Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Leif NøttestadSeniorforsker

Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Brisling i Ryfylke og Hardanger-Sunnhordland

1971-2005

0-gruppe indekser av brisling

0

500

1000

1500

2000

197119731975197719791981198319851987

198919911993199519971999200120032005

HardangerSunnhordl

Landinger av brisling i Hardanger-Sunnhordland

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

350019

71

1974

1977

1980

1983

1986

1989

1992

1995

1998

2001

2004

Lan

ding

er (t

)

Brisling i Ryfylke.Stolper = mengdeindeks

Linje = landinger

0

200

400

600

800

1000

1200

1971

1974

1977

1980

1983

1986

1989

1992

1995

1998

2001

2004

0-gr

uppe

bri

slin

g

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

Tota

le la

ndin

ger

(t)

0

3

6

9

12

15

1900 1920 1940 1960 19803,5

3,7

3,9

4,1

4,3S

paw

ning

sto

ck (m

illio

n to

nnes

)

toC

temperature Kola section

spawning stock

Norwegian spring spawning herring

Norsk vårgytende sild: historisk utvikling

• Bestanden har god reproduksjonsevne- Gytebestanden: 10,3 millioner tonn- Gytebestanden er dominert av 2002-, 1998-

og 1999- årsklassene.- 2003 årsklassen er svak, mens 2004-

årsklassen er sterk.

Status for norsk vårgytende sild

Massiv tetthet av sildestimer detektert på sonar i Norskehavet

Alders- og lengdefordeling på silda

Status - fiskeriene

• Fiskedødeligheten i 2005: F: 0.11• Autonome kvoter har ikke ført til

betydelige økning i fiskedødeligheten

Rekruttering: Norsk vårgytende sild

Spawning Stock Biomass

02000400060008000

10000120001400016000

1950 1960 1970 1980 1990 2000

SS

B in

100

0 t

SSB

Blim

Bpa

Gytebestand: norsk vårgytende sild

Fishing Mortality

0.00.51.01.52.02.53.03.54.0

1950 1960 1970 1980 1990 2000

F w

eig

hte

d (

ages

5-1

4)

F

Fpa

Fiskedødelighet: norsk vårgytende sild

Rådet

• ICES anbefaler at fisket bør forvaltes i henhold til den vedtatte forvaltningsplanen.

• Det innebærer en totalfangst i 2007 på 1,28 millioner tonn.

Sildas gytefelt, beitevandringer og overvintringsområder:

Før sammenbruddet

Utbredelsen i sammenbruddsfasen

• Gyting i kjerneområdene på Møre• Beiting langs kysten• Overvintring i fjorder langs kysten

(Vinjefjorden på Møre, Trollfjorden, Gratangen)

Vandring av sild sommeren 2001

Rød – juli

Isolinjer – august

Blå - september

Hva har skjedd med den sagnomsuste silda på Karmøy og resten av Vestlandet?

�Silda har endret utbredelse og vandringsmønster

�Mer vestlig og nordlig utbredelse av silda

�Silda gyter nesten ikke lenger ved de sørlige gyteområdene vest av Karmøy! Nesten helt slutt omkring 1995. Lite etter 1970-tallet

�Enorm biomasse-forflytning av voksen gytende NVG sild, larver, yngel, mussa, juvenile nordover langs kysten

�Medfører dårlige beiteforhold for sjøfugl i Hordaland og tilstøtende distrikter

Norsk vårgytende sild: mai 1996 – 2004

Midlere utbredelsesområde

50

40

30

25

35

45

55

60

65

70°

60°

65°

50°

55°

20° 0°10° 10° 20°30°

70

75

F0 F5 G0E5 G5E0D5D0C5C0

1998,1999 årsklasseca 6 mill. tonn

1991,1992 årsklasseca 0.6 mill. tonn

1991,1992 årsklasseUkjent men høyst sannsynlig relativt liten mengde

Sildeobservasjoner

Vinteren 2004 - 2005

Sonar registreringer av makrell og sild i Norskehavet, 15 juli-5 august 2006

Kystkomponent av NVG?

• Norsk Vårgytende Sild (NVG) er en oseanisk bestand

• Historisk sett har vi i bestanden skilt mellom en nordlig og en sydlig veksttype, men begge er oseaniske

• Vi har ikke grunnlag for å dele bestanden i komponenter (kyst og oseanisk)

• Vi har observert enkeltindivider av sild som gyter senere og har mindre vekst enn vårgyterne, og som er mer kystnær (stammer kanskje fra Nordsjøen)

Fjordsild – hva er det?

• Ungsild (feitsild) av nvg-sild • Sild av nordsjøtypen (høstgytere)• (Baltiske vårgytere oppsøker området i

sommerhalvåret)• Lokale sildestammer

Lokale sildebestander

•Sild som er adskilt fra hovedbestanden så lenge at vekstparametre/genetikk kan være noe endret

•Tidligere klassifisert som lokal bestand ut fra ryggvirvler, aldersfordelinger og vekstmønster (Tondheimsfjordsild: LDH-ensym (genetisk)).

•Eks sør for 62 grader: Lusterfjordsild, Skogsvågen, Lindåspollene med flere. Noen har vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser/publikasjoner, andre mindre gode data

Rekruttering

Hvitfisk, Sild og Tobis i Nordsjøen

Landinger og utkast

Hvitfisk

Nordsjøtorsk gytebestand

Har hatt negativ utvikling siden

1970

Torsk i Nordsjøen

Tobis gytebestand

Bestanden har gått sterkt tilbake, særlig siden 1999

og i NØS

Øyepål gytebestand

Bestanden for sterkt nedadgående siden ca 2000, men negativ trend siden midt på 90-tallet

Sild i Nordsjøen

God tilstand for gytebestanden

God reproduksjonsevne

Calanus finmarchicus – den mest betydningsfulle skapning i de sub-arktiske havområdene i det

nordlige Atlanterhav

mat for fiskelarver

mat for pelagisk fisk

Reid et al. (2002)

Atlantisk vann

Norskehavets intermediære

vann1000

500

m

Sterk atlantisk

innstrømm

ing

Svak innstrømming av Atlanterhavsvann��������

������ ��

N

Lokale sildebestander

• Relevant innenfor biodiversitet-kartlegging (genetisk mangfold)

• Undersøkelser bør ha basis i moderne DNA (genom)forskning. Stor utvikling av analysemetoder på dette felt. – Krever strategiske beslutninger

(oppbygging av kompetanse og utstyr )– Eksterne prosjekt (NFR)

Utbredelse av nålefisk:

2003-2006

2003 2004

2005 2006

Hva kan sjøfuglene egentlig bruke nålefisk til?

Andre momenter

• Utkast av fisk i Nordsjøen (kraftig nedgang siden 1970-tallet

• Klimaendringer• Tareskog (habitat for fiskeyngel)• Forurensing (olje etc)• Produsert vann fra oljeindustrien i Nordsjøen

Konklusjoner�Komplekst og sammensatt årsakssammenhenger�Må tenke sammenhenger og holistisk tilnærming�Sannsynligvis regimeskifte i Nordsjøen som har ført

til mye lavere produksjon og rekrutteringssvikt av flere fiskebestander, som videre påvirker sjøfuglene

�Norsk vårgytende sild gyter ikke lenger sør for Møre eller sør for Stadt. Dette medfører sannsynligvis enorme konsekvenser for sjøfuglbestandene på Vestlandet