miljø og sikkerhet – en integrert del av vår...

Miljø og sikkerhet– en integrert del av vår virksomhet

N o r s k H y d r o

M i l j ø r a p p o r t

1 9 9 7

Miljø- og sikkerhetsarbeid er en integrert del av vår virksomhet.Høye mål for miljø- og sikkerhetsarbeidet setter standard forhvordan vi skal drive våre anlegg, utvikle vår teknologi og våre kunderelasjoner på beste måte. Forbedringer på disseområdene vil gi mindre forbruk av råmaterialer, lengre levetidpå utstyr, mer effektiv utnyttelse av energiressursene, lavereutslipp, færre personskader og nye forretningsmuligheter.

Innhold SIDE

GENERALDIREKTØRENS BREV 1

VIKTIGE MILJØUTFORDRINGER 2-3

KONSERNOVERSIKT 4-15

• Livssyklus for Hydros aktiviteter 4-5

• Norsk Hydros miljøprinsipper 6

• Miljøledelse i Norsk Hydro 7

• Myndighetskrav 11

• Helse og sikkerhet 12-13

• Energi 14

• Drivhusgasser 15

LANDBRUK 16-21

OLJE OG GASS 22-25

LETTMETALLER 26-29

PETROKJEMI 30-32

ANDRE 33

UTSLIPP, AVFALL OG VANNFORBRUK 34-35

REVISORS UTTALELSE 36

ORDFORKLARINGER / HYDROS

MILJØPUBLIKASJONER 37

Denne miljørapporten gir en oversikt over Norsk Hydros arbeid i 1997 for å følge opp selskapets miljøprinsipper. I tillegg omtales hovedtrekkene i helse- og sikkerhetsarbeidet.

Miljøspørsmål står sentralt i Norsk Hydros virksomhet. I løpet av de siste 10-15 årene har vårt miljøarbeidutviklet seg fra oppryddingsprosjekter til å bli en del av grunnlaget for vår strategiske tenkning og forretnings-utvikling. Våre miljøprinsipper illustrerer denne holdningen.

Utviklingen av Norsk Hydro som et globalt selskap medfører nye utfordringer på miljøområdet. Vi må arbeidenært sammen med en stadig mer variert gruppe av kunder og leverandører i ulike markeder. For å oppnåmiljøforbedringer og fremtidig vekst, må vi videreutvikle våre produkter i et livsløpsperspektiv. Vi må bidra tilteknologisk fornyelse som gir mer miljøvennlige løsninger og møter kundenes behov. Vi skal fortsatt vise åpenhet i miljøspørsmål og vil kommunisere aktivt med berørte parter.

To begivenheter i 1997 viser miljøarbeidets globale dimensjon: Ved spesialsesjonen om oppfølging av Rio-erklæringen, som FNs generalforsamling holdt i juni, ble det fastslått at industrien i økende grad inn-retter seg mot bærekraftig produksjon. Kyoto-avtalen fra desember, om reduksjon i utslipp av drivhusgasser,gir et klart signal om at utfordringene må løses i en global sammenheng. Avtalen gir både myndigheter ognæringsliv grunnlag for rasjonelle, langsiktige beslutninger.

Kyoto-konferansen viste at næringslivet både har evne og ressurser til å bidra med løsninger av verdensklima- og energiutfordringer. Industrien vil stå sentralt i arbeidet med å utvikle løsninger innenfor rammenav en global økonomi: Skaffe kapital til investeringer, produsere varer og tjenester, skape arbeidsplasser ogutvikle den teknologi som kreves.

I tiden fremover vil Norsk Hydro arbeide sammen med internasjonale organisasjoner og myndigheter for åsikre rammevilkår for en bærekraftig industriell utvikling. For industrien er det viktig at det gis rom for fleksi-ble og kostnadseffektive løsninger. Vi vil ta vår del av ansvaret og sette kreftene inn i forskning og markeds-utvikling som både skal gi nye forretningsmuligheter og bidra til å løse de globale miljøutfordringene.

Oslo, 23. mars 1998

Egil MyklebustGeneraldirektør

Vi vil bidra til globale , kostnadseff ektive løsning er

genera ld i rektørens brev

• Drivhusgasser (CO2)• Olje- og kjemikalieutslipp til

vann • Forebygging av større oljeutslipp

• 20 prosent lavere CO2-utslipp per MWh produsert kraft sam-menlignet med nivået i 1996

• NOx: 20 prosent reduksjoninnen år 2000, og 50 prosent innen 2005, i forhold til 1996

• Reduserte utslipp av kjemikalier • VOC-gjenvinning Sture: 45 pro-

sent av skipene i 1997, 60 pro-sent i 1999

• CO2 -utslipp• Utslipp av produsert vann som

innholder kjemikalier og olje-rester

• Transportsikkerhet• Tiltak for å forebygge ran på

bensinstasjoner

• Redusert fakling på Oseberg Feltsenter

• Reinjisering av produsert vann på Brage

• Reinjisering av oljeforurenset borekaks og slam på Oseberg B

• Nye godkjenningsprosedyrer for bruk av kjemikalier

• 41 prosent av tankbåtene hargjenvinningsutstyr for VOC

• Lokale utslipp (F, SO2, PAH, dioksiner)

• Drivhusgasser (PFC, SF6, CO2)• Råstoffer (bauxitt, alumina)• Produktutvikling med vekt på

industriell økologi

• Optimalisere driften i eksister-ende anlegg

• 55 prosent utslippsreduksjon av drivhusgasser per kilo produsertaluminium i de norske metall-verkene innen år 2005

• Utslipp av F og PAH • Utslipp av perfluoriserte

karboner (PFC)• Gjenbruk/resirkulering av

katodeavfall • Reduksjon av VOC-utslipp • Reduksjon av dioksinutslipp • Livsløpsstudier

• Økte utslipp av F og PAH (oppstart av nedstengt kapasitet og innkjøring av nytt utstyr)

• Punktmating installert for å redusere utslipp av PFC

• Reduserte utslipp av SF6• Reduserte utslipp av dioksiner

til vann, økte utslipp til luft i ombyggingsperioden

• Klorproduksjon• Tilsetningsstoffer

(stabilisatorer og myknere) • Avfallsbehandling

• Oppfylle ECVMs BAT-krav innen 1999

• Forbedre livsløpsvirkningene av PVC-produkter

• Risikoanalyser av ftalater og tinn-organiske stabilisatorer

• Utvikle ny stabilisator for å erstatte blybasert stabilisator

• Materialflyt og livsløpsstudier av PVC

• Person- og prosessikkerhet

• Etablering av prosjektet "Morgendagens PVC"

• Testing av ny stabilisator • Økte utslipp av VCM• Gjennomføring av SHE-RS-

revisjoner

olje og gass lettmetaller petrokjemilandbrukkonsern

• Eutrofiering (N og P til vann)• Forsuring (NOx, SO2)• Drivhusgasser (N2O, CO2)• Sikker ammoniakk-håndtering• Avrenning av næringssalter

• Oppfylle BAT-kravene (Beste tilgjengelige teknikk) fra EFMA innen år 2000 (Hydro Agri Europe, (HAE))

• Fremme god gjødslingspraksis • H-verdi på 1 innen år 2000 (HAE)

• Utslipp av N og P• Utslipp av CO2 og N2O• Person- og prosessikkerhet• Sammenligning og erfaringsutveksling

mellom produksjonsanlegg• Rådgivning om balansert gjødsling

• Mindre utslipp av P. Økte utslipp av N,i hovedsak pga. nye anlegg

• 80 prosent av HAE's prosesser oppfyller EFMAs BAT-krav, mot 75 prosent i 1996

• Gjennomført SHE-RS-revisjoner ved alle HAE-anlegg

• Sikkerhetsforbedringer for ammoniakk• H-verdi på 3 i HAE• Nye hjelpemidler er utviklet for god

gjødslingspraksis

fokus

1997

mål

viktige miljøutfordringer

• Bærekraftig utvikling – kostnadseffektive tiltak• Globale utfordringer – drivhusgasser • Prosess- og personsikkerhet

• Ledende posisjon innen miljø og sikkerhet • 50 prosent reduksjon i antall fraværsskader

fra 1996 til 1998.

• Miljøledelse i livsløpsperspektiv• Kostnadseffektiv reduksjon av utslipp av

drivhusgasser• Forbedring av prosess- og personsikkerhet • Erfaringsutveksling innenfor selskapet• Medvirkning fra alle medarbeidere

• Livsløpsstudier godt etablert• H-verdi på 5, som i 1996• Økning i noen utslipp• Omfattende sikkerhetsopplæring, fokus på

holdninger og atferd • Ekstern verifisering av miljørapporten

v ik t ige mi l jøut fordr inger

2 Norsk Hydro 1997 3Norsk Hydro 1997

Med 38.000 ansatte og en omsetning på 96 milliarder

kroner er Norsk Hydro et ledende energi- og indus-

triselskap. Gjennom mer enn 90 år har selskapet

utvunnet og foredlet energiressurser og fokuserer

med økt styrke på olje- og energiutvinning, produk-

sjon av gjødsel, lettmetaller og petrokjemiske og

kjemiske produkter.0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

19971996199519941993

Driftsinntekter

Nord-Amerika 10,6%

Geografisk fordeling av salg Salg per segment Ansatte fordelt på segment

Asia5,7%

AndreEuropa 3,4%

Norge9,7%

EU64,7%

Andre5,9%

Lettmetaller29%

Petrokjemi6%

Andre3%

Landbruk44%

Olje og Gass18%

Landbruk30,4%

Andre13,7%

Petrokjemi7,8%

Lettmetaller41,9%

Olje og Gass6,2%

millioner kroner

ENERGIBÆRERE

Resirkulering

Naturgass 141 PJLPG 51 PJOlje 28 PJKull/koks 10 PJElektrisitet 57 PJ

3000

2500

2000

1500

1000

500

0 0

50

100

150

200

Råvarer og energi

Konserno ver sikt

4 Norsk Hydro 1997

AluminiumMagnesiumPolyvinylklorid (PVC)Plantenæringsstoffer (forskning pågår)

Livssyklus f or Hydr os aktiviteter 1997

1000 tonn PJ

RÅVARER

Råfosfat Alumina Dolomitt Salt

Kaliumsalter Magnesitt Aluminium-fluorider

ENERGIBRUK

Koks Naturgass Elektrisitet

Olje LPG

Landbruk LettmetallerOlje og gass Petrokjemi


– inkludert olje og gass som råstoff var forbruket 287 Petajoule (PJ)

MINERALGJØDSELHydro produserte 11,9 millioner tonn mineral-gjødsel i 1997 og solgte i tillegg 7,1 millionertonn gjødselprodukter fra andre produsenter. Dette gir grunnlag for økte avlinger som gir mattil mer enn 100 millioner mennesker.

ENERGIPRODUKTERHydros totale produksjon av olje og gass til-svarte 567 Petajoule eller 13,3 millioner t.o.e. Naturgassen eksporteres til markeder i Europa. I de nordiske landene har Hydro direktesalg avelektrisitet, bensin, diesel og brenselolje.

LETTMETALLHydro produserte 610.000 tonn primær-aluminium ved sine fire heleide metallverk.Hydros magnesiumproduksjon og omsmeltingvar 87.600 tonn.

POLYVINYLKLORID (PVC)Hydros produksjon av PVC var 417.000 tonn.

Økningen av nitrogenutslipp fragjødselproduksjonen skyldeshovedsakelig at nye anlegg er med i tallene for 1997.

Oppstart av nedstengt kapasitet og innkjøring av nytt utstyr foroksid-mating førte til ustabil driftog midlertidig høyere utslipps-nivåer enn normalt i 1997.

Total avfallsmengde fra Hydrosproduksjon var 211.000 tonn. Av dette var 121.000 tonn klassi-fisert som spesialavfall.

Utslipp og avfallDetaljert informasjon om utslipp er gitt på sidene 34 og 35 og i beskrivelsen av segmentene. Utslipp av drivhusgasser er behandlet særskilt på side 15.

EKSEMPLER PÅ UTSLIPP: AVFALL:

0

30

60

90

120

150

5Norsk Hydro 1997

Produkter og markeder

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

19971996199519941993199219910

100

200

300

400

500

1997199619951994199319921991

Avfall fra Hydros produksjon

Eksisterende fabrikker

Nye fabrikker i 1997

Fluorider til luft fra aluminium metallverkene

Nitrogen til vann fra produksjon av gjødsel

Landbruk Lettmetaller AndreOlje og gass Petrokjemi

tonn F 1000 tonn

Avfall Spesialavfall

tonn

Vi vil legge hensynet til

miljøet og fremtidige

generasjoner til grunn

for vår virksomhet.

PRODUKTERVi vil utvikle og produsere

produkter som gir minima-

le miljøbelastninger i et

livssyklusperspektiv. Vi vil

arbeide for riktig bruk av

våre produkter slik at for-

urensning og risiko mini-

maliseres. Vi vil arbeide for

resirkulering eller gjenbruk

av våre produkter.

PRODUKSJONVi vil utvikle, bygge og

drive virksomheter med

effektiv utnyttelse av energi

og råmaterialer. Vi vil

arbeide systematisk med

reduksjon av utslipp til luft,

vann og grunn. Vi vil re-

dusere avfallsmengder og

sørge for sikker destruksjon

eller deponering av pro-

duksjonsavfall der resirku-

lering eller gjenbruk ikke

er gjennomførbart. Vi vil

legge vekt på at de som

leverer varer til Hydro tar

hensyn til miljøet i sin virk-

somhet.

FORSKNING OG

UTVIKLINGVi vil øke kunnskapene om

prosesser og produkter

gjennom forskning og ut-

vikling, slik at de løsninge-

ne vi velger er riktige

for miljøet i et langsiktig

perspektiv og bidrar til å

effektivisere vår miljø-

innsats.

FORHOLD TIL

OMVERDENENVi vil vise åpenhet i miljø-

spørsmål. Vi vil utarbeide

og offentliggjøre informa-

sjon om alle vesentlige

miljøforhold knyttet til

våre virksomheter.

ORGANISASJONVi vil arbeide aktivt for å

øke organisasjonens

bevissthet om miljøspørs-

mål og virksomhetens

betydning for miljøet, samt

styrke den enkelte medar-

beiders engasjement i

miljøarbeidet. Vi vil under-

streke at Hydros ledere

på alle nivåer er ansvarlig

for at selskapets miljøprin-

sipper nedfelles i langsik-

tige miljømålsettinger og

handlingsplaner.

6 Norsk Hydro 1997

Nor sk Hydr osmiljøprinsipper

Norsk Hydros miljøprinsip-per ble publisert i 1993 oggjelder for Hydros totalevirksomhet.

Denne rapporten er inndelt i samsvar med miljøprinsippene. Både konsernoversikten og beskrivelsen av forretnings-områdene gir praktiske eksempler på oppfølging av prinsippene.

Hydros miljøarbeid

• opprydding • ren teknologi • produkters• optimal drift livssyklus

Fase 3

Fase 2

Fase 1

Forretnings-utvikling

Foreb ygge

Reparere

1960 1970 1980 1990

Organistorisk utvikling

Fase 3

Fase 2

Fase 1

Strategi

Drift

Prosjekter

• stabs-organisasjon

• fra lukkettil åpen

• ansvar ogpålitelighet

• personligforpliktelse

• målinger/rutiner og systemer

• opplæring

• kunder/markeder• teknologisk kompetanse• ledelse gjennom hele

livssyklusen

1960 1970 1980 1990

Arbeidet for å forbedre Hydros standard innenfor helse,

miljø og sikkerhet har vært en utfordring som har krevd

mye tid, anstrengelser og penger. Gjennom denne prosessen

har det imidlertid vokst frem en proaktiv innstilling til mil-

jøoppgaver blant våre medarbeidere, og vi har utviklet en

effektiv infrastruktur i organisasjonen til å håndtere og løse

slike problemer.

Hydros miljøarbeid og miljøorganisasjon har over tid

vært gjennom flere faser. Fortsatt er det problemer som gjen-

står å løse når det gjelder opprydding, og det er fortsatt

behov for produksjonsprosesser som gir mindre utslipp og

avfall. Men mye er utrettet, og arbeid er igang for å løse de

problemer som gjenstår. Fremtidens største utfordringer, slik

vi ser det, knytter seg til spørsmålene om bærekraftig utvik-

ling og mulige menneskeskapte klimaendringer og hvordan

løsningene vil påvirke våre produkter, hvordan de produse-

res og hvordan vi driver forretningsvirksomhet.

Vi møter disse utfordringene på flere måter. Alle våre

operative divisjoner evaluerer sine produkter i et livssyklus-

perspektiv og gjennom samarbeid med våre kunder. Konsep-

tet om industriell økologi, som i stor utstrekning brukes av

våre lettmetalldivisjoner, betyr en systematisk gjennomgang

av et produkt og dets livsløp for å bygge denne informasjo-

nen inn i utformingen av selve produktet. På den måten

minimaliseres forbruket av materialer og energi, og det leg-

ges til rette for resirkulering etter endt bruk. Når det gjelder

klimaendringer, er vi engasjert i større forsknings- og utvik-

lingsprogrammer, som har som mål å redusere utslipp av

drivhusgasser fra produksjonen.

Internasjonalt er Norsk Hydro medlem av World Business

Council for Sustainable Development (WBCSD). Organisa-

sjonen blir i økende grad sett på som

talsmann for industrien på den inter-

nasjonale arena og tar del i drøfting-

er med internasjonale organisasjoner,

myndigheter og andre vedrørende

utvikling av rammevilkår for å løse

globale miljøproblemer.

Vi tror bestemt at miljøledelse, for-

uten å være et spørsmål om etikk, i

tiden fremover i økende grad vil bli

bestemmende i markedet, og at vår

fremtidige suksess vil avhenge av hvor

godt vi gjør det på miljøområdet.

Men utviklingen mot en bærekraftig

virksomhet er ennå bare i sine begyn-

nelse.

Gjennom de senere år har vi gjort

store fremskritt når det gjelder sikker-

het. I så måte var 1997 ikke et godt

år. For første gang på mer enn ett tiår

opplevde vi at vi ikke gjorde nye frem-

skritt. Vi oppnådde en H-verdi (fra-

værsskader per million arbeidstimer) på 5, mens målet

var 4. Vi hadde også fire ulykker med dødelig utgang.

Situasjonen blir analysert, og nye programmer vil bli

iverksatt.

Ole H. Lie

7Norsk Hydro 1997

Miljøledelse i Nor sk Hydr o

Informasjonen i denne rapporten omfatter alle større produksjonssteder, inkludert offshore-installasjoner der Hydro er

minoritetseier, men har operatøransvar. For disse presenteres installasjonenes totale utslipp, ikke som en prosentandel

tilsvarende Hydros eierandel. De viktigste produksjonsanleggene er opplistet på side 34-35. Virksomheter der vi har

minoritetsandeler og joint venture-selskap, hvor vi ikke har operatøransvar, er ikke tatt med.

Materialet baserer seg på tall som forretningsområdene rapporterer til konsernet i henhold til Hydros to interne

rapporteringsprosedyrer for miljø, energi, sikkerhet og sykefravær. I tillegg er det benyttet miljøopplysninger som divi-

sjonene rapporterer på spesielle sjekklister i forbindelse med årsrapporten. Hydros interne standarder beskriver de

minstekrav for rapportering av miljø- og energitall som gjelder for hver enheter. Historiske data inkluderer tall for

oppkjøpte produksjonsenheter fra den dato de ble kjøpt og data for nedlagte anlegg i perioden, dersom annet ikke er

angitt.

Opplysningene i denne miljørapporten er basert på innspill fra mange enheter og datakilder. Selv om det er lagt

stor vekt på å sikre at informasjonen er fullstendig og korrekt, kan det være noe usikkerhet knyttet til noen av tallene

i rapporten. Revisors uttalelse er tatt inn på side 36.

Ray Pallen overtok 1. februar 1998 Ole H.Lies funksjon som lederav HMS-staben i Hydro.

Ole H. Lie, direktør for Helse, Miljø ogSikkerhet/Forskning og Utvikling

PRODUKTER• Norsk Hydro samler inn

livsløpsdata for all energi

som produseres og brukes

i selskapets ulike aktivite-

ter. Informasjonen vil bli

benyttet i livsløpsanalyser.

• Det er utviklet systemer

for omsmelting og resirku-

lering av aluminium, mag-

nesium og PVC. Gjenvin-

ning av næringsstoffene i

avfall blir utredet.

• En organisk basert stabi-

lisator for PVC-rør er utvik-

let for å erstatte stabilisato-

rer som inneholder tung-

metaller.

• Et nytt system, kalt

Hydro Sensor, er utviklet

for å kunne måle nitrogen-

innholdet i plantevekster

mer nøyaktig. Hensikten er

å fremme riktig bruk av

gjødsel og redusere avren-

ning.

PRODUKSJON• Moderne miljø- og sik-

kerhetsstandarder bygges

inn i design av nye installa-

sjoner og større ombyg-

gingsprosjekter.

• I tillegg til bruk av effek-

tiv teknologi er stabil og

god drift av våre anlegg

en forutsetning for lave

utslipp. Ansatte bidrar til

dette gjennom deltakelse i

kvalitetsgrupper. God og

stabil drift er et prioritert

lederansvar.

• I 1997 ble det inngått en

frivillig avtale mellom alu-

miniumindustrien i Norge

og myndighetene om å

redusere utslipp av driv-

husgasser.

• Hydro åpnet i 1997

et anlegg i Tyskland som

gjenvinner jern- og sink-

oppløsninger fra saltsyre.

• Plastavfall fra kabler

blir nå testet som nøytra-

liseringsmiddel og energi-

kilde i produksjon av

sement.

• Miljø- og sikkerhetskrav

er bygget inn i spesifikasjo-

nene som leverandører og

entreprenører må følge i

forbindelse med nye pro-

sjekter. Slike kriterier er

også utviklet for alumina-

leverandører. Miljø- og sik-

kerhetskrav er en del av

pressverkgruppens leveran-

dørvurdering.

• Hydro har stor transport-

aktivitet. Råvarer og ferdig-

produkter transporteres på

skip, på vei eller med jern-

bane. Naturgass fra Nord-

sjøen transporteres i rør til

det europeiske markedet.

• Rederier kontrolleres mot

Hydros transportstandard.

Sammen med andre selska-

per innen oljebransjen har

Hydro et evalueringssystem

for båter som transporterer

olje.

• Hydro er en aktiv delta-

ger i Chemical Distribution

Institute, CDI. CDI har

skipsinspeksjoner over hele

8 Norsk Hydro 1997

Moderne miljø- og sikkerhetsstan-darder er bygget inn i design avnye installasjoner og størreombyggingsprosjekter.

Riktig bruk av gjødsel bidrar tilstørre avlinger i jordbruket.

Miljøprinsippene i praksis

verden med egne, spesial-

utdannede inspektører. Alle

deltagere i CDI har tilgang

til disse inspeksjonsrappor-

tene. Opplegget krever årli-

ge inspeksjoner.

FORSKNING OGUTVIKLING• Det pågår et arbeid for

å omsette konseptene for

industriell økologi og bære-

kraftig utvikling til praktisk

handling.

• Metoder som livsløps-

vurderinger og verktøy for

helse- og sikkerhetstiltak

og miljøledelse utvikles

videre.

• Det er utført studier

omkring følgene av ulike

typer industriell ekspone-

ring på mennesker og

miljø.

• Studier, basert på BAT-

krav (beste tilgjengelige

teknikk), er gjennomført

både innen prosessdesign

og driftsledelse. Hensikten

er å øke energieffektivite-

ten i eksisterende anlegg

og bidra til utviklingen av

nye prosesser med et bety-

delig lavere energiforbruk.

• Forsknings- og utvik-

lingsaktiviteter pågår for å

redusere utslipp av driv-

husgasser.

FORHOLD TIL OMVERDENEN• Norsk Hydro var et av de

første større industriselska-

pene som utga egen miljø-

rapport. Den første rappor-

ten kom i 1989. Dette har

ført til at mange fabrikkste-

der utgir egne, årlige miljø-

rapporter i tillegg til kon-

sernrapporten.

• Fra og med 1996 er

Hydros miljørapporter lagt

ut på Internett.

• Hydros miljørapport for

1997 er gjennomgått av en

ekstern revisor.

• Mange av Hydros pro-

duksjonsenheter er aktive

når det gjelder å informere

lokalsamfunnet om helse-,

miljø- og sikkerhetsspørs-

mål. Flere fabrikksteder

har laget spesielle informa-

sjonsopplegg for å ivareta

denne kontakten. "Åpne

dager", der naboer blir invi-

tert til å besøke bedriften,

er ofte en del av slike opp-

legg.

• Selskapet har tett og

regelmessig kontakt med

myndighetene og med

ulike interesseorganisa-

sjoner.

• Norsk Hydro offentlig-

gjorde sine miljøprinsipper

i 1993. Disse prinsippene

gjelder for Hydros totale

virksomhet. Hydro arbeider

også for at miljøprinsippe-

ne blir lagt til grunn for

virksomheten i bedrifter

der Hydro er minoritetseier.

• Hydro er medlem av

World Business Council for

Sustainable Development

(WBCSD). Hydros general-

direktør, Egil Myklebust,

ble i november 1997 valgt

til formann i WBCSD.

• Hydro støtter miljø-

programmet "Responsible

Care" til Organisasjonen

for den europeiske kjemi-

industrien (CEFIC) og prin-

sipperklæringen fra Det

internasjonale handelskam-

mer (ICC), om bærekraftig

utvikling.

ORGANISASJON• Miljøutfordringene er

blitt en viktig del av beslut-

ningsprosessen i Hydro.

Miljøspørsmål er viktige

for selskapets forretnings-

utvikling.

I Hydros Sikkerhets- og

miljøkomité, som ledes av

generaldirektør Egil Mykle-

bust, deltar konsernledel-

sen og lederne for divisjo-

ner og konsernstaber.

Forbedring av sikkerhets-

arbeidet, læring fra ulykker

og ytterligere å befeste mil-

konsernovers ik t

9Norsk Hydro 1997

I tillegg til bruk av moderneteknologi er sikker drift er forut-setning for lave utslipp til miljøet.

jøarbeid som linjeledelsens

ansvar, var et viktig innsats-

område i 1997.

• Hvert forretningsområde

har ansvar for å iverksette

systemer som innfrir selska-

pets standarder og prose-

dyrer når det gjelder miljø

og sikkerhet. Alle enheter

er ansvarlige for å utarbei-

de årlige mål og handlings-

planer.

• Før det gjennomføres

et oppkjøp som gjelder

fabrikker eller anlegg, skal

det utføres en studie som

kartlegger relevante miljø-

spørsmål.

• En ny håndbok for HMS-

ledelse ble gitt ut i 1997.

• Hydros revisjonssystem

for sikkerhet, helse og

miljø (SHE-RS) er et hjelpe-

middel i prioriteringen av

forbedringstiltak. Det blir

også brukt ved sammen-

ligning mellom ulike

produksjonssteder og til

utveksling av erfaringer for

å komme frem til det som

kalles beste praksis.

• I 1997 utviklet Hydro et

tilleggsverktøy til SHE-RS

som skal benyttes i forbin-

delse med miljø- og sikker-

hetsutfordringer knyttet til

landtransport.

• I 1997 ble det gjennom-

ført mer enn 200 interne

og eksterne miljø- og sik-

kerhetsrevisjoner. Disse

viste at de fleste produk-

sjonsenhetene har gode

systemer. Ytterligere for-

bedringer kan i mange

tilfeller oppnås ved å

legge enda større vekt

på personlige holdninger

og atferd i sikkerhetsar-

beidet.

• Ved utgangen av 1997

var 16 av Hydros produk-

sjonssteder sertifisert i hen-

hold til miljøledelsessyste-

mer som den britiske

standarden BS 7750, ISO

14001 eller EMAS. Flere

andre produksjonssteder er

i gang med tilsvarende ser-

tifiseringsarbeid.

• I 1997 ble det gjennom-

ført et større lederutvik-

lingsprogram om miljø-

spørsmål for hele Hydro-

systemet.

• Et omfattende opplæ-

ringsprogram om sikker-

hetsledelse ble satt i verk i

1997. I alt ble det holdt 21

ledersamlinger med til sam-

men 350 deltagere. Kon-

sernledelsen deltok i dette

programmet. Erfaringene

fra disse samlingene blir nå

videreført gjennom opplegg

som er tilpasset hver enkelt

divisjon.

• Datterselskapet INEXSYS

har utviklet et interaktivt,

databasert opplæringspro-

gram. Det er benyttet i et

omfattende HMS-opplegg

for alle ansatte ved Hydro

Aluminiums metallverk og i

sikkerhetstreningen av

ansatte ved Hydro Texacos

bensinstasjoner. INEXSYS

har også utarbeidet tre-

ningsopplegget for konser-

nets lederseminarer om

atferd og sikkerhet.

• Totale tall for miljø-

investeringer og kostnader

med miljøarbeidet for 1997

er ikke gitt. Miljøforbed-

ringer er nå en integrert del

av alle utviklingsprosjekter.

Det finnes ingen fullgode

metoder for å spesifisere

kostnader som bare er

knyttet til miljøtiltak.

10 Norsk Hydro 1997

INEXSYS har blant annet utvikletinteraktive programmer for miljø-og sikkerhetsopplæring av ansattepå bensinstasjoner.

FINANSIELLE FORHOLD• Endringer i miljølovgiv-

ning kan medføre at Hydro

må modernisere sin tekno-

logi for å møte strengere

krav eller iverksette spesiel-

le tiltak i områder som alt

er forurenset. Avsetning for

fremtidige miljøkostnader

utgjorde 231 millioner kro-

ner per 31. desember 1997

og 205 millioner kroner per

31. desember 1996. Avset-

ningen dekker de tiltak

som er identifisert per i

dag.

47 millioner kroner, 3

millioner kroner og 52 mil-

lioner kroner blir belastet

resultatregnskapet i hen-

holdsvis 1997, 1996 og

1995. Hydros andel av de

totale fremtidige kostnader

til nedstengning og fjerning

av offshore-installasjoner er

omtrent 2.200 millioner

kroner. Per 31. desember

1997 var det etter produk-

sjonsenhetsmetoden avsatt

863 millioner kroner til

nedstengning og fjernings-

kostnader. Tilsvarende

beløp per 31. desember

1996 var 563 millioner kro-

ner. Resultatregnskapet er

belastet med henholdsvis

300 millioner kroner, 273

millioner kroner og 65 mil-

lioner kroner i 1997, 1996

og 1995. Belastningen i

1996 inkluderte tilleggsav-

setning til fjerning i Frigg-

området på grunn av økte

kostnadsoverslag og korte-

re forventet produksjons-

periode.

• Hydros fremtidige miljø-

kostnader blir påvirket av

en rekke usikre faktorer,

blant annet omfanget av og

type oppryddingstiltak. På

grunn av de iboende usik-

kerhetsfaktorene i estime-

ringsprosessen er det ikke

umulig at avsetningen vil

måtte endres i nær fremtid.

Dessuten kan det ikke ute-

lukkes at ytterligere miljø-

kostnader pådras ved

Hydros produksjonsanlegg

og lagre. På grunn av

ukjent tidshorisont og

omfang av nødvendige til-

tak er det ikke mulig å

beregne slike eventuelle

kostnader.

• Oppryddingstiltak er full-

ført eller er nær fullføring

ved følgende nedlagte

gjødselproduksjonsanlegg i

Frankrike: Liévin, Rassuen,

Pierrefitte og Le Havre. For

fabrikksteder i produksjon

blir behovet for tiltak

bestemt ut fra miljørisiko-

vurderinger. En endelig

plan for opprydding av

gipsdeponiet utenfor

Landskrona i Sverige vil

være klar i 1999. 12 vind-

møller for produksjon av

elektrisitet er satt opp på

øya hvor deponiet ligger.

KONSESJONSOVER-SKRIDELSERHovedtyngden av utslipp

til luft og vann fra Hydros

anlegg holder seg innenfor

konsesjonsgrensene. Gren-

sene settes normalt som et

gjennomsnitt for året og

som korttidsverdier. I 1997

ble konsesjonsgrensene

overskredet ved noen av

Hydros anlegg:

• Kortvarige avvik forekom

ved noen av anleggene til

Hydro Agri Europe, men

de førte ikke til overskri-

delser på årsbasis.

• Tre oljeplattformer i

Nordsjøen overskred i noen

måneder konsesjonsgrense-

ne for oljeinnhold i pro-

duksjons- og avløpsvann.

• Enkelte prøver av utslipp

fra aluminiumverkene i

Norge viste for høyt nivå i

forhold til utslippstillatel-

sene. Analyse- og over-

våkingssystemet for utslipp

av PAH er nå under om-

arbeiding.

• Både ved noen av mag-

nesium- og petrokjemian-

leggene har det vært over-

skridelser i forhold til

konsesjonsgrensene.

konsernovers ik t

11Norsk Hydro 1997

Myndighetskra v

Gipsdeponiet i Landskronaomdannes til en grønn øy, med miljøtiltak som hindrerspredning av forurensning, forklarer Milton Johansson (t.v.) og Ronnie Persson i Hydro Agri Landskrona.

ULYKKER OG UHELLSUTSLIPP• I 1997 ble det rapportert

65 alvorlige ulykkestilfeller,

ifølge interne definisjoner.

Tallet for 1996 var 50. 45

ulykker i 1997 førte til

sykehusinnleggelse.

I tillegg ble det regi-

strert 30 hendelser som

kunne ha ført til alvorlige

ulykker.

• Ni av ulykkene kunne ha

resultert i betydelige miljø-

messige skadevirkninger.

Disse er blitt gransket for

å finne årsaken og for å

finne frem til tiltak for å

hindre gjentakelse.

• Erstatninger beløper seg

til om lag 42 millioner kro-

ner i 1997 i forbindelse

med materielle skader etter

branner og eksplosjoner. I

1996 ble det til sammenlig-

ning utbetalt 15 millioner

kroner.

• Hydro ble ilagt en bot

på 1 million kroner i for-

bindelse med eksplosjonen

i en rørledning ved Hydro

Porsgrunn i 1997.

DØDSULYKKERDet var fire dødsulykker i

1997. En entreprenøransatt

mistet livet i en ulykke på

et verft i Stavanger. To

dødsfall rammet Hydro

Agri Internationals anlegg

i Trinidad, og en ansatt

omkom ved Hydro Alumi-

nium Karmøy Metallverk.

• Antallet dødsulykker

blant Hydros ansatte er

redusert med 80 prosent

de siste 12 årene. Det var

imidlertid en økning i 1996

i forhold til årene før, og

denne utviklingen fortsatte

i 1997. Fem års glidende

gjennomsnitt for dødsulyk-

ker blant entreprenøransat-

te viser at denne gruppen

fortsatt har en langt høyere

dødsrisiko som følge av

ulykker enn Hydros egne

ansatte. Forebyggende til-

tak gis høy prioritet.

PERSONSIKKERHET• Hydro oppnådde i 1997

en H-verdi (antall fraværs-

skader per million arbeids-

timer) på 5. Dette er

samme resultat som i 1996,

mens målet var en H-verdi

på 4 eller lavere. Hydros

mål for 1998 er en H-verdi

på 3.

• En H-verdi på 5 utgjør

340 fraværsskader i 1997

for Hydro-ansatte, mot 310

foregående år.

• I tillegg ble det registrert

200 tilfeller der skadde per-

soner ble tilbudt alternativt

arbeid fremfor sykemel-

ding. Det var dessuten 767

andre skader som ikke ga

fravær, men der medisinsk

behandling var nødvendig.

Rapporteringssystemet for

denne typen skader er blitt

bedre, men tallmaterialet er

ikke så godt som det man

benytter for å beregne H-

verdien. Frekvensen av

"totalt registrerte skader"

som krevde medisinsk

12 Norsk Hydro 1997

01020304050607080

979695*94939291901989

0

5

10

15

20

93/9792/96

91/9590/94

89/9388/92

87/9186/90

85/891984/88

0

5

10

15

20

989796959493929190891988

Sikkerhet og helse

Ulykker og uhellsutslipp

Resultater

Mål

Antall

Uhellsutslipp Alvorlige arbeidsulykker

Brann/eksplosjoner Andre alvorlige ulykker

* Innføring av nytt rapporteringssystem

Antall skader med fravær per million arbeidstimer

Dødsulykkesfrekvens per100 millioner arbeidstimer

Entreprenører Samlet

Hydro-ansatte

behandling var 21 per milli-

on arbeidstimer i 1997, mot

19 i 1996. Målet for 1997

var 15 eller lavere, og for

1998 er målet 12 eller lave-

re. Skader som bare trengte

førstehjelp, ble registrert i

en del bedrifter, men de

inngår ikke i frekvens-

beregningen for skader i

Hydro som helhet.

• Antall tapte arbeidsdager

på grunn av skader (per

million arbeidete timer)

økte til 83 i 1997, mot 75

i 1996 og 90 i 1995.

Gjennomsnittstallet for

tapte arbeidsdager per

skade viser alvorlighetsgra-

den på skadene. Tallet var

i 1997 15, det samme som

året før. For Hydro utgjør

fravær på grunn av skader

omtrent 22 årsverk, sam-

menlignet med 100 årsverk

i 1985.

• Hydro registrerer også

skadehyppigheten blant

entreprenøransatte. I 1997

var H-verdien for denne

gruppen 8, det samme som

i 1996. Målet for 1998 er en

H-verdi lavere enn 6.

• Målet er å redusere H-

verdien til 6 eller lavere for

alle produksjonsenheter

innen utgangen av 1998.

Av de 200 enhetene som

statistikken omfatter, har

140 nådd målet i 1997. 98

enheter var uten fraværs-

skader i 1997, mot 90 året

før.

PROSESSIKKERHET • Et risikobasert sikkerhets-

system for å forebygge

ulykker gir en systematisk

og ensartet metode for å

identifisere, vurdere og

redusere risikoen knyttet

til produksjonen.

• Risikoanalyser er mye

brukt både i prosjekter off-

shore og i landbasert virk-

somhet. Hensikten er å

kunne sjekke ut om et

anlegg har et risikonivå

som myndighetene eller

selskapet har definert som

akseptabelt, og at dette er

innebygget i designkravene

for anleggene.

ARBEIDSMILJØ OG HELSE• Sykefraværet var i 1997

3,9 prosent, mot 3,8 pro-

sent i 1995 og 1996.

• Arbeidet med å utforme

standarder for bedriftshelse-

tjenester ved produksjons-

enhetene fortsatte i 1997.

• Selv om de fleste fysiske

og kjemiske risikofaktorer i

dag enten er under kontroll

eller er fjernet fra arbeids-

miljøet, prioriterer ledelsen

på alle nivå arbeidet med å

bedre forholdene ytterlige-

re.

• Fortsatt forbedring av

arbeidsmiljøet vil omfatte

forhold knyttet til innføring

av ny teknologi, reorgani-

sering og hyppigere skifte

av arbeidsoppgaver. Flere

Hydro-enheter har forster-

ket innsatsen for å bedre

det psykososiale miljøet

fordi dette bidrar til en

sunnere og mer motivert

arbeidsstokk.

GENERALDIREK -TØRENS SIKKERHETS-PRISFor å stimulere arbeidet

med å forebygge ulykker

og skader, etablerte Hydro

Generaldirektørens Sikker-

hetspris i 1995. Prisen for

1997 ble vunnet av Hydro

Polymers Ltd., Aycliffe,

England, i Petrokjemidivi-

sjonen.

konsernovers ik t

13Norsk Hydro 1997

Generaldirektørens sikkerhetsprisfor 1997 ble tildelt Hydro PolymersLtd., Aycliffe, England.

0

100

200

300

400

9796959493929190891988

Tapte arbeidsdager etter skadeper million arbeidstimer

Norsk Hydros kjernevirk-

somheter har produksjon

og videreforedling av energi

som fellesnevner.

Energipr oduksjon• Som energileverandør

har Hydro aktiviteter på en

rekke områder:

– elektrisitetsproduksjon,

i hovedsak basert på

vannkraft

– produksjon og transport

av naturgass

– produksjon av råolje

– raffinering og salg av

oljebaserte produkter

• Naturgass brukt til energi-

produksjon gir lavere ut-

slipp av drivhusgasser enn

andre fossile brensler.

Hydro er involvert i ny

elektrisitetsproduksjon

basert på naturgass.

• Hydro har satt i gang

utviklingsprosjekt innen bio-

energi og vindkraft. Dette er

i tråd med selskapets mål-

setting om å være en total-

leverandør av energi, men

aktiviteten på disse område-

ne er fortsatt forholdsvis

beskjeden. I 1997 åpnet

Hydro et anlegg i Irland

for produksjon av brensels-

briketter basert på torv og

koks.

• I det siste tiåret har Hydro

brukt mer enn 500 millioner

kroner på tiltak som øker

effektiviteten i vannkraftpro-

duksjonen. Kraftproduksjo-

nen i Telemark er økt med

mer enn åtte prosent som

følge av dette.

• Hydro planlegger nå

byggingen av et nytt norsk

vannkraftverk i Tyinvass-

draget. Kraftproduksjonen

fra dette området vil kunne

øke fra 1.100 GWh til

1.335 GWh. Det vil gi mer

fleksibel produksjon og

sikre kraftforsyningen i

perioder med høy etterspør-

sel. I forbindelse med dette

prosjektet er det en rekke

miljøspørsmål som må

avklares.

Energibruk• Hydro bruker store meng-

der energi på flere områder:

– elektrisitet til produksjon

av lettmetaller, mineral-

gjødsel og petrokjemiske

produkter

– olje og naturgass i gjød-

selproduksjonen

– LPG til produksjon av

mineralgjødsel og petro-

kjemiske produkter

• Hydro legger vekt på

energieffektivisering. Energi-

kostnadene utgjør en stor

del – 20-30 prosent – av de

samlede produksjonskostna-

dene i våre viktigste pro-

duksjonsprosesser.

I løpet av det siste tiåret

er utnyttelsesgraden i våre

mest energikrevende term-

iske prosesser blitt analysert

og sammenlignet med Beste

tilgjengelige teknikk (BAT).

Hydro Agri bruker eks-

empelvis overskuddsenergi

fra ammoniakk- og salpeter-

syre-produksjonen til å drive

NPK-og kalksalpeterfabrik-

kene.

14 Norsk Hydro 1997

Ener gi

Elektrisitetsproduksjonen i selskapets egne vannkraftverk var 9,2 TWh i 1997.

199719961995198919871986

0

30

60

90

120

150

Spesifikk bruk av elektrisitet i aluminium-elektrolyse

16,616,416,216,015,815,615,415,215,014,814,6

Hydros energibærere i 1997

kWh/kg Al

PJ

Naturgass Olje ElektrisitetLPG Koks

• Drivhusgasser fra Hydros

virksomhet omfatter karbon-

dioksid (CO2), lystgass

(N2O), svovelheksafluorid

(SF6), karbonfluorgasser

(PFC) og metan (CH4).

• I denne rapporten er

utslippene omregnet til

CO2-ekvivalenter ved hjelp

av tabellen til FNs klima-

panel (IPCC).

• Utslipp av drivhusgasser

fra produksjonen var 25,2

millioner tonn CO2-ekviva-

lenter i 1997, mot 24,7 milli-

oner tonn i 1996. Produk-

sjonen økte i 1997.

• Hydro har rapportert

utslipp av drivhusgasser

hvert år siden 1993. Selska-

pet har arbeidet systematisk

for å redusere utslipp og

legger stor vekt på å oppnå

ytterligere reduksjoner.

• Innføring av punktmater-

systemet ved elektrolysean-

leggene i aluminiumproduk-

sjonen har ført til reduserte

utslipp av karbonfluor-

gasser.

• Ved magnesiumfabrik-

kene benyttes svovelheksa-

fluorid (SF6 ) som dekkgass

under utstøping av mag-

nesium. Utslipp av SF6-gas-

ser er betydelig redusert de

siste årene.

• Norsk Hydro tok i bruk

egen teknologi for å fjerne

nitrogenoksider (N2O) ved

den nye salpetersyrefabrik-

ken som ble satt i drift i

Porsgrunn i 1991. Utslippe-

ne av nitrogenoksider ble

som følge av dette redusert

med 70 prosent sammenlig-

net med konvensjonell

design.

• For å minimalisere CO2-

utslippene arbeides det med

å øke energieffektiviteten i

produksjonsprosessene.

• For Hydro som et energi-

basert selskap, vil fremtidige

nasjonale beslutninger og

internasjonale avtaler om

utslippsreduksjoner, basert

på Kyoto-avtalen, være av

stor betydning.

• Norsk Hydro arbeider

kontinuerlig med forsk-

nings- og utviklingsprosjek-

ter for å sette inn kostnads-

effektive tiltak for å redu-

sere utslipp. Disse aktivite-

tene vil bli intensivert i 1998

og vil inkludere:

– forbedret energieffekti-

vitet i eksisterende

systemer og prosesser

– bidrag til utvikling av nye

prosesser med betydelig

lavere energibruk

– utvikling av prosesser

som vil redusere utslip-

pene av drivhusgasser.

konsernovers ik t

15Norsk Hydro 1997

0

5

10

15

20

0

5

10

15

20

25

30

19971996199519941993

0

2

4

6

8

10

12

1997199619951994199319921989

Drivhusgasser

Installasjon av nytt utstyr forpunktmating av alumina i eldreelektrolyseceller i Årdal inngår i den frivillige avtalen med myndighetene om reduksjon av klimagassutslipp.

Utslipp av drivhusgasser fra Hydrosproduksjon i 1997

CO2 PFC CH4

N2O SF6

Utslipp av drivhusgasser fraHydros produksjon i Norge


N2O PFC

CO2 CH4 SF6

millioner tonn CO2-ekvivalenter

N2O SF6

CO2 PFC CH4



Totale utslipp fra Hydros produksjon

GjenvinningEn viktig del av utfordringen ved å resirkulere avfall er å gjenvinne næringsstoffer. For å gjøre det lettere å innarbeide gode systemer for gjenvinning av slike ressurser, har Hydro igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt.

16 Norsk Hydro 1997

"Utf ordring en for Hydr o er på den ene siden å bidra til å skaff e mer mat til en økende

verdensbef olkning – og på den annen side å ta v are på et sårbar t naturmiljø. Å oppnå

en riktig balanse er en drivkraft i vår f orretningsvirksomhet".

Per-Ivar Åb yholm, direktør , Hydr o Agri Eur ope

Råvarer • Råfosfat 1,2 millioner tonn• Kaliumsalter 950.000 tonn• Dolomitt 743.000 tonn• Naturgass 122 PJ• Olje 26 PJ• LPG 13 PJ• Elektrisitet 8 PJ

Produksjon av nitrogengjødsel er basert påammoniakk og salpetersyre. Ammoniakk er

fremstilt av naturgass eller olje. 70-80 prosentav naturgassen brukes som råstoff, det øvrigesom brensel. Flertallet av Hydros ammoniakk-fabrikker er blant de beste i bransjen når detgjelder energieffektivitet og utslipp.

Tilsetning av fosfat, kalium og andre mineralergir et vidt spekter av gjødselprodukter for ulikeplantevekster.

Med 20 produksjonsenheter er Norsk Hydro et ledende selskap i markedet for nitrogengjødsel. Selskapet har et verdensomspennende nettverk for produk-sjon, handel og transport av mineralgjødsel og tilhørende rådgivningstjenester. Årlig selger Hydro nær 19 millioner tonn mineralgjødsel til landbruket.

LandbrukSunn mat k ommer fra friske planter

17Norsk Hydro 1997

80 prosent av alle produk-sjonsprosesser ved Hydrosgjødselanlegg i Europa til-fredsstiller målene satt avSammenslutningen av euro-peiske gjødselprodusenter(EFMA) for Beste tilgjengeligeteknikk (BAT).

Økningen i nitrogen-utslipp i1997 skyldes i hovedsak atnye fabrikker er kommet med i tallmaterialet.

Hydro produserte 11,9 milli-oner tonn mineralgjødsel i1997 og solgte ytterligere 7,1 millioner tonn som varprodusert av andre selskaper.

PRODUKTKVALITETMineralgjødsel med godefysiske egenskaper og riktignæringsinnhold er viktig forriktig håndtering og spred-ning. De fleste av Hydrosfabrikker i Europa er sertifisertetter ISO 9002-normen forkvalitet.

RIKTIG GJØDSLINGBalansert gjødsling – tilførselav næringsstoffer i riktigmengde og til rett tid – girbest utbytte for bonden oggjør minst skade på miljøet.Feil bruk av gjødsel, enten detgjelder mineralgjødsel, hus-dyrgjødsel, kompost ellerplanterester, kan føre til ut-lekking av næringsstoffer,utarming av jordsmonn ogerosjon. I tillegg kan detoppstå betydelige utslipp av drivhusgasser i vekst-

perioden. Hydro tilbyr råd-givning om best mulig bruk av gjødsel.

Utslipp og avfall


AVFALLAvfall 25.914 tonnSpesialavfall 30.686 tonnTotalt 56.600 tonn

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

1997199619951994199319921991

Fosfor og nitrogen til vann

Fosfor til vann

Nitrogen til vann

tonn

PRODUKTER• Et bredt spekter av

gjødselprodukter er utvik-

let spesielt beregnet på

bestemte plantesorter.

Gjødseltyper som er til-

passet jordsmonn og

planter gir sunnere vekster

og mindre avrenning av

næringsstoffer.

• I 1997 er Hydros NPK-

produkter utviklet videre.

HydroComplex er høykvali-

tetsgjødsel med et komplett

spekter for optimal plante-

vekst. ProBeta N™ og Pro-

Beta NPK™-gjødsel for dyr-

king av sukkerroer ble

lansert i Sverige.

• Hydro samarbeider nært

med bøndene for å utvikle

utstyr for bedre dyrkings-

måter. Et lite måleapparat,

N-testeren, til måling av

nitrogeninnholdet i planter,

er lansert i flere markeder.

N-testeren er viktig for å

fremme bevissthet om å

bruke riktig gjødsel til rett

tid.

• Elektroniske pH-målere

er blitt markedsført i Egypt,

Kenya, Libanon, Angola og

Zimbabwe. pH-målere er

viktige for blant annet å

registrere virkningene av

gjødsling på surheten i

jorda og for å avgjøre hvil-

ken toleranse ulike vekster

har for varierende surhets-

grad.

• HydroPlan, et datapro-

gram med råd om bruk av

gjødsel, ble lansert i flere

nye land i 1997. Program-

met vil bli solgt til bønder,

rådgivere og distributører.

• CO2 selges i hovedsak

til bruk i drikkevarer og

næringsmidler og til land-

bruket. Det meste av

Hydros CO2-produksjon

er biprodukt fra ammoni-

akkproduksjon og andre

kjemiske prosesser.

• CO2 brukes også til å

kontrollere pH-nivået i

drikkevann og til nøytrali-

sering av alkalisk avløps-

vann. CO2 har vist seg å

være et effektivt middel for

å hindre groing i rør.

• Livssyklus-analyser for

Reduktan,™ og salpetersyre

ble gjennomført i 1997.

Reduktan™ brukes til å

redusere utslipp av NOx.

En prosessenhet med

katalysator er installert i en

typisk, mindre norsk ferje

med dieselmotor. Fore-

løpige resultater viser en

reduksjon av NOx-utslip-

pene på om lag 90 prosent.

I Sverige forsyner Hydro

Chemicals ni skip og større

ferjer med Reduktan™.

Salpetersyre brukes i

renseprosesser i meieri-

industrien.

PRODUKSJON• 80 prosent av Hydro Agri

Europe's produksjonspro-

sesser innfrir utslippskrave-

ne i henhold til Beste til-

gjengelige teknikk for

gjødselproduksjon. Dette

er en forbedring fra 1996

på fem prosentpoeng.

18 Norsk Hydro 1997

I oktober 1997 ble Hydro tildeltgullmedalje ved landbruksutstillin-

gen i Hannover, Tyskland, for sittkonsept for balansert gjødsling.

Miljøprinsippenei praksis

Målet er å kunne møte

kravene for alle prosesser

innen år 2000.

• En ombygging av

ammoniakkfabrikken på

Trinidad har redusert ener-

giforbruket med mer enn

10 prosent.

• Industrikjemi og det

amerikanske selskapet

Mining Service Internatio-

nal er hver 50 prosent

deleier i et gruveselskap

i Colombia. Selskapet

opererer i samsvar med

Hydros miljø- og sikker-

hetsstandarder. Oljeutslipp

fra anlegget blir behandlet

og gjenvunnet.

FORSKNING OGUTVIKLING• Landbruksegmentet

brukte mer enn 100 milli-

oner kroner til forskning

og utvikling i 1997. De

viktigste områdene er

videreutvikling av produk-

sjonsprosesser som gir

lavere utslipp og større

landbruk

19Norsk Hydro 1997

Hydro har et nært samarbeid med kunder og forskningsinstitusjoner om utvikling av bedre dyrkingsmetoder ogutprøving av nye og forbedrede gjødselslag.

Hydro Sensor er utviklet for åkunne måle nitrogen-innholdet iavlingene mer presist, for dermedå utnytte mineralgjødsla bestmulig og sikre minst mulig avrenning av næringsstoffer.

20 Norsk Hydro 1997

energieffektivitet, utvikling

av forbedrede gjødseltyper

og bedre dyrkingsmåter

som gir høyere nærings-

opptak i plantene og

mindre avrenning, samt

gjenvinning av nærings-

stoffer.

• Et nytt system for mer

presis måling av nitro-

geninnholdet i planter vant

gullmedalje for innovasjon

på Agrotechnica '97-utstil-

lingen i Tyskland. Dette

systemet, "Hydro Sensor",

er ventet å bidra til større

avlinger. Testresultater fra

Hanninghof forskningssen-

ter i Tyskland viser at

samme mengde gjødsel

brukt med det nye system-

et gir større avling sam-

menlignet med mer tradi-

sjonelle spredemetoder.

Ettersom Hydro Sensor

gjør det mulig å variere

gjødslingen innenfor min-

dre arealer, vil systemet til-

nærmet eliminere for sterk

gjødsling og hjelpe bonden

til å møte miljøkrav.

• I Asia, Afrika, Latin-

Amerika og Europa deltar

Hydro i et betydelig antall

gjødslingsforsøk for å finne

frem til de beste gjødslings-

systemer, både fra et øko-

nomisk og et økologisk

ståsted. For det meste er

det vekster som poteter,

te, kaffe, tobakk og ulike

typer grønnsaker som blir

testet, men det er også gjort

forsøk med hvete og ris.

• Forsøk i Mekong-deltaet

i Vietnam vil gi grunnlag

for å utarbeide gjødslings-

råd som er spesielt tilpasset

dette området.

• Hydro samarbeider med

Sasakawa Africa Associ-

ation og Sasakawa Global

2000. Disse organisasjonene

ble opprettet for å forbedre

matvaresikkerheten i Afrika

sør for Sahara og har i-

gangsatt jordbruksprosjek-

ter i flere afrikanske land

for å gjenvinne fruktbarhet

i jordsmonnet og forbedre

dyrkingsmåtene.

Det colombianske selskapetSSMC, som er 50 prosent eid av

Hydro, opererer i tråd medHydros miljø- og sikkerhetsstan-

darder.

Hydro er engasjert i ulike landbruksprosjekter over store deler av verden.

landbruk

21Norsk Hydro 1997

• Det norske regnskog-

fondet igangsetter prosjek-

ter for å verne om regn-

skog. Ved bruk av gjødsel

kan gammelt jordbruksland

bevare sin fruktbarhet og

dermed avverge at stadig

nye regnskogområder

forsvinner.

• Hydro deltar i et pro-

gram for gjødsling og dyrk-

ing av kaffeplanter for å

verne høylands-bassenget i

Tucuyo-elven i Venezuela

mot erosjon og tilslamming.

Et annet prosjekt evaluerer

bærekraftige dyrkingsmåter

for mais og gjenvinning av

næringsstoffer.

ORGANISASJON• Hydro Agri Europe har

tatt i bruk SHE-RS på alle

sine anlegg. I tillegg ble

det gjennomført tre sikker-

hetsrevisjoner av ammon-

iakkproduksjon ved de

italienske fabrikkene Hydro

overtok i 1996.

• Det ble foretatt sikker-

hetsrevisjoner ved åtte av

selskapets anlegg for pro-

duksjon av ammonium-

nitrat. En ny sikkerhetsstan-

dard for prosessikkerhet i

fremstilling av ammonium-

nitrat ble tatt i bruk i 1997.

• Ved Hydros europeiske

mineralgjødselanlegg viser

sikkerhetsresultatene ved-

varende fremgang, med et

gjennomsnitt for 1997 på 3

fraværsskader per million

arbeidstimer. Flere anlegg

hadde 0 fraværsskader.

• Sikkerhetsprogrammet

for ammoniakkproduksjon

vil bli avsluttet i 1998-99

innenfor en budsjettramme

på 200 millioner kroner.

• I en ulykke ved ammon-

iakkfabrikken på Trinidad

i september 1997 ble to

menn drept og to ble

alvorlig skadet. Ulykken

inntraff da en dampturbin

sviktet under oppstart.

• Hydro Agri Europe har

opprettet nært samarbeid

med de ansattes organisa-

sjoner om helse- og sikker-

hetsspørsmål.

Hydros luftgasser blir blant annetbrukt ved sykehus, i laboratorierog ved forskningsentere.

Gjenvinning

22 Norsk Hydro 1997

" Nor sk Hydr o har ambisjoner om vekst innenf or olje- og gassegmentet. Målet er å

fordob le vår oppstrøms pr oduksjon i et 10-år s per spektiv . Miljøstrategien er a v stør ste

viktighet og vil b li kre vende både f or vår or ganisasjon, våre par tnere , leverandører og

kontraktører . Jeg er imidler tid o verbe vist om at vi skal nå våre mål."

Tore Torvund, direktør , Utforskning og pr oduksjon

RåvarerOlje fra felter som opereresav Hydro består av lettehydrokarbon-komponenterog har et lavt innhold avsvovel og voks.

Hydro raffinerer råolje vedScanraff i Sverige, somprosesserer ca. 50 prosentråolje med lavt svovelinn-hold fra Nordsjøen og 50prosent råolje med middelshøyt svovelinnhold.

Hydro Texaco tester og mar-kedsfører drivstoff for kjøre-tøyer, basert på fornybareenergikilder, så som rapsolje.

Selskapet samler også innbrukte smøreoljer, blant annetmotorolje.

Hydro er operatør for plattformer på feltene Oseberg, Brage, Troll og Njord og deltar på de fleste av de større feltene på norsk kontinentalsokkel. Hydro er også engasjert i internasjonal olje- og gass-utforskning, feltevaluering og produksjon.

Olje og gassOptimal utn yttelse a v hydr okarboner

23Norsk Hydro 1997


Utslipp og avfallDe samlede utslipp og avfalls-mengder fra plattformer somHydro opererer har økt pågrunn av nye felt og installa-sjoner.

Eldre felt og produksjon fra“tynne” oljelag fører til øktproduksjon av vann.

Hydros samlede energiproduk-sjon av olje og gass tilsvarer 567 PJ eller 13,3 millioner t.o.e.Naturgass blir eksportert til deteuropeiske markedet. Selskapethar detaljsalg av petroleumspro-

dukter gjennom Hydro Texaco iNorge, Danmark og de baltiskestater, og gjennom Norsk HydroOlje AB i Sverige.

AVFALLSpesialavfall fra utforskningog produksjon var i 199710.766 tonn.

0

10

20

30

40

50

60

199719961995199419931992

Oljeproduksjon (mill. Sm3 olje)

Oseberg C Troll B

Oseberg F Brage

Njord

199719961995199419931992

CO2-utslipp

OSF Brage Njord

OSC Troll B Utforskning

1.5

1.2

0.9

0.6

0.3

0.0

mill. tonn

0

50

100

150

200

250

300

350

199719961995199419931992

Olje til vann

Produsert vann Ballastvann

Drenasjevann Utslipp

tonn

010002000300040005000600070008000

199719961995199419931992

NOx-utslipp

OSF Brage Njord

OSC Troll B Utforskning

tonn (som NO2)

24 Norsk Hydro 1997

PRODUKTER• Scanraff produserer die-

sel med lavt svovelinnhold

(mindre enn 10 ppm) og

lavt aromatinnhold. Fra

høsten 1997 markedsføres

bensin med et benzen-inn-

hold som er lavere enn én

prosent.

• Norsk Hydro Olje AB i

Sverige har inngått avtale

om å bli deleier i et selskap

som markedsfører naturgass

som drivstoff for kjøretøyer.

Selskapet eier fire drivstoff-

stasjoner for naturgass.

PRODUKSJON• Både ved Njord og

Oseberg er fakling, dvs.

avbrenning av gassover-

skudd av sikkerhetsgrunner,

redusert til et minimum.

Konseptet innbefatter re-

injisering av gass og mer

stabil drift.

• Hydro har begynt re-

injisering av skadelig bore-

slam og kaks ved Oseberg

Feltsenter. Denne teknolo-

gien eliminerer utslipp til

miljøet, men gir et høyere

energiforbruk på installasjo-

nene.

• Hydro har begynt re-

injisering av olje-forurenset

vann fra Brage-feltet. Målet

er å ta i bruk denne tekno-

logien på alle Hydro-ope-

rerte installasjoner hvor det

er behov for å opprettholde

trykk i reservoaret. I de

tilfeller hvor det ikke er

behov for å opprettholde

trykket, vil reinjeksjon av

vann innebære et unødig

høyt energiforbruk på

installasjonene.

• Alle kjemikalier som

brukes, ble gjennomgått

i 1997 med sikte på å

erstatte dem med mindre

skadelige kjemikalier.

Hydro har som mål å elimi-

nere utslipp av mulig ska-

delige borekjemikalier fra

produksjonsboring innen

år 2000 og fra utforskning

og for-boring innen 2005.

• I forbindelse med bygg-

ingen av Oseberg D-platt-

formen vil Oseberg Feltsen-

ter bli oppgradert til å

utnytte overskuddsvarme til

energiproduksjon. En kraft-

genererende dampturbin vil

bli satt i drift i 1999.

• Oljeutslippene til sjø fra

installasjoner til havs har

økt. Den viktigste grunnen

til dette er bruk av hori-

sontale brønner i tynne

oljelag på Troll B-feltet.

Denne teknologien gjør det

mulig å utvinne betydelige

oljemengder i felt som tid-

ligere ikke var drivverdige,

men det fører også med

seg gjennomtrengning av

vann og større utslipp av

olje.

• De samlede utslipp er

ventet å øke. Dette skyldes

at oljeproduksjonen er

planlagt å øke i årene frem-

over etter hvert som nye

felt settes i produksjon og

eldre felt, sammen med

produksjon fra "tynne"

oljelag, vil føre til større

produksjon av vann.

• Gjenvinningsanlegg for

oljedamp er tatt i bruk

ved alle større depoter og

ved alle bensinstasjoner i

Sverige. I Danmark er

arbeidet med slike anlegg

påbegynt og vil være full-

ført ved alle større og

mellomstore stasjoner før

utgangen av 1999. I Norge

ble et gjenvinningsanlegg

bygd ved et av depotene i

1997. Alle større depoter

vil installere gjenvinnings-

anlegg innen 2001.

• All drivstofftanker og rør-

ledninger som er mer enn

20 år gamle blir skiftet ut

ved bensinstasjonene i

Norge. Grunnen under

stasjonene blir undersøkt

og renset hvor det er nød-

vendig. I Danmark og

Sverige deltar selskapet i et

samarbeid med nasjonale

myndigheter om å rense

grunnen rundt stasjoner

som skal legges ned

(Danmark) eller allerede

er lagt ned (Sverige). Pro-

grammet i Danmark om-

fatter nedlegging og opp-

rydding av grunnen rundt

ca. 250 bensinstasjoner.

Daværende statsminister TorbjørnJagland foretok den offisielle

åpningen av Hydro Texacos førstebiodiesel-stasjon i Norge.


Hydro Texaco-data for Danmark og Norge for perioden 1995-1997

05

10152025303540

199719961995199419931992

Ran av bensinstasjoner

Norge Sverige

Danmark

antall ran

ol je og gass

25Norsk Hydro 1997

• Sammen med andre olje-

selskaper har Hydro et

omfattende evalueringssy-

stem for skip. Eldre tankere

blir evaluert særskilt i hen-

hold til resultater fra klassi-

fiseringsselskapenes "Con-

dition Assessment

Program".

• Et system hvor taubåter

eskorterer råoljetankere er

tatt i bruk i skipsleden inn

til Scanraff i Sverige. Syste-

met er kommet i stand som

resultat av en risikoanalyse

for raffineriet. Det er også

iverksatt et program for sik-

ring av lastedepotene i Sve-

rige.

• På Sture-terminalen i

Hordaland har Hydro

installert et VOC-gjenvin-

ningsanlegg. I 1997 tok ter-

minalen imot 298 tankbåter

som transporterte i alt ca.

38 millioner kubikkmeter

olje. Hydro har redusert

havneavgiften for å opp-

muntre rederiene til å

investere i gjenvinningsut-

styr på skipene som kan

kobles sammen med VOC-

systemet. Målet var at 45

prosent av skipene skulle

ha slikt utstyr ved utgangen

av 1997. Resultatet i 1997

ble 41 prosent. Ved ut-

gangen av 1999 er målet 60

prosent. Hydro vil iverkset-

te et handlingsprogram som

skal øke antallet skip med

VOC-gjenvinning på Sture.

• Konsekvensanalyse skal

gjennomføres ved varig

nedstengning av olje- eller

gassinstallasjoner. Den van-

ligste løsningen vil bli gjen-

bruk. I tilfeller hvor fjerning

skal foretas, vil stålplatt-

former og utstyr på faste

betongplattformer bli brakt

til land for gjenvinning når

dette er den mest miljø-

vennlige løsningen. Utstyr

til brønnhode og tilhørende

rørledninger og kabler vil

bli behandlet på tilsvarende

måte. Bare betongdelene

og faste betongplattformer

vil normalt bli stående

igjen.

FORSKNING OGUTVIKLING• Hydro undersøker mulig-

hetene for å binde sammen

plattformene med kraft-

kabler for å forbedre den

samlede utnyttelsen av

energi.

• Utslipp av NOx er i

hovedsak et resultat av at

gass brennes i turbiner for

å produsere kraft (ca. 60

prosent). Fakling og bruk

av diesel utgjør det øvrige.

Forbrenningskamre som

reduserer NOx-utslippene

med 70 prosent blir utvik-

let. De vil bli installert på

alle nye plattformer og

gradvis tatt i bruk på eks-

isterende plattformer.

• Som medlem i Oljeindus-

triens Landsforbund deltar

Hydro i et forskningspro-

gram om mulig kortsiktige

og langsiktige effekter av

utslipp av oljeforurenset

vann i sjøen.

• Hydro Texaco har gjen-

nomført et testprogram for

biodiesel og har begynt å

markedsføre et produkt

som er særlig beregnet for

klimaet i Skandinavia. Den

første Hydro Texaco bio-

diesel-stasjon i Norge ble

åpnet sommeren 1997.

ORGANISASJON• Hydro Texaco fullførte

sitt redesign-prosjekt for

bensinstasjoner i 1997.

Selskapets bensinstasjoner

i Norge og Danmark har

nå en visuell design hvor

utgangspunktet er respekt

for omgivelsene. Den nye

utformingen av stasjonene

er blitt godt mottatt både

hos kundene og offentlige

myndigheter.

• Ran er et betydelig

arbeidsmiljøproblem for

ansatte ved bensinstasjoner.

Utbyttet ved ranene er blitt

stadig mindre. Samtidig

prioriterer selskapet sikker-

hetsopplæring for ansatte.

Scanraff er første havn i Sverigesom krever eskortebåt for olje-tankere. Skipet på bildet er enbulk carrier

0

5

10

15

20

25

199719961995

VOC-utslipp ved Sture oljeterminal

1000 tonn

26 Norsk Hydro 1997

Råvarer

Resirkulering og omsmelting

"I livssyklus-sammenheng må miljøsidene ved pr oduktene balanseres mot teknologi og

økonomi. I konkurransen med andre materialer åpner dette n ye muligheter f or lettmetaller .

Det stiller også lettmetallindustrien o verfor nye utf ordring er når det gjelder f orskning og

utvikling og å k ommunisere med markedet om miljøeg enskapene til disse materialene".

Eivind Reiten, direktør Hydr o Aluminium Metal Pr oducts

ALUMINIUMBauxitt er viktigste råstoff for fremstilling avprimæraluminium. Bauxitt videreforedles tilaluminiumoksid (alumina) og transporteres medskip til Norge.

• Alumina 1,165 millioner tonn• Petrolkoks/bek/anoder 277.000 tonn• Aluminium fluorid 13.600 tonn

MAGNESIUMDen norske magnesiumfabrikken bruker dolomittog sjøvann som råvarer, mens den kanadiske bruker magnesitt. Råvarene blir transportert tilfabrikkene med skip.

• Sjøvann (magnesiumkilde)• Dolomitt 206.000 tonn• Magnesitt 145.000 tonn

Gjennom resirkulering blirråvarer og energi fra produk-sjonen av primærmetall bruktflere ganger. Hydro har i altsyv anlegg for omsmelting ogresirkulering. I tillegg foregårdet gjenvinning av aluminium istøperiene ved metallverkene.

Ved omsmelteanlegget i Clervaux, Luxembourg, blirskrap fra kunder omdannet

til nye pressbolt. Etter 1990har Hydros valseverk i Holme-strand brukt forbrukeravfall tilå lage valseprodukter av høykvalitet.

Hydro er eneste produsentsom er engasjert i resirkule-ring av magnesium. Resirkule-ring av returmetall fra støperi-er er integrert i Hydrosfabrikker.

ALUMINIUMHydro driver fire heleide aluminium metallverk i Norge. Selskapet harmer enn 40 pressverk i Europa, USA og Asia. Åtte av disse arbeider særlig med produksjon av deler til bil. Selskapets to valseverk er i Norge.Hydro har også eierandel i to andre metallverk, i bauxitt-gruver og anleggfor aluminafremstilling. Den elektriske kraften til Hydros aluminiumpro-duksjon i Norge er basert på vannkraft.

MAGNESIUMHydro driver to magnesiumfabrikker, en i Norge og en i Canada. Begge forsynes med vannkraft.

LettmetallerIndustriell øk ologi

0

5

10

15

20

25

30

35

654321

Resirkulering gjør bruk av aluminium mer energieffektivt

Energi for produksjon av primæraluminium fra bauxitt

Energi for gjenvinning

kWh/kg Al

Antall anvendelser

27Norsk Hydro 1997

Utslipp og avfall


ALUMINIUMUtslipp med lokale effekter fraaluminiumverkene består av aluminium-fluorider, SO2, PAHog støv.

Oppstart av nedstengt kapasitetog installasjon av nytt utstyr foralumina-mating førte til ustabildrift og midlertidig høyereutslipp.

MAGNESIUMKonsesjonsgrenser er satt forutslipp av dioksiner til vann ogluft fra magnesiumfabrikken iPorsgrunn.

Etter noen problemer med nyttutstyr i forbindelse med ombyg-ging og oppstart, er utslippeneav dioksiner nå i tråd med mål-ene.


ALUMINIUMHydro produserte 610.000tonn primæraluminium vedsine fire heleide anlegg. Frametallverket blir aluminium-produkter som pressbolt, tråd, støpelegeringer og valse-blokker fraktet til pressverk ogvalseverk.

Ekstruderte aluminiums-profiler blir i stort omfangbrukt i bygningsindustrien.Våre viktigste produkter forbiler er innenfor varmeveks-ling, felger og strukturelleanvendelser. Eksempler er bilrammer og støtfangerfor-sterkere laget av ekstrudertaluminium.

Hydros magnesiumproduksjonog omsmelting var 87.600tonn. Selskapet er en ledendeleverandør av magnesium-legeringer til støpte bildeler.

0

100

200

300

400

500

19971996199519941993199219910

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

Utslipp av aluminiumfluorider og SO2

Aluminiumfluorider

SO2

tonn F tonn SO2

0

5

10

15

20

25

19971996199519941993199219911990

Utslipp av dioksiner til vannfra magnesiumfabrikken iPorsgrunn

Dioksiner til vann Konsesjons-grense

gram

0

5

10

15

20

25

30

19971996199519941993199219911990

Dioksiner til luft fra magnesium-fabrikken i Porsgrunn

Utslipp Konsesjonsgrense

gram

01020304050607080

1997199619951994199319921991

PAH-utslipp til luft og vann

PAH til luft

PAH til vann

tonn

28 Norsk Hydro 1997

PRODUKTER• Sammen med SINTEF har

Hydro patentert et nytt sys-

tem (MAC) som bruker

CO2 som kjølemedium i

luftbehandling eller varme-

veksling. Systemet gjør det

mulig å eliminere bruk av

HFK-gass i luftkjølings-sys-

temer.

• Hydro har i 1997 økt

leveransene av aluminium-

produkter til chassiser og

rammekonstruksjoner i

biler.

• Krom-fri maling for

ekstruderte produkter blir

testet. AluCoat bruker egen-

utviklet krom-fri forbehand-

ling ved produksjonslinjene

i Holmestrand.

• Hydro Aluminium

Nenzing i Østerrike har

utviklet en sammenleggbar

stål-container som kan

gjenbrukes. Dette systemet

brukes i stedet for å pakke

produktene i kartong på

trepaller og er etter hvert

tatt i bruk av flere av

Hydros pressverk.

PRODUKSJON• Utslipp av alumiumfluor-

ider og støv fra aluminium-

elektrolysen økte i 1997.

Oppstart av ny kapasitet

og bruk av nytt utstyr for

automatisk mating av oksid

i eldre elektrolyseceller

førte til noe ustabil drift

med midlertidig høyere

utslippsnivåer enn normalt.

Etter en innkjøringsperiode

er det ventet at utslippene

vil bli lavere.

• Ekstrudering fører i seg

selv ikke til utslipp, men

overflatebehandling med

anodisering eller for-

behandling for pulverma-

ling gir utslipp. Anodean-

leggene har redusert sin

produksjon av anodeavfall

fra 100-150 gram per m2 til

i gjennomsnitt 60 gram per

m2 anodisert aluminium.

• En frivillig avtale mellom

aluminiumindustrien og

norske myndigheter om

reduksjon av drivhusgasser

ble inngått i 1997. Industri-

en i Norge forplikter seg til

å redusere utslippene av

drivhusgasser per tonn pro-

dusert aluminium med 55

prosent mellom 1990 og

2005. Dette vil innebære

fire prosent reduksjon i

norske utslipp av drivhus-

gasser.

• Magnesiumindustrien har

i 20 år brukt SF6 som dekk-

gass for å beskytte overfla-

ten på smeltet magnesium

mot oksidering. SF6 har

sterk drivhuseffekt. Gjen-

nom forskning er det gjort

fremskritt for å redusere

bruken av SF6 i produk-

sjonen. Hydro tilbyr også

bistand til kunder som går

over til andre dekkgasser.

• Hydros to magnesium-

fabrikker har de laveste

utslipp og produserer minst

avfall innenfor sin bransje.

I Porsgrunn gir et nytt for-

brenningsanlegg for diok-

Hydro satser både på resirkulering av lettmetaller ogutvikling av nye løsninger der

aluminium og magnesiums lavevekt og gode formbarhet kan

utnyttes optimalt.


0

10

20

30

40

50

Energibruk i 1997Lettmetaller

PJ

Elektrisitet LPG Koks/AnoderNaturgass Olje

29Norsk Hydro 1997

le t tmeta l ler

siner til luft ytterligere

reduksjon av denne type

utslipp. Etter en innkjørings-

periode med problemer

knyttet til nytt utstyr, er

utslippene av dioksin til luft

og vann nå på nivå med

målsettingene.

• I ekstruderingsprosessen

for aluminiumprodukter har

overgang fra acetylen til en

ikke-giftig og ikke-brennbar

smøreolje tatt bort utslipp

av sot og CO2 og gitt bedre

sikkerhet.

• Miljøforholdene hos alu-

mina-leverandører er blitt

evaluert. Det er satt opp

mål for miljøforbedringer

ved alumina-anlegg hvor

Hydro er deleier og ved

andre anlegg som leverer

alumina til Hydro.

• Det er utarbeidet et eget

system for evaluering av

leverandører. Systemet er

tatt i bruk av Hydro Alumi-

nium Nenzing og Hydro

Aluminium Profiler Raufoss.

FORSKNING OG UTVIKLING• Flere livssyklusvurdering-

er er gjort innenfor lettme-

tallområdet. Resultatene blir

brukt i design av nye pro-

dukter innenfor konseptet

for industriell økologi.

• Sammen med myndig-

hetene pågår arbeid for å

utvikle nye standarder for

praktisk måling av PAH

(polysykliske aromatiske

hydrokarboner) i alumin-

iumindustrien.

• I forsknings- og utvik-

lingsprogrammer retter

Hydro seg inn mot de bety-

delige mengder skrap som

vil komme fra vraking av

eldre biler. Utfordringen

ligger i å oppnå best mulig

kvalitet ved resirkulering

av metallene.

• Ved fabrikken i Bécan-

cour ble arbeidet for å

eliminere utslipp av slam

videreført.

.

ORGANISASJON• Utveksling av erfaring og

"beste praksis" blant metall-

verkene og pressverkene

ble satt i fokus i 1997.

• Åtte enheter ble sertifisert

i henhold til internasjonale

miljøstandarder, og flere har

igangsatt arbeid for å bli

sertifisert.

Hydros to magnesiumfabrikkerhar de laveste utslipp og harminst avfall innenfor sin bransje.

1997199619951994199319921991

Bruken av SF6 som dekkgassunder utstøping av magnesium

er blitt redusert

Bécancour

Porsgrunn

kg SF6/t Mg

0

50

100

150

200

250

199719961995199419931992

Utslipp av PFC fra aluminiumelektrolyse

tonn

4,03,53,02,52,01,51,00,50,0

Resirkulering

30 Norsk Hydro 1997

Råvarer• Salt 428.000 tonn• NGL 38 PJ• Naturgass 2 PJ• Elektrisitet 5 PJ

Polyvinylklorid (PVC) produseres av vinylklorid-monomer (VCM), som lages av klor og etylen.Råstoffet for produksjon av etylen er flytendenaturgass (NGL). Klor fremstilles av salt vedhjelp av elektrolyse. Elektrolyse av salt gir ogsålut (NaOH).

I alt 1.200 tonn PVC-produk-ter ble resirkulert til nyeprodukter, først og fremstgjennom våre compound-virksomheter i Storbritanniaog Sverige, men også i formav gjenvinning av produktersom PC-tastatur og -skjermer.I 1997 er det tatt initiativ til flere nye prosjekter forgjenvinning. Sammen med

norsk kabel- og sement-industri har Hydro deltatt i et prosjekt hvor kabelrester av polymerer blir brukt til ånøytralisere alkaliske råstofferog som energikilde i produk-sjon av sement.

Hydro driver flere produksjonsanlegg i vinylkjeden. De mest omfattende virksomhetene er i Norge, Sverige ogStorbritannia. Vi har to kloranlegg, ett basert på diafragma-teknologi og ett basert på kvikksølvcelle-teknologi.Vi driver ett anlegg for etylen (eten), to for VCM, tre PVC-anlegg, to anlegg for compound, eier en produsent avplast-rør (MABO) og flere anlegg for industriell maling.

"PVCs eg enskaper – la v vekt – lang le vetid – værbestandighet – la v brennbarhet – og stor

formbarhet – har gjor t dette materialet godt egnet f or en lang rekke pr odukter . Innholdet

av klor og tilsetningsstoff er gir materialet gode eg enskaper , men bidrar også til miljø-

utf ordring er. Våre anstreng elser f or å oppnå ytterlig ere forbedring er på miljøområdet b lir

samlet i vår t "Mor gendagens PVC"-initiativ og gir oss tr o på at PVC vil være et godt

materialv alg også i et bærekraftig per spektiv".

Geoffre y Ric hards, direktør , Petrokjemidivisjonen

Petr okjemiVinyl f or fremtiden

31Norsk Hydro 1997

Utslipp og avfall


European Council of VinylManufacturers (ECVM) harutviklet sitt eget miljøcharter,som beskriver Beste tilgjenge-lige teknikk for produksjon avVCM og suspensjons-PVC.Resultatene fra Hydros anleggi forhold til charteret er vist itabellen.


Det viktigste avviketer utslipp av dioksi-ner fra forbren-ningsanlegget foravgasser og flyten-de avfall fra VCM-fabrikken i Sten-ungsund, Sverige.Tiltak vil bli iverk-satt for å sikresamsvar med char-teret for alle fabrik-ker innen utgangenav 1999. Oslo-Paris-kommisjonen(OSPARCOM)arbeider nå medBAT-krav for vinyl-industrien, som erventet å tre i kraftfor eksisterendeanlegg fra 1.1.2003.

Hydros viktigste petrokjemiskeprodukter er VCM, PVC, PVC-compound, industriell maling,rør og lut.

Lut brukes i en lang rekkeindustrielle prosesser, somproduksjon av cellulose ogpapir, alumina og vaskemidler.

PVC brukes i anvendelser somspenner fra harde produktersom avløpsrør til myke pro-dukter som blodposer. Detviktigste bruksområdet er byg-ningsmaterialer, hvor egenska-per som værbestandighet,lang levetid og lav vekt kom-mer til nytte.

Oppnåd de resultater i f orhold til ECVMs c har ter

Rafnes Stenungsund Aycliffe PorsgrunnVCM produksjonUtslipp til luft:VCM < 5 mg/Nm3 ✔ ✔EDC < 5 mg/Nm3 ✔ ✔Saltsyre <30 mg/Nm3 ✔ ✔Etylen <150 mg/Nm3 ✔ ✔Dioksiner < 0.1 ng TEQ/Nm3 ✔ 1,1-1,9Utslipp til vann:EDC <5g/tonn EDC

rensekapasitet ✔ ✔Kopper <1 g/tonn

oksikloreringskapasitet ✔ i.o.Dioksiner <10(-06)g TEQ/tonn

oksikloreringskapasitet ✔ ✔

S-PVC-produksjonTotale VCM- utslipp < 100 g/tonn S-PVC ✔ ✔ 160VCM til vann < 1 g/m3 ✔ >1 ✔VCM i produkter < 5g/tonn PVC til

vanlige anvendelser ✔ ✔ ✔<1 g/tonn PVC til medisinsk bruk ✔ ✔ ✔

✔ = samsvari.o. = ikke oppgitt

Bruksområder for PVC

Rør og rørdeler 28%

Film og folie 18%

Harde profiler 17%

Kabler og ledninger 9%

Flasker 8%

Andre 20%

32 Norsk Hydro 1997

PRODUKTER• Hydro møter kritikken

mot PVC gjennom et pro-

sjekt som kalles "Morgen-

dagens PVC". Målet er å

forbedre hele livsløpet for

PVC-produkter for å møte

kravene til et bærekraftig

samfunn.

• I prosjektet inngår sam-

arbeid med leverandører,

kunder og forskningsinsti-

tusjoner. PVC krever ulike

tilsetninger for å oppnå de

egenskaper som kreves for

et godt sluttprodukt. Noen

tilsetningsstoffer, så som

ftalater og stabilisatorer

som inneholder tungmetal-

ler, gir grunn til oppmerk-

somhet, og PVC er derfor

kritisk gjennomgått både

av myndigheter i flere land

og av fra industrien selv.

Første fase i prosjektet

omfatter forsknings- og

utviklingsprogrammer om

tilsetninger og avfallshånd-

tering.

PRODUKSJON• Utslippene av VCM fra

PVC-anlegget i Stenung-

sund økte med 10 prosent,

mens målet var 50 prosent

reduksjon. Økningen skyl-

des problemer i driften.

Utslippene er fortsatt

innenfor de gitte konsesjo-

ner. Tiltak vil bli iverksatt

for å sikre lavere utslipp.

• Utslipp av kvikksølv fra

Hydro Polymers i Sverige

er redusert med 17 prosent,

mens målet var 20 prosent.

Disse utslippene er lave

sammenlignet med gjen-

nomsnittet for industrien

(0,25 gram kvikksølv per

tonn produsert, sammenlig-

net med et BAT-nivå på 1,9

gram).

• Nye produksjonslinjer for

PVC i Aycliffe, England, og

i Porsgrunn har gitt høyere

produksjon av PVC i 1997.

• Mulighetene for reduk-

sjon av avfall fra anlegget

for behandling av avløps-

vann på Rafnes er kartlagt.

Et tidligere mål om 50 pro-

sent reduksjon er for ambi-

siøst og vil bli revidert.

FORSKNING OGUTVIKLING• Myndighetene i Skandi-

navia krever utfasing av

all bruk av bly, innbefattet

bruk av pigmenter og

stabilisatorer for plast.

Hydro samarbeider med

Ciba, som har utviklet en

organisk stabilisator for

rør og rørdeler. For de

fleste formål er organisk

baserte stabilisatorer av

kalsium/sink gode alter-

nativer, men til en høyere

pris.

• Det er satt i gang et

langsiktig forskningspro-

sjekt med mål å utvikle

myke PVC-typer som ikke

lekker ut tilsetningsstoffer.

ORGANISASJONFremtidige mål:

• Fullt samsvar med

ECVMs industricharter for

produksjon av VCM og

PVC ved Hydros anlegg.

• Møte krav fra OSPAR-

COM til Beste tilgjengelige

teknikk, når disse er klare.

• Fortsette arbeidet med

konseptet for "Morgen-

dagens PVC" – med vekt

både på miljøspørsmål og

produktutvikling.

• Etter hvert som utslipp

fra punktkilder blir mindre,

vil diffuse utslipp bli vikti-

gere. Metoder for å kvanti-

fisere utslipp fra Hydros

VCM- og PVC-anlegg vil bli

utarbeidet i 1998.

Miljøprinsippene

PVC brukes i et vidt spekter av produkter. En ny, organisk stabilisator for PVC er testet ut med godt resultat. Det nyetilsetningsstoffet er resultat av et toårig forskningssamarbeidmellom Ciba, Norsk Hydro ogNordisk Wavin, forklarer Dr. Rudolf Pfaendner, leder forforskningsavdelingen i Ciba Speciality Chemicals

i praksis

petrok jemi

• Pronova bruker marine

råstoffer for å utvikle og

fremstille alginater fra stor-

tare. Omega-3-fettsyrer og

tekniske fettsyrer/estere

fremstilles fra fiskeolje. Disse

produktene går i hovedsak

til industrielle kunder inter-

nasjonalt innenfor områdene

helse og næringsmidler.

• Siden 1994 er omtrent

en fjerdedel av råstoffene

brukt til fremstilling av

tekniske fettsyrer og estere

vært fiskeoljer utvunnet fra

fiskeavfall.

• Formaldehyd brukes til

konservering av råstoffer og

fargefiksering ved Pronovas

produksjonsanlegg for algi-

nat i Vormedal ved Hauge-

sund. Forbruket har gått ned

med 50 prosent fra 1992 til

1997. Pronovas mål er å eli-

minere bruken av formalde-

hyd som konserveringsmid-

del innen år 2000 og som

fargefikseringsmiddel innen

2003.

• Pronovas fremstilling av

alginat medfører utskilling

av organisk materiale.

Utslipp av organisk materiale

vil bli redusert med 80 pro-

sent innen 2001. Bruk av ny

teknologi og tilpasning av

produksjonsprosessen vil gi

en betydelig reduksjon i for-

bruket av vann og energi,

mer effektiv utnyttelse av

råstoffene. Arbeid pågår for

å finne bruksområder for det

organiske materialet som blir

skilt ut i råvarebehandling-

en. Uttesting ble foretatt i

1997.

• Prosessforbedringer hos

Pronova i Sandefjord har gitt

mer enn 50 prosent reduk-

sjon av organisk materiale

siden 1993. Utslipp av nik-

kel, som brukes til herding,

ligger godt innenfor konse-

sjonsgrensene.

• Hydro Seafood driver

integrerte oppdrettsanlegg

for laks i Norge, Skottland

og Irland. Selskapets viktig-

ste produktet er sløyet, iset

laks, som selges verden

over, men særlig i Europa.

• I 1997 produserte Hydro

Seafood 62.000 tonn atlan-

tisk laks, som svarer til 12

prosent av verdensproduk-

sjonen. Rundt 70 prosent av

produksjonen var i Norge.

• Forholdet mellom antall

kilo fôr og kilo produsert

laks – fôrfaktoren – er en

viktig målestokk for effekti-

vitet. Høyere fôrutnyttelse

reduserer både utslipp og

kostnader. Flytting av anlegg

og brakklegging, som en

normal driftspraksis, blir

brukt til å fremme helsetil-

standen og unngå lokale

miljøproblemer. Hydros mål

på sikt er en fôrfaktor på

0,9:1 per generasjon, som

vil være 20 prosent bedre

enn de beste i dagens opp-

drett.

• Kopper blir brukt for å

unngå begroing på nøtene.

Kopperutslipp i forhold til

not-areal er redusert betyde-

lig de ti siste årene, som

følge av forbedrede anti-

begroingsmidler. I 1997 var

utslippene av kopper fra

Hydro Seafoods anlegg 3,3

tonn, mot 20,6 tonn i 1996.

• Moderne, oljebaserte

fiskevaksiner med individ-

uell injisering av unglaks

under kontroll av veterinær

bidrar til å sikre en bedre

helsestandard og minske

tapene. I løpet av de fem

siste årene har Hydro Sea-

food praktisk talt eliminert

bruken av antibiotika.

annet

33Norsk Hydro 1997

Seafood Prono va

34 Norsk Hydro 1997

1) Estimer t ver di 2) Italienske fabrikker ikke med f or 1996 (o ver tagelse sent i 1996) 3) Korrig ert ver di

landbrukP N NOx-N SO2til vann til vann til luft til luft

Porsgrunn N 1997 3 1.086 285 41996 3 1.142 293 6

Glomfjord N 1997 48 672 99 61996 29 650 89 4

Köping S 1997 1 56 78 101996 1 65 76 11

Landskrona S 1997 1 159 35 –1996 1 3) 166 72 –

Immingham GB 1997 2 145 127 –1996 2 149 138 1

Brunsbüttel D 1997 – 123 190 2.6001996 – 114 210 2.720

Rostock D 1997 2 9 188 491996 2 8 126 37

Rotterdam NL 1997 781 12 – –1996 867 12 – –

Sluiskil NL 1997 – 60 714 –1996 – 76 712 9

Ambès F 1997 – 13 105 –1996 – 13 100 –

Hurel Arc F 1997 6 18 30 1981996 12 44 30 220

Le Havre F 1997 – 260 106 31996 – 263 101 6

Montoir F 1997 4 139 195 1091996 3 133 205 211

Pardies F 1997 – 421 105 –1996 – 254 134 –

Trinidad TRI 1997 – 161 678 1) 41996 – 168 708 3) 2

Maitland CND 1997 – 77 259 –1996 – 3) 101 158 <100

Oberhausen D 1997 – – 2 –1996 – – 2 –

Barletta I 1997 – – 3 11996 – 2) – 2) – 2) –

Ferarra I 1997 1 28 331 –1996 – 2) – 2) – 2) –

Ravenna I 1997 3 367 116 –1996 – 2) – 2) – 2) –

Terni I 1997 – 574 75 –1996 – – 2) – 2) –

Totalt 1997 852 4.380 3.721 2.9841996 920 3.358 3.154 3) <3.327

uts l ipp f ra s tørre v i r ksomhetssteder( i tonn per år, med mindre annet er oppgi t t )

olje og gassCO2 til NOx-N til VOC til Olje til 1.000 tonn luft luft luft vann

Oseberg F N 1997 656 869 92 45 1996 666 811 75 35

Oseberg C N 1997 186 229 21 27 1996 189 214 20 12

Brage N 1997 187 264 28 43 1996 196 304 33 68

Troll B N 1997 217 264 23 177 1996 213 279 27 100

Njord N 1997 74 178 23 2 1996 – – – –

Stureterminalen N1997 – – 12.700 5 1996 – – 16.277 4

Utforskning N 1997 59 458 92 – 1996 67 449 3) 104 –

Totalt 1997 1.379 2.262 12.979 299 1996 1.331 2.057 16.535 219

35Norsk Hydro 1997

lettmetallerF til PAH til PAH til SO2 tilAluminium luft luft vann luftKarmøy N 1997 135 38 0,08 249

1996 92 22 0,80 190Høyanger N 1997 48 3 0,00 211

1996 39 2 0,04 164Sunndal N 1997 95 6 1,15 202

1996 80 7 0,79 237Årdal metallverk N 1997 139 15 – 388

1996 99 14 – 322Årdal karbon N 1997 – 2 0,79 63

1996 – 2 1,23 67Totalt 1997 417 64 2,03 1.113

1996 310 47 2,86 980

KHK til vann Dioksiner til luft Dioksiner til vann SO2 tilMagnesium kg gram gram luftPorsgrunn Mg N 1997 1,9 3,26 -4) 1,16 233

1996 3,0 1,30 2,30 276Bécancour CND 1997 0,3 0,29 0,01 9

1996 0,4 0,42 0,05 25Totalt 1997 2,2 3,55 1,17 242

1996 3,4 1,72 2,35 301

uts l ipp, avfa l l og vannforbruk

petr okjemiEDC til VCM til NOx-N til SO2 tilvann luft luft luft

kg

Rafnes N 1997 24 17 187 –1996 < 5 3) 11 172 –

Porsgrunn N 1997 – 67 – –1996 – 87 – –

Stenungsund S 1997 11 85 15 21996 15 40 14 1

Aycliffe GB 1997 6 3 37 11996 20 1 32 1

Singapore 1997 – 26 1 461996 – 26 1 49

Totalt 1997 41 198 240 491996 < 40 165 219 51

annet N til P til Cu til Ni til vann vann vann vann

Seafood (alle anlegg) 1997 2.865 538 3,3 –1996 3.575 459 20,6 –

Pronova (alle anlegg) 1997 363 46 0,44 0,781996 352 43 0,07 0,43

vannforbrukavfall Annet Spesial- Totalt millioner m3 i 1997

avfall avfall avfall LandbrukHydro Agri Europe 25.215 30.373 55.588 300,0Hydro Agri International 50 67 117 4,1Industrikjemi 649 246 895 n.a 5)

Olje og gassUtforskning og produksjon – 10.766 10.766 n.a 5)

Raffinering og markedsføring n.a 5) n.a 5) n.a 5) n.a 5)

LettmetallerHydro Aluminium Metal Products 13.175 21.130 34.305 35,0Hydro Aluminium Extrusion 6.427 46.434 52.861 2,9Hydro Aluminium Rolled Products 1.133 5.496 6.629 1,0Hydro Raufoss Automotive 2.087 520 2.607 0,0Hydro Magnesium 33.026 1.170 34.196 n.a 5)

Petrokjemi 7.567 4.429 11.996 150,0AnnetSeafood n.a 5) n.a 5) n.a 5) n.a 5)

Pronova 1.037 2 1.039 5,3 Totalt 90.366 120.633 210.999 – 5)

4) Inkluderer prøvetaking under omb ygging 5) n.a.= ikke tilgjeng elig

36

Vi har utført kontroll av Norsk Hydros Miljørapport 1997 ("Rapporten"). Rapporten er avgitt av selskapets ledelse.

Omfanget av vårt arbeid og de handlinger vi har utført etter avtale med selskapets ledelse, var som følger.

• Vi har undersøkt om rapporteringsrutinene, som beskrevet på side 7, ble fulgt for å innsamle informasjon innen selska-

pets HMS-område. Våre handlinger besto i intervjuer og møter med selskapets HMS ledelse og ansatte. I tillegg har vi

besøkt et utvalg på fem rapporteringsenheter. Gjennom intervjuer med ledelsen og ansatte, har vi vurdert om de nevnte

rapporteringsrutinene ble fulgt for disse fem enhetene.

• Vi har gjennomgått Rapporten og sammenholdt tallene som er rapportert for 1997 med den innsamlede informasjon

som er fremkommet som resultat av rapporteringsrutinene nevnt ovenfor. På stikkprøvebasis har vi sammenholdt 1997-

tallene rapportert fra enhetene med grunnlaget for den innsamlede informasjon. Våre handlinger besto i møter, intervjuer

og gjennomgåelse av de relevante dokumenter. For tre enheter i Norge sammenholdt vi i tillegg de rapporterte tallene

for 1997 med påbudte årsrapporter som gis til miljøvernmyndigheter.

• Vi har sammenlignet økonomisk informasjon i Rapporten med tilsvarende informasjon som er inntatt i Norsk Hydros

årsrapport for 1997.

Vi har ikke vært engasjert til å utføre noen testing av kildedokumentasjonen som benyttes av enhetene som grunnlag for

den fremlagte informasjon, eller bekrefte at den innsamlede informasjon er fullstendig eller riktig. Omfanget av arbeidet

og handlingene vi har utført gjør oss ikke i stand til å uttale om tallene eller andre opplysninger i Rapporten er uten

vesentlige feil.

Basert på de handlinger som er utført er det vår mening at selskapet har etablert og fulgt detaIjerte rapporteringsrutiner

med sikte på å innsamle informasjon som kan inntas i Rapporten. Etter vår mening er tallene som er medtatt for 1997 på

basis av rapporteringsrutinene, hensiktsmessig gjengitt i Rapporten og økonomisk informasjon i Rapporten er konsistent

med tilsvarende informasjon i Norsk Hydros årsrapport. For tre norske enheter har vi konstatert at rapporteringen er kon-

sistent med den påbudte rapportering avgitt til miljøvernmyndigheter.

Oslo, 23 mars, 1998

DELOITTE & TOUCHE ANS

Ingebret G. Hisdal

Statsautorisert revisor

Norge

revisor suttalelse

Til leserne av miljørapporten for 1997

ORDFORKLARINGER

BAT: Beste tilgjengelige teknikk (eng. Best Available Technique)

CEFIC: Organisasjonen for den europeiske kjemi-industrien

CF gasser: Karbon tetrafluorid (CF4) og Karbon heksafluorid (C2F6).

CO2: KarbondioksidCOP-3: Den offisielle betegnelsen på klima-

konferansen som ble holdt i Kyoto i desember 1997

Dioksiner: En klasse klorerte aromatiske hydro-karboner

Drivhusgasser: Gasser som bidrar til global oppvarmingECVM: Interesseorganisasjonen for PVC-produ-

sentene i EuropaEDC: EtylendikloridEFMA: Sammenslutningen av europeiske

gjødselprodusenterEMAS: EUs frivillige ordning for miljøledelse

og -revisjonFormaldehyd: En fargeløs gass med stikkende luktGWh: 1 GWh = 1000 MWhH-verdi: Antall fraværs-skader per million arbeidstimerHFK: Halogenerte fluorkarbonerHMS: Helse, miljø og sikkerhetIPPC: FNs klimapanelISO: Den internasjonale standardiserings-

organisasjonenKHK: Organiske forbindelser som inneholder

karbon, hydrogen og klorLCA: Livsløpsanalyse/-vurderingMWh: 1MWh = 1000 kWhNOx: NitrogenoksidN20: LystgassPAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner. Petajoule: 1PJ = 1015 Joule = 0,278 TWhPFC: Perfluoriserte karbonerPVC: PolyvinylkloridSF6: SvovelheksafluoridSO2: SvoveldioksidSHE-RS: Revisjonssystem for Sikkerhet, Helse

og MiljøSm3: Standard kubikkmeterSpesialavfall: Avfall som ut fra klassifisering etter

kjemiske og fysiske egenskaper måbehandles separat.

t.o.e.: Tonn olje-ekvivalenterTWh: 1 TWh = 1000 GWhVCM: VinylkloridmonomerVOC: Samlebegrep for flyktige organiske for-

bindelser (Volatile Organic Compounds)

HYDRO-PUBLIKASJONER OM MILJØSPØRSMÅL

Større produksjonssteder utgir egne rapporter om helse, miljø ogsikkerhet.

Andre publikasjoner:

LANDBR UK:Landbruk og gjødsling, 1990Viktige spørsmål om gjødsel og miljø, 1995

OLJE OG GASS:Vi skal vise ansvar for miljøet, 1996Leting etter olje og gass utenfor Nordland, 1996

LETTMETALLER:Aluminium og økologi, 1993Norsk aluminiumindustri og miljø, 1994(Fellesrapport for norsk aluminiumsindustri)Magnesium in Automotive - An Environmentally Sound Solution, 1995Safety in Magnesium Die Casting, 1995Melting and Handling Magnesium for Die Casting, 1996Machining magnesium. 1996

PETROKJEMI:PVC og miljø, 1992PVC og miljø '98, 1998

Materiellet er fritt tilgjengelig og kan bestilles fra:

Norsk Hydro ASAInformasjon og samfunnskontaktN-0240 OSLO

Tlf.: 22 43 21 00Fax.: 22 43 27 75Internett: http://www.hydro.com

Design og produksjon: Hydro Media 03.98 Foto: Hydro Media, unntatt: s. 21 A.G.E. fotostock/NPS og Atle Johnsen, s. 28. Trykk: Tangen Grafiske Senter AS

Norsk Hydr o ASA

0240 Oslo

Tlf .: 22 43 21 00

Fax.: 22 43 27 25

Internett: http://www .hydr o.com

0497

3 H

ydro

Med

ia 1

998

miljø og sikkerhet – en integrert del av vår...

Documents