Kartlegging Finnmark 2014

- sammendrag fra kommunene

Steg 1: Medbestemmelse

Artikkel 12 – Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening

Steg 1: Medbestemmelse

Artikkel 12

• Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets mening skal tillegges vekt.

Analyse/spørsmål:

• Organer og systemer for å utøve medbestemmelse?

• Opplæring til organene?

• Sikre reell medbestemmelse for barn og unge som gruppe og i saker som angår dem personlig?

• Sikre barns interesser i planarbeid?

Steg 1: Medbestemmelse

Konklusjon:

Barn og unge deltar i liten grad som høringsinstans eller som deltakere i planarbeid som berører dem som gruppe eller som berører dem personlig.

Steg 2: God omsorg

Artikkel 18 – Oppdragelse og oppfostring

Artikkel 26: Sosial sikkerhet

Artikkel 27 – Levestandard

Steg 2: God omsorg

Artikkel 18

• Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er beste for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre

Analyse/spørsmål

• Tiltak for å styrke foreldre i foreldrerollen?

• Sikre samarbeid/samhandling mellom kommunale tjenester i tidlig intervensjon?

• Tverretatlige kompetansetiltak

• Samarbeid med frivillige organisasjoner?

Steg 2: God omsorg

Konklusjon:

Kommunene mangler overordnede planer og rutiner for tverrfaglig arbeid rettet mot barn, unge og foreldre. Gjelder spesielt tverrfaglige kompetansetiltak, felles målsettinger for tverrfaglig arbeid eller målrettet koordinerende innsats.

Steg 3: Særskilt vern og støtte

Artikkel 20 – Foreldreløse barn

Jamfør artikkel 25 – Regelmessig kontroll med plasserte barn

Steg 3: Særskilt vern og støtte

Artikkel 20

• Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon.

Analyse/spørsmål

• Sikre oppfølging av barn i fosterhjem?

• Sikre kompetente tilsynsførere?

• Sikre kontinuitet i oppdragelse?

• Sikre hjelp til barna til de er 18/23 år?

Steg 3: Særskilt vern og støtte

Konklusjon:

Barn og unge i fosterhjem har mangelfull oppfølging fra flere kommuner. Spesielt gjelde dette tilsynsførere og koordinering av tjenester.

Steg 4: Vern mot vold og overgrep

• Artikkel 19 – Vern mot overgrep

• Jamfør artikkel 34 – Vern mot seksuell utnytting

• Jamfør artikkel 36 – Vern mot alle former for utbytting

Steg 4: Vern mot vold og overgrep

Artikkel 19

• Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

Analyse/spørsmål

• Kompetanse om vold og overgrep?

• Planer, rutiner, systemer for å avdekke vold og overgrep?

• Vet barn hvor de skal henvende seg?

• Samarbeid med instanser utenfor kommunen?

Steg 4: Vern mot vold og overgrep

Konklusjon:

Ansatte i kommunene mangler kompetanse om vold og overgrep. Det er også mangel på etablerte planer og rutiner for å informere, avdekke/handle mot vold og overgrep. Barn/unge sikres ikke hjelp.

Steg 5: Fullverdig liv

• Artikkel 23 – Funksjonshemmede barn

• Jamfør artikkel 2 – Ikke-diskriminering

Steg 5: Fullverdig liv

Artikkel 23 • Psykisk og funksjonshemmede barn

har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer deres selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om detter, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

Analyse/spørsmål

• Koordinerende enheter?

• Barn med funksjonsnedsettelser og tilgang til bygg og tilbud som ungdomsklubb?

• Hindre diskriminering?

• Universell utforming?

Steg 5: Fullverdig liv

Konklusjon:

• Alle kommuner har utfordringer når det gjelder universell utforming. Det kan bety at barn og unge med bla. funksjonsnedsettelse ekskluderes fra å delta på arenaer hvor andre barn og unge er.

• Barn unge blir i liten grad hørt i saker som angår dem

Steg 6: God helse

• Artikkel 24 – Helse

Steg 6: God helse

Artikkel 24 • Barnet har rett til å få den best

mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns – og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og ta særlig hensyn til utviklingslandenes behov.

Analyse/spørsmål

• Ferdes trygt i trafikken?

• Delta i fysiske aktiviteter?

• Oversikt over utfordringer som gjelder barns trivsel?

• Rett til helsetjenester?

• Tilbud om habilitering og rehabilitering?

Steg 6: God helse

Konklusjon:

Kommunene har lav fokus på barns psykiske helse og skolehelsetilbudet. Mange barn er ikke sikret trygg skoleveg.

Steg 7: God utdanning

• Artikkel 28 – Utdanning

Steg 7: God utdanning

Artikkel 28 • Barnet har rett til utdanning.

Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenelig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

Analyse/spørsmål

• Sikre tverrfaglig samarbeid?

• Identifisere og iverksette tiltak for risikobarn?

• Samarbeid med hjemmet?

• Minoritetsspråklige barn

• Forebygge frafall i videregående skole?

Steg 7: God utdanning

Konklusjon: • Kommunene mangler overordnede planer for å ivareta

tverrfaglig samarbeid og sammenheng med fokus på barn/unge i utdanning.

Prosjekter på gang, 2014:

Prosjekter på gang, 2015:

Vadsø Fargerik idrett

Alta Kosthold og fysisk aktivitet i barnehager i et helsefremmede perspektiv

Kvalsund Barn og unge i sentrum, samordning

Lebesby Filmkursprosjekt

Nesseby Internkontroll Sjumilssteget

Sør-Varanger Beredskapsteam mobbing

FNs barnekomité uttalte 29. januar 2010:

MANGLENDE SAMORDNING: Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.