studiet av ordenes struktur kap. 11folk.uio.no/kjetilrh/exfac/2013-08-22.pdf · enhet på ett eller...

EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi

Studiet av ordenes struktur

Kap. 11

EXFAC EURA 2. Morfologi1 2

Morfologi - Wikipedia

“Morfologi er læren om former (gresk

logos = “lære”, morpho = “form”) og kan

referere til:･Morfologi (biologi),

kroppsbygningen til en organisme og

faget som studerer dette･Morfologi

(lingvistikk), læren om hvordan ord er

bygget opp･Geomorfologi, læren om

hvordan landformer er bygget opp.”

Setninger består av ord (grupper

av ord) • Ord har struktur: les-te, en les-er

• -te: bøyning

• -er: orddannelse/avledning

• -te: bøyningsendelse, -FORMATIV

• -er: avledningssendelse, -FORMATIV

• les-: ROT

• les-, -te, -er, -en: MORFer

EXFAC EURA 2. Morfologi1 3

og • Røtter er leksikalske morfer

• Formativene er grammatiske morfer

• -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører

forskjellige grammatiske KATEGORIER

• (-te: fortid, Kat: TEMPUS, -en : bestemt

Kat. BESTEMTHET)

• Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall

: Bøynings/grammatiske TREKK

EXFAC EURA 2. Morfologi1 4

Noe mer?

• -te, -dde, Ø (e>o), -et: varianter for

fortidsmorf, allomorfer

• Ord innenfor en bestemt ordklasser (se

slide 29) har de samme

bøyningskategoriene: bare verb viser

TEMPUS, substantiv og pronomen viser

TALL (entall/flertall), KASUS, …

• Definisjon av ord? Definisjon av morf

EXFAC EURA 2. Morfologi1 5

EXFAC EURA 2. Morfologi1 6

Ord?

• Kombinasjon av et uttrykk og en

betydning (uatskillelig som de 2 sidene

av et ark, men arbitrær relasjon,

dvs.vilkårlig)

• = definisjon av et språklig tegn (le signe,

de Saussure, se ppt fra forrige uke)

• Enkle (bil, gå ) og komplekse ord

(bilversted, gjennomgåelsen)

Ordet og syntaksen

• Ordet er den minste enheten som kan

utgjøre et setningsledd.(s. 251)

• minste enheten som kan …

EXFAC EURA 2. Morfologi1 7

Hmmm, altså

finnes det

større enheter

som utgjør

setningsledd?

Ja, fraser (ekskurs Syntaks)

• Ord danner fraser (grupper med ord som

hører sammen i en setning)

• En frase oppfører seg som en syntaktisk

enhet på ett eller annet nivå i setningen (S.s.

311) og kan danne setningsledd

• Fraser har et hode, hodet bestemmer navnet

på frasen ( i analysen): preposisjon =>

preposisjonsfrase

EXFAC EURA 2. Morfologi1 8

EXFAC EURA 2. Morfologi1 9

Morf

minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.)

• Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER

• Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer

– Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene

– Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er

Morfologisk analyse

• Analyse: 2 prosesser

– Segmentering: les / te

– Identifisering: rot + BF*

• Morfologisk?

• Morf – morfo/logi – morfo/log/isk

• -isk: avledningsformativ

*BF: bøyningsformativ

EXFAC EURA 2. Morfologi1 10

EXFAC EURA Morfologi2 11

Formativer

• Foran en rot eller en stamme: prefiks

• Etter en rot eller en stamme: suffiks

• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)

• Generelt: affikser

• Dersom ikke eget formativ, men

forandring av rot: modifikasjon

mannR + a=>eBF

forAF+langR +a=>eAF+elseAF

Stamme??

• Kombinasjon av rot +

avledningsformativer før

bøyningsformativet legges til

EXFAC EURA 2. Morfologi1 12

Bøyning vs. avledning

• Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre)

• Avledningsformativer (AF): -ing, -er, … ingen ‘ordentlig’ betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina

EXFAC EURA 2. Morfologi1 13

Leksem (3 nye ord)

• Et leksem er en familie av ord som står

i et bøyningsforhold til hverandre (s.

223): BILS står for bil, bilen, biler, bilene

• I leksikonet finner vi én representant for

familien, lemmaet = oppslagsformen

• Alle bøyningsformer som hører sammen

innenfor et leksem, kalles et

paradigme.(s. 256) EXFAC EURA 2. Morfologi1 14

EXFAC EURA 2. Morfologi1 15

Ord – morf

• Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer)

• Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot)

– Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en

Test!

• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)

i følgende ord:

Bil

Bilene

Bilverksted

Biler

Bilist

EXFAC EURA 2. Morfologi1 16

Test!

• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)

i følgende ord:

Bil

Bilene bil-ene

Bilverksted bilR-verkR-stedR

Biler bilR-erBF

Bilist bilR-istAF

Uforutsigelig u – forut-si(ge)-lig

EXFAC EURA 2. Morfologi1 17

Notasjon i Språk

• ([<> ’ …), er det viktig? Betyr det noe? Må vi

kunne dette?

• Ja, helst – men viktigst er å forstå hva

klammene står for

• Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk +

betydning) følger det at begge må inngå i

beskrivelsen av et morf/ord

• Hva med formativene: uttrykk + grammatisk

betydning

EXFAC EURA 2. Morfologi1 18

Notasjon

• SYKKELS : leksem

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubestemt’

UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk

BETYDNING

• [<syklene> ’farkost på 2 hjul; flertall, bestemt’]

• <ene> ’flertall, bestemt’

EXFAC EURA 2. Morfologi1 19

EXFAC EURA 2. Morfologi1 20

Mer moro med morfer

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul’ kan forekomme i to former når det bøyes, eller avledes:

– sykkelen

– syklene, syklisten

• Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer

• Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 22

Flertall i norsk

• Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved

substantiver)

• kvinne: kvinne-r, kvinn-ene

• lov: lov-er, lov-ene

• mann: menn, menn-ene

• barn: barn-0, barn-a

EXFAC EURA 2. Morfologi1 23

Samlemorf

Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen

/sine egne (allo)morf(er)

• Kvinnene: kvinne+ n + e ? (kvinne + BF +

BF?)

• Dyrene: dyr+ene ?

• -ene realiserer morfemet flertall bestemt

• Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk

for norsk

EXFAC EURA 2. Morfologi1 24

Null(allo)morf

• Hva med morfemet flertall ubestemt:

• elev – elev-er

• barn – (flere) barn-0

• Flertall ubestemt har allomorfene -er

og -0 (null)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 25

Morf: forskjellige typer

Morf Minimal betydnings-

(eller funksjonsbærende)

enhet

(leksikalsk morf)

Rot

Avledningsmorf

Avhengig/bundet,

lager nye leksemer,

bestemmer ordklasse,

Suffikser eller prefikser

Bøyningsmorf Avhengig/bundet

Viser grammatiske trekk

EXFAC EURA 2. Morfologi1 26

1. Grammatiske trekk

= betydningselementer som skiller

bøyningsformer av et leksem fra hverandre

(s. 260):

- entall, flertall, presens, preteritum, furutum,

komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,...,

- opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks:

presens bare på verb, mens plural/flertall

vises på substantiv, adjektiv, determinativer

(= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle

bøyelige ordklasser) -

Grammatiske trekk

• Uttrykkes enten ved bøyningsformativer

• eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av

’grammatiske ord’ som hjelpeverb,

bestemmelsesord og preposisjoner. F.

eks. Bjørnen vs. L’ ours; ich werde

kommen – je viendrai

EXFAC EURA 2. Morfologi1 27

EXFAC EURA 2. Morfologi1 28

Grammatiske kategorier (s. 260)

• Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre:

• entall - flertall: TALL/NUMERUS

• presens, preteritum, futurum:TID/TEMPUS

• positiv, komparativ, superlativ: GRAD

• nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS

• indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS

EXFAC EURA 2. Morfologi1 29

Verktøyskiste?

• Ord i ordboken og ordboksform: leksem

• 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske

• Leksikalsk morf: rot

• Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer

• Bøyningsformativer: mest suffikser, men også infikser (=> modifikasjoner, S.s. 255)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 30

Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N = Nomen

– Adj = Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = Preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon

EXFAC EURA 2. Morfologi1 31

Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N=Nomen

– Adj = Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon

EXFAC EURA 2. Morfologi1 32

Bøyelige? ordklasser?

• Ordklasser = grupper av ord som viser de samme egenskapene

• mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter, prosesser, tilstand => VERB

• mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV

• mht. grammatiske kategorier (morfologiske egenskaper): bil-en, mann-en, kon-a, bestemthet

EXFAC EURA 2. Morfologi1 33

Substantiv/Nomen

1. Betydning: individ, gjenstand, konkret eller abstrakt, f. eks. følelser, egenskaper; men også hendelser

2. Omgivelse: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord): en ulv, le loup, det nye postbudet; ofte etter adjektiv

3. Bøyning: NUMERUS/TALL: singular (entall) eller plural (flertall); BESTEMTHET: ubestemt/indefinitt, bestemt/definitt; KASUS: nominativ, genitiv,...,

EXFAC EURA 2. Morfologi1 34

Determinativer (bestemmelsesord)

• ce, dieser, der, ein, un, le, ce, den, этот

• ”plukker ut” referansen til substantivet (’utpekere’) – et universitet

– dette universitetet

– vårt universitet

• Står sammen med et nomen

• Bøyes normalt i GENUS, NUMERUS og KASUS i samsvar med nomenet (vi sier de kongruerer)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 35

Pronomen

han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min

• Får sin referanse fra konteksten: jeg, du, han

• Står istedenfor nomener (egentlig nomenfraser), altså samme omgivelse som N: le chien du voisin => il; naboens hund => den

• Bøyes i PERSON(1-3), GENUS, NUMERUS og KASUS (bare akkusativ igjen i norsk)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 36

Undergrupper

• Personlige pronomen: ich, du, er

• Refleksive pronomen: seg selv

• Resiproke pronomen: hverandre

• Demonstrative pronomen: denne

• Spørrepronomen: hvem, que, porque

• Relativpronomen: der Hund, der

• Indefinitte /ubestemte pronomen: noen, ingen

EXFAC EURA 2. Morfologi1 37

Pronomen = Nomen?

• Gutten har lest boka.

• Han har lest den.

Pronomen oppfører seg som nomen mht.

syntaktisk funksjon og til dels mht.

utfylling

Både substantiv og pronomen kalles Nomen*

Begge er kjerner i en nomenfrase, forkortet:

NP

EXFAC EURA 2. Morfologi1 39

Adjektiv

stor, beau, schön, moeilijk, groot,

1. Betydning: egenskap;

2. Omgivelse: foran/etter substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); en stor hund, hunden er stor

3. Bøyes i samsvar med substantivet i GENUS, NUMERUS, KASUS (i de språk som har det), og GRAD: en gul bil - et gult kjøretøy- (mit) einem roten Auto - ein besseres Leben (Nøytr.)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 40

Adjektiv

• Kjerne i adjektivfrase/AP: en meget stor hund

• Kan modifiseres av adverb

• Tar PP (preposisjonsfrase) som utfylling: stolt av sønnen sin, proud of his son, fier de ses resultats; også NP: redd hunden

Postbudet var glad i hunden.

Postbudet var [glad i hunden]AP

Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP

EXFAC EURA 2. Morfologi1 41

Verb

• Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/

situasjonen: leke, sove

• Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Eks. kaste (2), like (2), sove (1)

I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk).

• Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT

EXFAC EURA 2. Morfologi1 42

Finitt – infinitt verb?

• Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8)

• Et infinitt verb er ubøyd: partisipp (presens og preteritum) og infinitiv

• Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

EXFAC EURA 2. Morfologi1 43

EXFAC EURA 2. Morfologi1 44

Preposisjon

på, av, i, dans, aus, of, de

• Betydning: Uttrykker en relasjon mellom objekter, osv. Har leksikalsk betydning, av og til svekket: høre på musikk

• Omgivelse: Skal hovedsakelig ha NP som utfylling (styrer NP); i en del språk (norsk) kan det også stå en setning eller en infinitivfrase; av og til ’mangler’ en NP: tenke etter

• Ubøyelig

EXFAC EURA 2. Morfologi1 45

Subjunksjoner

• at, dass, que, weil, since,

• Funksjonsord eller grammatiske ord:

Underordner en setning til en annen.

Den underordnede (eller innføyde)

setningen kalles leddsetning (12.7)

• Ubøyelig

EXFAC EURA 2. Morfologi1 46

STOPP

• Hva var det som var så viktig med ordklasser?

• Hva kan vi vente oss av struktur rundt ordet? Krav til de syntaktiske omgivelsene (frase eller setning)

• Dersom bøyelig: hvilke grammatiske kategorier (bøyningskategorier)må vi huske/lære/regne med?: krav til form

EXFAC EURA 2. Morfologi1 47

Grammatiske kategorier igjen

• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning

• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene

• Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning

(f. eks. determinativer-nomen, verb-subjekt)

EXFAC EURA 2. Morfologi1 48

Grammatiske kategorier (s.

11.4.3 – 11.4.4) • Numerus/tall

• Genus

• Bestemthet

• Kasus

• Person

• Grad

• Tempus

• Modus

• Aspekt

Neste gang (Mandag)

• Grammatiske kategorier

• Avledning

• Sammensetning

• Hierarkisk struktur

• Dvs. resten av kap. 11

EXFAC EURA 2. Morfologi1 49

Og

• Hva er nå en MORF???

• En minimal enhet med uttrykk og

betydning (eller funksjon)

• Typer: Leksikalske og grammatiske

• Grammatiske: bøyning eller avledning

• I et ord er det alltid minst én leksikalsk

morf

• uforutsigelig: segmentér og identifisér!

EXFAC EURA 2. Morfologi1 50