ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGI

Anbefalt litteratur

Kap. 13.3 og 13.3: Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal akademiske 2009.

Kap. 2 og 3: Drevon CA, Blomhoff R, Bjørneboe GEA. Mat og medisin, 5 utgave Høyskoleforlaget 2007

Klepp KI: Ernæringsepidemiologi. Norsk Epidemiologi 2000; 10 (1): 3-6

EPIDEMIOLOGI ER LÆREN OM BEFOLKNINGENS HELSETILSTAND

Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi

Epidemiologiske spørsmål

Hvorfor er det flere som får hjerteinfarkt i Norge enn i Japan?

Hvorfor får eskimoene så lite betennelsessykdommer?

Hva betyr fettinntaket for forekomsten av kreft og hjerte-karsykdom?

Epidemiologi er studiet av helsetilstand og sykdomsutbredelse i

en befolkning, og av årsaker til sykdom og død. Epidemiologi

omfatter alle former for helserelaterte emner og sykdom, ikke

bare smittsomme tilstander, slik navnet kan antyde.

Epidemiologisk forskning konsentrerer seg om befolkninger.

Den aktuelle befolkningen kan avgrenses på ulike måter. Noen

ganger er man opptatt av alle som bor eller oppholder seg i et

bestemt geografisk område (verdensdel, land, kommune,

bydel). Andre ganger kan man være opptatt av dem som

arbeider i en bestemt bedrift eller har et spesielt yrke.

Epidemiologiske spørsmål:

• Er det genetisk betinget, har miljø noe å si eller er det

ulikheter i kosthold som gir denne forskjellen i

sykdomsbilde?

• Samme spørsmål kan vi stille her; er det levevilkårene til

eskimoene som gjør at de har lavere forekomst av

betennelsessykdommer, har det noe med typen fett de

spiser, kanskje har selolje et innspill på dette?

Slike spørsmål kan altså epidemiologer stille, og forsøke å finne

ut av ved å gjennomføre store kohortstudier eller små case-

control studier.

EPIDEMIOLOGENE PRØVER Å FINNE UT: 1) HVORFOR BLIR VI SYKE/DØR?

Epidemiologien beskriver variasjonene i sykelighet og dødelighet over tid og mellom ulike grupper

Forsøker å forklare hvorfor noen får en viss sykdom (dvs finne årsaksfaktorer som kan påvirkes)

På individnivå

På befolkningsnivå

Basis for god helsepolitikk!

3

Enkeltindivider blir rammet av sykdom på et

bestemt tidspunkt i livet på grunn av en rekke

forhold knyttet til genetisk disposisjon, livsstil

og miljø, mens forskjeller mellom folkegrupper

ofte er bestemt av de ytre forholdene som

gruppene lever under, for eksempel sosiale og

økonomiske ulikheter.

EPIDEMIOLOGENE PRØVER Å FINNE UT: 2) ER DET MULIG Å FORBYGGE SYKDOMMEN?

I hvilken grad vil individuelle eller befolkningsrettede tiltak kunne endre sykdommens betydning og utbredelse?

Eksempler:

Hva ville helsegevinsten vært om vi doblet frukt og grønt-inntaket i Norge?

Hvor mange lungekrefttilfeller kunne man spart per år dersom nordmenn halverte sitt sigarettforbruk?

4

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

EPIDEMIOLOGISKE BEGREPER

Samvariasjon

Årsaksfaktor, årsaksforklaring/sammenheng

Induksjonstid

Eksponeringsvariabler

Insidens og prevalens

Sannsynlighet, kvantiserbar sannsynlighet, odds, odds ratio, relativ risiko

Konfunderende faktorer

Biomarkører

5

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

I epidemiologisk forskning dukker det ofte opp statistiske begreper. Disse

må man vite hva betyr slik at man kan tolke resultatene i

rapporten/studien/artikkelen. Vi skal se litt på disse statistiske begreper:

SAMVARIASJON

Sammenfall = sammenheng?

Epidemiologiske studier gir ikke nødvendigvis en årsaksforklaring (kausalforklaring), men epidemiologiske studier kan gi oss god innsikt i hvor man skal lete

Det er ikke alltid sammenheng mellom ting som skjer samtidig!

Forskere i Uganda har sett på sammenhengen

mellom malaria og mango, da malariaspørsmålet i

generasjoner har vært besvart med at man får

malaria av å spise mango, da man ser at de fleste

malariautbruddene skjer i regnsesongen når det er

masse mango tilgjengelig.

Imidlertid viser altså forskning at malariamyggen

trives godt i trær, og når man plukker mango blir

man ofte stukket av denne myggen og får altså da

sykdommen.

Det er imidlertid helt trygt å spise mango.

ÅRSAKSBEGREPER I EPIDEMIOLOGI

En mann sklir på bananskall og brekker lårhalsen

Hvorfor brekker han lårhalsen?

Årsaksfaktorer øker sannsynligheten for at en episode skal inntre

Årsaksforklaring

Årsaken kommer alltid før eller samtidig med virkningen, og må være forbundet med virkningen

Årsakssammenheng mellom en risikofaktor (f.eks kosthold) og sykdom krever

Sterk og reproduserbar assosiasjon

Tilsvarende funn i ulike studier (Konsistens)

Det bør foreligge en dose-respons reaksjon

Logisk tidsrelasjon

Sammenheng med biologisk kunnskap

Kan sammenhengen finnes igjen i studier med andre metoder

7

Ikke alle ville ha brukket lårhalsen selv om man faller hardt på asfalten, det ligger noen faktorer i bunn for at

dette skal kunne skje; for eksempel kan mannen ha vært osteoporøs og fallet utløste episoden.

Andre mekaniske faktorer som fallhøyde og underlagets hardhet inngår også i patogenesen som førte til

bruddet, men det var ikke den utløsende årsaken til uhellet, det var bananskallet.

Hadde ikke mannen glidd på bananskallet på det aktuelle tidspunktet hadde heller ikke bruddet funnet sted.

Du kan si at bananskallet var en årsaksfaktor som spilte inn, og dermed økte sannsynligheten for at episoden

inntrådte.

INDUKSJONSTID OG EKSPONERINGSVARIABEL

Induksjonstid

Tiden fra man for første gang er eksponert for en sykdomsrelatert faktor, fram til tidspunktet for sykdom eller annen helseskade

Eksempel

Tiden fra mannen gled på bananskallet, til bruddet var et faktum, er den samme som den tiden han var eksponert for faktoren som forårsaket fallet

Eksponeringsvariabel

Ulike variabler som eksponerer for et gitt sykdomsutfall Eksp variabler: i tilfellet med mannen bla høyde, kosthold, BMI

8

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

Jo kortere induksjonstiden er, jo tettere er

forbindelsen mellom utløsende og siste faktor i

årsakskjeden.

Dersom vi kunne identifisere de faktorer som har

kort induksjonstid, og redusere deres forekomst,

ville vi funnet frem til meget effektive forbyggende

tiltak.

INSIDENS/PREVALENS

Insidens:

Antall nye sykdomstilfeller i en bestemt befolkningsmengde i løpet av en avgrenset tidsperiode

Eksempel:

Insidensen for lungekreft utgjorde 13.2 % av årlig antall nye krefttilfeller i Norden for menn og 6,7 % for kvinner i perioden 1993-1997

Av totalt 2117 nye lungekrefttilfeller i Norge i 2001, ble 1319 påvist hos menn og 798 hos kvinner

Prevalens:

Andelen av befolkningen som til enhver tid har den aktuelle sykdommen

I forskning dukker det opp statistiske begreper for

antall personer som har en sykdom, og det er

nødvendig å kunne skille mellom antall nye tilfeller

av en sykdom i løpet av ett år sammenlignet med

hvor mange som har denne sykdommen totalt.

Disse begrepene kaller vi insidens og prevalens.

EPIDEMIOLOGIEN BEREGNER SANNSYNLIGHET OG RISIKO

Sannsynlighet et mål for hvor ofte en hendelse

opptrer når den er en av flere muligheter

et mål for usikkerheten av fremtidige hendelser

Eksempel: Selv om man kan vise at røyking er

viktig årsak til lungekreft, er man ikke garantert mot å ikke få lungekreft selv om man ikke røyker

Kvantifiserbar sannsynlighet Sannsynligheten for en hendelse

definert som et tall mellom 0 og 1

Odds

sannsynligheten for at begivenheten skal inntreffe

Odds for at det er mandag er 1/6

Odds ratio

sammenligne om sannsynlighet for å få en tilstand er den samme for to grupper

Eksempel:

Sannsynlighet for å utvikle schizofreni i en gruppe sammenlignet med en annen gruppe

En odds ratio på 1 betyr at sannsynligheten er like stor i begge gruppene

En odds ratio > 1 betyr at sannsynligheten er størst i den første gruppen

En odds ratio < 1 betyr at sannsynligheten er mindre i den første gruppen

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

I sannsynlighetsteori og statistikk er odds for en

begivenhet lik sannsynligheten størrelsen for at

begivenheten inntreffer dividert på sannsynligheten

for at begivenheten ikke inntreffer For eksempel,

hvis man velger en tilfeldig ukedag, så er oddsen

for at man velger søndag lik 1/6, ikke 1/7.

EFFEKTMÅL: RELATIV RISIKO

Relativ risiko (RR)

angir hvor mange ganger større den eksponerte gruppens sykdomsrisiko er i forhold til den ikke-eksponerte gruppen

Relativ risiko < 1 = redusert risiko

Relativ risiko > 1 = økt risiko

Eksempel:

Gruppe A består av personer mellom 40-50 år, og gruppe B av personer mellom 50-60 år

Hvis RR for en sykdom i gruppe B er 2, betyr det at det er dobbelt så sannsynlig at en person i gruppe B utvikler sykdommen som i gruppe A

Absolutt risiko

sannsynligheten for en begivenhet, en tilstand, sykdom eller risikofaktor i en befolkning

angis som antall tilfeller delt på antall personer i befolkningen som undersøkes

Eksempel:

Spedbarnsdød i Norge er ca 3 dødsfall per 1000 levende fødte

Dvs. at sannsynligheten for død i første leveår er 3/1000 som da angir absolutt risiko

11

Relativ risiko (RR) er et forholdstall som angir hvor mye større sannsynlighet det er for en hendelse i én gruppe i forhold til

en annen.

Absolutt risiko gir en annen informasjon enn relativ risiko, og bør oppgis sammen med relativ risiko. Skiller seg fra relativ

risiko blant annet ved at man kan sammenligne to befolkninger direkte. Vil ofte gi den mest relevante informasjon om

risiko til den enkelte pasient eller familiemedlem, for eksempel i forbindelse med genetisk veiledning.

Eksempel vi kan se på er:

• Ulike risikofaktorer (for eksempel hvis mor røyker i svangerskapet) vil øke sannsynligheten for død i første leveår. Hvis

risikoen dobles, vil absolutt risiko være 6/1000.

KONFUNDERENDE FAKTORER

Konfunderende/forstyrrende faktor:

En bakenforliggende årsaksfaktor som gjør at to fenomener feilaktig synes å stå i et årsak-virkningsforhold til hverandre

Ikke en tilfeldig samvariasjon

Eksempler på konfunderende faktorer Kjønn

Alder

Utdannelse

Røyker/ikke-røyker

Alkoholbruk

mm

Om man for eksempel skal forske på om det er en

sammenheng mellom osteoporotiske beinbrudd og

melkeinntak må man justere for alder som i dette tilfellet er en

konfunderende faktor.

Det vil være stor forskjell på resultatene i en studie om en ser

på beinbrudd for alle aldersgrupper sammenlagt eller om en

tar med høy alder i betraktning av beinbrudd. Her vil også

fysisk aktivitet, BMI og bruk av tobakk og kosttilskudd være

konfunderende faktorer.

BIOMARKØRER

Biomarkører er stoffer i blod, urin eller i annet organ/utskillelsesprodukt som kan si noe om inntaket av et eller flere næringsstoffer

En biomarkør bør være spesifikk og ikke være gjenstand for påvirkning fra andre faktorer

De vanligste biomarkørene

Energiinntak Dobbeltmerket vann

Fettsyresammensetning Kolesterol

Flerumettede fettsyrer

Jernstatus Serumferritin

Hemoglobin

Transferrinmetning

Vitamininntak Betakaroten

25-OH-vit D

I epidemiologiske studier kan det være flere forstyrrende faktorer og feilkilder som kan gi et uriktig svar på

de spørsmålene vi stiller ved start. Eksempel på dette er om vi foretar en studie der deltakere skal

registrere all mat de har spist, enten ved en retrospektiv studie notere hva som har blitt inntatt i fortid eller

ved en prospektiv studie der man skal notere ned hva som spises en periode. Underrapportering av

usunne matvarer er vanlig, samt overrapportering av sunne matvarer kan gi skjevheter i bildet som ikke

stemmer. Derfor er det fornuftig å bruke objektive markører på inntak av energi eller næringsstoffer slik at

vi kan kontrollere for menneskelige feilkilder. Slike markører kalles biomarkører, og måler i blod eller urin

hos deltakerne.

ERNÆRINGS EPIDEMIOLOGI Et innblikk i ulike studier

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

14

ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGI

Ernæringsepidemiologi er læren om hvordan kostholdet eller ernæringen henger sammen med helsen i befolkningen

ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGI ER IKKE SOM ANNEN EPIDEMIOLOGI

Ernæringsepidemiologi skiller seg fra andre epidemiologiske studier ved flere forhold:

I et land som Norge spiser de fleste bra, de fleste spiser ”likt” og ekstreminntak er sjelden

Konstant energiinntak (mer av det ene betyr mindre av det andre)

Inntaket av mat endres gjennom livet og gjennom året (sesongvariasjoner)

Alle spiser mat -> mat er ikke en faktor du kan blinde, ekskludere eller skille ut

Mat er satt sammen av flere (ikke-) næringsstoffer

FOOD, NUTRITION AND THE PREVENTION OF CANCER: A GLOBAL PERSPECTIVE – KUN ET EKSEMPEL

Metastudie fra 2007

Systematisk gjennomgang av 7000 epidemiologiske studier for å finne sammenhenger mellom kosthold + fysisk aktivitet og kreft

Resultat av studien: Anbefalinger for å forebygge kreft:

Unngå overvekt

Vær fysisk aktiv hver dag

Begrens inntak av energitett mat, unngå sukkerholdige leskedrikker

Spis mest mat fra planteriket

Begrens inntak av rødt kjøtt, unngå prosessert mat

Begrens bruk av alkohol

Begrens saltforbruk

Sørg for nok næringsstoffer gjennom mat alene

Mødre bør brysternære sine barn

17

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

INNTAK AV FRUKT OG GRØNNSAKER GIR LAVERE RISIKO FOR KREFT

18

Kild

e: F

ood, N

utritio

n a

nd th

e P

reventio

n

of C

ancer: a

glo

bal p

ers

pectiv

e

ANDRE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV KREFT

19

Kild

e: F

ood, N

utritio

n a

nd th

e P

reventio

n

of C

ancer: a

glo

bal p

ers

pectiv

e

RELATIV RISIKO FOR KREFT VED 65 % ØKNING I FRUKT- OG GRØNTINNTAK (FRA 250 – 400 G/DAG)

20

Kild

e: F

ood, N

utritio

n a

nd th

e P

reventio

n

of C

ancer: a

glo

bal p

ers

pectiv

e

ELLER…..?

142 605 menn og 335 873 kvinner fra ti vesteuropeiske land er blitt spurt om spisevaner og livsstil i EPIC-prosjektet (The European Prospective Investigation into Cancer and nutrition).

Knapt ni år (2010) etter har man sett på om personene siden hadde fått en kreftsykdom.

Resultat:

Man kan forhindre 2,6 prosent av krefttilfellene hos menn og 2,3 prosent av krefttilfellene hos kvinner hvis alle spiser 150 gram frukt eller grønt mer om dagen.

En ganske begrenset effekt, særlig i forhold til hva man tidligere har trodd.

Ta en kikk på: EPIC studien

21

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

GULRØTTER ER SUNT!

En rekker studier viser at de som har et kosthold som er rikt på betakaroten har lavere risiko for enkelte kreftformer,

Kan man dermed si at betakaroten beskytter mot kreft???

22

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

ATBC-STUDIEN ALPHA-TOCOPHEROL-BETA-CAROTENE

29 133 mannlige røykere fulgt

opp 5-8 år

Fire grupper:

50 mg vit-E

Betakaroten 20 mg

Vit-E + betakaroten

Placebo

Resultat:

Ingen forskjell i lungekrefttilfeller med alfa-tokoferol

Økning i antall lungekrefttilfeller i beta-caroten-gruppen!

Vi skal se på den finske Alpha-Tocopherol-Beta-

Carotene studien hvor 29 133 finske menn i alderen

50-69år som røkte fem eller flere sigaretter daglig i

perioden 1985-1988, ble tilfeldig utvalgte

forsøkspersoner gitt antioksidanter i form av daglige

tilskudd av 1) vitamin E 50mg, 2) betakaroten 20mg,

3) Vitamin E og betakaroten, eller 4) placebo.

Dette skjedde i en periode over 5-8 år. Dessverre

visste det seg at tilskudd av betakaroten førte til ca

20% økning i risiko for lungekreft. Blant de 29 133

mennene, hadde 1862 av dem tidligere hatt

hjerteinfarkt. Man observerte at det var betydelig flere

dødsfall på grunn av hjertesykdom i gruppen som fikk

betakaroten.

CARET - STUDIEN

18 314 personer fulgt i 4 år

30 mg betakaroten og 25000 IU retinylpalmitat, mot placebo

Resultater:

Økning i antall lungekrefttilfeller

Økning i total dødelighet

I CARET studien testet man virkningen av et daglig tilskudd på 30mg betakaroten i forhold til placebo

blant 18314 røykende individer med høy risiko for å utvikle lungekreft. CARET-undersøkelsen ble

stanset etter 21 måneder (1996) det ble klart at det var liten sjanse for at betakaroten ga positive

resultater, men snarere kunne gjøre stor skade. I konklusjonen ble det gjort klart at det var 28% flere

tilfeller av lungekreft i gruppen som mottok betakarotentilskudd, og 17% flere dødsfall.

ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGISKE STUDIER….

..er omfattende:

Må støttes av andre undersøkelser for å kunne gi føringer om årsakssammenheng

En må finne kontrollparametre/kontrollmarkører

En må kontrollere for faktorer som kan gi samvariasjon

ULIKE TYPER EPIDEMIOLOGISKE STUDIER

Retrospektive studier (case-control)

Prospektive studier (kohortstudier)

Tverrsnittsundersøkelser/prevalensstudier

Korrelasjonsstudier (økologiske studier)

Migrasjonsstudier

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

26

Sammenlikner pasienter med friske kontroller

Finne mulige årsaksfaktorer til at pasienten ble syk

Fordeler:

Relativt rimelig

Velegnet for spesielle sykdommer

Ulemper:

Vanskelig å finne kontroller med sammenliknbar bakgrunn

Umulig å blinde

Sykdom påvirker svar

Eksempel: Undersøkelse om sammenheng mellom p-pillebruk og brystkreft

Pasienter fra sykehus med diagnosen brystkreft

Kontrollgruppe var kvinner innlagt ved samme sykehus

Odds ratio var 0,94 = ikke noen sammenheng mellom p-pillebruk og brystkreft

27

RETROSPEKTIVE STUDIER CASE-CONTROL STUDIER

På norsk heter disse egentlig pasient-kontroll studie, men

den engelske termen er ofte brukt. I disse

undersøkelsene sammenlikner vi en rekke forhold i de to

gruppene, og forsøker å avgjøre om gruppene er

forskjellige med hensyn til mulige sykdomsfremkallende

faktorer. Forutsetningene for at slike sammenlikninger

skal gi troverdige resultater, er at pasientgruppen er

identisk med kontrollgruppen med hensyn til alle andre

faktorer som kan påvirke sykdomsrisikoen, og at

kontrollgruppen ikke har den aktuelle sykdommen.

Dette er en retrospektiv studie, det vil si at vi ser bakover

i tid. Vi spør om hva som ligger i pasientens fortid, før de

ble klinisk syke, hva som kan ha forårsaket sykdommen

PROSPEKTIVE STUDIER KOHORTEUNDERSØKELSER

Prospektiv studie

Følger en gruppe friske mennesker (kohorte) over tid

Startdata:

Kosthold

Røykevaner, alkoholinntak

Vekt, fysisk aktivitet

Utdannelse

Sivilstand, økonomi

Sosial tilhørighet, etnisitet

Endepunkt:

sykdom og dødelighet i løpet av en tidsperiode

Fordeler

Mer enn ett enkelt utfall kan studeres

Ikke avhengig av hukommelse

Ulemper

Lang oppfølgingstid

Vanskelig å undersøke sykdommer med lang latenstid eller av lav insidens

Omfattende og kostbare undersøkelser

Eksposisjonsvariablene bestemmes i begynnelsen av studien og er uforanderlige

Endringer i levesett

Krevende å fange opp alle tilfeller av aktuelle sykdommer eller død

KOHORTESTUDIE MOR OG BARNSTUDIEN (MOBA)

Norsk studie

100 000 barn fra fosterstadiet til voksen alder

Innsamlingsperiode 1999-2008

Over 100 aktive forskningsprosjekter bruker data

Eksempelvis

Sammenheng kaffe og koffeinrike drikker under svangerskapet fødselsutfall

Helse hos mor og barn i forhold til inntak av organiske matvarer under svangerskapet og i spedbarnsperioden

Sammenheng med fødselsvekt, høyde og svangerskapslengde hos mødre som tar kosttilskudd kontra de som ikke tar kosttilskudd

Kostinntaket hos gravide kinner og se etter mønster med hensyn til fødselsutfall

Også fedrene ble invitert. Vi vil nå

holde kontakt med disse familiene i

mange år framover, stadig

samles både biologisk materiale og

spørreskjemadata inn.

Andre studier som utføres omhandler

feks korttidseffekter på foster og nyfødte

av små til moderate mengder alkohol

under svangerskaper, BMI før

svangerskap og vektøkning i

svangerskapet i sammenheng med

fødselsutfall, risikofaktorer for

matallergi, med hovedvekt på

keisersnitt, antibiotika og forhold i

svangerskap og rundt fødselen samt

amming/kost

KOHORTESTUDIE MOR OG BARNSTUDIEN FORTS.

Mors fysiske og psykiske helse under svangerskapet og etter fødsel

Mors kosthold under svangerskapet

Fødselskomplikasjoner

Barnets kosthold (amming/annet) første 6 mnd

Helsevurdering av barnet Sykdom, generell helse (vekst, allergier, kolikk, alvorlig sykdom mm)

Motorisk og kognitiv utvikling

Helsevurdering av mor 6 mnd etter fødsel

Tilsvarende 18 mnd etter fødsel

Fysisk og psykisk helse hos far

Blodprøver

Fremover: registrere sykdom hos mor og barn

TVERRSNITTSUNDERSØKELSER

Måler prevalensen/forekomsten av en tilstand eller risikofaktorer i et utvalg

Hvor stor andel av en populasjon har en sykdom på et bestemt tidspunkt

Gir øyeblikksbilde!

Kan spørre om eksposisjon for risikofaktorer i fortiden, og bruke dette til å gruppere individene

Eksempel

Kaffeundersøkelsen i Tromsø Thelle et al. 1983

Antall kaffe kopper --> plasma kolesterol blant 42000 personer i Tromsø

0,5 mM høyere totalkolesterol hos de som drakk 5-8 kopper/d enn de som drakk <1 kopp/d

31

Atla

ntis M

edisin

ske H

øgsk

ole

Hvordan kan man finne ut

om dette funnet fra

tverrsnittsundersøkelsen

faktisk er sann og ikke

basert på tilfeldigheter? Jo

man kan foreta klinisk

kontrollerte studier

KLINISK KONTROLLERTE STUDIER

Definert avgrenset gruppe med forsøkspersoner

Intervensjon kontra kontroll (placebokontrollert)

Randomisert (tilfeldig utvelgelse)

Blindet

enkelt blindet- dobbelt blindet

Gullstandard i medisinsk forskning = ”Randomiserte-dobbelt-blinde-placebokontrollerte studier”

Gir resultater på årsakssammenheng, dose-effekt, sikkerhet

Ulemper med eksperimentelle studier

Kostbare

forsøkspersonene ”pusser på” kostholdet

ikke alt som kan blindes

Fordeler

Velgjennomførte DBPCS har meget god beviskraft!

Kan hjelpe oss til å finne ut hvilken behandling eller tiltak

som er mest effektivt.

Etter at man hadde funnet den sterke sammenhengen

mellom kaffedrikking og totalkolesterol i Tromsø ble det

gjennomført flere eksperimenter der man målte

totalkolesterol i blodet i forhold til om man drakk kaffe og

hvilken tilberedningsmetode som ble brukt. Men

forsøkspersonene kunne ikke velge selv hvilken gruppe man

skulle høre til i.

Man legger altså opp til et eksperiment der man har kontroll

over hva forsøkspersonene er eksponert for, men det er en

tilfeldig fordeling som bestemmer om man eksponeres eller

ikke.

RANDOMISERT INTERVENSJONSSTUDIE

33 menn med hyperkolesterolemi

randomiseres

Fortsatte normalt

kaffeinntak

alle 10 uker

Sluttet å drikke kaffe i 5 uker

Reintroduserer så kokekaffe

eller filterkaffe i 5 uker

Sluttet å drikke kaffe

Alternativ forklaringsmodell

Siden den kun var enkelt-blind: kunne de som kuttet ut kaffe eller kun gikk

tilbake til filterkaffe endret kosten i mer kolesterolsenkende retning?

De som sluttet helt å drikke kaffe samt de som fikk

reintrodusert filterkaffe etter 5 uker hadde lavere

kolesterolnivå sammenlignet med de to andre gruppene

KORRELASJONSSTUDIER ØKOLOGISKE STUDIER

Sammenlikner helsetilstanden mellom ulike populasjoner eller befolkningsgrupper som lever under forskjellige levebetingelser

Problem:

Svært mange variabler som skiller to grupper

Ulike metoder benyttet ved innhenting av levekårsdata

Eksempel

Seven country-study

De landene som hadde høyest inntak av mettet fett og høyeste verdier av kolesterol hadde høyest insidens av hjertesykdom

Avgrensede grupper

7-dagsadventister

Innvandrergrupper

Aldersgrupper

Sosiale lag

Religion

I korrelasjonsstudier undersøkes samvariasjon/korrelasjon mellom kosthold,

helse og sykdom fra flere land. Landene bør variere med hensyn til

kostholdet. For eksempel har man undersøkt korrelasjonen mellom

kjøttkonsum og tykktarmskreft fra land som Japan, Norge og USA, hvor det

er svært forskjellig inntak av kjøtt.

Problemet med økologiske befolkningsstudier er at det finnes mange faktorer

i tillegg til kosthold som kan være av betydning for den observerte

sammenhengen, bla fysisk aktivitet, foruresning og genetiske variasjoner

En annen type økologisk studie er studier der man sammenlikner ulike

grupper av befolkningen som lever under forskjellige levebetingelser

MIGRASJONSSTUDIER

Følger helsa til en befolkningsgruppe når de flytter fra et land til et annet

Eksempel

Man har blant annet sett at første- og andregenerasjons japanere i USA har betydelig høyere forekomst av brystkreft og tykktarmskreft og betydelig lavere forekomst av kreft i magesekken enn japanere som bor i Japan

Slike studier viser at ytre forhold, som kostholdet, påvirker risikoen for en rekke vanlige kreftformer i større grad enn det genetiske faktorer gjør

Følger helsa til en befolkningsgruppe når de flytter fra et

land til et annet, og studier av befolkningsgrupper som

flytter til et land der kreftforekomsten er vesentlig høyere

eller lavere enn i deres hjemland har gitt solid støtte til

ideen om at kostholdet kan påvirke kreftforekomsten.

Migrasjonsstudier har vist at kreftforekomsten allerede i

løpet av én eller to generasjoner er på nivå med

kreftforekomsten i det landet man har flyttet til.

HVA SLAGS TYPE STUDIE MAN VELGER AVHENGER AV

Problematikk, hva skal undersøkes

Kartlegge årsaksfaktorer til en sykdom

Vanlig/sjelden sykdom?

Kronisk sykdom/kort varighet

Variasjon i eksposisjon?

Måle effekt av endring

Hva slags endring (kost, medikament)

Mulig å blinde intervensjonen?

Rammebetingelser