informasjon om radiostråling

Radiostråling fra trådløst internett

Side 1 av 24

Radiostråling

fra

trådløst Internett Dokumentinformasjon

Versjon: 1.01 Utarbeidet av: Ole Johnny Solberg Dato: 10.11.08 QA-revisjon av: Kjell Sjåheim Dato: 10.11.08

Godkjent av: Jan-Gunnar Mathisen Dato: 10.11.08

Endrings-/versjonshistorikk

Versjon Dato Beskrivelse av endring Status

1.0 06.11.08 Dokumentet sluttført Godkjent 1.01 10.11.08 Mindre endringer i konklusjonen Godkjent


Side 2 av 24

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning og oppsummering ......................................................................................... 3

1.1. Bakgrunn og formål ............................................................................................... 3 1.2. Generelt om begrepet stråling ................................................................................. 3 1.3. Historikk om stråling .............................................................................................. 3 1.4. Kilder ..................................................................................................................... 3

2. Generelt om stråling ....................................................................................................... 4 2.1. Stråling og elektromagnetiske felt ............................................................................... 4 2.2. Ioniserende stråling på bakkenivå ............................................................................... 4 2.3. UV-Stråling ................................................................................................................ 6 2.4. Elektromagetiske felt fra kraftlinjer............................................................................. 6 2.5. Definisjon av elektromagnetisk stråling ...................................................................... 7 2.6. Statens strålevern ........................................................................................................ 9 2.7. ICNIRP .................................................................................................................... 10 2.8. Bekymringer og medias fokus ................................................................................... 10 3. Radiostråling ................................................................................................................ 15 3.1. Typer av radiostråling ............................................................................................... 15 3.2. Frekvenser og sendereffekt ....................................................................................... 15 3.3. Påvirkning i forhold til avstand ................................................................................. 15 4. Trådløst Internett (Wi-Fi) ............................................................................................. 17 4.1. Frekvenser og sendereffekt ....................................................................................... 17 4.2. Internasjonale standarder .......................................................................................... 17 4.3. Anbefalinger fra Post og Teletilsynet ........................................................................ 17 4.4. Anbefalinger fra Statens Strålevern ........................................................................... 19 5. Utbygging i Østfoldprosjektet ....................................................................................... 22 5.1. Infrastruktur .............................................................................................................. 22 5.2. Radioplanlegging og dekning .................................................................................... 22 5.3. Dekning fra base til sluttkunde .................................................................................. 23 6. Konklusjon ................................................................................................................... 24


Side 3 av 24

1. Innledning og oppsummering

1.1. Bakgrunn og formål Målsetningen med dette dokumentet er å gi en orientering om den radiostråling som skjer fra antennemaster med trådløst Internett. Dokumentet er rettet mot publikum og kommune.

1.2. Generelt om begrepet stråling Begrepet stråling brukes i dag hovedsak som et negativt begrep og det brukes noe upresist i ulike medier og fremstillinger. Det har vært stråling på jorden i alle tider, og uten solstråling hadde det ikke vært liv på jorden. Det er derfor en forenklet fremstilling å si at all stråling er negativ. Vi forsøker her å sortere typer stråling og deres påvirkning, men med primær fokus på trådløst internett.

1.3. Historikk om stråling VERRE FØR Tidligere hadde vi noen få sendere, som sendte med maksimalt tillatt effekt, men likevel haddde vi dårlig dekning. I dag har vi mange små basestasjoner med mye svakere sendere spredt rundt om i Norge. Det gjør at vi har dekning overalt, samtidig som bakgrunnsstrålingen har blitt redusert vesentlig.

Den maksimale strålingen en person blir utsatt for blir mindre jo flere basestasjoner som bygges ut. Det gjelder for alle trådløse nett. Dette er et faktum som ofte blir ignorert i fremstillinger i media.

FORNUFTIG BRUK Heller enn å gå rundt å bekymre seg skulle jeg ønske at folk ble mer bevisst på hvordan de bruker sin egen mobiltelefon og datamaskin. Mobiltelefonbrukere bør være oppmerksom på at de utsetter seg for mer stråling der dekningen er dårlig, for eksempel på en fjelltopp eller i en parkeringskjeller, for da sender mobilen med full effekt. Og ved å bruke handfri til mobil kan de redusere strålingen til ca en tiendedel.

Bærbar PC avgir svakere stråling enn mobiltelefon. Likevel er det bedre å ha den stående på bordet framfor å ha den i fanget, anbefales det.

Til slutt minner vi om at de første mobiltelefonene kom for 20 år siden, og at til nå har grundig og omfattende forskning ikke kunnet påvise noen direkte sammenheng mellom helseskader og mobilbruk.

1.4. Kilder Denne dokumentasjon er utarbeidet med basis i internasjonale standarder, forsknings-rapporter, Wikipedia, offentlige myndigheter, samt at det er hentet informasjon fra en rekke artikler i media, VG, NRK, etc.


Side 4 av 24

2. Generelt om stråling

2.1. Stråling og elektromagnetiske felt Alt liv på jorda er utsatt for naturlige strålekilder. Sola, gasser i atmosfæren, grunnen vi bor på og maten vi spiser sender ustanselig ut stråling av ulike slag. I tillegg til naturlige stråling utsettes vi også for kunstige strålekilder som brukes til ulike formål. Eksempler er røntgenapparater, radioaktive isotoper, lasere, solarier, radaranlegg, radiosendere, lyskilder, m.m.

Radioaktive kilder og røntgenutstyr sender ut stråling med høy energi (ioniserende stråling), mens andre kilder har lavere spesifikk energi (ikke ioniserende) som for eksempel UV-stråling fra naturlig sollys og solarier, høyfrekvente elektromagnetiske felt fra mikrobølgeovner, mobiltelefoner og radiosendere, lavfrekvente felt fra dataskjermer og ekstremt lavfrekvente felt fra kraftlinjer og elektriske apparater.

Radioaktiv stråling og røntgen gir i likhet med UV-stråling helseeffekter som er godt dokumentert. For disse er det definerte grenser for eksponering og doser. Slik definert kunnskap om helsepåvikning eksisterer ikke for alle former for stråling.

Her er en skisse som illustrerer noen typer strålingskilder og forskjellen på disse:

2.2. Ioniserende stråling på bakkenivå

RADON I hovedsak er det radon, kosmisk/annen naturlig forekommende stråling og nedfall etter Tsjernobylulykken som bidrar til ioniserende stråling på bakkenivå. På landsbasis bidrar radon med radondøtre mest til strålebelastningen fra ioniserende stråling, med 2/3 av den totale stråledosen til befolkningen. Holdes radon utenfor utgjør dosen fra menneskeskapte kilder kun ca. halvparten av bidragene fra naturlige kilder på landsbasis. Kunstige kilder utgjør således moderat tilleggsbelastning.


Side 5 av 24

I Norden finner vi ofte høye radon-konsentrasjoner i boliger. Konsentrasjonene varierer imidlertid sterkt både på regionalt og lokalt nivå. De høyeste konsentrasjonene finner vi i områder med bergarter som alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter. De geologiske forholdene i Trondheim og omegn er imidlertid gunstige med tanke på radon.

Gjennom undersøkelser av radon i bygninger i Trondheim kommune basert på ca. 400 prøver vinteren 1996/97, ble det påvist lave konsentrasjoner med gjennomsnittlige nivåer over året på 31 Bequerel pr. m3 luft (Bq/m3 ). Det høyeste årlige gjennomsnittet lå på 123 Bq/m3.

Disse målingene ligger dermed godt under tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 som årsgjennomsnitt som sentrale myndigheter har fastsatt for boliger. Selv om nivået generelt er lavt i Trondheim kan vi ikke utlukke at det finnes enkelte bygg som ligger over tiltaksgrensene. Statens strålevern har informasjon om aktuelle tiltak og målinger på sine temasider om radon.

RADIOAKTIVITET I NÆRINGSMIDLER Siden radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken har lang oppholdstid i økosystemer, vil oppfølging og kontroll av næringsmidler, i særlig sopp, vilt og sau, være nødvendig i flere år framover.

Ettervirkningene fra Tsjernobyl vil vare i mange år. Foto fra MorgueFile.com

Måleresultater viser at strålingen på bakkenivå i Trondheim er stabil og svært moderat. Nivået av radioaktivitet i næringsmidler, den såkalte "matkurven", overvåkes av Mattilsynet Det er ingen ting som tyder på at befolkningen utsettes for farlige strålingsdoser via butikkjøpt mat.

Normalt inntak av sopp, bær, vilt og fisk fra Sør-Trøndelag vil heller ikke medføre helsefarlige strålingsdoser. Den som har et høyt forbruk av vilt, ferskvannsfisk, sopp m.m fra de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsråd fra Mattilsynet. For mer opplysninger se Matportalen/Radioaktivitet.

Mattilsynet i Trondheim kan gi råd med hensyn til radioaktivitet i næringsmidler på lokalt nivå.


Side 6 av 24

2.3. UV-Stråling

UV-STRÅLING OG SOLARIER UV-stråling både fra sola og solarier kan skade hud og øyne både på kort og lang sikt . Hudkreft er den alvorligste langtidseffekten. Intens soling og gjentatte episoder med kraftig forbrenning, spesielt i barneårene, er en viktig faktor med tanke på utvikling av hudkreft senere i livet. Ondartet føflekksvulst, er en kreftform som øker i antall i Norge.

Den akutte effekten av sterk UV-stråling på hud er førstegrads solforbrenning. På øyne er hornhinne-betennelse (snøblindhet) den vanligste. Den minst farlige langtids-effekten av overdreven soling er en raskere aldring av huden.

UV-strålingens intensitet fra sola bestemmes blant annet av tykkelsen på ozonlaget. Når ozonlaget tynnes ut, blir jordens overflate utsatt for flere av de kortere bølgelengdene som kan skade levende organismer. UV- varsel og råd om soling kan du finne på Luftkvalitet.info og på Strålevernets sider.

2.4. Elektromagetiske felt fra kraftlinjer

Effekter av elektromagnetiske felt i boliger nær høyspentanlegg ble utredet i 1995 og publisert i NOU 1995: 20 Eletromagnetiske felt og helse. På grunnlag av denne utredningen utformet sentrale myndigheter en forsiktighetsstrategi.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i 2004 Statens strålevern vurdere om ny kunnskap på området ga grunnlag for å revurdere gjeldende forvaltningsstrategi. Konklusjonen fra arbeidsgruppen som ble nedsatt var at kunnskapsstatus i dag er mer avklart enn tidligere.

Høyspentlinjer er omkranset av et elektromagnetisk felt. Det er mye usikkerhet omkring helseeffekter knyttet til dette.

Foto Tore Wuttudal, © Trondheim kommune


Side 7 av 24

Resultater fra omfattende forskning sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 µT . Den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Arbeidsgruppen anbefalte derfor ikke innføring av nye grenseverdier, men foreslo et eget utredningsprogram dersom nye anlegg medfører at boliger, skoler og barnehager kan bli utsatt for nivåer over 0,4 µT. Se Rapport fra arbeidgruppen .

EL-OVERFØLSOMHET Vitenskapen har ikke vært i stand til å forklare hvordan elektromagnetiske felt skal kunne påvirke organismen slik at det resulterer i de symptomer som el-overfølsomme opplever. Mangelen på en slik forklaring er alene ikke tilstrekkelig til å motbevise at feltene har betydning. For mer info se informasjon om dette fra Statens Strålevern. Foreningen for el-overfølsomme har egen hjemmeside

I Stprp 66 (2006) (side 61 - 65) har regjeringen gitt sin vurdering av denne rapporten og gir blant annet følgende retningslinjer for videre forvaltning:

• Ved nyetablering av bygg, høyspentanlegg eller opprustning av slike anlegg bør en søke å unngå at bygg får magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 µT. Høyere eksponering kan aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store.

• For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak.

• Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 µT) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre vikthensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt.

For mer informasjon om Elektromagnetiske felt og helse se Statens strålevern

2.5. Definisjon av elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er energi i form av fotoner som strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde. Elektromagnetisk stråling kan oppfattes som bølger, derfor kalles det også elektromagnetiske bølger.

Eksempler på elektromagnetisk stråling er:

• gamma-stråling • røntgen-stråling • UV-stråling (ultrafiolett stråling) • synlig lys • infrarød stråling / varmestråling • mikrobølger


Side 8 av 24

• radiobølger

Maxwells likninger beskriver elektromagnetismen som interaksjonen mellom svingende elektriske og magnetiske felt. Forsøkt sagt på en litt enklere måte er en enkeltbølge av det vi kaller elektromagnetisk stråling, noe som forflytter seg svært fort og er en sammensetning av to typer kraftfelt: et elektrisk felt og et magnetisk felt. Disse to feltene står ikke stille, men endrer seg hele tiden og brer seg utover fra strålingskilden med lysets hastighet.

Lys er ikke materie (altså: ikke et stoff), og kan ikke veies i kg. Men vi kan si at lys er eller inneholder energi.

Elektromagnetisk stråling har forskjellige egenskaper og bruksområder avhengig av henholdsvis bølgelengden eller frekvensen. Den strålingen vi alle kjenner best, er lys. Alt lys er elektromagnetisk stråling. Bølgelengdene for synlig lys er fra ca. 400 nm til 700 nm (se tabellen).

Egenskapene til elektromagnetisk stråling kan forklares ved to forskjellige modeller, bølgemodellen og partikkelmodellen. Bølgemodellen er den enkleste å forstå, men gir ikke forklaring på alt. Fotonene er med på å forklare sammenhengen mellom disse to modellene. Det var Albert Einstein som først kom opp med fotoner. Fotoner kan betraktes som små lysglimt. Et foton er den minste energimengden med lys det går an å sende ut av en bestemt farge. (Den minste energimengden med elektromagnetisk stråling det går an å sende ut av en bestemt bølgelengde.)

Til forskjell fra mekaniske bølger trenger ikke elektromagnetisk stråling noe medium å forplante seg (propagere) i. Dette aspektet ved elektromagnetisk stråling var lenge gjenstand for mye diskusjon men ble "entydig" vist ved Michelson-Morley eksperimentet i 1887. Det ble hevdet at universet var fylt av et stoff som man kalte eter - og at denne eteren fungerte som medium for den elektromagnetiske strålingen. Michelson-Morley ønsket i utgangspunktet å påvise denne eteren, men eksperimentet deres førte ironisk nok til en avvisning av noen mulighet for eter.

Røntgenstråler er et eksempel på elektromagnetisk stråling som kan benyttes for i prosessen med å helbrede mennesker, men kan føre til blant annet celleforandringer hvis man eksponeres for store doser. De mer energirike gammastrålene kan komme til å utrydde alt liv på jorden i følge noen astronomer.

Elektromagnetisk stråling anvendes i mange menneskeskapte innretninger og teknologier - for eksempel til å overføre TV og radiosendinger samt trådløse datanett og mobiltelefoni. Elektromagnetisk stråling benyttes også for å varme mat i mikrobølgeovner (som har vist seg å interfere med trådløse datanett). Det er liten tvil om betydningen av elektromagnetisk


Side 9 av 24

stråling for universet slik vi kjenner det. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er nok et eksempel på elektromagnetisk stråling.

Navn Bølgelengder Frekvenser rødt ~ 625 – 740 nm ~ 480 – 405 THz oransje ~ 590 – 625 nm ~ 510 – 480 THz gult ~ 565 – 590 nm ~ 530 – 510 THz grønt ~ 520 – 565 nm ~ 580 – 530 THz blått ~ 445 – 520 nm ~ 675 – 580 THz indigo ~ 425 – 445 nm ~ 700 – 675 THz fiolett ~ 380 – 425 nm ~ 790 – 700 THz

Stråling med andre bølgelengder har andre navn:

• radiostråling (bølgelengde over 1mm) • mikrobølger (1mm – 1 000mm) • infrarød stråling (700nm – 10 000nm) • synlig lys (400nm – 700nm) • ultrafiolett stråling (30nm – 400nm) • røntgenstråling (0,03nm – 30nm) • gammastråling (alt under 0,03nm)

Energimengden til et foton er gitt ved formelen: eller

der f er frekvensen h er Plancks konstant, c er lyshastigheten og λ (lambda) er bølgelengden til strålingen. Jo kortere bølgelengde, desto mer energi. Grunnen til dette er at ettersom lyshastigheten (den elektromagnetiske strålingens hastiget) er konstant må frekvensen økes når bølgelengden går ned. Energien i elektromagnetisk stråling ligger altså i frekvensen (bølgebevegelsen) og ikke i hastigheten!

2.6. Statens strålevern

Statens Strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling.

Ansvarsområde: Statens Strålevern har forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, og med de to forskningsreaktorene i Norge.

Statens strålevern overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.

Statens strålevern skal øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dette gjelder blant annet innen radioøkologi og medisinske effekter av stråling.


Side 10 av 24

2.7. ICNIRP

I 1992 ble ICNIRP (Den internasjonale strålevernkommisjonen for ikke-ioniserende stråling) etablert. Dette er Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt ekspertpanel innen ikke-ioniserende stråling. En gjennomgang av tilgjengelig forskning på dette området dannet grunnlag for de grenseverdiene den internasjonale strålevernorganisasjonen etablerte i 1999. Verdiene ble satt som 1/50 av de laveste nivåer der man ved laboratorieforskning har sett fysiologiske effekter. Med jevne mellomrom gjennomgås ny forskning for å vurdere om det er grunnlag for å revidere grenseverdiene. Disse grenseverdiene ble tatt inn i forskrift om strålevern og bruk av stråling fra 2003. Mer info om ICNIRP finnes på deres nettside.

2.8. Bekymringer og medias fokus Det foregår nå en debatt i media angående stråling. I hovedfokus for dette er stråling fra mobiltelefoner, mobilmaster, kraftledninger og nye basestasjoner til Nødnettprosjektet. Trådløst Internett er lite fokusert i dette, men har vært nevnt bl.a av ”TV2 Hjelper Deg”.

ARTIKKEL FRA NRK.NO: På Rykkinn satte de i sommer opp en såkalt nødnett-mast under 50 meter fra Berger avdeling av Rykkinn skole. Se også: Strålingsfrykt i barnehage

- Vi mener at man ikke kunne valgt noen dårligere plassering for en slik nødnett-mast, sier lederen for Rykkinn Vel, Erik Sennesvik. Han er en av flere som er engstelige for strålingen. Nødnett-masten er som en mobilmast - for politi- og ambulansesamband. Den er én av nesten 250 slike sendere som skal være klare på Østlandet ved nyttår. Antennemasten ved Rykkinn-

Statens strålevern leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen. Statens strålevern har standardlaboratorier for måling av stråledose og radioaktivitet. Serviceerklæring:

Ringer du Statens strålevern får du raskt svar. Dersom sentralbord ikke kan hjelpe deg direkte, vil du bli satt over til saksbehandler. Dersom saksbehandler ikke er tilsted eller umiddelbart kan bistå, vil du bli kontaktet innen to virkedager.

Sender du brev/telefaks/e-post med anmodning om vedtak i forvaltningssaker, vil Strålevernet svare deg innen tre uker. Du kan når som helst ta kontakt med saksbehandler.

Bestilling av brosjyrer og annet informasjonsmateriell kan gjøres per telefon, telefaks eller e-post. Bestillingen vil bli ekspedert fra Strålevernet innen en uke etter at den er mottatt.

Bestilling i innsynssaker etter Offentlighetsloven vil bli behandlet/ekspedert innen fire virkedager etter at bestillingen er mottatt.

Sender du e-post til Strålevernet får du umiddelbart en bekreftelse på at den er mottatt.


Side 11 av 24

hallen ble satt opp i juni, bare 40-50 meter fra nærmeste skole- og flere boliger. Når man halverer avstanden – for eksempel fra 100 til 50 meter – firedobles strålestyrken.

ARTIKKEL FRA VG.NO ETTER PROGRAM PÅ NRK NRK Brennpunkt har som en forløper til sin sending i kveld lagt ut en sak om kong Haralds vaktmester Erik Dalgaard som mener at strålingen fra mobilmaster har gjort ham syk. I samme sak hevder NRK Brennpunkt at grenseverdiene for stråling også er påvirket av andre interesser enn det norske folks sikkerhet. - Man må ikke skremme det norske folk unødig ved å si at vi tar grenseverdier ut av løse luften og at flere andre land har strengere regler. Det stemmer ikke, sier seksjonssjef i Strålevernet, Merete Hannevik, til VG Nett. På NRK Brennpunkts nettsider står det: «Brennpunkt avdekker i sin dokumentar hvordan bransjeinteresser og det amerikanske forsvaret har vært med å påvirke grenseverdiene.» Hannevik sier at Norge henter sine grenseverdier fra den internasjonale ekspertgruppen ICNIRP som også WHO følger. - Jeg er veldig nysgjerrig på hvor de har det fra og jeg har problemer med å skjønne at den internasjonale stråleorganisasjonen, ICNIRP, er kjøpt og betalt av bransjen, sier hun. - Alle kan gå inn og lese hvem som er med i de forskjellige komiteene. De er uavhengige forskere som representerer sine fagfelt. Det sitter én representant fra det amerikanske forsvaret der, men dette er et sammensatt og vanskelig fagfelt og man trenger tverrfaglig kompetanse, sier Hannevik. Hun har ikke sett kommentaren som går på lufta klokken 21.30 i kveld og kommenterer påstandene som er fremsatt på internett. Det står i saken til NRK Brennpunkt at hovedfokuset for domumentaren er at Norge har høyere strålegrense enn mange andre land, men Hannevik sier det ikke er så mange land som har strengere regler enn Norge. Hannevik mener strålingen enkelte ganger bare er på en promille av det som er tillatt og at grensen er satt på bakgrunn av flere tusen forskningsrapporter. - Grenseverdier skal baseres på dokumenterte biologiske effekter. På de laveste nivåene man finner en effekt legger man til en sikkerhetsfaktor. Grenseverdien som gjelder for basestasjoner er satt til en femtiendedel av dette nivået. For basestasjoner er strålingen erfaringsmessig på mellom en hundredel og en tusendel av denne grenseverdien, sier Hannevik. NRK Brennpunkt sier at de i kveld vil dokumentere at norske grenseverdier er påvirket av utenforstående. - Denne påstanden om påvirkning er grundig dokumentert i filmen som kommer i kveld. Det vi forteller er at bransjeorganet IEEE har hatt en betydelig innflytelse på ICNIRP som legger sine anbefalinger på WHO. Disse påstandene har vi konfrontert Statens Strålevern med i filmen og det får de svare på, sier redaktør Vibeke Haug til VG Nett. Hun sier at de vil sette fokus på tvilen rundt sikkerheten av stråling, der også Statens Strålevern etterlyser mer forskning. - Vår dokumentar viser at ingen forvaltende myndigheter er sikre, og all denne tvilen gjør at


Side 12 av 24

man reagerer forskjellig. Vi presenterer i kveld representanter fra land som ikke tolererer så høye grenseverdier som Norge, nettopp fordi de ikke kan være sikre. Strålevernet er heller ikke sikre, og det innrømmer de tildels, sier Haug. Hannevik i Strålevernet sier at stråling ikke er noe nytt fenomen i samfunnet vårt. - Radioer og radar har vi hatt i mange tiår. Det kan vises til mange tusen forskningsartikler opp gjennom tiden på dette. Det som er nytt er at vi tar i bruk flere og flere frekvenser og måter å sende på og vi har håndholdte dingser som vi utsetter oss for, med nett, mobil og PC. Sånn sett har vi dyttet kildene nærmere oss, men disse kildene er veldig svake, sier Hannevik. Hun sier at de er provosert over påstandene til NRK Brennpunkt og at de ivaretar føre var-prinsippet. - Det er forsket mye over tid, og ikke funnet så mye på langtidseffekter og det trengs mer forskning. Derfor, og fordi forskningens metoder har sine begrensinger, følger vi et føre var-prinsipp. Forskningen kan jo alltid avspeile noe annet i fremtiden, men her har vi dog et ganske godt grunnlag. Noen gir inntrykk av at dette er helt nytt og at vi ikke har noen forskning og det er ikke et riktig bilde, sier Hannevik. ARTIKKEL FRA VG.NO OM STRÅLING FRA MOBILTELEFONER Her er mobil-verstingene (VG Nett) 15 mobiltelefoner kommer dårlig ut av en ny, svensk test på hvor mye strålingsenergi som absorberes i hodet TCO-TESTEN Her er mobiltelefonene TCO Development testet som hadde godkjente strålingsverdier (0,8 W/kg): LG G7100 Motorola C550 Panasonic EB-GD87 Panasonic EB-X70 Samsung SGH-V200 Vodafone Sagem MYV-65 Vodafone Sharp GX20 Nec e808 Nokia 3650 Nokia 6600 ...og her er telefonene med for høye strålingsverdier ifølge TCO Development: LG G5300 LG G7000 Vodafone Motorola V525 Nokia 6230 Nokia 6610 Samsung SGH-E700 Samsung SGH-S300M Siemens M55 Siemens SX1 Sony Ericsson P800 Sony Ericsson P900

STRÅLEFARE? Den populære mobiltelefonen T610 fra Sony Ericsson har havnet på TCO Developments liste over telefoner med det de mener er for høy stråling. Foto: Linda Næsfeldt


Side 13 av 24

Sony Ericsson T610 Sony Ericsson T630 Sony Ericsson T68i • Sony Ericsson Z600

Debatten om stråling fra mobiltelefoner er skadelig eller ikke fortsetter. I Sverige forsøker selskapet TCO Development å innføre nye grenser for stråleenergi fra mobiltelefoner, og tester jevnlig populære mobiltelefoner for å se hvor langt unna denne grensen de er. I en fersk test havnet 15 av 25 mobiltelefoner under det TCO Development mener bør være øverste grense for strålingsenergi som absorberes i hodet til brukeren. Verstingene Blant versting-telefonene finner man blant annet Nokia 6230, Nokia 6610, Sony Ericsson P800 og P900, Sony Ericsson T610, T630 og T68i, Sony Ericsson Z600, Siemens M55 og SX1 samt Samsung SGH-E700 og SGH-S300M. Strålingsabsorbasjonen måles i Watt per kilo, og mens EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 2,0 W/kg som øvre grense, mener TCO Development kravet bør ligge på 0,8 W/kg. - Den strålingen som forsvinner i hodet på brukeren har ingen nytteverdi. I verste fall kan det komme til å vise seg at den er skadelig, skriver selskapet i en pressemelding, og viser til at USA har lagt seg på et krav på rundt 1 W/kg, mens land som Tyskland, Kina og Russland også vurderer å senke maksimalgrensen. Gunnar Saxebøl, avdelingsdirektør i Statens Strålingsvern, kan derimot ikke se noen grunn til å stille strengere krav enn de som gjelder i dag. - Jeg har ikke sett noe som tilsier at disse anbefalingene ikke holder mål. Jeg tror det er stor grad av enighet om de gjeldende verdiene, sier Saxebøl til VG Nett. Han ser ingen grunn til å tvile på kompetansen i den internasjonale kommisjonen som lager retningslinjene for strålingsverdier i mobiltelefoner, ICNIRP. - ICNIRP er sammensatt av eksperter fra hele verden, og de gir anbefalinger basert på det de anser for å være trygge verdier utifra kjente og dokumenterte effekter, sier Saxebøl. - Men er det noen mulighet for at vi vil oppdage skadelige effekter etter hvert? Helsefaren ved å røyke var for eksempel ukjent for folk flest i mange år? - Man kan ikke spå om fremtiden. Grenseverdiene som er i dag, er basert på kjente og målbare korttidseffekter. Den ukjente faktoren, og en faktor som dagens grenseverdier ikke reflekterer, er om det er noen langtidsrisiko, sier Saxebøl, som legger til: - Og der har man ikke tilstrekkelig antall studier som er entydige nok. - Så man kan ikke utelukke at stråling fra mobiltelefoner utgjør en helserisiko? - Det kan ingen si noe helt bestemt om. Men jeg tror vi kan si at det neppe er noen stor risiko dersom det skulle være noen risiko i det hele tatt, sier Saxebøl. - Har du forståelse for at mange er engstelige for mulige skader fra bruk av mobiltelefon? - Ja, det har vært veldig mye oppmerksomhet rundt disse tingene og mange motstridende


Side 14 av 24

rapporter. - Mange opplever å bli varm i øret og hodet når man snakker en stund i mobiltelefonen. Er dette skadelig? - Dette kommer av oppvarmingseffekten fra absorbasjon av stråling, og er noe enkelte vil kunne merke hvis man snakker lenge. Det kan være ubehagelig, men er ikke vurdert til å være


Side 15 av 24

3. Radiostråling

3.1. Typer av radiostråling Radiosignaler brukes i dag i hovedsak innen følgende områder:

• Mobiltelefoner (GSM) • TV, analog og digital • FM og DAB Radio • Radio Mellombølge og andre lavere frekvenser • Analog UHF/VHF, fly, båter, politi, etc. (analog radio) • Digital VHF (Nød-nett systemet) • Trådløse telefoner • Blåtann enheter • Fjernkontroller • Trådløst Internett (Wi-Fi)

3.2. Frekvenser og sendereffekt Radiosignaler finnes på et bredt spekter av frekvenser og sendereffekter til ulike formål. Vi lager ikke en stor utredning rundt dette, men kan på generelt grunnlag komme med følgende fakta:

- Trådløst internett har en sendereffekt fra ca 0,1 Watt til 4 Watt. - Trådløst internett bruker frekvenser fra 2,4 GHz til 38 GHz.

Til sammenligning har en enkelt mobiltelefon 0,25-1 watt avhengig av avstand til basestasjon. Lengere avstand gir økt effekt. En mobil basestasjon har et stort antall celler, en for hver aktiv samtale. Effekten av denne er tilsvarende en mobiltelefon i sendereffekt. En mobilantenne inneholder normalt flere celler, antallet kan variere. Flere antenner gir flere samtidig samtaler. Det finnes master med 2-8 antenner, avhengig av behovet i aktuelt område. Digital VHF (Nødnett) bruker 3-400 MHz og sendereffekter fra 1 til 100 watt. TV-sendere bruker også VHF-området med 2-100 kW (opp til 100.000 watt). FM-radio sender også med 1-120 kW. Radioer i det nye Nødnett-systemet har en sendereffekt fra 1-15 watt.

3.3. Påvirkning i forhold til avstand Påvirkning av sendereffekten avtar sterkt med avstanden. Kurven er motsatt logaritmisk. Allerede etter 200 meter er det -40 db, og ved ca 800 meter er effekten halvert. Selve kurven varierer etter frekvens og sendereffekt, men prinsippet er gjeldende for alle typer radiobølger.


Side 16 av 24


Side 17 av 24

4. Trådløst Internett (Wi-Fi)

4.1. Frekvenser og sendereffekt Det finnes i dag flere ulike typer trådløst Internett. 2,4 GHz er det frekvensområdet flest forbinder med dette. Dette er uregulerte åpne frekvenser som brukes i de fleste bærbare PC-er, trådløse routere for hjemmebruk og annet utstyr. Utover dette så finnes det flere frekvensområder som er både åpne og lisensierte, fra 2,6 GHz til 38 GHz. Disse brukes både til punkt-til-punkt linker og til sluttkunder. Sendereffekten varierer noe avhengig av frekvens, men er fra 0,1 til 4 W. Alle enheter har en Generelt kan vi at høyere frekvens gir høyere kapasitet med dårligere dekning og rekkevidde, samtidig som det er tillatt med økt sendereffekt. I Østfoldprosjektet brukes 5,6 GHz til infrastruktur og til sluttkunder. Dette krever imidlertid helt fri sikt. Signalene går ikke i gjennom så mye som en tretopp eller annen hindring. Unntaksvis benyttes 2,4 GHz hvis det er små hindringer.

4.2. Internasjonale standarder Trådløst internett er i hovedsak regulert i 802.11 standarden. 802.11 er en serie med IEEE-spesifikasjoner for trådløse nettverk. Den opprinnelige 802.11-standarden opererer i frekvensområdet rundt 2,4 GHz, og har en dataoverføringshastighet på 1 eller 2 Mbps. En litt nyere standard er 802.11b, som har en overføringshastighet på inntil 11 Mbps og også opererer innenfor 2,4 GHz-området. De nyeste versjonene er 802.11a og 802.11g. Begge har en overføringshastighet på inntil 54 Mbps. 802.11a opererer i frekvensområdet rundt 5 GHz, som i likhet med 2,4 GHz-området er lisensfritt over det meste av verden. 802.11g opererer i samme 2,4 GHz-område som 802.11b. Fordelen med 5 GHz-båndet er at det vil være forbeholdt 802.11a, mens 2,4 GHz-båndet brukes av en rekke forskjellige enheter -- alt fra mikrobølgeovner til radiostyrte biler. Det finnes også en sertifisering som kalles Wi-Fi, som organisasjonen Wi-Fi Alliance er ansvarlig for. De fleste produsenter som selger 802.11-utstyr er medlemmer av organisasjonen, og Wi-Fi har etter hvert blitt nesten synonymt med trådløs nettverk, selv om det egentlig bare er en sertifisering som garanterer at utstyret er kompatibelt med annet Wi-Fi-merket utstyr. I januar 2004 annonserte standardiseringsorganisasjonen IEEE at de hadde nedsatt en komite som skal jobbe med den kommende 802.11n-standarden, som ventes å bli opptil 40 ganger raskere enn 802.11b og nesten 10 ganger raskere enn 802.11a eller 802.11g

4.3. Anbefalinger fra Post og Teletilsynet

Det blir stadig mer vanlig med trådløse datanettverk på steder hvor det er mange mobile databrukere. Typiske eksempler er IP-soner på flyplasser, kafeer og kjøpesentre, eller trådløse bedrifter hvor bærbare PCer kobles trådløst til det kablede nettverket som allerede finnes i


Side 18 av 24

bygningene. Også ved sykehus, skoler og i en del private hjem erstattes tradisjonell kabelforbindelse med trådløs tilkobling.

I et trådløst datanettverk skjer kommunikasjonen mellom de ulike dataenhetene ved hjelp av radiobølger (elektromagnetiske felt), i stedet for gjennom kabler. En eller flere basestasjoner (aksesspunkt) sørger for radiodekning i området/lokalet. I hver PC finnes et trådløst nettverkskort som kobler seg til nærmeste basestasjon (aksesspunkt). Basestasjonene er koplet opp mot det overordnede datanettverket, for eksempel din Internet forbindelse i hjemmet.

Introduksjon av radiobølger som kommunikasjonsvei har reist spørsmål om strålefare knyttet til bruk av trådløse datanettverk. Spesielt i forbindelse med etablering av slike nettverk i skoler og bedrifter har Post- og teletilsynet fått henvendelser om dette. Den internasjonale organisasjonen ICNIRP har fastsatt grenseverdier for elektromagnetisk stråling. Statens strålevern har bestemt at disse grenseverdiene også skal gjelde i Norge. I det følgende vil vi se på systemparametrene for trådløse datanettverk og sammenlikne verdiene for utstråling* (elektrisk feltstyrke) med de grenseverdiene som gjelder for eksponering av mennesker.

*I beregningene brukes formler som gjelder for fjernfeltet der strålingen er homogen, dvs. ved avstander større enn 10-15 bølgelengder fra radiosenderen. I 2,4 GHz båndet begynner fjernfeltet anslagsvis i en avstand på 1,5 meter fra senderen. Resultatene vi kommer fram til viser at den elektriske feltstyrken fra enheter i det trådløse datanettverket vil være lavere enn grenseverdien allerede ved avstander i nærfeltet (for 2.4 GHz blir avstanden 3 cm), dersom effektkravene overholdes. I og med at formlene ikke gjelder for nærfeltet, kan vi strengt tatt ikke bruke denne beregningsmetoden til å fastslå ved hvilken avstand feltstyrken fra senderen blir lavere enn grenseverdien. Nærfeltet lar seg imidlertid ikke beregne på en enkel måte (krever avanserte måleoppsett eller datasimulering), og vi velger derfor å gjengi resultatene som en indikasjon på hvor nær senderen en må være før grenseverdien faktisk overskrides. Beregningene viser uansett at eksponeringen i fjernfeltet vil være langt lavere enn grenseverdiene fastsatt av ICNIRP.

2400-2483,5 MHz Standarder for trådløse datanettverk i frekvensbåndet 2400-2483,5 MHz er typisk 802.11- serien. Maksimalt tillatt utstrålt effekt i dette frekvensbåndet er 100 mW e.i.r.p. Grenseverdien for elektrisk feltstyrke i frekvensområdet er 61 V/m (ICNIRP). Dersom en regner ut feltstyrken fra en radiosender med utstrålt effekt lik 100 mW e.i.r.p, finner en at feltstyrken er lavere enn grenseverdien når avstanden til senderen er større enn ca 3 cm.

Det er altså bare nær overflaten av radiosenderen (nærmere enn 3 cm) at beregnet feltstyrke vil være høyere enn grenseverdien.

Feltstyrken avtar proporsjonalt med avstanden til senderen (~1/r , hvor r er avstand i meter fra senderen). I nær sagt alle tilfeller vil feltstyrken være langt lavere enn grenseverdien i områder hvor folk normalt oppholder seg, dersom utstrålt effekt er 100mW eller lavere.

Det trådløse nettverkskortet i PCen inneholder en radiosender. Kravene til utstråling fra dette er også 100 mW e.i.r.p. Når en tenker på at mange arbeider med PCen i fanget, vil strålingen fra denne delen av det trådløse nettverket kunne gi større eksponering enn basestasjonene. Ved å plassere PCen på bordet når man arbeider kan eksponeringen enkelt reduseres.


Side 19 av 24

5150-5350 MHz Maksimalt tillatt utstrålt effekt i frekvensbåndet 5150-5350 MHz er 200 mW e.i.r.p. Grenseverdi for elektrisk feltstyrke er 61 V/m. Utregning på samme måte som for 100 mW i frekvensbåndet 2400-2483,5 MHz viser at elektrisk feltstyrke er lavere enn grenseverdien når avstanden til senderen er større enn 4 cm.

Også i dette frekvensbåndet må man være svært nær overflaten av basestasjonen (nærmere enn 4 cm) før beregnet feltstyrke blir høyere enn grenseverdien.

I og med at feltstyrken avtar proporsjonalt med avstanden til senderen (~1/r ), skal man ikke være særlig langt unna senderen før feltstyrken er under grenseverdien.

5470-5725 MHz I dette frekvensbåndet tillates en maksimalt utstrålt effekt lik 1W e.i.r.p. Grenseverdien for elektrisk feltstyrke er fortsatt 61 V/m. Beregninger på samme måte som tidligere viser at:

Feltstyrken fra basestasjonen er lavere enn grenseverdien når avstanden til senderen er større enn 9 cm.

5725 – 5795/ 5815 - 5850 MHz I dette frekvensbåndet tillates en maksimalt utstrålt effekt lik 4W e.i.r.p. Grenseverdi for elektrisk feltstyrke er fortsatt 61 V/m. Beregninger på samme måte som tidligere viser at:

Feltstyrken fra basestasjonen er lavere enn grenseverdien når avstanden til senderen er større enn 18 cm.

Konklusjon

• Det er bare nær overflaten av basestasjonene (nærmere enn 10 cm) at beregnetfeltstyrke blir høyere enn grenseverdien.

• Basestasjonene (aksesspunktene) i trådløse datanettverk er normalt plassert slik at feltstyrkenivået der folk oppholder seg er langt lavere enn grenseverdien.

• Bevisst plassering av basestasjonene (f. eks unngå plassering av basestasjoner på soverommet, nær hodeenden av senga), vil kunne bidra til vesentlig reduksjon av eksponeringen.

• Eksponeringen fra PCen kan være større enn fra basestasjonen, men kan enkelt reduseres ved å plassere bærbare datamaskiner på bordet mens man arbeider.

4.4. Anbefalinger fra Statens Strålevern

Trådløse nettverk (Wireless Local Area Networks - WLAN) blir i økende grad installert i hjem, kontorer, skoler og bysentra. PC-er kommuniserer med hverandre i nettverk ved hjelp av radiosignaler. Basestasjoner sørger for radiodekning i aktuelle områder. PC-ene sender

signaler til basestasjon. Trådløse nettverk etableres i økende grad i det offentlige rom. Flere steder er man i gang med å gjøre bysentrene trådløse. Trondheim er første by ut i Norge. Etableringen har medført at en del mennesker er bekymret for strålingen fra nettverket.


Side 20 av 24

I november 2007 utførte Post- og teletilsynet og Statens Strålevern målinger av de radiofrekvente feltene fra basestasjoner flere steder i Trondheim sentrum og på NTNU. Målingene viste at feltnivåene fra det trådløse nettverket var svært lave der mennesker ferdes. Ut fra dagens kunnskap om biologiske virkninger av svake felt,er det ikke grunn til å være bekymret for negative helseeffekter. Verdiene for det trådløse nettverketi Trondheim sentrum ligger betydelig lavere enn grenseverdien.

Teknologien som benyttes i trådløse nettverk følger en internasjonal utvikling. Både nasjonaltog internasjonalt foretas det fortløpende vurderinger av helseeffekter forbundet med radiofrekvente felt.. Forskningen har til nå vært spesielt rettet mot effekter fra mobiltelefoner og basestasjoner for mobiltelefoner. Disse har mange likheter med trådløse nettverk, men trådløse nettverk benytter høyere frekvens og vesentlig svakere sendereffekt. Forskning så langt gir ingen holdepunkt for at de svake feltene fra trådløse nettverk har skadelige helseeffekter.

I likhet med de fleste vestlige land følger Norge grenseverdiene som er anbefalt av WHO. Enkelte land eller lokale myndigheter har av ulike grunner satt egne grenseverdier for basestasjoner for mobiltelefoni. Målinger viser at eksponeringen fra trådløse nettverk og basestasjoner for mobiltelefoni er så svak at selv samlet eksponering fra begge kilder ikke vil komme i nærheten av grenseverdiene, verken de internasjonale eller de som er satt av ulike lokale myndigheter.

Generelt innen strålevern gjelder at all eksponering skal holdes så lav som mulig, selv om nivåene i utgangspunktet er lave. Strålevernet anbefaler derfor at man sørger for en viss avstand mellom trådløse enheter og barnerom eller andre steder hvor barn og voksne oppholder seg. Eksempelvis viser målinger at ved en halv meters avstand vil nivået være lavere enn 0,001 W/m2.

Strålevernet anbefaler:

• montering av basestasjon høyt oppe på veggen eller i mindre brukte rom • unngå barnerom, soverom og nærhet til hodeenden av sengen • unngå å plassere en bærbar PC direkte på fanget

Betegnelsen el-overfølsomhet benyttes for personer som erfarer at de får symptomer når de bruker eller er i nærheten av kilder til elektromagnetiske felt. Forskning har per i dag ikke fastslått noen årsakssammenheng mellom plagene som beskrives og felt fra trådløse nettverk. Man er ikke i stand til å forklare hvordan svake elektromagnetiske felt kan gi slike symptomer som de el-overfølsomme opplever. Likevel ser man alvorlig på de plagene enkelte har. Disse bør følges videre opp fra medisinsk hold. Dersom man skulle vurdere å sette ned grenseverdier ut fra de mest el-verfølsomme, må man ha mer og sikrere kunnskap om hva de reagerer på. Denne kunnskap finnes ikke i dag.

Grenseverdien for menneskelig eksponering for radiofrekvente felt er satt av ICNIRP/WHO. Måleenhet: W/m² (watt pr kvadratmeter). Grenseverdi: 10 W/m2

I trådløse nettverk kommuniserer PCer og basestasjoner med hverandre ved hjelp av radiosignaler. Frekvens: ca. 2400 MHz Maksimal utstrålt effekt: 0,1 W. Normal rekkevidde: ca. 100 meter


Side 21 av 24

Uten trafikk vil basestasjonen kun sende i rundt 1 prosent av tiden. Med trafikk på senderen øker denne prosenten slik at gjennomsnittseffekten blir mellom 0,001W og 0,1 W. Effekten fra radiosenderen i PC kan justeres ned. Til sammenligning sender en mobiltelefon med full effekt med en gjennomsnittseffekt på 0,25 W.


Side 22 av 24

5. Utbygging i Østfoldprosjektet

5.1. Infrastruktur Infrastrukturen i Østfoldprosjektet er bygget med basis i 5,6 GHz frekvensområdet. Vi benytter utstyr godkjent ihht 802.11 G, med en sendereffekt på ca 0,5 watt. Dette gjelder både de radioer og enheter som er installert hos hver kunde. Installasjon av infrastruktur skjer ved master og høye bygninger etter følgende prinsipp:

En mast består typisk av en punkt-til-punkt link hvor den får sitt matesignal fra annen mast, samt en radio som dekker sluttkundene.

5.2. Radioplanlegging og dekning Siden våre radiosignaler må ha fri sikt og ikke kan gå igjennom så mye en tretopp, bygning eller annen hindring, så er radioplanlegging en utfordring. Vi må derfor finne logiske punkter hvor dette er mulig. Skissen nedenfor illustrerer hvordan en radiovurdering ser ut:


Side 23 av 24

Som skisser illustrerer må det finnes noe mer enn fri sikt. Dette kalles Fresnellkurven. Høyden avhenger av avstand, men kan typisk være 7-8 meter. Redusert Fresnell gir redusert ytelse. Skissen ovenfor ble brukt i en punkt-til-punkt forbindelse.

5.3. Dekning fra base til sluttkunde Tilsvarende beregninger gjøres for å beregne dekning fra hver base for at kundene skal få forbindelse til basen. Skissen nedenfor er et utdrag fra et dekningskart for en kommune:


Side 24 av 24

6. Konklusjon Vi er daglig omgitt av stråling av ulike slag og har vært det i lang tid. Det er ikke påvist noen dokumenterte helseskader som følge av dette. Allikevel anbefaler norske myndigheter et føre-var prinsipp med noen gode råd. Vi anbefaler at disse følges. Det viktigste momentet ved vurdering av radiostråling er imidlertid avstand til radiokilde. Avstand reduserer strålingseffekten betydelig. Det er derfor et viktig moment å være klar over når man bruker de ulike teknologier. Antennemasten for trådløst Internett er kanskje 500 meter unna, mens mobiltelefonen og trådløs hjemmetelefon holdes inntil øret eller man har den i lomma hele tiden. Et annet moment som er viktig er at summen av stråling blir totalt sett redusert for hver enkelt når få kraftige sendere erstattes av mange små med liten effekt. Det har vært fremsatt i media at en storstilt utbygging gir mer stråling, mens sannheten er motsatt. Teknologien som gir Trådløst internett er blant de aller svakeste signaler som finnes, og man må innenfor 3-10 cm fra en base før man er i nærheten av faregrensene. En antennemast 500 meter unna er derfor knapt målbar. Vi mener derfor at trådløst Internett er en trygg teknologi som ikke gir noen helserisiko.

informasjon om radiostråling

Documents