1

probat adj. (dyktig, effektiv, virksom) ό [apɔtlzmatikɔs]

proberstein m. ίί [ɔ liðia liɔs]

probervekt f.m. (presisjonsvekt) όί [ɔ ziǥɔs akrivias] # ά

ί [i ziǥarja akrivias]

problem n. ό [tɔ prɔvlima] # (lidelser, plager) ά [ta ðina] #

(helsemessig plage, besvær) ό [tɔ nɔΧlima] # (vanske, vanskelighet,

hindring, hake) ί [i ðiskɔlia] # (problem, bekymring, bry, bryderi, hodebry)

έ [i ǥnia] # (hemsko, ulempe, hindring) ό [tɔ mbɔðiɔ] / alle

slags problemer (problemer av alle mulige slag) ίόώ [ðiskɔlis

ɔlɔn dɔn iðɔn] / det byr ikke på noe problem (det er ikke noe problem) ό

άάί [aftɔ ðm barusiazi kamja ðiskɔlia] / det er det som er

problemet! (det er det som er haken ved det!) ή'ί [afti ni ðiskɔlia]

/ det er her problemet ligger! (det er nettopp det som er problemet!) ώέ

ί [ðɔ ŋgit i ðiskɔlia] / det er ikke noe problem! έό

[kanna prɔvlima] / dette er ikke det eneste problemet i ekteskapet deres ό

ίόόά [aftɔ ðn in tɔ mɔnɔ mbɔðiɔ stɔ ǥamɔ tus] /

dette problemet lar seg ikke løse (dette regnestykket går ikke opp) όό

ύ [aftɔ tɔ prɔvlima ðn lint] / du vil få problemer med å overbevise han

ίί [a ðiskɔlftiz na tɔm bisis] / et innviklet/innfløkt

problem ίό [priplɔkɔ prɔvlima] / et kilent/kinkig/vrient

problem έό [ðisçrs prɔvlima] / et kinkig problem ί

ύό [ðispilitɔ ðiskɔlɔ prɔvlima] / et lite, teknisk problem έό

ό ό [na mikrɔ tΧnikɔ prɔvlima] / et matematisk problem

όό [maimatikɔ prɔvlima] / et problem/en komplikasjon som

dukker/dukket opp i siste øyeblikk έίή [brðma tis

tlftas stiǥmis] / et problem som ikke lar seg løse (et uløselig problem) ό

έύ [prɔvlima pu ðn piðçt lisi] / et teknisk problem/hinder

ή ά [mja tΧniki anapɔðja] / et typisk problem ό

ό [Χaraktiristikɔ prɔvlima] / få problemer/møte hindringer ώ

έ [sinandɔ ðisçris] / få uforutsette problemer (støte på uventede

vanskeligheter) ώόί[apandɔ aprɔzðɔkits ðiskɔlis] /

granske et problem ώέό[ðirvnɔ na prɔvlima] / ha et

problem (sitte fint i det, sitte med skjegget i postkassa) έά [tin Χɔ vapsi] #

έέ [tin Χɔ vamni] : nå har vi et problem! (nå sitter vi fint i det!)

ώά [tɔra ti vapsam] / ha problemer med (synes det er vanskelig, ha

vanskelig for) ύ[ðiskvɔm] # έί [Χɔ ðiskɔlia na] #

(slite med) ώ[ðinɔpaɔ] # άάί [kanɔ kati m ðiskɔlia]

(ha vanskeligheter med, slite med å få gjort/gjennomført noe) ά [kɔpjazɔ] : de

har problemer med barna sine έίά [Χun ðiskɔliz m

ta pðja tus] : ha problemer med levra/magen/nyrene/hjertet έά

ώάάά [Χɔ bladz m tɔ sikɔti

mu/tɔ stɔmaçi mu/ta nfra mu/tiŋ garðja mu] : ha problemer med å skrive/lese

2

(skrive/lese med besvær) άάί [ǥrafɔ/ðiavazɔ m ðiskɔlia] :

hadde du problemer med på finne drosje? ίίί [içz

ðiskɔlia na vris taksi] : hadde dere store problemer/mye trøbbel med å finne fram til

huset vårt? ήύίί [talpɔriikat pɔli ja

na vrit tɔ spiti mas] # ίήίίί [iΧat pɔli

fasaria na vrit tɔ spiti mas] : jeg hadde store problemer med å holde meg (alvorlig/

rolig etc.)/legge bånd på meg/beherske meg ήίή [m pɔli

ðiskɔlia kratiika] : jeg har alltid hatt problemer med matematikken

ά άύ[m ta maimatika panda ðinɔpausa] / jeg har

hatt mer enn min del av problemer i livet ίώώή

ά[iΧa ki ǥɔ tis stnɔΧɔriz mu sti zɔi m tɔ parapanɔ] : jeg har

problemer med å finne argumenter ύή

[ðiskɔlvɔm na vrɔ piçirimata] : jeg hadde visse problemer med å finne huset ditt

ύί[ðiskɔlftika na vrɔ tɔ spiti su] : vi hadde

problemer med å finne huset ditt/deres άύί

[kɔpjasam na vrum tɔ spiti sas] / løse et problem ύέό [linɔ na

prɔvlima] / problemene tårner seg opp ύή

[sisɔrvɔnd ta prɔvlimata] / problemet er at… (det verste er at…)όί

ό [tɔ kakɔ in ɔti] / problemet er som følger (vanskeligheten består i følgende)

ίέή [i ðiskɔlia ŋgit stɔ ksis] / overvinne alle problemer/

vanskeligheter ώ άέ [iprnikɔ kaðisçria] / problemer

ί[istɔris] / skape problemer (lage vansker) έί [frnɔ

ðiskɔlis] : det skaper nye problemer όίέή [aftɔ

ðimiurji na prɔvlimata] / skulle det oppstå problemer (hvis det oppstår problemer)

ίά έ [an parusiasti kamja ðisçria] / støte på

alvorlige problemer (få store vansker) ώίέί

[sinandɔ/ andimtɔpizɔ sɔvarɔ ðiskɔlis] / uten store problemer/anstrengelser

ίύό [Χɔris pɔli kɔpɔ] : jeg fant huset uten store problemer ή

ίίύό [vrika tɔ spiti Χɔris pɔli kɔpɔ] / årsaken til alle

problemene/plagene hans ή όώ[i arçi ɔlɔn tɔn ðinɔn du]

problemalder m. (puberteten, begynnelsen på tenårene) άήί [i

aΧari (prɔfiviki) ilikia] # (førpuberteten) ί [i prɔfivia]

problematisk adj. (noe tvilsom) ό [prɔvlimatikɔs] # (usikker, uviss,

sjansebetont) ί [amfivɔlɔs] # (vanskelig, ubehagelig, pinlig) ύ

[skurɔs] / synes noe er problematisk (ha problemer) ύ [ðiskalvɔm] :

jeg syntes det var litt problematisk da de ba meg om å... ήάύ

όί [ta vrika liǥaki skura ɔtan mu ipan na]: jeg syntes det var

problematisk i begynnelsen fordi jeg ikke hadde arbeid/fordi veien var så dårlig/fæl

ήήί ήίάίόή

ά [ðiskɔlftikam stin arçi jati imun Χɔriz ðulja/jati ɔ ðrɔmɔs itan asçimɔs]

problembarn n. (gjenstridig, trassig, oppsetsig barn) ύόί [tɔ

ðiskɔlɔ/prɔvlimatikɔ pði]

problemfri adj. (uten problemer, skyfri) ίύ [Χɔris sinfa] / vennskapet

3

deres var ikke helt problemfritt/helt uten problemer ίή

ίάύίά [i filia tuz ðn itan Χɔris kapja sinfa/

Χɔris ta sinfakja]

produksjon m. (framstilling, generering, avkastning) ή [i paraǥɔji] #

(framstilling, omforming) ί [i mtapiisi] / fall/økning i produksjonen

ώύή [ptɔsi/afksisi tis paraǥɔjis] / innstille produksjonen

av en vare έήόϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs

prɔïɔndɔs] / produksjon av elektrisitetήύ [i paraǥɔji

ilktrizmu] / produksjon av hvete/ferdigvarer ήύώ

ώ [i paraǥɔji stariu/viɔmiΧanikɔn iðɔn] / redusere/sette ned produksjonen

ώήόή [latɔnɔ tim baraǥɔji/tɔ rimɔ paraǥɔjis]

/ speede opp produksjonen (få fart på produksjonen) ύή

[pitaçinɔ tim baraǥɔji] / øke produksjonen (få opp produksjonen) ά

άή [anvazɔ/afksanɔ tim paraǥɔji]

produksjons- ό [paraǥɔǥɔs]

produksjonsanlegg n. (produksjonsutstyr) ίή [i fkɔlis paraǥɔjis]

produksjonsevne m. (produksjonspotensiale) όό [tɔ paraǥɔjikɔ

ðinamikɔ]

produksjonsfaktor m. (ressurs som er nødvendig i framstilling av varer og tjenester)

ήή [ɔ sindlstis paraǥɔjis]

produksjonskapasitet m. ήό [i paraǥɔjiki ikanɔtita] # (yteevne)

ό [i apɔðɔtikɔtita]

produksjonsmidler n.pl. άά [ta paragɔjika agaa] #

όό [ɔ kfaluçikɔs ksɔplizmɔs] # (kapitalgoder)

ά ά [ɔ kfaluçika aǥaa ksɔplizmɔs]

produksjonspris m. (produksjonskostnad(er)) όό [ɔ arçikɔ kɔstɔs]

produksjonsprosess m. ήί [i paraǥɔjiki ðiaðikasia]

produksjonsvolum n. όή [ɔ ɔŋgɔs tis paraǥɔjis]

produkt n. (verk, vare) ϊό [tɔ prɔïɔn] # έ [tɔ jnima] # έ [tɔ

rǥɔ] # ύ [tɔ ðimiurjima] # (fabrikat) ύ [tɔ

kataskvazma] # (matemat.) ό [tɔ jinɔmnɔ] # ό [tɔ

ksaǥɔmnɔ] / produktet av 3 og 5 er 15 όίί [tɔ

jinɔmnɔ tu tria k/pi pnd in ðkapnd] / markedsføre/lage reklame for/drive PR

for produktene sine ίϊό [ðiafimizɔ ta prɔïɔnda mu] / våre

viktigste produkter er... άϊόί [ta vasika prɔïɔnda mas in]

produktiv adj. ό [paraǥɔjikɔs] # (fruktbar, forplantningsdyktig, overf.: virksom)

ό [ǥɔnizmɔs] / en produktiv forfatter όάέ

[ǥɔnimɔs/pɔliǥrafɔs siŋgrafas] / i hans/sine mest produktive år ό

ό [sta pjɔ ǥɔnima Χrɔnia tu] / produktiv jord ή [paraǥɔjiki ji]

produktivitet m. ό [i paraǥɔjikɔtita] # (effektivitet, fruktbarhet,

avkastning, lønnsomhet) ό [i apɔðɔtikɔtita] # (fruktbarhet,

allsidighet) ό [i ǥɔnimɔtita]

produktivitetsbonus m. (prestasjonstillegg) ίίό [tɔ

4

vraviɔ/piðɔma paraǥɔjikɔtitas]

produsent m. ή [ɔ kataskvastis] # f. ά [i

kataskvastria] # (dyrker) ό [ɔ paraǥɔǥɔs] / kjøpe noe direkte fra

produsentene άάίόέ [aǥɔrazɔ kati

apfias apɔ tus kataskvasts] / prisene er fastsatt av produsenten έ

ίόή[i tims kaɔrizɔnd apɔ tɔŋ kataskvasti]

produsentsamvirke n. 'ώ [nɔsi paraǥɔǥɔn]

produsere v. (lage, framstille, frambringe) ά[paraǥɔ] # ώ [prɔkalɔ] #

ώ [prɔksnɔ] # ί[ðinɔ] # ά [ftjaΧnɔ] # ά

[kataskvazɔ] # (spy ut) ά[vǥazɔ] # (lage, gjøre, forårsake) ά [kanɔ] /

denne regionen produserer god vin (i denne regionen produseres det god vin) ή

ήίόί[afti i priɔçi ðini kalɔ krasi] / fabrikken vår produserer

100 biler pr. dag άάάάί

έ [tɔ rǥɔstasiɔ maz vǥazi/kataskvazi/paraji katɔn aftɔkinita tin imra] /

Lakonia produserer vin/olivenolje ίάίά [i lakɔnia kani

krasi/laði] / Mani produserer fin olivenolje άάό ά [mani vǥazi

kalɔ laði] / produsere en bil άί [kataskvazɔ aftɔkinitɔ] /

produsere ris/olivenolje άύά [paraǥɔ rizi/laði] / produsere sement/

sko/varer/verktøy άέύύί

[kataskvazɔ tsimndɔ/paputsia/mbɔrvmata/rǥalia] / produsere vers og sanger på

løpende bånd άάίύ [vǥazɔ araða stiΧus k traǥuðia]

/ vi har sluttet å produsere denne varen άάόί

[papsam na paraǥum aftɔ tɔ iðɔs]

produsert adj. (framstilt, tilberedt) έ [paraskvazmnɔs]

profan adj. (vanhellig, ugudelig) ί[anirɔs] # ό [anɔsiɔs] # (verdslig,

hedensk, vanhellig) ό [mjarɔs] # (uinnviet, hedensk) ύ [amiitɔs] #

(verdslig, hedensk, ugudelig, vanhellig, uinnviet) έ[vvilɔs] # (lek-, lekmanns-,

verdslig) ϊό [laïkɔs] # (verdslig, jordisk) ό [ŋgɔzmiɔs] / profan og

sakral musikk/kunst όήήέ [ŋgɔzmia k iri musiki/

tΧni] / profan musikk/kunst (verdslig musikk/kunst) ήϊήή

έ[kɔzmiki/laïki musiki/tΧni]

profesjon m. (yrke) ά [tɔ paŋglma]

profesjonalisme m. (profesjonell innstilling) ό [ɔ paŋglmatizmɔs]

profesjonell m. (fagperson, også: ikke faglært ”proff”) ί [ɔ paŋglmatias]

profesjonell adj. (yrkes-, dagl. proff) ό [paŋglmatikɔs] / en profesjonell

forballspiller/en proff løgner ίήύ [paŋglmatias

pɔðɔsfristis/psftis] / profesjonell dyktighet ήί

[paŋglmatiki ðksiɔtΧnia]

professor m. (mannlig) ήάώ [ɔ kaijitis (anɔtatɔn sΧɔlɔn)] #

(kvinnelig) ή άώ[i kaijitria (anɔtatɔn sΧɔlɔn)] / (tittel)

full professor έή [ɔ ktaktɔs kaijitis] / professor emeritus

όή [ɔ ɔmɔtimɔs kaijitis]

5

professor- (professoral) ό [kaijitikɔs]

professoral adj. (professor-) ό [kaijitikɔs] / professorale plikter

ά ή [kaijitika kaikɔnda]

professorat n. (lærestol, embete til en universitetslærer) ή έ [i

panpistimiaki ðra] # ί [i kaijsia] / professoratet i fysikk '

ή[i ðra tis fisikis]

profet m. ή [ɔ prɔfitis] # (spåmann, sannsiger) ά [ɔ mandis] #

ά [ɔ mandis] # f. ά [i mandisa] # ύ [i mandftra]

/ ingen blir profet i sitt eget land έίήό

[kannaz ðn in prɔfitis stɔn dɔpɔ tu] / profeten Jesaja ήΐ [ɔ

prɔfitis isaïas]

profetere v. (forkynne, forutsi, spå) ύ [prɔfitvɔ]

profeti m. ί [i prɔfitia] # ή [i mandiki] # ά [tɔ

prɔmandma] / profetien hans ble oppfylt ίύ [i

prɔfitia tu paliftik]

profetisk adj. ό [prɔfitikɔs] # (orakel-, gåtefull) ό [mandikɔs] /

profetiske evner (klarsyn) ήό [i mandiki ikanɔtita]

proff m. (en profesjonell utøver - faglært eller amatør) ί [ɔ paŋglmatias]

/ (i idrett:) bli proff ίί [jinɔm paŋglmatias]

proffbokser m. ίά [ɔ paŋglmatias piǥmaΧɔs]

proffspiller m. (profesjonell fotballspiller/håndballspiller) ίή

ή [ɔ paŋglmatias pɔðɔsfristis/çirɔsfristis]

profil m. ί [tɔ prɔfil] # (utseende fra siden) άό [i plaja ɔpsi] #

(siluett, omriss) έ [tɔ siluta] / en regelmessig profil (en profil med

regelmesige trekk) έίάά [na prɔfil m kanɔnika

Χaraktiristika] / en konservativ profil έόί [na sindiritikɔ

prɔfil] / fotografere/tegne noen i profil ίίά

ί [fɔtɔǥrafizɔ/zɔǥrafizɔ kapjɔn prɔfil]

profittbegjær n. άέ [i aǥapi tu krðus]

profittere v. ύ[pɔflum] # ύ [kmtalvɔm] # (ta

blodpris, ta ågerpris) ώ [sΧrɔkrðɔ] / profittere på (dra nytte av)

ύό[pɔflum apɔ] # ύό [kmtalvɔm apɔ] #

(tjene store penger på) ώ [krðɔskɔpɔ s] : alle de som profitterte på

krigen όίόό [ɔli kini pu krðɔskɔpisan stɔm

pɔlmɔ] : han profitterte på prisstigningen ήόύ

ώ [pɔfliik apɔ tin afksisi tɔn dimɔn]

profittering f.m. (det å ta overpris; ågerpris, ublu pris) έ [i sΧrɔkrðia]

profitt m. (fortjeneste) ά [i baza] # έ [tɔ krðɔs] / stor fortjeneste (et

kupp, et varp) ήά[jri baza]

proformafaktura m. (faktura med oppdiktet innhold) ό [tɔ prɔtimɔlɔjɔ]

profylaktisk adj. (forebyggende) ό [pɔliptikɔs] / profylaktisk medisin

(forebyggende medisin, som fag og metode) ήή [i pɔliptiki iatriki]

prognose m. (varsel, forutsigelse) ό [i prɔǥnɔsi]

6

prognostisk adj. (prognose-, varslende) ό [prɔǥnɔstik ɔs]

program n. (skjema, plan, politikk, politisk program, (teater-/film-)plakat) ό[tɔ

prɔǥrama] / det er en forandring i/på programmet άή

ό[iparçi mja alaji stɔ prɔǥrama] / et stramt program έ

ό [parafɔrtɔmnɔ prɔǥrama] / har du noe på programmet i kveld? (har du

noe fore i kveldέό'ό [çis prɔǥrama japɔps] / hva står på

programmet for i dag? (hvordan er dagens program?) έό

ή [ti li tɔ prɔǥrama ja simra] / (på teater etc.) kjøpe program έ

ά έό [(stɔ atrɔ) aǥɔrazɔ na prɔǥrama] / lage/sette opp/

utarbeide et program άέό [ftaΧnɔ na prɔǥrama] /

programmet mitt er tettpakket (jeg har et tettpakket program) ό

ίέ [tɔ prɔǥrama mu in fɔrtɔmnɔ] / regjeringens program

(regjeringens politikk/politiske linje) όό [i kivrnitikɔ

prɔǥrama] / utenom programmet (som ikke er annonsert i programmet) ό

ά [ktɔs prɔǥramatɔs]

program- (programmert) ό [prɔǥramatikɔs]

programannonsør m. (radio, TV, teater etc.) ή [ɔ parusiastis] # έ

[ɔ kɔmbr] # ή [ɔ kfɔnitis] # ή [i kfɔnitria]

programerklæring f.m. (manifest) έ [tɔ manifstɔ] # ή [i

ðiakiriksi] / impresjonistenes programerklæring ή

ώ [i ðiakiriksi tɔn imprsiɔnistɔn]

programleder m. (speaker, radio og TV: nyhetsoppleser) ή [ɔ parusiastis]

programmere v. (stille opp program for noe, data) ί [prɔǥramatizɔ] /

programmere en vaskemaskin/en datamaskin ίέήέ

ύ [prɔǥramatizɔ na plindiriɔ/nan kɔmbjutr]

programmerer m. ή [ɔ prɔǥramatistis] # f. ί

[i prɔǥramatistria] : vi har en ledig stilling for programmerer έέ

ήί[Χɔm mja si prɔǥramatisti/prɔǥramatistrias]

programmering f.m. (planlegging) ό [ɔ prɔǥramatizmɔs]

programmusikk m. ήήή [i priǥrafiki/prɔǥramatiki

musiki]

programtilbud n. (på radio/TV) όόό [tɔ raðjɔfɔnikɔ/

tilɔptikɔ prɔǥrama]

programvare m. (data software) ό [tɔ lɔjizmikɔ]

progressiv adj. (fremadskridende, framskrittsvennlig, (pol.) radikal)) ό

[prɔɔðftikɔs] / en blokk av progressive partier (en radikal politisk blokk)

όώά [sinaspizmɔs prɔɔðftikɔn kɔmatɔn] / en

progressiv tenker όή [prɔɔðftikɔs stɔΧastis] / progressiv

beskatning ήί [prɔɔðftiki fɔrɔlɔjia] / progressive tanker/

idéer [prɔɔðftiks iðs]

progressivitet m. (progressiv innstilling) ό [i prɔɔðftikɔtita]

prohibitiv adj. (jur. om toll og handel) ό [anaǥɔrftikɔs] / prohibitive priser

έέ [anaǥɔrftiks tims]

7

projeksjon m. (mat. projeksjonstegning) ή [i prɔvɔli]

projeksjonstegning f.m. ή [i prɔvɔli] # (deskriptiv geometri) ή

ί [i parastatiki jɔmtria]

projektor m. (prosjektør, projeksjonsapparat) ήή [i miΧani prɔvɔlis]

proklamasjon m. (annonsering) ή [i prɔkiriksi] # (erklæring, kunngjøring)

ή [i anakiriksi] # (kunngjøring, proklamasjon, bedyring, høytidelig

erklæring) ή [i ðiakiriksi] # (budskap, opprop, kunngjøring) ά

[tɔ ðiaŋglma] / komme med/utferdige en proklamasjon άί

ά [vǥazɔ/kðiðɔ ðiaŋglma]

proklamere v. (nominere, erklære, utnevne) ύ [anakirisɔ] # ύ

[prɔkirisɔ] / han proklamerte Den greske republikken ήά

ί [anakiriks tin laða ðimɔkratia]

prokonsul m. (provinsstattholder) ύ [ɔ anipatɔs]

proletar m. ά [ɔ prɔltariɔs]

proletar- (proletaraktig, proletarisk) ό[prɔltariakɔs]

proletariat n. ά [tɔ prɔltariatɔ]

prolog m. ό [ɔ prɔlɔǥɔs] # (forord, innledning, innføring) ή [i

isaǥɔji] # ί [tɔ prɔimiɔ] (innledning, forord, fortale) ό

[ta prɔlǥɔmna]

prolongasjon m. (forlengelse, videreføring, fortsettelse, gjenopptakelse) ύ [i

ksakɔluisi]

promenadedekk n. (sjøfart) άί [tɔ katastrɔma pripatu]

Prometevs myt. έ [ɔ prɔmias] # ύ [ɔ prɔmifs] / Den

løste Prometevs (eng. ‘Prometheus Unbound’ av Shelly) 'ύό'

[prɔmivz liɔmnɔs]

prominent adj. (framtredende, høyt anerkjent) ύ [aristuΧɔs] # έ

[ðiakkrimnɔs] # (toneangivende, fremragende) έ*[ksΧɔn]# f.έ

[ksΧusa] / enprominent person (en VIP) έό[ksΧusa

prɔsɔpikɔtita] promiskuitet m. (tøylesløst kjønnsliv, seksuell løssluppenhet, det å ha løse/tlfeldige erotiske

forbindelser) ήί [sksualiki asiðɔsia]

promiskuøs adj. (som lever i promiskuitet, lett på tråden) ύ [asiðɔtɔs] / hun er

promiskuøs ίάύό [in liǥaki asiðɔti stɔ sksualikɔ]

promotere v. (støtte, reklamere for) ώ [prɔɔɔ]

promotering f.m. (reklamering (for), salgsreklame) ώ [i prɔɔisi]

promp m. se fis

prompte adj. (omgående, rask) ά [amsɔs] / et prompte svar (svar med tilbake)

άά [amsi apandasi]

prompte adv. (omgående) ί* [amliti] # (på flekken, med en gang, straks,

omgående) έ [amsɔs]

pronomen n. ί [i andɔnimia] / demonstrative/personlige/possessive

pronomen έέέί [ðiktiks/prɔsɔpiks/ktitiks

antɔnimis] / refleksive / relative / resiproke pronomen ί

8

έίί [aftɔpais/anafɔriks/alilɔpais antɔnimis] /

utelate det relatvie pronomen ίήί[paralipɔ tin

anafɔrika andɔnimia]

pronominal adj. ό [andɔnimikɔs]

propaganda m. (agitasjon) ά [i prɔpaǥanða] # (opplysning, oppklaring,

klargjøring, belysning) ώ [i ðiafɔtisi] / drive propaganda for

(propagere, utbre) ί [ðiaðiðɔ] : vi må drive propaganda for vår politikk/

utbre våre politiske synspunkter έώή [prpi na

ðiaðɔsum tim bɔlitiki mas] / oppviglersk propaganda ήή ά [i anatrptiki/stasiastiki prɔpaǥanða] / ”svart propaganda”

(desinformasjon) ύά, [i mavri prɔpaǥanða]

propaganda- ό [prɔpaǥanðistikɔs]

propagandafilm m. ό [tɔ prɔpaǥanðistikɔ film]

propagandaverktøy n. έά [tɔ msɔ prɔpaǥandas] / kunsten må ikke

brukes som propagandaverktøy/i propagandaøyemed έέ

ίέά[i tΧniðn prpi na Χrisimɔpiit sa msɔ

prɔpaǥandas]

propagandere v. (agitere (for/imot)) ί [prɔpaǥanðizɔ]

propagandist m. ή [ɔ prɔpaǥanðistis] # ή [ɔ ðiafɔtistis]

# (ivrig politisk talsmann, forkjemper) ή [ɔ kirikas] # (ryktespreder,

ryktesmed) ί [tɔ ðiaðɔsias]

propell m. έ [ɔ likas] # έ [i lika] # (flypropell m.m.) έ

[i prɔpla] # έά [ɔ likas arɔplanu] / fartøy med to

propeller ίύέ [pliɔ m ðiɔ liks] / en trebladet propell έ

ώί [likas triɔn ptrijiɔn]

propellaksel m. (på fly) (på båter: skrueaksel, i byggfag: mellomaksling, på kjøretøy:

kardangaksel, differensial) όά [ɔ likɔfɔrɔs aksɔnas]

propelldrevet adj. ί [likɔkinitɔs] # ό [likɔfɔrɔs] / en

propelldrevet båt ίί [likɔkinitɔ pliɔ]

propellnav n. όέ [ɔ afalɔs lika]

propellomdreining m. ήέ [i pristrɔfi likas]

propolis m. (klebrig stoff som biene samler fra knoppskjell på trær) ό

ώ, [i prɔpɔli (tɔn mlisɔn)]

proporsjon m. (samsvar mellom delene av en helhet) ί [i analɔjia] / et rom

med gode proporsjoner άέί [ðɔmatiɔ m kals analɔjis] /

mangle/miste helt sansen for proporsjoner ίάάί

έ [mu lipi/Χanɔ ka sisi tu mtru]

proporsjonal adj. ύ [simtrɔs] # ό [analɔjikɔs] # ά

[analɔǥɔs] / proporsjonal med έά [fɔs analɔǥɔs

prɔs/analɔǥɔz m] # ύό [fi lɔǥɔs prɔs] / omvendt proporsjonal

med όά [andistrɔfɔs analɔǥɔs prɔs/analɔǥɔz m]

ίό [andistrɔfɔ lɔǥɔ prɔs]

propp m. (plugg) έ [tɔ mfraǥma] # (ventil, propp, plugg) ί

9

[tɔ piklistrɔ]

proppe v. ί [parajmizɔ] # ί [parajɔmizɔ] # (fylle, tette, korke)

ώ[vulɔnɔ] # ώ [bukɔnɔ] # (stappe, stue, presse inn) ά

[stivazɔ] # ώ[strimɔΧnɔ] / proppe i seg (spise/drikke mer enn en har godt

av, propp seg med) ώίάό [trɔɔ/pinɔ kata kɔrɔ] # ή

[prizɔm s] # (folk.) ά [priðrɔmjazɔ] : han proppet i seg koteletter

όό [priðrɔmjas bridzɔls] : ikke propp i deg maten! (ikke et

deg stappmett!) ίά [mi varnis tɔ stɔmaçi su] #

ώΐ [mi bukɔnis tɔ faï su] / proppe noen med tåpelige idéer/

unyttige kunnskaper ίόάάέά

ώ [parajmizɔ tɔ mjalɔ kapju m anɔits iðs/m aΧristz ǥnɔsis] / proppe seg

med mat ώά [trɔɔ tɔn ambaka] : han proppet seg med spagetti

ήά [pristik sti makarɔnaða]

proppfull av (stappfull av) ά[jmatɔs] / han er proppfull av nye idéer ί

άέέ [in jmatɔz ns iðs]

prosa m. ί [i pzɔǥrafia] # όό [ɔ pzɔz lɔǥɔs] / forskjellen

på/distinksjonen mellom poesi og prosa άύίύό

[i ðiafɔra mtaksi piisis k pzu lɔǥu]

prosa- ό [pzɔǥrafikɔs]

prosaisk adj. (tørr, kjedelig, uinspirert) ό[knɔlɔǥɔs] # ό [pzɔlɔjikɔs]

ό [pzɔlɔǥɔs] # ό [pzɔs] / en prosaisk tekst ό ό

[pzɔlɔjikɔ ǥraftɔ] / prosaiske bøker/forfattere όίό

ί [pzɔlɔǥa vivlia/pzɔlɔji siŋgrafis]

prosaskribent m. (romanforfatter) ά [ɔ pzɔǥrafɔs]

prosastykke n. ά [tɔ pzɔǥrafima] / prosastykker (prosaverker) ά

έ [ta pza (rǥa)]

prosedere v. (prosedere i retten, forsvare) ώ [siniǥɔrɔ]

prosedering f.m. (forsvar) ί [i siniǥɔria]

prosedyre f.m. (framgangsmåte) ί [i ðiaðikasia] # (rettsforfølgelse,

rettergang, prosess, sak) ί [i ðiki] / den vanlige prosedyren på komitémøter

έίάώ [i siniizmni ðiaðikasia stis

sinðriasis pitrɔpɔn]

prosedyre- (rettergangs-) ό [ðikɔnɔmikɔs]

prosedyrespørsmål n. έί [tɔ ma ðiaðikasias] # (pl.) ά

έ [ta ðiaðikastika mata]

proselytt m. (rel. nyomvendt, person som har skiftet tro, pol. person som har skiftet politisk

oppfatning) ή [ɔ prɔsilitɔs]

prosent m. (prosentandel, prosentdel) ό ίό [tɔ pɔsɔstɔ (pi tis katɔ)]

/ lønningene/prisene vil stige med 10 % ίέ'ύά

έό[i misi/i tims afksiun kata ðka tis katɔ]

prosentdel m. (prosentandel) ό ίό [tɔ pɔsɔstɔ (pi tis katɔ)] /

bare en liten prosentdel av elevene våre stod (til eksamen) όέόό

όέέ [mɔnɔ na mikrɔ pɔsɔstɔ apɔ tuz maitz mas ptiç]

10

prosentpoeng n. (enhet) ά [i mɔnaða] / man forutser en økning på et halvt

prosentpoeng i 2016 έύήά [prɔvlpun afksisi

misiz mɔnaðas tɔ ðiɔ çiljaðz ðkaksi]

prosesjon m. (tog, kortesje) ή [i pɔmbi] # (rel. prosesjon, litani) ί

[i litania] # (kirkelig prosesjon) ά [i prifɔra] # (opptog, parade)

έ [i parlasi] # ή [i ðiaðilɔsi] / prosesjonen beveget seg

sakte framover ήύά [i pɔmbi prɔΧɔrus arǥa]

prosesjons- ό [litanftikɔs]

prosesjonssalme f.m. ήίί [ɔmaðiki psalmɔðia s litania]

prosess m. (rettssak, rettstvist, saksøking) ή [i amfizvitisi] # ή

ά [i ðikastiki ðiafɔra] # ί [i ðiki] # (forløp, utvikling, prosedyre,

omdanning) ί [i ðiaðikasia] / en evolusjonær snarere enn en

revolusjonær prosess ήάάή ί

[mja ksiliktiki malɔn para mja panastatiki ðiaðikasia] / en skapende prosess (en

skaperprosess, en generativ prosess) ήί [jnsiurji ðiaðikasia] /

gjøre kort prosess med (bli/gjøre seg fort ferdig med) ώά

[tliɔnɔ kati stɔ pi k fi] # ώάέ [tljɔnɔ kati sta zvlta] :

bøddelen gjorde kort prosess med den dødsdømte/den domfelte ήέ

ήά[ɔ ðimiɔs ktlsǥriǥɔra tɔn gataðikɔ] / å lære et fremmed

språk er en langsom prosess άέώίή

ί[i kmaisi mjas ksniz ǥlɔsas in arji ðiaðikasia]

prosessfullmektig m. (jur.) όό [ɔ nɔmimɔs andiprɔsɔpɔs] #

(saksøkers/saksøktes advokat) ήάέ

[ɔ/i siniǥɔrɔs tu naǥɔndɔs/naǥɔmnu]

prosessmaker m. (jur.)(person som stadig anlegger rettssaker) όί

ό [tɔ prɔsɔpɔ pu nspiri ðiΧɔnia] # (dagl.) ύ [ɔ spjunɔs] #

(foreldet) ό [ɔ filɔðikɔs]

prosessmakeri n. ί [i filɔðɔkia]

prosessor m. (tele., data) ή [ɔ ðikprɔtis]

prosessrett m. (jur.) ί [i ðikɔnɔmia] # όί [tɔ ðikɔnɔmikɔ

ðikɔ]

prosessuell adj. (prosedyremessig, prosess-, rettergangs-) ό [ðiaðikastikɔs]

prosit! interj. (el. prositt! - utrop til en som nyser) [ja su] # ί [jitss]

prosjekt n. (plan) έ [tɔ sçðiɔ] # (foretagede, tiltak, virksomhet) ί

[i piçirisi] / da vi hadde fått prosjektet i gang όίή

ά [ɔtan iΧam kskinisi pja ti ðulja] / kostbare prosjekter άέ

[akriva sçðia] / prosjektet var godt, men det strandet på grunn av pengemangel

έήόάύόέί [tɔ sçðiɔ itan kalɔ ala

vuliaks apɔ lipsi kfalɔn] : sette i gang et prosjekt άέέ

[ŋgnjazɔ na sçðiɔ]

prosjektil n. (kule, kastevåpen, granat, missil) ή [tɔ vlima] # (granat, kanonkule)

ί [i ɔviða] # (geværkule) ί [tɔ vɔliða]

prosodi m. (lære om antikk versekunst) ί [i prɔsɔðia]

11

prosodisk adj. (som hører til prosodi) ό [prɔsɔðiakɔs]

prospektkort n. έά [tɔ (ikɔnɔǥrafimnɔ) ðltariɔ] #

(postkort) ά [i kartpɔstal]

prost m. (domprost, forstander) έ [ɔ prɔiras]

prostata m. (anat.) ά [ɔ prɔstatis] / ta/gjennomgå en prostataoperasjon

άίά [kanɔ ŋçirisi prɔstati]

prostituere v. ί [kðiðɔ] # ύ [pɔrnvɔ] # (skjemme ut, bringe i vanry, selge

billig) ύ[kpɔrnvɔ] # ύ [mbɔrvɔm] / han prostitierer

kona si ίύύί [kðiði/mbɔrvt/pɔrvi ti

jinka tu] / prostituere seg ί[kðiðɔm] # ύ[ pɔrvɔm] #

(selge kroppen sin) ύώ [mbrvɔm tɔ sɔma mu] : hun

prostituerer seg ύώ [mbrvt tɔ sɔma tis] : hun

prostituerer seg for å ha penger til klær ί'ήύ

[kðiðt ja na çi Χrimata ja ruΧa] / prostituere sitt talent/sin kunst ύ

έέ [kpɔrnvɔ tɔ talndɔ mu/tin dΧni mu]

prostituert f.m. (hore) ό [i pɔrni] # ό [i irɔðulɔs] # (gatehore,

gatejente) ίόί[jinka/mja tu ðrɔmu/pzɔðrɔmiu] #

έ [i trɔtza] # (horemamma) ίό [i (jinka) mastrɔpɔs]

# ό[i patrɔna] # (selskapsdame) ήί [i kini jinka] # (hore,

kurtisane, finere prostituert) ό [i kɔkɔta]

prostitusjon m. ίέ [ɔ aǥɔrɔs rɔtas] # ό [i kpɔrnfsi] #

ί [i pɔrnia] # ά [i putanja] # (forledelse, korrumpering,

fordervelse)ό [ɔ kmavlizmɔs] # έ [tɔ ksvǥalma]

protein n. ΐ [i prɔtïni]

proteinrik adj. ύΐ [plusiɔs s prɔtïns] / proteinrik mat ή

ύΐ [trɔfi plusia s prɔtïns]

proteksjonisme m. (tollbeskyttelsespolitikk) ό [ɔ prɔstatftizmɔs]

proteksjonist m. (tilhenger av proteksjonisme) ό ύ [ɔ ɔpaðɔs

prɔstatftizmu]

protektorat n. ά [tɔ prɔtktɔratɔ]

protest m. ί [i ðiamartiria] # (jur.) ή [i anakɔpi] #

έ[i nstasi] # (reaksjon, kraftig motstøt) ί [i andiðrasi] #

(benektelse, innsigelse, innvending) ί [i andilɔjia] # ί [i

andirisi] # (innsigelse) ύ [i pifilaksi] / alle hans protester var

forgjeves όίήά [ɔls tu i ðiamartiris itan mats] /

(jur.) avvise en protest (ikke ta en protest til følge) ίέ [apɔriptɔ

mja nstasi] / de nye skattene førte til høylydte protester έό

ήήή[i ni fɔri kssikɔsan ti jniki katakravji] / det

var en voldsom protest imot han ήήήί [ipirks

jniki katakravji nandiɔn du] / en kraftig protest ήέ

ί [mja ðinamiki/ndɔni ðiamartiria] / en skriftlig protest ή

ύ [ǥrafti pifilaksi] / en storm av protester όώ

[kataklizmɔz ðiamartiriɔn] : utløse/føre til en storm av protester ώύ

12

ώ [kssikɔnɔ ila ðiamartiriɔn] : føre til kraftige/høylydte protester

ώέώί[prɔkalɔ ndɔnz/ɔrivɔðiz ðiamartiris]

/ (jur.) framsette en protest (innlegge protest) ί [parmvnɔ] / godta

noe uten protest/uten innvendinger έάίί[ðΧɔm kɔti

Χɔriz ðiamartiria] / høylydte protester ώέί

[ɔrivɔðiz/kravǥals ðiamatiris] : det var høylydte protester mot han (alle/hele

bygda etc. protesterte høylydt mot han) ύϊόόί [vuïks ɔlɔs

ɔ kɔzmɔs nandiɔn du] / i protest mot ό[ðiamartirɔmnɔz ja] :

han lenket seg til en lyktestolpe i prostest mot... έώ

ό[prɔzðik s mja kɔlɔna ðiamartirɔmnɔz ja] / (jur.) legge

inn/framsette enprotest άή [kanɔ anakɔpi] # ό [anakɔptɔ] #

ί [parmvnɔ] / massiv protest ή ί[maziki ðiamartiria]

/ nedlegge protest mot noen/noe άίάά[ipɔvalɔ

ðiamartiria ja kapJɔn/kati] / (ang. veksler) protest på grunn av manglende

aksept/betaling ύή[ðiamartirisi (ja mi plirɔmi)]

protestant m. (en som protesterer, dissenter) ί [ɔ andirisias] # (rel.)

ό [ɔ ðiamartirɔmnɔs] # ά [ɔ prɔtstandis] #

f. ά [i prɔtstandisa]

protestbevegelse m. ίί [tɔ kinima ðiamartirias]

protestantisk adj. έ [tɔn ðiamartirɔmnɔn] / han tilhører det

protestantiske kirkesamfunn/den protestantiske menighet ήό

έ [aniki stɔ ðɔǥma tɔn ðiamartirɔmnɔn]

protestantisme m. ό [ɔ prɔtstandizmɔs]

protestere v. ύ [ðiamartirɔm] # (innvende, motsette seg) ά

[anditasɔ] # (innvende, ha innvendinger) ί* [nistam] / han reiste seg

og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ðiamartiriik ndɔna] / protestere kraftig (protestere voldsomt) ύ

άά* [ðiariǥniɔ ta imatja mu] / protestere mot ύ ά

[ðiamartirɔm kata] # (vise motvilje mot, ta sterk avstand fra) ώ[klɔtsɔ] : de

protesterte da de ble bedt om å arbeide overtid όόί

άί [klɔtsisan ɔtan dus ipam na kanun iprɔris] : folket kommer

til å protesterte mot de nye skattene όήέό [ɔ

kɔzmɔs a klɔtsisi stuz nus fɔrus] / protestere på (motsi, gå imot, være imot)

ί [andivjnɔ] # (si seg uenig i at) ίό [anditinɔ ɔti] # (klage

over/på, jur. anke) ά [fsivalɔ] : protestere på en avgjørelse

άό [fsivalɔ mja apɔfasi] : protestere på noe overfor politiet

άάίά [kanɔ parastasis stin astinɔmia ja kati]

protestmarsj m. ίί [i pɔria ðiamartirias]

protestmøte n. έί [i siŋgndrɔsi ðiamartirias]

protestskriv n. ό[tɔ ðiamartirikɔ] / forfatte/utarbeide et protestskriv

άό[sindasɔ ðiamartirikɔ]

proteststorm m. όήώ [ɔ katjizmɔs/vrɔçi ðiamartiriɔn]

proto- (før-, første, tidlig, mønster-) [prɔtɔ]

13

protokoll m. (register; etikette ) ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] # (referat, utredning,

rapport) ό [tɔ praktikɔ] # (møte-/forhandlingsprotokoll) ί

ώ [tɔ vivliɔ praktikɔn] / (jur.: ) føre en sak til protokolls (ta noe til

etterretning) άώόά [lamvanɔ ǥnɔsi nɔs praǥmatɔs] / føre

protokoll over noe ώίά [kratɔ arçiɔ ja kati] / føre protokollen

(være referent undet et møte) ώάί [kratɔ ta praktika

mjas sinðriasis] / lese/godkjenne protokollen fra forrige møte ά

ώάέί [ðiavazɔ/pikirɔnɔ ta

praktika tis prɔiǥumnis sinðriasis] / protokollen/referatet ble opplest og godkjent

άάί [ta praktika ðiavastikan k ngriikan] /

protokollen ble signert av de to ambassadørene όάό

έ[ tɔ prɔtɔkɔlɔ ipɔǥrafik apɔ tuz ðjɔ przvfts]

protokollere v. (registrere) ώ[ prɔtɔkɔlɔ]

protokollering f.m. (registrering) ό [i prɔtɔkɔlisi]

protokollfører m. (jur.) (rettsskriver) έί [ɔ ǥramatas ðikastiriu]

proton m. (fys.) ό [tɔ prɔtɔniɔ]

protoplasma m. (cellelegeme, levende bestanddel av en celle) ό [tɔ viɔplazma]

# ό [tɔ prɔtɔplazma]

protoplasma- ό [prɔtɔplazma(ti)kɔs]

prototyp m. (modell, mønster, forbilde, støpeform) ό [tɔ prɔtipɔ] # (original)

ό [tɔ prɔtɔtipɔ]

protozo m. (encellet dyr) ό [tɔ prɔtɔzɔɔ]

proviant m. (utrustning) ό [tɔ fɔðiɔ] # (matforsyninger) ό [ɔ

pisitizmɔs]

proviantere v. (forsyne med mat) ί[pisitizɔ] # ώ [trɔfɔðɔtɔ] #

(utstyre, utruste) ά [anfɔðjazɔ] / proviantere et skip ώ έ

ί[trɔfɔðɔtɔ na pliɔ]

proviantleverandør m. (forsørger, ferdigmatleverandør, catering/keitering) ή

ί [ɔ prɔmiftis trɔfimɔn] # ό [ɔ trɔfɔðɔtis]

provins m. (distrikt, region) ά [i parçia]

provinsboer m. (småbyboer, trangsynt person) ώ [ɔ parçɔtis] #

f. ώ [i parçɔtisa]

provinsialisme m. ό [ɔ parçiɔtizmɔs]

provinsiell adj. (landlig, provins-, bygde-) ό [parçiakɔs] # (provins-, trangsynt,

sneversynt) ώ [parçiɔtikɔs] / provinsiell aksent/mentalitet

ώάί [parçiɔtiki prɔfɔra/nɔɔtrɔpia] : vi må kjempe mot

slike provinsielle/sneversynte oppfatninger έήέ

ώή [prpi na pɔlmisum afts tis parçiɔtiks andilipsis]

provisjon m. (belønning, meglerprovisjon, kurtasje) ή[i prɔmiia] # (utbytte,

sl. andel i ulovlig utbytte) ί [i miza] / hvis jeg lar deg få dette oppdraget,

forventer jeg å få provisjon έήάέί[an

su frɔ afti ti ðulja lɔ ki ǥɔ miza] / hvor mye tar De/dere i provisjon? ή

ώ[ti prɔmiia Χrɔnt]

14

provisorisk adj. (midlertidig, kortvarig) όs[prɔskrɔs] # ό[prɔçirɔs] /

ei provisorisk seng όά[prɔçirɔ krvati] / en provisorisk ordning

el. arrangement όήύ[prɔskri/ prɔsɔrini rimisi] #

[i prɔçiri ðiftisi] / et provisorisk bord όέ

[prɔçirɔ trapzi] / (jur.) provisorisk anordning ήό [i prɔsɔrini

apɔfasi]

provisorium n. (midlertidig løsning, nødløsning, tillempning, tilpasning) ό [tɔ

vɔlma]

provokasjon m. ά [i prɔvɔkatsia] # ό [i prɔklisi] / bruse opp

ved den minste provokasjon ώήό [fundɔnɔ m tin

paramikri prɔklisi] / en bevisst provokasjon έό [skmni

prɔklisi]

provokatør m. ά [ɔ ŋgatɔs] # ά [ɔ prɔvɔkatɔras]

provokativ adj. (provoserende, utfordrende) ό [ǥarǥalistikɔs]

provosere v. (utfordre, oppfordre) ώ [prɔkalɔ] # (tvinge, presse, tvinge fram)

ά[anaŋgazɔ] # (tirre, opprøre, irritere) ί [risɔ] # ί

[ksrisɔ] # ί[kndrizɔ] # (yppe til strid, egle, provosere, være ute etter

bråk) έέάά [Χɔ aplɔmnɔ tɔ zunari mu ja kavǥa]

/ du provoserer (vil ha meg til) meg til å svare? ίή[m

prɔkaliz na apandisɔ] / frekkheten hennes provoserte meg/gjorde meg forbannet

'έίά [mksrtis i anðia tis] / han ble provosert til å svare

frekt ά'ήέ [anaŋgastik napandisi m ajnia] /

han la an på å provosere meg med sine innvendinger ύ

έή [apɔskɔpusna m prɔkalsi m tis andirisis tu] /

han sa det bevisst for å prvosere meg/bare får å provosere meg ίί

έ [tɔ ip pitiðz ja na m prɔkalsi] / hans uforskammethet

provoserte meg til å dra til han ά'άί [tɔ

rasɔs tu manaŋgas na tɔŋ Χastukisɔ] / provosere en taler med uhøflige spørsmål

ίέή ίή [rizɔ nan ɔmiliti m ajnis rɔtisis] /

provosere noen til å gjøre noe ώάάά [prɔkalɔ kapjɔn na

kami kati]

provoserende adj. (irriterende, utfordrende, fristende) ό [prɔklitikɔs] #

ό[ksristikɔs] # (pirrende, opphissende, irriterende) ό

[ristikɔs] # (provokativ, utfordrende) ό [ǥarǥalistikɔs] / en

provoserende holdning ήήά [ksrisitki /prɔklitiki stasi]

/ et provoserende hint όό [ristikɔs ipniǥmɔs] / innta en

provoserende/utfordrende holdning ά [prnɔ prɔklitiki stasi]

/ med en provoserende (irriterende) ertelyst ή ά [m

prɔklitiki tsaΧpinja]

prustende adj. (pesende, andpusten, kortpustet) έ [laΧanjazmnɔs]

prusting f.m. (stønning, det å presse fram et skrik) ά [tɔ ðialalima] #

(gisping, stønning, pesing, andpustenhet) ά [tɔ laΧanjazma]

prute v. (kjøpslå, forhandle) ύ [pazarvɔ] # άά [kanɔ pazari] #

15

ύ [ðiapraǥmatvɔm]

pruting f.m. (dagl.) ά [tɔ pazarma] # (forhandling) f.m. ά

[i ðiapraǥmatfsi] / uten pruting ά [apazarftɔs]

pryd m. (ornament, smykke) ό [i kɔzmima] # (smykke, pynt, (også overf.) pryd,

juvel, klenodium, praktstykke, praktgjenstand)ί [tɔ stɔliði] / han er en pryd

for sin stand ίόίάά [in kɔzmima/stɔliði ja tɔ

paŋglma tu]

pryd- (pynte-, dekorativ) ό [kalɔpistikɔs]

pryde v. (smykke) ώ [(ðia)kɔzmɔ] # ί [stɔlizɔ] # ί

[katastɔlizɔ] # ί [ðianizɔ] / pryde med blomster ώύ

[kɔzmɔ m luluðia]

prydet adj. (smykket, pyntet (med juveler)) ό [katstɔlistɔs]

prydplanter f.m.pl. άά [ta kalɔpistika fita]

pryl m. (pryling, pisking, juling) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs]

pryle v. (jule) ώ[ksilɔkɔpɔ] # ίύ [ðinɔ ksilɔ] # (slå, denge, svolke)

ώ [varɔ] / ikke prylt (ikke lagt hånd på) ό [açirɔtɔnitɔs] /

læreren prylte meg άά [m vars ɔ ðaskalɔs] / pryle til døde

(slå i hjel) ώύ [skɔtɔnɔ stɔ ksilɔ] # ώέά

[ksilɔkɔpɔ mΧri anatu]

prøve f.m. (test) έ [i kstasi] # (forsøk, test, på teateret: innstudering) ή

[i ðɔkimi] # ί [i ðɔkimasia] # [tɔ tst] # (kontrollprøve,

test) έ [ɔ lŋΧɔs] # (skriftlig prøve/oppgave) έ [tɔ ma] # (teater,

mus.) ό [i prɔva] # (prøvespilling, prøvesynging, mikrofonprøve o.l., eng.

audition) ό [i akrɔasi] # (smaksprøve, prøveeksemplar, vareprøve)

ί [tɔ ðiǥma] / arrangere ei prøve for å luke ut de som ikke er flinke nok til

å avlegge eksamen άέάάίί

έώά [vazɔ na tst ja kanɔ kaarisi kinun pu ðn in s si

na ðɔsun kstasis] / begynne prøvene på et skuespill/teaterstykke ίέ

ό'έέ [arçizɔ ðɔkims/prɔves sna rǥɔ] / den (dvs. varen) er (ikke) i

overensstemmelse med prøven ίύί [(ðn) in simfɔnɔ

mtɔ ðiǥma] / ei prøve uten verdi ίίί [ðiǥma Χɔris aksia] /

forberedende prøve (forprøve, opptaksprøve) ήύ [i

prɔkatartiki ðirvnisi] / fornyet prøve/undersøkelse (ny eksamen, ny eksaminasjon,

etterkontroll) έ [i mtkstasi] # (jur. fornyet behandling/prøving)

ά [i anapsilafisi] / historieprøva var vanskelig έ

ίήύ [ta mata tis istɔrias itan ðiskɔla] / hvem skal lage

kjemiprøva? (hvem skal sette sammen kjemioppgavene) άέ

ί[pjɔs a vali ta mata sti çimia] / jeg skal ansette han på prøve

άά [a tɔn ðɔkimasɔ ja ti ðulja] : han har vært (ansatt)

på prøve i tre uker nå άάώ[ðikazttriz vðɔmaðs tɔra]

/ på prøve (adv. til godkjenning) ά [ðɔkimastika] # ή [m

ðɔkimi] # ίόή [pi/ipɔ ðɔkimi] : sette noe/noen på prøve (teste noe/

noen) άάάάή [vazɔ/ipɔvalɔ kati/kapjɔn s ðɔkimi] :

16

sette noen på prøve (teste noen, finne ut hva noen er god for) άά

όά [ðɔkimazɔ kapjɔn/tis ikanɔtits kapju] : sette noen på ei hard

prøve (la noen få kjørt seg) ώ [ðinɔpaɔ] : sette noens intelligens/mot/

ærlighet på prøve άίΐάό

ά [vazɔ s ðɔkimasia tin fiia/tɔ arɔs/tin dimiɔtita kapju] : vi ble satt på

harde prøver i hæren (vi gjennomgikk litt av hvert/ble kjørt gjennom kverna i det

militære) ίό [mas pðpsan stɔ stratɔ] : vi vant over dem til

slutt, med vi ble satt på ei hard prøve ίά ά ή

[tus krðisamtlika ala ðinɔpaisam] / skriftlig prøve/(eksamens-)besvarelser

ά [ta ǥrafta] / (merk.) som prøven (i samsvar med prøven, nøyaktig lik

prøven) ύί [simfɔna m tɔ ðiǥma] / stå sin prøve(bestå prøven,

ikke brytes ned av tidens tann) έίό [andΧɔ sti

ðɔkimasia tu Χrɔnu] / ta den på prøve/til gjennomsyn 'ή [par tɔ m

ðɔkimi] / være på prøve (bli testet) ά[ðikazɔm] / være ute/løslatt på

prøve ίάύ[im prɔsɔrina lfrɔs] # (få betinget dom, være

under offentlig tilsyn) ίό ή [im ipɔ ðɔkimasi] # (være under tilsyn av

politiet eller en sosialarbeider) ίόήίήή

ύ [im ipɔ pitirisi (tis astinɔmias i kinɔnikiz liturǥu)]

prøve v. (forsøke, teste, prøve ut, sette på prøve, prøvesmake) ά [ðɔkimazɔ] #

ώ[apɔpirɔm] # ώ [piçirɔ] # ύ [jirvɔ] # έ [lɔ]

# (teater, klær) ά[prɔvarɔ] # (analysere) ύ [analiɔ] # (anstrenge

seg, prøve hardt/så godt en kan, bestrebe seg på) ώ [prɔspaɔ] # (teste, sette

på prøve, jur. stille/prøve for retten, dømme) ά [ðikazɔ] # (ha prøveopptreden,

være på audition, «delta på prøver for å konstatere kunstneriske evner eller

kvalifikasjoner») άέίώή ή

ό [ipɔvalɔ s kstasi kalitΧnikɔn ikanɔtitɔn i prɔsɔndɔn] # (ta sikte på,

forsøke) ώ [piðiɔkɔ] / bli prøvd (bli dømt, få saken sin prøvd) ί

[krinɔm] / de prøvde å bestikke meg, men… έή

ά [lisan na m ðɔrɔðɔkisun ala] / de prøvde å drepe han έ

ώ [lisan na tɔn skɔtɔsun] / det jeg prøver å si/anskueliggjøre, er at...

ίά'ίίό [kinɔ pu prɔspaɔ napɔðiksɔ in ɔti] /

det skader jo ikke å prøve (det er da et forsøk verdt) άά [ð

vlapti na ðɔkimasum] / (ironisk:) du må gjerne prøve (om du tror det er så lett!)

ί [ja ðɔkimas] / han prøvde å bestikke/lure meg ά

ήή [apɔpiraik na m ðɔmɔðɔkisi/ksapatisi] : han prøvde

å ta livet av meg ύώ [jirps na m skɔtɔsi] / han prøvde å

unnslippe ίύ [piçiris na ðraptfsi] / han sa det bare for

å prøve deg (dvs. det var bare en bløff) έ'ά [tsi tɔ lj ja

na s ðɔkimasi] / han prøver/ønsker å gjøre seg bemerket έέ

[li na tɔm brɔsΧun] / han skal bare prøve seg! (la han bare prøve seg!)

ά [as ðɔkimasi] / ikke prøv deg, gamle venn! (den gikk ikke, gamle venn!)

άί[s jlasan fil] / jeg skal prøve å sove på ryggen

άώ ά [a ðɔkimasɔ na kimiɔ anaskla] / la han prøve!

17

ά [as kɔpjasi] / la meg få prøve også! (la meg få gjøre et forsøk!) ά

άό [as na kamɔ k ǥɔ mja apɔpira] / prøv! (kom igjen!)

ό [ja kɔpjas] / prøv bare å slå meg! (du skulle bare våge å slå meg!)

ίή [ja ðɔkimas na m Χtipisis] / (om plagg) prøv

den/det på! όέ [prɔvar tɔ] / prøv denne vinen! (smak på denne vinen!)

ίόί[ðɔkimas aftɔ tɔ krasi] / prøv å huske han! ά

ί [prɔspais na tɔn imiis] / prøv å skrive tydeligere!

άάό [prɔspais na ǥrafis kaarɔtra] / prøve av

alle krefter (gjøre alt en kan) ώ'όύ [prɔspaɔ mɔli mu ti

ðinami] / prøve en dress άέύ [prɔvarɔ na kustumi] / prøve

en ny ansiktskrem άέέ [ðɔkimazɔ mja na krma] / prøve

forgjeves (slite forgjeves) ώ [matɔpɔnɔ] / prøve igjen (prøve på nytt)

ά [anaðɔkimazɔ] # ά[ksanaðɔkimazɔ] # (jur. prøve en

sak for retten på nytt) ώ [anaɔrɔ] / prøve (analysere) innholdet/renheten

i metall ά[karatarɔ] # ύύέ[analiɔ (pɔlitimɔ)

mtalɔ] / prøve/få prøvd kreftene sine άύή [ðɔkimazɔ ti

ðinami mu] / prøve kunnskapene til noen άώά [ðɔkimazɔ

tiz ǥnɔmis kapju] / prøve på (gjøre et forsøk på) ύ [jirvɔ] : ikke prøv deg

(med knepene dine)! (ikke finn på noe tull!) ά'ό [as ta kɔlpa] : ikke prøv

(på) å lure han! έά [mi jirpsiz na tɔn jlasis] : jeg

prøvde å hjelpe han άή [prɔspaisa na tɔn vɔiisɔ] :

prøve (seg) på noe (for første gang) άώάό

[ðɔkimazɔ ja prɔti fɔra tin ikanɔtita mu s] / (om klær:) prøve (på) ά

[ðɔkimazɔ] # ά[prɔvarɔ] : prøve en hatt/et par sko/ei jakke ά

έέέάύέά[ðɔkimazɔ na kaplɔ/na zvǥari

paputsia/na sakaki] : kjøpe sko uten å prøve dem på άύί

ή [aǥɔrazɔ paputsia Χɔriz ðɔkimi] / prøve så godt en kan (gjøre sitt beste,

anstrenge seg) ί [pasçizɔ (na)] : jeg prøvde så godt jeg kunne å få han

til å forstå at... άώάό... [pasçisa na tu ðɔsɔ na

katalavi ɔti] / prøve ut noen/noe (gi noen/noe en sjanse) άάά

[ðɔkimazɔ kapjɔn/kati] : prøve ut ungkarslivets gleder άέ

έή [ðɔkimazɔ tis Χars tis rjnikiz zɔis] / prøve ut noe (i praksis)

άάά [ðɔkimazɔ kati stim praksi] / (sette noe på prøve, teste

noe) άάή [vazɔ kati s ðɔkimi] : bare ved å prøve den ut i praksis

vet vi med sikkerhet hva den er god for όάά

έύί[mɔnɔ an dɔ ðɔkimazumstim praksi a ksrum siǥura ti

aksizi] : idéen synes god, men den må prøves ut i praksis έίή

άέίά [i iða fnt kali ala prpi na ðɔkimasti stim

praksi] / prøve å finne ut hva noen mener (sende ut en føler, lodde stemningen)

ώ [vɔliðɔskɔpɔ] : jeg skal prøve å finne ut hva slags syn han har i

feriespørsmålet ήέώ [a tɔn

vɔliðɔskɔpisɔ ja tɔ ma tɔn ðiakɔpɔn] / prøve å overgå prestasjonen til...

18

ίάόύ [prɔspai na ksprasi tɔ katɔrɔma tu]

/ prøve å overtale noen ώίά [piðiɔkɔ na pisɔ kapjɔn] :

jeg har prøvd alt/brukt alle midler for å overtale han ίάέ

ί [ðɔkimasa ka msɔ ja na tɔn pisɔ] / prøve å slippe unna ei ubehagelig

oppgave/plikt (vegre seg for (å utføre) ei ubehaglig oppgave/plikt) άά

'έάή [ðiljazɔ brɔsta sna ðisarstɔ kaikɔn]

prøve- (test-, forsøks-) ό [ðɔkimastikɔs]

prøveavstemning f.m. (prøvevotering) ήί [i ðiǥmatɔliptiki

psifɔfɔria]

prøvebalanse m. (økon.)(råbalanse) όύ [tɔ prɔsɔrinɔ isɔzijiɔ]

prøveballong m. (føler, sondering, overf. prøveballong) ό [i vɔliðɔskɔpisi]

# ύ [i krusi] / sende ut prøveballonger (gjøre tilnærmelser) ά

ό [kanɔ vɔliðɔskɔpisis] # (ymte frampå til noen) άύ

ύά [kanɔ krusi/krusis s kapjɔn]

prøveboring f.m. ήώ [i ðɔkimastiki jɔtrisi]

prøveeksemplar n. (smaksprøve, vareprøve) ί [tɔ ðiǥma]

prøvefilm(ing) f.m. (testing av filmskuespiller(e)) όύ [tɔ

ðɔkimastikɔ (iɔpju)]

prøveflygning f. m. ήή [i ðɔkimastiki ptisi]

prøvekjører m. (testpilot) ή [ɔ ðɔkimastis]

prøvekjøring f.m. (prøvetur med bil) ήή[i ðɔkimi aftɔkinitu] #

ό[i prɔva] # (utprøving) ήί [i ðɔkimastiki liturjia]

prøvelse m. ά [ɔ blas] # (motgang, lidelse, pine, plage, sykdom) ά [tɔ

vasanɔ] # ύ [tɔ martiriɔ] # έ [i mizria] # (motgang,

prøvelser) ά [ta ðina] # ά [i kakɔpaia] # (prøvelse, strev)

ί [tɔ pðma] # (påkjenning, lidelse) ί [i kakuçia] #

ά [tɔ ðinɔpaima] # ί [i ðɔkimasia] # ί

[i talpɔria] # (om person: sann plage, kverulant) όά [kakɔz blas] #

ά [tɔ skaari] # άά [ɔ tsamikɔs tsambakɔs] #

(bekymring, hodepine) έ [ɔ pɔnɔkfalɔs] / den gutten er en sann

prøvelse! άίόί [ti vasanɔ in aftɔ tɔ pði] # ό

ίίόά [aftɔ tɔ pði in praǥmatikɔ skaari] : den gutten er

en prøvelse for oss alle ό ίίίό [aftɔ tɔ pði in

ðɔkimasia ja ɔluz mas] / et liv fullt av prøvelser (et strabasiøst liv) ήά

ί [zɔi mati kakuçis] / grekernes prøvelser under okkupasjonen

ήήή [ta ðinɔpaimata tɔn linɔn stiŋ gatɔçi]

/ hun er en sann prøvelse for sine foreldre ίόέ

ί [in praǥmatikɔs pɔnɔkfalɔz ja tuz ǥɔnis tis] / krigen var en

prøvelsens tid/stor påkjenning for oss alle όήίί

ό [ɔ pɔlmɔs itan priɔðɔz ðɔkimasiaz ja ɔluz mas] / livets små

prøvelser έή [i mikrɔmizris tiz zɔis] : livet er fullt av små

prøvelser ή ίάάί [i zɔi in jmati

mikrɔvasana/mikrɔtalpɔris] # ή έέί[i zɔï çi tiz

19

mikrs tiz ðɔkimasis] / sønnen vår er en stor prøvelse for lærerne sine

ίάάά[ɔ jɔz mas in mǥalɔz blaz ja tuz

ðaskalus tu]

prøveløslatelse m. (løslatelse fra fengsel på prøve) ί [i ðɔkimasia] #

(prøveløslatelsestid/-periode) ίί [i priɔðɔz ðɔkimasias]

prøvende adj. (tvilrådig, ubesluttsom) ό [ðistaktikɔs] # ό

[ðistaΧtikɔs] # (granskende, søkende) ό [kstastikɔs] / et prøvende

blikk ήά [kstastiki matja]

prøve- og feilemetode m. (tommelfingerregel) ήέ [i mbiriki mɔðɔs]

prøveopplegg n.pl. (forsøksordning, forsøksplaner) άέ [ta prɔsɔrina

sçðia]

prøveopptreden m. (audition)ό, [i akrɔasi] # (”sammenkomst for å konstatere

kunstneriske evner eller kvalifikasjoner”) έίώ

ήήό [i sinndfksi ðiapistɔsis kalitΧnikɔn ikanɔtitɔn i prɔsɔndɔn]

prøveperiode f.m. (prøvetid) ήί [i ðɔkimastiki priɔðɔs]

prøverom n. (i klesbutikk etc.) ή [tɔ ðɔkimastiriɔ] / hvor er

prøverommet? ύίή[pu in tɔ ðɔkimastiriɔ]

prøverør n. όή [ɔ ðɔkimastikɔs sɔlinas] # (reagensrør,

reagensglass) όή [ɔ piramatikɔs sɔlinas]

prøverørsbarn n. ίή [tɔ pði tu sɔlina] # (barn ved kunstig befruktning)

έόήί [tɔ vrfɔs apɔ tΧniti ǥɔnimɔpiisi]

prøvesmake v. (teste, prøve ut) ά [ðɔkimazɔ] / prøvesmake vinene fra en

vinkjeller άάά [ðɔkimazɔ ta krasia mjas kavas]

prøvesmaker m. (vinsmaker) ή [ɔ ðɔkimastis]

prøvespille v. (prøvesynge, være på audition) άέί

ώήή ό [ipɔvalɔ s kstasi kalitΧnikɔn ikanɔtitɔn i

prɔsɔndɔn]

prøvespilling f.m. (audition) ״ό״, [i akrɔasi] # (”sammenkomst for å konstatere

kunstneriske evner eller kvalifikasjoner”) έίώ

ήήό [i sinndfksi ðiapistɔsis kalitΧnikɔn ikanɔtitɔn i prɔsɔndɔn]

prøvestans m. (pol.) (stans i/forbud mot prøver av kjernfysiske våpen) ό

ώώ [i apaǥɔrfsi pirinikɔn ðɔkimɔn]

prøvestein m. (avgjørende prøve) (overf.) ίί [ɔ liðia liɔs] # ή

ί [i apɔfasistiki ðɔkimasia]

prøvesynge v. (prøvespille, være på audition) άέί

ώήή ό [ipɔvalɔ s kstasi kalitΧnikɔn ikanɔtitɔn i

prɔsɔndɔn] se prøve v.

prøvet adj. (hardt prøvet, hardt rammet, utsatt) έ [ðɔkimazmnɔs] #

ύ [pɔlipaɔs]

prøvetid f.m. (prøveperiode) ήί [i ðɔkimastiki priɔðɔs]

prøvetilbud n. (et forsiktig tilbud) () ήά [mja aniΧnftiki prɔsfɔra]

prøvetur m. ήήή [i ðɔkimastiki ðiaðrɔmi/ɔðijisi] / en

prøvetur med (en) bil ήή ή [i ðɔkimastiki ðiaðrɔmi

20

aftɔkinitu]

prøveventil m. (petro)(tilbakeslagsventil, reguleringsventil) ήί

[i anastaldiki valviða]

prøvevotering f.m. (prøveavstemning) ήί [i ðiǥmatɔliptiki

psifɔfɔria]

prøving f.m. (av klær) ήύ [i ðɔkimi (ruΧɔn)] # όύ [i prɔva

(ruΧu)] / den første prøvinga hos skredderen ώή/όά [i

prɔti ðɔkimi/prɔva stɔ rafti]

PS el. ps (postskriptum) ό [ɔ istrɔǥrafɔ]

pseuvo- (kvasi-, falsk, løgnaktig) [psvðɔ]

psevdonym n. (dekknavn) ώ [tɔ psvðɔnimɔ] # όό [tɔ plastɔ

ɔnɔma]

psoriasis m. (kronisk hudsykdom) ί [ɔ psɔriasi]

pst! (interj.) (til person: hei, du!, til katten: pus-pus!, ps-ps!) [psit]

psyke m. (sjel) ή [i psici]

psykedelisk adj. (psykol.) (bevissthetsutvidende) ό [psiçðlikɔs]

psykiater m. ί [ɔ psiçiatrɔs] # (frenolog) ό [ɔ frnɔlɔǥɔs]

psykiatri m. ή [i psiçiatriki]

psykiatrisk adj. ό[psiçiatrikɔs] / psykiatrisk sykehus ί [tɔ

psiçiatriɔ]

psykisk adj. ό [psiçikɔs] # (mental, åndelig) ό [ðianɔïtikɔs] /

psykisk utviklingshemming (åndssvakhet) ήάέ

[i ðianɔitiki anparkia/kaistrisi] : lettere psykisk utviklingshemming ά [i

ania] / psykisk balanse (sinnro, likevekt) ήή [i psiçiki ǥalini] /

psykisk forskning ήέ [i psiçiki rvna] / psykisk funksjonshemming

ή ά [i ðianɔïtiki anparkia] / psykisk helse ήί

[i psiçiki ijia] / psykisk lidelse (sinnslidelse) ήέ [i psiçiki asnia]

/ psykisk utviklinghemmet (mentalt tilbakestående, retardert) ήύ

[k jntiz ðisnus] # ά έ[ðianɔïtika kaistrimnɔs]

psykoanalyse m. ά [i psiΧanalisi]

psykoanalytiker m. (psykol.) ή [ɔ/i psiΧanalitis] # f. ύ

[i psiΧanalitria]

psykoanalytisk adj. ό [psiΧanalitikɔs]

psykodynamisk adj. (psykol.) ό [psiΧɔðinamikɔs]

psykofysiologi m. ί [i psiΧɔfisiɔlɔjia]

psykolingvistikk m. (språkpsykologi) ί [i psiΧɔǥlɔsia]

psykolog m. ό [ɔ/i psiΧɔlɔǥɔs]

psykologi m. ί [i psiΧɔlɔjia] / pedagogisk psykologi ή

[i psiΧɔpðaǥɔjiki]

psykologisk adj. ό [psiΧɔlɔjikɔs] / det rette/ psykologiske øyeblikk

ήήή [i sɔsti psiΧɔlɔjiki stiǥmi] / psykologisk krigføring

όό [ɔ psiΧɔlɔjikɔs pɔlmɔs]

psykometri m. (bruk av kvantitative målemetoder i psykologien) ί [i

21

psiΧɔmtria]

psykopat m. ή [ɔ psiΧɔpais]

psykopati m. (personlighetsavvik) ά [i psiΧɔpaia]

psykopatisk adj. (psykotisk) ή [psiΧɔpais] / psykopatisk tilstand (psykotisk

tilstand, personlighetsavvik) έ [i psiΧasnia]

psykose m. ύ [i psiΧɔsi]

psykosomatisk adj. ό [psiΧɔsɔmatikɔs]

psykoterapeut m. ή [ɔ psiΧɔrapftis]

psykoterapi m. ί [i psiΧɔrapia]

psykotisk adj. ό [psiΧɔtikɔs] # (depressiv) ό [nvrasnikɔs]

pub m. (ølstue, kneipe) ί [i biraria] #έ [i tavrna] / gå fra pub til

pub (ta en pubrunde) ίάέ [prnɔ zvarna tis tavrns]

pubertet m. (ungdomsår n.pl.) ή [i ivi] # ί [i fivia] # ή

ί [i fiviki ilikia] / i (løpet av) puberteten άά

ί[kata ti ðiarkia tis fiviaz mu] / komme i puberteten/pubertetsalderen

άί [ftanɔ stin fivia]

pubertets- ό [fivikɔs]

pubesområde n. (anat.) (pubesregion) ήώ [i iviki Χɔra]

public relations (PR, publikumskontakt) όέ [ðimɔsis sçsis]

publikasjon m. (skriv) ί [tɔ ðimɔsivma] # (trykksak, avis, tidsskrift)

έ [tɔ ndipɔ] # έ [i kðɔsi] / et skred av nye publikasjoner

έύέό [na kima nɔn kðɔsɔn]

publikum n. ό [tɔ kinɔ] # (tilhørere) ή [tɔ akrɔatiriɔ] #

έ[i akrɔats] # (tilskuere) έ [i ats] / (det manghodede

uhyre, mobben, pøbelen) ό [ɔ ɔΧlɔs] / begeistre/trollbinde et publikum

ίέή[ilktrizɔ na akrɔatiriɔ] / det franske ublikum

όί[tɔ kinɔ tiz ǥalias] / et oppmerksomt publikum ό

ή [prɔsktikɔ akrɔatiriɔ] / museet er åpent for publikum ί

ίάά[tɔ musiɔ in aniΧtɔ stɔ kinɔ] / publikum anmodes om å…

όί [tɔ kinɔ parakalit na] / publikum har ingen adgang

(det er ikke åpent for publikum) έίό [ðn pitrpt i

isɔðɔs stɔ kinɔ] / (hans/hennes/vårt) publikum var vilt begeistret/i ekstase

ύήό [majftik tɔ akrɔatiriɔ tu/tis/mas] / ta

publikum med storm άίάόί [kanɔ na sisti tɔ

atrɔ apɔ tis piimis] / uten publikum (for tomme tribuner, bak stengte porter,

f.eks. en forballkamp hvor publikum er utestengt pga. tribunebråk) έ

ώ[kklizmnɔn tɔn irɔn]

publisere vί [ðiafimizɔ] # (offentliggjøre, gjøre kjent, røpe, avsløre) ώ

[kinɔlɔǥɔ] # (dagl.) ά [rklamarɔ] # (offentliggjøre, sende ut) ά

[vǥazɔ] # ύ [ðimɔsivɔ] # (utgi) ί[kðiðɔ] / publisere et åpent

brev (til noen) ύάή [ðimɔsivɔ aniΧti pistɔli]

publisitet m. (offentlig oppmerksomhet, rampelys) ό [i ðimɔsiɔtita] / få stor

publisitet (bli føstesidestoff) ώάό [apɔktɔ mǥali ðimɔsiɔtita]

22

# (bli viden kjent) ίό [prnɔ ðimɔsiɔtita] / en film som har fått

stor publisitet (en mye omtalt film, en film det har vært mye blest om) ύ

έ [pɔli ðiafimizmnɔ film] / han lot seg ikke skremme av all

denne publisiteten έό'όή ό [min aptɔitɔs

apɔli afti ti ðimɔsiɔtita] / søke/unngå publisitet ώύό

[pizitɔ/fvǥɔ ðimɔsiɔtita]

pubrunde, se pub

puddel m. (hunderase, «liten hund med krøllete hår») όά [tɔ

zǥurɔmalɔ skilaki]

pudder n. ύ [i puðra]

pudderdåse m. έ [i puðrira]

pudderkvast m. ό [tɔ pɔmbɔn]

puddersnø m. (finkornet snø) έό [pupulnjɔ çɔni]

pudding m.ί[iputiŋga]

pudre v. ά[puðrarɔ] # ί [puðrarizɔ] # (pudre med pudderkvast)

ώό [Χtipɔ m tɔ pɔmbɔn]/ hun pudret ansiktet ά

όό[puðraris tɔ prɔsɔpɔ tis] / hun pudret seg ί

[puðraristik] / mens hun pudret nesen sin ώύό

[Χtipɔndas ti miti tiz m tɔ pɔmbɔn]

puff n. (dytt, skyv, oppmuntring) ύ[tɔ skundima] # ί [i

parakinisi] # (impuls, oppsving) ώ[i ɔisi] # (slag, klaps, støt) ό

[ɔ kɔlafɔs] / det eneste han trenger er et puff i ryggen όά

ίέύ [tɔ mɔnɔ pu Χriazt in na skundima] / han trenger/kunne

trenge et puff i ryggen έί [li parakinisi]

puffe v. (dytte, skyve) ώ [skundɔ] # ώ [sprɔΧn] # ώ [ɔɔ]

puffermer n.pl. (på kjole) ίά [ta manikia bufan]

pugge v. (terpe) ίήάά [manɔ (m ndatiki

ðulja kpanalipsi)] # άά [spazɔ sta ðiavazma] # (lære/kunne

utenat, memorere) ί [apɔstiizɔ] # (lære utenat, data: lagre i minnet)

ύ [apɔmnimɔnvɔ] / han sitter og pugger engelsk/kjemi έέ

ύ'άί [çi psi m ta mutra staŋglika/sti çimia] /

pugge noe (lære noe ved å herme/gjenta etter noen) ίάί

[manɔ kati papaǥalistika]

pugging f.m. (memorering, utenatlæring) ό [i apɔmnimɔnfsi] #

ή [i apɔstiisi] # (terping, slit, tortur) ί [tɔ pðma] #

ό[ɔ pðmɔs]/ når jeg tenker på pugginga til eksamen όέ

όά [ɔtan skptɔm tɔm bðmɔ tɔn kstasɔn]

pukk m. ίό [tɔ Χaliki ðrɔmɔn]

pukkarbeider m. (veiarbeider) ή [ɔ liɔrafstis]

pukkel m. ύ [i kambura] / få på pukkelen (bli skjelt ut, få skjenn, unngjelde)

ώ [tim plirɔnɔ]

pukkelrygg m. (rygg med pukkel; person med pukkelrygg) ύ [tɔ kamburis] #

ό [zǥubɔs]

23

pukkelrygget adj. (med pukkel, krumrygget, lut) ό [kamburiastɔs] #

ύ[kamburis]

pule v. (vulg.)(ha samleie (med), dagl. knulle) ά [piðaɔ] # έ [piðjm] #

ώ [ǥamɔ] # ώ [kavalɔ] # ί [kalafatizɔ] # ώ

[kutupɔnɔ]

puling f.m. (knulling) ί [tɔ kavalik(v)ma]

puller m. (pullert, trossefeste på skip eller kai) έ [i ðstra]

pullover m. (genser el. slipover) ό [pulɔvr] / pullover og jakke

(cardigansett) όέ [pulɔvr k zakta]

puls n. ό [ɔ sfiǥmɔs] # (pulsslag, hjerteslag) ύά [ɔ ktipɔs tis

karðjas] # ύ [i sfiksi] # (musikkrytme) όό [ɔ (musikɔz)

rimɔs] # (taktslag) ό [ɔ Χrɔnɔs] # (versemål)έ [tɔ mtrɔ] /

hun hadde en puls på 150 slag i minuttet ίύό [ iç katɔn

pninda sfiksis tɔ lptɔ] / høy puls ύό [taçis palmɔs] / pulsen hans steg

όή[ɔ sfiǥmɔs tu zɔïrps] / svak puls ύό[ɔ

aðinatɔs sfiǥmɔs] : ha svak puls έύό [Χɔ aðinatɔ sfiǥmɔ] / ta

pulsen ώ [sfiǥmɔmtrɔ] # ώίό [mtrɔ/prnɔ tɔ

sfiǥmɔ] # (overf. ta pulsen på noen, føle noen på pulsen, finne ut noens virkelige hensikt

eller mening) ώύά [mtrɔ tus sfiǥmus kapju] : undersøke/

ta pulsen på noen άέόά [kstazɔ/vlpɔ tɔ sfiǥmɔ kapju]

: legen tok pulsen min όήό [ɔ jatrɔz mu pir tɔ sfiǥmɔ] /

uregelmessig puls όά ό[akanɔnistɔs/arimɔs sfiǥmɔs] #

όί [sfiǥmɔz m ðialipsis] : ha uregelmessig puls έά

ό[Χɔ ataktɔ sfiǥmɔ] : pulsen hans er litt uregelmessig ό

άάί [ɔ sfiǥmɔs tu parusiazi kapja ataksia]

pulsere v. (banke, vibrere) ά* [palɔ] # ύ [sfizɔ] / det pulserende livet i

storbyen ήέάί [i zɔï pu sfiz stin mǥali pɔlitia]

pulserende adj. (bankende, vibrerende) ό [palmikɔs]

pulsmåler m. ά [ɔ sfiǥmɔǥrafɔs]

pulsmåling f.m. έ [i sfiǥmɔmtrisi] # έ [i rvna]

pulsåre f.m. (anat.)(arterie) ί [i artiria]

pulsåre- (hovedåre-, arterie-, arteriell) ό [artiriakɔs]

pulsåresvulst m. (patol.: aneurisme; blodsekk) ύ [tɔ anvrizma]

pult m. (skolebenk) ί [tɔ raniɔ] # (arbeidspult, arbeidsbord, arbeidsbenk)

ά ί[ɔ paŋgɔs (rǥasias)] # (skrivepult, skrivebord) ί

[tɔ ǥrafiɔ] / det er tjue pulter i klasserommet άίά

[iparΧun ikɔsi rania stin daksi] / skaffe pult til άί [fɔðiazɔ m

rania]

pulterkammer n. (roterom, skrotloft) ήά [apɔiki m

paliɔpraǥmata]

pulttak n. (arkit.) (skråtak, halvtak) όέ [i mɔnɔriΧti stji]

pulver n. (med.) ά [tɔ skɔnaki]

pulverisere v. (forstøve) ώ [nflɔpiɔ] # ώ [pskaðɔpiɔ]

24

# ώ [atmɔpiɔ] # (male, knuse, også overf. pulverisere) ώ

[kɔniɔrtɔpiɔ] # ώ [kɔniɔpiɔ] # άό [kanɔ skɔni] / pulverisere

noe ίάάό [trivɔ kati k tɔ kanɔ skɔni] # άάό

[kanɔ kati skɔni]

pulverisering f.m. ί [i kɔniɔrtɔpiisi]

pulverkaffe m. (”hurtigkaffe”) ίέ [ɔ stiǥmiɔs kafs] # (pulverkaffe med

eller uten melk, pisket med is) έ [ɔ frap]

pulvermat m. (konsentrert mat) έή [i simbiknɔmni trɔfi]

puma m. (zool.) ύ [i puma]

pumpe f. ύ [i tulumba] # (luft-) ό [i trɔmba] # ί [i

arandlia] # (væske-, bensin-, etc.) ί [i andlia] # (trykkpumpe,

kompresjonspumpe) ήί [i kataliptiki andlia]

pumpe v. (om vann, bensin etc., presse ut/opp) ώ [andlɔ] # (blåse opp, fylle med luft)

ώ [fuskɔnɔ] / pumpe noen for opplysninger (presse opplysninger ut av

noen) ίάί [kspsaΧnizɔ kapjɔn ja plirɔfɔris] #

ώ/ύίό ά [andlɔ/kmvɔ plirɔfɔris apɔ kapjɔn]

# ίόόά[prnɔ lɔja apɔ kapjɔn] # (fritte ut, spørre ut, eg. melke)

έ [armǥɔ] : han ble pumpet/utfrittet av journalistene ά

ά [tɔn armksan i ðimɔsiɔǥrafi] / pumpe opp (blåse opp) ώ

[fuskɔnɔ] # ά [trɔmbarɔ] # (blåse opp, høyne, forstørre, få til å bule ut)

ώ[ksɔŋgɔnɔ] / pumpe opp vann fra en brønn ώ όό ά

[vǥazɔ/andlɔ nrɔ apɔ piǥaði] / pumpe ut (tømme, bruke opp) ώ [ksandlɔ]

pumpe- ό [andlitikɔs]

pumpeanlegg n. (pumpestasjon, pumpehus) ά [tɔ andlistasiɔ]

pumpemaskineri n. (pumpesystem) όό [tɔ andlitikɔ siŋgrɔtima]

pumpemotor m. ήή [i andlitiki miΧani]

pumpestasjon m. (pumpehus, pumpeanlegg) ά [tɔ andlistasiɔ]

pumpesystem n. (pumpemaskineri) όό [tɔ andlitikɔ siŋgrɔtima]

pumpeventil m. ίί [i valviða andlias]

pumping f.m. (heising, opptrekking (av vann fra en brønn), lensing, øsing) ά [i

andlisi] # (oppumping) ά [tɔ trɔmbarizma]

pumps m. (sko uten snøring) ό [i ǥɔva] # (dim.) ά [tɔ ǥɔvaki]

punchbag m. (punchball, bokseball) άάά [ɔ sakɔs ksaskisis

piǥmaΧɔn]

punche v. (overføre data på hullkort eller hullbånd) ώ [ðiatripɔ]

punchemaskin f.m. ήήά [i ðiatritiki miΧani

miΧanɔǥrafisis]

punchingball m. (bokseball) άάά [ɔ sakɔs ksaskisis piǥmaΧu]

pund n. (vekt) ί [i livra] # ί [i libra] # (valuta) ί [i lira] / han

lot meg få den for £10 άί [mu tɔ afis ja ðka lirs] / hva

står pundet i i dag? ίίίή [pia in i aksia tiz liras

simra] / prisene begynner på €10 έίόέώ [i tims arçizun

apɔ ðka vrɔ]

25

pundverdi m. ίί[i aksia tiz liras]

pung m. (pengepung) ά [tɔ valandiɔ] # ί [tɔ puŋgi] # (pose, veske,

taske, også pung hos pungdyr) ά [ɔ marsipɔs] # (testikkelpung, scrotum)

ό [tɔ ɔsçɔ] / gripe djupt i pungen (betale rikelig til veldedighet etc.) ά

έέ [vazɔ tɔ çri stin dzpi]

pung- (pungdyrs-) ό [marsipɔfɔrɔs]

punge ut med v. (betale) ά [skazɔ] / vet du hvor mye jeg måtte punge ut med i

skatt i år? έόέόέ [ksris pɔsa skasa s fɔrus ftɔs]

punggrevling m. (zool.) ό [ɔ vanðikɔtɔs] # ή [ɔ pramlis]

punisk adj. (kartagisk) ό [karçiðɔnjakɔs] / de puniske kriger

ίό[i karçiðɔnjaki pɔlmi]

punkt n. ί [tɔ simiɔ] # ά [tɔ staðiɔ] # ύ [tɔ numrɔ] #

(emne) έ [tɔ ma] / det avgjørende punkt i denne saken (sakens kjerne)

ίέ [tɔ zumi tis ipɔsɔs] / det er hans svake punkt (også: dette

er livsviktig/helt avgjørende for han) όίόί [aftɔ in tɔ

nvraljikɔ tu simiɔ] / feste blikket å et bestemt punkt ώά'έ

έί [karfɔnɔ ta matja sna ɔrizmnɔ simiɔ] / finne noens svake punkt

(overf. treffe noen hjemme, slå an en streng hos noen) ίάί

ά [vriskɔ/pataɔ tɔ kumbi s kapjɔn] / høyeste punkt (topp, høydepunkt)

ή [i akmi] / inntil et visst punkt (til en viss grad) έί[ɔs na simiɔ]

έόί [mΧris nɔs simiu] / linjeavstand på 10 punkter (10-punkts

skrift) ίώ [stiçia ðka stiǥmɔn] / punkt for punkt (steg for steg,

skritt for skritt) ίί [simiɔ prɔs simiɔ] : gå gjennom et spørsmål

punkt for punkt ώάά ίί [ksiǥɔ/kstazɔ kati simiɔ

prɔs simiɔ] / på alle punkter (over hele linja) 'όί [sɔla ta simia] :

ha rett på alle punkter έί 'όί [Χɔ ðikjɔ sɔla ta simia] : du

hadde rett på alle punkter ίί 'όί [içz ðikjɔ sɔla ta simia] :

enige på alle punkter ύ'όί [simfɔni sɔla ta simia] / på et

visst punkt (i et gitt øyeblikk) έή [s mja (ððɔmni) stiǥmi] /

siste punkt på programmet ίύό [tɔ tlftɔ numrɔ

stɔ prɔǥrama] / til punkt og prikke (bokstavelig, nøye) άά[kata ǥrama]

: fulgte du forskriftene til punkt og prikke? ύίά

ά[akɔluiss tis ɔðijis kata ǥrama] / treffe et ømt punkt hos ί

ίί [iǥɔ stɔ vsitɔ simiɔ tu] # treffe noen på et ømt punkt

(tråkke noen på liktærne/liktåa) ίάάή ί

ί [aŋgizɔ kapjɔn s aniΧti pliji/s vsitɔ simiɔ] # ώίάί

ά[kndɔ/iǥɔ kapjɔn ki pu pɔnai] : du traff et ømt punkt hos han (du tråkka

han på liktåa) άίί [aŋgikss tɔ vsitɔ simiɔ tu]

punktere v. (prikke, merke med prikker, stiple, sette skilletegn) ί [ðiastizɔ] # (med

kjøretøy) ίίά [panɔ avaria/lastiΧɔ] # άά [skaɔ

lastiΧɔ] # (med.) ώ [parakndɔ] / jeg har punktert έί

ά [paa avaria/lastiΧɔ] # άά [m pjani lastiΧɔ] / jeg

26

punkterte på et hjul ύέόάά [tripis na apɔ ta lastiΧa mu]

punktering f.m. (dekkeksplosjon) άύ [i vlavi lastiku] # ά

άέ [tɔ skasimɔ lastiΧu/sambrlas] / ha en punktering (stoppe

på grunn av en punktering) έόά [mnɔ apɔ lastiΧɔ] / punktering på et

framhjul kan føre til... άόύάίή

[tɔ skasimɔ nɔz brɔstinu lastiΧu bɔri na kataliksi s]

punktlig adj. (presis) ή [akrivis] # (pålitelig) ή [sinpis] # (stabil,

regelmessig) ό [taktikɔs] # ό[taΧtikɔs] / alltid møte punktlig

(«være engelskmann» til sine avtaler) ίέύ[im ŋglzɔs

sta randvu mu] / han er aldri punktlig med husleia ίέ ή

ί [ðn in pɔt sinpis stɔ niki tu] / han er alltid punktlig med (å betale)

husleia ίάόί [in panda taktikɔs stɔ niki tu] / han

kommer aldri punktlig til avtaler ίέήύ[ðn in pɔt

sinpis sta randvu] / jeg er alltid punktlig på jobben/med innbetalingene ί

άήόάέ [im panda akrivis/

taktikɔs sti ðulja mu /stis plirɔmz mu] / punktlig levering ήά

[akrivis paraðɔsi]

punktlighet f.m. (nøyaktighet) ί [i akrivia] / jeg krever punktlighet, sa

direktøren ώίίή [aptɔ akrivia ip ɔ ðifindis]

punktum n. ί [i tlia] / punktum finale! (rett og slett! dermed basta!) ί

ύ [tlia k pavla] : det var ren tåpelighet, pumktum finale! ήή

ίίύ [itan kaari anɔisia tlia k pavla] / sette punktum for

noe (avslutte noe) άίύά [vazɔ tlia k pavla s kati]

punktur m. (punksjon, stikk) έ [i parakndisi]

punsj m. (alkoholholdig drikk) ό [tɔ pɔntsi]

puntlærsmage : ha puntlærsmage (ha en mage som tåler alt) άέ

έ [tɔ stɔmaçi mu ali ptrs]

pupill m. (øyensten, også overf.) όύ[i kɔri (tu matju)] # ά

ύ[tɔ mavraði tu matju]

pupp m. (patte, bryst) ί [tɔ vizi] # (sl. pupp, om dyr: jur) ά [tɔ mastari]

/ fine pupper ίί [ɔra vizia]

puppe m. (insektlarve) ύ [i nimfi]

pur adj. (ublandet, ulegert, rein, pur) ή [amijis] # (om gull: purt/rent, om væske: klar)

ό [laǥarɔs] / purt gull ήόόό [ɔ amijis/

kaarɔs/laǥarɔs Χrisɔs]

purist m. (språkrenser) ύ [ɔ ǥlɔsamindɔras] # ά

[ɔ kaarvusianɔs] # ό [ɔ kaarɔlɔǥɔs]

puristisk adj. ό [lɔjɔtatɔs] # ά [kaarvusianɔs]

puritaner m. (moralpredikant, moralist) ό [ɔ iikɔlɔǥɔs] # ό

[ɔ puritanɔs]

puritanisme m. (snerpethet, snobberi, selvgodhet) ό[ɔ puritanizmɔs]

puritansk adj. (snerpet, snobbet, selvgod) ό[puritanikɔs]

purk m. (neds. for politimann, snut) ί [ɔ baskinas] # (purken, politiet, mest

27

koll.) ά [i batsi] # (narko(tika)spaner) ή [ɔ stavrɔtis]

purke f. (sugge) ύ [i ǥuruna] # (gris, galt, purke) ύ [tɔ ǥuruni] #

(folk. for purke, og neds. om kvinne: tøyte, slumse) ό [i skrɔfa]

purpur n. ύ [i pɔrfira]

purpur adj. (purpurfarget) έ[pɔrfirnjɔs] # ό [pɔrfirɔs]

purpuraktig adj. (som går mot purpur, lillaaktig) ή [pɔrfirɔiðis]

purpurkåpe f. (hist.) ί [i alurjiða]

purpurrød adj. ό [pɔrfirɔs] # (skarlagen, karminrød) ά [alikɔs] #

(fiolrød) ί[mnksði] # ύώ [iɔpɔrfirun Χrɔma] #

(mørkerød, dyprød) ύό [vari kɔkinɔ]

purre v. (økon.)(påminne om) ά[ipnikiazɔ]

purre m. (purreløk) ά[tɔ prasɔ] # (pl.)ά[ta prasa]

purring f.m. (økon.) ύ [i ipnimisi]

purser m. (bokholder, regnskapsfører) ή[ɔ lɔjistis] # ί [i lɔjistria]

purulent adj. (med.) (full av materie/puss) ώ [piɔðis] / purulent plevritt ώ

ί [piɔðis plvritiða]

pushe v. (lange, omsette (ulovlig)) άό[kanɔ mbɔriɔ] # (selge) ώ[pulɔ] /

pushe narkotika άώά [plasarɔ/prɔɔɔ narkɔtika] : han

pusher narkotika (han driver med narkotikahandel) άόώ [kani

mbɔriɔ narkɔtikɔn] : jeg er redd han pusher dop άόάά

[fɔvam ɔti pulai narkɔtika]

pusle v. (stelle, sysle, skjøtte) ύ [pripium] # (stelle og stulle, pusle med noe)

ύ[psftɔasΧɔlum] / hun puslet sånn om han at han begynte å bli

mistenksom όόάά[tɔn pripiɔtan tɔsɔ

pu arçis na ipɔpsiazt]

pusling m. (spjæling) ά [tɔ anrɔpaki]#ά [tɔ anrɔpariɔ]

puss n. (spøk, pek) ί [tɔ astiɔ] # (skøyerstrek, narrestrek) ί [i

kaskarika] # ό [tɔ kɔlpɔ] (skøyerstrek, spikk, puss, påfunn) ί [i

ataksia] # ά [i farsa] # (murpuss, gips) έ [tɔ mblastrɔ] #

ά [tɔ laspizma] # ά [tɔ laspɔma] # ά [tɔ

sɔvatsima] # (med.: materie) ύ [tɔ piɔ] # έ [tɔ mbiɔ] # ό

[tɔ ɔmbiɔ] # ύ [i ili] / spille noen et puss (drive ap med noen) άί

ά [kanɔ astiɔ s kapjɔn] # ώάά[skarɔnɔ farsa s

kapjɔn] # (lure/bedra noen, pønske på/begå en skurkestrek) ώά

ά [skarɔnɔ vrɔmɔðulja s kapjɔn] : jeg spilte han et puss (jeg gjorde han et

pek) 'ί [tu pksa mja kaskarika] : spille noen et sjofelt puss

άάά [kanɔ pustja s kapjɔn] / utsondre puss (avgi materie)

άύ [vǥazɔ piɔ]

pussa adj. (full, småfull, på en snurr) έ [jinɔmnɔs] # έ [kfizmnɔs]

# ύ [tɔ tsuzɔ] # (på en snurr, lett beruset, i godt humør) ά

ί [s katastasi fimias] # έ [stɔ kfi] / han er pussa, men ikke

full ίέ' όέ [in kfizmnɔs al ɔçi mizmnɔs] / nå

er han pussa igjen (nå har han drukket igjen) 'ύά [ta çi tsuksi pali]

28

pusse v. (gjøre blank) ί [jalizɔ] # (blanke, polere)ά [vafɔ] # ά

[lustrarɔ] # ώ [stilvɔnɔ] # (gni, skrubbe)ί [trivɔ] # (pusse sko med

svart el. brun skokrem) ί[mavrizɔ] # (pusse mur, grovpusse, rappe) ί

[sɔvatizɔ] # ώί [laspɔnɔ (tiΧɔ)] # (hisse, slippe løs på) ά

[amɔlaɔ] # ά [vazɔ] # ώ [ksamɔlɔ] # (skure, rense) ί

[kaarizɔ] / pusse hunden på noen άίίά [amɔlaɔ tɔ

skili nandiɔn kapju] # ύάί [apɔliɔ panɔ mu tɔ skili tu] :

han pusset hunden (sin) på meg έύί [val tɔ skilɔ na mu

riΧti] # όάί [ksamɔlis panɔ mu tɔ skili] # '

άί[mu riks panɔ tɔ skili tu] / pusse kobberkjelene (pusse messing)

ίώ [trivɔ ta Χalkɔmata] / pusse/skure med stålull ί

ύ [kaarizɔ m sirma] / pusse messing ώύ [stilvɔnɔ ta

brudzina] / pusse opp (modernisere, sanere, renovere - en bygning, etc.) ί

[anaknizɔ] # (renovere, fornye) ώ [knurjɔnɔ] # (pynte, polere)

ά [lustrarɔ] / pusse opp fasaden (forsyne (huset) med ny fasade)

ίί[anaknizɔ (tɔ spiti)] / pusse opp (også: polere opp) gamle

møbler ίάέ [anaknizɔ palja pipla] : vi må pusse opp

kjøkkenet (kjøkkenet trenger oppussing) έ'ίί [prpi

nanaknisum tiŋ guzina] / pusse sko ώύ [stilvɔnɔ paputsia] :

pusse skoene sine άάίίύά

[vafɔ/lustrarɔ/mavrizɔ/skupizɔ ta paputsia mu] : har du pusset skoene mine?

ά ύά[lustrariss ta paputsia mu] : har du pusset

skoene dine? ίύά [mavriss ta paputsia su] : pusse

skoene/messingen skikkelig άέόάύ

ύ [kanɔ na kalɔ jalizma sta paputsia mu/sta brudzina] / pusse sølvtøyet

ίί'ά [kaarizɔ/trivɔ tasimika] / pusse tenner έ

ό[plnɔ ta ðɔndja mu] # ίό [vurtsizɔ ta ðɔndja

mu] / pusse ut (pusse bort, viske ut, stryke over, fjerne, slette) ί[apalifɔ] #

ή [zvinɔ] # (stryke, slette, annullere) ά [ðiaǥrafɔ] : han pusset ut

navnet sitt og skrev mitt (navn) έ'όάέό [zvis

tɔnɔma tu ki ǥraps tɔ ðikɔ mu] : pusse ut ei tegning på tavla ήέί

ί [zvinɔ na skitsɔ stɔm binaka] : pusse ut et ord ύέ [ksinɔ

mja lksi] : pusset du ut feilen? έά[zviss tɔ laɔs]

pusseskinn n. (semsket skinn (for bilpleie)) ίί [tɔ ptsi (jaftɔkinitɔ)]

pussestav m. (mil.)(pussestokk for geværpuss) όύ [ɔ ɔvlɔs tsufkju]

pussig adj. (snodig, merkelig, egen, særegen) ά[ɔ paraksnɔs] # ί

[aksiɔsimiɔtɔs] # ί [aksiɔprirǥɔs] # έ

[alamburnzikɔs] # (artig, morsom) ό [ǥustɔzikɔs] / det pussige med

den saken er at... ίόάίό [tɔ astiɔ stin

ipɔsi/tu praǥmatɔs in ɔti] / han får sagt det på en sånn pussig måte! ό

έ [ǥustɔzikɔs pu ta li] / så pussig at vi skulle møte han her! ά

ήώ [ti paraksnɔ na tɔn sinandism ðɔ]

pussing f.m. (polering, blanking, fargebehandling, maling, sminking) ή [i vafi] #

29

ά [tɔ vapsimɔ] # (polering, glansing) ί [tɔ stilvɔma] #

(pussing av mur, grovpussing, påstryking av mørtel) ί [i kɔniasi]

pust m. (luftdrag, luftning) ό [i apɔpnia] # (ånde, åndedrett) ή [i

anapnɔï] # ώ[tɔ Χnɔtɔ] # (drag, pusting, innpust) ά [i anasa] #

(aura, dåm) ״ύ״, [i avra] # (ånde, vindpust) ή [i pnɔï] / banke

pusten ut av (ta pusten fra, få til å miste pusten) όάά [kɔvɔ tin

anasa kapju] : jeg slo han i magen slik at han mistet pusten ύ

ά'ά [tɔn Χtipisa stɔ stɔmaçi k tu kɔpsa tin anasa] / få

igjen pusten ίά [prnɔ anasa] : la oss ta ei lita pause for å få igjen

pusten άήήάά [as kanum mja mikri

ðiakɔpi ja na parum anasa] / hive etter pusten (pese, puste tungt) ά

[laΧanjazɔ] / holde pusten (snappe etter luft, gispe – av overraskelse etc.) ώ

ή [kratɔ tin anapnɔï mu] / miste pusten (snappe etter luft, bli/være

andpusen) ά [laΧanjazɔ] / pust i bakken (pusterom, pause) ά [i

anasa] : la meg få en pust i bakken (la meg få puste på litt) άά

ά [as m na parɔ mja anasa] / pusten hans var anstrengt (han var tungpustet)

άήύ [i anasa tu itan ðiskɔli] / reglemessig pust ή

ή [kanɔniki anapnɔï] / snappe etter pusten (av overraskelse) ά

ήόά [mu pjant i anapnɔï (apɔ katapliksi)] / ta pusten fra

en όά [kɔvɔ tin anasa] : det tok (helt) pusten fra meg ό

ή [mu kɔpik i anapnɔï] / trekke pusten djupt (ta et djupt drag) ί

άήά [prnɔ vaja anapnɔï/anasa] / tung pust (pusting og pesing,

prusting, hiving etter pusten) ά [tɔ aŋgɔmaçima] / ujevn pust

(uregelmessig åndedrett) όή [i akanɔnisti anapnɔi]

puste v. έ[anapnɔ] # ί [anasnɔ] # (pese, gispe, stønne, være

andpusten) ί [asmnɔ] / han kom pustende og pesende bort til meg

ίίά [m plisias asmɔndaz varia] / han lå til sengs og

hadde vanskelig for å puste ήάίά [itan stɔ krvati

asmnɔndaz varia] / han puster ennå (han er fortsatt i live) όέ

[akɔma anapni] / han pustet tungt idet han kom opp trappa άύ

ώέά [asmn ðinata kaɔs anvn tis skals] / puste djupt

έά[anapnɔ vaja] / puste djupt inn έάά [prnɔ

vaja anasa] / puste inn (inhalere) έ [ispnɔ] : puste inn noe (inhalere

noe) έά [anapnɔ kati] / puste lettet ut (kjenne seg lettet) ί

[anakufizɔm] # έ [anapnɔ] # ί[ksanasnɔ] : jeg pustet lettet

ut da jeg så han komme άόίέ [anapnfsa ɔtan tɔn iða

na rçt] / puste og pese (gispe, stønne) ί [kɔndanasnɔ] / puste på

litt (ta ei lita pause, ta en pust i bakken) άήή [kanɔ mja mikri

ðiakɔpi] / puste til ilden (gyte olje på ilden) ίάώ [riΧnɔ laði sti

fɔtia] / puste tungt έά [anapnɔ ðinata] # (puste og pese, gispe etter

luft, hive etter pusten) ώ[aŋgɔmaΧɔ] # ά [laΧanjazɔ] # (ha

pustevansker) έά [anapnɔ m ðiskɔlja] / puste ut (ånde ut, blåse

30

ut, ekshalere) έ [apɔpnɔ] # έ [kpnɔ]

puste- (åndedretts-) ό [anapnfstikɔs]

pusteapparat n. (også: dykkermaske) ήή [i anapnfstiki siskvi]

pustepause f.m. (pause, pust i bakken) ά [i anasa]

pustebesvær n. (med.: åndenød) ύ [i ðispnia]

pusteproblemer n.pl. ά ή [anapnfstika nɔΧlimata] / ha

pusteproblemer (puste tungt)έά [anapnɔ m ðiskɔlja] # έ

έή [Χɔ ðisçria stin anapnɔï]

pusterom n. (opphold, stans, pause, fred og ro) ό [ɔ anapamɔs] # ά

[i anapavla] # ά [i anasa] / uten et øyeblikks pusterom ίή

ό [Χɔris stiǥmis anapamɔ] # ίήά [Χɔris stiǥmis

anapavla]

pustevansker n.pl. ά ή [anapnfstika nɔΧlimata] / ha

pustevansker έά [anapnɔ m ðiskɔlja] : jeg har pustevansker

έέή [Χɔ ðisçria stin anapnɔï]

pusteøvelser m.pl. έή[anapnfstiks kinisis]

pute f.m. ά [tɔ maksilari] # (underlag, matte) ά [tɔ jiataki] #

(knelepute, golvpute) ή [tɔ ǥɔnatistiri] # [tɔ puf] #

(hodepute) έ [tɔ prɔskfalɔ] # ά [tɔ prɔskfali] /

lang pute (pølle, madrass) ά [i maksilara] / lita pute (sofapute,

knelepute) ά [tɔ maksilaraki]

puteblomst m. (plante i slekten Aubrieta) ί [i ɔvritia]

putekrig m. ά [tɔ maksilarɔma] # ό [ɔ

maksilarɔpɔlmɔs] / ha putekrig (kaste puter på hverandre) ώ

[maksilarɔnɔ]

putevar n. (putetrekk) ή [i maksilarɔiki] # ύ [tɔ klifi]

putre v. (småkoke, syde, boble, gjære) ά [vrazɔ] # ά [siǥɔvrazɔ] / kjelen

(står og) putrer όά [i katsarɔla vrazi]

putte v. (legge, sette, plassere) ά[vazɔ] # (legge, stikke, kaste, slenge)ί [riΧnɔ] /

/ putte barna i seng άάά [vazɔ ta pðja stɔ krvati] :

dytte teppet godt rundt en unge i senga ώέίά [kukulɔnɔ

na pði stɔ krvati] / putte på/inn (legge på, stikke/føre inn) ώ [isaǥɔ] # (stikke

inn, dytte inn) ώ [Χɔnɔ] : putte en mynt på et myntapparat/i et myntinnkast

άέόί[isaǥɔ na nɔmizma s sçizma]

Pygmalion (gr. myt. konge) ί [ɔ piǥmaliɔn]

pygmé m. (dverg, pusling) ί [ɔ piǥmɔs]

pyjamas m. ά [i pidzama]

pyknometer n. (apparat som brukes til å betemme tettheten av væsker i pulverform)

ό [tɔ piknɔmtrɔ]

pylon m. (arkit.: monumentalt inngangsparti til et gammerlegyptisk tempel; portal, porttårn,

nå: dobbeltmast) ώ [ɔ pilɔnas]

pynt m. (smykke) ί [tɔ stɔlidi] # (utsmykning, dekorasjon) ό [i

ðiakɔzmisi] # (stas, flotte klær/gjenstander, luksus) ύ [tɔ lusɔ] # (påsydd

31

pynt, pyntebånd, besetning, rynkekapper, broderi) ί [tɔ plumiði]

pynte v. (pryde, forskjønne) ί[stɔlizɔ] # ί [ðianizɔ] # ί

[pikilɔ] # (være en pryd for) ώ [kɔzmɔ] # (utsmykke, gi en ansiktsløftning)

ΐ [ksɔraïzɔ] # ί[kalɔpizɔ] # (dekorere) ώ [ðiakɔzmɔ]

# (utstyre, fore, kante, garnere) ί [ǥarnirɔ] # (brodere, sy pyntebånd eller

rynkekapper på) ί[plumizɔ] / gatene var pyntet med flagg όή

έί [i ðrɔmi itan ðiakɔzmimni m simis] / nyhetene blir

ofte pyntet på έίά έ [ta na in siΧna ǥarnirizmna] /

pynte en hatt med pels(kant) (pelsbesette en hatt) ίέέύ

[ǥarnirɔ na kaplɔ m ǥuna] / pynte en kjole med kniplinger ίίέ

όέ [ǥarnirɔ/stɔlizɔ na fɔrma m dandla] / pynte et butikkvindu/

utstillingsvindu (lage vindusdekorasjoner) ίί [stɔlizɔ mja vitrina] /

pynte et juletre ίέόέ[stɔlizɔ na Χristujnjatikɔ

ðndrɔ] / pynte et rom med bilder ίέάί [stɔlizɔ na

ðɔmatiɔ m pinaks] / pynte et torg (utsmykke et torg) ΐ ί

[ksɔraïzɔ mja platia] / pynte litt på noe (pusse opp litt, shine opp litt) άί

ύ [kanɔ liǥɔ rtus] / pynte med blomster ί [anɔstɔlizɔ] / pynte

med flagg ί [simɔstɔlizɔ] : pynte gatene med flagg ί

όί [stɔlizɔ tuz ðrɔmuz m sims] / (overf.) pynte på (utbrodere)

ί [pikilɔ] # ί [stɔlizɔ] # (dekke over, tilsløre) ώ [ɔrɔpiɔ]

: pynte på en historie med oppdiktede detaljer ίί

έέ [stɔlizɔ mja istɔria m fandastikz lptɔmris] / pynte på

regnskapet (forfalske regnskapet) άό [platɔǥrafɔ lɔǥariazmɔ]

ό [majirvɔ lɔǥariazmɔ] / pynte seg (stase seg opp, fiffe״ύ״ #

seg (opp)) ί [stɔlisɔm] # ί [kalɔpizɔm] # (dagl.)

ά [snjarɔm] # (stille i pene klær/formelt antrekk, stivpynte seg) ύ

ί [dinɔ pisima] # (gjøre seg i stand) ά [siazɔm] : han hadde tatt

på seg/pyntet seg med rødt slips/nellik i knapphullet ίάό

άέύέ[iç kɔtsari mja kɔkini ǥravata/na

ǥarifalɔ sti butunjra tu] : hun pyntet seg med smykker og... ί

ή [stɔlistik m kɔzmimata k] : hun pyntet seg og gikk ut

ίή [kalɔpistik k vjik] : hun satt og pyntet seg foran speilet

όάέ [stɔlizɔtan brɔsta stɔŋ garfti tis] : må jeg

pynte meg veldig for å gå til Smiths? έώ ίά

[prpi na diɔ pisima ja na paɔ stus smi] / vi må gjøre noe får å pynte opp

hagen/for å gi hagen en ansiktsløftning έάάί

ή [prpi na kanum kati na kalɔpisum tɔŋ gipɔ]

pynte- (dekorativ) ό [kɔzmitikɔs]#ό [ðiakɔzmitikɔs]

pyntebord m. (søm: tunger) ό [tɔ fstɔni]

pyntedusk m. (dott, pompong) ύ [i funda]

pyntegjenstand m. (nipsgjenstand) όέ [tɔ (mikrɔ) kɔmpsɔtΧnima]

# (dagl.) ό [tɔ biblɔ]

pyntekant m. (bord) ά [i akri]

32

pyntet adj. (dekorert) έ[stɔlizmnɔs] # ό [katastɔlistɔs]

(oppstaset, klargjort) έ [pantimɔs] / pyntet med blomster

ό [anɔstɔlistɔs] / pyntet med flagg έ

[simɔstɔlizmnɔs] / pyntet med juveler eller smykker (juvelprydet) έ

άή [stɔlizmnɔz m ptraðia i kɔzmimata] / pyntet til festen

έά [pantimɔz ja tɔ parti]

pyntekant m. (pyntebord) όέίή [tɔ ðiakɔzmitikɔ

filtɔ (pima) parifis]

pyntet adj. (pent kledd, oppstaset) έ* [nððimnɔs] # (brodert, prydet med

pyntekanter, rynkekapper etc.) ό [plumistɔs]

pynting f.m. (stell, fiksing, opprydding) ό [ɔ fprpizmɔs] # (brodering,

påsying av pyntkanter, rynkekapper etc.) ύ [tɔ plumizma]

pyramide m. ί [i piramiða] / avkortet pyramide ό ί

[kɔluri piramiða]

pyramideformet adj. ή [piramiðɔiðis]

Pyreneene geo. ί[ta pirina]

pyritt m. (kis: svovelkis, jernkis) ί [ɔ piritis]

pyrolyse m. (kjemi) ό [i pirɔlisi] # (petro: krakking, (molekyl)spalting)

όί [i pirɔlisi (ptrlu)]

pyroman m. (jur.) (ildspåsetter, brannstifter) ή [ɔ mbristis]/ være pyroman

(anstifte en mordbrann) άό [ðiapratɔ mbrizmɔ]

pyromani m. ί [i pirɔmania]

pyrometer n. ό [tɔ pirɔmtrɔ]

pyrotekniker m. ό [ɔ pirɔtΧnurǥɔs]

pyroteknikk m. (fyrverkerikunst) έ [tɔ pirɔtΧnima] # ή [i

pirɔtΧni]

pyrrhosseier m. ύί [i piria niki]

pyse f.m. ά [ɔ fɔvitsiaris] # ά[ɔ tsirliaris] jf. pysete

pysete adj. (hårsår, prippen, kresen) ά [mijaŋg(j)aΧtiɔs] # ά

[siΧasiaris] # (så redd at en holder på å gjøre på seg) ά [tsirliaris] / hun

er så pysete, hun tåler ikke å se blod ί άίί

[in mijaŋg(j)aΧti ðn bɔri na ði ma]

pysjamas m. (kortform: pysj) ά [i pizama] # ά [i pidzama] #

ά [i pidzama] / en pysjamas ά [mja pizama] / hvor er

pysjamasen/pysjen min? ίά [pu in i pizama mu]

Pytagoras gr. filosof og matematiker ό [ɔ piaǥɔras]

pytagoreisk adj. ό [piaǥɔriɔs]

Pythia gr. (orakelet i Delfi) ί [i piia]

pytisk adj. (hist.) ό [piikɔs] # ύ [piiɔs] / de pytiske leker ύ

ώ [i piii aǥɔns] # ύ [ta piia]

pyton m. (pytonslange, kvelerslange) ύ [ɔ piɔnas]

pytt m. (vannpytt, vanndam) ύ [i limnula] # ύό [i ǥuva m nrɔ]

# ύ [i ǥurna]

33

pælebygning m. (hus på pæler i en innsjø) ίίάά [spiti s

limni panɔ s pasalus] / pælebygninger/-hus όί [ta

pasalɔΧtista spitja]

pælme v. (kaste, hive) ώ [ptɔ] / pælme snøballer/stein på noen ώ ό

έά [ptɔ çɔnɔbals/ptrs s kapjɔn]

pære f. (frukt) ά[tɔ aΧlaði] # ί [tɔ apiði] # (stor pære) ά

[i aΧlaða] # (en pæresort) ά [i gɔrits(i)a] # (lyspære, glødelampe)

ή [ɔ lambatiras] # (elektrisk pære, lampe) ήά[ilktriki

lamba] / høy på pæra (hovmodig, hoven, overlegen) ά [akataðΧtɔs] #

έ [pirmnɔs] : være høy på pæra (være blærete, være arrogant)

ίάέ [prnɔ psila tɔn aman] : han er altfor høy på pæra

έάύάέ [çi pari pɔli psila tɔn man] / kulørt elektrisk

pære (til dekorasjon) έόό [tɔ ŋΧrɔmɔ ðiakɔzmitikɔ

lambjɔni]

pæretre n. ά [i aΧlaðja] # ά [i apiðja]

pøbel m. (bølle, ramp) ά [ɔ alitaras] # ό [tɔ alitariɔ] # (avskum,

kjeltring) ά [tɔ kaarma] # (”tryne”) ״ύ״, [tɔ mutrɔ] # (mobb,

det mangehodede uhyre, publikum) ό [ɔ ɔΧlɔs] # (pakk, pøbel, berme)

ό [tɔ jiftarɔ] # ώ [ta apɔmazɔmata] # έ

[i plba] # ά [i plbaja] # ό [tɔ skilɔlɔ(j)i] # έ

[i ajli] # ό [ɔ sirftɔs] / bli styrt av pøbelen ύ

[ɔΧlɔkratum] / han ble angrepet av noen pøbler έάί

[tu pitikan kati kakɔpii] / herregud for noen pøbler! όέ[ti

jiftariɔ mu] # hærverk/voldshandlinger utført av pøbelen έ

άό ό[ta ktrɔpa pu ðiapraΧtikan apɔ tɔn ɔΧlɔ] / sønnen

hennes er en stor pøbel ίάί [in mǥali alitia ɔ jɔs tis]

pøbelvelde n. ί [i ɔΧlɔkratia] # ό [tɔ pzɔdrɔmiɔ] / la oss

slippe at mobben styrer oss (la oss slippe pøbelveldet) 'ή

ήό [ð afisum na mas kivrnisi tɔ pzɔðrɔmiɔ]

pø(h)! interj. (på gresk: uttrykk for skuffelse, forakt, vantro) [pif] # [pf]

pølse f.m. (stekepølse) ά[tɔ lukanikɔ] / kokt pølse όά

[vrastɔ lukanikɔ] / røkte pølser άά [kapnista lukanika]

bølsebu f.m. άώά [ɔ paŋgɔs pɔlisiz lukanikɔn] # ί

ώά [tɔ priptrɔ pɔlisiz lukanikɔn]

pølsefabrikk m. ί [tɔ alandɔpiiɔ]

pølsemakeri n. (det å lage pølsevarer) ί [i alandɔpiia]

pølsevarer f.n.pl. (kjøttmat, srl. av svinekjøtt) ά [ta alandika] # ί

ί [iði alandɔpiis]

pønske v. (tenke, overveie) ί [analɔjizɔm] / pønske på (være ute etter, ha

en baktanke) ώ [piðiɔkɔ] # ώ [skarɔnɔ] : hva er det du pønsker

på? (hva slags streker har du fore?) άώ [ti prɔspaiz na

skarɔsis] : hva er det han pønsker på? ώ [ti piðiɔki] # ί

34

ί [ti pΧniði pzi] : jeg skjønner hva han pønsker på, men... έά

ά [ksrɔ pu tɔ pai ala] : ungene pønsker på revestreker άά

ώά [kapja zavɔlja skarɔnun da pðja] / pønske ut (klekke ut, tenke

ut, finne på, finne opp) ί[vriskɔ] # ώ[jnɔvɔlɔ] # ά

[kɔlaptɔ] # (tenke ut, dikte opp, abrikkere, koke sammen) ώ[pinɔɔ] #

ώ [skarɔnɔ]

pøse v. (øse, striregne) : det pøser ned (det regner) έ [vrçi] / det pøste ned (det

bøttet ned) έύ [vrks m tɔ tulumi] # (det striregnet,”det regnet

stolbein”) έό [vrks karklɔpɔðara] / nå pøser det ned (nå

regner det så det forslår) έά [vrçi ja kala]

pøsende adj. (øsende, piskende, intens) ό [ðiaprastikɔs] / pøsende regnvær

(øsregn) όή [ðiaprastiki vrɔçi]

på prep. adv. [s] # ά [panɔ s] # (i faste uttrykk) ί* (+gen./dat./akk.) [pi]

# ά[panɔ] # ά[apanɔ] # (påslått, i virksomhet) έ [anamnɔs]

# ά [apa] # ά [pa] # ό [apɔ] # (i regning: (delt) på) ά [ðia] # (i

klokkeslett: før) ά [para] / delt på : åtte delt på to ώάύ [ɔΧtɔ ðia ðiɔ]

/ den er/henger på veggen ίί [in stɔn diΧɔ] / den lå på hylla

ήάά [itan panɔ stɔ rafi] / det stod på bordet ήά

έ [itan (a)pa stɔ trapzi] / jeg har ikke penger på meg έή

ά [ðn Χɔ Χrimata panɔ mu] / jeg har ikke sett han på tre måneder έ

όή [Χɔ na tɔn ðɔ apɔ triz mins] / klokka er ti på fire ί

έάέ [in ðka para ttartɔ] / (klokkeslett) kvart på ett ίά

έ [mia para ttartɔ] / lysene stod på (lysene var tent/ påslått) ώή

έ [ta fɔta itan anamna] / men på den annen side όάό

ά [apɔ tin ali ɔmɔz mria] / på aksel gevær! ' ώ [p ɔmu (arm)] /

på alerten (i beredskap) ύ [s paǥripnisi] # (helt klar, folk.: på tå

hev, på alerten, mil.: i (full) beredskap, på sin post) έ [pantimɔs] / på alle

kanter (rundt det hele,overalt, på alle punkter) ά[anajira] / på andre sida

ί[andipra] / på arbeidsplassen (på kontoret, i sine respektive lokaler)

ί [sta ǥrafia] : våre arbeidstakere har lunsj på arbeidsplassen/kontoret

άίίί [i ipalili maz jvmatizun sta ǥrafia] /

på avveier/på ville veier όό [stɔŋ gakɔ ðrɔmɔ] : føre noen på avveier

έάόό [parasrnɔ kapjɔn stɔŋ gakɔ ðrɔmɔ] / på

bakgrunn av (med bakgrunn i, på grunn av) ί(+ gen.) [kstias] # ί

[ks tias] : på bakgrunn av alderen ίί [kstias tis ilikiaz

mu] / på bakken ή [katajis] / på bar bakke (uforsørget) ά

[anksasfalistɔs] / på befaling fra (på (hans) befaling) 'έή[kat ndɔlin

du] # άή[kata ðiatajin du] / på begge sider (på hver side) ό

άά [apɔ/s ka plvra] / på begynnelsen av seksti-/sytti-/åttitallet

έί''' [stis arçs tiz ðkatias tu ksinda/vðɔminda/

ɔǥðɔnda] / på beina (oppe) ό [stɔ pɔði] : jeg er alltid på beina før kl. 07.00

ίάόόώ[impanda stɔ pɔði prin apɔ tis pta

35

i ɔra] / på bestilling (laget på bestilling, laget etter mål, skreddersydd) ίί

[pi paraŋglia] / på bortebane όέ [ktɔs ðras] / på bunnen (innerst

inne, i bunn og grunn, egentlig) άά[kata vaɔs] : han er god på bunnen

(egent. han er ikke ond innerst inne) ίόάά [ðn in kakɔs kata

vaɔs] / på ca. 10 % άί [kata pripu ðka pɔsɔsta] / på dagen

ό [afimrɔn] # (presis, akkurat) ώ [akrivɔs] # (uten forvarsel)

ί[aprɔiðɔpiita] : avskjedige noen på dagen ύάό

άί[apɔliɔ kapjɔn (apɔ mja ðulja) aprɔiðɔpiita] : det er på

dagen ti år siden όέόώ[prin apɔ ðka Χrɔnia akrivɔs] / på

dagtid (om dagen) έ [tin imra] : arbeide/reise på dagtid/om dagen

ύύέ [ðulvɔ/taksiðvɔ tin imra] / på den annen side/

derimot έ[aftru] #ί[tunandiɔn] # έ [anditɔs]

/ på den andre sida av havet/landsbyen/skogen άόόό

ά [para apɔ tɔn ɔkanɔ/tɔ Χɔriɔ/tɔ ðasɔs] / på den ene sida ό [afnɔs] /

på det punktet (hva det angår) ίίύ [pi tu simiu aftu] / på

diskusjonsstadiet (under behandling) άύ[stɔ staðiɔ

ðiapraǥmatfsɔn] : saken er fortsatt på diskusjonsstadiet έίό

άύ [tɔ ma in akɔma stɔ staðiɔ ðiapraǥmatfsɔn] /

på egen hånd (på eget initiativ) όή ί[apɔ ðiki mu prɔtɔvulia] #

όό [apɔ mɔnɔs] # (helt alene, uten hjelp fra noen) ή [avɔiitɔs] #

ό [mɔnɔz mu] # (av seg selv, av egen drift, av egen fri vilje) ύ

[afaftu] : det bestemte/ avgjorde han helt på egen hånd άύ

[tɔ apɔfasis afaftu tu] : gjøre noe på egen hånd άάό

[ftjaΧnɔ kati mɔnɔz mu] : opptre på egen hånd (handle på egen hånd, være alene om

noe) ώ [aftnrǥɔ] / på eget initiativ (av meg selv, av egen fri vilje) όή

ί [apɔ ðiki mu prɔtɔvulia] # όό [apɔ mɔnɔs] / på en eller

annen måte (på et vis) ά άό[kata kapju trɔpɔ] # (på sett og vis, på et

slags vis, på slump, sjuskete) όό [ɔpɔs-ɔpɔs] # ά [kapɔs] # (på den

ene eller den andre måten, på et eller annet (mystisk) vis) ύ'ά [m

tuta k m tala] : vi skal nok få det til på en eller annen måte έ

όό [a ta vɔlpsum ɔpɔs-ɔpɔs] / på én gang (i ett byks, i ett sprang) 'έ

ά [mna alma] # (på første forsøk) ά [ðiamjas] # (i en jafs, i en slurk, på

en gang) έ [mja ki ksɔ] : han blåste ut alle lysene på én gang έ

όάάέ[zvis ɔla ta kria ðiamjas/mja ki ksɔ] / på en

prikk (med stor nøyaktighet) άί[m mǥali akrivia] # ώ

[katalptɔs] : han bedømte avstanden med stor nøyaktighet/på en prikk

όόάί [ipɔlɔjis tin apɔstasi m mǥali akrivia]

# όώό[ipɔlɔjis katalptɔs tin apɔstasi] / på en

snurr (pussa, lett beruset, brisen) άί [s katastasi fimias] /

på en to tre (på flekken, straks)ή[sti stiǥmi] / på engelsk ' ά

[staŋglika] : har De/dere noen bøker av ... på engelsk? έί'

ά[çt vivlia tu/tis ... staŋglika] / på et blunk, se blunk (på et øyeblikk, før

du vet ordet av det, før du får sukk for deg) ώή [ɔspu na pis amin] #

36

άύ [stɔ aps svis] # [stɔ pi k fi] # ή[sti

stiǥmi] : hun gjorde seg klar på et blunk ά άύ [timastik

stɔ apszvis] / på et vis (på en (eller annen) måte) άόάέ

[kata/ipɔ mja apɔpsi/nia] # (møysommelig) άά [kutsa-strava] # (på

et vis, til en viss grad, litt) ά [kapɔs] : gå på et vis (klare seg på et vis, (bare) så

vidt få endene til å møtes, det humper og går) ύ [ta kutsɔvɔlvɔ] #

ώ [kutsɔzɔ] # ώ [kutsɔprnɔ] # έ

[kutsɔkatafrnɔ] : holde det gående/klare seg på et vis ώ άά

[prɔΧɔrɔ kutsa-strava] : jeg skal nok klare meg på et vis άέ

[kapɔs a ta katafrɔ] / på et øyeblikk (på null komma null, før en vet ordet av det)

[stɔ pi k fi] / på ettermiddagstid έώ [tin

apɔjvmatins ɔrs] / på etterskudd (med) έ [s kaistrisi (m)]

# έ [m kaistrisi] # ί [s iprimria] #

έ [kaistrimna] # (forfalt, forsinket, for sein, over tida)

έ[kprɔzmniɔs] : han er på etterskudd med husleia

ί [kaistri ta nikia tu] : jeg er på etterskudd med husleia ί

έί[im kprɔzmniɔs stɔ niki mu] : (etter skjema, på

etterskudd, forsinket, over tiden, forfalt) έ [kaistrimnɔs] : på

etterskudd (med arbeidene), som alltid, Herr Smith! έ

όάόά [kaistrimnɔs (stɔ prɔǥrama ðulias) ɔpɔs

panda kiri smi] / på farssida ό [patriǥɔnikɔs] # όό

έ [apɔ ti sɔï tu patra mu] : på farssida/morssida όά

έέ [apɔ ti mria tu patra mu/tiz mitraz mu] : et søskenbarn på

morssida ώά όάέ [prɔtɔs ksaðrfɔs apɔ ti

mria tiz mitraz mu] # έόόόέ [nas ksaðrfɔs

apɔ tɔ sɔi tiz mitraz mu] / på fem måneder έέή [Χɔ pndminz

na] : jeg har ikke sett han på fem måneder έέή [Χɔ

pndminz na tɔn ðɔ] / på fersk gjerning (jur.) 'ώ[p aftɔfɔrɔ] #

(dagl. på fersken) ά[sta prasa] / på (flygende) flekken (på stedet, med det

samme , med en gang, straks, umiddelbart, omgående) έ [amsɔs] #ί

ό[pi tɔpu] # ό [stɔn dɔpɔ] # (i samme øyeblikk, med en gang)

ί[aftɔstiǥmi] # ίί [pi ti mfanisi] # ά

[mɔnɔmjas] # ή[sti stiǥmi] : drepe noen på flekken ήά

ό[afinɔ kapjɔn stɔn dɔpɔ] : han ble drept på flekken ώ

ά[skɔtɔik mɔnɔmjas] / på forhånd (i forkjøpet) ό [apɔ prin] #

ό [prɔlavɔndɔs] # ά [prɔkatavɔlika] # (forhånds-, gitt

på forhånd) έ* [k tɔm brɔtrɔn] # ί [k prɔimiu] :

det var gitt på forhånd at... (jeg visste på forhånd at...) 'ίό [tɔ

ksra k prɔimiu ɔti] : et resultat/konklusjon som er gitt å forhånd έ

έ [prɔkaɔrizmnɔ apɔtlzma] # έέ [vvɔ apɔtlzma]

: jeg hadde tapt på forhånd (jeg var slått før jeg begynte) ήέ

ά [imun nikimnɔs prɔkatavɔlika] : jeg skal gi deg beskjed på forhånd

ήό [a s iðɔpiisɔ apɔ prin] : takke noen på forhånd

37

ώ άά[fΧaristɔ kapjɔn prɔkatavɔlika] / på forskudd

ί [s prɔpɔria] # (for tidlig) ώ [prɔɔrɔs] # ό [prɔɔra] #

(på løpende regning) ά [prɔkatavɔlika] # (før regulær tid) ό

ή ή [prin apɔ tiŋ ganɔniki stiǥmi] : være på forskudd med husleia

(være ute i god tid med husleia) ώίά [plirɔnɔ tɔ niki

mu prɔkatavɔlika] : jeg er alltid på forskudd med husleia ώά

ό ώί[plirɔnɔ panda prin apɔ tin ɔra tu tɔ niki] / på fortauet

ό [stɔ pzɔðrɔmiɔ] / på fosterstadiet (uutviklet, i sin spede begynnelse)

ώ [mvriɔðis] / på frifot ά [apjastɔs] # ύ[lfrɔs]

# ύ asiliptɔs] : den rømte fangen er fortsatt på frifot έ

ίόύ [ɔ ðraptis in akɔma lfrɔs] : forbryteren er fremdeles

på frifot ύίόά [ɔ kakurǥɔs in akɔma apiastɔs] :

morderen er fortsatt på frifot όέόύ [ɔ

ðɔlɔfɔnɔs paramni akɔma asiliptɔs] / på første juledag/påskedag ή

ύά [animra ta Χristujna/tɔ pasΧa] / på gang (i anmarsj, på

trappene) (form.:) ῳί[n dɔ jiǥns] / på gjensyn! ί [andiɔ] #

(som avskjed før en reise) ήά [kali andamɔsi] / på gløtt (på klem,

halvåpen) ά [ɔraniΧtɔs] # έ [jrmnɔs] # ό[jrtɔs] #

ό[jirtɔs] # (halvt lukket, på klem) ί [imiklistɔs] : døra stod på

gløtt όήέ [i pɔrta itan jrmni] : (om dør/vindu) sette/la stå på

gløtt ό [misɔklinɔ] : la døra stå på gløtt! άόή

[afistim bɔrta jrti] / på gresk ά [sta linika] / på grunn (sjøfart)

ά [s prɔsaraksi] : gå på grunn (grunnstøte) ά[prɔsarasɔ]

# έ [ksɔklɔ] / på grunn av (takket være, grunnet) έ [nka] #

έ* [nkn] # ί [kstias] # ό [k tu lɔǥu] # όῳ

[lɔǥɔ tu/tis/tɔn] # ά[m ti ðrasi tu] : han svarte nølende

på grunn av frykt (fordi han var redd) ήόίό

[apindisaprɔima kstias tu fɔvu tu] : på grunn av pengemangel ό έ

ί [apɔ lipsi kfalɔn] : på grunn av sin bredde kan elva benyttes av

mange skip όύόί ίό

άί [lɔǥɔ tis vrititas tu ɔ pɔtamɔs bɔri na Χrisimɔpiii apɔ pɔla plia] : på

grunn av uvitenhet/en feil fra min side όάά[apɔ amaia/laɔz

mu] : på grunn av været έύ [nka tu kru] : stengt på grunn av

renovering ό όί[klistɔ lɔǥɔ anaknisɔs] / på hell : dagen

var på hell (dagen gikk mot slutten ) έύάέ [i

imra travus/travaj prɔs tɔ tlɔs tis] / på hodet (opp ned) ά [anapɔða] #

άά [anɔ katɔ] : de satte esken/boksen på hodet έίά

[valan tɔ kuti anapɔða] : hele verden er snudd på hodet όήάά

[ɔ kɔzmɔs ir anɔ katɔ] / sette saken fullstendig på hodet άάώ

ά [kanɔ kati ndlɔs anapɔða] / på huk (også: med korslagte bein) ό

[ɔklaðɔn] # ύ[anakurkuða] : sette seg på huk άά

ό [kaɔm katɔ ɔklaðɔn] # άύ[kaɔm anakurkuða] /

38

på høyde med (jevnbyrdig med, jevngod med, sammenlignbar med) ά[familɔs]

# ά [isaksiɔz m] : noen greske produkter er helt på høyde med de

utenlandske άάϊόίάέ [mrika linika

prɔïɔnda in famila tɔŋ ksnɔn] : være på høyde med situasjonen (være situasjonen

voksen) ίάά [im isaksiɔz m tis pristasis] / på

høyden (i vigør, i full blomst, etc.) ή[ðrastiriɔs] # ί[akmɔs] /

på ingen måte (slett ikke) άά [ka alɔ] # ό[ðiɔlu] : han er på ingen

måte dum ίόά [ðn in ðiɔlu vlakas] / på håret (på hengende

håret, på nære nippet, med en hårsbredd) άί [para triΧa] / på kjøpet (attpå,

attpåtil) ίί [pi ti fkria] # έ [msa k] # (dessuten, attpåtil,

til alt overmål) ό [kiɔlas] : dette leksikonet koster €100, med tilhørende

bokhylle på kjøpet ήίί€έή

[afti i ŋgiklɔpðia kɔstizi katɔ vrɔ msa k i vivliɔiki tis] : la følge med på

kjøpet (skyte til) άέ [valɔ msa k] : jeg tar den hvis du lar etuiet

følge med på kjøpet 'άάή[a taǥɔrasɔ an vals k

ti iki] / på klem (på gløtt, halvt lukket) ί [imiklistɔs] / (på gløtt,

halvåpen) ά [ɔraniΧtɔs] # έ [jrmnɔs] # ό[jrtɔs] #

ό[jrtɔs] / på kort avstand (på nært hold) ήό [s kɔndini

apɔstrasi] / på kort sikt ό[vraçiprɔzma] # oέ

[vraçiprɔzmɔs] / på krigsfot (på krigsstien, forberedt på krig, overf. klar til aksjon,

parat) ίόέ* [pi pɔðɔs pɔlmu] / på krita (på kreditt) ί

[m pistɔsi] # ίώ [pi pistɔsi] # έ [vrs] : kjøpe noe på krita

άάέ [aǥɔrazɔ kati vrs] / på kryss (på skrå, på tvers) ά

[katɔfrika] # ώ[piklinɔs] / på landet ή [stin ksɔçi] :

finne fred og ro på landet ίήή [vriskɔ irini stin ksɔçi] : han

har et fredelig tilfluktssted på landet, dit han drar om søndagene έή

άή όάέ [çi mja isiçi ǥɔnja stin ksɔçi ɔpu paï tis

kiriakis] / på lang avstand (på lang lei, fra langt unna) όά [apɔ makria] :

se (noe) på lang avstand έό ά [vlpɔ apɔ makria] : være synlig på

lang avstand ίό ά [fnt apɔ makria] / på langs ά [stɔ

makrɔs] : skjære/kutte/klippe noe på langs όά ά [kɔvɔ kati stɔ

makrɔs] / på lenge ώύό [ðɔ k pɔli krɔ] / på lesida (i le)

όή [prɔs tɔ ipinmɔ] # έ[stavndɔ] # έ[sɔvndɔ] /

på liksom (for syns skyld, overfladisk) ά [ksɔtrika] : alt det han gjorde,

var på liksom όάέήά [ɔla afta pu kan itan ksɔtrika]

/ på livstid (for hele livet) ί [ðia viu] # 'όή [f ɔru zɔïs] / på

lykke og fromme (uten mål og mening) ώά* [kɔn-akɔn] # ύ

[sta kuturu] / på løpende regning (på forskudd) ά [prɔkatavɔlika] /

på mange år (se: år og dag) όά [Χrɔnia k zamania] : jeg har ikke

sett han på mange år (det er år og dag siden jeg har sett han) όέ'

[Χrɔnia Χɔ na tɔn ðɔ] / på midten (i midten) έ [sti msi] / på mine vegne

(når det gjelder meg, for min del) όέ [apɔ mruz mu] / på morgenkvisten

39

ΐΐ [prɔï-prɔï] / på morssida όέ [apɔ ti mitra (mu)] :

min bestemor på morssida (min mormor) άόέ [i jaja mu apɔ

ti mitra] / på måfå (uten mål og mening) ό[askɔpɔs] # (tilfeldig, på

slump, på lykke og fromme) ί[tiça] # ί[tiçɔs] # ύ

[sta kuturu] # (på lykke og fromme, i blinde) ά [sta tifla] : vandre

(omkring) på måfå/uten mål og mening έό[prifrɔm askɔpɔs]

/ på noe vis (på noen måte, på en eller annen måte) ήό [m

ɔpiɔðipɔt trɔpɔ] / på noens bekostning ά) άά

[(parasitika) s varɔs kapju] / på nytt έ [k nu] # ά [ksana] #

ά [(k) pali] : begynne på nytt ίέ [arçizɔ k nu] # ί

[ksanarçizɔ] # ίά [arçizɔ ksana] / på nære nippet : det var på nære

nippet! (det var så vidt jeg slapp unna!) όέ [mɔlis pu ksfiǥa] / på

nært hold (på kort avstand) ή ό[s kɔndini apɔstasi] #

άέ[k tu sistaðin/sinŋgis] / på omgang (vekselvis, om hverandre)

ή [k pritrɔpis] / på pinebenken ί[s aǥɔnia] / på plass

(på plassen sin) έ [sti si tu] : legg det/den tilbake på plass ά'

ίέ [val tɔ pisɔ sti si tu] / på prøve (til godkjenning) ίή

[pi ðɔkimi] / på rad (suksessiv, følgende tett etter hverandre, påfølgende, i rekken,

i trekk) ά [alilɔðiaðɔΧɔs] # ό [apanɔtɔs] # ό

[ðiaðɔçikɔs] # ό [sinaptɔs] # ή [sinçis] # (adv.)(til ende(s))

ά [apanɔta] # (på rad, med kortsidene mot hverandre) ά [kɔlita] #

(på rad, i ett strekk, i trekk, uten stans) έ [sinçia] : ti dager på rad (ti dager i

strekk) έέέ [ja ðka ðiaðɔçiks imrs] # ίέί

έ [pi ðka sinçis imrs] : jeg vant ti dager/ti spill på rad έέ

ίέέήί [krðisa ðka sinçis imrs/ðka sinçi

pΧniðia] : i ti år på rad ίέάέ [pi ðka sinpta ti] : jeg vant

fem spill på rad έέίέ [krðisa pnd pΧniðia sinçia] :

sette bordene på rad, ende mot ende άέά [vazɔ ta trapzia

kɔlita] : tre seirer på rad έί [tris apanɔtz niks] / på ryggen

ά[anaskla] / på samme tid ίώ [tin iðia ɔra] / på scenen

ίή [pi skinis] / på sekstitallet (på 1960-tallet) ί' [sti

ðkatia tu ksinda] / på sett og vis (liksom) ά [kapɔs] # όό [ɔpɔs-ɔpɔs]

# (på en eller annen måte) άάό [kata kapju trɔpɔ] # (for så vidt, på

en måte) όέ [ipɔ mja pɔpsi] / på si (i smug, i hemmelighet) ύ

[sti zula] # (utenom, i tillegg, som utfylling) ά [simblirɔmatika] :

han arbeider i en bank, men underviser i engelsk på si ύάά

άάά [ðulvi s trapza ala simblirɔmatika ðiðaski k

anglika] : han lever sammen med kona si, men han har ei elskerinne på si

ίάέάύ [zi m ti jinka tu ala

vlpi k ti filnaða tu sti zula] / (helt) på sin plass (beleilig) ή [prɔsfjs] #

ί [pikrɔs] # έ [ŋgrɔs] : jeg fant kommentaren hans helt på

sin plass ήόό άέ[vrika tɔ sΧɔljɔ tu ksrtika

40

prɔsfjs] / på sin post (i beredskap, våken) ύ[s paǥripnisi] / på

sitt fineste έ [stis ɔmɔrfjz mu] : hagen er på sitt fineste i mai

ήίέά[ɔ kipɔs in stis ɔmɔrfjs tu tɔ mai] / på sitt

høyeste (på sitt sterkeste, på sitt verste, på topp) ύά [stɔ

apɔkɔrifɔma tu/tis] : stormen var på sitt verste ύήύά

[i ila itan stɔ apɔkɔrifɔma tis] / på skrå (på snei, skrått) ώ[piklinɔs]

# ό [lɔksa] # ά [strava] # (på tvers, på kryss) ά [katɔfrika]

# ώ[piklinɔs] : klippe et stoff på skrå/diagonalt όέύ

ά [kɔvɔ na ifazma lɔksa] : regnet falt på skrå ή έά

ά [i vrɔçi pft plajasta/aplaja] / på slaget (på sekundet, helt presis)

ό [stɔ ðftrɔlptɔ] # ώώ [akrivɔs stin ɔra] : komme

på slaget άώώ [ftanɔ akrivɔs stin ɔra] : han kom på slaget

(han kom akkurat i tide) έό[ftas stɔ ðftrɔlptɔ] / på slep

: han kom med hele familien på slep (han kom sammen med hele familien) ή

όό όέ[ir sinɔðvɔmnɔs apɔ ɔli tu tin ikɔjnia]

/ på slump (på måfå) ύ [sta kuturu] # ί [tiça] / på slutten

av seksti-/sytti-/åttitallet έί''' [stɔ tlɔs tiz ðkatias

tu ksinda/vðɔminda/ɔǥðɔnda] / på snei (hellende) ώ [piklinɔs] #

ά [strava] : ha hatten kjekt på snei ώέά [fɔrɔ tɔ

kaplɔ mu strava] / på sporet ίί [pi ta iΧni] / på spøk ί [ja

astiɔ] # ά [ja plaka] : jeg sa det bare på spøk έίί

[tsi tɔ ipa ja astiɔ] / på stedet (på flekken, med en gang, straks, omgående) έ

[amsɔs]# ίό[pi tɔpu]: politiet var på stedet øyeblikkelig ί

έί όέ[i astinɔmia ftas pi tɔpu amsɔs] / på strak arm

(spontant, improvisert, på stående fot) ί [k tu prɔçiru] / på styrten (i

rask rekkefølge) 'ά' ά [tɔ na panɔ stalɔ] # ά [sta ptaΧta]

: han drakk fem glass øl på styrten ήέήύ 'ά'

ά [ipi pnd pɔtiria bira tɔ na panɔ stalɔ] : ta en (ei flaske/et glass) på styrten (ta

seg en rask drink) ί έ ά [pinɔ na sta ptaΧta] / på stående fot(på

flekken, med en gang, straks, umiddelbart, omgående) έ [amsɔs] / på (en)

søndag ά [kiriatika] : han reiste på (en) søndag έά [fij

kiriatika] : når han kommer på en søndag όέά [ɔtan rçt

kiriatika] / på tide : det er på tide å gå og legge seg! ώύ [ɔra ja ipnɔ]

: det er på tide å komme seg av gårde! (nå må jeg se å komme meg av gårde!) ώ

ί [in ɔra na tu ðinɔ] # έίώ[prpi na tu ðinɔ tɔra] :

det er på tide å pakke sammen/å dra! ί ώέύ [in

ɔra na ta mazpsum/na fiǥum] / på tomannshånd (under fire øyne, i fortrolighet)

έ [iðitrɔs] # ί [iðitra] : jeg vil gjerne snakke med deg på

tomannshånd έήέ [lɔ na saz milisɔ iðitrɔs] : kan

jeg få snakke med deg på tomannshånd? ώώ έ [bɔrɔ na saz

ðɔ iðitrɔs] / på toppen av (oppe på) ί [pi] # ά [panɔ] # ά

[apɔpanɔ] : og på toppen av det hele ά [ki apɔpanɔ] : han spiste og

han drakk, og på toppen av det hele ba han om et lån! έήά

41

ήά [faj ipi ki apɔpanɔ zitis k ðanika] / på trappene (i anmarsj,

på gang) (form.:) ῳί [n dɔ jiǥns] / på tre måneder ίή

[pi triz mins] / på tretti år άό ό[panɔ apɔ trianda Χrɔnia] : jeg

har ikke sett (noe til) han på 30 år έίάάό

ό [ðn dɔn çi iði sta matja mu panɔ apɔ trianda Χrɔnia] / på tross av hennes/

sine svakheter άώά [para ta latɔmata tis] / på tvers (på skrå,

på kryss) ά [katɔfrika] # ώ[piklinɔs] / på tå ί*

[akrɔpɔðiti] / på tå hev (helt klar, folk.: på alerten, mil.: i (full) beredskap, på sin post)

έ [pantimɔs] / på ubestemt tid ' ό [p aɔristɔ] : utsette noe

på ubestemt tid άά'ό [anavalɔ kati p aɔristɔ] / på vakt

(vaktsom) ί[akimitɔs] # ά [aǥripnɔs] # ό [frurɔs] / på

vegne av ό[ja lɔǥariazmɔ tu] # έ [k mrus

tu/tis] # ό [ks ɔnɔmatɔs] : på mine vegne έ[k mruz

mu] : på presidentens vegne (i presidentens sted) όέ

[ja lɔǥariazmɔ tu prɔðru] : på vegne av klassen έά [k mrus tis

taksis] : (handle/snakke) på vegne av noen (i noens navn) ώ/ώ '

όά [(nrǥɔ/milɔ) p ɔnɔmati kapju] : på vegne av en tredjemann/hele

kollegiet όίόύ [ja lɔǥariazmɔ tritu/ɔlus tu

prɔsɔpiku] : jeg vil gjerne takke dere på vegne av alle kollegene mine ή

ήόόώ [a ila na sas fΧaristisɔ

ks ɔnɔmatɔs ɔlɔn dɔn sinaðlfɔn mu] : på vegne av mine medarbeidere έ

ώ[k mrus tɔn sinrǥatɔn mu] på vei opp (stigende, for

oppadgående) ά[s anɔðɔ] # ά [sta panɔ] / på veien nedover

(under nedstigningen) άά [kata tiŋ gaɔðɔ] : vi mistet utrustningen

vår på veien nedover άόά άά[Χasam ta fɔðja mas

kata tiŋ gaɔðɔ] / på vei(en) til (undeveis til) ό [stɔ ðrɔmɔ mu

prɔs] / på vei til (med kurs for, med destinasjon) ό [m prɔɔrizmɔ] :

et skip/fly på vei til Napoli έίάό ά[na

pliɔ/arɔplanɔ m prɔɔrizmɔ ti napɔli] / på vid vegg ά [ðiaplata] : åpne

døra på vid vegg (rive opp døra) ίάό[aniǥɔ ðiaplata tim bɔrta]

/ på vidt gap (vidåpen) έ[tndɔmnɔs] : hvorfor satte du vinduene på

vidt gap? ίέά[jati tndɔss ta paraira] / på villspor (på

gale veier) έό ό ό [ksɔ apɔ tɔ sɔstɔ ðrɔmɔ] # ά [s

ksstratima] / på vrangen ά [anapɔða] : han tok på seg sokkene på

vrangen όάά[fɔrs tis kaltss tu anapɔða] : jeg har

sokkene på vrangen (sokkene mine er vrengt) άίέέ[i

kaltsz mu in tɔ msa ksɔ] / være på (være på-/innkoblet) ίέ

[imanamnɔs]

påberope seg v. (kreve, hevde, vise til) ώ [ðikðikɔ] # (gjøre uberettiget krav på,

tilsnike seg) ί [sftrizɔm] / påberope seg forfatterskapet

av ei bok (påstå/hevde å være forfatteren av ei bok) ώόό

ί [ðikðikɔ tim patrɔtita nɔs vivliu] / påberope seg retten til/ansvaret for å

42

gjøre noe ώίύάά [ðikðikɔ tɔ ðikɔma/tin

fini na kamɔ kati] : han påberopte seg retten til å... ίί

[sftristik tɔ ðikɔma na]

påbud n. (befaling, ordre, bemyndigelse, oppdrag) ή [i ndɔli]

påby v. (ha påbud om, pålegge, gi pålegg om, foreskrive) ά [pitasɔ] / religionen

hans påbyr lydighet og bønn ίάήή [i

riskia tu pitasi ipakɔi k prɔsfçi]

pådra seg v. (om straff, mulkt, bot, vrede) ύ [pisirɔ] # ά [sinaptɔ] # (om

sykdom: bli smittet av) ά[arpazɔ] # ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] #

ά [pjanɔ] / han pådro seg farens vrede (han nedkalte farens vrede over seg)

έήέ[psir tin ɔrji tu patra tu] / pådra seg en

sykdom (få en sykdom) άάώ [arpazɔ/pjanɔ mja arɔstia] :

hvis du pådrar deg syfilis άύ [an pjasis sifili] / pådra seg gjeld

άέ [sinaptɔ Χri] / pådra seg kritikk ύή [pisirɔ mɔmfi] /

pådra seg straff ύή [pisirɔ pini]

pådriver m. (drivkraft, initiativtaker, primus motor) ήύ [i kinitiria

ðinami] # (oppvigler, anstifter) ή [ɔ bnfstis] # (f.) ύ

[i bnfstria]

pådømme v. (avsi dom) ί [apɔfnɔm] # ά[ðikazɔ] # (dømme,

avsi/felle en dom) ί [apɔfasizɔ] / pådømme en sak ί'έ

έ [apɔfnɔm sna ma] # (være dommer i en rettssak, pådømme en sak) ά

ό [ðikazɔ mja ipɔsi]

påfallende adj. (bemerkelsesverdig, merkbar) ό [andilipɔs] # ή

[aksiɔparatiritɔs]

påfugl m. ό [tɔ paǥɔni]

påfunn n. (tankespinn, innbilning) ύ [tɔ fvrima] # (lureri) έ

[tɔ tΧnazma] # ά [i pɔniria] # (skøyerstreker, revestreker, djevelskap)

ί [i ðiavɔlia] # (oppspinn, avtalt spill) ύ [tɔ kataskvazma]

ό [tɔ pinɔima] / hva slags sinnsykt påfunn var det å (gå hen og) gjøre

noe sånt? άήάήήέ [ti zurlamara itam pali

afti pu pijs ki kams] / jeg gjennomskuet påfunnene hans ή

έά [andilifika tɔ tΧnazma tu]

påfyll n. (mat og drikke: ekstra porsjon) ήύ [tɔ simblirɔma (fajitu)]

påfølgende adj. (neste, etterfølgende) ό [akɔluɔs] # ό [pakɔluɔs]

# ό [pɔmnɔs] # ό[katɔpinɔs] # ό [parpɔmnɔs]

# ό[mtajnɔstrɔs] # (som følger etter hverandre) ό

[apanɔtɔs] / arrestasjon og påfølgende straff ύόί

[silipsi k pakɔlui timɔria] / de påfølgende dagene (i dagene som fulgte)

όέέ [tis akɔlus/katɔpins imrs] / de påfølgende år (i

årene som fulgte) άέό [kata ta mtpita Χrɔnja] / i et av våre

påfølgende/senere møter όέή [s mja tis

mtajnstrs sinandisiz mas]

påføre v. (føre til, frambringe, framkalle) έ [pifrɔ] # ώ [prɔkalɔ] #

43

(smøre på) ί[alivɔ] # ώ [aplɔnɔ] # (legge på, smøre på, applikere)

ώ [pistrɔnɔ] # (smøre på, legge på, sette på) έ [pitɔ] # (skape,

lage) ώ [ðimiurǥɔ] / kona mi påfører meg aldri unødige utgifter/gjeld

ίί έάέέ[i jinka mu d mu ðimiurji

prita ksɔða/Χri] / påføre en muskelsvinn (føre til muskelsvinn)έί

[pifrɔ atrɔfia] / påføres i rikelig mengde på det betente/irriterte stedet ώ

άόέί έ [aplɔni afɔni pɔsɔtita stɔ

rizmnɔ simiɔ tu ðrmatɔs]

påføring f.m. (påsmøring, pålegging) ί [i pisi] # ά [tɔ alima] #

ί [tɔ pistrɔsi]

pågang m. (tilstrømming, inntrengning, raid, razzia) ό [i isɔrmisi]

pågangsmot n. ό [ɔ ðinamizmɔs] # ό [i maçitikɔtita] # (tæl,

initiativ, energi) ό [i nrjitikɔtita] # ά [tɔ arɔs] / en

mann med stort pågangsmot άύά [anrɔpɔz m pɔli arɔs] /

han har pågangsmot (han er det tæl i, han er foretaksom) ίά [in kapatsɔs]

/ jeg beundrer hans pågangsmot i håndteringen av... άό

ό[avmazɔ ti maçitikɔtita tu stɔ çirizmɔ]

pågripe v. (arrestere, anholde) ά [silamvanɔ] # (huke (tak i), gripe tak i, ta en i

nakken, legge hånd på) ώ[ǥrapɔnɔ] / han ble pågrepet og satt inn

άώέ [tɔŋ ǥrapɔsan k tɔŋ Χɔsan msa] / mannen ble

pågrepet άή[ɔ anðras sinlifi] / politimannen pågrep tyven

όέέ [ɔ astinɔmikɔs sinlav tɔŋ glfti] / pågripe

igjen (fange igjen) ά [ksanapjanɔ] : han ble pågrepet igjen etter ei uke

άύ'όά [tɔn ksanapjasan istr apɔ mja vðɔmaða]

pågripelse m. (anholdelse, tilbakeholdelse (i varetekt) ά [i kratisi] # ά

[tɔ pjasimɔ] # ύ [i silipsi] # ά [tɔ tsakɔma] # ό

[ɔ tsakɔmɔs] / pågripelse av politiet (det å bli pågrepet av politiet) άό

ί [kratisi apɔ tin astinɔmia] / pågripelsen av en desertør/tyv

(arrestasjonen av en desertør/tyv)ύόάέ [i silipsi nɔz

lipɔtakti/nɔs klfti]

pågå v. (foregå, holde på) ώ[kratɔ] # (ta, vare, vedvare, fortsette) ώ [ðiarkɔ]

# ί[sinçizɔm] # (vente på sin avgjørelse) ώ [krmɔ] / det vil

pågå i over en måned (det vil ta mer enn en måned) έάόή [a

ðiarksi panɔ apɔ mina] / dette har pågått lenge nok! άάό

[arkta kratis aftɔ] / mens rettssaken (ennå) pågår ώίόί

[nɔ i ðiki akɔma krmi] / pågå for lenge (trekke ut)ώ [paratravɔ] :

denne diskusjonen har pågått altfor lenge ήήά[afti i

sizitisi paratraviks] / streiken pågår fortsatt ίό [i

aprjia sinçizt akɔma]

pågående adj. (påtrengende) ό [fɔrtikɔs] # ί [apimɔnɔs] # ό

[pistikɔs] # (aggressiv, energisk, aktiv, ivrig) ή [ðrastiriɔs] # (offensiv,

pågående, truende) ό [pitikɔs] # (freidig, frekk) ί

[apriskptɔs] # ί [apriskftɔs] # ό [asilɔjistɔs] #

44

(stridslysten, kamplysten) ό [maçitikɔs] # (nåværende) ό [tɔrinɔs] #

(løpende) έ [trΧɔn] # (uavsluttet, forestående) ή [krmis] # (i

gang, under oppseiling, som er under utvikling) ί* [n ksliksi] #

έ [s ksliksi] / du er altfor pågående! ίί [parais

pimɔnɔs] / du må være pågående hvis du ønsker å... έίό

έ [prpi na is maitikɔs an liz na] / en pågående rettssak ή

ί [krmiz ðiki] / en pågående selger/salgsagent όέ [pistikɔs

plasi]

pågåenhet f.m. (driv, pågangsmot, besluttsomhet) ό [i limatikɔtita] /

han har ikke den nødvendige pågåenhet for å lykkes som selger έ

ίόύέ [ðn çi tin anaŋga limatikɔtita

na ptiçi sam blasi]

påhengsmotor m. (utenbordsmotor)έή [i ksɔlmvia miΧani]

påhvile v. (påligge, forventes, være opp til) ά [pivalɔm] # (være

maktpåliggende) ίέ[im pivvlimnɔs] / (ha/måtte ta skylda for,

være skyld i) ί[varnɔ] # ύ [varinɔ] # (betales av, belastes) ί

ά [in s varɔs tu/tis] / ansvaret påhviler læreren din ύ

ίάό [i apɔtiçia su varni tɔ ðaskalɔ su] / omkostningene

påhviler kjøperen έίάή [ta ksɔða in s varɔs tu

aǥɔrasti]

påkalle v. (appellere til, anrope) ύ [pikalum] / påkalle Herren (be til Gud)

ύ ό [pikalumtɔ ɔ] : han påkalte Gud for å få hjelp έ

όή [iktfs tɔ ɔ na tuz vɔiisi] / påkalle en ånd fra det

hinsidige ύ έύόάό [pikalum na pnvma apɔ

tɔn alɔ kɔzmɔ]

påkallelse m. (appell) ί [i piklisi] # (rel. påkallelse, trygling, bønn) ί

[i iksia]

påkjenning f.m. (motgang, uflaks) ί [i kakɔtiçia] # ί [i anapɔðia]

# (prøvelse, lidelse) ά [tɔ ðinɔpaima] # (belastning, prøvelse)

ί [i ðɔkimasia] # ό [tɔ zɔri] # ί [i talpɔria] /

det der var en stor påkjenning for øynene ήύόά [itan pɔli zɔri

ja ta matia] : små skrift er en påkjenning for øynene άίί

ίά [ta mikra stiçia in ðɔkimasia ja ta matia] / være utsatt for

harde påkjenninger (være under stort press) ώ άί[prnɔ mǥali

ðɔkimasia]

påkjøringsvei m. (vei til eller fra motorvei, sidevei, atkomstvei) ύό [i

ðftrvusa ɔðɔs]

påkledd adj. (kledd) έ [dimnɔs] / er du (anstendig) påkledd? ίέ

[is dimnɔs] / hun var svært lett påkledd (hun var nesten naken) ήό

έ[itan isΧnɔtata dimni] / ikke påkledd (naken) ά [aditɔs]

påkledning m. ύ [tɔ disimɔ] # (klesdrakt, antrekk) ή [i privɔli] #

ί [i ndimɔsia] # έ [tɔ nðima] # ί [i amfisi] /

en ukonvensjonell påkledning ήόί [asiniistɔs trɔpɔz

45

disimatɔs] / hennes påkledning var elegant, men ikke prangende (uten noe jåleri)

ήήήάόή [i privɔli tu itan kɔmpsi, ala ɔçi

fandaΧtri] / sjuskete påkledning ύύ[tɔ tsapatsulikɔ

disimɔ]

påklistret adj. (påklint, avleiret på/oppå, overlappende) έ[iprts]

påklistring f.m. (oppklistring, påliming) ό [i pikɔlisi]

påkommende adj. (uforutsett, uventet) ό [aprɔɔptɔs] / i påkommende tilfelle

(hvis/når noe uforutsett skjer) ίό [s priptɔsi aprɔɔptu] :

unntatt i påkommende tilfelle (med mindre det skjer noe uforutsett) όό

[ktɔs aprɔɔptu]

påkrevd adj. (nødvendig, av avgjørende betydning) ί [apartitɔs] / er det

påkrevd at jeg kommer? ίίέ [in apartitɔ na lɔ] : det er

påkrevd at vi er til stede ίέίό[in pivvlimnɔ

na imast parɔnds]

pålandsbris m. (sjøbris, havbris) άύ [i alasia avra]

påle m. (stolpe, stake, stikke) ά[ɔ pasalɔs] / stikke ut/merke av noe med påler

ώάά [ɔriɔtɔ kati m pasalus]

pålegg n. (påbud) ή [i ðiataji] #(anvisning, ordre, krav) ή [i pitaji] #

ή [i prɔstaji] # (befaling, ordre, formaning) ό [tɔ prɔstaǥma]

# (på brød) ά [tɔ prɔsfaji] # (lønnspålegg, lønnsøkning) ύ

ύ) [i afksisi (misu)] # ύή [i afksisi (tu

isɔðimatɔs)] / et rettslig pålegg ήί [pitaji tu ðikastiriu] /

reparasjoner utført etter pålegg fra kommunestyret έέ'

ήύί [piskvs pu jinan kat pitaji tu ðimɔtiku simvuliu]

pålegge v. (kommandere, gi i oppdrag) έ [anatɔ] # ί [pifɔrtizɔ] #

ύ[ipaǥɔrvɔ] # (påby, foreskrive) ά [pitasɔ] # (få en til, tvinge)

ά [pivalɔ] # ώ [ipɔΧrɔnɔ] # ά [ksanaŋgazɔ] #

ά [ðiatazɔ] # (tvinge en til å gjøre ubetalt arbeid) ύ[aŋgarvɔ] #

(befale, kreve, forlange) ώ [aptɔ] # (binde noen til et løfte, få noen til å love å

gjøre noe) ύά [ðzmvɔ kapjɔn na] # (om skatter: ligne, ilgne)

ί [katalɔjizɔ] / han ble pålagt et viktig oppdrag ά

ήή [tu anasan mja simiatiki apɔstɔli] / han gjør (er beredt til å

gjøre) det du pålegger han ίέάόά [in timɔz na

kani ɔ ti tɔn ðiataksis] / hvem påla deg dette arbeidet? έέ

ό [pjɔs su ans tɔ rǥɔ aftɔ] / jeg har gjort alt det loven påplegger meg

έίίό [kana kati pu apti ɔ nɔmɔs] / jeg skal gjøre

det samvittigheten pålegger meg άόύίή [a

kanɔ ɔti mu ipaǥɔrvi i sinidisi mu] / loven pålegger foreldrene å sende barna på

skolen όώίέά ί[ɔ

nɔmɔs ipɔΧrɔni tuz ǥɔniz na stlnun da pðja tus stɔ sΧɔliɔ] / pålegge noen en

oppgave/et arbeid έά ά[anatɔ mja ðulja s kapjɔn] /

pålegge noen en plikt (gi noen en oppgave/et oppdrag) άέή

ά [pivalɔ na kaikɔn s kapjɔn] / pålegge noen å holde på en hemmelighet/

46

å betale ei gjeld ύάήέόώέέ

[ðzmvɔ kapjɔn na kratisi na mistikɔ/na plirɔsi na Χrɔs] / pålegge skatter (skrive ut

skatter) άό [pivalɔ fɔrus]

pålemast f.m. (naut.)(mersestang) έ [tɔ armburtɔ]

påligge v. (påhvile, forventes, være opp til) ά [pivalɔm] # (være nødvendig

for) ί [anaŋgɔ]

påliming f.m. (påklistring, oppklistring) ό [i pikɔlisi]

pålitelig adj. (punktlig) ή [sinpis] # (bekreftende, sikker, positiv) ό [tikɔs]

# (troverdig, offisiell, autentisk) έ [ŋgirɔs] # (reell) ό

[praǥmatikɔs] # (velprøvd) ό [ðɔkimɔs] # (grundig, sikker) ά

[vasimɔs] # (troverdig, autoritativ) ό[ŋgirɔs] # (troverdig, til å stole på)

ό [aksiɔpistɔs] # ό [pistɔs] # ή [asfalis] # (folk.)

έ [bistmnɔs] # (tillitvekkende) άύ [aksiɔs mbistɔsinis]

# (trofast, lojal) έ[mbistɔs] # (ærlig, oppriktig) έ [ksijimnɔs] #

(sikker, betalingsdyktig, solvent) ό [aksiɔΧrɔs] # έ [frŋgiɔs] #

(autentisk, ekte) ό [afndikɔs] / en pålitelig kar/mann (en som holder

ord) ή [ɔ bsalis] / en pålitelig venn (en trofast venn) όί

[aksiɔpistɔs filɔs] / en pålitelig opplysning ή/άί [ŋgiri/

vasimi plirɔfɔria] # (pålitelige opplysninger) έί [aksiɔpists

plirɔfɔris] / ei pålitelig kilde ήή[ŋgiri piji] : pålitelige kilder

έέ [ŋgirs pijs] : de opplysningene jeg har, kommer fra pålitelig hold

ίέίέ [i plirɔfɔris pu Χɔ in afndiks] : jeg

har det fra pålitelig hold at.../er informert gjennom en sikker kilde om at...

ύό όήό[plirɔfɔrum apɔ aksiɔpisti piji ɔti] / han er

pålitelig (han har troverdighet, han holder ord, han er til å stole på) έ έ [çi

bsa] : han er en pålitelig mann (han er en mann som holder sitt ord, han holder det

han lover) ίήά [in sinis anrɔpɔs] / pålitelige fakta

άό [praǥmatika jǥɔnɔta] / pålitelige opplysninger έ

έέί [ŋgirs/tiks/sɔvars plirɔfɔris] / sikre

opplysninger (sikker informasjon) έί [tiks plirɔfɔris]

pålitelighet f.m. (troverdighet) ί [i aksiɔpistia] # έ [i bsa] #

(betalingsevne, solvens) ό [tɔ aksiɔΧrɔ] # (sikkerhet, driftssikkerhet,

vederheftighet) ό [i vasimɔtita] # (ekthet, validitet, gyldighet)

ό[i ŋgirɔtita] # (trofasthet, lojalitet, ekthet) ό [i pistɔtita]

/ påliteligheten til kildene hans er tvilsom ίώί

ή [i aksiɔpistia tu piǥɔn tu in amfivɔli]

pålydende adj. (nominell) ό [ɔnɔmastikɔs]

pålydende n. (nominell verdi, verdi som et verdipapir lyder på) ήί [i

ɔnɔmastiki aksia] / pålydende verdi (opprinnelig beløp) όά [tɔ

arçikɔ kfalɔ]

påløpe v. (om renter) έ [trΧɔ] # ύ[sisɔrvɔm] # (upers. vb. det

påløper, det oppstår) ύ[prɔkipti] / påløpt rente ύ*ό [ɔ

prɔkiptɔn dɔkɔs] / påløpte renter έό [ððulvmni tɔki] /

47

rentene påløper fra... όέό[i tɔki trΧun apɔ] / rentene som har

påløpt alle disse årene όύό'άό [ɔ tɔkɔs pu

sisɔrftik ɔl afta ta Χrɔnja]

påmelding f.m. (innskriving, registrering) ή [i ŋgrafi] # ά [i

katataksi] # (deltaker, påmeldt, egent. deltakelse) ή [i simtɔçi] / hvor

mange deltakere/påmeldte er det til maratonløpet? όέά

ώ[pɔss simtɔçs iparΧun ja tɔ maraɔniɔ]

påmeldingsfrist m. (siste frist for påmelding) ίή [i prɔzmia ŋgrafis]

påmeldingsgebyr n. (inngangspenger) ίό [tɔ ðikɔma isɔðu]

påmeldingsskjema n. (registreringsskjema) ίή [tɔ ðltiɔ ŋgrafis]

påminnelse m. ό [i ipɔmnisi] # ό [i ɔΧlisi] # (purring)

ύ [i ipnimisi] # (suvenir, memento) ύ[tɔ nimiɔ] /

sende noen en påminnelse έάό [stlnɔ kapjɔn mja

ipɔmnisi] / som en påminnelse ύ [san ipnimisi]

påpasselig adj. (aktpågivende) ώ [paǥripnɔn] # (dagl.) έ [alstɔs] #

(oppmerksom, omsorgsfull, omhyggelig) ή [pimlis] # (nøye, pirket, pertentlig)

ό [iðiɔtrɔpɔs] / en påpasselig vaktmann ώό

[paǥripnɔn frurɔs]

påpaselighet f.m. (årvåkenhet) ή [i ǥriǥɔrsi] # ύ [paǥripnisi]

påpeke v. (henvise, sette fingeren på) ί [pisimnɔ] # (understreke, framheve)

ί [ipɔǥramizɔ] / jeg påpekte hvor tåpelig hun hadde oppført seg

ήόόήά [tis pisimana pɔsɔ anɔiti itan i

simbrifɔra tis] / påpeke noe overfor noen (gjøre noen oppmerksom på noe)

ώάά [paratirɔ kati s kapjɔn]

påpekende adj. (demonstrativ, indikativisk: som gjelder indikativ, som står i indikativ)

ό[ðiktikɔs] # (antydende, betegnende, symptomatisk) ό [nðiktikɔs]

/ påpekende pronomen (demonstrative pronomen) έί [ðiktiks

andɔnimis]

påplusning m. (tillegg, økning) έ[tɔ prɔstimnɔ]

påplusset adj. (tillagt, tilleggs-) έ [prɔstimnɔs] / bli påplusset (komme i

tillegg) ί[prɔstim]

pårørende m.pl. (mine pårørende, familien min) ί [i ðiki mu]

påseilet adj. (beruset, full) έ [mizmnɔs] # lett påseilet (halvfull, litt beruset,

på en snurr) έ[misɔpiɔmnɔs] # έ [misɔmizmnɔs]

påseling f m. (det å spenne for/legge åk eller sele på (hest/okse)) έ [tɔ zpsimɔ]

påsetting f.m. (plassering) ί [i pisi] / påsetting av (offentlig) stempel/segl

ίί [pisi sfrajiðas]

påske f. ά [tɔ pasΧa] # ή, [i lambri] / etter påske ώ

[()ksɔlambra] / feire påske (glede seg, feire, lage fest) άά [kanɔ

anastasi] / god påske! όά [kalɔ pasΧa] / i påsken ά [tɔ pasΧa]

# (ved påsketider)ά [pasΧaljatika] : han reiste ved påsketider έ

ά [fij pasΧaljatika] / like etter/rett over påske ό

[apɔlambra] # ώ[ksɔlambra] # ώ[ksɔpasΧa] / påska nærmer

48

seg (det går fort til påske) ώά [ziǥɔni tɔ pasΧa] / (ordtak) tørr jul, våt

påske έάή ύ [jnsi avrçi lambri vrΧumni]

påske- ό [pasΧalinɔs] # ά [pasΧaljatikɔs] #

(oppstandelses-) ά [anastasimɔs] # ά [lambriatikɔs]

påskeaften m. άά [tɔ mǥalɔ savatɔ]

påskedag m. (1. påskedag) έά [i imra tu pasΧa] : på 1. påskeedag

έά [tin imra tu pasΧa]

påskeegg n. όό [tɔ pasΧalinɔ avǥɔ] # (pl.) άά [ta

pasΧalina avǥa] # όά [ta kɔkina avǥa]

påskeferie f.m. έέ [i pasΧalinz ðiakps]

påskegratiale n. ώά [tɔ ðɔrɔ tu pasΧa]

påskegudstjeneste f.m. ά [i anastasi] # άί [i

anastasimi akɔluia] / gå til påskegudstjeneste άά [paɔ stin

anastasi]

påskelam n. (lammesteik på spyd) ί [ɔ ɔvlias]

påskelilje f.m. (asphodelus) ό [ɔ asfɔðlɔs] # ί [tɔ asfɔðili] #

ά [tɔ manulaki] # ύ [tɔ sprðukli] # ύ

[tɔ sfrðukli]

påskesalme f.m. άά [tɔ anastasimɔ trɔpari]

påskesøndag m. (1. påskedag) ήά [i kiriaki tu pasΧa] / 2. påskedag

έά [i ðftra tu pasΧa]

påskeuke f.m. ήάά [i ðiaknisimɔs/mǥali vðɔmaða] #

ά [i lambrɔvðɔmada] # άά [i vðɔmaða tu

pasΧa]

påskjønne v. (godtgjøre, honorere) ί [amivɔ] # ί [andamivɔ] #

(anerkjenne, verdsette) ί[anaǥnɔrizɔ] # (belønne, gi anerkjennelse,

premiere) ύ [pivravvɔ]

påskjønnelse m. (belønning, dusør, godtgjøring, vederlag) ή [i amivi] #

(anerkjennelse, erkjentlighet) ώ [i anaǥnɔrisi] / som en påskjønnelse

for hans tjenester ώί [s anaǥnɔrisi tɔn ipirsiɔn tu]

påskrudd adj. (om lys: skrudd på, tent) ό [aniΧtɔs]

påskudd n. (foranledning, motiv) ή[i afɔrmi] #ό [tɔ prɔsçima] #

ό [i prɔfasi] # (støtte, beveggrunn) ά [tɔ patima] # (utflukt,

bortforklaring, unnskyldning) ί [i ðikɔlɔjia] / bruke (noe) som et

påskudd έί [frnɔ san ðikɔlɔjia] / finne et påskudd for å si

opp en person ίάάύ ά [vriskɔ kapjɔ patima k

apɔliɔ kapjɔn] : han fant et påskudd for å si han opp ήάά

έ [vrik kapjɔ patima k tɔn aplis] / finne et påskudd for å takke nei

ίό'ώ [vriskɔ prɔsçima ja narniɔ] : jeg skal finne et

påskudd for å takke nei ό'ώ [a vrɔ mja prɔfasi ja

narniɔ] / finne påskudd for en krangel ίήά [vriskɔ afɔrmi ja

49

kavǥa] / gi et påskudd (være en unnskyldning) έό [parΧɔ mja

prɔfasi] / sykdommen hans er et rent påskudd ώίή

ί [i arɔstia tu in kaari ðikɔlɔjia] : sykdommen hans var var et påskudd

for å slippe å gå på skolen ώήόά

ί[i arɔstia tu itan prɔsçima ja na min pai sΧɔliɔ] / under påskudd av å/at

(med den begrunnelse at) ίό[m ti ðikɔlɔjia ɔti] : under

påskudd av å (ville) hjelpe meg όή [m tɔ prɔsçima a

m vɔiisi] : under påskudd av å være syk ίόίά

[m ti ðikɔlɔjia ɔti in arɔstɔs] # όώ [m tɔ prɔsçima tis

arɔstias]

påskynde v. (få opp farten på) ά[afksanɔ] # (framskynde) ύ[pitaçinɔ] /

påskynde gjennomføringa av et arbeid/prosjekt ύέό

έ[pitaçinɔ tɔn ktlsi nɔs rǥu]

påskyndelse m. (driv, framskyndelse, akselerasjon) ί [i pispfsi]

påslag n. (økning, forøkelse) ύ [i pafksisi]

påsmøring f.m. (påføring, pålegging) ί [i pisi] # ί [i piΧrisi] #

ί [tɔ pistrɔsi] # (smøring, salving, pudring) ά [tɔ alima] /

påsmøring av lindrende salve ίύ [pisi malaktiku] /

påsmøring av smør/fett/olje (smøring med smør/fett olje) άύ

άά [alima m vutirɔ/ǥrasɔ/laði]

påstand m. (jur.)(beskyldning, innlegg, pledering, rettsforhandlinger) ό [ɔ

isçirizmɔs] # όύ,[i apɔðiksi (isçirizmu)] # (motinnlegg,

forsvar) ί [i apɔlɔjia] # (krav fra part i rettssak, imøtegåelse)

ή [i ðiamfizvitisi] # (forsikring) ί [i ðiavvɔsi] #

(utsagn, melding, erklæring) ή [i ðilɔsi] / dette understøtter min påstand

ό ώό[aftɔ pivvɔni tɔn isçirizmɔ mu] / drøye

påstander (påstander det ikke er dekning for) άί[avasimi isçirizmi]

/ fotografiene underbygde hans påstand om at... ίέά

ό [i fɔtɔǥrafis kanan vasimɔ tɔn isçirizmɔ tu ɔti] / en uriktig

påstand (en unøyaktighet) ί [i anakrivia] / kan påstanden din bevises

ίήήήί [in i ðilɔsi su ðktiki apɔðiksɔs] / sette

fram/formulere en påstand άώέό [prɔvalɔ/

ðiatipɔnɔ nan isçirizmɔ]

påstå v. (hevde) ί [isçirizɔm] # ί[ðiatinɔm] # ί

[ipɔstirizɔ] # (hevde, bestride i retten) ώ[andiðikɔ] # (ha som påskudd)

ί [prɔfasizɔm] # (spre rykter, hevde) ί [ðiaðiðɔ] / det påstås

hardnakket at (det går hardnakkede rykter om at…) ί'άό

[ðiaðiðt mt pitasɔs ɔti] / du påstår at han er en tyv, men du har ikke (noen) bevis

ίόίέάέί [ðiatint ɔti in klftis ala

ðn çis apɔðiksis] / en av tilskuerne påstår at... έόέ

ίό [nas apɔ tus paristamnus isçirizt ɔti] / han påstår at han ble/er

blitt robbet/bestjålet ίίόέ[isçiriztipɔstirizi ɔti

tɔn klpsan] / han påstår at han ble snytt for/ble fralurt pengene sine ί

50

όήάά [ðiatint ɔti tu piran ta lpta m apati] / han

påstår at jeg stjal pengene ίόώέή [isçirizt ɔti ǥɔ

klpsa ta Χrimata] / han påstod at han hadde en viktig avtale ίό

ίέίύ [prɔfasistik ɔti iç na piǥɔn randvu] / hun påstår at

hun kan italiensk ίόέά [ipɔstirizi ɔti ksri italika] / jeg

kan ikke påstå at jeg vet nøyaktig hva som hendte, men... ίέ

ώέά [ðn ipɔstirizɔ pɔs ksrɔ ti akrivɔs sinvi ala] / jeg påstod

ikke at du var en løgner, men ίόίύά[ðn isçiristika

ɔti is psftis ala] / jeg påstår ikke at jeg er noen ekspert ίόί

ό [ðn isçirizɔm ɔti im iðikɔs] / jeg påstår ikke at jeg forstår meg på

moderne kunst ίίόίέέ

ίό ύέ [ðn ðiatinɔmisçirizɔm ɔti katalavnɔ mɔndrna tΧni/

tipɔta apɔ siŋΧrɔni tΧni]

påståelig adj. (skråsikker, dogmatisk) ό [ðɔǥmatikɔs] # (standhaftig, hard,

halstarrig, hardnakket) ί [pimɔnɔs] / ikke vær så påståelig! ί

όό[min is tɔsɔ ðɔǥmatikɔs]

påstått adj. (foregitt, utgitt for å være, angivelig) ύ [aftɔtitlɔfɔrumnɔs]

# έ[ipɔtimnɔs] # ή [ðin] / den påståtte... (den angivelige)

'ό [ɔ kaipɔsin] # ύ[ɔ ɔrumnɔs ɔs] #

ό [ɔ klamvanɔmnɔs ɔs] # ό [ɔ

nɔmizɔmnɔs ɔs] # ό [ɔ frɔmnɔs ɔs] / den påståtte morderen/

tyven όόέ [ɔ frɔmnɔs ɔz ðɔlɔfɔnɔs/ɔs klptis] /

hans påståtte generøsitet ήέί [i ðin/ipɔtimni

jnɔðɔria tu]

påta seg v. (love, forplikte seg til) ά [analamvanɔ] # ί [prnɔ] / påta

seg noe ίάά [prnɔ kati panɔ mu] : påta seg (ansvaret for) å

gjøre noe/få noe gjort ίάύάά[prnɔ panɔ

mu (tin fini) na kamɔ kati] : jeg kan ikke påta meg å avsette han ώ

άάύύ [ðm bɔrɔ na parɔ panɔ mu tin fini

na tɔn apɔlisɔ]

påtakelig adj. (håndgripelig, beviselig) ί [apɔðiksimɔs]

påtale m. (anmeldelse, siktelse) ή [i minisi] / (om politiet) reise påtale mot

ύ [miniɔ]

påtalemyndighet m. (aktorat) ί [i isaŋglis]

påtatt adj. (falsk, hyklersk) ό [ipɔkritikɔs] # ύ [psftikɔs] #

(simulert, overdreven) ό [prɔspiitɔs] / beskjedenheten hans er bare påtatt

ύίόή [i mtriɔfrɔsini tu in ɔlɔtla prɔspiiti]

/ et påtatt navn όό [psftikɔ ɔnɔma] / påtatt begeistring ό

όό[ɔ ipɔkritikɔs/prɔspiitɔs nusiazmɔs] / påtatt

egenskap (unaturlig, tilgjort stilling, kroppsholdning) ό [i pɔza] : sosialismen

hans er bare påtatt όίήό [ɔ sɔsializmɔs tu in

kaari pɔza] / påtatt fromhet ήύά [i prɔspiiti/ psftiki

vlavia] / påtatt likegyldighet ύί[i psftiki aðiafɔria]

51

påtegne v. (om pass e. l.: stemple) ώ [ɔrɔ]

påtrengende adj. ό [fɔrtikɔs]

påskudd n. ί [i ðikɔlɔjia] # ό [i prɔfasi] / han kommer for

sent igjen, og jeg er spent på (å se) hvilket påskudd han kommer med denne gangen

άάίίώίήά

[arjis k pali k im prirɔz na iðɔ ti a prɔfasisti afti ti fɔra]

påta seg v. (utsette seg for, foreta seg) ά [analamvanɔ] # (gi seg i kast med, gå i

gang med) ά[katapjanɔm] / påta seg det fulle ansvar for... (ta

kommandoen over...) άά [analamvanɔ tɔ kumandɔ tu] /

påta seg mer enn en kan rå med (gape over for mye) άά

ίώόά[katapjanɔm m kati pu in anɔtrɔ apɔ tiz ðinamiz

mu] / påta seg plikter άίήά [analamvanɔ

ipirsia/ta kaikɔnda mu]

påtale m. (strafferettslig) ή ή [i (piniki) ðiɔksi ] # (sivilrettslig) ή

[i aǥɔji]

påtalemyndighet f.m. (aktorat) έά [i kataðiɔktiks arçs]

påtatt adj. (feilaktig, overdreven, falsk) ό [apatilɔs] # (falsk, tilgjort, uekte,

simulert) ί [piplastɔs] # (falsk, fleipende, spotsk)ό

[pripΧtikɔs] # (kunstig, falsk) ό [tΧnitɔs] / med påtatt alvor (påtatt

alvorlig) ήό [m pripΧtiki sɔvarɔtita] / med påtatt

likegyldighet ίί [m mja prɔspiisi aðiafɔrias] #

ήί[m tΧniti aðiafɔria] / påtatt høflighet (overdreven høflighet)

ήίέ [apatili/piplasti vjnia] / påtatt interesse

ίέ [mja prɔspiisi nðiafrɔndɔs]

påtegne v. (om pass: visere, stemple) ώ[ɔrɔ] / ikke påtegnet (ikke stemplet)

ώ[aɔritɔs]

påtegning f.m. (endossering, endossement) ά [i ɔpisɔǥrafisi]

påtrengende adj. (innpåsliten, forstyrrende) ό [fɔrtikɔs] # ό [ɔΧlirɔs] #

(pågående) ί[pimɔnɔs] # ό [pistikɔs] # (presserende, akutt)

ό [pitaktikɔs] # ί* [piǥɔn] # f. ί [piǥusa] # n.

ί[piǥɔn] / en påtrengende person ό [ɔ fɔrtikɔs] # (”en trang

korsett”) όέ [stnɔs kɔrss] : en påtrengende kreditor/tigger ό

ήά [ɔΧlirɔs pistɔtis/zitjanɔs] : en påtrengende selger/salgsagent

όέ [pistikɔs plasi] / et påtrengende behov (et akutt, presserende

behov) όίήήά [apɔliti/piǥusa/pitaktiki/

pistiki anaŋgi] / påtrengende/forstyrrende støy ίό [ɔΧliri ɔrivi] /

være påtrengende (plage noen, stadig kritisere noen, være ute etter noen) ί

όόά [jinɔm stnɔs kɔrss s kapjɔn]

påtrykk n. (oppfordring, tilskyndelse) έ [i bnfsi] # (press, tvang, makt)

ό[tɔ zɔri] / det var etter påtrykk/påvirkning fra moren at hun gikk fra

mannen sin ήέάήά [itan

bnfsi tiz manas tiz na paratisi tɔn andra tis] / etter sterkt påtrykk gikk han med på

å gå άόέά [m mǥali zɔri ðΧtik na pai] / jeg skrev

52

under, men det var etter sterkt påtrykk/press όάό

[ipɔǥrapsa ala m tɔ zɔri]

påtrykke v. (trykke merke eller stempel på, prege inn) ώ [apɔtipɔnɔ]

påtvinge v. (pålegge) ά [pivalɔ] / han påtvang oss sitt selskap (han trengte seg

på) έά[mas pval ti sindrɔfja tu] / påtvinge noen noe/

sine idéer άάέάό [pivalɔ kati/tis iðz mu

s kapjɔn m tɔ zɔri] : ikke prøv å påtvinge oss dine idéer ί

άέ [min prɔspaiz na mas pivalis tis iðs su]

påtvunget adj. (tvungen, krampaktig, anstrengt, unaturlig) έ [vviazmnɔs]

påvente n. (forvissning, forventning) ό [i prɔvlpsi] / i påvente av s.d. (i

forventning om) ό(+gen.) [m tim brɔvlpsi]

påvirke v. ά [pirazɔ] # ώ [iǥɔ] # (gjøre (noen) forutinntatt for/mot)

ά ά [prɔkatalamvanɔ (kapjɔn)] # (innvirke på, ha noe å si

for) έ [sinðɔm m] # έέ [Χɔ sçsi m] / hvordan

påvirker det vår sak? (hva har det å si for vår sak?) ώέό

ίή[pɔs sinðt aftɔ m tim briptɔsi mas] / ikke la han påvirke deg

ή'ά [min dɔn afisiz na spirasi] / jeg ønsker ikke å

påvirke dere (i den ene eller den andre retningen) έά [ð

lɔ na sas prɔkatalavɔ] / påvirke interessene til άέ.

[pirazɔ ta simfrɔnda tu] # έ[iǥɔ ta simfrɔnda tu] /

påvirke noe (gjøre sin innflytelse gjeldende (overfor noe)) ώ ή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kati] / han påvirkes/er påvirket av henne

(han står/er under innflytelse av henne) ίάό ή [in katɔ

apɔ tin ɔpirɔi tis]

påvirkning m. (innflytelse) έ [i pnrjia] # ί [i piðrasi] #

ή [i piria] / den påvirkning(skraft) nye idéer har på ungdommen

ίέώί [i piðrasi tɔn nɔn iðɔn sti nɔla] /

klimaets påvirkning ίί [i piðrasi tu klimatɔs] / under

påvirkning av alkohol/narkotika άόήύ

ώ [katɔ apɔ tin piria inɔmatɔpnvmatɔs/narkɔtikɔn] # όί

ύώ [ipɔ tin piðrasi inɔmatɔpnvmatɔs/narkɔtikɔn] /

vannets påvirkning (erosjon) på elvebreddene ίύό

ύ [i piðrasi tu nru stis ɔΧs pɔtamu]

påvise v. (bevise eksistensen av, være bevis på, attestere) ί [apɔðiΧnɔ]

påviselig adj. (beviselig, vitterlig, påtakelig) ί [apɔðiksimɔs] # (synlig, åpenbar)

ή [mfanis] / påviselig utkomme/lønn ίό [mfanis pɔri]

påvisning m. ό [i apɔðiksi] / påvisning av en rettighet ό

ώ[apɔðiksi ðikɔmatɔs]

Q quiz m. ΐ [tɔ kuïz]

quisling m. (landsforræder, landssviker, kollaboratør) ί [ɔ ðɔsilɔǥɔs] #

ί [ɔ ðɔsilɔǥɔs]