Lysbilde 1

Innvandring den nye distriktspolitikken

Mangfold og sysselsetting hva skal til for at innvandrere blir ? Dnna 27.09.2012Mitt navn er Mona Handeland, jeg jobber I Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for Distriktsutvikling. Offisielt navn Kompetansesenter for distriktsutvikling Populrnavn: Distriktssenteret.

Etablert i 2008, en statlig etat under kommunal- og regionaldepartementet. Kontor i Sogndal, Steinkjer og i Sandnessjen. I dag 24 tilsatte,

Vi jobber p tvers Oppdraget vrt omfatter distriktskommuner i hele landet

1Nord-Norge, Helgeland og Dnna sin utfordring Behov for flere innbyggere og bedre tilgang p arbeidskraft Mister fremdeles innbyggere i alderen 20-40 r Det globaliserte Nord-Norge trenger global kompetanse 2Uten innvandring ville mange kommuner hatt nedgang i folketallet i 2011Arbeidsinnvandrere fra ES omrdet utgjr nesten 50 % av innvandrerne til Norge, familieinnvandrere utgjr i underkant av 30 % og personer som har ftt opphold pga flukt utgjr 12 % De fleste arbeidsinnvandrere kommer fra Polen, Sverige, og Baltikum Det er et stort overskudd av mannlige arbeidsinnvandrere, og dermed et stort potensiale for f arbeidsinnvandrernes familie til bosette seg i distrikts-kommuner

SSB og NIBR (2008): Attraktive lokalsamfunn blir stadig viktigere som bo- og flyttemotiv

Motiv for bo og for flytteMens jobb ofte er en grunn til flytte til en distriktskommune, vil mange andre ting avgjre om en blir boendeDet er mange og sammensette forhold som avgjr hvor folk vil bo - Arbeidsplasser og et godt tjenestetilbud m ligge i bunn.

Den store bo- og flytteunderskelse gjennomfrt av SSB og NIBR (Norsk Institutt for by og regionforskning) i 2008 der folk ble spurt om motivene for flytte og/eller bli boende viser at stedets attraktivitet betyr mye for hvor folk vil bo. Det betyr at arbeidsplassutvikling ikke lenger er nok for sikre befolkningsvekst. Mens jobb ofte er en grunn til flytte til en distriktskommune, vil mange andre ting avgjre om en blir boende

I kampen om hoder og hender er er det derfor veldig viktig jobbe med forhold som gjr at folk trives. Det er opplevelsene av stedet og tilbudene til hele familien og til 24-timers som til syvende og sist avgjr om folk trives og blir boende!

4

Fokuser p tilflytteren

I alle deler av landet gjennomfres det diverse kampanjer og tiltak.

De aller fleste tiltak av denne sorten legger vekt p lokke heim utflytta ungdommer evt. livsstilsflyttere fra europa. Svrt f ser dette arbeidet i sammenheng med inkludering av innvandrere. Er tilflyttervertene i fjellregionen opptatt av serve arbeidsinnvandrere og de bosatte flyktningene eller er det heimflytteren eller livsstilsflytteren fra Nederland som er i fokus?

Billedbruken p disse sidene er som regel kjemisk frie for folk som er litt mrkere i hudenP hjemmesiden til Fjellregionen og Flytt til Hardanger er i allefall deler av innholdet p engelskogs en mangelvare p svrt mange nettsteder.

Har kikka p hjemmesidene til bde Bjugn, rland, Hitra, Frya og Hemne

5Hva kan vi lre av Derfor blir vi her ?

Bakgrunnen for studien Derfor blir vi her var behovet for mer kunnskap om hva som fr innvandrere til trives og bli boende i norske distriktskommuner.

6Hovedfunn: Hovedfunnet er at Distrikts-Norge oppleves som et godt sted bo for de innvandrerne som har valgt bli boende der. De opplevde bli sett, tatt vare p, vre noen. Det var trygt og barna hadde det bra. Smsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe. Med f unntak har innvandrerne et positivt inntrykk av nordmenn og beskriver dem som vennlige, hflige og hjelpsomme. Samtidig skal det ikke undersls at mange ogs gir uttrykk for at nordmenn kan vre reserverte, tilbakeholdne og ikke virkelig interessert i dem. De sier at de merker lite til rasisme og diskriminering i lokalmiljet, men noen opplever at lokale sosiale nettverk kan vre tette, ekskluderende og vanskelig komme p innsiden av. Negativt:Lite F mteplasserVr, klima, mrketidLange avstander Srbart arbeidsmarkedByrkratiske hindringer

Hvordan innvandrerne opplever bli mtt i ulike sammenhenger og p ulike lokale arenaer er avgjrende. Blir de mtt med forventninger om at man skal leve side om side eller sammen med innvandrerne? Og: forventes det at de skal bli like eller kan de vre forskjellige? Hvordan lokalsamfunnet tar i mot tilflyttere i sin alminnelighet, og folk som er litt annerledes i srdeleshet, kan vre avgjrende for om de ender opp som videreflyttere eller blir bofaste. Dette en relativt underkommunisert tematikk i debatten om styrke bosettingen i distriktene. Verdsetting sentral stay faktorStay- faktorene, det som bidrar til folk blir boende der de bor, erforskjellige for innfdte og innvandrere. Lokalbefolkningen har eninnebygget stay-faktor. De kan vre oppvokst p stedet, har somoftest familie og sosiale nettverk og kjenner stedets muligheter ogmangler. Tilflyttere, og i sr flyktninger og arbeidsinnvandrere, harsjelden et forhold til stedet fr de flytter dit. Dersom kommunenog det lokale nringslivet nsker at innvandrerne skal velge bliboende, blir oppgaven bidra til skape stedstilhrighet.Verdsetting handler om anerkjennelse og om inkludering pindividniv. Man er like viktig som alle andre innbyggere ikommunen, selv om man er forskjellig. Erfaringer som pvirkerverdsetting og opplevelse av bli inkludert kan koples til direktemter mellom mennesker, til private og offentlige tjenester og tilhvordan innvandrere blir omtalt i lokalpolitikken, av sentraleaktrer lokalt som blant annet nringslivsledere, politikere oglokale media.

7Gode grep: Mt innvandrere mer pent og aktivt!Tydelige verdier koblet til kommunale mlsettingerMteplasser med innvandrere (tilflyttere) og lokalbefolkningVelkomstbrev og mlrettet informasjon p kommunens hjemmesiderLokal rdgivningstjeneste for alle tilflyttere Kartlegge utdanning og arbeidserfaring hos arbeidsinnvandreres ektefellerFadderordningTilbud om gratis/rimelig sprkkurs til alleInformasjon om startln, bosttte og annen tilrettelegging for boligkjp og leie av bolig Basert p rd fra innvandrere sjl. 8Sosial kontakt og deltakelse lokalt

Nkkelaktrers holdninger og lokale regimer pvirker inkludering Studien tydeliggjr et behov for flere typer arenaer og mteplasser der innvandrere og lokalbefolkningen lettere kan komme i kontakt med hverandre. Disse kan vre i regi av offentlige, private og frivillige aktrer. Lokale lag og foreninger kan derfor oppfordres til mer aktiv rekruttering av innvandrere i lokalsamfunnetStudien viser viktigheten av vre noen og finne sin rolle der man bor. Dette utdypes med at innvandrere som har meningsfull sosial kontakt med lokalbefolkningen (for eksempel p arbeidsplassen, i nabolaget, i fritidsaktiviteter eller gjennom deltakelse i barns aktiviteter) kjenner seg mer inkludert og gjennomgende har et mer positivt inntrykk av lokalsamfunnet.

Studien antyder at hvordan lokale eliter/nkkelaktrer (bl.a. fra nringsliv, kommune eller sivilsamfunn) og lokale regimer uttrykker og synliggjr den flerkulturelle bygda er av betydning. I praksis kan det kan spille inn p hvorvidt innvandrerne i bygda fler seg velkomne, verdsatt og utvikler lyst til bli boende.9

Innvandrere bidrar til ny giv i organisasjonslivet

Folk er egentlig ikke interessert i oss. De spr hvordan det gr, men de er ikke ordentlig interessert. Jeg savner ha naturlig kontakt med nordmenn De vet ikke hvem vi egentlig er

Mange lag og organisasjoner trenger flere medlemmer og ny giv og det et tankekors at ingen av informantene i studien kjenner til at organisasjonslivet gjr noe aktivt for tiltrekke seg nye medlemmer blant innvandrerbefolkningen.

Erfaring fra prosjektet kompetanse og inkludering i Mre og Romsdal er at innvandrere tilfrer det lokale organisasjonslivet ny og nsket kompetanse. Organisasjoner som evner inkludere flere fr en mer vital organisasjon og stigende medlemstall p kjpet.

Kommentar: inkludering vs. integrering

10

Haram kjennetegnes p mange omrder av vre et flerkulturelt lokalsamfunn. P kommunens hjemmeside er det ogs relevant informasjon p engelsk. I Haram samarbeider nringsliv, kommune og frivillig organisasjonsliv om sprk og integreringskurs for arbeidsinnvandre.11

Takk for oppmerksomheten og lykke til med inkludere alle!

mona.handeland@kdu.no4816828412