Jærbønder har alltid værtbåde arbeidsomme ogoppfinnsomme. I tillegg sit-ter de på både ressurserog en allsidig kompetanse.Det gir god grobunn fornæringsvirksomhet. Vi harbesøkt fire kreative bøn-der.TEMA SIDE 5 til 12

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå 6. årgang Nr 3 - APRIL 2009

SelvbiografiskhumorMed forestillingen Stolt som enHana tar Espen Hana fatt i båderollen som far, alkoholforbruk,barndom i Pedersgaten og denInternasjonale Pavemo-bilklub-ben. Den 25. april kommer hantil Nærbø. Side 16

Sele mot sluttenNår sommeren er over, er detogså slutt for bossplassen påSele. Da går konsesjonen ut, ogIVAR blir nødt til å finne enannen plass for bosset vårt. Ennså lenge mottar Kari Blom lasspå lass.

Side 2 og 3

Ikke bareIkke baregardsdriftgardsdrift

NÆRING

Konfirmant i 2009 La fotografen ta bilde!

Da er du sikret et godt resultat.Klassiskt og røft.

Ring og avtal time tlf 51 43 29 30

Haugstadveien 104362 Vigrestad

KULTUR

Vl

VårløsningRANDI LANDMARK

VårløsningMarie legger byen bakseg og flytter til fjell-bygda Svaldal, der hunovertar både jobb ogleilighet etter Guri, somforsvant sporløst noenmåneder tidligere.

Kr. 249,-

Kald drøm Etter 22 år som rådmann i Kleppkommune setter Ivar Undheim kur-sen mot nord. Langt nord! Somleder for Spitsbergen lokalstyre haren mangeårig kald drøm gått i opp-fyllelse.

Side 14

Klepp stasjon før og nåKlepp Stasjon og andre av tettste-dene på Jæren vokste opp i forbin-delse med jernbanen som bleanlagt og tatt i bruk i 1878. Visammenligner Klepp stasjon før ognå på Myldresiden.

Side 18

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp, Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

I redaksjonen:Trond Anfinnsen, ta@regionaviser.noTom Gaudland, tg@regionaviser.noHans Chr. Rygh, hcr@regionaviser.noRune Thoresen, fotoTipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tips@regionaviser.no.Grafisk design: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noHelge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no

Bønder medattåtnæringDagens utgave av avisen Jærbuen viser at Jærbuenselv har mange jern i ilden. Vi har sett på et liteknippe kreative bønder som har satset friskt på enattåtnæring i tillegg til gardsdriften. I noen tilfellerforblir det en attåtnæring, i andre tilfeller blom-strer driften såpass at det er selve gardsdriftensom til slutt blir attåtnæringen.

En bonde sitter på mange ressurser, både i forholdtil jord, driftsbygninger, praktisk arbeidserfaring,administrasjon, kulturhistoriske skatter og logistikkfor å nevne noen. Det kan være forskjellige grunner til at en gard-bruker satser på en attåtnæring, alt fra økonomisknødvendighet til pur virketrang. De fire gardsbru-kene vi har besøkt sitter på hver sin unike historie.

På Klepp møter vi bonden som bruker sin kompe-tanse som mekaniker til å selge og reparere grave-maskiner. Mannen bak merkevaresuksessenPlenkrutt hadde et solid overskudd av hønsedritt,og ble kraftig lei av å bruke tid og penger på åtransportere det bort. Nå selger han det heller. PåNjågarden har atskillige timer med restaureringresultert i et prakteksemplar av et Jærhus somfungerer som selskapslokaler. Og fra Hå kommerdet nydelig iskrem produsert med melk fra egnekyr.

Bossplassen på Seleer snart historie. Nårkonsesjonen går ut isommer, vil barekonteinerne for gjen-vinning stå igjen. KariBlom sitter i lukenog tar imot biler ialle størrelser somkommer for å kvitteseg med lasten. Hunbegynte her i 1991. - Hva skal dugjøre nå nårdet stenger?

- Da kan jeggå hjem hvisjeg vil, sierBlom, og sik-ter til at pen-sjonsalderensnart er nådd.

- Men de vilnok ha meg tilForus, tipperjeg.

Bossplassenåpnet i 1982.Den består avet deponi forrestavfall ogen avdelingfor avfall somblir gjenvun-net. Det erdeponiet som skal legges ned.

- Hvorfor skal deponiet avvik-les?

- Konsesjonen går ut den 1.juli.

- Hvorfor?- Myndighetene setter streng-

ere krav til en fyllplass i dag. Jegkan ikke gå inn i dybden i dette,men kostnadene med opparbei-delsen av en ny fyllplass er sværtstore. Sånt sett er fyllplassen iEgersund ideell. Der er det barefjell rundt. For noen år siden varde rundt og sjekket for å finneen egnet ny plass, men det har deikke lykkes med ennå.

Opplegg for skolerHele tiden blir vi avbrutt av storelastebiler som stopper utenforluken til Blom. De fleste er gjen-gangere, og slår gjerne av enprat. For eksempel om hest.

- Hva er det som går til depo-niet?

- Alt som ikke blir gjenvunnet.For eksempel skinnmøbler, tep-per, gips og gamle ubrukeligeklær. Men veldig mye blir gjen-vunnet. Kom her, sier Blom, ogtar oss med til kontorbygget vedsiden av. Ved døren står det enstol.

- Den er gjenvunnet, sier Blom.Hun åpnerdøren. Rettinnenfor liggerdet en rekkegjenstandersom hun pluk-ker opp.

- Her har duen flisjakke, dener laget av plas-tikk. Dette erisolasjon, ogher har du endyne, en leca-blokk og innpakningspapir. Alt er

gjenvunnet. Vi bruker dette når vifår besøk av skoleklasser. Vi har et

opplegg i andreetasje der vi viserfilm og fortellerom gjenvinning.Det er faktisk oftesånn at barn er flin-kere enn de voks-ne. De får det innpå skolen fra de erhelt små, sier Blom.

Vi går tilbake tilinnkjøringen hvordet strømmer på

med lastebiler. Blom veier biler og

tilhengere, printer ut papirer, oghåndterer alle som vil inn med las-ten sin.

- Er du flink på gjenvinning selv?- Ja, svarer Blom kontant.- Jeg skyller sardinbokser og syl-

tetøyglass, og sorterer absolutt alt.Vi må jo gå foran med et godteksempel. Jeg tror personlig at vier spesielt flinke til å kildesortereher i Rogaland.

- Hvor stor andel av bosset vårttror du blir resirkulert?

- Det er ikke godt å si, men mål-setningen til IVAR er at det skalvære 60 prosent gjenvinning.

Vi henter og mottar

BILVRAKUnngå årsavgiften, hogg

bilen før 15. mars. Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66- også lørdagsåpent -

Slutt for bosspSlutt for bossp

Jeg skyllersardinbok-ser og sylte-

tøyglass, og sortererabsolutt alt. Vi må jo gåforan med et godteksempel.

““

ArnfinnBilstad har etlass medhageavfallsom skaltømmes. Menførst måpapirenevære i orden.

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

Kjartan ReimeSalg - Service - Montering

Mange ulike modeller. Ring for GRATIS

befaring og et GODT TILBUD!

Sjekk nettisdene for mer informasjon:

www.kreime.no

Nærbø

For avtale: Tlf 982 20 860

Utendørs boblebadEt massasjebad fra viking spa eller eme-

rald spa gir deg et pust i bakken. Tenk å

ha dette i hagen eller på terassen: Alltid

varmt, alltid rent, bare til å løfte lokket

av og jumpe oppi. Deilig og avslappende.

JEG HAR ALLTID DE BESTE PRISENE

PÅ DE BESTE PRODUKTENE.

Priser fra kr 39900,-eks frakt.

Besøk vår nye butikk i Jernbanevegen 4

hver torsdag mellom kl. 12–19

3

plass på Seleplass på Sele

Tre blir flis- Hvor mye må vi gjøre selv når vikommer her og skal sortere?

- Det er nok noen som tror at vier her for å demontere avfallet tilde som kommer. Det er klart atdersom du kommer med et bordsom har både tre og stål, så kan vivære med å gjøre en innsats. Menførst og fremst er vi her for å vei-lede.

- Hva skjer videre med det avfal-let dere tar inn her?

- Trevarene tar vi oss av selv, oglager flis av. Alt det andre blir kjørtut herfra. Noe går til Fretex, somglass, papir, plast og papp. Metall oghvitevarer går til NorskMetallretur i Mekjarvik, forklarerBlom.

Nok en lastebil stopper utenforluken. På døren står det ArnfinnBilstad i fin løkkeskrift.

- Hva har du i lasten?, spør vi.- Kvikksølv, PCB, DDT… Neida,

jeg tuller, det er bare hageavfall, slårBilstad fast, og ler godt. Han tarimot lappen fra Blom, finner lavgi-ret, og kjører inn mot avdelingender alt hageavfall blir omgjort tilkompost.

DeponietBlom kan videre fortelle at det erslutt på den tiden da bossbilenmed restavfall fra husholdningenekommer her og tømmer.

- Restavfallet fra husholdningeneblir kjørt til forbrenning på ForusEnergigjenvinning. Så blir askenkjørt ut her, og den kan vi bruke tilå dekke over bosset om kvelden.

Før vi tar en liten kjørerundt påområdet, ønsker Blom å under-streke at IVAR er en god arbeids-plass. En ny lastebil stopper uten-for luken, og vi sier takk for oss.

Vi kjører ned til deponiet ienden av det store området. Et parstore biler er i ferd med å tømmelasten sin, mens svære maskinerkjører over og komprimerer det.Noen bolighus ligger klint helt inntil deponiet. Vi tipper at beboerneher ikke har noe imot at Sele boss-plass ikke har konsesjon til anneten gjenvinning etter sommeren.

Kari Blom på Sele administre-rer lass på lass inn til Sele

bossplass. Men bare fram tilsommeren.

4

• Kantslått• Greinklipping• Høypressing (småballar)• Snøbrøyting

Paul Håland Maskinstasjon ASSmåhaugv. 1234362 Vigrestad

Telefon: 416 43 260

LR MadlandMaling

TapetseringSparkling

Tlf. 951 10 502

MalingTapetsering

Sparkling

Tlf. 951 10 502

DØGNSERVICEDØGNSERVICEBI LGLASSBI LGLASS

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

ww

w.s

san

gyo

ng

.no

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports **Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie/45.000 km eks. termingebyr,forskudd: Actyon Sports kr 45.000, Rexton kr 69.000 og 5,45% rente. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

– full frihet

Nå tømmer vi lageret for 2008-modeller

REXTON 4X4Kun 2 biler igjen• Kraftig diesel• Automatgir• 4-hjulstrekk• Klassens beste førerplass

Månedsleie fra kr 1.990**

ACTYON SPORTSKun 3 biler igjen• 141 hk diesel• Automatgir*• 4-hjulstrekk• Personbilkomfort

Månedsleie fra kr 1.390**

Rabattkr 60.000 eks MVA

Rabatt inntil

kr 47.000 eks MVA

– full frihetEEIIVVIINNDD HOOLLMMAANNEE A/SSBilforretningen

A/A/

Holmane, 4364 SirevågTlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt.

5

TEMA: ATTÅTNÆRINGER LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

ATTÅTNÆRINGER

Mer enn gardsdriftMer enn gardsdriftÅ kun drive tradisjonell gardsdrift er ikke nok for enkelte bønder. Det er forskjellige

grunner til at noen Jærbønder setter i gang annen drift i mer eller mindre tilknytningtil garden. Vi har sett på fire driftige tilfeller.

ut sideveis for å få den breiere ogmer stabil, forklarer Storhaug.

Merker finanskrisen- Hvor stor er omsetningen?

- Den har ligget på mellom 4-5millioner etter at vi begynte medsalg. 2007 var det beste året. Dasolgte vi rundt 25-30 maskiner. I2008 var det verre, med et salg pårundt 15 maskiner. Men vi snakkerda om både nytt og brukt, sierStorhaug.

- Vi merker veldig godt finanskri-sen. Men egentlig er det ikke etproblem for oss. Vi har ingenting pålager, og driftskostnadene er sværtlave.

- Så dere har ingen planer om åutvide?

- Ikke per dags dato. I dag erjapanske Yen så høy, at maskineneblir svært dyre. Vi bestiller ikkedersom folk ikke vil ha. Siden viikke lever av dette, så ser jeg ikkepoenget med å dra hjem maskinersom vi kanskje ender opp med åselge med tap.

Stort markedspotensial- Hva er det som får Jærbonden tilå satse på diverse attåtnæringer tilgardsdriften? Er det økonomisknødvendighet, eller pur virketrang?

- Det kan jo være at mange prø-ver på andre ting fordi de oppleverdet som litt ensformig å væregardsbruker. Men de som står opp

ATTÅTNÆRINGER

Med finanskrise ogdyre japanske yen, harKS-Maskin sett bedretider. Men ArveStorhaug har full kon-sesjon på gris, og erstrengt tatt ikkeavhengig av godt salgpå gravemaskiner.Førtiåringen fraKleppe er en avmange bønder somhar funnet en nisje itillegg til gardsdriften. - Hvorfor begynte du med grave-maskiner?

- Jeg og en kompis kjøpte grave-maskin, og begynte å grave uttomter. Det ble etter hvert littmye, så vi gikk over i å leie utmaskiner. Vi hadde vel fire-femgravemaskiner.

- Var det et godt marked? - Ja, vi ble ikke akkurat millionæ-

rer, men vi tjente penger. For osshar dette først og fremst vært enhobby. Jeg har ikke gjort det avnødvendighet, garden er tilstrek-kelig inntekt, sier Storhaug.

I 1994 begynte han å drive gar-den sammen med faren ArvidStorhaug. Før det jobbet han sommekaniker på Bil & Maskin.Gardsdriften har han overtattetappevis, og i årsskiftet 2007-2008overtok han hele driften.

- Hvordan får du tid til alt dette?Er du et skikkelig arbeidsjern?

- Hehe, nei, far er med på gardenennå. Han er sekstiseks år, menfortsatt sprek. Han liker godt åvære med, og kommer nok til åvære med til han ikke klarer å gålenger. Jeg tror de gamle har godtav det, i stedet for å sitte og svimei sofaen, sier Storhaug.

Går inn kjøkkendørenStorhaug driver KS-Maskin sam-men med kompisen Kjetil Kleppe.For fire år siden fikk de det norskeagenturet på salg av det japanskemerket IHI. Da gikk de fra utleie tilreint salg. IHI produserer små gra-

vemaskiner fra 900 kilo til 8 tonn.KS-Maskin driver både salg, vedli-kehold og reparasjon av maskine-ne, og tar også andre gravemaski-ner i innbytte.

- De vi selger maskiner til kom-mer tilbake dersom det er noe ivegen. Så gjør vi reparasjonsarbei-det. Vi tar alt de spør om. Dersomdet blir for komplisert for oss, såhar vi et godt samarbeid medRishaug Maskin, forsikrerStorhaug.

- Hvem er det som kjøper gra-vemaskin hos dere?

- Det er mange forskjelligekunder, alt fra små og mellomstoreentreprenører til privatkundersom skal ha den på hytta. Detmeste er nok bedrifter, selv ommange er enmannsforetak.

- Hvor mye koster en liten gra-vemaskin?

- Den på 900 kilo har ligget på129 tusen kroner, med hurtigkob-ling og skuffe. Den største maski-nen ligger på rundt 550 tusen, sierStorhaug, og forklarer videre hvade små maskinene ofte brukes til.

- De minste brukes mye til meis-ling. Du får dem inn i kjellere påfjos og gamle hus, og der kan debrukes til å meisle opp gamle golv.Gravemaskinen er bare sytti cmbrei, så du får den inn kjøkkendø-ren. Når de er så smale blir de lettustabile. Men de har hydrauliskunderstell, så du kan kjøre beltene

klokken fem om morgenen ogsteller, og så drar på jobb, degjør det på grunn av økonomi-en. Og dem er det en del av,forsikrer Storhaug.

- For vår del så er det vissetider av året som er mer frede-lige enn andre. Vi har det tra-velt på våren og høsten, mensvinter og sommer er det roli-gere. Det gir oss rom til å dri-ve med dette.

Det er veldig greit å ha detpå det nivået vi driver.

- Vi har ikke noe press fra desom sitter i Danmark og styrersalget i Norge, og heller ikkenoe press fra produsenten, sierStorhaug, og legger til at dendanske salgsrepresentantennok kunne ha utnyttet mar-kedspotensialet i Norge langtbedre enn det som er tilfellet idag.

- Hadde vi slått oss opp medet skikkelig industribygg, såkunne vi nok vært større, spe-kulerer Storhaug.

6

Gravemaskin på siGravemaskin på siArve Storhaug selger gravemaskiner i tillegg til å drifte en stor gard.

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

7

Autorisert OPEL og SUZUKI virksomhet

Eie, 4370 EGERSUND, Tlf. 51 46 10 00

NYHET! Vi er nå for-

handler av carthago.

Kanskje er tiden inne

for å realisere drøm-

men om egen bobil?

Med autorisert verk-

sted tar vi selvsagt

all service lokalt.

Langtirsdagg till kl.. 19:00

Epost:: tore@fardalbil.noo •• www.fardalbil.no

KKJJØØPP BBOOBBIILL HHOOSS FFAARRDDAALL BBIILL

SPØR OSS OM PRISPÅ VINDUER!Å VINDPPÅ

SPØR OSS ODUER!OM PRIS

Utt påå tur

rett på:N e ww Yo r kP r a h aT h a i l a n dT o s c a n aI t a l i aS ø r - A f r i k a

P a r i sP r o v e n c eB a r c e l o n aS p a n i aL o n d o n

Storgt. 16 - Bryne • Tlf 51 77 17 40 • www.libris.no/orre

Før opptil kr 399,-

No kr 150,-

AALLTT DU BØR VITE

OOMM NNOORRGGEEkr 98,-

8

ATTÅTNÆRINGER

- Det har alltid vært hans drøm åha gard. Så det var godt at vi komover denne, ellers kunne vi hahavnet milevis herfra, sier GreteWaldeland Høiland. Både hun ogektemannen Ole Morten Høilandhar vokst opp på Vigrestad, og dekjøpte garden av farbroren hen-nes.

- Hva var planen da dere kjøptegarden?

- Planen var å drive tradisjonellgardsdrift. Vi har til sammen 130dyr, og av disse er rundt førti mel-kekyr, sier Grete, og ektemannenlegger til:

- Vi skal også ha 120 griser, ogpå onsdag kommer de seksti før-ste.

I tillegg til den tradisjonellegardsdriften så produserer ekte-paret også is, og det har de fåttmye oppmerksomhet for i det sis-te. Råvarene går i rør direkte fraspenene til egne dyr og inn i pro-duksjonen.

- Hvorfor is?- Is er jo så godt, hehe. - Nei, det var vel det at vi ville

bruke melken fra garden. - Du hadde vel lyst å starte noe

ekstra, og ikke bare være bonde,sier Grete henvendt til ekteman-nen.

- Ja, og i begynnelsen var detflere ideer på banen. Men jeg had-de lest en artikkel i et blad omnoen i utlandet som drev meddette, og tenkte at vi kanskje kun-ne gjøre det samme. Små produ-senter er vanligere nedover iEuropa og i USA. Her hjemme erdet de to store som dominerer,Hennig Olsen og Diplom Is. Dissehar nok godt av litt sunn konkur-ranse, anslår ekteparet.

Maskin fra Clas OhlsonDet iskalde forretningseventyretstartet helt i det små. Med enismaskin fra Clas Ohlson til rundttusenlappen startet ekteparet å

eksperimentere med forskjelligesmaker hjemme på kjøkkenet.

- Jeg var i butikkene med is vihadde laget med den maskinen,forklarer Ole Morten.

De har fortsatt en maskin tilhjemmebruk, men den er en littstørre og bedre. Den første har degitt til søsteren. Ole Morten setterden nye maskinen på spisebordet,og forteller:

- Denne maskinen klarer rundten liter is i halvtimen. Den vi harute klarer 600 liter i timen. Det ervanskeligere å få til en god konsis-tens på denne maskinen. Du fårikke den nedfrysningen du skal ha.Men vi kan lage god is til hjemme-bruk med denne, samstemmer deto.

- Bruker dere all melken til is?- Nei, vi har en årlig produksjon

på 330 000 liter, og kan kanskjebruke rundt 30 000 liter til egenproduksjon. Det avhenger selvsagtav salget.

- Planen er at det skal være enlangsiktig investering. Nå har vibygget opp basisen, og dersom vivil bli fem ganger større på is, så erikke det et problem på råvaresi-den.

Ekteparet har en stor logistikk-messig fordel med råvarene.

- Dersom vi hadde vært en vanligprodusent, så måtte vi kjøpt melkfra Tine. Da hadde melken førstblitt kjørt fra garden, så til Tine.Der ville den ha blitt både sepa-rert, pasteurisert, homogenisert,for så igjen å bli kjørt ut, denne

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

blander massen sammen, blantannet.

- Det er i så fall en veldig dyr fry-seboks, slår Grete fast.

Ekteparet har investert rundt 2millioner kroner i iskremproduk-sjonen, og er fornøyd med de før-ste årenes omsetning. Med hjelpfra reklamebyrået ProContra harde gjort noen grep for å forandredesignen.

- Det var dyrt, men vel anvendtepenger, samstemmer de to.

Ut fra egen fryseboks henter defram to bokser som viser forskjel-len på den hjemmesnekrede profi-len og den nye og mer profesjonel-le designen som ble lansert i febru-ar.

gang til produsenten. Hos oss gårmelken rett inn, blir varmebehand-let, står en natt til modning, og sågår den rett i produksjonen.

Ingen homogeniseringEkteparet Høiland stiller seg littkritisk til hvordan meierienebehandler melken, og da spesieltprosessen med homogenisering.

- Det er publisert forskningsarti-kler som er litt sånn ”hysj-hysj”for meieriene. Når melken blirhomogenisert blir den kjørt inn iet trykkammer som slår i stykkerde store fettpartiklene. Når fett-partiklene blir så små, trenger deinn over alt, også der de ikke skalvære, og det kan føre til melkeal-lergi, sier Ole Morten. Han under-streker imidlertid at han ikke ernoen fagmann på området.

- Jeg kan ikke dette, men det ersånn jeg har forstått det. Vi pasteu-riserer selvsagt melken, men vihomogeniserer den ikke, presise-rer de to. De legger til at den mel-ken de selv drikker er helt ube-handlet.

Prosessen- Er det mulig å enkelt forklarehvordan dere lager is?

- Du blander fløte og melk i enstor tank, varmer det opp og blan-der i ingrediensene. Vi kjører tem-peraturen fort opp, og så fort ned.Så skal det stå i tanken og modne iminimum fire timer. Vi lar det ståen natt. Dagen etterpå tar vi enslange fra ismaskinen og suger isenut og opp i boksene.

- Hva er det selve ismaskinengjør?

- Den kjører miksen ned tilminus 6 grader.

- Så det er egentlig bare en fry-seboks?

- Vel, det er ikke så enkelt, dentilsetter luft, og har kniver som

PrisdryssEkteparets iskrembokser hav-

ner i rundt 80 butikker, for detmeste i Rogaland. De har kjøptinn 30 egne isdisker. Ti står iBergen, og resten rundt omkringi Rogaland. Til nå kommer detseks forskjellige sorter is ut frafabrikken, og to nye smaksvarian-ter står på trappene. De fikkBygdeutviklingsprisen forRogaland i 2008, Askeladdprisenfra Norges Bondelag, og de harfått kvalitetsmerket SpesialitetNorge fra KSL Matmark. FørJærbuen avslutter besøket, setterekteparet fram tallerkener ogåpner tre bokser. Etter ensmaksprøve er det bare å slå fastat de store og etablerte iskrem-produsentene har fått seg enkrass konkurrent på Jæren.

Iskald merkevare fra HåIskald merkevare fra Hå

På garden Waldeland i Hå går rundt ti

prosent av melken rett inn i egen pro-

duksjonshall. Ut andre enden kommer

det iskalde og velsmakende bokser med

merkevaren ”Iskremgarden”. Ekteparet

Høiland overtok garden i 2003.

Produktsortimentet har slått godt an hos kresne rogalandske forbrukere.

9

Ta kontakt for en uforpliktende prat om

dine byggeplaner.

TRYGGHET • KVALITET • ERFARING

Ove Sør-ReimeDaglig leder

Mob.: 480 13 306E-post: ove@toove-bygg.no

Kjell Eirik LeaProsjektleder

Mob.: 480 13 426E-post: kjell-eirik@toove-bygg.no

Bøveien 6, 4365 NærbøTlf.: 51 43 79 79. Fax: 51 43 79 78

E-post: post@toove-bygg.nowww.toove-bygg.no

RehabiliteringRehabilitering

Olsson as

VI UTFØRER ALT INNEN:

MekaniskSveisingHydraulikkProduserer på bestilling

4364 SirevågTlf. 51 79 87 50

Faks 51 79 87 51 - Mobil 977 50 677

Grus, pukk og løsteinLøstein: tlf: 928 07 114

Steinstøv 0/8 mm: kr 49,- eks mvaGrus og pukk: tlf: 928 07 114 / 928 07 115

Tlf. 51 48 60 47 - Mob. 970 10 380 - Fax. 51 48 60 53

Vi leverer sand,singel,pukk,grus mm.Utleie av minigravere 1,5t. + div utstyr

ring mobil: 909 44 444

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

Bygge Nytt / Bygge på!!

Larsamyra 104313 SANDNESTLF 51 42 22 23

post@byggps.no, www.byggps.no

VI LEVERER:

- Arkitekttegninger

- Prekutt underlag

- Byggesøknad

- Matrialberegning

- Leveranse lister

- Tømrer timer

- Pris på materialleveranserTAXIHå Taxisentral BA

Torggaten 6, 4365 NærbøTelefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil

16 personer

”Din hovedleverandør på tynnplateprodukter”

- CNC styrt laserskjærer og kantpresse

- Spesialister på rustfritt

- Sertifiserte sveisere & WPQ

- Dyktige på produktutvikling

- Rask levering i rett kvalitet, til rett pris

Besøk oss på www.jbm-products.no, eller på tlf 41540054.

10

Grønskakrutt. For halvannet årsiden kom det inn finske eiere iselskapet, og den videre driften gåri retning av å utvikle produktersom kan erstatte farlige kjemikaliersom til nå har blitt brukt i offsho-re- og skipsindustrien. Braut selvhar måttet overlate dette arbeidettil andre fagarbeidere. Selv adminis-trerer han salget av Plenkrutt fragarden utenfor Kleppe sentrum.

Traktorindianere i sope-maskin- Hva tror du det er som driverJærbonden til å satse på attåtnæ-ringer i tillegg til gardsdriften? Erdet økonomisk nødvendighet ellerpur virketrang?

- Jeg tror nok det er en blandingav disse faktorene. Vi har en fordelher på Jæren med det som liggerlatent i blodet. Du må jobbe for åfå det til, og du må stå i mot alle de

ATTÅTNÆRINGER

Arne Braut er man-nen bak genistrekenPlenkrutt. Den illeluk-tende merkevaren eret resultat av både til-feldigheter, nysgjerrig-het, en sær særopp-gave og forhold rundtgardsdriften utenforKleppe sentrum. Vi møter dendriftige ogkreativeJærbonden istyrhuset påen liten feie-maskin. Hankjører overgårdsplassenet par lengder,kikker bak seg,og konstatererat det ser braut. Braut erkjent for å hamange jern iilden, og harfått råd avkompiser omat han ikke måoperere såbredt. Han måspisse seg mer.Feiemaskinen tyder vel på at hanikke har tatt rådene til følge.

- Kom her, sier han, og tar ossmed inn på kontoret. Han skrurpå kaffetrakteren, og forteller his-torien om hønsedritten som blegod butikk.

- Plenkrutt startet ganske tilfel-dig. Vi hadde problemer medsprayeareal. For å drive lovlig iforhold til gjødsel og areal, så mådu ha ca åtti dekar med jord perto tusen verpehøne-plasser. Farmin startet opp før disse konse-sjonsgrensene kom. Han hadde titusen høner, og slaktet femtenhundre gris i året. Vi hadde kun120 mål med jord, og med såmange dyr hadde vi et krav pånesten 600 mål. Det innebar at vimåtte leie spreieareal. Vi haddeenorme kostnader med transportav naturgjødsel, og på det lengstekjørte jeg helt opp til Dirdal, min-nes Braut.

Spisskompetanse på grasNår Braut forteller, gjelder det åvære konsentrert. Her er detsnakk om mye informasjon påkort tid. Da han gikk på Jønsberglandbruksskole i Hedmark skrevhan det han kaller en sær særopp-gave om en grassort som heterstrandrøyr. Det la grunnlaget forspisskompetanse på gras.

- Jeg kunne ikke forstå hvorforvi hadde så mye mose på plenen.Dette graset har de samme biolo-giske forutsetningene som grasettil storfe. Der finner du ikkemose. Når du klipper plenen i envanlig hage, kaster du avfallet ikomposten. Dermed tar du bortnæringsstoffer, og mosen over-vinner graset. Med gjødsel villegraset ha overvunnet mosen, for-klarer Braut.

- Det er akkurat som med kon-kurransen om kvinnene på byen,sier han, og ler godt.

- Du kan dra mange interessan-te sammenligninger mellom men-

nesket og natur, sier han, og stap-per en snus under overleppen.

- Se her, ta en hjernetrim, sierhan, og slenger snusdåsen på bor-det, før han går inn i en tysk dialogmed en estonisk ansatt på garden.

Første kundeDet var altså et kraftig overskuddav hønsedritt, paret med spisskom-petanse på gras, samt en god dosenysgjerrighet og virketrang somførte til at Braut valgte å investerei produksjonsutstyr i stedet for åbruke penger på dyr utkjøring avdritt. Det var på begynnelsen av90-tallet. Han høstet en del latter ilokalmiljøet, og ikke mange levnetham store sjansene. Mange haddeprøvd før ham, men ingen haddefått det til. Og Braut var ikke langtfra å gi opp selv heller. Helt til hanfikk besøk av en kjenning som job-bet i Jærbladet.

- Torbjørn Fiskå kom innom. Hanhadde spadd hønselort til rosenesine. Han fikk se oppi en av sek-kene mine. Det var fint og bruntmjøl, og han fikk med seg en sekk.Så slapp han selv å stå under ski-tende høner. Han lagde en reporta-sje i Jærbladet. Avisen kom ut kltre. En time senere så kom førstekunde. Han hadde kastet seg rett ibilen, og kjørt helt fra Dirdal, sierBraut fornøyd.

Fra å selv måtte ta utgiftene medå kjøre dritten helt til Dirdal, had-de Braut nå snudd kretsløpet, ogfolk fra Dirdal kom nå til Kleppefor å hente dritten. Ja, de betalte tilog med for det.

- Da jeg hadde solgt en sekk, fikkjeg såpass mye energi at jeg innsåat det var bare å gi gass. Vi sekketopp, og jeg lagde et stort skilt med”Plenkrutt” og satte opp vedvegen. I 1995 kan vi ha solgt et partusen sekker, anslår Braut.

Interesse for markedsføringBraut legger ikke skjul på at han erinteressert i markedsføring. Medmerkevaren Plenkrutt, og slagordet”Dæ lokta, dæ virka” så har hanlykkes godt med å gjøre seg synlig.

- I 96 og 97 hadde jeg satt av nit-ten og et halvt tusen til markedsfø-ring, og kontaktet Atle Gjerstad iLokomotiv Reklamebyrå. Jeg haddenettopp bestemt meg for å kalleproduktet Plenkrutt. Jeg ringte tilHåmsøe Patentbyrå, og sikret megnavnet. Jeg har også sikret megordet ”krutt”, understreker Brautfornøyd.

- Vi laget en folder med totalinformasjon om hvordan du får enfin plen. Så sendte vi den ut på C-post reklame til eneboliger, katego-ri fem, altså styrt til potensielle ple-neiere. Jeg fulgte magefølelsen ogbegynte i byen først. Det viste segå være riktig. Her ute tok de megikke på alvor. Men det var heltgreit, det var jeg forberedt på. Dublir ikke profet i egen bygd, slårBraut fast.

- I utgangen av 1999 begyntekonkurrentene å skjønne det. Nåhar mitt produkt blitt fasit, sierBraut, og retter kritikken mot dengamle oppfatningen om kalking.

- Du kan ikke kalke hodeløst.Norges fremste forskere i forsøks-ringen har spisskompetanse, og desier det samme. Du må forvaltejorden skikkelig, og ikke forgifteden. Du må tilføre jorden akkurat

det som passer i forhold til det dudyrker, formaner Braut.

Utvider stadigFor fem år siden traff Braut enmarinbiolog som skulle bidra til åutvikle driften videre.

- Jeg traff Helge Ragstang i 2004.Han er kollegaen min i dag. Hanhadde en del teknologi som hanville vi skulle se på. I 2005 lansertevi et produkt som fjerner alleorganismer som brer seg ved spo-redannelse, som for eksempelgrønska, forklarer Braut.

Med Grønskakrutt fikk BrautBiotech AS en omsetningstopp i2007 på 9,5 millioner. Mye avomsetningen skyldes en gyldenkontrakt selskapet fikk med enfabrikk i Porsgrunn som produse-rer asfaltpapp. De trengte et mid-del som forebygger og fjernergrønska, og fant det i

som ler av deg og kritiserer. Dumå bare få tjukke øyrer, sierhan, og ler godt.

Han har allerede startet sel-skapet Bjørnsen og BrautService, og har vært i kontaktmed ungdommer som kan kjø-re den nye sopemaskinen.

- Det er mange flinkemaskinførere som går ledige.Det står folk i kø som vil kjøredenne. Det er mange flinkejærske ungdommer, traktorin-dianere som kan kjøre denne istedet for å frese rundt påtraktor. Jeg har et stort nett-verk, og har tatt kontakt mednoen. De vet at når Arne Brautringer, så holder han ord,avslutter den kreative og drifti-ge Jærbonden.

Mye dritt er god butikkMye dritt er god butikk

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

Arne Braut hadde for mye hønseskitt på garden. I stedet for å bruke tid og penger på å kjøre den bort, selger han denheller under navnet Plenkrutt.

12

ATTÅTNÆRINGER

Jæren. Mønstrene har hun fått fraJærmuseet.

TeglefunnetPå en av veggene henger det ogsåen installasjon med ull og hånd-verksarbeid. Ved siden av installa-sjonen er de samme gjenstandeneavbildet på fotografier.

- Hva er det?- Det er Teglefunnet. På nabogar-

den Tegle ble det gjort et veldigspesielt tekstilfunn i 1921, når deskar torv. De fant en sekk medtekstiler. Det var alt fra reint ull tilferdige produkt i sekken. Det somhenger her er en rekonstruksjonav det de fant. Det har jeg laget.Det er også en versjon iJærmuseet. Funnet er datert tilrundt 400 etter Kristus. Det harligget hermetisk en halvmeterunder overflaten. De mener at detkan ha vært en offergave. Bondentrodde at det måtte være spesielt,så han leverte det til museet, for-klarer Bjørg Njå.

På Njågarden mellomBryne og Kvernelander det selve gardsdrif-ten som sikrerhovedinntekten. Detstore og nyrestaurer-te Jærhuset fungerersom selskapslokaler,og gjør at familienNjå har flere bein åstå på. Det er David Njå som driver gar-den, og det gjør han også nårJærbuen kommer på besøk. Vi blirderfor møtt av moren Bjørg Njåog ektefellen AnastasiyaNovikova. De tar oss med inn. Visetter oss ved et av de hjemme-lagde trebordene i eik. Det erfaren Nils Njå som har laget dem,samt mange fine dreide kopper ogfat som står utstilt.

- Hva består selve gardsdrifteni?

- Her er det ”sprikkfollt” meddyr. Vi har melkekyr, slakteokser,rundt femti vinterforede sauer, ogrundt 30 kyr, sier Bjørg Njå.

- Hva tilbyr dere ellers påNjågarden?

- Vi har søndagsmiddager, ogserverer vanligvis fire retter, steikav lam eller sursteik av okse,kjøttkaker og komle. Vi lagermaten selv, og kjøttvarene kom-mer fra egen gard. Søndager erdet åpent for hvem som helst.Private selskap kan vi ha også omhverdagene. Det er mye bursda-ger, konfirmasjoner, barnedåperog begravelser det går i.

- Er pågangen stor?- Ja, det er nokså populært, spe-

sielt nå når konfirmasjonstidenbegynner. Men det er en roligperiode fra jul og fram til nå.

Imponerende restaure-ringDet gamle Jærhuset på Njågardener fra 1870. Her vokste Nils Njåopp, og huset har vært i normalbruk helt fram til 1975, da familienbygde nytt hus. Det var yngstesøn-nen, David Njå, som tok initiativettil å tilbakeføre huset til originalstand, og det er en svært impone-rende jobb han har gjort. Noe hanogså fikk kulturvernprisen for i2004. Den fikk han av Time kom-mune. Bjørg Njå forteller omhuset.

- Det er et litt stort Jærhus, mendet har aldri vært skuder påsidene. Det har tre stuer somJærhus pleier å ha. Det var en inn-gang i fronten som peker mot vest.Dette var gjesteinngangen. Den bletidligere fjernet, og det ble satt innvindu, sier Bjørg, og peker. Denopprinnelige inngangen pryderigjen fronten på huset i den midtrestuen.

- Utvendig så huset egentlig gan-ske fint ut, men det var satt innstore termopanvindu. David skiftetalle vinduene, og det har nokutgjort det største visuelle løftet,anslår moren til restauratøren.

- Ellers har vi isolert på ny, skiftetkledning, lagt nye golv, tatt borttapeten og fått fram det naturligetømmeret, sier hun, og hun kunnenok ha fortsatt i det uendelige.Njåhuset er nemlig restaurert tilfingerspissene. I en av stuene heng-

er det bilder fra restaureringen påalle veggene, og de viser at det harvært et ambisiøst prosjekt.Kjelleren er gravd ut og rommerogså selskapslokaler, og i overeta-sjen er det flere fine rom, alleeksemplarisk tilbakeført. FamilienNjå tilbereder selv maten, og harfått anlagt et profesjonelt kjøkken idet gamle huset. Et toalett forbevegelseshemmede er til og medpå plass. Restaureringsarbeidetstartet i 2001, og tre år senere varjobben gjort.

Jærsk husflid på veggen- Hva tror du det er som driverJærbonden som satser på en attåt-næring i tillegg til selve gardsdrif-ten? Er det økonomisk nødvendig-het, eller pur virketrang?

- Det er nok litt begge delertror jeg. Og så handler det nokogså litt om å få mer liv på garden.Å drive gard kan bli et litt ensomtyrke for bonden. Og i dag er somoftest konene ute og arbeider. Enidé med dette er at det kan bli enarbeidsplass for konen.

- For nå er dette arbeidsplassendin?

- Ja, sier Anastasiya. Hun kom tilNorge som au pair fra Ukraina, oggiftet seg med yngstesønnen pågarden for en måned siden.

- På valentinsdagen, sierAnastasiya, og smiler.

Bjørg Njå fortsetter. - Det har også handlet om å ta

vare på dette huset. Vi følte at dethører til i landskapet her. Tidligerebrukte jeg det som vevestove ogutstilling. Jeg driver med veving oghusflidsproduksjon, og det har jeggjort i mange år. Når David skullebegynne restaureringen, så måttejeg flytte vevene inn i det andrehuset. Men det blir ikke fullt såmye veving nå siden jeg er så myepå kjøkkenet her, sier Bjørg Njå. Påveggene i stuene henger fine vevdetepper med gamle mønster fra

Hun sier videre at teknikkensom er brukt i tekstilarbeidetkalles sprang, og at det er enform for fletteteknikk som ikkeså mange behersker lenger. Selvhar hun lært teknikken på etkurs.

Bjørg og svigerdatterenavslutter med å ta Jærbuenmed på en liten runde rundt idet flotte huset. Vi går ned ikjelleren. En intim atmosfærerammet inn av en opplødd 140år gammel grunnmur skaperunektelig en spesiell stemning.Her er det plass til sekstenpersoner. I hovedlokalene kanNjågarden huse selskap pårundt femti personer. Hvis duog ditt selskap ønsker en litensmak av det gamle Jæren, erNjågarden absolutt verdt etbesøk.

TEKST:TrondAnfinnsen

HOVEDBILDE: Bjørg Njå og svigerdatteren Anastasiya Novikova kan dumøte i det restaurerte jærhuset på Njågarden. LITE BILDE: Jærhuset på Njågarden er restaurert til fingerspissene. Deter et imponerende stykke arbeid.

Restaurert til fingerRestaurert til finger--spissene på Njåspissene på Njå

FOTO:Rune Thoresen

13

Crane Tech A/S er en bedrift innen salg, service og sertifisering av kraner, taljer og annetelektro/mekanisk utstyr.

Vi er lokalisert på Ganddal og trenger på grunnav stor økning i arbeidsmengde dyktige medar-beidere.

Servicetekniker

Vi søker en person med elektromekanisk bakgrunn. Vihåper du har en av disse kvalifikasjonene men oppfordrerdeg til å søke hvis dette kunne vært interessant, selv omdu mangler noen av nedenstående ønsker da dette kanlæres:

• Automasjonsmekaniker eller tilsvarende erfaring• Elektriker gruppe L, eller tilsvarende• Industrimekaniker• Erfaring fra montasje/service av elektromekanisk utstyr;truck, port, kompressor, kraner,klatrestillas, bygg- ogvareheiser

Du har i tillegg disse egenskapene:

• Evne til å jobbe systematisk og selvstendig.• Gode samarbeidsegenskaper og orden sans.• Utadvent og serviceinnstilt• Interesse for salg og markedsføring

Vi tilbyr:

• Selvstendige og utfordrende oppgaver med muligheterfor faglig utvikling i et positivt miljø.

• Markedes beste betingelser for rett person

Stilling ledig: Snarest

Søknadsfrist: 15. mai 2009

Mer informasjon kan fås ved henvendelse til:Daglig leder Jone Oaland, telefon 901 86 166Faglig leder Leiv Lyse, telefon 900 75 201

Søknad med CV sendes:

Crane Tech ASPostboks 30434392 Sandnes

eller post@cranetech.no

“Optimal utnyttelse av husdyrgjødsla”

Reime’s stripenedfeller

Ta kontakt med våre forhandlere i A-K Kjeden

Jernbanevegen 21 - 4365 NærbøTlf: + 47 51 79 19 00 - Fax: +47 51 79 19 62www.reimeagri.no - postagri@reime.no

Åpent: Hverd. 9–15.30.Torsd. 9–19. Lørd. 9–13

SPORTSMANN 500 4X4Overlegen utrustning!

– Ingen andre merkerhar så mye utstyr

med enkel montering.

www.atv.asNordsjøveien 520 – 4352 Kleppe – Tlf. 51 42 01 20 – 907 95 390

Størst utvalg i 4-hjulere

www.DirekteBygg.noTlf. 51 42 11 80

Erfarne tømrere søkes.

Ta kontakt!Erfarne tømrere søkes.

Ta kontakt!

Kilder fraKilder fraJærenJærenEtter 22 år som rådmann i Klepp

kommune, pakker Ivar Undheim

koffertene til høsten, og drar sam-

men med kona til Svalbard. Der skal

han være i minst seks år, og lede

Longyearbyen lokalstyre. Han har

ikke fått kalde føtter ennå.

14

- Det å drive et såpass isolertsamfunn synes jeg høres spen-nende ut. Alt det som skal skje måskje innenfor rammene av samfun-net. Tilbudet til ungdommene, demellom 15 og 20, blir en utfor-dring. Det er et lite universitet deroppe som har 120 studenter. Deter et samarbeid mellom Tromsø,Bergen og Trondheim. Der har defag som for eksempel biologi, geo-logi og zoologi, fag som er spesieltinteressante idet området,sierUndheim, ogunderstrekerhvor langtnord Svalbardegentlig lig-ger.

- Den nor-ske Trollbasenpå Antarktisligger på 73 grader sør.Longyearbyen ligger på 78 gradernord. Det er Golfstrømmen somgjør at det ikke er så kaldt dersom på Trollbasen.

- Vet du hva som er gjennom-snittstemperaturen der oppe?

- Ja, minus seks. På denne tidenav året er det minus fjorten.

- Er du varmblods eller kaldblodsselv?

- Hehe, jeg vet ikke helt, jeg ervel ganske vanlig.

- Hva skal dere finne på deroppe på fritiden?

- Nei, det får vi se etter hvert.Men det er mange tilbud der. Deter svømmehall, kino hver søndag,polarjazz, solfestdager, kor, snøsco-oterkjøring, fiske, jakt, og skytter-lag og revy.

- Så det er en livlig plass?- Ja, det er det.

Vil savne dagsaviserUndheim har i utgangspunktetet åremål på seks år.

- Hvor lenge bor folk påSvalbard?

- Snittet er å bo der i tre år.Det er en del som har bodd dermye lengre, og noen selvsagtkortere.

- Hva slags folk er det somreiser dit?

- Det er ingen som flytter opputen at de har en jobb. En del er

knyttet tilgruvene, ellerprivate firma.Du har jobåde byggefir-ma, scoote-rutleie, elek-trikere. Deter populærtblant annetblant lærere.

Og så er det litt egne skattebe-tingelser der oppe. Det er sek-sten prosent flat skatt. På gruve-siden er det nok en del somdrar opp for å tjene gode peng-er, anslår Undheim.

- Gleder du deg?- Ja, jeg ser fram til det. Men

alvoret begynner nok også å gålitt opp. Hva er det jeg har satt igang?

- Kalde føtter?- Nei, men det er jo langt bor-

te fra venner, og bare nye folk. - Hva kommer du til å savne i

dagliglivet her?- Jeg vet ikke helt, ferske avi-

ser kanskje. Morgenrunden medaftenbladet og Jærbladet, timenfør du går på jobb med aviser.Jeg må nok bruke nettet flittig istedet, avslutter den ivrige råd-mannen.

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

- Har du en dragning motpolare strøk?

- Tja, jeg har jo vært der fireganger før, både som turist ogpå jobbintervju.

- Hva slags stilling er det duskal inn i?

- Jeg skal være administra-sjonssjef i Longyearbyen lokal-styre. Her hjemme ville vi nokha kalt det rådmann. De stellermed stort sett de samme ting-ene som kommunene. Men herhjemme har vi mye som erinterkommunalt. Der oppe måde ta seg av alt selv, strøm,vann, kloakk og avfall. I tilleggligger både barnehage og skoleunder lokalstyret. Skolen er en1-13 skole, det vil si at det ergrunnskole og videregående iett. Så har du kultursiden somden tredje delen lokalstyret tarseg av, forklarer Undheim.

- Hvordan er egentlig detpolitiske systemet på Svalbard?

- Longyearbyen lokalstyre tokover i 2002.

- Tok over etter hvem?- Svalbard samfunnsdrift AS.

Det var faktisk et reint aksjesel-skap med styre, men der stateneide alle aksjene. Det drev allefunksjonene bortsett fra skolen,sier Undheim, og forklarervidere hvordan organet han skallede er bygget opp.

- Det er et politisk valgtorgan på linje med et kommu-nestyre. Styret har femten med-lemmer, og de partiene som errepresentert er Høyre,Arbeiderpartiet, Svalbardlisten,og en tverrpolitisk liste. Ap harordføreren, men tittelen erLeder for LongyearbyenLokalstyre. Så i navnet er detingen kommune, men det ligner.Men det er noen forskjeller.

Kommunen her forholder seg tilkommunaldepartementet, mens påSvalbard forholder de seg mer tilJustisdepartementet.Kommuneloven gjelder ikke deroppe, men de har tatt mestedelenav loven, klippet ut og limt den inni Svalbardloven, sier Undheim, ogler godt.

Lang erfaringI tillegg til en mangeårig dragningmot Svalbard, har Undheim ogsåalltid hatt en dragning mot offentligforvaltning. Femtifireåringen fraKartavoll i Time var Helse- og sosi-alsjef i Sola kommune før han blerådmann på Klepp. Han har enjuristutdanning i bunn, og har til-leggsutdanning i kommunalrett,ledelse og økonomi. Han har værtpolitifullmektig i Rogaland politi-kammer, og konsulent i Bergen- ogomegn friluftsråd.

- Kombinasjonen med juridiskembetseksamen og praksis i politi-et gjør at jeg har en advokatbevil-ling, og kan kalle meg advokat, sierUndheim godt tilbakelent i råd-mannstolen, og med hendene fol-det bak hodet.

- Hva er det med kommune ogoffentlig forvaltning som er såspennende?

- Det er interessant, det skjerting, og det er samfunnsbygging.

Kommunen er viktig for folk i dag-liglivet. Det var nok offentlig rettjeg likte beste av jussen, sierUndheim.

En sjettedel av Norge- Når begynte du å tenke påSvalbard?

- Det var vel i 1988.- Hvorfor?- Jeg tror det startet med en

kompis som hadde vært der påsommerjobb eller noe sånt. Etterdet har jeg fulgt med på det somhar skjedd der oppe, og har abon-nert på Svalbardposten.

Rådmannen forteller videre omøygruppen oppe i Nordishavet.

- De har passert 2000 innbyg-gere på Svalbard. Longyearbyen erdobbelt så stor som Klepp kom-mune, og er på vel 200 kvadratki-lometer. Svalbard er 61 000 kva-dratkilomenter stort. Det utgjørfaktisk så mye som en sjettedel avNorge. Alt som ligger utenforLongyearbyen er det Sysselmannensom har overadministrasjon på.Ellers så er det bosetninger iBarentsburg, der er det vel 500russere. Så er det Ny Ålesund somer en rein forskningsbase. Det eren gammel gruveby. Det var derKings Bay ulykken var. Kings Bayeksisterer fortsatt som AS. De drif-ter Ny Ålesund, nærmest som etstort hotell. Så har du Sveagruven.Der er det ingen fastboende, mendet er her du finner den størstegruveaktiviteten. Men de som job-ber der bor enten i Longyearbyeneller på fastlandet. Det er mer enanleggsplass. Ellers er det noenforskningsbaser der oppe, forklarerUndheim engasjert.

Livlig plass- Hva ser du på som den storeutfordringen med den nye jobben?

Det startet meden kompis somhadde vært der

på sommerjobb. Etter dethar jeg abonnert påSvalbardposten.““

KaldtKaldtadministrativtadministrativteventyreventyr

16

Under telefonintervjuet kan vihøre at Hana sitter i sitt egetstudio hjemme i kjelleren. Hanklarer nemlig ikke helt å holdefingrene borte fra tangentene.

- Kan du fortelle litt om fore-stillingen?

- Ja, forestillingen er en slagsfortsettelse av mitt samarbeidmed produksjonsselskapetScene Kvelder som produserte”Da Hana møtte henne”, medmeg og Karoline Krüger. Detteer mer et soloshow med kunmeg og et piano, der jeg blantannet tar for meg livet mitt somfar.

- Du har en liten gjeng medbarn?

- Ja, jeg har fem gutter, så jegkommer til å snakke en del omdet. Jeg vil også ta opp mitt livsom skuespiller og musiker.Forestillingen er selvbiografisk.

Det skal væreet morsomtshow, men jegvil også at folkskal bli rørt.

- På hvilkenmåte tror duforestillingen vilrøre ved folk?

- Hovedvek-ten av det musi-kalske er nok litt til ettertanke, også er snakkingen mer morsom. Nårjeg selv går på en forestilling såsynes jeg det er kjekt at det ikkekun er morsomt, men at det ogsårører ved litt andre ting. Jeg prøverå spille på alle mine strenger somkunstner og skuespiller, sier Hana.

PavemobilklubbenForestillingen hadde premiere påRogaland teater den 17. april. Hanasynes selv det har blitt et godt og

sammensatt show. Han kommer tilå framføre Grand Prix-sangen sin,og så kommer han også til å værelitt frekk.

- Jeg prøver ikke på død å liv åvære frekk, men jeg snakker jo omting som kanskje noen vil synes erlitt på grensen. Men jeg gjør detmed glimt i øyet, så jeg håper jegslipper unna med det, sier Hana, ogler. Han kan røpe såpass at de littfrekke innslagene handler omkroppens edlere deler.

- Du avlegger også paven etbesøk. Kan du forklare?

- Hehe, ja. Jeg har jo fått megpavemobil. Det er en sånn bil medet glassbur på som paven brukernår han møter folk. Pave betyr jofar, og jeg har jo følt meg som enliten mikropave hjemme. Gjennomdenne bilen har jeg fått god kon-takt med paven selv, og jeg er med-lem i International Popemobile

Det kommer ikke somnoen overraskelse atJohan Theorins"Nattefokk" ble kåret tilbeste svenske kriminal-roman i 2008. Theorinskriver rett og slett bril-jant.

Öland er ei flat og for-blåst øy på den svenskeøstkysten, forbundetmed fastlandet av

Ölandsbron, som ble bygget engang på 70-tallet. Johan Theoriner egentlig fra Göteborg, mentilbragte mange somre på Ölandsom barn. Og hans kjærlighet tiløya kommer til uttrykk i ikkemindre enn fire kriminalroma-ner. "Nattefokk" er den andre iserien.

Når fokken - en særdeles kraftigtype snøstorm - feier inn overÖland, gjør man best i å holde

seg innendørs. Denne særprege-de stormtypen har tatt mangeliv opp gjennom årene, spesielt iområdet rundt dobbeltfyrene påÅludden. Fyrmesterboligen eren stor tømmerbygning, reist påvrakgods på 1800-tallet. Dethviler en forbannelse over ste-det.

Katrine og Joakim Westin fraStockholm er lykkelig uvitendeom denne forbannelsen, når de

selger huset i Bromma og flyttertil Åludden. Det går ikke mangemånedene før tragedien hjem-søker familien. Men skyldes detforbannelsen, eller finnes detandre forklaringer?

Johan Theorin har en nærmestkunstnerisk tilnærming til fortel-lingen. Han spinner en historiesom både er kriminalroman ogspøkelsesfortelling, og som -etter litt tomgang i starten - vir-

kelig tar fart og ender i en hei-dundrende spennende avslut-ning med en overraskende opp-rulling. Deler av historien erretrospektiv, og trekker trådenehelt fra 1800-tallet og fram tildagens Öland, og det er ikke feilå si at overraskelsene står i kø.

En god femmer på terningen!

BOKANMELDELSE

Club. Det er bare jeg og pavensom er medlemmer, så det blir endel snakk om paven, ja.

- Har du virkelig en sånn bil?- Ja, vi har brukt en gammel

Skoda pickup og bygget den om tilen pavemobil. Vi har brukt den til åfilme, og skal bruke disse filmsnut-tene i forestillingen. Vi plasserte endukke av meg i bilen, og både bilenog dukken kommer til å være medtil Nærbø. Bilen vil alltid være medder jeg har forestilling, og nårpublikum går ut, så vil den står klar,sier Hana fornøyd.

UtleverendeHana tar også for seg Stavanger igamle dager. Han har vokst opp iPedersgaten, og tar for seg av mereller mindre alkoholiserte origina-ler, musikere og kunstnere derfra.Hana legger ikke skjul på at han

selv har vært alkoholiker, og at hannå er tørrlagt.

- Du er ganske utleverende iforestillingen.

- Ja, men det er på et humoris-tisk vis. Det skal ikke bli privat ogpinlig.

- Er dette et ledd i at det ikkebare skal være humoristisk?

- Ja, i og med at det er selvbio-grafisk, så må jeg tørre å gjøre det.Jeg ønsker jo at folk skal kunne gåut og ha noe å tenke på, at dekommer ut litt annerledes enn dade gikk inn.

- Du sier også at forestillingen eren hyllest til livet her og nå.

- Ja, det ligger litt sånn implisitt atjeg har det ganske bra for tiden, ogat jeg er fornøyd. Det er klart atoverskuddet og gleden nå gjør atdet er lettere lage en slik forestil-ling, avslutter Hana.

Musikalsk hyllest til livetMusikalsk hyllest til livet

Espen Hana er utleverende i sinrykende ferske selvbiografiskeforestilling Stolt som en Hana. Hansnakker om det å være far, ekte-mann, tidligere alkoholisert, opp-veksten i Pedersgaten, og sitt eks-klusive medlemskap iPavemobilklubben. Lørdag den 25.april kommer han til Jadarheim påNærbø.

TEKST:TrondAnfinnsen

Briljant fra Öland Tittel: Nattefokk Forfatter: Johan Theorin. Gyldendal 2009. Anmeldt av Gert Larsen.

17

Grødaland, Limagarden,Haugabakka, Varden redningsmu-seum og Sjøbruksmuseet er sen-trene som blir klargjort forvårens arrangementer. I tilleggkommer Vistnestunet somJærmuseet overtok i år. Detomreisende vitensenteret scien-ce circus er også under vingenetil Jærmuseet. Ingeborg NærlandSkjærpe er museumsformidlermed spesielt fokus på de mindreanleggene. Hun forteller litt omde forskjellige gardene.

- Limagarden er en innlands-gard som ligger fint til medutsikt over Limavatnet. Her erdet bygninger fra årene 1800 til1939. Garden er et bygdemu-

seum, og det vilbli miljø- ogtemautstillinger.Den 10. mai blirdet aktivitetsdagpå garden, og dasamarbeider vimed Hagelaget.Det er åpenthver søndag fraførste søndag imai til siste søndag i september. Påsommeren vil det også være åpenti hverdagene. Vi har et godt samar-beid med bondeorganisasjonene iGjesdal når det gjelder bruken avsenteret, sier Skjærpe.

- Grødaland ligger midt mellomNærbø og Varhaug. Garden ligger

ved sjøen. Egentlig er det to bruk,et fra 1700-tallet og et fra 1830.Det eldste huset er innredet framidten av 1800-tallet, og det andrehar innredning fra rundt 1920-30-

Den britiske "krimdron-ningen" P. D. James harskrevet et tyvetalls kri-minalromaner med poli-timannen Dalgliesh ihovedrollen. Hun leverersom regel uklanderligbritisk krim, men i "Densiste pasienten" er detnoe som skurrer.

La det med en gangvære sagt: Denneanmelderen er en stor

fan av P.D. James. Og det er kan-skje derfor "Den siste pasien-ten" ikke helt lever opp til for-ventningene. SkandalejournalistRhoda Gradwyn har i 35 år gåttrundt med et stygt arr i ansik-tet. Hun får plutselig for seg athun skal fjerne dette arret, ogtar derfor inn på en velrenom-mert privatklinikk på det her-skapelige godset ChevrellManor i Dorset. Hun skal ikkekomme levende ut derfra.

Adam Dalgliesh og hans teamblir tilkalt. Dalgliesh - poet ogpolitimann - er tilknyttet enspesialenhet innen drapsetter-forskning, men det virker somat han er i ferd med å gå lei helegreia. Han skal i tillegg gifte seg,og en del av boken vies plass tilen parallell historie som spinneromkring hans blivende hustruog hennes vennekrets. Akkuratdenne delen av fortellingen vir-ker uferdig og påklistret. Det

hersker liten tvil om at leserenkunne klart seg godt uten detteekstra-dramaet som utstpillerseg i London.

Og imens dukker det oppflere lik, så Dalgliesh og hanskolleger får mer enn nok åhenge fingrene i. De nøster i uli-ke tråder, som leder i ulike ret-ninger, og før vi vet ordet av det- det er faktisk et femtitallssider igjen av boken - er draps-gåtene oppklart! Likevel gnåler

P.D. James videre omkring priva-te anliggender for det utall avkarakterer som er introdusert iløpet av boken. Undertegnedeer fristet til å bruke ordet "skuf-fende" om hele sulamitten. Mensamtidig er det jo noe "P.D.Jamesk" over fortellingen. Ogdet er erkeengelsk så det hol-der. Dette trekker terningenopp litt. Den lander på en firer.

BOKANMELDELSE

tallet. Garden har åpent på sønda-ger fra 12:00-17:00. I skoleferien vildet være åpent hver dag. Her harvi et samarbeid med Hå- historieog ættesogelag, sier Skjærpe.

- Dette er folk som er interes-serte og engasjerte og kan fortellemye om plassen. Et besøk her erkjempefint å kombinere med entur på Kongevegen. Det er ikkesatt av noen aktivitetsdag før i juni,men senteret vil ellers være åpent.

Redningsmuseet- Haugabakka består av to hus, etJærhus og et sånt ”Sandneskasse”-hus. Jærhuset har vært en skolesto-ve, og er fra 1852. Dette senteretåpner ikke før i høst, sier Skjærpe.

- På Varden redningsmuseum vildet bli aktivitetsdag søndag den 14.juni. Det vil bli en dag der vi ser påog bruker det gamle redningsutsty-ret. Dagen blir et samarbeid medJæren Kystlag, Sirevåg dykkerklubb,Ogna Camping, og Hå Historie- ogÆttesogelag. Redningsmuseet vilbare ha åpent denne dagen, sierSkjærpe. Hun understreker imid-lertid at det er fullt mulig for priva-te grupper å ta kontakt medJærmuseet og gjøre avtaler ombruk av lokalene.

Sesongstart for JærmuseetSesongstart for JærmuseetDet våres i luften, og de forskjellige anleggenetil Jærmuseet er i ferd med å bli klargjort forsesongen. Foruten Vitengarden og Vitenfabrik-ken disponerer museet gamle gardstun langshele Jæren.

TEKST:TrondAnfinnsen

P.D. James uten snert Tittel: Den siste pasienten Forfatter: P.D. James. Aschehoug 2009. Anmeldt av Gert Larsen

Mye spennende å ta fatt i på Vitengarden. (Arkivfoto).

IStein & Hage as

Bybergveien 27, 4354 VOLL

Telefon: 98 07 22 22 - Telefax: 51 64 52 25

E-post: post@stein-hage.no - www.stein-hage.no

IVil du ha fin hage til våren

og sommeren, bør du starte nå! Vi driver også

med

prefabrikering av

utepeiser og ut

ekjøkken.Vi utfører sje

kk og

utbedring av d

renering.

18

JÆRM YLDER9 3 1 2 42 9 8 5 1

5 8 1 63 5 7 9

9 6 3 5

1 7 9 8 53 7 1 2 9

TEGNET AV PER ØYVIND TAKVAM.

LAGET AV SVEIN KÅRE GUNNARSON

GEOGRAFI:1. I hvilket land har tele-

giganten Telia sin base?

2. Hvilken nordnorsk by

het en periode

Victoriahavn?

3. Hvilket fylke het gan-

ske enkelt Kristians Amt?

4. I hvilket land betaler

du for en pølse på gate-

kjøkkenet med hryvna?

5. Hvilket land har den

største mengden vernede

områder?

UNDERHOLDNING:6. Hva heter de to film-

stjernene som møtes over

totalt fire bryllup og en

gravferd?

7. Hvilken TV-programle-

der er kanskje best kjent

for sine mange reisebrev?

8. I hva slags tysk

sportsbil endte James

Dean sine dager?

9. Hvilken Per spilte

hovedrollen i spillefilmen

Balladen om Ole Høiland

?

10. I hvilken TV-serie sto

Southfork Ranch i sen-

trum?

NATURVITEN-

SKAP:11. Hvilken syres salter

kalles også laktat?

12. Hva er en basenji?

13. Hva er internett -

utrykket FTP en forkor-

telse for?

14. Hvorfor har det vært

forbudt å selge hjerte-

medisinen nitroglyserin til

Irak?

15. Hvilken vennlig bil var

den mest solgte i Norge i

50- og 60- årene?

LOKALT16. Hvorfor ble Arne

Garborg en tid nektet

diktergasje?

17. I hvilket år ble

Kvassheim havn ferdig?

18. Når fikk Bryne bysta-

tus?

19. I hvilket år ble

Jærbanen åpnet?

20. Hva har Klepp fått

navnet sitt etter?

LØSNINGER

20 KJAPPE:

1. Sverige

2. Narvik

3. Oppland

4. Ukraina

5. Brasil

6. Hugh Grant

og Andie

MacDowell

7. Erik Diesen

8. En Porsche

9. Per Jansen

10. Dallas

11. Melkesyre

12. En hund

(spisshund fra

Afrika)

13. File

Transfer

Protocol

14. Frykt for

at den skulle

bli brukt til

sprengstoff

15. Bobla

16. På grunn

av såkalte

”farlige idèer”

i tekstene

hans

17. 1939

18. 1/1 -

2001

19. 1878

20. Etter hau-

gene (klep-

pene) på går-

den Kleppe

RISA =KRATTSKOG Risa var tidligere en såkaltmatrikkelgård i Hå kommune(tidligere Nærbø). Skriftlige kil-der siden femtenhundretalletomtaler stedet som Rise ogRiise. En finner og stedsnavnetRisa på Sola, og Rise påRennesøy. Det gammelnorskordet ”Risar” med betydningen– ”ris, krattskog” regnes å væreforklaringen på navnet. Sombildet viser kan det fort utvikleseg krattskog på Jæren hvismarken blir overlatt til seg selv.

KILDE: INGE SÆRHEIM, STADNAMN I ROGALAND

KLEPP STA-SJON

Det gamle sort-hvitt bildet viserKlepp Stasjon rundt1900 tallet.I forgrunnen ser videler av Frøylands-vatnet, og i bak-grunnen noe av den”jærske prærien”,som er blitt godtoppdyrket de sistefemti årene. Flerebygninger er borte,og byggefelt og nyegardsbruk er kom-met til. KleppStasjon og andre av tettstedene på Jæren vokste opp i forbindelse med jernbanensom ble anlagt og tatt i bruk i 1878.Dagens bilde er tatt på nesten samme sted, men en stor skog har nå vokst opp iområdet, og det lot seg ikke gjøre å ta bildet i samme perspektiv.

KILDE. MARIT KARIN ALSVIK OG JAN ALSVIK – ’SANDNES OG JÆREN’TEKST OG 2009 FOTO: RUNE THORESEN

SUDO K U

F Ø R O G N Å

ST E DSN A V N20 K J A P P E