236 12

Et kundemagasin fra Visma November 2013

Foto: Einar Aslaksen

VISMAgazineMØT TWITTER-KUNGEN:

CARL BILDT SENDTE DEN FØRSTE EPOSTEN TIL BILL CLINTON

15 ÅR

Paul Chaffey er tilbake: Nå som Norges nye “super-statssekretær” med IT-ansvar

Slipp strafferunder: Gjør reiseregningene til en lek

Utnytt fleksibiliteten: Fra punching til rådgivning

Mest leste magasin av sitt slag

LADER OPP TIL

OL-DUELLPÅ LAG MED VISMA:

Se kavalkade!

2 VISMAgazine

23

810

Innhold

Vi ser tilbake. Denne utgaven av VISMAgazine markerer magasinets 15-årsjubileum. Det er med stolthet og ydmykhet vi ser tilbake på magasintenåringen og alle de interessante historiene vi har fått anledning til å dele med deg og de andre leserne underveis. Vi verdsetter godt redaksjonelt innhold og derfor er vi takknemlig dersom du opplever å få utbytte av magasinet du nå leser, akkurat slik vi opplever å ha kunnet glede oss over å dele intervjuer med kjente og interessante personligheter fra inn- og utland de siste 15 årene.

Med blikket fremover. I denne utgaven ser vi på hvordan digitale og sosiale medier – som er en del av nettskyen – gjør hverdagen og fremtiden mer opplyst. Mange opp-lever at de teknologiske mulighetene har beriket livet de siste 5-10 årene. Det er faktisk akkurat det teknologien gjør, ettersom vi nå kan få tilgang til informasjon, opp-datere oss på nyheter og jobbe – på en effektiv og god måte – nesten uberoende av hvor vi er. Tilgjengeligheten og mobiliteten har bidratt til det. Det gjør også jobben med reiseregningene enklere. Utnytter du trendene til din fordel?

Skimter du de digitale mulighetene? De siste 15 årene, mens VISMAgazine har eksistert, har den digitale revo-lusjonen åpnet helt nye muligheter for oss som enkelt-brukere og for virksomhetene. En av dem som bruker de digitale og sosiale mulighetene, hver dag – hele tiden, er Sveriges utenriksminister Carl Bildt. I denne utgaven kan du lese om hvordan han som 64-åring er blant dem som er mest populær blant de yngre, fordi han er digital.

Det står til gull. Snart er det OL i Sochi. Vinterens høyde-punkt. For mange fler enn utøverne selv. Vi har intervjuet våre helter, Emil og Tarjei, mens de lader opp i de franske alper. Formen og humøret står til gull. Gull finner vi også hos mange av våre kunder, som for eksempel i Alta kommune, hvor satsningen på fremtidsrettet teknologi gir de eldre et tilbud om å bo lenger hjemme. Slik teknologi imponerer også Paul Chaffey, statssekretær med ansvar for IKT i den nye regjeringen. Vi heier på teknologien og lader opp til OL. Måtte det bli gull på oss alle.

Takk for at du leser!

Aase SettevikRedaktør

3 PÅsiden

4 Vår tenåring jubilererVISMAgazine fyller 15 år og i den forbindelse mimrer vi med eldre utgaver

6 Visma.net Expense Gjør reiseregningene enklere

7 NevsJobber i skyen

8 Tarjei og EmilHar et sosialt liv på nett, selv om de har 200 reisedøgn i året

10 Carl BildtSendte den første eposten mellom to statsledere

12 RegnskapsbransjenFra punching til økonomisk rådgivning

14 Vismas nettsamfunnKundekontakt i sentrum

16 Alta kommune er først i NorgeTar i bruk helhetlig velferdsteknologi

17 World Retail Awards Bunnpris og Visma Retail var nominert

18 Ung i Visma Fremadstormende traineer forteller om livet i Visma

20 Smånytt / Kursnytt

21 e-AccountingLett fakturering ved siden av jobb

22 LØNNSaktuelt

23 PÅsistesiden: Paul ChaffeyDen nye regjeringens digitale sabeldrager

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Marthe Ivarson• REDAKSJON: Aase Settevik, Marthe Ivarson, Helena F. Julusmoen, Bengt Lerpold, Morten Blixrud, Yngve Kirkeby, Marius Andersen, Magnus Brøyn / Coxit PR • FOTO: Coxit Public Relations, Visma, Einar Aslaksen, Cathrine Dilner Hagen (NRK) • PRODUKSJON OG UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: 07 • OPPLAG: 39.000

MØT VERDENS MEST SOSIALE OG

DIGITALE STATSRÅD”SUPER-STATSSEKRETÆREN” SKAL REVOLUSJONERE NORGE

SKISKYTTERGUTTA PEKER MOT EN MER SOSIAL HVERDAG

VISMAgazine 3

HOLEN TIL TOPPS I INTERNETTVERDENENVismas Hans Petter Holen tar over roret ved den europeiske internett organisasjonen RIPE (Réseaux IP Européens - Europeiske IP nett-verk). Organisasjonen er åpen for alle som er interessert i teknisk utvikling av Internett i Europa. Organisasjonen sørger for nødvendig administrativ og teknisk koordineringen mel-lom internett aktører i Europa inklusive tidligere Sovjetunionen og Midtøsten.

Det prestisjetunge vervet overtas når RIPE-grunnlegger Robert Blokzijl går av neste år. Nederlenderen Blokzijl har ledet RIPE helt si-den starten i 1992, og i anledning sin avgang utpekte han Holen til sin etterfølger.

– Det er med glede og spenning jeg ser frem til tiden som kommer. Jeg vært med i RIPE i 20 år og har ledet arbeidsgruppen for IP adres-serings policy. Jeg har også arbeidet med dette i et globalt perspektiv som rådsmedlem i ICANN i 14 år og gleder meg til fortsettelsen, sier Holen.

Holen blir regnet som en av Norges internett-pionerer. Han var medgründer av Oslonett i 1991, det første firmaet som tilbød internett til privat-personer og småbedrifter i Norge og har senere hatt lederstillinger i blant annet Schibsted Nett, Scandinavia Online (SOL) og Tiscali. De siste ni årene har Holen vært IT-direktør i Visma.

3 EFFEKTIVE1 HVA ER DU AKTUELL MED OM DAGEN? 2 HVA BETYR EFFEKTIVITET FOR DEG?3 HVILKEN NY OPPFINNELSE VILLE GJORT HVERDAGEN DIN MER EFFEKTIV?

Per Olav AlvestadProgramleder NRK

Rune Nilson Programleder NRK

1 Jeg er for tiden aktuell som programleder for Schrödringers Katt og Ikke gjør dette hjemme som sendes på NRK1.

2 Som far til tre barn fra 0 til 5 år er effektivitet et mål for alt jeg gjør i hverdagen. Du kan gjerne kalle det effektiv balansekunst. Jeg håper alltid på en effektiv morgen, men det blir jo likevel som oftest en stressende morgen. Jeg vil ta tilbake morgenene! Her ser jeg et forbedringspotensiale.

3 Det må være en oppfinnelse som kunne fått ungene ferdig vasket og påkledd om morgenen – det hadde vært noe! Og når vi først er inne på det, så hadde det ikke vært feil med en teleporteringsmaskin som fikk ungene til og fra barnehagen også. I tillegg kunne jeg tenkt meg en søvnforsterker som gjør at man kan sove i en time, men få effekten av å ha sovet i for eksempel tre timer. «Det ville vore gull…»

1 Jeg leder «Lønsj» i NRK P1 hver dag mellom 11 og 12, og er programleder for «Ikke gjør dette hjemme» på NRK1.

2 I radiojobben er det ekstremt vik-tig å være effektiv. En time frisk un-derholdning hver dag krever streng arbeidsdisiplin og hardt arbeid opp mot deadline og direktesending. TV-jobbing, derimot, kan føles lite effektivt, når man spiller inn 6 pro-grammer på 2 måneder. Det er to helt forskjellige verdener som begge er spennende å jobbe med, men jeg er definitivt mest effektiv på radio.

3 En deadlineforskyver! Men det ligger nok teknisk sett veldig tett opp til en tidsmaskin, så det er jo noen åpenbare begrensninger der. En idèstimulator kunne vært noe, for dager det går trått. I kreative job-ber, som mine, må jeg nok sørge for effektiviteten min selv, er jeg redd. Eller har du noen tips?

4 VISMAgazine

Visste du?At VISMAgazine utkommer i

ca 100 000 eksemplarer

i nesten hele Norden?

Mest leste

magasin av

sitt slag

EN MYE LEST OG POPULÆR TENÅRING:

Det er med stor glede og ærbødighet vi feirer 15-åringen VISMAgazine. Vi håper du setter pris på magasinet.

VISMAgazine fyller 15 år

grunnlegger og Mahalo-gründer Jason Calacanis, redaktør for Wi-red magazine og forfattter Daniel Pink, grunnlegger av BranchOut og Tickle.com Rick Marini, GettingT-hingsDone-grunnlegger og forfatter David Allen, gründer av Coffee Re-public og forfatter Sahar Hashemi, fredsprisvinner Martti Ahtisaari, våpeninspektør Hans Blix, OL-vin-ner Kjetil André Aamodt, TV-kokk Tina Nordström, Petter Stordalen, Funky Business-forfatter Jonas Ridderstråle, Drillo, Victor Norman, Cato Zahl Pedersen, Luzy Smith, Jon Bing, Per Valebrokk, Ane Enger (Lahnstein), Leif Frode Onarheim, (tidligere) finansminister Sigbjørn Johnsen, (tidligere) fornyingsmi-nister Rigmor Aasrud, politiker og blogger Heidi Lunde Nordby, Ole Paus, Thorbjørn Røe Isaksen, forfat-ter Anne B. Ragde, skidronningen Bente Skari, Jan Erik Larssen, tidli-gere SAS-sjef Janne Carlzon, moti-vator og forfatter Mia Törnblom, tidligere statsminister Kåre Willoch og nåværende statsminister Erna Solberg. Bare for å nevne noen.

Vi takker de som har bidratt og gjort dette mulig, ikke minst våre lesere! Feire gjør vi på flere måter, deriblant ved å by på litt mimring og gjensyn med noen tidligere utgaver.

VISMAgazine har vært et prio-ritert magasinprosjekt i 15 år – av høy kvalitet – og slik vil det fort-sette. Samtidig viser uavhengige lesertall at VISMAgazine er blant de best likte og mest leste magasi-nene av sitt slag i Norge og Norden med et totalopplag på nærmere 100 000 eksemplarer per utgave. Det er vi stolte av!

Har du ikke ennå sett våre webTV-intervjuer, kan du gjøre det på visma.no/webtv eller du kan høre våre podcast-intervjuer på visma.no/webradio.

Sir Bob Geldof, Sir Richard Branson, Robert Scoble, Jimmy Wales, Jeff Jarvis, Pete Cashmore, Eric Schmidt, James Murdoch, Daniel Domscheit-Berg, Jason Calacanis, Daniel Pink, Rick Marini, David Allen, Sahar Hashemi, Martti Ahtisaari, Hans Blix, Kjetil André Aamodt, Tina Nordström, Petter Stordalen, Jonas Ridderstråle, Drillo, Victor Norman, Cato Zahl Pedersen, Luzy Smith, Jon Bing, Per Valebrokk, Ane Enger (Lahnstein), Erna Solberg, Leif Frode Onarheim, Sigbjørn Johnsen, Rigmor Aasrud, Heidi Lunde Nordby, Ole Paus, Thorbjørn Røe Isaksen, Anne B. Ragde, Bente Skari, Jan Erik Larssen, Janne Carlzon, Mia Törnblom, Kåre Willoch, Ine Marie Eriksen, Trine Skei Grande, Maggie Fox, Steve Rosenbaum, Hans Tore Bjerkaas, Ane Dahl Torp, Bjørn Kjos, Jon Fredrik Baksaas, Lise Askvik, Kari Jaquesson, Jon Niklas Rønning, Bjørge Stensbøl, Sigurd Sollien, David Allen, Mari Maurstad, Zahid Ali, Charles Tjessem, Tian Sørhaug, Kjell Magne Bondevik, Jon Almaas, Synøve Svabø, Tove Nilsen, Ingrid Bjørnov, Christian Vennerød, Kari Slaatsveen, Inger Lise Hansen, Anders Jacobsen, Per Sundnes, Tooji, Randi Skaug, Børge Ousland, Pia Tjelta, Nicolai Cleve Broch, Christopher Dons, Gry Hege Thorslund, Olav Tufte, Nina Solheim, Elina Krantz, Kurt Oddekalv, Eric Sandtrø, Rebecca Mahboubi, Marian Aas Hansen, Heine Totland, Jan Kjærstad, Vegard Ulvang, Kristin Khron Devold, Tommy Steine, Hilde Lyrån, Helge Midttun, Ådne Cappelen, Tom Staavi, Nils-Göran Olve, Erik Levin, Malin Lundvik, Gunnar Bjørkavåg, Jon Vea, Hans Christian Holte, Tron Øgrim, Odd Magne Doseth, Fanny Duckert, Jan Vardøen, Nina Amble, Live Bressendoft Lindseth, Kristin Nilsen, Kristine Nyborg, Barbara Thoralfsson, Bo Hjort Christensen, Roger Andre Olsen, Anne Sofie Stumo, Asbjørn Reinkind, Ole Gustavsen, Ingrid Sommar, Even Bolstad, Morten Andreas Meyer, Bjørn Nilsen, Hege Aamotsmo, Kari Sunde, Inge Brigt Aarbakke, Geir Gjerdrum, Marius Steen, Jon Erik Svendsen, Arild Horsberg, Atle Sandberg, Per Otto Dyb, Gunilla Herlitz, Olav Gjervan, Hilde Midthjell, Eva Bratholm, Olav Anders Øvrebø, Amund Fjeldstad, Thomas Gad, Jon Morten Melhus, Trond Haugen, Heidi Grande Røy, Birgitte Frisch, Ole Petter Nyhaug, Arild Arnardo, Rita Westvik, Geir Lunde, Carl Bildt, Paul Chaffey, Per Olav Alvestad, Rune Nilsson, Michael Dahlen, Tarjei Bø, Emil Hegle Svendsen, Albert Wenger.

Helt siden starten – for 15 år siden – har VISMAgazine vært et priori-tert og selvstendig redaksjonelt magasin som har hatt som hensikt å by på relevant innsikt om aktuelle temaer, underholde og engasjere.

– Med tro på at du, som leser, er opptatt av en variert og god blan-ding av redaksjonelle saker – som ikke bare omhandler Visma – har vi satt oss mål for hvor-dan vi skal gi deg nytte-verdi og by på noe mer enn hva mange andre

kunde- og ledelsesmagasiner har mulighet for å gjøre. Vi har priori-tert å produsere gode saker med interessante intervjuobjekter, ofte ikke bare som skrevne intervjuer i magasinet, men også som webTV-intervjuer eller podcaster. Faktisk var vi først ute med å by på flere webTV-intervjuer tilknyttet hver utgave, da vi startet med det for 7 år siden. Den grunnleggende målsetningen er at det skal tilføre noe i hverdagen – for deg som leser – med interessante intervju-er og variert innhold. Det håper vi at vi gjør, sier Aase Settevik, som er kommunikasjons- og merkeva-redirektør i Visma.

Med på reisen har vi fått med oss en rekke prominente person-ligheter fra inn- og utland. Alle har de én ting til felles: De er intervjuet av VISMAgazine.

Bare de siste årene omfatter det intervjuer med blant annet Sir Bob Geldof, Sir Richard Branson, teknologiguru Robert Scoble, Wiki-pedia-grunnlegger Jimmy Wales, medieguru Jeff Jarvis, Google-sjef Eric Schmidt, mediemogul James Murdoch, OpenLeaks-grunnleg-ger og talsperson for Wikileaks Daniel Domscheit-Berg, Weblogs-

”Jeg vil ha mer Norge” sa rockestjernen Sir Bob Geldof i et eksklusivt intervju

med VISMAgazine for noen år siden

”Økonomiske svingninger gir muligheter” påpekte Kåre Willoch for VISMAgazine for noen år siden

”Vi står midt i en revolusjon – noe av det vi ser er faser – men teknologien og brukervanene vil forandre seg”

sa Jimmy Wales, grunnlegger av Wikipedia i et eks-klusivt intervju med VISMAgazine for noen år siden

”Det er knapt mulig å overvurdere den teknologiske betydningen for samfunnsutviklingen – vi vil ha selv-betjening og valgfrihet” sa nåværende statsminister Erna Solberg til VISMAgazine for snart ti år siden

”Engasjement er lønnsomt – merkevaren og om-dømme er alt et selskap har – så oppfør deg

godt” sa Sir Richard Branson i et eksklusivt in-tervju med VISMAgazine for noen år siden

”Hver morgen tenker jeg at dette er den første dagen i livet mitt” sa Martti Ahtisaari i et eksklusivt intervjumed VISMAgazine for noen år siden

ER DU NYSGJERRIG? DETTE ER NOEN AV DE VI HAR INTERVJUET

Aase Settevik (redaktør)

VISMAgazine 5

6 VISMAgazine

Digitaliseringen får stadig større innpass i vår hverdag og gjør det lettere å navigere i informa-sjonsflyten. Nå blir det også en-klere å føre reiseregninger. Et hav av kvitteringer og noen som kommer på avveie er et kjent feno-men for mange. Visma har utviklet en løsning som tar hodebryet fra deg.

TIDLIG UTENorges Bondelag er tidlig ute og benytter Visma.net Expense når de skal føre reiseregninger. Visma.net Expense er Vismas nye skybaserte programvare for reise-regninger. Nå kan du fylle ut reise-regningen når og hvor det måtte passe. På nettbrett, PC eller Mac – på hytta, hjemme eller på jobben.

– Vi tok i bruk Visma.net Expense i juni i år. Vi har et stort volum av reiseregninger og følte at vi trengte et system som forenkler hverdagen vår, sier økonomisjef Leif Slåtten i Norges Bondelag.

Bondelaget har til nå tilknyt-tet 130 ansatte og tillitsvalgte til reiseregningsløsningen. – Det er mye reisevirksomhet blant våre ansatte og tillitsvalgte, og vi har et volum på 3000-4000 reisereg-ninger i året. Til nå har om lag 400 gått gjennom Visma.net Expense, sier Slåtten.

INTEGRERTBenytter man andre Visma løsnin-ger som Visma Lønn eller Visma Avendo Lønn kan man enkelt ad-ministrere tilgang til reiseregnings-systemet med et tastetrykk.

– Det er en enkel operasjon å implementere Visma.net Expense. Vi går bare inn i Visma Lønn og ha-ker av for de medarbeiderne vi øn-sker skal få tilgang til modulen. Alle relevante opplysninger eksporteres fra Visma Lønn, forklarer Slåtten.

Slåtten møtte både skepsis og motstand da det eksisterende sys-temet skulle byttes ut. Mange har innarbeidete rutiner og liker ikke at nye løsninger kommer og bryter med disse rutinene.

– Det var litt skepsis i starten, men løsning var enkel å ta i bruk, så implementeringen gikk greit for seg. Brukerterskelen for å komme i gang var veldig lav. Det genere-res en mail fra Visma til brukerne, der er det bare å følge veilednin-gen, så er man i gang, forteller en fornøyd Slåtten.

ENKLEREFordelen ved Visma.net Expense er at lønningsansvarlige ikke må punche reiseregninger i et lønns-system slik som var vanlig tidli-gere. I tillegg blir også kvaliteten på dataene bedre. Når du bruker

Visma.net Expense trenger du hel-ler ikke kjenne kompliserte regel-verk – all nødvendig informasjon ligger lagret i systemet. Lover, regler og satser er til enhver tid oppdaterte og riktige. Dette sikrer kvaliteten – og sparer tid og res-surser for bedriften.

– Systemet sørger for at den ansatte fyller ut alle lovpålagte felter og alle satser er automatisk oppdatert i systemet, noe som gjør kontroll- og attestasjonsarbei-det mye enklere for oss i økonomi-avdelingen, sier Slåtten, og legger til: også egne satser som vi har internt kan legges inn slik at disse blir fylt ut.

APPER – GJØR DET ENKLEREDet er flere apper som kan legges til løsningen, slik at reiseregnings-prosessen blir enda enklere. Kjøre-bokappene fra BilBuddy og Abax logger kjørelengde, fra-til adresse

NORGES BONDELAG

• Arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet

• Over 60.000 medlemmer

• 550 lokallag og 18 fylkeslag

og bompenger. Informasjonen le-veres direkte i Visma.net Expense slik at man får opplysningene rett inn i reiseregningen. Med appen «Visma Attach» tar du bilde av kvitteringeren og laster disse direkte opp i løsningen, slik at disse knyttes til reiseregninger eller utleggrefusjoner.

Slåtten ønsker på sikt å ta i bruk tilleggsfunksjonene som finnes i Visma.net Expense.

–Mobil scanning og GPS-track-ing ved bruk av apper på smart te-lefon er funksjoner vi vil ta i bruk i løpet av kort tid, avslutter han.

Utfylling av reiseregninger skaper hodebry for mange, nå gjør skyløsningen Visma.net Expense mye av jobben for deg.

VISMA.NET EXPENSE:

Se og hør mer på: visma.no/webtvVISMAgazine webTV

TIL EN LEKGJØR REISEREGNINGER

VISMAgazine 7

VISMA.NET EXPENSE:

En viktig beslutning for alle bedrif-ter og virksomheter er å velge riktig forretningssystem. Nevs tok den viktige avgjørelsen høsten 2012.

– Da vi startet i september i fjor hadde vi en midlertidig løs-ning der vårt forretningssystem var installert på en lokal PC. Det vi trengte var ubegrenset tilgang til løsningen, og et system som kun-ne håndtere et grensesnitt både på svensk og engelsk, sier Ove Eriksson, CFO i Nevs.

Å implementere et nytt forret-ningssystem kan være både kost-bart og tidkrevende. Derfor hadde Nevs satt strenge krav til den nye løsningen de trengte.

Siste versjon er alltid tilgjengelig i skyen, så ingen oppdatering av programvare er nødvendig. Alt i alt var dette en løsning som matchet Nevs behov.

– Visma.net har flere av de funksjonene vi etterlyste, som for eksempel automatisert håndtering av faktura via direktekommunika-sjon med banken. Tanken er at be-talinger skal skje automatisk i løpet av natten, på denne måte kan vi spare mye tid, sier Ove.

PILOTPROSJEKTVisma.net ble implementert i januar i år. Siden Visma.net var en relativt fersk løsning, var flere funksjoner fremdeles under utvikling og krev-de et tett samarbeid mellom Visma og Nevs. Dette bød på noen utfor-dringer, ifølge Ove.

– Naturlig nok var erfaringen med produktet begrenset. Det førte blant annen til at implemen-teringen av noen av funksjonene i

løsningen ble utsatt. Men når man tar i bruk et produkt i en så tidlig fase, må man akseptere slike hen-delser. Ellers gikk selve implemen-teringen bra, forklarer han.

– Siden oppstarten har det skjedd mange og store forbedrin-ger i systemet. Nå har vi for ek-sempel en fin fakturaflyt for våre leverandørfakturaer med Visma.net AutoPay, sier Patrik.

Og fordelen med skytjenester er åpenbare.

– De som jobber med systemet kan attestere fakturaer når og hvor det måtte passe. De er ikke len-ket til kontoret slik som tidligere, avslutter Patrik.

NEVSNational Electric Vehi-cle Sweden (Nevs) kjøpte mesteparten av eiende-lene i Saab Automobiles konkursbo 31. august i fjor. Ambisjonen er å bli en le-dende kjøretøysprodusent med fokus på elbiler. Nevs lanserer den først Saab-elbilen i løpet av 2014 og har tenkt å starte produksjon av eksisterende Saab 9-3 med forbrenningsmotor i fremti-den. Hovedkontoret ligger i Trollhättan og har mer enn 500 medarbeiderne. Les mer på www.saabcars.com.

SKYLØSNINGER

Nevs benytter Visma.net Financials og har tatt i bruk Visma.net Approval og Visma.net AutoPay.

Brukervennlighet og rask implementering var kriteriene da Nevs (National Electric Vehicle Sweden) skulle velge nytt forretningssystem. Valget falt på Vismas nye skyløsning, Visma.net. – En av fordelene er at medarbeideren kan jobbe mens de er på farten, sier Patrik Björklund, regnskapssjef i Nevs.

– Vi ville komme i gang raskt, og bruke minimal tid på implemen-tering. Derfor valgte vi å satse på en skyløsning fra starten, sier Björklund.

STORE TIDSBESPARELSER MED AUTOMATISERINGBåde Ove og Patrik hadde jobbet med Vismas produkter tidligere. Derfor var det naturlig å under-søke om det fantes muligheter for et samarbeid med Visma da Nevs skulle velge nytt forretningssystem.

Vurderingene av ulike løsnin-ger gikk raskt i retning av Vismas nye skytjeneste, Visma.net. Vis-ma.net så nemlig ut til å dekke Nevs’ behov fordi tjenesten kobler sammen bedriftens virksomhet med automatiserte og integrerte forretningsprosesser i skyen. Tjenesten er skybasert og kost-nadseffektiv, fordi hverken hard-ware eller software må installeres hos brukeren.

To stolte menn etter implementeringen av Visma.netF.v: Ove Eriksson og Patrik Björklund

NEVS STYRER VIRKSOMHETEN

INN I SKYEN

8 VISMAgazine

LEVER DET SOSIALE LIVET PÅ NETTETHvordan lever dere et sosialt liv på farten?

– Vi har jo det meste av sosiale medier på telefonen begge to, men jeg vil ikke si at vi har noen bevisst strategi på å bruke det på en spe-siell måte. Jeg legger ut det jeg føler for, når jeg føler for det. Men det er morsomt å ha mulig-heten da til å være sosial, også når vi er på tur, sier Emil og ser opp.Hva er det du stort sett legger ut?

– Jeg legger ut bilder, og hverdagslige ting som skjer, som andre kan le av, sier Emil og ler.Som for eksempel når du shamponerer håret med Rakel Nordtønne som heller vann over luggen, er det det du tenker på?

– Ja, jeg håper jo at folk flirer litt av det, det er jo det som er meningen med videoen, for å være ærlig, sier han og smiler enda bredere.

SOSIAL KONTAKT PÅ TWITTERDu engasjerer deg sosialt ved å tweete og sen-de hilsener til andre idrettsutøvere?

– Ja, jeg sender en del, det stemmer. Sosiale medier er jo et veldig fint verktøy til å holde kon-takten. Det egner seg også hvis det er noe du brenner for, som under OL-valget, da la jeg ut mye. Det er et fint verktøy som gjør at jeg når gjennom til ganske mange. Det er kult, sier Emil.Er det slik dere holder sosial kontakt på reise?

– Ja, det er absolutt en måte å være sosial på – som du sier – å ha sosial kontakt med venner og familie, men ikke minst også andre idrettsut-øvere. Det er gode plattformer som gjør at også vi får med oss ting, selv når vi er midt oppi fjell-heimen i Frankrike, for eksempel, utdyper Emil.

HALLO? EN SELGER PÅ TRÅDENBrått avbrytes intervjuet av at telefonen ringer. Mye latter og noen fraser senere er gutta klare.

– Sorry, fikk en telefon, sier Tarjei med et smil: – Først trodde vi trodde det var viktig, men

det viste seg å være en selger fra et TV- og bredbåndsselskap på tre bokstaver.

Tarjei lot Emils engasjement styre samtalen da vi snakket om det digitale og sosiale livet. Hvordan er ditt sosiale liv på nett, Tarjei?

– Han har et ordentlig liv han, så han trenger ikke å være like aktiv i sosiale medier, skyter Emil inn, og tilføyer at Tarjei jo faktisk har kjæreste.

– Det er veldig enkelt, sier Tarjei med et alvorlig og latterfylt blikk på en gang; jo mer desperat du er etter å få deg dame, jo mer aktiv er du. Nå har jeg vært opptatt ett år, så da er det litt mer stille.

– Jeg har ikke vært så aktiv som Emil, men jeg legger ut masse på Twitter - eller først og fremst Instagram - når jeg føler for det. Det er ikke sånn at jeg planlegger, redigerer eller ten-ker nøye over det jeg legger ut. Hvis jeg tar bil-

- Lurer du på hvem av oss som er best? Du vet, vi har jo helt ulike strategier. Også når det gjelder økonomi. Hjelpen fra Visma betyr mye. Spesielt i en OL-sesong. For nå skal vi ha det moro.

Smilet hos Tarjei Bø er tilbake. Han kommer tro-lig til å smile mer i år enn i fjor. VISMAgazine intervjuer de glade skiskyttergutta mens de er i Frankrike. Oppladningen til OL er fullt i gang. Ordtaket sier at franskmenn lever for å spise, mens nordmenn spiser for å leve, hva gjør dere?

– Vi trener for å kunne spise mye. Veldig mye. Det er viktig å spise og trene. Hvis vi spiser desserter, kaker og godterier så spør folk «kan du ete alt det der?» og da liker jeg å si «det er heller du som ikke kan ete det der» - for vi som trener så mye - kan jo faktisk spise alt det der.

– Men vi spiser ikke snop. Vi prøver å gå ned litt, skjønner du, tillegger Emil med et smil.

HAR DET KULT SAMMEN– Hvem av dere er nr 1 og nr 2 når dere møtes mann til mann, som i de franske alper?

Tarjei tar ordet, selv om spørsmålet var åpent. – Emil har jo vært den beste skiskytteren

av oss de siste årene, men egentlig knuser vi hverandre i ulike ting, så vi bytter litt på.

– Vi kan trene tøft, og hjelpe hverandre, og samtidig har vi det kult utenom treningen. Vi har det morsomt. Det er lettere å trene og reise mye når vi kan ha det kult ved siden av – det er viktig.Så, livets glade gutter liker å ha det moro på tur?

– Joho, utbryter begge i latter i det Emil til-legger; der har du vel overskriften, ikke sant?

REVESTREKER PÅ TUREr det mye revestreker når dere er på tur?

– Ja, vi får alltid spørsmål om hva vi gjør. For det meste tuller vi, men det er ingenting det går an å sitere oss på, sier Emil, fortsatt lattermildt:

– Med oss gutta går jo samtalen gjerne om damer og, du vet, teite historier. Men prøver vi å forklare, er det ingen som forstår. Sorry.

Foto: Einar Aslaksen

VISMAgazine 9

der, kan jeg av og til legge de ut for å informere folk om hva jeg driver med og hvor jeg er.

– Du vet, det er veldig enkelt for fansen å følge med på den måten, og de er jo ikke bare i Norge. Faktisk er det svært mange i utlandet, spesielt i Russland og Tyskland, så det er veldig enkelt å gi litt tilbake til de som følger oss over-alt. Mange er ganske intense, så når vi legger ut bilder følger de nok litt med på det som skjer, og det er sikkert kjekt. Du kan si at jeg holder dem litt varme gjennom vinteren, sier Tarjei.

SKISKYTINGENS USAIN BOLT– Spesielt i Russland er de glade i skiskyting, men de er også veldig glade i norske utøvere av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor, men skiskyting er veldig populært borti der. Jeg pratet med en NRK-reporter som var i Moskva under sommerens friidretts-VM. Han spurte

LADER OPP TIL

OL-DUELLMED HJELP FRA VISMA

folk på gata om de fulgte med på friidrett, men mange dro frem skiskyting. Skiskyting og Nor-ge var kult. De er sabla interessert, sier Emil.

Så det er Usain Bolt, og dere to, da. Når vi er inne på det, hva løper dere hundremeteren på?

– Det får du ikke vite, sier Emil raskt.

VI SENDER REGNINGENE TIL VISMASå, hvem er nr 1 og hvem er nr 2, da?

Emil fortsetter: Tarjei er nr 1, for jeg er sabla treig på å løpe korte distanser. Ble du overrasket?Lar meg heller overraske av deres økonomiske strategi, ja, hvordan styrer dere det økonomiske i hverdagen som toppidrettsutøvere på farten?

– Vi sender alle regningene til Visma vi. Du skjønner, de hjelper oss på flere områder.

Som en del av sponsoratet har Visma tilbudt seg å bistå med selvangivelsen og være tilgjen-gelig for løpende økonomisk rådgivning.

– Ja, rådgivning kan det hende vi trenger, for det går jo i forbrukslån, sier Tarjei spøkefullt.Den kom kjapt, er det ikke en grense på slike lån?

– Vi prøver jo å være i pluss, eller du kan gjøre som Emil, nemlig å bruke opp alt før se-

songen begynner – slik at du har et ekstra press – og må levere når vinteren kommer.

– Akkurat nå har jeg ikke så mye penger, så nå bruker jeg de bare på vann og brød, sier Emil.

FÅR HJELP AV VISMA – FUNGERER FINT – Vi har brukt mye penger i det siste, vet du, siden vi begge flyttet i sommer. Det er sabla dyrt å bo i Oslo, har vi funnet ut. Mest styr er det alltid på våren siden vi tjener penger i 10 forskjellige land når vi er ute på reise og vin-ner. Vi får litt premiepenger, så vi har litt mer innviklet selvangivelse enn mange andre. Det er greit å slippe og bruke tid på det, da det er ganske innviklet å forholde seg til skatteregler i 10 ulike land. Jeg får hjelp av Visma, og det fungerer fint, sier Tarjei og tillegger:

– For oss dreier det seg om å kunne holde på med det vi er best på, så kan Visma holde på med det de er best på. Så enkelt er det. Hva med deg Emil – noen råd å gi?

– Tarjei og jeg har en ganske ulik økonomisk strategi, så jeg tror ikke han skal ta imot råd fra meg. Du skjønner, jeg er en «spender» mens Tarjei er en «saver». Det er ikke så ille, men jeg er mer opptatt av det som skjer nå, og hva som skal til for at jeg treffer blink i vinter.Blir det medaljer i OL - kan vi stole på dere?

– Det ser bra ut. Vi føler oss bra, så vi er vel-dig positive. Folk forventer at vi skal bli bedre hvert år, men det er ikke automatikk i det, selv om vi er rimelig positive, sier Emil og smiler lurt.

KLAR FERDIG GÅ

10 VISMAgazine

Visste du at denne svenske ungreven sendte den første eposten mellom to statsledere – i 1994 – men Bill Clinton sjekket ikke mailen?

Se og hør mer på: visma.no/webtvVISMAgazine webTVVISMAgazine webTV

Nesten 20 år senere møter VISMAagzine Carl Bildt, til et eks-klusivt intervju om hans digitale og sosiale liv. Rundt oss løper rådgi-vere og sikkerhetsvakter. I det vir-kelige liv er det nemlig mange som passer på den svenske utenriksmi-nisteren. Det digitale og sosiale livet – på nett – styrer han imidler-tid helt selv.

– Jeg skriver alt på bloggen og på Twitter selv, men det passer ikke for alle, og det er også helt greit. I så fall er det viktig at man forteller det.

For mange er Carl Bildt selve ikonet på en politiker på øverste internasjonale hylle, som er digital og sosial, både på egen blogg og på Twitter. Hele tiden. Hvorfor det?

– Fordi jeg synes det er spen-nende og interessant. Det tilhører den moderne tiden å kommuni-sere hva man gjør. På den måten når jeg kanskje fremfor alt yngre mennesker. Man når jo ikke alle, men det handler om at teknologi-utviklingen går fremover.

Nylig ble han kåret til den top-politikeren i verden som har det mest sammenkoblede digitale og sosiale livet på nett. Carl Bildt gikk helt til topps i kategorien «world leaders» i den anerkjente digitale og sosiale kåringen Twiplomacy, selv om en rekke statsledere – deriblant Barack Obama med sine 40 millioner – selvsagt har langt flere følgere på Twitter. Det var likevel en annen amerikansk president som fikk smake starten på Bildts digitale engasjement.

FØRST ELEKTRONISKE UKEBREV – Jeg begynte for omtrent 20 år si-den med sånne digitale, eller elek-troniske, ukebrev. Det var sånn man gjorde det på den tiden. Etter hvert begynte jeg å blogge og nå om dagen går det enda mer i Twit-ter-oppdateringer. Hva det kom-mer til å være om 5 eller 10 år det vet vi ikke. Det er fullt mulig det kommer til å være noe annet, for teknologiutviklingen skaper stadig nye muligheter, og da er det viktig at de som er i offentlige posisjoner utnytter de ulike mulighetene.Hvordan gikk det med de digitale ukebrevene?

– Med de digitale ukesbrevene gikk det i utgangspunktet veldig bra – inntil serveren de lå på for-svant i en rengjøring på kontoret til Moderatarna, som er Høyres politiske søsterparti i Sverige. Det viste seg da at noen hadde tatt en kopi, et såkalt speilbilde av serve-ren, så de finnes faktisk ennå.Du når direkte ut til de som er inter-essert i å høre hva du mener. Hvor viktig er det i et moderne samfunn?

– Jeg tror at det er viktig. Det innebærer ikke at man når ut til alle. Alle er ikke interessert, alle behø-ver ikke være interessert, men jeg synes at når muligheten finnes så vil jeg sørge for at de som vil ha informasjon får informasjon.

– På bloggen skriver jeg nesten hver dag, og det er fint, ettersom bloggoppdateringene kan være litt lengre. På Twitter blir det veldig kort, men der kan jeg lenke til dokumen-ter og intervjuer samt andre medier eller fotografier, så det er to ulike instrumenter. Bloggen er dessuten først og fremst på svensk, selv om den også finnes på engelsk.

FØRSTE EPOST FØR OL I 1994Året var 1994 og Bill Clinton var president i USA. I Sverige var Carl Bildt statsminister og hans regje-ring hadde fått med seg at det

SENDTE DEN FØRSTE EPOSTEN MELLOM TO STATSLEDERE

20 ÅR SENERE KAN DU SE EPOSTUTVEKSLINGEN MED BILL CLINTON

Ved US Diplomacy Center, et museum i Washington DC, finner du i dag en signert og innrammet ver-sjon av verdens første epostutveksling mellom to statsledere. Som det fremgår, indikerte tidligere statsminister Carl Bildt at han “… tester denne forbindelsen på det globale internettsystemet…”, og 5. februar 1994 svarte Bill Clinton at; “… dette er et steg mot å bygge en verdensomspennende supermotorvei av informasjon”.

KÅRET TIL VERDENS MEST DIGITALT SOSIALE STATSRÅD

#

#

VISMAgazine 11

Carl Bildt er blant verdens mest virale 64-åringer, så alder er ingen hindring for å utleve et digitalt og sosialt liv, selvom tiden er knapp.

hvite hus hadde proklamert at ver-dens mektigste mann nå var på in-ternett og at han hadde fått epost. Det tok Carl Bildt på ordet.

– Det var jo egentlig Al Gore, mer enn Bill Clinton, som hadde begynt å snakke om dette. Det var tidlig, men som statsminister had-de jeg skaffet meg en epostkonto, så jeg sa; ”ja, de snakker mye om dette i USA, så hvorfor ikke, la meg sende en epost til president Clin-ton”, som jeg kjenner relativt godt.

Carl Bildt sendte avgårde epos-ten, men Bill Clinton var kanskje opptatt med annet på den tiden, for ingen svarte.

– De burde oppdaget det, men da ingenting skjedde, ringte en av mine medarbeidere til det hvite hus etter en stund.

Beskjeden var innlysende:

MR PRESIDENT, YOU’VE GOT MAIL– De hadde nemlig ikke sjekket eposten, men da akselererte alt, og kort tid etterpå fikk jeg et epost-svar fra Bill Clinton. I dag henger en utskrift av denne epostkorre-spondansen på ”News Museum” i Washington, sier Carl og smiler.Også du har kun 140 tegn på Twitter?

– Ja, men man kan jo lenke, så det er mulig å få ut mye informa-sjon på få tegn.Er du Twitter-kungen?

– Det finnes mange. Om noen dager skal jeg til India, og der har en av mine gode venner i regjerin-gen 1,6 millioner følgere. Så det er de som kan det bedre.Nå er det vel litt flere indere enn det er svensker og nordmenn…?

– Det er sant. De er mange, ja, sier Carl Bildt med et smil.Hvem er det du stort sett når ut til og hvem er det som følger deg?

– Det er et godt spørsmål. Det er faktisk også veldig sprett i ulike deler av verden. Det domineres selvfølgelig av Sverige og Nor-

den, men jeg vil påstå at nesten halvparten er fra ute i verden. Jeg noterte for eksempel at jeg hadde over 10 000 følgere i Egypt når uro-lighetene blusset opp der, så der fikk mine tweets plutselig et bety-delig gjennomslag.En del av nøkkelen er vel at du tør å være veldig tydelig på Twitter, som under urolighetene i Egypt, hvor viktig er det?

– Det er i det hele tatt viktig å være tydelig i politikk, men det er ikke alltid man kan være tyde-lig som utenriksminister, det skal sies. Så når man kan være tydelig, synes jeg at man skal være tyde-lig. Og da skal man være det enten det er på sosiale medier eller et annet sted.Det gjør at du for mange fremstår enda tydeligere enn mange andre i diplomatiet, fordi du bruker kanale-ne som gjør at din tydelighet når ut.

– Sånn er det kanskje. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg all-tid er tydeligere, jeg håper at det er sånn, men jeg er ikke sikker på det. Men det kan se ut som jeg er tydeligere, på grunn av de sosiale kanalene, det kan hende.Hva skal til for å bli retweetet av Carl Bildt?

– Det må være relevant, interes-sant og på en måte annerledes på en måte. Og saklig. Det er viktig.For du setter du pris saklighet?

– Ja, det gjør jeg. Absolutt. Det skal være en viss stil og tone – også på Twitter.Bidrar de sosiale og digitale medie-ne, deriblant bloggen din og Twitter-livet, til å holde deg litt ung i sjelen?

– Det er det mulig at det gjør. Man blir jo mer oppmerksom. Vi skal ikke glemme at Twitter også dreier seg om å få informasjon. Jeg kan følge nyhetsstrømmen i ulike land, på en helt annen og mye kjappere måte enn hva jeg ellers kunne ha gjort. Vi har jo en

utvikling når det gjelder media for øvrig der trykte medier, avisene, er mindre informasjonsrike enn tidligere. Alle såkalte mainstream-media befinner seg nå under press. Mye flyttes over til de ulike sosiale mediene av ulike slag. Ikke alt, men gjennom de sosiale medi-ene får vi jo tilgang på informasjon raskere og dypere.Bør politikere bli mer digitalt sosiale?

– Det dreier seg om å være en del av den moderne verdenen, og den er i stor grad på nett, og da gjelder det å finnes også.Hva vil du si til næringslivsledere?

– Hver og en må finne sin stil. Det er ikke sikkert alle liker å twitre eller er komfortable med å twitre, men jeg tror det finnes få selska-per som kan unnvære å finnes på sosiale medier. Det kan være Face-book eller Twitter, og det kan være noe annet. Det kan være medar-beidere, det kan være en avdeling, det kan være hva som helst, men man må finnes der om man vil finnes i den moderne verdenen.

NÅR JEG BLIR STORVi har vel alltid vært sosiale, nå med mulighet for å leve ut våre sosiale liv også digitalt; blir asosiale igjen?

– Jeg tenkte å si nettopp det. Vi er jo ikke bare sosiale takket være digitale medier. Om digitale medier var eneste måten vi var so-siale på, så hadde det stått elendig til med oss. Jeg vet egentlig ikke hvorfor de kaller det sosiale me-dier, men de gjør det. Vårt sosiale liv har vi i hovedsak ved siden av disse digitale mediene, håper jeg.Gjelder det også for Twitter-kungen?

– Også for meg.Du har vært med i politikken lenge, hvor lenge vil du bli?

– Ingen aning. Jeg får ofte spørs-mål om hva jeg skal bli når jeg blir stor, men det vet jeg faktisk ikke, sier Carl Bildt, som er 64 år, før han sammen med sine sikkerhetsvakter og rådgivere løper videre i det virke-lige liv. Er du nysgjerrig, kan du følge hans virkelige liv i digitale og sosi-ale medier på bloggen «Alla Dessa Dagar» og som @carlbildt på Twitter.

Skulle du være i tvil: Carl Bildt skriver selv på bloggen og tweeter i høyt tempo, så la deg gjerne inspirere av Twitter-kungen.

12 VISMAgazine

Regnskapsbransjen står overfor både tekno-logiske og strukturelle endringer. Med økt bruk av skybasert teknologi og ikke minst au-tomatisering av transaksjoner, vil dette trolig revolusjonere regnskapsbransjen. Bortfallet av revisjonsplikten for små og mellomstore sel-skaper har bidratt til at strukturen på hvordan regnskapsbyråene er organisert er i ferd med å endre seg. Revisjonsselskapene har begynt å konkurrere med regnskapsbyråene, og i tillegg har flere banker begynt å kjøpe opp regnskaps-byråer. VISMAgazine møter den nyansatte divi-sjonsdirektøren i Visma BPO for å snakke om fremtiden i regnskapsbransjen.

– Økt konkurranse og prispress preger markedet samtidig som vi beveger oss mot økt automati-sering og bruk av skybasert teknologi. Dette gir større fleksibilitet med tanke på hvem som løser hvilke oppgaver, og er i tråd med kundenes øn-ske om valgfrihet, handlefrihet og fleksibilitet. Flere benytter seg av den muligheten teknolo-gien og de skybaserte tjenestene gir, ved å gjøre noen av oppgavene selv, og overlate de mer au-tomatiserte tjenestene og økonomisk rådgivning til regnskapsførerne. Mange av de tradisjonelle oppgavene til en regnskapsfører, som punching av bilag faller bort ved automatisering av proses-sene. Nye offentlige standarder er også med på å påvirke at manuell transaksjonsbehandling auto-matiseres. Kravet om eFaktura til offentlig sektor er et eksempel på dette, sier Wiik Andreassen.

KUNDEN I SENTRUM Utfordringene og mulighetene står i kø for alle regnskapsbyråer. Visma vil utnytte mulighetene til å effektivisere back-office funksjoner ved å au-tomatisere regnskapsføringen ytterligere. Dette vil igjen gi mer tid til å gi kundene gode råd.

snakker med kollegaer i Romania, for andre kan det innebære at de har tettere og mer kontakt med kunden. På kort sikt ser vi at det blir mindre manuelt arbeid og at tid vil bli frigjort til økt salg og nye kunder, slik at vi kan fortsette å være i forkant. Endringene som kommer vil også inne-bære at vi vil måtte jobbe på en annen måte enn vi gjør i dag. Ressursbasen kommer til å se helt annerledes ut om fem år enn det den gjør i dag, fordi kundebehovene kommer til å endre seg i takt med teknologiutviklingen i bransjen.

SOLID NORDISK FORANKRINGWiik Andreassen forteller at konkurransesitua-sjonen varierer fra land til land. I Norge ser vi at små enheter kjøpes opp og at det er sterk lokal

konkurranse. I Sverige er det et høyt prispress og markedet er mer delt. De store revisjonssel-skapene dominerer i by-

ene mens mindre byråer råder på de mindre stedene. I Finland har man kommet lengst i Norden hva gjelder skybasert teknologi i regn-skapsbransjen, og i Danmark ser man at store globale aktører velges hyppigere.

– Som en stor aktør i det nordiske markedet er det viktig å huske at «business is local». Vi må tilpasse oss de ulike markedene og trende-ne der vi opererer. Samtidig kan vi dra nytte av størrelsen vår. Vi kan for eksempel promotere produkter som er vellykket, i et tilsvarende seg-ment i et annet land. Vi tester, implementerer og deler ressurser på tvers av organisasjonen. Dette bidrar til en effektiv drift og gode løs-ninger for våre kunder. Vi ønsker at kundene foretrekker oss, derfor jobber vi hele tiden for å utvikle både produkter og kompetanse, avslutter Wiik Andreassen.

– Det skjer en omfattende endring i bransjen, sier Roar Wiik Andreassen, divisjonsdirektør i Visma BPO, mens han skuer utover mulighetenes marked. Endring er krevende, men også spennende.

– For å sette det litt på spissen, kommer vi i øken-de grad til å gå fra å være bokfører til å bli rådgiver innen regnskap, lønn og økonomi. Det er viktig at våre kunder opplever at våre basistjenester blir levert effektivt og billig, samtidig som man kan få relevante råd fra kompetente rådgivere.

ØKT FOKUS PÅ RÅDGIVINGI en hektisk hverdag krever kundene mer. De ønsker både enkle løsninger og faglige råd. Økt kundefokus vil derfor bli enda viktigere i ti-den som kommer. Kundene vil oppleve tettere kontakt med regnskapsfører direkte relatert til sine behov.

– Kundene etterspør en proaktiv leverandør som også kan gi gode råd. I takt med den tek-nologiske utviklingen skal vi både tilby basisproduk-sjon av lønn og regnskap, samtidig som vi bistår med rådgiving ved valg av bud-sjettmodeller, årsoppgjør, diskusjoner rundt styringsmodeller eller finansiering dersom kunden har behov for det.

FORMER FREMTIDENAutomatiseringsprosessen i regnskapsbran-sjen går i en forrykende fart, og det skjer nye endringer hver måned. Antall eFaktura har ek-splodert. I tillegg har et økende antall tatt i bruk skanning av faktura.

– Det er 100 % opp til oss hvordan vi møter disse utfordringene. Vi har over 10.000 kunder og mer enn 2.200 ansatte i Norden. Vi har som mål å ha de ledende regnskapsførerne i Norden, og ønsker å være i front og drive bransjen frem-over, sier en fremtidsrettet Wiik Andreassen.

Konsekvensene av dette er mange. For noen av våre ansatte kan dette innebære at de oftere

”Flere benytter seg av den muligheten teknologien og de

skybaserte tjenestene gir”

VISMAgazine 13

SER NYE VEIER

REGNSKAPSBRANSJEN:

14 VISMAgazine

For Visma er tett kundedialog viktig. Nettsam-funnet gir mulighet til å dele erfaringer og utveksle informasjon. Det er en arena for fag-lige diskusjoner og informasjonsutveksling der Visma hjelper kunden, men viktigst av alt, der kundene hjelper hverandre ved å dele tips og erfaringer. Mange jobber alene med sine fagfelt i bedrifter og kommuner landet over, da kan et nettsamfunn være kjekt å ha for hånden.

– Vi ser at kundene er flinke til å svare på hverandres spørsmål, dette bidrar til økt kunn-skap gjennom informasjonsdeling kunder i

mellom. Ett felles kontaktpunkt effektiviserer informasjonsflyten og gir mulighet til å dele erfa-ringer med kolleger innenfor samme fagfelt. I til-legg har man alltid tilgang til oppdatert produkt-informasjon og ny programvare, sier Grimstad.

INTERAKTIV KUNDEKONTAKTGrimstad ledet utrullingen av Vismas første nett-samfunn i oktober 2010. Med et mål om 2500 bru-kere sprengte Visma Unique alle grenser og har nå 10 000 brukere. Disse erfaringene har Visma tatt videre og nå kan også Visma Softwares

I NETTSAMFUNNET KAN BRUKERNE:

• Finne relevant informasjon

• Abonnere på epost-varslinger for å følge med når det skjer noe

• Diskutere med Visma-ansatte og/eller andre brukere

• Laste ned programvarefiler

• Sende meldinger 1:1 til andre i nettsamfunnet

• Support (Visma Unique og Mamut)

og Mamuts kunder dele informasjon online.– Det har gått over all forventning, sier Grim-

stad fornøyd, og legger til: Vi gikk i gang med utviklingen av nettsamfunnet med et ønske om tettere kontakt med kunden, og for å skape et forum for deling av kunnskap og erfaringer. Kort fortalt har vi utviklet en interaktiv kundeportal der vi tilrettelegger for dialog og involvering, på den måten gjør vi kunden til medskaper. Til nå har Visma rullet ut interaktive kundeportaler eller såkalte virksomhetskritiske nettsamfunn for tre av våre segmenter, og vi jobber stadig

Helga Marie Auran, Cathrine Grimstad og Tove Engebø-Skas jobber alle med Vismas nettsamfunn og synes det er spennende med responsen og kundekontakten man oppnår.

VISMAgazine 15

For å få fornøyde kunder er god kundedialog viktig. Visma tar dette på alvor og har opprettet nettsamfunn der erfaring og kompetanse kan deles. – Her kan kundene finne relevant informasjon, stille spørsmål og diskutere – med Visma og med hverandre, sier fagansvarlig for nettsamfunn i Visma, Cathrine Grimstad.

– KUNDEKONTAKT I SENTRUM

VISMAS NETTSAMFUNN

NETTSAMFUNN:

Et nettsamfunn, community eller brukerforum er begrep som benyttes når man snak-ker om en felles tilhørighet på nettet. Her knyttes mennesker med en eller flere felles interesser sammen slik at man kan dele kunnskap, tanker og meninger. Nettsamfun-nene i regi av Visma fasiliteter også direkte kommunikasjon med Visma, for en tettere kundedialog.

Et nettsamfunn kan være åpne for alle eller lukket med pålogging. Et brukerforum kan i noen tilfeller brukes kun om diskusjonsforum, mens nettsamfunn ofte er en større platt-form hvor forumet er en sentral del, i tillegg til utvidet funksjonalitet som gir mulighet til f.eks. å laste ned informasjonsartikler, se produktvideoer, registrere supportsaker eller laste ned programfiler og oppdatert programvare.

med å gjøre denne formen for kundedialog tilgjengelig for flere.

IVRIGE BRUKERE– Jeg har vært med helt fra starten, det er et godt verktøy for å innhente informasjon og spørre om råd. Det er mye kunnskap rundt om i organisasjonene, og forumet er en fin måte å dele dette på, sier Torolf Slettevoll som jobber i Vefsn kommune.

Slettevoll er en ivrig bruker av nettsamfunnet og deler gjerne av sin kunnskap. – Jeg synes det er viktig at man svarer på innlegg. Det er ikke alltid så mange som hiver seg på og svarer. Så jeg deler gjerne mine erfaringer der jeg kan, sier Slettevoll.

FAGLIGE DISKUSJONER– Hos oss er det bare jeg som jobber med regn-skap, derfor er det fint å benytte nettsamfunnet for å dele erfaringer med andre. Jeg har lagt ut spørsmål når det er ting jeg lurer på, og svart hvis jeg har funnet løsning på mine problemer slik at andre kan se og lære av det. Det er fint å kunne dele kunnskap og informasjon innenfor fagfeltet. Det hender også jeg tipser en ven-ninne om nyheter i nettsamfunnet, sier Nina Tysnes Heen som jobber i Agder Returpapir AS.

Er du Vismakunde og ønsker å vite mer om våre nettsamfunn? Besøk http://community.visma.com

16 VISMAgazine

– TAR I BRUK HELHETLIG VELFREDSTEKNOLOGI FOR EN TRYGGERE ALDERDOM

ALTA KOMMUNE FØRST I NORGE:

I nord tenker de nytt rundt frem- tidens behov. Effektive løsninger og ny teknologi gir fordeler, ikke minst med et økende antall eldre og store avstander. Basert på trygghets- alarmen, er Alta den første norske kommunen som tar i bruk helhetlig velferdsteknologi.

– Tradisjonelt har vi hatt en ung befolkning her i Alta sammenlignet med landsgjennomsnittet, men nå ser vi at vi vil få en kraftig økning i antall eldre. Vi hadde en babyboom etter krigen, og det er disse som nå begynner å bli gamle og har behov for ulike omsorgsløsninger, sier ord-fører i Alta kommune, Laila Davidsen.

Hun påpeker at det er viktig med forebyg-gende tiltak og fornuftig bruk av teknologi blir viktig for å møte utfordringen de står overfor. – Tiltak som bidrar til å fjerne risikofaktorer eller redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt vil være en god investering og bidra til at flere kan bo lenger hjemme, sier ordføreren.

ELDREBØLGEN KOMMER RASKTNår eldrebølgen nå treffer Alta blir teknologien et viktig hjelpemiddel for tryggere omsorg og mer effektiv drift. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Alta står overfor en forventet vekst på 50 % i antall personer over 67 i perioden fra 2010-2020. Tilsvarende økning i aldersgruppen over 80 år forventes i årene 2020-2030. – Vi har ikke hender nok og må sørge for en effektiv drift. Ved å ta i bruk velferdsteknologi får vi økt trygghet og kvalitet, sier Davidsen.

Alta kommune går nå i gang med å bytte ut eksisterende trygghetsalarmer i pleie- og omsorgstjenesten. De nye alarmene kan

utvides med ulike velferdteknologiløsninger etter behov, for eksempel fallalarm, døralarm, og temperatursensor i bolig.

STARTER MED TRYGGHETSALARM– Nå skal vi bytte ut over 100 trygghetsalarmer slik at disse går over fra å benytte det analoge nettverket til å fungere på det mobile nettver-ket. Noen av brukerne har også fått fallalarm, og den første døralarmen kommer på plass i disse dager. Vi starter her, men kommer til å utvide med flere ulike sensorer etter hvert, som for eksempel bevegelsessensorer og GPS-sporing av demente. I et fylke med store avstander er det en fordel med et system der all varsling går direkte inn i pasientjournalen. Det gjør at hjem-mesykepleierne kan jobbe mer hendelsesstyrt. Har vi eksempelvis en bruker som skulle være så uheldig å falle, får hjemmesykepleieren be-skjed om dette på sine nettbrett og kan raskt finne frem relevant informasjon om den aktu-elle brukeren. Deretter kan hjemmesykeplei-eren reise direkte til brukeren med oppdatert

informasjon, slik at brukeren som trenger det får hjelp umiddelbart, forklarer prosjektleder i Alta kommune, Hege Stenbakk.

ALLTID OPPDATERTVelferdsteknologi er en samlebetegnelse på fle-re tekniske løsninger som gjør at syke og eldre får den pleien de trenger samtidig som de bor hjemme. Det kan for eksempel være ulike sen-sorer som registrerer hendelser som fall, blod-trykk og sengevæting, trygghetsalarm eller GPS-sporing. I løsningen som Alta kommune nå tar i bruk, samles alle varsler fra brukeren ett sted, i den elektroniske pasientjournalen som hjem-mesykepleierne har med seg på sine nettbrett.

Se og hør mer på: visma.no/webtvVISMAgazine webTV

VISMAgazine 17

Lavpriskjeden Bunnpris var sammen med Visma Retail nominert for beste teknologiske nyvinning under årets «World Retail Awards». De var nominert for løsningen der kundene kan benytte fingeravtrykk som alderskontroll ved kjøp av aldersbestemte varer som alkohol og tobakk.

Ifølge World Retail Awards’ nett-sider er målet med kategorien ”beste teknologiske nyvinning” å vise frem hvordan butikker tilpas-ser teknologi for å bedre kunde-nes handleopplevelse.

SJEKKER ALDER MED FINGER-AVTRYKKLøsningen fungerer på følgende måte: Ved kjøp av aldersbestemte varer som alkohol og tobakk kan kundene i de selvbetjente kas-sene benytte fingeravtrykk for al-derskontroll. Dette krever at man registrerer fingeravtrykket sitt før første gangs bruk.

– Løsningen ble godt tatt i mot fra dag en, og personer i alle aldre har villig registrert fingeravtryk-kene sine. Ved hjelp av fingerav-trykksregistering i selvbetjente kasser ser vi nå redusert stress og kø i butikkene i rushtiden, fordi de ansatte ikke trenger å godkjenne aldersbestemte varer, sier Ivo Øl-størn, Markedssjef i Visma Retail.

KOMMER I FLERE BUTIKKERFingeravtrykksløsningen ble tatt i bruk for første gang i november 2012 på Bunnpris Melhus, og skal i høst lanseres hos Bunnpris på Blindern i Oslo og i Nygårdsgaten i Bergen.

– Vi ser frem til utrullingen i fle-re av våre butikker. Løsningen sør-ger for en effektiv drift og mindre kø for kundene, sier Christan Lyk-ke i Bunnpris, og legger til: Det er spennende å benytte ny teknologi og samtidig gjøre handleopplevel-sen bedre for våre kunder. For oss dreier det seg om å flytte kundens handleopplevelse inn i fremtiden. Som Norges eldste, men fort-satt minste reelle utfordrer til de store kjedene, ser vi det som vår oppgave å bringe handleglede inn i butikkene.

IKKE I STRID MED PERSONOPP-LYSNINGSLOVENDatatilsynet var i utgangspunktet negativ til løsningen, fordi de me-

FINGERAVTRYKKSLØSNING

ner lovverket kun tillater bruk av biometriske kjennetegn når dette er en sterk nødvendighet.

Etter behandling i Personvern-nemnda fikk derimot Bunnpris tillatelse til å benytte løsningen li-kevel. I mars i fjor fikk butikkjeden beskjed om at de kunne benytte løsningen. Begrunnelsen for dette var at fingeravtrykket ikke skal brukes til identifikasjon, men kun avgjøre om personen er over eller under 18 år.

KUN FØDSELSDATO LAGRESVed bruk av alderskontroll basert på fingeravtrykk lagres det altså in-gen opplysninger knyttet til perso-nen annet enn fødselsdato. Navn, personnummer og annen unik informasjon lagres ikke, dermed behandler ikke løsningen person-sensitive data.

– Det var svært gledelig å være nominert i kategorien for årets tek-nologiske nyvinning. Vi ser at dette er fremtiden. Kunden slipper lange køer og dagligvareforretningene kan redusere bemanningen grun-net en automatisert og effektivi-sert handleprosess, Ølstørn.

Bunnpris og Visma Retail stakk ikke av med seieren denne gangen, men ifølge Ølstørn var det en glede å være nominert og konkurrere med de beste aktørene i verden.

NOMINERT TIL BESTE TEKNOLOGISKE NYVINNING

Christian Lykke har stor tro på fingeravtrykksløsningen

18 VISMAgazine

MORSOMTUNG I VISMA:

OM TRAINEE-ORDNINGENE I VISMA Visma rekrutterer studenter og nyut-dannede hvert år. Gjennom internships og trainee-program tilbys unge talenter en unik start på deres profesjonelle kar-riere. Management trainee-programmet er rettet mot de som har ambisjoner innen ledelse, mens accounting trainee-programmet passer for de som ønsker en solid kompetanse innenfor regnskap og økonomisk rådgivning. For de som ønsker å bygge en karriere innenfor salg og markedsføring tilbyr Visma stillinger som sales traineer. Også studenter som nærmer seg endte studier får testet sin kunnskap som summer intern i Visma. Mulighetene er mange.

KREVENDE OG

MIKKO OG ANNES RÅD FOR Å LYKKES SOM TRAINEE

• Vær nysgjerrig, selvstendig og ta initiativ

• Driv prosjektene dine fremover og utfordre deg selv

• By på deg selv og del av din kunnskap

• Husk at det er viktig å prioritere når man jobber i prosjekt

• Alder: 26 år

• Utdanning: Master i Business Economics fra Copenhagen Business School

• Alder: 28 år

• Utdanning: Master Financial Accounting fra Åbo Akademi University

ANNE CHRISTINE SOLHAUG

MIKKO KEINONEN

VISMAgazine 19

VARIERT HVERDAGMikko Keinonen (28) synes det var vanskelig å bestemme seg for hvilken retning han skulle gå etter endte studier. Han var ganske sikker på at han hadde lyst til å jobbe med business control og forretningsutvikling, men ønsket å bygge en bred plattform før han spesialiserte seg. Tidlige-re kjennskap til Visma gjorde at han oppdaget trainee-muligheten.

– Jeg var bevisst på at jeg ville prøve litt for-skjellig før jeg tok det «endelige» valget for hva jeg skulle jobbe med. Jeg tenkte at dersom jeg valgte noe innen rådgivning ville jeg fort bli væ-rende i det «sporet». Derfor passet en trainee-stilling perfekt.

Under perioden har Mikko, slik som Anne, vært med på en reise med bratt læringskurve.

– Under trainee-perioden fikk jeg tidlig an-svar, et stort nettverk, og mange varierende oppgaver. Det var både krevende og spennen-de å skulle sette seg inn i nye problemstillinger. Når man jobber intenst med et prosjekt i en så begren-set periode, kan det være vanskelig å gi slipp. Man vil gjerne jobbe videre og tenke mer lang-siktig, samtidig er det spennende å begynne med noe nytt, forklarer han.

Ifølge de to er det lett å være ung og fersk i Visma. – Det er et unikt miljø i Visma som er vil-lige til å satse på unge mennesker. Visma lever av innovasjon. Her har vi unge har mye å bidra med, sier Anne. – Vi ble virkelig godt tatt i mot, med gode introduksjoner fra prosjekteiere var det lett å komme inn, sier Mikko.

BALANSEKUNSTI løpet av trainee-perioden skal man gjennom fem prosjekter. Det er mye man skal sette seg inn i både med tanke på organisasjonsstruktur, ar-beidskultur og ikke minst prosjektet i seg selv. Som fersk i arbeidslivet kan det være vanskelig å finne balansen mellom når jobben er gjort godt nok, og ikke minst avgrense av leveransen.

– Det er kanskje det som er akilleshælen for oss som deltar i trainee-programmet. Når man jobber to måneder med et prosjekt er det vik-tig at man klarer å gjøre en god jobb og levere det man skal. Da må man prioritere hardt, sier Mikko. De samme erfaringene gjorde Anne seg. – Når jeg ser tilbake, er det helt klart at jeg overpresterte, la for mye i oppgaven og gikk litt utover rammen for prosjektet i min første leve-ranse. Det er det jo også mye læring i, sier hun og smiler.

LÆRERIKT

Det vrimler av energi og entusiasme blant Vismas unge og kloke hoder. Felles for dem er at de er nyutdannede og sultne på suksess. Visma har en rekke ulike programmer for unge talenter. Både summer internships for frem-gangsrike studenter og trainee-program for ny-utdannede. Det er fokus på personlig utvikling, faglig oppfølging og ikke minst en utfordrende hverdag. VISMAgazine møter to tidligere ma-nagement traineer for å høre hvordan det er å være ung i Visma. BRATT LÆRINGSKURVEMens andre leser Jo Nesbø på bussen sitter Anne Christine Solhaug med nesen dypt ned i en bok om service design. – Det er en bok som handler om hvordan man går fra å selge produk-ter til å tilby tjenester, forklarer hun ivrig, og leg-ger til; det er så mye å lære og jeg føler virkelig at jeg får bruk for kunnskapen jeg tilegner meg.

Anne er 26 år, tidligere management trainee i Visma, og nyansatt som Lean Manager.

– Læringskurven har vært stupbratt, forklarer hun og viser kurven med armen. Man utfordres innenfor så mange forskjellige problemstillinger og forretningsområder i løpet av trainee-perio-den. En av de mest verdifulle erfaringene hun nå tar med seg i sin nye jobb er alt hun har lært om seg selv. – Det høres kanskje ut som en kli-sjé, men jeg har virkelig lært meg selv å kjenne i løpet av året som management trainee. ET HEKTISK ÅRDet har vært en krevende reise med fem pro-sjekter i fem forskjellige divisjoner og i fem for-skjellige juridiske selskap – hvert prosjekt på to måneder. – Jeg har lært hva jeg liker å jobbe med, hva som motiverer meg, hvordan jeg blir oppfattet i ulike situasjoner og hvor hardt jeg kan presse meg selv. Det var uten tvil et utfor-drende år fylt med mange spennende opplevel-ser og nye inntrykk, sier hun.

TWITTER VAR AVGJØRENDEAnne fikk vite om Vismas management trainee program gjennom twitter. – Det var helt tilfel-dig. En venn av meg fulgte @VismaTrainee, jeg syntes det hørtes spennende ut og bestemte meg for å følge traineekontoen, jeg også. Jeg ble møtt med åpenhet og masse nyttig informa-sjon, forteller Anne.

Unge, nysgjerrige og fulle av på-gangsmot. VISMAgazine blir med på reisen etter endt trainee-periode.

”Læringskurven har vært stupbratt”

”Det var både krevende og spennende”

20 VISMAgazine

For kursoversikt og mer informasjon om våre kurs se www.visma.no/kurs.

Er du godt forberedt til årsoppgjøret? Eller er det regler eller funksjonalitet i lønnssystemet du ikke er helt oppdatert på? Delta på kurs hvor du får inngående kunnskap om nye regler og en oppdatering av regler innenfor lønns-området. Få en gjennomgang av hvordan du skal gjennomføre årsavslutningen i ditt lønns-system, og hvordan lønnssystemet fungerer i henhold til regelverket. Lønn Update pas-ser for alle som arbeider innen lønn og per-sonal, og kurset arrangeres over hele landet. Besøk visma.no/lonnupdate2013 for mer informasjon og påmelding.

Hvordan vet du om du er godt nok oppdatert innen ditt fagfelt? Er det sånn at du føler at du hele tiden henger litt etter? Er det en jungel av informasjon eller finner du de rette kanalene for å oppdatere deg på en effektiv måte? Visma gir deg kursene som bidrar til den kompetansehe-vingen du trenger. NOE FOR ENHVERVisma Academy tilbyr målrettet og effektiv kompetanseheving for deg som jobber innenfor regnskap, lønn, økonomi og HR, og for deg som er leder eller mellomleder.

FAGLIG OPPDATERING TILPASSET DEGI Visma har vi fageksperter, rådgivere og sys-temekspertise. Vi har et bredt spekter av gode kurstilbud innenfor hvert av disse områdene, det vi i tillegg skal gjøre nå er å kombinere dis-se for å heve vårt kompetansetilbud ytterligere. Dette vil gjenspeile seg både i et økt kurstilbud innen våre fagfelt, og nye måter og lære på.

LØNN UPDATE 2013 – OPPDATER DEG FØR ÅRSOPPGJØRET

SMÅstoff

OPPDATERT FOR FREMTIDEN?

5 TIPS - UNNGÅ TAP PÅ FORDRINGER

1. KREDITTPOLICYKredittsjekk dine kunder hvis kredittbeløpet er av betydning. En kredittsjekk koster lite i for-hold til potensielt tap. Lag en enkel kredittpo-licy hvor du setter et maksimalt beløp du kan gi kunden i kreditt.

2. DAGLIG OPPFØLGINGDet er viktig å innarbeide faste rutiner hvor man f.eks. i løpet av dagen gjennomgår ute-stående fordringer, sender ut purringer, og eventuelt følger opp med en hyggelig påmin-nelse via telefon, SMS eller e-post i tillegg. Alternativet kan være å sende over forfalte faktura til inkassoselskapet for profesjonell og individuell oppfølging.

3. TETT OG GOD PROSESS MED PURRE- GEBYRER OG RENTERVed å praktisere en tett oppfølging med utsen-ding av purring og inkassovarsel kan du legge på purregebyr p.t. NOK 63,- per purring (for-utsatt utsendt minimum 14 dager etter forfall på faktura). Legg på renter fra forfallsdato (p.t. 9,5%) og purregebyr. Send alltid over forfalte purringer eller inkassovarsel umiddelbart til in-kassoselskapet for videre oppfølging.

4. IKKE SELG ENDA MER VED FOR MYE UTESTÅENDEI første punkt nevnte vi kredittpolicy. Dette er grunnlaget for om du kan gi ytterligere kreditt til kunden selv om de allerede har mye ute-stående som ikke er betalt. Hvis kunden har pådratt seg mye utestående er det viktig å inngå en bindende betalingsavtale eller be om á konto betaling.

5. EFFEKTIV KLAGEHÅNDTERINGTa klager og innvendinger på faktura på alvor. Bli enig med kunden straks, og ikke la dette dra ut i tid. Det er bedre med en løsning hvor kun-den betaler mindre enn at man bruker tid på en langvarig prosess uten løsning. Husk at en inkassosak som er omtvistet ikke kan proses-seres videre uten at eventuell forliksklage må skrives og kostnader belastes.

Ønsker du å vite mer? Besøk visma.no/collectors

Vi tilbyr kurs som gir økt verdi, er fremtidsrettet og har fokus på at det skal være moro å lære noe nytt.• Bli autorisert i «Visma Program». En kurs-

rekke som fører frem til en test, som gir en verdifull autorisasjon fra Visma, som kom-petent programbruker.

• Ta opplæringen på din arbeidsplass. Aktu-elle fag- og system kurs tilbys via webinar.

Du vil få tilgang på opplæring i selve program-met via guider, eller filmer.

I tillegg vil vi tilby kurs i en rekke fagtema innen økonomi, ledelse og HR. Kursene vil tilbys både som forelesning, workshop og webinar.

I 2014 vil du finne tema som:• Regnskapsførerens nye arbeidshverdag• Kontroll av regnskapsbyrået• Faresignalene i regnskapet• Controlleren 2014• Arbeidsforholdet fra A til Å

VISMAgazine 21

Personlig trener Martin Norum er en travel mann. I en variert hverdag der Norum jobber som personlig trener og ettertraktet foredragshol-der, er det greit at fakturahåndte-ring og regnskap går av seg selv.

– Jeg er mye på farten i min jobb, og da er det praktisk å ha tilgang til de verktøyene jeg tren-ger for å drive virksomheten. Jeg kan bruke Visma eAccounting uavhengig av hvor jeg er så lenge jeg har nettilgang, og jeg slipper å tenke på back-up. Ikke minst har jeg har tilgang via iPaden min. Det er veldig kjekt når man reiser mye, sier Norum.

FAKTURERER PÅ NETTBRETTSystemet som Norum benytter er spesialtilpas-set mindre virksomheter, og derfor godt tilrette-lagt for en effektiv drift for enkeltpersonsforetak, gründere og mindre aksjeselskap som ønsker å bruke minst mulig tid på økonomi og administra-sjon. Fakturaer kan også opprettes, godkjennes eller distribueres via nettbrett – alt er samlet på ett og samme sted tilgjengelig i nettskyen.

– Jeg benytter meg av appene som hører til løsningen. Visma eAcconting appen og appen for mobil scanning er enkle å forstå og veldig brukervennlige. Det er hendig å kunne sende ut en faktura og sjekke status underveis.

For Jonas Blistrup ble hobbyen til egen bedrift. Som bilmekaniker med eget verksted styrer han selv sin egen tid og vier seg til sin største inter-esse – biler. Ved hjelp av Visma eAccounting fikser han til og med admi-nistrasjonen av selskapet uten problem, direkte på nettet.

rer, forteller Jonas og fortsetter: Friheten er det viktigste for meg, å selv kunne bestemme hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Jeg ønsker å utvikle meg innenfor det jeg holder på med og kanskje

– Jeg har mekket bil helt siden jeg tok lappen, og gjennom årenes løp har det bare blitt mer og mer. Til slutt tenkte jeg at nå er det på tide å starte egen virksomhet for å se om det funge-

Se og hør mer på: visma.no/webtvVISMAgazine webTV

LØSNINGEN GJØR JOBBENBokføringen sørger programmet for på egen-hånd, den skjer automatisk etter hvert som kjøp og salg registreres. Programmet er utviklet spesielt for brukere som vil bruke tiden på det de gjør best, nemlig drift av egen virksomhet.

– Da jeg skulle velge økonomisystem var det viktig for meg å velge et enkelt system som jeg ikke må bruke mye tid på å sette meg inn i for å forstå. I tillegg synes jeg det er fint med inte-grasjonsløsningen mot DNB, forklarer han.

INTEGRASJON MED DNBMed en bankintegrasjon mot bedriftsnettban-ken til DNB kobles automatisk inn- og utbeta-linger på bankkontoen i nettbanken med kunde- og leverandørfakturaene i programmet. I tillegg bokføres det automatisk, slik at brukerne kan fokusere på sin kjernevirksomhet.

– For meg som driver en liten bedrift er det veldig praktisk med Visma eAccounting. Det er billig, effektivt og jeg kan ha fokus på de tinge-ne som jeg ønsker å drive med, avslutter han.

vokse på sikt. Om noen år kan det hende jeg kommer til å ansette noen også.

I Jonas’ verksted i utkanten av västgötska Vänersborg i Sverige er Saab hans ekspertom-råde. Motorbytte og lettere trimming hører til favorittene. I det lille kontoret vegg i vegg med garasjen tar han hånd om betalinger, fakturering og bokføring.

ALT JEG TRENGER– Det var egentlig det jeg var mest urolig for da jeg skulle starte eget: kommer jeg til å klare bokføring og sånn på egenhånd? Men så skaf-fet jeg meg Visma eAccounting og så hvor en-kelt det faktisk kan gjøres. Så nå er ikke det en bekymring lenger.

– Jeg valgte Visma eAccounting fordi det passet meg og min virksomhet best. Det inne-holder det jeg trenger for å passe min økonomi. Der har jeg kunderegisteret mitt og mine leve-randører. Programmet gir meg tilgang til faktu-rering, bokføring og en oversikt som gir meg god kontroll over resultatet.

NÅR SOM HELST, HVOR SOM HELSTJonas nevner også tryggheten som et stort pluss ved programmet. Fordi Visma eAccounting er webbasert trenger han ikke å uroe seg for å miste informasjon dersom PC-en skulle kræsje. Han har virksomheten tilgjengelig der han be-finner seg uavhengig av om han velger å bruke PC-en, nettbrettet eller mobilen.

– Det ser jeg som en frihet, jeg er ikke låst til PC-en på kontoret for å holde orden på økonomi-en. Visma eAccounting er en lettbrukt løsning, til og med for en sånn som meg som ikke kunne noe om bokføring fra før.

HAR REGNSKAPET MED PÅ FARTEN

RA HOBBY TILORRETNINGF

22 VISMAgazine

Vi nærmer oss årsslutt og tiden for lønnsoppga-vene nærmer seg. I den forbindelse får Visma mange spørsmål om innberetning av fordelen av tilgang til elektronisk kommunikasjon, eller såkalte EK-tjenester. Skattereglene for EK-tje-nester oppleves som vanskelige for mange ar-beidsgivere. Her får du en oversikt.

SKATTEPLIKTEN Arbeidstakere som disponerer elektroniske kommunikasjonstjenester skattlegges etter sja-blongsatser når det foreligger tjenstlige behov for å få dekket tjenesten/tjenestene.

Foreligger ikke tjenstlige behov skattlegges vedkommende for hele beløpet arbeidsgiver dekker.

Det gis et skattefritt bunnbeløp på kr 1.000 pr år. Av de årlige regningene ut over bunnbeløpet skattlegges arbeidstakerne slik:

LØNNSaktuelt

HVA REGNES SOM EN TJENESTE?De skattepliktige sjablongbeløpene avhenger av antall tjenester.

Som EK-tjenester anses:• fasttelefon• mobiltelefon• bredbånd og ADSL• mobildata• IP/bredbåndstelefoni

MOBILDATA KAN FALLE UTENFOR Mobil datakommunikasjon over mobilnettene GSM og UMTS/3G regnes ikke som egen tje-neste. Dekning av dette er unntatt fra skatt- legging etter sjablongregelen.

INNHOLDSTJENESTERInnholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg til alminnelige EK-tjenester faller uten-for den ordinære sjablongbeskatningen. Slike kostnader må derfor holdes utenfor totalbelø-pet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige beløpet.

Dekker arbeidsgiver de private innholdstje-nestene skattlegges vedkommende for disse i tillegg til sjablongbeløpet. Yrkesrelaterte inn-holdstjenester er ikke skattepliktig.

LØNNSINNBERETNING Skattepliktig fordel beregnet etter sjablonregle-ne skal innberettes i lønns- og trekkode 130-A. I tekstfeltet skal det gis opplysninger om:

• Dekket av arbeidsgiver• Dekket av arbeidstaker (egenbetaling fra

arbeidstaker)• Antall abonnement• Tidsrom

Dekning av private innholdstjenester innberettes i kode 112-A dersom det er en naturalytelse eller

kode 149-A dersom det er en refusjonsordning. Dekker arbeidsgiver elektronisk kommunika-

sjon uten at arbeidstaker har tjenstlige behov innberettes hele beløpet i kode 112-A når det er en naturalytelse og kode 111-A når det er kon-tantytelser (f.eks. refusjon).

ENDRES I 2014Finansdepartementet har foreslått å endre re-glene fra og med 2014. Dette kan bli nytt:

SjablongmodellenDet blir ett fast sjablongbeløp (inntektstillegg) på 4400 kroner, uavhengig av hvor mange tjenes-ter man disponerer. Beløpet tar utgangspunkt i gjennomsnittlige private utgifter til EK-tjenester, og tar hensyn til at skattytere kan disponere flere tjenester uten at inntektstillegget påvirkes.

De som kun mottar utgiftsgodtgjørelse, vil likevel få lavere inntektspåslag dersom godtgjø-relsen er lavere enn sjablongbeløpet.

Det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kroner og fradraget for egenbetaling oppheves.

Innholdstjenester og inkluderte tjenesterDet innføres et nytt, skattefritt bunnbeløp for fellesfakturerte innholdstjenester og inkluderte tjenester på 1000 kroner.

For slike tjenester ut over bunnbeløpet må det vurderes hva som er yrkesrelaterte tjenes-ter og hva som er private tjenester. Dekker arbeidsgiver de private tjenestene skal dette beløpet skattlegges.

LØNN UPDATE 2013 På dette kurset går vi gjennom skattereglene og innberetningsreglene i forbindelse med arbeids-giverfinansiert elektronisk kommunikasjon.

Les mer på visma.no/lonnupdate2013

En tjeneste Inntil kr 4.000 pr år

I praksis det regningene lyder

på mellom kr 1.000 og kr 5.000 pr år.

To eller flere tjenester

Inntil kr 6.000 pr år

I praksis det regningene lyder

på mellom kr 1.000 og kr 7.000 pr år.

Ved vurdering er det alltid brutto regning inklu-dert merverdiavgift som skal legges til grunn.

EGENBETALING Dekker arbeidstaker selv deler av kostnadene for EK-tjenestene, skal egenbetalingen redusere det skattepliktige sjablongbeløpet over. Egenbe-taling kan enten være:

• Trekk i lønn for privat bruk dersom det er arbeidsgivers abonnement

• Det beløpet arbeidsgiver ikke refunderer dersom det er arbeidstakers abonnement

DETTE MÅ DU BETALE I SKATTGRATIS? TRODDE DU ATTELEFONEN ER

VISMAgazine 23

DEN NYE REGJERINGENS

DIGITALE

VISMAgazine møter Paul Chaffey på hans nye kontor i det nye «super-departementet». På skiltet står det statssekretær. Egentlig vil man-ge si at han er teknologisk maestro – eller digi-tal sabeldrager – for «superminister» Jan Tore Sanner i det nye, sammenslåtte Kommunal og Moderniseringsdepartementet.

– Det er fornuftig å reorganisere slik at stat og kommune samles i ett departement. Her er det helt opplagt at spørsmålene rundt anven-delse av teknologi og IT må løses på smartere måter, for å få best mulig effekt ut av innsatsen. I den andre enden skal borgere og næringsliv oppleve at ting blir forenklet, sier Paul Chaffey.

Slike uttalelser klinger godt med tonene fra de blå regjeringspartiene. For det er en stund siden en 16 år yngre Paul Chaffey i 1997 forlot Stortinget, etter to perioder for SV, på den mot-satte politiske fløy.

– DEN REISEN HAR JEG LAGT BAK MEG– Sosialismen har jeg lagt bak meg. Den reisen gjorde jeg på 90-tallet. Jeg kom fram til at mar-kedsøkonomien, eller blandingsøkonomien med mye innslag av markedsorientering, fungerer fint.

De siste 16 årene har han tilbrakt i nærings- og organisasjonslivet, sist som leder av Abelia, NHOs forening for teknologibedrifter. Det er nettopp teknologiforståelsen som gjør at mange mener han får en svært sentral rolle i moderniseringen av offentlig sektor ved bruk av IT-løsninger. Noen mener han også kunne fått en statsrådspost.

VIL GJØRE MER SOM ELLERS I SAMFUNNET - Vi vil bruke teknologi til å gjøre mer som vi gjør ellers i samfunnet. Det dreier seg om selvbetje-ningsløsninger, at folk kan orientere seg bedre, at de får informasjon om ting som er viktig for dem, at ulike beslutningstakere og tjenesteleverandø-rer i det offentlige samordner seg bedre. Det er vår jobb å sørge for at det går i riktig retning.

Synes du at digitaliseringsprogrammet fra den tidligere regjeringen fortjener å videreføres?

– Ja, men med større styrke. Gjennomfø-ringskraft er et begrep som Erna Solberg bruker ofte, og som jeg mener er et godt begrep for hva denne regjeringen skal gjøre. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt, men om at de tingene som er besluttet skal ha kraft i gjennom-føringen. Politikk dreier seg ikke bare om å ta beslutninger eller bevilge penger, men om hva som skjer etterpå. Hva slags oppfølging er det?

– Leser man regjeringserklæringen, ser man at IKT og digitalisering har en sentral plass relatert til de 8 prosjektene som regjeringen sier den skal gjennomføre. Det betyr at IKT er en for-utsetning for å få til mye av det regjeringen skal få til. Og leser man gjennom hele regjeringser-klæringen, ser man at IKT direkte eller indirekte utgjør en del av veldig mange punkter. Så jeg mener at IKT-samordning har fått en veldig sen-tral plass. Det er grunnen til at jeg har sagt ja til denne jobben, for jeg tror det ligger mange store og spennende utfordringer foran oss når det gjelder å gjennomføre det som står der.

LAR DEG BO LENGER HJEMME – Teknologi muliggjør flytting av tjenester, til det veldig lokale nivået, eksempelvis helt hjem til folk med velferdsteknologi. Noen oppfølginger av pasienter, som tidligere måtte være på syke-hus, kan med sensorer og IT-programmer gjøre at man får en helt annen form for lokal oppføl-ging. Det handler om å finne gode løsninger hvor teknologi er en del av det, slik at eldre skal kunne leve tryggere og bedre hjemme lenger. På alle områder spiller IKT en viktigere rolle enn før.

Paul Chaffey understreker at det selv ikke for den nye regjeringen, med han som maes-tro, vil finnes en uendelig pott med penger som kan brukes på IT-prosjekter.

– Tvert imot vil vi være opptatt av at skattebe-talernes penger skal håndteres med fornuft og klokskap. For det første betyr det forenkling. Det å slippe å ha tungvinte prosedyrer hvor man må fylle ut skjemaer, ofte det samme flere ganger.

BLOGGER MYEPaul Chaffey begynte tidlig å dele sine meninger gjennom aktiv blogging. Det gjør han fortsatt.

– Bloggingen er en veldig god plattform for å fortelle om det jeg holder på med, invitere til dialog og reflektere rundt noen ting som ikke filtreres gjennom de vanlige mediekanalene. Det kan være greit å ha sin egen mediekanal. Det er jo ikke teknologien som er det viktige, men som i mange ande tilfeller hadde det ikke vært mulig uten teknologien, påpeker Chaffey.

- Digitaliseringen skal få økt styrke, sier Chaffey.

SABELDRAGER

VISMAgazinewebRADIO

Alt du trenger – én leverandørHva er Visma? Svarene er like mangfoldige som våre kunder er. For noen er Visma den lokale regnskapsføreren. For andre er vi de nye selvbetjeningskassene i butikken.

Noen vil hevde at Visma er teknologiselskapet med de mest nyskapende skyløsningene for store bedrifter, andre at vi leverer velferdsteknologi som lar deres gamle foreldre bo hjemme framfor på eldrehjem.

Noen vil svare at Visma er programvaren de bruker til fakturering og regnskap, andre at det er Visma som sender ut lønnsslippen hver måned.

I Sverige vil mange si at Visma er småbedriftenes beste venn, mens i Danmark vil offentlig ansatte trekke fram IT-konsulentene som forenkler arbeidshverdagen deres. I en rekke finske bedrifter vil de ansatte svare at de bruker Visma til prosjektstyring og timeføring, mens for mange nederlendere er Visma synonymt med HRM-løsninger. Faktum er at vi er alt dette – og mye mer. Oppdag mulighetene på Visma.no