akershusregionen

AKERSHUS

De neste 15 årene vil nesten 200 000 nye Akershus-innbyggere ha behov for bolig, jobb og transport. Det betyr en stor satsing på T-bane, buss, gang- og sykkelveier. Men Akershus fylkeskommune gjør mye mer, og vi har besøkt en familie i Skedsmo for å finne ut hva. Side 4–5

Fremtiden går på Hydrogen Samferdselssektoren på offensiven Foreldre må se nytten av yrkesfag

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune i desember 2014

regionen

2

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

prosjektleder: Torgeir Dahl Bent Omdal Mikael Blomgrafisk form: Johnny Thoresen

tekstansvarlig: Kjell Jørgen Holbyeforsidebilde: Monica Stromdahltrykk: Stibo Graphic A/Srepro: Stibo Media

Dronningensgate 12 | 1530 Mosswww.markedsmedia.no

Dette magasinet er utgitt av Akershus fylkeskommune. Distribuert med Dagens Næringsliv (DN), Romerikes Blad (RB), Østlandets Blad (ØB) og Budstikka i desember 2014

MILJØMERKET

541-004TRYKKSAK

For informasjon om bilag kontakt Torgeir Dahl tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal tlf.: 412 89 777

- makes you visible

Hurdal

Nannestad

Eidsvoll

NesUllensaker

Øvre Romerike

Nedre Romerike

Follo

Vestområdet

Oslo

GjerdrumNittedal

SkedsmoSørum

Aurskog-Høland

FetRælingenLørenskog

Enebakk

Ski

Nesodden

Bærum

Asker

Frogn

Ås

Vestby

Oppegård

Akershus er i rivende utvikling. Økt transportbehov, behov for nye boliger, forretninger og andre næringsbygg, større behov for kommunale og fylkes-kommunale tjenester og ikke minst økt press på miljøet i form av utslipp og belastning på viktige naturressurser er blant utfordringene som må løses i løpet av de kommende årene.

Vårt område er Akershus med nesten 600 000 innbyggere. Innen 2030 tyder prognosene på at vi kan bli 761 000 innbyggere i fylket som omkran-ser hovedstaden. Oslos egen befolkning og vekst kommer i tillegg. Transport-løsningene vi velger påvirker nær halvparten av Norges trafikanter. Bolig- og transportløsningene i Akershus og Oslo er nå uløselig knyttet til hverandre. Heldigvis. Det er først i senere år at vi har ett felles selskap for kollektiv-transport, Ruter, og én felles plan for areal og transportløsninger.

De syv siste årene har vi økt antall passasjerer i kollektivtrafikken med om lag 50 prosent. Når vi nå planlegger flere helt nye byer i Akershus, skal ti-tusenvis av arbeidsplasser og hundretusener av innbyggere finne plass. Derfor skaper vi destinasjoner med baneforbindelser og gjør framtidens utslippsfrie drivstoffalternativer tilgjengelige for alle, ved god dekning for elbilopplading og hydrogentanking. Vi vil gjøre det lett å ta grønne transportvalg i hverdagen.

Som ansvarlig for videregående opplæring har Akershus fylkeskommune store ambisjoner på våre elevers vegne. Selv om fullføringsgraden allerede ligger på topp nasjonalt med nesten 84 prosent, arbeider vi aktivt for at enda flere skal gjøre ferdig en videregående utdanning og med det realisere sitt potensial. Videre har vi som mål å gjennomføre et yrkesfagløft, og ruste skolen for fremtidens kompetansebehov. Innovasjon, samarbeid og tett kontakt med næringsliv, forskningsinstitusjoner og samfunnsliv er viktige stikkord.

Fylket vårt er et kulturfylke. Sentrale hendelser i Norges historie har funnet sted i Akershus – fra Eidsvollsforsamlingen ga oss demokrati til det samme demokratiet ble forsvart med kanonene på Oscarsborg. Her finnes spor etter noen av de eldste kulturene i Norge, og mennesker har bodd og levd i Akers-hus siden steinalderen. Sporene etter disse menneskene er det fylkeskommu-nens ansvar å registrere. På den måten sikrer vi uerstattelige kulturminner for ettertiden og bidrar til forståelsen av oss selv og andre.

Tron Bamrud, fylkesrådmann

Et fylke i utvikling

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET:Marianne BrynildsenKommunikasjonsdirektørE-post: [email protected].: 982 08 912www.akershus.no

KOMMUNENE SOM UTGJØR AKERSHUS ER: Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal.

AKERSHUS ER ET sammensatt og mangfoldig fylke. Her finnes alt fra industri, høyteknologiske bedrifter og universitet – til store landbrukskom-muner som gjør Akershus til landets største produsent av korn. Åtte av ti innbyggere bor i tettbygde strøk. Norges største trafikknutepunkt, Gardermoen hovedflyplass, ligger i Akershus.

Visste du at:• Høyeste topp i fylket er Fjellsjøkampen i Hurdal kommune, 812 meter over havet.• Akershus har oppunder 3000 innsjøer og tjern som utgjør et samlet areal på 370 kvadratkilometer

– 7,5 prosent av et totalareal på 4 918 kvadratkilometer. • Glomma-, Vorma-, Halden- og Øyerenvassdragene ligger i Akershus.• Blåveis er Akershus’ fylkesblomst og rombeporfyr fylkessteinen.• Det er 20 øyer i Akershus: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya,

Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

• Akershus har fem byer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Drøbak og Jessheim.

AKERSHUS FYLKE er Norges nest største regnet etter innbyggertall, og består av 22 kommuner fordelt på tre regioner som alle grenser til Oslo: Vestområdet, Follo og Romerike – henholdsvis vest, nord-øst og sør-øst for Oslo.

3


For over 20 år siden startet Toyota et utvik lingsprosjekt som skulle ta frem frem tidens teknologier. Det første resul-tatet var hybridbilen Prius som ble lan-sert i 1997. Navnet betyr «å gå foran», og Prius har vært en viktig ledestjerne i ut-viklingen av mer miljøvennlige biler.

Hybridteknologien tas nå et steg videre, og i 2015 presenterer Toyota neste viktige milepæl med brenselcelle-bilen Mirai, som er japansk for «fremtid».

Slipper kun ut vanndampMirai benytter mye av teknologien fra hybridbilene, men forbrennings motoren er erstattet med en brenselcelle som lager strøm fra hydrogen på tanken og oksygen som hentes fra lu�a. Strømmen benyttes av en elmotor til å drive bilen. Resultatet er en nullutslippsbil, der det eneste som kommer ut bak er vanndamp. Hydrogen er et svært lovende drivsto�, som kan fremstilles av rene energikilder som vann- og vindkra�.

Fordelene kontra en elbil er at brensel-

cellebilen får en lengre rekkevidde på rundt 500 kilometer – og kan fylles opp på bare tre minutter. Hovedutfordringen er behovet for et nettverk av fyllestasjo-ner, så det store gjennombruddet for denne biltypen forventes først tidlig på 2020-tallet.

Reduserer klimagassutslippeneToyotas biler har allerede i dag gitt et be-tydelig bidrag når det gjelder å redusere klimagassutslipp. Våre beregninger viser at 7 millioner hybrider på verdensbasis har redusert CO2-utslippene med 49 mil-lioner tonn sammenlignet med utslipp-ene fra tilsvarende bensinbiler. Det utgjør nesten like mye som hele Norges klima-gassutslipp i et helt år.

For de �este er nok en hybridbil det beste alternativet om man vil ha en full-verdig miljøbil i dag. Med en hybrid trenger man ikke bekymre seg for rekke-vidde eller vinterforhold, og man trenger ikke ha en egen bil til langkjøring. Der-for kommer vi til å fortsette å videreut-

vikle stadig mer miljøvennlige og bedre hybridbiler, og skal tilby teknologien i alle kjernemodellene innen 2020.

Fremtiden er grønnI over 100 år har biler med forbrennings-motor dominert på veiene, men vi tror at fremtidens bilpark kommer til å se helt annerledes ut. Den kommer til å gå på ulike typer alternative drivsto� som elektrisitet, biodrivsto� og hydrogen. Vi tror at hydrogen er en god løsning også i det norske markedet hvor avstandene er store. Om kort tid kommer brensel-cellebilene på veiene, og nå må ramme-betingelsene og infrastrukturen sikres og styrkes. For å få til dette kreves sterke bi-drag fra sentrale og lokale myndigheter, investorer og utbyggere av fyllestasjoner. Vi er optimistiske – fremtiden er grønn!

Toyota har lenge vært ledende på hybridbiler, men snart kan en ny teknologi revolusjonere hele transportsektoren. I 2015 vil Toyota lansere en verdensnyhet: Verdens første masseproduserte personbil som går på hydrogen.

Fremtidens viktigste bil? Det tar kun tre minutter å få full tank på Toyotas nye hydrogenbil. Bildet: Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota Norge.

Les mer om Toyotas miljøbiler på www.toyota.no

FAKTA: TOYOTA MIRAI

• verdens første masseproduserte hydrogen-sedan

• har elmotor til framdrift• slipper kun ut vanndamp

når den kjører • lanseres på verdens-

markedet i 2015• ventes i Norge tidligst

i 2016• får en anslått rekkevidde

på opptil 500 km• prisantydning: 550.000

kroner (tyske priser)

4

Når vi møter Kristina (47) og familien hennes, har de benket seg rundt mid-dagsbordet i det hyggelige rekkehuset på Skedsmokorset. Sammen tenker vi å se hvordan fylkeskommunens virksomhet berører henne og mannen Tommy (46) og barna Ida (18), Petter (15) og Marte (12) i hverdagslivet. Alle er enige om at fylkeskommunen virker usynlig. Men kanskje det er vi som ikke ser skogen for bare trær?

Ida, som sitter i rullestol, går i tredje klasse på Skedsmo videregående skole i Lillestrøm og benytter taxi til og fra sko-len. To poeng til fylkeskommunen, som både eier og driver skolen, og står for sko-leskyss som bringer Ida fram og tilbake hver dag. Dessuten tar hun mye buss til

og fra aktiviteter. – Det er supert å kunne komme seg rundt på egen hånd, sier Ida, som blant annet er aktiv el-bandyspil-ler (innebandy for brukere av elektrisk rulle stol) i Lillestrøm el-bandyklubb. Hun opplever at det er enkelt å ta bussen. – Jeg rekker ut hånda, og så kommer de med rampa. Det funker �ott, smiler Ida. Vi teller nok et poeng til fylkeskom-munen, som driver kollektivtilbudet.

Frivillige organisasjonerDet samme kollektivtilbudet bringer Kristina til jobben like ved Oslo S hver eneste morgen – slik det har gjort helt si-den oppveksten på Skedsmokorset. – Jeg har alltid vært pendler, og koser meg fak-tisk på bussen. Møter kjente, slapper av eller leser, sier Kristina. Bussen har alle-rede fått et poeng, men fylkeskommunen fortjener kanskje et poeng som arbeids-giver? Iallfall er Kristina en av omtrent

�re hundre ansatte i sentraladministra-sjonen som holder til midt i Oslo-gryta – sentralt i Galleri Oslo.

Som rådgiver i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse sysler Kristina til daglig med frilu�slivet i Akershus – blant annet ved å sørge for tilskudd og støtte til frivillige organisasjoner, lag og foreninger innenfor frilu�sliv – blant annet Frilu�slivets år, som er i 2015. Tilsvarende støtte og tilskudd gir fylkes-kommunen til kulturlivet generelt – for eksempel musikk, idrett, teater … Listen er lang, og poengene sitter løst.

– Støtten fra fylkeskommunen blir o�e gitt til organisasjoner på regionalt nivå, og �nner deretter veien til lokale lag og foreninger, forteller Kristina og mener at det kan være en av grunnene til at denne delen av virksomheten ikke er så synlig. – Men synger du i kor, spiller i korps, er aktiv i en idrettsklubb eller liker å ta deg

Dette gjør fylkeskommunen for degTekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl


– Mange er nok usikre på hva fylkeskommunen egentlig driver med, sier Kristina Dignes, som til daglig er rådgiver i avde-ling for kultur, frivillighet og folkehelse. – Men fak-tisk møter vi fylkeskom-munen i dagliglivet – og mye oftere enn vi tror.

5


Dette gjør fylkeskommunen for deg

Familien samlet rundt middagsbordet. Fra venstre Tommy, Ida, Kristina, Petter og Marte.

Hver morgen blir Ida hentet av en taxi som kjører henne til skolen i Lillestrøm.

Ida i full utfoldelse på el-bandybanen. Fylkeskommunen støtter frivillige organisasjoner – blant annet innen idrett.

Marte er en flittig syklist og er glad det blir tilrettelagt for syklister i fylket.

en tur i det fri på opparbeidede og mer-kede stier, er du i kontakt med fylkes-kommunens virksomhet, påpeker hun. For familien utløser dette minst to po-eng, siden Tommy tidligere var leder for den lokale skiklubben, der både Marte og Petter var aktive tidligere, og fordi de liker seg ute i skog og mark.

Gang- og sykkelstierVi er kommet til Petter og Marte i vår uhøytidelige rundspørring. Petter går på ungdomsskolen og har kort vei å gå, mens Marte sykler. – Gang- og sykkelstiene rundt fylkesveiene er fylkeskommunale, slår Kristina fast, og fokus er på trygge skoleveier. Nok et poeng. På Åsenhagen skole, der Marte går i 7. klasse, �nner vi den o�entlige tannhelsetjenesten, for de �este bedre kjent som skoletannlegen. Den er fylkeskommunens ansvarsom-råde og tilbyr gratis tannhelsetjenes-

ter til blant annet ungdom under 18 og eldre. Det blir nye poeng.

Tommy, som tidligere jobbet i Sjø-forsvaret, pendler nå til Fornebu. Riktig-nok med bil, siden han synes bussen tar for lang tid, særlig på hjemvei. Han vet hvilken fylkeskommunal tjeneste han ser frem til. – Det må bli Fornebubanen, det, gliser han. For tiden er både han og Kristina i full sving med å pusse opp hennes barndomshjem, dit de skal �ytte om et par uker. – Vi liker oss her, og Oslo er uaktuelt. Skulle det blitt et annet sted, måtte det bli Holmestrand der jeg er fra, sier Tommy lurt.

Bare en liten del av fylkeskom munens omfattende virksomhet �kk plass i denne artikkelen. Vil du vite mer, besøk akershus.no og klikk på «våre ansvars-områder».

«Synger du i kor, spiller i korps, er aktiv i en idrettsklubb eller liker å ta deg en tur i det fri på opparbeidede og merkede stier, er du i kontakt med fylkeskommunens virksomhet».

Kristina Dignes

– Det er vår oppgave å skape fremtiden! Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det nødvendig å tenke offensivt i samferdselssektoren. Fylkesordfører Anette Solli leder en rivende utvikling.

Vi skaper fremtidens samferdsel

En kombinasjon av at nordmenn får re-lativt mange barn, til�ytting innenlands og innvandring fra utlandet gjør Akers-hus og Oslo til områder preget av sterk vekst i tiårene som kommer, og ifølge prognosene vil folketallet i regionen øke med så mye som 260 000 nye innbyggere i Oslo og Akershus frem til 2030.

Behov for økt kollektivkapasitetEn konsekvens av det økende innbygger-tallet er større press på kollektivtra�kk og veinett. Da Kolsåsbanen ble gjenåpnet den 12. oktober i år, var det første ledd i en utvikling der både skinnegående kol-lektivtra�kk og buss vil øke kapasiteten for å kunne betjene tra�kk både mellom de nye regionbyene og Oslo, og innen Akershus.

– Målet er at hoveddelen av tra�kkvek-sten skal skje ved at folk går og sykler, el-

ler reiser kollektivt. Derfor satser vi tungt på de mest kapasitetstunge virkemidlene innen kollektivtra�kken, noe som betyr tog og bane, sier Solli og utdyper: Vi har allerede Kolsåsbanen, og vi planlegger nå for byggestart på den nye Fornebubanen i 2016 eller 2017. Deretter står Ahusbanen for tur, for ikke å forglemme Follobanen til Ski, der det bygges nytt dobbeltspor.

T-bane og jernbaneMed denne tretrinnsraketten vil Akers-hus bli integrert med T-banenettet i både nordlig og vestlig retning, mens NSB vil sikre en mye tettere integrering av Ski via det nye dobbelsporet. Fornebubanen er planlagt med trasé fra Majorstua stasjon over Lysaker til Fornebu, et etterlengtet kollektivtilbud til de som i dag pendler mellom Oslo og Fornebu og opplever treg tra�kk. Så stort er potensialet at hovedstasjonen på Fornebusiden, Fly-porten, vil bli den tredje mest tra�kkerte stasjonen i det samlede T-banenettet.

– Dette er et svært viktig tilbud, ikke bare til våre innbyggere, men til alle som

bor eller arbeider på Fornebu, slår fylkes-ordføreren fast.

– Er det noen mulighet for at Fornebu-banen ikke vil bli realisert?

– Nei, den kommer. Noe annet er en umulighet – �re partiledere har stilt seg bak det. Men noen ganger kunne vi nok ønske at vi hadde et mindre tidkrevende planleggingsregime og større mulighe-ter til raskere gjennomføring. Når det er sagt, er dette store og enormt krevende prosesser der mange aktører skal sam-kjøres og koordineres. Vi forbereder oss ved å kjøre �ere prosesser samtidig, for å unngå ventetid når planene er klare.

Ahusbanen vil i første omgang knytte sammen Groruddalen og sykehuset på Lørenskog, og blir på dette tidspunkt planlagt med sykehuset for øye. Men gitt den store og vedvarende veksten i regio-nen, er Anette Solli klar på at det vil være naturlig å vurdere en videreføring til Lil-lestrøm og kanskje Skedsmo.

– Det foregår en veldig spennende ut-vikling på Lillestrøm. Det er klart at vi må vurdere en slik forlengelse på sikt.

Bussen også viktigSelv om mye av tra�kkveksten er plan-lagt å gå på skinner, gjenstår det likevel et faktum det ikke er mulig å komme utenom: – Vi må bli sabla gode på buss, sier fylkesordføreren.

For Akershus er et bussfylke og vil fortsette å være det. Selv om de store re-gionale knutepunktene vil betjenes av skinnegående kollektivtra�kk, vil store, mindre tett befolkede kommuner frem-deles betjenes av buss – som også vil få en rolle ved å mate tog og bane med pas-sasjerer. Det er i denne sammenhengen Anette Solli ser utbyggingen av E18 mel-lom Asker og Lysaker.

– Asker og Bærum er de to tettest be-folkede kommunene i Akershus, og til sammen nærmer de seg 200 000 innbyg-gere. For bussen er det bare én vei inn og ut av Oslo, og det er E18. I dag gjør tra-�kkforholdene – særlig ut av byen, der det ikke er kollektivfelt – at de som er avhen-gige av en e�ektiv kollektivtra�kk, velger bort bussen. Det får vi ikke gjort noe med før vi bygger ut E18, påpeker Solli.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl

6

Samferdsel


Planlegging av Fornebubanen er i gang. Illustrasjon av Arena stasjon på Fornebubanen, ved Fornebuporten og Telenor Arena.Illustrasjon: Dark arkitekter og Luxigon.

7

Vi skaper fremtidens samferdsel– Det er de som hevder at en utbygging

av E18 vil favorisere privatbilisme?– Hovedgrepet vårt i utbyggingen av E18

er en ordentlig satsing på buss som kollek-tivtransport. Selv om du har toget, Kolsås-banen og Fornebubanen, er det langt fra nok, og vi er rett og slett helt avhengige av et e�ektivt busstilbud i tillegg, slår Solli fast.

Hun får uforbeholden støtte av Siri Hov Eggen, gruppeleder i Ap, som bekre�er at det er et bredt politisk �ertall bak E18-ut-byggingen i fylkestinget. – Dagens E18 er kø, kork og kaos. Det er viktig å få gjort noe med en vei som hver eneste dag er til hin-der og irritasjon for folk og næringsliv, po-engterer Eggen, som også ser veiutbygging i forbindelse med utvikling av Sandvika og Asker som regionale bysentra. – Byutvik-ling er viktig for Akershus.

Også fylkesordføreren forventer støtte fra regjeringshold. – Vi har fått positive signaler både fra den forrige og den nåvæ-rende regjeringen – det er veldig viktig for oss. Dette er en av grunnpilarene i det kol-lektivtilbudet vi skal ha på plass i fylket.

Stort planleggingsarbeidFylkesordføreren er opptatt av at de for-skjellige prosjektene ses i sammenheng med hverandre og koordineres. Når Lysa-

ker stasjon skal forberedes for Fornebuba-nen, er det avgjørende at planene for E18 på samme sted er klare, slik at de to prosessene kan samkjøres. Det krever utstrakt grad av koordinering, siden det er mange interes-senter i alle samferdselsprosjektene. Oslo og Akershus må bli enige, deretter skal reguleringsplaner på kommunalt nivå på plass før staten også skal gi sitt besyv med i laget. Heldigvis opplever Solli at aktørene er opptatt av samarbeid.

– Vi er helt avhengige av å bli enige med Oslo for å løse helt avgjørende strukturer for begge parter. Det er komplisert, og vi har ikke alltid helt sammenfallende interes-ser – men det �nnes stor vilje fra alle sider. Vi kan ikke �nne gode løsninger uten hver-andre! sier fylkesordføreren avslutningsvis.

Ny trendAkershus fylkeskommune ønsker å stimu-lere til at �ere går og sykler.

Målet er forankret både i miljøhensyn og fylkeskommunens fokus på folkehelse. Men før det kan legges til rette for sykling på de lange transportetappene, må elevene i fylket sikres trygg skolevei på sykkel og til fots.

– Elever på vei til og fra skolen er vår mest sårbare tra�kantgruppe, og vi har valgt

å prioritere denne gruppen ved å legge til rette for utbygging av gang- og sykkelstier i nærheten av skoler med farlig skolevei, sier Anette Solli. Hun ser behovet for gang- og sykkelveier i forbindelse med befolknings-veksten.

– Folk selger ikke bilen når de �ytter til Akershus. Selv om de velger kollektivt til jobben, vil den lokale bilbruken øke når folk gjør ærender og lignende. Dette pres-set på tra�kken klarer vi ikke å stanse, og det gjør satsingen på gang- og sykkelstier stadig mer aktuelt.

Gunnar Melgaard (H) er leder for hoved-utvalg for samferdsel, og han er enig med fylkesordføreren. – Vi jobber med en plan-messig utbedring av gang- og sykkelveier i en radius av noen kilometer rundt skolene våre. Der det er fylkesveier, har vi et spesielt ansvar, sier han.

I planen identi�seres et titalls skoler med særlig farlig skolevei. Her skal gang- og sykkelveier på plass i løpet av en tiårsperio-de. I tillegg har seks såkalte sykkelbyer fått tilskudd til å sørge for gode forhold for de som vil sykle inn til bysentrene. – Dette er en satsing som er forankret både i tra�kale og folkehelsehensyn, sier Melgaard.

Siri Hov Eggen (Ap)

Gunnar Melgaard (H)

Fylkesordfører Anette Solli er på offensiven når det gjelder samferdsel. Kollek-tivtrafikk, gange og sykkel skal ta unna fremtidens økende transportbehov.

Foto

: Ake

rshu

s fy

lkes

kom

mun

e

8


– Dette er det største kollektivprosjektet vi har hatt siden T-banen ble bygd, og vi er stolte over å levere innenfor budsjett- og tidsrammen, sier konsernsjef i Sporveien Cato Hellesjø. Han har nettopp fått inn den første tra�kktellingen og kan konstatere at tra-�kken allerede har økt med 55 prosent i forhold til da banen ble stengt i 2006. – Det viser at vi har gjort noe riktig, sier sporveissjefen.

2006: Nedslitt materiell, dårlig skinnegang og rustne master. Kolsåsbanen måtte stenges, og T-banens fremtid i Bærum var uviss. Alternativer ble utredet, og lenge så det ut til at det ville bli blåtrikk vestover fra Oslo Sentrum. Men til slutt falt valget på T-bane – eller såkalt metrostandard – og Spor-veien Oslo AS kunne sette i gang det omfattende arbeidet med å planlegge og bygge den nye banen – et prosjekt med en kostnadsramme på 2,9 milli-arder kroner – eller 230 000,- per meter bane. Re-sultatet er en helt ny topp moderne strekning med �re stasjoner i Oslo og ni stasjoner i Bærum. I tillegg skal det etableres en base for rengjøring, parkering og lett vedlikehold av T-banevogner på Avløs. Hele banen er ny.

– Både skinnegang, stasjoner og øvrig infra-struktur er bygd opp fra grunnen, sier Arnt Jørstad, prosjektleder for Kolsåsbaneprosjektet, og dimen-sjonene er da også imponerende: – Det er lagt 52 ki-lometer skinner, lagt ned 40 000 betongsviller, eta-blert 13 stasjoner og 3 kilometer med plattform. For å bøte på støy er det ski�et omkring 1000 vinduer og bygd nærmere fem og en halv kilometer støys-kjerm, sier Asperud. At Kolsåsbanen er populær blant passasjerene, viser oppmøtet på åpningsda-gen. Over 2000 mennesker hadde funnet veien til arrangementet på Kolsås stasjon, �aggene var heist og skolemusikken spilte opp. – Det var nesten som 17. mai, smiler Asperud.

Ett av flere store prosjekterSporveien, som er landets største leverandør av kol-lektivreiser og årlig frakter over 200 millioner rei-sende, driver en omfattende virksomhet. I tillegg til å frakte reisende forvalter og vedlikeholder selska-pet den skinnegående infrastrukturen, vognparken av trikker og T-baner, stasjoner, bussanlegg og eien-dom knyttet til kollektivtra�kken i Oslo-regionen.

– I tillegg til Kolsåsbanen er vi ferd med å moder-nisere Grorudbanen og Lambertseterbanen, og Øst-ensjøbanen skal oppgraderes i 2015. I de siste årene har Sporveien gjennom målbevisst planlegging maktet å redusere det årlige oppgraderingsbehovet, noe som viser at vi er på rett spor, sier Hellesjø. Bare uker tidligere var han med da det ble gjennomslag i den nye Lørentunellen. – Tunellen vil gjøre det mu-lig å komme fra Grorud til Majorstua uten å belaste fellestunellen gjennom Oslo sentrum. Løren stasjon er planlagt åpnet i april 2016. Det betyr økt kapasitet og nye muligheter for de reisende, fastslår sporveis-sjefen.

Sporveien vil gi mest mulig kollektivtrafikk for pengeneOg kapasitet står sentralt i Sporveien. De siste årene har Hellesjø og de ansatte gjennomført e�ektivise-ringstiltak som virkelig har monnet. Målet er økt produksjon til en redusert kostnad, eller som Hel-lesjø sier: Mest mulig kollektivtra�kk for pengene. – Et godt eksempel er da vi innførte rullende fortau i 2004. Vi økte ganske enkelt frekvensen på trikkeav-ganger så mye at passasjerene ikke lenger var avhen-gige av å forholde seg til rutetabeller – trikken kom uansett etter noen få minutter, påpeker Hellesjø.

Resultatet var en økning fra 30 millioner reisende i 2004 til dagens 50 millioner. – Og det er på de sam-me 72 trikkene vi har hatt hele tiden, understreker han. – Dette er et godt eksempel på e�ektivisering som monner, opp 70 prosent på ti år. Et annet ek-sempel: I dag får vi syv togsett i kvarteret gjennom fellestunellen, men vi analyserer nå tra�kken for å klare enda ett togsett til i kvarteret. Da går vi fra 28 til 32 togsett i timen. Sporveien jobber så målbevisst innenfor dette området at selskapet har de�nert sitt samfunnsoppdrag på denne måten: «Mer kollektiv-tra�kk for pengene»

EffektiviseringssuksessBedre planlegging skal gi tog- og trikkeførere mer tid bak spakene – der de trives best. Dødtid skal mi-nimaliseres, alt i tråd med målet om å levere mer for mindre. Men Hellesjø er opptatt av at prosessene foregår i nært samarbeid med de ansatte. – Ingen har måttet slutte som en del av denne prosessen, og de ansatte skal være med hele veien, sier han, og setter tall på e�ektiviseringen så langt: Hvis vi ikke hadde gjennomført dette, ville vi vært 150 �ere an-satte i dag, sier Hellesjø: – Da Dagsavisen skrev om det vellykkede arbeidet i Sporveien for en tid tilba-ke, brukte de overskri�en E�ektiviseringssuksess. Googler du det, �nner du oss i Sporveien, smiler han og oppfordrer alle til å gjøre et forsøk.

Fornebubanen nesteOm Kolsåsbanen og Løren er store prosjekter, blir de likevel små sammenlignet med den planlagte For-nebubanen mellom Majorstua og Fornebu. – Man kan kanskje si at disse prosjektene er svenneprøver for den store oppgaven Fornebubanen kommer til å bli. Det er ingen hemmelighet at vi er rede til å ta på oss oppgaven som byggherre for den nye banen, og at vi forbereder oss på det. Gjennom Kolsås- og Løren-prosjektene som begge leveres med høy kva-litet og på tid og kost er vi nå topptrent for dette arbeidet.

Sporveien på skinner med Kolsåsbanen 12. oktober i år var det duket for nyåpning av Kolsåsbanen, en splitter ny og topp moderne T-bane som er bygd for å vare. Sporveien leverte innenfor bud-sjett – og tre dager før tiden.

Over 2000 hadde funnet veien til åpningen. Foto: Kristin Svorte

9


Det er ikke lenger en selvfølge at det offentlige skal drifte kol-lektivtransport. Busstransport er allerede konkurranseutsatt, og trikk og T-bane kan også stå for tur. Hellesjø og Sporveien er forberedt.Mot slutten av 2010 tok Sporveien en beslutning. – Den gikk ganske enkelt ut på at vi innen 2015 skal være best i verden på å drive kollektivtran-sport i Oslo, sier Hellesjø. – Det dreier seg altså ikke om å være best i verden på alt, men vi skal være best i vårt eget hjemmemarked, Oslo-regio-nen, slår han fast.

En kombinasjon av lang erfaring, inngående kjennskap til både byen og infrastrukturen for kollektivtra�kk og en målrettet prosess for å ef-fektivisere og strømlinjeforme organisasjonen, skal sørge for at målet blir oppnådd.

– Vi er på veldig god vei, og hele organisasjo-nen er med på å dra lasset. Dersom rammevilkå-rene blir endret, skal vi uansett være førstevalget, sier Cato Hellesjø. Dette er et avgjørende område i Sporveiens viktige strategi frem til utgangen av 2015. Strategien har fått navnet «Best 2015, nettopp fordi det er dette det handler om. Ved utgangen av 2015 skal Sporveien ha e�ektivisert sin virksomhet med mellom 300 og 400 millio-ner kroner. Slik leverer vi på samfunnsoppdraget vårt «Mer kollektivtra�kk for pengene» Det er dette det handler om for oss i Sporveien, avslutter Hellesjø.

Best 2015, gir mere kollektivtrafikk for pengene

Muntre musikanter: Fest og fart preget arrangementet. Foto: Kristin Svorte

Cato Hellesjø, konsernsjef i Sporveien. Foto: Kjell Jørgen Holbye

10


– Men målet er ikke de 10 000 bilene i seg selv, legger fylkesordfører Anette Solli til. – Målet er å avvikle bensin- og dieselbiler og de utslippene de representerer, slår hun fast. – Dette er ett av våre bidrag til å redde verden, og vi mener alvor med det, legger hun til.

Bakgrunnen er fylkeskommunens am-bisiøse mål om å halvere klimautslipp innen 2030. Schytz understreker at det vik-tigste målet er å få folk til å gå eller sykle.

– Men vi må også redusere utslipp fra privatbilisme og kollektivtransport, og det er her hydrogendri� kommer inn, fastslår hun. Og fylket har allerede satt seg i førersetet i denne utviklingen, sammen med europeiske storbyer som London og Milano. Ruter har allerede fem hydrogenbusser i dri� som et ledd i det europeiske Chic-prosjektet. Chic står for Clean Hydrogen in European Cities

Project. Prosjektet er igangsatt av EU for å samle erfaringer med hydrogendri� og bidra til en kommersialisering av hydro-gen som drivsto�.

– Det er viktig å være del av et større samarbeid. I fellesskap har vi mye større muligheter for å skape volumer og presse prisene ned, understreker Schytz, som mener det er en stor fordel at arbeidet ko-ordineres på europeisk nivå.

Trenger påfyllHydrogenbiler er avhengige av å kunne fylle hydrogen, og etableringen av et til-strekkelig stort nettverk av fyllestasjoner er blant utfordringene på vei mot realise-ringen av et kommersielt marked for hy-drogen. I dag har Østlandet en fyllesta-sjon for buss og fem for personbiler.

– Innen 2017 vil det bli etablert minst en ny stasjon i Akershus. Samtidig vil vi til neste år �ytte en stasjon til Høvik i forbindelse med etableringen av en taxi-�åte på ti hydrogendrevne taxier som settes i dri� i 2015–2016, sier Schytz.

Fylkesordfører Anette Solli utdyper: – Inntil nå har det vært manglende enga-sjement i drivsto�ransjen for å etablere en infrastruktur med fyllestasjoner for hydrogen. I denne tidlige fasen tar fyl-keskommunen denne utfordringen, og vil bidra til å skape et marked.

Blant virkemidlene er samarbeid og støtte til �ere organisasjoner, blant an-net Hynor Lillestrøm, et internasjonalt testsenter med fokus på nyskaping og næringsutvikling innen hydrogen til transport og hydrogenbasert energi-produksjon. Senteret jobber tett på et omfattende fagmiljø på Kjeller ved Lille-strøm, som sammen med forsknings- og utviklingsmiljøet i Trondheim ligger i forkant når det gjelder internasjonal ut-vikling av hydrogenbaserte løsninger til transport og strømproduksjon.

Ny bil på plassFylkesordfører Anette Solli er dypt en-gasjert – og begeistret for den splitter nye Hyundai hydrogenbilen som rullet

av lasteskipet fra Korea for bare få uker siden.

– Dette kan sammenlignes med en super-el-bil, sier hun begeistret og slår ut hånden mot fylkeskommunens ny-anska�ede hydrogen-Hyundai.

– Den har alle el-bilens fordeler, in-kludert økt fremkommelighet og gra-tis bompassering, og i tillegg det som el-bilen mangler, nemlig rekkevidde og trekkra�, påpeker Solli entusiastisk. Hydrogenbilen kan sammenlignes med en fossilt drevet bil på alle områder, bort-sett fra ett: Eksosen består av vann.

Blir lagt merke tilHovedstadsregionen er allerede i ver-denstoppen når det gjelder konsentra-sjon av el-biler. En kombinasjon av sti-muleringsordninger på avgi�ssiden – i form av redusert årsavgi� og fritak fra MVA – og ved bruk, som gratis parke-ring, bompasseringer og adgang til kol-lektivfeltene, har satt fart i utviklingen. I tillegg kommer nordmenns villighet til å ta i bruk ny teknologi tidlig. Dette blir lagt merke til internasjonalt, både av bil-industrien og andre.

– Dette gjør at industrien vurderer Norge som et interessant førstemarked – kanskje ikke blant de største, men uten tvil et av de mest aktive, sier Schytz.

– Vi skal nå målet.

Ledende på hydrogenGår alt etter planen, ruller det minst 10 000 hydrogenbiler og mer enn 100 hydrogenbusser i Akershus i 2025. – Vi posisjonerer oss for å være et av verdens første markeder for hydrogendrift, sier Solveig Schytz (V), som leder hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.

Solveig Schytz og Anette Solli er stolte over fylkets hydrogensatsing – inkludert flunkende ny hydrogenbil.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl

11


Her samarbeider institutter og bedri�er om utvik-ling, test og demonstrasjon av teknologi.

– Målsettingen er å skape nye arbeidsplasser og bidra til at norsk teknologi får en rolle i den om-fattende satsningen på bruk av hydrogen til transport som gjøres i Norge og internasjonalt, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw.

Unikt samarbeidHynor Lillestrøms testsenter i Akershus EnergiPark er etablert gjennom et utstrakt samarbeid mellom forskning, privat næringsliv og det o�entlige. Sen-teret er unikt i internasjonal sammenheng. Institutt for energiteknikk (IFE) er en viktig drivkra� med sitt anerkjente forskningsmiljø. Akershus fylkeskom-mune, Norges forskningsråd, Transnova, Innovasjon Norge og Skedsmo kommune har alle bidratt økono-misk til realiseringen av anlegget.

Regionale aktørerFagmiljøet i Lillestrømregionen er viktig for reali-sering av Oslo og Akershus hydrogenstrategi. For tiden demonstreres dampreformering av biogass til hydrogen (IFE), komprimering av hydrogen ved bruk av metallhydrider (HYSTORSYS AS) og et kon-sept for samtidig produksjon av el og hydrogen med CO2-fangst (ZEG Power AS) ved Hynor Lillestrøm.

I tillegg dri�er HYOP AS Hynor Lillestrøms og regionens øvrige fyllestasjoner og jobber med etable-

ring av nye. Kunnskapsbyen Lillestrøm leder nasjo-nale og internasjonale prosjekter som skal bidra til at �ere tar i bruk hydrogen til transport.

Sprer kompetansenBesøk og formidling er også en viktig del av Hynor Lillestrøms arbeid.

– Vi tar i mot et stort antall besøkende fra �ern og nær. I tillegg driver vi formidlingsarbeid i sam-arbeid med Kunnskapsbyen og Akershus Energi AS. Målgruppen er blant annet barn og unge, som skal være med og skape fremtidige arbeidsplasser på dette området – og selvsagt kjøre hydrogenbil når de blir voksne, sier Jan Carsten Gjerløw.

Internasjonalt testsenter

Hynor Lillestrøm demonstrerer teknologi for bruk av hydrogen til transport. Foto: Øystein Ulleberg.

Hynor Lillestrøm har etablert et internasjonalt senter for innovasjon, nyskaping og næringsutvikling innen hydrogen til transport, og distribuert fornybar energiproduksjon.

Tidligere fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad, åpnet Hynor Lillestrøms fyllestasjon. Foto: IFE.

www.hynor-lillestrom.no

– Vi er de første i verden til å bruke den svært avanserte Near Infrared-teknologien (NIR) akkurat på denne måten, sier Brevik i ROAF.

– I en verden med økende forbruk og knappe ressurser er vi nødt til å se på avfallshåndtering i et bærekra�ig perspektiv. Å tenke innovativt og ta i bruk ny teknologi er en viktig del av dette arbeidet, sier han. ROAFs nye sorteringsanlegg vil spare miljøet for 5000 tonn råolje i året.

Anlegget er nå under fullskala inn-trimming for å optimalisere mengde output og kvalitet. Årlig regner man med å få ut 2500 tonn plast til ma-terialgjenvinning. I tillegg til miljø-gevinsten gir dette en økonomisk ge-vinst på rundt 2000 kroner pr. tonn.

Sorteringsanlegget består av 10 ulike typer sorteringsmaskiner og

110 transportbånd, og er på 6000 kvadratmeter, som er noe av det største som er satt opp i Norge. Med sorteringsanleggets solide bidrag vil ROAF nå en materialgjenvinnings-grad på godt over 50 vektprosent totalt, muligens så mye som 60 vekt-prosent eller mer etter hvert.

– Dette er helt i verdenstoppen hva materialgjenvinning angår, sier Brevik.

Samtidig med at sorteringsanleg-get ble tatt i bruk i januar, startet inn-byggerne i ROAF-kommunene med sortering av matavfall i grønne poser. Matavfallet blir til biogass for busser og renovasjonsbiler samt biogjødsel til jordforbedring/landbruk. Plasten blir til nye plastprodukter. Det som ikke materialgjenvinnes, går til ener-gigjenvinning (varme).

Det er EGEs anlegg i Oslo som tar i mot avfallet som energigjenvinnes.

Det er sensorteknologi fra nor-ske TOMRA Sorting (TiTech) som sørger for helautomatisk sortering av plast. Teknikken består av spek-trometrisk avlesning ved bruk av nærinfrarødt (NIR) lys, som kan lese type materiale og materialkvalitet. NIR detekterer matavfall i grønne poser, slik at disse blir sortert ut ved inngangen til anlegget. Deretter sorteres plast i fem ulike kvaliteter. Teknologien leser hvilket materiale man har framfor seg på båndet, og lu�trykk blåser materialet ut i riktig sorteringsbeholder.

ROAFs anlegg i Skedsmo kommu-ne er allerede blitt et attraktivt sted for omvisning og kompetanseoverfø-ring innen avfallsbransjen.

Først i verden med helautomatisk plastavfallsorteringRomerike Avfallsforedling (ROAF) er først i verden med helautomatisk sortering av plastavfall. Åtte kommuner deltar i satsingen, som er basert på norsk teknologi. – Satsingen er et stort steg i riktig retning i å håndtere avfall som en ressurs, sier adm. dir. Øivind Brevik.

Foto: Tom Egil Nilsen

12

– Arbeidsdagen styres mye av når vi vet gjestene kommer, hva vi har av råvarer og hvor lang tid det tar å forberede gode mål-tider. Når vi tar kvelden er avhengig av når de siste gjestene setter seg til bords.

22 år gamle Emil �orsvik legger ikke skjul på utfordringene rundt jobben som kokk. Målet er å gi gjestene gode opple-velser. Da må han og kollegaene stå på. Men takler man press og har ønske om å gi gjestene hyggelige opplevelser, så er jobben som kokk et fantastisk yrke, synes �orsvik, som er medlem av kokkeland-slaget for juniorer.

Selv vet han ikke når interessen for matlaging startet. Kanskje var det da han så TV-programmet Tid for mat med kokk Trond Moi. �orsviks søster anbefalte han å søke Restaurant og matfag på Ro-senvilde videregående skole.

Anne Bjåland har i 25 år fulgt yrkesfa-gelever ved Rosenvilde videregående skole i Bærum. Hun er bekymret for rekrutte-ringen.

– Vi voksne vil ha god mat når vi er på restaurant, tilberedt av dyktige kok-ker og servert av �inke servitører. Til femtiårslag bestiller vi �otte kaker, og i ferskvaredisken i matforretningene vil

vi ha gode råd om råvarer og tilbereding. Men jeg spør meg o�e om vi voksne er �inke til å framsnakke utdanning innen restaurant og matfag, sier hun.

«Må bli ferdig»I Norge er det ni yrkesfaglige utdan-ninger. Av disse, i tillegg til studiespe-sialisering, er restaurant- og matfag en del av tilbudet ved Rosenvilde med i alt 780 elever. De �este elevene kommer fra Asker og Bærum.

Elever fra tiendeklasse i de to kommu-nene er hvert år på besøk blant annet ved utdanningene innen restaurant- og mat-fag. Mange av 15-åringene synes det er spennende å sjonglere kjeler, slikkepot-ter, mel og tomater. Flere har evnen til å gjøre mange ting samtidig, som å kombi-nere teorifag med godt håndlag.

– Det er viktige forutsetninger i bran-sjen. Likevel søker svært få denne yrkes-faglige utdanningen, sier Bjåland.

Viktige år på skolen– Årene på skolen var viktige og nødven-dige. De ga grunnkunnskapen vi må ha

med oss inn i matbransjen. Samtidig kan ikke skolen forberede oss på holdninger som trengs i dette yrket, de må vi ha i oss. Deretter må de utvikles når vi er lærlin-ger og senere i fast jobb, sier �orsvik og tenker på evnen til å yte og å lære seg rytmen i et kjøkken.

Når vi snakker med �orsvik er han nettopp ferdig med fem dagers trenings-samling med juniorlandslaget i kokkefag. De forbereder seg til VM i Luxemburg. Menyen har laget satt sammen selv. De skal lage en femretters middag, tre for-retter, �re desserter, et fat med tre �ske-terriner (�sk i former, red. anm.) med tre garnityrer og en salat. Videre tre sauser. Dette er til koldtbord. I tillegg kommer en varm treretters. Maten skal lages i løpet av seks timer og skal serveres til 70 gjester.

�orsvik og en annen kokk har ans-varet for dessertene.

Etter å ha jobbet som kokk i to år i Sta-vanger, �yttet han i år hjem til foreldrene i Bærum. De dagene han er på jobb spiser han sine måltider her. På fridager er det foreldrene som er kokker.

– Foreldre må se verdien i yrkesfagEt løft for yrkesfaglig utdanning er blant målene innen videregående opplæring i Akershus. Norge trenger dyktige fagfolk, og på de yrkesfaglige linjene på videregående skole får elevene solid fagutdanning. Kokk Emil Thorsvik er en av de som har valgt å utdanne seg innen yrkesfag. I dag er han medlem av kokkelandslaget for juniorer.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Krisitin Svorte Navn: Emil ThorsvikAlder: 22 årBosted: BærumYrke: Kokk ved Strand restaurant, BærumMedlem av kokkelandslaget for juniorer.Utdannelse: 2010–2012: Lærling, Restaurant Fossekallen og Restaurant Eckbo 2009-2010: Vg2 Kokk og servitør, Rosenvilde VGS, Bærum 2008-2009: Vg1 Restaurant og matfag, Rosenvilde VGS, Bærum Arbeidserfaring: 2013: Commis, Gastronomisk Institutt, Stavanger 2012: Kokk, Café de France, StavangerBeste prestasjon: Årets Masahiro-kokk 2013 (Masahiro er japansk produsent av kjøkkenkniver)


Opplæring

13

Bacalao eller brieLurer du på hva et ostefat for seks per-soner bør inneholde og hvor mye �sk jeg skal beregne per gjest til bacalaomidda-gen? Aleksander Mydske Hustad utdan-net seg til butikkslakter, men kan svare på det meste om mat.

Han tok Restaurant og matfag på vi-deregående skole, og valgte matfag an-dre året. Som butikkslakter kan han det meste om oppdeling av kjøtt.

Slipper studielånMens slakteriene grovparterer kjøttet, er det butikkslakteren som �nstykker stykningsdeler som ytre�let, bener ut lammelåret og velger ut de beste bi�styk-kene ut fra kundens lommebok og mid-dagsplaner.

Etter å ha lyttet og lært av ferskvare-sjefen �kk Hustad stadig mer ansvar. I dag er han assisterende ferskvaresjef ved Meny på Østerås. I tillegg til å kunne det meste om kjøtt, kan han også mye om �sk og ost. Han veileder kunder og bistår ansatte, står for mye av vareinn-kjøpet og bidrar til at handelen i butik-ken skal være trivelig for kundene.

– Utdanningen på yrkesfag ga en grunnkunnskap som er viktig. Moti-vasjon nummer én for dem som skal begynne der er at de er nysgjerrige på mat. En bonus er at vi lærer å lage mat og å bruke kjøkkenet, noe man trenger livet ut, sier Hustad. – Og så slipper vi studielån, kommer tidlig i jobb og lærer arbeids livets regler.

Hustad trives med å møte publikum og gi service og råd. Noen kunder har bestemt seg på forhånd og vet hva de vil ha, men vil ha det bekre�et. Andre er åpne for råd.

Kan ta to utdanningerRosenvilde er nå eneste videregående skole i Asker og Bærum, hvor det bor til sammen rundt 180 000 innbyggere, som tilbyr restaurant- og matfag.

Bjålands inntrykk er at eleven «må bli ferdig med noe». Altså at de søker seg til studiespesialisering og etter tre år kan komme seg «videre».

– Er det vi voksne som gjør at de ten-ker slik? Et alternativ er å velge yrkesfag

først og bli for eksempel konditor, sjø-mathandler eller kokk. Etter læretida er det muligheter for å ta �erde år på skole for å oppnå generell studiekompetanse. Da har du både en yrkesutdannelse der du kan jobbe hvor som helst i Norge og verden, og du kan søke deg inn på de aller �este høgskoler og universiter, sier Bjåland

Blir mer modneUtdanningsløpet vil da se slik ut:

• VG 1: restaurant- og matfag, ett år.• VG 2: kokk og servitør eller matfag,

ett år• Etter to år fullført læretid, er mulig-

heten der til å ta påbygg som gir generell studiekompetanse til utdanning ved de �este høgskoler og universiteter. Studiet består av 23 timer i uken med fagene norsk, historie, matematikk og naturfag.

– Med et slikt utdanningsløp får ung-dommen en fagutdanning som bran-sjen trenger og de har mer erfaring og modenhet, sier Bjåland, som legger til:

– Begge utdanningsløpene gir �inke fagfolk som Norge har stor nytte og gle-de av.

Navn: Aleksander Mydske Hustad (24)Stilling: Assisterende ferskvaresjef Meny ØsteråsUtdanning: Restaurant og matfag på Rosenvilde videregående skole to år, butikkslakterlærling hos Coop Mega Bekkestua to år, svennebrev (fagbrev) som butikkslakter.

MARIT LIEN HOFF (21) (bildet) fra Nesøya er blant dem som valgte å ta fjerde påbyggingsår. Etter to år på Restaurant og mat-fag på Rosenvilde videregående skole og to år i lære ved Grand Hotell i Oslo, fikk hun fagbrev som kokk. Deretter ble det ett år på folkehøgskole. Nå tar hun fjer-de påbyggingsår på Rosenvilde.

– Det gir meg generell stu-

diekompetanse i tilfelle jeg vil studere på høgskole eller uni-versitet. Jeg vet ikke om jeg skal studere, men synes det er fint å ha muligheten til å kunne gjøre det. Det er et krevede år, men spennende å lære nye ting. Men hva jeg gjør om fem år vet jeg ikke. Jeg tar ett år av gangen. Jeg er veldig glad i å lage mat, så kokk er én mulighet, sier hun.

Fra Grand Hotell til skolen

Pål Riis er ny fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus. Han kommer fra stillingen som rektor ved Ullern videregående skole i Oslo. – Akershusskolen skal være ledende og levende og et nasjonalt fyrtårn, sier Riis. Han gleder seg til i å realisere denne visjonen.

– Jeg besøker to skoler i uken, sier Riis, som med det røper en av sine kjepp-hester – tett kontakt mellom skole-eier og skoleledelse, lærere og elever. Vi spør ham om å identifisere tre ho-vedmål for arbeidet med skoleutvik-ling i fylket.

– Nummer en: at skolen løfter elev-ene faglig og menneskelig, svarer han kontant. – Det betyr at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen med gode faglige resultater. Selv om Akershusskolen skårer helt i toppen nasjonalt med nesten 84 prosent fullføringsgrad, skal vi arbeide aktivt for at enda flere elever får realisert sitt potensial, sine talenter og evner. Og alle elever skal løftes, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. – Vi skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne.

Å gjennomføre et solid yrkesfagløft er hovedmål nummer to, sier den nye fylkes-direktøren. Vi skal bidra til økt status for fag- og yrkesopplæringen, flere elever skal velge yrkesfag og antall læreplasser og lærlinger skal øke merkbart ut fra dagens nivå.

Som mål nummer tre trekker Riis fram behovet for innovasjon og nyskaping. – Vi skal samarbeide tettere med forskning, nærings- og samfunnsliv om utdan-ning og opplæring. Vi må også tenke klokt om hvilken framtid vi skal forberede elevene på. Hvilken kompetanse blir etterspurt i framtiden, i 2030 eller 2045? Vi etablerer nå et innovasjonsnettverk som skal gi oss gode svar på viktige spørsmål. På den måten vil vi være i front med å utvikle framtidsopplæringen i skole og bedrift, sier Riis.

– De videregående skolene i Akershus er blant de aller beste i landet. Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjen-nom flere år har gitt gode resultater. For å sørge for et sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen enda høyere, sier Arne-Rune Gjelsvik (FrP), leder av hovedutvalg for utdanning og kompetanse.

Brenner for skolen

Arne Rune Gjelsvik (FrP)

Pål Riis, fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus.

– Vi skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne og vi må tenke klokt om hvilken framtid vi skal for-berede elevene på. Pål Riis

14


Microso�s Partners in Learning (PiL) er et initiativ der Microso� har brukt over fem mrd. kr. verden over på forskning, teorier og praksis for å endre undervisning og læring mot det 21. århundrets fer-digheter

– For å bli det kunnskapssamfunnet vi ønsker å være, trenger vi arbeidstakere og samfunnsborgere med en annen kompetanse enn det de får i utdan-ningen i dag, sier Ivar Berg. Han er leder for PiL-programmet i Norge og jobber for å hjelpe lærere og skoleledere med å tilrettelegge for undervisning med teknologi på et høyere nivå.

Teknologi som fremmer kunnskap og læringMicroso� tilbyr en rekke verktøy for utdanning. – Målet vårt er å gjøre det enkelt og praktisk å bru-ke digitale verktøy i skolehverdagen, sier Berg. Han forklarer hvordan Microso� hele tiden utvider og videreutvikler sine tjenester for skolesektoren.

– Microso� har nyttige verktøy enten du skal samarbeide med andre, skrive et dokument, eller ha en videosamtale, forklarer Berg. – I tillegg har vi nå tilgjengeliggjort et nytt verktøy som gir læreren mulighet til å lage et interaktivt undervisningsopp-legg gjennom «Flipped Classroom».

Flipped Classroom er en undervisningsstrategi der instruksjonsvideoer erstatter tradisjonell klas-seromsundervisning. Lærerne spiller selv inn vi-

deoene og elevene kan lære i sitt eget tempo. Ved Sandvika videregående skole har de tatt denne tek-nologien i bruk, og erfaringene er gode.

– Flipped Classroom gjør undervisningen mer �eksibel og frigir verdifull tid som jeg heller kan bruke til å følge opp den enkelte elev, forklarer Anne Cathrine Gotaas. Hun er lærer ved skolen og lager selv videoforedrag som hun bruker aktivt i undervisningen. – Dette er noe både de svake og de ressurssterke elevene kan dra nytte av. Under-visningen blir mer individuelt tilpasset ved at man kan lære i sitt eget tempo. Dette er helt klart moti-verende for mange elever, forklarer Gotaas.

Ferdigheter for det 21. århundretDet skorter ikke på ambisjonene til Microso� når det gjelder å sette sitt preg på undervisningen i Norge. Han mener at kunnskap og digitale ferdig-heter vil bli viktigere og viktigere i tiden framover.

– Vårt mål er å lø�e Norge til et høyere nivå – et nivå der elevene får de nødvendige ferdighetene for det 21. århundret. De digitale mulighetene er enorme, og vi mener at det er et stort potensial i å ta i bruk de gode verktøyene som øker både gleden og læringsutbyttet i skolen. Framtidens olje er kunn-skap, og den kunnskapen begynner i klasserom-met, avslutter Berg.

Microsofts Partners in learning:

Verktøy som virker

Selv for en teknologiinteressert lærer kan det være vanskelig å holde tritt med utviklingen. Dette ga Sandvika videregående skole inspirasjon til å tenke nytt. I «Connected Learnes»-programmet ble for-holdet lærer-elev snudd på hodet. Elevene �kk i oppgave å gi lærerne opplæring i bruk av teknologi. Resultatet ble he�et «Seven Steps to Connect» – en praktisk og lettfattet guide for lærere som vil på nett.

Få lærerne på nett – Målet er å få �ere lærere på nett, forklarer Ann Sørum Michaelsen, pedagogisk utviklingsleder ved Sandvika vgs. – Ved å utnytte teknologi kan lærerne gjøre undervisningen mer interessant og relevant. I tillegg er det engasjerende både for læ-rere og elever, sier hun.

He�et tar for seg syv steg lærere kan ta for å komme seg på nett. De syv stegene innebærer alt fra Sky-lagring til blogging og sosiale medier. Læ-rerene får også en praktisk og stegvis guide i hvor-dan de kan Skype med elevene og bruke Microso�s digitale notatbok OneNote og Sky-tjenesten O�ce 365. Elevene kan laste ned programvaren gratis og jobbe der det måtte passe dem. Prosjektet har fått

rosende omtale både i nasjonale og internasjonale medier.

– Lærerene får rett og slett et kurs i hva elevene mener de bør kunne, forklarer Michaelsen. – Sam-funnet er i rask teknologisk utvikling, og dette er et �nt lavterskeltiltak for lærere som vil bli bedre på nett, men som trenger litt hjelp for å holde seg oppdatert, forklarer hun.

I samarbeid med blant annet NHO, Norsk sen-ter for IKT i utdanning og IKT Norge arrangerte Sandvika videregående skole «Connected Educator month» i Norge for første gang i oktober. Det er et internasjonalt prosjekt som startet i USA for tre år siden. I år deltok New Zealand, Australia, Norge og USA.

– Håpet er å få enda �ere lærere med neste år, sier Ann S. Michaelsen. I løpet av en måned arrangeres det utallige webinarer, idéutvekslinger, debatter, konkurranser og konferanser. Dette er en utmerket sjanse for lærere til å oppdatere seg på dette feltet, og en viktig arena for digitale læringsmidler for ut-danning og læring, sier hun.

Les mer om prosjektet på cemnorway.org

Hva skjer når lærer og elev bytter rolle?

Elevene ved Sandvika videregående skole gir lærene opp-læring i ny teknologi gjennom Connected Learnes-program-met. Ann Sørum Michaelsen, pedagogisk utviklingsleder ved Sandvika vgs., mener de nye verktøyene gjør undervis-ningen mer interessant og relevant. Foto: Kristin Svorte

Ivar Berg i Microsoft mener norske skoler kan øke læringsut-byttet ved å ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. Foto: Christoffer Biong

Hvordan kan ny teknologi være med på å øke læringsutbyttet i skolen? Dette er et spørsmål som pedagoger og skole-ledere har brynet seg på lenge. I en tid der samfunns- og yrkesliv blir stadig mer digitalisert, pekes det fra flere hold på at skolen henger etter med å gi elevene denne kompetansen. Men dette ønsker Microsoft nå å endre på.

15


Ved Bleiker videregående skole tenker de nytt om IKT-udanningen. Skolen har tatt i bruk Microso�s IT Academy for å møte næringsli-vets behov. – Vi så at det var behov for en IKT-utdanning som gjør elevene bedre forberedt på arbeidslivet, forklarer Kristo�er Ryeng, lærer ved Bleiker vgs.

Lærer kidsa kodingSkolen samarbeider med NHO, Virke og IKT-Norge for å lage et nytt IKT-fag med mer dybde og bredde. Hvis alt går etter planen, vil det nye faget starte opp høsten 2015, og skolen er fremdeles meget optimistisk med tanke på dette. Det nye faget vil utvide skolens allerede brede fagtilbud, og vil inkludere programme-ring, PHP/HTML og databaser, i tillegg til mer tradisjonell dri� og brukerstøtte. – Vi tror at framtidens næringsliv har behov for ansatte med større teknologiforståelse. Ved å lære ko-ding får elevene større innsikt i hvordan pro-gramvaren virker, forklarer Ryeng.

Sertifisering med Microsoft IT Academy I løpet av skolegangen blir elevene serti�sert etter Microso�-standarder. De kan dermed

gå rett ut i mer ansvarlige roller som lærlinger. – Vi integrerer serti�seringer som en del av undervisningen. På den måten sikrer vi elev-ene verdifull kompetanse som næringslivet et-terspør, sier Ryeng.

Ikke spesielt en nerdelinjeSelv om «�e Matrix» og «�e Hitchhiker’s Guide to the Galaaxy» er en selvsagt del av det elevene går gjennom, er det ikke et spesielt nerdete miljø på skolen. – Det er ingen forut-setning å være datanerd for å gå hos oss, men det er ingen ulempe. Hos oss går nerding og allmenndannelse hånd i hånd, avslutter Ryeng entusiastisk.

Utdanner framtidens IKT-arbeidere

Anne Cathrine Gotaas vil endre undervisningen ved bruk av Flipped Classroom-metodikk. Foto: Thomas Toft

Kristoffer Ryeng underviser elevene ved IKT-linja på Bleiker. Elevene får sertifi-

sering gjennom Microsofts IT-Academy. Foto: Kristin Svorte

For mer informasjon ta kontakt på [email protected] • www.microsoft.com/education

16


I årene som kommer vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus. For å møte de utfordringene det fører med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Drøbak og Jess-heim. I tillegg til �ere boliger og mer kollektivtra�kk, satser fylket på videre vekst innen de avanserte teknologimiljøene i blant annet Lillestrøm og Ås. Det skal skapes mellom 8000 og 9000 nye arbeidsplasser årlig.

Akershusregionens byer

23 000 elever tar videregående opplæring på de 34 videregående skolene i fylket – eller som lær-linger eller i praksisplass ved bedri�. Akershus fylkeskommune er den største skoleeier på vide-regående opplæring i Norge. Skolene i fylket til-byr tre studieforberedende og ni ulike yrkesfag-lige studieprogram. Fylket eier og driver også to folkehøgskoler på Romerike og i Vestby.

Videregående opplæring

Kollektivtra�kk, samferdselsplanlegging, TT-tjeneste, fylkesveier … Dette er bare noen av fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel. Flere store utbyggings-prosjekter er under forberedelse og planlegging, med Fornebubanen som det kanskje største lø�et. Akershus satser på grønn transport, og er blant annet verdensledende i arbeidet med å innføre hydrogen som drivsto�.

Samferdsel

Trygghet for de myke trafikantene

Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig del av det sentrale Østlandet. Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Norges befolkning – 573 326 innbyggere i 2013 – i Akershus.

Tra�kken skal være trygg for alle, og vi skal legge til rette for bruk av sykkel og gangtra�kk til skole og fritidsaktiviteter. Det betyr behov for gang- og sykkelstier. I et stort prosjekt har Akershus fylkeskom-mune identi�sert 78 veistrekninger med behov for tryggingstiltak, og samtlige er planlagt utbedret innen 2024.

17


I årene som kommer vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus. For å møte de utfordringene det fører med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Drøbak og Jess-heim. I tillegg til �ere boliger og mer kollektivtra�kk, satser fylket på videre vekst innen de avanserte teknologimiljøene i blant annet Lillestrøm og Ås. Det skal skapes mellom 8000 og 9000 nye arbeidsplasser årlig.

Akershusregionens byer

Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig del av det sentrale Østlandet. Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Norges befolkning – 573 326 innbyggere i 2013 – i Akershus.

FolkehelseHensynet til folkehelsen gjennomsyrer alle fylkeskommunens aktiviteter, og Akershus fylkeskommune skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, fore-bygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Ved siden av å ha ansvaret for den o�entlige tannhelsetjenesten, bidrar fylkeskommunen til be-dret folkehelse gjennom bidrag til frivillighetsarbeidet, fremme av frilu�sliv og ved å støtte kommunenes folkehelsearbeid. Fylkeskommunen forvalter og fordeler årlig spillemidler til anlegg for idrett, frilu�sliv og fysisk aktivitet.

Eidsvollsbygningen ligger i Akershus – sammen med en rekke andre kulturbygninger, severdigheter og andre kulturminner. Gjennom en omfattende virksomhet innenfor kulturfeltet – der blant annet fylkesbibliotek, kulturminneforvaltning og kultur-formidling står sentralt – er fylkeskommunen en vesentlig aktør innenfor alle kulturuttrykk.

Kulturfylket

Illus

tras

jone

r: Ar

ild S

æth

er

18

22-åringen er én av de 18 unge mennene i alderen 18–22 år som deltar i Skole på byggeplass. Når vi snakker med ham, er Bakken og resten av arbeidslaget på Skå-rer. Noen minusgrader gir røde kinn og hvit pust.

– Deilig å jobbe, smiler Bakken.I høst har de fått introduksjon til tøm-

rerfaget. De har lagd dukkestue. Fristen var knapp, for ett av byggverkene skulle selges. De har murt meterhøye vegger, lært hvordan vegghjørnene skal bli ster-ke, satt opp gipsplater og �islagt disse, og

på Strømmen storsenter har de satt opp en murblokk som senteret hadde bestilt.

Bakken, som kommer fra Råholt i Eidsvoll, droppet ut midtveis i første året på elektro på yrkesfag. Siden jobbet han som selger av brannstiger og gara-sjeporter. Men etter hvert kom lysten på noe håndfast. En utdanning med fagbrev som han kunne vise til.

– Jeg var skolelei i mange år. Det toppet seg da jeg var 16. Det ble for mye teori for meg, sier Bakken.

Har dårlige vanerDeltakerne i prosjektet har o�e hatt en humpete oppvekst, og �ere har vært på

kant med loven. Felles er at de ikke har mestret skolen, og skolen har ikke klart å gi et tilbud som har passet dem. Noen har droppet ut fra yrkesfag allerede første høsten. Siden kan de ha gått arbeidsledi-ge eller hatt strøjobber. Mye av tiden er brukt på sofaen, med dataspill eller annet tidsfordriv.

– De aller �este som er her vil ha en endring i livet sitt. Klarer de å legge vekk dårlige vaner, er sjansene gode for at de lykkes. Men de må orke å stå i jobben i all slags vær. Og du må opp om morgenen slik at arbeidskameratene vet at de kan regne med deg, forteller Veidekkes leder for prosjektet, Asle Hermansen (59).

Han kunne nesten vært bestefar til mange av guttene. Jobben hans sammen med skolen er å velge ut de som er klare for deltakelse. Deretter må de motiveres, o�e hver dag.

Må vise at de vil– Jeg kan fortelle dem at i 2017 venter svennebrev og trolig fast jobb. Får de ar-beid i Veidekke, blir det kanskje en års-lønn på 550 000 kroner som tømrer eller betongarbeider, men da må de vise at de vil. Jeg kan hjelpe dem gjennom tunge stunder, men det lange løpet må de stå i selv, sier Hermansen.

90 prosent av guttene i Skole på bygge-

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Krisitin Svorte

Dan-Kristoffer Bakken droppet ut av skolen som 16-åring. Nå tar han VG1-eksamen til jul som privatist og VG2-eksamen til våren i tømrerfaget. Målet er å bli tømrer. Tilrettelagt utdanning med mye praksis har gitt 22-åringen tilbake lysten til å lære mer. Her er han med og bygger nye Jessheim videregående skole, der han selv ga opp for seks år siden.

Slik fikk Dan-Kristoffer lærelysten tilbake


Noen timer teori i anleggsbrakka om forskaling, deretter på med hjelm og vernesko og ut og snekre. Dette ga Dan-Kristoffer Bakken tilbake lysten på utdanning.

19


Skole på byggeplass

• Samarbeid mellom Akershus fylkes-kommune, Jessheim videregående skole og Veidekke Entreprenør AS.

• Tilbud til unge voksne i alderen 18–22 år som ikke har fullført yrkesutdanning.

• Skal bidra til at de får utdanning og at byggebransjen får flere fagfolk, særlig tømrere og betongarbeidere.

• Deltakerne har droppet ut av skolen, flere har gått arbeidsledige i noen år.

• Veidekke garanterer minst åtte lærlinge-plasser. De som kommer i lære, må ha bestått Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Byggteknikk pluss ha lite fravær.

• Halvparten av dem som gikk ut av Vg2 Skole på byggeplass våren 2014 fikk læreplass hos Veidekke, noen andre fikk læreplass i andre bedrifter.

plass har droppet ut av skolen. Noen få av dem hadde valgt byggfag, men kan-skje ble det for mye teori. Eller vanskeli-ge tanker eller spennende miljø utenfor skolen gjorde at de ikke ville eller klarte mer utdanning.

Veidekke garanterer for åtte læreplas-ser hos seg eller sine samarbeidspartne-re. For å få læretid må deltakerne fullføre teoretiske fag fra Vg1 og fullføre og be-stå Vg2. I tillegg må fraværet være lavt. Hermansen sammenligner med fravæ-ret i byggebransjen som er seks prosent og med Veidekke som ligger under fem prosent. Har eleven mer enn ti prosent fravær, betegnes det som betydelig. Ved mer enn 10–20 prosent fravær kan ikke Veidekke garantere lærlingeplass, selv om de har bestått fagene.

Vil hjelpe kameratenDan-Kristo�er Bakken har forstått hvor viktig det er å møte opp hver dag. De jobber to og to sammen. Hvis den ene ikke møter opp, blir belastningen stor på kameraten. Og det blir vanskeligere å levere innen tidsfristen.

De får åtte uker i fordypningsprak-

sis på en arbeidsplass i eller utenfor Veidekke. Hvis arbeidslaget de blir en del av vurderer dem som egnet, garan-terer Veidekke for tilbud om lærlinge-plass. Halvparten av elevene i Skole på byggeplass som gikk ut av Vg2 våren 2014 �kk læreplass.

Anleggsbrakkene på byggeplassene er også teorirom for elevene. Hit kommer lærere fra Jessheim videregående skole hver mandag for å ha undervisning i norsk, engelsk og samfunnsfag. Her-mansen lærer dem smarte løsninger på byggeplassen som gjør arbeidet enklere.

– Vi har tatt dem ut av skolen, selv om de er registrert som elever med rettig-heter og plikter. Dette er en annen måte å organisere opplæring på. Disse ung-dommene trenger sosialisering. Dette �kk de ikke på videregående skole og kanskje heller ikke på ungdomsskolen. Derfor er prosjektet like mye en trening på livet, sier Hermansen.

Skolen vil hjelpeHan er fornøyd med samarbeidet med Akershus fylkeskommune og Jessheim videregående skole.

– Fylkeskommunen er lite byråkra-tisk, og de ser viktigheten av at vi som driver Skole på byggeplass må �nne individuelle løsninger og være �ek s -ible for at elevene skal lykkes, sier Her-mansen.

Veidekke har hatt et tilbud om Skole på byggeplass gjennom mange år, men det er tredje året selskapet samarbei-der med Akershus fylkeskommune om Skole på byggeplass gjennom Jessheim videregående skole. Skolen gir plass til 18 elever, der Veidekke garanterer for læreplass for åtte av dem.

Elevene er fanget opp av NAV eller Oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. For andre er det foreldrene og foresatte eller ungdommen selv som kontakter skolen fordi de er motivert for å begynne på utdanningen igjen.

– For eleven som dropper ut, kan vi bistå slik at hull i CV-en ikke blir så store. Når vi senere møter dem ute på byggeplassene iført hjelm og arbeids-klær, har de en modenhet, arbeids-glede og stolthet som rører meg, sier rektor Marit Gran ved Jessheim vide-regående skole.

Etterlyser læreplasserHun legger til at drop out ikke er noe spesielt for byggfag, det gjelder �ere fag.

– Mange elever står på og fullfører utdanningsløpet. Vi hører alltid mest om dem som ikke fullfører utdanning, men hver elev med læreplass og med bestått eksamen er en suksesshistorie, uansett bakgrunn, mener Gran.

Hun mener det er mange årsaker til drop out. Noen er for unge og umodne til å starte utdanning, noen har liten erfaring med praktisk arbeid og an-dre kan mangle voksne rollemodeller i oppveksten.

– Kan det også skyldes måten utdan-ningen er lagt opp på?

– Jeg mener skolen gjør det vi har mulighet til for å møte elevenes behov. Derimot signaliseres det om mangel på læreplasser, og det virker demotiveren-de for elever, sier Gran.

Skolens pro�l er for øvrig «Jessheim videregående skole – det mangfoldige alternativet. En skole der kompetanse utvikles på mange måter og på forskjel-lige arenaer».

HÅG Capisco PulsErgonomisk stol for aktiv sittingPasser like godt til elev som til lærer

Veiledende pris; Før kr 5300,- Nå til kun kr 3200,- eks.mva.

KIDS ON THE MOVEKIDS ON THE MOVE

www.krogsaeter.no

– Livet med én dag teori og fire dager på byggeplass krever sin mann, når livet kanskje tidligere var sofaen på dagtid og dataspill om natten, sier leder Asle Hermansen i Skole på byggeplass.

20


Det er på høy tid at Norges mest trafikkerte vei får et løft.Daglig kjører over 90 000 biler på E18 gjennom Asker og Bærum. E18 i Vest-korridoren er en av de viktigste inn-fartsvegene til Oslo, men den har også de største rushtidsforsinkelsene i hele Oslo-området.

– E18 gjennom Vestkorridoren er i dag landets største tra�kale �askehals. En ny E18 er svært viktig for næringsli-vet i hele Sør-Norge som stanger i kø inn til hovedstaden, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum.

Bedre for kollektivreisendeE18 skjærer gjennom et av landets tettest befolkede områder, og prognosene viser at befolkningsveksten kommer til å øke kra�ig innen 2034. Det betyr at stadig �ere vil måtte reise kollektivt. Foreløpige beregninger viser at 55 % av persontra-�kkveksten må tas med buss.

– Ny vei vil gi en bedre hverdag for busspassasjerene og syklistene. En egen busstrasé i begge retninger mellom As-ker og Oslo er en helt vesentlig del av E18-prosjektet. Bussene skal kunne kjø-re helt uhindret av av- og påkjøringer fra annen tra�kk, sier Asker-ordfører Lene Conradi.

Sliter med støy og forurensningConradi mener det er svært viktig å sikre at byggingen av ny E18 kommer i gang raskest mulig, og hun får støtte av partifelle og Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog.

– Mange av innbyggerne i Asker og

Bærum sliter i dag med veitra�kkstøy og forurensning fra E18 med de helse-messige konsekvenser dette innebærer. Dessuten opplever busspassasjerene store forsinkelser i rushtiden. Med �ere busser på veiene uten investeringer i bedre infrastruktur vil både forsinkelser og samfunnskostnader øke betydelig, sier Krog.

Allerede i dag koster forsinkelser i kol-lektivtra�kken i Oslo og Akershus sam-funnet drøyt 3 milliarder kroner i året, og dette kan komme til å øke ytterligere i tiden framover.

Ny E18 kan stå ferdig i 2023Veiprosjektet E18 Vestkorridoren er en del av Oslopakke 3, en omfattende ut-byggingsplan for både Oslo og Akers-hus. Etter planen skal byggingen av ny E18 begynne i 2018, men det forutsetter at både reguleringsplaner og �nansier-ing kommer på plass. Om alt går etter planen, vil den nye veien kunne stå fer-dig i 2023.

– Det er behov for ny E18 først og fremst for å bedre fremkommeligheten for kollektiv- og næringstra�kken. Vi kan ikke bygge oss ut av køer, men vi kan bygge klokere veisystemer som på en god måte ivaretar �ere hensyn, ikke minst befolkningsveksten, sier Conradi.

– En egen sykkelvei vil gjøre sykkel til et reelt og trygt transportalternativ for mange av pendlerne langs strekningen Asker-Oslo, legger Hammer Krog til.

Smart trafikkfordelingBegge ordførerene er enige om at inn-byggerne, næringslivet og kollektiv-transporten vil være tjent med et nytt og moderne veisystem. De mener i tillegg at det er viktig å tenke helhetlig for å løse framtidens tra�kkutfordringer.

– Samferdselssatsingen på det sen-trale Østlandet er et spørsmål om å satse på både jernbane, båt og vei. Vi trenger en bedre inngang til Oslo fra vest, med smart tra�kkfordeling, bedre knute-punkter og e�ektiv kollektivtra�kk, av-slutter Conradi.

Ny E18 – et nødvendig nærings- og kollektivtiltak

E18-utvalget i AskerLene W. Conradi (H), lederLeif Frode Onarheim (H)Ole Jacob Johansen (Frp)Marianne Riis Rasmussen(Ap)Erling Bergsaker (V)

E18-utvalget i BærumLisbeth Hammer Krog (H), lederOle Kristian Udnes (H)

Halvdan Skard (Ap)

Ole Andreas Lilloe-Olsen (V)

Kristine Skolt Grosaas (Krf)

Kilde: Asker kommune og Bærum kommune

Lene Conradi.

Lisbeth Hammer Krog.

Kø, kork og kaos: Det står bom stille på E18 i rushtiden. Ordførerne i Asker og Bærum vil ha ny vei på plass så raskt som mulig. FOTO: SIRI BJØRNBAKKEN/BÆRUM KOMMUNE

Asker og Bærum kommuner har hvert sitt E18-utvalg som sam-arbeider for å realisere ny E18 gjennom de to kommunene.

21

Når forskere på luftforu-rensning og eksperter på energiproduksjon over-tar undervisningen ved Lillestrøm videregående skole, har det to hensik-ter: Styrke opplæringen og å rekruttere nye med-arbeidere til bedriftene.

Ansatte ved Institutt for energiteknikk, Akershus energi, Norsk institutt for lu�-forskning og Hynor – som fremmer bruk av hydrogen i transportsektoren, inntar �ere ganger i året klasserommene ved skolen. Og elevene reiser på bedri�sbe-søk. Skolen samarbeider også med Ahus og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Overtar undervisningenGjennom Nasjonalt senter for naturfag har skolen lektor 2-undervisning. Det vil si at en fagperson med doktorgrad eller mastergrad for eksempel på hydrogen

som energi for biler kommer fra Hynor og overtar undervisningen under en fag-dag i kjemi.

– Jeg har stor tro på tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi skal forberede elevene blant annet på et ar-beidsmarked de etter hvert skal inn i, og fagpersonene utenfra kan lettere sette te-ori inn i praktisk sammenheng. Slik kan elevene lettere forstå nytten av kunnska-pen de bør tilegne seg, sier rektor Øivind Sørlie ved Lillestrøm videregående skole.

Trenger nye ansatteKonkret deltar gjesteforeleserne på fag-dager på skolen. Elever utarbeider og holder presentasjoner som bedri�ene vurderer. Elevene har også �ere dager hvert år der de er på bedri�sbesøk.

Bedri�ene legger ikke skjul på at de trenger �inke medarbeidere.

– Samarbeidet er også i bedri�enes in-teresse. De håper at elevene som de kom-mer i kontakt med får et godt inntrykk av dem, og at de etter videre utdanning vil �ytte tilbake til hjemkommunen og søke jobb i bedri�en, sier Sørlie.

– Er det skolens ansvar å gjøre elevene klare for næringslivet?

–Den konkrete faktakunnskapen de får på skolen nå vil kanskje ikke være re-levant den dagen de søker jobb. Vår rolle er å gi ungdommene en grunnkunnskap de vil trenge for å ta videre utdanning og

for å møte voksenlivet. Vi skal lære dem, og gjøre dem i stand til å lære. Senere ut-danning i voksenlivet er det bedri�ene selv som må sørge for gjennom videre- og etterutdanning, sier Sørlie.

Skal lære å læreHan legger til at verden er i rask endring. Hva slags kunnskap som er etterspurt om ti år er vanskelig å vite. Også derfor er det viktig at ungdommene lærer å lære – og at de motiveres til å lære livet ut.

Sørlie mener at skoleeier Akershus fylkeskommune og Kunnskapsdeparte-mentet gir skolen stor frihet i hvordan undervisningen kan legges opp. Lære-planene er rammeplaner. Det vil si at lærerne har metodefrihet, altså at de selv kan velge hvordan de vil legge opp un-dervisningen. Her er det blant annet lek-tor 2-ordningen kommer inn.

Lillestrøm videregående skole har 880 elever og 140 ansatte. Som universitets-skole deltar lærere og noen ganger også elever på fagdager ved Universitet i Oslo (UiO). Her lages og testes ny undervis-ningsmetodikk. Slikt nettverkssamar-beid gir lærerne kunnskap om nye un-dervisningsmetoder, samtidig som UiO får tilbakemeldinger fra skolenes prak-tiske hverdag.

PS: Det er ikke bare næringslivet som er ettertraktet som forelesere på Lil-lestrøm videregående skole. Elever på

musikk, dans og drama opptrer o�e med kunstneriske innslag for eksterne oppdragsgivere ved konferanser, jubileer eller andre begivenheter.

Skole + næringsliv = sant!Mikkel J. Breedveld (fra venstre), Ragnhild Marie Holen og Sigrid Vestby på Lillestrøm videregående gjør forsøk i realfag. Men få vet hva arbeidslivet vil trenge av kunnskap i framtiden, derfor er læring for å lære viktig.

– Vår jobb er å gjøre ungdommene klare for ar-beidslivet i et langsiktig perspektiv, blant annet at de lærer å lære, sier rektor Øivind Sørlie ved Lillestrøm videregående skole.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Monica Stromdahl


22


12 år etter at Heiestad begynte å under-vise i entreprenørskap møter han fort-satt tidligere elever som sier at tiden med ungdomsbedri� vil de aldri glemme. Her lærte de å forstå mye av arbeidslivet, de oppsøkte selv faglærere for eksempel i norsk for å diskutere gode formuleringer, og gruppearbeid bidro til respekt for an-dres meninger.

Stolte elever– Elevene får mulighet til å følge en drøm. Vi viser elevene at vi har forvent-ninger til dem. De svarer med å ta an-svar, sier Heiestad.

Han og kollega Per Erik Brunsberg fra Mailand videregående skole i Lørenskog ble kåret til Årets entreprenørskapslæ-rere 2013.

De hadde erfaring i å gjennomføre

ungdomsbedri�er på Jessheim og San-daker videregående skoler, før de kom sammen på nystartede Mailand videre-gående skole i 2008. Begge jobber innen-for utdanningsprogrammet Service og samferdsel og studiespesialisering.Brunsberg sier elevene viser en stolt-het gjennom å skape ungdomsbedri�er, uansett om de lykkes eller ikke resultat-messig. Skaperglede, samarbeid og å ta ansvar rundt noe de er opptatt av, gjør at de motiveres til å stå på. Det skal ikke være farlig å feile, så lenge man lærer av det.

Flere blir gründere– Her kan alle �nne et nivå som er passe for dem ut fra kunnskap og ferdigheter, mener Heiestad, som er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever med denne erfaringen og kompetansen.

Daglig leder Petter Skotland i Ungt en-treprenørskap Akershus sier det er god dokumentasjon på at gründertrening

Minibedrifter gir læringDa 13 av 15 elever strøk på første prøve i regnskap, skjønte lektor Rune Heiestad at undervisningen måtte legges om. Satsing på entreprenørskap i skolen skal få elever ut av komfortsonen.

Tekst: Bjørn KvaalFoto: Virke

God jul og godt nytt år!

Takk for at du reiser kollektivt.

oslo | bergen | bodø | hamar | gjøvik | tønsberg | arendal | kristiansand | lyngdal [email protected] | senab.no

23

Minibedrifter gir læring


i skolen er til nytte for både elevene og arbeidslivet.

– Tre studier har omtrent de samme funnene. Disse elevene står for dobbelt så mange nyetableringer i voksenlivet sammenlignet med elever som ikke har slike fag på skolen. De tar lederstillinger, håndterer kon�ikter bedre og opplever mindre mobbing enn andre elever, sier Skotland. – Siden 2003 har staten sagt at skolene skal arbeide med entreprenør-skap. Det gir trening i metodikk som arbeidslivet har nytte av.

Ble kjøpt oppI tillegg til den personlige veksten hos elevene, trekker Heiestad ved Mailand fram suksesshistorier der ungdomsbe-dri�er har blitt omgjort til egne aksje-selskaper og ungdomsbedri�en InnoAd UB som ble kjøpt opp.

Elevene har full frihet når de skal star-te en bedri�. Men de skal med stolthet fortelle bestemor om sin forretningsidé. De skal de�nere et problem de vil løse og hvem som er målgruppe. De skal se nytten av arbeidet sitt. Stolthet skapes ved å løse andres problem, pluss at de kan komme til å tjene penger på dette. Penger er i oppstartfasen en motivasjon for enkelte, men det er læringsprosessen

og mestringsfølelsen de sitter igjen med som de husker, forteller lærerne.

Akershus i tet«Heiestad og Brunsberg driver ung-domsbedri� på tvers av utdanningspro-grammer for å utnytte den beste kom-petansen fra �ere fag til en tverrfaglig enhet; bedri�en», skriver Virke i sin be-grunnelse for prisen for 2013.

Akershus er det fylket som har kom-met lengst i entreprenørskap i Norge, ifølge Ungt entreprenørskap Akershus (UE). I 2013 var 32 000 elever i fylket fra barneskole til videregående skoler med i denne undervisningen. UE gir lærere skolering i entreprenørskap gjennom kurs som er støttet av Akershus fylkes-kommune. UE samarbeider blant annet tett med Skatt Øst og Nav arbeidslivs-senter.

Vil utfordre ungdommen– Det er på tide å utfordre elevene og sette forventninger til dem i mye større grad enn det som gjøres i norsk skole i dag. O�e snakkes det om viktigheten av å skape nye arbeidsplasser, redusere sy-kefravær og forberede de unge på mor-gendagens næringsliv – her gjør vi det fullt ut, mener Brunsberg og Heiestad.

– Vi har etablert SmartCity Bærum fordi vi skal være en klimaklok kommune. Vi har ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene, og våre mål er å redusere utslippene med 20 prosent innen 2020 og være klimanøytrale i 2050. Dette krever betydelige omstillinger og tøffe tiltak, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.

SmartCity Bærum er et bredt, offentlig-privat samarbeid, der et tjuetalls store og små selskaper går sammen med kommunen for å finne og realisere bærekraftige og lønnsomme løsninger innen bygg og transport. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp.

SmartCity Bærum bidrar gjennom sine prosjekter til å gjøre Bærum til et bedre sted å bo, arbeide og drive næring i gjennom et forbedret miljø- og klimafotspor.• Første passivhusbarnehage i Norden• Første Powerhouse i Europa• Første kjøpesenter sertifisert med BREEAM Outstanding i verden

– Vi trenger et næringsliv som viser vei innen klimadrevet innovasjon – noe vi har fått, fastslår ordfører Lisbeth Hammer Krog.

Lønnsomt samspill for en grønnere fremtid

SmartCity – smart samarbeid

Lisbeth Hammer Krog.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (fra venstre) med Årets entreprenørskapslærere 2013 Per Erik Brunsberg og Rune Heiestad ved Mailand videregående skole. Til høyre administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

24


– Vi har jobbet i en årrekke for å gjøre Folloregionen til et av landets ledende områder for kunnskapsba-sert næringsliv, sier �ore Vestby, avtroppende le-der av Follorådet.

Unikt kunnskapsmiljø som grobunn for nye bedrifter�ore Vestby har vært med på å lede Follorådets arbeid med å skape en helhetlig og samordnet næ-ringspolitikk i regionen. En viktig del av arbeidet har gått ut på å øke innovasjonsevnen og konkur-ransekra�en i de regionale næringsmiljøene. Vest-by mener at kunnskapsmiljøet på Ås kan komme

til å spille en nøk-kelrolle i framtidens kunnskapsbaser te næringsliv.

– Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har unik kompetanse på bioøkonomi. Vi vet at oljen ikke kom-mer til å vare evig, så jeg er overbevist om at bedri�er som job-ber for en grønnere framtid , kommer til å bli viktige i framti-den, sier han.

Jobber med framtidens energiløsningerI Norge er det utpekt 12 klyngeområder, Norwegian Centres of Expertise (NCE), og kunnskapsmiljøet ved NMBU er med i klyngen som jobber med fram-tidens energiløsninger. Miljøet på Ås er i ferd med

å utvikle seg til et kompetansesenter i verdensklasse innen grønn vekst.

– Vi har forskning i verdensklasse. Her produse-res det mange spennende doktor- og mastergrader. Det viktige for oss nå blir å omsette dette i arbeids-plasser. Det skal vi få til gjennom tett samarbeid mellom universitetet, fylkeskommunen og kom-munene i Follo, sier Vestby.

Vestby oppfordrer kunnskapsbedri�er til å vur-dere å legge virksomheten sin til Follo. Han mener at regionen har mange andre viktige kvaliteter som er gunstige for næringslivet, og for å «holde på de kloke hodene».

– Det er attraktivt å bo og jobbe her. Vi ligger vel-dig sentralt kommunikasjonsmessig – ved porten til Europa. Det er behagelig avstand til Oslo. Man kan være nær naturen, samtidig som man har byen like ved. Dessuten har vi en vakker kystlinje langs Oslo�orden. I tillegg er det en region i stor utvik-ling – det skjer mye spennende når det gjelder by- og stedsutvikling, sier Vestby.

Les mer på www.follo.no.

Nina Sandberg har nylig blitt valgt som leder av Follorådet. Hun ser svært lyst på framtiden i Follo, og vil ønske nye bedrifter velkommen til regionen.

Som leder av Follorådet kommer hun til å ha et ho-vedfokus på å gjøre regionen enda mer attraktiv, både for næringsliv og for til�yttere.

– Jeg ser for meg både framtidig etableringsvekst og spesialisering i regionen, og vil ønske bedri�sle-dere hjertelig velkommen til et område i vekst. Med enda bedre infrastruktur, Follobanen, utbedring av veinettet og Oslo�ordkryssingen, vil attraktiviteten øke, sier Sandberg.

Vil tiltrekke seg kunnskapsbedrifterSandberg mener framtidens næringsliv kommer til å være kunnskapsbasert, og hun tror at nøkkelen til å lykkes ligger i godt samarbeid mellom forskning, innovasjon og næringsliv.

– Vi må samarbeide for å skape de kvaliteter som gjør regionen attraktiv og som stimulerer og mo-tiverer bedri�ene i regionen til kunnskapsutvik-ling, innovasjon og vekst. Vi har en høyt utdannet befolkning, og er heldig stilt sammenliknet med mange andre områder av Norge. Vi har et stort, moderne og innovativt universitetsmiljø. Kunnska-pen som bygges her, er et potensial både for skoler, bedri�er og o�entlig sektor, sier Sandberg.

Har store forventninger til det nye universitetetNMBU har en lang rekke studier og forskning som omhandler viktige globale spørsmål om, bærekraf-tig utvikling, helse, klimaendringer og framtidens matproduksjon. Sandberg legger ikke skjul på at hun har store ambisjoner på vegne av universitets-miljøet.

– I Follorådet har vi store forventninger til NMBU som et nav i utviklingen av en kunnskapsbasert og bærekra�ig region. Et eksempel på hvordan dette kan skje, er det helt nye senteret for forskningsdre-vet innovasjon på NMBU, Foods of Norway, som skal utvikle bærekra�ig dyrefôr, sier Sandberg.

Tror «bioøkonomi» blir viktig i framtiden Sandberg tror Follorådets strategiske satsning på bærekra� og bioøkonomi blir viktig i framtiden. Bioøkonomi går ut på å utnytte biologiske ressurser i bærekra�ige kretsløp til å lage produkter og ener-gi. Dette skjer blant annet ved hjelp av bioteknologi.

– Jeg har stor tro på feltet bioøkonomi, altså bæ-rekra�ig produksjon og bearbeiding av biomasse til energi, matvarer, industrielle produkter og helse, forklarer Sandberg.

En attraktiv region med høy livskvalitetI Følge Sandberg er det langt mer enn nærings-livet som gjør det attraktivt å bo og jobbe i Follo. Allerede i dag gir dette utslag i form av en kra�ig befolkningsvekst – og det er ingen tegn til at utvik-lingen er i ferd med å bremse opp. Tall fra SSB viser

at antall innbyggere kommer til å øke kra�ig i årene framover.

Jeg tror mye av årsaken er beliggenheten, sier Sandberg. Follo-kommunene er attraktive bokom-muner, tett på skog, mark, kulturlandskap og alt hovedstaden har å by på. Det beste ved å jobbe i Fol-lo er de mange mulighetene som ligger i ressursene i regionen. Våre største konkurransefortrinn er plas-seringen i Osloregionen og de menneskelige ressur-sene og NMBUs betydning som kunnskapskilde for næringslivet vil øke. Jeg tror Follo-regionen går en lys tid i møte, avslutter Sandberg.

Lys framtid for næringsliv og for tilflyttere

Follo er en moderne og spennende region. Ikke bare finner man attraktive byer og tettsteder, en lang og vakker kystlinje og levende kulturlandskap her. Regionen har også som mål å bli et av Norges mest innovative og spennende næringsmiljøer.

Framtidens næringsliv starter i Follo

Nina Sandberg, nyvalgt leder av Follorådet: – Våre største konkurran-sefortrinn er plasseringen i Osloregionen, de men-neskelige ressursene og kunnskapsmiljøene. Foto: Sturlason

Thore Vestby mener Follo-regionen er et av landets beste områder for kunnskapsbasert næringsliv.

25


Folloregionen har et unikt kunnskapsmiljø med universitet i Ås som midtpunkt. Foto: NMBU / Håkon Sparre

Om Follo • Består av syv kommuner • Representerer regionen rett sør

for Oslo på østsiden av Oslofjorden• Opprinnelsen til Follo-navnet ligger

i den geografiske plasseringen, landskapet ved fjorden.

• Har over 130 000 innbyggere • Utgjør en felles arbeids-,

bo- og serviceregion

Det har kommet mange gode ideer og ny kunnskap fra universitetsmiljøet på Ås, men langt fra alle har blitt til kommersielle suksesser. Nå skal en ny «inkubator» hjelpe nyoppstartede kunnskapsbedri�er i gang – og forhå-pentligvis bidra til at �ere av dem kan vokse seg store og internasjonale.

– Mange nye selskaper jobber fan-tastisk bra med innovasjon, men vi så at det var viktig å få på plass et tilbud for å utvikle selskapene videre, sier Mariann Ødegaard, styreleder i Inku-bator Ås. – Mange av bedri�ene på Ås er forskningsbaserte og har en god vei til markedet, forklarer hun.

«Inkubator Ås» ble etablert høsten 2014 og er et samarbeidsprosjekt mel-lom Norges miljø- og biovitenskape-

lige universitet i samarbeid med in-stituttene Skog og landskap, Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomi, No�ma og Veterinærinstituttet i sam-arbeid med Siva og Kjeller Innovasjon.

Inkubatoren skal bidra til bedri�s-etablering, vellykket markedsintro-duksjon og langsiktig �nansiering av oppstartsselskapene.

– Det foregår utrolig mye god fors-kning og utvikling på Ås. Jeg tror mange av nyetableringene her kommer til å bli store og viktige vekstbedri�er i framtiden, avslutter Ødegaard.

Ny inkubator gjør det enklere for bedrifter å lykkes

Mariann Ødegaard, styreleder i nyoppstartede «Inkubator Ås». Foto: Jon Skille Amundsen

Follorådet

Er et regionalt samarbeidsorgan for Follo-kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune

Samarbeidet omfatter areal og samferdsel, helse, klima og energi og næringsutvikling

Jobber for kvalitets- og effektiv-itetsforbedringer gjennom samarbeid om samfunns-utvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon

26

En vekst i denne størrelsesorden skaper mange utfordringer, men også mulig-heter. Økt transportbehov, behov for

nye boliger, forretninger og andre næ-ringsbygg, større behov for kommunale og fylkeskommunale tjenester og ikke minst økt press på miljøet i form av ut-slipp og økt press på matjord, viktige na-turressurser, er blant utfordringene som må løses i løpet av de kommende årene.

– Hvis vi ikke makter å håndtere vek-sten på en god måte, vil alle merke utfor-dringene. Det sier Anette Solli, fylkes-ordfører i Akershus. Sammen med byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen (H) har hun sittet i førersetet i plansam-arbeidet som nå har ført frem til et felles

høringsforslag for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. De to bruker ordet «skjebnefellesskap» når de skal beskrive utviklingen.

– Det er ikke mulig for enkeltaktører å møte disse utfordringene alene. Der-for er vi glade for at politikerne i Oslo

Står sammen om planPrognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med omlag 300 000 innbyggere over de neste tjue årene. Parallelt med dette forventes høy vekst i antall arbeidsplasser. Et omfattende samarbeid mellom politikerne har ført frem til en felles areal- og transportplan som nå er ute på høring.

Regionbyene i Akershus skal gjennomgå en betydelig fortetning ifølge planen. Her fra Lillestrøm.

Akershus EnergiParkAkershus EnergiPark er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler.Her produseres varmt vann basert på lokale, fornybare energikilder; skogsflis, bio-olje, solvarme, biogass ogspillvarme fra kloakk.

www.aeas.no

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Mick Tully


27


LILLESTRØM – BYEN FOR FREMTIDEN!Lillestrøm har beliggenheten, arealene, spennende

utviklingsprosjekter, et stort og sammensatt nærings-

liv med tunge forsknings- og teknologimiljøer!

I tillegg har Lillestrøm, cafeene, restaurantene, kulturtilbudet og et blomstrende uteliv!

Lillestrøm er en motor for næringsutvikling i regionen. En variert, robust og fremtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel bedrifter som er nasjonalt og internasjonalt rettet, og som er kunnskapsbaserte skal videreutvikles.

Gjennom et aktivt samarbeid på tvers av virksomheter innen forskning, teknologi, utdanning og offentlige myndigheter er Kunnskapsbyen Lillestrøm med sine 115 medlemsbedrifter med på å ta initiativ, etablere samarbeid og se utviklingsmuligheter for regionen på en rekke områder. Som eksempel kan nevnes videreutvikling av Forskningsparken Kjeller,

strategisk samarbeid mellom private og offentlige aktører, moderne by-utvikling, fremtidsscenarier, samarbeid i regionen for å ta i bruk forny-bar energi på en rekke områder, e-helsesamarbeid, ungdom og teknologi m.m.

I vår midte ligger Forsknings-parken Kjeller. Dette er et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer. Lokalisert her er bl.a. Forsvarets Fors-kningsinstitutt (FFI), Instiutt for energiteknikk (IFE), Norsk In-stitutt for luftforskning (NILU), Schlumberger, Lloyd`s Re-gister, Kongsberg Aero and Defence, Kjeller Innovasjon, Oreec, Univeritetssenteret på Kjeller (UNIK), Høgskolen i Oslo og Akershus, NORSAR, AIM Norway m.fl.

Forskningsparken Kjeller er et sted hvor talent, teknologi og toleranse vok-ser og trives noe som gjenspeiles i at her er noen av Norges mest attrak-tive arbeidsplasser, og det etableres en rekke nye selskaper hvert år som resultater av den forskningen som skjer i området.

Kunnskapsbyen Lillestrøm - En aktiv partner for by- og regionsutvikling

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å vite mer om oss, eller har innspill som du tror vil være av interesse.

[email protected] | www.kunnskapsbyen.no

Fylkesordfører i Akershus Anette Solli og byråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen er to av aktørene bak felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som er ute på høring. Foto: Plansamarbeidet.

og Akershus har maktet å få frem en fel-les areal- og transportplan som gjør oss i stand til å møte fremtiden på en god måte. – Når Oslo og Akershus nå har et felles forslag til plan, er det for å samle kre�ene så stat, fylke og kommuner drar i samme retning, understreker Bård Fol-ke Fredriksen.

Fortetning er nøkkelenFor Akershus’ vedkommende innebærer planen at en stor andel av veksten i boli-ger skal tas gjennom etableringen av seks regionbyer – Lillestrøm, Sandvika, Ski, Jessheim og Ås – som skal gjennomgå virkelig bymessig fortetting. – Akershus skal bli et enda mer spennende sted å bo og drive næringsvirksomhet. Jeg tror det er viktig for innbyggerne i Akershus at byene tilbyr gode, urbane bokvaliteter, sier Anette Solli.

Bymessig fortetting vil også stimulere lokalt næringsliv. – Vi må bruke veksten til å utvikle regionale byer i Akershus som er attraktive for næringslokalisering. Det vil motvirke ensidig, Oslo-rettet pendling som gir dårlig utnyttelse av transportsys-temet, fortsetter Solli. Hun peker på at det såkalte «bybåndet» - det sammenheng-ende byområdet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski – også er et viktig vekstom-råde. – Dette området har det beste kol-

lektivtilbudet i regionen, og det er stort fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser, påpeker hun.

Fremdeles plass til bygdeneAkershus er et fylke med sterke innslag av bygdeliv og landbrukskommuner. Slik skal det fremdeles være, forsikrer Solli. – Det er stor forskjell på kommunene i Akershus, og det er åpenbart at det ikke vil bli stilt de samme kravene til fortet-ting til alle. Kommunene skal få beholde sitt særpreg og sin egenart, men vil bli berørt, særlig når det gjelder kollektiv-tra�kk.

– Selv om dette er kommuner med spredt bosetning, dreier det seg om man-ge mennesker. Hvis alle skal pendle med bil, vil det sprenge kapasiteten innover mot Oslo, sier Solli.

Staten må medFylket og kommunene kan imidlertid ikke klare utfordringene alene. Staten sitter på viktige nøkler, påpeker Bård Folke Fredriksen. Blant annet er det klart at Oslo og Akershus alene ikke har de økonomiske musklene som skal til for å utvikle kollektivtra�kken i tråd med befolkningsveksten. – Staten må sette Oslo og Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og

miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet, og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene. Pågående konseptvalgutredning for «Oslo-navet» bl.a. med utredning av nye banetuneller, vil gi anbefalinger om hvilke tiltak som haster mest, sier han. Den felles areal- og transportplanen ble behandlet av Akershus fylkesting den 17. november og Oslo byråd 18. november, og skal nå ut på høring. – En samordning av are-

al og transport vil kreve mer konkrete rammer for politikken enn det vi har sett før. Det vil styre utviklingen i større grad enn tidligere, og legge føringer for kommunenes arealpolitikk og fylkenes og statens transportpolitikk. Derfor er det viktig at denne planen blir dypt forankret, og vi oppfordrer både berørte parter og andre til å komme med inn-spill innen høringsfristen 27. februar 2015, avslutter Solli.

28


Arkeolog Anne Herstad med pilspiss fra bronsealderen funnet etter åkervandring.

Kulturminner

Arkeologer fant nye gravhauger ved E18

29


Utstyrt med gravemaskin og spade drar arkeolog Anne Herstad og kollegene hennes i felten for å registrere kul-turminner i forkant av store utbygginger. På et jorde ved den planlagte E18-traseen gjennom Follo fant fylkets arkeologer rester etter åtte uoppdagede gravhauger.

– Det er Kulturminneloven som krever at områder som skal bygges ut, gjennomgår en arkeologisk registrering. Vår oppgave er å påvise uoppdagede kulturminner, forteller Anne Herstad. Hun leder feltar-beidet ved den nye E18 gjennom Follo, og forklarer: – Kulturminner er rett og slett spor etter menneskelig virksomhet. Kulturminner fra før reformasjonen i 1536, er automatisk fredet. Nyere kultur-minner har ikke automatisk vern, men kan ha stor betydning, sier hun.

Gravemaskiner og georadarAlle som ser for seg arkeologene bøyd over bakken med teskje og siler, må ten-ke på nytt. For her er det kra�igere lut som må til. – Vi skal dekke enorme om-råder, og i akkurat denne utbyggingen leter vi gjennom et to hundre meters felt på hver side av veitraseen. Da nytter det ikke med teskje, ler Herstad. – Vi bruker opp mot tjue tonns gravemaskiner og graver sjakter der vi �erner matjorden og ser på lagene under.

Follo er et område som er rikt på kul-turminner, og teamet fra fylkeskom-munen har så langt registrert over 120 kulturminnelokaliteter. Det dreier seg om rester etter bosetninger, kokegroper

og ikke minst, gravminner. Så langt har arbeidet blant annet avdekket åtte uoppdagede og overpløyde gravhauger i tilknytning til et kjent gravfelt med over 20 gravhauger. De uoppdagede grav-haugene ble påvist da såkalte fotgrø�er – grø�er som ble gravd rundt haugene blant annet for å få dem til å virke større – ble registrert av en såkalt georadar.

– Det er et veldig spennende funn, og det er selvsagt også spennende at vi fant det med georadar, forteller Herstad. Ge-oradar tillater arkeologene å undersøke jordlagene uten å grave, og bruken av maskinen er et resultat av et metodeut-viklingsprosjekt i regi av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) og Statens vegvesen.

– Georadar har den fordelen at den er ikke-destruktiv, men geologiske forhold i Norge gjør at den ikke egner seg like godt i Norge som lenger sør i Europa, sier Herstad. – Den kan per dags dato ikke erstatte sjakting, men Akershus fylkes-kommune har her vært med på et samar-beid som vil bli brukt til videre utvikling av denne spennende metoden.

– Hva skjer med kulturminnene dere påviser?

– Automatisk fredede kulturminner som vil bli berørt av utbyggingen blir gravd ut av arkeologer fra Kulturhisto-risk museum, men mye av det vi registre-rer, blir liggende urørt. Metodene innen arkeologi blir stadig mer avanserte, og i fremtiden vil man helt sikkert kunne si mye mer om disse funnene enn nå. Vi ønsker å etterlate oss en del til fremtidens arkeologer, smiler Anne Herstad. – Men noen ganger klør det virkelig i �ngrene, legger hun til.

Perler og pilspissArkeologisk registrering er ikke bare gravemaskiner og avanserte maskiner. Et godt trent blikk kan også gjøre under-verker når arkeologene går manngard i åkeren. – Åkervandring her har gitt

Arkeologer fant nye gravhauger ved E18

oss mange �otte funn, både av perler fra vikingtid og brente bein som nok stam-mer fra de ødelagte gravhaugene, men også �int og en pilspiss fra overgangen mellom bondesteinalder/bronsealder. Det siste forteller oss at området har vært attraktivt siden det første jord-bruket ble etablert i regionen. Vi har få kjente boplasser fra denne tidsperioden i regionen, siden de som o�est er svært

forstyrret av moderne jordbruk, forteller Anne Herstad.

Er arbeidet verdt prisen? – Arkeologisk registrering er en for-

svinnende liten del av totalkostnadene ved utbyggingsprosjekter. Dette handler om å ta vare på vår egen forhistorie, og hvis kulturminner blir ødelagt, kan de aldri gjenskapes, derfor er det vi driver med så viktig, sier Herstad.

Georadaren kan «se» ned i jordlagene. Det er NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning – som eier maskinen.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Akershus fylkeskommune Et team arkeologer i gang med sjakting med gravemaskin.

Grunnleggeren av besøkstjenesten til Røde Kors, Jens Meinich, sa i 1949 at «den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Og, det er nettopp det vi gjør i Røde Kors. Som �yktningguide for Røde Kors bidrar du til at en nylig bosatt �yktning får et nettverk og lokalkjennskap. En �yktningguide kan tilrette-legge for mange aktiviteter, som å vise rundt i nærmiljøet, invitere til middag eller vise den gode �skeplassen. Det viktigste er å være en til å stole på og støtte seg til i en krevende etableringsfase. For deg er det en mulighet til å få innsikt i et annet menneskes historie og bakgrunn – og til å bli kjent med en annen kultur.

Røde Kors har et stort spekter av aktiviteter i Akershus, hvor vi engasjerer oss i lokalsamfunnet. Og like viktig, vi trenger mennesker som engasjerer seg på den organisatoriske og administrative siden av våre aktiviteter. Bli med oss, og gjør en forskjell i ditt lokalsamfunn! Send oss en uforpliktende mail, med informasjon om hvem du er, hvor du bor og hva du liker, så kan vi si hva vi kan tilby nettopp deg. E-post adresse: [email protected]

Berikende møter i lokalsamfunnet

30


Nannestad kommune – nærhet til det mesteNannestad (snart 12 000 innbyggere) er en vekstkommune med god infrastruktur, flotte rekreasjonsområder og et næringsliv i god utvikling, sentralt plassert i forhold til E16 og hovedflyplassen. Kommunens tettsteder ligger utenfor flystøysonene.

Nannestad sentrum. Kommunesenter med kommunehus, sykehjem/omsorgsboliger, barne-, ungdoms- og videregående skole og idrettshall, Det finnes servicetilbud/ institusjoner som barnehager, butikker, politi, apotek og bibliotek.

Maura er et tettsted med barnehager, barneskole og idrettshall og har opplevd sterk befolkningsvekst etter etableringen av hovedflyplassen og E16.

Eltonåsen/Holter er et tettsted med basistilbud til befolkningen, i form av barnehage, barneskole, nærbutikk og god kommunikasjon mot Oslo.

Åsgreina er kommunens minste tettsted som ligger i nær avstand til Gardermoen og marka. Skolen og barnehagen er samlingspunktfor lokalsamfunnet.

Nærhet til: • Norges hovedflyplass • Norges nest største jernbanestasjon • Knutepunkt for ekspressruter • Stamveger (E6 og E16) • Oslo • Romeriksåsen og Nordåsen

www.nannestad.kommune.no

Trivsel og vekst i grunnlovsbygda1814 blir kalt «mirakelåret» i norsk historie. Dette var starten på utviklingen av demokratiet i Norge og vi er stolte over at mange av de viktige beslutningene ble tatt i Eidsvoll. Feiringen av 200 års-jubileet har bidratt til å skape nytt engasjement for frihet og demokrati – og for samholdet i kommunen vår.

Eidsvolls historie er et viktig fundament i utviklingen av kommunen. Det er kanskje derfor mange ønsker å flytte til Eidsvoll? Kommunen har i de senere årene hatt en vekst på 2,5 %, noe som betyr nærmere 700 nye eidsvollinger i året.

Eidsvoll har en sentral beliggenhet på Romerike, 10 minutter med tog fra Garder-moen og 34 minutter fra Oslo. Dette bidrar til at jobbalternativene blir mange – både i og utenfor kommunen. Dessuten er Roma bare noen timer unna.

Velkommen til Eidsvoll!

www.eidsvoll.kommune.no

Foto: Thore Knudsen

Foto: Anders Valde

Foto: Istock

Hurdal – den bærekraftige dalenHurdal skal bli et Pluss-samfunn innen 2025:• Norges første Økolandsby med mer enn 150 nye plusshus er under bygging• Hurdal sentrum som en bærekraftig urban landsby med mer enn 1000 nye boliger er under utvikling

• Hurdal ski og fritid med 400 plusshytter ved Hurdal skisenter er under planlegging

Nær både by og land, midt mellom Oslo og Gardermoen ligger Gjerdrum kommune.Ro og fred, utsikt og køfrie omgivelser, samtidig med rask tilgang til storbyen Oslo.Med Gardermoen nær ved har vi dessuten kort vei til hele verden! Kraftig vekst og utviklingBeliggenheten, naturlandskapet og kommunens servicetilbud til innbyggerne gjør Gjerdrumtil en av landets mest attraktive kommuner å etablere seg i. Kommunen er blant tilflyttings vinnerne og særpreges av et rikt foreningsliv og en dugnadsånd som setter spor.Vi er bortskjemte med skog, mark og frodig naturlandskap rett utenfor stuedøra, og med landsbyens kvaliteter i form av et bredt utvalg spisesteder, tre dagligvarebutikker og flere spesialforretninger og ikke minst lokalproduserte kulturopplevelser.

Et næringsliv i utviklingGjerdrum har en meget populær næringshage og en aktiv næringslivsforening. Det er lagt til rette for en betydelig økning i antall kontorarbeidsplasser og nye handelsvirksomheter i den nye sentrumsplanen. Vi ønsker gründere og andre velkommen til en prat om muligheten til å etablere næringsvirksomhet.

Velkomen til Gjerdrum, vi inkluderer deg!Sammen er vi bedre!

Den grønne oasen mellom Oslo og Gardermoen

www.gjerdrum.kommune.no

Vil du vite mer? Se www.sustainablevalley.no og www.hurdal.kommune.no og kom til Hurdal – 50 minutter nord for Oslo og 25 minutter nord for Gardermoen.

Gjerdrum – en eventyrblandingen av natur og kultur, kreativitet og tradisjon.

• Vakre omgivelser• Et aktivt lokalmiljø• Vekst i næringsliv• Rikt foreningsliv

31

I grunnlovsjubileumsåret 2014 har Akershus hatt en sentral rolle. Hele 25 kul-turarrangementer er blitt avviklet i fylkeskommune-nes regi. Koordinator for prosjektene Øivind Nordal betegner satsingen som en suksess.

– Hvis Eidsvoll er grunnlovskommunen, er Akershus grunnlovsfylket, sier Nor-dal. – Mandatet vårt var å lage et pro-gram som handlet om politikk, historie og underholdning. Ved siden av dette skulle programmet ikke bare være tilba-keskuende, men også si noe om samtid

og kanskje fremtid. Det synes jeg vi har fått til, fastslår han.

Som eksempel nevner han konserten TRE. Da et gammelt og ærverdig lindetre måtte felles i parken utenfor Eidsvolls-bygningen av sikkerhetsårsaker, grep trekunstner Trond Solberg inn og sikret seg treverket, som han brukte til å lage perkusjonsinstrumenter.

– Vi koblet på komponist Bjarne Kvindland, og sammen komponerte de to samtidsmusikk der treinstrumentene �kk lyde sammen med moderne elektro-nikk og rapperen Lars Vaular, forteller Nordal. – Disse trærne har stått i parken i lang tid og er derfor tause vitner til vik-tige historiske begivenheter. Nå �kk de en annen stemme og et annet uttrykk – både musikalsk og verbalt, sier Nordal.

Travelt år– Mange spennende og dyktige mennes-ker har bidratt, og vi har hatt arrange-menter som har spent fra formell repre-sentasjon, med Stortingspresidenten og

andre høytstående gjester, til mer ufor-melle sammenhenger. Det har vært en stor og inspirerende variasjon, sier han.

Akershus fylkeskommune har vedtatt at Eidsvoll skal være et senter for kultu-relle aktiviteter, og det har vært et poeng å vise at dette området kan brukes til mange forskjellige formål – fra små ut-stillinger til store og kompliserte rocke-konserter.

– Området egner seg til mange for-skjellige kulturformidlingsformål, slår Nordal fast. Selv trekker han gjerne frem den store Black Metal-konserten som ble avholdt 13. september med bandene En-slaved og Wardruna, samtidig som det ble bygd en vikinglandsby i området. Et tusentall besøkende, mange av dem fra utlandet, fant veien til Eidsvoll denne dagen.

– De to bandene fremførte et bestil-lingverk som antakelig er det første innenfor denne sjangeren, sier Nordal. Flere klipp fra prestisjetunge magasiner i England og Tyskland viser at begivenhe-

ten ga internasjonal gjenklang. Nordal er glad for at mange av tiltake-

ne og arrangementene lever videre, blant annet som innhold i den kulturelle sko-lesekken. Dessuten trekker Nordal frem kunstutstillingen 1814 Revisited. – Dette har vist seg å være en av de store kunst-produksjonene i Norge i 2014.

– Fylkeskommunen skal bidra til et mangfoldig kulturliv med bred delta-kelse. Fylkeskommunen har gjennom en årrekke bidratt til at barn, unge og voksne får kunst- og kulturopplevelser i sitt nærmiljø, sier Vibeke Limi (FrP), le-der av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse.

– I 2014 har vi hatt en fantastisk fei-ring av Grunnlovsjubileet og Eidsvolls-bygningen, som ble fredet 1. september. Demokratiforståelse og særlig ytringsfri-het har vært viktig for fylkeskommunens arbeid med jubileet. Dette har vært en storsatsing som har berørt, engasjert og inspirert mange, avslutter fylkesvaraord-fører Lars Salvesen (KrF).

Grunnlovsjubileet i grunnlovsfylket

Hele 25 kulturarrangementer er blitt avviklet i fylkeskommunenes regi i 2014.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Remi Antonsen


100% elektrisk. 0% kompromisser.

B Electric!Nye B-Klasse Electric Drive er en kompromissløs familiebil. Til tross for et kompakt ytre, har bilenegenskaper som gir hele familien en bedre hverdag. Rekkevidden er på inntil 230 km* og den sprekeelektriske motoren yter hele 180 hk. Samtidig har bilen plass til fem voksne, og har et klasseledende bagasje-rom på 501 liter. B-Klasse Electric Drive har også komfort og sikkerhet i overlegen Mercedes-Benz kvalitet.

Forhåndssalget har startet!Nye B-Klasse Electric Drive fra kr 277.500,-Nye B-Klasse fra kr 299.900,-Nye B-Klasse 4MATIC fra kr 399.900,-

B-Klasse Electric Drive lanseres i februar 2015.*Med tilleggsutstyret Range Plus. Standard rekkevidde inntil 200 km. Rekkevidden vil variereavhengig av en rekke faktorer som kjørestil, varme- og kjølebehov, kjørerute og forvarming.

Nye B-Klasse lanseres 29. november.Forbruk blandet kjøring for bensin/diesel motorer: 0,40-0,67 l/mil. CO2-utslipp: 104-156 g/km.

Alle priser er inkludert levering Oslo/Akershus. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no

nyhet: elektrisk

1_1_Akershus_Fylkeskommune.indd 1 10.11.14 09.56

akershusregionen

Documents