Talemålsvariasjon

-hvordan folk snakker norsk forskjellig

• Talemål = måten folk snakker på– Muntlig, altså

• Talemålsvariasjon = variasjon i hvordan folk snakker.

Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene

• Mangel på kommunikasjon mellom folk.• Det at hver nye generasjon lærer språket på

nytt, og lærer det litt annerledes hver gang.

Forskjellige talemålsvarianter

• Geolekt (det som vanligvis kalles dialekt)• Sosiolekt• Etnolekt• Sexolekt• Kronolekt• Idiolekt

Geolekt

• Talemålsforskjeller på grunn av geografisk avstand

Sosiolekt

Talemålsforskjeller på grunn av forskjell mellom sosiale klasser - Fabrikkarbeidere som snakker annerledes en

konsernsjefer

Sosiolekt

Grensen mellom geolekt og sosiolekt ofte uklar i byer:- rike folk på én side av byen, fattige på den

andre- Vestkant og østkant i oslo – et eksempel.

Etnolekt/ multietnolekt

• Når folk med minoritetsbakgrunn snakker norsk med spesielle særtrekk fra andre språk:– Spesielle ord• Sjpa (kult/fett), kæbe (jente), «wallah, jeg lover, jo!»

– Spesiell uttale• Hardere og mer hakkete uttale

– Spesiell setningsbygning• «etterpå jeg gikk på do» (norsk: etterpå gikk jeg på do)

Etnolekt/ multietnolekt

• Denne måten å snakke på brukes blant venner.• De som snakker slik kan velge å «skru det av» i mer formelle

sammenhenger

Sexolekt

• Kvinner snakker annerledes enn menn

Kronolekt

• Gamle snakker annerledes enn unge

Idiolekt

• Noen har sin helt unike dialekt

Faktorer som påvirker språket

• Forenkling• Standardisering• Regionalisering• Domenetap

Forenkling

Tre former for forenkling

•Vanskelige lyder utkonkurreres•Assimilasjon•Analogi

Forenkling

Vanskelige lyder utkonkurreres

Noen steder tar skarre-R over for rulle-R, fordi skarre-R er enklere å uttale.

Forenkling

Vanskelige lyder utkonkurreres

Stadig flere unge i dag sier SCHØTTKAKER istedenfor KJØTTKAKER.

Forenkling

Vanskelige lyder utkonkurreres

Om en stund er KJ kanskje utdødd, og språket vil ha én lyd mindre.

Forenkling

Assimilasjon

Lyder i et ord påvirker hverandre.

Bjørn uttales "Bjøŋ"

Forenkling

AnalogiMan lager en regel som ikke finnes……eller man følger en regel der det egentlig skal gjøres et unntak fra regelen.

Forenkling

AnalogiMan hører

å smi – smir – smidde – har smidd

Så generaliserer man:

å gi – gir – gidde – har giddå gli – glir – glidde – har glidd

Forenkling

AnalogiMan hører

å lære – lærer – lærte – har lært

Så generaliserer man:

å skjære – skjærer – skjærte – har skjærtå bære – bærer – bærte – har bært

Forenkling

Analogi

Det som begynner som en feil, blir ofte etter hvert det vanlige. Til slutt blir det "korrekt" norsk.

Forenkling

Analogi

Det som begynner som en feil, blir ofte etter hvert det vanlige. Til slutt blir det "korrekt" norsk.

Standardisering

Talemålet endrer seg så det blir mer likt skriftspråket.

Standardisering

Folk flest skriver mye mer i dag enn man gjorde tidligere. Da er det naturlig at måten

man snakker på blir stadig mer lik skriftspråket.

Standardisering

Folk flest skriver mye mer i dag enn man gjorde tidligere. Da er det naturlig at måten

man snakker på blir stadig mer lik skriftspråket.

Standardisering

Skriver man "å være" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å væra" eller "å vårrå".

Standardisering

Skriver man "å vite" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å vete" eller "å våttå".

Standardisering

Talemål som ligner på bokmål som leses høyt, kalles "standard østlandsk".

Standardisering

Folk flest skriver bokmål, og dialekten i Oslo-området er den som er mest lik

bokmål.

Regionalisering

To ting spiller sammen her:

• Dialektene i et område påvirker hverandre, og blir stadig likere hverandre.• De forskjellige dialektene på bygdene blir

gjerne mer lik dialekten i den nærmeste byen.

Regionalisering

Eksempler:

Regionalisering

Oslo på ØstlandetBergen i Hordaland

Stavanger i RogalandKristiansand på Sørlandet

Trondheim i TrøndelagBodø i NordlandTromsø i Troms

Domenetap

Engelsk tar stadig mer over for norsk på en del områder.

Domenetap

I noen bransjer, slik som IT-bransjen og oljeindustrien, er det nesten bare engelske

faguttrykk.

Domenetap

For folk som jobber i disse bransjene finnes det nesten ingen norske ord for det de

driver med.

Domenetap

En del store bedrifter i Norge har engelsk som arbeidsspråk.

Domenetap

På universitetene er det stadig flere kurs som undervises på engelsk.

Domenetap

Studenter og forskere oppmuntres til å publisere artikler på engelsk, i internasjonale

fora.

Domenetap

Det er bra om du er forberedt på å drøfte positive og negative sider ved dette.

Målmerker

Språklige trekk som særmerker en dialekt.

Dialektenei Norge deles vanligvis inn i fire hovedgrupper:

nordnorsk

trøndsk

østlandskvestlandsk

Målmerker

Språklige trekk som særmerker en dialekt.

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

1- APOKOPE

Apokope

Bortfall av sluttvokal

Apokope

Finnes enkelt sagt i:1) Trøndelag2) Nordland fylke

Apokope

å leseei jenteå tenkeå kjøpe

å lesei jentå tenkå kjøp

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Infinitivsendinger

infinitiv:

å seile

Infinitivsendinger

infinitiv:

å lese

Infinitivsendinger

infinitiv:

å drikke

Infinitivsendinger

infinitiv:

å drikkeDette er infinitiver

Infinitivsendinger

infinitiv:

å drikkeDette er

endingen.

Infinitivsendinger

infinitiv:

å drikkeDenne

varierer i forskjellige dialekter.

Infinitivsendinger

infinitiv:

å drikke

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

La oss bruke fire infinitiver for å illustrere.

Infinitivsendinger

Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære

A-målÅ bita

Å kastaÅ væra/veraÅ bæra/bera

Infinitivsendinger

I dialekter med A-mål sier man

Vil du vera med å kasta stein?

Til vinteren må vi bera ved og fyra i peisen.

A-MÅL

Finnes på Sørvestlandet:

1)Det meste av Vest-Agder2)Rogaland3)Hordaland4)Indre Sogn

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære

E-målÅ bite

Å kasteÅ væreÅ bære

Infinitivsendinger

I dialekter med E-mål sier man

Vil du være med å kaste stein?

Til vinteren må vi bære ved og fyre i peisen.

E-MÅL

E-MÅL

E-MÅL

Finnes på: 1) Sørlandet (Aust-Agder og

Sør i Telemark)2) Nordvestlandet: Ytre

Sogn, Fjordane, Sunnmøre, Romsdal

3) Troms og Finnmark4) I Halden-området5) NB! I dannet dagligtale i

byene

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål

Infinitivsendinger

Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære

Kløyvd infinitivÅ bite

Å kasteÅ væraÅ bæra

Infinitivsendinger

I dialekter med kløyvd infinitiv sier man altså

Vil du væra med å kaste stein?

Til vinteren må vi bæra ved og fyre i peisen.

KLØYVD INFINITIV

Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.

Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.

KLØYVD INFINITIV

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.

Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.

KLØYVD INFINITIV

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

KLØYVD INFINITIV

Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.

Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.

Infinitivsendinger

I dialekter med kløyvd infinitiv sier man

Vil du væra med å kaste stein?

Til vinteren må vi bæra ved og fyre i peisen.

Infinitivsendinger

Vi ser a noen infinitiver slutter på -A, og andre på -E …

Infinitivsendinger

Kløyvd infinitiv

… men: ikke tilfeldig hvilke ord som får hvilken endelse.

Infinitivsendinger

Dette trenger en ordentlig forklaring!

Infinitivsendinger

Forklaringen ligger i hvordan språket har utviklet seg fra norrønt.

Infinitivsendinger

Du skal få en forklaring …

…men først trenger du noen begreper:

Du må vite:

Du må vite:

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og jamvektsord

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Moderne bokmål:kaste, bite, være, bære

Norrøntkasta, bita, vera, bera

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Ordet «Asbjørn» har to stavelser:

As-bjørn

Ordet «trikkeskinner» har fire:trikke-skinn-er

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Ordene «bite» og «være» har to stavelser:

bitebit-e

værevær-e

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Ordene «bite» og «være» har to vokaler:

bitebit-e

værevær -e

rotvokalendevokal

rotvokalendevokal

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

På norrønt var det altså slik

bitabit-a

veraver-a

rotvokalendevokal

rotvokalendevokal

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Ordet «Asbjørn» har trykk på første stavelse

AS-bjørn

Det samme gjelder ordet «trikkeskinner»

TRIKKeskinner

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De fleste norske ord har trykket først

Også «bite» og «være:

biteBIT-e

væreVÆR-e

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Vokalreduksjon: Å bytte ut «slitsomme» vokaler med «enklere»

Vokaler: (a,e,u,i,o,æ,e,ø)

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Mennesker er late:

Vi hater dette

Derfor kjøper vi en slik en …

… men to uker senere hater vi dette

Vi mennesker liker å spare energi hvis vi kan

Slik er det også med språk …

A - en slitsom lyd

Vi må åpne munnen den del (og dermed bruke energi)

E er lettere

Vi må bare åpne munnen litt

Ø enda lettere

Her kan vi være helt slappe i munnen.

øøøø

Når er helt slappe i ansiktet lager vi en lyd som kalles «schwa»

høres ut som en slapp «øøø».

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

Altså:

Vokalreduksjon:– A– Æ– E– Ø

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

På norrønt fantes det to typer ord

Overvektsordf.eks: bita, kasta

jamvektsord.f.eks: vera, bera

NB! Pugg og husk disse fire ordene, og hva slags ordtype de er

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

Fikk stort trykk (overvekt) på ROTVOKALEN

bit-a

kast-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

Dermed ble trykket på endevokalen svakt

bit-a

kast-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

Dermed ble trykket på endevokalen svakt

bit-a

kast-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon

bit-a

kast-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon

bit-a

kast-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon

bit-

kast-

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon

bit-e

kast-e

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var overvektsord:

Derfor sier mange «bite» og «kaste» i dag

bit-e

kast-e

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var jamvektsord:

Hadde likt trykk på rotvokal og endevokal

ver-a

ber-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var jamvektsord:

Dermed ble trykket på endevokalen ganske sterkt ...

ver-a

ber-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var jamvektsord:

... og da ble det vanskeligere å forandre endevokalen

ver-a

ber-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var jamvektsord:

Derfor er ofte –a bevart i slutten av disse ordene i dag også

ver-a

ber-a

1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a

2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og

jamvektsord

De ordene som på norrønt var jamvektsord:

Derfor er ofte –a bevart i slutten av disse ordene i dag også

væra

bæra

Kløyvd infinitiv forklart

Hvis du har fått med deg det vi har sagt til nå, er det mulig å forklare alt dette med noen få setninger:

Kløyvd infinitiv forklart

De ordene som på norrønt var overvektsord fikk sterkt trykk på rotvokalen. Endevokalen ble derfor svak, og sårbar for vokalreduksjon. Det har for eksempel gjort at det norrøne «bita» i dag heter «bite» på østnorsk.

De ordene som på norrønt var jamvektsord fikk likt trykk på rot- og endestavelsen. Endevokalen ble derfor sterkere i disse ordene, og det ble vanskeligere å forandre –a til –e. Derfor heter det norrøne «vera» fortsatt «væra» på østnorsk i dag.

Kløyvd infinitiv forklart

De ordene som på norrønt var overvektsord fikk sterkt trykk på rotvokalen. Endevokalen ble derfor svak, og sårbar for vokalreduksjon. Det har for eksempel gjort at det norrøne «bita» i dag heter «bite» på østnorsk.

De ordene som på norrønt var jamvektsord fikk likt trykk på rot- og endestavelsen. Endevokalen ble derfor sterkere i disse ordene, og det ble vanskeligere å forandre –a til –e. Derfor heter det norrøne «vera» fortsatt «væra» på østnorsk i dag.

Infinitivsendinger

Fire målmerker du må kunne forklare hva er:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope

•Apokopemål

Infinitivsendinger

Fire målmerker du må kunne forklare hva er:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope

•Apokopemål

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

Kløyvd infinitiv med apokope

- Man kutter ut sluttvokalen helt i noen ord- å bite - å bit- å kaste – å kast

- Man beholder –a i andre:- å værra- å bærra

Infinitivsendinger

Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære

Kløyv infinitiv med apokope

Å bitÅ kast

Å værra/vårråÅ bærra/bårå

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

I området hvor det er kløyvd infinitiv med apokope gikk vokalreduksjonen ett skritt

videre.

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

VE-RABE-RA

OVERVEKTSORD

KAST-ABIT-A

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

VE-RABE-RA

OVERVEKTSORD

KAST-EBIT-A

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

VE-RABE-RA

OVERVEKTSORD

KAST-EBIT-E

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

VE-RABE-RA

OVERVEKTSORD

KASTBIT-E

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

VE-RABE-RA

OVERVEKTSORD

KASTBIT

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

JAMVEKTSORD

å værraå bærra

OVERVEKTSORD

å kastå bit

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

I disse dialektene sier man

Vil du værra med å kast stein?

Til vinteren må vi bærra ved og fyr i peisen.

KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE

NB!Merk at i Trondheim by, så er det vanlig å ha

rent apokopemål.

«Vil du vær med å kast stein?»

Infinitivsendinger

Fire målmerker du må kunne forklare hva er:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope

•Apokopemål

Infinitivsendinger

Fire målmerker du må kunne forklare hva er:

•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope

•Apokopemål

BARE APOKOPE

Apokopemål

I disse dialektene kutter man alle infinitiver og sier:

Vil du vær med å kast stein?

Til vinteren må vi bær ved og fyr i peisen.

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Skarre-R og rulle-R

Skarre-r

Skarre-rFinnes: På Sør- og Sør-Vestlandet, til litt nord for Bergen:

Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, langs kysten til litt over Sognefjorden

Skarre-R i Europa

Skarre-R og rulle-R

Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som

kalles "Frogner-R".

Skarre-R og rulle-R

Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som

kalles "Frogner-R".

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Uttalen av L

Tre varianter du kan kjenne til

Tykk LTynn L

Apikal L

Uttalen av L

Tykk L

Mer fancy kalt retrofleks flapp.Enda mer fancy kalt kakuminal L med tungeslag.

Uttalen av L

Tykk L

Ḷ

Uttalen av L

Tykk LDenne kommer i to varianter:

• Tykk L for L: GĻOMMA, FĻESK og FĻYNDRE

• Tykk L for RD: gard → GAĻ jorda → JOĻA

Tykk-L

Finnes: I østlandsk, trøndsk og i Nordland fylke, så langt opp som til Nord-Salten

Tykk-L

Grønt område: Tykk L både for L og RD

Gult område: kun tykk L for L

Legg merke til at tykk L og skarre-R ikke lar seg

kombinere. Der man har tykk L kommer man altså ikke til å

begynne å skarre.

Legg merke til at tykk L og skarre-R ikke lar seg

kombinere. Der man har tykk L kommer man altså ikke til å

begynne å skarre.

Skarre-R

Området med tykk L hindrer skarre-R i å

spre seg utover landet.

Grunnen er at tykk L er en retrofleks, og denne henger

sammen med andre retroflekser.

De som sier tykk L, sier stort sett alltid ord som SURT med

retrofleks uttale: SUṬ.

De slår altså sammen de to lydene til én.

De som skarrer, derimot, uttaler både R og T i slike ord.

Prøv å si SUṬ og skarre samtidig, så skjønner du hvorfor

det ikke lar seg kombinere.

Uttalen av L

Tynn L

Kalles også laminal LBrukes der man ikke har tykk L.

Uttalen av L

Merk at tynn og tykk L også kan være sosiolekt.

Uttalen av L

I Oslo er tykk L tradisjonelt et kjennetegn på Østkanten.

Uttalen av L

Tynn L har vært mer typisk for vestkanten og dannet dagligtale.

Det er viktig å utnytte helgen, synes jeg. Jeg pleier å gå en tur langs Akerselven på søndager.

Det trur jeg nok du gjør, søta!

Men i hæLja skal en ikke gå tur

langs AkersæLva. Da

drar en på VåL’enga-kamp

Heeia VåL’enga!

Uttalen av L

Den tredje type L du kan kjenne til, er apikal L.

Uttalen av L

Apikal L kalles gjerne for Østfold-L. Denne sprer seg over Østlandet nå, også blant folk

som ikke kommer fra Østfold.

Uttalen av L

Apikal L kalles gjerne for Østfold-L. Denne sprer seg over Østlandet nå, også blant folk

som ikke kommer fra Østfold.

Uttalen av L

Apikal L sprer seg særlig blant barn – til mange voksnes irritasjon.

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Palatalisering

Av palatum, som betyr gane på latin.

Også kalt "muljert uttale".

Palatalisering

Det er den J-aktige uttalen av ord, som man særlig finner i Trøndelag.

Palatalisering

Palatalisering

Grensa går: I en bue fra Sognefjorden til Mjøsa. Nord for denne grensa palataliserer man.

Unntak: Indre Finnmark og noen byfolk i Nord-Norge

Palatalisering

NNLLLDDDND

mann → ”majnn”Ball → ”bajll”kald → ”kajll”redd → ”rejdd”sand → ”sajn”

Palatalisering

Det er to grader av palatalisering

• Palatalisering bare i trykktunge stavelser.

• Palatalisering både i trykktunge og trykklette stavelser.

Palatalisering

Eksempel på palatalisering bare i trykktunge stavelser.

Han har sparka vekk bajlann

Palatalisering

Eksempel på palatalisering bare i trykktunge stavelser.

Han har sparka vekk bajlann

Palatalisering

Eksempel på palatalisering både i tunge og lette stavelser.

Han har sparka vekk bajlajnn

Palatalisering

Oransje = palatalisering i

både trykksterke og –svake stavelser

Bajlajnn

Gult = palatalisering

bare i trykksterke stavelser

Bajlann

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Bløde konsonanter

Bløde konsonanter

PTK"Jeg løp ut på gaten

etter en kake."

BDG"Jeg løb ud på gaden

etter en kage."

Bløde konsonanter

PTK"Å smake på fruktene."

BDG"Å smage på

frugtene."

Bløde konsonanter

Slike "bløde" konsonanter hører hjemme på Sørlandet.

Bløde konsonanter

Fra Arendal til Karmøy

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Personlige pronomen

På bokmål heter det JEG.På nynorsk heter det EG.

På dialekter kan det hete mye forskjellig!

JÆI vil gjøre det!

Nei,I!

Nei,Æ!

Nei,E!

JÆ!

EG!

JE!

Idioter

Personlig pronomen

Personlig pronomen

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Noen målmerker du kan kjenne til

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Nektelsesordet "ikke"

På bokmål heter det IKKE.På nynorsk heter det IKKJE.

På dialekter kan det hete mye forskjellig!

Jeg vil IKKE gjøre det!

IKKJE I heller!

Æ vil ITJ!

I alle fall ITTE je!

Nektingsordet Ikke/Ikkje

Nektingsordet Ikke/Ikkje

- Ikke: Oslofjorden + Finnmark- Ikkje: Mesteparten av landet- Ittj: Trøndelag- Itte: Hedmark og deler av Oppland- Ente: Oslofjorden – mot Sverige

Oppsummering

• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”

Chraag