tilsynet etter barnehageloven fra kommunene til fylkesmannen. Det vil gi et mer uavhengig og kompetent tilsyn, som kan sikre at barnehagene følger loven. Stortingsmeldinga vars-ler også at vi skal utrede hva slags regulering som må til for å sikre det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagene enda bedre. Målet er å sikre alle bar-nehagebarn et barnehagemiljø som fremmer fysisk og psykososial helse, trivsel, gode sosiale og mil-jømessige forhold og forebygger sykdom og skade.

Å lære å skaffe seg en venn og beholde en venn

er kanskje det viktigste et barn skal lære i bar-nehagen. Dette handler blant annet om å utvikle sine sosiale og språklige ferdigheter. Vi vet at en del barn av ulike grunner henger etter i språkut-viklingen. Barnehagen gir mulighet til å avdekke manglende språkferdigheter og gir barna språksti-mulering og hjelp til å utvikle sin kommunikasjon. Derfor innfører vi i stortingsmeldingen en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinn-sats. Kartlegging skal utføres når barnehagen eller foreldrene mener det er grunn til å vurdere barnas språk nærmere, uavhengig av barnets alder. Det er fortsatt et mål at alle barn på sikt skal få tilbud om språkkartlegging, men først må det etableres bedre kvalitetssikrede verktøy og tilstrekkelig kompe-tanse i personalet til å gjennomføre kartleggingen på en god måte.

Regjeringen slår fast målsetningen om å trappe opp til to barnehageopptak i året. Når vi ikke inn-fører dette umiddelbart, er det fordi vi ikke er villige til å senke standarden i barnehagene. To opptak i året krever en betydelig oppbygging av antall plasser og antall ansatte. Ellers kan tilbudet til barna bli dårligere. For å unngå å svekke kva-liteten i barnehagene må forslaget om to opptak i året derfor innfases i takt med at det er nok tilgang på kompetente ansatte, og at barnehagene kan etablere den nødvendige kapasiteten. Men alle-rede i dag er det mange kommuner som går foran og klarer å tilby plasser til alle barn, også de som i dag ikke har lovfesta rett. SV har stått i spissen for en enorm satsing på barnehagene de siste årene. Den rødgrønne regjeringen har de siste årene inn-ført rett til barnehageplass, makspris og bygget ut nye barnehager så 77.000 flere barn har fått plass. Nå tar vi nye skritt for å sikre trygghet og kvalitet i norske barnehager. Med stortingsmeldinga om framtidens barnehager satser vi videre på kvalitet, på de ansatte og deres kompetanse for å sikre alle barn et godt barnehagetilbud.

nye skritt mot framtidens barnehager

Kristin Halvorsen kunnskapsminister

«En god barnehage skal gi alle barn like muligheter.»

Ut_40-41.indd 41 18.04.13 10.48

42 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Til Per Engenes innlegg i Utdanning 6/2013

Aase: Peer du lyver!Peer Gynt: Nei, jeg gjør ej!Aase: Naa, saa band paa, det er sandt!Peer Gynt: Hvorfor bande?

Sjelden har det vært så fristende å sitere fra Henrik Ibsens «Peer gynt» i klimadebatten som nå. Per Engene har i Utdanning 6/2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima. Nå anklager jeg ikke Engene for å lyve. Å lyve, innebærer så vidt jeg vet, en bevisst handling om å komme med usannhe-ter. Det er ingenting i Engenes innlegg som tilsier at han lyver, bare at han har en veldig skjev oppfatning av klima og klimaforskning. Det blir for omfattende å tilbakevise Engenes påstander i et innlegg, Jeg trekker fram et par eksempler:

Engene påstår følgende i første avsnitt: «På to år fra 1989 steig «global» temperatur med 2 gra-der». Nå er det slik at for eksempel NASAs globale temperaturserie gISS viser at temperaturen i 1990 var 0,15 °C høyere enn i 1989. Den var omtrent uendret fra 1990-91, og sank igjen med 0,2 °C fra 1991–92. Ser en det i litt større sammenheng, er det klart at spranget fra 1989–90 er ett av de større, men ikke det største. I klimaspørsmål er det viktig å fi nne brudd i dataserier, som Engene her prøver. Men en må forholde seg seriøst til fakta.

I neste del påstår Engene «at temperaturen i Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfør byen». Dette bør være lett å sjekke, for eksempel kan vi se på

årsnormalen for lufttemperaturen på Blindern og noen omliggende steder: Normalen i Oslo er 5,7 °C, mens f.eks. Asker (som ligger helt i skogkanten) er 5,2 °C, gardermoen 3,8 °C, Færder fyr 7,4 °C, og Ås 5,3 °C. Denne temperaturforskjellen kan i stor grad forklares ut fra høydeforskjellen til stasjonene og at Færder fyr ligger ute i havet. Engenes påstand om den enorme oppvarmingen i Oslo bygger på en kjøretur av Ole Humlum. På den kjøreturen gjennomfører Humlum en utmerket målefart, der han måler temperaturen langs kjøreruten. Denne målefarten viser at det er betydelig varmere nær Blindern enn på Skedsmo og i Sørkedalen i den aktuelle tidsperioden. Humlum påstår så at han har oppdaget, og dokumentert, urban oppvarming. Det han egentlig har funnet er en inversjon, som er sterk over Skedsmo/Olavsgård og Sørkedalen og mye svakere over Oslo. grunnen til denne for-skjellen er forårsaket av landskapet, der kulden over Blindern/Oslo drenerer ut i Oslofjorden mens kulden samles i Sørkedalen og området mellom Skedsmo og Olavsgård. Dette har ingenting med menneskeskapt oppvarming å gjøre.

Per Engene ønsker å bli tatt som en seriøs debattant i klimadebatten. Da må han slutte å fare med denne typen feilaktige påstander.

Hans Olav Hygen klimaforsker, Meteorologisk institutt

Debatt

Engenes feilaktige klimapåstander

Til «– Trist at ordningen med valgfag er underfi nansiert» på utdanningsnytt.no

Valgfaga er positive for ungdomsskoleelevene! Innføringen av valgfag i grunnskolen er ikke fulgt opp med nok penger, og lærerne sier de ikke får nok kompetanse i valgfagene, ifølge en fersk undersøkelse blant forbundets medlemmer, skri-ver Utdanning.

– Elevene har trodd at de skal få mer praktisk og relevant opplæring, så får de egentlig valgfag på billigsalg, sier nestleder i Utdanningsforbun-det, Steffen Handal.

Også Adresseavisens papirutgave brakte kri-tikk av ordningen fra Trondheim 20. mars.

Jeg er imidlertid uenig. Det er opp til den enkelte skole å tilby de valgfag de selv har elev-grunnlag og lærere til. Jeg oppfordrer til å se det

positive i at alle elevene nå får et motiverende fag i en ungdomsskole som ble for teoretisk etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, fram til de grepene som tas nå. Vår skole startet i år med Produksjon for sal og scene, Fysisk aktivitet og helse (to grupper) Design og redesign (to grupper), Forskning i praksis og Teknologi i praksis, og det går veldig bra.

Kursing, ja, men Utdanningsforbundet må arbeide for å forbedre ordningen, ikke skade den!

torger StørsethJeg oppfordrer til å se det positive i at alle elevene nå får et motiverende fag i en ungdomsskole som ble for teoretisk etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, skriver innsenderen. iLL.fOtO: TOM-EgIL JENSEN

Til «Kastellet skole fi kk med-hold» på utdanningsnytt.no

Professor Thomas Nordahl slakter nivådeling Kastellet skole i Oslo får fortsette med gruppe-inndelingen som ifølge fl ere foreldre fører til mobbing, skriver Utdanningsnytt.no.

Nivådeling er ikke noe nytt i skolen. Kurspla-nene ble fjernet fra ungdomsskolen allerede på 1960-tallet. Nå skal altså individualistenes fanebærere børste støvet av denne pedagogikken på nytt. Kanskje burde disse skolelederne lese «Jonas» av Jens Bjørneboe?

Professor Thomas Nordahl slakter nivådelin-gen på faglig grunnlag: – Den forskningen er helt entydig. Systematisk deling over tid gir ikke bedre læringsutbytte. De beste blir ikke noe særlig bedre, men det som er verre, er at de dårligste ser ut til å bli enda dårligere, sier Nordahl til Hamar Arbeiderblads nettsted 20. mars.

Kanskje en idé å bruke den gamle fjellvettregel: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Håvard Moe

Ut_42-46.indd 42 18.04.13 10.48

43 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Til «Vil ha skoleuniformer i grunnskolen» på utdanningsnytt.no

Skoleuniform er en veldig god idé

www.skolementor.no

Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.

www.larermentor.no

Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse.

Innføring av uniform vil føre til en utjevning av sosiale forskjeller, mener en Høyre-politiker i Telemark. Ap er ikke fremmed for tanken, ifølge utdanningsnytt.no.

Jeg har bodd i utlandet i mange år, stort sett i Storbritannia, og har to barn i engelsk barneskole. De har begge brukt uniform i både barnehage og skole. Bruk av uniform er bare positivt. Det er enkelt for foreldre og barn med klesvalg om morgenen. Mobbing oppstår ikke grunnet hva de enkelte barna har på seg. Litt individuell frihet fi nnes det uansett i valget av strømper, strøm-pebukse og sko. Uansett kan individuell frihet vises på andre måter enn bare med klærne, for eksempel i valg av hårfrisyre og ransel. Vi er alle forskjellige innvendig og utvendig uansett. Tilhø-

righet til en skole, som vil vises med en logo, er også viktig. Ulike skoler har gjerne forskjellige farger på uniformene sine, noen blå, noen grønne, noen røde. I Storbritannia er det i tillegg uniform-frie dager i løpet av året, der barna kan kle seg ut i regi av veldedighet, morodag, karneval og diverse andre temaer.

Vi skal fl ytte tilbake til Norge, og da skulle jeg gjerne sett en utbredt bruk av skoleuniform der. Skoleuniformen bør ikke være noe så stivt som tweed og slips, slik man ser ved privatskolene i England, men enkle grå skjørt/bukser, med en enkel kortermet skjorte og fl eecejakke/genser med skolelogo. I Storbritannia bruker ungene også gymnastikklær med skolelogo.

Vi bor for øyeblikket på Kypros, og her brukes

også en sommeruniform: poloskjorte og shorts for guttene og gingham-kjoler for jentene. Uniform er fl ott! Stå på og lykke til!

Kjersti farrier

Bruk av uniform er bare positivt. Det forenkler klesvalg i hverdagen for barn og foreldre, og reduserer mobbing, mener innsenderen.

Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt-innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

fOtO: SXC

Ut_42-46.indd 43 18.04.13 10.48

I stortingsmelding 18 (2012–2013) «Lange linjer – kunnskap gir mulighe-ter» som ble lagt fram av regjeringen nylig, ser vi dessverre ingen tegn til å stimulere den anvendte forskningen. Omstilling og nyskaping må styrkes i Norge. Dette trengs både i nærings-livet og offentlig sektor. Forsknings-instituttene kunne vært en viktig nøkkel til dette, men må fortsette på sparebluss.

Næringslivet er i ferd med å «stivne» i eksisterende marked og produkter, og produktiviteten stag-nerer. Perspektivmeldingen maler et bekymringsfullt bilde for framtiden, som forskningsmeldingen overhodet ikke berører.

Norge har i sin store instituttsek-tor et velsmurt apparat for anvendt og målrettet forskning og problem-løsning. Oppdragene vinnes i åpen markedskonkurranse. Dette gjør at de hele tiden må prestere bedre.

Forskningsmeldingen er imidlertid i utakt med behovene og gir ingen hjelp i form av offentlige insitamen-ter til å styrke forskningsinstitutte-nes rolle som motor for omstilling og nyskapning i offentlig sektor. Dette er omstilling som ikke kan betales fullt ut av allerede hardt pressede bedrifter og offentlige institusjoner. Markedet funger ikke slik. Institut-tene må gis mer egne midler til å mobilisere til helt nødvendig omstil-ling og effektivisering.

Instituttenes basisbevilgning har nå sunket til i gjennomsnitt 11 prosent av forskningsinstituttenes omsetning. Dette er langt etter utenlandske konkurrenter og så lavt at det hemmer instituttenes evne til å være omstillingsagenter for nyskapning og effektivisering. Vi hadde håpet at regjeringen ville snu denne utviklingen. Det has-ter, og fl ere land ligger foran oss.

Næringslivet og offentlig sektor må gis insitamenter til mer omstilling, forskning og nyskaping, og her er instituttene et viktig verktøy.

gunnar Jordfald Forskningsinstituttenes fellesarena

44 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Debatt

Til St.meld. 18 (2012–2013) «Lange linjer – kunnskap gir muligheter»

Forskningsmelding i utakt med virkeligheten

Instituttenes basisbevilgning har nå sunket til i gjennomsnitt 11 prosent av forskningsinstituttenes omsetning, skri-ver innsenderen. fOtO: SXC

Til «Tilbake til urtiden» på utdanningsnytt.no

Nå er et forslag til nye regler for muntlig eksamen både i grunnskolen og videregående skole sendt på høring. For historie vil modell A være en katas-trofe, idet en vender tilbake til tilstanden tidlig på 1990-tallet, før læreplanreformene LK 06, R 97 og R 94. Historie vil igjen bli et reproduksjons- og huskefag. Læreplanens kompetansemål i historie blir meningsløse og vil neglisjeres av lærere som må forberede sine elever til eksamen. Eksamen blir bare en prøve på hvor meget elevene husker etter å ha nipugget de siste 48 eller 24 timene og hvilken fl aks de har med emnet som trekkes ved eksamensbordet. «Kompetanse» vil da si å ha god hukommelse.

Modell B vil i praksis kunne fungere som modell A, bare med oppgitt emne, med mindre eleven får en oppgave med eksplisitt problemstilling.

For både A og B gjelder at eleven ikke skal ha adgang til egne notater, eventuelt andre kilder

under eksamen. Hvorfor? Her spøker vel skolens gamle «utenatlæringsspøkelse» fra tidligere århundrer og reduserer faget til ren reproduksjon og «husking» av fakta? Eksamensformen har gamle tradisjoner i norsk skole, men den ble forlatt fordi den reduserte skolen til en samling puggefag som ikke åpnet for oppøving av grunnleggende eller faglige ferdigheter. At eksamensformen nå vender tilbake, er skremmende.

Like uforståelig er forbudet mot at eleven skal holde en presentasjon som er forberedt i forkant. Igjen ser det ut til at det skal åpnes for at faglærer/sensor skal spørre etter hva eleven husker. I det minste bør eleven ha adgang til en disposisjonsliste med stikkord. For å forhindre at eleven leser opp fra et manuskript eller spiller av en powerpoint-presentasjon, kan det være hensiktsmessig at eksamensforskriften enten forbyr dette eller gjør det klart at dette kvalifi serer til en dårlig karakter.

Muntlig eksamen i historie bør bestå av tre deler:a) I framleggingen skal eleven drøfte problem-

stillingen (den må derfor være noe mer enn et emne eller et spørsmål). Drøftingen må holdes innenfor en bestemt tidsramme og gjerne vise ulike svar på problemstillingen ut fra ulikt kildemateriale og/eller kontekstene problemstillingen belyses i.

b) Innenfor en bestemt tidsramme skal eleven videre forklare hvordan vedkommende har gått fram for å fi nne informasjon om problemstillingen; hvordan det ble søkt, hvilke kilder som var tilgjen-gelig og hvordan disse ble bedømt.

c) Innenfor en bestemt tidsramme kan eksami-nator og sensor spørre eleven om det som er lagt fram under a)- og b)-punktene.

Harald frode Skram og alf Sjuls Hansen

Muntlig eksamen i historie

Ut_42-46.indd 44 18.04.13 10.48

45 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Systematisk umyndiggjøring av pensjonistene Årsmøteresolusjon

Da Kristin Halvorsen nylig la frem sin presti-sjemelding om fremtidens barnehage, var det 2713 dager siden barnehagepartiet SV inntok Kunnskapsdepartementet. I sju og et halvt år har partiet styrt regjeringens barnehagepolitikk, med vekslende hell.

Med stortingsmeldingen skal kunnskapsminis-teren peke ut den videre kursen for barnehagene. Hva skal den norske barnehagen være i frem-tiden? Men meldingen som nå ligger på bordet, mangler dessverre de store og viktige visjonene for norske barnehager.

I stedet presenterte statsråden noen tiltak for fjern fremtid, som krav om grunnbemanning i barnehagen, samt en rekke tiltak som enten skal vurderes eller følges med på.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har høye ambisjoner for sektoren og ønsker heller fokus på tiltak som kan heve kvaliteten for de nesten 300.000 barna som går i barnehage nå.

Vi har lett i kvalitetsmeldingen etter tiltak som vil ha positiv effekt på kvaliteten for barn og foreldre i barnehagesektoren i løpet av de neste årene, men vi finner dem ikke.

Årsaken til den vage og lite forpliktende mel-dingen fra Halvorsen er at hun har gitt fra seg styringen med sektoren, etter at kommunene fra 1. januar 2011 overtok ansvaret for finansieringen av både kommunale og private barnehager.

Statsråden kan vanskelig foreslå nasjonale og til dels kostbare krav til kvalitet med en kommunal finansiering som spriker i alle retninger. Styringen av økonomien i sektoren er det sterkeste av alle virkemiddel. Det har hun gitt fra seg. Regjeringen har selv innført et finansieringsregime som gir enorme lokale variasjoner i barnehagenes ramme-betingelser – og som nødvendigvis fører til store forskjeller i barnehagenes kvalitet.

Størrelsen på den offentlige finansieringen av én barnehageplass varierer fra den ene kommu-nen til den andre med titusenvis av kroner i året. I en rekke kommuner har barn og foreldre de to siste årene opplevd det motsatte av kvalitetsløft: nemlig kutt i bemanning, vikarbruk, åpningstider, innkjøp og turtilbud.

Høye ambisjoner for fremtidens barnehage er derfor kun realistisk om regjeringen stopper det mislykkede forsøket med kommunal finansiering

av barnehagesektoren og straks gjeninnfører stat-lige øremerkede driftstilskudd.

arild M. Olsen, adm.dir. og Linda d. Øygarden, styrelederPrivate Barnehagers Landsforbund

Barnehagemelding uten ambisjoner Politikk

Pensjonistgruppa i Utdanningsforbundet Tromsø mener det er på tide å endre pensjonistenes stil-ling i organisasjonen. Det vi reagerer mest på, er den systematiske umyndiggjøring vi som gruppe utsettes for i alle ledd i forbundet.

Eksempel 1: Styret for pensjonistene oppnev-nes av lokallagsstyret. Styret har fire medlemmer. Lokallagsstyret kan være representert med ett medlem i tillegg.

Pensjonistene i Tromsø lokallag utgjør 257 medlemmer. Medlemmer på ungdomstrinnet utgjør 248 medlemmer og har 14 delegater til års-møtet. Pensjonistene har to delegater!

Eksempel 2: Styret for pensjonistene oppnev-nes av fylkesstyret, som også bestemmer styrets størrelse. Oppnevning skjer etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokal-lagsnivå og gjelder for årsmøteperioden.

Styret for pensjonistene har én representant med tale- og forslagsrett på fylkeslagets årsmøte.

Eksempel 3: Styret for pensjonistene i Utdan-

ningsforbundet oppnevnes av sentralstyret, som også bestemmer antallet.

Styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet har én representant med tale- og forslagsrett på representantskapsmøtene

Eksempel 4: På Utdanningsforbundets lands-møte har pensjonistene to delegater med tale- og forslagsrett. Pensjonistrepresentant har ikke stemmerett!

Vi er fullt ut klar over at bestemmelsene prak-tiseres betydelig mer demokratisk når det gjelder valg/oppnevning av styremedlemmer, men vi er likevel overlatt til respektive styrers gode vilje for at dette skal fungere i forbundet. Slik bør det ikke være i en organisasjon med respekt for seg selv og stor anseelse ute i samfunnet.

Når det gjelder antallet delegater og deres ret-tigheter, er vi fortsatt under formynderskap av de yrkesaktive og har i virkeligheten ingen selvsten-dige rettigheter.

Styrken i en yrkesorganisasjon er basert på

antall medlemmer og hvilke rettigheter disse har. Med de eksempler som er vist over, ser vi at

pensjonistene mangler ubrutt «tjenesteveg» fra enkeltmedlemmet til landsstyret i Utdannings-forbundet. Vi blir med andre ord «gjester» i egen organisasjon.

Videre mener vi at vår svake stilling i egen orga-nisasjon har noe av skylda for at pensjonistene nå sakker akterut i forhold til generell lønnsutvikling med 0,75 prosent pr år. Dette kombinert med samordning av Pensjonskassens utbetalinger gir en god del av våre medlemmer en unødig svak økonomi.

Årsmøtet i Pensjonistgruppa i Utdanningsfor-bundet, Tromsø, ber alle med stemmerett i organi-sasjonen hjelpe oss ut av denne situasjonen!

Utdanningsforbundet tromsøPensjonistgruppa

Høye ambisjoner for fremtidens barnehage er bare rea-listisk dersom regjeringen stopper kommunal finansiering av barnehagene og gjeninnfører statlige øremerkede driftstilskudd, skriver innsenderne. iLL.fOtO: INgER STENVOLL

Ut_42-46.indd 45 18.04.13 10.48

46 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Debatt

Tidlig innsats for barns språk Til innlegg om valgfag på utdanningsnytt.no

I forbindelse med St.meld. 18 (2011): «Tidlig inn-sats for læring» har det kommet mange ytringer om kartlegging og testing av barn i barnehagen i offentlig debatt. Mange har vært svært kritiske til språkkartlegging. I Frogn har vi siden 2008 brukt tidlig registrering av språk (Tras) for å fi nne barnas språknivå, med godt resultat.

Vi har erfart at Tras er et godt pedagogisk red-skap for å fi nne barnas språknivå. Med Tras kan vi registrere om barnet av forskjellige grunner har stoppet opp i sin språkutvikling, og hvilke tiltak som eventuelt stimulerer språkutviklingen. Tras er et registreringsverktøy som samtidig fungerer forebyggende. Registreringen bygger på sys-tematisk observasjon i naturlige situasjoner og dokumenterer barns utvikling. Dette samsvarer godt med St.meld. 18: Tidlig innsats for læring. Systematikken hindrer tilfeldige og subjektive observasjoner, og dokumentasjonen gir grunnlag for samtale med foreldrene og kolleger og blir utgangspunkt for tilpassete tiltak.

Vi begynner med Tras-skjemaet fra barnet er to år og frem til barnet begynner på skolen. Barn som viser språkforsinkelser, testes med for eksempel Reynells språktest før eventuell igangsetting av spesialpedagogisk hjelp. Dersom skolestartere har noen «hull» på sitt Tras-skjema, ber vi om foreldre-samtykke for å sende skjemaet til skolen. Slik gjø-res skolen oppmerksom på enkeltbarn som trenger ekstra språklig stimulering.

Vi har brukt antall skolestartere med «hull» på sitt Tras-skjema som et mål på hvor godt bar-nehagene har lyktes med språkstimuleringen. Vi har siden 2008 registrert en jevn nedgang i antall skjema med «hull» som sendes skolene. Vi har erfart at Tras gir oss et verktøy til tidlig oppdaging og tidlig oppfølging i tråd med føringene i stor-tingsmeldingen. I tillegg har vi sett at kursing og oppfølging i bruk av Tras har gitt de ansatte i bar-nehagene kompetanseheving. De felles drøftingene i barnehagene om barnets språk har gitt større bevissthet om ulike språkstimulerende tiltak. gjen-nom daglige observasjonene forstår de ansatte at en god språkutvikling øker grunnlaget for utvikling av kognitive ferdigheter.

At tiltak i barnehagen kan forebygge språkvan-sker og lese- og skrivevansker, er forskningsmes-sig godt dokumentert. Til de mange kritikerne av testing av barnehagebarn, ønsker vi å understreke at Tras ikke er en test, men et verktøy som gir de ansatte og foreldrene god dokumentasjon om

barnets språkutvikling, og er et nyttig redskap når tiltak er nødvendige.

Veronica Hove tidligere leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Frogn kommune

Sidsel Misund Spesialpedagog

Språkregistrering i Frogn kommune Praktisk-estetiske fag er bedre

Til «Mirakelkur styrker leseferdighetene» på utdanningsnytt.no

gjennom å lese boka «Mirakel» på norsk og engelsk har 90 elever ved Lindeberg skole i Oslo styrket leseferdighetene sine, skriver utdanningsnytt.no

Håkon Odd Christiansen, leder for Pedago-gisk Seminar ved Universitetet i Trondheim på 1970-tallet, avbrøt seg selv under ei litt monoton forelesning høsten 1978 og sa: «Variasjon er det viktigste pedagogiske prinsipp.»

I Trondheim testet vi på 1990-tallet ut for-

gjengeren til ovennevnte mirakelkur i et opplegg med Henrik Ibsens teaterstykke «Et dukkehjem». Involverte var lærere og elever fra rundt omkring i Trondheim og Trøndelag Teater med svensk instruktør. Mange av elevene gikk i ungdomsskolen. Anbefales.

Einar Lundemo

En god veg å gå

Tras er ikke en test, men et verktøy som gir de ansatte og foreldrene god dokumentasjon om barnets språkut-vikling, og er et nyttig redskap når tiltak er nødvendige, skriver innsenderne. iLL.fOtO: ALLAN KLO

Roar Ulvestad har skrevet en velformulert og tankevekkende artikkel som viser hvilket feilgrep opplegget med valgfag trolig er. Med bakgrunn som musikklærer i ungdomsskolen synes jeg det mest nærliggende å gjøre for å få en mer praktisk skole, er å styrke de allerede eksisterende prak-tisk- estetiske fagene, først og fremst musikk fordi timetallet der er minst. Vel å merke slik at faget virkelig inneholder praktiske musikkaktivite-ter og ikke bare lesing og lytting. Hvis det i stedet blir færre musikktimer for å få plass til valgfag, er tragedien fullkommen. Men både forming, musikk og mat og helse gir elevene mulighet til å gjøre praktiske, viktige og interessante ting samtidig som de faktisk er godt innarbeidede fag i skolen.

Problemene i skolen skyldes nok også en for snever og derfor feilaktig oppfatning av hva som er grunnleggende ferdigheter og en utdatert opp-fatning av hva som er «praktisk». Etter mitt syn er både det å skrive og løse matematikkoppgaver praktiske virksomheter. Fysikkforsøk trenger vel knapt å nevnes. Skolen er kanskje ikke så teoretisk som man har villet ha det til. Men det er én aktivi-tet som brukes i nesten alle fag, og som det følge-lig er for mye av, nemlig lesing. Den norske skolen er for akademisk i sitt syn på hvordan vi tilegner oss kunnskap: ved å lese. Her trengs en utvidet forståelse slik at skolearbeidet kan bli mer variert.

Lars amundsen

Ut_42-46.indd 46 18.04.13 10.48

Rett på sak

arvesølvet er ikke bare til pynt!

Konstituering

Kjære pensjonistmedlemmerog andre medlemmer av Utdanningsforbundet: Nytt sentralt pensjoniststyre er opp-nevnt, og styret har konstituert seg.

Det nye styret består av undertegnede, nestleder Liv Julie Haug, styremedlemmene Bent Andreas Seland, Rolv Sæter, Inger Sten-vaag, Anne-Margrete Benæs og møtende vara Bjørn L. Vaaland.

Som nyvalgt leder er det med spenning og ærefrykt jeg har takket ja til lederjobben. Jeg vet også at jeg har med meg et styre som ser fram til å utvikle vår «pensjonistorganisa-sjon» i Utdanningsforbundet.

Det avtroppende styret, med Eva Nærby i spissen, skal ha all ære for det arbeidet som tidligere er nedlagt. Selv om Utdanningsfor-bundets landsmøte i november 2012 ikke innfridde de sakene som pensjoniststyret hadde lagt fram, tror jeg at styret klarte å sette pensjonistene i Utdanningsforbundet på sakskartet.

Det nye styret har bare et kort møte bak seg, men intensjonene er klare: Vi ønsker «å se opp og fram», å prøve å fi nne ordninger som kan gi pensjonistene i Utdanningsforbun-det den statusen og politiske innfl ytelsen de fortjener.

På landsmøtet i november ble det fattet føl-gende vedtak: «Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innfl ytelse. Representanter for fylkes- og lokallag invol-veres.»

Pensjoniststyret ber sentralstyret tolke vedtaket og snarest sette ned et hurtigar-beidende utvalg. Pensjoniststyret ønsker å delta i utvalget med minst to representanter.

Det tidligere pensjoniststyret har som kjent deltatt i uformelle møter med Landsla-get for off entlige pensjonister (LOP). Dette arbeidet vil fortsette og inngå i det arbeidet utvalget skal vurdere. Hvilke standpunkt vi ender opp med, er det for tidlig å si noe om, fl ere muligheter må vurderes.

Det som er helt klart, er at 26.000 pensjo-nistmedlemmer utgjør Utdanningsforbun-dets mest solide og erfarne grunnmur. Å fortsette utviklingen uten å utnytte denne kapasiteten, vil være å la arvesølvet ligge bortgjemt. Løft oss fram i lyset, så skal vi bruke all vår kapasitet og erfaring til beste for alle i Utdanningsforbundet.

Til slutt vil jeg også takke fylkespensjonist-styrer og styrer/pensjonistkontakter i lokal-lag for det arbeidet som nedlegges. Det er utrolig viktig at dette arbeidet føres videre. En takk også til fylkeslag og lokallag som har engasjert seg i arbeidet. Det sentrale pensjo-niststyret trenger alles støtte.

Torgeir Pettersenleder av styret for pensjonistene i UtdanningsforbundetfOtO WILLIAM gUNNESDAL

Arbeidsliv

Til «Høring i norsk muntlig» på utdanningsnytt.no

75 års alders-grense for høyt

Tredelt karakter på ny måte

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) har tatt til orde for å heve aldersgrensen. Å heve alders-grensa til 75 år virker for høyt, men Unio kan nok være med på å heve grensa til 72 år.

Det skal uansett være en øvre aldersgrense. I henhold til arbeidsmiljøloven kan en bedrift si opp en ansatt når denne når 70 år. Bedriftene har ifølge loven også mulighet til å fastsette lavere grenser. Nå har Huitfeldt påbegynt en prosess som kan munne ut i en heving av aldersgrensen. «En 70-åring er ikke som en 70-åring brukte å være», påpeker statsråden overfor Dagens Næringsliv. Hun mener den største utfordringen er at få arbeidstakere over 55 år får seg jobb. Arbeidsgivernes argument er at det kan være van-skeligere å ansette eldre arbeidstakere hvis folk skal bestemme sin egen pensjonsalder. Det er et veldig viktig argument, understreker Huitfeldt.

For Unio er det viktigst å få folk til å stå i jobb til de er 67 år, og at det må være en øvre alders-grense. Jeg har forståelse for at statsråden setter i gang dette arbeidet, men vi har ikke tatt stilling til å heve aldersgrensa utover 70 år. Det er viktig for oss at folk får en verdig avslutning på arbeids-livet uten unødige konfl ikter og oppsigelser.

anders folkestad | Leder i Unio

Når det gjelder Utdanningsdirektoratets hørings-forslag til muntlig eksamen i norsk, kunne vur-deringen i norsk ut fra målene i ungdomsskolen vært sammenfattet helt annerledes. En tredeling av faget kunne vært: 1) Norsk som kulturfag, utvikling av språket og hva litteraturen gir oss. 2) Norsk som kommunikasjonsfag, hvordan vi til-egner oss lærdom og opplevelser gjennom kilder, eller evnen til å uttrykke seg gjennom tekst og andre visuelle formater. 3) Norsk som muntlig fer-dighet, hvordan vi uttrykker oss verbalt og mottar budskap, deltar i dialog. På tide å tenke nytt?

arne O. Walbye

Ut_42-46.indd 47 18.04.13 10.48

48 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Kronikk

På rett vei – eller på ville veier?

Denne meldingen varsler at det omfattende byråkratiet i utdan-ningssektoren skal intensiveres, for i departemental virkelighet er det fl ommen av rapporter og tilbakemeldinger som øker «kvaliteten» i norsk utdanning.

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | post@tonelileng.no

La meg like godt snu opp ned på argumentasjons-læren og ta konklusjonen først: Denne meldingen bereder grunnen for en komfortabel debatt fram mot stortingsvalget, der verken Arbeiderpartiet eller Høyre – eller journalistene for den saks skyld – behøver å gjøre annet enn å skrape i overfl aten av problemene – eller «utfordringene» som er det kon-sekvent forskjønnende uttrykket i denne meldingen. «På rett vei» og «bedre» i forhold til hva?

I nattlige mareritt sanndrømmer nok et par hundre tusen off entlig ansatte at Erna Solberg, Kristin Halvorsen og statsministeren samtaler opp ned på baksiden av netthinnene. Politiske valg-debatter handler både i nattlig dystopi og dagens mediale rampelys om hvem som kan ta æren for at det «nu går så meget bedre», som Kåre Willoch pleide å si, eller «på rett vei», som det heter i stor-tingsmeldingen.

Hvorfor er ingen i statsforvaltningen eller i de politiske partier bekymret? Er det ingen i de depar-tementale korridorer og styringsbøttekott som i det minste over en kaff ekopp i matpausen samtaler om kontraproduktivt styringssystem og markedsro-mantikk? Stortingsmeldingen varsler nemlig her at det omfattende byråkratiet i utdanningssektoren skal intensiveres, for det er fl ommen av rapporter og tilbakemeldinger som i departemental virkelig-het øker «kvaliteten» i norsk utdanning.

Helgemagasinet til Bergens Tidende brakte nylig en reportasje der det framgikk at legene i dag bruker mer enn halvparten av arbeidstiden til papirarbeid. Det er ikke lenge siden det såkalte Tidsbruksutvalget dokumenterte en urovekkende økning av det byråkratiske arbeidet i skolen. Da

New Public Management ble innført de siste tiå-rene før århundreskiftet, var begrunnelsen den motsatte. Det økende byråkratiet utover vanlig forsvarlig administrasjon i gammeldags forvaltning ble for noen år siden estimert til mellom 12 og 15 milliarder kroner i årlige ekstrautgifter.

Meldingen signaliserer sterk «satsing» på å gjøre undervisningen mer «praktisk» og «vari-ert». Underteksten er her – som ellers i meldin-gen – at lærerne må bli «fl inkere» til å utvikle mer yrkesrettet og praktisk opplæring. Men teo-retiseringen er jo en konsekvens av begge de nyeste læreplanene – både Gudmund Hernes’ og Kristin Clemets, og er altså systemisk mer enn et resul-tat av lærernes praksis. At «varige endringer kan skapes gjennom endringsprosesser som har skjedd i grunnopplæringen i de siste årene» er altså en udokumentert og delvis direkte feilaktig påstand.

Vareleveranser ad absurdumHelsetjenesteaksjonen presenterte nylig i et «manifest» i Morgenbladet et oppgjør med det ideologiske tankegodset som genererer stadig mer byråkrati, nemlig markedsgjøringen av samfun-nets fellesoppgaver: «New public management innebærer innføring av både markedsmekanismer og kontrollrutiner. Ideologien låner fritt elemen-ter fra både høyre- og venstresiden i politikken. Forvaltningen blir en egenartet kombinasjon av butikk og byråkrati, der butikken kjennetegnes av liberalistisk tankegods og byråkratiet av ekspan-derende kontroll- og rapporteringssystemer som signaliserer en grunnleggende mistillit til helse-arbeiderne».1

Rapporteringen blir stadig fj ernere fra den vir-keligheten det rapporteres fra. Mange av oss hus-ker vandrehistorien om den sibirske skofabrikken som hvert eneste år kunne melde inn imponerende produksjonsvekst. Men ingen fortalte at fabrikken utelukkende produserte venstresko.

Hva så med Osloskolens alternative skolepoli-tiske utstillingsvindu der man «leverer varene» ved å produsere bare høyresko? Stikk i strid med advarsler fra internasjonal skoleforskning vil man snikinnføre en reprise på kursplansystemet. Rap-porteringsbyråkrati og testmani skal marsjere videre mot kontraproduktiv kvalitetssenkning.

Ideologien og begrunnelsen bygges verken på empiri eller rasjonalitet. Politikk krever klok

Jon SeverudLektor og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet HordalandaRKiVFOtO MARIANNE RUUD

>

«Siden de upålitelige talls tale er populær i politisk retorikk, kan jeg jo antyde at norske styresmakter i løpet av en trettiårsperiode har svidd av bortimot 1500 milliarder på «kvalitets-utviklingstiltak» som lite bærekraftig byråkrati og ustanselige omorganiserin-ger og reformer …»

En lektoral vranglesing av Stortingsmelding 20 (2012-2013)

UT_48-51.indd 48 18.04.13 10.49

UT_48-51.indd 49 18.04.13 10.49

50 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Kronikk

samtale i det off entlige rom, men når norske par-tier ikke er i stand til å navigere politisk, verken med grunnlag i praktisk profesjonskunnskap eller internasjonal vitenskap, ligner det snarere religiøse handlingsimperativer enn sunn politisk dømme-kraft …

Tause majoriteterØkende demokratisk underskudd, ikke minst i Osloskolen der rektorer som varsler om ufor-svarlige forhold, raskt kalles inn på teppet til Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen, letter ikke rekrutteringen til lederfunksjoner i utdan-ningssektoren. Kompetansefl ukten preger mange faggrupper både i helsevesen og utdannings-systemene. Når arbeidsmengden er økt for alle yrkesgrupper og det tradisjonelle verdigrunnla-get erstattes av et teknisk-økonomisk språk, er valget mellom absolutt lojalitet oppover versus lojaliteten overfor den enkelte pasient eller elev, umulig. Langtidsvirkningene er demotiverte hel-searbeidere, fallende personlig ansvarsfølelse og fl ukt fra fagene.

Mange problemstillinger som stortingsmeldin-gen farer fj ærlett over, er knyttet både til kunn-skapskrav og dannende elementer. Slike spørsmål

er i liten grad til debatt i stortingsmeldingen, til tross for at det de siste årene vært rettet både fag-lig og samfunnsmessig tung argumentasjon mot sentrale elementer i norsk utdanningspolitikk. 2

Grunnlagsdebatten om NPM, markedsgjøring av utdanningen og lite bærekraftig byråkratisering er det ikke spor av i meldingen. Det er altså neppe mange andre enn profesjonsorganisasjonene som kan løfte fram innvendinger mot sentrale deler av reformene og sette slike spørsmål på den nasjonale dagsorden. Konklusjonen er temmelig dyster: Ver-ken denne meldingen eller den politiske partide-batten mot valget vil endre noen som helst av de grunnleggende problemene i skolesystemet – altså de samme alvorlige systemvanskene hele off entlig sektor i dag lider under. 3

Manisk-ekspressiv mistillitDa Norge utviklet egne nasjonale prøver i skri-ving og regning, samt deltok i fl ere internasjonale tester og undersøkelser fra 2000 av, var det nye testregimet dels en panikkreaksjon på at norske barn og unge lå på gjennomsnittet av de land som var med i undersøkelsene, og dels en del av pro-sjektet «New Public Management», der off entlige institusjoner skulle gjøres mest mulig like enkle produksjonsbedrifter. Som allment erkjent i dag, førte denne markedsgjøringen til en rekke alvor-lige bivirkninger. Resultatet av intens testing førte i en tiårsperiode til en betydelig nedgang i de norske resultatene. Først de siste årene er man igjen oppe på omtrent samme nivå som i år 2000. Undersø-kelser og teser har begrenset verdi, og hvor mye av «kvalitetsøkningen» som skyldes regelmessig og litt for systematisk trening på/drilling i å løse nettopp slike type oppgaver, lar seg heller ikke måle særlig presist.

Ett av fl ere momenter det heller ikke er tatt høyde for – verken i de fi re evalueringene eller i stortingsmeldingen – er at slike målinger av ten-åringer har begrenset verdi, både fordi testene er frikoplet nasjonale læreplaner, og ikke minst fordi en rekke positive sider ved det tradisjonelle nor-ske skolesystemet viser seg først ved voksen alder. Som kjent er læreplanmålene også forskriftsfes-tet, slik at lærere ikke uten videre kan tilrettelegge undervisningen mer praktisk. Denne diskusjonen glimrer også med sitt fravær.

I stortingsmeldingen varsles det at generell del bør omarbeides på grunn av «samfunnsendrin-ger» i de siste årene. Det kan nok hende at det må justeringer til, men hovedproblemet er at det på

mange vis er omvendt: det er mange sider med selve Kunnskapsløftet som må endres, dersom det skal være samsvar mellom generell del og resten av læreplanene. Med dagens økologiske utfordringer og økonomiske kriser er det en viktig profesjonell oppgave å ta vare på hovedfokuset nettopp i den generelle delen av læreplanene.

Mange mål og lite meningStrukturen med svært mange «mål» for ulike fag og emner er et systemisk problem. En læreplan med lite kunnskap, men desto mer ferdigheter, kan kanskje være anvendelig i visse praktiske fag og kvalifi sering i yrkesfag, men svært proble-matisk i dannende fag som norsk og samfunnsfag. Det er i seg selv vanskelig å konkretisere dan-ningsmål og omdanne disse til «kompetansemål» (hva man skal kunne gjøre), og den nesten absurde mengden av slike mål – for eksempel i norskfaget – fremmer derfor overfl atelæring.

Sammen med et overdrevent fokus på «doku-mentasjon» av redsel for klager og juridiske kon-sekvenser, fremelskes tellbar og raskt glemt læring. Både synkende resultater ved norskeksamen på studieforberedende og nyere hjerneforskning indi-kerer at kunnskap som er innarbeidet for testfor-mål, slett ikke internaliseres.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjonerKapittel 7 i meldingen demonstrerer den grunn-leggende ideologien i hele stortingsmeldingen. Ingen av de store debatter omkring byråkratise-ringen og mulighetene for å kople personlige data om elever (og lærere, for den saks skyld) er nevnt.

Kvalitetsvurderingssystemet markedsføres rela-tivt intenst. Kunnskap opparbeidet gjennom slike systemer er «grunnlaget for å vurdere forholdet mellom tilstand og mål for opplæringen» og å identifi sere behov for endringer. Det skal gjennom slik videreutvikling skapes en «kultur» for end-ring, heter det. Kvalitetsutvikling skjer gjennom et «økende nasjonalt engasjement» i tillegg til lokal kvasifaglig byråkratiserende innsats. Konklusjonen er selvsagt at det er behov for enda fl ere nasjonale «målrettete» tiltak. «Skoleeiernes internkontroll» må fungere bedre, som det heter i departemental omskriving.

Kvalitetsvurderingssystemet besto i 2004 ifølge meldingen i alle fall av nasjonale prøver i lesing, skriving, regning og engelsk, elevundersøkel-sen, foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen,

UT_48-51.indd 50 18.04.13 10.49

51 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

lærebedrift- og læringeundersøkelsene, undervis-ningsvurdering, allehånde brukerundersøkelser, læringsstøttende prøver, karakterstøttende prøver, kartleggingsprøver, internasjonale undersøkelser, tilsynsrapporter, forskning og evaluering, data fra Skoleporten – og selvsagt: eksamen.

I tillegg skal kommunene etter 2009 årlig levere tilstandsrapport om læringsmiljø, læringsresultater (systematisk gjennomgang av kvaliteten på opp-læringen og elevens resultater, frafall og annen informasjon). Av disse tallrike kunnskapskildene er det bare én som ser ut til å mangle: Kunnskapen som læreren – den viktigste faktor for læringskva-litet – besitter. Det vitner om en styringskultur der mistillit og rapportering erstatter fagkunnskap som finnes i organisasjoner med høyt utdannete pro-fesjonelle medarbeidere. I stedet for å involvere denne kunnskapen i arbeidet, avprofesjonaliseres fagfolkene. Den interne sakkunnskap erstattes av kontroll og rapportering. Slik ligger det mellom lin-jene i denne meldingen at god styringskultur alltid handler om å øke byråkratiet.

Mangelen på departemental selvinnsikt og den nesten ubegripelige virkelighetsfjernhet som her kommer til uttrykk i byråkratisk språkdrakt, kan altså leses ut av det som ikke står der. Nesten vittig er formuleringen på side 150, der det utbasuneres hvor avgjørende det er at «kvalitetsvurderings-systemet har stor legitimitet». Hvor er de depar-tementale ører og øyne når tilsatte i hele offentlig sektor nå gjør opprør mot svært mange slags byrå-kratiserende kvalitetsvurderingssystemer der underteksten er mistillit til enhver medarbeider «på golvet»?

Big Brother med for høy PULS? Symptomatisk for hva vi kan vente oss framover, er den intense markedsføringen av universelle digitale kartleg-gingsverktøy. Conexus A/S er en konsernmodell med tre heleide datterselskaper – Conexus Tech-nology AS, Læringslaben FoU AS og vip24 AS. Sel-skapet har allerede en stab på 43 medarbeidere og en kundeliste som omfatter 130 kommuner, 16 fylkeskommuner, store forskningsinstitusjo-ner, direktorat og departement. På hjemmesi-dene kan vi for eksempel lese at enheten PULS kan «(…) integreres med andre datasystemer som VIGO, Extens, SATS, Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse og øvrige undersøkelser, samt andre aktuelle undersøkelser, som for eksempel Læringslabens personalundersøkelse. Det impor-teres også data fra den årlige levekårsundersøkel-sen til SSB. Systemet kan enkelt utvides med mer

informasjon fra for eksempel KOSTRA etter hvert som analysebehov oppstår hos fylkene og kom-munene».

Sammen med tankene om å reetablere en type modell for «skolens bidrag til kunnskapsøknin-gen» i skolen, ser framtiden ut til å være i samsvar med dystopiene i klassikeren 1984. I meldingen fremmes nemlig nok en gang klassikeren «skole-bidragsindikatorer». Endringer i elevprestasjoner kan måles på to ulike tidspunkt, og sesam, sesam: «Siden skolebidragsindikatorene beregnes ut fra endringer i resultatet for samme elevgruppe, kontrolleres effekten av sammensetningen av elevgruppen, særlig angående sosiale bakgrunns-faktorer». Her må vel da modellen mates med sen-sitive opplysninger om familieforhold, skilsmisser, rusproblemer og annet av svært personlig karakter. Er det for eksempel meningen at slik uhørt kopling av persondata skal kunne lagres fra barnet går i barnehagen og – minst – fram til tjueårsalder? Har vi fremdeles et Datatilsyn?

Nasjonale prøvelserDet gjør ikke saken bedre at erfaringer fra de nasjonale prøvene både i kommuner og media «blir brukt på en enkel og unyansert, i noen til-feller også feilaktig måte». «Nyttige kvalitetsverk-tøy» kan altså ha en helt annen effekt. Dette gir selvsagt heller ikke problemer, bare spennende «utfordringer». Og det skal slett ikke bli mindre byråkrati, snarere tvert imot: «Kommunikasjo-nen av helheten i systemet og støtte til å ta i bruk kunnskapen om skolenes læringsmiljø og skolens læringsresultater vil bli enda høyere prioritert».

Da hjelper det nok lite at departementet advarer mot misbruk av for eksempel resultater fra nasjo-nale prøver så lenge «Offentlighetsloven gir alle som ønsker det innsyn i resultatene på skolenivå». (side 156) Med implisitt ros til Osloskolen hevdes det at «store kommuner i større grad enn mindre kommuner klarer å nyttiggjøre seg datagrunnla-get i kvalitetsvurderingssystemet og tilstandsrap-portene i sitt utviklingsarbeid.» Slik scenariet for fremtiden her tegnes opp, er det kanskje et kjen-netegn på klok kvalitetskonservatisme i mindre kommuner at man ikke totalt nyttiggjør seg alle slike data i «det videre arbeidet». Slik situasjonen er i dag, er både universiteter, høyskoler, kompe-tansesentre, forskningsmiljøer og en rekke private aktører fra konsulenter til selgere av kartleggings-materiell dypt involvert i arbeidet med videre utvikling av New Public Management i skolen.

Skattebetalernes pengerDen postulerte satsingen på kompetanse- og utvi-klingstiltak på fem milliarder siden 2005 fører fram til konklusjonen om at «videreutdanning av skoleledere og lærere har hatt høyest prioritet». Kanskje vi kan minne om at flertallet av dagens lærere i løpet av en tretti års yrkeskarriere knapt har deltatt mer enn noen dager på etterutdan-ningstilbud, ikke engang uten videre slike som faglærerne har etterspurt.

Siden de upålitelige talls tale er populær i poli-tisk retorikk, kan vi jo antyde at norske styres-makter i løpet av en trettiårsperiode har svidd av bortimot 1500 milliarder på «kvalitetsutvi-klingstiltak» som lite bærekraftig byråkrati og ustanselige omorganiseringer og reformer (jam-før mengden av nye stortingsmeldinger og offent-lige utredninger). Denne tendensen skal altså forsterkes i årene framover, uavhengig av om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer landet. I flere tiår har det vært få søkere til lærerutdan-ningene og svak rekruttering til læreryrket. For-ventet underskudd i 2020 er altså 4200 faglærte lærere. Løsningen på slike «utfordringer» er i departemental virkelighet intens markedsføring og reklame for å få rekruttert. Her, som så mange andre steder i meldingen, er det ingen momenter i styringssystem eller lønns- og arbeidsvilkår som kommenteres. Siden spørreundersøkelser er så populære blant beslutningstakere – hvorfor er det ikke gjort et arbeid for å avdekke grunnene til at læreryrket er så lite attraktivt? Men svarene finnes jo allerede. Utdanningsforbundet har pekt på de mest relevante momentene i en årrekke, og man kan få «valide», «reliable» og entydige svar ved å spørre nær sagt en hvilken som helst fungerende lærer i norsk skole.

Noter:

1 Morgenbladet, 22. mars 2013. Helsetjenesteak-sjonen ble innledet med en artikkel i Tidsskrif-tet for den norske legeforening 14. mars 2013.

2 Bernt Hagtvet og Gorana Ognjenovic (red.) Dan-nelse, Dreyer forlag, Oslo 2011.

3 Det er for ansatte i offentlig sektor forståelig at den den franske sosiologen Pierre Bourdieu kalte denne management-ideologien for en «helvetesmaskin».

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no.

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

UT_48-51.indd 51 18.04.13 10.49

Ann

onse

r Ø

st-N

orge

52 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Eidsberg kommune

Leder for PPT Indre ØstfoldDet er fra 01.06 ledig stilling som leder for Indre Østfold PP-tjeneste.

Tjenesten er interkommunal og betjener 4 kommuner;Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker. Eidsberg kommune er vertskommune for tjenesten og PP-kontoret er plassert på Mysen i Eidsberg kommune. Leder rapporterer til styret. Til stillingen følger ledelsesoppgaver, fag-, økonomi- og personalansvar samt utredningsarbeid.

Nærmere opplysninger om stillingen fås hos styreleder Ragnar Olsen, tlf 454 05 162 eller styremedlem Jan-Erik Buer tlf. 905 17 499.

Skriftlig søknad med CV sendes elektronisk til: postmottak@eidsberg.kommune.no

Merk søknaden «PPT-leder»

Søknadsfrist: 12. mai 2013.

Rakkestad kommune

Rektor ved OS skoleRakkestad kommune har ledig 100% fast stilling som rektor ved Os skole.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til seksjonsleder skole Morten Vedahl på telefon 404 47 760 eller e-post morten.vedahl@rakkestad.kommune.no

Rakkestad kommune har elektronisk søknadsbehandling.Fullverdig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema finnes påwww.rakkestad.kommune.no

Søknadsfrist: 5. mai 2013

Døli barnehage ba søkerPedagogisk leder/barnehagelærer

1 års vikariat fra 1. august 2013,grunnet permisjon

Vi søker en engasjert medarbeider til barnehagens lederteam.Gode samarbeids- og motivasjonsevner er en viktig egenskap.

Døli Barnehage er en foreldreeid barnehage med 43 barni alderen 0-6 år.

Barnehagen har en flott og sentral beliggenhet på Jessheim med attraktive uteområder og et rolig nærområde.

Menn oppfordres til å søke.

Vi tilbyr:• tariff og pensjonsavtale gjennom PBL-A• et spennende og aktivt pedagogisk miljø• ekstra kronetillegg til pedagoger

For mer informasjon:Kontakt styrer Merete Nyhus, tlf.: 941 80 499

Hjemmeside: dolibarnehage.no

Søknadsfrist: 21. mai 2013

Søknaden sendes:Døli Barnehage BA, Vesleveien 5, 2050 Jessheim.

doli.barnehage@start.no

Ski kommune

Rektor for Voksenopplæringen i Ski

Voksenopplæringen i Ski er en egen avd. i Pedagogisk virksomhet og består av grunnskoleenheten, spesialpedagogisk enhet og et nyopprettet logopedisk team.

For mer info, se www.ski.no/ledigestillinger for full utlysning.Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk.Saksnr.: 13/1023

Kontaktperson: Virksomhetsleder i Pedagogisk virksomhet,Arnfinn Almås, tlf. 920 22 092Søknadsfrist: 3. mai 2013 og tiltredelse snarest mulig.

Kviteseid kommune Barnehage og skuleKommunen har ein kombinert skule (Kviteseid skule, 1 – 10 og SFO), to oppvekstsenter med barnehage, skule og SFO (Brunkeberg og Straumsnes), Kviteseid barnehage og Kviteseid kulturskule.

Det er ledig fast rektorstilling ved Brunkeberg oppvektsenter, fast stilling som assisterande rektor ved Kviteseid skule, pedagogstillingar, faste og vikariat i skule og barnehage, samt fagarbeidarstilling frå august 2013/2014

Sjå lysing på heimesida www.kviteseid.kommune.no

Søknadsfrist 3. mai 2013

Velkomen som søkjar!

Kommunalsjef skule og barnehage

KOMMUNALSJEF OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN

Lardal kommune har høyt fokus på det kreative og vi er svært løsnings- og utviklingsorienterte. Vi søker en kommunalsjef for tjenesteområdene barnehage, skole, SFO og kultur. Som person må du være Modig, Engasjert og Romslig, altså i tråd med kommunens verdier.

Kommunen er i en prosess med endring fra 2-nivå til 3-nivåmodell. Utlysningen er derfor med forbe-hold om kommunestyrets godkjenning 30. april.

Mer informasjon, se www.lardal.kommune.noSøknadsfrist: 12.05.13.

Ut_52-54_annonser.indd 52 17.04.13 13.50

53 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Ann

onse

r Ve

st-N

orge

/Mid

t-N

orge

/Utl

ande

t

Ledig stilling i Solemdal barnehage

Solemdal barnehage har ledig stilling som

Pedagogisk leder/førskolelærer

i 100 % fast stilling fra august 2013.

Ønskede kvalifi kasjoner er godkjent førskolelærer eller annen relevant barnefaglig pedagogisk utdanning. Vi søker personer som er fl eksibel, kreative og ansvarsbevisste. Barnehagen har i dag 25 barn i alderen 1–6 år og ligger i naturskjønne omgivelser i Solemdalen på Skåla med nærhet til skog og sjø. Barnehagen har lavvo og ballbinge som ligger ved barnehagen. Solemdal barnehage jobber for at barn skal ha en god og trygg plass å være i et kreativt, lærende og utviklende miljø. Se vår hjemmeside for mer info om barnehagen: www.solemdal.barnehage.no

Politiattest er påkrevd ved eventuell ansettelse.

Søknad sendes til: solemdalbhg@googlemail.com

eller til Solemdal barnehage, 6456 SKÅLA

Søknadsfrist: 30. april 2013.

Ved spørsmål ta kontakt med styrer Linda Pettersen tlf 71 24 72 21

Fræna kommuneRådmannenFræna er nabokommune til Molde, og har ca. 9400 innbyggarar. Kommunen har ei svært positiv utvikling, mellom anna med vekst i folketalet. Fræna kommune er organisert med ein fl at administrativ struktur og har p.t. 24 tenesteproduserande resultateiningar, mellom desse er åtte skular.

Vi har no ledig fast stilling som:

Einingsleiar/rektor

i 100 % stilling (Id.nr. 683) ved Fræna ungdomsskule.

Vil du vite meir?Nærare opplysningar om stillinga får du ved å kontakterektor Annelise Hagen, tlf. 71 26 87 80/958 41 970,annelise.hagen@frana.kommune.no, ellerkommunalsjef Odd Eirik Bergheim, tlf. 71 26 81 08/480 52 746, odd-eirik.bergheim@frana.kommune.no

Fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknadsskjema fi nn du på vår heimeside www.frana.kommune.no Vi ber om at dette vert nytta.

Søknadsfrist 5. mai 2013. Section Norvegienne

Den norske seksjonen på Lycee International i St. Germain en Laye,

Frankrike søker lærer i grunnskolen, i tilnærmet full stilling.

Nærmere opplysninger om stillingen og søknadsprosedyren fi nnes på vår hjemmeside: www.norlangue.com

VIKNA KOMMUNE

frant

z.no

Rørvik skole:UNDERVISNINGSINSPEKTØR1 hel stilling som undervisningsinspektør ved Rørvikskole er ledig for tiltredelse 01.03.13. Skolen har ca530 elever fordelt på 1. – 10. klassetrinn og ca. 55lærerårsverk. Ny skole for elevene på 5.-10.klassetrinnble tatt i bruk i 2009. Skolen har et lederteambestående av rektor og tre undervisningsinspektører.Undervisningsinspektørene er ledere på henholdsvissmåskole-, mellom- og ungdomstrinn. Inspektørenealternerer mellom de ulike hovedtrinn ca hvert 4. år.Søknadsfrist: 10. mai 2013

LÆRERSTILLINGERInntil 350 % faste/midlertidige/vikariat stillinger som lærer fra 01.08.13.Inntil 2 x 50 % fastvikar stillinger for skoleåret 2013/14.Det vil også kunne bli behov for lærere i andre kortere og lengre vikariater/midlertidige stillinger.Austafjord oppvekstsenter:

LÆRERSTILLINGInntil 100 % stilling som lærer fra 01.08.13Søknadsfrist: 3. mai 2013

Fullstendig utlysingstekst finnes på:www.vikna.kommune.no

Selbu kommuneSeksjon personal

Pedagogisk konsulent Ledig 100% fast stilling (ID 445) ved sektorsjefens stab med snarlig tiltredelse.

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema på:www.selbu.kommune.no eller www.fi nn.no

Søknadsfrist: 5. mai 2013

Ut_52-54_annonser.indd 53 17.04.13 13.50

Ann

onse

r Ku

nngj

ørin

ger

54 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

FlerkulturellFlerkulturell pedagogikk pedagogikk – – videreutdanning(30 stp)KursetKurset passer passer for for deg deg med med lærer- lærer- eller eller førskolelærerbakgrunn, førskolelærerbakgrunn,

ellereller med med bakgrunn bakgrunn fra fra sosial- sosial- og og helsesektoren helsesektoren

Kurset tar sikte på å styrke din kompetanse i arbeid med barn, ungdom og voksne med minoritetsspråklig/tospråklig bakgrunn. Undervisningen er

delvis samlingsbasert, delvis nettbasert. Kurset går over to semestre, med tre samlinger både høsten 2013 og våren 2014.

www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED1360

Søknadsfrist 1. juni

Studieemne i autismespekterforstyrrelser (ASF)

Utdanningen skjer i et samarbeid mellom NTNU,Autismeforeningen i Sør-Trøndelag, Helse Midt RHF og Statped midt, fagavdeling syn.

15.studiepoeng

15.juni er søknadsfrist for høstens studieemne ved NTNU, men er det ledige plasser tar vi opp studenter også etter denne datoen.

For mer informasjon kontakt:Anne-Grethe TøssebroTlf: 72 87 93 32 Mobil: 90 18 53 66

Les mer på:http://videre.ntnu.no/link/nv13261

Ønsker du å dyktiggjøre deg i arbeidet med mennesker med ASF-diagnose?

Ut_52-54_annonser.indd 54 17.04.13 13.50

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

v

I proposisjon til Stortinget (Prop. 83 L ) fra mars i år foreslås det fl ere endringer i arbeidsmiljø-loven. Disse vil kort bli gjort rede for her.

Det er umulig å si hva som blir det endelig utfallet av lovprosessen, samt angi når endringene even-tuelt blir gjort gjeldende fra, men uansett er det viktig å skissere kort hva som ligger i forslagene.

For det første foreslås det å ta inn i kapittel 3 i loven en regel om at fagforeninger med medlem-mer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Hensikten med dette er å søke å bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag. Dette forslaget ble støttet av blant annet Unio, LO og YS i høringsrunden.

Videre foreslås det at Arbeidstilsynet gis en begrenset tilsynskompetanse når det gjelder deler av innleiereglene. Dette går ut på at virk-somhetene, dersom Arbeidstilsynet ber om det, skal framlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariff avtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte. Videre foreslås det at Arbeidstilsynet skal gis myndighet til å gi pålegg ved brudd på denne bestemmelsen. Også her støttes forslaget av Unio, LO og YS. Unio er spesielt opptatt av at der-

som Arbeidstilsynet skal gis slik utvidet kompe-tanse, så må det samtidig gis økte ressurser, ellers vil dette kunne medføre svekket innsats på andre områder. LO ønsket likevel at Arbeidstilsynets myndighetsområde fi kk et enda videre omfang.

Dert foreslås også at det gis hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på blant annet arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven når det gjelder arbeidsmiljømyndighetenes tilsyns-område. Formålet med dette forslaget er at til-synsmyndigheten skal gis et hensiktsmessig og eff ektivt sanksjonsmiddel som supplement for de sanksjonsmidlene som i dag er til rådighet. Blant andre Unio, LO og YS støtter forslaget.

Det legges også fram enkelte forslag for å mot-virke ufrivillig deltid, da det er signalisert et ønske om å søke å redusere omfanget av dette. Blant annet foreslås det at arbeidsgiver skal forpliktes til å drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året. Dessuten følger det av proposisjonen at det skal gis en rett til stilling for deltidsansatte som tilsvarer deres faktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene. Til sist legges det opp til at arbeids-giver, så langt det er praktisk mulig, skal drøfte dette spørsmålet med arbeidstaker før det fattes beslutning om tilsetting i stilling arbeidstakeren krever fortrinnsrett til. Også på dette området støt-tes forslagene fra Unio, LO og YS. Organisasjonene er blant annet opptatt av at disse drøftingene må være reelle, og at arbeidsgiver må ha plikt til å framlegge nødvendig tallmateriale i forkant av drøftingene.

Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven

Lov og

rett

Bjørn Saugstad | Advokat i Utdanningsforbundet

«Arbeidsgiver skal forpliktes til å drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året.»

FOTO ERIK M. SUNDT

55 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Juss

Ut_55.indd 55 19.04.13 13.25

56 | UTDANNING nr. 8/26. april 2013

Som tillitsvalgt gjennom 10 år har jeg vent meg til å se på medbestemmelse og forhandlingsrett som helt nødvendige redskaper for å skape et godt arbeidsliv og et rettferdig samfunn.

Sykelønnsordningen og et godt arbeidsmiljø er like selvfølge-lig som ytringsfrihet og rett til skolegang. At alle skal sikres en god pensjon etter et langt yrkesliv, er for de fl este nordmenn også opplagt. Kanskje vi er for naive? Kanskje vi trenger en vekker for å se at vi faktisk må engasjere oss for rettferdighet og velferd – også i Norge?

Den nordiske samfunnsmodellen er kjennetegnet av en raus velferdsstat og av et trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er et system som har gitt gode og trygge samfunn uten store konfl ikter. «Man kan ikke velge velferdsstaten og vrake partssamarbeidet», hevder Fafo-forskeren Erik Døvik. Sammen med 11 andre forskere fra fl ere nordiske land arbeider han fram til 2014 med et stort forskningsprosjekt om den nordiske modellen. Forskeren er ikke uten bekymring for framtida. Det som utfordrer vårt tre-partssamarbeid, er både eldrebølge, arbeidsinnvandring og en synkende interesse for å organisere seg blant arbeidstakere. Skrekkscenarioet er at vi får et dobbelt arbeidsmarked, der noen bransjer er dominert av et ikke-organisert arbeidsliv. Vi har i de siste ukene fått en påminnelse om at luftfarten kan bli et slikt marked, dersom selskapene utnytter mulighetene det gir å shoppe mellom ulike lands lovverk. Ryanair presser prisene gjennom å drive en arbeidsgiverpolitikk som fratar de ansatte de mest elementære rettigheter. Og selv om noen

av deres ansatte bor i Norge, er det tilsynelatende lite nor-ske myndigheter kan bidra med for å rydde opp i forholdene. Krisa i Europa er selvsagt også en formidabel trussel mot fag-foreningenes innfl ytelse. I en reportasje i Morgenbladet blir generaldirektøren i ILO – den internasjonale arbeidstaker-organisasjonen – utfordret på hvilken rolle fagbevegelsen kan spille i et Europa i krise. Det er vanskelig å kjempe for ansattes rettigheter i land som har en ungdomsarbeidsledighet på opp mot 60 prosent. Det kan oppleves som meningsløst å kjempe for rettighetene til de som har et arbeid, og som av den grunn allerede er privilegerte. Ryder anerkjenner at det er viktig å diskutere regelverket i vestlige lands arbeidsmarkeder, men det er slett ikke krystallklart at det er her løsningene fi n-nes; «Vi må huske på at dagens krise ikke skyldes reglene på arbeidsmarkedet, overbeskyttede arbeidere eller overdrevne lønnskrav. Krisen skyldes fi nansielt vanstyre.» Også Ryder peker på sammenhengen mellom en velfungerende velferds-stat og sterke fagforeninger.

I vårt naboland Danmark er lærerne i skrivende stund stengt ute fra arbeidsplassene sine på tredje uke. Elevene får ikke noe skoletilbud. KL, danskenes svar på KS, valgte lockout som virkemiddel da partene ikke kom til enighet i forhand-linger om arbeidstidsavtalen. Lærerne i Danmark mener å ha berettiget mistanke om at KL og regjeringen i fellesskap har styrt forhandlingene mot en konfl ikt. Hvis dette er tilfelle, er det et alvorlig brudd med de regler vi mener å hegne om i den nordiske modellen. Hvis vi ser oss om, er det mange forhold som kan true våre faglige rettigheter. Vi går mot et stortingsvalg i Norge, og de fl este av oss vil velge parti ut fra en rekke viktige verdier og saker. En uttrykt vilje til å beskytte arbeidstakeres faglige rettigheter bør være en del av alle par-tienes program. Men kanskje er ikke dette en selvfølge?

«Kanskje vi trenger en vekker for å se at vi faktisk må engasjere oss for rett-ferdighet og velferd – også i Norge?»

Faglige rettigheter – en selvfølge?

Fra forbundet

UtdanningsforbundetTerje Skyvulstad | 1. nestlederFOTO STIG BRUSEGARD

Ut_56.indd 56 18.04.13 13.10

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Redaksjonen: Stian Skaar, Nina Ansteensen, Eli Kristine Korsmo, Ole-Andreas Pedersen og Stig Kåre Brusegard.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) fore-løpige nøkkeltall for barnehagen såkalte KOSTRA-tall. Det store bildet er at antall pedagoger per barn er omtrent som i fjor. Fortsatt gis det over 4.000 dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdan-ning for å jobbe som barnehagelærer i barnehagen.

- Det er en liten forbedring i pedagogtettheten fra 2011 til 2012. Vi er glade for at den negative utvik-lingen er bremset, men fortsatt er det altfor mange som hver dag jobber i barnehagen uten å være utdannet til det, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Dispensasjoner er en nødløsning der det ansettes personer uten godkjent førskolelærerutdanning i stillinger som krever det.

- Barnehagen skal være mye mer enn bare et sted der foreldre plasserer barna mens de selv er på jobb. Barnehagen er det første steget i et utdanningsløp som varer ut skolen, sier Skyvulstad.

Trenger også en bemanningsnormUtdanningsforbundet mener også at regjeringen må innføre en bemanningsnorm – et lovfestet minstekrav til hvor mange voksne det skal være i barnehagen - for å sørge for en god barnehage for alle barn, og for å oppfylle ambisjonene for barnehagen. I stortingsmeldingen om «Framti-dens barnehage» som kunnskapsminister Kristin Halvorsen la fram i mars i år, støtter regjeringen prinsippet om å lovfeste en bemanningsnorm i barnehagen – men at det først skal gjennomføres innen år 2020. Utdanningsforbundet mener det er fullt mulig å innføre en forpliktende opptrap-pingsplan for å nå målet raskere.

Mulig å ansette førskolelærereTotalt mangler det nå 6.000 førskolelærere i bar-nehagene når man følger regjeringens egne ret-ningslinjer for hvor mange barnehagelærere det skal være per antall barn. Samtidig vet man at det er 10.000 personer som er utdannet som før-

skolelærere, men som jobber andre steder enn i barnehagen.

- Det handler om lønn og bedring av arbeidsvil-kår, det er blant hovedelementene førskole lærerne selv trekker fram. Samtidig mangler de tid til å lage et godt nok pedagogisk opplegg, og de føler at kom-munen ikke satser nok på barnehagene, sier Sky-vulstad.

Det vil kreve rundt 1.800 nye årsverk i barneha-gen for å få til bemanningsnormen som regjeringen først vil gjennomføre innen år 2020.

– Fortsatt altfor mange dispensasjoner

57 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Over 4.000 jobber i barnehagen uten å være utdannet til det. Det positive er at den negative utviklingen bremses noe.

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet mener regjeringen gjør for lite for å få på plass nok lærere og nok voksne i barnehagen. Foto UtdanningsforbUndet/ tom egil Jensen

Foto UtdanningsforbUndet/linda Cartridge.

Barnehagen skal være mer enn bare et sted der foreldre plasserer barna mens de selv er på jobb.

Ut_57-59.indd 57 18.04.13 13.13

Fra forbundet

- Vi holder fast ved Unios strategi om at utdanning må lønne seg bedre i dette mellomoppgjøret og inn i hovedoppgjøret i 2014. Vi regner med krevende forhandlinger og vil bruke tiden godt frem til 1. mai, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Oppgjørene i KS, Oslo kommune og staten, der Utdanningsforbundet forhandler gjennom hovedorganisasjonen Unio, skal være i havn innen 1. mai. Hvis ikke går forhandlingene til mekling.

Folkestad håper på en god dialog med arbeids-giversiden i stat, kommune og helseforetakene.

- Jeg håper de tar på alvor at utdanning må lønne seg bedre i fremtiden om befolkningen skal få bedre off entlige tjenester, sier han.

Viktig å sjekkeFor at Utdanningsforbundet best mulig skal kunne ivareta dine interesser i lønnsoppgjøret 2013, må opplysningene om medlemskapet ditt være rik-tig registrert i vårt medlemsregister. Det er derfor viktig at du sjekker at følgende er riktig registrert:

Arbeidsplass, kontingenten, stillingstittel/-kode og lønnsopplysninger, hjemmeadresse, e-postadresse og mobilnummer.

Du sjekker opplysningene dine ved å logge deg inn på Min Side, som du fi nner på udf.no. Du kan eventuelt sende skjema for medlemsmelding som du også fi nner på siden til medlem@utdan-ningsforbundet.no. Ved spørsmål, ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller medlemsregisteret på e-post.

Har din arbeidsplass tariff avtale?Utdanningsforbundet har tariff avtale med de fl este private barnehagene og mange skoler. Får du jobb på en arbeidsplass med tariff avtale, vil du ha rett til lønns- og arbeidsvilkår som er svært likt det som gjelder i off entlig sektor. Du vil også få en god pensjonsordning.

Tenk deg godt om før du tar imot jobb i en bar-nehage eller skole uten tariff avtale. Du kan risikere å få en dårlig pensjonsordning eller at arbeidsgi-ver gir dårligere vilkår enn i kommunen på andre områder, for eksempel ved sykdom eller foreldre-permisjon.

Selv om det av og til står i utlysingsteksten «lønn etter tariff » eller «lønn som i kommunen», er det ikke sikkert at barnehagen eller skolen har tariff avtale. Har du spørsmål, kan du ta kontakt med lokallaget i din kommune.

Du kan sjekke om barnehagen eller skolen har tariff avtale med Utdanningsforbundet på udf.no/tariff .

Lønnsoppgjøret godt i gang

58 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

Lønnsoppgjøret 2013 er et mellomoppgjør der det primært forhandles om lønn. Hovedorganisasjonen Unio vil at utdanning skal lønne seg bedre.

Våren er høysesong for sykkelkjøp og sykkel-tyveri. Les om hvordan du bør sikre deg mot sykkeltyveri og hvilke dekninger du har gjen-nom innboforsikringen vår.

dekkes av innboforsikringenUtdanningsforbundets innboforsikring dekker et eventuelt tyveri av sykkelen din. forsikringen vil vanligvis gjelde selv når sykkelen står parkert på et offentlig sted. det som er viktig, er å låse syk-kelen – selv når den står parkert hjemme. dette har direkte innvirkning på erstatningssummen.

blir sykkelen din stjålet fra leiligheten eller huset ditt, dekkes sykkelen fullt ut. står den par-kert i låst privat garasje eller egen bod, dekkes sykkelen med inntil 60.000 kroner. for de dyreste syklene anbefaler vi en innbo-forsikring med ekstradekning, ellers tilbyr også vår samarbeidspartner tryg forsikring egne syk-kelforsikringer med svært god dekning.

Lurt å registrere sykkelenbor du i et område der sykkeltyverier skjer hyppig, vil et abonnement i falck sykkelregister absolutt lønne seg. for barn under 10 år er det gratis å

registere seg i tre år, mens det for voksne koster 235 kroner for fem år. skulle du være så uheldig å få sykkelen frastjå-let, reduseres egenandelen for registrerte sykler i fg-godkjent register med 1000 kroner. med vår kollektive innboforsikring vil ordinær egenandelen ved tyveri av sykkel være 2.000 kroner, og dersom sykkelen er registrert i falck sykkelregister og abonnementet er løpende på skadetidspunktet, vil egenandelen være 1000 kroner.

Slik sikrer du deg best mot sykkeltyveri

Unio-leder Anders Folkestad håper på en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør innen fristen 1. mai.

Tariffguide for nybegynnere

www.utdanningsforbundet.no

> Se mer om forsikringer på udf.no/medlemsfordeler

Ut_57-59.indd 58 18.04.13 13.13

Fra forbundet

Lønnsoppgjøret godt i gang

59 | Utdanning nr. 8/26. april 2013

«Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor jeg må gjøre dette. Jeg mener det er galt. for det første har jeg store problemer med å be bentes foreldre samtykke i at hun ikke skal ta lesetesten. for det andre mener jeg at vi både underminerer hensikten med disse prøvene og svekker hele tilbudet til elev-ene når vi skal prioritere prøveøving i store deler av oktober. det går faktisk ut over noe!»

margrete er både engasjert og sint. dette har hun forberedt seg på å si til rektor. og hun har tatt mot til seg.

nå skjer det hun egentlig visste ville skje. rektor retter seg i stolen, samler papirene foran seg, og trekker pusten hørbart. så kommer det:

«Kanskje hovedproblemet er det første du sa, margrete. Har du tenkt på det? du mangler forståelse og respekt for at jeg kan forplikte deg. det er det som er saken. det er helt frivillig å være lærer på denne skolen og i denne kommunen. Vi trenger medarbeidere som slutter opp om kvalitetssatsingen. det fortjener faktisk elevene. styringssignalet er gitt, det. og det er politisk vedtatt at her skal vi heve nivået. Vet du hva? nå er det både min og din jobb å sørge for at skolen lykkes med dette. i et demokrati er det faktisk vårt opp-drag å levere det politikerne vedtar. så enkelt er det.»

• Hva står på spill her? Hva kan Margrete si og gjøre? • Hva vil du gjøre, dersom du var tillitsvalgt på skolen, og Margrete kom til

deg med sitt problem? • Hva ville du gjøre, om du var rektor, og du opplevde at fl ere av lærerne

reagerte som Margrete?

ta del i diskusjonen om denne etiske utfordringen på udf.no/profesjonsetikk.

Etisk tenketankHVa mener dU?

styring og faglig autonomi

KursPå rett veg? Konferanse om Kunnskapsløftet og vegen videreUtdanningsforbundet arrangerer 30. mai en konferanse i lærernes hus hvor Kunnskapsløftet og vegen videre står sentralt. bakgrunnen er stortingsmel-dingen «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen» som ble lagt fram 15. mars.

Rakettfysikk i skoleni samarbeid med narom inviterer Utdanningsforbundet til et spennende seminar for realfagslærere. seminaret arrangeres i lærernes hus 13.-14. mai. formålet med seminaret er å gi realfagslærere et bedre kunnskaps-grunnlag for å aktualisere undervisningen gjennom faglig oppdatering og innblikk i romrelaterte emner. gjør beregninger, bygg og skyt opp egen modellrakett - en morsom og spennende måte å lære om fysikk.

alle kan snakke om traumer30.–31. mai inviterer vi til et viktig kurs i lærernes hus. mange tror at man må være ekspert for å snakke med barn om traumatiske opplevelser, og unngår derfor slike samtaler. dette kan være fatalt. mange barn forteller om det som har skjedd dem kun én gang, og siden aldri igjen. foreleser er anette Holmgren. dette er modul en av et todelt kurs, modul to arrangeres 24.–25. oktober.

> Se mer om kurs på udf.no/kurs

> annenhvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles om både lønn og arbeidsvilkår. de andre årene er det mellomoppgjør. Her er det bare eventuelle lønnsreguleringer som forhandles. det skal i år legges særlig vekt på lønnsutviklingen i 2012 i offentlig sektor sammenliknet med lønnsutviklingen for arbeidere og funk-sjonærer i industrien.

> En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeids-giver eller en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. i tariffoppgjørene er det hovedorganisa-sjonene som på de fl este tariffområdene forhandler på vegne av arbeidstakerne og deres fagorganisasjoner.

> Utdanningsforbundet forhandler for sine medlemmer gjennom hovedorganisasjonen Unio i disse tariffområdene: Ks (kommune), oslo kommune (eget område), staten, Virke (tjenesteytende næringer), spekter (helseforetak), og Ka (kirkelige organer og organisasjoner).

for tariffområdene Pbl-a og fUs (private barnehager) forhandler Utdanningsforbundet direkte.

> Forhandlinger: 10. april: start i spekter. 12. april: start i staten. 18. april: start i Ks. 25. april: start i oslo. 11. juni: start i Virke. for-handlingsstart i Ka, Pbl-a og fUs er ikke bestemt.

Spørsmål om tariff? På udf.no fi nner du alt du trenger å vite om årets tariffoppgjør. i tillegg har vi laget en fi lm som forklarer et tariffoppgjør, en tariffguide for nybegynnere og en forklaring på gangen i et tariffoppgjør med ord og uttrykk.

Slik sikrer du deg best mot sykkeltyveri

Fakta

Tariffguide for nybegynnere

www.utdanningsforbundet.no

Råd for å unngå sykkeltyveri• Lås sykkelramme og bakhjul til

en stolpe, sykkelstativ e.l. • Bruk en ekstra lås til å låse

forhjulet. • Registrer sykkelen i Falck

sykkelregister. • Merk sykkelen med Falck

tyveriforebyggende oblat. • Bruk sykkellåser som er forsi-

kringsgodkjent (fg-godkjent). • Ikke la sykkelen stå ute om

natten. • Ta gjerne med deg setet. • Husk alltid å politianmelde

sykkeltyveriet.

Ut_57-59.indd 59 18.04.13 13.13

B-POSTABONNEMENT

Returadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland 0134 Oslo

Nytt norskverk for barnetrinnet

• Lesing og skriving fra første stund

• Gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter

• Differensierte lesetekster

• Salto Smart Vurdering gjør det enkelt å vurdere og differensiere

• Salto Smart Tavle, samlende og aktiviserende

• Saltos bokhylle, en nivådelt leseserie av norske forfattere

• Lærerens bok er praktisk og intuitiv, som i Multi

• Samspill med ABC-sidene i Salaby

Salto Smart Tavle, samlende og aktiviserende

Saltos bokhylle, en nivådelt leseserie av norske forfattere

Lærerens bok er praktisk og intuitiv, som i Multi

Samspill med ABC-sidene i Salaby

www.gyldendal.no/salto

Ut_60.indd 60 18.04.13 10.50