Academic Portofolio 2009-2012

By Lise Hanssen

1

Reportasje: Praha

– Unngå “turistfellene”– Mye av det mest unike er “skjult” for den almin-nelige turist som ferdes stort sett utelukkende i “turistleia”, forteller den norske guiden i Praha, Yngvar Brenna (37).

Brenna har vært guide i Praha i tolv år og har en fast rute som han mer eller mindre tilpasser folks tid, ork, interesse og be-hov. Men et stopp innom de mer skjulte severdighetene, som den unike takterrassen på Hotel U Prince, er ikke en del av ruten.

– Mine guideturer går dessverre ikke dit om det ikke er spesielt ønsket selvfølgelig. De som aldri

Fantastisk utsikt: Skjult på toppen av U Prince Hotell finner du den unike takterrassen med utsikt over det historiske sentrum

• Innbyggertall: rundt 1,2 millioner• Offisielle språk: Tsjekkisk• Styreform: Republikk• Religion: Romersk-katolisismen er størst, men rundt 60% er ikke-troende.• Tidsforskjell: Ingen• Valuta: Tsjekkiske korunas er ca en tred-jedel av norske kroner.• Gjennomsnittstem-peratur i juli: 19 grader.• Turistkontor: Na Prikope i Nove Mesto• Høytids- og helligd-ager: 1. mai, 8. mai, 5. juni, 28. september, 28. oktober (uavhengighet-sdag), 17. november. • Visum: Ikke påkrev for norske statsborgere.

Tekst og foto:Lise Hanssen

har vært i Praha vil gjerne se de mest typiske turistattraks-jonene, sier guiden.

Er å anbefaleTiltross for at U Prince ikke er en del av hans faste rute, anbe-faler han alle et besøk på den særegne takterrassen.

– Hotellet U Prince (Hos Prin-sen) ligger rett ved Gamletor-get. Det er en nesten hundre år gamle hotellrestaurant. Her kan du virkelig skjemme bort smaksløkene med spesialiteter fra det tsjekkiske kjøkken, så vel som noe av det beste blant mer internasjonale retter.

Med en restaurant både i første etasje og en på taket forteller Brenna at lokalbefolkningen

Mat til alle: Også desserten er å skryte av når det kommer til maten på Hotel U Prince.

Romantkk: Er du på jakt etter en romantisk kveld, kan takterrassen være det perfekte stedet.

klokkefin: Klokken er den eneste av sitt slag og er like fascinerende å se på dag som kveld.

Høyt men trygt: Fra den høye takterrassen kan du følge med på alle turistene som samler seg for å se den astronomiske klokken.

gjerne bekrefter at ingen av Gamlebyens andre hoteller kan tilby noe liknende.

– Her finner du nemlig go-tiske portaler, massive møbler og veggmalerier, i kombinas-jon med stedets tradisjonelle matretter. Den autentiske at-mosfæren rundt bespisning i de aristokratiske familiene i mid-delalderen, er noe alle bør op-pleve, forteller han.

Utendørs nytelse Når du sitter på toppen av ho-tellet kan du nyte utsikten over Gamletorget med det gamle Rådhuset med den astrono-miske klokken fra det 14. år-hundret.

– Hvis klokken nærmer seg en

hel time, vil du legge merke til folkemengden som har samlet seg på sørsiden av Rådhuset. Den viser ikke bare tiden, men også månens og solens posis-joner. På salget hel slår en figur som forestiller døden, på en bjelle og snur et timeglass. Ut kommer alle tolv apostlene som passerer et vindu foran en hane som galer, og klokkene ringer. Et fantastisk syn, sier Brenna.

Han forteller at i en kombinas-jon av sanselige opplevelse, kan du her få en fantastisk pano-ramautsikt over den ærverdige byen. Her kan du sitte komfort-abelt og på samme tid glede deg over en av de vakreste utsiktene over det historiske sentrum, og Praha-borgen, som dominerer horisonten.

– Takterrassen er hotellgjest-enes favorittsted store deler av året, men det folk ikke vet er at alle kan benytte seg av den, om du er gjest eller ikke. Terrassen er åpen hele året og om vinteren er den dekket til.

Fakta om Praha

• Studerer kunsthistorie i Praha.• Jobber som filanse guide, oversetter, tolker og underviser tsjekkere i norsk.• Guider 3-4 ganger i uken og en byvandring tar som regel 3-4 timer. • Han tar 240 norske kroner for hele grupper opp til seks personer.

Yngvar Brenna

4

Featurejournalistikk

Lever drømmen fullt utDaniel Fredheim Holm elsker jobben sin. For ham har mesteparten av livet dreid seg om fot-ball, noe som vises hos det store talentet.

– Håper dette ikke tar alt for lang tid, sier 24-åringen og smil-er inn i PC-skjermen via Skype.På TV-en bak vises en fotball-kamp som fanger oppmerksom-heten hans. – Jeg krysser fingrene for at Barcelona vinner i dag. Et gjesp høres fra sofaen. Kvin-nen som sitter der tukler med fjernkontrollen. Fotballgutten snur seg rundt og ber henne om å ikke skifte kanal. – Det er kjæresten min. Hun synes ikke det er like gøy med fotball på TV, sier han og ler.

Ivrig farMannen fra Oslo, som nå spiller på Aalborg i Danmark, har all-tid drømt om å bli profesjonell fotballspiller. Med en far som tidligere har spilt profesjonelt, synes ikke Daniel at det var unaturlig at han ble påvirket. – Selv om jeg har vokst opp i et fotballmiljø, har det ikke vært noe press. Det har alltid vært opp til meg hvor jeg skal spille. Et bevisst valg var å ikke spille på et lag hvor pappa var trener, fordi jeg ville ha det samme ut-

gangspunktet som alle andre. Til tross for at faren var engas-jert i sønnens fotballiv, ville han ikke være treneren til oslogut-ten. – Både jeg og pappa synes det var dumt med foreldre som trente lagene, fordi det ble let-tere for barna deres å få spilletid. Men jeg tror at om pappa hadde vært treneren min, ville han ha forventet mer av meg.

Ungt talentVeien til suksess har vært lang, og Daniel synes han er heldig som får leve ut drømmen.

– Morfaren min betydde veldig mye for meg. Han sto meg veldig nær. Mamma, broren min og jeg tilbrakte mye tid med be-steforeldrene våre. Vi var enten hos de, eller de hos oss flere ganger i uken. Morfar og jeg var veldig like, svært rolige begge to.

Han stopper opp i noen sekunder og trekker pusten. Høyre hånd blir borte fra skjer-men. Tilbake kommer den med et glass med vann. Han snakker om barndommen sin. Hvor glad og takknem-

tivt, fordi jeg selv har vært in-teressert. Jeg har alltid snakket med pappa etter kamper for å få tilbakemeldinger. Til tross for noen skader op-pgjennom årene, håper han på å spille fotball så lenge som mulig. – Skader er noe som hører til fotball og idrett generelt. Det siste året har jeg vært veldig uheldig, men med god opp-følging og god trening har jeg mestret å komme tilbake. Jeg har vært fokusert på å bli frisk og gjøre de rette tingene.

Ikke feilfri På spørsmål om hans uvaner, svarer en kvinnestemme fra so-faen. – Han legger klær overalt i lei-ligheten, spiser fort og er dårlig på å ta telefonen.Daniel snur seg mot henne og ler. Han rister litt på det mørke håret, idet han vender tilbake til skjermen. – Jeg har ekstremt høydeskrekk. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg har ikke opplevd noe dramatisk med høyder, men jeg liker meg best på bakkenivå. Daniel har flere tanker om hvor han er om fem år. Han snur seg igjen, og spør om ikke kjæresten vil svare på dette spørsmålet også. Han grer seg igjennom håret samtidig som øynene tar et kjapt blikk på TV-en. – Jeg synes det er vanskelig å vite hvor jeg er da, men jeg spiller forhåpentligvis fotball og kanskje også i en enda bedre liga. Han legger til at han vil bli far i de nærmeste årene og smiler mot kjæresten.

Forandring fryderPå fritiden er fotballgutten mye sammen med samboeren sin som flyttet med han til Dan-mark, og andre venner. – Vi drar på kino, er ute og spiser og spiller Playstation. El-lers blir det weekendturer hjemtil Oslo når muligheten byr seg.Etter å ha flyttet fra Norge til Danmark, savner han familie, venner og tidligere lagkamer-ater. – Heldigvis er det ikke lange veien hjem, men jeg trives veldig godt her i Aalborg. Det har vært fint å prøve noe nytt, etter seks år i Vålerenga.

Daniel Fredheim Holm da han spilte i Vålerenga. (Foto: Privat)

Greit å vite om Dan-iel Fredheim Holm:

• Yndlingslag: Barce-lona• Største styrke: Ret-tferdig, hjelpsom og snill. • Styrke på fotball-banen: Spenst, teknikk og overblikk. • Svakheter: Snakker lite om følelser og litt innesluttet.• Svakheter på fotball-banen: Hurtighet og aggressivitet.

“Morfar og jeg var veldig like, svært ro-lige begge to”

– Jeg har alltid brukt m e s t e p a r t e n av tiden min på fotball. Jeg startet å spille da jeg var 4-5 år, et år tidligere enn jevnaldrende. Jeg så veldig opp til broren min og pappa, og ville gjøre det samme som dem. At han begynte å spille fotball tidlig har vist seg å vært et bra valg. Nå går fotballdrømmen så det suser. – Jeg ble tatt opp på A-laget til Skeid da jeg var 15 år, og debuterte der mot Vålerenga året jeg fylte 16. Det var et stort øyeblikk for meg, og starten på min karriere. Jeg var tross alt fortsatt guttespiller, noe som jeg skulle vært et år til.

Trygg barndomDet er ikke bare faren og broren som har vært forbildet til oslogutten. Morfaren har også satt sine spor.

lig han er for de fantastiske men-neskene som han har hatt rundt seg. – Hver som-mer var jeg i Nord Norge og besøkte b estefore l drene mine. Hver sommer

i 14 år. Selv om foreldrene mine skilte seg da jeg var fem år, har jeg hatt en veldig bra barndom. Jeg ble værende hos mamma på Lindeberg i Oslo, fordi det var der jeg hadde flest venner og der jeg skulle starte på skole. Hos pappa var jeg i helgene.

God støtteFamilie, venner og kjæresten er viktige personer i livet hans. – De har alltid støttet meg og vært positive til de valgene jeg har tatt. De har vært viktige brikker i forhold til at jeg har lykkes med fotballen. Daniel synes ikke det har vært negativt å ha en far som vært engasjert i fotballen. – Jeg synes det har vært posi-

Tekst: Lise Hanssen

5

Lokal- og kommunal

Hele 40 år etter at han selv gikk ut, sitter minnene fra Bergen Sjø-mannskole som støpt. – Skolen var vel en av landets største og flot-teste, og med de dyktig-ste lærerne, forteller Kåre A Johnsen

Pensjonert pirat

I GAMLEDAGER: Sjømannskolen på 1970-tallet. (Foto: Bergen skole- museum)

Like ved sjøen ute på Nordnes, lå den tidligere Sjømannskolen. Skolen flyttet inn i eget bygg i 1904 i Haugeveien 28. Med grønne gressplener, utsiktstårn og Fredriksberg fort rett ved siden av, var det et ypperlig sted for en sjømannskole. Kåre(62) var tidligere elev og forteller at skolen lå langt fremme i tek-nologien.

– De var først ute med radioin-dikatorer, sier 62-åringen.

Gode minnerBergensmannen lener seg tilbake i stolen mens blikket blir festet på vinduet og sjøen uten-for. Det er tydelig at gode min-ner kommer tilbake.

– Samholdet på skolen var veldig bra. På 1970-tallet ble Bergen Maritime elevsamfunn opprettet. Først var det bare en koseforening, men ble etter hvert en studentorganisasjon på landsbasis ut på 80-tallet.

Studentforeningen hadde et eget hus på Nordnes som ble hyppig brukt. Viktige møter var noe av det som stod på agen-daen, men også hyggestunder med alkohol var populært.

– Festing ble det en del av, og særlig på søndager. Jeg husker spesielt en kveld hvor vi var på fest på Fløyen og endte opp på nachspiel hos en lærer der oppe. Det var veldig gøy, men samtidig ikke så vanlig på den tiden.

FanterierTil tross for at det var veldig strengt og fast struktur på sko-len, drev elevene gjøn med noen utvalgte lærere.

– Vi likte å finne på apestreker, og spesielt da vi hadde un-

dervisning i kompassbruk. Da hadde vi magneter i lommen som gjorde at kompasset ikke fungerte som det skulle. Kåre forklarer at det bare var uskyldig moro på lærerens be-kostning. Om de ble tatt på fer-sken var ikke straff nødvendig. Derimot var oppmøte viktig. De

som ikke fikset skole og fest, ble bedt om å finne på noe annet.

MannsdominertTiltross for at skolen var mannsdominert, var det en del kvinner som også interesserte seg for båtlivet.– På radioskolen var det flere jenter enn på styrmann og

skipsfører som jeg studerte. Det var sikkert 50 prosent jenter eller mer, sier den tidligere sjø-mannen.

Når det gjaldt lærerne, var de svært flinke. Men som på alle andre skoler, var det ikke de som var de mest populære blant elevene.

– Jeg husker hva jeg syntes om lærerne da jeg gikk på Sjø-mannskolen. De var alt for gam-le tusselabber, sier Kåre og ler.

BergenstøsÅ gå på skole i Bergen var ikke førstevalget til den tidligere sjømannen. Han grer hendene gjennom håret og smiler. Det var i Stavanger han startet på utdanningen som styrmann, men det viste seg at kursen skulle endres.

– Det var da jeg jobbet som sty-rmann på en båt at jeg fikk en

bergenstøs på kroken. Hun job-bet som servitrise ombord og fikk meg til å flytte til Bergen. Det var da jeg begynte på Sjø-mannskolen på Nordnes.

Tidlig utePå 1950- og 60-tallet hadde hver tredje nordmann vært på sjøen. Allerede som 16-åring viet bergenseren livet til havet og båter.

– Jeg vokste opp med en far som elsket å seile. Det var derfor ikke unaturlig at jeg også inter-esserte meg for det. Dessuten var det på den tiden veldig van-lig at gutter deltok i marinen el-ler jobbet på båter. Sjøen er blitt en stor del av livet mitt.

Minnene fra båtlivet og Sjø-mannskolen glemmer han ikke, selv om det begynner å bli en del år siden.

– Nå er det bare hobbyseilig som gjelder.

SHIP O’HOY: Kåre A.Johnsen viser stolt frem det moderne utstyret som de har på den nye Sjømannskolen i enden av Vestre Strømkaien.

Tekst og foto:Lise Hanssen

6

Lokal- og kommunal

Pensjonert pirat

• Skolen ble opprettet i 1853. • Skolen hadde de første 50 årene til-holdssted flere steder. •1857- 65: Hollender-gaten 15. •1865-81: Magistrat-bygningen.• I 1904 flyttet Sjø-mannskolen inn i egen bygning i Haugeveien 28 på Nordnes. • Sammenslått med Bergen Maritime vide-regående skole i 1983. • Skolebygningen på Nordnes bleutvidet i 1950-60-årene.

Sjømenn for en dagDen 12.juni skal elever fra den gamle Sjømann- skolen på Nordnes sam- les til mimring og hygge.

– Sjøfolk som gikk på Bergen Sjømannskole har aldri hatt gjenforening før. Det er derfor vi bestemte oss for å samle gamle kjente og mimre litt om gamle dager, forteller Bertil Syversen (55)

Han er i arrangementkomiteen, og ble oppsøkt på Facebook av Torild Hesthammer, som gikk på samme skole.

– Det ble opprettet en mimre- gruppe, og ideen til klassefest ble født. Selv om det er 35 år siden, er veldig mange inter-esserte. Hele 317 stykker har meldt seg på, og det er fortsatt mange som ringer og vil være med, sier Syversen.

Ivrig pådriverTorild Hesthammer er en av personene som har satt i gang det hele, og innrømmer at det har vært mye jobb.

– Det har vært en himla jobb, ofte tolv timers dager ved tel-efonen og PCen gjennom uker. Det er herlig at den biten av job-ben er overstått, sier Hestham-mer.

Hun forteller at elevlistene fra Bergen Maritime videregående skole har hjulpet veldig. De hadde elevlister fra 1972 og frem til -84 når det var deadline for Sjømannskolen på Nordnes. Også opplysningen, telefonkata-logen, skattelistene og ikke minst iam.no har vært til stor hjelp.

– I utgangspunktet konsetrerte vi oss om telegrafistene, men styrmennene har gradvis kom-met med. Vi som har jobbet med arrangementet ringte opp de kjekkeste styrmannselevene vi husket, og dermed var rykte-børsen i gang.

Også pensjonistforeningen, ka-pteiner og høyre skipsførere,

ville ta en del i denne gjenfore-ningen. Hesthammer forteller at de har engasjert seg vold-somt og at nesten alle har vært usigelig glade.

– Samarbeidet har vært godt hele veien.

Helt fantastiskHesthammer legger ikke skjul på at om de hadde hatt lengre tid, skulle de ha fylt hele båten. Men selv om båten rommer 360 personer, er de fornøyd med an-tallet 317.

– Mange kommer til byen fredag 11.juni, og noen har planer om en klassefest før arrangementet 12.juni, forteller Hesthammer.

Det kommer folk fra hele lan-det, noen også fra utlandet for å være med på gjenforeningen.

– Hvis ikke festen blir vellykket da blir ingenting vellykket.

Idyllisk seilturDet koster 650 koner per per-son og det skal dekke hele dagen. Dagen starter med om-visning på skolen på Nordnes. Deretter skal Nordæs bataillo-

nen følge festen til Sjøfartsmu-seet hvor det blir holdt foredrag om Sjømannskolen og livet til sjøs. Til slutt ender dagen om bord på Statsraad Lehmkuhl for en skjærgårdstur med levende musikk og sjømat.

– Vi skal ha det hyggelig med god mat og drikke, og mange røverhistorier, smiler Bertil Sy-versen.

Fra sjømann til ismannDen tidligere sjømannen har nå skapt seg en karriere utenfor havet og båtlivet.

– Da jeg fikk meg kone ble det vanskelig å være ordentlig sjø-mann. Hun synes ikke noe om arbeidstidene mine som da var fire måneder til sjøs og fire måneder hjemme, forteller Sy-versen.

Den tidligere sjømannseleven er nå regionssjef i Henning Olsen is, og har jobbet der i 28 år.

– En sjømann er som en potet og kan jobbe med det meste, sier Bertil Syversen.

Tekst og foto:Lise Hanssen

• Kystskipper 1.og.2 klasse • 1.Styrmannskole 1 år • Skipsfører skole 1 år, som førte frem til skips-førersertifikat • Høyere skipsfører skole • Handels- og sjørett-slinje 1 år • Radioskole med 2-årig telegrafist utdanning.

GLEDER SEG: Bertil Syversen ser frem til fest og hygge med gamle klassekamerater.

• Arrangementet skal være 12.juni.• Billettpris: 650 kroner• Antall påmeldte: 317 stykker• Det er elever fra hele skolen som skal være med• Det har aldri vært ar-rangert reunion før.

Reunionfakta

Skolefakta

Studiefakta

7

Lokal- og kommunal

Diamanter på kanten

På idylliske Nordnes finner du gjemte skatter som vintagebutikk, ko-selig krypinn, festlige ut-esteder og totempæle. Halvøya har noe for en hver smak.

Den sjarmerende halvøya på kanten av Bergen er full av spennende historie, områder og attraksjoner. På Nordnes finner du unike strøk, der husene er fargerike, gatene smale og na-turen frodig. Det finnes en haug

SECOND HAND: Den lille butikken Kostym ligger i Skottegaten. (Foto: Lovise Egeland)

med perler som venter på å bli besøkt.

Den første fristelsenDet første du møter når du set-ter føttene i Strandgaten på Nor-dnes, er en trivelig liten gågate. Små, koselige butikker rammer inn gaten , og i vinduene står det utstillingsdukker med merkek-lær, eksklusive barnevogner og ting og tang til hjemmet. En svak duft av kanel kommer sigende fra bakeriet, og den eneste bak-grunnsstøyen du hører er men-nesker som skravler.

Har du lyst til å merkes for livet, kan du ta turen innom tatover-ingssjappen Leading Light. Her

Tekst: Lise Hanssen

jobber noen av Bergens mest anerkjente tatovører. Er du glad i mote, er Nova en av flere merkebutikker. Den intime gå-gaten har noe for enhver smak.

Lite, men koseligPå Klosteret er det fargerikt og folkelig. Små, sjarmerende hus og trange gater er selve definis-jonen på Nordnes, og Klosteret er et område som beviser akku-rat det.

I tillegg til grønne parker, holder det underjordiske parkering-sanlegget Klostergarasjen til her, noe som gleder mange bilister i byen. Det er det nest største parkeringshuset i Bergen.

VintageSkottegaten som ligger neden-for Klosteret, er verdt å besøke. Her ligger en liten vintage bu-tikk fylt med mange skatter. Navnet er Kostym og er ikke mer enn tre kvadratmeter stort. Alle veggene er fylt med gamle kjoler, vesker, hatter og sko. Butikken er kun åpen torsdag, fredag og lørdag, så det er lurt å planlegge turen. Hvis du er uheldig å komme når de har stengt, er det små vinduer med spennende vindusutstillinger, som du kan ta en titt på.

Ved siden av vintagebutikken Kostym, har en grå vegg blitt dandert med moderne kunst.

Kunstverkene er å finne rundt om i Bergen.

For de festgladeLitt lenger ut på idylliske Nord- nes, finner du utestedet Teknik-er Kroen. Det ligger under Nor-dnesparken med ankomst fra Haugeveien. Utestedet befinner seg inne i fjellet, ca 30 meter un-der bakkenivå. Under krigen var det hovedkvarteret til tyskerne og ble hogget inn av russiske krigsfanger.

I dag er det teknikerstudenter som driver undergrunnsklub-ben. Hit drar du for underg-runnshappenings, god musikk og snille priser i baren. Både

8

Lokal- og kommunal

Diamanter på kanten

SECOND HAND: Den lille butikken Kostym ligger i Skottegaten. (Foto: Lovise Egeland)

GATEKUNST: Slike bildet pryder mange av Bergens vegger. (Foto: Lovise Egeland)

IDYLLISK: Et sjarmerende herskapshus ytterst på Nordnes. (Foto: Villa Nordnes.)

større konserter og krokvelder finner du her. Med et lokale som er helt unikt, vil du få en uforg-lemmelig kveld.

Gave fra SeattleEnda lenger ut på halvøya finner du en ti meter høy og to tonn tung totempæl. Den ble gitt Ber-gen fra vennskapsbyen Seattle i anledningBergens 900-årsjubileum i 1970. Denne ble satt opp midt i Nordnesparken, og har etter hvert gitt opphav til sin egen utendørsfestival.

Totemfestivalen finner sted i slutten av august, og gir unge og lovende band sjansen til å spille for et rusfritt publikum. Det er

en garantert fin opplevelse for både ungdommer og voksene.

Ingen fanger på fortetPå Nordnes’ høyeste punkt lig-ger det et fort, med utsikt over hele Bergen sentrum. Dette fortet heter Fredriksberg fort, og ble reist for ca. 400 år siden. Fortet ble lenge brukt som brannstasjon, og i hundrevis av år har det stått brannvakter der. Det har også brukt som meteorologisk stasjon, og det høylytte buekorpset Nordnæs Bataillon har brukt fortet som tilholdssted i mange år. Nå bor det bare en vaktmester her på Fredriksberg Fort.

Nordnes park og sjøbadHelt på spissen av det halvøy-formede strøket, finner du en langstrakt og avskjermet park. Med høye trær og flere stier og grusveier, er det ikke rart at det myldrer av turgåere. Om som-meren kan man ofte kjenne lukten av grillmat helt ytterst i parken, der både unge og vok-sne tilbringer sløve dager.

Møt DodraugenOpplev seler som danser, pingviner som stuper og kroko-diller som blir matet på en av Bergens største attraksjoner. Rett ved siden av Nordnespark-en ligger Akvariet i Bergen, der

du kan oppleve en hel verden under vann. Her kan du gå i jungelen og både høre og lukte silkeaper, oppleve haier som svømmer over deg og møte gift-ige slanger på nært hold. På Ak-variet bor det over 300 forskjel-lige arter, deriblant den kjente ”Dodraugen”, den lille øglen som ble funnet i en doskål i Bergen, og flere kjente dyrefjes fra tv-serien ”Akvariet”.

Sjarmerende krypinnVilla Nordnes byr på herska-pelig overnatting og er et stil-fullt herskapshus fra 1922. Det ligger fredelig og idyllisk til yt-terst på Nordnes, og er innre-

det i morsom shabby chic- og jugendstil.

Eieren drev tidligere en an-tikvitetsbutikk som nå er ned-lagt. Mange av varene fra bu-tikken utgjør i dag interiøret på Villa Nordnes, og du kan faktisk kjøpe dem med deg hjem. I re-sepsjonen står det selvsagt et stativ med paraplyer, som gjes-tene kan låne.

Nærmeste nabo er Akvariet og det er bare to minutter gange til Nordnes Sjøbad. Det er koselige restauranter i nærområdet og gåavstand til sentrum og alt byen har å tilby.

9

Lokal- og kommunal

– En uforglemmelig bursdagsfestKetil Stokkans beste Me-lodi Grand Prix minne fra Bergen 1986, er ikke hans egen deltakelse. Han fylte nemlig 30 år, noe som ble feiret med kaker, fest og sang.

Tekst: Lise Hanssen

Stokkan som representerte Norge med sangen ”Romeo”, husker dagen i mai som om det var i går. Med værgudene på rett side, ble det folkefest i regnbyen.

KakemonsBursdagsbarnet fikk seg en stor overraskelse da hotel-ldirektøren på Neptunhotell i Strandgaten hentet han på en pressekonferanse.

– Da jeg ble hentet og tatt med til resepsjonen ble jeg sjokkert. På et bord stod det nemlig en haug med kaker å ventet på meg.

Alle kakene orket han selvsagt ikke å spise opp selv, og spurte hotelldirektøren om han kunne få tak i noen barnehag-er som kunne hjelpe han med kakespisingen.

– Etter en stund dukket det opp flere barnehager, og di-rektøren fikset rødbrus og kaker til alle som ville ha.

Det hadde jeg aldri trodd skulle skje, men vellykket ble det, sier Stokkan og ler.

God hjelpUnder oppholdet til sangeren var direktøren til stor hjelp, og det er noe han setter stor pris på.

– Han var utrolig hyggelig og passet på at jeg alltid hadde det bra hele tiden. Oppholdet i Ber-gen er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Kona til direktøren, Sidsel Brath Bruarøy, husker godt den store kakefesten på hotellet.

– Mannen min styrte fælt med å oppfylle ønske til Ketil Stokkaen. Selv om jeg vet at sangeren ikke forventet det, så ville min mann gjøre noe spesielt for han på bursdagen.

Med stor innsatsvilje og hjelp fra andre, gikk ønske i oppfyl-lelse.

– Mannen min er veldig sta, og når han først skal få til noe, så får han det til. Han tok godt vare på Ketil, sier Bruarøy.

Kan ikke sammenlignesMelodi Grand Prix i Bergen var ikke noe annet en vellykket. Med strålende vær og masse folk, ble det en fest som aldri vil bli glemt.

– Hele byen stod på hodet. For Bergen var det kjempe stort å kunne få lov til å arrangere en

slik begivenhet, sier Stokkan.

Det var ikke bare Norge som var fornøyd med arrangemen-tet, men resten av Europa var tilfredstilt også.

– Da jeg var med i Melodi Grand Prix i Jugoslavia i 1990, kom det flere journalister bort til meg. De hadde vært med på festen i Bergen fire år tidligere, og mente at ingenting kunne sam-menlignes. Det var moro, sier sangeren.

Ketil Stokkaen i Grieghallen 1986, sammen med Great Garlic Girls. (Foto: KetilStokkan.no)

Iskald grieghall

Rolf Skogstrand var arrange-mentsjef i Grieghallen våren 1986, og jobbet døgnet rundt for å få kabalen opp.

Stort ansvar– Fra den dagen vi fikk vite at det skulle være i Norge og til dagen arrangementet tok plass, var det ekstremt mye jobb, sier Skogstrand

Han forteller at ca 200 men-nesker arbeidet med arrange-mentet, og omtrent 100.000 arbeidstimer ble lagt ned til forberedelser og avvikling av showet.

– I løpet av 3.mai, under

prøvene og selve sendingen, ble det brukt fem millioner watt strøm, forteller arrangement-sjefen.

Større enn størstLåten til Norge, ”Romeo”, fikk mer oppmerksomhet i den nor-ske pressen enn atomulykken i Russland og suksessen til den norske trioen AHA.

– Det var ekstremt mange uenigheter om Stokkan fortjente å være i finalen eller

ikke. Det var derfor det ble så mye snakk om det, forteller Skogstrand

Rundt 100 musikere, artister og dirigenter var i aksjon den kvelden og sendingen ble sett av over 200 millioner men-nesker over hele Europa.

– Byen fremstod helt fantastisk med mye liv og røre. Vi kunne ikke bedt om et mer vellykket arrangement, sier Skogstrand.

• Melodi Grand Prix i Bergen ble holdt 3.mai 1986.• Ketil Stokkan represt-enterte Norge og kom på 12. plass.• Hele scene området i Grieghallen måtte byg-ges om.• Arrangementet gikk ellers knirkefritt og uten problemer.

Tekst: Lise Hanssen

– Scenen i Grieghallen var stor som en isbre og dekorert med snøkrys-taller som skiftet farge, forteller Skogstrand.

Showfakta

1

2

UTRO(P)

3

UTRO(P)

4

UTRO(P)

5

UTRO(P)

6

UTRO(P)

7

UTRO(P)

8

UTRO(P)

9

UTRO(P)

12