kursbrosjyre høst 2011

WWW.FOA.NO

KURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER SOMMER/HØST 2011

Hver fjerde KOFA-sak gjelder avvisning, s. 2

”Svarte-Per”-spillet i offentlige kontrakter, s. 3

Små tuer kan velte store lass, s. 8

Ja til frivillige, nei til kommersielle, s. 9

Vil ha frihet til å bestemme selv, s. 10

Kriteriebalanse på en knivsegg, s. 14

Initiativ til debatt om innkjøpsstrategi, s. 17

Krav til saklig grunn for avlysning, s. 18

Hver fjerde KOFA-sak gjelder avvisningI KOFAs arkiver fins rikholdig dokumentasjon når det gjelder klagesaker der avvisning av leverandør eller tilbud er tema. Få andre problemstillinger dukker så ofte opp på klagenemndas bord. Nemnda ble opprettet for å bidra med kunnskap om praktisering av regelverket, og når det gjelder avvisning, er KOFAs bidrag gjennom årene omfattende.

Nesten hver fjerde sak som KOFA har avgjort dreier seg om avvisning av leverandør eller tilbud. I klagenemndas arkiv ligger 476 avgjorte avvisningssaker, mens 65 for tiden ligger i kø og venter på behandling. Klagenemnda omtaler i sin årsrapport for 2010 avvisningssakene slik:

KOFA om avvisningssakene

”Dette er en problemstilling klagenemnda behandler spesielt ofte. Her er det typiske enten at en klager som er blitt avvist/har fått sitt tilbud avvist, bestrider riktigheten av avvisningen, eller at klageren påstår at valgte leverandør/valgte leverandørs tilbud, skulle vært avvist.

Regelverket for offentlige anskaffelser inneholder både obligative og fakultativeavvisningsgrunner. For anskaffelser over nasjonal terskelverdi som følger forskrift omoffentlige anskaffelser del II og III finnes avvisningsbestemmelsene i forskriften §§ 11-10 og 20-12 (avvisning av leverandør) og forskriften §§ 11-11, 11-12 og 20-13, 20-14 (avvisning av tilbud). Ett eksempel fra klagenemndas behandling av problemstilling knyttet til avvisning fra 2010 er sak 2010/276.

Det er viktig at offentlige oppdragsgivere setter seg godt inn i avvisningsreglene, da feil her fort kan lede til at feil leverandør tildeles kontrakt. En slik uriktig kontraktstildeling kan fort innebære erstatningsansvar.”

Avvisning av leverandør

Det dreier seg altså om grunner for å avvise så vel en leverandør som et tilbud. Noen er såkalte ”skal-krav”, andre ”kan-krav”. Et eksempel på en konklusjon i en KOFA-sak når det gjelder å avvise en leverandør finnes i sak 2010/151:

”….finner klagenemnda at valgte leverandør ikke har dokumentert atdet kravet oppdragsgiver har satt til tekniske og faglige kvalifikasjoner ikonkurransegrunnlaget BOK 0 punkt B2 er oppfylt. Leverandøren skulle derfor værtavvist. Innklagedes unnlatelse av å avvise leverandøren utgjør et brudd på forskriften §20-12 (1) bokstav a”

2

KOFA-sak 2011/79 gir også et eksempel på avvisning av en leverandør:

”Manglene ved HMS-egenerklæringen kan derfor ikke repareres på annen måte enn ved ettersending av en riktig og fullstendig utfylt HMS-egenerklæring, og dette gir ikke forskriften § 21-4 hjemmel for. Valgte leverandør må derfor avvises. ”

Avvisning av tilbud

Og i KOFA-sak 2010/264 gjelder det avvisning av et tilbud: Det fremgår at prisene skulle være faste i hele avtaleperioden, herunder også opsjonsperioden. En forutsetning i klagers tilbud ble imidlertid ansett som et "forbehold mot kontraktsvilkårene". Klagenemnda fant at forbeholdene i klagers tilbud var "vesentlige" og tilbudet kunne dermed avvises.

”Svarte-Per”-spillet i offentlige kontrakterRisikofordelingen i kontrakter mellom offentlige oppdragsgivere og deres leverandører er et stridens eple. En slags ”terrorbalanse” råder for tiden, men det skal ikke store forsøkene på å flytte mer risiko over på motparten før det ropes alarm. Det dreier seg om å hindre at man blir sittende med ”svarte-Per” dersom noe uforutsett skjer.

Det fremgår av forskriften til lov om offentlige anskaffelser (§ 3-11) at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter.

I utgangspunktet en velformulert passus i regelverket, men den skjuler en form for ”terrorbalanse” mellom oppdragsgivere og leverandører. Det kan nemlig skje at det gjøres inngrep fra offentlige oppdragsgivere når de skal gjøre kontrakter, slik at mer risiko enn hva de balanserte kontraktene indikerer, skyves over på leverandørene. I hvert fall blir det ved ulike anledninger hevdet fra det hold. For noen år siden var tautrekkingen så tøff at det ble tema for møte med ansvarlig statsråd.

3

Komplekse og langsiktige avtaler

Striden gjelder omfattende, komplekse og/eller langsiktige avtaler der det er store penger involvert. Ingen må la seg overraske av at en oppdragsgiver helst ser at leverandøren tar det meste av risikoen ved et prosjekt, men er neppe villig til å betale hva leverandøren krever for det. Omvendt vil leverandøren ta minst mulig risiko, dersom han ikke får betalt hva han synes

er rimelig for det. Det er imidlertid ikke to jevnbyrdige parter i dette spillet. Den ene vil ha oppdrag, den andre gir oppdrag.

Det er gjerne knyttet til store IKT-avtaler og oppdrag i bygg og anlegg problemstillingene melder seg. I et OPS-perspektiv (offentlig-privat samarbeid) forsterkes utfordringene, fordi kontraktene der er så lange. Det kan være vanskelig nok å overskue risikofaren i en ettårig kontrakt, men når det er snakk om 20-25 år fram i tid, skal man ha litt av en glasskule for å vite hva man snakker om av risiko.

Hva slags risiko?

Tradisjonelt sett kan det vise seg i bygg og anlegg at for eksempel grunnundersøkelsene forut for avtaleinngåelsen ikke var gode nok, og det oppstår behov som kaller på andre løsninger. Prisene på maskiner og råvarer kan øke mer enn prisklausulene indikerer. På samme måten kan de tilbudte IKT-systemene vise seg ikke å fungere slik som partene har lagt til grunn, selv om løsningene er benyttet etter boken.

I de lange kontraktene kan selvsagt liknende ting oppstå, men her er også andre forhold som kan forstyrre. Leverandøren kan gå konkurs, bli kjøpt opp etc., naturkatastrofer kan inntre og leveringssikkerheten kan svikte som for eksempel følge av uro i leverandørlandet. Og hvem forutså finanskrisen forleden år? Er et noen som, med hånden på hjertet, har kontrakter der en slik krise og dens konsekvenser er risikofordelt i kontrakten? Enn si konsekvenser av tsunami og vulkanutbrudd for leveranser fra Japan, uroen i Libya for leveranser derfra osv. Felles for slike hendelser i de senere årene, sammenholdt med at leveranselinjene er mer globale enn før, er at privatfinansiert OPS ikke lenger er så ”in” som det var for tre-fire år siden.

4

BildebrukForum for offentlige anskaffelser handler i det store og det hele om mennesker og deres historier. Bildene vi bruker må gjenspeile dette. Invester i portretter med personlighet og situasjonsbilder som forteller en historie.

Husk at et bilde kan si mer enn tusen ord.

Portretter med persjonlighet

Situasjonsbilder som forteller en historie

FORUM FOROFFENT L IGEANSKAFFELSER

LogoVår nye logo er nøye designet og gjennomtenkt, og skal aldri endres på noen måte.

Dette er den positive versjonene og den vi hovedsaklig vil bruke.

Basiskurs

kl. 10 - 15.30. Pris kr. 4.950,-. Prisen

inkluderer kursmanual, dokumentasjon,

pauseservering og lunsj. Foredragsholder

advokat/tidl. sekr.leder i KOFA, Robert

Myhre

Kurset tar for seg:

• hvordan beregne terskelverdier

• krav til begrunnelse og

klagefrist

• valg av konkurransetype

• kunngjøring og

konkurransegrunnlag

• forbudet mot bruk av

merkenavn

• anskaffelser under

terskelverdiene

• Tildelingskriterier

Offentlige oppdragsgivere må

gjennomføre en forsvarlig og reell

konkurranse om alle anskaffelser av

varer, tjenester og bygge- og

anleggsarbeid. For alle anskaffelser må

enkelte grunnleggende forutsetninger

være oppfylt. Kurset sikter både på de

som ikke har erfaring som innkjøpere,

og de som har noe erfaring. Kurset skal

gi tilstrekkelig kunnskap til

gjennomføring av anbudskonkurranser

og konkurranser med forhandlinger.

Dato Sted

24.08.2011 Oslo

02.09.2011 Stavanger

06.09.2011 Trondheim

20.09.2011 Oslo

07.10.2011 Bergen

19.10.2011 Oslo

14.11.2011 Oslo

12.12.2011 Oslo








Fordypningskurs i evalueringsmodeller og rammeavtaler

Kurset bygger videre på krusene i

evalueringsmodeller og

rammeavtaler. Kursdeltakerne bør

ha enten deltatt på disse kursene

tidligere, eller ha god erfaring fra

praktisk innkjøpsarbeid

Kurset tar for seg:• Poengsetting av pris

• Volumsetting

• Gjennomsnittspris

som utgangspunkt

• Manglende varelinjer

• Uakseptabelt høy pris

• Kontraktens varighet

• Minikonkurranser

ved parallelle

rammeavtaler

• Hva omfatter

avtalen?

kl. 10 - 15.30. Pris kr. 4.950,-. Prisen inkluderer

kursmanual, dokumentasjon, pauseservering og

lunsj. Foredragsholder advokat/tidl. sekr.leder i KOFA,

Robert Myhre

Dato Sted

26.09.2011 Oslo

17.10.2011 Bergen


5








Fordypningskurs i anbudskonkurranser



lunsj. Foredragsholder advokat/tidl. sekr.leder i

KOFA, Robert Myhre

Kurset går i dybden på viktige problemer

som kan oppstå, og viser gjennom

praksis hvordan disse kan løses. Kurset

er særlig relevant for gjennomføring av

anbudskonkurranser, siden spørsmålet

om et anbud skal avvises eller ikke ofte

viser seg å bli aktuelt i slike

konkurranser, samtidig som muligheten

for å reparere feil i tilbudene er

begrenset.

Kurset tar for seg:

• Ufullstendige tilbud

• Feilprising i tilbudene

• Alternative tilbud

• Avvisning av avvikende

tilbud

• Håndtering av forbehold

• Forhandlingsforbudet i

anbudskonkurranser

Dato Sted

25.08.2011 Oslo


21.11.2011 Oslo









Evalueringsmodeller og poengsystemer

Deltakerne får førstehånds

kjennskap til ulike

evalueringsmodeller og

poengsystemer, og kurset viser

fallgruber som må unngås.

Dato Sted

31.08.2011 Bergen

13.09.2011 Oslo


03.11.2011 Oslo

Kurset tar for seg:

• Prinsipper for

poengfordeling

• Poengsetting av

tildelingskriteriene

• Prissetting av

tildelingskriteriene


veid opp mot pris


kursmanual, dokumentasjon, pauseservering

og lunsj. Foredragsholder advokat/tidl.

sekr.leder i KOFA, Robert Myhre

6








Kjøp av tjenester

kl. 10 - 15.30. Pris kr. 4.950,-. Prisen inkluderer kursmanual, dokumentasjon,

pauseservering og lunsj. Foredragsholder advokat/tidl. sekr.leder i KOFA, Robert

Myhre

I kurset fokuseres det på kjøp av

drifts- og konsulenttjenester.

Kurset gjennomgår de

begrensninger som følger av

KOFAs praksis og EF-domstolen,

men viser også hvordan man

innenfor regelverket kan oppnå

valg av riktig leverandør.

Kurset tar for seg:

• Konkurransetype - anbud eller

forhandling?

• Krav til lønns- og arbeidsvilkår

• Innhenting av referanser

• Vektlegging av leverandørens

erfaring

• Egne erfaringer med

leverandøren

• Tilbyders deltakelse i

forprosjekter - er det tillatt?

• Utforming av

kravspesifikasjonen

Dato Sted

23.09.2011 Oslo








Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag?



Myhre

Kurset viser hvordan du lager et

godt konkurransegrunnlag, med

hovedvekt på kvalifikasjonskrav,

kravspesifikasjon og

tildelingskriterier.

Kurset tar for seg:

• Systematisering av

konkurransegrunnlaget

• Hvilke kvalifikasjonskrav kan

du stille?

• Hvilke tildelingskriterier kan

du velge?

• Hvilken dokumentasjon må

du kreve fra leverandørene

• Kontraktsvilkårenes plass

• Kravspesifikasjonen

• Forbudet mot merkenavn

Dato Sted


22.09.2011 Oslo

7

Små tuer kan velte store lassI en konkurranse om offentlige oppdrag er to viktige forhold alfa og omega: Lese og forstå konkurransedokumentene og følge regelverket til punkt og prikke. Her er ingen plass til omtrentlighet eller gambling, selv ikke i de minste detaljene. Vi kan

riste på hodet av denne pinlige grundigheten, men alternativet er antakelig enda mer hoderystende.

Djevelen sitter i detaljene, heter det, og i forbindelse med offentlige anskaffelser er det tallrike eksempler på små tuer som har veltet store lass. Historier går om tilbydere som har levert tilbud i innpakning som vurderes som åpne når ravet har vært lukket, og om hastverket som var så stort at man skrev feil adresse på omslaget med det resultat at budet ikke fant fram i tide.

Tilbudsfristen er eksempel på en - viktig – detalj. I sak 2009/252 skriver KOFA:

”Det følger av forskriften § 11-11 første ledd bokstav a at oppdragsgiver har plikt til åavvise alle tilbud som inngis etter tilbudsfristen. Ettersom klagers tilbud innkom 12minutter etter tilbudsfristen, var det i utgangspunktet ikke feil av innklagede å avvisetilbudet”.

Begrepet ”i utgangspunkt” refererer seg her til at oppdragsgiver ikke hadde forlenget tilbudsfristen etter hvert som tileggskunngjøringene strømmet på.

Klagefristen

En annen frist er klagefristen. I sak 2011/177 bemerker KOFA:

”Imidlertid stilles det etter forskriftens § 11-14 (1) krav om at det gis en klagefrist i meddelelsen om valg av leverandør. I brev av 31. mai 2010 ble det gitt en klagefrist på fire dager for avvisningen av klager, men det ble ikke satt en klagefrist for meddelelsen om innklagedes valg av leverandør. Klagenemnda finner på denne bakgrunn at innklagede ikke har gitt en meddelelse i tråd med forskriftens § 13-3. Det bemerkes forøvrig at feilen ikke har hatt betydning for konkurransen.”

Men feil og brudd på regelverket var det.

Bilagene var del av tilbudet

Et eksempel fra svensk rett illustrerer også at man ikke kan være nøye nok når det gjelder å lese og tolke konkurransedokumentene (Kammarrätten i Stockholm, dom den 26. april 2011 i Mål nr. 6969-10). Her var kravet at tilbudet skulle leveres på svensk. En tilbyder hadde gjort nettopp det, men lagt ved bilag på engelsk. Retten tolket imidlertid regelverket slik at språkkravet også måtte omfatte bilagene, i det disse var en integrert del av tilbudet. Dermed måtte tilbydere se at hans tilbud ble avvist.

8

Poenget bak disse og annen straffeeksersis fra klageorgan og domstoler når det gjelder tilsynelatende detaljer er selvsagt kravet om likebehandling av leverandører. Å renonsere på etterlevelsen av kravene, slik de fremkommer i et konkurransegrunnlag og i regelverket, innebærer innføring av et omtrentlighetsprinsipp. Vi kan trygt slå fast at det neppe øker respekten for offentlige anskaffelser. Det er vel neppe noen konkurranse – det være seg ludo eller fotball-VM, der omtrentlighet er det som gjelder.

Ja til frivillige, nei til kommersielleDe vil ha med de frivillige aktørene i løsningen av utfordringene innenfor helse- og omsorgssektoren, ikke de kommersielle. Derfor utreder nå regjeringen hvorledes de skal legge til rette for at de mange frivillige får en bit at den store, statlige ”oppdragskaka”. Et hovedpunkt er hvordan å ta vare på de som ikke får kontrakt.

At offentlige innkjøp er politikk, er det ikke lenger noen tvil om. Bak stikkord som miljø, etikk, samfunnsansvar, lønns- og arbeidsvilkår, universell utforming og lærlinger ligger politiske mål for samfunnsutviklingen. I konkurransegrunnlag er det noen av disse kravene som er kvalifikasjonskrav, andre er tildelingskriterier og ganske mange er etter hvert kommet med blant kontraktkravene.

Bortsett fra krav til lønns- og arbeidsvilkår er det ikke mye politisk strid om disse kravene. Det er det heller ikke – i utgangspunktet, om å trekke inn privat sektor i løsning av en rekke pleie- og omsorgsutfordringer. Her er det imidlertid ganske hard politisk tautrekking om hvem innenfor privat sektor som skal få lov til å være med.

9

Trukket et skille

Den nåværende regjeringen har trukket et skille mellom de frivillige organisasjonene på den ene siden og de kommersielle aktørene på den annen. Regjeringen vil ikke at det skal gjøres kommers på helse- og omsorgsoppgaver, men har derimot satt i gang et arbeid for å gjøre det mulig for de frivillige å være med i konkurransen om kontraktene.

En hovedutfordring er at det gjerne er flere aktører/behandlingsplasser enn det er behov for (aller helst: penger til!). De som ikke får kontrakt, må da avvikle driften eller på annen måte forsøke å komme seg gjennom avtaleperioden og håpe på bedre lykke ved neste korsvei. Deres vesentligste oppdragsgiver er staten ved helseforetakene.

Selv ønsker de frivillige aktørene også lenger avtaleperioder. Pasientene trenger i mange tilfeller oppfølging over tid, og da gjerne av samme behandlende enhet. Med to- til fireårige avtaler kommer gjerne et skifte i avtalepartner før behandlingen er omme. Men lange avtaleperioder fører til at det blir enda vanskeligere for dem uten avtale med det offentlige, å trå vannet så lenge. Spørsmålene som er kommet til ansvarlig statsråd via en eller annen stortingsrepresentant har i så måte vært mange, og de illustrerer problemstillingene godt.

Flere ben å stå på?

En privat virksomhet som har spesialisert seg på tilbud av interesse for det offentlige helsevesen kan etablere flere inntektskilder, og således stå seg rimelig bra inntil en ny kontraktrunde kommer. Å ha flere ben å stå på, er ikke fullt så lett for en ideell, frivillig organisasjon. Men det er ikke regjeringens mål å gjøre det lettere for slike å få kontrakter innenfor helse og omsorg.

Fornynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud har i løpet av noen måneder nå gjort sine hoser grønne hos de frivillige organisasjonene. Hun er jo også innkjøpsstatsråd, og har fått seg skissert problemstillingene de private baler med når det gjelde rå få offentlige kontrakter. Vi får se hva hun greier å utrede seg fram til av løsninger!!

Vil ha frihet til å bestemme selvEn av de store thrillerne i EUs arbeid med å modernisere det offentlige innkjøpsregelverket ligger i spørsmålet: Hvilket omfang skal den kommunale sektoren ha til selv å organisere sin tjenesteproduksjon uten grenser satt av reglene for offentlige innkjøp? Det er dagens til dels rigide egenregi-bestemmelser Europas kommunale sektor vil til livs. Men næringslivet stritter imot: Hvem vinner?

EU-kommisjonen har satt i gang en møysommelig prosess med sikte på å modernisere regelverket for offentlige anskaffelser. Drøyt 100 spørsmål er stilt, og en lang, lang rekke myndigheter, virksomheter etc. har sendt inn sine synspunkter. Resultatet av revisjonen ventes tidlig neste år, ifølge EU-kommisjonen. Men så skal det på en lang runde i EU-systemet, deretter gjennom EØS-prosedyre før vi her hjemme får nytt regelverk. Det vil ta flere år.

10

Egenregi

I forslagsbunken på EU-kommisjonens bord er det et vell av synspunkter og innspill. Ett av disse kommer ganske sikkert til å bli tema for politisk tautrekking. I en rekke uttalelser fra lokale og regionale styresmakter er det gjort krav om at innkjøpsregelverket ikke må forstyrre den kommunale frihet til å organisere sin tjenesteyting selv. I dag er det strenge egenregiregler som setter grenser for denne friheten. Talsmenn for leverandørene er sterke i sin avvisning av alle forslag som vil lempe på dagens egenregibestemmelsene.

Tjenesteyting kan gjennomføres av kommunen selv, gjennom et selskap som kommunen eier eller i samarbeid med andre kommuner i et felles, interkommunalt selskap. EU-domstolens avklarende rettspraksis har satt rammer for en overføring av kommunal virksomhet til en ekstern enhet. To kriterier må oppfylles: Enheten må i all hovedsak, antakeligvis minst 80 prosent, ha sin aktivitet knyttet opp mot eieren, og eieren – kommunen eller kommunene, må ha samme kontroll over enheten som over en avdeling i eget hus.

Utenfor innkjøpsreglene?

Det er dette de lokale og regionale myndighetene nå går til felts mot. Samtidig er det over hele Europa en trend der aktivitet delegeres ut fra sentralmyndighetene. Fører det til at den samlede kommunale organiseringen av tjenesteproduksjonen vil falle utenfor det kommende regelverket?

I fall skjer det ikke uten sverdslag, fordi næringslivet stritter imot en slik utvikling. De ønsker at disse markedene skal være åpne for konkurranse. Dersom lokale og regionale myndigheter ikke lenger får et innkjøpsregelverk å forholde seg til når de skal organsire seg, frykter næringslivet tap av markeder – og at de kommunale enhetene også begir seg inn på andre markeder. Hvordan skal man da sikre konkurranse på like vilkår, uten for eksempel mistanke om kryssubsidiering?

11








Hvordan vinne anbud



lunsj. Foredragsholder advokat/tidl. sekr.leder i

KOFA, Robert Myhre

Kurset tar for seg:

• hvordan beregne terskelverdier

• krav til begrunnelse og

klagefrist

• valg av konkurransetype

• kunngjøring og

konkurransegrunnlag

• forbudet mot bruk av

merkenavn

• anskaffelser under

terskelverdiene


Offentlige oppdragsgivere må

gjennomføre en forsvarlig og reell

konkurranse om alle anskaffelser av

varer, tjenester og bygge- og

anleggsarbeid. For alle anskaffelser må

enkelte grunnleggende forutsetninger

være oppfylt. Kurset sikter både på de

som ikke har erfaring som innkjøpere,

og de som har noe erfaring. Kurset skal

gi tilstrekkelig kunnskap til

gjennomføring av anbudskonkurranser

og konkurranser med forhandlinger.20.10.2011 Oslo


24.11.2011 Oslo

24.10.2011 Bergen







Dette er den positive versjonene og den vi hovedsaklig vil bruke. Klagerett, krav om innsyn og

begrunnelser

Kl. 12.30 - 15.30. Pris pr deltaker kr. 2.150,-. Tidligere

kursdeltakere får rabattert pris til kr. 1.850,-. Prisen

inkluderer pauseservering, kursmanual og

kursdokumentasjon.

I kurset får du kunnskap om hvilke

klagemuligheter du har, dersom du

ikke blir tildelt kontrakt i en

konkurranse. Videre får du

kunnskaper om hva du kan kreve

innsyn i, herunder hvilke deler av

konkurrentenes tilbud du har krav

på. Videre blir det i kurset gått

grundig igjennom hvilke krav du har

på begrunnelser, og hva du kan be

om av nærmere begrunnelser mht

valg av tilbud.

Kurset tar for seg:

• Ufullstendige tilbud

• Feilprising i tilbudene

• Alternative tilbud

• Avvisning av avvikende

tilbud

• Håndtering av forbehold

• Forhandlingsforbudet i

anbudskonkurranser

25.08.2011 Oslo


21.11.2011 Oslo


12







Dette er den positive versjonene og den vi hovedsaklig vil bruke. Evalueringsmodeller og

poengsystemer for leverandører

Ønsker du å vite mer om hvordan

oppdragsgivere poengsetter anbudene

under evalueringen? Er det bestemte

regler for hvordan tilbudsprisene skal

poengberegnes? Den som kjenner

spillereglene for evalueringene, har

også bedre forutsetninger for å vinne

konkurransen. Vi viser deg hvordan

det foregår

21.10.2011 OsloKl. 9 - 11.30. Pris kr. 2.150,- inkl. kursmanual, kursdokumentasjon og pauseservering.

•

• Forskjellige

poengmodeller

• Hvordan skal tilbudspris

fastsettes?

• Hvordan skal

kvalitetskriterier

poengberegnes?

• Hvilken poengskala kan

oppdragsgiver bruke?

• Hva kan du kreve at

oppdragsgiver opplyser i

konkurransegrunnlaget

om hvordan

poengsettingen vil skje?







Dette er den positive versjonene og den vi hovedsaklig vil bruke. Fordypningskurs i rammeavtaler

I kurset får du kunnskap om hvilke

regler som gjelder for rammeavtaler

med det offentlige. Kurset dekker

både praktiske problemstillinger om

hvordan avtalene skal tolkes og

forstås, og hvordan fordeling av

bestillinger skal skje ved parallelle

rammeavtaler

21.10.2011 OsloKl. 12.30 - 15.30. Pris pr deltaker kr.

2.150,-. Tidligere kursdeltakere får rabattert pris til kr. 1.850,-. Prisen

inkluderer pauseservering, kursmanual og kursdokumentasjon.

•

• Kontraktsperiodens

lengde

• Må rammeavtalen

brukes?

• Kan andre bruke

avtalen?

• Når kan man kjøpe

utenfor avtalen?

• Ulike typer

forhandlinger

• Utvelgelse til

forhandlinger

• Gjennomføring av

forhandlinger

• Siste tilbud - hva

innebærer det?

13

Kriteriebalanse på en knivseggDet er som å balansere på en knivsegg: En betraktning fra EU-domstolen i en sak som gjaldt noe helt annet, har gitt oppdragsgivere overraskelser og KOFA noe å tenke på. ”Lianakis” er stikkordet. KOFAs tolkning av betraktningen er at man kan bruke samme begrep både som kvalitetskriterium og tildelingskriterium, men innholdet i begrepet må være vesensforskjellig – og det må komme tydelig fram i konkurransegrunnlaget. Her har mange oppdragsgivere bommet.

Dersom man søker i KOFAs arkiv, finner man 21 avgjorte saker der ordet ”Lianakis” er nevnt. De er alle fra 2008 og senere. Det referer seg til en sak i EU-domstolen (Sak C-532/06 Lianakis) som egentlig gjaldt fastsettelse av vektingskoeffisienter og underkriterier for tildeling av kontrakt om utførelse av en undersøkelse om, og gjennomførelse av, matrikkelmåling og byplanlegging.

Men det er ikke selve dommen som har bidratt til en KOFA-presedens her. KOFA skriver:

- EU-domstolen tok ex officio opp spørsmålet om sondringen mellom kvalifikasjonskravog tildelingskriterier i sak C-532106 ("Lianakis"). Domstolen uttalte blant annet atoppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til åfullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier. Begrunnelsen synes åvære at disse forholdene angikk leverandørens evne til å oppfylle kontrakten, og dermedvar å anse som kvalifikasjonskrav, og ikke tildelingskriterier, jf. premissene (25-32).(18).

Flere KOFA-saker

Etter at "Lianakis"-dommen ble avsagt, har klagenemnda altså behandlet flere saker omlovligheten av denne typen tildelingskriterier. Klagenemnda har lagt til grunn at"Lianakis"-dommen trolig ikke stenger for å benytte tildelingskriterier som åpner forkonkurranse om tjenestekvalitet knyttet til personene som tilbys, når erfaring ogkompetanse inngår selvstendig og uavhengig av etterspurte kvalifikasjoner i vurderingenav tjenestens kvalitet, og dette kan ha betydning for hva som er økonomisk mestfordelaktig. KOFA har likevel lagt til grunn at det må fremgå klart av konkurransegrunnlagetat vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke kan være sammenfallende med, eller engjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner.

Det går altså et skille mellom leverandørens evne til å oppfylle en kontrakt (kvalifikasjon) og den tjenestekvalitet leverandøren kan tilby. Nettopp dette må tydelig fremgå av konkurransegrunnlaget. En gjennomgåelse av KOFA-sakene der ”Lianakis” er nevnt, viser at det er kriterier som ”referanser”, ”kompetanse”, ”erfaring” og ”kvalitet” det er snakk om.Oppdragsgiveren ønsker å vite at de økonomiske og tekniske kvalifikasjonene er på plass, samtidig som han er interessert i best mulig kvalitet i gjennomføringen av kontrakten. Hvis vi bruker begreper fra skolehverdagen ”Kvalifikasjon” er spørsmål om ”bestått” eller ”ikke-bestått”. Når det gjelder hovedkriteriet ”økonomisk mest fordelaktig”, der kvalitet er et underkriterium, er det karakterskalaen fra 1 til 6 som teller.

14








Rammeavtaler



Myhre

Kurset gjennomgår det du

trenger å vite om rammeavtaler.

Det vil både fokuseres på enkle

rammeavtaler, og parallelle

rammeavtaler.

Kurset tar for seg:

• Hva er rammeavtaler?

• Hvordan skal minikonkurranser

gjennomføres?

• Hvordan skal bestillinger

fordeles i parallelle

rammeavtaler?

• Er det adgang til å gjøre

endringer i avtalene?

• Hvordan skal man tolke

avtalenes innhold?

• Bør det inngås enkle eller

parallelle avtaler?

Dato Sted

16.06.2011 Oslo

14.09.2011 Oslo


08.12.2011 Bergen








Forsyningsforskriften

Kl. 10 - 15.20

Pris kr. 4.950,- inkl. pauseservering,

kursmanual og kursdokumentasjon

Kursleder: adv. Robert Myhre

• Kurset tar for seg:

Hva omfattes av forsyningsforskriften?

Inngåelse av kontrakter som faller utenfor forsyningsforskriften

Prekvalifiseringssystemer

Egenregi i forsyningssektoren

Terskelverdiberegning

Gjennomføring av anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling

Kurset gir grunnlag for å gjennomføre anskaffelser i forsyningssektorene. Det gjennomgås både alminnelige krav til innkjøpene, og spesielle innkjøpsprosedyrer ved bruk av Sellicha

Dato Sted

08.11.2011 Oslo

15








Fordypningskurs i forsyningsforskriften

Kurset tar for seg:

Utvelgelse til forhandlinger

Form på forhandlingene

Innholdet i forhandlingene

Taushetsplikt under forhandlingene

Avslutning på forhandlingene

Kurset bygger viderrsyningsforskriften. I kurset blir det særlig fokusert på gjennomføring av konkurranser med forhandlinger i forsyningssektorene

Kl. 10 - 15.20




Dato Sted

09.11.2011 Oslo








Hvordan håndtere klager, krav om innsyn og begrunnelse?

Kurset tar for seg:

•Hvem har klagerett?

•Hvilken betydning har klagefristen?

•Hvordan skal klager saksbehandles?

•Når kan det klages til KOFA?

•Hva kan det kreves innsyn i?

•Hvilke opplysninger er taushetsbelagt?

•Hva skal være med i begrunnelsen for

valg av tilbud?

•Hva skal være med i den nærmere

begrunnelsen?

Kurset gjennomgår

regler knyttet til

klagebehandling, krav

om innsyn og hvilke

opplysninger som skal

regnes som

forretningshemmelighete Kl. 10 - 15.20




Dato Sted

04.11.2011 Oslo


17.11.2011 Bergen

05.12.2011 Oslo

16

Historisk i Stortinget

Initiativ til debatt om innkjøpsstrategi

Bør det ligge helhetlige, nasjonale strategier bak årlig bruk av 400 milliarder offentlige kroner? Tre stortingsrepresentanter mener det bør drøftes, og at siktemålet bør være mer innovasjon og leverandørutvikling. Det er et tegn på at parlamentarikerne for frøste gang løfter seg og inviterer til perspektivdebatt om offentlige anskaffelser. Politisk uro blir det neppe. Det kan det imidlertid gjøre når Stortinget skal ta standpunkt til KOFAs fremtid.

Stortingets interesse for offentlige anskaffelser begrenset seg lenge til å vedta de lov- og forskriftsforslag som kom fra regjeringen. Så begynte imidlertid Riksrevisjonen å interessere seg for temaet, og sendte rapporter til Stortinget med urovekkende meldinger om regelbrudd på regelbrudd i statlige virksomheter. Det avstedkom formuleringer fra parlamentet som kunne minne om ordvalg benyttet ved mistillit. Da kom ”gulroten”(Direktoratet for forvaltning og IKT) på plass, ved siden av ”pisken” som hadde vært der en stund (KOFA).

Våren 2011 kom det imidlertid et initiativ fra Stortinget på bordet som røpet en noe mer overordnet tenkning enn å sikre at reglene ble overholdt. Det kom et representantforslag (Dokument 8:151 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten (h), Harald T. Nesvik (fr.p.) og Abid Q. Raja (v) om en helhetlig anbudsstrategi. Ifølge forslagsstillerne skal strategien bl.a. omfatte veier til mer innovasjon og leverandørutvikling. Slik regjeringskonstellasjonen for tiden er, ender det i første omgang neppe med annet enn en stortingsdebatt med påfølgende formell skrinlegging.

Første gang

Imidlertid er det første gang at Stortinget på egen hånd tar et slikt initiativ. Det røper at det blant de folkevalgte råder en oppfatning at det offentlige kanskje bør benytte de store pengene som går med til innkjøp, til å nå mål som har stor samfunnsbetydning. I og for seg ikke noe nytt: Miljø, etikk, sosialt ansvar, lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger etc. er stikkord som røper det. Men forslaget i Stortinget favner videre og fremfor alt helhetlig. Det sikter mot ”hva vi skal leve av etter at oljen er slutt”.

17

Men det er en annen sak som i større grad kommer til å sette gemyttene i kok, både innenfor og utenfor Stortingets vegger. Det er behandlingen av regjeringens forslag til fremtidige regler for håndheving av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Egentlig skulle forslaget vært på Stortingets bord allerede i mai 2011, men ble forsinket fordi det aktuelle EU-direktivet først måtte gjennom EU/EØS-komiteen. Og her har ikke EU spesielt hastverk!

Håndhevingsregler

Ikke bare kommer håndhevingsforslaget til å trekke inn i norsk rett en del helt nye og vesentlig strengere sanksjoner. Akkurat det blir det neppe politisk bråk av. Ulovlige direktekjøp og andre grove forsyndelser mot regelverket skal straffes så det svir. Derom hersker det bred enighet. Men forslaget fra regjeringen inneholder også noe om KOFAs fremtid. Her blir det nok bråk! Eller?

Når dette leses, er det hele kanskje allerede avgjort. Da får heller leseren sjekke ut om artikkelforfatteren har hatt klar nok glasskule, i og med at forslaget i skrivende stund ennå ikke er kommet til Stortinget. Men frontene er klare: Opposisjonspartier på Stortinget har flagget at KOFA fortsatt bør kunne stå for sanksjoner mot alvorlige regelbrudd, mens et advokattungt utredningsutvalg er gått inn for at domstolene skal overta den delen av jobben. Støtter regjeringen utredningsutvalget, kommer det politiske bråket. Taler de den juridiske sakkyndighet midt i mot, kan behandlingen av forslaget gli forskriftsmessig gjennom i Stortinget.

Krav til saklig grunn for avlysningEn feil fra oppdragsgivers side kan være saklig grunn for avlysning av en konkurranse. Men det må først sannsynliggjøres at feilen, som en nærliggende faktisk mulighet, kan ha hatt betydning for likebehandlingen av leverandørene og dermed for konkurransens utfall. Det slår Eidsivating lagmannsrett fast i en dom.

Etter § 22-1 første ledd i anskaffelsesforskriften kan en oppdragsgiver avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger saklig grunn. Hvorvidt det foreligger saklig grunn, må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. En fersk dom (LE-2011-40623 – HINAS vs Air Liquide) i Eidsivating lagmannsrett gir en indikasjon på hva en slik vurdering kan inneholde. HINAS er Helseforetakenes

18

Innkjøpsservice.

Lagmannsretten mener at det ikke er tvil om at en feil i konkurransegrunnlaget kan være saklig grunn til å avlyse en anbudskonkurranse dersom feilen er av en slik karakter at den kan ha ført til brudd på det grunnleggende kravet i anbudsretten om likebehandling av leverandørene. I den konkrete saken sa retten seg enig i at feilen – en formelfeil – er av en slik karakter at den etter sin art kan ha hatt betydning for selskapets tilbud og dermed betydning for utfallet av konkurransen.

Sannsynliggjøring

Domstolen tok så standpunkt til om det i tillegg er et krav om at det må sannsynliggjøres at feilen har påvirket det konkrete tilbudet, og i tilfellet, hvor strengt dette kravet til sannsynliggjøring er. En avlysning av en konkurranse uten noen nærmere påvisning av mulig årsakssammenheng, vil ikke være i samsvar med lovens hovedformål om effektiv ressursbruk, heter det. Verken KOFA-praksis eller rettspraksis synes imidlertid å ha behandlet spørsmålet om hvor strengt kravet til sannsynliggjøring må være.

Lagmannsretten mener, under tvil, at det er tilstrekkelig at det må foreligge en nærliggende faktisk mulighet for at feilen kan ha hatt betydning, for at det skal være saklig grunn til å avlyse en anbudskonkurranse. Det vises her til at de strenge og formelle regler innenfor anbudsretten tilsier at det ikke skal mye til for at en feil må føre til ny konkurranse. Det gjelder særlig når feilen, som i dette tilfellet, er begått av oppdragsgiveren. Det ville lett kunne bli i strid med det grunnleggende kravet til likebehandling og forutberegnelighet av leverandørene dersom det var for strenge beviskrav til påvisning av feilens mulige betydning, skriver retten.

Saksbehandlingsfeil

Domstolen viser også til at det er mest naturlig å karakterisere feilen som ble begått, som en saksbehandlingsfeil fra HINAS side. Det er mye som tilsier at en slik saksbehandlingsfeil i anbudsretten, i mangel av annen rettslig avklaring, bør behandles på samme måte som saksbehandlingsfeil i sivilprosessen. Der er hovedregelen at en saksbehandlingsfeil bare vil kunne føre til opphevelse av en dom dersom det er en nærliggende mulighet for at feilen kan ha hatt betydning.

Det sentrale faktiske spørsmål blir da om Air Liquide har påvist, som en nærliggende mulighet, at deres totalpris ville blitt opprettholdt, men med lavere enhetspriser, dersom HINAS ikke hadde begått noen feil. Ut fra den forklaring som er avgitt, og totalprisens helt sentrale betydning ved vurderingen av tildelingskriteriet pris, mener lagmannsretten likevel, under tvil, at Air Liquide i tilstrekkelig grad har påvist, som en konkret nærliggende mulighet, at totalprisen var gjenstand for selvstendig vurdering av selskapet før endelig tilbud ble sendt. Tvilen knytter seg særlig til at det ikke er fremlagt noen konkret opplysninger utover salgssjefens forklaring som viser at den totalprisen som ble tilbutt, tidligere var vurdert og eventuelt justert under utarbeidelsen av tilbudet.

19








Telefon 22 411 215

Epost [email protected]

Online www.foa.no

Påmelding

20

kursbrosjyre høst 2011

Documents