ungdomshelse på ungdommenes premisser
TRANSCRIPT
Ungdomshelse på
ungdommenes premisser
Legge til rette for empowerment og helsefremmende allmenndannelse i et mangfold av unge
Ruth Marie Donovan (M.phil)
«Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst»
Søren Kierkegaard
Helsefremmende arbeid
O Den prosess som gjør mennesket i stand til å bedre ivareta sin egen helse
O Salutogenetisk forankring – fokuserer på det som styrker og fremmer helsen
O Bygger på et humanistisk menneskesyn – mennesker betraktes som likeverdige og har de samme rettighetene uavhengig av sosial tilhørighet, kjønn, etnisitet, religion eller legning
Helsefremmende forts. O I et salutogenetisk perspektiv gir vi
menneskene mulighet til selv å velge hva som gir god helse for dem
O Fuggeli og Ingstad fremholder personlige egenskaper som fremmer helsen å være; selvstyrke, lyst sinn, tåleevne og måtehold i forventninger
O Resiliente mennesker – har kraft nok i seg selv til å takle livets utfordringer
Empowerment – hva og hvordan?
O Empowerment er et mål, en metode som passer så vel for den profesjonelle som den ikke-profesjonelle og er en pedagogisk, sosial og helsefremmende strategi. Empowerment handler om makt og maktesløshet, der maktesløsheten ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget
Empowerment forts.O Empowerment er å styrke den makt
den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold. Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. Det er en dirkete forbindelse mellom empowerment og frigjøring (NOU 1998: 18; Hauge, 1999)
Empowerment forts.O Treleddet begrep: styrke-kraft-maktO Empowerment er en prosess på flere
nivåer, individuelt, gruppe og samfunnsnivå
O Keith Tones & Jackie Green; «å ha helse, er å være empowered» Det å ha kraft og makt til å påvirke egen helse i eget liv, respektert for sin autonomi har direkte innvirkning på menneskers opplevde helse
FNs barnekonvensjonO Vedtatt i FN i 1989O Barnekonvensjonen, 2003O Styrke barns
medbestemmelsesrettO Sikre barns sivile,
politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Ung-medvirkning-mestring
O Hvordan oppfattes medvirkningskonseptet og i hvilken grad får de unge medvirke?
O Fra passiv deltaker i eget liv til reell medvirkning og ansvarliggjøring?
O Har vi sørget for medvirkning i mangfoldet?
O Er det våre behov for å tilby en tjeneste eller de unges behov som kommer først?
Helsefremmende allmenndannelse – «Health
Literacy»O Fra «one size fits all»
til differensierte helsetjenester
O Imøtekomme pasienter og pårørende på en måte som er tilpasset deres kunnskap, forutsetninger og behov
Over halvparten av helsesøstrene i en
undersøkelse hadde erfart at brukerne lot seg lett
påvirke av helseinformasjon i media, samtidig som
fåtallet av brukerne hadde forutsetninger for å
kunne sile bort upålitelig informasjon, noe som
kan medføre en feilaktig oppfattelse av hva som
kan være helsefremmende. Dessuten hadde under
halvparten av helsesøstrene erfart at brukerne
fremmer ønsker om hvordan videre oppfølging av
helsetilstanden kan foregå. Alt dette har
konsekvenser i forhold til muligheter hos den
enkelte for å kunne ta ansvar for egen helse og
vektlagte empowermentstrategier i dagens
helsevesen.
Når ungdom ikke følger
anbefalte helseråd, kan
begrenset health literacy være
en av årsakene. Det blir derfor
viktig at helsesøstre og annet
helsepersonell tilpasser
helseinformasjon til den
enkeltes kartlagte health
literacy, og sjekker ut hva
brukerne har forstått, og
hvordan den enkelte kan
omsette helseinformasjonen til
helsefremmende handlinger
Hvordan når vi våre målgrupper?
O Hvilke kanaler er mest hensiktsmessige?
O På hvilke plattformer foregår kommunikasjonen?
O Hva vet vi om våre unge pasienter, deres utfordringer, barrierer og opplevd gevinst av å følge våre intervensjoner?
O Hva vet vi om hva som gir dem mening og som speiler deres verdier?