vismagazine · 2014. 11. 14. · stedeværelse i sosiale medier og åpne nye mulighets- rom for...

VISMAgazine Nr 2 / 2011 - ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

Eksperten Maggie Fox:

Bunnpris og Visma med verdens første 100 % selvbetjente

dagligvareopplevelse

Ny fakturaløsning:Registrer regningen på nett

– Visma ordner resten

Nå kan 100 000 velge bort revisjon

Utnytt forretningsmUlighetene isosiale medier

Sosiale. Vi lever i en stadig mer sosial virkelighet. I hvert fall på nett. Det er nok noe mange kjenner igjen, med bruk av sosiale nettverk. For å gjøre et redak- sjonelt dypdykk i denne nye sosiale virkeligheten presenterer vi en rekke intervjuer og saker om hvordan vi som enkeltpersoner og virksomheter kan bruke de sosiale mulighetene på nett. Og er du ikke der allerede, må du gjerne se det som en mulighet til å komme i gang.

Medier. De nye mediene er mange og det dukker stadig opp nye. En av de nyeste er Google+, som ble lansert i sommer. Mange mener at nettopp denne plattformen vil være verdifull for virksomheters til- stedeværelse i sosiale medier og åpne nye mulighets- rom for mange. Sosiale medier er i økende grad aktuelt for oss alle, både innen B2B (Business to Business) og B2C (Business to Consumer), da våre individuelle roller smelter sammen både privat og jobbmessig. Veien fra å være beslutningstaker til privatperson er kort i sosiale medier. Det bidrar til å skape muligheter for en rekke virksomheter og enkeltpersoner, som vil markere seg innen sitt fagfelt eller dele kunnskap og innsikt på vegne av sin virksomhet.

Skaper. Verdiskapning og merverdi er sentrale stikk-ord i enhver virksomhet. I denne utgaven av VISMA- gazine setter vi søkelyset på hvordan sosiale medier kan skape merverdi for deg og din virksomhet. Vi har vært i New York og intervjuet noen av dagens mest fremtredende eksperter på området. En av dem er Maggie Fox, som sier det enkelt; “som virksomhet må du fiske der fisken er”. I Visma er vi også opptatt av de sosiale forretnings- og kommunikasjonsmulighetene, og det er noe vår egen ekspert gjerne deler med deg som leser.

Forretningsmuligheter. Kort fortalt dreier det seg om å skape forretningsmuligheter i en ny og mer sosial ver-den. I hvert fall på nett. For å lykkes må man også dele med seg av eget og andres innhold, slik som Steve Rosenbaum forteller i denne utgaven. Han er verdens kanskje fremste ekspert innen kuratering, som er et nytt fagområde og fremvoksende fenomen i sosiale medier. Det handler om å presentere eksisterende innhold i en prioritert form, litt som en kurator på et museum. På samme måte har vi denne gangen satt sammen en variert utgave av VISMAgazine for deg.

God lesing!

Aase SettevikRedaktør

2 VISMAgazine 2/11 VISMAgazine 2/11 3

LEDER

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST [email protected] • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Visma, Coxit Public Relations, TV2 • PRODUKSJON OG UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: 07 gruppen • OPPLAG: 35.500

www.visma.no

INNhOLD

PÅsiden................................................................3 Maggie Fox:Ser du potensialet i sosiale medier?.....................4

Visma og Bunnpris har skapt Norges mest innovative dagligvarebutikk.............................6

Det har aldri vært enklere å lykkes med CRM................................................8

Visma lanserer ny fakturaløsning.........................9

Rick Marini:Engasjement og lidenskap i sosiale medier.......10

Steve Rosenbaum:Virksomheter må kuratere..................................12

Verdens beste programmerer jobber i Visma...................................................13

100 000 bedrifter kan velge bort revisjon..........14

Visma og Telenor gjør det enklere å bli gammel hjemme...........................16

Visma-profilen................................................18

Nytt fra Visma....................................................20

LØNNSaktuelt.................................................... 21

FAGnytt / KURSnytt...................................................22

PÅsistesiden: SjømannskirkenKjerka med hjertet i vaffelrøra.........................23

effektive3

1. Hva er du aktuell med om dagen?

2. Hva betyr effektivitet for deg?

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

inger lise hansenPolitiker og “skal vi danse”-deltaker

anders Jacobsenskihopper og “skal vi danse”-deltaker

1. I høst har jeg ligget i hardtrening i dansestudio fordi jeg er deltaker i årets “Skal vi danse” på TV2. Det har vært utrolig gøy, og jeg har lært masse hver dag, men må innrømme at det gjør litt vondt for føttene.

2. Effektivitet er viktig! Jeg er en person som trenger å få gjort det jeg skal innen jeg må, aller helst lenge før. Jo mer effektiv man er, jo bedre tid har man til fritid og annet hyggelig. Jeg ser svært lite poeng i å somle med ting som kan gå fort, for eksempel å komme seg av gårde på reise, ut om morgenen eller på besøk til noen. Somling har jeg lite til overs for, men ro og fred er fint. Det er ganske ulike ting, som ikke alle ser forskjellen på. Jeg vet at andre synes jeg er litt vel effektiv innimellom, men jeg slurver ikke!

3. Det måtte være en oppfinnelse som gjorde det mulig å sove halvparten så lenge, og likevel føle seg superuthvilt. Det hadde vært helt topp, selv om jeg innser at hvile faktisk er bra for både kropp og sjel.

1. Denne høsten er jeg aktuell som deltaker i “Skal vi danse” på TV2. Jeg har ikke danset nok til å kunne skryte av noen meritter, så dansing på TV byr på spennende utfordringer. Nå som vintersesongen nærmer seg vil jeg også komme aktivt i gang med jobben som ekspertkommentator for skihopp på NRK. Om det blir mer skihopping på meg vil tiden vise.

2. For meg innebærer effektivitet først og fremst at jeg får gjort mest mulig på minst mulig tid. Fra årene i norsk toppidrett har jeg erfart at det hele tiden er viktig med effektive kvalitetsøkter der alle møter til avtalt tid, og er forberedt på det som skal og må gjøres i treningstiden. Kun på den måten kan man nå toppen.

3. Om det skulle vært én oppfinnelse som ville gjort min hverdag mer ef-fektiv, måtte det vært en ryggsekk med vinger og rakettmotor. Da hadde turen Hønefoss-Oslo gått lett som en lek. Jeg har jo de siste årene hatt en del reisedøgn i året, og det er lite som er mindre effektivt enn å sitte på fly eller kjøre bil når det er så mye annet man heller skulle brukt tiden sin på.

Kom på SMB-dagen i BergenI samarbeid med Sparebanken Vest, Gjen-sidige og Bergen Næringsråd arrangerer Visma en årlig næringslivskonferanse i Bergen, om ledelse, arbeidsmiljø, og suksess- fulle bedrifter. SMB-dagen 29. september er konferansen for ledere og nøkkelpersoner i små og mellomstore bedrifter.

Tom Colbjørnsen, rektor ved handelshøy- skolen BI i Oslo, er en faglig sterk og meget anerkjent foredragsholder. Har er frisk i sine uttalelser og vil holde et tidsaktuelt foredrag om hvordan ledere kan finne en god balanse mellom det å styre og det å legge forhold-ene til rette for sine medarbeidere.

Ståle Einarsen, professor og dr. psychol. ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, vil avslutte dagen med et innlegg om arbeidsmiljø og konflikter i SMB-virksom-heter. Han vil ta opp årsaker og utviklingsforløp

ved konflikter, hva sier arbeidsmiljøloven, hvordan forebygge og håndtere konfliktsaker. Og hva er mobbing, hva er konflikt?

I tillegg presenteres flere spennende caser, og

Visma legger frem rykende ferske funn fra undersøkelsen Effektivitetsbarometeret.

Les mer og meld deg på konferansen på www.bergen-chamber.no

- Det dreier seg helt enkelt om å fiske der hvor fisken er. Virksomheter som ikke skjønner verdien av sosiale medier og hvordan det påvirker forretningsvirksomheten, vil slite, ettersom du må kommunisere med kundene der de er og der de bruker tiden sin. Kom i gang – det er ikke woodoo, sier Maggie Fox.

ser du potensialet isosiale

medier?

Vismagazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Det virker som hverdagen også er sosial i tradisjonell forstand for en av verdens fremste råd- givende eksperter innen sosiale medier. VISMA- gazine møter Maggie Fox i New York. Hun er i byen i forbindelse med kundemøter. Egentlig kom-mer hun fra Toronto i Canada, hvor hun allerede i 2006 etablerte byrået Social Media Group. Det var tidlig, selv i en internasjonal sammenheng, og det har bidratt til å gi henne en fremskutt rolle som ekspert innen sosiale medier. I dag er de noen titalls medarbeidere som utelukkende fokuserer på sosiale medier og det forretnings-messige potensialet for virksomheters bruk av disse kanalene. De bistår noen av verdens aller største merkevarer med deres sosiale medie- strategi og tilhørende aktiviteter. I går inviterte en av kundene Maggie Fox hjem på middag. Det var sosialt og hyggelig, men hun forsikrer at det ikke skjer ofte, selv om det gjerne kunne gjøre det. Det var faktisk første gangen, men det ga mersmak. Mersmak har også sosiale medier gitt merkevarer som Ford, Norwegian Cruise Lines og Thomson Reuters, som alle lytter til Maggies råd. Det er råd hun gjerne deler med flere.

teknologien skaPer mUligheter- På samme måte som virksomhetene måtte for-stå rekkevidden og nytteverdien av radio, TV og internett – da disse seilte opp som nye kanaler og medieflater i sin tid – må du nå også forstå den kommersielle verdien av sosiale medier og -nettverk. Forskjellen er at det nå dreier seg om men-nesker – som oppfører seg som mennesker – da det ikke lenger er noe mellomledd mellom avsender og mottaker. Det er åpent og ærlig. Teknologien har gjort det mulig å forsterke vår tradisjonelle sosiale adferd på nett, så i stedet for fysiske samlingsarenaer priori-terer vi nå nettsamfunn basert på fellesinteresser, og de blir fort veldig store. Vi er bare oss selv i disse nettkanalene, men teknologien har foran-dret seg og gjort alt større. Det skaper muligheter både for virksomheter som retter seg mot for-brukere og mot andre virksomheter, påpeker hun.

Som ekspert rådgir Maggie Fox i første rekke personer i markeds- og kommunikasjonsavdeling- ene hos noen av verdens ledende selskaper. Det er nemlig her investeringsviljen og fokuset er størst foreløpig. Men over tid forventer hun at vi vil se stadig større forankring innen forret-ningsorienterte deler av virksomhetene, med fokus på hvordan sosiale medier kan integreres og utnyttes som en del av de kommersielle prosessene. Det kalles Social business og omfatter i korte trekk forretningsnytten av sosiale medier.

- Det dreier seg om hvordan virksomheter tilpasser seg og omformer forretningsproses- sene for å utnytte kraften i sosiale medier på en integrert måte. Forklaringen er enkel. Sosiale medier forandrer måten virksomheter drives på ved at de åpner nye muligheter. Det medfører at virksomheten må redefinere egne verdikjeder og se på hvordan man kan strukturere seg for å utnytte denne nye virkeligheten fullt ut. Det er faktisk ikke vanskeligere enn det, selv om

endringsprosessene og tilpasningen kan være krevende i en tradisjonell forstand.

- Enterprise 2.0 er et annet uttrykk mange bruker, og det er interessant, da det går mer i dybden og omfatter interne prosesser for sam-handling og kunnskapsdeling. Det dreier seg om hva som skjer internt i virksomhetene, og her er det også et stort potensial for de fleste, dersom man tar i bruk sosiale verktøy og virkemidler for å øke sam-handlingen og samspillet in-ternt. Vi snakker likevel mest om det kommunikasjons- og markedsmessige potensialet innen sosiale medier, i en ekstern form med fokus på hvordan det forretnings-messige potensialet kan ut- løses. Virksomheten inviterer kundene inn i virksomhetens egen sfære – noe som gir en sosialt moderne og nær mulighet til å bygge merkevaren, relasjonene og forståelsen for produktene eller løs-ningene blant selskapets viktigste målgrupper.

Selv er Maggie oppe med mobilen flere ganger i løpet av intervjuet, noe hun mener er helt naturlig i dagens so-siale mediale hverdag. Hun twitrer i høyt tempo og deler opplevelsen av møtet med VISMAgazine på løpende basis. Hennes over 10 000

følgere vet dermed at hun blir intervjuet, foto- grafert og filmet av VISMAgazine i New York nesten før det

har begynt. Hun synes det er vanskelig å posere på bildene. Nå vet hennes sirkel det. Slik skaper dagens delingssamfunn åpenhet og interesse på nye måter.

dU må fortJene oPPmerksomheten- Kjenn ditt publikum og vit hva de vil ha. Folk vil ofte ha virksomhetens markeds- og informasjons-materiell, men skal du få opp-merksomhet, må du fortjene det. Samtidig må innholdet du presenterer være av meget god kvalitet. På dette området har verden forandret seg mye. Det er ikke slik at folk kommer løpende til deg hvis du ikke er interessant eller gjør deg at-traktiv og tilgjengelig. I dag må man som virksomhet bygge innhold og substans – for å fortjene oppmerksomhet fra kunder og andre – som tidligere kunne kjøpes gjennom mer tradisjonelle aktiviteter. Dette er spillereglene, og derfor er det også viktig å være aktiv og tilgjengelig i sosiale medier.

På dette området er det ikke store forskjeller på forbruker- og bedriftsorientert kommunikasjon

i sosiale medier, mener Maggie Fox, som opp- fatter at mange av de samme prinsippene gjelder for B2B (business to business) og B2C (business to consumer).

- I dag gjør de fleste forbrukerorienterte merkevarer noe i sosiale medier, men noen mye mer enn andre, og det er stor forskjell på strategi og kløkt. Nå ser vi det største spranget innen

B2B, hvor en del virksom-heter følger etter utviklingen til forbrukerorienterte selska-per, noe som ofte er vanlig. Det gjør at mange virksom-heter innen B2B nå ser po-tensialet av sosiale medier. Mange stiller seg derfor spørsmålet; hvordan skal vi utnytte disse kanalene til å bygge og utvikle relasjonene med våre kunder? Det er et

sentralt spørsmål med stort potensial – for stort sett alle virksomheter – både innen B2B og B2C. Utfordringen er ofte at B2B-selskaper tror de er spesielle og annerledes, men det er de egentlig ikke – i hvert fall ikke i denne sammenheng, et-tersom mennesker er mennesker. De samme

reglene gjelder fortsatt for verdiorientert kommunikasjon og måten man engasjerer på, selv om taktikken og mål-gruppene er noe annerledes.

Vi er oss selV- Som B2B-kjøper forbruker jeg innhold og informasjon i sosiale- og nye mediekanaler. Det er ikke som en mur, hvor man endrer personlig adferd i det man går fra å være seg selv, til man opptrer i en innkjøper- eller beslutnings-

takerrolle på vegne av en virksomhet. Rollene blander seg og vi er oss selv på nettet. Nettopp derfor er det viktig for alle virksomheter å forstå det sosiale og nære potensialet i sosiale medier.

- I fremtiden vil vi se hvordan sosiale funksjoner også vil integreres med tradisjonelle løsninger og forretningsapplikasjoner,

som eksempelvis ERP- og CRM-systemer. Social CRM eksisterer ikke foreløpig i praksis, men det er en genial idé, som vi vil se mer av i fremtiden. Det gir mening og skaper store muligheter rundt kundekommunikasjon og oppfølging tilpasset kundens ønsker og behov.

- Som virksomhet må du se på organisasjonen,

prosessene og kommunikasjonen i dag. Du må vurdere hva som kan gjøres og hvordan sosiale medier kan utnyttes på en forretningsmessig måte og skape merverdi. Det er ingen grunn til å vente. Dette er en naturlig del av fremtiden – for alle virksomheter.

”Social business er forretnings-

nytten av sosiale medier”

Maggie Fox• Kanadisk entreprenør og ekspert innen

sosiale medier

• Grunnlegger og administrerende direktør av Social Media Group

• Social Media Group er et verdens- ledende byrå med fokus på sosiale mediestrategier

• Medlem av The Social Media Collective og Enterprise Irregulars


- Dette dreier seg kort og godt om å skape frem-tidens handleopplevelse. Det er viktig for oss i Bunnpris. Som utfordrer i en etablert bransje vil vi gjerne tenke nytt, og på dette området er Visma en viktig partner. De fleste dagligvare- butikker oppfattes i dag som ganske like og bransjen utvikler seg sakte. Vi ønsker å gjøre noe med dettte og samtidig skille oss ut på en positiv måte gjennom bruk av innovativ og kundevennlig teknologi, sier Christian Lykke, administrerende direktør i Bunnpris.

- Selvbetjeningsløsningen er et gunstig sted å begynne, ettersom de fleste er vant til selv-betjening ellers i hverdagen. Vi tar ut penger,

I sommer åpnet Nordens – og trolig verdens – første fullstendig selvbetjente dagligvarebutikk, på Blindern i Oslo. Visma Retail står for drift og installasjon av kasseløsningene som gjør køen kortere og handelen raskere og enklere. Butikken har også fått elektroniske hyllekantetiketter som sikrer samsvar mellom prisen ute i butikken og ved kassepunktet.

Velkommen til fremtidens handleoPPleVelse

hvordan fungerer det?• De betjente kassene er erstattet av selvbetjente

kasser• Kunden veier og merker vektvarer selv før betaling• Kunden skanner varene i selvutsjekkskassen• Etter skanning velger kunden betalingsmåte, betaler

og tar posene samt kvitteringen• Kvitteringen skannes for å åpne utgangsgrind

I regi av Visma skapte åpningen av Bunnpris-butikken på Blindern enorm medieoppmerksomhet i Norge i sommer, med bred dekning i landets største TV- og radiokanaler, aviser og med studiodebatter. NRK Dagsrevyen, TV2 Nyhetene, VG, Aftenposten, NRK P1, NRK Østlandssendingen, P4, Kjedemagasinet, Dagligvarehandelen og en rekke andre medier var til stede i butikken.

enklere, og i tillegg frigjøres personalet som kan fokusere på å yte enda bedre service. Systemets brukervennlighet er gitt stor opp-merksomhet, ettersom en viktig forutsetning har vært at løsningen skal være enkel å bruke. Løsningen skaper en mer dynamisk og morsom handleopplevelse for kundene, som sparer tid og opplever mindre kø.

Selvbetjening og innovativ butikkteknologi vil bidra til å endre vår forbrukeradferd og handle-opplevelse. Det er også noe av målsetningen.

- Dagens sittende kassemedarbeidere er i ferd med å bli fremtidens stående service-verter, hvor kunden tas imot og assisteres med betaling og selv-utsjekk. De ansatte er ikke kon-trollører, men servicemedarbeidere, og vi ser allerede at dette skaper et helt annet samspill mellom serviceverten og kunden, da det er mer naturlig og enklere å komme i dialog ved kassepunktet, utyper Domaas.

først i Verden- I forbindelse med utviklingen av selvbe- tjeningssystemet foretok vi en såkalt teknologi- ekspedisjon med Visma til USA og noen utvalgte europeiske markeder for å se på fremtidens bu-tikkteknologi. Det gjorde oss trygge på at vår 100 prosent selvbetjente butikk trolig er den aller første i hele verden, sier Domaas.

ningen tatt oss inn i fremtiden. Det er vi veldig takknemlig for. Vi har et veldig godt samarbeid med Visma, basert på et ønske om å skape reell innovasjon gjennom å utvikle løsninger innen retail-teknologi som åpner for nye muligheter. Sammen har vi utviklet en løsning vi er veldig stolt av, sier Øyvin Domaas, IT-sjef i Bunnpris.

kassemedarbeiderne blir serViceVerterVisma Retail står for drift og installasjon av systemet, som er utviklet i samarbeid med Bunnpris og noen utvalgt partnere. Selvbetjen- ingen gjør handelen raskere, mer effektiv og

fremtidens kassemilJøSom eneste dagligvarebutikk på Blindern, ikke langt fra campus på Universitetet i Oslo, opplever Bunnpris et besøkstall på over 4000 kunder under de travleste studiemånedene. Med det nye systemet har syv selvbetjente kasser erstattet butikkens tidligere fire manuelle punkter. Bare det gir en betydelig gevinst i form av flere kassepunkter og min-dre kø. Selvbetjent utsjekking og betaling frigjør i tillegg kassepersonell, som kan yte service i større grad.

- Bunnpris Blindern preges av mange små kjøp, faste kunder og intensiv pågang i pausene mellom forelesningene. I tillegg er majoriteten av kundene unge, noe som gjør det til et perfekt sted å begynne, sier Christian Lykke.

raskt og enkeltSelvutsjekk, med eller uten selvskanning, øker effektiviteten i butikken og bidrar til en god kundeopplevelse samt et godt og dynamisk kassemiljø. Betaling skjer via ubemannede kass-er og kundene velger selv hvordan de ønsker å handle, og om det skal betales med kort eller kontant. Selvutsjekkløsninger er tidsbesparende for både butikk og kjede – og gjør at de ansatte kan jobbe ute i butikken der kundene er – og dermed være disponible og tilgjengelige.

kjøper bussbilletter og sjekker inn på fly på egenhånd. Nå skal vi bare sjekke ut av butikken. Det er raskt og enkelt – og vi ser umiddelbart at kundene setter pris på å få gjøre dette selv.

fremtidens handleoPPleVelse De nye løsningene fra Visma bidrar til å effek-tivisere arbeidsprosessene for butikkmedarbei-derne, slik at mer tid kan brukes på kundene. I tillegg oppnås gevinster mellom kjedekontoret og butikken. Det betyr at Bunnpris kan satse på service og det å skape en god handleopplevelse.

- Visma er vår butikkdata- og kasseleve- randør og har med den nye selvbetjente løs-

- Vi tilbyr neste generasjons fullgrafiske hylle-kantetiketter. Implementeringen går fort og det krever ingen ombygging. Med den sentrali- serte løsningen kan våre kunder gjøre viktige oppdateringer på kjedenivå og samtidig invol-vere hver enkelt butikk, avhengig av behov og rutiner, med bruk av data fra kjedens eller bu-tikkens eksisterende IT-systemer, sier Gaute Green-Stensrud, som er administrerende di-rektør i Visma Retail i Norge.

Visma leverer hyllekantetikettløsninger i sa-marbeid med Delfi Technologies.

sikrer samsVar og konsistensMed omtrent 3000 vareartikler på Bunnpris Blindern oppnås gevinster for kjøpmann og personalet. Prisene kan forandres med et

par tastetrykk direkte fra butikken eller fra kjedekontoret i Trondheim. Det sikrer samsvar mellom prisene ute i butikken og ved kassepunktet.

- Når jeg skal oppdatere prisene om mor-genen, trykker jeg bare “enter”. Det samme gjør jeg ved større oppdateringer. Vi har 200-300 prisendringer i uka. Tidligere måtte vi skrive ut etiketter for hver oppdatering. Med det nye systemet bruker jeg bare ett sekund, mens andre må bruke timer. Nå trenger jeg bare skanne varen og strekkoden på etiketten, noe som gjør det enklere med kampanjevarer. Tid spares også ved å se varelageret på etiketten. Jeg får raskt oversikt over lagerbeholdning og det blir lettere å bestille varer. Alt dette gjør hverdagen for meg og mine ansatte vesentlig

Som en del av Vismas integrerte tilbud av retail-løsninger inngår også elektroniske hyllekantetiketter. Dette er også noe Bunnpris har tatt i bruk.

Visma med elektroniske hyllekanter hos bunnprisenklere, sier Steinar Sørum, som er kjøpmann på Bunnpris Blindern.

Ved momsendringer, som vi har opp- levd flere ganger de siste tiårene, er be-sparelsene enorme – men under ordinære omstendigheter er både kasseløsningen og de elektroniske hyllekantetikettene innspart i løpet av halvannet til to år, uttrykker kjedesjef Christian Lykke.

enorm medieinteresse

- Det fungerer veldig bra å bruke den nye selvbetjeningsløsningen. Når man ikke handler så mye går det veldig fort, og da slipper man kø, sier Kjetil Bråthen til NRK TV.

- Det er veldig gøy å bruke selvbetjenings- løsningen! Og så er det veldig smart at man må skanne kviteringen før man går ut, det gjør det jo vanskeligere for de som prøver å stjele, sier skoleelvene Nora (t.v.) og Emma (t.h.)

før var det lange køer

det gikk veldig fort

Veldig gøy å bruke

fornøyde kunder

- Før selvbetjeningsløsningen kom på plass, var det ofte lange køer og det kunne ta lang tid å komme til kassa. Nå går det smertefritt og kundene får god hjelp av betjeningen. Hele handelen tok ett og et halvt minutt, sier Tor Bjørheim, student og fast kunde på Bunnpris.

Øyvind Domaas (t.v.) og

Christian Lykke i Bunnpris

Øyvind Domaas

i Bunnpris blir

intervjuet av TV2

Gaute Green-Stensrud,

administrerende direktør i

Visma Retail i Norge


Per Øivind Elvebakk i Visma er overbevist om at dette nye tilbu-det vil gjøre hverdagen enklere for mange små og mellomstore bedrifter. Nettløsningen er tilpas-set dem som har et typisk fak-turavolum på mellom fem og 100 fakturaer i måneden, hvilket gjelder om lag én million bedrifter i Norden.

- Dette passer også veldig godt for bedrifter som bruker ekstern regnskaps-fører. Løsningen er integrert med alle økonomiprogram-mer på markedet, og sørger for stand-ardisert og effektiv dataoverføring, samt import og eksport av kunde- og vareregister mellom deg og regn-skapsføreren din, forteller han.

integrert med inkassotJenesterFordi denne tjenesten er 100 prosent nettbasert trenger du ikke tenke på verken installasjon, oppgraderinger, tilpassninger el-ler drift. Du kan sende din første faktura i løpet av fem minutter, og du betaler bare for det du bruker, en fast sum per faktura. Summen er den samme uavhengig av hvor lang tid kunden din bruker på å betale. Første del av fakturabehand- lingen skjer automatisk. Vismas system sørger for at purringer, in-kassovarsel og inkasso sendes ut automatisk og til riktige tidspunk-ter. Dersom kunden fortsatt ikke har gjort opp for seg etter flere

påminnelser setter Visma en saks-behandler til å følge opp kunden personlig, inntil saken er løst. Du kan til enhver tid følge med på statusen til din enkelte kunde i nettløsningen.

- Dette er faktisk den første faktureringsløsningen på det nordiske markedet som er inte-grert med inkassotjenester, opplyser Per Øivind Elvebakk. Han forteller videre at hele prosessen

– fra registrering av faktura, via ut-sendelse av faktura, purring og inkasso, til personlig kunde- oppfølging fra inn-fordringsekspert – i utgangspunktet er

standardisert. Men du har mulighet til å overstyre den. For eksem-pel kan du spesifisere at utvalgte kunder aldri skal motta noe mer enn purringer. Du har også mulighet til differensiere betalingsbeting- elser, rabatter, språk og valuta per kunde.

iVaretar alle faktUraformaterEtter at du har skapt fakturaen, sendes den ut i det formatet du måtte ønske. Du kan velge dis-tribusjonsmetode og hvorvidt du foretrekker å skrive den ut og sende den selv, la Visma sørge for postal utsendelse, sende den som en pdf-fil via e-post, eller sende den elektronisk på e2B-formater eller andre EDI-formater mot offentlige og private virksomheter i Norden.

Visma lanserer ny fakturaløsning:

Hadde det ikke vært fint å kunne registrere en faktura og deretter vite med sikkerhet at pengene kom på konto uten at du trengte å følge opp noe mer? Nå er det mulig. Med Visma Invoicia spesi- fiserer du regningene på nett. Resten sørger Vismas løsning for. Du betaler en fast sum per faktura – og ferdig med det.

- For mange mindre bedrifter kan det være resursskrevende å fakturere store leverandører med strenge fakturakrav og spesielle elektroniske formater. Nå trenger de ikke lenger tenke på dette i det hele tatt, ettersom løsningen sørger for at alle fakturaer blir sendt i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, forsikrer Per Øivind Elvebakk.

Han legger til at den nye tjenesten er fullt integrert med kundereskontro og klientkonto slik at du unngår å administrere en OCR-avtale mellom deg og din bank. Alle innbetalinger remitteres daglig tilbake til deg.

Løsningen lanseres i Norge i disse dager, og blir tilgjenglig i Sverige og Finland rett over nyttår.

”Løsningen passer veldig

godt for bedrifter med ekstern regn-

skapsfører”

registrer regningen På nett

og glem resten

Julies fem råd ved innføring av crm1. Tenk enkelt, ta et skritt av gangen.2. Ikke se på CRM-systemet som noe nytt og vanskelig, men tvert imot fortsettelsen av det samme dere har gjort tidligere – bare at alle i virksomheten nå gjør det innenfor det samme rammeverket. 3. Send de ansatte på kurs ved innføring av kundeoppfølgingssystemet. Da vet du at alle får en felles forståelse for hvorfor og hvordan systemet skal brukes. 4. Du må våge å pålegge medarbeiderne å bruke systemet.5. Husk at det er gjennom relasjoner og relasjonshåndtering du skaffer deg fortrinn i dagens marked. Kunden velger deg bare dersom du lykkes med å håndtere denne relasjonen.

- Vår nettbaserte løsning gjør det enkelt å jobbe systematisk med salg og kundedialog, for å bygge varige, lojale og mer lønnsomme kunderelasjoner. Det forteller produktsjefen for Visma SuperOffice Online, Julie Grønlund i Visma Software. Etter å ha jobbet med CRM-løsninger i Visma i en årrekke er hun ekspert på temaet, og vet hvorfor noen virksomheter sliter med å få til CRM i praksis.

aVgJørende med felles kUltUr- Det kan være krevende å lykkes med å implementere CRM – Customer Relationship Management. I de fleste bedrifter vil det å få på plass en felles, enhetlig prosess for salg og kundedialog involvere så godt som alle deler av virksomheten, ikke bare markeds-, salgs- og servicefunksjonene. Derfor er det avgjørende å legge nok innsats i å bygge den nødvendige kulturen internt i bedriften, mener Julie Grønlund.

- Mislykkede CRM-prosjekter kjennetegnes ofte av for mye oppmerksomhet på teknologi og for lite oppmerksomhet på organisasjonen. Et CRM-system skal bare støtte opp om de proses-sene bedriften definerer. Men fordi systemet i seg selv representerer noe konkret og fysisk, og dessuten også en kostnad, er det mange som overfokuserer på den tekniske systemimple-menteringen og glemmer arbeidsprosessene og fagforståelsen hos medarbeiderne.

Er du usikker på hva et fagsystem for salg og kundeoppfølging kan tilføre virksomheten? Enkelte bedrifter kvier seg for å sette i gang CRM-prosjekter av frykt for høye kostnader og liten effekt. Visma tilbyr en komplett, nettbasert løsning som fjerner det tekniske fokuset og gjør det lettere å lykkes med det mest avgjørende aspektet, nemlig den organisatoriske implementeringen.

nettet forenkler En nettbasert løsning fjerner behovet for instal-lasjon og drift. Du slipper for eksempel å an-skaffe ny server, holde styr på lisenser, eller ved-likeholde og oppgradere programvare. Med et CRM-system levert som en nettbasert tjeneste (såkalt SaaS, eller Software as a Service) betaler du dessuten kun noen hundrelapper for mån-edlig tilgang. Du kan fokusere på selve faget, og da blir det lettere å lykkes.

Mange nettbaserte løsninger er ”light- utgaver” med begrensede muligheter sam-menliknet med lokalt installerte programmer. Dette stemmer ikke for Vismas løsning. Visma SuperOffice Online er et fullverdig CRM-system, og inneholder den samme velprøvde funksjona- liteten som Windows-versjonen av programmet.

Dette var et av aspektene som virkelig ble under-streket da løsningen ble kåret til best i test i PC World Norge i mai.

enkelt å teste Ut- Med Visma SuperOffice Online får du et CRM-system som er klart til bruk nesten umiddelbart, du slipper investeringskostnader, og betaler kun noen få hundrelapper i måneden per bruker. Du har alltid tilgang til siste versjon av løsningen og kan bruke den når som helst og hvor som helst, så lenge du har nettilgang. Alle disse fordelene gjør til sammen at det nå er enkelt å prøve ut et CRM-system mer uforpliktende enn vi er vant til. Jeg tror Visma SuperOffice Online vil bidra til å gjøre flere bedrifter åpne for å gi CRM et forsøk, avslutter Julie Grønlund.

Det har aldri vært enklere

å lykkes med crm


Per Øivind Elvebakk er stolt

av å lansere den første

nettbaserte fakturaløsningen

i Norden som er integrert

med inkassotjenester

Produktsjef for

Visma SuperOffice Online,

Julie Grønlund

- Tenk gjennom hva som er viktig for deg, og hva du har lidenskap for, og følg det. Det er spen-nende og morsomt å være entreprenør innen sosiale medier i dag, men det er ikke for alle. En-treprenørtilværelsen er som en berg- og dalbane. Du må like kaos og samtidig klare å takle opp- og nedturer, sier Rick Marini, som i dag er grunnleg-ger og toppsjef i BranchOut.com, etter å ha vært en pioner i sosiale medier de siste 11 årene.

Skal vi tro Rick Marini er det fellestrekk mellom å bruke sosiale medier og være en entreprenør. Engasjement og lidenskap er viktig i forhold til begge deler. Både sosialt og medialt, da det er sentrale drivkrefter for å lykkes, både som bruker av sosiale medier og som entreprenør.

facelink?BranchOut er en nettverks- og jobbutviklings- tjeneste som utnytter Facebooks plattform un-der mantraet “Career Networking on Facebook”. På lik linje med LinkedIn bygger tjenesten på nettverk i forhold til rekruttering og jobbsøking. Nettverkstjenesten hadde opp-start i juli 2010, noe som betyr at den fortsatt er ganske ny, og an-tallet brukere øker raskt. De siste månedene er antallet månedlige aktive brukere nærmere tredoblet til om lag 1 million, i følge tall fra Appdata og Insidefacebook. Da VISMAgazine møtte Rick Marini kunne han for-telle at det i år har vært spesielt god interesse for BranchOut i Norden.

- Vi ser god interesse i Norden, og da særlig i Norge og Sverige, noe som trolig har å gjøre med deres utstrakte bruk av sosiale medier både privat og i jobbsammenheng. I tillegg ligger dere meget langt fremme rent teknologisk, noe som gjør at denne typen nye tjenester er enkle å ta i bruk. inVitert aV obamaI dagens makroøkonomiske situasjon, er jobbut-viklingen i USA ganske viktig for den generelle utviklingen i verden. Det er nok også en av grunnene til at President Obama nylig inviterte nettopp Rick Marini til et møte i sitt ledende rådgivende organ for å få amerikanere tilbake i jobb. Dette viser hvilken anerkjennelse Rick Marini har – og hvilken rolle BranchOut utspiller både politisk og økonomisk – utover hva det kan bety for deg og meg både sosialt og jobbmessig. Organet, President’s Council on Jobs and Competitive-ness, har regelmessige møter hvor president Obama selv pleier å delta. LinkedIns toppsjef sit-ter ikke i Obamas rådgivende organ for jobb- og konkurransekraftutvikling, men det gjør toppsjefer og styreledere for en rekke av de aller største virk-somhetene i USA. I følge Marini skiller BranchOut seg fra LinkedIn på flere områder.

- LinkedIn er definitivt en konkurrent. Den største forskjellen er at vi bruker Facebook som plattform. Det vil si at vi har nærmere 800 mil-lioner aktive brukere som vi potensielt kan kobles til. LinkedIn har i overkant av 100 millioner

aktive brukere, så Facebook har en mye større rekkevidde, sier Marini.

Kort fortalt kan man si at BranchOut tilbyr profesjonell sosial nettverksbygging. Både Linked- In og BranchOut er rettet mot rekruttering og ar-beidsmarkedet, men BranchOut er et mer sosialt nettverk, selv om LinkedIn også har gjort mye for å utvikle sosiale funksjoner det siste halvåret. Forskjellen skyldes nok i første rekke at Face-book primært er en sosial og relasjonsmessig nær plattform. Derfor blir BranchOut mer sosial og nærere, i den forstand at man må være ven-ner på Facebook, for å kunne koble sammen gjennom BranchOut. Selv om mange fortsatt skiller mellom vennskapelig og profesjonell nettverksbygging, medfører den økende bruken av sosiale medier at disse skillelinjene brytes ned, ettersom sosiale nettverk nettopp er sosiale.

engasJerende og morsomt- I tillegg har vi implementert en del sosiale aktiviteter som hjelper brukerne å øke sine karrie-

remuligheter, noe som både engasjerer og er morsomt. Dette gjør at vi i større grad inkluderer den yngre generasjonen som en del av brukermassen, sier Marini, vel vitende om attraktiviteten tilknyttet unge arbeidstakere med innsikt og for-

ståelse for ny teknologi og nye medier.

BranchOut-brukere får automatisk opp aktuelle stillinger fra selskaper de følger på Face- book ved at virksomheter kan benytte BranchOut til å utlyse stillinger gjennom Facebook. BranchOuts kolossale bruker- vekst i sommer skyldes i stor grad mer fokus på stillings- annonser, noe som har gjort tjenesten svært populær blant Facebook-brukere, som med dette viser at de ønsker sosial

nettverksbygging og jobbsøking. Som et resultat er BranchOut i ferd med å lansere en ny og avansert søketjeneste, som gjør det mulig å søke frem stillinger gjennom Facebook, slik at brukere enkelt kan finne interessante jobber, mens virksomhetene kan rette utlysningen mot spesielt

aktuelle målgrupper. Sammen med tilsvarende tjenester fra LinkedIn er dette med på å utfordre etablerte karriereformidlere på nett.

den største ideenRick Marini er trolig en av de største serie-gründerne i moderne tid – og en ledestjerne innen sosiale medier – ettersom han har etablert en rekke store nettsuksesser de siste 11 årene. Før etableringen av BranchOut var Rick Marini grunnlegger og toppsjef i SuperFan, et sosialt underholdningsnettsted som ble etablert i 2006, blant annet med produksjon av sosiale spill for

store virksomheter som CBS, MTV og Universal Music. Han står også bak Tickle.com, som etter etableringen i 1999 ble et av de største sosiale medienettstedene i verden, også det med fokus på jobb og rekruttering, selv om kjernen omfattet ulike typer tester. Tickle overlevde dotcom-krisen og ble solgt til den internasjonale rekrutterings- giganten Monster.com for over 100 millioner dollar i 2004, noe som på den tiden tilsvarte over 700 millioner norske kroner. Rick Marini fikk nok penger til å ta seg fri og reise et år, men lysten etter å utrette enda mer innen sosiale medier stoppet ikke med Tickle.

- Tickle vokste til å bli det 18. største nett- stedet i verden med over 200 millioner bruke-re og den første plattformen som utnyttet viral markedsføring gjennom blant annet person-lighetstester og fotodeling, slik som du finner på Facebook. Tickle var en stor idé, men Branch- Out er nok så langt min største. Nettverks- tjenesten gir en enorm mulighet for å kunne koble sammen mennesker på et profesjonelt nivå blant Facebooks nærmere 800 millioner aktive brukere. Disse kan vi også koble sammen med venner og venners venner, noe som gir brukerne kontakter i hele verden.

ideer er enkle, gJennomføring er Vanskelig- Mange har interessante og spennende ideer

som aldri blir noe av fordi de ikke har midler eller evne til å finne de rette investorene og bygge opp et team. Jeg har klart å sette sammen et team som består av mange kreative og erfarne investorer og råd- givere. Vi har jobbet sammen i snart 10 år og vi bruker hverandre som sparringspart-nere når vi kommer opp med nye ideer. Jeg diskuterer også ofte med andre entreprenører. Å ha dyktige og engasjerte folk rundt seg, som man kan dele og diskutere ideer med, er

helt avgjørende for å lykkes. Timing er også utrolig viktig og man må ha en god og gjennomtenkt fremdriftsplan. Gjennomføringsevnen står helt sentralt. Nå handler det om å bringe sammen teamet og videreutvikle BranchOut, sier han.

rask oPPstartTil tross for at BranchOut ble utviklet og lansert relativt raskt, ser ikke det ut til å ha negativ be-tydning. Snarere tvert imot. Til nå har nettverket hatt stor suksess. Allerede finnes det over tre millioner jobber utlyst gjennom Facebook, noe det er mulig selveste Obama har merket seg.

- Alt gikk ekstremt fort. Jeg kom opp med ideen i mai 2010, og så startet vi kodingen i juni, før alt ble lansert i juli. Fra start til lansering tok det bare omtrent seks uker. I Silicon Valley, der jeg har bodd de siste 11 årene, er raske prosesser en del av kulturen. Når du kommer opp med en god idé er det viktig å teste den ut for å se om behovet er der og om den er verdt å gå videre med. Det var BranchOut.

engasJement og lidenskaP 10 VISMAgazine 2/11 VISMAgazine 2/11 11

”Mange har interessante

og spen nende ideer som aldri

blir noe av”

”Når du kommer opp med en god idé er det viktig å teste den

ut for å se om behovet er der”

Skal du lykkes som gründer er det essensielt at du liker det du holder på med. Det samme gjelder sosiale medier. Har du i tillegg et indre engasjement eller en lidenskap, samt klarer å finne en nisje og en tjeneste som folk bare ”må ha”, er du langt på vei. Det sier Rick Marini, som er en pioner innen sosiale medier.

Rick Marini• 39 år gammel

• Amerikansk entreprenør innen sosiale medier

• Grunnlegger av Tickle.com (1999), SuperFan (2008) og BranchOut (2010)

• BranchOut er en tjeneste hvor man kan bygge nettverk, finne jobber eller jobbkandidater

• Ved å koble Facebook-kontoen sin til BranchOut gir man samtidig tillatelse til å dele informasjon på Facebook gjennom BranchOut

Det sier Steve Rosenbaum, som er en av verdens mest kjente ku-ratører. Han har nylig skrevet bok om kuratering, et begrep som for alvor inntok det sosiale medielandskapet for under ett år siden. Det betyr at hvis du ikke har hørt om fenomenet eller ennå ikke begynt å kuratere, så kan du fortsatt være tidlig ute. I følge Steve Rosenbaum må virksom-heter kuratere, hvis de skal overleve på sikt.

Vi drUkner i informasJon- Vi må bare innse det. Vi drukner i data og informasjon. Innboksen er overfylt, vi er i ferd med å få for mange venner og kontakter på sosiale nettverk som LinkedIn og Facebook, og Twitter-kontoen blir raskt uhåndterbar. Det er for mye informasjon i strømmen vår. Det er der-for vanskelig å skille det som er relevant fra det som er irrelevant. Kaoset påvirker oss og verdien som ligger i innholdet og informasjonen. Vi er på vei inn i en ny tid, hvor det er enkelt å skape innhold, men det er van-skelig å finne hva som faktisk er viktig og interessant. Heldigvis har vi kuratering, som nå kommer for fullt. Med kuratering er det mulig for oss som individer og virksomheter å sortere i strømmen av informasjon og finne det som er relevant. Derfor er kuratering viktig. Veldig viktig, sier Steve Rosenbaum.

VISMAgazine møter en av årets guruer in-nen sosiale medier på hans noe slitte kontor på Manhattan. I tillegg til å drive videokurater-ingsselskapet Magnify.net, har han nylig utgitt bok. Det vises tydelig på kontoret, med bok-stabler i flere kroker. Boken, Curation Nation, er kalt en uvurderlig guide til en modig ny medieverden av Arianna Huffington, som er et av årets største navn innen sosiale medier etter at hun tidligere i år solgte Huffington Post til AOL for 315 millioner dollar. En annen som omfavner kuratering og boken til Steve Rosenbaum, er Daniel Pink, som VISMAgazine tidligere har møtt og intervjuet. Han mener kuratering gir håp for fremtidens informasjonsalder

og han skryter av Steve Rosembaums evne til å se trendene og mulighetene tidlig.

- Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen av ku-ratering, ettersom det fortsatt er under ett

år siden de første samtalene om temaet dukket opp for alvor, presiserer Steve.

- Først trodde jeg at filtre ville løse vårt stadig økende problem med

informasjonskaos i alle kanaler, men det blir som å overlate job-ben til en maskin. Filtre kan ikke forstå oss som individer godt nok. Kuratering dreier seg om en menneskelig prosess med vurdering av innholdet og dets relevans. Det kan sammenlignes med en aktiv journalistisk praksis – hvor informasjon samles, produseres og gjenfortelles – ut i fra et pri-

oritert fokus for den aktuelle journalisten og det aktuelle

mediet. Dette er i realiteten noe vi alle gjør i økende grad i

sosiale medier. Kuratering kan også omfatte mer hverdagslige

gjøremål, hvor vi deler andres artik-ler, blogginnlegg og oppdateringer med

venner og bekjente, eller selv forteller hva vi liker eller hvor vi er akkurat nå gjennom so-

siale medier. Det er ting vi gjør i hverdagen, uten å tenke på at vi produserer informasjon og innhold, og at

vi tilgjengeliggjør det overfor andre i en prioritert form. Så hvis du ser på hvordan en redaktør prioriterer et avisoppslag eller en forfat-

ter strukturer kapitlene i en bok, vil noe være faglig vitenskap, men mye dreier seg likevel om personlige preferanser og vurderinger. Og sentralt står viljen og evnen til å dele informasjon.

deling er Viktig for Virksomheter- Jeg tror på deling av informasjon og innhold, noe vi alle gjør stadig mer av gjennom sosiale medier. Desto mer vi deler, desto mer dialog og kontakt skaper jeg med andre rundt meg eller virksomheten, noe som igjen øker sannsynligheten for å ende opp i interessante diskusjoner og

sammenhenger. For små virksomheter er deling viktig og kuratering er en del av dette.

Steve er spesielt opptatt av video og videokuratering.- Video er fremtiden på nettet. Samtidig finnes det sta-

dig flere videokuraterere. Det dreier seg ikke om å lage eller dele morsomme videoer, men seriøse og innholds-

rike videoer, som byr på verdifull innsikt og informasjon. Dette har et stort potensial. Som med kuratering, er vi i en tidlig fase når det gjelder video, og slår du sammen de to – forstår du hvor tidlig vi er i syklusen. Her er det et stort potensial for virksomheter.

I følge Steve er det viktig å ta innover seg mulighetene som kuratering tilbyr.

- Det gjelder også innen nisjeområder og B2B. Fak-

tisk er det farlig for virksomheter å ikke kuratere. Siden vi er i en tidlig fase, er det mange virksomheter som nå har en unik mulighet til å være først eller veldig tidlig ute på sitt område. Det skaper store muligheter.

Vismagazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Microsoft Most Valuable Profes- sional (MVP) Award er en årlig pris som gis til fremragende medlemmer av Microsofts verden-somspennende tekniske fagmiljø. Utnevnelsen baserer seg på ut-viklerens faglige bidrag i fysiske og elektroniske fora i løpet av det siste året. Prisen anerkjenner eksep- sjonelle tekniske talenter over hele verden som aktivt deler sin kunnskap med andre fageksperter.

har Programmert siden han Var 12Marius Bancila har gjennom flere år utmerket seg i mange forskjellige tekniske nettverk, både etablerte fora i regi av Microsoft, og i flere nettfora han har opprettet selv.

- Jeg begynte å programmere på et BASIC-liknende språk som 12-åring. Da jeg gikk på college ble det mer seriøs programmering, og jeg valgte etter hvert å ta en mas-ter i informatikk ved det tekniske universitetet i Timisoara i Romania. Opp gjennom årene har jeg jobbet med mange ulike programmerings- og scriptspråk, som Pascal, C, C++, Java, JavaScript, LISP, Prolog, C #, VB.NET, MC++, C++/CLI, HTML, PHP og CSS. Men det er alltid C++ som har vært mitt førstevalg og fa-vorittspråk, forteller han.

gJør nordiske bedrifter mer effektiVeDen 31 år gamle utvikleren jobber ved Vismas kontor i Romania. Han har vært systemarkitekten bak et av Vismas økonomisystemer, som brukes av en stor andel bedrifter i flere land.

- Marius har vært en nøkkelper-son i arbeidet med å løfte økonomi-programmet over på en ny og moderne serverplattform. Han er en viktig bidragsyter til at brukerne

Verdens beste Programmerer

Jobber i VismaMicrosoft har utnevnt Visma-utvikler Marius Bancila til ”Most Valuable Professional of the Year”, for programmeringsspråket C++. Av over 100 millioner medlemmer av Microsofts tekniske fellesskap er det rundt 20 utviklere innen hvert sitt område som får denne utmerkelsen hvert år.

våre vil fortsette å ha et system som ligger i forkant av den tekniske utviklingen, og som utnytter den serverytelsen som blir tilgjengelig fremover, sier Einar Håbrekke. Han er teamleder i Vismas utviklings- divisjon og sjefen til Marius.

Viktig komPetansemilJøVisma har hatt kontor og utvikler-miljø i Romania i 5 år.

- Flere andre programvarehus har forsøkt å sette ut utviklings- oppgaver til østeuropeiske land uten hell. Vi har imidlertid lykkes veldig godt, ved å bygge stein for stein, og ved å ta tak i og jobbe systematisk med utfordringene som følger av kulturforskjellene. Gjennom å føre en god personalpolitikk har vi skaffet oss et godt rykte i Romania, og Visma har blitt en attraktiv arbeidsgiver for rumenske utviklere, sier Einar Håbrekke.

- Visma vil fortsette å satse på utviklingsavdelingen i Romania. Rumenske utviklere har generelt et svært høyt utdannelsesnivå og deres kompetanse står ikke tilbake for noen. Noe Marius nå etter-trykkelig beviser.

- Virksomheter må kuratere. Det er abso-lutt nødvendig. Desto mer avgrenset temaet blir, desto viktigere er kuratering. Her er det bare å komme i gang!

hva er kuratering?Content curation, som det heter på engelsk, dreier seg om å samle og presentere allerede eksisterende innhold på nettet og sette det inn i en ny sammenheng spesielt tilpas-set det temaet eller fokuset du som kuratør fokuserer på i den aktuelle sammenhengen.

Det kan enkelt sammenlignes med hva en kurator på et museum gjør, nemlig å sette

sammen kunst (innhold) fra én eller flere kunst-nere tilpasset temaet og fokuset for den aktuelle utstillingen, slik at det skapes et interessant samspill.

- Kuratering er en menneskelig prosess som samler ideer, linker og innhold i en ny og enhetlig helhet, sier Steve Rosenbaum.

Ved å presentere artikler, blogginnlegg, bilder, videoer og annet innhold tilknyttet ett utvalg tema – kan du eller virksomheten

skape en ny helhet rundt aktuelle temaer, produkter eller tjenester – som sett fra målgruppens ståsted gir reell merverdi ved at det samler det beste og mest relevante basert på en konkret vurdering av informasjonen og innholdet som finnes tilgjengelig på nett. Det finnes en rekke kurateringsverktøy som på en enkel måte gjør det mulig å komme i gang med kura-tering i dag.


kUratering?– Virksomheter må

steVe rosenbaUm

har dUsirklet inn

Steve Rosenbaum• En av verdens mest anerkjente

eksperter innen kuratering

• Forfatter av boken Curation Nation, som ble utgitt våren 2011

• Grunnlegger av og CEO i Magnify.net som blant annet tilbyr løsninger for videokuratering

kUratere

Marius Bancila i Visma er Microsofts

”Most Valuable Professional of the Year”,

for programmeringsspråket C++

Som en ekte kuratør, grep Steve raskt til kameraet,

for å ta bilde av VISMAgazines utsendte, siden

undertegnede deler navn med hans maskott i oransj.

Og det ble straks twitret ut til hans tusenvis av følgere.

1. mai i år ble revisjon frivillig for norske aksjeselskaper med en årlig omsetning på under fem millioner kroner. I tillegg må selskapene ha en balansesum lavere enn 20 millioner, og færre enn 10 årsverk. Om lag 100 000 bedrifter oppfyller disse kriteriene, og kan nå velge selv om de vil ha revisor eller ikke.

KAN VELGE BoRT REVISjoN100 000 bedrifter

- Det at Visma leverer både programmer og tjenester er en stor fordel for kundene våre, mener Rune Norbakk, administrerende direktør i Vismas norske outsourcingsenhet.

- Økonomi- og regnskapskonsulentene våre benytter Vismas egne programmer når de utfør-er tjenester for kundene. Dette gir oss et unikt brukerperspektiv på programmene, sier han, og blir supplert av lederen av den Visma-enheten som leverer programvare til mindre bedrifter, Jan Ketil Ursin:

- Og dette brukerperspektivet tar vi med oss i programvareutviklingen. Vi vet hva bruk-erne trenger, fordi vi er brukere selv. For deg som er programvarekunde betyr det at du kan

være trygg på at våre løs-ninger alltid har en sterk økonomifaglig forankring, og at Visma sørger for å gjøre pro-grammene er så effek-tive og brukervennlige som mulig.

- Du som bruker oss til regnskaps- eller lønnstjenester vet at økonomikonsulentene

våre har et av Nor- dens største tekniske miljøer i ryggen, og tilgang til de beste arbeids-verktøyene, sier Rune Norbakk, og forteller videre om valgfriheten du har hos Visma.

gJør det selV eller sett det UtDersom du ønsker å utføre de økonomi- relaterte oppgavene selv så har vi program-mer som dekker alle rutinene og prosessene i

bedriften din. Du kan velge mellom lokalt installerte programmer eller nettbaserte løs-ninger. Systemene er velprøvde og utviklet med utgangspunkt i norske forhold og norsk regelverk.

Hvis du foretrekker å overlate jobben til noen andre tilbyr vi

regnskaps- og lønnstjenester tilpasset akkurat din virksomhet. Det å la Visma overta hele

De fleste småbedrifter vil klare seg utmerket uten revisor. Men de vil fortsatt trenge et godt samarbeid med en leverandør av enten program-mer eller tjenester for regnskap og lønn. Ingen annen økonomipartner kan tilby deg samme valgfrihet som det Visma kan når det gjelder å bestemme hvilke oppgaver du vil løse selv og hvilke du vil sette bort.

Uten reVisor – hVa nå?

eller deler av økonomiarbeidet gir deg tilgang til eksperter som er en del av Nordens ledende fagmiljø på området.

faktUrering Vi har flere ulike løsninger for fakturering, avhengig av for eksempel fakturavolum. Du velger selv om du vil bruke et av våre programmer og ivareta hele faktureringsprosessen selv, eller om du vil overlate bilagshåndtering, bokføring og/eller innfordring til oss.

regnskaPsføring Dersom du velger å føre regnskapet selv har vi systemene som hjelper deg. Økonomi- og regn-skapsprogrammene våre er utviklet for å støtte opp om arbeidsprosessene dine, og for å gjøre det enklere å etterleve krav til rapportering og dokumentasjon.

Ønsker du derimot at noen andre tar seg av regnskapsarbeidet kan vi overta hele oppgaven – eller deler av den, som for eksempel:

• tilrettelegging av regnskapsbilag • kontering og registrering • avstemming av kasse, bank, kunder og lev-

erandører etc. • remittering • skatte- og avgiftsoppgjør • årsoppgjør med likningspapirer og skatte-

beregninger • budsjettering

lønns- og PersonaladministrasJonFor deg som vil håndtere lønnsoppgavene selv har vi flere solide løsninger, som gjenbruker og deler data med andre relevante systemer, som økonomi-, timeregistrerings- og reiseregnings- program.

Ved å la Vismas fageksperter ta seg av rutinene og prosessene for lønn og personal får du trygghet, kvalitet og tilgang på kompetanse. Våre nettbaserte løsninger effektiviserer sam-handlingen og dataflyten mellom din virksom-het og våre lønnskonsulenter.

grunner til å beholde revisor:• Bedriften forventer snarlig, sterk vekst • Banken krever det på grunn av lån eller

kassakreditt• Noen av eierne, viktige leverandører eller

skattemyndighetene krever det for å kontrollere driften

kravene er at bedriften: • Er et aksjeselskap• Omsetter for under fem millioner kroner årlig• Har en balansesum lavere enn 20 millioner• Har færre enn 10 årsverk• Ikke er et morselskap i et konsern

få hele oversikten over Vismas tilbud på visma.no

Sandra Riise i NARF

gleder seg over økt valgfrihet

for småbedriftene


Sandra Riise, administrerende direktør i Norges Autoriserte Regn- skapsføreres Forening (NARF), er veldig glad for lovendringen.

- Dette er et av de viktigste politiske forenklingstiltakene for småbedrifter som er realisert på lang tid. Nå kan de minste selskapene selv fatte beslutningen om de trenger revisor eller ikke. Bortfallet av revisjonsplikten innebærer både administrativ forenkling og kostnadsreduksjon for bedriftene som omfattes. Dette er typisk selskaper med få eiere, lite lån samt en enkel og oversiktelig økonomi. De fleste av disse har ikke behov for så mange hjelp-ere, og vi tror mange av dem kommer til å velge bort revisjon.

internasJonal harmonisering- Lovendringen som nå er gjennomført i Norge innebærer

ikke noe annet enn hva som allerede er gjort i mange an-dre land. Tiltaket er altså en internasjonal harmonisering.

Ordningen har fungert veldig godt i andre land, og det er ingen grunner til at det ikke ska fungere her også. Faktisk har

vi i Norge ekstra gode forutsetninger for at dette skal lykkes, ettersom vi har offentlig autorisasjon av regnskapsførere. Det

er det ikke alle land som har. Autorisasjonsordingen var en viktig del av vurderingene til politikerne. Den medfører at norske regn-

skapsførere har et veldig omfattende profesjonsansvar. Regn- skapsfører foretar risikovurderinger, vurder-

er hvert eneste bilag, foretar avstemminger og gjør en

rekke kontrollhandling- er for å sikre at regn-

skapet er riktig. De skal også rapport- ere mistenkelige transaksjoner, forteller Sandra Riise, som derfor mener det er all mulig grunn til å være trygg, også uten revisor.

ytterligere forenklinger for småbedrifteneDe bedriftene som nå kan velge bort revisjon utgjør rundt 50 prosent av alle norske aksje-selskaper. I Sverige har de små selskapene hatt frivillig revisjon en stund allerede. Der er beløpsgrens- ene for omsetning, balansesum og års-verk lavere enn i Norge, men fordi det bare er to av tre krav som må opp-fylles omfatter ord-ningen likevel om lag 70 prosent av de svenske aksje- selskapene. Over 70 prosent av nye svenske foretak stiftes uten revisor. Det knytter seg stor spenning til om vi vil få se tilsvarende utvikling i Norge.

Sandra Riise ser fram til en forventet forenkling i aksjeloven. En av de viktigste endringene er at minstekrav til aksjekapital reduseres fra kr 100 000 til kr 30 000. Dette, sammen med at revisjonen blir frivillig, vil sannsynligvis medføre at en rekke enkelt-personsforetak og nor-ske utenlandske fore-tak (NUF) går over til å bli AS.

Til de bedriftene som allerede oppfyller kriteriene for frivillig revisjon og lurer på hva de skal gjøre, har hun ett råd:

- Snakk med regn-skapsfører og revisor, og eventuelt banken, og fatt deretter valget selv.

- Vi vet at tilgangen på varme hender vil bli knapp i forhold til etterspørse-len fremover. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag 4,4 yrkesak-tive personer per pensjonist i Norge, mens det i 2050 vil være bare 2,5. Det sier seg selv at vi må utnytte resurssene bedre og på nye måter. Derfor er ikke spørsmålet om økt bruk av teknologi er etisk forsvarlig, men om det er etisk forsvarlig å IKKE ta i bruk teknologi. Det sier Leif-Inge Jakobsen i Visma. Han er produkt-sjef for fagsystemet Visma Omsorg Profil, som er fag- og journalsyste-met til 215 norske kommuner.

teknologien finnes alleredeSammen med Telenor jobber Visma nå med et innovasjonsprosjekt som skal vise hvordan teknologi – som allerede eksisterer – kan bidra til å gi flere eldre mulighet til å bo hjemme lenger, og omsorgspersonell mu-lighet til å bruke en større andel av tiden sin på rene omsorgs- oppgaver.

Telenor Objects, som er en del av Telenor-gruppen, har lang erfaring med å samle inn, lagre og behandle data fra sensorer og alarmer, og tilby tjenester basert på disse. Deres egenutviklede data- fangstsplattform gjør det mulig å dele informasjon mellom sensorer og applikasjoner på en sikker og effektiv måte. Telenor har allerede kjørt et pilotprosjekt for omsorgs-

De neste 20 årene vil antallet eldre øke betydelig, samtidig som antallet yrkesaktive per eldre reduseres betraktelig. Utfordringene blir enorme, men kan møtes med nytenkning og bruk av innovativ omsorgsteknologi.

sPoringsteknologiBeregner og opplyser om geografisk po-sisjon. Dette kan være GPS-løsninger som bæres på kroppen, festes på en rullator eller liknende, for å hjelpe personer med svekket orienteringsevne. Pasienter får dermed større frihet til å bevege seg utenfor hjem-met.

administratiV teknologiOmfatter datasystemer som effektiviserer det administrative arbeidet i omsorgs- tjenesten. Slike løsninger kan forbedre arbeidsflyten, informasjonstilgangen, tids- og funksjonsplanleggingen for omsorgsper-sonellet, samt forenkle samhandling mellom ulike aktører i pleie- og omsorgssektoren. Funksjonalitet som kan brukes på bærbare

enheter vil i tillegg bidra til økt mobilitet for omsorgspersonellet.

aUtomatiserte maskiner/roboterKan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte, rehabiliterings- hjelp eller slukking av branntilløp.

kroPPssensorerOvervåker helsetilstanden til pasienten ved å måle og evaluere for eksempel blodtrykk, hjerterytme, lungekapasitet eller blodver-dier. Slike biosensorer kan også være en del av avanserte senger, der de kan registrere bevegelse og ufrivillig vannlating. Det er også mulig å koble sensorer til eksempelvis en insulinpumpe eller KOLS-koffert som

sørger for at pasienten får i seg riktige medisindoser. Alle disse funksjonene øker mulighetene for hjemmebasert behandling, medisinering og automatisk tilkalling av akutt hjelp.

smarthUsteknologiBrukes for å registrere normale og unormale hendelser i en bolig og varsle omsorgs- tjenesten eller pårørende. Gjør det mulig å overvåke og fjernstyre for eksempel lys, varme, dører og vinduer, eller varsle om fall, brann eller vannlekkasjer. Dette kan bidra til å redusere behovet for tilsyn og besøk, uten at det går på bekostning av pasientens fysiske trygghet.

Omsorgsteknologi er en samlebetegnelse på en rekke teknologier som hver for seg, og ikke minst samlet, bidrar til mer effektiv og behovsstyrt omsorg.

hVa er omsorgsteknologi?

INNoVASjoNSPRoSjEKT FRA VISMA oG TELENoR SKAL GjØRE DET

gammel hJemme enklere å bli

dringer i arbeidsdagen til omsorgspersonellet, men i stedet gi dem et verktøy som kan øke kvaliteten i omsorgstilbudet. Når viktig infor-masjon kan leses av automatisk og reisetiden kan reduseres, kan kom-munene frigjøre tid til dem som trenger det mest.

Leif-Inge Jakobsen referer til undersøkelser fra blant annet Dan-mark og Skottland, som ligger leng-er fremme enn Norge på området, som viser at pasientene opplever det som positivt at det varsels når det er behov for hjelp, i stedet for at det kommer folk til faste tider for å sjekke.

- For eksempel er det bedre at hjemmesykepleieren kommer hjem til pasienten med én gang sensoren har utløst alarmen om at sengen fak-tisk er våt, enn at sengen blir våt rett etter et rutinebesøk og pasienten blir liggende slik helt til neste visitt. For dem som ikke trenger institu- sjonsplass kan denne typen løsninger være med på å gjøre alderdommen mer verdig, konkluderer han.

teknologi i sørlandsregionen. Det ble testet flere fjernmonitorerte sen-sorer i piloten, eksempelvis varsling av sengevæting, fallalarm, epillepsi- alarm, døralarm og GPS-basert identifika- sjon av lokasjon.

- Det var i alt syv sørlandskommuner med i dette prosjektet og man fikk verdifulle erfaringer fra bruk av denne type teknologi i praksis, for-teller Elin Heir i Telenor. De fleste av disse kommunene er brukere av Visma Omsorg Profil - men sensor-data ble ikke integrert med Visma Omsorg Profil i denne piloten.

sensordata inn i fagsystemet- Det finnes allerede et mangfold av ulike typer sensorløsninger fra for-skjellige leverandører på markedet, for eksempel for å måle blodtrykk el-

ler insulinnivå. Men det er foreløpig langt igjen når det gjelder å standard-isere mottak og lagring av dataene fra disse sensorene. Dataene ligger frag-mentert og vanske-

lig tilgjengelig. Det er det vi nå skal gjøre noe med, forteller Elin Heir videre.

- I første omgang omfatter prosjektet vårt blodtrykkssensor, puls- oksymeter (måling av oksygenmet- ning i blodet), fallsensor og senge- vætingssensor. Telenor jobber med

å ta imot og lagre dataene fra disse sensorene på sin plattform, og vi i Visma jobber med å få dataene vi-dere herifra og inn i fag- og journal-

systemet, utdyper Leif-Inge Jakobsen.

Planen er å ha en pilot på plass om kort tid, for så å begynne å presentere mulighetene for kommunene.

- Vi vet at det er stor interesse for slike løsninger i kommunene, og mange har startet egne prosjekter. Som en ledende leverandør av fagsystemer til norske kommuner ser vi det som en del av vårt sam-funnsansvar å tilby integrasjon med omsorgsteknologi, sier Leif-Inge Jakobsen.

Valgfrihet i alderdommen- Dagens generasjon eldre er både

vant til og forventer å ha frihet og valgmuligheter. De har vært med på overgangen til stadig større grad av selvbetjening i ulike sammen-henger, og stadig flere er fortrolige brukere av elektroniske løsninger. Disse forutsetningene åpner for å ta i bruk mer teknologi i morgenda-gens eldreomsorg. Det vil fortsatt være mange med behov for varme hender og for institusjonsplasser, men nye løsninger vil gi flere mu-lighet til å bo hjemme lenger, uten at det går på bekostning av trygg- heten, sier Leif-Inge Jakobsen.

Elin Heir understreker at målset-ningen ikke er å innføre store en-

”Spørsmålet er om det er

etisk forsvarlig å IKKE ta i bruk

teknologi?”

”Vi ser det som en del av vårt

samfunnsansvar å kunne tilby kom-munene omsorgs-

teknologi”

Leif-Inge Jakobsen i Visma og Elin Heir i Telenor

samarbeider om å integrere omsorgsteknologi

med fagsystemet i kommunene


Erik Eskedal er fersk i Visma, men en veteran i sosiale medier. Han har ivret for og engasjert seg i fenomenet siden før noen fant på å kalle det so-siale medier. I dag kan det ikke lenger kalles et fenomen. Det har blitt en del av arbeidshverda-gen, et verktøy du ikke kommer utenom. I hvert fall ikke dersom du er interessert i å snakke med kundene dine. For det er i sta-dig større grad i disse kanalene kundene dine er interesserte i å snakke med deg.

- Hvis du i dag, i 2011, sier at ”sosiale medier har vi ikke tid til”, da sier du egentlig at du ikke har tid til kundene dine. For nå er dette i ferd med å bli den fremste kanalen for å kommunisere med kunder, brukere og partnere, og for å hjelpe

dem med å løse problemene sine. Det er nemlig det de vil at du skal

gjøre. De bryr seg i bunn og grunn ikke om produktene dine, de vil bare ha hjelp til å løse problemer. De ulike sosiale me-diekanalene er fantastiske hjelpe- midler for å gjøre nettopp dette. Så legg ut opplær-ings- eller demon- strasjonsvideoer

for produktene dine på YouTube, la kundene få brukestøtte på Face-book, opprett en blogg der du gir dem gode råd om det din bedrift er eksperter på, og bruk Twitter til å tipse dem om alt dette. For eksempel.

Ulike deler av organisasjonen din kan ha ulike forventninger til aktivitetene dere gjør i sosiale medier. Salgssjefen ønsker seg antakeligvis høyere salg og flere

leads. Produktsjefen ønsker ideer og forslag til videreutvikling av løs-ningene deres. Markedssjefen ønsker mer omtale og bedre omdømme. Og supportsjefen øn- sker seg mest sannsynelig mer fornøyde brukere. Ikke alle disse aspektene er relevante for alle virksomheter, men uansett hvilken strategi du legger og hvilke mål du setter deg, så er det noen råd som gjelder alle, mener Erik Eskedal, nemlig disse:

lytt til det som blir sagt om deg- Ingen bedrift kan over-leve i dag uten å lytte til

kundene. Dersom du vil høre hva dine eksisterende kunder tenker om deg – eller om du er interessert i å få nye kunder – da må du møte dem der de er. De er på internett. Enten kundene dine er privat-

personer eller bedrifter, så snakker de om deg og det du selger i sosiale

medier, det kan du være helt sikker på. Å ha oppmerksomheten rettet mot disse samtalene er utrolig viktig for alle som bryr seg om hva kundene mener,

sier Erik Eskedal. Han understreker at dette

ikke bare gjelder på blogger, Face- book, Twitter eller LinkedIn. De tradisjonelle nettstedene har også blitt sosiale. Sosiale medier omfatter alle sider som inneholder diskusjonsfora.

lær aV brUkerne dinePå nett kan du få tak i in-formasjon om produktene dine som du selv ikke

visste om. I sosiale medier sier brukerne mye mer enn de er villige til i andre sammenhenger. Og de beste til å gi deg tilbakemeldinger

på det du gjør og hvor godt du gjør det er jo kundene dine, så ta disse utsagnene på alvor og følg dem opp.

- Når det gjelder målgruppekunn- skap og markeds- analyse har det skjedd et skifte fra undersøkelser og research til umiddelbar innsikt, påpeker Erik Eskedal.

del din kUnnskaPInternett ER sosialt, og det samme er foretningsdrift på internett. Det handler

om å vise hva man kan og hvordan man kan hjelpe. Det handler om å styre diskusjonen og gi kundene svar på det de lurer på.

- Din bedrift er ekspert på det dere selger. Så by på dere selv og vis fram bedriftens kompetanse. Finn en ledig posisjon innen deres kunnskapsområde, og gjør den til deres, oppfordrer Erik Eskedal, som selv blogger om det han kan

de blir grepet av og som gir dem en opplevelse. Dette stiller store krav til innholdet ditt. Skap godt stoff som folk har nytte av og som er lett å dele med andre. Målet er ikke bare å få god omtale, men å eie samtalene, føre dialog og bygge relasjoner med kunder, brukere og prospects. Vær gjerne personlig og uformell. Prøv å engasjere ved å skape dialog, be om tilbakemeldinger og invitere til debatter. Men husk, det finnes ingen angreknapp. Når noe først er ute, og i gang med å spre seg, er det vanskelig å ta tilbake kontrollen.

tenk helhetEriks siste råd er som følger: Koordiner aktivitetene dere gjør i de ulike

webkanalene deres og få dem

best – sosiale medier. - Folk har det travelt og må ta

raske valg, men vil gjerne ha be- kreftelse på at de tar riktige be- slutninger. Mange bruker sosiale medier til å spør- re om erfaringer og hjelp. Hvis de

opplever at du gir dem råd som gjør det lettere for dem å ta for-nuftige avgjørelser, så vil de lytte til deg. Gjør kundene dine gode, hjelp dem å lykkes ved å dele av det du selv er best på. Hvis du klarer å hjelpe kundene dine til å bli bedre enn hva konkurrentene deres er, så vil dine konkurrenters kunder etter hvert komme til deg.

tilby innhold som engasJerer Men hvordan sørge for at det du gjør får tilhørere og

blir spredd videre av andre? Det som engasjerer folk er noe de har bruk for, som gir dem nytteverdi. Eller noe

til å henge sammen. Bedriftens tradisjonelle hjemmeside er fort-

satt navet for alt dere gjør på internett, og må for all del ikke glemmes i foku-set på de sosiale mediene. Dere bør bruke de nyeste webkanalene deres, som Facebook- siden, Twitter-kontoen, bloggen og så videre, på en sånn måte at dere fører bruker-

en videre til hjemmesiden. Jo mer engasjerte dere er i sosiale medier, jo mer trafikk har dere mulighet til å skaffe. Det sies at bedrifter som blogger får 55 prosent mer trafikk på hjemmesiden. Og websiden er fortsatt din aller mest trofaste selger og ambassadør, på jobb 24 timer i døgnet.

”hvis du i dag, i 2011, sier at ”sosiale medier har vi ikke tid

til”, da sier du egentlig at du ikke har tid til

kundene dine”

”Folk bryr seg i bunn og grunn ikke om

produktene dine, de vil bare ha hjelp til å

løse problemer”


1 23

4 5

bedriftenHva betyr det for bedriften din å være tilstede i sosiale medier? Jo, det betyr at du fortsatt har en bedrift om fem år. Så sterkt vil han si det, Erik Eskedal, Vismas nyansatte ”digital communication manager”. Han mener alle virksom-heter bør bruke mer tid på sosiale medier.

Bedriftens tradisjonelle hjemmeside er fortsatt

navet for alt dere gjør på internett, og må for

all del ikke glemmes i fokuset på de sosiale

mediene, sier Erik Eskedal

Sosiale medier:

ikke Være foret Være eller

Visma Profilen

innkjøpssamarbeid gir rabatt på verneutstyrKunder av Visma Fordel Bedrift får nå tilgang på rabattert verneutstyr (HMS), festemidler og verktøy.ProffPartner tilbyr et komplett produk-tutvalg for bransjene håndverk, industri, off-shore, energi og offentlig sektor. Avtalen in-nebærer inntil 20- 30 % rabatt på deres utvalg samt en årlig bonusutbetaling avhengig av type medlemskap.

Les mer på visma.no/anbudbedrift

finn bilen som passer degPå oppdrag for Statens vegvesen har Visma Sirius utviklet Nybilvelgeren, en nettjeneste med fokus på miljø, som guider bilkjøpere gjennom jungelen av bilmerker. Med Nybilvelgeren søker du fram den bilen som passer ditt bruksbehov. Nybilvelgeren rangerer bilmodeller som har god sikkerhet og relativt lave CO2-utslipp. Målet er å bidra til at publikum velger nye biler med lavere CO2-utslipp, slik at gjennomsnittutslippet presses nedover.

- Du bør velge deg en bil som passer til din bruk, har nødvendig sikkerhetsutstyr og er snillest mulig mot miljøet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

- Ingen bil er ”miljøvennlig”, men det er forskjeller på biler av omtrent samme størrelse og med samme type drivstoff, legger han til.Nybilvelgeren vil også være en støtte for offentlige innkjøpere som kjøper inn et stort antall.

Før du skal kjøpe din neste bil bør du prøve nybilvelger.vegvesen.no

nye regler for oppfølging av sykmeldteFra og med 1. juli 2011 er det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven ved- rørende oppfølging av sykmeldte. Endringene innebærer følgende:

oPPfølgingsPlanArbeidsgiver skal ha utarbeidet en oppfølgings- plan for tilbakeføring til arbeid senest når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Tidligere skulle denne planen være ferdig utarbeidet innen seks uker.

Når oppfølgingsplanen er ferdig utarbeidet (se-nest etter fire uker), skal arbeidsgiver sende denne til sykmelder.

dialogmøte i regi aV arbeidsgiVerArbeidsgiver skal innkalle til, og gjennomføre, dialogmøte 1 senest innen syv uker med fravær, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Tidligere var denne fristen 12 uker.

En annen viktig endring er at dialogmøtet nå skal avholdes både for arbeidstakere som er delvis sykmeldt og arbeidstakere som er fullt sykmeldt. Tidligere skulle dialogmøte 1 kun avholdes der-som arbeidstaker var fullt sykmeldt.

Sykmelder skal delta i møtet, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke anses hensiktsmessig.

raPPortering til naVArbeidsgiver skal senest når arbeidstakeren har vært sykmeldt helt eller delvis i ni uker, gi skriftlig melding til NAV om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte etter arbeidsmiljøloven er overholdt. Oppfølgings- planen skal sendes samtidig med dette rap- porteringsskjemaet ved ni ukers fravær.

Fra 1. juli 2011 er det mulig å sende rapport-

For fødsler og omsorgsovertakelser som skjer 1. juli 2011 eller senere, er det vedtatt endringer i foreldrepengeordningen.

Endringene innebærer følgende:

• Fedrekvoten blir utvidet med to uker fra ti uker til 12 uker. • Far får en selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger i opptil 12 uker når mor mottar

uførepensjon. • Den totale stønadsperioden utvides med en uke. Den samlede stønadsperioden ved fød-

sel blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad. Den samlede stønadsperioden ved adopsjon blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad.

• Fellesperioden der foreldrene selv velger fordeling av ukene blir en uke kortere, og utgjør 26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad.

endringer i foreldrepengeordningen

eringsskjema og oppfølgingsplanen elektronisk til NAV via Altinn.

Senest en uke før det avholdes dialogmøter i regi av NAV, skal arbeidsgiver sende en opp-datert oppfølgingsplan til NAV

dialogmøte i regi aV naVSenest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, skal NAV avholde dialogmøte 2 mel-lom den sykmeldte og arbeidsgiveren. Dette dialogmøtet er uendret fra tidligere. Men det innføres nå også et nytt dialogmøte 3, som skal avholdes ved behov eller etter forespør-sel fra NAV, arbeidstaker, arbeidsgiver eller sykmelder.

sanksJonerNAV har nå hjemmel til å sanksjonere både ar-beidsgiver, arbeidstaker og sykmelder dersom plikter i oppfølgingsarbeidet ikke er oppfylt.

Arbeidsgiver kan bli ilagt overtredelsesgebyr til-

svarende seks rettsgebyr (5160,-, pr. juni 2011) for hvert brudd på følgende plikter:

• Avholde dialogmøte • Sende rapporteringsskjema og oppfølgings-

plan uoppfordret til NAV innen ni ukers fravær • Delta på dialogmøter i regi av NAV, og sende

revidert oppfølgingsplan til NAV før møtet

Etter utløp av niukersfristen for å sende opplysninger vil NAV sende en purring til arbeids-giver der arbeidsgiver gis tre uker til å rette opp forholdet. Overholder ikke arbeidsgiveren plikt- en sin innenfor varslingsfristen kan NAV fatte vedtak om rettsgebyr.

Leger kan også ilegges gebyrer dersom de ikke oppfyller sine plikter i henhold til loven.

aktiV sykmelding Fra og med 1. juli 2011 fjernes ordningen med aktiv sykmelding.

få gunstig forsikring gjennom VismaCodan Forsikring er en del av Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Som kunde av Vismas innkjøpssamarbeid, Visma Fordel Bedrift, får du svært gode betingelser på skadeforsikring, personal- forsikringer og helseforsikring. Avtalen inkluderer blant annet følgende fordeler:

• Inntil 25 prosent rabatt på forsikringer. Rabatten er avhengig av kundens skadeprosent

• 50 prosent fradrag av egenandelen ved første skade på Småbedriftsproduktet (maksimalt fradrag kr 15 000,-)

• Leiebil pluss, leiebil ved dekningsmessig kaskoskade er inkludert når kunden betaler for leiebil (dekning i 15 dager i stedet for 10 dager)

• 10 prosent rabatt på helseforsikring

Les mer om innkjøpssamarbeid fra Visma på visma.no/fordelbedrift, ta kontakt på [email protected] eller 21 00 25 00

øk tilfredsheten hos dine ansatteSom arbeidsgiver må du utvikle tilbudet til de ansatte. Ansattrabatter er noe som vil overraske positivt, samtidig som flere og flere vil forvente dette av arbeidsgiverne.

Med Vismas fordelsprogram for ansatte, Visma Fordel Privat, kan du tilby et slikt frynsegode. Et av godene de ansatte får i fordelprogrammet er rabatt på private mobilabonnement og mobiltelefoner. Den ansattes familie kan også få tilgang til rabattavtalene, noe som øker verdien av fordelsprogrammet.

Det siste året har fordelsprogrammet blitt utvidet med flere svært gode rabattavtaler, og det jobbes kontinuerlig med å få inn nye avtaler.

Ta kontakt på [email protected] eller 21 00 25 00

ny arkivløsning for norske kommunerArkivering av dokumenter i fagsystemer som må være innenfor sikker sone er en betydelig utfordring for norske kommuner. Visma er eksperter på saksbehandling i de enkelte fagsystemene, og nå lanserer vi Visma Samhandling Arkiv (VSA). Med denne frittstående arkivkjernen får norske kommuner et digitalt arkiv i sikker sone, som leveres ferdig koblet og integrert mot fagsystemene.

Vismas arkivløsning oppfyller Noark5-standarden. Saksbehandlingen skjer i fag-systemene som i dag, og personsensitive opplysninger arkiveres på en sikker måte. Løsningen oppfyller myndighetenes krav til arkivering og avlevering, samt til håndtering av personsensitiv informasjon.

Les mer visma.no/arkiv

Visma avendo time med iPhone appI timeregistreringsprogrammet Visma Avendo Time har du nå mulighet til å registrere timer på iPhone. Det er enkelt og effektivt når du er på reise eller ute på oppdrag hos kunder. Visma Avendo Time app er kostnadsfri, og fungerer når Visma Avendo Time er installert og du er registrert som bruker av Visma Avendo WebTime.

Les mer på vismaavendo.no


I en konkret sak er Skattedirektoratet forelagt spørsmål om hvordan dokumentasjon som er skannet for elektronisk lagring skal nummereres (dokumentasjonshenvisning) for å tilfredsstille bokføringsreglenes krav. Skattedirektoratet leg-ger til grunn som avgjørende at kravene til kon-trollspor mv. ivaretas. Blant akseptable løsninger blir følgende trukket frem:

• En ”manuell” løsning vil være å nummerere bilagene før de skannes og merke filen slik at det fremgår hvilke bilag den inneholder.

• En annen løsning kan være at man benytter et skanningsprogram som tildeler nummer som brukes videre i bokføringen. Bilagsnum-meret vil da ikke være en ”fysisk” del av det skannede dokumentet. Kravet til kontrollspor mellom spesifikasjoner og dokumentasjon vil

krav til nummerering av bilag ved elektronisk lagringlikevel være ivaretatt dersom man kan gå fra dokumentasjonshenvisningen i spesifikasjonene til dokumentasjonen, og motsatt vei, at regnskapssystemet også gjør det mulig å søke opp bilag som kan følges til spesifikasjonene.

Der deler av dokumentasjon mottas elektronisk (pdf) og den ikke skrives ut for deretter å inklu- deres i en skanningsløsning, skisseres det videre som en mulig løsning at det benyttes en egen fortløpende nummerserie for slike fakturaer og de arkiveres fortløpende, med nummeret i filens navn. Dette nummeret benyttes så i bokføring- en, og vil dermed være kontrollsporet mellom dokumentasjon og spesifikasjoner.

Skattedirektoratet uttaler seg også om forhol-det til egne utgående fakturaer som produseres

ved hjelp av et faktureringssystem, og som er en integrert del av regnskapssystemet slik at bokføringen oppdateres automatisk. Her tilde-les hver enkelt faktura et fortløpende nummer som utgjør dokumentasjonshenvisningen i spesifikasjonene. Eventuelt posteres peri-odens fakturaer oppsummert, med et eget nummer. Fakturajournalen vil da være en underspesifikasjon til posteringen i regnskapet. Kravet til kontrollspor vil være ivaretatt hvis man kan følge posteringen i regnskapet, til underspesifikasjonen (fakturajournalen) og fra der til den enkelte faktura (og motsatt vei). Fakturaene for perioden oppbevares elektronisk i en fil med kontrollspor til underspesifikasjonen. Tilsvarende gjelder hvis faktureringssystemet ikke er en integrert del av regnskapssystemet.

Dette intensivstudiet er en praktisk innføring i prosjektarbeidsformen og teknikker som du vil ha nytte av i eget prosjektarbeid. Prosjekt- lederskolen består av fem selvstendige moduler som gjennomføres i klasserom med både teor-etiske og praktiske øvelser.

• Modul 1 Prosjekt som arbeidsform• Modul 2 Prosjektplanlegging - Kunnskaps-

områder del 1• Modul 3 Prosjektgjennomføring og prosjekt-

oppfølging - Kunnskapsområder del 2• Modul 4 MS Project i praktisk prosjektarbeid• Modul 5 Prosjektlederen

Du kan ta enkeltmoduler, gå hele kursløpet, eller ta enkeltmoduler over flere semestre.

Studiet avholdes løpende i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Foreleserne er er-farne prosjektledere, med bakgrunn fra ulike bransjer og prosjekt. Du vil treffe minst to for-skjellige forelesere i løpet av kursløpet som vil gi erfaringsoverføring fra ulike prosjekter.

Utdanningen er for deg som skal lede eller delta i prosjekter som skal planlegges og følges opp på en effektiv og strukturert måte. Utdanningen dokumenterer kunnskap om prosjektarbeid, og gir et grunnlag for sertifiseringer for de som har målsetning om dette.

Prosjektlederskolen – bli en bedre prosjektleder på ti dager sertifiseringRammeverket fra PMI® benyttes aktivt under kurset og gir et grunnlag for følgende sertifiseringer:•CAPM – Certified Associate in Project

Management•PMP – Project Management ProfessionalVismas kursenhet er godkjent som Regis-tered Education Provider av PMI® (Project Management Institute)

Hver modul i prosjektlederskolen gir 12 PDU-er (Professional Development Units) og danner grunnlag for vedlikehold av sertifisering.

Påmelding og informasJonE-post: [email protected]: 46 40 40 00Mer informasjon om, og fullstendig oversikt over Vismas kurstilbud: visma.no/kurs

Kurset “Excel - fra SELVLÆRT til GOD” starter med en rask gjennomgang av grunnleggende funksjonalitet, for deretter å ta for seg de mer spennende og avanserte teknikkene på dag to og tre.

•Det er morsomt og gir høy status å være god i Excel

•Du lærer å jobbe smartere og mer effektivt

•Du får et nytt kurs, dersom du ikke er fornøyd med dette kurset

fra selVVlært til god i excel på 3 dager!

Datoer:September Oktober November Desember

Oslo 28 – 30/9 26 – 28/10 30/11 – 2/12Bergen 28 – 30/9 2 – 4/11 14 – 16/12Stavanger 26 – 28/10Trondheim 12 – 14/10 28 – 30/11

Kurset passer for alle som er selvlærte i Excel, men som ønsker å bruke programmet enda mer effektivt!

PrisPris kr. 5.500,-

Påmelding og informasJonE-post: [email protected] Telefon: 46 40 40 00Mer informasjon om, og fullstendig oversikt over Vismas kurstilbud: visma.no/kurs

Dette er verdens beste vaffeloppskrift: • 24 egg• 1,3 liter sukker• 1 gallon (3,8 l) melk• 750 g smør• 12 dl rømme• 5 liter mel• 4 ss bakepulver• 1 ss vaniljeessens• 2 ss vaniljesukker

(halvér gjerne oppskriften, hvis det blir for mye)


- Hos oss går det i vafler hele tiden og folk vet om vaflene. Sånn blir det vel når vaflene er kåret til verdens beste, forklarer Marit Areklett og Camilla Grimsby ved Sjømannskirken i New York, mens vaffelpressen kjøres hardt – for den siste tiden har det vært storinnrykk – og det ventes også denne dagen, ettersom den faste grillfesten er avlyst på grunn av dårlig vær. VISMAgazine tas likevel med opp på takterrassen i bygården på Manhattan som ble bygget for Sjømannskirken for snart 20 år siden. Her bor alle kirkens me-darbeidere med sine familier, i tillegg til at Sjø-mannskirken rommer utstillinger, norskkurs, for-retnings- og nettverkslunsjer, småbarnstreff og nattklubb. På menyen står vafler, men også risgrøt, hver lørdag.

- Mange kommer innom for å smake på vaflene og ta en kaffe. Her er det stille og rolig, noe mange setter pris på, både fastboende og nordmenn på besøk, da New York kan være hektisk. Vi er et hjem for alle som bor her, men også de som besøker The Big Apple. Vi er et stykke Norge, og det symboliserer vaflene.

Verdens beste VaflerDet er ikke hvilken som helst institusjon som kan smykke seg med å ha de beste vaflene i hele verden. Sjømannskirken har vært i New York siden 1878, og da VISMAgazine komme

vismagazine · 2014. 11. 14. · stedeværelse i sosiale medier og åpne nye mulighets- rom for...

Documents