Handlingsplan

IKT i norsk utdanningPlan for 2000 – 2003

1

F O R O R D

Vi er på veg inn i eit nytt hundreår der kunnskap og læring vil vere avgjerande for om vi skal lukkast, både som einskildmenneske og som samfunn. Kunnskap og kompetanse vert grunnlaget for vekst og utvikling meir enn naturressursar, maskinar og utstyr. Tempoet i utviklinga og kravet til oppdatert kunnskap er høgare enn tidlegare.

Informasjonsteknologi (IKT) er ein av dei sterkaste drivkraftene i denne utviklinga.

Utdanningssektoren står innanfor dette området framføre ei tredelt utfordring:

• Bruken av IKT inngår etter kvart i mest alle yrke og oppgåver• Utviklinga stiller store krav til at vi som nasjon har spisskompetanse

innan IKT som fag og bruk av IKT i ulike fag• IKT vert ein viktig reiskap for læring

Difor vert det viktig at norske elevar og studentar må få dei IKT-kunnskapene som er naudsynlege. Dette er ei oppgåve som utfordrar alle aktørar i utdanningssektoren. Oppgåva har også ei verdimessigside. For utdanningssystemet er det viktig å syte for at alle får dei kunnskapane og ferdighetene dei treng,uavhengig av sosial status, geografi og kjønn. Det er ei utfordring ikkje å gløyme dei med særskilde behov.

Gjennom mange år har ein spådd at ulike nye teknologiar skal endre måten vi underviser og lærer på.Mange venta at film og TV skulle føre til nye undervisnings- og læringsformer. Det har ikkje slått til. Når det gjeld bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er det annleis. Alt i dag ser ein korleis elevar, studentar og vaksne nyttar alt frå enkel tekstbehandling til bruk av Internett i læringa.Gjennom prosjekt og forsøk har vi sett korleis bruken av IKT i undervisning og læring endrar organiseringog arbeidsmåtar og skaper nye moglegheiter.

Bruken av IKT i utdanning og læring er ikkje noko som står for seg sjølv. Arbeidet med IKT må hengjesaman med andre planar og tiltak i utdanninga. Dette er det lagt vekt på å få fram i denne planen.

IKT har ei global og grensesprengjande side. Noreg har ambisjonar om å vere ein aktiv, internasjonalaktør når det gjeld å utnytte IKT i undervisning og læring. Vi skal ikkje berre vere ein forbrukar av detandre land skaper, men også ein produsent. Dette vil i aukande grad vere ei utfordring for gamle og, ikkje minst, nye aktørar.

Bruk av IKT i utdanninga har også sosiale og etiske sider. Vi må hindre ei utvikling kor det oppstår nyeskilje når det gjeld tilgang til og meistring av ny teknologi ut frå kjønn eller sosial status. Eg er også opp-teken av at alle som arbeider og lærer i utdanningssystemet utviklar kritiske haldningar til bruk av IKT,t.d. Internett.

Planen skal gjelde i fire år, på eit felt kor utviklinga går fortare enn på noko anna område. Dette er ei utfordring. Mykje vil endre seg i løpet av desse fire åra. Derfor finn ein i planen ein kombinasjon av tiltaksom ein ønskjer å setje i verk straks og ein kurs for vidare utvikling. Planen er ei satsing på utvikling avden pedagogiske bruken med IKT, med sikte på å utvikle kunnskapar gjennom forsking og utviklings-arbeid og styrke lærarane sin kompetanse.

Det endelege målet er at den einskilde - i si læring - skal hauste fruktene av denne satsinga.

Jon LilletunKyrkje-, utdannings- og forskingsminister

I N N L E D N I N G

Denne planen erstatter handlingsplanen”IT i norsk utdanning / plan for 1996-99”.Planen retter seg mot politiske, administrativeog faglige aktører i hele utdanningssektoren oginkluderer alle nivåer, fra grunnskole til høyereutdanning, voksenopplæring og etter- og videre-utdanning samt elever, foreldre, arbeidsliv ogulike aktører i lokalsamfunnet.

BakgrunnDe siste 15-20 årene har det vært en rekkenasjonale og internasjonale initiativ og planermed fokus på økt og systematisk anvendelse avinformasjonsteknologi i næringsliv og forvaltning.Internasjonalt har det vært stor oppmerksomhetrundt det amerikanske Clinton-Gore-initiativet om ”information superhighway” og EU-initiativsom f.eks. den såkalte Bangemann-rapporten.Nasjonalt er dette bl.a. fulgt opp gjennom enrapport fra statssekretærutvalget for IT, ”Dennorske IT-veien - Bit for bit” fra 1996 og ”Norge- en utkant i forkant - Næringsrettet IT-plan1998-2001” fra 1998.

Siden 1983 har Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet lagt frem en rekkedokumenter som har tatt for seg utviklingeninnen informasjons- og kommunikasjonsteknologii utdanningssektoren. Sentrale dokumenter er:

- St.meld. nr. 39 (1983-84) Datateknologi i skolen

- St.meld. nr. 37 (1987-88) Om datateknologi i skole og opplæring

- St.meld. nr. 14 (1989-90) Informasjonsteknologi i skole og opplæring

- St.meld. nr. 42 (1989-90) Organisering av informasjonsteknologi i skole og opplæring

- St.prp. nr. 125 (1991-92) Om visse sider med Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte-mentets informasjonsteknologiprogram

- St.meld. nr. 24 (1993-94) Om informasjons-teknologi i utdanningen

- IT i norsk utdanning. Plan for 1996-99- Årsplaner for IT i norsk utdanning, 1996,

1997, 1998 og 1999.

Erfaringer fra KUFs handlingsplan 1996-99 er vurdert og oppsummert bl.a. i Ola Erstad:

”Innovasjon eller tradisjon? En evaluering avprosjektvirksomhet under KUFs handlingsplan:IT i norsk utdanning. Plan for 1996-99” (ITU 1998)og i Riksrevisjonens rapport nr 2, 1999,”Handlingsplaner som statlig styringsvirkemiddel”.Riksrevisjonen konkluderer med at planen ermeget klar når det gjelder målstruktur og opp-gavefordeling, at innholdet i planen er aktivtformidlet gjennom bl.a. utdanningskontorene ogat det er godt samsvar mellom tiltakene i planenog oppfølging og planlegging på kommunalt nivå.I 2000 vil det også bli foretatt en evaluering avarbeidet med handlingsplanen for 1996-99.

IKT 1 i utdanningen. Plan for 2000-2003 - Prinsipper og oppbygging. Utarbeidelsen av ny plan for IKT i utdanningen2000-2003 må ses i sammenheng med de styrings-dokumenter som er utarbeidet i forbindelse medutdanningsreformene på alle nivåer i sektoren(jf. kapittel 5).

I St.meld. nr. 28 (1998-99) ”Mot rikare mål”drøftes strategi for vurdering og kvalitetsutviklingi grunnskolen og videregående opplæring. Måleter å legge grunnlag for et utviklingsorientertutdanningssystem med vekt på utdanningsinstitu-sjoner som samarbeidende og lærende organisa-sjoner. IKT vektlegges her som et viktig satsings-område både som pedagogisk hjelpemiddel ognår det gjelder kompetanseutvikling, samarbeidog samhandling, internasjonalisering og infor-masjonsinnhenting. I behandlingen av St.meld.nr. 28 (1998-99) vedtok Stortinget at det skulleutarbeides en landsomfattende plan for IKT-utstyr og etterutdanning av lærere i grunnskoleog videregående opplæring. Denne IKT-planenuttrykker Kirke-, utdannings- og forsknings-departementets oppfølging av dette vedtaket.

St.meld. nr. 36 (1998-99) ”Om prinsipper fordimensjonering av høgre utdanning” diskuterer bl.a.hvordan universiteter og høgskoler skal opptre idagens situasjon hvor søkningen til mange tradi-sjonelle grunnutdanninger synker, samtidig sombehovet for etter- og videreutdanning øker. Detblir i den forbindelse slått fast at institusjonene måtilrettelegge ordinære studier for nye grupper gjen-nom bruk av ny teknologi og fjernundervisning.Meldingen understreker også behovet for å vurdereen fortsatt økning innen IKT-utdanning, for økt etter- og videreutdanning, og for å styrke IKT somen integrert del av en rekke fag og utdanninger.

2

1

1) I europeisk utdanning er det blitt vanlig å benytte betegnelsen IKT - informasjons- og kommunikasjonsteknologi i stedet for IT-informasjonsteknologi. Dette for å vektlegge den økende betydning som kommunikasjonsaspektet har.

Plan for IKT i utdanningen 2000-2003 eret veiledende dokument som omhandler utfor-dringer, mål og tiltak for IKT i utdanningen somaktørene i sektoren skal arbeide mot. Planen vilha konsekvenser for departementet og dets under-liggende etater når det gjelder satsing på IKT.Planen vil i tillegg være et utgangspunkt fordepartementets styring av utdanningssektorennår det gjelder IKT de neste fire årene.Handlingsplanen vil bli fulgt opp av årlige planer.

I all planlegging for IKT i utdanningenlegges det til grunn at IKT skal tilpasses lærende med ulike behov, ikke minst med tankepå funksjonshemmede.

Planens oppbygging

Kapittel 2 gir en oversikt over status på de viktigstesatsingsområdene knyttet til IKT i utdanningen.

Kapittel 3 skisserer viktige utfordringer for utdanningssystemet, uttrykker målet for IKT iutdanningen, og skisserer hvilke nye hoved-satsinger det vil bli tatt initiativ til på bakgrunnav denne planen.

Kapittel 4 gir en bred oversikt over alle innsats-områdene, og skisserer både de nye statlige satsingene og bredden av tiltak som vil bli videre-ført og videreutviklet fra den forrige planen.

Kapittel 5 gir en oversikt over prinsippene foransvars- og arbeidsdeling mellom departementet,ytre etater og sektoren.

Kapittel 6 gir en oversikt over økonomiske rammer.

3

SITES – undersøkelsen

Second Information Technology in Education Study – gjennomført fra høsten 1998 til våren 1999.

Utvalgsundersøkelse for barnetrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole. Totalt 26 land deltok,

men ikke alle land deltok på alle områder. Bak undersøkelsen står IEA, International Association for the Evaluation of

Educational Achievement.

Utstyrsdekningen – antall elever pr tilgjengelig datamaskin – ligger både i grunnskolen og i videregående skole høy-

ere i Norge enn i de fleste andre land, men maskinparken er ikke blant de mest moderne. Norge ligger relativt lavt

både når det gjelder ting som prosessorkapasitet, tilgjengelighet av CD-rom og nettverkstilknytning.

Langt færre norske skoler har egen hjemmeside på Internett enn for eksempel i Island, Danmark og Finland.

Når det gjelder generell pedagogisk praksis, så ligger norske skoler langt fremme når det gjelder tilpasset opplæring,

å la elevene arbeide i eget tempo, prosjektundervisning. Imidlertid ligger Norge lavt i forhold til andre land når det

gjelder forventninger til IKT-bruken, mer moderne bruk av IKT, ut over tekstbehandling, regneark og bruk av

Internett, for eksempel bruk av statistikkprogrammer, modellering, bruk av måleutstyr og lignende. I Norge har en

også lavere forventninger til hva elever faktisk skal kunne når det gjelder IKT enn det en finner i andre land.

Norske lærere har god tilgang til grunnopplæring i IKT, men det er hittil lagt mindre vekt på faglig oppdatering enn

det en ser i andre land.

I grunnskolen er det hittil lagt mindre vekt på å regulere elevers tilgang til uønsket innhold på Internett enn i andre

land. I videregående skole – hvor tilgangen er større og har vært til stede lengre enn i grunnskolen – er en mer opp-

tatt av å regulere Internett-tilgang.

www.mscp.edte.utwente.nl/sitesm1/

S T A T U S

Identifisering av utfordringer og valg avinnsatsområder og tiltak i denne planen tar utgangs-punkt i status på de områder som ble fastsatt iforrige planperiode. I dette avsnittet gis en kortbeskrivelse av status på en del sentrale områder.Statusbeskrivelsen bygger på SSB-kartleggingene”IT i skolen” (1995 og 1997), ”IT i lærerutdanningen”(1998), den internasjonale undersøkelsen SITES2

(1999), de årlige tilstandsrapportene fra statensutdanningskontorer og Ola Erstads rapport”Innovasjon eller tradisjon” (ITU 1998).

Pedagogisk tilretteleggingDe nye læreplanene i grunnskolen har som målat elevene skal få kjennskap til og erfaring medbruk av tekstbehandling, regneark og Internettsom en del av arbeidet med ulike fag. I videre-gående opplæring er det etablert et eget fag påallmennfaglig studieretning som gir IKT-ferdig-heter og IKT-erfaring i tillegg til at IKT integreresi opplæringen i fagene. I høyere utdanning er IKTintegrert i rammeplanene for de ulike lærerutdan-ningene. Det har det vært en betydelig utviklingav nettbaserte undervisningstilbud i høgre utdan-ning, bl.a. støttet gjennom SOFF (Sentralorganetfor fleksibel læring i høyere utdanning), og det harvært arbeidet med utvikling av digitale læremidlerog en del spørsmål relatert til dette, for eksempelopphavsrett og digitale bibliotektjenester. Videreer Høgskolen Stord-Haugesund tildelt en knute-punktfunksjon for IKT-baserte læringsmiljø iNorgesnettet. Dette betyr at høyskolen har et

særskilt nasjonalt ansvar for å arbeide på dette feltet.Både SSB-undersøkelsene og SITES viser at

tekstbehandling er det hjelpemiddel som benyttesmest på alle utdanningsnivåene. Undersøkelseneindikerer at bruk av pedagogisk programvareog anvendelse av IKT i fagene er mindre utbredt.SSB-undersøkelsen fra 1997 viser imidlertid atover 80 prosent av skolene bruker IKT-utstyr iforbindelse med spesialundervisning. Selv omSITES-undersøkelsen indikerer at skolene erpositive til å bruke IKT-baserte hjelpemidler og atde ser nye og spennende muligheter for eleveneslæringsmiljø, er det mye som tyder på at de sålangt ikke har utnyttet det potensialet som liggeri å ta IKT i bruk. Dette bekreftes også i Ola Erstadsrapport. Rapporten konkluderer med at selv ommange er i gang med å prøve ut og vinne erfaringmed bruk av IKT, er det langt igjen før IKT erintegrert i skolenes og utdanningsinstitusjoneneshverdag på en god og naturlig måte.

Utvikling av elektroniske læremidler ogtilrettelegging av innhold og tjenester på Internetthar vært et prioritert satsingsområde under ”ITi utdanningen. Plan for 1996-99”. For grunnskoler

4

Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående skole

100(%)

80

60

40

20

0

1995

1997

1999

2

Andel elever/norske skoler der noen eller alle har tilgang til Internett på skolen. (SSB 1995 og 1997, SITES 1999)

Sin

gap

ore

Isla

nd

Can

ada

Fin

lan

d

Slo

ven

ia

New

Zea

lan

d

Jap

an

No

rge

Taiw

an

Isra

el

Ital

ia

Fran

krik

e

Kyp

ros

Ho

ng

Ko

ng

100(%)

80

60

40

20

0

BARNETRINNET: Andel elever på skoler der noen eller alleelever har tilgang til Internett. (SITES 1999)

Sin

gap

ore

Isla

nd

Can

ada

Fin

lan

d

New

Zea

lan

d

Dan

mar

k

Slo

ven

ia

No

rge

Ho

ng

Ko

ng

Luxe

mb

ou

rg

Ital

ia

Taiw

an

Jap

an

Lita

uen

Fran

krik

e

Isra

el

Sør-

Afr

ika

Bel

gia

(Fr.

)

Tsje

kkia

Bu

lgar

ia

100(%)

80

60

40

20

0

UNGDOMSTRINNET: Andel elever på skoler der noen elleralle elever har tilgang til Internett. (SITES 1999)

2) SITES (Second Information Technology in Education Study) er utført i 26 land av International Association of Evaluation of Education (IEA). Se for øvrig ramme side 3.

15 15

56

29

45

8279

82

97

og videregående opplæring er det etablert tjenesterpå Internett, bl.a. gjennom Skolenettet.

SSB-undersøkelsen i 1995 viste gjennom-gående at gutters interesse for og bruk av data-teknologi var større enn jenters. Det er forskjellermellom jenters og gutters bruk av IKT. Norskinstitutt for by- og regionforskning (NIBR) viseri en undersøkelse (1998)3 at både jenter og gutterer begeistret for de muligheter som ligger i åkommunisere med andre via Internett, men atdet nettopp er kommunikasjonsaspektet ved IKTjentene er opptatt av. En IBM-finansiert under-søkelse utført av Norsk Gallup i 1999 viser imidler-tid at norske jenter kom dårligst ut blant de nordiskeland mht. IKT- bruk. En videre oppfølging av ogforsøk på å jevne ut de kjønnsmessige forskjelleneer derfor nødvendig bl.a. ved å finne frem tilarbeidsmetoder som også fenger jentene.

IKT som fag og IKT i fageneI arbeidet med IKT i utdanningen er tre sidersentrale: Bruk av IKT som et pedagogisk hjelpe-middel, IKT som selvstendig fag, på ulike nivåerog IKT som hjelpemiddel i fag og på fagområder.Svært meget av arbeidet med IKT i utdanningen vilvære rettet mot IKT som pedagogisk hjelpemiddel.Men det er også viktig å ha betydelig oppmerksom-het rettet mot de to andre sidene. IKT som fag vilvære aktiviteter rettet mot alt fra systemutvikling ogprogrammering til arbeid med ”software engine-ering” og kommunikasjonsløsninger. IKT i fageneomfatter både IKT som enkelt hjelpemiddel, foreksempel bruk av regneark eller databaser, og IKTsom verktøy som endrer tradisjonelt faginnhold,slik en for eksempel ser innen grafisk design ogautomatisering. Det siste området er en særligutfordring for lærere på ulike nivåer pga krav omfaglig oppdatering.

Med Reform 94 ble faget økonomi- og informa-sjonsbehandling obligatorisk i grunnkurset påstudieretning for allmenne, økonomiske og admini-strative fag. Samtidig ble IKT en viktig komponenti flere av fagene på yrkesfaglige studieretninger.Studieretningsfagene innen informasjonsteknologipå studieretning for allmenne, økonomiske ogadministrative fag har god rekruttering, og omlag 30 prosent av elevene på videregående kurs Ivelger IKT-rettede fag. Dette er noe flere enn desom for eksempel velger kjemi på samme nivå.Høsten 1999 ble det startet et nytt fagopplærings-tilbud, IKT driftsfag, hvor hensikten er å utdannepersonell til å forestå driftsoppgaver innen IKT,som installasjon av programvare, brukerstøtte ogopplæring. På de største fagene på videregåendekurs I innen IKT er nesten 40% av elevene jenter,mens på fordypningsfagene er under 20% jenter.Endelig statistikk for IKT-driftsfag for 1999/2000foreligger ikke, men foreløpige tall viser at bareca 10% av elevene her er jenter.

Innenfor høyere utdanning har opptaks-kapasiteten innen IKT-utdanninger økt gjennom1990-tallet. Spesiellt i 1998 ble opptakskapasitetenøkt betydelig, og institusjonene har de påfølgendeår blitt tildelt nye studieplasser for å videreføredette opptaket. I tillegg har universiteter og høy-skoler økt opptakskapasiteten ytterligere gjennomomdisponeringer. Usikkerhet omkring fremtidigebehovsvurderinger gjør det vanskelig å fastslå medsikkerhet hvorvidt den økte opptakskapasiteten vildekke etterspørselen etter fagpersonell innen IKT,

5

Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående skole

30

25

20

15

10

5

0

1995

1997

1999

Elever per tilgjengelig datamaskin ved norske skoler.5

(SSB 1995 og 1997, SITES 1999)

Sin

gap

ore

Isla

nd

No

rge

Can

ada

Taiw

anLi

tau

enSl

ove

nia

Ho

ng

Ko

ng

Luxe

mb

ou

rgFr

ankr

ike

Ital

iaIs

rael

Tsje

kkia

Slo

vak

iaSø

r-A

frik

aB

elg

ia (F

r.)

Jap

anK

ypro

sB

ulg

aria

Ru

ssla

nd

Latv

ia

100(%)

80

60

40

20

0

VIDEREGÅENDE SKOLE: Andel elever på skoler der noeneller alle elever har tilgang til Internett. (SITES 1999)

3) Guri Mette Vestby: ”Jentene, guttene og IT-begrepene. En undersøkelse av ungdoms forståelse av informasjonsteknologi” (NIBR 1998)

både når det gjelder omfang og når det gjelder fag-lig innretning. St.meld. nr. 39 (1998-99) ”Forskningved et tidsskille” understreker behovet for å sikretilgang på IKT-utdannede kandidater og øke antallkvinner som tar IKT-utdanning.

Kvinner er i mindretall innenfor teknologi,realfag, økonomi og administrasjon. Selv om re-krutterings- og informasjonskampanjer de senereår har hatt en positiv innvirkning på rekrutteringenav kvinner til visse fag, er det fortsatt behov forsatsing på rekrutteringstiltak overfor kvinner til enrekke fagområder. På landsbasis finnes det bare iunderkant av 2000 jenter fra videregående skolesom hvert år har nødvendig realfagsbakgrunn tilå søke de høyere IKT-studiene. Dette innebærerogså at rekrutteringsgrunnlaget bør utvides; flerejenter må få realfagsbakgrunn fra videregåendeskole. Det er også viktig å ha oppmerksomhet motandre forhold som kan bidra til skjev rekruttering,slik som bosted, sosiale forskjeller og ulik kultur-bakgrunn.

Lærernes kompetanseutviklingLærerkompetanse er en grunnleggende forutsetningfor en vellykket innføring av IKT i skolen. I henholdtil de nye rammeplanene for lærerutdanning skaldagens lærerstudenter få opplæring i pedagogiskbruk av IKT for senere yrkesutøvelse. Imidlertider det behov for kompetanseheving blant lærernesom allerede i dag arbeider i skolen.

Over 80 prosent av de norske skolene iSITES-undersøkelsen oppgir å ha gitt lærerne engrunnleggende innføring i bruk av IKT, men barefor 20 prosent av grunnskolene og 40 prosent avde videregående skoler har lærerne fått regel-messige oppdateringer av kunnskaper og ferdig-heter. Når det gjelder grunnleggende opplæring,ligger Norge godt an i internasjonal sammenheng.Når det gjelder oppdatering, ligger Norge godtan i videregående, men langt dårligere i grunn-skolen.

En undersøkelse fra Fafo, januar 1999, viserat halvparten av lærerne har deltatt på kurs i detå bruke dataverktøy som regneark, tekstbehandlingog Internett. Under 20 prosent oppgir at de hardeltatt i opplæring i bruk av data som pedagogiskhjelpemiddel i selve undervisningen. Fire avfem lærere sier de har stort eller noe behov foropplæring i å bruke data som pedagogisk hjelpe-middel. Nesten like mange oppgir at de har behovfor opplæring i data som teknisk hjelpemiddel.

Ved innføringen av Reform 94 ble IKT enintegrert del av etterutdanningen av lærere. I endel fag inngikk bruk av IKT som en del av dendidaktiske og/eller den fagspesifikke delen av etter-utdanningen. I flere fag, hvor IKT tidligere ikke varen obligatorisk del av opplæringen, var det ogsånødvendig med kompetanseheving for å gjørelærerne i stand til å bruke IKT i undervisningen.

Ved innføringen av Reform 97 var IKT et avde prioriterte områdene for etterutdanning avlærere, og det ble utarbeidet en egen plan for etter-utdanning på området. Bruk av IKT er beskrevetinnledningsvis i læreplanverket - både i mål oghovedmomenter og i beskrivelsen av arbeidsmåteri det enkelte fag. I hvert enkelt fag er det utarbeidetveiledninger der IKT er inkludert, og det er i tillegglaget en egen veiledning for bruk av IKT.

Flere undersøkelser understreker behovetfor kompetanseutvikling når det gjelder pedagogiskbruk av IKT. SSB viste i 1997 at de fleste lærerehar noe kompetanse i bruk av tekstbehandling,men at under halvparten oppgis å kunne utnytteIKT som pedagogisk hjelpemiddel. SITES-under-søkelsen viser at norske lærere i grunnskole og ivideregående opplæring i mindre grad enn lærernei mange andre land føler seg tilstrekkelig forberedtpå bruk av IKT i undervisning og læring.

SSB viste i 1998 at IKT ble lite brukt somverktøy i undervisningsopplegg, studentarbeiderog i veiledning av studenter i allmennlærerutdann-ingen og ved praktisk-pedagogisk utdanning veduniversitetene. Studentenes manglende tilgangtil relevant programvare ble oppgitt som en årsaktil at det var vanskelig å bruke IKT til pedagogiskeformål. SSB-undersøkelsen i lærerutdanningenviser at også lærere i høyere utdanning har behovfor kompetansehevning når det gjelder IKT-brukut over enkel tekstbehandling og internettsøk.

For å øke kvinnelige læreres interesse foretterutdanning innen IKT ble det i 1996 satt i gangen egen halvårsenhet i IKT for kvinnelige lærereved Høgskolen i Oslo. Høyskolens interneevalueringer viser at egne kvinneklasser harhatt en positiv innvirkning på læringsmiljøet ogstudentenes resultater. En viktig utfordringfremover vil derfor være å arbeide med å styrkeIKT-kompetansen for kvinnelige lærere.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)Internasjonale sammenligninger viser at den norskeFoU-innsatsen generelt ligger tilbake for en del land

6

vi vanligvis sammenligner oss med. I St.meld. nr. 39(1998-99) ”Forskning ved et tidsskille” varsles etløft for å styrke forskningsinnsatsen bl.a. på informa-sjons- og kommunikasjonsteknologiområdet.

For å styrke forsknings- og utviklingsarbeidetinnen pedagogisk bruk av IKT i grunnskolen,videregående opplæring og i lærerutdanningenble Forsknings- og kompetansenettverket for ITi utdanningen - ITU - etablert i 1997. I tillegg erdet i samme periode gitt støtte til en rekke mindreforsknings- og utviklingsprosjekter lokalt.

Departementet har de senere år initiertflere større forsøks- og utviklingsprosjekter somfokuserer på aktivitetene i klasserommet og derIKT inngår som en vesentlig del. ”Prosjekt differen-siering og tilrettelegging i videregående opplæring”omfatter alle landets videregående skoler, mens”Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon ogTeknologi” (PILOT) omfatter flere grunn- og videre-gående skoler i ni fylker.

Det er stor internasjonal aktivitet på områdetIKT og utdanning og Norge deltar aktivt i mangesammenhenger, for eksempel IT-policy-gruppeni Nordisk ministerråd, i European Schoolnet, i EU/EØS, i SITES-undersøkelsen (Second InformationTechnology in Education Study) i regi av Interna-tional Association for the Evaluation of EducationalAchievement (IEA) og i ulike OECD-prosjekter.

Organisatorisk tilretteleggingFor at elever og lærere i større grad skal ta i brukIKT i den ordinære undervisningen, må maskiner,utstyr og infrastruktur være lett tilgjengelig. SSBsundersøkelser fra 1997 viser at PCene stort setter plassert i klasserommene på barnetrinnet, mensungdomstrinnet og videregående skoler har egnedatarom.

De siste årene har det vært en økning i til-budet av fleksible utdanningstilbud i form av fjern-undervisning, desentralisert utdanning og deltids-utdanning. Tilbudene har vært rettet mot bådegrunnutdanning og etter- og videreutdanning.

Universitetene og høyskolene har i økendegrad engasjert seg i utviklingen av fjernundervisningog nettbasert undervisning, blant annet gjennomflere nye samarbeidsnettverk som omfatter en rekkeinstitusjoner innenfor høyere utdanning. Størst blantdisse er Nettverksuniversitet (tidligere NITOL),som høsten 1999 omfattet Universitetet i Bergen,NTNU og sju statlige høyskoler. Andre eksemplerer ODEL (høgskolene på Vestlandet), Midt-Norsk

Nettverk og Bedriftsunversitetet.Universitetsrådet og Høgskolerådet har

etablert et nettverk under navnet Norgesuniver-sitetet, som skal bidra til styrket samarbeid mellomutdanningsinstitusjonene og arbeidslivet omfleksible etter- og videreutdanningstilbud.Departementet har bidratt økonomisk til etable-ringen av Norgesuniversitetet.

Utviklingen av IKT-basert fjernundervisningog nettbaserte utdanningstilbud er til dels blittstøttet av departementet gjennom SOFF ogArbeidsgruppen for digitale læremidler. Fortsattutgjør aktiviteten likevel bare en begrenset del avutdanningsinstitusjonenes virksomhet. En rekkeprivate aktører opererer på dette markedet vedsiden av de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Utstyr og infrastrukturFlere undersøkelser viser en positiv utvikling iutstyrssituasjonen i grunnskolen og videregåendeopplæring. I perioden 1995-99 har PC-dekningenblitt betydelig forbedret fra ca 30 elever pr PCtil 13 elever pr PC på barnetrinnet, fra ca 20 eleverpr PC til 9 elever pr PC på ungdomstrinnet og fraca 8 elever pr PC til 4 elever pr PC i videregåendeopplæring. Norske skoler er i snitt blant de skoleri verden som har best PC-dekning. Et stort flertallav skolene har tilgang til Internett, men for mangeskoler - særlig grunnskoler - er det kun et begrensetantall av skolens maskiner som har tilgang.

SITES-undersøkelsen synliggjør imidlertidtil dels store forskjeller mellom fylkene når detgjelder utstyr og infrastruktur, selv om forskjelleneer redusert vesentlig fra 1997 til 1999.

En ny ordning med overføring av nyerebrukte datamaskiner fra næringsliv til skoleverketer etablert og administreres av Nasjonalt lære-middelsenter. Det er satt klare krav til kvalitet,slik at maskinene kan benyttes til de fleste formålinnen opplæring. Målet er å overføre 8-10.000

7

Canada 8,1

Finland 12,2

Singapore 12,3

Norge 12,6

Island 12,7

New Zealand 14

Israel 16

Slovenia 23

Hong Kong 25

Frankrike 25

Japan 28

Taiwan 81

Italia 88

Kypros 183

BARNETRINNET: Elever per tilgjengelig datamaskin.4

(SITES 1999).

4) Datamaskiner tilgjengelig for elever og lærere. Dette gjør tallene sammenlignbare med TIMSS (Third International Mathematics and Science Study).

maskiner til skolene per år. Erfaringene fra forrigeplanperiode har så lagt vist at den arbeids- ogansvarsdeling som ble trukket opp i St.meld. nr. 24(1993-94) ”Om informasjonsteknologi i utdanningen,”hvor det er skoleeier som har ansvar for anskaffelseav maskinvare, programvare og infrastruktur, harfungert, og spesielt i de senere årene har skole-eierne tatt sitt ansvar ved en planmessig og for-sterket innsats på utstyrssiden.

Innen høyere utdanning har etableringenav UNINETT og det nordiske samarbeidet gjennomNordunett bidratt til en god teknisk infrastrukturi universitets- og høyskolesektoren. Alle lære-stedene har tilgang til Internett og lokale nett-verk. Universitets- og høyskolesektoren har værti fremste rekke når det gjelder bruk og utviklingav Internett. Utfordringene fremover ligger i fort-satt utvikling av høyhastighetsnett og utviklingav nye nett-tjenester, på linje med det som skjeri andre ledende IKT-land.

OppsummeringPå grunnlag av erfaringene fra arbeidet med for-rige handlingsplan og utviklingen som en ser på deulike områder, er det lagt vekt på at den nye hand-lingsplanen skal ta opp i seg følgende elementer:

• Økt vekt på den pedagogiske bruken av IKT. Dvs økt fokus på arbeids-, organiserings- og vurderingsformer og IKT som verktøy i en slik utvikling.

• Fortsatt fokus på kompetanseutvikling for lærerne, spesielt når det gjelder pedagogisk bruk av IKT, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen.

• Nye IKT-muligheter må ta hensyn til og konti-nuerlig tilrettelegges for funksjonshemmede.

• Hvilke behov arbeidslivet og den enkelte har for generell kompetanse og spisskompetanse innen IKT, hvordan IKT påvirker fagene genereltog hvilke konsekvenser dette har for innholdet i opplæringen og utvikling av tilbud.

• Fortsatt fokus på jenter/kvinner og IKT og til-pasning av opplæringen slik at det ikke oppstårnye skjevheter mellom kjønnene og slik at rekruttering av kvinner til realfag og IKT-fag kan bedres.

• Holde fast på dagens ansvarsdeling når det gjelderanskaffelse av maskinvare, programvare og infra-struktur og gjennom sentrale initiativ legge til rette for billige og gode tilbud på infrastruktur.

8

Singapore 3,4

Norge 4,0

Canada 6,3

Frankrike 6,6

Taiwan 9,2

Tsjekkia 10

Island 11

Slovenia 11

Japan 12

Luxembourg 12

Israel 14

Italia 14

Slovakia 16

Kypros 18

Hong Kong 22

Belgia (Fr) 26

Latvia 33

Bulgaria 54

Litauen 76

Sør-Afrika 111

Russland 121

VIDEREGÅENDE SKOLE: Elever per tilgjengelig datamaskin.4

(SITES 1999).

Canada 6,5

New Zealand 7,5

Singapore 8,2

Norge 8,9

Danmark 9,1

Finland 10

Island 12

Luxembourg 12

Israel 14

Japan 14

Italia 16

Frankrike 17

Hong Kong 23

Belgia (Fr) 25

Taiwan 25

Ungarn 25

Slovenia 25

Tsjekkia 34

Thailand 62

Litauen 90

Russland 121

Sør-Afrika 123

Kypros 216

Bulgaria 238

UNGDOMSTRINNET: Elever per tilgjengelig datamaskin.4

(SITES 1999).

5) Datamaskiner tilgjengelig for elevene. Dette tilsvarer beregninger i SSB 1995 og SSB 1997.

Fylke Barne- Ungdoms- Videre-trinn trinn gående

skoleØstfold 19,1 11,9 3,8Akershus 16,3 11,3 6,2Oslo 17,0 12,7 5,4Hedmark 13,1 10,2 5,8Oppland 13,4 9,4 4,0Buskerud 12,7 10,5 4,7Vestfold 14,4 9,3 3,8Telemark 15,4 8,9 4,8Aust-Agder 17,6 9,9 3,8Vest-Agder 16,7 10,9 4,6Rogaland 15,6 9,8 5,5Hordaland 11,6 9,9 4,5Sogn og Fjordane 9,7 9,1 4,3Møre og Romsdal 14,5 10,3 4,8Sør-Trøndelag 16,4 11,6 5,4Nord-Trøndelag 14,3 10,4 4,1Nordland 12,3 8,8 4,2Troms 14,7 10,2 4,4Finnmark 15,7 9,4 3,6

Antall elever per tilgjengelig datamaskin. Fylkesfordeling.5

(SITES 1999)

U T F O R D R I N G E R , M Å L O G

I N N S A T S O M R Å D E R

U T F O R D R I N G E R

Kompetanse er blitt en vesentlig konkurranse-faktor for norsk og internasjonalt næringsliv og forden enkelte. Næringslivet stilles overfor en stadigmer krevende konkurransesituasjon med nye kravtil kompetanseutvikling, fleksibilitet og tilpasning iarbeidsstyrken. Bakgrunnen er den økende globali-sering av økonomien, internasjonalisering, tekno-logisk utvikling og krav til økt omstilling av produk-sjon og organisasjon.

Flere offentlige utredninger og politiskedokumenter6 i nittiårene slår fast at kompetanse-utvikling er viktig for fremtidig sysselsetting ogvelferd. Det blir fremhevet at personer med høykompetanse har lettere for å tilegne seg ny kompe-tanse, og at denne typen fleksibilitet og evne til nylæring er egenskaper som bare kommer til å bliviktigere i arbeidsmarkedet. Kompetanseutviklingi et livslang læring-perspektiv vil derfor bli etstadig mer sentralt element i utdanningspolitikken.

For å møte de nye utfordringene i samfunnet,må utdanningssystemet gå nye veier, utvikle nyttinnhold, nye læringsformer og nye organisasjons-og samarbeidsformer. Erfaringer fra forskning ogulike prosjekter viser at IKT kan virke som en på-driver for endring og utvikling av nye elev-, student-og lærerroller. Samtidig blir utviklingen av IKT somfag og IKT som endringskraft og hjelpemiddel i ulikefag en sentral utfordring. Norge har tradisjoneltligget langt fremme innen mange deler av IKT-faget.Det er nok å minne om at såkalt objektorientertprogrammering, en bærebjelke i moderne IKT,hadde sitt utspring i Norge. Norge kan ikke liggei front på alle områder, men det er viktig at ensystematisk samordner norsk forskningsinnsatsinnen IKT på utvalgte områder. Videre har brukenav IKT stor betydning innen mange fag og emner.For eksempel er arbeid med kartproduksjon totaltforandret som følge av digitalisering og bruk avIKT. Bruken av IKT i fagene stiller store krav tilfaglig oppdatering og etterutdanning for lærerne.Utviklingen av IKT i utdanningen vil på dennebakgrunn bli et av de mest sentrale elementenei regjeringens utdanningspolitikk ved inngangentil neste århundre.

Utfordringene knyttet til IKT i utdanningenhar også en sosial og samfunnsmessig side. Samtidig

som utdanningssystemet skal bidra til at nærings-livets behov tilfredsstilles, så har skole og utdan-ning en kritisk og analyserende rolle. Bruken avIKT har store samfunnsmessige konsekvenser,og det er viktig at skole og utdanning bidrar tilat elever og studenter også utvikler en kritisk oganalyserende holdning til bruk av IKT og sikrerat det ikke oppstår nye skiller i samfunnet nårdet gjelder evne til å mestre de teknologiske ut-fordringer på grunnlag av funksjonsevne, kjønn,geografi eller sosial status.

M Å L

I IT-planen for 1996-99 ble det i målformu-leringen lagt vekt på å utvikle den enkeltes IKT-ferdigheter som personlig bruker. Når målene forneste periode skal formuleres, er det naturlig å gået skritt lenger. Som nevnt over ser en nå en IKT-utvikling hvor muligheter og krav til å utnytte IKT iundervisning, læring og kompetanseutvikling erstørre og går raskere enn en kunne forestille seg daen utformet forrige plan for fem år siden.

På denne bakgrunn er målet for den kom-mende handlingsperioden:

IKT i utdanningen skal bidra organisatorisk,faglig og pedagogisk til et utdanningssystemsom utvikler og utnytter IKT som fag og somutnytter fullt ut de muligheter IKT gir iundervisning og læring, slik at den enkeltesog samfunnets kompetansebehov imøte-kommes.

Målformuleringen skal bl.a. understreke at IKTikke er noe som står på siden av eller isolert frautviklingen av utdanningssystemet, men er etsentralt virkemiddel - sammen med andre tiltakog strategier. IKT i utdanningen skal bidra til

• allmenn tilgang til relevant og ny kunnskap • like muligheter for kompetanse i og tilgang til

IKT, uavhengig av kjønn, bosted og sosiale forhold

• fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud• nye samarbeids-, arbeids-, lærings- og vurderings-

former, nasjonalt og internasjonalt• at personer med lærevansker og/eller

funksjonshemminger gis muligheter for økt livskvalitet, læring og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv

9

3

3.1

3.2

6) NOU 1997:25 ”Ny kompetanse - Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk”NOU 1992:26 ”En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene”. St.meld. nr 35 (1994-95) ”Velferd mot 2030”.St.meld. nr 4 (1997-98) ”Langtidsprogrammet 1998-2002”. St.meld. nr 42 (1997-98) ”Kompetansereformen”.

S T AT L I G E I N N S AT S O M R Å D E R O G

A N S V A R S - O G A R B E I D S D E L I N G

Arbeidet med IKT i utdanningen kan ikkerealiseres gjennom noen få enkelttiltak. Det er ingentvil om at en vel fungerende infrastruktur, med til-gang til datamaskiner og datanett er en nødvendig,men langt fra noen tilstrekkelig forutsetning forbruk av IKT i undervisning og læring. Det er behovfor en helhetlig og planmessig innsats på en rekkeområder. Den gruppering av innsatsområder somble valgt i forrige IKT-plan blir fulgt opp, men meden justering, slik at forsøks-, forsknings- og utviklings-arbeid trekkes ut som eget område. I dette ligger enerkjennelse av den store betydning FoU-arbeidethar for en dynamisk IKT-utvikling. Denne planenhar derfor følgende hovedsatsningsområder:

• Pedagogisk tilrettelegging• IKT som fag og IKT i fagene• Lærernes kompetanseutvikling • Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)• Organisatorisk tilrettelegging• Infrastruktur og samarbeid

I utformingen av innsatsområder og tiltak er detviktig å huske at i all undervisning og læring er detden lærende - eleven, studenten, lærlingen eller denvoksne i en kompetanseutviklingssituasjon - somskal være i fokus. Eleven er subjekt, ikke objekt.Ulike tiltak og innsatsområder i denne IKT-planenutformes og tilrettelegges for å oppnå målet, åutvikle og utnytte IKT i læremidler og læringsmiljøfor å skape en best mulig læringssituasjon for denlærende. Men siden selve verktøyet - IKT - er såsentralt i dette arbeidet dreier det seg også om ålære og utvikle IKT som fag og bruk av IKT i fagene.IKT-utviklingen generelt og den pedagogiske ut-nyttelse og tilrettelegging må ses i sammenhengnår det gjelder bruk av IKT i undervisning og læring.Den teknologiske utvikling skaper grunnlag ogforutsetninger for den pedagogiske utnyttelse ogforventninger og krav til pedagogisk utnyttelseskaper grunnlag for teknologisk utvikling.

I arbeid med IKT-utvikling og tilretteleggingav tiltak i utdanningen er det viktig å ha en klarforståelse for ansvars- og oppgavefordeling i ut-danningssektoren. Ulike oppgaver og ansvar til-legges skolen, læreren, skoleeier, institusjoner innenhøyere utdanning og departement. Den rasketeknologiske utvikling medfører behov for nyeinitiativ, men den tilsidesetter ikke den generelleansvars- og oppgavefordeling i utdanningssektoren.

Den arbeids- og ansvarsdeling som det ble lagt opptil i St.meld. 24 (1993-94) ”Om informasjonsteknologii utdanningen” føres videre også i denne planen,jf gjennomgang av arbeids- og ansvarsdeling i kap. 5.

N Y E O G V I D E R E F Ø R T E N A S J O N A L E

T I LTA K O G I N N S AT S O M R Å D E R

Når en ny IKT-plan for utdanningen skalutformes, er to tilnærminger viktig:På den ene side er det behov for en bred utformingav tiltak og beskrivelse av langsiktige satsings-områder som de enkelte aktører kan forholde segtil. Så rask som utviklingen er, må en slik beskrivelseholdes på et generelt plan. Hovedmålet er å leggegrunnlag for en langsiktig og bærekraftig IKT-utvik-ling i utdanningssystemet hvor nasjonalt, regionalt,lokalt og institusjonelt ansvar ivaretas. På den annenside er det behov for å finne frem til noen enkelt-stående tiltak som kan være en form for bærebjelkereller drivkrefter i utviklingen. Dette er tiltak hvorstaten velger å gå inn med en ekstra innsats.

Nedenfor beskrives nye og videreførte sentralestatlige initiativ i den kommende handlingsperiode.I kapittel 4 gis en mer omfattende beskrivelse avutfordringer og tiltak innenfor hvert satsningsområde.

Pe d a g o g i s k t i l r e t t e l e g g i n g

Det etableres et nasjonalt læringsnett forutdanningssektoren.

Det er utviklet og er under utvikling en rekkelæringsnett for enkeltdeler av utdanningssektoren,for eksempel Skolenettet for skolesektoren, Tunetfor voksenopplæring, SOFF sin hjemmeside forhøyere utdanning og serier av nett for enkeltin-stitusjoner og grupper. Det er behov for et samletnasjonalt læringsnett som gir en enhetlig tilgang tilinformasjon og læringsressurser og hvor ulikeenkeltaktører kan finne sin plass og samarbeide.Det nasjonale læringsnettet skal organiseres somen felles inngangsportal for utdanningssektoreni Norge, samtidig som det også skal rette segmot internasjonale brukere. I læringsnettet månasjonale tilbud ivaretas, blant annet områder somspesialpedagogikk og ulike digitale biblioteks-tjenester. Læringsnettet skal bidra til samordningav ulike nettbaserte læremidler og virke som enkatalysator for å ta i bruk ny teknologi og nye lærings-former. Samtidig må læringsnettet også vektleggeanalyse og kritisk vurdering av IKT-utviklingen.

10

1

3.3

3.4

Utvikling av nye eksamens- og vurderingsformer.

Eksamen og vurdering er styrende for priorite-ringer og praktiske opplegg av undervisning oglæring, bruken av IKT har direkte konsekvenserfor hvordan arbeidet i skolen organiseres. GjennomInternett kan elever og studenter utnytte nye mulig-heter for stofftilfang, også gjennom å kopiere ellerbestille for eksempel ferdige stiler eller oppgaver.Slike nye muligheter fører til behov for å utviklenye prøve- og vurderingsformer hvor bruk av IKT-baserte hjelpemidler er en integrert del. Dette er enutfordring for skolen og høyere utdanning. Det tasinitiativ til en forsterket innsats på dette området.

I K T s o m f a g o g I K T i f a g e n e

Den videre utvikling av IKT som fag og IKTi fagene i høyere utdanning og videregåendeopplæring skal utredes. Utredningen skaldanne grunnlag for utvikling av en nasjonalstrategi for å sikre at Norge er på høydeninternasjonalt på utvalgte IKT-områder.

Som en følge av utviklingen i arbeidsmarkedet ogbehovet for teknologisk kompetanse på ulike om-råder, er det i løpet av det siste tiåret etablert etmeget betydelig antall studieplasser og omfattendefagtilbud innen IKT. IKT griper også i økende gradog på ulike måter inn i alle fag og fagområder. Deter behov for en internasjonalt forankret gjennom-gang av hvor Norge nå står på dette feltet i forholdtil land og forskningsmiljøer som vi naturlig sammen-ligner oss med. Sentrale spørsmål som må besvareser bl.a.: Hva antar en er fremtidens behov? Hvilkefaglige innretninger og kompetanser er det faktiskbehov for? Hvilke mål og ambisjoner skal Norgeha på dette feltet? Hvordan sikre en bedre kjønns-messig balanse i IKT-studiene?

L æ r e r n e s ko m p e t a n s e u t v i k l i n g

Alle lærerstudenter skal gjennom studietgjennomføre studieaktiviteter som gir ferdig-heter og erfaring med utvikling og bruk av IKTi undervisning og læring herunder også IKTsom verktøy i åpne og fleksible læringsformer.

IKT åpner nye muligheter for åpne og fleksiblelæringsformer. Fremtidens lærere må kunneutnytte disse mulighetene, både for egen kompe-tanseutvikling og for å kunne veilede elevene i

en skolesituasjon hvor undervisning og læring istørre grad preges av at eleven selv er pådriver.Det må legges et grunnlag for disse ferdighetenei studietiden gjennom bruk av nye læringsformerog prosjektarbeid. Det er behov for å sikre atlærerutdanningsinstitusjonene følger opp disseutfordringene. Bruk av nettbasert undervisningog læring i lærerutdanningen vil sikre utviklingav tilbud, utvikling av læringsmiljø og kompe-tanseutvikling hos personalet.

Nettbaserte etter- og videreutdanningstilbudfor lærere skal utvikles og samordnes.

I forbindelse med de store utdanningsreformeneer det utviklet og gjennomført omfattende etter-utdanningstilbud for lærere. Det er behov for ut-vikling av nye tilbud innen IKT og videreutviklingav eksisterende tilbud hvor IKT og nettbasertemuligheter utnyttes i større grad enn i dag. De nett-baserte tilbudene må inngå i helhetlige opplegg,samordnet med praksisnære, institusjonsbaserteutviklingstiltak. Det er fortsatt en målsetting atmange institusjoner er aktive på tilbudssiden, mendet er også behov for bedre samordning og bedreutnyttelse av nye teknologiske muligheter. Departe-mentet vil ta initiativ for å koordinere og samordneutviklingen på dette området.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Prosjektet ”Morgendagens skole” etableresmed sikte på forsterket og systematisertFoU-innsats innen IKT i utdanningen.

Det er behov for fortsatt systematisk og omfat-tende forskning på hvordan IKT kan utnyttes iutviklingen av fremtidens skole. Departementethar igangsatt prosjektet PILOT hvor grunn- ogvideregående skoler i ni fylker er i gang medutviklingsarbeid når det gjelder pedagogiske ogorganisatoriske muligheter som IKT i opplæringenåpner for. Dette arbeidet må styrkes ytterligeregjennom koordinering med andre prosjekter, nyeinitiativ og tiltak som for eksempel utvikling avscenarier for fremtidens skole, utvikling av IKT-bruken ved skoler i bystrøk med sosiale og kultu-relle utfordringer, arbeid med utvikling av en nylærerrolle og klargjøring av hvilken betydningIKT har for fagene og innholdet i opplæringen.Arbeidet på dette feltet samles under fellesbe-tegnelsen ”Morgendagens skole”.

11

3

2

4

Lokalt utviklingsarbeid med IKT i skolenstyrkes.

IKT-utviklingen i skolen forutsetter både lokaleog sentrale initiativ. Lokale initiativ og tiltak, lokaltengasjement og vilje til å satse er en grunnleggendeog nødvendig forutsetning for videre utvikling påområdet. Lokalt utviklingsarbeid knyttes opp motutviklingsmiljøer ved høyskoler og universiteter.I ny IKT-plan legges det derfor vekt på å styrkemulighetene for utviklingsarbeid på den enkelteskole. Lokalt utviklingsarbeid og lærernes kompe-tanseoppbygging innen IKT må ses i sammen-heng. IKT-kunnskaper må utnyttes, utvikles ogforankres gjennom prosjektarbeid og utviklingav nye arbeidsformer både for lærere og elever.

O r g a n i s a t o r i s k t i l r e t t e l e g g i n g

Det etableres møteplasser for IKT iutdanningen.

Utdanning og kompetanseutvikling står høyt på dagsorden i næringsliv og forvaltning. Detregistreres et økende engasjement for utviklingav skole og utdanning. Mange ønsker å få fremmetsynspunkter overfor departementet. Dette er enpositiv utvikling. Det er en mulighet som departe-mentet vil utnytte gjennom etablering av møte-plasser hvor representanter fra ulike sektorer fåranledning til å møtes, fremme ideer og synspunkterog diskutere de utfordringene fremtidens utdanningstår overfor, med spesiell vekt på de utfordringerIKT representerer.

Det utvikles en strategi for internasjonaltIKT-samarbeid i utdanningssektoren.

IKT er et internasjonalt utviklingsområde. Bruk avIKT stiller mange deler av utdanningssamfunnetoverfor nye internasjonale utfordringer. Høyereutdanning har alltid vært preget av internasjonaltsamarbeid. Nå kommer også skole og utdanningpå andre nivåer etter. Norge må lære av og holdetritt med den internasjonale utvikling. Det erbehov for å utnytte, utvikle og prioritere i forholdtil internasjonale kontaktnett. Representanterfor norsk utdanning må være tilstede, og væresynlige og en aktiv pådriver på utvalgte områderi den internasjonale utvikling. På denne bakgrunnvil det bli utviklet en internasjonal IKT-strategifor utdanningssektoren.

I n f ra s t r u k t u r o g s a m a r b e i d

Arbeidet med partnerskapsordningermellom utdanningsmiljøer og arbeidslivvidereutvikles.

Det er viktig å utnytte det engasjement for skoleog utdanning som i økende grad kommer til synei arbeids- og næringsliv. Et eksempel er Telenorstilbud til skolene om øvre grenser for utgifteneved bruk av Internett. Et annet eksempel er sam-arbeidet mellom skoler, foreldre og næringsliv iarbeidet med NetD@ys-prosjektet. Det er viktigå arbeide videre med å utvikle mer systematiskesamarbeidsformer som bidrar til økt kontakt, øktinnsikt i hverandres egenart , kompetanseutvekslingog avtaler om tilgang til utstyr, programvare ogreduserte priser.

Fremtidens internett-tjenester i norskutdanning og forskning - et utviklings-prosjekt

Universitets og høyskolesektoren har vært driv-kraften i internettutviklingen i Norge og utvik-lingen har blitt vel ivaretatt av Uninett A/S. Deter tatt og tas mange initiativ for å komme viderei denne utviklingen, fra norske prosjekter innentelemedisin via et nordisk Internett2-prosjekt tilstimuleringsordninger for bruk av Internett iskolen. Det er behov for en strategi og tiltak forvidere utvikling av organisering, tilbud og tjenestersom ivaretar hele utdanningssektorens behov.Spesielt viktig blir det å tilrettelegge nødvendiginfrastruktur funksjonalitet og kapasitet, slik atbruk og utvikling gjøres så uavhengig av dagensteknologibegrensninger som mulig.

Det europeiske skolenett

Det europeiske skolenettet (EUN) er et samarbeids-

prosjekt mellom 19 europeiske land. Formålet er å

- legge til rette for samarbeid mellom skoler i Europa

- tilby elektroniske læringsressurser som supplement

til det som utvikles i regi av nasjonale skolenett

- gi lærere muligheter for kompetanseutvikling

- øke samarbeidet mellom offentlige og private

institusjoner som er involvert i utvikling av IKT i

skolen

Fra norsk side deltar KUF og Nasjonalt læremiddel-

senter.

http://www.eun.org

12

5

6

N A S J O N A L E U T F O R D R I N G E R ,

S T A T L I G E S A T S N I N G E R O G

T I L T A K

Hovedmålet for handlingsplanen knytter seg tilbruk av IKT for å utvikle nye lærings- og vurderings-former, nye organiserings- og samarbeidsformer ognye elev- og lærerroller. Videre er utvikling avfaglig innhold som imøtekommer den enkeltes ogsamfunnets kompetansebehov sentralt. For å endreog forbedre læringssituasjonen ved utdannings-institusjonene er det behov for tiltak på nasjonaltog lokalt nivå. Det er også et sentralt mål å økefunksjonshemmedes muligheter til å utnytte IKT iundervisning og læring. I forrige planperiode ble detarbeidet systematisk med å stimulere jenters inte-resse for bruk av IKT. Dette arbeidet vil bli fulgtopp; det gjelder bl.a. rekruttering av jenter til IKT-studier og IKT-kompetanse for kvinnelige lærere.

I kapittel 3 ble nye og videreførte statlige sats-ninger beskrevet. I dette kapitlet gis en helhetligoversikt over innsatsområder på nasjonalt nivå.Arbeid på innsatsområdene skal stimulere sektorengenerelt og styrke det lokale arbeidet for å realisereutdanningspolitiske mål knyttet til IKT og utdanning.

Veiledningssenter på nett

Veiledningssenter på nett retter seg mot skole-

ledere, lærere, IKT-veiledere, instruktører og andre

opplæringsansvarlige. Sentret er en møteplass

som inneholder ressurser som faglige artikler, om-

tale og anmeldelser av undervisningsprogramvare,

omtale av IKT-prosjekter og planer fra kommuner

og fylkeskommuner. Senteret drives av Nasjonalt

læremiddelsenter.

http://vs.nls.no

ENIS

ENIS står for European Network of Innovative

Schools - et prosjekt under Det Europeiske Skole-

nettet. Formålet med prosjektet er å skape et nett-

verk av skoler som har kommet langt når det gjelder

bruk av IKT i opplæring. Nettverket består av flere

hundre skoler fra de fleste land i Europa.Til sammen

23 norske skoler er plukket ut til å delta. Nasjonalt

læremiddelsenter koordinerer arbeidet fra norsk

side. For nærmere informasjon, se hjemmesiden

til Det Norske ENIS-nettverket og siden for det

Europeiske nettverket.

http://www.en.eun.org/enis/set-enis.html

http://enis.nls.no/

P E D A G O G I S K

T I L R E T T E L E G G I N G

Læreplanverket i grunnskolen og denvideregående opplæringen vektlegger aktivelevmedvirkning i læringsarbeidet. Internasjonaleundersøkelser viser at bruk av IKT som pedago-gisk redskap øker motivasjon og konsentrasjonom læringen og bedrer prestasjonene. Dettegjelder også innen høyere utdanning og i voksen-opplæring. Pedagogisk tilrettelegging og brukav IKT vil derfor være et hovedsatsningsområde.Mange utfordringer er knyttet til fremtidensbruk av IKT i undervisning og læring. Samtidiger det viktig at en ikke overdriver vanskelighetene.Enkel bruk av tekstbehandling, presentasjons-verktøy, Internett-informasjon og elektroniskpost innen relativt tradisjonelle rammer kanrepresentere nye, spennende muligheter iundervisning og læring.

N a s j o n a l e u t f o r d r i n g e r

• Økt fokus på hvordan IKT kan bidra til økt kvalitet i undervisning og læring

• Bred tilgang på lærestoff og utvikling av nye og varierte læringsformer som stimulerer til aktivitet, selvstendighet og samarbeid

• Økt utnyttelse av nye, IKT-baserte muligheter for samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaringer på alle nivåer i utdanningssystemet

• Økt fokus på hvordan IKT kan bidra til elevers og studenters kritiske tenkning i forhold til bruk av IKT i undervisning og læring og i samfunnet generelt

• Økt fokus på hvordan en hindrer at det opp--står nye skiller mellom jenters og gutters brukav IKT

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satsning:

• Det etableres et nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren

• Utvikling av nye eksamens- og vurderings-former

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

13

4 4.1

• Ved revisjon av lære- og rammeplaner skal IKT integreres som et pedagogisk hjelpemiddelut fra fagets/områdets egenart og i tråd med de teknologiske mulighetene.

• I løpet av planperioden skal det være lagt et tek-nologisk og kompetansemessig grunnlag slik at de IKT-relaterte mål i lære- og rammeplaner realiseres

• Legge til rette for aktiv bruk av IKT i opplæringenved å - utvikle et nasjonalt læringsnett for hele utdan-ningssektoren, der fagstoff gjøres tilgjengelig, og der det etableres møteplasser og faglige drøftingsfora.- utvikle tiltak i forbindelse med tilgang til uheldig og uønsket innhold på Internett- videreutvikle den nettbaserte pedagogiske veiledningstjenesten som tilbys gjennom Veiledningssenteret ved NLS- tilby nettbasert opplæring i prosjektarbeid med vekt på organisering, samarbeid og presentasjon ved bruk av Internett- utvikle innhold som fokuserer på en analytiskog kritisk holdning til bruk av IKT

• Legge til rette for og stimulere til videre utvikling av elektroniske læremidler, og bidra til informasjon og veiledning i bruk av disse

• Følge opp arbeidet med gjennomføring av Handlingsplanen for spesialpedagogiske læremidler

• Etablere en nasjonal database for informasjon om lokal egenvurdering og kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring.

• Bruk av IKT og Internett i tverrfaglig prosjekt-arbeid

Skolenettet

Skolenettet er skolenes portal til Internett. Det ble

lansert i oktober 1996 og er et tilbud til lærere,

ansatte i skoleverket, elever, foreldre og andre

interesserte.Nasjonalt læremiddelsenter har på opp-

drag fra KUF ansvar for Skolenettet. På Skolenettet

ligger det læringsressurser for grunnskolen og vide-

regående opplæring, også for det spesialpedago-

giske område. I tillegg foreligger en rekke tjenester,

f eks ”Kompetansebasen” som tilbyr oppdatert

informasjon om etterutdanning for grunnskolen,

”YoU” som er en elektronisk informasjonsbase om

yrker og utdanning og nettmagasinet ”Klikk”.

http://skolenettet.nls.no

I K T S O M F A G O G I K T I F A G E N E

Fremveksten av det globale informasjons-samfunnet stiller nye krav til utdanningssystemetnår det gjelder etablering av fag og utvikling avfaginnhold. I arbeidslivet øker kravene til om-stillingsevne og kontinuerlig kompetanseutvikling;nye fag og yrker oppstår mens andre forsvinner.I en slik situasjon må utdanningssystemet rasktkunne fange opp nye behov og tilby både arbeids-livet og den enkelte oppdaterte og relevante ut-danningstilbud. Samtidig er det viktig at IKT somfag og IKT i fagene ikke utvikles i et verdimessigtomrom. IKT-utviklingen har stor samfunnsmessigbetydning. På alle nivåer i utdanningssystemetmå en bidra til å forankre IKT-utviklingen i deverdier samfunnet bygger på.

N a s j o n a l e u t f o r d r i n g e r

• At samfunnets og den enkeltes behov for generell kompetanse og spisskompetanse innen IKT dekkes

• Å integrere IKT i opplæringen og i fagene • Utvikling av kompetanse på internasjonalt

nivå på prioriterte IKT-områder• At IKT-utviklingen forankres i de verdier

samfunnet ønsker å bygge på.• Bred rekruttering til IKT-relaterte fag med

fokus på god balanse i rekrutteringen når det gjelder kjønn, geografi og sosial bakgrunn.

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satsning:

• Den videre utvikling av IKT som fag og IKT i fagene i høyere utdanning og videre-gående opplæring skal utredes. Utredningen skal danne grunnlag for utvikling av en nasjonal strategi for å sikre at Norge er på høyden internasjo-nalt på utvalgte IKT-områder.

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

• Gjennomgå lære- og rammeplaner med sikte på å sørge for god sammenheng og kontinuiteti IKT-opplæringen

14

4.2

• Undersøke, bl a gjennom ulike FoU-aktiviteter, hvordan omfattende bruk av IKT påvirker fagenes innhold og fagsammensetting og behovfor nye eller endrede yrkesutdanningstilbud på videregående og høyere nivå

• Videreutvikling av nettbaserte opplæringstilbudfor voksne innen IKT som fag og IKT i fagene

• Rekruttering til IKT-utdanninger i videregåendeopplæring og høyere utdanning

• Kvinners søkning til IKT-studier og bruk av IKTsom verktøy for læring, blant annet gjennom konferanser og utviklingsprosjekter

• Hindre at det oppstår nye skiller i tilgangen til og bruken av IKT som skyldes sosiale, geogra-fiske eller kjønnsmessige forhold.

Fremtidens læremidler

Savner du gode naturfagressurser på Internett

til bruk i skolen? Trenger du et hjelpemiddel til

å gjøre atomer og molekyler til et spennende og

forståelig tema i undervisningen? Ønsker du at

elevene dine skal samarbeid med andre elever i

Norden og resten av verden? Har du tro på at

kombinasjonen av spill og læring kan bære

frukter?

Molekult er et nettbasert flerbrukerspill som er

utviklet i et samarbeid mellom Nasjonalt lære-

middelsenter, nordiske partnere og den norske

dataspillprodusenten Funcom.

http://www.molekult.org

Arbeidsgruppen for digitale læremidler

Gruppen ble etablert høsten 1996. Målsettingen

er å ta i bruk ny teknologi og nye læringsmedier i

høyere utdanning i Norge.Arbeidsgruppen arbeider

med å initiere utvikling av digitale læremidler og

med å gjøre tilgjengelig slike læremidler. Den

arbeider også med å kartlegge og gjøre til-

gjengelig digitale læremidler utviklet av andre.

Et annet fokusområde er å utvikle, innhente og

spre kunnskap om pedagogisk praksis knyttet

til digitale læremidler. Det er også utformet flere

utviklingsprogrammer, blant annet ett program

for opplæring av lærere i bruk og utvikling av

digitale læremidler.

http://www.uio.no/klokt/

L Æ R E R N E S K O M P E T A N S E -

U T V I K L I N G

Utvikling og oppdatering av lærernes kompe-tanse i bruk av IKT er en forutsetning for integreringav IKT i fagene og for aktiv bruk av IKT i opplæ-ringen. Både i grunnskolen og i videregående opp-læring har det vært gjort mye for å øke lærernesgrunnleggende IKT-kompetanse. Utfordringen nåligger i pedagogisk anvendelse av IKT i opplæringen.Tiltak må rettes både mot nye lærere gjennomgrunnutdanningen og mot etterutdanning av lærerei grunnskolen, i videregående opplæring, i lærerut-danningen, voksenopplæring og i høyere utdanning.

N a s j o n a l e u t f o r d r i n g e r

• At lærerstudenter aktivt utnytter IKT i sitt studie-arbeid og at lærerutdanningsinstitusjonene inte-grerer IKT i sin undervisnings- og veilednings-praksis

• At lærerne får tilbud om kompetanseutvikling knyttet til- grunnleggende bruk av IKT- bruk av IKT som pedagogisk verktøy- IKT integrert i fagene

• At tilrettelegging for IKT i opplæringen inte-greres i skoleledernes kompetanseutvikling

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satsning:

• Alle lærerstudenter skal gjennom studiet gjennomføre studieaktiviteter som gir ferdig-heter og erfaring med utvikling og bruk avIKT i undervisning og læring herunder også IKT som verktøy i åpne og fleksible læringsformer.

• Nettbaserte etter- og videreutdanningstil-bud for lærere skal utvikles og samordnes.

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

• Styrke lærerutdanningsinstitusjonenes kompe-tanse i bruk av IKT som faglig og pedagogisk virkemiddel

• Legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellomlærerutdanningsmiljøene og andre fagmiljøer

• Stimulere og legge til rette for at kommuner ogfylkeskommuner gjennomfører kompetanse-utvikling innen IKT for lærere og skoleledere

15

4.3

F O R S K N I N G S - O G

U T V I K L I N G S A R B E I D ( F O U )

En utviklingsorientert og endringsdyktigutdanningssektor på alle nivåer er en overordnetnasjonal målsetting. Satsing på lokale og sentraleFoU-aktiviteter skal bidra til lokalt engasjementog kompetanseutvikling og styrket kontakt mellomlokale miljøer og utviklingsmiljøer ved universi-teter og høyskoler. FoU-arbeid gir informasjonom utvikling i sektoren og skaper et sikreregrunnlag for politikkutforming. Kunnskap omog bruk av IKT må utvikles gjennom satsing påsystematisk FoU-arbeid, særlig når det gjelder depedagogiske og organisatoriske muligheter IKTgir og de konsekvenser IKT får for fagene oginnholdet i opplæringen. FoU-arbeid skal ogsåbidra til at lærere, ledere og øvrig personale påalle nivåer får anledning til å utvikle kompetansegjennom deltakelse i forsøks- og utviklings-tiltakene.

N a s j o n a l u t f o r d r i n g

• Øke kunnskapen og erfaringene innen IKT i utdanningen på alle nivåer gjennom FoU

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satsning:

• Etablere prosjektet ”Morgendagens skole” med sikte på forsterket og systematisert FoU-innsats innen IKT i utdanningen

• Lokalt utviklingsarbeid med IKT i skolen styrkes.

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

• FoU-arbeid rettet mot bruk av IKT i undervisningog læring

• Utvikle scenarier for å studere muligheter og konsekvenser for bruk av IKT i utdanningen

• Forskning på fleksible utdannings- og lærings-former - også for voksne

• IKT-baserte utviklingstiltak rettet mot elever og studenter med særskilte behov

• Utviklingstiltak rettet mot styrking av jenters/kvinners bruk av IKT

• Utvikling og utprøving av nye teknologiske anvendelser, elektroniske læremidler og nye vurderings- og organisasjonsformer

• Delta i, ta initiativ til og formidle erfaringer fra internasjonale FoU-prosjekter på området IKT i utdanningen

• Tiltak på hovedfags- og doktorgradsnivå for å styrke den nasjonale kompetanse innen IKT og utdanning

• Strategi for å evaluere de ulike tiltakene i denne planen

Forsknings- og kompetansenettverket for IT

i utdanningen (ITU)

ITU skal fremskaffe og formidle kunnskap og

forskning innen området IKT og utdanning.

Nettverkets arbeidsområde dekker grunnskolen

og videregående opplæring, voksenopplæring og

lærerutdanning. Nettverket ble etablert høsten

1997 ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet,

Universitet i Oslo etter initiativ fra KUF.

I 1998-99 er det med støtte fra ITU igangsatt syv

forskningsprosjekter i regi av Universitetet i Bergen,

Universitetet i Oslo, Høgskolen Stord/Haugesund,

Høgskolen i Lillehammer/Universitetet i Tromsø og

Telenor FoU. ITU har opprettet et nasjonalt hoved-

fagsforum med hovedfagsstudenter fra alle universi-

tetene og et utvalg høyskoler i Norge. Det er

etablert en egen skriftserie, og det arrangeres

en årlig konferanse for å utvikle og opprettholde

nettverket og spre erfaringer knyttet til feltet.

http://www.itu.uio.no

Nordunet2

Nordunet2 er et forskningsprogram under Nordisk

ministerråd. Fokus er innovativ bruk av nettverk og

nettverksbaserte applikasjoner. Programmet er in-

spirert av initiativene Internet2 og Next Generation

Internet i USA. Hovedideene bak Internet2 er utvik-

ling av nye tjenester og bruksmåter på Internett.

Forskningsinnsatsen knyttes mot fire kjerneområder:

• Fjernundervisning og livslang læring

• Telemedisin

• Digitalt bibliotek

• Infrastruktur

Sekretariatet for forskningsprogrammet er lagt til

Universitetet Oslo, Universitetets senter for informa-

sjonsteknologi.

http://www.nordunet2.org

16

4.4

O R G A N I S A T O R I S K

T I L R E T T E L E G G I N G

Utdanningssystemet skal ha evne til å taopp i seg forventninger og krav til faglig opp-datering og evne til å samarbeide og tilretteleggeopplæring ut fra den for den enkelte lærendesbehov. Utnyttelse av IKT stiller krav til organi-sering på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er behov for å utvikle strategier og etableregode samarbeidsfora lokalt, nasjonalt og inter-nasjonalt i forhold til mange ulike aktører, foreksempel bibliotek, museer og andre kultur-institusjoner

N a s j o n a l e u t f o r d r i n g e r

• Utvikling av nye organiseringsformer i skole, fagopplæring og høyere utdanning som gjør opplæringen mer fleksibel og tilgjengelig for ulike målgrupper.

• Etablering av gode samarbeidsfora både nasjonalt og internasjonalt knyttet til IKT og utdanning

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satsninger:

• Det etableres møteplasser for IKT i utdanningen.

• Det utvikles en strategi for internasjonalt IKT-samarbeid i utdanningssektoren.

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

• Legge til rette for videre utvikling av fleksible og nettbaserte opplæringstilbud på alle utdanningsnivåer

• Stimulere utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner med sikte på nye organiseringsformeri skolen

• Ta et nasjonalt initiativ med sikte på å etablere/videreutvikle digitale bibliotekstjenester rettet mot høyere utdanning

• Det tas et nasjonalt initiativ for utvikling og samordning av åpen og fleksibel læring i høyereutdanning.

PILOT-prosjektet

For å utvikle erfaring og mer forskningsbasert

kunnskap om IKT i utdanningen har KUF tatt

initiativ til en del større forskings- og utviklings-

prosjekter. Et slik prosjekt er det treårige prosjektet

PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon

og Teknologi) som ble startet i 1999 i fire fylker/

regioner. Prosjektet blir utvidet med ytterligere

tre fylker i år 2000. Målsettingen med prosjektet

er å utvikle og utnytte de pedagogiske og organi-

satoriske muligheter som bruk av IKT i opplæringen

åpner for, og utvikle og spre kunnskap om dette.

Informasjon om prosjektet vil i løpet av våren

2000 bli tilgjengelig på Skolenettet.

Prosjektet ”Den nye skoleveien”

Hensikten med prosjektet er å se om nye media,

kombinert med lokalbasert undervisning og et

sterkt foreldreengasjement kan bidra til å opprett-

holde og utvikle de små distriktsskolene. Elevene

er utstyrt med egne bærbare PCer og to av skolene

har deler av undervisningen via billedtelefon.

Prosjektperioden er 1997- 2001 og prosjektet om-

fatter tre skoler i ulik størrelse i kommunene Bjarkøy

og Karlsøy i Troms. Prosjektet har en aksjons-

forskningsprofil som innebærer blant annet at

forskerne ikke bare betrakter det som skjer, men

selv går inn og er med og påvirker virksomheten.

En forsker ikke bare på,men med skolen for dermed

også å få frem barrierer og muligheter i utviklingen.

Det er foreløpig laget to rapporter fra prosjektet

som ledes av Unikom, Universitetet i Tromsø.

Kidlink

er en ideell stiftelse, registrert i Norge, som arbeider

for å få barn og unge med i en global dialog. Siden

starten i 1990 har over 175 000 barn og unge fra over

130 land på alle kontinenter deltatt.De kommuniserer

hovedsakelig via e-post og e-post konferanser,men

bruker også samtalerom, ulike typer web-basert

dialog, vanlig brevpost, faks og videokonferanse.

Kidlink har aktiviteter på 16 språk, bl.a. arabisk,

engelsk, hebraisk, makedonsk, norsk, samisk,

slovensk og spansk.

Dialogen i Kidlink starter ved at man svarer på

de fire Kidlinkspørsmålene:

Hvem er jeg, hva ønsker jeg å bli når jeg blir voksen,

hvordan ønsker jeg at verden skal bli et bedre sted å

vokse opp,og hva kan jeg selv gjøre for at det skal skje?

http://www.kidlink.org

17

4.5

I N F R A S T R U K T U R O G

S A M A R B E I D

Tilgang til moderne utstyr og en god tekno-logisk infrastruktur er en vesentlig forutsetning forgjennomføring av målene knyttet til IKT i utdan-ningen. Kartlegging viser at utstyrssituasjonen er isterk bedring, også i grunnskolen, men fortsatt erdet behov for gode og kostnadseffektive ordningerfor anskaffelse av utstyr og programvare. Det ervidere behov for hensiktsmessige løsninger knyttettil kostnader og kapasitet for bruk av Internett.Etablering av en tilfredsstillende teknologisk infra-struktur stiller også økte krav til drift og vedlike-hold. Utstyr og drift vil fortsatt være skoleeiersog institusjonseiers hovedansvar, jf. kap. 5.

På dette området vil det være av stor betyd-ning for skolen å etablere et godt samarbeid mednæringslivet, med sikte på å utnytte de ressurserog den kompetanse som kan stilles til rådighet.

N a s j o n a l e u t f o r d r i n g e r

• Tilfredsstillende tetthet av utstyr for både eleverog lærere og tilrettelegging for brukere med spesielle behov.

• Godt utbygd tilgang til Internett• Gode ordninger for drift, vedlikehold og teknisk

støtte i utdanningsinstitusjonene • Bedre gjensidig utnyttelse av kompetanse og

ressurser mellom utdanning og næringsliv

S t a t l i g e s a t s n i n g e r

I kapittel 3 markeres følgende statlige satning:

• Videreutvikling av partnerskapsordningermellom utdanning og næringsliv

• Fremtidens internett-tjenester i norsk utdan-ning og forskning - et utviklingsprosjekt

G e n e r e l l e t i l t a k

I tillegg vil følgende generelle tiltak initieres ogvidereføres:

• Nasjonale ordninger og avtaler som sikrer rime-lige driftsutgifter og god tilgang til Internett

• Arbeid med rammeavtaler og innkjøpsordningerfor utstyr, programvare og nye tjenester

• Ordninger for overføring av brukt, men opp-datert utstyr fra næringslivet til skolen

• Ordninger for drift, vedlikehold og teknisk støtte i utdanningsinstitusjonene som er inkluderende for funksjonshemmede

Brukte datamaskiner for skoleverket

Det er etablert en ordning for overføring av nyere

brukte datamaskiner fra næringsliv til skoleverket.

Ordningen administreres av Nasjonalt læremiddel-

senter. For år 2000 er det inngått avtale med Alter-

nativ Data as som operatør for ordningen og med

Microsoft som leverandør av operativsystem og

annen programvare. Alternativ Data as har lang

erfaring med gjenbruk av datamaskiner i nærings-

livet og har levert brukt utstyr til utdannings-

sektoren i flere år. Ved avtalens oppstart høsten

1999 skal datamaskinene minst oppfylle følgende

konfigurasjon: Pentium 90/100, 16 MB RAM, 500 MB

platelager, tastatur, mus, nettverkskort, SVGA

skjermkort, skjerm. Dette medfører at maskinene

kan benyttes til de fleste formål innen opplæring.

Målsetningen med ordningen er å overføre

8-10.000 maskiner første år.

http://www.alternativ-data.no/

Skolesurf...

Etter initiativ fra KUF tilbyr Telenor alle grunnskoler,

videregående skoler og folkehøyskoler ISDN-til-

gang til Internett til sterkt reduserte priser. Skole-

surf-ordningen innebærer at det legges et tak

på skolens utgifter til linjebruk (tellerskritt).

Høyere utdanning på nettet

Et stigende antall studier i høgre utdanning følges

nå av studenter som sjelden er tilstede på selve

lærestedet, men som deltar i undervisningsopp-

legg formidlet over Internett. Nye tilbud utvikles

og tilbys både av enkeltinstitusjoner, eller av flere

institusjoner i samarbeid.

Sentralorganet for fleksibel læring i høgre ut-

danning (SOFF) driver Villvinveven, en elektronisk

møteplass for IT og fleksibel høgre utdanning.

Internett er blitt den dominerende teknologien

i prosjektene SOFF gir støtte, og SOFF vil legge

fram en rapport om bruken av Internett i fleksibel

utdanning i 2000.

I 2000 settes en database over alle etter- og videre-

utdanningstilbud innen høgre utdanning i drift.

Databasen drives av Norgesuniversitetet, som er et

samarbeid mellom Universitetsrådet, Høgskolerådet

og organisasjonene i arbeidslivet, finansiert av KUF.

18

4.6

”En IT-reise til en bedre skole”

Prosjektet ved Tjøme ungdomsskole prøvde ut hvordan

jenters og gutters holdninger til og bruk av PC ville endres

ved systematisk bruk av IKT i læring og kommunikasjon,

og hvordan dette ville påvirke arbeids- og læringsprosessen

i forhold til kvalitet på undervisning, læring og lærings-

resultater.

Se http://region.hive.no/tjome/tusk/ eller Telenor FoUs

rapporter på det norske Enisnettet http://enis.nls.no/

Internett - Jentenett?

En kvalitativ undersøkelse foretatt i ungdomsskolen i 1997

(”Internett - jentenett?”) støtter opp om erfaringene

fra bl.a. Tjøme. Den viste også at jenter flest ikke har den

samme maskinfascinasjonen som mange gutter har. I følge

denne undersøkelsen ønsket jentene å bruke PCen bl.a. til

informasjonsinnhenting i forbindelse med skolearbeid.

Og selv om de også ønsket å bruke den som et lekeverktøy,

foregikk ikke deres lek i så stor grad ved dataspill, men

gjennom en fascinasjon av kommunikasjonsbiten i IKT -

av Internett og E-post.

”Jentene, guttene og IT- begrepene”

En undersøkelse av ungdoms (9. kl.) kunnskap og forståelse

av informasjonsteknologi utført av NIBR på oppdrag av

KUF og Telenor FoU i 1998 viser at guttene i undersøkelsen

gjennomgående har et høyere kunnskapsnivå enn jentene.

Størst forskjeller finner en i forhold til begreper som er

relatert til teknologi og dataspill. Undersøkelsen viser at

også mange gutter ikke er spesielt godt inneforstått med

begrepenes eksakte betydning og bare en liten andel

gutter gir helt presise tekniske definisjoner.

Innføring av IKT i skolen. Et prosjekt med kvinnelige

lærere i videregående skole

Prosjektets hovedmål har vært å finne frem til tiltak for

integrering av IKT i undervisningen til kvinnelige lærere

som underviser i jentedominerte fag ved en videregående

skole i Nord-Norge. Fokus har vært satt på lærernes rolle-

modell-funksjon. Prosjektrapporten finnes på

http://www.dep.no/kuf/proj/it/skole-it/

Høgskolen i Oslo

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo har fått prosjekt-

midler av KUF til å kunne tilby IKT-kurs for kvinnelige

studenter og lærere. En av de to klassene (første halvårs-

enhet i informatikk for lærere) er en ren kvinneklasse

hvor det legges større vekt på kvinne- og kjønnsaspekter

i undervisningen. Mange av deltakerne oppgir at en ren

kvinneklasse gir økt støtte og omsorg i læringssituasjonen.

Rekruttering av jenter til IKT studier

Ved NTNU og Universitetet i Oslo er det gjennmført pro-

sjekter for å øke kvinneandelen på IKT-studier. NTNU

innførte i 1997 en egen jentekvote på studiet i datateknikk.

I 1998 ble det iverksatt en nasjonal informasjons- og re-

krutteringskampanje for å motivere jenter til å søke data-

studier ved de fire universitetene. Ved Institutt for infor-

matikk ved Universitetet i Oslo har man bl.a. med støtte fra

KUF arbeidet med å utvikle strategier for å øke kvinne-

andelen på hovedfag. Prosjektet ved NTNU finnes be-

skrevet på http://www.ntnu.no/datajenter

Kvinner i Akademia

KUF er opptatt av den lave andelen kvinner i studier og

høyere stillinger innen teknologifagene i universitets-

og høyskolesektoren. Ikke minst gjelder dette IKT.

Informatikkfaget har et stort formidlingsbehov overfor

potensielle kvinnelige studenter, samtidig som det må

avklare en del årsaker som får faget til å bli omtalt som

”nerdefag”. Det foreligger også en rapport fra en ide-

dugnad som departementet avholdt i 1999. For å se et

interesant eksempel på nettet om dette temaet, se

http://www.helix.nature.com/debates/

D@mer og D@ta konferanser

I samarbeid med henholdsvis Telenor FoU i 1996 og 1998,

og ITU i 1999, har KUF arrangert tre store nasjonale konfe-

ranser under tittelen D@mer og D@ta. Hovedmålgruppen

for konferansene har vært kvinnelige lærere og lærer-

studenter og interessen for tiltaket har vært meget stor.

”Ett klikk og du er hekta”

Erfaringer fra grunnskoleprosjektene i inneværende hand-

lingsplanperiode er samlet i brosjyren ”Ett klikk og du er

hekta”. Brosjyren er ment som en inspirasjon for å motivere

jenter til å ta i bruk datateknologien i skolen på lik linje med

guttene. Brosjyren ligger på http://odin.dep.no/kuf/proj/it

19

J E N T E R O G I K T

Flere prosjekter under planperioden 1996-99 har vært rettet mot jenters bruk av IKT - både i grunnskolen,innen videregående opplæring, allmennlærerutdanningen og på universitetene.

20

P R I N S I P P E R F O R A N S V A R S -

O G A R B E I D S D E L I N G

BakgrunnsdokumenterEn rekke dokumenter har de siste årene uttaltseg om arbeids- og ansvarsdelingen mellomkommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå:

• St.meld. nr. 37 (1990-91) - Om organisering og styring i utdanningssektoren

• St.prp. nr 75 (1991-92) - Om organisering av utdanningsadministrasjonen m.m.

• St.meld. nr. 23 (1992-93) - Om forholdet mellom staten og kommunane

• St.meld. nr. 24 (1993-94) - Om informasjons-teknologi i utdanningen

• St.meld. nr. 38 (1997-98) - IT-kompetanse i et regionalt perspektiv

• St.meld. nr. 28 (1998-99) - Mot rikare mål• Plan for IT i norsk utdanning 1996-99• Opplæringsloven med forskrifter

I St.meld. nr. 24 (1993-94) ”Om informa-sjonsteknologi i utdanningen” drøftes de prin-sipper som gjelder fordelingen av ansvar ogoppgaver innen informasjons- og kommunika-sjonsteknologi mellom ulike ledd og organer iutdanningssystemet. Forslagene til ansvars- ogoppgavefordeling i meldingen er en videreføringav de prinsipper som ble lagt til grunn i St.meld.nr. 37 (1990-91) ”Om organisering og styring iutdanningssektoren”, og forslagene tar utgangs-punkt i at organiseringen av IKT skal følge desamme prinsipper for organisering som gjelderpå andre områder i utdanningssektoren.

Oppgaver på kommunalt og fylkes-kommunalt nivåSt.meld. nr. 24 slår fast at kommuner og fylkes-kommuner er ansvarlige for den konkreteorganiseringen og oppfølgingen av de nasjonalemål på ulike områder innenfor rammen av delover, forskrifter og andre regler som gir føringerfor virksomheten, og skisserer følgende ansvarfor kommuner og fylkeskommuner når det gjelderIKT:- innkjøp og organisering av utstyr og program-

vare- ansettelse av eventuelle IKT-veiledere og

personer med systemansvar- etterutdanning- veiledning

- lokalt læreplanarbeid- lokalt og regionalt samarbeid og nettverks-

organisering m.v

Oppgaver på statlig nivåI St.meld. nr. 28 (1998-99) ”Mot rikare mål” fore-slår Regjeringen å opprette et statlig utviklings-senter, som blant annet vil få ansvar for oppgavernår det gjelder- forskning- sentralt initiert forsøks- og utviklingsarbeid- informasjon - læreplanarbeid- eksamensarbeid

I tillegg vil oppgaver som ligger iNasjonalt læremiddelsenter (NLS) samles i detnye utviklingssenteret. NLS har følgende ansvars-områder innen IKT:- salg og programvaredistribusjon- brukerstøtte og informasjon mot skoleverket

for den programvare som er utviklet i departe-mentets regi

- nyutvikling og videreutvikling av pedagogisk programvare innenfor prioriterte områder

- infrastruktur og nett-tilgang- internasjonalt samarbeid på IKT-området- elektroniske læremidler- utvikling av Skolenettet- utvikling av nettbasert veiledningsnett

Statens utdanningskontorer har ansvar for- veiledning og informasjon overfor kommuner

og fylkeskommuner- koordinering mellom utdanningsnivåene,

herunder koordinering i forbindelse med lokale utviklingsprosjekter

- rapportering- tilsyn- tilstandsvurderinger

De statlige spesialpedagogiskekompetansesentra har viktige oppgaver når detgjelder programvare og læreplaner innen detspesialpedagogiske felt.

Universiteter og høyskoler uteksaminererkandidater med den IKT-kompetanse som trengsi utdanningssektoren. Institusjonene har også etansvar for etter- og videreutdanning. Universiteteneog høyskolene må tilrettelegge en organisertetterutdanning for kandidater og andre sombenytter IKT i skolen og føler at de trenger enoppfriskning av sine kunnskaper.

5

21

Forsknings- og kompetansenettverk forIT i utdanningen (ITU) ved Universitetet i Osloskal, gjennom forskning og deltakelse i utviklings-prosjekter, bidra til at elever, studenter og lærereblir personlige brukere av IKT og dermed ogsåmedutviklere av IKT i et pedagogisk perspektiv.

Lærerutdanningsinstitusjonene har etsærlig ansvar for at kompetansen blant lærerneheves.

Statlige styringsvirkemidlerStaten tar i bruk ulike virkemidler for å sikre atkommuner og fylkeskommuner når de mål statenhar satt for en virksomhet. Handlingsplanen forIKT i utdanningen er ikke et direkte styringsvirke-middel overfor kommuner og fylkeskommuner,men fungerer som et veiledende dokument somskal informere aktører i sektoren om de mål ogtiltak departementet setter for bruk av IKT.Planen legger føringer for hvilke satsingsområderdepartementet ser for seg i sektoren som helheti perioden, og den vil slik være et utgangspunktfor departementets sektorstyring de neste fireårene på området IKT.

The Viking Network

Sommeren 1993 ble ideen om prosjektet The

Viking Network skapt. Læreren Wigo H. Skråmm

ønsket å utnytte de muligheter som elektronisk

kommunikasjon gir for skolen. Som emne ble

vikingtiden valgt. Lokale krefter i ulike land

kunne ved hjelp av elektronisk kommunikasjon

sammen belyse og drøfte spor fra vikingtiden i

nærområdene.

I dag er The Viking Network en viktig lærings-

ressurs i historiefaget. The Viking Network Web

er bygget opp med tilbud om prosjekter og ak-

tiviteter, alt for å gi skoler noe konkret å samar-

beide om over landegrensene og for å stimulere

bruk av elektronisk kommunikasjon i opplæ-

ringen, særlig i historieopplæringen. En inter-

nasjonal gruppe lærere er også tilknyttet pro-

sjektet. For nærmere informasjon og deltaking i

prosjekter se nettsiden til The Viking Network

http://viking.no/

Ø K O N O M I S K E

F O R U T S E T N I N G E R

I forbindelse med statsbudsjettet for 2000ble det lansert en tiltakspakke for skolen meden omfattende satsing over fire år på IKT i ut-danningssektoren. IKT-delen av tiltakspakkenhar en økonomisk ramme på 150 mill kr pr år ifire år. Dette kommer i tillegg til de IKT-midlersom har ligget i budsjettet fra forrige planperiode.For 2000 omfatter dette 39,3 mill kr.

Totalt er dermed den økonomiske rammefor den nye IKT-planen 757 mill kr. i fireårsperi-oden. I tillegg til dette kommer andre IKT-midlersom hvert år bevilges på ulike fagkapitler.Handlingsplanen vil bli fulgt opp av årlige planer.

IKT-midlene i planen er fordelt til kompe-tanseutvikling for lærere, IKT i lærerutdanningen,elektroniske læremidler, forsknings- og utviklings-arbeid og infrastruktur, som tabellen nedenforviser:

22

Område Bevilgning Oppføring på Totalt over

for 2000 statsbudsjettet 2000-2003

Kompetanseutvikling for lærere 45 mill (kap. 228) 180 mill

IKT i lærerutdanningen 30 mill (kap. 281) 120 mill

Elektroniske læremidler 20 mill (kap. 249) 80 mill

Forsknings- og utviklingsarbeid 35 mill (kap. 249) 140 mill

Infrastruktur 20 mill (kap. 249) 80 mill

Videreført bevilgning til IKT 39,3 mill (kap. 249) 157 mill

Totalt 189,3 mill (kap.228, 249, 281) 757 mill

6

23

V E D L E G G

Satsing på IKT i utdanningen i andre landNorge er ikke alene om å satse på IKT i utdan-ningen. I en rekke land har investeringer i ma-skin- og programvare, nettinnhold og telekom-infrastruktur økt drastisk de siste årene. Disseinvesteringene har skapt bedre tilgang til PCerog til Internett, men ressursene er ujevnt for-delt både innenfor og mellom land.

OECD utgir årlig en utdanningspolitiskanalyse. I 1999-utgaven er det et eget kapitel omteknologi i utdanning. Her løftes særlig fire pro-blemområder frem:

1. Økonomi er et sentralt problem. I tillegg til førstegangsinvesteringer i teknologi og inn-hold vil vedlikehold og oppdatering av tekno-logi og programvare som endrer seg raskt føre med seg løpende kostnader. Et sentralt spørsmål er om investeringer i IKT i utdan-ning fører til reduserte kostnader på andre områder. Så langt tyder erfaringer på at så ikke er tilfelle.

2. Utvikling av programvare og innhold bør prioriteres. Land og skoler som har investerttungt i maskiner og infrastruktur bør vurdereå endre ressursstrømmen mot å bruke en størreandel av midlene til kompetanseutvikling av lærere og multimediebasert innhold og program-vare. Utnyttelse av Internett i ulike læringsmiljøerog utnyttelse av multimedia og programvare ilæringsarbeid er viktige spørsmål.

3. Det er et klart behov for et regulerende rammeverk for programvare og multi-media, for eksempel gjennom partnerskap mellom offentlige og private aktører. Ramme-verket kan omfatte forhold som opphavsrett, skatteregler, kontraktsmessige forhold, personvern mv. Et annet viktig spørsmål er om slike regler skal være nasjonale eller basert på internasjonale overenskomster.

4. Utviklingen av Internett reiser spørsmålet om hvordan Internett kan utnyttes til distri-busjon og bruk av innhold av høy kvalitet for å gi muligheter for livslang læring. Det tradisjonelle lærebokmarkedet er utsatt for press av denne utviklingen, og spørsmålet om ivaretakelse av læremidler av høy kvalitet blir viktig i disse endringsprosessene.

Andre lands handlingsplaner - I Finland er det utviklet en ”Kunskapsstrategi

för utbildning och forskning 2004”.

Programmet er delt inn i fire innsatsområder:- Ferdighet for informasjonssamfunnet til alle- En mangfoldig utnyttelse av nettverk i studier

og undervisning- Økning av den digitale kapitalen- Forsterkede strukturer for informasjonssam-

funnet innenfor undervisning og forskningProgrammet vil ha en årlig ramme på ca 300 mill FIM.

- I Sverige satses det over en periode på tre år ca 1,5 milliarder svenske kroner. Gjennom denne satsingen skal man bl.a. forbedre skolenestilknytning til Internett, tilby kompetanse-utvikling for 60 000 lærere med fokus på IT somet verktøy i læring og utruste lærere som deltari kompetanseutvikling med en PC som plassereshjemme hos læreren.

- I Danmark kanaliseres satsingen gjennom ”Informations- og kommunikationsteknologi i uddannelsessystemet”, som er en handlings-plan for perioden 1998-2003. Planens hoved-områder er:- Elever/studenter og IKT- Lærerne og IKT- Fagene og IKT- Lik og fleksibel tilgang til livslang læring- Koordinering av IKT-basert forskning og

utdanning

- I Storbritannia har regjeringen understreket at den satser på IKT i utdanning. Over en fire-årsperiode settes det av over 1 milliard britiske pund til IKT i utdanningen. I den britiske IKT-satsingen lanseres National Grid for Learning (NGfL) som bl.a. fokuserer lærernes IKT-kompetanse, skolenes tilknytning til Internett, innholdsutvikling på Internett i private og offentlige partnerskap og tilgang til lærings-ressurser for alle.

24

Utgitt av: Kirke-, utdannings- og forskningsdepart e m e n t e t ,Akersgt. 44, PB 8119 Dep, 0032 Oslo

h t t p : / / k u f . d e p . n o

O ffentlige institusjoner kan bestille flere eksemplare rhos Statens tr y k k s a k e k s p e d i s j o nE-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.noTelefaks: 22 24 27 86

Publikasjonsnummer: F-4089

Headline Strategisk Design / Trykk: Hansen Grafiske