landsmøtepapirer

LANDSMTE 2014AKERSHUS25-27 APRIL

Miljpartiet De Grnnes Landsmte 2014 - #MDGLM 2

INNHOLD

1. PRAKTISK INFORMASJON 32. NY P LANDSMTE? 43. SAKSLISTE 64. KONSTITUERING 75. FORRETNINGSORDEN 86. DAGSORDEN OG TIDSPLAN 126.1 Fredag 25.04.2014 126.2 Lrdag 26.04.2014 136.3 Sndag 27.04.2014 14

7. KONTROLLKOMITEENS TOLKNING VEDRRENDE EVENTUELL... 158. GRNT KVINNENETTVERK 208.1 Vedtekter for Grnt Kvinnenettverk 20

9. VEDTEKTER 2210. RESOLUSJONER 12810.1 Uttalelse fra Kontrollkomiteen: 12810.2 Behandling 12810.3 Resolusjoner 129

11. REGNSKAP 16812. BUDSJETT 16913. RSMELDINGER 17113.1 rsmelding for landsstyret, sentralstyret, arbeidsutvalget, sekretariatet og internasjonal kontakt 17213.2 rsmelding fra stortingsgruppen 18313.3 rsmelding Grnn Ungdom 186

14. VALG 18714.1 Valgkomiteens innstilling 18714.2 Kandidatpresentasjoner 193

15. DELEGATOVERSIKT 197


1. PRAKTISK INFORMASJONMiljpartiet De Grnnes landsmte finner sted p Thon Hotel Oslofjord i Sandvika, Akershus.Ankomst med bil

Fra Oslo: Flg E18 mot Sandvika/Drammen, ta andre avkjring mot Sandvika/Info-Rama, og flg skilting mot hotell/Info-Ra-ma umiddelbart etter avkjring. Du ser Thon Hotel Oslofjord etter ca. 200 meter.Fra Drammen: Flg E18 mot Sandvika/Oslo, ta frste avkjring mot Sandvika, og flg skilt mot hotell/Info-Rama.Fra Hnefoss: Flg E16 mot Sandvika/Oslo/Drammen. Ta av mot Sandvika, og Sandvika Storsenter.ParkeringGarasjeparkering koster kr 95,- per dgn. Gratis parkering p motsatt side av hotellet. Parkeringsbevis fs i resepsjonen. Dette m plasseres tydelig i frontruten.Ankomst med togTa toget til Sandvika stasjon. Ca 10 minutters gange til hotellet utendrs eller gjennom Sandvika Storsenter.FlytogetFlytoget gr fra Oslo Lufthavn Gardermoen til Sandvika stasjon. Dette tar ca. 42 minutter.Ankomst med bussFra Oslo sentrum kan buss 151 Rykkinn eller 121 Sandvika tas til Sandvika stasjon. Begge disse bussene gr fra Oslo Busstermi-nal. Finn rutetider for buss hos ruter.

Om hotelletAdresse: Sandviksveien 184, 1337 SandvikaTelefon: 67 55 66 00Hotellet er miljfyrtrnsertifisert og uni-verselt utformet. For mer informasjon om hotellet se: http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/sandvika/thon-ho-tel-oslofjord/InternettGratis trdlst internett er tilgjengelig i hele hotellet.Landsmtets offisielle hashtag er #mdglm. Flg oss gjerne p twitter!Instagram: @degronneMediaFor mediehenvendelser, akkreditering og andre sprsml kontakt kommunkasjons-sjef Sindre Buchanan p [email protected]


2. NY P LANDSMTE?

Noen tips og rd for deg som skal p ditt frste landsmteAt du har blitt valgt som representant for ditt fylkeslag, Grnn Ungdom (GU) eller Grnne Studenter (GS) er en stor re. Man-ge av de som skal p landsmtet i r er nye medlemmer, og vi har derfor laget denne lille huskelisten, og arrangerer ogs et kort introkurs i forbindelse med landsmtestart.Landsmtet som MDG avholder hvert r er partiets hyeste organ. P landsmtet diskuteres og vedtas politikk, vedtekter (hvor-dan partiet og dets organer skal styres) og det velges personer til forskjellige tillitsverv. Landsmtet er samtidig en fantastisk mulighet til treffe andre engasjerte grnne mennesker fra hele Norge og den anledningen skal du ta.

ForberedelseDet aller viktigste dokumentet er sakspapirene til landsmtet, de m du ha lest. Fylkeslagene pleier ha et delegatmte i forkant, hvor delegatene gr gjennom sakene som skal opp p landsmtet. Der blir delegatene enige om hva man eventuelt skal stemme p de forskjellige punktene. Skriv egne notater p hva du selv mener om sakene, slik blir det lettere flge debattene og valgene under landsmtet.

SakspapireneAlle medlemmer, lokallag og fylkeslag har hatt mulighet sende inn forslag til landsmtet innen gitte tidsfrister. Sentrale arbeids-grupper, som eks. organisasjonsutvalget, har ogs jobbet med forslag som kommer opp til behandling p landsmtet.Nr alle forslagene n er sendt inn behandler frst Sentralstyret disse, for deretter endelig behandles av partiets landsstyre (som


er partiets hyeste organ mellom landsmtene). De sakene som endelig fremmes p landsmtet i sakspapirene kommer med en innstilling fra landsstyret, og det er landsstyrets innstillinger som landsmtet skal behandle og stemme over.

Under selve landsmtetEtter at du har kommet til Sandvika hvor landsmtet skal holdes er det samling for de som ikke har vrt med p landsmte fr. Bli med p det! Der kommer man bl.a. g gjennom de prosedyrer/forretningsorden som landsmtet skal vedta. Opplegget kommer hjelpe deg med en forstelse hva det betyr vre delegat. Vi gr gjennom hvordan man tar ordet, hvor man tegner seg til replikk, hvordan man fremmerforslag, hvordan man tegner seg til dags- og forretningsorden, osv. MDG er et stortingsparti. Det gjr at folk utenfor partiet (som eks. media) har noen forventninger p hvordan et stortingsparti oppfrer seg p et landsmte. Landsmte er stas, og det er fint kle seg ikke litt ekstra fint.

Ta ordet p landsmtet!For et best mulig landsmte, hvor alle deler av partiet er med, er det viktig at ogs du deltar i debatten. Mlet at alle delegater skal holde et innlegg i lpet av landsmtehelgen. Derfor br du finne et par saker i sakspapirene som du brenner for. Da har du tid til forberede deg til holde et innlegg, uansett om du gjr det som representant for ditt fylke, ditt lokallag eller GU, GS. I sakspapi-rene som blir sendt ut kommer forslag p taletid, se p det s du kan tilpasse ditt innlegg til det.

Sosialt p landsmtetLandsmteprogrammet er ogs lagt opp slik at det skal vre nok tid til bli kjent med folk fra hele landet. Det er ogs en av grunnene til at alle delegater skal bo p landsmtehotellet hele helgen.Alle p landsmtet er som du, engasjerte mennesker som nsker bidra til det virkelige nasjonale gjennombruddet i neste rs fylkes- og kommunevalgkamp. Derfor blir det nok tid med bde pauser og andre aktiviteter for at du skal ha muligheten til bli kjent. Bruk den tiden! Du kommer oppdage at vi har mye felles, mange felles utfordringer og muligheter, uansett hvor vi bor i landet. Ta da denne muligheten til bli kjent med andre enn de du allerede kjenner fra fr. Dermed vil vi bare nske deg varmt velkommen til rets Landsmte i Sandvika, den 25-27.april.Vi hper se deg p samlingen Ny p Landsmte kl.11.15, fredagen den 25 p hotellet. Skilter og frivillige kommer hjelpe deg med fortelle hvor du skal g.


3. SAKSLISTE3.1 LM-1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

3.2 LM-2 KONSTITUERING

8. Dagsorden

1. Valg av mteledere2. Godkjenning av delegater v/mtelederne3. Valg av referenter4. Valg av protokollunderskrivere5. Tellekorps6. Redaksjonskomiter7. Forretningsorden

3.3 LM-3: TALER TIL LANDSMTET 1. Hilsningstale ved Ordfrer i Akershus, Anette Solli2. Hilsningstale ved Ordfrer i Brum, Lisbeth Hammer Krog3. Talspersonene hilser landsmtet

3.4 LM-4: KONTROLLKOMITEENS TOLKNING VEDRRENDE...

3.5 LM-5: GRNT KVINNENETTVERK

3.6 LM-6: VEDTEKTSENDRINGER

3.7 LM-7: RESOLUSJONER

3.8 LM-8: REGNSKAP

3.9 LM-9: BUDSJETT

3.10 LM-10: RSMELDINGER 1. rsmelding fra landsstyret, sentralstyret og sekretariatet mm.2. rsmelding fra kontrollkomiteen

3.11 LM-11: VALG

3.12 LM-12: AVSLUTNING


4. KONSTITUERING4.5 Tellekorps [Innstilling ettersendes eller velges under mtet]

4.6 Redaksjonskomiter Vedtekter: Tor yvind Westby (leder) Resolusjoner: Carl Johansen (leder)[Videre innstilling ettersendes eller velges under mtet]

4.7 ForretningsordenFor Landsstyrets innstilling se punkt 5.

4.8 Dagsorden

4.1 Valg av mteledere [Innstilling ettersendes eller velges under mtet]

4.2 Godkjenning av delegater v/mtelederne [Innstilling ettersendes eller velges under mtet]

4.3 Valg av referenter [Innstilling ettersendes eller velges under mtet]

4.4 Valg av protokollunderskrivere [Innstilling ettersendes eller velges under mtet]


5. FORRETNINGSORDENLandsstyrets innstilling:

5.1 Generelt1 - FormaliaMtereglene regulerer landsmtet 2013. Mtereglene er underlagt vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom mtereglene og vedtektene, er vedtektene styrende.Mtereglene vedtas med alminnelig flertall. Mtereglene kan endres med 2/3-flertall.Landsmtet skal vedta dagsorden. Dagsorden regulerer rekkeflge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen p landsmtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall.

2 - Opptreden p landsmtetP landsmtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmtet, p en mte som best mulig bidrar til at landsmtet fatter avgjrelser p en saklig og korrekt mte.Personangrep og usaklige kommentarer skal ptales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbrlig pvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfrer dette bortvises fra salen.

5.2 Representasjon3 - DelegaterIflge vedtektene har alle delegater, observatrer og ansatte i sekretariatet tale- og forslagsrett. Stemmeskiltene til delegatene skal ha annen farge enn observatrene, slik at tellekorps og ordstyrere lett kan skjelne mellom dem under votering.Delegater skal vre til stede fra mtet er satt til det avsluttes, og har selv ansvar for holde seg oppdatert om mtets gang. Dersom en delegat midlertidig forlater landsmtesalen skal vedkommende levere inn sitt stemmeskilt til telle-korpset ved utgangen, slik at de til enhver tid har oversikt over antall stemmeberettigede i rommet.

4 Andre gjesterAlle som nsker det overvre landsmtet fra anviste plasser som gjester, sfremt plassen tillater det.

5 - Lukkede drerLandsmtet kan ved allminnelig flertall vedta holde landsmtet for lukkede drer.Et slikt vedtak medfrer at kun delegater, observatrer og ansatte har anledning til overvre landsmtet.


5.3 Saksgang og konstituering6 - Oppstart av mtetLandsmtet velger ordstyrere, tellekorps, redaksjonskomiten, protokollundertegnere og referenter etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret.Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette flger landsmtet dagsorden.

7 - Ordstyrernes fullmakterOrdstyrerne skal foresl tilpasninger til dagsorden, mtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmtets saker. Ordstyrerne skal ptale upassende oppfrsel p landsmtet. Ordstyrerne gis fullmakt til foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk p saker, setting av strek for innlegg, pauser mm.).Endringer som innebrer at rekkeflgen p saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dags-orden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til innstille p voteringsorden i alle saker.

8 - Referenter og protokollDet velges minst en referent til fre landsmtets protokoll. Det skal til enhver tid vre en referent som frer proto-kollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som hadde ordet, alle forslag og alle vote-ringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene fres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kan-didatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg fres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene.Landsmtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret.

9 - RedaksjonskomiteerDet velges redaksjonskomiter for vedtekter og resolusjoner etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret. Re-daksjonskomiten for uttalelser gis mandat til foresl bedre ordlyd, og innstille p hvilke resolusjoner som br vedtas av landsmtet. Redaksjonskomitene for vedtekter skal bist ordstyrerne ved behov under voteringen, og innarbeide de vedtatte endringsforslagene i de ferdige dokumentene.

5.4 Debatter10 - InnleggDelegater og observatrer ber om ordet til innlegg ved rekke opp skiltet. Innlegg er p to minutter. Det gis ikke anledning til replikker. Ordstyrer skal prioritere frste gangs talende, og kan endre rekkeflgen p talelisten for skape en bedre kjnnsbalanse eller geografisk spredning. Alle som tegner seg fr strek er satt fr ta ordet. Selv om den totale tidsrammen overskrides skal talerlisten tmmes, ogs i A-debattene om vedtektsendringer.En delegat kan ikke tegne seg mer enn to ganger til den samme debatten.Dersom en taler ikke respekterer taletiden skal ordstyrer ptale dette, og om ndvendig kutte lyden p mikrofonen dersom dette er teknisk mulig. Hver taler skal gis beskjed fra ordstyrerbordet nr det er 30 sekunder igjen av taletiden. Alle innlegg skal holdes fra talestolen, og neste taler bes holde seg klar ved talerstolen for spare tid.

11 - SaksinnledningerTil hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomit p inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden.


12 - Voteringsorden, mteregler, dagsorden, saksopplysningerDelegater som nsker tegne seg til voteringsorden, dagsorden og saksopplysninger tegner seg ved rekke opp skiltet med en hnd over. De skal ikke vre lenger enn 30 sekunder, og ordstyrerbordet skal ptale misbruk. Det blir gitt ordet til slike innlegg etter at pgende innlegg er over. Ordstyrer kan bestemme at representanter som ber om ordet til vote-ringsorden, mtereglene, dagsorden og saksopplysning frst skal legge frem innlegget sitt til ordstyrerbordet.Representanter fr ikke ordet til voteringsorden, mtereglene, dagsorden eller saksopplysning for oppklare intensjo-nen i eller fremsette et forslag.

13 Debatt om vedtektsendringsforslagLandsmtet vedtar en prioritert liste over tema som skal debatteres i forbindelse med vedtektsendringsforslag ved kon-stitueringen av mtet, etter innstilling fra Landsstyret og redaksjonskomiteen for vedtektsendringer. Listen er delt inn i A-, B-, C- og D-saker. I A-saker settes det av 30 minutter til debatt, og for B-saker er det anledning til holde ett innlegg for og i mot et forslag. Dersom det er flere alternative forslag pnes det for ett innlegg for hvert av forslagene. C-saker gr rett til votering uten debatt. Listen over A- og B-saker kan endres med alminnelig flertall.

14 Debatt om resolusjonerVed konstitueringen av mtet skal landsmtet votere over hvilke av de innkomne resolusjonene som skal realitetsbe-handles, etter innstilling fra redaksjonskomiteen for resolusjoner. Det pnes ikke for debatt om hvilke resolusjoner som skal behandles. Det voteres srskilt over hasteresolusjoner som kommer inn i lpet av mtet, etter innstilling fra redak-sjonskomiten for resolusjoner.

5.5 Forslag og voteringer15 - FristerFristen for levere endringsforslag til vedtekter, arbeidsprogram og prinsipprogram gikk ut 13. mars, jf. vedtektene. Fristen for levere inn forslag til resolusjoner eller endringsforslag til innkomne resolusjoner er ved mteslutt lrdag den 26. april. Forslag p kandidater til tillitsverv kan fremmes frem til kl 15 lrdag 26.aprilAlle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget.

16 AvstemningerUnder avstemninger holdes drene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen fr stemmegivningen er avsluttet.Avstemninger foregr ved at skiltene rekkes opp nr ordstyrerne sier at det stemmes. Dersom minst en representant krever det, skal avstemningen foreg skriftlig. Et slikt krav kan overprves av landsmtet med 2/3-flertall.Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det.

17 - ValgTil verv hvor det kun skal velges en person flges flgende rutine: 1. Valgkomiteen presenterer sin innstilling 2. Ord-styrer spr om det finnes andre kandidater. Dersom det gjr det: a. Forslagsstiller for hver vrig kandidat holder en redegjrelse for sin kandidat. b. Hver kandidat holder valgtale. c. Det gis anledning til 2 stttetalere med 2 minutters taletid per kandidat. 3. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Flgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a. Det deles ut stemmesedler til hver delegat som s fylles ut og samles inn. Opptellingen gjres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvke opptellingen. b. Dersom en kandidat har ftt mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c. Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med frrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 3a. d. Dersom det oppstr stemmelikhet, avholdes det nytt valg. Ved fortsatt stemmelikhet trekkes det lodd. 5. Dersom det ikke avholdes skriftlig valg, er den innstilte valgt ved akklamasjon.Nr det etter vedtektene velges flere personer til samme type verv velges en og en.


5.6 Diverse18 Rusmidler og forstyrrende atferdLandsmtet skal vre rusfritt. Det er ikke tillatt nyte alkoholholdige drikkevarer i landsmtesalen. Berusede personer vises bort ifra landsmtet.Personer som forstyrrer landsmtet eller ved gjentatte anledninger oppfrer seg ufint overfor andre delegater eller observatrer vil bli vist bort fra landsmtet.


6. DAGSORDEN OG TIDSPLAN6.1 Fredag 25.04.2014

11:00-11:50 Registrering pner

11:15-11:45 "Ny p landsmte" Innfring for nye deltakere v/Nikki Schei

12:00 Mtestart Velkommen v/Partisekretr og fylkesleder i Akershus.

12:05 Ordfrer Akershus

12:10 Ordfrer Brum

12:15 Talspersontaler

12:45 Presentasjon De Grnnes omstillingsplan

13:05 Votering Konstituering

13:45 Votering Vedtekter - A,B,C,D-saker

14:00 LUNSJ

14:45 Votering Resolusjoner: innstilling fra RK

16:15 Grnt kvinnenettverk

16:22 Pause

16:30 Votering Vedtekter

18:30 Pause


20:15 Middag


6.2 Lrdag 26.04.2014

09:00 Votering Kontrollkomiteens tolkning vedr. evnt. behandling av arbeidsprogram


11:30 Pause

11:45 AU-kandidatpresentasjon

13:15 Lunsj

Utflukt / bokbad

15:00 Frist Frist for foresl kandidater til verv

15:15 GU-talspersontaler

15:30 Resolusjonsdebatt

17:10 Pause


18:15 Grnne Studenter

18:25 Regnskap

18:40 Budsjett

19:30 Landsmtemiddag


6.3 Sndag 27.04.2014

09:00 Votering Budsjett

09:10 Votering Resolusjoner

10:00 rsmelding + sprsml

10:15 rsmelding (KK) + sprsml

10:30 Pause

10:45 Votering Valg Verv+Plassering av neste LM

13:00 Lunsjpause

14:00 Avslutning

15:00 Avreise


7. KONTROLLKOMITEENS TOLKNING

VEDRRENDE EVENTUELL BEHANDLING

AV ARBEIDSPROGRAM7.1 Uttalelse fra Kontrollkomiteen 3.2, tredje setning slr fast at arbeidsprogrammet revideres av landsmtet hvert stortingsvalgr. Fjerde setning i sam-me paragraf setter dessuten som forutsetning at arbeidsprogramkomit skal nedsettes av landsmtet ret fr.Vedtektene har reell betydning og kontrollkomiteen fastslr derfor at bestemmelsen om at programmet skal revideres i stortingsvalgr ikke er et minimumskrav. Arbeidsprogrammet skal kun revideres i stortingsvalgr, noe som ogs frem-gr av tittelen p arbeidsprogrammet: "Arbeidsprogram 2013-2017". Det er med andre ord et program med politikk som vi gr til valg p og som binder oss for den flgende stortingsperioden.Bestemmelsen om arbeidsprogramkomit understtter dette med tanke p demokratisk prosess internt i partiet. Ar-beidsprogrammet kan vre et svrt omfattende politisk dokument som skal virke i fire r. En grundig saksbehandling som er godt kjent for hele organisasjonen i god tid fr behandlingen p landsmtet er avgjrende. Arbeidsprogrammet kan ikke meldes opp som andre saker og f begrenset, ned mot seks ukers saksbehandling innenfor rammene vedtekte-ne setter.Dersom det er behov for, av strre, prinsippielle hensyn, gjre endringer i MDGs politikk pner vedtektene for at prinsipprogrammet kan revideres nr som helst, nr foregende landsmtet har sagt at det skal gjres. Prinsipprogram-met er overordnet arbeidsprogrammet.

7.2 Innstilling fra landsstyretLandsmtet 2014 behandler ikke endringer i partiets arbeidsprogram.

7.3 Forslag om programendringer til Landsmtet 20141. Ruspolitikken, Vestby Miljpartiet De Grnne2. Sexkjpsloven, Vestby Miljpartiet De Grnne3. Ruspolitikken, Akershus Miljpartiet De Grnen4. Sexkjpsloven, Akershus Miljpartiet De Grnne5. Klargjring av ruspolitikken, Oppland Miljpartiet De Grnne6. Brekraftig sjbruk, Nordland Miljpartiet De Grnne


1. Ruspolitikken

Fra Vestby Miljpartiet De Grnne

Programpunkt nr. 19 under kapittel 3.6 En bedre helsepolitikk, lyder slik: Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana.

Forslag til ny tekst: 19. Fre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk avillegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi nsker derimot fortsatt at innfring, produk-sjon og salg av narkotika skal vre straffbart.

Begrunnelse:Programpunkt om utredning og forsk ble vedtatt av et knapt flertall p landsmtet 2013 uten noen forutgende helsefaglig drfting, og det var ikke foresltt av programkomiteen. Dette programpunktet ble brukt mot oss av SV i valgkampen med pstander om at vi gikk inn for fri hasj, og det var veldig vanskelig for vre tillitsvalgte forsvare. Fra ligge over sperregrensen p 4 prosent p meningsmlingene raste vi nedover. Trolig tapte vi minst 6-7 mandater p dette punktet.

Vi foreslr derfor at punktet erstattes med det samme punktet som str under kapittel 4.5 Justispolitikk og beredskap. Det er n en mangel at det ikke str i Helsekapitlet at vi nsker en human narkotikapolitikk. Dessuten vil det vre klargjrende at samme tekst str i begge kapitler, slik at velgerne ogs ser hva vi fortsatt mener skal vre straffbart. Vi var mange i valgkampen som snakket med sinte velgere, som ville stemt p oss hvis det ikke var for forsk med offent-lig produksjon og salg av narkotika. Vi har problemer vi med g inn i en ny valgkamp med et slikt programpunkt. Velgernes hukommelse er kort, og vi m vre forberedt p at SV og kanskje ogs andre partier bruker det mot oss p nytt.

2. Sexkjpsloven

Fra Vestby Miljpartiet De Grnne

Programpunkt nr. 14 under kapittel 4.5 Justispolitikk og beredskap, lyder slik: Avvikle sexkjpsloven og fokusere etterforskningsinnsatsen mot hallikvirksomhet og vold mot prostituerte.

Forslag: Programpunktet strykes.

Begrunnelse: Programpunktet ble vedtatt av et lite mindretall p landsmtet 2013. Regjeringspartiene har lignende programpunkter, men de er n p full fart bort fra dette fordi de erkjenner at selv om de var imot innfre loven, er det problematisk oppheve den. Det gir et signal om at det er greit kjpe sex.

Oslo MDG har fremmet et forslag til resolusjon om sexkjpsloven som sier at manglende forskning og dokumentasjon p effektene av loven gjr det prematurt ta endelig stilling n til hvorvidt loven br avvikles eller ikke. Det avvikle en s ung lov gir sterke signaler og en slik avgjrelse m tas p solid faglig grunnlag.

Vestby MDG slutter seg til dette, og mener den naturlige konsekvens er stryke programpunktet. Punkt 13 under Justiskapitlet sier ellers det som er ndvendig om ha et sterkt offentlig sttteapparat for kvinner og menn som havner i prostitusjon, og at de som utsettes for menneskehandel m f bistand og beskyttelse.

Landsmtet bestemmer Det har kommet innvendinger om at programmet ikke kan endres fr nytt arbeidsprogram vedtas fr stortingsvalget i 2017. Hvis landsmtet som partiets hyeste organ nsker vedta dette, kan det imidlertid gjres med alminnelig fler-tall. Selv om det i vedtektene str nr nytt arbeidsprogram vedtas, str det ikke at programendringer ikke kan behand-les p andre landsmter i valgperioden.


3. Ruspolitikken

Fra Akershus Miljpartiet De Grnne

Bakgrunn: Programpunktet nedenfor under programkapitlet 3.6 En bedre helsepolitikk, ble vedtatt av landsmtet 2013 uten noen forutgende drfting, og det var ikke foresltt av programkomiteen. Dette punktet ble lftet frem av SV i valgkampen p det tidspunktet MDG l over sperregrensen p flere meningsmlinger. Hvis disse hadde blitt valgresultatet, ville vi kommet inn med minst 7 mandater p Stortinget. SVs aksjon frte til at vi falt som en sten p mlingene, og vi fikk bare inn Rasmus p direktemandat fra Oslo. Selv mtte jeg mange rasende velgere som lurte p hva dette hadde med grnn politikk gjre, og som ikke ville stemme p oss fr vi endret dette punktet:

19. Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsksprosjekt med strengt regulertlegalt salg av cannabis/marihuana. Cannabispunktet er i strid med at vi ellers nsker en streng ruspolitikk nr det gjelder alkohol og tobakk, og at vi vil vurdere nye, gradvise innstramninger i rykeloven. Under programkapitlet 4.5 Justispolitikk og beredskap, har vi et punkt om narkotikapolitikken, som delvis er i strid med punkt 19 under Helsekapitlet:

15. Fre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk avillegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi nsker derimot fortsatt at innfring, produk-sjon og salg av narkotika skal vre straffbart.

Situasjonen ute i verden er n slik at flere land har innfrt en lovgivning i trd med vrt programpunkt nr. 19. Det er land hvor bruken og omsetningen av narkotika er mye mer omfattende enn i Norge. Etter min mening br vi som et miljparti ikke ta belastningen ved ligge i front med en s omstridt narkotikapolitikk. Vi kan heller legge vekt p fre en kunnskapsbasert politikk og hste erfaringer fra andre land i stedet for gjennomfre slike eksperimenter selv. Jeg mener vi ogs under helsekapitlet br si noe om en human narkotikapolitikk og avkriminalisering slik som under justiskapitlet, og at det kan gi grunnlag for en endring av dette omstridte punktet.

Forslag til endret punkt 19 under Helsekapitlet: 19. Fre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk avkriminaliseres og behandles som et helseproblem.

4. Sexkjpsloven

Fra Akershus Miljpartiet De Grnne

Bakgrunn: Programpunktet om avvikle sexkjpsloven var ikke diskutert i programkomiteen, og mange stemte imot det p lands-mtet i 2013. I fjor hst ble det reist som sak i Kvinnenettverket, og det var en bortimot unison enighet om at vi som et ikkevoldsparti med omsorg for svake grupper ikke kan st inne for et slikt programpunkt. Det endte med at vi p nyret ble enige om at noen av medlemmene skulle sende et debattinnlegg til Aftenposten om saken og gjre rede for at dette var et omstridt programpunkt i De Grnne. Dette var fr debatten ble reist i Hyre om de kunne leve med sin programformulering. Partiledelsen ved Hanna ba oss vente med saken fordi dette programpunktet har gtt under pressens radar, en oppfordring vi da fulgte.

P et eller annet tidspunkt vil det imidlertid dukke opp i offentligheten, og vi har ftt et lfte fra partiledelsen at de da ikke vil legge skjul p at punktet er omstridt og at det trolig vil komme endringsforslag p dette punktet. Jeg synes det er rart ha et programpunkt vi hper ikke pressen og andre vil oppdage. Da m det vre bedre endre det slik at det er noe vi kan g ut med og vre stolte av.

Vrt problem er ogs at det kan komme en avstemning om saken i Stortinget fr neste programbehandling p lands-mtet i 2017. Hvis Rasmus da ikke har reservert seg mot programpunktet blir det vanskelig for ham ikke flge par-tiprogrammet. Han kan eventuelt si at det for ham er en samvittighetssak, og at han derfor ikke vil flge programmet.


Men uansett er dette en sak vre politiske motstandere kan bruke imot oss i kommunevalgkampen p samme mte som hasj-paragrafen ble brukt i ved stortingsvalget. Fremtredende Hyre-folk sier jo n at n ting var g imot at loven ble innfrt. Noe helt annet er det oppheve den. Det gir et signal om at det er helt OK kjpe sex. Derfor vil de n vurdere hvordan loven har virket fr det eventuelt fremmes forslag om oppheve den. Det dreier seg om punkt 14 under kapitlet Justis og beredskap: 14. Avvikle sexkjpsloven og fokusere etterforskningsinnsatsen mot hallikvirksomhet og vold mot prostituerte. Forslag til endret punkt 14 under Justiskapitlet: 14. Beholde sexkjpsloven og forsterke etterforskningsinnsatsen mot hallikvirksomhet, menneskehandel og vold mot prostituerte, og ke sttten til organisasjoner som driver hjelpearbeid for prostituerte.

5. Klargjring av ruspolitikken

Fra Oppland Miljpartiet De GrnneP bakgrunn av de erfaringer vi gjorde i valgkampen, ber vi innstendig om at ruspolitikken tas opp av landsstyret. Denne henstillingen kan p formelt grunnlag oversees siden vi er i et mellomr og det strengt talt da bare er vedtek-tene som behandles, men Oppland MDG mener at det haster ta grep i saken. Det er kommet mange historier til styret om folk som i valgkampen gav uttrykk for at de ville stemme MDG, men ikke kunne pga. ruspolitikken. Det er smertelig hre for alle dem som sto hardt p for partiet i valgkampen, og det er grunn til tro at ruspolitikken slik den n er formulert, var medvirkende rsak til at partiet ikke brt sperregrensen. Oppland MDG er enig i at det m endres p lovgivningen knyttet til narkotikabruk men vi mener programpunktene slik de str i arbeidsprogram-met i dag er uklare og pne for tolkning. Derfor nsker vi en intern diskusjon rundt disse punktene i partiet, som br resultere i en klargjrende tekst som kan legges ved arbeidsprogrammet. Vi ber om at Landsstyret diskuterer saken og vedtar videre saksgang.

6. Brekraftig sjbruk

Fra Nordland Miljpartiet De Grnne Nordland MDG nsker fremme flgende to endringer i Arbeidsprogram 2013 - 2017: 1. Dagens punkt 20 i Kapittel 1,7 -"brekraftig sjbruk" strykes og erstatter med: "Tillate en nye regulert og kontrollert fangst p brekraftige bestander av hval, med dyrevernmessig best tilgjengelige fangstmetoder." Begrunnelse punkt 20, kap. 1,7, hvalfangst: Et forbud mot hvalfangst ble vedtatt med svrt sm marginer p forrige landsmte. Hos kystbefolkningen i Nor-ge, som kjenner hvalfangsten, ble det svrt drlig motatt. Lofotposten skrev f.eks at De Grnne burde forbys plass i ethvert kommunestyre. Andre miljparti brukte dette mot oss i debatter. Vi ble skjelt ut p stand. Det er umulig ar-gumentere for et forbud, fordi punktet er i strid med forskning om brekraftig sjbruk og dyrevelferd. Vgehvalen har aldri vrt truet, og derfor sttter bde Naturvernforbundet, Bellona, WWF, Miljvernforbundet og Natur&Ungdom en brekraftig fangst. Fangst av hval har historisk hatt drlig dyrevelferd, men med dagens metoder er hvalfangst den typen jakt som forrsaker minst stress og lidelse hos dyret av all jakt i Norge - hele 80% av byttene har en smertels, ybelikkelig dd. Hvalen er ogs et vilt som lever hele livet fritt i havet, i motsetning til husdyr som gris og kylling, og er mellom to og 9 ganger mer klimavennlig enn annet kjtt. Alt i alt mener vi punktet er s drlig, at det m strykes eller endres p Landsmtet i 2014. 2.Legge til "og sel" p det nye punkt 20 under "brekraftig sjbruk": "..fangst p brekraftige bestander av hval og sel, med dyrevernmessig best tilgjengelige fangstmetoder." Begrunnelse punkt 20, kap 1,7 - tillegg om selfangst: Fangst av sel og hval ble dessverre diskutert under ett p forrige landsmte, noe som frte til mye forvirring.


Fangstmetoder og bestander er svrt ulike, og internasjonalt har selen en annen status enn hval. Flere selbestander er svrt tallrike, og kan hstes av p lik linje med andre pattedyr uten fare. Derfor sttter WWF, Naturvernforbundet og Bellona m.fl. opp om brekraftig hsting. Fangstmetodene kan se dramatiske for det uvante ye, men i denne fang-sten har man opp mot 100% momentant ddelighet - alts en svrt human jakt. Idag er det pkrevd med veterinr ombord hver eneste skute, som kontrollerer dyrevelferden. Det stilles krav til sjekke bl.a yereflekser hos selen for sikre faktisk dd. jakt p sel under ett r er forlengst forbudt. P samme mte som hvalen mener vi at det er helt uten faglig belegg skulle forby denne fangsten. konomien i selfangst er rett nok ikke spesielt god, men det er ingen som forbyr hnekjtt bare fordi det er drlig konomi i det. Hvis vi skal forby selfangst, br vi prinsipielt sett fremme et forbud mot all annen jakt og husdyrhold. Det mener vi ikke er veien g. Vi nsker derfor ogs fjerne vrt forbud mot selfangst fra programmet.


8. GRNT KVINNENETTVERKInnstilling fra landsstyret:Landsmtet vedtar innlemme Grnt Kvinnenettverk i Miljpartiet De Grnne (MDG). Forelagte vedtekter for Grnt Kvinnenettverk godkjennes.

8.1 Vedtekter for Grnt Kvinnenettverk 1 FormlGrnt Kvinnenettverks (GK) forml er sikre at Miljpartiet De Grnne formes og frontes ogs av kvinner, og kvinners perspektiver, i samsvar med partiets ambisjoner om kjnnsbalanse. Vi vil jobbe for partiets medmenneskelige fokus, bde internt og eksternt. Vi vil arbeide for likeverd mellom kjnnene p alle samfunnsomrder, og at partiet skal engasjere kvinner i alle samfunnslag til grnt politisk arbeid.

2 Politisk mlsetning Grnt kvinnenettverk vil arbeide for: et samfunn hvor kjnnene er likestilte og likeverdige kvinners rettigheter, egenverd og rett til selvrealisering og respekt globalt og lokalt kvinners rett og frihet til vre seg selv kvinners frihet fra fremstilles som sexobjekt et samfunn uten vold mot kvinner

3 Styreta. Grnt kvinnenettverks styre bestr av inntil ni medlemmer og tre vararepresentanter i nummerert rek-

keflge. b. Ett av medlemmene skal vre representant fra GU (med egen vara) c. Minst ett av medlemmene skal sitte i sentralstyret. d. Styret skal best av en leder, to nestledere, en mteansvarlig, en kasserer og en sekretr.e. Styreleder skal vre representert p gruppemter p Stortinget. Det velges to varamedlemmer som

kan mte nr styreleder har forfall.f. Inntil to av medlemmene i styret behver ikke vre kvinner.g. Styret avholder minst seks mter i ret.h. Styremedlemmene skal i strst mulig grad reflektere bredden av holdninger og livssituasjoner i partiet.i. Styremedlemmer velges for ett r av gangen og kan maksimalt sitte i 6 r sammenhengende.

4 ValgStyremedlemmene foresls av valgkomiten nasjonalt og velges av landsmtet til Miljpartiet De Grnne. Valgkomit-en innstiller p et styre p mellom sju og ni medlemmer og tre vararepresentanter.

5 MedlemmerAlle medlemmer av MDG, uansett kjnn, kan vre medlem av GK og delta p samlinger, kurs eller i dialogforum som opprettes.

6 Kontaktpersoner i fylkes/lokallag


Alle lokallag/fylkeslag kan velge en fra sitt styre som kontaktperson til Grnt Kvinnenettverk. Kontaktpersonen skal ivareta kommunikasjon fra sitt lag til Kvinnenettverket, og fra Kvinnenettverket til sitt lag.

7 konomiGrnt Kvinnenettverk er en egen budsjettpost i MDGs budsjett som vedtas p Landsmtet.

8 Kurs/ samlingerGK arrangerer minst ett helgemte hvert r, fortrinnsvis i forbindelse med 8. mars. Alle medlemmer av MDG er vel-kommen til kursing/inspirasjon, politisk dialog og informasjon.

9 Faggrupper/gruppearbeidGK kan sette i gang gruppearbeid p relevante tema. Gruppene samler bakgrunnsinformasjon og utarbeider forslag som styret stemmer over.

10 Offentlige uttalelserStyret godkjenner offentlige uttalelser p vegne av GK.


9. VEDTEKTERAlle vedtektsendringsforslagene har ftt en de-batt-kode fra A-D etter innstilling fra landssty-ret.

Debatt: APrioriterte forslag som gis 30 min debattid p landsmtet. Det gjelder forslag som er kontroversielle og er av stor betydning. Av hensyn til tidsbegrensningene som er satt har landsstyret innstilt p at det kun skal vre 5 forslag som fr en slik behandling.

Debatt: BPrioriterte forslag som gis ett innlegg for, og ett innlegg i mot. Det gjelder forslag som har en viss betydning og/eller kan forventes vre kontroversielle.

Debatt: CForslag som landsstyret av hensyn til begrensningen p debatt-tid har foresltt skal g rett til votering uten debatt eller innlegg av noe slag. Her er det avgjrende at delegatene har gjort seg opp en mening om hva de skal votere p forhnd.

Debatt: DForslag av redaksjonell art. I denne kategorien er det ogs i denne omgang inkludert forslag som redak-sjonskomiteen nsker samskrive med andre forslag.

EnringerLandsmtet har anledning til endre og oppgradere forslag til en annen status, men samlet debatt-tid m holdes innenfor de gitte rammene. Vi vil derfor opp-fordre de som har fremlegg om forslag som skal opp-graderes, for eksempel fra C- til B-debatt, om at forslaget med C-debatt settes opp mot et eksisterende forslag med B-debatt slik at det totale antallet B-forslag i hovedsak forblir uendret.


SAKSKART ENDRINGSFORSLAG TIL

VEDTEKTSENDRINGER1. LM-081 242. LM-120 253. LM-121 264. LM-012 275. LM-122 286. LM-123 297. LM-013 308. LM-109 319. LM-014 3210. LM-015 3311. LM-016 3412. LM-082 3513. LM-083 3614. LM-108 3715. LM-002 3816. LM-077 3917. LM-078 4018. LM-019 4119. LM-020 4220. LM-001 4321. LM-007 4422. LM-107 4523. LM-021 4624. LM-022 4725. LM-084 4826. LM-085 4927. LM-024 5028. LM-026 5129. LM-027 5230. LM-028 5331. LM-025 5432. LM-029 5533. LM-030 5634. LM-114 57

35. LM-075 5836. LM-113 5937. LM-088 6038. LM-089 6139. LM-111 6340. LM-033 6441. LM-126 6542. LM-035 6643. LM-036 6744. LM-037 6845. LM-115 6946. LM-110 7047. LM-038 7148. LM-090 7249. LM-040 7350. LM-092 7451. LM-079 7552. LM-042 7653. LM-043 7754. LM-093 7855. LM-045 7956. LM-098 8057. LM-094 8158. LM-046 8259. LM-095 8360. LM-096 8461. LM-047 8562. LM-099 8663. LM-097 8764. LM-101 8865. LM-100 8966. LM-050 9067. LM-102 9168. LM-116 92

69. LM-103 9370. LM-053 9471. LM-125 9572. LM-112 9673. LM-124 9774. LM-003 9875. LM-119 9976. LM-054 10177. LM-055 10378. LM-056 10479. LM-104 10580. LM-009 10681. LM-057 10782. LM-080 10883. LM-058 10984. LM-059 11085. LM-060 11186. LM-061 11287. LM-062 11388. LM-063 11489. LM-064 11590. LM-105 11691. LM-117 11792. LM-118 11893. LM-065 11994. LM-106 12095. LM-066 12196. LM-067 12297. LM-068 12398. LM-069 12499. LM-070 125100. LM-071 126101. LM-072 127


1 LM-081Gjeldende vedtekt:

Forslagsstiller: Tore Bergum

Debatt: C

Eksisterende tekst: Kandidater til folkevalgte verv kan reservere seg mot enkelt-punkter i prinsipp og arbeidsprogrammet dersom de strider mot deres personlige overbevisning. De m orientere sentralstyret og landsstyret om dette innen en mned etter at programmet er vedtatt.

Forslag: Endring Kandidater til folkevalgte verv kan reservere seg mot enkeltpunkter i prinsipp og arbeidsprogrammet dersom de strider mot deres personlige overbevisning. De m orientere sentralstyret og landsstyret om dette fr de tar imot nominasjon. Nr et program endres etter nominasjonen skal de samme instansene orienteres innen en mned etter at programmet er vedtatt.

Realitet Endringsforslag til LM-010. Bestemmer ogs fremgangsmte for reservasjon nr nominasjon skjer etter at program er vedtatt.Begrunnelse Her tek ikkje OU hgd for den situasjonen at programmet alt er vedtatt nr ein person let seg nominera, slik det nr alltid vil vera med PP, og for nominasjoner

til lokalval ogs det nasjonale AP.

Settes opp mot LM-010 og LM-011Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot

Vedtatt Ikke vedtatt



1

Forslagsstiller: Hans Joar Hiby Hansen

Debatt: D

Eksisterende tekst: 4.1. Som medlem regnes den som er over 14 r, har betalt kon-tingent i innevrende eller foregende r og ikke aktivt meldt seg ut. Et medlem regnes ogs som medlem av Grnn Ungdom ut det ret man fyller 26 r.

Forslag: Endring 4.1. Som medlem regnes den som er over 14 r, har betalt kontingent i innevren-de eller foregende r og ikke aktivt meldt seg ut.Realitet

Begrunnelse "Et medlem regnes ogs som medlem av Grnn Ungdom ut det ret man fyller 26 r." fjernes da Grnn Ungdom gr over til eget medlemsregister i 2015. Settes opp mot

Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot




2


Debatt: D

Eksisterende tekst: 4.2. Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12 det ret kontingenten gjelder for. Nye medlemmer som betaler etter 1.11 fr kontingenten gjeldende for bde innevrende og etterflgende r. De regnes imidlertid ikke med i delegatkvoten til etterflgende r. Tilhrighet til lokal og fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12.

Forslag: Endring 4.2. Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12. det ret kontingenten gjelder for. Medlemmer som melder seg inn og betaler etter 1.11 fr kontingenten gjel-dende for bde innevrende og etterflgende r. Tilhrighet til lokal og fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12.

Realitet

Begrunnelse Nye medlemmer som betaler etter 1.11. fr kontingenten gjeldende for in-nevrende og etterflgende r endres til Medlemmer som melder seg inn og betaler etter 1.11. fr kontingenten gjeldende for innevrende og etterflgende r. Presisering hvem dette gjelder for. De regnes imidlertid ikke med i delegatkvoten til etterflgende r strykes. Dette har ikke blitt praktisert og kan regnes som en sovende setning i vedtekten.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 4.2 1

Forslagsstiller: Organisasjonsut-valget

Debatt: D

Eksisterende tekst: 4.2 (...) Tilhrighet til lokal og fylkeslag defineres ved regis-trert adresse pr. 31.12.

Forslag: Endring Tilhrighet til lokal og fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12 i foregende r.Realitet

Begrunnelse Behov for presiseringSettes opp mot


Positiv

For Mot




3


Debatt: C

Eksisterende tekst: 4.3. Medlemskontingenten fastsettes av landsmtet og kreves inn av partiet sentralt. Melding om endringer sendes lokallaget senest innen en mned.

Forslag: Endring 4.3. Medlemskontingenten fastsettes av landsstyret og kreves inn av partiet sen-tralt. Melding om endringer sendes lokallaget senes innen en mned.Realitet

Begrunnelse Landsstyret (som representerer alle fylkene) fastsetter kontingenten. Dette vil gjre ting enklere i forhold til blant annet rabatterte vervekampanjer da landsmtet mtes kun n gang i ret.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




4


Debatt: D

Eksisterende tekst: 4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal- eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisas-jonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. For medlemmer av Grnn Ungdom (jf 4.1) tilfaller halvparten av sentralorganisasjon-ens del Grnn Ungdom. Avregning til lagene skjer en gang i ret.

Forslag: Endring 4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingent-en tilfaller lokal- eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Avregning til lagene skjer en gang i ret.

Realitet

Begrunnelse "For medlemmer av Grnn Ungdom (jf 4.1) tilfaller halvparten av sentralor-ganisasjonens del Grnn Ungdom. fjernes da Grnn Ungdom gr over til eget medlemsregister i 2015.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 4.5 1


Debatt: B

Eksisterende tekst: 4.5 Landsmtet kan utnevne personer som har betydd mye for partiet til resmedlemmer. resmedlemmer betaler ikke kontingent, men har ellers rettigheter som andre medlemmer.

Forslag: Endring Tillegg: resmedlemskap kan tilbakekalles av Landsmtet eller Landsstyret med 2/3 flertall.Realitet

Begrunnelse Det finnes i dag ingen prosedyre for tilbakekalle et resmedlemsskap dersom dette frst blir gitt til en person.Settes opp mot


Positiv

For Mot




1

Forslagsstiller: rsmtet i Sr-Trndelag MDG

Debatt: B

Eksisterende tekst: 5.3. Laget skal ha et styre p minst tre medlemmer. Styret skal ha leder, sekretr og kasserer. Sekretariatet kan peke ut fylkeskontakt i fylker der fylkeslag ikke er konstituert.

Forslag: Endring 5.2 Laget skal ha et styre p minst tre medlemmer. Styret skal ha leder eller tal-spersoner, sekretr og kasserer. (NB! Endret av LS)

Realitet Hele siste setning strykes. Begrunnelse

Settes opp mot Ingen konflikterLandsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot




N 5.4 1


Debatt: B

Eksisterende tekst: Stemmerett i laget har de som har betalt medlemskontingent til Miljpartiet De Grnne eller Grnn Ungdom innevrende og foregende r og som er over 14 r. Fylkesstyret kan med 2/3 flertall vedta innvilge medlemmer som kun har betalt kontingent innevrende r stemmerett nr et nytt lokallag skal etableres, gjeldene fra og med stiftelsesdagen for lokallaget og ett r fram i tid.

Forslag: Endring Stryke foregende r og stryke neste setning (om at man kan innvilge med-lemmer som har betalt kontingent foregende r stemmerett). Legge til For ha stemmerett p rsmtet eller et nominasjonsmte m en ha betalt kontingent minst fire uker tidligere.

Realitet

Begrunnelse Dette fremstr i overkant strengt, og i praksis brytes disse vedtektene stadig i lokallag ettersom man har gitt stemmerett til nye medlemmer som akkurat har meldt seg inn. Intensjonen kan ivaretas ved at det settes en grense p n mned fr man kan f stemmerett, og at dette ogs m gjelde nominasjonsmter (for hindre verving tett opp til nominasjonsmtet for pvirke valget). Det flger av formul-eringen at bestemmelsen om 4 uker kun gjelder medlemmer som har meldt seg inn det innevrende ret.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 5.5 1


Debatt: D

Eksisterende tekst: Lokal og fylkeslag skal jobbe for stille lister ved valg, bde for synliggjre Miljpartiet De Grnne som politisk alternativ og for sikre kono-mien til lagene. (N 5.5 1)

Forslag: Ny tekst Lokal og fylkeslag skal jobbe for stille lister ved valg.Realitet

Begrunnelse Det er ikke noe poeng i si i vedtektene hvorfor de skal prve stille lister.Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 6 1


Debatt: D

Eksisterende tekst: 6 Ungdoms og studentlag

Forslag: Endring (ny tittel) 6 SideorganisasjonerRealitet

Begrunnelse Omhandler n bde GU, GS og GKSettes opp mot


Positiv

For Mot





Debatt: C

Eksisterende tekst: Grnn Ungdom anerkjennes som De Grnnes ungdomsparti, Grnne Studenter anerkjennes som studentorganisasjon og Grnt Kvinnenettverk anerkjennes som partiets kvinnenettverk. Styret i Grnt Kvinnenettverk velges av landsmtet, og har egne vedtekter. Endringer av GKs vedtekter behandles p samme mte som ordinre vedtektsendringer.

Forslag: Endring Grnn Ungdom anerkjennes som De Grnnes ungdomsorganisasjon, Grnne Studenter anerkjennes som studentorganisasjon og Grnt Kvinnenettverk anerk-jennes som partiets kvinnenettverk. Styret i Grnt Kvinnenettverk velges av lands-mtet, og har egne vedtekter. Endringer av GKs vedtekter behandles p samme mte som ordinre vedtektsendringer.

Realitet Endringsforslag til LM-017: "Ungdomsparti" endres til "ungdomsorganisasjon"Begrunnelse Den korrekte betegnelsen er ungdomsorganisasjon, ikke ungdomsparti, da ung-domspartiene ikke stiller til valg selvstendig.Settes opp mot


Positiv

For Mot




Forslagsstiller: SSt

Debatt: C

Eksisterende tekst: Partiets hyeste organ er landsmtet, som minst avholdes en gang i ret i perioden 1. mars 1. mai.

Forslag: Endring Partiets hyeste organ er landsmtet, som minst avholdes en gang i ret i perioden 1. april 31. mai.Realitet Endringsforslag til LM-018: Perioden landsmtet kan avholdes flyttes fra 1. mars 1. mai til 1. april 31. maiBegrunnelse Perioden landsmtet kan avholdes blir mer fleksibel, og legges spass sent at det blir mulig avholde fylkesrsmter innen frister tidlig p ret.Settes opp mot


Positiv

For Mot




1

Forslagsstiller: MDG Bergen

Debatt: C

Eksisterende tekst: 7.5. Andre medlemmer enn de valgte delegatene kan melde seg p landsmtet som observatrer med tale- og forslagsrett.

Forslag: Strykning Fjerne paragrafen. Realitet Medfrer at IKKE samtlige partimedlemmer kan mte opp og delta p lands-mtet. Begrunnelse Antallet landsmtedelegater er begrenset bde av hensyn til konomi og forhin-dre at landsmtet blir en kongress. Nr alle medlemmer kan delta vil dette i

praksis plegge arrangren vre sikker p ha nok plasser, - siden alle delegater og observatrer i henhold til vedtektene idag har krav p plass. Eneste mten begrense antallet observatrer er da gjennom en avvisende delegatavgift. Det vil isfall vre uheldig om konomi pvirker mulighetene til deltakelse. Med lands-mter med over 200 deltakere er taletid veldig begrenset pr deltaker. Via mulighet-en til fremme forslag via lokallag og streaming av landsmtene er alle medlem-mers mulighet til kunne pvirke godt nok ivaretatt. Mange observatrer vil ogs gjre det vanskelig fordele tid mellom lag som er representert med delegater. Denne paragrafen br fjernes slik at man kun nr det er hensiktsmessig inviterer andre enn delegatene til overvre landsmtet og eventuelt f taletid.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




Forslagsstiller: Oppland

Debatt: C

Eksisterende tekst: 7.5 Andre medlemmer enn de valgte delegatene kan melde seg p landsmtet som observatrer med tale- og forslagsrett.

Forslag: Ny tekst Landsmtet skal holdes pent og strmmes.Realitet

Begrunnelse

Settes opp mot


Negativ

For Mot




Forslagsstiller: Grnn Ungdom

Debatt: A

Eksisterende tekst: 7.6 (...) Grnn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. pbegynte betalende medlem (jf. 4.1 annet ledd). Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universitet eller hyskole).

Forslag: Endring Grnn Ungdom fr tolv delegater. Grnne Studenter og Grnt Kvinnenettverk fr tre delegater.Realitet Endringsforslag til vedtektene som skal tas inn uavhengig av om forslag LM-007 eller LM-019 blir vedtatt. Grnn Ungdom fr 12 delegater i stedet for 3 til Lands-

mtet.

Begrunnelse Et av formlene med ungdomspartier er gi ungdom erfaring i utvikle politikk. Ettersom GU ikke har egne politiske programmer er vi spesielt avhengig av ha en reell mulighet til pvirke MDGs politikk. Dette er ogs i MDGs interesse, ettersom partiet har mange unge medlemmer og velgere. GU utvikler politikk i vrt landsstyre og p vrt landsmte. Det er GU nasjonalt sine nasjonale dele-gater p MDGLM som har i oppgave fronte denne. GUere som reiser p MDGs fylkeslag sine kvoter representerer MDGs fylkeslag. Derfor m GU nasjonalt ha et adekvat antall representanter p MDG sitt landsmte. Tolv faste representanter er det samme som KrfU har, og omtrent det samme som Grn Ungdom har p MPs kongress i dag. Det sikrer GU som organisasjon god representasjon for framtiden, uavhengig av medlemstall.

Settes opp mot


For: 11 Mot: 6 Avholdende: 3 Positiv

For Mot





Debatt: B

Eksisterende tekst: 7.6-1 Det sittende sentralstyret medregnet arbeidsutvalget har automatisk delegatstatus. Ansatte i sekretariatet har observatrstatus. Grnn Ungdom, Grnne Studenter og GrntKvinnenettverk frtre delegater hver slik at ledelseni sideorganisasjoneneer sikret representasjoni tillegg til representan-terfra fylkenes kvoter.

Forslag: Ny tekst Det sittende sentralstyret medregnet arbeidsutvalget har automatisk delegatstatus. Sentralstyrets varamedlemmer kan erstatte ordinre medlemmer ved forfall.(..) Grnn Ungdom...i tillegg til representanter fra fylkenes kvoter og de som stiller i egenskap av sentralstyremedlemmer.

Realitet Endringsforslag til LM-007 og LM-019. Gir sentralstyrets varamedlemmer mulighet til stille som delegater i stedet for faste medlemmer. Presiserer at GU, GS og GKs kvoter ogs er i tillegg til dem som stiller i egenskap av vre sentral-styremedlemmer.

Begrunnelse Presiserer og tydeliggjr.Settes opp mot Tas utLandsstyrets innstilling:

For Mot




N 7.6


Debatt: B

Eksisterende tekst: 7.6 (...) De nasjonale talspersonene har automatisk stemmer-ett i kraft av sine verv. Partisekretren har mteplikt, forslags og talerett, mens an-dre medlemmer av sekretariatet har forslags og talerett. Grnn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. pbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universitet eller hyskole).

Forslag: Endring (som nytt punkt under 7.6, pflgende punkter flyttes ned) Det sittende sentralsty-ret medregnet arbeidsutvalget har automatisk delegatstatus. Ansatte i sekretariatet har observatrstatus. Grnn Ungdom, Grnne Studenter og Grnt Kvinnenettverk fr tre delegater hver slik at ledelsen i sideorganisasjonene er sikret representasjon i tillegg til representanter fra fylkenes kvoter.

Realitet

Begrunnelse Det gir mening at sentralstyret i tillegg til AU skal ha direkte delegatstatus etter-som de er det nasjonale styret valgt av landsmtet. Videre rydder dette opp i po-tensielt svrt store delegatgrupper fra Grnn Ungdom og Grnne Studenter. Disse er sideorganisasjoner og hovedsaken er at de er representert ved ledelsen. Det er ingen grunn til at disse skal mte med 10 20 egne delegater p MDG LM. Til sist er Grnt Kvinnenettverk inkludert.

Settes opp mot LM-007Landsstyrets innstilling:

Negativ

For Mot




N 7.6


Debatt: B

Eksisterende tekst: 7.6 Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregende r, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1 representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstitutert. Fylkeslagene kan til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at grensen overskrides fordeles 180 delegater med 3 til hvert fylke og 152 fordelt etter medlemstall p de fylkene som utlser mer enn minstetallet. (...)

Forslag: Endring Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Fylkesla-gene kan til sammen sende maksimalt 180 delegater, som fordeles proporsjonalt mellom fylkene i forhold til andel av partiets totale medlemstall. Fylker som etter denne utregningen fr mindre enn 3 delegater skal likevel ha 3 delegater, ved at potten p 180 overskrides.

Realitet

Begrunnelse Forenkler dagens vedtekter som er undvendig detaljert og omstendelig nr det gjelder fordeling av delegater, og fjerner frste ledd i eksisterende vedtekter som ikke lenger er i bruk (p grunn av dobling av medlemstallet).


Negativ

For Mot




Forslagsstiller: Oppland

Debatt: A

Eksisterende tekst: 7.6 Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregende r, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1 representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstitutert. Fylkeslagene kan til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at grensen overskrides fordeles 190 delegater med 2 til hvert fylke og 152 fordelt etter medlemstall p de fylkene som utlser mer enn minstetallet. De nasjonale talsper-sonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretren har mteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Grnn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. pbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universi-tet eller hyskole).

Forslag: Ny tekst De nasjonale talspersonene og valgte representanter fra fylkeslag, Grnn Ung-dom og Grnne Studenter har stemmerett p landsmtet. Det erikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stedet. Hvert fylkeslag kan sende det samme antallet delegater som fylket har representanter p Stortinget. Grnn Ungdom kan sende 14 delegater. Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universitet eller hyskole). Partisekretren har mteplikt, forslags- og talerett. I en overgangsfase fr Oslo syv ekstra delegater i 2015, fem ekstra i 2016 og tre ekstra i 2017.

Realitet Mer demokratisk fordeling av delegater.Begrunnelse Dette forenkler beregningen av antall delegater til LM og begrenser samtidig antallet delegater fra fylkene. Stortinget har 169 delegater. I innevrende peri-

ode er det 19 fra Oslo, 17 fra Akershus, 16 fra Hordaland, 14 fra Rogaland, 10 fra Sr-Trndelag og 9 fra stfold, Nordland, Mre og Romsdal og Buskerud. Det foresls et vre tak for GU p 14 delegater (samme som Rogaland har innevren-de periode). Antallet universiteter og hyskoler er forholdsvis begrenset og dele-gatreguleringen for GS foresls viderefrt uendret. Siden sekretariatet vokser kraftig, er det foresltt at bare partisekretren har forslags- og talerett. Overgangsfasen er begrunnet med at Oslo er store n, men at partiet sker en delegatfordeling som tilrettelegger for vekst utenfor hovedstaden.

Settes opp mot Mest ytterliggende. LM-007.Landsstyrets innstilling:

Negativ

For Mot




1

Forslagsstiller: Organisasjonsut-valget med en-dringer ystein Bnes og Tore Bergum

Debatt: B

Eksisterende tekst: 7.6 Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregende r, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1 representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstitutert. Fylkeslagene kan til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at grensen overskrides fordeles 190 delegater med 2 til hvert fylke og 152 fordelt etter medlemstall p de fylkene som utlser mer enn minstetallet. De nasjonale talsper-sonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretren har mteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Grnn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. pbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grnne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lrested de har lokallag (universi-tet eller hyskole).

Forslag: Ny tekst 7.6-1 Detsittende sentralstyret medregnet arbeidsutvalget har automatisk del-egatstatus. Sentralstyrets varamedlemmer kan erstatte ordinre medlemmer ved forfall. Ansatte i sekretariatet har observatrstatus. Grnn Ungdom, Grnne Stu-denter og GrntKvinnenettverk frtre delegater hver slik at ledelseni sideorganis-asjoneneer sikret representasjoni tillegg til representanterfra fylkenes kvoter. 7.6-2 Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p landsmtet. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede. Fyl-keslagene kan til sammen sende maksimalt 180 delegater, som fordeles propors-jonalt mellom fylkene i forhold til andel av partiets totale medlemstall. Fylker som etter denne utregningen fr mindre enn 3 delegater skal likevel ha 3 delegater, ved at potten p 180 overskrides. Ingen fylker kan f flere enn 40 delegater til lands-mtet.

Realitet Forenkler delegatforderingen med hensyn til dagens situasjon. Legger et tak p 40 delegater for fylkene. Setter delegattall fra GU, GS og GK til 3. Begrunnelse Det gir mening at sentralstyret i tillegg til AU skal ha direkte delegatstatus et-tersom de er det nasjonale styret valgt av landsmtet. Videre rydder dette opp i

potensielt svrt store delegatgrupper fra Grnn Ungdom og Grnne Studenter. Disse er sideorganisasjoner og hovedsaken er at de er representert ved ledelsen. Det er ingen grunn til at disse skal mte med 10 20 egne delegater p MDG LM. Til sist er Grnt Kvinnenettverk inkludert. Dagens vedtekter, slik mange har tolket dem ogs da de ble vedtatt la tilsynelatende et tak p 30 delegater. Her foresls 40 delegater som et mer moderat forslag. Det vil da bidra til forhindre at et sterkt lag kan sementere sin makt. Delegattaket begrenser maktkonsentrasjon innen rimelighetens grenser.


Positiv

For Mot




7.6

Forslagsstiller: Morten Mugger-ud/Sarpsborg

Debatt: C

Eksisterende tekst: 4.

Forslag: Ny tekst Nytt punkt til 4. i vedtektene for fylkeslag: Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett p Landsmtet. Fylkeslagene skal nedsette en valgkomite p minimum 3 faste representanter og 2 varaer for innstille delegater til fylkesrsmtene, som foretar det endelige valget av delegater til Landsmtet. Denne valgkomiteen velges av fylkesrsmtet og jobber frem til neste fylkesrsmte hvor innstilling blir lagt frem. Det er ikke anledning til stemme p vegne av representanter som ikke er til stede.

Realitet Endringen legger opp til en konkret prosess fylkeslagene m flge nr de velger delegater til landsmtene. Den understreker og at det er fylkesrsmtet som blir det verste organ i denne prosessen, slik at ett fylkesstyre eller komite ikke kan foreta seg noen snarveier som vil bli udemokratiske for medlemmene i fylkesla-gene. Fylkeslagene str fritt til se bort fra anbefalingene komiteen kommer med p fylkesrsmtet.

Begrunnelse Med dagens vedtekter kan det lett bli slik at noen fylkesledere eller andre tillitsval-gte velger ta snarveier for korte ned prosessen med f valgt delegater til LM (i stfold har vi opplevd dette 2 r p rad) Nr det kun str at fylkeslagene velger delegater, kan noen velge tolke vedtektene slik at man kan slyfe behandle dette p fylkesrsmtet. Dette vil frata medlemmene vesentlig demokratisk innflytelse p sitt eget parti og br unngs. Med en klart definert prosess der en komite har den verste rdgivende funksjonen og det er sltt fast at fylkesrsmtet er verste organ mener jeg man vanskelig kan feiltolke vedtektene p dette punktet. Det kan kanskje oppleves slik at fylkeslag/styrer fr lite handlefrihet med en spass konkret prosess, men det gir enkeltmedlemmer strre mulighet til innflytelse. Det kan nok og oppleves som en noe tungvindt prosess i fylkeslag som er noe tynt besatt, men det str ingenting her om at ikke komiteer kan ha flere saksomrder. Der str fylkesla-gene fritt til foreta ndvendige disponeringer av sitt tilgjengelige mannskap.


Negativ

For Mot




N 7.7


Debatt: C

Eksisterende tekst: 7.7 Forslag som skal behandles p landsmtet m vre sek-retariatet i hende seinest seks uker fr frste mtedag. (...)

Forslag: Endring Forslag som skal behandles p landsmtet m vre sekretariatet i hende senest 8 uker fr frste mtedag (resten av punktet uendret).Realitet

Begrunnelse Ndvendig for saksbehandling i SSt og LS.Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.1


Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.1 Landsstyret bestr av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, samt en av talspersonene i Grnn Ungdom. Partisekretren fungerer som landsstyrets sekretr og har mteplikt men ingen stemmerett. vrige sentralstyremedlemmer m mte dersom landsstyret nsker det.

Forslag: Endring (...) samt en av talspersonene i Grnn Ungdom, Grnne Studenter og Grnt Kvinnenettverks leder.Realitet

Begrunnelse Det er relevant inkludere disse organene i LS.Settes opp mot


Positiv

For Mot





Debatt: C

Eksisterende tekst: (...) samt en av talspersonene i Grnn Ungdom, Grnne Stu-denter og Grnt Kvinnenettverks leder.

Forslag: Ny tekst Grnn Ungdom har mulighet til sende generalsekretr som vara for talsper-sonene dersom ingen av disse har mulighet til stille.Realitet Tilleggsforslag til LM-022. pner for at GU kan sende sin generalsekretr dersom ingen av talspersonene kan stille.Begrunnelse Sikrer GU representasjon i LS ogs om begge talspersonene er indisponert.Settes opp mot LM-022 (tillegg)Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot





Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.1 Landsstyret bestr av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, samt en av talspersonene i Grnn Ungdom. Partisekretren fungerer som landsstyrets sekretr og har mteplikt men ingen stemmerett. vrige sentralstyremedlemmer m mte dersom landsstyret nsker det.

Forslag: Ny tekst Tillegg: Ingen som er ansatt i partiet skal ha stemmerett i landsstyret eller sentral-styret, med unntak av frikjpte tillitsvalgte.Realitet Endringsforslag til LM-023. Fjerner muligheten for ansette sentrale tillitsvalgte i sm stillinger i partiet, og gir en mer presis definisjon av unntaket, samt pner

ogs for at andre frikjpte tillitsvalgte enn arbeidsutvalget ikke skal rammes av paragrafen.

Begrunnelse At ordinrt ansatte ikke ogs kan vre stemmeberettigede sentrale tillitsvalgte br vre et prinsipp uavhengig av strrelsen p stillingen. At dette ikke gjelder frik-jpte tillitsvalgte br vre et prinsipp uavhengig av om de sitter i arbeidsutvalget eller ei.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.2


Debatt: B

Eksisterende tekst: 8.2 Talspersonene har ingen varamedlememmer til landssty-ret. Fylkesrepresentantene har sine personlige varamedlemmer fra de respektive fylkeslagene.

Forslag: Endring (tillegg) Det enkelte fylkets varamedlem skal ha et annet kjnn enn represent-anten.Realitet

Begrunnelse Sikrer noe jevnere kjnnsfordeling i landsstyret.Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.4

Forslagsstiller:

Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.4 c) Budsjettmessige omdisponeringer som enkeltvis gjelder minst 4 % av budsjettrammen.

Forslag: Endring Budsjettmessige omdisponeringer som utgjr mer enn 4 % av den totale budsjet-trammen.Realitet

Begrunnelse Tydeliggjr at omdisponeringene ikke kan deles opp i sm enkeltendringer, slik at LS skal konsulteres i budsjettsaker dersom SSt/AU nsker flytte om p buds-jettposter utover 4% av totalrammen.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.4


Debatt: B

Eksisterende tekst: 8.4 Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og kon-omiske arbeidet mellom landsstyremtene, med blant annet disse oppgavene: (...) d) Arrangering av felles samlinger, kampanjer mv som involverer fylkes og lokallag

Forslag: Strykning Punkt d) strykesRealitet

Begrunnelse SSt gis dette ansvaret, se endringsforslag 9.7 3 Sentralstyrets oppgaverSettes opp mot Sees i sammenheng med tilsvarende unkt for SSt.Landsstyrets innstilling:

For: 9 Mot: 6 Avh: 5 Positiv

For Mot




N 8.4


Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.4 Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og kon-omiske arbeidet mellom landsstyremtene, med blant annet disse oppgavene: (...) e) Tilslutning til eksterne organisasjoner eller politiske initiativ

Forslag: Strykning Punkt e) strykesRealitet 8.4 e) strykes.Begrunnelse SSt gis dette ansvaret, se endringsforslag N 9.7 4 Sentralstyrets oppgaverSettes opp mot Sees i sammenheng med LM-035 og LM-037. Disse tas in som red. endringer ved positivt vedtak.Landsstyrets innstilling:

Negativ

For Mot




N 8.4


Debatt: B

Eksisterende tekst: $ 8.4 Landsstyret er hyeste organ mellom landsmtene i disse sakene: (...)

Forslag: Endring (tillegg) h) Landsstyret vedtar handlingsplan og budsjett i) Landsstyret vedtar politiske resolusjoner mellom landsmtene

Realitet

Begrunnelse Spesifiserer at det er LS som kan vedta utadrettede, politiske resolusjoner. Etter-som vi foreslr at budsjettet vedtas av LS, br dette ses i sammenheng med han-dlingsplan, som ogs br godkjennes av LS.

Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.5


Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.5 Landsstyret skal ha ordinrt fysisk mte minst to ganger hvert r og ellers nr sentralstyret, stortingsgruppen eller av landsstyremedlem-mene ber om det. (...)

Forslag: Endring Landsstyret skal ha ordinre mter minst fire ganger i ret og ellers nr sentralsty-ret eller 1/4 av landsstyrets medlemmer ber om det (resten som fr).Realitet

Begrunnelse Tilpasser vedtektene til praksis.Settes opp mot


Positiv

For Mot




N 8.6


Debatt: C

Eksisterende tekst: 8.6 Vedtak i landsstyret krever positiv tilslutning fra et alminnelig flertall av medlemmene, uansett hvor mange som deltar p mtet/den elektroniske avstemmingen

Forslag: Endring Landsstyret er vedtaksdyktig nr halvparten av de stemmeberettigede er tilstede. Vedtak i Landsstyret fattes ved alminnelig flertall. Ved elektronisk votering kreves absolutt flertall for fatte vedtak.

Realitet Dette betyr at Landsstyret i fysisk mte kan gjre vedtak uten absolutt flertall, som er slik vedtektene har blitt tolket til n. For elektronisk votering kreves positivt flertall, dvs. at over halvparten av de med stemmerett m tilslutte seg et forslag for fatte vedtak, uavhengig av hvor mange som deltar i voteringen.

Begrunnelse Slik reglene har vrt tolket til n har det blitt krevd absolutt flertall for vedtak i LS. Det er undvendig strengt. Med denne tilpassingen vil LS ha samme voteringsre-gler som stortinget.

Settes opp mot Ved positivt vedtak endres ogs tilsvarende punkter for SSt. (LM-037 og LM-087)Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot




8

Forslagsstiller: MDG Stavanger

Debatt: B

Eksisterende tekst: 8 Landstyret: Nytt punkt 8.6 og 8.7 (gjeldende 8.6 og 8.7 endres til 8.8 og 8.9)

8.6. Vedtak i landsstyret krever positiv tilslutning fra et allminnelig flertall avmedlemmene, uansett hvor mange som deltar p mtet / den elektroniske avstemmingen.

8.7. Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok pmtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjres tilgjengelige for partiets vrige tillitsvalgte innen 2 uker.

Forslag: Endring 8.6 Lokallag og landstyrerepresentanter kan sende inn forslag til saker som skal behandles av Landstyret. Saker m inneholde en begrunnelse og et forslag til ved-tak, de sendes til partisekretren senest 2 uker fr mtet. Partisekretren srger for at disse sakene distribueres til medlemmene i LS.

8.7 Saksbehandlingen i LS skal vre pen for partiets medlemmer og lokallag.

Endring av siste punkt i dagens 8.7 til : Primrt: og gjres tilgjengelig for partiets medlemmer, tillitsvalgte og lokallag innen 1 uke. Subsidirt: og gjres tilgjengelig for partiets medlemmer, tillitsvalgte og lokallag innen 2 uker.

Realitet

Begrunnelse Srge for at saksbehandlingen i LS blir pen, gi mulighet for at lokallag kan sende saker direkte til LS, dette vil gi en mer robust organisasjon som ikke blir s avhen-gig av fylkeslederne som i dag.

Settes opp mot


Negativ

For Mot




Forslagsstiller: Vestby MDG

Debatt: A

Eksisterende tekst: 9.1. Sentralstyret bestr av to talspersoner (en av hvert kjnn), partisekretr, (....). Talspersonene velges sammen for to r av gangen. Partisekretren velges for to r av gangen, det ret talspersonene ikke er p valg. 8.1. Landsstyret bestr av to nasjonale talspersoner (..) Vil ogs mtte redigeres samtlige steder talspersoner er nevnt i teksten. Dersom dette endres vil "talspersoner" endres til "leder og nestledere" (Gjelder selvsagt ikke ved omtale av GUs talspersoner)

Forslag: Ny tekst Forslag til ny lederstruktur: Det velges n leder og to nestledere. Partileder br vre stortingsrepresentant og velges for to r av gangen. Nestlederne velges sammen for to r av gangen det ret lederen ikke er p valg. Partisekretren inngr i ledelsen og velges for to r av gan-gen, samme r som leder. Partiledelsen p fire personer skal best av to kvinner og to menn.

Realitet Vedtekter: Partiets vedtekter endres i trd med vedtaket om velge en leder, to nasjonale talspersoner og en partisekretr p Landsmtet.

Begrunnelse Etter stiftelsen av Miljpartiet De Grnne i 1988 har partiet for det meste hatt to talspersoner, men har ogs hatt n leder og nestledere. Blant vre ssterpartier i Europa finnes ogs begge ledermodeller. Etter stortingsvalget har partiledelsen i praksis besttt av stortingsrepresentanten og talspersonene. Det er hensiktsmessig at stortingsrepresentanten inngr i ledelsen, siden alle utenfor partiet forventer at lederen sitter p Stortinget. En modell med bare to i ledelsen er svrt srbar, og arbeidsbelastning blir veldig stor p begge. Partiet er i en oppbyggingsfase, og derfor er det viktig f en partiledelse som til sammen har stor arbeidskapasitet og er mest mulig robust. Det er ogs viktig med kjnnsbalanse i ledelsen, noe vi ikke vil f med to talspersoner og n partisekretr.

Settes opp mot Mest ytterliggende og medfrer en gjennomgende endring av alle berrte ved-tekter. Ved positivt vedtak faller LM-032 og LM-089. Landsstyrets innstilling:

Negativ

For Mot




9.1


Debatt: C

Eksisterende tekst: 9.1 F Sentralstyret bestr av to talspersoner (en av hvert kjnn) ()

Forslag: Ny tekst Sentralstyret bestr av to talspersoner (av forskjellig kjnn)Realitet

Begrunnelse

Settes opp mot LM-075 (som utelukker denne endringen)Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot





Debatt: C

Eksisterende tekst: 9.5. Stortingsrepresentanter tiltrer sentralstyret uten stem-merett med mindre de ogs er ordinre medlemmer av sentralstyret. Maksimalt en tredjedel av sentralstyremedlemmene kan samtidig vre stortingsrepresentan-ter. Om grensen overskrides etter et stortingsvalg, sitter representantene likevel i sentralstyret ut sentralstyreperioden.

Forslag: Endring 9.5. Parlamentarisk leder tiltrer sentralstyret uten stemmerett med mindrevedkommende ogs er ordinrt medlem av sentralstyret. Dersom parlamentarisk leder ikke kan stille, kan stortingsgruppen sende en vara.

Realitet Innebrer at ikke hele stortingsgruppen trenger mte i sentralstyret, men at parlamentarisk leder er representert.Begrunnelse Sikrer god kommunikasjon mellom sentralstyret og stortingsgruppen, uten at en fremtidig stor stortingsgruppe behver stille med samtlige.Settes opp mot


Positiv

For Mot




Forslagsstiller: Marie Loe Hal-vorsen (dissens i organisasjonsut-valget)

Debatt: A

Eksisterende tekst: 9.7.b. Talspersonene skal i samarbeid fronte partiets politiske synspunkter utad, og lede partiorganisasjonen innad. Talspersonene kan delegere ansvaret for ulike deler av den interne virksomheten til partisekretren eller andre medlemmer av sentralstyret, etter vedtak i sentralstyret.

Forslag: Endring Talspersonene skal i samarbeid fronte partiet utad, og ha det overordnede politiske og organisatoriske ansvaret. Partisekretren skal lede det daglige arbeidet i organ-isasjonen innad. P det frste og konstituerende mte i arbeidsutvalget m talsper-sonene og partisekretren avklare fordeling av ansvar og oppgaver og presentere dette for sentralstyret og landsstyret.

Realitet Dissens i organisasjonsutvalget. Viderefrer at talspersonene har det overordnede ansvaret ogs for organisasjonen men tydeliggjr at arbeidsutvalget m avklare rollefordeling seg imellom.


Begrunnelse Talspersonene br sammen ha bde politisk og organisatorisk lederansvar, og dette br fordeles mellom dem etter at de blir valgt. Dette br ogs reflekteres i at navnet endres fra talsperson til leder. Dette vil ogs endre alle paragrafer der det i dag str talspersoner, hvor det m byttes ut med lederne. Det er flere grunner til dette:

Grunnen til at vi velger to ledere, er frst og fremst at vi nsker en delt led-erstruktur, ikke at vi nsker ha to forskjellige personer i media. Dersom ikke talspersonene har lederansvar for organisasjonen, sitter vi i praksis med n leder partisekretren. Dette vil vre personen som sitter med det fulle ansvaret for organisasjonen, men som er ukjent utad (og da ogs for de fleste medlemmer). Det frer til en utydeliggjring av lederansvaret offentlig og i media, og det gjr at talspersonene risikerer bli stilt til ansvar for noe de ikke har ansvar for. Det er vanskelig skille organisatorisk og politisk arbeid innad i partiet. Vi driverlike mye kommunikasjon innad i organisasjonen, som ut mot media og velgere. Det betyr at en talsperson ogs skal jobbe med fronte partiet og jobbe med vre saker internt. Det gjelder alt fra reise og beske og motivere lokallag, til st i media og svare p ting som har skjedd internt. Da br det ogs vre talspersonen som har det overordnede ansvaret for disse tingene for organisasjonsbygging, for strategilegging, og for hndtere vanskelige saker. Arbeid med nytt partiprogram er for eksempel i hovedsak organisatorisk arbeid, men noe det er naturlig at led-erne holder i. Dersom talspersonene kun skal fronte partiets politiske synspunkter utad, vil detvre en uforholdsmessig liten jobb i forhold til arbeidsmengden og ansvaret som da vil ligge p partisekretr, og resultatet vil bli at vi fr mye mer ressurser p fronte oss i media, og mye mindre ressurser p organisasjonsbygging. frata talspersonene ansvar for organisasjonen vil vre g enda et sted unnahva som er vanlig i andre partier, og det vil vre enda vanskeligere forst for me-dia. Dersom man tillegger partisekretr hele ansvaret for organisasjonen, vil det riktigste vre at media snakker med partisekretr om alt som ikke er rent stort-ingsarbeid. Da blir det vanskelig se hva slags rolle en talsperson som ikke sitter p stortinget skal ha de nrmeste fire rene. Det vil vre svrt vanskelig for talspersonene fordele politiske saker seg imel-lom, og det vil vre svrt vanskelig for media vite hvem de skal kontakte nr.


Negativ

For Mot




Motsvar til F32


Debatt: A

Eksisterende tekst: 9.7 b) Talspersonene skal i samarbeid fronte partiets politiske standpunkter utad og lede partiorganisasjonen innad. Talspersonene kan delegere ansvaret for ulike deler av den interne virksomheten til partisekretren eller andre medlemmer av sentralstyret, etter vedtak i sentralstyret.

Forslag: Endring Talspersonene har srskilt ansvar for organisasjonens politiske arbeid og skal i samarbeid fronte partiets politiske synspunkter utad. Partisekretren har srskilt ansvar for organisasjonens organisatoriske arbeid, og er daglig leder av Miljpar-tiet De Grnne. P det frste og konstituerende mte i arbeidsutvalget m talsper-sonene og partisekretren avklare fordeling av ansvar og oppgaver og presentere dette for Sentralstyret og Landsstyret.

Realitet Redaksjonskomiteen: Endringen tydeliggjr talspersonenes utadrettede politiske mandat og styrker partisekretrens organisatoriske lederansvar. Leddsetningen: "talspersonene skal (...) lede partiorganisasjonen innad" tas ut.

Begrunnelse

Settes opp mot Mest ytterliggende. Ved positivt vedtak faller LM-089.Landsstyrets innstilling:

Positiv

For Mot




N 9.7b


Debatt: B

Eksisterende tekst: 9.7 Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og kon-omiske arbeidet mellom landsstyremtene, med blant annet disse oppgavene: (...) c) Sentralstyret organiserer partisekretariatet. Partisekretren har ansvar for den daglige driften av sekretariatet, og er personal og konomiansvarlig i sentralstyret. Partisekretren er ogs sekretr for arbeidsutvalget, sentralstyret og landsstyret.

Forslag: Ny tekst Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og konomiske arbeidet mellom landsstyremtene, med blant annet disse oppgavene: (...) c) Sentralstyret organiserer partisekretariatet og ansetter medarbeidere p par-tikontoret og regionsekretrer. Partisekretren har ansvar for den daglige drif-ten av sekretariatet, og er personal og konomiansvarlig i sentralstyret. Partise-kretren er ogs sekretr for arbeidsutvalget, sentralstyret og landsstyret.

Realitet

Begrunnelse Presiserer/tydeliggjr hvilket niv som har ansvar for ansettelser i partiorganisas-jonen sentralstyret kan imidlertid gi partisekretren fullmakt til foreta anset-telser p egen hnd, i alle fall nr det gjelder kortvarige engasjement, innleiing av konsulenter eller prosjektstillinger

Settes opp mot


Positiv

For Mot





Debatt: C

Eksisterende tekst: 9.7 Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og kon-omiske arbeidet mellom landsstyremtene, med blant annet disse oppgavene: (...) c) Sentralstyret organiserer partisekretariatet. Partisekretren har ansvar for den daglige driften av sekretariatet, og er personal og konomiansvarlig i sentralstyret. Partisekretren er ogs sekretr for arbeidsutvalget, sentralstyret og landsstyret.

Forslag: Endring (tillegg til punkt c) Ved bortfall av partisekretr kan sentralstyret konstituere et av sentralstyremedlemmene som fungerende partisekretr frem til landsmtet. Er det lengre enn 3 mneder til neste ordinre landsmte m det innkalles til ek-straordinrt landsmte for velge ny partisekretr.

Realitet Innebrer at et annet sentralstyremedlem i tillegg til talspersonene kan kon-stitueres som fungerende partisekretr.Begrunnelse

Settes opp mot


Positiv

For Mot

landsmøtepapirer

Documents