1

K kabal m. έ [i pasintsa] # έ [i pasindza] / legge kabal

ίέ [riΧnɔ pasindzs]

kabaret m. (revy, floor-show, variert underholdning) ώί [i piɔrisi

pistas] # ((lokale med) lett og variert underholdning, konsertsal) έ [tɔ

kabar] # (forlystelsessted, nattklubb, varieté) έά [tɔ kndrɔ

ðiaskðasɔs] # (kokekunst:) (aspik) ή [i piΧti] # ίή [tɔ iðɔs

piktis]

kabaretnummer n. (floor-show) ύί [tɔ numrɔ pistas]

kabaretsangerinne m. (neds.) ύ [kabardzu]

kabbalisme m. (okkultisme) ό [ɔ kavalizmɔs]

kabbalistisk adj. (esoterisk, mystisk, uforståelig) ό [kavalistikɔs]

kabel m. (elektr. ledning) ώ [tɔ kalɔðiɔ] # (naut. trosse, fangline) ά [ɔ

kavɔs] / armert kabel έώ[tɔ ɔplizmnɔ kalɔðiɔ] # (forsterket

kabel) έώ[tɔ nisçimnɔ kalɔðiɔ] / en omspunnet kabel (en

kabel md isolerende kappe) όώ [plktɔ kalɔðiɔ] / luft-/jord-/sjøkabler

έόύώ [naria/ipɔjia/ipɔvriçia kalɔðia]

kabelbane f.m. (høybane, taubane) έί [tɔ anariɔ trnɔ]

kabelomfletting f.m. (kabelomvikling) έί [tɔ plǥma kalɔðiu]

kabeltrommel m. άί [i atraktɔs kalɔðiu]

kabel-TV n. (kabelfjernsyn) ήό [i kalɔðjaki tilɔrasi]

kabelseng f.m. ήί [i ðiaðrɔmi tu kalɔðiu]

kabine f.m. ί [i kabina] # (rom, værelse) ά [ɔ alamɔs]

kadaver n. (dyreskrott, slakt, åtsel) ί [tɔ trasimi] # ίώ

[tɔ nisimɔ (zɔɔn)] # ά [tɔ kufari] # ώ [tɔ ptɔma] #

ό [ɔ skltɔs] # (åtsel, gammelt øk, krøkke) ί [tɔ psɔfimi]

kadens m. (mus.)(soloparti) ώ [i ptɔsi]

kadett m. (offisersaspirant, krigsskoleelev) όό [ɔ ðɔkimɔs aksiɔmatikɔs]

# ήήώύ [ɔ maitis sΧɔlis aksiɔmatikɔn du

stratu] # ήήή [ɔ maitis stratiɔtikis sΧɔlis] #

ύ [ɔ vlpis]

kadi m. (dommer i musl. land) ή [ɔ kaðis] # (kadi, sl. om nese: nebb) ή [ɔ

katis]

kae v. (om kråke: skrike) ώ [krɔzɔ]

kafé m. (kaffebar) ί [tɔ kafniɔ] / lokal kafé/kaffebar ά [tɔ

kafnðaki]

kaféeier m. (kaffehandler) ώ [ɔ kafpɔlis] # (kafévert) ή [ɔ

kafdzis]

kafeteria m. (kantine) έ [i kaftria] # ί [i kaftria] #

ό[tɔ kafstiatɔriɔ]

kaffe m. έ [ɔ kafs] # (kaffeplante) έ [i kafa] / brent kaffe

έέ [ɔ kavurdizmnɔs kafs] / det serveres kaffe i salongen

όίέ [stɔ salɔni srvirt kaf] / dyrke kaffe ώ

2

έ [kalirǥɔ kaf] / en kaffe, takk έόώ [na linikɔ parakalɔ]

/ gresk kaffe(gresk mokka) όέ[linikɔs kafs] : (uten sukker:)

έ [sktɔs] : (med en strøken skje sukker) ί [m ɔliji] : (med en toppet

skje sukker:) έ [mtriɔs] : (søt, med to skjeer sukker) ό [ǥlikɔs] / har du

lyst på en kopp kaffe? έέίέ [lis na/liǥɔ kaf] / hel kaffe

(kaffebønner) έό [kafs s kɔkus] / hvordan vil Du ha kaffen -

søt, medium eller uten sukker? ώίέόέήέ

[pɔs pint tɔn kaf sas - ǥlikɔ mtriɔ i sktɔ] / jeg foretrekker kaffe framfor te

ώ έό ά [prɔtimɔ tɔŋ gaf apɔ tɔ tsai] / kaffe hjelper deg til å

bli edru έήύ [ɔ kafs a s vuiisi na ksmisis]

/ kaffe med/uten melk eller krem έίάήέ [kafz m/Χɔriz ǥala

i krma] / kaffe og andre stimulerende midler έάά [kafs

k lipa ðijrtika] / kaffe uten alt (dvs. uten melk og sukker) έέ[ɔsktɔs

kafs] # έέ[ɔkafs sktɔs] / koffeinfri kaffe έ ϊέ

[kafz dkafïn] / snusmalt kaffe (traktekaffe) όέ [ɔ surɔtɔs kafs] #

(svart kaffe) όέ[ǥalikɔs kafs] / svart kaffe (uten melk og sukker)

ύέέίά [sktɔzmavrɔs/sktɔs kafs (Χɔriz ǥala)] #

έ ίά[kafsΧɔriz ǥala] / to kaffe, takk έώ [ðjɔ

kafðs parakalɔ] / tynn kaffe όέ [arɔs kafs] / tyrkisk kaffe

όέ [turkikɔs kafs]

kaffebakst m. (kaffekaker) ύ [ta kuluria]

kaffebar m. (kafé) ί [tɔ kafniɔ]

kaffeblanding f.m. ίέ [tɔ miǥma kaf]

kaffeboks m. ίέ [tɔ kuti tu kaf]

kaffebord n. όά [tɔ Χamilɔ trapzaki]

kaffebrenner m. (maskin) άίέ [i miΧanima kavurdizmatɔs

kaf]

kaffebønne m. όέ [ɔ kɔkɔs kaf] / kaffebønner όέ [i kɔki kaf]

kaffedrikker m. ό [ɔ kafpɔtis]

kaffefilter n. ίύέ [tɔ filtrɔ surɔtu kaf]

kaffegrut m. (kaffegrugg) άέ [ta katakaia kaf] # όέ

[ta ipɔlima kaf]

kaffehandler m. (kaféeier) ώ [ɔ kafpɔlis]

kaffein n. (koffein) ΐ [i kafïni]

kaffekaker f.m.pl. (kaffebakst) ύ [ta kuluria]

kaffekanne f.m. ύ [tɔ kafkuti] # έ [i kaftjra] # ί

έ [tɔ ðɔçiɔ ja kaf] # (serveringskanne) ίίέ

[ðɔçiɔ srvirizmatɔs tu kaf]

kaffekjel m. (liten messingkjel til gresk kaffe) ί [tɔ briki]

kaffekvern f.m. άάέ [i miΧanima alsis kaf] # ό

[ɔ kafkɔptis] # ύέ [ɔ milɔs tu kaf]

kaffepause f.m. άίέ [tɔ ðialima/ðjalima (rǥasiaz) ja kaf] #

ή έ [i ðiakɔpi ja kaf]

3

kaffeplantasje m. ί [i kafɔfitia]

kaffepose m. άέ [faklaki m kaf]

kaffer m. (villmann, barbar) ά [ɔ kafrɔs]

kaffeservise n. ίέ [tɔ srvitsiɔ tu kaf]

kaffeskum n. (fløte) ϊά [tɔ kaïmaki]

kaffeskvip n. (en slags kaffe) έίέ [na iðɔs kaf]

kaffeslabberas n. (teslabberas, dameselskap med mye skravling) έ [i

jinkɔpara]

kaffetrakter m. ήέέ [ɔ vrastiras filtrarizmnu kaf] #

έί [i kaftjra m filtrɔ]

kaffetralle f.m. (serveringsvogn) ήί [i kiniti kandina]

kaffetre n. ό [tɔ kafɔðnðrɔ]

kaffetår m. (litt kaffe) ίέ [liǥɔ kaf] # άέ [mja rufiksia kaf] /

vi du ha en kaffetår? έίέ [lis liǥɔ kaf]

kaftan m. ά [tɔ kaftani]

kagge m. (lita tønne) ά [tɔ varlaki] # (liten butt/stamp) ί [tɔ kaði] /

en kagge øl έάύ [na varlaki bira]

kahytt m. (lugar) ί [i kabina]

kahyttsgutt m. (lugargutt) όό [ɔ vɔiɔs alamipɔlu]

kai f.m. (brygge, dokk, havn) ά [i apɔvara] # (brygge, strandpromenade, molo)

ί [i prɔkima] # (brygge, pir, molo) ά [tɔ murajɔ] #

ή [i prɔvlita] / bringe til kai (dokke, føre i havn) ί [limnizɔ]

/ legge til kai (ankomme/anløpe havna) άά [ftanɔ s limani] /

liggende ved kai/i havn (oppankret, fortøyd) έ [limnizmnɔs]

kaiavgift f.m. (havneavgift)(pl. på gresk) έά [ta tli apɔvaras]

kaie f.m. (lat. Corvus monedula) ύ [i kaljakuða] # ά [i karja] #

ό [ɔ kaljɔs]

Kain mannsnavn ά [ɔ kaïn]

kaiplass m. (ankerplass, bryggeplass) ώ ύ [ɔ Χɔrɔz limnizmu] # έ

ήί [i si paravɔlis pliu] # (dagl.) έ [tɔ rmdzɔ]

kajakk m. (padlebåt) έίί [i lmvɔz m ðiplatɔ kupi]

kakao m. άtɔ kakaɔ]

kakaotre n. άtɔ kakaɔ]

kake f.m. ύ [i turta] # (pai, terte) ί [tɔ pita] # (formkake) έϊ [tɔ

kik] # [tɔ kk] # (fint bakverk) ύ [tɔ ǥlikizma] # ό

[ǥlikɔ] # (pai, med. morkake) ύ [ɔ plakundas] / avlang kake dynket

med sirup ύ [i tulumba] / butterdeigkake med knuste mandler, nøtter

og honning (eller sirup) ά[ɔbaklavas] / butterdeigpute fylt med

honning eller krem άibuǥatsa] du burde ikke spise så masse kaker

έόά [prpi na trɔz liǥɔtra ǥlika]halvas - en stiv masse

laget av honning, sukker og hakkede mandler ά[ɔΧalvas]# “makedonsk

halvas”, en slags semulepudding άό[ɔΧalvaz makðɔnikɔs]

kaka ble brent έά[tɔ kk jin kapsalɔ] kake med honning og

4

sesam έ[tɔ pastli] / likte du kaka? άέ [su ars tɔ kik]

/ nøttekake, nøtteputer ύ[skaltsunia] / semulegrynkake med sirup

ί [tɔ ravani] # ί [tɔ rvani] / skjære opp ei kake (i stykker)

ίέά [Χɔrizɔ na kk s kɔmatja] / småkake laget av mel,

olje, hakkede nøtter og honning ά[tɔ mlɔmakarɔnɔ] / småkake

laget av mel, smør, hakkede mandler og sukker έkurambjs] # (pl.)

έ [kurambjðs] / sprø butterdeigkake med vaniljekrem og sirup

ύtɔ ǥalaktɔburkɔ] / sprø kake med valnøtter og sirup/

sukkersirup ΐ[tɔkataifi] / sukkerbrødsøt kake av semulegryn og sirup

ί[tɔrvani] / ta kaka (det tar jammen kaka! det er toppen!) ό

ίί [aftɔ (pja) in ki an in] : han tar jammen kaka! όί

ί [aftɔs in ki an in] : jeg er kanskje en tosk, men du tar jammen kaka!

ί 'άάύ'ί [bɔri na m vlakas ala si s ki an

is]

kakebaking f.m. (konditorvirksomhet/-yrke)ή [i zaΧarɔplastiki]

kakebit m. (lite kakestykke, litt kake) ί [i psiΧa kk] / gi meg en kakebit

ώί[ðɔs mu mja psiΧa kk]

kakebu f. (spøk. for vaktarrest, fengselscelle) ή [tɔ kratitiriɔ] / fire dagers

kakebu ά [i tsara] : få tjue dagers kakebu ώά [trɔɔ mja

kɔsara]

kakeform f.m. (bakeform, brødform, ovnspanne) ί [tɔ tapsi] # pl. ό

ή [i fɔrmz zaΧarɔplatikis]

kakerlakk m. ί [i katsariða]

kakestykke n. άέ [tɔ kɔmati kik] # έ [i feta kek] / et

kakestykke έάέ [na kɔmati kik] # (et kakestykke i form av en kile)

ή [mja sfina kk] : et tertestykke/bløtkakestykke έίί [na

fli pita]

kakkel m. (keramisk flis til forblending av golv og vegger) ά [tɔ plakaki] #

ϊό [tɔ mɔsaikɔ]

kakkelovn m. άήάά [i rmastra i dzaki m plakakia]

kakle v. (om høner, kvinnfolk etc.) ί [kakrizɔ] # (hyle, skrike) ί [tsirizɔ] /

hønene begynte å kakle da de fikk se reven όάί

έύ [i kɔts arçisan na tsirizan vlpɔndas tin alpu]

kakling f.m. (klukking) ά [tɔ kakarizma]

kakofoni m. (mislyd, virvar av lyder, støy) ί [i kakɔfɔnia]

kakofonisk adj. (illelydende, disharmonisk) ό [kakɔfɔnɔs]

kakse m. (bikse, sværing, storkar) ״ά״, [ɔ mjistanas] # ά

[ɔ mǥalusianɔs] # ό [ɔ mǥalɔsçimɔs] # (personlighet)

ό [i prɔsɔpikɔtita]

kaktus m. (bot.) ά [ɔ kaktɔs] / ”ukens kaktus” (utmerkelse for stor dumhet i ord

ellere handling) ίί [tɔ vravia blakias]

kala m. (bot.)(arumlilje) ά [i kala]

kalas n. (storfest, lystifg fest) ά [tɔ ksfandɔma] # (eting og drikking,

5

festmåltid) ό [tɔ faǥɔpɔti]

kald adj. ύ [kriɔs] # (iskald, kjølig, følelsesløs) ό [pajɔrɔs] # (kjølig, råkald,

iskald) ό [psiΧrɔs] # (hjerteløs, ufølsom) ά [akarðɔs] # ά

[analjitɔs] # (uvennlig, uten kjærlighet, uten ømhet) ό [afilɔstɔrǥɔs] #

(hardhjertet, følelseskald, apatisk) ί[asiŋginitɔs] / det begynner å bli

kaldt i været όάώ [ɔ krɔs arçis na kriɔni] / det er blitt

ganske kaldt (nå) άά [kriaðis pja ja kala] / det er kaldt

άύ[kani kriɔ] : det er bitende kaldt άό [kani psɔfɔs] : det er

iskaldt (det er frost) άήά [kani fɔvri paǥɔnja] / det er jæklig

kaldt άέύ[kani ðiavɔlmnɔ kriɔ] / det var bitende kaldt

έόύόύ [kan tsuΧtrɔ/ðrimi/ðinatɔ kriɔ] / er det ikke

kaldt i dag? άύή[ðŋ gani kriɔ simra] / et kaldt blikk ή

ά [pajri matja] / et kaldt klima ύόί [pɔli psiΧrɔ klima] / gi

noen en kald skulder (oppføre seg nedlatende, avvisende overfor noen) έ

άά [frnɔm psiΧra s kapjɔn] / kald høflighet ήέ

[pajri vjnia] / kald og rolig ά [ataraΧɔs] / øynene hans er så kalde

(han er så kald i blikket) άέέά[ta matja tu Χun mja

ttja kriaða]

kaldblodig adj. (grusom, sadistisk) ό [()mɔvɔrɔs] # (morderisk) ή*

[mɔðipsis] # (kald, skamløs, frekk) ή [anðis] # (kald og rolig) ά

[ataraΧɔs] # (kaldt beregnende, med kald beregning, med kaldt bold) ῴ[n

psiΧrɔ] # (rolig, fattet, med kald beregning, om dyr: vekselvarm) ό

[psiΧrɔmɔs] / en kaldblodig el. skamløs type (en kald fisk) ήύύ

[anðis/rasis tipɔs] / det var et kaldblodig mord ήίῴ [itan

ðɔlɔfɔnia n psiΧrɔ]

kaldblodighet f.m. (kulde, kjølighet, kladblodighet) ό [i psiΧrɔtita] # (sinnsro,

fatning, likegladhet, apati) ά [i apaia]

kalddusj m. (antiklimaks, stor skuffelse, bokst. kald dusj) ί [i psiΧrɔlusia] #

(et slag i asnsiktet, overf. en smekk over fingrene, en kalddusj) ά

[katakfalja] # έ [ɔ katakfalɔs] / få seg en kalddusj (få et slag i

ansiktet/en smekk over fingrene) ώ'ά[trɔɔ/murçt

katakfalja] # ίώί[panɔ/trɔɔ psiΧrɔlusia] : da

resultatene kom, fikk jeg meg en kalddusj όή'έ'

ά [ɔtan vjikan tapɔtlzmata mur katakfalja]

kaldfront m. όέ [tɔ psiΧrɔ mtɔpɔ]

kaldrett m. ύά [tɔ kriɔ pjatɔ]

kaldsvette v. 'έό'έύώ [mçi kɔpsi/mkɔps kriɔs iðrɔtas] #

ύύώ [prilusi kriɔs iðrɔtas] / han kaldsvettet ί

ύύώ [tɔn iç prilusi kriɔs iðrɔtas]

kalebass m. (flaskegresskar) ί [tɔ flaski]

kaleidoskop n. ό [tɔ iðɔlɔskɔpiɔ] # ό [tɔ kaliðɔskɔpiɔ]

kalender m. (almanakk) ό [i imrɔlɔjɔ] # ί [ɔ imrɔðiktis] #

6

ί[ɔ kazamias] # ά [tɔ kalandari] # (årbok) ί

[i ptiriða] / den gregorianske/julianske kalender όό

ό [tɔ ǥriǥɔrianɔ/iulianɔ imrɔlɔjɔ]

kalender- ό [imrɔlɔjakɔs]

kalendermåned m. ό ή [ɔ imrɔlɔjakɔz minas]

kalenderår n. όέ [tɔ imrɔlɔjakɔ tɔs]

kalesje f.n. ύή[i kukula (aftɔkinitu)] / bil med kalesje

(cabriolet) όήώ [pivatikɔ m ɔrɔfi pu ðiplɔni]

kalesjevogn f.m. (hist. hestekjøretøy med fire hjul) άάύ [i

ttratrɔçi amaksa m kukula] # ί [i brlina] # έ [i brlinta]

kalfatre v. (om båt: tette med drev og bek, om tønne: beke) ί [kalafatizɔ]

kalfatring f.m. (beking, tetting) ά [tɔ kalafatizma]

kaliber n. (på våpen eller rør, borevidde, rørdiameter) έ [tɔ ðiamtrima] #

(format, tyngde, vekt, trekkraft) ή [i ɔlki] / av et annet kaliber άέ [alu ðiamtrima]

kalibrering f.m. (justering) ό[i vamɔnɔmisi] / kalibrering av

amplitude όύ [i vamɔnɔmisi vrus]

kalif m. ί [ɔ kalifis]

kalifat n. (hist.) ά [tɔ kalifatɔ]

kaliko n. (kattun, e.sl. tettvevd bomullsstoff) ά [tɔ kambɔtɔ] # ί [tɔ tsiti]

kalium n. ά [tɔ kali] # ά [tɔ kaliɔ]

kaliumbromid n. ύά [tɔ vrɔmjuΧɔ kaliɔ]

kaliumkarbonat n. όά [tɔ anrakikɔ kaliɔ]

kalk m. έ [ɔ azvstis] # έ [tɔ azvsti] # (kirkelig: alterkalk,

nattverdskalk) ό [tɔ ðiskɔpɔtrirɔ] # (beger) ύ [tɔ

kiplɔ] / brent kalk (ulesket kalk) άέ [ɔ azvistɔs azvstis] /

leske kalk (blande brent kalk med vann slik at det blir dannet kalsiumhydroksid) ή

έ [zvinɔ azvsti] : lesket kalk (brent kalk iblandet vann) έ

έ [zvizmnɔs azvstis]

kalk- (kalsium-, kalklignende, kalkholdig) ό [azvstɔliikɔs]

kalkarbeider m. (kalker, gipser, gipsarbeider) ή [ɔ aspridzis]

kalkbrenner m. (kalkbrenneriarbeider) ά [ɔ azvstas]

kalkbrenneri n. (kalkovn) ά [tɔ azvstaðikɔ]

kalkbrenning f.m. ί [i azvstɔpiia] # (kalsinering) ί [i

azvstɔpiisi]

kalke v. (hvitte, kritte) ί [asprizɔ] # ώ[azvstɔnɔ] # ί

[iðrɔΧrɔmatizɔ] / kalke en mur/vegg ίί [asprizɔ tiΧɔ]

kalkgruve f.m. ό [ɔ azvstɔlakɔs]

kalkholdig adj. (kalk-, kalsium-) ό [azvstɔliikɔs]

kalklignende adj. (kritthvit, kalkholdig) ό [azvstɔliikɔs]

kalkmaling f.m. (kalkvask, hvittekalk) έ [ɔ azvstis] # έ [tɔ azvsti]

# ί [tɔ azvstɔkɔniama] # (kalkvasking, kalking, strøk el. lag med

kalkmaling) ό [tɔ azvstɔΧrizma] # έ [tɔ azvstɔma]

7

kalkmelk f.m. (lesket kalk utblandet med vann) ό [tɔ azvstɔnrɔ]

kalkmørtel m. (hvittekalk) ί [tɔ azvstɔkɔniama]

kalkovn m. (kalkbrenneri) ά [tɔ azvstaðikɔ] # ά [tɔ

azvstɔkaminɔ]

kalkstein m. ό [ɔ azvstɔliɔs] # ό [i azvstɔptra] #

(tuff, tuffstein) ό [ɔ pɔrɔliɔs]

kalkulator m. (regnemaskin) ή [ɔ ipɔlɔjistis] # ή [i

arimɔmiΧani] # (lommeregner) ά [tɔ kɔmbjutraki]

kalkun m. (k.høne) ύ[i ǥalɔpula] # (folk.) ύ [ɔ kurkɔs] #

(k.hane) ά [ɔ ǥalɔs] / grillstekt kalkun ύή [i ǥalɔpula psiti]

/ kalkunen buldret ύύ [i ǥalɔpula ǥluǥlukis] / ribbet

du kalkunen? ύύ [kspupuliss ti ǥalɔpula]

kalkunhane m. ά [ɔ ðianɔs] # ά [ɔ inðianɔs]

kalkunkylling m. ό [tɔ ǥalɔpulɔ]

kalkvann n. (kalkmaling, hvittekalk, kalkvask) ό [tɔ azvstɔnrɔ]

kalkvasking f.m. (hvitting, bleiking) ά [tɔ asprizma]

kalkyle m. (overslag, verdsetting, vurdering) ί [i ktimisi]

kall n. ά [tɔ kalzma] # (yrke, oppgave) ή [i apɔstɔli] #

ά [tɔ paŋglma] # (livsoppgave, livets mål og forutbestemmelse)

όή [ɔ prɔɔrizmɔz zɔis] # όή [ɔ prɔɔrizmɔs sti

zɔï] # (ubendig trang) ίί [i akatanikiti klisi] / en lærers kall

ήόά [i apɔstɔli nɔz ðaskalu] : han følte at hans kall var å

redde verden ί όόήώό [pistv ɔti

prɔɔrizmɔs tu itan na sɔsi tɔŋ gɔzmɔ] : jeg følte at læreryrket var mitt kall έ

ίήά [niɔsa pɔs tɔ ðaskaliki itan tɔ paŋglma mu]

/ han fikk/følte et kall til å bli prest ίίίίέ [iç

akatanikiti klisi na jini irɔmnɔs] / han følte at hans kall i livet var å... ίό

ήήή[pistv ɔti i apɔstɔli tu sti zɔï itan na] / å pleie

de syke er ikke bare et yrke, men også et kall ίώί

όάάή [i prialpsi ðn in mɔnɔn paŋglma ala k

apɔstɔli]

kalle v. (benevne) ά [ɔnɔmazɔ] # ώ [apɔkalɔ] # έ [l(ǥ)ɔ] #

(døpe, oppkalle, titulere, betegne som, gi økenavn/tilnavn/klengenavn) ί [vaptizɔ]

# ί [vaftizɔ] # (døpe) ά [vǥazɔ] # (rope, innkalle til, invitere) ώ

[kalɔ] # (sette tittel/overskrift på) ά [piǥrafɔ] / det kaller jeg et skittent

triks όώέά [aftɔ ǥɔ tɔ lɔ prɔstiça] / en mann kalt/ved navn

Smith έάό [nas anrɔpɔs ɔnɔmazɔmnɔs smi] /

han ble kalt til Paris i forretninger ήίέ [kliik stɔ

parisi ja ðuljs] / han kalte meg en løgner άύ [m apɔkals

psfti] : han kalte meg en kjeltring/løgner/tyv ίάύέ

[m ip paljanrɔpɔ/psfti/klfti] / hva skal dere kalle barnet ? (hva skal barnet hete?)

ώάί [pɔs a ɔ vǥalt tɔ pði] - vi skal kalle han Peter, etter

8

bestefaren άέόύ [a tɔ vǥalum ptrɔ ɔpɔs

tɔm bapu tu] / jeg kalte han en bedrager eller noe i den stilen ίώ

ήάάέίέ[tɔn ip apatɔna i kapia ali lksi m tin iðia

nia] / kalle hjem (kalle tilbake, trekke tilbake, beordre tilbake) ώ [anakalɔ] :

Frankrike kalte hjem ambassadøren sin ίάή [i

ǥalia anakals tɔm brzvfti tis] : han ble kalt tilbake til Athen ά

ή [tɔn anakalsan stin aina] / kalle opp (oppkalle, kalle med tilnavn,

benevne, kalle) ά [pɔnɔmazɔ] / klassen kalte musikklæreren sin Fru

Doremi άάήήίί [i taksi vaftis

tiŋ gaijitria tiz musikis kiria dɔrmi] / kalle noen inn på teppet (trekke noen til

regnskap, gå i rette med noen, ta noen i skole) ίάί [kaizɔ

kapjɔn stɔ skamni] / kalle seg (utgi seg for å være) ύ

[aftɔtitlɔfɔrum] / kalle til orden ώά [anakalɔ stin daksi] /

pliktene kaller (”pliktens røst”) ήή [i fɔni tu kaikɔndas]

kallenavn n. (klengenavn) ύ [tɔ parɔnimiɔ] # ί [i parɔnimia] #

ύ [tɔ paratsukli] # (dagl.) ό [tɔ paranɔmi]

kalles v. (hete) ά [ɔnɔmazɔm] # (bli kalt, få/ha et tilnavn) ύ

[pikalum]

kalligraf m. ά [ɔ kaliǥrafɔs]

kalligrafi m. ί [ɔ kaliǥrafia]

kallsrett m. (rel.: rett til å besette et geistlig embete) ίύ [i patrɔnia nau] #

ήί [i klisiastiki pikarpia]

kalori m. ί [i rmiða] # (varmeenhet, kalori) ήά [i

rmandiki mɔnaða]

kalorifattig adj. ίί [m lijs rmiðs]

kaloriinnhold n. (varmekapasitet) ήήί [i rmandiki/rmiki aksia]

kalorimeter n. (varmemåler) ό [tɔ rmiðɔmtrɔ]

kaloririk adj. (om kake etc.: tung, fyldig) ύ [varis] # έί [m pɔls

rmiðs]

kalosje m. (oversko av gummi) ό [i ǥalɔtsa]

kalsinering f.m. (utdriving av vann av et kjemnisk stoff ved å gløde det, røsting av malm)

ί [i azvstɔpiisi]

kalsium m. (kjem.) (kalk) έ [tɔ azvstiɔ]

kalsiumkarbonat n. (pottaske) όέ [tɔ anrakikɔ azvstiɔ]

kalv m.ά[tɔ mɔsΧari] # ά[tɔ mɔskari] # ό [ɔ mɔsΧɔs]

# (oksekalv, rempling, kvige) ά [tɔ ðamali] # (kalvekjøtt, kalveskinn)

έ [tɔ viðlɔ]

kalvbeint adj. άόέ [stravɔkanis/stravɔpɔðis (prɔs ta

msa)]

kalvekjøtt n. ίέ [tɔ mɔsΧarisiɔ kras]

kalvekotelett m. ίό [i mɔsΧarisia bri(d)zɔla] # pl.

ίό [mɔsΧarisiz bridzɔls]

kalveskinn n. (garvet kuhud/oksehud) έ [i vakta] # (kalv, kalvekjøtt, kalveskinn)

9

έ [tɔ viðlɔ]

kalvesteik f.m. (kalvestek) όά [tɔ psitɔ mɔsΧari]

kalvinisme m. ό [ɔ kalvinizmɔs]

kalvinist m. ή [ɔ kalvinistis]

Kalypso øynymfe i gr. myt. ώ [i kalipsɔ]

kam m. έ [i Χtna] # έ [tɔ Χtni] # ά [i tsatsara]

kamaksel m. (registeraksel, styreaksel) όά [ɔ kndrɔfɔrɔs aksɔnas]

kamé m. (smykkestein, utskåret edelstein) έ [i kama] # ό [ɔ

sfrajiðɔliɔs]

kamel m. ή [i gamila] # ή [i kamila] / kamel med en/to pukler

ήύύ [kamila m mja kambura/ðjɔ kamburs]

kameldriver m. έ [ɔ kamiljris]

kamelhår m. (vevd stoff av kamelhår) ό [tɔ kamilɔ]

kamelkaravane m. (en karavane av kameler) ήόή [mja pɔmbi apɔ

gamils]

kamelskinn n. (kamelhud) ό [tɔ kamlɔðrma]

kamera n. (fotoapparat) ήή [i fɔtɔǥrafiki miΧani] # ά [i

kamra] # (film-) ήή[i kinimatɔǥrafiki miΧani] / skjult

kamera ήά [i krifi kamra]

kameraderi n. («favoriserende ansettelser») ίί [i rusftɔlɔjiki

ðiɔrismi] # (kameratslighet, kameratskap) ό [i sindrɔfikɔtita]

kameralinse f.m. (objektiv) όό [ɔ fɔtɔǥrafikɔs fakɔs] # pl.

ίί [i fɔtɔǥrafiki faki]

kameramann m. έ [ɔ ɔpratr]

kamerastativ n. όά [tɔ pɔði kamras] # (tripod) ί [ɔ tripɔðas]

kamerat m. (venn) ί [ɔ filɔs] # (også neds. om radikaler, kommunist) ί

[tɔ sindrɔfi] # (partner, kompanjong) ί [ɔ trɔs] # ί

[ɔ sintrɔs] # (folk. kompis) ά [ɔ bratimɔs] # έ [ɔ kɔlǥas] #

pl. έ [i kɔljiðs] # (kompis, forbundsfelle, fortrolig venn) έ [ɔ

mbistɔs] # (livsledsager, partner, medspiller) ύ [ɔ sindrɔfɔs] # f.

ό [i sindrɔfisa] # (<tyrk. ord for venn) ά [ɔ kardasis] /

han ble ført ut i elendigheta av dårlige kamerater (han kom i dårlig selskap)

έέέ [tɔn ðjfiran i kaks sinanastrɔfs] / kamerater

(selskap, venner, omgangskrets) ή [i sinanastrɔfi]

kameratskap n. (kameratslighet; kameraderi) ό [i sindrɔfikɔtita]

kameratslig adj. (jovial, fortrolig, åpenhjertig) ό [ðiaçitikɔs] # ό

[sindrɔfikɔs] / han har et kameratslig forhold til alle ίόό

[in ðiaçitikɔz m ɔlus] / sende kameratslige hilsner til noen έά

ύύ [stlnɔ s kapjɔn sindrɔfikus çrtizmus]

kamfer m.n. ά [i kamfɔra]

kamferolje m. έ [tɔ kamfɔrlɔ]

kamgarns- έ [pnj]

kamgarnsstoffer n.pl. άέ [ta ifazmata pnj]

10

kamilleté m. ή,[tɔ Χamɔmili] / har du lyst på en (kopp) kamilleté? ή

έή [a ils na Χamɔmili]

kamingitter n. (gnistfanger) ίύ [tɔ kiŋgliðɔma dzakju]

kaminsett n. (peissett: ildraker etc.) ύύ [ta sinrǥa tu ðzakju]

kammer n. (kammers, rom, værelse) ά [ɔ alamɔs] # ά [i kamara] #

ά [i kamari] / kammer (politikammer) ή[tɔ tmima]

kammerherre m. (tjener av høy rang ved hoffet) ό [ɔ alamipɔlɔs] #

ό [ɔ arçialamipɔlɔs]

kammermusikk m. ήί [i musiki ðɔmatiu]

kammerpike f.m. (værelsespike) ό [i alamipɔlɔs]

kammertjener m. έ [ɔ kamariris]

kammervinkel m. (hjuls helling utover) όό [i apɔklisi (trɔΧɔn)]

kamp m. (krig, slag) ά[i maçi] # (strid, strev) ώ [ɔ aǥɔnas] # ά [i

pali] # (forsvar (for)) ά(/), [i ipraspisi (tu/tɔn)] # (felttog,

kampanje) ί [i kstratia] # (kjemping, motstand, opposisjon)

έ [i katapɔlmisi] # (krig, felttog) ό [å pålemås] / de

overgav seg uten kamp όίά [paraðɔikan Χɔriz maçi] / en

evig kamp (en endeløs kamp) ήώ [anirinftɔs aǥɔnas] / en kamp

på liv og død ώέά [aǥɔnaz mΧri anatu] / en kamp på to

fronter έώ [ðimtɔpɔs aǥɔnas] / en ærlig kamp (ærlig strev)

ίώ [timiɔs aǥɔnas] / føre en hard kamp άόώ

[ðiksaǥɔ sklirɔn aǥɔna] / gi noen kamp (by noen kamp, gå til kamp mot) ίά

[ðinɔ maçi] # ά[maΧɔm] # έ[andistkɔm] / gi opp

kampen (kaste in håndklet) ίώ [ŋgatalipɔ tɔn aǥɔna] #

ίά [ŋgatalipɔ ti maçi] # (gr. mytol.) gigantenes kamp med

gudene ί [i jiǥandɔmaçia] / gå til kamp mot sykdom(mene)

(bekjempe sykdom(mene)) ώώ [pɔlmɔ tis arɔstis] / hard kamp

(sterk motstand, et kraftig oppgjør) όώ [ðinɔs aǥɔnas] / i kampens hete

έόά [msa stɔm birtɔ tiz maçis] / livet er en vedvarende

kamp ή ίέήώ [i zɔi in nas sinçis aǥɔnas] / i kampens

hete άή ά [stin apsa/ɔrmi tiz maçis] # άέ

ά [sti vrasi/mi tiz maçis] / jeg hadde en kamp for å overbevise han έ

άί[ðɔsa maçi ja na tɔn pisɔ] / kamp for menneskerettighetene

άώά [ipraspisi tɔn anrɔpinɔn ðikɔmatɔn] /

kamp mann mot mann (nærkamp) άώώ [maçi sɔma m sɔma] /

kampen for frihet (frigjøringskampen) όί [ɔ pɔlmɔz ja tin

lfria] / kampen for sosial rettferdighet άήύ

[i pali ja kinɔniki ðikɔsini] / kampen for tilværelsen ώή [ɔ aǥɔnas

tiz zɔis] / kampen for å overleve ώί [ɔ aǥɔnaz ja tin

piviɔsi] / kampen mellom det gode og det vonde ώύύ

ύ[ɔ aǥɔnaz mtaksi kalu k kaku] / kampen mot fattigdom ώά

ώ [ɔ aǥɔnas kata tis ftɔçias] / kampen mot kreft άά

11

ί [i maçi kata tu karkinu] / kampen mot narkotika ί

όάώ [i kstratia/ɔ pɔlmɔs kata tɔn narkɔtikɔn] / kampen

mot sult og frykt όάίό[ɔ pɔlmɔs kata tis pinas

k tu fɔvu] / kampen om/for en plass i parlamentet ί

ήέ [i ðikðikisi mjaz vulftikis ðras] / kampen om førstepremien

ίώί[i ðikðikisi tu prɔtu vraviu]/ kampen står og

vipper (resultatet er ennå uvisst) ώίόί [ɔ aǥɔnas in

akɔma amfirɔpɔs] / kaste seg inn i kampen ίά [bnɔ sti maçi] /

kjempe en tøff kamp ά έό ώ[ðiksaǥɔ nan sklirɔ aǥɔna] /

levere en god/dårlig kamp (kjempe tappert/elendig) ύέά

[palvɔ psiΧɔmna/apsiΧa] / livet er en vedvarende kamp ήίή

ά [i zɔï in mja sinçiz maçi] / spille en tett/jevnbyrdig kamp ίί

[pzɔ karabina] / ta opp kampen ίώ [arçizɔ tɔn aǥɔna] # έ

ά [ðΧɔm ti maçi] / ta opp kampen for/mot noen (ta parti for/imot noen,

stille opp for/imot noen) ώάέ/ίά [ɔrɔnɔ

anastima mu ipr kapju/nandiɔn gapju] / utkjempe en kamp på liv og død ώ

έά[pɔlmɔ mΧri anatu] / væpnet kamp έώ

[ɔ nɔplɔs aǥɔnas]

kamp- (militant) ό [aǥɔnistikɔs]

kampanje m. (felttog) ί [i kstratia] # (korstog, felttog) ί [i

stavrɔfɔria] # (framstøt, satsing) ό [i ksɔrmisi] # ά [i

kambanja] / drive (en) annonsekampanje/valgkampanje άή

ήά [kanɔ mja ðiafimistiki/prɔklɔjiki kambanja] / drive en

kampanje (mot) άίά [kanɔ stavrɔfɔria (kata)] / en kampanje

for å forby atomvåpen ίόήό

[kstratia ja tin apaǥɔrfsi tis atɔmikiz vɔmvas] / starte en kampanje for å samle inn

penger (drive pengeinnsamling) άίέή [kanɔ

kstratia na mazpsɔ Χrimata]

kampdyktig adj. (stridsdyktig, veltrent) ό [aksiɔmaΧɔs]

kampenhet m. (mil. kampavdeling) άά [tɔ klimakiɔ maçis]

kampere v. (slå leir, ligge i leir) ί[katavlizɔm]

kampestein m. (rullestein) ά [ɔ vraΧɔs] / kyklopen kastet en kampestein på

Odysseus ύέέάέ [ɔ kiklɔpas riks na vraΧɔ

stɔn ɔðisa

kampfly n. ό ά [tɔ maçitikɔ arɔplanɔ] # (jager, jagerfly)

όά [tɔ kataðiɔktikɔ arɔplanɔ]

kampgruppe f.m. (militant gruppe, krigerflokk) άώ [i ɔmaða maçitɔn ]

kamphund m. (hund av blandet eller vill rase) όήάό [ɔ

(mǥalɔsɔmɔ i aǥriɔ) mandrɔskilɔs]

kamplinje f.m. (slaglinje) ήή [i ǥrami maçis]

kamplyst f.m. (angrepslyst, aggressivitet) ό [i pitikɔtita] #

ό [i maçitikɔtita] # (krigersk sinnsstemning) ή ά

12

[maçitiki ðiasi] # (entusiasme, iver, humør, kamplyst/-vilje) ή [i ɔrmi] /

troppene våre var fulle av kamplyst ώήάή [i

stratiɔtz mas itan jmati ɔrmi]

kamplysten adj. ό [maçitikɔs]

kampmoral m. (kampvilje, kampånd) ό [i iikɔ] / styrke/stimulere/undergrave

noens kampmoral ύώύόά [nisçiɔ/tɔnɔnɔ/

ipɔnɔmvɔ tɔ iikɔ kapju]

kamprop n. (kampparole, krigsrop) ήή [i pɔlmiki jaçi]

kampsang m. ύ, [ɔ uriɔs] # ύ, [tɔ uriɔ] # όύ

[tɔ pɔlmikɔ traǥudi]

kampsignal n. ήό [tɔ prɔsklitiriɔ sta ɔpla]

kampstyrke m. (stridsmakt) έά [pɔlmikz ðinamis] # (armé, hær)

ά [tɔ stratvma] / overlegne kampstyrker έέ

ά [iprtrs pɔlmikz ðinamis]

kampvotering f.m. (ny avstemning, omvalg) ήί [i panaliptiki

psifɔfɔria]

kampånd f.m. (kampvilje) ήά [i aðɔnistiki ðiasi] # ό/

όύ[tɔ aǥɔnistikɔ pnvma] / vise kampånd ίό

ύ [ðiΧnɔ maçitikɔ pnvma]

kamskive f.m. (mek.)(eksenterskive) έ [tɔ kndrɔ]

kamuflasje m. ά [tɔ kamuflaz] # (maskering, neddyssing, det å legge lokk

på, jur. fortielse) ά [i siŋgalipsi]

kamuflasjetelt n. (skjulested, utkikkspost) ά [i filaΧtra]

kamuflere v. ά [kamuflarɔ] # ύ [siŋgaliptɔ] / stridsvognene

var kamuflerte ήέ [ta tanks itan kamuflarizmna]

kan (pres. modalv.) se kunne

Kanada geo. ά [ɔ kanaðas]

kanadier m. (kanadier) έ [ɔ kanaðzɔs] # ό [ɔ kanaðzɔs] #

f. έ [i kanaðza]

kanadisk adj. (kanadisk) έ [kanðzikɔs]

kanal m. ώ [i ðiɔriǥa] # ά [tɔ kanali] # (radio, TV) ί [ɔ

ðiavlɔs] # ά [tɔ kanali] # (anat.) ή [ɔ sɔlinas] # (sund,

strede, seilløp, passasje) ά [tɔ buǥaði] # (vei, rute) ό [i ɔðɔs] /

Den engelske kanal ά [i maŋçi] # ώόά [i

ðiɔriǥa/ɔ pɔrmɔs tiz maŋçis] : svømme over Den engelske kanal έ

ίάώ[ðiaplɔ/ðisçizɔ ti maŋçi kɔlimbɔndas] : han

svømte over Kanalen/Den engelske kanal έέά

ώ [ðiplfs/ðisçis ti maŋçi kɔlimbɔndas] / gjennom diplomatiske

kanaler ήύ [ðja tiz ðiplɔmatikis ɔðu] / kanalen som

forbinder de to havene ώέύ [i ðiɔriǥa pu

sinði tuz ðjɔ ɔkanus] / rapportere gjennom de vanlige kanalene (innrapportere ad

tjenestevei) έώ [anafrɔm irarçikɔs]

kanalavgifter f.m.pl. ήώ [i tli ðiɔrijs]

13

kanalisere v. (lede, overføre, lede i rør) ύ[ðiɔçtvɔ] / kanalisere sine evner/

anstrengelser inn mot/over på noe ύόό

ά[ðiɔçtvɔ tis ikanɔtitz mu/ti ðrastiriɔtita mu s kati]

kanalisering f.m. (overføring) έ [i ðiɔçtfsi]

kanalsvømming f.m. (svømming over Den engelske kanal) όά

ά [ɔ kɔlimbitikɔz ðiaplus tiz maŋçis]

kanalvert m. (mannlig eller kvinnelig programleder på TV) ή [ɔ

tilparusiastis] # f. ά [i tilparusiastria]

kanarifugl m. ί [tɔ kanarini]

Kanariøyene geo. άή [i kanarii nisi]

kandelaber m. ά [tɔ man(u)ali]

kandidat m. (aspirant, søker) (mannlig) ό [ɔ maitvɔmnɔs] #

ή[ɔ ipɔpsifiɔs] # (kvinnelig) ό [i maitvɔmni] #

ή [i ipɔpsifia] # (en som har tatt eksamen ved en videregående skole/et

universitet) όίί[ɔ apɔfitɔz jimnasiu/panpistimiu]

/ stille som kandidat til (stille til valg som) άέέό

[vazɔ/ktɔ/tɔ ipɔpsifiɔtita ja] # (være kandidat, stille til valg) ίή

[im ipɔpsifiɔs] / være (første)kandidat (til et parti) άί [lamvanɔ

tɔ Χrizma]

kandidatur n. ό [i ipɔpsifjɔtita] / et sterkt kandidatur ή

ό [isçiri ipɔpsifjɔtita] / hans kandidtaur virker snarere splittende enn

samlende όίίώ [i ipɔpsifjɔtita tu ðiri andi na

nɔni]

kandisere v. (glassere (frukt), trekke med glasur) ά [glasarɔ]

kandisert adj. (glassert) έglasé] / kandisert(e) frukt(er) ΐέ

[tɔfruï glasé]

kanel m. έ [i kanla]

kanelfarget adj. ή [kanlis]

kanin m. έ [tɔ kunli] # form. ό [ɔ kɔniklɔs] / en hannkanin

όέ [arsnikɔ kunli]

kaninavl m. ί [i kɔniklɔtrɔfia]

kaninbur n. ίέ [tɔ kluvi ja kunlja] # ίώ [tɔ

kluvi kunljɔn]

kaningang m. (kaninhull/-hule) ύά ώ [i tripa/fɔlja kunljɔn] #

ύόύ [i tripa nɔs kunlju sti ji]

kaningryte f.m. (med løk og vineddik) έά [tɔ kunli stifaðɔ]

kaningård m. (kaninhus) ί [tɔ kɔniklɔtrɔfiɔ]

kaninragu m. έά [tɔ kunli stifaðɔ]

kanne f.m. (beger, kopp) ύ [ɔ skifɔs] # (beholder, krukke) ί [tɔ ðɔçiɔ] #

ά [i kanatja]

kannebærer m. (insektetende klatreplante) έ [tɔ nipns]

kannelert adj. (med kannelyrer, riller eller rifler) ώ [m ravðɔsis] # ό

[ravðɔtɔs] / kannelerte søyler (søyler med loddrette rifling) ίί [ravðɔti

14

kiɔns]

kannelyre m. (loddrett rifling på søyle) ά[i avlakja] # ά [i ravðɔsi]

kannelyrene på en søyle ώόί [i ravðɔsis nɔs kiɔna]

kannibal m. (menneskeeter, antropofag) ί [ɔ kanivalɔs] # ά

[ɔ anrɔpɔfaǥɔs] / kannibaler m.pl. (menneskeetere, antropofager) ά

[i anrɔpɔfaji] # ί[i kanivali]

kannibalisme m. (antropofagi) ί [i anrɔpɔfajia] # ό [ɔ

kanivalizmɔs]

kannibalsk adj. (menneskeetende) ά [anrɔpɔfaǥɔs]

kano m. ό [tɔ kanɔ] / en uthulet kano (kano laget av ei trestamme) ό

[tɔ mɔnɔksilɔ] / padle i kano (dra på kanotur) άό [paɔ mkanɔ] #

άό [kanɔ kanɔ]

kanon m. (skytevåpen) ό [tɔ kanɔni] # ό [tɔ tilvɔlɔ] / fortet ble

beskutt med kanoner (vi beskjøt fortet med våre kanoner) όέ

ύ [ta kanɔnia mas riΧnan stɔ fruriɔ] / kanonene drønnet hele dagen

όόόέ [ta kanɔnia vrɔndusan ɔli mra] / kanonene

stilnet (kanonene tidde) όί [ta kanɔnja sijisan] / vi hørte kanoner/

kanonild i det fjerne ύάόέ [akuǥam makria

kanɔnja (na pftun)]

kanon m. (rettesnor, regel, standard, mus. kanon) ό [ɔ kanɔnas] / klassen skal

synge en kanon άήέό [i taksi a traǥuðisi naŋ ganɔna]

kanonade m. (vedvarende kanonild, bombardement) ό [ɔ vɔmvarðizmɔs] #

ί [tɔ kanɔniði]

kanonbåtdiplomati n. (stormaktsdiplomati/-politikk ført med trusler om maktbruk)

ίήί [ðiplɔmatia m apili vias]

kanon full adj. (stupfull, full som en dupp) ύίίόύ[tifla/stupi/

sknipa apɔ misi]

kanonfundament n. (mil.)(kanonplattform, kanonbenk, barbette) έ [tɔ lktrɔ] #

έό [i ksðra pirɔvɔlu]

kanonføde f.m. (soldater som ofres i krig) άώ [i vɔra tɔŋ ganɔnjɔn] #

έήό [kraz/trɔfi ja ta kanɔnia]

kanonild m. (kanonskudd, geværskudd) ήό [i vɔli tilvɔlu]

kanonisere v. (erklære for hellig, gjøre til helgen) ώ [ajiɔpiɔ] # ύ

άά [anakirisɔ kapjɔn ɔs ajiɔ]

kanonisering f.m. ί [i ajiɔpiisi]

kanonkule f.m. άύ [i bala kanɔnju] # ύ [ɔ miðrɔs]

kanonskudd n. (kanonild, geværskudd) ήό [i vɔli tilvɔlu]

kanontårn n. (på skip, også: mast) ά [tɔ ɔrakiɔ]

kansellere v. (oppheve, avlyse) ώ [akirɔnɔ] # ώ [matɔnɔ] / kansellere

en ordre/bestilling ώί [akirɔnɔ mja paraŋglia] / kansellere

en flytur/en flyvning ώή [matɔnɔ mja ptisi]

kansellering f.m. (tilbakekalling, kontraordre) ά [i anaklisi] # (avlysing,

forpurring, hindring) ί [i matɔsi]

15

kansellispråk n. (departementsspråk) ώί [i ǥlɔsa tiz

ǥrafiɔkratias] # ήίώ [i ipirsiaki frasɔlɔjia/ǥlɔsa]

# (katharevusa, puristisk gresk) ύ [i kaarvusa]

kanskje adv(muligens, kan hende) ί [isɔs] # [bas k] # (muligens,

tilfeldigvis) ή [mipɔs] # (folk.) ί [miǥaris] / han er kanskje hjemme

ίίί [isɔz na in spiti] / han har kanskje gått i teateret ί

ήέ [isɔz na pij stɔ atrɔ] / han skal kanskje gå i teateret ί

άέ [isɔz na pai stɔ atrɔ] / han sa han kanskje skulle gå ut ίό

ίέ [ip ɔti na pijn ksɔ] / kanskje De vet hvor... er? (vet De hvor...

er?) ήέί[mipɔs ksrt pu in ɔ/i/tɔ] / kanskje hun

kommer i morgen ίέύ [isɔs (/isɔz na) ri avriɔ] / kanskje litt i

overkant (kanskje litt mer) ί άά [isɔz liǥaki parapanɔ] : den er ti

meter og kanskje litt mer enn det ίέέίάά[in

ðka mtra ki isɔz liǥaki parapanɔ]

kansler m. ά [ɔ kaŋglariɔs]

kanslerembete n. ί [i kaŋglaria]

kanslerkontor n. (regjeringskontor) ί [i kaŋglaria]

kant m. ί [tɔ çilɔs] # (ytterkant, rand, brem) ό [tɔ pristɔmiɔ] #

(ende, tupp, tipp, yttelighet) ά [tɔ akrɔ] # (rand) ά [i akri] # ά

[tɔ stfani] # (side) ή[i parifi] # ά [i plvra] # (egn, trakt,

område) έ [tɔ mrɔs] # ά [i mria] # (retning) ύ [i

katfinsi] # (fald på tøy, kantebånd) ί [tɔ strifɔma] # έ [tɔ rli]

/ fra alle kanter ό[ɔlɔjira] # 'όύέ [apɔls tiz

ðifinsis/mris] # (fra alle himmelretninger) ' όίί [ap

ɔla ta simia tu ɔrizɔnda] : folk kom løpende fra alle kanter άή

έόάάό ύ [anrɔpi iran drΧɔndas apɔ ka mria/apɔ

pandu] # ήέέά'όέ'ό

έ [iran/rΧɔndan drΧɔndas anrɔpi ap ɔla ta mri/ap ɔls tis plvrs] / fra alle

verdens kanter 'όίή [ap ɔla ta simia tiz jis] / fra den kanten

'ήύ [apafti tin katfinsi] : jeg venter ikke noe bråk fra den

kanten έί 'ήύ [apafti tin katfinsi] /

fra en annen kant ύ [alu] / kant i kant (butt i butt) άά [kɔnda-

kɔnda] / helt på kanten (på ytterste kanten) ίί [tsima-tsima] : han

gikk helt ut på kanten av stupet ήώάά [pij ndlɔs

stin akri tu vraΧu] : han sto helt på kanten av stupet όίί

ά [stkɔtan tsima-tsima stɔ vraΧɔ] / kanten av en brønn/en skog/et bord/en

klippe άόύάύά[i akri nɔs piǥaðju/nɔz

ðasus/nɔs trapzju/nɔz vraΧu] / komme på kant άά [ftanɔ sta akra]

/ komme på kant med noen (bli uvenner med noen) άάό [kanɔ

kapjɔn Χrɔ] # ίά [kavǥaðizɔ m kapjɔn] : han er kommet på

kant med nesten alle vennene sine έίόί

[çi kavǥaðisi mtus prisɔtrus filus tu] : komme på kant med arbeidsgiveren

sin (sage av den greina en sitter på) ώύ [trɔǥɔm m ta ruΧa mu]

16

/ på/fra alle kanter 'όύ [ap ɔls tis katfinisis] # (helt

rundt) ό[ɔlɔjira] : vi er omringet på alle kanter ίέ

'όύέ [imast kiklɔmni ap ɔls tis katfinisis/mris] #

ίέό ύ'όέ [imast prikiklɔmni apɔ

pandu/ap ɔls tis plvrs] / på disse kanter (i dette området) 'ήά [safti ti

mria] # (i disse strøkene) 'ά ώέ [safta ðɔ ta mri] : det blir fort

mørkt på disse kanter ύέή 'ά ώέ [i niΧta rçt

ǥriǥɔra safta ðɔ ta mri] : det er/fins ingenting på disse kanter άί

'ήά [ðn iparçi tipɔta safti ti mria] / på kanten av stupet (på avgrunnens

rand) ίύ [stɔ çilɔs tu ǥrmu] / på våre kanter (på disse kanter, i

disse trakter) έ [sta mri mas] # ά [sti mria mas] # (her

i strøket, i vårt nabolag) ά [sti jitɔnja mas] / til alle kanter (i alle

retninger) 'όύ [sɔls tiz ðifinsis]

kantate m. ά [i kandata]

kante v. (lage kant på) ά [rljazɔ] # ώ [strifɔnɔ] # (lage pyntekant på)

ί[ǥarnirɔ] / kante en kjole med kniplinger ίέό

έ [ǥarnirɔ na fɔrma m dandla] / kante ermelinningene (mansjettene)

med skinn άέύέ [rljazɔ tiz manstz manikiu m

ðrma]

kantebånd n. (sying) ί [tɔ strifɔma] # έ [tɔ rli] / person som setter

på kantebånd (kanteapparat på symaskin) ά [i rljastra]

kantete adj. (som har vinkler, hjørner el. kanter) ώ [ǥɔniɔðis] # (vinkelformet,

vinkel-) ό[ǥɔniakɔs]

kantethet m. ώ [tɔ ǥɔniɔðs]

kantine f.m. ί [i kandina] # ί [tɔ kilikiɔ] # (i det offentlige rom)

έ [i kaftria] # ί [i kaftria] / mobil kantine (kasse med

feltkjøkkenutstyr) ήί [i kiniti kandina]

kanting f.m. (falding av tøy) έ [tɔ rljazma]

kanton m. ό [tɔ kandɔni]

kantor m. (kirkelig forsanger) ά [ɔ arçipsaltis] # (kirkesanger) ά [ɔ

psaltis]

kantrabatt m. (kant, rand) ύ [i bɔrdura] / en kantrabatt med geranier

ύόά [bɔrdura apɔ jrania]

kantre v. (velte, bli kullkastet) έ [anatrpɔm] # έά [rΧɔm

kapaki] # ά [batarɔ] # (velte rundt, få til å gå rundt, snu rundt) ί

[anajirizɔ] # έ [anatrpɔ] # ά [batarɔ] # ί

[anapɔðɔjirizɔ] # (krenge, skråne, helle, tippe, velte, ha slagside) έ[jrnɔ] # (slå

kollbøtte, kantre) ά [tumbarɔ] / båten kantret άύ

άά[i varka anapɔðɔjiris/anatrapik/bataris] # άή

ά [i varka ir kapaki] # άύ [i varka tumbar] / ikke kantre

båten! έάά [mi jrnis/tumbaris ti varka] / vinden

kantret båten έάά [ɔ araz bataris ti varka]

kantring f.m. (velting, hvelving, vrenging) ύ [tɔ anapɔðɔjirizma] #

17

ά [i anastatɔsi] # ά [tɔ anastatɔma] # ή

[i anatrɔpi]

kanvas m. (seilduk) ό [tɔ karavɔpanɔ]

kanyle m. ά [i kanula]

kaos n.ά[tɔ Χaɔs] # (vilt kaos, hurlumhei, ”verdens undergang”) ά

[i kɔzmɔΧalasia] # (uorden, forvirring, rot) ά [i anastatɔsi] #

ά [tɔ anastatɔma] # άά [ta malja-kuvaria] #

(sammenbrudd, rot, uorden) ά [tɔ ksarrɔma] # ά [i

ksarrɔsi] # (ståhei) ά [i andara] # (katastrofe, avgrunn) ά

[tɔ vararɔ] # (larm, lurveleven) ί [i ɔΧlaǥɔjia] # (rot, sammenblanding,

forveksling, komplikasjon) ά [i brðpsia] / det er politisk kaos (den

politiske situasjonen er kaotisk) ήάίάά [i

pɔlitiki katastasi in malja-kuvaria] / det var vilt kaos på stasjonen ό

όά [stɔ stamɔ jinɔtan kɔzmɔΧalasia] / lage fullt kaos (skape full

forvirring, rote til) άά [ta kanɔ alasa] / møtet endte i kaos/full

forvirring ίέί [i sinðriasi katliks s ɔΧlaǥɔjia] /

rommet var et eneste kaos (rommet stod på hodet, var forferdelig rotete) ά

ήή ά [tɔ ðɔmatiɔ itan s fɔvri anastatɔsi]

kaotisk adv. (fortumlet, i vill forvirring, hals over hode) άά [anɔ katɔ]

kapasitet m. (kompetanse, evne, dyktighet) ό [i aiknɔtita] # ό

[i ðinamikɔtita] # ύ [i aksiɔsini] # ό [i aksiɔtita] # (antall

sitteplassser, volum, tonnasje) ό [i Χɔritikɔtita] / hans store

intellektuelle kapasitet (hans store åndskraft) άέό

[i mǥals tu pnvmatiks ikanɔtits]

kapell n. (sognekirke, kapell på landet) ή [i (ksɔklisi] # (lita kirke)

ή[tɔ parklisi(ɔ)] # ή [tɔ paraklisi] # ΐ [ɔ

naïskɔs]

kapers m. (bot.) ά [i kapari] # ά [i kapari]

kapital m. ά [tɔ kfalɔ] / bundet kapital (kapital bundet i fast eiendom)

έέά [akinitɔpiimnɔ/ðzmvmnɔ kfalɔ] /

disponibel kapital έά[ðiasima kfala] / flytende kapital

(arbeidende kapital) ύά [kiklɔfɔrun kfalɔ] / frigjøre kapital

ώά [rfstɔpiɔ kfalɔ] / ledig kapital (tilgjengelig/disponibel

kapital) έά [ðiasima kfala] # (en ubrukt reserve)

ίά[aΧrisimɔpiitɔ kfalɔ] / opprinnelig kapital (kapital som

det betales rente på, hovedstol (opprinnelig gjeldsbeløp uten rente og omkostninger),

pålydende verdi, startkapital) όά [tɔ arçikɔ kfalɔ] / skaffe noen

nødvendig kapital έάά [prɔsΧɔ s kapjɔn ta kfala] /

vi mangler den nødvendige kapital til utvidelse ίύ

άέ [maz lipun ta apetumna kfala ja apktasi]

kapitalanbringelse m. (pengeplassering) έί [i pnðisi kfalɔn]

kapitalflukt f.m. ήί [i ðiafiji kfalɔn]

18

kapitalgoder n.pl. άά [tɔ kfaluçika aǥaa]

kapitalisere v. (gjøre rentebærende, omdanne (rente) til kapital) ί [anatɔkizɔ] #

ώ[kfalɔpiɔ]

kapitalisering f.m. ί [i kfalɔpiisi]

kapitalisme m. ό [ɔ kapitalizmɔs] # (pengevelde, plutokrati)

ί [i kfalɔkratia]

kapitalist m. ή [ɔ kapitalistis] # ά [ɔ kfalɔkratis] #

f. ά [i kfalɔkratisa] # (finansmann, innehaver av

statsobligasjoner) ύ [ɔ kfaluΧɔs]

kapitalistisk adj. ό [kapitalistikɔs] # ό [i

kfalɔkratikɔs]

kapital- og grunneierinteresser m.pl. έέ [ta kktimna simfrɔnda]

kapitalrente f.m. όί [i apɔzvsi kfalu]

kapitalreserve m. (reservefond) ό, [tɔ apɔmatikɔ] / fri kapitalreserve

όό [prɔrtikɔ apɔmatikɔ]

kapitaltilførsel m. (kapitalvekst) ήί [i izrɔï kfalɔn]

kapitél n. (arkit.)(søylehode) ί [pikranɔ] # ό [kiɔnɔkranɔ]

se. volutt

Kapitol hist. (US.Capitol) ώ [tɔ kapitɔliɔ]

kapittel n. (i bok) ά[tɔ kfalɔ] # (kapittel i føljetong) έ [i sinçia]

/ begynne på et nytt kapittel ίέέά [arçizɔ na nɔ kfalɔ] /

har du lest ukens kapittel? (har du lest føljetongen denne uka?) άέ

ά [ðjavass ti sinçia tis vðɔmaðas] / hoppe over et kapittel

ίέά [paralipɔ na kfalɔ] / la oss gjennomgå det første

kapitlet en gang til άάώά [as prasum pali tɔ prɔtɔ

kfalɔ]

kapitteloverskrift f.m. ίί [i pikfaliða kfalu]

kapitulasjon m. (overgivelse) ά [i paraðɔsi] # ό [i

sinikɔlɔjisi] # (overgivelse, avståelse, overdragelse) ώ [i kΧɔrisi] /

kapitulasjon er utenkelig άίό [i paraðɔsi in aðianɔiti]

kapitulasjonsvilkår n.pl όά [i ɔri paraðɔsis]

kapitulere v. (overgi seg) ώ [sinikɔlɔǥɔ] # (legge ned våpnene) έ

ό [katatɔ ta ɔpla] / fienden kapitulerte όό [ɔ Χrɔs

sinikɔlɔjis] / kapitulere for (gi etter for) ί[nðiðɔ s] # ώ

[ipɔΧɔrɔ s] / kapitulere for noens smiger ίώ

άά[nðiðɔ/ipɔΧɔrɔ sta kalɔpjazmata kapju]

kapp n. (nes, odde) ή [tɔ akrɔtiri] # ή [tɔ akrɔtiriɔ] # (forberg,

odde, nes) ά [ɔ kavɔs] / Kapp det gode håp ήή

ί[tɔ akrɔtiriɔ tis kalis lpiðɔs]

kappe f.m. ύ [ɔ manðias] # (overfrakk) ό[tɔ panɔfɔri] #

(ermeløs kappe, kjortel) ά [i kapa] # (brukt på universitet og av dommer, rom.

hist. toga) ή [i tivnɔs] / (kort/lang) kappe άά

έ [i (makria/kɔnda) brta] # (sengekappe, volang på kjole etc., rynkekant, rysj)

19

ά [tɔ vɔlan] / dømme fra kappe og krage ί [apɔsçimatizɔ] :

fradømming av kappe og krage ό [ɔ apɔsçimatizmɔs] / snu

kappa etter vinden (være en værhane, opportunist) άή [alazɔ

ppiisis]

kappe v. (kutte) ό[kɔvɔ] # (kappe av, kutte av, klippe av/bort) ό [apɔkɔvɔ] /

han løste båten ved å kappe fortøyningene όάόά

[amɔlis ti varka kɔvɔndas ta skinja] / kappe opp en vedkubbe ίέ

ύό [tmaçizɔ na kutsurɔ m priɔni]

kappes v. (konkurrere om, kappes om) ί [amilɔm] # ί [paravjnɔ] /

de to guttene kaptes om ... άάύ [ta ðjɔ pðja

paravjnan mtaksi tuz ja]

kappeslep n. (slep på kappe) ύύ [i ura manðia]

kappestrid m. (konkurranse) ό[ɔ ðiaǥɔnizmɔs] # ά [i amila] #

(tevling, det å måle seg/krefter med noen) έ [i anamtrisi] # (diskusjon,

krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi] / i den edle kappestrids ånd (i god

konkurranseånd) ύήά [s pnvma vjnikis amilas]

kappgang m. (turmarsj) όώ [ɔ vaðistikɔz maraɔniɔs]

kapre v. (finne, få tak i) ά [pjanɔ] # ά [arpazɔ] # ά [arpaΧnɔ] #

(ta, gripe, pågripe) ά [katalamvanɔ] # ά [silamvanɔ] #

(erobre, bemektige seg, gripe, angripe, ramme) ύ[kirivɔ] # ta til fange)

ί[Χmalɔtizɔ] # (fiske, overf. få på kroken, kapre) ύ [psarvɔ] /

de kapret de beste sitteplassene/setene άύέ[arpaksan tis

kalitrs sis] / kapre en ektemann ύύ [psarvɔ siziǥɔ] : prøve å

kapre en mann ώίέά [prɔspaɔ na tiliǥɔ nan andra] /

kapre et av fiendens skip ύάάέόί

[kirivɔ/pjanɔ/silamvanɔ (na) Χrikɔ pliɔ] : vi kapret to av fiendens skip

ίύάί [Χmalɔtisam/kirifsam ðjɔ Χrika

plia] / kapre et fly άί [kanɔ arɔpiratia] / jeg prøvde å kapre

et ledig bord άάέάέ [prɔspaisa na pjasɔ na aðiɔ

trapzi] / kapre kunder yareuw pelateV [psarevå pelates9

kaprifol(ium) m. (vivendel) ό [tɔ ajɔklima]

kapring f.m. (erobring, beslagleggelse) ύ [i silipsi] # (storming, erobring,

plyndring) ό [i kpɔrisi] / kapringen av et skipύό

ί [i silipsi nɔs pliu]

kaprise m. (mus.) (capriccio) ί [tɔ kapritsiɔ] # ί [tɔ kapritsɔ]

kaprisiøs adj. (lunefull, uberegnelig) ά[alɔprɔsalɔs] # (omskiftelig, ustabil,

usikker) ά[astatɔs] # ή [astatis] # ί [apsikɔrɔs]

kapsel m. (hylse) ά [i kapsula] # (lokk, kork, deksel, plugg) ώ [tɔ pɔma]

# (med.) ύ [tɔ kapsuli] # ό [i ɔstia] / sette kapsel på (sette

lokk på, tette, korke) ί[pɔmatizɔ]

kaptein m. (sjøkaptein) ά [ɔ kaptanjɔs] # f. ά [i kaptanisa]

# ήf.ήί[ɔ kivrnitis/kivrnitria pliu] # (skipsfører,

skipper, skipsreder) ύ [ɔ karavɔkiris] # (foran egennavn) ά

20

[ɔ kaptan] # (i flyvåpenet) ά [ɔ sminaǥɔs] # ήf.

ήά[ɔ kivrnitis/kivrnitria arɔplanu] # (førstepilot,

sjefpilot, fatøysjef) ώ [ɔ prɔtɔs pilɔtɔs] # (i hæren) ό

[ɔ lɔΧaǥɔs] # (i marinen og handelsflåten) ί [ɔ pliarΧɔs] # (lagleder,

lagkaptein) ό [ɔ arçiǥɔs] # (på lekter eller kanalbåt) έ [ɔ

maunjris] # (kaptein/skipssjef på flaggskip) έ [ɔ arçipistɔlas] /

kaptein på et handelsskip (sjøoffiser) ί [ɔ mbɔrɔplikarΧɔs] /

kapteinen på skolelaget όήά [ɔ arçiǥɔs tis sΧɔlikis

ɔmaðas] / kapteins grad (kapteinstilling) ά [tɔ kaptanatɔ] #

ί[i kaptaniliki] # (i marinen) ί [i pliarçia] / skal bli,

kaptein! άέ [malista kiri lɔΧaj]

kapteinløytnant m. (offisersgrad i sjøforsvaret) ά [ɔ plɔtarçis]

kapun m. ό [tɔ kapɔni]

kapusiner m. (tiggermunk) ί [ɔ kaputsinɔs]

kar n. (beholder) ί [tɔ ðɔçiɔ] # (krukke, vase) ί [tɔ aŋgiɔ] # (fat, kjele,

tønne, butt) ύ [i vuta] / (fys.) kommuniserende kar (el. rør) ύ

ί [siŋginɔnunda ðɔçia]

kar m. (mann, fyr, person) ά [ɔ anrɔpɔs] / en liten/småvokst kar

ά [tɔ anrɔpaki] / en pokkers kar (svært til kar) ά

[ɔ ðiavɔlanrɔpɔs] : han er en pokkers kar! ίέ [in lvndis] / en

stram kar (en flott/staut kar) ί [ɔ asikis] # έ [ɔ lvndis] #

(dristig, uredd, fryktløs kar) ά [tɔ palikari] / han er en en kjekk kar (han

er en hyggelig/grei/sympatrisk fyr) ίόά [in kalɔs anrɔpɔs] / hva

slags kar er han (/vennen din) ? άίί [ti fara in (ɔ filɔs su)]

kar- (vaskulær) ό [aŋgiakɔs]

karabin m. ί [i karabina]

karabinkrok m. (krok med sikkerhetsfjær) άί [tɔ aŋgistrɔ asfalias] #

όά [tɔ aftɔmatɔ aŋgistrɔ]

karaffel m. άi karafa] / en karaffel vann άό[mja karafa nrɔ]

/ liten karaffel ά [tɔ karafaki] : en liten karaffel ouzo έά

ύ [na karafaki uzɔ]

karakter m. (personlighet) ή [ɔ Χaraktiras] # (personlighet, overf. ryggrad)

ό [i ɔndɔtita] # (person, aktør, helt) ή [ɔ irɔas] # (grad, poeng,

skole: karakter) ό [ɔ vamɔs] / en helstøpt karakter (helstøpt personlighet)

άή [ɔ aðamandinɔs Χaraktiras] / en mann uten karakter

άίό [anrɔpɔs Χɔris ɔndɔtita] / en skrøpelig karakter

ύή [ɔ aðinatɔs Χaraktiras] / få beste karakter (få

toppkarakter, få høyeste anerkjennelse) ίά [prnɔ arista] : få nest beste

karakter (få haud/ganske god karakter) ίίώ [prnɔ lian kalɔs] / gi

karakterer (rette prøver, gjøre rettingsarbeid) ώ [vamɔlɔǥɔ] / gode/

dårlige karakterer άίί [mǥali/mikri vami] / ha/få gode

karakterer έίύύ[Χɔ/prnɔ kaluz vamus] / han er en

21

veldig svak karakter ίάή [in aliɔs ΧaraΧtiras] / han fikk

høge karakterer ήύύ [pir ipsiluz vamus] / hva slags

oppfatning har du av karakteren hans? (hvordan ser du på han som menneske?)

ώέή [ti ǥnɔmi çiz jia tɔ Χaraktira tu] / karakterene

hans er ikke så dårlige ίίά[i vamɔlɔjia tu ðn in

asçimi] / nedsatt karakter/strykkarakter i oppførsel ήέ [ðiaǥɔji miðn]

άέ [simbrifɔra miðn] / noen av karakterene i stykket ί

όήέ[mriks apɔ tus irɔs tu rǥu]

karakterbok f.m. έ [ɔ lŋΧɔs]

karakterisert v.perf.p. (kjennetegnet) ό [Χaraktirizɔmnɔs]

karakteristikk m. (beskrivelse) ό [ɔ Χaraktirizmɔs]

karakteristisk adj. (særegen, gjennomgående, gjennomtrengende) ό

[Χaraktiristikɔs] # ό[tipikɔs] # ό [ðiakritikɔs] # (særegen,

egenartet, original) ό [iðiɔrimɔs] / den karakteristiske smaken av

ananas ήύά [i Χaraktiristiki jfsi tu anana] / et

karakteistisk kjennetegn ό/ό ώ [Χaraktiristikɔ/

ðiakritikɔ ǥnɔrizma] / han har en karakteristisk måte å skrive på έό

όί [çi iðiɔrimɔ trɔpɔ ǥrapsimatɔs]

karakterkomedie m. ίώ [i kɔmɔðia iɔn] # ίή

[i kɔmɔðia Χaraktirɔn]

karakterløs adj. (holdningsløs, slapp, uten ryggrad) ά [anvrɔs]

karaktertrekk n. (karakteregenskap) ό [tɔ Χaraktiristikɔ] # ώ

[tɔ ǥnɔrizma] # ύ [tɔ susumi] / de dominerende karaktertrekkene

έά [ta pikratstra Χaraktiristika] / et

karaktertrekk hos araberne er deres mørke hud όάί

ή ί[Χaraktiristikɔ tɔn aravɔn in i mlampsi piðrmiða] / et

sympatisk karaktertrekk (tiltalende trekk) ό ύ [lkistikɔ susumi] /

typiske karaktertrekk άά [tipika Χaraktiristika]

karakterstyrke m. ύή [i ðinami tu Χaraktira]

karaktersvak adj. (holdningsløs, nølende, feig, forsiktig) ά [atɔlmɔs]

karamell m. έi karamla] # (toffee, karameller laget av brunsukker og smør)

έύ [i karamlz vutiru]

karamellpudding m. έ [krm-karaml] # έέ [i

krma karaml]

karantene f.m. ί [i karandina] # (avsondring) ό [i apɔmɔnɔsi]

# (isolat) ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ] # ά [i kaarsi] #

(lasarett, epidemilasarett, karantene) ή [tɔ limɔkaartiriɔ] /

hunden vil få ei uke i karantene ύίόά

[ɔ skilɔs a mini stin apɔmɔnɔsi mja vðɔmaða] / være/sette noen/noe i karantene

ίάάάί[im/vazɔ kapjɔn/kati s karandina]

karantenebevis n. (helseattest) όό [tɔ ijiɔnɔmikɔ pistɔpiitikɔ]

karat m. ά [tɔ karati] / hvor mange karat er denne/dette? όί

ίό[pɔsɔŋ gartiɔn in aftɔ]

22

karate m. ά [tɔ karat]

karavane m. (sverm, mylder, vrimmel) ά [tɔ karavani]

karavell m. (sjøfart) έ [i karavla]

karbidlampe f.m. άί [i lamba astilinis]

karbohydrat n. (kjem.)(kullhydrat) ά [ð iðatanrakas] / karbohydrater

(stivelsesholdige matvarer) ύώέ [amiluçs/amilɔðis trɔfs]

karbon n. (kull) ά [ɔ anrakas]

karbonisere v. (forkulle, forkokse) ώ [apanrakɔnɔ]

karbonisering f.m. (forkoksing, forkulling) ά [i anrakɔsi]

karbonisert adj. (forkullet, forkokset) έ [apanrakɔmnɔs]

karbonpapir n. (blåpapir) ό [tɔ karbɔn]

karbonsyre f.m. (kullsyre) όύ [tɔ anrakikɔ ɔksi]

kardang m. (kardangaksel, differensial) (byggfag: mallomaksling, på båter: skrueaksel, på fly:

propellaksel) όά [ɔ likɔfɔrɔs aksɔnas] # άά [ɔ

aksɔnas kardan]

karde f.m. (kardemaskin/-redskap) ά [i lanara] # ά [tɔ lanari]

karde v. (kjemme ull) ί [lanarizɔ] # ί [ksnɔ] / ulla ble kardet ί

ά[tɔ mali ksastik]

karder m. ά [ɔ lanaras]

kardet perf.part. έ [ksazmnɔs] / kardet ull ά [tɔ ksazma]

kardialgi m. (halsbrann) ί [i karðialjia]

kardinal m. ά [ɔ karðinaliɔs]

kardinaldyd m. ήή [i vasiki arti] # (pl.) έέ [i vasiks arts]

karding f.m. ά [tɔ lanarizma]

kardiograf m. ά [ɔ karðiɔǥrafɔs]

kardiogram m. ά [tɔ karðiɔǥrafima]

kardiolog m. (hjertespesialist) ό [ɔ karðiɔlɔǥɔs]

kardiologi m. ί [i karðiɔlɔjia]

kardioskop n. ό [tɔ karðiɔskɔpiɔ]

karditt m. (hjertebetennelse) ί [i karðitiða]

kare v. (rake, blande) ύ [anakatvɔ] # (rake, skrape, rote omkring)

ύ[anaskalvɔ] / kare i ilden (rake i ilden, kare sammen glørne)

ύά [anakatvɔ ti fɔtja] # ίά [sindavlizɔ ti fɔtja]

# ύά [anaskalvɔ ti fɔtja]

karét n. (gallavogn, fin vogn) ό [i karɔtsa]

karies m. (tannråte) ό [i triðɔna]

karikatur m. (vitsetegning) ί [i jliɔǥrafia] # ύ [i karikatura]

karikaturtegner m. (tegneserietegner, -forfatter, -illustratør) ά [ɔ jliɔǥrafɔs]

# ά [ɔ ikɔnɔǥrafɔs] # [ɔ skitsɔǥrafɔs]

karikaturtegning f.m. (det å lage vitsetegninger, karikering) ά [i jliɔǥrafisi]

karikere v. (parodiere, gjøre narr av) ώ [ðiakɔmɔðɔ] # (tegne karikatur av, lage

ei vitsetegning/tegneserier) ώ [jliɔǥrafɔ] # ώ [skitsɔǥrafɔ]

karisma m. (utstråling, talent, nådegave) ά [tɔ Χarizma] # ώ [tɔ ðɔrɔ]

23

karjol m. (lett tohjuls vogn) ά [tɔ amaksaki]

Karl m.navn (Charles) ά [ɔ karɔlɔs]

Karl den store hist. ά [ɔ karlɔmaǥnɔs]

karm m. (dør-, vindus-) ά [i kasa] # ά [tɔ tlarɔ]

karnappvindu n. ίόά [tɔ trifatsɔ/imikiklikɔ parairɔ] #

έ όά [tɔ prɔksΧɔn imikiklikɔ parairɔ] #

άή [tɔ parairɔ prɔksɔçis] # ί [tɔ saΧnisi]

karneval n. (karnevalsfeiring) ά [i apɔkria] # ό [i apɔkria] #

έ [apɔkris] # ό[apɔkris] # ά[tɔ karnavali] #

(maskerade, maskeball, kostymeball) όέ [ɔ Χɔrɔs

mtamfizmnɔn] # όό [ɔ apɔkriatikɔs Χɔrɔs] # έ

[balmask]

karneval(s)- ό [apɔkriatikɔs]

karnevalsdrakt f. άύ [ta apɔkriatika ruΧa]

karnevalsopptog n. (karnevalsprosesjon) ήέ [i apɔkriatiki parlasi]

karnevalstid f.m. (fastetid) ό [i apɔkris] # έ [apɔkris]

karnevalsvogn f. όά [tɔ apɔkriatikɔ arma]

Karoline kv.navn ί [i karɔlina]

karosseri n. ί [i karɔsri] # (karosseriarbeid) ά [tɔ amaksɔma]

karosseribygging f.m. ίά [i viɔmiΧania amaksɔmatɔn]

karpe f.m. (fisk) ί [ɔ kiprinɔs] # ά [tɔ sazani] # (en slags karpe:

flodbarbe) ί [tɔ triǥli] # (en karpefisk) ίί [iðɔs kiprinu] #

ύ[barbuni] / grillet karpe ύά[barbunia sΧaras]

/ stekt karpe ύά[barbunia tiǥanita]

karriere f.m. (livsløp, løpebane) ί [i staðiɔðrɔmia] # έ [i karira]

# (tjeneste)ά [tɔ staðiɔ] / begynne en ny karriere (begynne i et nytt yrke)

ίέέ [arçizɔ mja na karira] / det var en god start på karrieren

hans ό ήόίί [aftɔ itan kalɔ kskinima ja

ti staðiɔðrɔmia tu] / en brokete karriere άί [pɔlitaraçi

staðiɔðrɔmia] / en lysende karriere ήί [lambri staðiɔðrɔmia] /

en strålende karriere (kometkarriere, lynkarriere) ήέή

[mtɔriki karira/fimi] : (yrkesmessig:) han gjorde en rask karriere (han avanserte

raskt /hadde en kometkarriere) ίύήέ [iç pɔli ǥriǥɔri ksliksi] :

han har en strålende karriere foran seg έόάά [çi lambrɔ

staðiɔ brɔsta tu] / han politiske karriere er over ήί

ί[i pɔlitiki tu staðiɔðrɔmia trmatistik] / på høyden/toppen av sin

karriere όύέ [stɔ apɔjiɔ/ apɔkɔrifɔma tis

kariras tu] # όέ [stɔŋ gɔlɔfɔna tis kariras tu] #

ύί [stɔ apɔkɔrifɔma/tlɔs tis

staðiɔðrɔmias tu] # ή ί[stin akmi tis staðiɔðrɔmias tu]

# (i sine beste år) ή ί [stin akmi tis ilikias tu] / skape seg

en karriere ώ [staðiɔðrɔmɔ] / velge karriere (velge yrke) έ

24

έ [ðialǥɔ karira]

karriere- (yrkes-, profesjonell, jur. ex officio) ά [ks paŋglmatɔs]

karrierediplomat m. (yrkesdiplomat) άά [ɔ ðiplɔmatis ks

paŋglmatɔs] # ίά [ɔ paŋglmatiaz ðiplɔmatis]

karrighet f.m. (magerhet, snauhet, knapphet) ό [i ǥlistrɔtita]

karse m. ά[tɔ karðamɔ]

karsystem n. όύ [tɔ aŋgiakɔ sistima]

kart n. ά [ɔ Χartis] / et kart over området/øya έάή

ύ[nas Χartis tis priɔçis/tu nisu] / har De et godt kart? έέό

ά[çt kanna kalɔ Χarti] / finne/lokalisere en by på kartet ίί

ό'έά [vriskɔ/ndɔpizɔ mja pɔli sna Χarti]/ sette noe på kartet

(gjøre noe kjent) άάό [kanɔ kati ǥnɔstɔ] : de arkeologiske funnene

satte Vergina på kartet άήέήί [ta

arçɔlɔjika vrimata kanan ǥnɔsti ti vrjina] : de siste seirene våre har (virkelig) satt

laget vårt på kartet ίίέάί [i

tlftz maz nikz kanan tin ɔmaða mas ipɔlɔjisimi] / studere et kart ώέ

ά [mltɔ na Χarti]

Kartago hist. by ό [i karçiðɔna]

kartagisk adj. (punisk) ό [karçiðɔnjakɔs]

kartbok f.m. (kartverk, atlas) όά [ɔ (jɔǥrafikɔs) atlandas] #

ά [tɔ atlas]

kartlegge v. (måle opp, drive med landmåling) ώ [tɔpɔǥrafɔ]

kartell n. έ [tɔ kartl]

kartleser m. (annenfører) ό [ɔ/i sinɔðiǥɔs]

kartong m. (pappeske, pappkartong) ό [tɔ Χartɔni] # (sigaretter) ύ [i

kuta] / en kartong sigaretter ύά[mja kuta tsiǥara] / stiv

papp/kartong όό [sklirɔ Χartɔni]

kartotek n. (kortregister) ή [i Χartɔiki] # ή [i kartlɔiki] #

ή [i ðltiɔiki] # (arkivmappe(r), løsbladperm) έ [tɔ klasr]

kartotekføre v. (føre kartotek over, føre inn i register, kartotek eller på skjema) ώ

[apɔðltiɔnɔ] # (føre protokoll over noe) ώίά [kratɔ arçiɔ ja kati]

kartotekfører m. (arkivar, registrator) ύ [ɔ/i arçiɔfilakas]

kaftotekkort n. ί [i fisa] # ί [tɔ ðltiɔ] # έ [i kartla]

kartotekskap n. (arkivskap) ή [i arçiɔiki] # έ [tɔ klasr]

karttrening f.m. (øvelse i bruk av kart) ήίά [i askisi pi Χartu]

karusell m. (på tivoli, i fornøyelsespark) άύά [ta alɔǥakia (stɔ

luna park)

karve m. (bot.) ύ [tɔ kiminɔ]

kasein m.n. (ostestoff) ΐ [i kazïn] # ί [i tirini]

kaserne f.m. (brakke) ώ [ɔ stratɔnas] # (dagl.) ά [tɔ kazarma] #

έ [tɔ kazrma] # ά [ɔ alamɔs]

kaserneområde n. (militærforlegning) ώύ [ɔ Χɔrɔs stratɔnizmu]

25

kasino n. (spillelokale) ί [tɔ kazinɔ] / jeg ble loppet (for penger) på kasinoet

άί [m kaarisan stɔ kazinɔ]

kasjmir m. (ull eller stoff fra kasjmirgeit) ί [tɔ kazmiri]

kasjott m. (sl. for fengsel/fengselscelle) ή [tɔ kratitiriɔ] # ή[i stni]

# ύ [i psiru] / havne/sitte i kasjotten άίήύ

[paɔ/im sti stni/stim psiru]

kaskade m. (flom, foss, strøm) ά [ɔ kataraktis] # (bølge) ύ [tɔ kima]

/ kaskader av blonder/bånd ύέέ [kimata dandls/kɔrðls]

kaskoforsikring f.m. (full forsikring) ήά [i miΧti asfalia] / er kjøretøyet

kaskoforsikret? (har kjøretøyet kaskoforsikring?) έόήά

[çi tɔ ɔçima mikti asfalia]

kassaapparat n. ήή [i tamiaki miΧani] # ήί [i miΧani

tamiu]

kassabeholdning f.m. όί [tɔ ipɔlipɔ tamiu]

kassabok f. ίί [tɔ vivliɔ tamiu] # (regnskaposbok over inn- og

utbetalinger) ίόό [tɔ vivliɔ sɔðɔn-ksɔðɔn] # ό

ί [tɔ imrɔlɔjɔ tamiu]

kassalapp m. (kvittering) όί [i apɔðiksi tamiu]

Kassandra (domsprofetinne) ά [i kasandra]

kassasjon m. (jur.)(forkasting, omstøting, underkjennelse ved dom) ί [i anrsi]

kassasuksess m. έά[trls ispraksis] # όί [ɔ

tamiakɔs riamvɔs] # (om bokutgivelse) όί [ɔ kðɔtikɔs riamvɔs]

/ være en kassasuksess άέά[kanɔ trls ispraksis] # έ

άήί [Χɔ mǥali ispraktiki pitiçia] : det skuespillet er

ikke akkurat noen kassasuksess έέήήί [tɔ rǥɔ ðn

çi pɔli mbɔriki kinisi] : det nye skuespillet hans er en fantastisk kassasuksess

ύέάέά [tɔ knurjiɔ tu rǥɔ kani trls

ispraksis] : konserten hans var en kassasuksess έήό

ί [tɔ kɔnsrtɔ tu itan tamiakɔs riamvɔs]

kasse f.m. (stor trekasse, kiste, likkiste) ά [i kasa] # (lita trekasse) ό [tɔ

kasɔni] # (boks, skrin) ώ [tɔ kivɔtiɔ] # (eske, boks) ί [tɔ kuti] #

(pengekasse, pengeskuff) ί [tɔ tamiɔ] # (hovedkasse, klubbkasse, etc.)

ά [isavrɔfilakiɔ] # (bankhvelv) άά

[tɔ isavrɔfilakiɔ trapzas] / ei svær (uhåndterlig) kasse όώ

[anikɔnɔmitɔ kivɔtiɔ] / gjøre opp kassa ώί [katamtrɔ tamiɔ] #

ίί [klinɔ tamiɔ] # άί [kanɔ tamiɔ] / kassa er tom (det er

ingen penger i kassa) ίίά [tɔ tamiɔ in aðiɔ] / kassa veier 10 kg

ίέέάά [tɔ kuti çi ðka çila varɔs] / noen har tatt penger fra

kassa άέάί [kapiɔs kan vutja stɔ tamiɔ] / sett kassa i

entréen! ήί [afist tɔ kuti stɔ Χɔl] / spør i kassa! ή

ί [rɔtist tɔ tamiɔ] / to kasser med bøker (to bokkasser) άί

[ðjɔ kasz vivlia]

kassere v. (vrake, kaste vrak på) ί [apɔriptɔ] # (kaste, kvitte seg med, utrangere)

26

ά[ksskartarɔ] # (vrake, skrote, dumpe)ώ [ptɔ] / det er på tide du

kasserer den sykkelen όάόή [krɔz na tɔ

ptaksis pja aftɔ tɔ pɔðilatɔ] / han kasserte alle feilvarene άό

άί [ksskartaris ɔla ta latɔmatika iði]

kasserer m. (regnskapsfører) ί [ɔ/i tamias] # (bankkasserer, finansrådmann)

ύ [ɔ isavrɔfilakas]

kasserolle m. (kjele, gryte, kokekar, panne) ή [ɔ vrastiras] # ί [tɔ

jaΧni]

kassert adj. (avlagt, utrangert) έ [paraptsamnɔs]

kassett m. (musikkassett) έ [i kasta]

kast n. (idrett) ά [i balja] # ί [ɔ vɔlias] # ή [i vɔli] # ί

[i ripsi] # (skudd, skuddsalve) ά [i riksia] # (kasting) ί [tɔ riksimɔ]

# (rykk, rykning) ί [tɔ tinaǥma] / et kast på 30 meter ίά

έ [ripsi trianda mtrɔn] / et gyldig/ugyldig kast έάά

[ŋgiri/akiri balja] / med et foraktelig kast med hodet 'έό

ίύ [mna prifrɔnitikɔ tinaǥma tu kfalju tu/tis]

kastanje m. ά [tɔ kastanɔ] / rake kastanjene ut av ilden for noen ((ikke uten en

viss risiko) ordne opp i en annens saker) άάόά

ά [vǥazɔ ta kastana apɔ ti fɔtja (ja kapjɔn)]

kastanjebrun adj. ό [kastanɔs] # ό [kastanɔΧrɔmɔs] # (rødbrun,

mørkerød) έ [kastanrirɔs] # (rødbrun, gyllenbrun) ό

[ksanɔkɔkinɔs] / kastanjebrunt hår έά [kastanrira malja]

: ei jente med kastanjebrunt hår ά [mja kastanɔmala]

kastanjelund m. ώ [ɔ kastanjɔnas]

kastanjetre n. ά [i kastanja]

kastanjetter m.pl. έ [i kastanjta]

kaste f.m. (samfunnsklasse) ά [i kasta]

kaste v. (slenge, hive, kvitte seg med) ώ [ptɔ] # ί [riΧnɔ] # (kyle, slenge)

ί [grmizɔ] # ί[ksfnðɔnizɔ] # ί[kasakɔndizɔ]

# ώ [katrakilɔ] # ά [tinazɔ] # (kaste av seg, miste, felle)

ά [apɔvalɔ] # (ekskludere, avsette) έώ [tɔ kpɔðɔn] #

ώ [ðiɔΧnɔ] # ώ[kðiɔkɔ] # ί [ktɔpizɔ] # (lene, helle, tippe)

έ[jrnɔ] # (i bryting (ά) : kaste motstanderen) άάά

[kanɔ kala kapjɔn] # άάά [vazɔ kapjɔn katɔ] # (om dyr: føde for

tidlig) ώ [ksjnɔ] / båten ble kastet mot klippene άί

άά [i varka ksfnðɔnistik panɔ sta vraça] / de kastet han ned fra

Akropolis og drepte han έόόό[tɔŋ

grmisan apɔ tin akrɔpɔli k tɔn skɔtɔsan] / han ble kastet fra styret ώό

ό ύ [ksðjɔΧi apɔ tɔ ðiikitikɔ simvuliɔ] / han ble kastet ut

fordi han ikke hadde betalt husleia έίήί [tɔn

ðjɔksan jati ðm blirɔs tɔ niki tu] / han kastet hatten sin opp i lufta ό

έέ [ksfnðɔnis tɔ kaplɔ tu stɔn ara] / han kastet hodet

27

tilbake og så på meg έίάί [jir pisɔ tɔ kfali k m

kitaks] / hvem sin tur er det til å kaste? ίώ [pjɔz riΧni tɔra] /

ikke kast det! ά [min dɔ ptas] / (i bryting:) kan du kaste meg? ί

άά[bɔriz na mu kanis kala] / kaste all forsiktighet over bord

άί [apɔvalɔ tɔ prɔsɔpiɔ mu] # (legge av seg beskjedenheten)

άί[apɔvalɔ ti ðilia mu] # (legge alle betenkeligheter/forbehold

til side) ήάύ [afinɔ ka pifilaksi] / kaste alle hemninger (skeie

ut, bite hodet av all skam, ikke eie skam i livet) ί [ktraçilizɔm] # (la

all anstendighet fare) άάάέ [kanɔ stim banda ka

fprpia] / kaste anker ώ [aŋgirɔvɔlɔ] # ίά [pɔndizɔ

aŋgira] # (legge til, ankre opp) ά [arazɔ] : vi kastet anker utenfor Pylos

ά'άύ [araksam staniΧta tis pilu] / kaste av έ

[anatrpɔ] : hesten kastet av rytteren άέάέέ

ά[tɔ alɔǥɔ ptaks katɔ/antrpsriks tɔn anavati] / kaste av seg

(innbringe) ί [apɔðiðɔ] # έ [apɔfrɔ] / kaste av seg (riste av seg,

kvitte seg med) ά[apɔtinazɔ] # (kvitte seg med, gjendrive, avkrefte) ί

[apɔsiɔ] : kaste av seg et åk άέό [apɔtinazɔ na ziǥɔ] : kaste av

seg fremmedåket ίέό [apɔsiɔ tɔŋ ksnɔ ziǥɔ] : kaste noe av seg

(gi avkastning, føre til noe, gi resultater) ίά [apɔðinɔ kati] : kaste mye av

seg (lønne seg, svare seg, være innbringende) έίέ [apɔfrɔ/ðinɔ

krðɔs] : jordbruket kaster ikke noe av seg lenger ίέ[i

jɔrjia ðn apɔfri pja] / kaste avfall άό[ptaɔ apɔvlita] / kaste

blår i øynene på (lure opp i stry, føre bak lyset, lure, narre, dupere) ί

[apɔkimizɔ] # ίόάάά [riΧnɔ skɔni/staΧti sta matja

kapju] / kaste bort (skusle bort, sløse med) ύ [katasɔtvɔ] # ώ

[spatalɔ] # ώ [trɔ(ǥ)ɔ] # (sløse bort, søle bort, miste på tåpelig vis) ά

ϊί [Χanɔ kɔrɔiðistika] : jeg kastet bort €100 έϊί€100

[Χasa kɔrɔiðistika katɔ vrɔ] : kaste bort tid og penger ώή

ό [spatalɔ tɔ Χrima mu k tɔ Χrɔnɔ mu] : kaste bort tida (sløse bort

tida) άό [Χanɔ tɔŋ grɔ mu] # (gå og slenge, være dagdriver)

ύ [raΧatvɔ] # (få tida til å gå, slå ihjel tid) ώό [prnɔ tɔŋ

grɔ mu] : han kastet bort ungdommen sin på... έά [faj ta

njata tu s] : ikke kast bort ungdomstida di/livet ditt άό

ή [mi spatalas ta njata su/ti zɔï su] : kaste bort hele ettermidagen (på

unyttige gjøremål) άόέ [Χanɔ tɔ apɔjvma mu m

psftɔðuljs] / kaste den første steinen ίώίέ[riΧnɔ

tɔ prɔtɔ liari (anamatɔs)] / kaste diskos ίί [riΧnɔ ðiskɔs] / kaste en

ball til noen ώ/ίάά [ptɔ/riΧnɔ mja bala s kapjɔn] :

jeg kastet ballen til han έά [tɔn riksa tɔ bala] / kaste en skygge

over noe ίίάά[riΧnɔ skia panɔ s kati] / kaste en stein på noen

ώίέά [ptɔ/riΧnɔ mja ptra s kapjɔn] / kaste et blikk (se

seg rundt) ίάέ [riΧnɔ mja matja/vlma] : kaste et tilfeldig blikk

28

ίάά [riΧnɔ mja aðiafɔri matja] : kaste et raskt blikk på noe

ίήά ά [riΧnɔ mja ǥriǥɔri matja (s kati)] # (la blikket

streife over noe (i forbifarten)) έάάά [vlpɔ/kstazɔ kati

sta ptaΧta] : kaste et stjålent blikk på noe (lure seg til å se noe, se på noe i smug)

έάά [vlpɔ kati sta klfta] : kaste et stjålent blikk på noen (se

på noen i smug) άάά [kitazɔ kapjɔn (sta) klfta] : kaste

forelskede blikk på noen ίέέά[riΧnɔ ǥlikz matjs s

kapjɔn] : kaste et vellystig blikk ίόά [riΧnɔ mja akɔlasti

matja] / kaste flyndre (kaste/slå smutt, kaste fiskesprett) ώέ

άά [ptɔ ptrs stin pifania tis alasas] # ίά [pzɔ

psarakja] # ίά [pzɔ psɔmakja] / kaste fra seg ί[apɔriptɔ]

: tyven kastet fra seg tyvegodset og tok beina på nakken έέ

έ'ό[ɔ klftis aprips ta klmna k tɔ val sta pɔðja] /

kaste fram (fremme) ά[prɔvalɔ] # ί [riΧnɔ] : kaste fram en tanke/

idé (sette fram et forslag) ί έ [riΧnɔ mja iða] / kaste/kvitte seg med

gamle klær ώά ύ [paraptɔ palja ruΧa] # ώά

ύ [ptɔ ta palja mu ruΧa] / kaste glans over ώ [apɔɔnɔ] # ώ

[timɔ] # έί [prɔstɔ ǥli stɔ/sti] : dronninga vil kaste

glans over seremonien med sin tilstedeværelse ί ήή

ί [i vasilisa a timisi tin dlti m tim barusia tis] : kaste ny glans

over familiens navn έέίό ό[prɔstɔ na ǥli

stɔ ikɔjniakɔ ɔnɔma] / kaste godt av seg (lønne seg, svare seg) έ [apɔfrɔ] /

kaste hammen (skyte hammen, skifte ham) άέ [apɔvalɔ tɔ ðrma] :

slangene kaster hammen/skifter ham ίάέ [ta fiðia

apɔvalun tɔ ðrma tus] / kaste hansken til noen (utfordre noen) ώ ά

ά [ptɔ tɔ ǥandi skapjɔn] / kaste hatten i været (av glede) ώ ά

έ [ptɔ psila tɔ kaplɔ mu] : han kastet hatten i været έά

έ [ptaks psila tɔ kaplɔ tu] / kaste hodet tilbake ίίά

[riΧnɔ pisɔ tɔ kfali mu] : hun kastet hodet tilbake έίά

[riks pisɔ tɔ kfali tis] / kaste inn håndkleet (gi opp, gi tapt) ύό

έώ [partum apɔ nan aǥɔna] / kaste kalven : kua kastet kalven

άέό [i ajlaða ksjnis prɔɔra] # άέ

ά [i ajlaða riks tɔ mɔsΧari tis] / kaste klærne (vrenge av seg klærne)

άίύ [apɔvalɔ/riΧnɔ ta ruΧa mu] / kaste lys (lyse, stråle)

ί [fɔtizɔ] # ά[lambɔ] / kaste lys over noe ύά [çinɔ fɔs

s kati] # (trekke fram i lyset, bringe for en dag, avdekke) ύ [apɔkaliptɔ] #

(belyse, illustrere, forklare) ί[apɔsafinizɔ] # ί[ðiafɔtizɔ] :

kaste lys over/belyse et problem ίέό [ðiafɔtizɔ na prɔvlima] /

kaste lystne (side)blikk på noen ώάά [trɔɔ kapjɔn m ta matja]

: den gamle mannen kastet lystne blikk på jenta έέί

ά [ɔ jrɔs trɔj tɔ kɔritsi m ta matja] / kaste maska άί

[apɔvalɔ tɔ prɔsɔpiɔ mu] / kaste med ringer (i ringspill) ίά[pzɔ

29

amaðs] / kaste mynt og krone (slå mynt og krone om noe) ώίάέ

ό [ptɔ/riΧnɔ psila na nɔmizma] / kaste noen/noe ut gjennom vinduet ί

άάόά [riΧnɔ kapjɔn apɔ tɔ parairɔ] / kaste noen ut

hjemmefra (om far og sønn: la noen seile sin egen sjø, gjøre noen arveløs) ώ

άό [ptɔ kapjɔn stɔ ðrɔmɔ] / kaste nytt lys over noe ίέ

ά [riΧnɔ nɔ fɔs s kati] / kaste opp (spy) ώ [ksrnɔ] # ά [ksrnaɔ]

# άό [kanɔ mtɔ] : kaste opp (alt) (spy veldig, brekke seg) ά

ώ [vǥazɔ ta sikɔtia mu] : han kastet opp alt han hadde spist έ

ό/έόίά[kanmtɔ /ksras ɔti içfaï] : kaste opp blod ώ

ί [ksrnɔ ma] : hun kastet opp blod έό ί [kan mtɔ ma] #

έί [ksras ma] : jeg holdt nesten på å kaste opp (jeg var kvalm, jeg følte

meg uvel) ήάό [mu ir (na kanɔ) mtɔs] : jeg kastet opp

flere ganger έέέό [kana pɔls fɔrs mtɔ] : jeg tror jeg må

kaste opp ίά[mu fnt a ksrasɔ] / kaste opp maten/det en

har spist ώή [ksrnɔ tin drɔfi] : plutselig begynte hun å kaste opp

άέό [ksafnika tin pjas mtɔs] / kaste over bord (lempe over

bord) ώά [ptɔ sti alasa] : de kastet han over bord έ

ά [tɔn ptaksan sti alasa] / kaste over ende (rive/slå over ende)

έ[parasrnɔ] # ύ [parasirɔ] : vi ble nesten/holdt på å bli

kastet over ende av bølgene ίύύ [paraliǥɔ na

mas parasirun da kimata] / kaste penger ut av vinduet (bruke masse penger, sløse)

ώήόά[ptɔ ta Χrimata apɔ tɔ parairɔ] # ώ

άά [ptɔ dzaba ta lfta mu] / kaste seg for noens føtter

ίόά [riΧnɔm sta pɔðja kapju] / kaste seg fram og tilbake

(velte seg, rulle seg) έ [kiljm] # έ[paraðrnɔ] : han lå og

kastet seg fram og tilbake i senga hele natta όύόά

[ɔli ti niΧta kiljɔtan stɔ krvati tu] : pasienten kastet seg fram og tilbake i søvne

hele natta άάύόύ [ɔ arɔstɔs paraðrn

stɔn ipnɔ tu ɔli ti niΧta] / kaste seg inn/ut i ύ[apɔðiɔm s] : kaste

seg inn i en kamp/strid ύ'έώ[apɔðiɔm snan aǥɔna] # (kaste

seg inn i en strid/diskusjon) ί''έά [riΧnɔm ms sna kavǥa] :

kaste seg inn i politikken ίή [riΧnɔm stim bɔlitiki] : han/

hun (har) kastet seg inn i politikken ίή [riΧtik stim bɔlitiki] :

han kastet seg ut i nye prosjekter/foretak ύέή

[apɔðiiks ns piçirisis] / kaste seg ned over/oppå (legge seg oppå) ώ

[plakɔnɔ] : han kastet seg ned over barna for å verne dem med kroppen sin

άά ώύ [plakɔs ta pðja m tɔ

sɔma tu ja na ta prɔtstatfsi] / kaste seg om halsen på noen ίί

ά [riΧnɔm stɔ lmɔ kapju] : hun kastet seg om halsen på han/i armene hans

ίίά[riΧtik stɔ lmɔ tu/stin aŋgalja tu] / kaste

seg over (gå/gyve løs på, fly på) ώ [fɔrmɔ] # ί [pipiptɔ s] #

ί [pitim] # ώά' ά [ɔrmɔ panɔ/kat panɔ] #

30

ίί [riΧnɔm nandiɔn] # (gå løs på, gafle/legge i seg av) ά

ί [kanɔ pisi s] # (dagl.) ά[mundarɔ] # έ

ύά [pftɔ m ta mutra s kati] / kaste seg over maten (gå løs på maten/

måltidet) ίΐ [riΧnɔ stɔ faï] : de kastet seg over kjøttbollene έ

ίέ [kanan pisi stus kftðs] : de var alle sultne og kastet

seg straks over maten ύόήέΐ [pinusan

ɔli k strɔikan amsɔs stɔ faï] : han kastet seg over maten έά

[ps stɔ pjatɔ tu] : vi kastet oss over kjøttbollene έ ύ

έ [psam m ta mutra stus kftðs] / kaste seg over noen (fly i strupen på

noen) άάόό [arpazɔ kapjɔn apɔ tɔ lmɔ] # (fare løs på noen,

kaste seg over noen, herse med noen) ίάόά [prnɔ kapjɔn

apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔm s kapjɔn] # (gyve løs på noen, kaste

seg over/imot noen) ύέίά [ksapɔliɔm/

ksptjm nandiɔn kapjɔn] # ώάά [piðɔ katapanɔ kapjɔn] :

alle mann kastet seg straks over han og tok fra han geværet έ

ά όίό [tɔn pitikan fnidiastika ɔli mazi k

tɔn afɔplisan] : de kastet seg over han og slo han gul og blå ά

ύέύ [tɔn plakɔsan stɔ ksilɔ k tɔn kanan mavrɔ] : han kastet

seg over meg ύάί [ksapɔliik/ksptaΧtik

nandiɔn mu] # ώά [ɔrmis panɔ mu] # ήά

[piðiks katapanɔ mu] : han kastet seg over innbruddstyven ίί

ή [riΧtik nandiɔn du ðiariΧti] : han kastet seg over meg som om det var

min feil ίά'ώ [mu riΧtik aǥria san naftǥa ǥɔ] :

tigeren kastet seg over byttet sitt ίόάύ [i tiǥr ɔrmis

panɔ stɔ ima tis] / kaste seg ut i (begynne med) ί [tɔ riΧnɔ is] # ί

[arçizɔ] / kaste seg ut i det (om f.eks. giftemål el. å reise ut av landet: våge det store

spranget, ta det avgjørende skrittet) ίάό [prnɔ tɔ mǥali

apɔfasi] # άάά [kanɔ ti mǥali vutja] / kaste sine øyne/øynene

på noe/noen (legge merke til noe/noen, begynne å interessere seg for noe/noen, få lyst på

noe/noen) ίάάά [riΧnɔ ta matja mu s kati/kapjɔn] /

kaste sinte blikk ί έέ [kasakɔndizɔ imɔmnz matjs] /

kaste skitt på noen (omtale noen på en ufin måte) ώάά [ptɔ laspi

s kapjɔn] / kaste smutt, se kaste flyndre / kaste spyd ί [akɔndizɔ] #

ί [ksakɔndizɔ] / kaste spyd ίό [riΧnɔ akɔndiɔ] : han

kastet/slengte spydet mot tigeren όόόάί

[ksakɔndis tɔ akɔndjɔ tu kata tis tiǥris] / kaste stein ώέ [katrakilɔ

ptrs] : en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus (tilsv. ”så sta du er sa eselet

til hanen”) ίάό ά[ip ɔ ǥaidarɔs tɔm ptinɔ kfala] :

han kastet stein på gatelyktene ύέάό [ptus

ptrs sta fanaria tɔn ðrɔmɔn] : kaste stein nedover ei fjellside ώέ

ά [katrakilɔ ptrs s mja plaja] : kaste stein på noen ώέ

ά[ptɔ ptrs s kapjɔn] / kaste stråler (stråle) ώ [aktinɔvɔlɔ] /

kaste sultne blikk på ίάέ[riΧnɔ aðifaǥa vlmata stɔ] :

31

han kastet sultne blikk på bordet έάέέ [riΧn

aðifaǥa vlmata stɔ trapzi] / kaste terning ίά [riΧnɔ zaria] / kaste ut

(jur. foreta utkastelse, sette på gata) ώ [ksɔnɔ] # ώ [ksspitɔnɔ] #

(sette på porten, sparke (fra jobb etc.)) ώέάά[ðjɔΧnɔ/

ksapɔstlnɔ kapjɔn anavlɔ] # (jage bort, vise bort, sende bort, ekskludere) ώ

[apɔðiɔΧnɔ] # ώ [ðiɔΧnɔ] # ώ έ[ptɔ ksɔ] # (utvise, forvise,

deportere) ύ[aplavnɔ] # ά[apɔvalɔ] # άέ [kanɔ

ksɔsi] # (kyle ut, slange ut) ά* [ktinasɔ] # (gi reisepass) ά

[sΧɔlazɔ] : de ble kastet ut (bare) på grunn av to måneders husleie

ίί [tus ksspitɔs ja ðjɔ nikia] : faren hans kastet han ut av

huset/ut hjemmefra έέόί [ɔ patras tu tɔn ðjɔks

apɔ tɔ spiti] # έέόίέ [tɔn ptaks ksɔ apɔ tɔ spiti

ɔ patras tu] : hun kastet ut vennen sin (hun ga vennen reisepass) ό

ί [tɔn Χɔlas tɔ filɔ tis] : kaste ut en full mann ώ έέέ

[ptɔ ksɔ nan mizmnɔ] : kaste ut en leieboer/forpakter ώέέή

[ptɔ ksɔ na misɔti] / kaste (noe) ut gjennom vinduet ώ

[kparairɔnɔ]

kasteball m. (overf. leketøy) ύ [tɔ klɔtsɔskufi] # ά [tɔ balaki]

/ bli (gjort til) kasteball ίά [jinɔm balaki] / gjøre noen til

kasteball άάά [kanɔ kapjɔn balaki] / han er alles kasteball

(han danser etter andres pipe) έόύ [tɔn Χun ɔli klɔtsɔskufi]

kasteknall n. (pyrotekn.)(fyrverkeri: smellbombe, kinaputt) ώέ [tɔ

irɔvɔðs pirɔtΧnima]

kastell n. (sitadell; høyborg) ό [i akrɔpɔli]

kasteløs m. (paria, utskudd) όί [ɔ apɔklirɔs tis kinɔnias]

kastering m. (i ringspill) ά [i amaða]

kastet adj. (avlagt, avdanket, kassert) έ [ptamnɔs]

kastevåpen n. (kule, prosjektil, granat, missil) ή [tɔ vlima]

kasting f.m. (idr. hiving, slenging) έ [tɔ pta(ǥ)ma] # (fjerning, tømming)

ά [i ðiasi] # (kyling, utskyting) ό [i ksfnðɔnisi] # (om

dyr: for tidlig fødsel) έ [i ktrɔsi]

kastrasjon m. (vet.)(kastrering av hanndyr, gjelding) ό [ɔ vnuçizmɔs] #

ό[i ktɔmisi] # (kastrering, sterilisering) ί [i (apɔ)stirɔsi]

# ύ [tɔ munuçizma] # ί [i ɔrçktɔmia]

kastrere v. (gjelde, sterilisere) ί[vnuçizɔ] # ί [munuçizɔ] #

(sterilisere dyr) ώ [stirɔnɔ] / en kastrert hannkatt έά

[vnuçizmnɔz ǥatɔs] / ikke kastrert ύ [amunuçistɔs]

kastøvelse m. ήίόό[tɔ alima stivu (ktɔz ðrɔmɔn)]

kasus m. (gramm. bøyningsform) ώή [i ptɔsi (ǥramatikis)] # (tilfelle)

ί [i priptɔsi] / (gramm.) som ikke har kasus έώ[pu

ðn çi ptɔsis] : uten kasus(kasusløs) ά[aptɔtɔs]

katakombe f.m. ό [i katakɔmvi]

32

katakrese m. (blanding av motstridende metaforer, ulogisk ordsammenstilling, eks. brun

skosverte, hummer og kanel) ύά [i asinðti mtafɔra]

katalepsi m. (med. anfall, manglende evne til å røre lemmene, transe) ί [i

katalipsia]

kataleptisk adj. (med.) ό[kataliptikɔs]

katalog m. (indeks, liste) ά[ɔ katalɔǥɔs] # ή [tɔ vrtiriɔ] #

(inventarliste, løsøreliste, skriftlig oversikt) ή [i kataǥrafi]

katalogisere vάά ά [sindasɔ/ftjaΧnɔ katalɔǥɔ] # (sette opp/

skrive liste) ά[kataǥrafɔ] / jeg skal katalogisere alle bøkene mine

άά όί [a ftjaksɔ katalɔǥɔ ɔlun mu tɔn vivliɔn]

katalogisering f.m. (kategorisering) ό [ɔ katalɔjizmɔs]

katalysator m. (kjem. og overf.)ύɔ katalitis] / være/virke som en

katalysator ώύ [nrǥɔ saŋ katalitis]

katalyse m. (kjem.) ά [i katalisi]

katalysere v. (kjem.) ύ [kataliɔ]

katalytisk adj. (kjem.) ό [katalitikɔs]

katapult m. έ [ɔ katapltis] # ό [i sfndɔna] # (sprettert,

slynge) ά [tɔ lastiΧɔ]

katapultsete n. (utskytingssete i fly) όάό [tɔ ktinasɔmnɔ

kaizma pilɔtu]

katarakt m. (foss, stryk) ά [ɔ kataraktis] # ά [ɔ kataraΧtis]

katarr m. (slimhinnebetennelse) ή [i katarɔi]

katarsis m. (renselse, lutring av sjelen) ά [i kaarsi]

katastrofal adj. (ødeleggende) ό [katastrptikɔs] # (skadelig, ødeleggende,

skjebnesvanger) έ [ɔlriɔs] # (overveldende, knusende, forferdelig)

ό [ksunɔtikɔs] / en katstrofal brann ήά

[katastrptiki pirkaja] / en katastrofal/ødeleggende politikk έή

[ɔlria pɔlitiki] / følgene var katastrofale έήέ

[i sinpis itan ksunɔtiks] / katastrofal(t) for nasjonen ό

[nɔktɔnɔs]

katastrofalt adv. (rystende, oppskakende) ά [sindaraktika]

katastrofe f.m. ά [i simfɔra] # ή [i katastrɔfi] # (kaos,

avgrunn) ά [tɔ vararɔ] # (sammenbrudd, undergang) ά

[i katarfsi] # (ruin, fullstendig ødeleggelse) ό [ɔ ɔlrɔs] #

ί [i panɔlria] / den største katastrofen vår folk har vært utsatt for

ύήέίέ [i mǥalitri katastrɔfi pu

çi ǥnɔrisi tɔ nɔz mas] / en enorm katastrofe άώέ

[mja simfɔra prɔtu mjus] / frosten betyr katastrofe for fruktdyrkerne

έίίύ [i paǥɔnjs simnun

panɔlria ja tus frutɔparaǥɔǥus] / landet står foran en økonomisk katastrofe (landet

står overfor økonomisk kaos) ώίάόά [i

Χɔra vriskt brɔsta s ikɔnɔmikɔ varara] / valgresultatene var en katastrofe

ά έήήά [ta klɔjika apɔtlzmata itan

33

katastrɔfi/simfɔra]

katastrofeområde n. ίή [i plijisa priɔçi]

katedral m. όό [ɔ kaðrikɔz naɔs] # (domkirke) ό [i

mitrɔpɔli] / det ble holdt takkegudstjeneste i katedralen έί

ό [jin ðɔksɔlɔjia sti mitrɔpɔli]

kategori m. (klasse) ί [i katiǥɔria] / disse begrepene tilhører en annen

kategori έέήάί [afts i nis anikun s

ali katiǥɔria]

kategorisering f.m. (plassering i en kategori) ίί [i piripsi katiǥɔrias]

# ό [ɔ katalɔjizmɔs]

kategorisk adj. (betingelsesløs) ό [katiǥɔrikɔs] # ό [apɔlitɔs] #

ό [katiǥɔrimatikɔs] # ό [apriɔristɔs] # (uten omsvøp,

om avslag: blankt) ά [aprɔsçimatistɔs] # (egenrådig, tyrannisk,

undertrykkende, bydende) ό [aftarçikɔs] / ikke vær så kategorisk!

ίόό [min is tɔsɔ apɔlitɔs]

kategorisk adv.ά[kɔfta] # ά [katiǥɔrimatika]

katekisere v. (undervise i religion, overhøre) ώ[katiΧɔ]

katekisme f.m.(rel.) ή [i katiçisi]

kateter n. (i undervisning: lærerpult) έ [i ðra] # (talerstol, plattform, podium)

έ [i ksðra] # (med.) ή [ɔ katiras]

kateterisere v. (med.) ά [katiriazɔ]

katharevusa m. (puristisk gresk, gresk kansellispråk) ύ [i kaarvusa]

katode m. (fys.) ά [i kaɔðɔs]

katolikk m. ό [ɔ kaɔlikɔs]

katolisisme m. ό [ɔ kaɔlikizmɔs]

katolsk adj. ό [kaɔlikɔs] / den katolske kirke ήί [i

kaɔliki klisia] / en katolsk prest όά [kaɔlikɔs papas]

Katrine navn ί [i katrini] # (kortform: Katja, Kate) ί [i rina]

katt m. (katte, pusekatt) ά [i ǥata] # (katt, kattunge, pus) ί [tɔ ǥati] / han/

hun gjør ikke en katt (ordrett: flue) fortred ίάόύύ

[ðn bɔri na kani kakɔ ut s miǥa] / katten fanget alle musene 'άά

ί [tafanis i ǥata ta pɔndikia] / Katten med støvlene έ

ά [ɔ paputsɔmnɔz ǥatɔs] / katter er livredde for vann άέ

ό [i ǥats trmun dɔ nrɔ] / kjøpe katta i sekken (bli snytt) άί

ύίί [aǥɔrazɔ /prnɔ ǥuruni stɔ saki] / når katten er borte,

danser musene på bordet όίάύί [ɔtan lipi i ǥata

Χɔrvun ta pɔndikia] / slippe katten ut av sekken (røpe en hemmelighet, buse ut med

en hemmelighet) ίέό [ksfurnizɔ na mistikɔ] / som en druknet

katt (forpjusket, elendig) έά [sa vrǥmni ǥata]

kattaktig adj. (katteaktig) ή [lurɔiðis] # ί [ǥatisiɔs]

katteklo f.m. ύά [tɔ niçi ǥatas]

kattemat m. ΐ ά [tɔ faï tiz ǥatas] / hvor er kattematen? ί

ΐ ά [pu in tɔ faï tiz ǥatas]

34

kattemusikk m. (jamring, mjauing) ά [tɔ njauarizma]

kattemyk adj. (grasiøs, lett til bens) ίά [fkinitɔs saŋ ǥata]

kattemykt adv. (med kattens ynde) άί [m Χari luru] / gå kattemykt

ώ άί [prpatɔ m Χari luru]

kattemøkk f.m. άά [i maǥarisia tiz ǥatas]

kattevask m. ά [tɔ plisimataki] # ί [tɔ psftɔnipsimɔ] /

ta en kattevask έά [plnɔm san diŋ ǥata] # ί

[psftɔnivɔm]

kattunge m. ά [tɔ ǥataki] # ί [tɔ ǥati] # ί [i psipsina]

kattøye n. (reflekslys, glass som reflekterer lys) όί [tɔ fɔtinɔ karfi]

kaukasisk adj. ά [kafkasiɔs]

Kaukasus geo. ύ [ɔ kafkasɔs]

kausal- (årsaks-) ώ [tɔðis]

kausalitet m. (årsaksforhold, årsakssammenheng) ό [i tiɔtita]

kausativ. adj. (gramm.) ό [tiɔlɔjikɔs] / kausative setninger έ

ά [tiɔlɔjiks prɔtasis]

kausjon m. (garanti, pant, sikkerhet) ά [i asfalia] # ύ [i ŋgiisi] #

ύ [i ipŋgiisi] # (garantisum, pengegaranti) ήύ [i

Χrimatiki ŋgiisi] / betale kausjon for (kausjonere for) έύ

ήά [katatɔ ŋgiisi ja tim prɔsɔrini apɔfilakisi tu] /

dommeren nektet ham løslatelse mot kausjon ήό

άήήύ[ɔ ðikastis apaǥɔrfs tin apɔfilakisi tu m

katavɔli ŋgiisis] : en dommer kan innvilge eller nekte midleritidig løslatele mot

kausjon ήίίή'ίήά

ύ [ɔ ðikastiz bɔri na ðΧti i narnii tim brɔsɔrini apɔfilakisi m ŋgiisi] / holde

på (en tiltalt) inntil kausjon er betalt ώόέή ύ

[kratɔ (ipɔðikɔ) mΧri tiŋ gatavɔli ŋgiisis] / løslate noen mot kausjon ί

άύ[anafilakizɔ kapjɔn m ŋgiisi] / løslatelse mot kausjon

άύ [anafilakisi m ŋgiisi] / låne ut mot kausjon ί

έ [ðanizɔ m nçirɔ] / låne ut penger mot kausjon ίή

ά [ðanizɔ Χrimata m asfalia] : låne ut penger bare mot kausjon ί

όύ [ðanizɔ mɔnɔ m ŋgiisi] / stille kausjon/sikkerhet for et lån

(kausjonere for et lån) ίέά[asfalizɔ na ðaniɔ] / stille kausjon/

kausjonere for noen ώύά [plirɔnɔ ŋgiisi/

vazɔ ipɔǥrafi ja kapjɔn] / være løslatt/ute mot kausjon ίύ[vjnɔ m

ŋgiisi]

kausjonere v. (garantere) ώ [ŋgjɔm] / kausjonere for et lån ίέ

ά [asfalizɔ na ðaniɔ] / kausjonere for noen (stille/betale kausjon for noen)

ίώύά [bnɔ/plirɔnɔ ŋgiisi ja kapjɔn]

kausjonist m. (garantist) ό [ɔ/i ŋgiɔðɔtis] # (mannlig k.) ή [ɔ

ŋgiitis] # (kvinnelig k.) ή [i ŋgiitria] / en sikker kausjonist/garantist

όόή [aksiɔpistɔs/aksiɔΧrɔs ŋgiitis] / stille som/være

35

kausjonist for noen ίήόά [bnɔ ŋgiitiz ja

lɔǥariazmɔ kapju] # ίάά [bnɔ asfalia ja kapjɔn]

kaustisk adj. (etsende, brennende) ό [kafstikɔs] / kaustisk soda (lut,

natriumhydroksid) ήό [i kafstiki sɔða]

kauterisasjon m. (kauterisering) ή [ɔ kaf(s)tiras] # ί [i

kaftiriasi]

kauterisere v. (med. brenne, etse) ί [kaftrizɔ] # ί[kɔ] # ί [kǥɔ]

/ (med.) kauterisere et sår (brenne ut et sår) ίί ή[kɔ/

kaftrizɔ mja pliji]

kauteriseringsinstrument n. ή [ɔ kaf(s)tiras]

kautsjuk m. (rågummi, naturgummi) ό [tɔ lastikɔ]

kavaler m. (ledsager, dansepartner) έ [ɔ kavaljrɔs]

kavaleri n. (rytteri, rytteravdeling) ό [tɔ ipikɔ] # ί [i kavalaria]

kavaleriangrep n. όίύ [i ksɔrmisi/pisi tu ipiku] #

έέύ [i plasi/fɔðɔs ipiku] / et heftig kavaleriangrep (et

kavalerisjokk) ήίύ [mja ɔrmitiki pisi tu ipiku] /

lett kavaleri όό [lafrɔ ipikɔ]

kavalerieskadron m. (kavalerikompani, rytterkompani) ί [i ili]

kavalerioffiser m. όύ [ɔ aksiɔmatikɔs tu ipiku]

kavalerisjokk n. (kavaleriangrep) ί [i ipɔmaçia]

kavalerist m. (rytter, ryttersoldat) m. ά [ɔ kavalaris]

kavalkade m. (et tilbakeblikk på (årets) begivenheter) όό

ά [anaskɔpisi tɔn jǥɔnɔtɔn (dis Χrɔnjas)]

kaviar m. ά[tɔ Χavjari] : de forfrisker seg med kaviar og champagne

ύάά [vɔΧund m Χavjari k sambanja]

kavring m. (skonrok) ά [tɔ paksimaði] / dynket kavring (oppbløtt kavring)

όά [vutiΧtɔ paksimaði] / gnage på en kavring ί έ

ά [rɔkanizɔ na paksimaði] : knaske (i seg/på) kavringer ί

ά [traǥanizɔ paksimaðja] / kavringer og ost άί

[paksimaðja k tiri]

kebab m. (shish kebab, et slags grillspyd) ά [tɔ taskbap]

keeper m. (målvakt) ύ [ɔ trmatɔfilakas]

keiser m. ά [ɔ aftɔkratɔras] # (Caesar) ί [ɔ ksaras] #

ά [ɔ kaizer] / gi keiseren hva keiserens er ίίῳ ί[(apɔðiðɔ) ta tu ksaras tɔ ksari]

keiser- (keiserlig, imperie-) ό [aftɔkratɔrikɔs]

keiserinne f.m. ά [i aftɔkratira] # ό [i aftɔkratɔrisa]

keiserlig adj. (keiser-, imperie-) ό [aftɔkratɔrikɔs]

keiserrike n. ί [i aftɔkratɔria]

keisersnitt n. ήή [i ksariki (tɔmi)] / førløsning/fødsel ved keisersnitt

ήέ [i ksariki jna]

keitet adj. (klossete, ubehjelpelig, uhåndterlig) ά [avɔlɔs] # ά [anavɔlɔs]

# (ulenkelig, uelegant, klønete, klossete) ά [aǥarbɔs] # ό

36

anikɔnɔmitɔs] # ά [anɔstɔs] # ά[aΧarɔs] / en lang, keitete ung

mann έόάέ [nas psilɔs aǥarbɔz nɔs]

keivhendt adj. (venstrehendt) ό [aristrɔçrɔs] # ό [zrvɔs] #

ό [zrvɔçris]

kelner m. ό [tɔ garsɔni] # ό [ɔ srvitɔrɔs] # ό

[ɔ trapzɔkɔmɔs] / gi kelneren noe i driks! (legg igjen noe til kelneren!) ή

άό [afist kati ja tɔ garsɔni]

kelter m. (galler) ή [ɔ kltis]

keltisk adj. ό [kltikɔs]

kemnerkontor n. (skattefogdens kontor) ήί [i (ikɔnɔmiki) fɔria]

kenguru m. ώ [i kaŋgurɔ]

kennel m. (hundegård) ί [tɔ kinɔtrɔfiɔ]

kenotaf m. (arkeol. tom grav) ά [tɔ knɔtafiɔ]

kentaur m. (mytol. vesen, stjernebildet Kentauren) έ [ɔ kndavrɔs]

keramiker m. (pottemaker) ά [ɔ pilɔplastis] # ά [ɔ tsukalas]

keramikerverksted n. (pottemakeri) ά[tɔ tsukalaðikɔ]

keramikk m. (keramikkunst) ή [i kramiki] # ή [i kramftiki]

# (pottemakerkunst) ή [i aŋgiɔplastiki] # (steintøy, leirvarer)

ά ί[ta kramika (iði)] # ίή[ta iði kramikis] #

ήί [ta pilina iði] / uglassert keramikk (fra første brenning) ί

όώό [astilvɔtɔ kramikɔ (prɔtis ɔptisis)] # (dagl.) ί,

[tɔ biskui]

keramikkhandel m. όώή [tɔ mbɔriɔ iðɔn aŋgiɔplastikis]

keramikkmugge f.m. (leirmugge) ήά [i pilini kanata]

keramikkutstilling f. έώή [i ksi iðɔn aŋgiɔplastikis]

keramisk adj. ό [kramikɔs]

keratin n. (hornstoff) ί [i kratini]

Kerberos (mytol. trehodet hund som voktet porten til underverdenen) έ [ɔ krvrɔs]

ketchup m. ά [tɔ ktsap] # άά [i saltsa tɔmata/dɔmata]

keyboard n. (musikkinstr. synthesizer, synt) ί [tɔ kibɔrd] # έ [tɔ

klavj] # ά[tɔ sinsaizer] / en som spiller keyboard

ί [ɔ kibɔrdistas]

kidnappe v. (bortføre og kreve løsepenger)ά [apaǥɔ] / en pressemagnat (aviskonge)

ble kidnappet i går έάάή [naz mjistanas apiΧi

Χts]

kidnapper m. (bortfører, plyndrer) έ [ɔ apaǥɔjas] # ά [ɔ arpaǥɔs]

kidnapping m. (bortføring, rov) ή[i apaǥɔji] # ή [i arpaji] #

(bortføring med makt) ί ή[i vii apaǥɔji]

Kiel geo. ί [tɔ kilɔ]

Kiev geo. ί [tɔ kivɔ]

kikert f.m. (bukkeert) ά [tɔ straǥali] # ί [tɔ rvii] # (kikertplante)

ά [tɔ rviia] / ristede/stekte kikerter ά [tɔ straǥali] :

selger av ristede kikerter ή [ɔ straǥaladzis]

37

kikhoste m. ί [ɔ kɔkitis] # ύ [ɔ kɔkitis] # ό [ɔ

kɔrakɔviΧas]

kikk n. (kick, stimulans, ruseffekt) ί [i siŋginisi] / jeg får et kikk av

undervannsfiske (undervannsfiske er veldig spennende) ύάέ

ήάί [tɔ ipɔvriçɔ psarma çi pɔli/mǥali siŋginisi]

kikke v. (se, titte) ά [kitazɔ] (stirre, titte, se rundt seg) ά [tira(z)ɔ] / han

kikket gjennom nøkkelhullet ίόό [kitaks apɔ tin

kliðarɔtripa] / jeg kikket rundt , men så han ikke ήί [tiraksa

ma ðn dɔn iða] / kikke etter noen (se seg rundt etter noen) άά

ά [psaΧnɔ ja kapjɔn m ta matja mu] / kikke ut/fram (komme fram fra

gjemmestedet, stikke fram nesa) άύ [skazɔ miti] : da han kikket fram bak

gardinene όέύίόί [ɔtan skas miti pisɔ apɔ tis

kurtins] / kikke i flere butikker (ta en runde/forhøre seg i butikkene (for å velge))

ίάέ [jirizɔ/psaΧnɔ ta maǥazja (ja na ðialksɔ)]

: jeg kikke alltid i flere butikker før jeg kjøper noe άάά

άά [panda psaΧnɔ ta maǥazja prin aǥɔrasɔ kati] / kikke innom en butikk

(gå og kikke i en butikk) ίά'έί [riΧnɔ mja matja sna maǥazi]

/ kikke på (titte på, kaste skråblikk på, se misbilligende på, kaste lystne blikk på)

ά [lɔksɔkitazɔ] # (mønstre, inspisere, betrakte) ά

[prirǥazɔm] : den gamle mannen kikket interessert på/kastet lystne blikk på

jenta έίέ [ɔ jrɔz lɔksɔkitaks tin kɔpla] : gutten

kikket på lekene ίόί [tɔ pði prirǥazɔtan ta

pΧniða] : han/hun kikket på/kastet et stjålent blikk på den unge mannen

ίό [lɔksɔkitaks tɔn narɔ] : hun kikket lenge på han over

brillene άή ώάόά [tɔm brirǥastik

pɔli ɔra panɔ apɔ ta jalja tis] / kikke rundt seg ίάύ [riΧnɔ mja

matja jirɔ mu] : jeg kikket rundt meg έ άύ [riksa mja matja

jirɔ mu]

kikker m. ί [ɔ iðɔnɔvlpsias] # ή [ɔ banistiridzis] /

være kikker (kikke på noen) άή [kanɔ banistiri]

kikkermentalitet m. (voyeurisme) ή [tɔ banistiri]

kikkert m. (med en linse) ά [tɔ kiali] # (dobbeltkikkert, diopter) ό [i

ðiɔptra] # ό [i ðiɔptrs] # ά [ta kialia] # (astr.) dioptrisk

kikkert (linsekikkert) όό [tɔ ðialastikɔ tilskɔpiɔ] / jeg

ser etter/er på jakt etter en kikkert άά[psaΧnɔ kialia] / politiet har han

i kikkerten/er ute etter han έάάί [tɔn çi vali stɔ mati

i astinɔmia]

kikkhol n. (kikkhull, spesielt i inngangsdør) άό [tɔ mati (s pɔrta)]

kilde f.m. (utspring, oppkomme, årsak ) ή [i piji] # (fontene, utspring) ή [i

krini] # (utspring (til elv), opprinnelse) ά [i vrisɔmana] # ά

[tɔ kfalari] # ό [i kfalɔvrisi] # άύ [i mana nru]

# ά [i nrɔmana] / elvs kilde ή ύ [i piji pɔtamu] / en

38

kilde til irritasjon (irritasjonskilde, noe en blir jævlig forbannet over) ή ί

ώά[piji iðjtra apΧɔn rizmatɔn] / en pålitelig kilde

ήή[i ŋgiri piji] / en stadig kilde til bekymring όή

ώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias] / en uuttømmelig kilde (en kilde som aldre i

tørker inn/går tørr) άή [anksandliti piji] / en uuttømmelig kilde til

styrke/glede έή ύά [aknɔti piji ðinamis/Χaras] / en varm

kilde ή [rmɔpiji] # pl. έέ [i rms pijs] :

helsebringende kilder (sunnhetskilder, varme kilder med mineralholdig) έ

έ [iamatiks pijs] / han øste av mange kilder άό έέ

[andlis apɔ pɔls pijs] / innhente opplysninger fra mange kilder ώ

ίόέέ [andlɔ plirɔfɔris apɔ pɔls pijs] / Nilens kilder

έί [i pijs tu nilu]

kildeskrift n. (samling autentiske tekster) ήώέ[i silɔji

afndikɔn kimnɔn]

kildevann n. όή [tɔ nrɔ (tis) pijis] # ίίό [piǥaðisiɔ /

pijɔ nrɔ] # (altervin) ά [tɔ nama]

kildrer m. (klitoris)ί [i klitɔriða]

kildring f.m. (velbehagelig gys, kiling) ά [tɔ ǥarǥalma] # ά [tɔ

ǥarǥalima]

kile m. (blei, mek. kilebolt, splint, splittbinders) ή [i sfina] # (blei, trekloss, trekile)

ά [ɔ takɔs] # (i tøy) ά[tɔ balɔma] / sett en kile under/skord

opp tønna ellers ruller den έέώή [striɔs tɔ varli

alajɔs a kilisi] # ά έάέή [val nan takɔ stɔ

varli na min kilisi]

kile v. (drive inn kiler) ώ [sfinɔnɔ] / kile fast (feste, sikre, støtte opp) ώ

[strɔnɔ] # ώ [striɔnɔ] # ώ [takɔnɔ] # (feste noe med en kile)

ώάή [siŋgratɔ kati m sfina] # άά [vazɔ takɔ s] :

kil fast døra slik at den ikke lukkes/går igjen έάό

ί [striɔ s tim bɔrta na min klisi] # άάό

ί [val takɔ s mja pɔrta ja na min klisi] / kile seg (gå inn i, kile seg fast)

ώ [sfinɔnɔ] / kile seg fast (kjøre/ sette seg fast, låse seg) ώ [kɔlɔ] #

ά[kɔlaɔ] # ώ [kɔlnɔ] # ώ [maŋgɔnɔ] : bremsene kilte seg

fast/låste seg όέ [kɔlisan da frna] : døra/skuffa/vinduet har kilt

seg fast όάάόή [i pɔrta/tɔ sirtari/tɔ

parairɔ kɔlis/sfinɔs] : døra/skuffa/vinduet har kilt seg fast og lar seg ikke åpne

όάάάί[i pɔrta/tɔ sirtari/tɔ

parairɔ maŋgɔs k ðn aniji] : nøkkelen har kilt seg fast i låsen ίό

ά [tɔ kliði kɔlis stiŋ kliðaria] / kula kilte seg inn i veggen (kula gikk

inn i veggen) ίώί [i sfra sfinɔik stɔn diΧɔ]

kile v. (kildre) ώ[ǥarǥalɔ] / kile noen i sida/under armene ώά

άά [ǥarǥalɔ kapjɔn sta plvra/sti masΧali]

kilebein n. (anat.) έύ [tɔ sfinɔiðs ɔstun]

kileformet adj. ή [sfinɔiðis]

39

kilen adj. (prikkende, kilende) ό [ǥarǥalistikɔs] / være kilen έ

ύ [ǥarǥaljm fkɔla]

kilende adj. (prikkende, kilen) ό [ǥarǥalistikɔs]

kileskrift f.m. ήή [i sfinɔiðiz ǥrafi]

kilestein m. (arkit.)(hvelvingsstein) ό [i ðaΧtiliðɔptra]

kilevink m. (et hardt slag i hodet) ά [i katakfalja] # έ [ɔ

katakfalɔs]

kiling f.m. (prikkende følelse) ά [tɔ ǥarǥalizma] # (låsing, blokkering,

fastkiling, innkobling, sammenkobling) ή [i mblɔki] # ή [tɔ

sfinɔma] / kiling av et gevær ήόό [i mblɔki nɔs ɔplu]

killing m. (kje) ά [tɔ katsikaki] # ί [tɔ katsiki]

killingskinn n. (kjeskinn, geiteskinn) ό [tɔ katsikɔðrma]

kilo m.n. ό[tɔ kilɔ] / en kilo/en halvkilo..., takk ώέόέ

όό [parakalɔ na kilɔ /na misɔ kilɔ] / 100 kilo (desitonn) ά [tɔ

kandari]

kilometer m. ό[çiljɔmtrɔ] / ca. 2 km. fra... ίόό

[pripu ðjɔ çiljɔmtra apɔ tɔ]

kilometerteller m. ή [ɔ çiljɔmtritis]

kilovolt m. ό [tɔ kilɔvɔlt]

kilowatt m. ά [tɔ kilɔvat]

kim- (spire-, spiredyktig) ό [vlastikɔs]

kimcelle f.m. όύ [tɔ vlastikɔ kitarɔ]

kiming f.m. (surring, surr, brus, bråk, spetakkel) ή [i vɔï] # ή [i vuï] #

ό [tɔ vuitɔ] / kiming i klokker ήώ [i vuï kuðunjɔn]

kimono m. ό [tɔ kimɔnɔ]

kimplante f. (frøplante, stikling, avlegger) ά [tɔ fitaði]

Kina geo. ί [i kina]

kinabark m. (legemidler) ί [i kina]

kinaputt m. (knallperle, kruttkjerring) ί [i krɔtiða] # (smellbombe, kasteknall,

knallbonbon) ό[tɔ varlɔtɔ] # ά [i straka] # ά [i

traka] # ύ [i trakatruka] # (pyrotekn.) (fyrverkeri, smellbombe,

kasteknall) ώέ [tɔ irɔvɔðs pirɔtΧnima] / kaste/fyre av

kinaputter ίίύ [riΧnɔ krɔtiðs/trakatruks]

kinematikk m. (bevegelseslære) ή [i kinitiki]

kineser m. έ [ɔ kinzɔs] # f. έ [i kinza]

kineserkvartal n. (kinesisk bydel) ήί [i kinziki sinikia]

kinesisk m. (språk) έ [ta kinzika]

kinesisk adj. έ [kinzikɔs] # ό [kinzikɔs] # ό [sinikɔs] /

den kinesiske mur άόί [tɔ mǥalɔ sinikɔ tiΧɔs] / kinesisk

kjøkken/kokekunst ήί [kinziki kuzina]

kinetisk adj. (som angår eller skyldes bevegelse) ό [kinitikɔs]

king m. (krampe, jernkrok) έ [tɔ tsiŋgli]

kingbolt m. (svingbolt) ί [ɔ pirɔs]

40

kingel m. (edderkopp, også stilistisk figur for kingelvev, spindelvev) ά [i araΧni]

kingelvev m. (spindelvev) ά [i araΧnja] # (eg. kingel, edderkopp, stilistisk figur for

kingelvev) ά [i araΧni]

kinin m.n. (feberstillende middel) ί [i kinini] # ί [tɔ kininɔ]

kink m. (vridning, forstuing) ύ [tɔ strambuliǥma] # ύ

[tɔ strambulizma] / få kink i nakken (bli stiv i nakken) ά

[stravɔlmjazɔ] / få kink i ryggen άέ [ksafnjazɔ ti msi mu] /

kink i nakken (stiv nakke, med. tortikollis, nakkeskjevhet, halsforvridning)

ί [tɔ stravɔlmjazma]

kinkig adj. (vanskelig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # ή [ðisçris] # (delikat,

ømtålig) έ[klptizmnɔs] # (om problem, uoverensstemmelse:

vanskelig å løse) ί [ðispilitɔs] / befinne seg i en kinkig situasjon

ίύή έ [vriskɔm s ðiskɔli/ðisçri si] / et kinkig

problem ίύέό [ðispilitɔ/ðiskɔlɔ/ðisçrs

prɔvlima] / han satte meg i en veldig kinkig situasjon έύ

ύέ [m fr s pɔli ðiskɔli si]

kinn n. ά [tɔ maǥulɔ] / blussende kinn (glødende kinn) έά

[ksanamna maǥula] / danse kinn mot kinn ύάά [Χɔrvɔ

maǥulɔ m maǥulɔ] / hule/innsunkne kinn έύά

[vaulɔmna/kufja maǥula] # έά [ǥuvɔmna maǥula] : han fikk

innsunkne kinn άάύ [ta maǥula tu vuljaksan] / kvapsete

kiknn (pløsete kinn) άά [malaka maǥula] / med en frisk rødfarge i

kinnene άάίά [maǥula m ti lampsi tis ijias

panɔ tus] / vende det andre kinnet til ί'άά [jirizɔ k talɔ

maǥulɔ]

kinn- (kinnbeins-, kinnbue-, zygomatisk) ό [ziǥɔmatikɔs]

kinnbein n. ήώ [tɔ milɔ prɔsɔpu] / framstående kinnbein ά/

έήώ [ta ptaΧta/prɔksΧɔnda mila prɔsɔpu]

kinnbue m. (zygoma) ύ [tɔ ziǥɔma]

kinne f. (smørkjerne) ή [i vutirɔmiΧani]

kinning f.m. (kjerning, pisking) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs]

kinnskjegg n. (form.) ί [i paraǥnaiðs] # (dagl.) ί [favɔrita]

# (vanl. i fl.) ί [i favɔrits]

kino m. ά [ɔ kinimatɔǥrafɔs] # ά [tɔ sinma] #

ά [ɔ sinmas] # pl. ά [i sinmaðs] # έ

[tɔ kinimatɔatrɔ] # (kino for sex- og voldspregede spennignsfilmer) ϊό

ά [ɔ laïkɔs kinimatɔǥrafɔs] # (kinosal) ή

ί [i kinimatɔǥrafiki usa] / gå på kino άά [paɔ

kinimatɔǥrafɔ] # άά [paɔ (stɔ) sinma] : skal vi gå på kino?

άά [a pam stɔn kinimatɔǥrafɔ] # ά

ά [ti ls a pam simma] / hva er det som går på kinoen? ί

ά[ti pzun stɔŋ ginimatɔǥrafɔ] : hva er det som går på kino i kveld/

41

denne uka? ίάόά[ti pzun stɔŋ

ginimatɔǥrafɔ apɔps/tin vðɔmaða] # άάή

ά [ti prɔvalun da sinma tin vðɔmaða] / hvilke filmer går på kinoene her i

området/i denne bydelen? ίάί[ti film pzun

ta sinma tis sinikias] / tredjerangs, sjuskete kino (el. teater) ύ [tɔ aΧuri]

kinobesøk n. ίά [i piskpsi stɔŋ ginimatɔǥrafɔ]

kinogjenger m. ό [ɔ kinimatɔǥrafɔfilɔs]

kinolerret n. όά [i ɔɔni kinimatɔǥrafu]

kinomaskinist m. όή [ɔ miΧanikɔs prɔvɔlis]

kinomaskinrom n. άή [ɔ alamɔs prɔvɔlis]

kinosal m. ήί [i kinimatɔǥrafiki usa]

kiosk m. (med enerett til salg av tobakk, paviljong)ί [tɔ priptrɔ] # ό

[tɔ kiɔski] / stikk på kiosken og kjøp ei pakke fyrstikker til meg! ά

ίά έέί[saltar stɔ priptrɔ k par mu na

paktɔ spirta]

kioskeier m. (kioskinnehaver) ύ [ɔ priptr(i)uΧɔs]

kirke f.m. ί [i klisia] # όό [ɔ irɔz naɔs] # (folkelig: kjerke)

ή [i (ksɔklisi] # ή [i ksɔklisi] # (kirka som administrativ

enhet, «kirkeskuta») άί [tɔ skafɔs tis klisias] / Den katolske/

ortodokse kirke ήόί [i kaɔliki/ɔrɔðɔksi klisia] / ei

gammel kirke άί [mja palja klisia] / ei lita kirke ά [klisaki] / ei kirke uten leder έί [akfali klisia] / gå i kirka

(gå til messe/gudstjeneste) ά[klisiazɔm] # έ

ί [prɔsrΧɔm stin klisia] : gå i kirka på søndager άί

έ [paɔ stin klisia tis kiriaks] / han er i kirka (til gudstjeneste) ί

ί [in stin klisia] / restaurere ei ødelagt kirke (en kirkeruin)

ώέί[anastilɔnɔ mja ripɔmni klisia] / ta med

(noen) i kirka ά [klizsiazɔ]

Kirke (myt. trollkvinne i Odysseen) ί [i kirki]

kirke- (kirkelig, religiøs, kanonisk) ό [klisiastikɔs]

kirkebakke m. (samlingsplass utenfor kirke) ίί [ɔ privɔlɔs klisias]

kirkebok f.m. όίί [tɔ liksiarçikɔ vivliɔ tis nɔrias] #

ώ ί [tɔ mitrɔɔ nɔrias] # ίάί

ύύ [tɔ vivliɔ ǥamɔn k vaptisɔn tu nɔriaku nau]

kirkebryllup n. (vielse i kirke) ό ά[ɔ riskftikɔz ǥamɔs]

kirkegang m. ό [ɔ klisiazmɔs]

kirkegjenger m. ό [ɔ/i kliziazɔmnɔs]

kirkegods n. ((jord)eiendomer som tilhører kirka) άή [klisiastika

Χtimata]

kirkegård m. (gravplass, gravlund) ή [tɔ kimitiri] # ί[tɔ

nkrɔtafiɔ]

kirkeklokke f.m. άί [i kambana klisias] # (i kloster) ή

[tɔ simandrɔ] # όϊά[tɔ rɔlɔi tis klisias] : kirkeklokka har

42

akkurat slått ti όάέ όϊ ά[mɔliz vars ðka tɔ rɔlɔi

tis klisias] : ringe med (kirke)klokka ώά [Χtipɔ tiŋ kambana]

kirkelig adj. (kanonisk) ό [klisiastikɔs] # (religiøs) ό

[riskftikɔs] / kirkelig seremoni ί [i irɔlɔjia]

kirkemakt f.m. (kirkevelde, klerikalisme) ί [i papaðɔkratia]

kirkemusikk m. ήή [i klisiastiki musiki] # (sakral musikk) ή

ή [i iri musiki]

kirkeorgel n. όό [tɔ klisiastikɔ ɔrǥanɔ]

kirkeritual n. (gudstjeneste, religiøs seremoni) ί [i irɔtlstia]

kirkesamfunn n. (trosretning, sekt) ί [i rsi] # (trosretning, menighet) ό

[tɔ ðɔǥma] # (menighet) ή [tɔ plirɔma] / han tilhører det protestantiske

kirkesamfunn/den protestantiske menighet ήόέ

[aniki stɔ ðɔǥma tɔn ðiamartirɔmnɔn]

kirkedsanger m. ά [ɔ psaltis]

kirkespir n. ίί [ɔ ɔvliskɔs klisias]

kirketjener m. ά [ɔ klisaris] # f. ά [i klisarisa] #

ά [ɔ kandilanaftis] # f. ά [i kandilanaftisa] #

(klokker) ό [ɔ nɔkɔrɔs] # (sakristan) ύ [ɔ skvɔfilakas]

kirketårn n. (klokketårn) έ [ɔ vlɔs] # ό [tɔ kambanariɔ] #

ά [tɔ kɔðɔnɔstasi]

kirkeverge m. (kirkeverje) ίί [ɔ pitrɔpɔs klisias]

kirsebær n. (søt) ά [tɔ krasi] # (en sort søtkirsebær, bigarreau) έ

[tɔ ptrɔkrasɔ] # (sur) ύ[tɔ visinɔ] / kirsebær med hvitaktig farge

έ [tɔ ptrɔkrasɔ] / steinfrie kirsebær έ

ά[kskukutsiazmna krasia]

kirsebærlikør m. (maraskino) ί [tɔ maraskinɔ]

kirsebærrød adj. έ [krasniɔs] / kirsebærrøde lepper έί

[ta krasnia çili]

kirsebærtre n. ά [i krasia]

kirurg m. ύ [ɔ çirurǥɔs]

kirurgi m. ή[çirurjiki] / plastisk kirurgi ήή [i

plastiki çirurjiki] # (ansiktsløfting o.l.) ήί [i sitiki ŋçirisi]

kirurgisk adj. ό[çirurjikɔs] # ό[ŋçiritikɔs]

kiste f.m. έ [i kasla] # (stor koffert) ύ [tɔ snduki] # ύ

[tɔ baulɔ] # (ark) ό[i kivɔtɔs] # (likkiste, båre) έ [tɔ

frtrɔ] # (likkiste, grav) ύ [tɔ kivuri] / utskåret kiste ή

έ [i skalisti kasla]

kistebil m. ό [i nkrɔfɔra]

kistebærer m. ό [ɔ nkrɔpɔmbɔs]

kitt m. (stukk, stukkarbeid) ό [ɔ stɔkɔs] # (sparkel) ό [i liɔkɔla]

kitte v. (stukke, lage stukkarbeid) ά [stɔkarɔ] / kitte vinduer/glassruter ά

ά [stɔkarɔ dzamja]

kivi m. (ornit.)( fugl av slekten Apteryx) ί [tɔ kivi] # ί [tɔ kiui]

43

kiwi m. (bot.) ί [tɔ aktiniðiɔ]

kjapp adj. (livlig, lystig, feiende) έ [alǥrɔs] # ό [ǥɔrǥɔs] # (kjapp, kvikk,

munnrapp, snartenkt) ύ [fstrɔfɔs]

kjapphet f.m. (kvikkhet, fart, hurtighet) ό [i ǥɔrǥɔtita] # ά [i

ǥriǥɔraða] # ά [i zveltaða]

kjapt adv. (kvikt, fort) ή [ǥriǥɔra] / svare kjapt (gi et kjapt svar, svare omgående)

ώή [apandɔ ǥriǥɔra]

kjas n. (mas, plage) ά [ɔ blas] # (jag) ύ [i viasini] / kjas og mas

/ (aktiviteter, liv og røre) ή ή [pɔli zɔï] # ύ [i tirvi] (litt av hvert å

gjøre, nok å henge fingrene i) ά[trΧamata] # έ [ðuljs] # (litt av

hvert av saker å tas seg av) έ[ipɔsis] # (om omsorgsoppgaver) έ

[mrimns] : det kjas og mas som preger våre liv/dagens samfunn ή

άύή [i vɔï ki i trΧala tis siŋΧrɔniz zɔis] # ύ

ήή [i tirvi tis kinɔnikiz zɔïs]

kje n. (geitekilling) ά [tɔ katsikaki] # ί [tɔ katsiki] # ί

[tɔ rifiɔ]

kje- (kjeaktig, killing-) ί [katsikisiɔs]

kjede n. (kjetting, lenke, bånd) ί [i alisiða] # (mek.) έ [i kaðna]

kjede v. ά [kurazɔ] # ώί[prɔkalɔ ania] # ώή

[prɔkalɔ pliksi] / du kjedet meg ύ [m kurass] / hun kjeder meg

άή* [m kani k plitɔ] / jeg skal ikke kjede Dem/dere med

detaljer έάέ [ðn lɔ nas sas kurazɔ m

lptɔmris] / kjede seg έ [varim] # ή[plitɔ] #

έ[skilɔvarjm] : jeg kjeder meg! ώί [njɔɔ ania] : jeg

kjedet meg 'ή [mur pliksi] : som jeg kjeder meg! (så kjedelig det er!)

ώέ [pɔz varim] / (holde på å) kjede livet av seg (kjede seg i hjel, ha det

dødskjedelig) ίό ί [pnɔ apɔ ania] # ήέά[plitɔ

mΧri anatu] # έ [skilɔvarim] / kjede noen i hjel έ

άή ά[frnɔ anasimi pliksi s kapjɔn] / vi kjedet oss

forferdelig/i hjel ήά [pliksam fɔvra]

kjede- (ring-) ό [alisiðɔtɔs]

kjedekollisjon m. ό [i karambɔla] / enda en stygg kjedekollisjon på

riksveien 'άάόήό [ki ali asçimi karambɔla stin

niki ɔðɔ]

kjedelig adj. (kjedsommelig) ό [aniarɔs] # ά [anɔstɔs] # ά[aΧarɔs]

# έ [paljɔmra] # ά [apsiΧɔs] # ό[pliktikɔs] # (tung,

trøttende, langtekkelig, irriterende) ό [vartɔs] # ό [kurastikɔs] #

(innholdsløs, intetsigende, banal, grå og trist) ύ[anusiɔs] # ή[isiΧɔs]

# (intetsigende, tam, tåpelig) ό [saΧlɔs] # (irriterende, brysom) ό

[nɔΧlitikɔs] / det er kjedelig i dag, syns du ikke? έ ή

[paljɔmra simra ] / ei kjedelig bok όύόό ί

[aniarɔ/anusiɔ/vartɔ vivliɔ] : denne boka er kjedelig όίίύ

44

ό [aftɔ tɔ vivliɔ in pɔli vartɔ] / ei kjedelig reise (en kjedelig tur) ήί

[isiΧɔ taksiði] / en kjedelig beretning ήό [mja pliktiki

ksistɔrisi] / en kjedelig dag/kveld ήέύ [isiçi mra/niΧta] / en

kjedelig film ό/ύό [aniarɔ/anusiɔ/vartɔ film] / en

kjedelig foreleser/taler όή [pliktikɔs ɔmilitis] / en kjedelig

forelesning ήύά [aniari/anusii ðialksi] / en kjedelig

fotballkamp άό [apsiΧɔ pɔðɔsfrikɔ mats] / en kjedelig

mann όά [kurastikɔs anrɔpɔs] / en kjedelig samtale ύ

ή [anusia sizitisi] / et kjedelig arbeid ήά [pliktiki ðulja] / et

kjedelig foredrag ήί [kurastiki ɔmilia] / et kjedelig liv (et lite

spennede liv) ήή [isiçi zɔï] / et kjedelig tema όέ [aniarɔ ma] /

et kjedelig teaterstykke ύόέ [anusiɔ/saΧlɔ rǥɔ] / han er veldig

kjedelig (jeg kjeder meg ihjel av han, vulg. han er dritkjedelig) έ

έ[tɔn varim san tis amartjz mu] / herregud for en kjedelig fyr!

ύόύ [ula mu ti pliktikɔs tipɔs] / jeg syns han er

kjedelig/langtekkelig ίόό [tɔn vriskɔ pliktikɔ/vartɔ] /

kjedelige historier άί[anɔsts istɔris] / kjedelige plikter/oppgaver

άή [nɔΧlitika kaikɔnda] / livet mitt virket grått og kjedelig

etter det ήόύύ'ό [i zɔï mu fnɔtan anusia istra

apaftɔ] / læreryrket (= det å undervise) er slitsomt, men ikke kjedelig ί

ίή'όή[i ðiðaskalia in kurastiki al ɔçi varti] / partyet

er kjedelig! (her var det ikke noe særlig fres!) άέέ [tɔ parti ðn çi

kfi] / så kjedelig! (som jeg kjeder meg!) ώέ [pɔz varim]

kjedereaksjon m. (fys.) ήί [i alisiðɔti andiðrasi]

kjederøyker m. (storrøyker) ώή [ɔ manjɔðis kapnistis] # (vanerøyker)

ήά [ɔ riaklis stɔ kapnizma] / være kjederøyker (røyke i

ett sett) ίώ [kapnizɔ manjɔðɔs]

kjedesag f.m. (motorsag) ίό [tɔ alisiðɔtɔ priɔni]

kjedet adj. (lei, luta lei, trøtt (av)) έ[apɔkamɔmnɔs]

kjedsomhet f.m. ί [i ania] # ή [i pliksi] # (likegyldighet, apati)

ά [i varistimara] # ά [i varjstimara] #

(utmattelse, trøtthet) ά [tɔ apɔkamɔma] # ό [tɔ apɔstama]

# (lengsel) ά [tɔ valandɔma]

kjedsommelig adj. (kjedelig, tam, tørr, ensformig) ό [aniarɔs] # ά[aΧarɔs]

# (tørr, prosaisk) ό[knɔlɔǥɔs] # (trøttende, kjedelig, langdryg, tung)

ό [vartɔs]

kjedsommelighet f.m. ί [i ania] # ά [tɔ apɔkamɔma] #

ό [tɔ apɔstama]

kjeft m. (kjeve) ό [tɔ saǥɔni] # (dyrekjeft, snute, mule) ύ [i musuða]

# ό [tɔ stɔma] # (munnfull, matbit) ά [i bukia] / at jeg aldri

kan passe kjeften min! ήί [ti ila k milaǥa] / ”bare kjeften”

(pratmaker) ״όό״ [apɔlitɔ stɔma] : det er bare kjeften/prat med han

45

ίόό [in ɔlɔ lɔja] / sl. holde kjeft (tie stille, holde opp med å ergre en)

άό [vǥazɔ tɔ skazmɔ] # ώ [tɔ vulɔnɔ] # άό

[kanɔ mɔkɔ] # (sl. holde munn, holde kjeft) ίό [sfalizɔ tɔ stɔma

mu] : hold kjeft! (klapp igjen!) ό [skazmɔs] # ά [skas] #

ί' [klis tɔ] # ί'ά [klis tɔ rimaði su] # όύ [mɔkɔ

si]

kjefte vί [ivrizɔ] / kjefte på ά [prɔzvalɔ] # ά [katsaðiazɔ]

(gi reprimande/en overhaling) ώ[malɔnɔ] / kjefte på noen (lese noen teksten, gi

noen en skjennepreken, holde moralpreken for noen) άήά[kanɔ

kiriǥma s kapjɔn] # ίέά [ðinɔ simvuls s kapjɔn] : han

kjeftet på meg i alles nærvær άάό [m katsaðjas brɔsta

s ɔlus] / ikke kjeft på han for slike bagateller! ώέ

ά [min dɔn malɔsiz ja ttja mikrɔpraǥmata] : jeg kjeftet på han fordi

han var frekk άί [tɔn malɔsa pu afaðias] : slutt å kjefte

på/klandre meg! άά [paps na m prɔzvalis] # ά

άή [stamata na mu kanis kiriǥma]

kjeftesmelle f.m. (her: om kvinne som skriker og bærer seg) ί [i strigla] # (furie,

hespetre, rivjern) ί [i andrɔjinka] # f. ύ[i kavǥadzu] #

(myt. trollkjerring, overf. kjeftesmelle, rivjern) ά [i ðrakna]

kjegle f.m ώ [ɔ kɔnɔs] / avkortet kjegle ό ώ [kɔlurɔs kɔnɔs]

kjegleformet adj. ό [kɔnikɔs] # ή [kɔnɔiðis] / kjegleformet telt

(spisstelt) όί [tɔ kɔnikɔ andiskinɔ]

kjeglesnitt n. (mat.) ήή [i kɔniki tɔmi]

kjeglespill n. ύ [ta tsunja]

kjekjøtt n. (killingkjøtt) ίέ [tɔ katsikisiɔ kras]

kjekk adj. (modig, tapper, storsinnet) ό [jnɔkarðɔs] # (sunn og frisk, i god

form , robust) ό [jrɔs] # (frekk, slu, listig, flott, kokett) ό [maŋgikɔs]

kjekke seg v. (prale, vise seg fram) ύ [piðikniɔm] # ί

[piðiΧnɔm]

kjekkhet f.m. (gallanteri, mot, tapperhet) ό [i jnɔtita]

kjekle v. (småkrangle, trette) ί [kavǥaðizɔ] # ά[grinjazɔ] #

ί [ðiapliktizɔm] # ί[ðiaksifizɔm] # ώ

[taskɔnɔm] # (trette, kjekle, drive ordkrig) ώ [lɔǥɔmaΧɔ] # (krangle med

noen) άό [andalasɔ lɔja]

kjekling f.m. (småkrangling) ά [i ðiamaçs] # ό [ɔ ðiaksifizmɔs]

kjeks m. ό[tɔ biskɔtɔ] # ά[ikrakrakia] # ά

[tɔ paksimaðaki] # (kjeks formet som et dyr, eng. animal cracker) όή

ώ [tɔ biskɔtɔ s sçima zɔu] # (småkake, lita tørr kake) ά [tɔ

kuluraki] # (flertall:) ά [ta kulurakia]

kjekt adv. (frekt, flott, kokett, slu, listig) ά [maŋgika] / ha/sette hatten kjekt på

snei ώέά[fɔrɔ tɔ kaplɔ mu maŋgika]

kjele m. (gryte, kasserolle, kokekar, panne) ή [ɔ vrastiras] # (gryte, kjele)

46

ύ [i çitra] # (stor kjele, kokekar) ά [tɔ kazani] # έ [tɔ

lvti] # (dampkjele, varmtvannstank) έ [ɔ lvitas] # (folk.) ά [tɔ

kakavi]

kjeledress m. (overall) ήό [tɔ rǥatiki fɔrma] # όί [tɔ

fɔrma rǥasias]

kjelke m. (slede) έ [tɔ lkirɔ] / ake kjelke άάέ [paɔ

kavalɔ m lkirɔ]

kjeller m. (underetasje) ό [tɔ ipɔjiɔ] # ώ [tɔ katɔ(j)i] # (kjellerhvelv,

kjellerrom) όή[i ipɔjia apɔiki] # (vinkjeller) ά [i kava]

kjeltring m. (skurk) ί [ɔ aΧriɔs] # (slyngel, skurk, svindler) ό

[ɔ afilɔtimɔs] # ύ [tɔ mutrɔ] # ά [ɔ vrɔmanrɔpɔs] #

ό [ɔ kɔmbinaðɔrɔs] # (svinepels, skurk) ά [tɔ tɔmari] #

(svindler, sleiping, slesk person) ά[i malaǥana] # (forbryter, overgriper,

banditt, bølle) ό [ɔ kakɔpiɔs] # ά [ɔ kanajas] # (slamp,

slubbert, laban) ή [ɔ alitiriɔs] # ό [ɔ aɔfɔvɔs] #

έ [ɔ rbsks] # (”råttent egg”) ύό [tɔ kluviɔ avǥɔ] #

(usling) ά [ɔ paljanrɔpɔs] # (bedrager) ό [tɔ

paljɔtɔmarɔ] # (krenkende/hånlig skjellsord) ά [ɔ maskaras] # (svindler,

juksemaker, falskspiller) ώ [ɔ apatɔnas] # (som skjellsord: drittsekk,

egentl. blodhund) ά [tɔ zaǥari] # (oppr. kirkeplyndrer, tempelrøver)

ύ [ɔ ajɔǥðitis] # (lurendreier, svindler, kjeltring, lømmel, slyngel)

ό [ɔ vaǥabɔndis] # ό [ɔ baǥabɔndis] # (kvinnelig)

ό [i baǥabɔndisa] / han er en ordentlig kjeltring (han er en

kjeltring tvers igjennom) ίέά [in tliɔs palianrɔpɔs] #

ίάό [in tɔmari m ta ɔla tu] / han er en stor kjeltring

ίάύ [in mǥalɔ mutrɔ] / hold deg langt unna den kjeltringen!

ά'όά [makria apaftɔn dɔ malaǥana]

kjeltringaktig adj. (slampete)ή [alitiriɔs] # (slyngelaktig, skøyeraktig)

ί [apatɔnistikɔs] # ά [baǥasikɔs]

kjeltringstrek m. (skurkestrek) ό [i aΧriɔtita] # ί [i atimia] #

ύ [i lɔvitura] # (lureri, rampestreker, kjeltringstreker) ά [i

katrǥaria] / det er en kjeltringstrek (det er et simpelt knep) όίί [aftɔ

in atimia] / han farer med kjeltringstreker (han er en kjeltring) ά

ό [ðiaprati aΧriɔtits] / han holder seg for god til å drive med

kjeltringstreker έόά [ðn çi aftɔs katrǥaria] / jeg ble/var

sjokkert over kjeltringstrekene hans ίό όέ

[sɔkaristika apɔ tis aΧriɔtits tu]

kjemi m. ί [i çimia] / hadde dere (ble dere undervist i) kjemi på skolen

ήίί [ðiðaΧikat çimia stɔ sΧɔlia]

kjemisk adj. ό [çimikɔs] / kjemisk element όί [çimikɔ stiçiɔ] /

kjemisk middel/tilsetningsstoff όά [ɔ çimikɔs paraǥɔndas]

kjemiundervisning f.m. ίί [i ðiðaskalia tis çimias]

47

kjemme v. (gre) ί [Χtnizɔ] # ί [ktnizɔ]

kjempe f.m. (gigant) ί [ɔ jiǥandas] # (om ting og personer: rugg, brande, stor,

kraftig kar) ί [tɔ iriɔ] / ei kjempe av en kar (en uvanlig stor og sterk person)

όά[ɔratɔs andras]

kjempe v. (stri(de)) ά [maΧɔm] # (kjempe, streve, slite)

ί[aǥɔnizɔm] # (slåss, stri(de), bryte) ύ [andipalvɔ] #

ύ [palvɔ] # (være aktiv, være virksom, handle) [ðrɔ] / ha vansker å

kjempe med ύίώ [palvɔ nandiɔn ðiskɔljɔn] / kjempe

drabelig ώύ [pɔlmɔ m lisa] / kjempe en håpløs kamp/uten håp om

å lykkes άίίί [maΧɔm Χɔris lpiða pitiçias] / kjempe

energisk άά [maΧɔm snara] / kjempe for (forsvare) ύ

[aminɔm ja] # ύ [ðiafndvɔ] # ί[aǥɔnizɔm ja]

ώ[iprmaΧɔ] # (risikere livet for) άή [prɔtasɔ ta

stii mu ja] : han kjempet for demokratiet όή

ί [prɔtaks ta stii tu ja ti ðimɔkratia] : de kjemper for (å oppnå)

verdensherredømme ύίό [palvun ja tin ijmɔnia

tu kɔzmu] : kjempe for/forsvare hver centimeter av territoriet ώ ά

ήά [ðiafilɔnikɔ ka spiami ðafus] : jeg skal kjempe for hver

centimeter jord som tilhører meg ήάήά

ή[a ðikðikisɔ ka spiami ðafus pu mu aniki] : kjempe for alt en har kjært

(kjempe for ”alter og arne”) ίέώώ [aǥɔnizɔm ipr

vɔnɔn k stjɔn] : kjempe for de fargedes rettigheter ύώ

ύ[ðiafndvɔ ta ðikɔmata tɔn mavrɔn] : kjempe for/forsvare/verne om

sine rettigheter ίώά [prɔaspizɔ ta ðikɔmata mu] /

kjempe for en god sak ίόώ[aǥɔnizɔm kalɔ aǥɔna] : kjempe

for frihet/livet/uavhengighet ύίή

ί [aminɔm ja tin lfria mu/ti zɔï mu/tin anksartisia mu] : vi

kjemper for frihet όί [maΧɔmast ja tin lfria] : vi

skal kjempe for våre rettigheter έώά [a

palpsum ja ta ðikɔmata mas] / kjempe for herredømme i verdensrommet ώ

ήά [pɔlmɔ ja iprɔçi stɔ ðiastima] / kjempe for sin frihet

ώί [pɔlmɔ ja tin lfria mu] / kjempe for å utrydde/

få slutt på sult/overtro ώίή[pɔlmɔ tim bina/tis prɔlipsis]

/ kjempe i lufta ώ [arɔmaΧɔ] / kjempe i spredt orden/i mindre

trefninger ί [akrɔvɔlizɔm] / kjempe imot noe (bekjempe noe)

ώά [katapɔlmɔ kati] : han kjempet imot lovforslaget med nebb og

klør (han førte en hard kamp imot lovforslaget) έέ

ό [katapɔlmis tɔ nɔmɔsçðiɔ m viɔtita] / kjempe mann mot mann (være i

nærkamp) άύά [maΧɔm pɔli kɔnda] # (i brytekamp) ύ

ώώ [palvɔ sɔma prɔs sɔma] : de kjempet mann mot mann ά

ύά [maΧɔndan pɔli kɔnda] / kjempe med følelsene sine ύ

ά [palvɔ m ta pai mu] / kjempe med nebb og klør ύώ

48

άύό[palvɔ/pɔlmaɔ m niça k m ðɔndia] / kjempe

med samvittigheten sin ίίή [aǥɔnizɔm m ti siniðisi mu]

/ kjempe mot (slåss mot) ά[andimaΧɔm] # ύ [andipalvɔ]

# ίί[aǥɔnizɔm nandiɔn] # (slåss mot, bekjempe, gå til krig mot)

ώ [pɔlmɔ] : de som kjempet mot fascismen ίέ

ό [kini pu pɔlmisan tɔ fasizmɔ] : kjempe mot bølgene ύώ

ύ [palvɔ m ta kimata] : ei skute som kjemper mot bølgene ί

άύ[pliɔ pu pɔlmai m ta kimata] : kjempe mot en fristelse

(prøve å motstå en fristelse) ύέό [andipalvɔ nam birazmɔ] :

kjempe mot hverandre (konkurrere) ί[sinaǥɔnizɔm] : kjempe

mot overmakten άίύέά [maΧɔm nandiɔn

pɔli iprtrɔn ðinamɔn] : kjempe mot undertrykkelse άί

[andimaΧɔm tin dirania] : under okkupasjonen kjempet jeg mot nazistene

ήέίί [stiŋ katɔçi ðrasa nandiɔn tɔn nazi] : kjempe

mot urettferdighet άίί [maΧɔm nandiɔn tis aðikias] :

vi må kjempe mot slike provinsielle/sneversynte oppfatninger έ

ήέώή [prpi na pɔlmisum afts tis

parçiɔtiks andilipsis] : vårt parti kjemper mot sosial urettferdighet ό

άή ί[tɔ kɔma mas andimaçt tiŋ kinɔniki aðikia] /

kjempe om (konkurrere om) ώ [ðiafilɔnikɔ] # ώ [ðikðikɔ] #

ί[sinaǥɔnizɔm] : de to brødrene kjempet (med hverandre) om

førsteplassen έάώέ [ta ðjɔ aðrfia palvan ja

tim brɔti si] : de to guttene kjempet om førsteplassen ά

όώέ [ta ðjɔ pðja sinaǥɔnizɔndan ja tim brɔti si] :

kjempe om den tredje parlamentsplassen i Lakonia ώίέ

ί [ðikðikɔ tin driti ðra tiz lakɔnias] : kjempe om førstepremien/seieren

ώ ώάί [ðiafilɔnikɔ tɔ prɔtɔ vraviɔ/ti niki] : J. og P.

kjemper om andreplassen ύ'έ [ɔ (j) k ɔ (p)

ðiafilɔnikun ti ðftri si] / kjempe sammen (med noen) ώ[simbɔlmɔ]

# (konkurrere) ί[sinaǥɔnizɔm] : våre land kjempet sammen mot

fascismen ώίύ [i Χɔrz mas

sinaǥɔnistikan kata tu fasizmu] / kjempe tappert ώ [anðraǥaɔ] #

άί[maΧɔm jna] / kjempe til siste mann ίέό

[aǥɔnizɔm mΧris nɔs] / kjempe til siste slutt ίάέέ

[aǥɔnizɔm/maΧɔm mΧri tlus] : kjempe om seieren til siste slutt ώ

ίώέ [ðikðikɔ ti niki ɔs tɔ tlɔs] / kjempe videre (holde stand, ikke gi

seg, ikke gi opp) άά [ðn dɔ vazɔ katɔ] # ίά

[sinçizɔ na maΧɔm]

kjempe- (ekstrem, voldsom) ό [trɔmrɔs] # ώέ [prɔtu mjus]

kjempearbeid n. (kjempebedrift, herkulesarbeid) άά [ɔ irakliɔs alɔs] #

άά [i iraklia prɔspaia] # άέ [tu titaniɔ rǥɔ]

kjempeartig adj. (veldig morsom/underholdende) ύό [pɔli ðiaskðastikɔs]

49

/ vennen din er kjempeartig! ίίύό [ɔ filɔs su in

pɔli ðiaskðastikɔs]

kjempebommert m. (kjempetabbe) άώέ [i gafa prɔtu mjus]

kjempebra adv. ί [prifima] / forretningen går kjempebra ί

ύί [tɔ maǥazi ðulvi prifima]

kjempedust m. (stort fjols) ά [ɔ ΧazɔmandraΧalɔs]

kjempefin adj. (strålende, utmerket, ypperlig) έ [ksɔΧɔs] # ό

[katapliktikɔs] # (kjempegod, helt topp, fantastisk, glimrende) ί [spuðɔs]

# (vidunderlig, fantastisk) ά [avmasiɔs] / en kjempefin idé! ί

έ [spuða iða] / et kjempefint hopp έόά [na katapliktikɔ

alma] / teaterstykket var kjempefint! έήέ[tɔ rǥɔ itan ksɔΧɔ]

kjempefint adv. (kjemprbra, fantastisk) ά [avmasia] / vi hadde det kjempefint

άά [prasam avmasia]

kjempeflaks m. : ha kjempeflaks άά [kanɔ ti baza mu] # (komme ned

på beina, ha utrolig flaks) έόόέό [pftɔ apɔ

tin akrɔpɔli kstkɔm ɔriɔs]

kjempeflink adj. ό [ðmɔniɔs] # ό [ðinɔs] # ״ά״ [asɔs]

kjempegod adj. (utmerket, ypperlig) ό[ksrtikɔs] # ί [prifimɔs] #

[iperagaJås] / en kjempegod tale ίό [prifimɔz lɔgɔs]

/ en kjempegod venn όί [ksrtikɔs filɔs]

kjempehit m. (kjempesuksess, braksuksess) ήί [i katapliktiki

pitiçia] / den var/ble en kjempehit (den hadde kjempesuksess) ίή

ί [iç katapliktiki pitiçia]

kjempehøy adj. (veldig høy) ό[ɔpsilɔs] # ύ [panipsilɔs] /

kjempehøye trær ύέ [panipsila ðndra]

kjempeidé m. (en lys idé) ήέ [mǥalɔfiis iða]

kjempejobb m. (storarbeid) άέ [tu titaniɔ rǥɔ]

kjempeløgn m. (en stor løgn) έώέ [na plɔriɔ psma] # ύ [i

psmatura]

kjempemessig adj. (kjemepestor, enorm) ά [trastiɔs]

kjempemorsom adj. ό [kskarðistikɔs] # ί[riamvɔs] / det nye

skuespillet hans var kjempemorsomt/den nye filmen hans var kjempemorsom έ

έίί [tɔ nɔ rǥa/film tu simiɔs riamvɔ] / det var

kjempemorsomt/urkomisk å se den tjukke mannen danse rock ’n’ roll ή

ίέόύό [itan kɔmɔðia na vlpis tɔ

Χɔndrɔ na Χɔrvi rɔkndrɔl]

kjempeoverskrift (i avisen) f.m. ίίί [ɔ piçiɔs titlɔs fimriðas]

/ kjempeoverskrifter (i avisene) ίίίί [piçii/

ndipɔsiaki titli (fimriðɔn)]

kjemperabatter m.pl. (enorme prisnedsettelser) έώ [i sarɔtiks

kptɔsis]

kjempesmell m. (voldsomt brak) όά [ɔ trɔmrɔs pataǥɔs]

kjempestor adj. (veldig stor, kjempediger) ύά [pɔli mǥalɔs] # (enorm,

50

grenseløs) ή[aΧanis] # (enorm, gigantisk) ί [jiǥandɔs] #

ό [ɔratɔs] # ά [trastiɔs]# ώ [plɔriɔs] #

έ[trizmjistɔs] / bli kjempestor (vokse seg kjempestor, anta enorme

dimensjoner)ύ [jiǥandvɔ] / en kjempestor bygning (et enormt byggverk)

έ ώί [na plɔriɔ ktiriɔ] / en kjempestor formue ά

ί [mja trastia priusia] / en kjempestor tomat! άή [mja

tɔmata iriɔ] / et kjempestort hus έύάί [na pɔli mǥalɔ spiti]

/ et kjempestort salatblad/kålhode έίόύά [na

jiǥandɔ/ɔratɔ maruli/laΧanɔ] / Sovjetunionen var et kjempstort område

ήήώ [i s z ð itan mja aΧanis Χɔra]

kjempesuksess m. (kjempehit, braksuksess) ήάί [i

katapliktiki /terastia pitiçia] # ό [tɔ kanɔni] / den var/ble en

kjempesuksess (den hadde kjempesuksess) ίήί [iç

katapliktiki pitiçia] # έ [kan bam] / festen ble/var en kjempsuksess

άήό! έίάί [tɔ parti itan kanɔni/kan

bam/iç trastia pitiçia]

kjempetabbe m. (kjempebommert) άώέ [i gafa prɔtu mjus] #

ίώά[mja kɔlɔsia/mnimiɔði gafa] / han gjorde en

kjempetabbe έώά [kan mja mnimiɔði gafa]

kjempevekst m. (gigantisme, økt lengdevekst) ό [ɔ jiǥandizmɔs]

kjendis n. (berømthet, celebritet, stor personlighet, sl. en av de store gutta) ά

ό [mǥali prɔsɔpikɔtita]

kjenne v. (kjenne igjen) ί [ǥnɔrizɔ] # (føle, føle seg, sanse) ά

[sanɔm] # (føle, fornemme) ώ [njɔɔ] # (gi en kjennelse, få erklært)

έ[pifrɔ] # (kjenne igjen, anerkjenne) ί [anaǥnɔrizɔ] # (kjenne

til, vite) έ[ksrɔ] / det viser hvor dårlig du kjenner han/hvor lite du kjenner til

han όίόίέ[aftɔ ðiΧni pɔsɔ liǥɔ tɔŋ ksris] / han kjenner

saken ut og inn έόέό [ksri ɔla ta kakasta tis

ipɔsis] / ikke kjenne (være uvitende om) ώ [aǥnɔɔ] : jeg kjenner ikke

verket hans ίέ [ðŋ gnɔrizɔ tɔ rǥɔ tu] : jeg kjenner ikke

skikkene Deres ώέά [aǥnɔɔ ta ima sas] : jeg kjenner vel ikke han!

(skulle jeg kjenne han?!) έ [an dɔŋ ksrɔ] / ikke kjenne noen i det hele

tatt (ikke ane hvem noen er) ίάό[ðŋ ǥnɔrizɔ kapjɔn kaɔlu]

/ jeg har kjent han i tjue år έίό [tɔn ksrɔ ikɔsi Χrɔnja] / jeg

kjenner problemet ut og inn έόέή [ksrɔ ɔls

tiz lptɔmris tu prɔvlimatɔs] / jeg kjenner på meg at (det er noe inni meg som sier

(meg) at) άέέό [kati mu li msa mu ɔti] # (jeg er sikker på at)

ώώό[tɔ njɔɔ ǥɔ ɔti] #ίέό [im vvɔs ɔti] / jeg

kjenner han (bare) av omtale (jeg har hørt om han) έά [tɔn Χɔ akusta]

/ jeg kjenner han, men jeg har ikke noe nært nært forhold til han έά

έόί[tɔŋ kzrɔ ala ðn Χɔ ðzmɔ mazi tu] / jeg kjenner ikke han

(jeg kjenner han ikke personlig) ίά [ðn dɔŋ ǥnɔrizɔ prɔsɔpika]

51

/ jeg kjenner ingen ίέ [ð ǥnɔrizɔ kannan] / jeg kjente han på

universitetet ήή [tɔn iksra stɔ panpistimiɔ] / kjenne alle

knepene (kjenne noe/rutinene ut og inn/forlengs og baklengs) ίάά

[pzɔ kati sta ðaΧtila] # ίέέ [im sta msa k sta ksɔ] # (ha

rede på saker og ting, være inne i sakene/rutinene) έόό [ksrɔ ɔla ta

katatɔpia] : han kjenner rutinene i departementet ut og inn ίέ

έί [in sta msa k sta ksɔ stɔ ipurjiɔ] / kjenne død og

maktesløs έό [pifrɔ akirɔtita] / kjenne et kall til (kjenne seg kalt

til) άί [sanɔm tiŋ klisi prɔs] : han kjente (på seg) kallet

til prestegjerningen άίύ [sanik tiŋ klisi

prɔs tin irɔsini] / kjenne etter (undersøke, forvisse seg om) ά [psaΧnɔm]

: han kjente etter om han hadde lommeboka si άό

[psaΧtik ja tɔ pɔrtɔfɔli tu] / kjenne hverandre : kjenner du han/henne? (er dere

venner/omgangsvenner?) ίί [sçtizs mazi tu/tis] / kjenne

igjen ί[anaǥnɔrizɔ] # (skjelne, kunne høre, få øye på) ί [ðiakrinɔ]

: han er nesten ikke til å kjenne igjen etter sykdommen ίύ

ό ώ [ðn anaǥnɔriztistra apɔ tin arɔstia tu] : han har forandret

seg sånn at jeg ikke kjente han igjen έάόύώ

[çi alaksi tɔsɔ pɔli pu ðn dɔŋ ǥnɔrisa] : jeg kjenner han igjen på armslengen

έόύώ [tɔn ksrɔ apɔ tɔ kunima tɔn çriɔn du] : jeg

kjente han igjen på ganglaget ώόή[tɔŋ ǥnɔrisa apɔ tɔ vima

tu] : jeg kjente igjen stemmen hennes (jeg skilte ut stemmen hennes (blant andre

stemmer)) έή [ðikrina ti fɔni tis] : kjenne igjen en gammel

bekjent/en melodi ίέάώέό [anaǥnɔrizɔ nam

baliu ǥnɔrimɔ/na skɔpɔ] / kjenne knepene (være den som trekker i trådene, ha full

kontroll) ύέ [linɔ k ðnɔ] # (trekke i de riktige trådene, trykke på de

riktige knappene) έύ [ksrɔ ta kumbja] / kjenne noen basert på hva en

har hørt/av navn ίέάήό' ό[ǥnɔrizɔ/ksrɔ kapjɔn

ks akɔïs/apɔ tɔnɔma] / kjenne noe ut og inn (kunne noe utenat, kunne noe på fingrene)

έάέά [ksrɔ kati apksɔ ki anakatɔta] / kjenne noe/noen

av omtale έάή [ksrɔ kapiɔn k fimis] / kjenne noen av

utseende ίέάό [ǥnɔrizɔ/ksrɔ kapjɔn ks ɔpsɔs] / kjenne

noen på ganglaget/stemmen ίάόήό ή

[anaǥnɔrizɔ kapjɔn apɔ tɔ vima tu/apɔ ti fɔni tu] / kjenne noen skyldig (avgi

kjennelsen skyldig) ύάέώ[kirisɔ kapjɔn nɔΧɔ/aɔɔ] /

kjenne noen ved navn έάό [ksrɔ kapjɔn m tɔ ɔnɔma

tu/tis] : jeg kjenner alle studentene ved navn έόέ

όά [ksrɔ ɔlus tus spuðastz m tɔ ɔnɔma tus] / kjenne seg beklemt (være

mismodig og lei seg) ώέ [njɔɔ apɔǥɔitvmnɔs] / kjenne seg i

god form (i toppform) άί[sanɔm prifima] / (kjenne seg

sprek, kjenne at en har krefter å ta av) ώάί [njɔɔ tiz

ðinamiz mu akms] / kjenne seg utilpass/uvel/skral έ [aðiatɔ] #

άά [sanɔm aðjatɔs] / kjenne seg usikker (føle usikkerhet/

52

utrygghet) ώί [njɔɔ anasfalia] / kjenne sin plass (vite hva en kan

tillate seg) έέ [ksrɔ ti si mu] / kjenne til (vite om) ί

[ǥnɔrizɔ] # έ [ksrɔ ja] : jeg kjenner ikke til om han har noen fiender

έέύ [ðŋ ksri na çi Χrus] : kjente du til hendelsen?

ήό [iksrz ja tɔ pisɔðiɔ] / kjenner du/har du møtt broren

hans/hennes? έό [ksris tɔn aðrfɔ tu/tis] / kjenner du

han/henne personlig? έά [tɔŋ /tiŋ ksris prɔsɔpika] / vi

har kjent hverandre i mange år ίίάό[imast ǥnɔsti pɔla

Χrɔnia]

kjennelse m. (jur.) (rettens avgjørelse i sivilsak) ήό [i piðikastiki

apɔfasi] # ί [i timiǥɔria] # ήόό

[i prɔsɔrini apɔfasi (nɔrkɔn)] / ankedomstolen godkjente avgjørelsen/bekreftet

kjennelsen ίύόί [tɔ ftiɔ pikirɔs tin

apɔfasi/timiǥɔria] / avgi/avsi en kjennelse ίό [kðiðɔ apɔfasi] :

avgi kjennelsen ikke skyldig ίήό [kðiðɔ apalaktiki apɔfasi]

: avgi kjennelsen skyldig/ikke skyldig (kjenne noen skyldig/frifinne noen) ύ

άέώ[kirisɔ kapjɔn nɔΧɔ/aɔɔ] / juryens kjennelse var ”ikke

skyldig” ίόήή [i timiǥɔria tɔn nɔrkɔn itan

aɔɔtiki]

kjennemerke n. (emblem, skilt, tegn) ά [tɔ ðiasima]

kjenner m. (ekspert, skjønner) ώ [ɔ ǥnɔstis] # (feinschmecker, ekspert)

ή [ɔ iðimɔnas] # (spesialist, ekspert, connaisseur) ώ

[ɔ mbirɔǥnɔmɔnas] # (entusiast, ivrig tilhenger, kjenner, dyrker, connaisseur)

ή [ɔ mraklis] / han er retsinakjenner ίήί [in

mraklis sti rtsina] / han er en kjenner av moderne kunst ίώ

έέ [in ǥnɔstis tiz mɔdrnas tΧnis]

kjennetegn n. (emblem, symbol, merke) έ [tɔ mvlima] # ύ [tɔ

simvɔlɔ] # (merke, karakteregenskap, trekk) ώ [tɔ ǥnɔrizma] # (tegn,

indikator, pekepinn) έ [i nðiksi] # (på motorkjøretøy) ό

ί [ɔ arimɔs kiklɔfɔrias] # (tegn, arr, føflekk) ά [tɔ simaði]

/ antall biler er et kjennetegn på landets velstand όήί

έίώ [ɔ arimɔs tɔn aftɔkinitɔn in ndiksi tis vimrias tis

Χɔras] / den slags oppføsel er kjennetegn på... (indikerer...) άή

ίέ [i simbrifɔra afti in ndiksi tu] / ha alle kjennetegn på έ

όί [Χɔ ɔla ta ǥnɔrizmata tu] / sverdet som kjennetegn på

rdigheten ίύύ [tɔ ksifɔs ɔs simvɔlɔ tiz ðikɔsinis] /

kjennetegnet ved (sin) skjønnhet όόά[Χaraktirizɔmnɔ apɔ

kalɔs]

kjennetegne v. (særmerke, prege, karakterisere) ί [ðiakrinɔ] / de egenskapene

som kjennetegner en leder όίέέ [i iðjɔtits pu

ðiakrinun nan ijti] / kjennetegnet ved sin skjønnhet όό

ά [Χaraktirizɔmnɔ apɔ kalɔs]

kjennetegnende adj. (betegnende, karakteristisk) ό [nðiktikɔs]

53

kjenning m. ό [ɔ ǥnɔstɔs] # ώ [ɔ ǥnɔrimɔs] / jeg traff en gammel

kjenning έά'έόό [ps panɔ snan paliɔ mu ǥnɔstɔ] /

en gammel kjenning av politiet (tilbakefallsforbryter, vaneforbryter) ί'

ή [ŋglimatias ka ipɔtrɔpi] # 'ήά [ka ipɔtrɔpi

paravatis] : han er en gammel kjenning av politiet ίό

ί [in ǥnɔstɔs stin astinɔmia]

kjenningsmelodi m. ήήύ [i musiki sima stamu] # ή

ή [tɔ sima kpɔmbis] # ήώ [tɔ sima raðiɔfɔnu]

kjennskap m. ώά [i ǥnɔsi (tu praǥmatɔs)] # (forestilling,

oppfatning, dømmekraft, skjønn) ί [i andilipsi] / god kjennskap til

(fortrolighet med, tilvenning til) ί [ksikiɔsi m] : god kjennskap til et

emne ί'έέ [ksikiɔsi mna ma] / ha førstehånds kjennskap til

noe έάώ [Χɔ amsi ǥnɔsi] # έάόώέό

ή [ksrɔ kati apɔ prɔti çri/apɔ tim piji] / jeg nar noe kjennskap til fransk musikk

έάίήή [Χɔ kapia ksikiɔsi m ti ǥaliki musiki]

/ manglende kjennskap til loven er ingen unnskyldning ίί

ό [ðn siŋΧɔrit aǥnia nɔmu] / nekte ethvert kjennskap til ύά

ώ [arnum ka ǥnɔsi tu/tis]

kjensgjerning f.m. (faktum) ό [tɔ jǥɔnɔs] / basere sine synspunkter på

kjensgjerninger/på fakta ίόό[stirizɔ tis apɔpsiz

mu s jǥɔnɔta] / en fullbyrdet kjensgjerning (fransk «fait accompli») έ

ό [ttlzmnɔ jǥɔnɔs]

kjent adj. (erfart, fortrolig, velkjent) ώ [ǥnɔrimɔs] # ό[mbistftikɔs]

# ί [ikiɔs] # ί [pasiǥnɔstɔs] # (berømt) ό [ǥnɔstɔs]

(viden kjent, berømt, navngjeten, beryktet) ό [ɔnɔmastɔs] # (berømt, høyt

ansett, betydningsfull) έ[ðiakkrimnɔs] / en kjent lege ό

ό [ɔnɔmastɔz jatrɔs] / gjøre en kjent med ί [ǥnɔstɔpiɔ] : jeg

gjorde ham kjent med fakta ίό [tu ǥnɔstɔpiisɔ tɔ jǥɔnɔs]

/ ikke kjent ά [amaftɔs] # ά [aǥnɔstɔs] : det er ikke kjent

når han vil komme ίάόέ[in aǥnɔstɔ pɔt a ri] : nyheten

var ikke (blitt) kjent enda έήάό [ta na itan amafta akɔma]

/ jeg skal prøve å gjøre ham kjent med de nye omgivelsene ή

ώέά[a prɔspaisɔ na tɔn ksikiɔsɔ m tɔ nɔ privalɔn]

/ han er en kjent forfatter ίίέέ [in

pasiǥnɔstɔs/ðiakkrimnɔs siŋgrafas] / han er en kjent sanger/skuespiller ί

ύόήό [in (pɔli) ǥnɔstɔs traǥuðistis/iɔpiɔs] /

kjent for (berømt for) ύό [pɔli ǥnɔstɔz ja] : et sted som er (viden)

kjent for sin vakre natur/sine naturperler έύό έ

[mrɔs pɔli ǥnɔstɔ ja tis ɔmɔrfjs tu] : Hellas er kjent for sitt (gode) klima ά

ίήί [i laða in ɔnɔmasti ja tɔ klima tis] / kjent med

(klar over, informert om) ή (+gen.) [nimrɔs] : jeg er ikke kjent med hans

planer/intensjoner ίήέώ [ðn im nimrɔs tɔn

prɔsɔn du] / kjent resept (samme oppskrift / blanding / behandling som før)

54

ήή [i ǥnɔsti sindaji] / kjent som ό [ǥnɔstɔs san/ɔs]

# (den såkalte, med tilnavnet) ό [ɔ lǥɔmnɔs] : han er kjent som

historiens far ίόέί [in ǥnɔstɔs sam batras tis

istɔrias] / kjente omgivelser ίά [ikiɔ privalɔn] / være noe kjent

ved (virke kjent) ίό [mu fnt ǥnɔstɔs] : det er noe kjent ved

dette stedet/ansiktet hans όέόίό [aftɔ

tɔ mrɔs/tɔ prɔsɔpɔ tu mu fnt ǥnɔstɔ] / være kjent for ίό [im

ǥnɔstɔz ja] : dalen er kjent for sine vakre planter άίή

όά [i kilaða in ǥnɔsti ja ta ɔmɔfa fita tis] / være kjent med (kjenne

godt til) ίό [mu in ǥnɔstɔs] : jeg er kjent med arbeidet hans/verket

hans ίόέ [mu in ǥnɔstɔ tɔ rǥɔ tu] / være viden kjent

(være allment kjent, være kjent i vide kretser) ίύό [im vritata

ǥnɔstɔs] : hans heltemot var viden kjent άήή

[i lvndja tu itan ksakusti]

kjepp m. (stokk, stav, pinne) ί [tɔ ravði] # (stav, stang, pisk, kvist) έ [i

vrǥa] / stikke kjepper i hjulene for (velte/forpurre planene til) άό [ta

kanɔ rɔïðɔ] # ώίέά [anastatɔnɔ/mbɔðizɔ ta

sçðia kapju] : jeg ønsker ikke å stikke kjepper i hjulene for dere (også: jeg ønsker

ikke å være til bryderi for dere/å ødelelgge for dere) έέ

ά [ðn lɔ na sas frɔ anastatɔsi]

kjepphest m. (leketøy: trehest) ύά [tɔ ksilinɔ alɔǥaki] # (grille, fiks ide)

ό [i lɔksa] # (samme blanding som før, en kjepphest) ίά [tɔ viɔli

viɔlaki] # (yndlingstema, lidenskap) ά [tɔ mraki] / ha/ri en kjepphest

έό [Χɔ lɔksa] : nå rir han sine kjepphester! (det der er hans yndlingstema! nå

er han i sitt ess!) ίίά [kinɔs tɔ viɔli viɔlaki] # ί

έ [tɔ ǥuði tɔ ǥuðɔçri] / ha noe som sin kjepphest (være opphengt i noe,

kreve noe som en bestemt standard) ίόά [im aptitikɔs s kati]

: disiplin/sannheten er hans kjepphest (han er opphengt i dette med disiplin/sannheten)

ίόέίή [in aptitikɔs stɔ ma tis

piarçias/tis aliias]

kjepphøy adj. (innbilsk, skrytende, arrogant) έ[ksipazmnɔs]

kjerne f.m. (i frukt, marg, elektr., overf.) ή [ɔ pirinas] # (substans, vesen, smak)

ί [i usia] # (smørkjerne, kinne) ή [i vutirɔmiΧani] # (frø,

korn) ό [ɔ spɔrɔs] # (i frukt) ύ [tɔ kukutsi] # ί [i psiΧa]

/ den harde kjerne i et parti (el.l.) όήόό [ɔ

sklirɔs pirinas nɔs kɔmatɔs (k lipa)] / kjernen i det han sa, er at… ί

ώίό [i usia tiz ðilɔsis tu in ɔti] / laminert kjerne ή

όά [i pirins apɔ lazmata] / sakens kjerne ίά

[i usia tu praǥmatɔs] # (kvintessens) ό [tɔ apɔstaǥma] # (det det hele

går ut på, det saken gjelder, poenget i saken) ίό [tɔ simiɔn ksɔðu] #

ίέ [tɔ zumi tis ipɔsɔs] # άόέ [i karðja

nɔs matɔs]#(for å si det kort)έ [tɔ rzum] : det er sakens kjerne

όίέή[aftɔ in tɔ kndrɔ tu prɔvlimatɔs] # ό

55

ίόό [aftɔ in ɔli i ipɔsi] : dette er sakens kjerne (det er her

problemet ligger, dette er det springende punkt) ώίόά [ðɔ

in tɔ zɔri (tu praǥmatɔs)] # ήίίόή [afti in

i usia/ɔ kɔmbɔs tu prɔvlimatɔs] : være ved sakens kjerne (røre ved sakens kjerne)

ίίά [bnɔ stin usia tɔm braǥmatɔn] / ta ut kjerner/

steiner av (frukt) ά[kskukutsiazɔ]

kjerneenergi m. (kjernekraft, atomenergi, atomkraft) ήέ [i atɔmiki nrjia]

# ή έ [i piriniki nrjia] / frigjøre kjerneenergi ύ

ήέ [apɔðzmvɔ tim biriniki nrjia]

kjernefysiker m. (atomfysiker, atomforsker) όή [ɔ pirinikɔs

pistimɔnas]

kjernefysikk m. (atomfysikk) ήή [i piriniki fisiki]

kjernefysisk adj. ό[pirinikɔs] / kjernefysisk prøve (atomprøve) ή

ή [i piriniki ðɔkimi] / kjernefysiske våpen (kjernevåpen, atomvåpen)

άό [ta pirinika ɔpla] # άό [ta atɔmika ɔpla]

kjernehus n. (fruktkjerne) ίάόύ [i psiΧa/karðja (nɔs) frutu]

kjernekar m. άά [ɔ anrɔpɔz malama] # (en real kar) ί

[ɔ tsiftis] / han er en kjernekar! (han er en helstøpt personlighet) ίά

ά [in (anrɔpɔz) malama]

kjernekraftverk n. (atomkraftverk) άήήέ [tɔ

rǥɔstasiɔ atɔmikis/pirinikis nrjias]

kjernemelk f.m. (saup) ό [tɔ vutirɔǥala]

kjerneområde n. (sentrum) έ [tɔ kndrɔ]

kjernereaksjon m. ήί [i piriniki andiðrasi]

kjernereaktor m. (atomreaktor, atommile) όόή [ɔ

atɔmikɔs/pirinikɔs andiðrastiras] # ήή [i atɔmiki stili]

kjernesunn adj. (tvers igjennom sunn) έ [ijistatɔs]

kjernet adj. (om melk) ό[ðartɔs]

kjernevåpen n. όό [tɔ pirinikɔ ɔplɔ] # pl. άό [ta pirinika

ɔpla] # (atomvåpen)άό [ta atɔmika ɔpla] / alle kjernevåpen må

bannlyses/forbys όάόέ' ύ [ɔla ta pirinika ɔpla

prpi napaǥɔrftun]

kjerning f.m. (kinning, pisking) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs]

kjerr n. (busk, buskvekst) ά [ɔ amnɔs]

kjerre f.m. ό [tɔ karɔtsi] # (tohjuls vogn uten karmer) ί ά [tɔ

ðitrɔΧɔ karɔ] # (hestekjerre, vogn) ύ [i sosta] / trekke ei kjerre ώ

έό [travɔ na karɔtsi]

kjerrelass n. ά [i karɔtsia]

kjerrevei m. (gammel, ujevn vei) ό [ɔ paljɔðrɔmɔs]

kjerring f. (kone) ί [i jinka] # (kvinne, gammel kone) ά [i ǥria] #

(neds.: tøyte, skreppe, tøs) ά [tɔ ðspinariɔ] / ei gammel kjerring

ά [mja kiratsa]

kjerringaktig adj. (kvinnfolkaktig, umandig) ί [jinkisiɔs] # ή

56

[jinkɔprpis]

kjertel m. έ [ɔ aðnas] # ά [i lja] / endokrin kjertel ή

έ [nðɔkrinis aðnas] / giftkjertlene til en orm όέό

ύ [i iɔvɔli aðns nɔs fiðju]

kjertel- ό [aðnikɔs] # (kjertelaktig, kjertelformet, adenoid) ή

[aðnɔiðis]

kjertelbetennelse m. ί [i aðnitiða]

kjertelfeber m. ά [i aðnɔpaia]

kjertelsvulst m. (adenom) έ [tɔ aðnɔma]

kjerub m. (liten engel) ά [tɔ aŋglaki] # ύ [tɔ aŋgluði] /

kjeruber (basunengler, englebarn) έ [ta ksaptriǥa]

kjerubansikt n. (engleansikt) όό [tɔ aŋglikɔ prɔsɔpɔ]

kjeskinn n. (killingskinn, geiteskinn) ό [tɔ katsikɔðrma]

kjetter m. ό [ɔ rtikɔs]

kjetteri n. (rel.)(falsk lære) ί [i rsi] / henfalle til kjetteri (få kjetterske tanker)

έί [pftɔ s rsi]

kjettersk adj. ό [rtikɔs] / få kjetterske tanker (bli kjetter, henfalle til kjetteri)

έί [pftɔ s rsi]

kjetting m. (kjede, lenke) ί [i alisiða] / det er påkrevet med kjettinger

ύίaptund alisiðs]

kjettingstopper m. (naut.) άί [i kastanja alisiðas]

kjeve f.m. ό[tɔ saǥɔni] # ό [i siaǥɔna] # (tenner, tannrekke,

tanngard) έ [i masla]

kjevebein n. ά [i ǥnaɔs]

kjevle n. ά [ɔ blastris] # ά [ɔ plastis] # ά [i plastra]

# ή [tɔ plastiri]

kjevle v. ά [plaɔ] / kjevle ut (spre, strekke) ώ [aplɔnɔ] : denne deigen er

lett å kjevle ut ήύώά [afti ti zimi aplɔni kala] : kjevle ut en

kakedeig/en leiv ίύύ [aniǥɔ filɔ zimis]