morfologi 2 - folk.uio.nofolk.uio.no/kjetilrh/exfac/2013-08-26.pdfmorfologi 2 grammatiske kategorier...

EXFAC EURA Morfologi2 1

Morfologi 2

Grammatiske kategorier

Orddanning: Avledning og

sammensetning

EXFAC EURA Morfologi2 2

Status?

• Ordenes struktur og form

• Morf, allomorf, morfemer, leksemer

• Rot og formativer

• Skille mellom formativer etter deres funksjon: bøynings- og avledningsformativer;

• Skille mellom formativer etter deres form: affikser (prefiks, suffiks) og modifikasjoner ( indre bøyning, formativer som ikke kan segmenteres fra rota som i mann – menn)

1.Bøyning vs. 2.Avledning

• Bøyningsformativer (BF): skiller bøyningsformene av samme leksem fra hverandre (les – leste) (s. 273)

• Avledningsformativer (AF): skiller leksemer fra hverandre (dum – dumhet); bestemmer “ordklassen”og andre bøyningsegenskaper til det nye leksemet: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina

EXFAC EURA Morfologi2 3

EXFAC EURA Morfologi2 4

Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P, Adv, Kon, Sub, – S=Substantiv, => N=Nomen

– Adj=Adjektiv,

– Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron=Pronomen

– V=Verb

– P=preposisjon

– Adv=Adverb

– Kon= Konjunksjon

– Sub=Subjunksjon

– Int= Interjeksjon

EXFAC EURA Morfologi2 5

Grammatiske kategorier

• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning

• I Språk: En grammatisk kategori er et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre (går – gikk: presens og preteritum kan ikke uttrykkes samtidig)

• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene

EXFAC EURA Morfologi2 6

Grammatiske kategorier (s. 260)

• Numerus

• Genus

• Bestemthet

• Kasus

• Person

• Grad

• Tempus

• Modus

• Aspekt

EXFAC EURA Morfologi2 7

Grammatiske kategorier

NUMERUS NUMERUS NUMERUS TEMPUS

BESTEMTHET BESTEMT BESTEMTHET MODUS

KASUS KASUS KASUS NUMERUS

GENUS GENUS PERSON

GRAD ASPEKT

Subst. Pron/Det Adjektiv Verb

friend jeg pen spise

kjærlighet det grand think

Gemüse alle big regnen

zapato hermosa parler

EXFAC EURA Morfologi2 8

Grammatiske trekk

(bøyningstrekk) • De egentlige bøyningsformativene: singular –

plural, …

• Bøyningstrekk innenfor en kategori utelukker

hverandre, dvs. de gir motstridende

informasjon, f. eks presens – preteritum

• Bøyningstrekk innenfor samme kategori

beskriver samme betydningsområde (entall –

flertall => tall)

Morf – allomorf - morfem

• De grammatiske trekkene har ofte flere

uttrykksvarianter: allomorfer (dvs. ulike

formativer).

• Allomorfene er ikke valgfrie. (*barn-er)

• Vi sier at ord som bøyes likt tilhører

samme bøyningsklasse; og ord som har

forskjellige bøyningsmønstre, tilhører …

EXFAC EURA Morfologi2 9

EXFAC EURA Morfologi2 10

PLURAL i tysk

EXFAC EURA Morfologi2 11

PLURAL i fransk

-s

enfants-s

(MORF)

()

prix

(MORF)

-x

chapeau-x

(MORF)

-al=>-aux

canaux

(MORF)

MORFEMET

PLURAL

EXFAC EURA Morfologi2 12

PLURAL i spansk

-s

amigo-s

(MORF)

-el

papel-es

(MORF)

()

lunes-()

(MORF)

MORFEM

PLURAL

EXFAC EURA Morfologi2 13

PLURAL + BESTEMTHET

-ene

elev-ene

-a

barn-a

Morfemene PLURAL og BESTEMTHET

EXFAC EURA Morfologi2 14

PLURAL + UBESTEMTHET

(norsk)

EXFAC EURA Morfologi2 15

NUMERUS/TALL

• Med trekkene singular og plural

• Relevant for

– Nomen: bil - biler, Auto - Autos

– Pronomen: du - dere

– Adjektiv: stor - store

– Determinativer: den - de

– Verb: i russisk, polsk, tysk, fransk, italiensk,

spansk, engelsk (3. person)

EXFAC EURA Morfologi2 16

BESTEMTHET

• Med trekkene bestemt og ubestemt

• Relevant for nomen, determinativer,

adjektiver

• Trekket bestemt betegner noe kjent eller

tidligere omtalt (kjent: kan også være del av

et felles erfaringsgrunnlag)

• Trekket bestemt også ha generisk

betydning i kombinasjon med entall: Bjørnen

går i hi.

EXFAC EURA Morfologi2 17

GENUS

• Med trekkene maskulinum, femininum og nøytrum (i norsk, tysk og russisk); maskulinum/femininum vs. nøytrum i nederlandsk; maskulinum vs. femininum i fransk

• Relevant for pronomen, adjektiv og determinativ nøytrum

Et gult hus

EXFAC EURA Morfologi2 18

KASUS

• I russisk med trekkene: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental og lokativ

• Relevant for nomen, pronomen, determinativer, adjektiver

• Viser den syntaktiske funksjonen til ordet/frasen:

Den Hund (Akkusativ => Objekt) beisst der Briefträger

• (Viktig: kongruens/samsvarsbøyning med hodet i en frase som i et gult hus gjelder også for Kasus:

denDativ Pl gutenDativ Pl StudentenDativ Pl)

EXFAC EURA Morfologi2 19

PERSON

• Med trekkene 1., 2., 3.

• Relevant for pronomen og verb

• Spansk: ingen sammenfall av former

(synkretisme), kan droppe et

pronominalt subjekt

– Singular: Compro, compras, compra,

– Plural: compramos, compráis, compran

EXFAC EURA Morfologi2 20

TEMPUS

• I norsk bare to distinksjoner: presens og

preteritum (Morfemet FORTID har

allomorfene –et, -te, -de, -dde, og (). )

• Andre temporale forhold uttrykkes

‘perifrastisk’, dvs. gjennom flere ordformer, f.

eks. hjelpeverb i presens eller preteritum +

infinitiv/partisipp

– Jeg skal lese i morgen.

– J’ étudierai demain.

Morfemet {indikativ,preteritum}

(s.291)

EXFAC EURA Morfologi2 21

• hopp+a [<a> ’indikativ, preteritum’]

• men+te [<te> ’indikativ, preteritum’]

• lev+de [<de> ’indikativ, preteritum’]

• datt [<e=>a> ’indikativ, preteritum’]

EXFAC EURA Morfologi2 22

MODUS

• Med trekkene indikativ, imperativ, konjunktiv, kondisjonalis

• Relevant for verb

• Uttrykker hva taleren vil med utsagnet (gi ordre eller bare komme et utsagn: imperativ eller indikativ)

• Utrykker hypoteser, ønsker, tvil og irrealitet (på norsk ingen ekstra formativ, i andre språk konjunktiv/subjonctif)

– Je veux qu’il vienne avec nous.

– S’il avait écouté mes conseils, il n’aurait pas fait ces fautes.

(Hadde han lyttet til mine råd, hadde han ikke gjort disse feil.)

Modus

• Konjunktiv i tysk, kondisjonalis i fransk:

– Wenn ich reich wäre, führe ich weg.

– Si j’ étais riche, je m’en irais.

– Hvis jeg var rik, ville jeg dratt.

• Modus kan ellers uttrykkes perifrastisk vha. modale hjelpeverb: kunne, måtte, skulle, ville

EXFAC EURA Morfologi2 23

EXFAC EURA Morfologi2 24

ASPEKT

• Med trekkene imperfektiv, perfektiv, progressiv

• Relevant for verb: trekkene uttrykker forskjeller mht. om en handling betraktes som avsluttet/fullført med resultat eller pågående/en prosess som varer uten henvisning til resultat

• Engelsk har den såkalte progressivformen: It was raining all day/ he is reading …(sml. Fransk imparfait: Il dormait quand le professeur entra)

EXFAC EURA Morfologi2 25

GRAD

• Med trekkene positiv, komparativ og

superlativ: flink – flinkere - flinkest

• Relevant for adjektiver

• Kan uttrykkes perifrastisk ved relativt

lange adjektiv:

Ola er mer filosofisk enn Per.

EXFAC EURA Morfologi2 26

2. Avledningsformativer (AF)

• Avledning?? Av-lede – av-led-ning

• AF har grammatisk funksjon

• ‘Tar’ et ord/en stamme av en bestemt

ordklasse (har affinitet for en ordklasse)

og bestemmer egenskapene og

ordklasse til det nye leksemet

– Velger V og danner N: -ing (feiring)

– Velger A og danner N: -het (skjønnhet)

EXFAC EURA Morfologi2 27

oppmerksom + het

• Hva kaller vi kombinasjonen av flere

røtter og evt. AF før BF legges til?

– oppmerksom + het =?

• Ikke rot

• Svaret er: STAMME

• oppmerk?? oppAF + merkR + somAF

• [St opp [ R merk R] som St]

EXFAC EURA Morfologi2 28

Stamme

• En stamme består av minst én rot, kan

bestå av bare en rot

• Stamme kan utgjøres av rot + AF (+AF)

• Stamme + BF => Ord(form)

• En stamme kan bestå av flere røtter +

AF, mao. røtter og eventuelle AF utgjør

til sammen stammen til et ord

EXFAC EURA Morfologi2 29

(A/B)formativer (repetisjon)

• Foran en rot eller en stamme: prefiks

• Etter en rot eller en stamme: suffiks

• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)

• Generelt: affikser

• Dersom ikke eget formativ, men

forandring av rot: modifikasjon

forAF+langR +a=>eAF+elseAF

EXFAC EURA Morfologi2 30

Avlednings-vs.

bøyningsformativer • AF lager nye leksemer, eller: skiller mellom

leksemer (BOKS – BOKLIGA)

• BF skiller mellom bøyningsformer av samme

leksemet: bok – bokR o=>ø + er

• AF bestemmer ordklasse (se lurA – luringN),

men forandrer den ikke alltid:

– Kind+ lein => Kindlein

– rødA + lig => rødligA

EXFAC EURA Morfologi2 31

Morfologisk analyse:

Segmentering

planleggingen => planlegging + en

planR + leggR + ingAF + enBF

planlegge = legge (en) plan

Hvordan vise at planlegge allerede er et

ord?

=> Hierarkisk struktur

EXFAC EURA Morfologi2 32

Hierarkisk morfologisk struktur

ST

ST AF

ROT ROT

plan legg ing

EXFAC EURA Morfologi2 33

Hierarkisk morfologisk struktur

ST

ST AF

ROT ROT

plan legg ing

EXFAC EURA Morfologi2 34

Røtter har leksikalsk betydning

• Morfer med leksikalsk betydning kaller vi røtter.

• Røtter kan alene utgjøre en stamme (S. 279).

• I et ord må det være minst én rot.

– *av + ing + en

– av + led(e) + ning + en

ROT

EXFAC EURA Morfologi2 35

Morfologisk segmentering

ORD

ST NOMEN BF

St ADJEKTIV AF

StVERB AF

AF ROT

opp merk som het en

Husk: semantisk analyse s. 283

• [<sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubest’]

• [<koppene> ’lite drikkekar …’; flertall,best’]

• <kåpe> ’ytterplagg … ; entall, ubestemt’

• Morfologisk segment. + semant. analyse

• [St[R<kåp> ’ytterplagg …’ R]ST]> ’; <eBF> entall,

ubestemt’)

• [St[R<finn> ’oppdage …’ R]ST] ; <eBF> infinitiv’

• En rot behøver ikke være et ord!

EXFAC EURA Morfologi2 36

EXFAC EURA Morfologi2 37

Prinsipper

• Bøyningsformativer ytterst til høyre

• Avledningsformativet bestemmer ordklasse i

avledninger:

– V+ ing/else/er => Nomen

– A + het/skap/dom => Nomen

• Elementet til høyre bestemmer ordklasse

også i sammensetninger: gråstein - steingrå

EXFAC EURA Morfologi2 38

Komposita/sammensetninger

• En sammensetning er et ord som består

av flere ord.

• Forskjell mellom språkene i bruken av

operasjonen, f. eks. spansk - norsk -

tysk

– Drosjeholdeplass - parada de taxis, una

revista de modas ...campéon de ajedrez -

Schachmeister

EXFAC EURA Morfologi2 39

Determinativkomposita

• Mest vanlig: forledd/første ledd bestemmer

det andre nærmere: prøv parafrase (=

omskrivning)

– Gråstein: en type stein

– Bordbein: bein til et bord

– Hetebølge: en bølge av hete

– Fødselsdag: dagen for fødselen

• Unntak:

– ikke alle forledd betyr noe: tyttebær

=> ikke alle komposita lar seg dekomponere

EXFAC EURA Morfologi2 40

Sparebank?

• Hvorfor -e? sparR + e, eller spareR?

• sparR + eBF : e har eget

betydningsinnhold => formativ ‘infinitiv’

(og te ‘fortid’, …)

• Barnehagen? I Språk: e =

sammensetningsformativ SF; barne er

sammensetningsform av barn (men se

kommentar s. 288: hyttR + eBF +bok )

JentR + eBF

• Språk S. 274: baserer seg på definisjonen

av BF: skiller bøyningsformene av et

LEKSEM fra hverandre

• jentR+ eBF [<e> ’entall, ubest’]

• jentR + aBF [<a> ’entall, best’]

• En rot behøver ikke være lik noen

ordform!

• lesR + e [<e> ’infinitiv’]

EXFAC EURA Morfologi2 41

EXFAC EURA Morfologi2 42

Småbarnsmoren

• Parafrase (= omskrivining): en bestemt mor til småbarn (barn som er små)

• -s: tradisjonelt kalt fuge -s, i Språk: sammensetningsformativ,

• Hva med genitivs -s: en BF? I Språk blir denne typen -s kalt klitikon, dvs. en mellomting mellom ord og affiks: lener seg mot et substantiv og mot NP: p 290

• Han kjøpte [kongen av Norge]s båt

EXFAC EURA Morfologi2 43

Lehrerin = lærerinne

ST

ST AF

ROT AF

lehr er in

EXFAC EURA Morfologi2 44

2 Lehrerinnen (lærerinnene)

ORD

STNOMEN B

STNOMEN AF

ROTVerb AF

lehr er in(n) en

Parafrase

• Middelalderhistorieskriving?

– Skriving av middelalderhistorien

– Historieskriving av middelalderen

EXFAC EURA Morfologi2 46

EXFAC EURA Morfologi2 47

Middelalderhistorieskriving

ORD

STNOMEN

STNOMEN STNOMEN STNOMEN

R R R R AF

middel alder historie skriv ing

EXFAC EURA Morfologi2 48

Prinsipper - dette kan dere!

• Siste ledd i sammensetningen bestemmer ordklasse og bøyningsmønster

• Bare siste ledd bøyes – Noen unntak: varmtvann

• Betydning: – Determintativkomposita: mest vanlig, første

ledd bestemmer det andre, men forskjellige relasjoner: ølvom? barnehage, fiskekniv, brannmann?

– Kopulativkomposita: svart-gul-rødt, svart-hvit

• Hvor mye skal vi lese til neste

gang????

• Så mye dere vil, gjerne også kapitlet om

leksikon – mye interessant der

• Minst til s. 320 (pensum går til s. 274 i

syntakskapitlet)

EXFAC EURA Morfologi2 50