nordic i thailand - juni 2013

NORDIC I THAILAND 1

NORDIC i THAILAND

JUNE 2556/2013ÅRGANG 11 ISSUE 80 NR.4 WWW.NORDICITHAILAND.NET

10 års jubileum

NORDIC I THAILAND 3

Standard øyesjekk

Diabetisk retinopati-sjekk

Glaukomsjekk (grønn stær)

Øyesjekk for katarakt (grå stær) - diabetisk retinoplasti - hypertensiv retinoplasti - risiko for grønn stær

6 NORDIC I THAILAND

Smakebiter fra innholdet Juni 2013

Side 12: Noe helt spesielt: Inle Lake i Myanmar

Side 22: Jan Olav Aamlid - Fra gullmynter til kofferthotell

Side 28: Pattaya maraton 2003 – et tilbakeblikk

Side 30: Norsk på thailandske tallerkener

Side 35: Bli med Runar Jespersern på busstur

Side 38: När jeg gjorde - Hole in One, i Chiang Mai

Side 41: 17 mai på Sjømannskirken i Pattaya

Side 44: Høyhastighetstog kommer snart ...

Side 48: Pass deg for vennene dine, de dreper

Side 50: Rett og rikig - Skatt på eiendom i Thailand

Forsiden: To unge piker fra den etniske gruppen Pa-Oh på marked ved Inle Lake, Myanmar

Foto: Stig NystadPlanlagte utgivelser 2013: oktober, november, desember. 2014: januar, februar, mars, juni. Deadline den 1. hver mnd. som utgivelse

NORDIC I THAILAND 1

NORDIC i THAILAND

JUNE 2556/2013ÅRGANG 11 ISSUE 80 NR.4 WWW.NORDICITHAILAND.NET

10 års jubileum

12

3035

44

48

22

28

38

41

50

NORDIC I THAILAND 7

www.vnresidences.com

UTGIVER: Norwegian Properties Group

Adresse.315/277-180 M 12 Thappraya Rd.Nongprue, Banglamung, Chomburi20150 Thailand

Printed By. Print 87 Co. ltd Pattaya

www.nordicithailand.net

Managing Director: Gudmund EiksundTelefon: 038 303 310Mobil Telefon: 087 138 2682E-Post: [email protected]

Redaktør: Chutimon SandsdalenTelefon: 038 303 310Mobil Telefon: 089 934 5535E-Post: [email protected]

Kunsterisk konsulent Odi (Odd Jan Sandsdalen)Mobil Telefon: 089 600 11 66E-Post: [email protected]

Art-Work: Chalermporn PanthungTelefon: 038 303 310Mobil Telefon: 089 751 5551E-Post: [email protected]

Linda’s Restaurant Co., Ltd.Thappraya Rd 315/180, Jomtien, ThailandOpposite Jomtien ComplexBordbestilling : 038 25 27 26, Mobile : 087 8130 115www.lindasrestaurant.com

Et selskap i Norwegian Properties Groupwww.vnresidences.com

BON APPETIT !!!

:MENU

• SWEDISHHASH/PYTTIPANNE• GRILLEDCHICKENLEG&FRENCHFRIES• PANCAKEWITHFRIEDPORK&YELLOWPEASOUP• TOMATOSOUP• CHICKENPASTESALAD• NORWEGIANBEEFSOUP• NORWEGIANRICEPORRIDGE/RISENGRYNSGRØT

NORDIC I THAILAND 9

kaller ”Paradiset”, og som ønsker, (i motsetning til dags og ukeavis-journalister fra nordkalotten på 3 dagers oppdrag i exotiske Thailand) å fokusere på kultur, miljø og det sosiale liv både på landsbygda og i byen. Vise en liten flik av det nesten utrolige mangfoldet som omgir oss daglig. De er positive mennekser med respekt for landet de er gjester i, og de ønsker å gi noe tilbake til Thailand,og til den regionen som de selv har blitt en del av.

Nordics medarbeidere lever hverdagene sine i lokalmiljøet, og det medfører at deres ”rapporter” fra dagligliv og fest får en helt annen ekthet, en genuinitet som tradisjonelle tilreisende journal-ister skjelden eller aldri oppnår. Og NIT har ikke noe pressestøtte, men penger alene skaper heller ikke nødvendigvis kvalitet, eller noe folk vil ha, selv om det meste kan kjøpes.

Langt de fleste av Nordics ”stof-fleverandører” har et langt man-geslungent liv bak seg med erfaring fra høyst forskjellige yrker, med alt det innebærer av livserfaring, tålmodighet og ydmykhet. Alt dette gir de Nordic og leserne våre til beste. Ja, vi i Red. NIT er virkelig så priviligerte at vi skjønner godt at mange er misunnelige.

Av alt vi lar trykke er godt over 90 % originalstoff Vi klipper og limer ikke nyheter og historier verken fra nettet, eller fra dags/ukepressen. Ikke noe galt om dem som gjør det, men NIT har valgt en annen vei og profil. Vi har langsomt og

usikkert bygd opp en måte å gjøre det på siden 2003, og vi visste at det ville ta tid bygge opp troverdighet og gjensidig tillit.

1. Det aller viktigste punktet var og er: Punktlighet. Og det er jo nærm-est et mirakel at vi har kommet ut på angitt dato hele tiden, med bare små avvik.

2. Aldri love mer enn vi kan holde. (Med andre ord er det ikke mye vi har kunnet love i det hele tatt.)

3. Ærlighet i smått som i stort. Gjør vi noe feil, glemmer noe e.l. biter vi stolthet, tap av ansikt, og lignende i oss og både innrømmer feilen, og beklager det. Jeg har ikke tall på alle de ganger vi har lagt oss flate og sagt, nesten ropt: Kåtååd, til både annonsører og lesere.

4. Aldri skrive nedsettende om enkeltindivider, hverken thaier eller faranger. Og selvsagt følge ”skikk og bruk” i landet når det gjelder omtale av kongehuset, buddhis-men, og styresmaktene.

Disse enkle, men nyttige ”leveregler” for et marginalt turistmagasin for bortskjemte skandinaver i Thailand, har vært livsnødvendige for å oppnå den smule respekt og anerkjennelse vi etterhvert nyter hos dere, våre lesere og annonsører.

Ha det godt og ta vare på hverandre.

PS. Selvskryt skal man lytte til, da det kommer fra hjertet.

Nedenforstående er en leder i NIT fra 2006. Men så og si alt kunne like godt vært skrevet i dag. Det kan sees positiv eller negativt. Noen vil påpeke at i NIT har det ikke skjedd noen utvikling i det hele tatt , mens andre kanskje vil være positive med at vi holder våre løfter og flagger våre verdier.

Kjære lesere (2006)Den største forcen Nordic har som magasin er alle de forskjellige medar-beiderne våre. Og den navnelisten har etterhvert blitt lang. Noen har sluttet, nye kommer stadig til, og enkelte stayere har vært med hele veien. Og veien, den blir som kjent til mens du går. Det er en selvfølgelighet i en me-diabedrift, selv så liten som vår, at det skjer utskiftninger. Det er lite dramatikk i om noen slutter, for andre enn den det gjelder, for vi i redaksjonen vet så inderlig godt at: Ingen er uerstattelige.

Men hva er det alle disse bidrag-syterne, skribentene og fotografene i Nordic har til felles? Jo, gleden over å dele sine opplevelser, erfaringer og kunnskap, med oss andre. Og nesten samtlige er personer som har lang fartstid i regionen. Mennesker som har valgt å leve sine liv her i det jeg

Leder anno 2006 og 2013

Odd Jan Sandsdalen

10 NORDIC I THAILAND

- Du har ikke mer morro enn det du er med på og lager sjøl, heter et gammelt jungelord, og dette hadde Odi i tankene da han for første gang på lang tid, i embeds medfør selvsagt, ville sjekke ut om det stemmer at Pattaya`s verdensberømte lille gatestump, Walking Street, har forandra seg i det siste. Og det ikke til det bedre.

Han har nemlig mottatt alarme-rende rapporter om at det hjem-mekoselige miljøet som herska dengang da det var vi skandinaver, sammen med engelskmenn og australiensere, pluss tyskere som rula gata og sidesoiene med sine mer eller mindre fristende tilbud om fritidssysler og forlystelelser, nå var en saga blott.. Vi snakker om åra etter at amerikanerene hadde reist hjem etter å ha tapt Vietnamkrigen. Theese days and nights ruler USA – Gågata – bare noen få dager årlig da Pattaya har flåtebesøk, og de dagene og nettene holder vi gamlekara oss hjemme, da vi innser at mot unge marinegaster i hvite uniformer har vi lite og ingenting vi skulle sagt. Selv thaipiker innen forlys-telsessektoren tenker av og til på noe annet enn penger. Jing jing.

Denne turen på “Strøket” er også gjort i sympati og empati med alle de nordmenn som gjør slikt de ikke har lov til, og kjøper sex. Og det gjør de, av alle steder

her i verden, foreksmpel i bygda Løten på Hedmark.

NRK slår fast at det er over 3000 prostituerte som holder på i Norge, så da må det jo være noen disse frivole jentene treffer av og til, i det skjulte. Og det var en sørgelig blanding av tragisk og patetisk å se på Dagsrevyen at politiet raida et hjem i den vinterhvite bygda Løten (Odi bodde en del år på Hamar, men i hans tid var det på Olrud Hotel vi kjøpte sex) og arrestere tre “hyggedamer” og en uføretrygda hedmarking.Det er betryggende å vite at Onkel Politi passer på slik at den mannlige befolkning på Hedemarken ikke skal bli utsatt for fristelser. - Drikk hjemme-brenten din og hold kjeft, heter det på Løten. Politiet trenger noe meningsfullt å gjøre, det må da dere lurvete horkarler skjønne.

Jeg er ellers så priviligert og så heldig å bli seksuelt trakkasert nesten hver dag når jeg går mos-jonsturen min på Beach Road. Det er ikke så mange andre steder i verden vi alderspensjonister får slik hyggelig oppmerksomhet. I hvert fall ikke på Løten eller i Storgata på Hamar.

Setter jeg med ned, foreksempel ned for soi 6, ved tempelet der, for å puste på, som det heter, så kommer det gjerne en eller to yppige og hyggelige pujinger og etter at de har vaiet og knelt, brent røkelse og bedt til Buddha, kommer de bort og snakker litt med pensjonisten som sitter der og glåmer. Stryker han på låret , smiler hvitt og forførende og hvisker ”Have loom”...

Det finnes en del norske jour-nalister som har opplevd noe lignende, og de har skrevet forskrekkede reportasjer i VG, Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten, om det de ble utsatt for midt på blanke formiddagen på Beach Road i vår skjønne by Pattaya. - Du tror det ikke før du opplever det, uttaler de med skrekkblandet fryd, og reiser videre til Phuket. For i Pattaya er de redde for å bli avslørt som horekunder, og det er, for bladfyker, om mulig, enda mer stigmatiserende enn å være arbeider-parti-ordfører i Gudbrandsdalen.

Det er store utbedringer på gang på Beach Road forresten. Det er ikke alle vi turister, som

Litt om Walking Street, Løten, seksuell trakkasering, hengebuksvin og kunsten å bli gammel...pluss en kvart setning om Beach Road og norske sutrere

Odi`sSkråblikk på tilværelsen fra sin plass i hornet.

ikke har noe vi skulle ha sagt, så begeistra for. Enkelte er direkte negative, og gir uttrykk for sitt negativitet på Facebook, og på hjemmesider. På undertegnede virker det som om den viktigste grunnen til at de oppholder seg her i Extreme City of Pattaya, er for å klage og syte og sutre mest mulig. Og det gjør de da også. Får håpe de trivs med seg selv om ikke anna.

Jeg som ukentlig vandrer Beach Roaden fra nord til sør opplever mye positivt. Jeg sitter bl.a. ofte og ser båtene komme inn med kinesere og koreanere som har vært ute på bukta og praktisert bl.a. paragliding. Svette og op-prømte kommer de pesende i land og kjøper bilder av seg selv, tatt da de ankom noen timer tidligere, og snart kommer bussene og plukker dem opp til lunch. Og bussene, de står parkert på et svært jorde like nord for Hard Rock Cafe. Selv norske surmulere må da tillate folk å gå av og på en buss, selv om det kanskje tar et minutt eller to. Og bare for å ha nevnt det: De har minst like stor rett til å være her som det vi norske selvoppdaga verdensmestere har.

Så ta dere en tur på beachen og se selv hvor flott City Hall gjør det, både med veien, de nye beplanta områdene ytterst mot selve stranden, som også skal utvides betraktelig. Ikke tro på surpompene. Og her går det unna. Hadde dette prosjektet blitt gjort i Norge, hadde de ikke kommet halvveis i planleggingsfasen når det hele står ferdig her.

For noen år siden skrev jeg en artikkel med tittelen ”Oss hengebuksvin imellom”, for det er jo en kjensgjerning at alt mens åra går så siger det meste en har på lægemet mot jord. Så også med magen. Den som trofast har tjent som hodepute ved så mang en anledning må nå løftes opp for at service kan utføres. Og tyngdeloven som sier at: What goes up must come down, gjør nettopp det, selv om kan ta noe tid i vår alder. Derav uttrykket - Hengebuksvin. Og ja da, vi gir gjerne kvinnegruppa Ottar og andre feministfurier som ønsker det rett i at vi sikkert er noen lugubre sådanne. Men ganskje sjarmerende likevel, når vi vil. Oink, oink.

Konklusjon: Det er ingen kunst å bli gammel så-lenge en har helsa og kan bli det, gammel altså, i Pattaya, hvor tilbudene om massasje med någå attåt, som det heter i Vågå, ikke slutter å komme før etter at du personlig har vært på krematoriet som deltaker.

Og ja, det er en del forandringer i Gågata. Men konklusjonen på dette Walking Street-besøket må vente til et senere nummer på grunn av plasshensyn. Men det har litt med russere og arabere å gjøre.

God sommer.

[email protected]

Ocean Dental Center:Tel: 038-756-521 Mobil: 089-834 14 14Adresse: 488/74, Jomtien 2 Road,Tvers over gaten fra ViewTalay Villas,( KISS FOOD AND DRINK)På hjørnet Soi 5 og Immigation o�ce.

Åpningstider:Man- Lørdag. 09,00- 19,00

Vi utfører:Implant med krone.Kosmetisk krone & bro.Tann bleking ( laser)Porselensfasader Fyllinger.Tann trekking.Skalering og polering.Etc.

All behandling utføres av profesjonelle tannleger.


Noe helt spesielt:

Tekst: Odi Foto: Stig

Inle Lake i Myanmar

Infrastrukturen i disse flytene byene ute på innsjøen Inle Lake tåler nok ikke masseturisme. Da blir egenarten borte, og bare skallet igjen. Så jeg gjentar: Reis mens det du vil se og oppleve fremdeles er ekte, eller i det minste, ikke så langt ifra. Men først litt om landet og den politiske situasjonen.

Aung San Suu Kyi – My-anmars neste president?Turiststrømmen til Myanmar, som engelskmenn fremdeles kaller Burma, da de tydeligvis helst hadde sett at Great Britain fortsatt var en stor og mektig kolonimakt, øker med mange hundre prosent etter atmilitærjunataen friga

fredsprisvinneren AungSan Suu Kui, som hadde sittet i husarrest i mangfoldige år. Hun ble også innvalgt til parlamentet, og kommer mest sannsynlig også til å stille til valg som president ved kommendevalg i 2014. Og får hun stille til valg, så blir hun nok valgt også.

Og kjære lesere, til Inle Lake er det er fordel å dra så fort du kan, for på et tidspunkt om ikke så alt for lenge, må myndighetene bare si stopp, tror vi, da det ikke vil være kapasitet til å ta imot flere enn så og så mange turister pr. dag.

NORDIC I THAILAND 13

Jeg leser i norske venstre-media som Dagbladet og Aftenposten at mange er skuffet over henne da hun bl.a. overværer store militærparader m.m. sammen med genralene som tidligere holdt henne fanget. For meg beviser det bare at hun er realist og ikke en politisk drømmer, for som hun

sier: - Det var faktisk min far, Aueng San, som grunnla denne armeen.

Vestlig boikott av landet utsatte demokratiprosessenOdi var i Myanmar og på Inle lake i år 1999, plett mutters aleine, og etter som oppholdet i landet alle advarte meg mot å reise til, ble mer og mer innholdsrikt og

fasinerende, lurte jeg mer og mer på hvorfor i all verden Vesten alltid skal ty til boikott hver gang det er noe de ikke liker, eller når andre nasjoner ikke gjør nøyaktig som de sier.


Handelsboikott, turistboikott osv. går i over 90 % av tilfellene bare utover den sivile befolkningen i landet, ikke makthaverne. Jeg er så fri å mene at boikotten av Burma/Myanmar sørget for mange års unødvendig utsettelse av demokratiske reformer, og enorme lidelser for en fra før av, dårlig stilt sivilbefolkning, før demokratiserings-prosessen omsider kom i gang ved president Thein Sein i 2010.

Hovedtempelet ute på innsjøen


Inthafolket fra DaweiInnsjøen Inle lake er 22 km. lang og rundt 11 km. brei, og befinner seg hele 875 m.o.h i den geografisk svære Shan-staten som grenser til Kina og Laos, pluss Thailand. Hele 17 landsbyer byggd på påler er det ute på innsjøen, og her har folket levd sine liv helt siden trettenhundretallet. Og folket her ute, det er Inthafolket, en etnisk gruppe som opprinnelig hører hjemme ved Dawei i Sør-Myanmar.

Ifølge en av legendene var det to brødre fra Dawei som kom for å tjene under den daværende høvdingen av Shan-folket. Denne ble så fornøyd med dehardtarbeidende brødrene at han beordret dem til å hente ytterligere 36 familier til å komme og slåseg ned. All dyrkbar jord var alt på andres hender, og Inthaene bosatte seg på vannet i pålehus, slik devar vant med fra livet vedhavet i sør. Alle som bor der nå er etterkommere av disse 36 familiene.

Det bor også mange Long Neck Karen folk på Inle lake I Shan staten


Over 60 forskjellige etniske grupperInthaene er i likhet med Shan, Mon og Bamarfolket buddhister, og rundt innsjøen er det over hundre templer og over 1000 stupaer. Det er mange flere etniske folkeslag i området, så som Pa-Oh, Tauang-yo, Danu, Kayah og Danaw. Som de fleste antageligvis har en viss forståelse for, så er det ikke bare enkelt å holde et land med over 60 store etnisk forskjellige folkegrupper sammen.

Stigs datter, Synnøve Nystad klar for shopping

Uttrykket “flytende” marked blir aldri det samme etter å ha vært her

At vestlige medier, med BBC i spissen, lager stort oppstyr på grunn av en del lokal fighting mellom muslimer og buddhister er vel helst å se på som en furten kommentar: Når dere ikke vil være under Dronningen av Englands beskyttende hånd, så kan

dere ha det så godt. England har forøvrig sine egne problemer med muslimsk innvandring, og kanskje de heller skulle konsentrere seg om den?

Særegne opplevelser venter Men kom dere på tur til Myanmar. Det er landets navn, og var det i århundrer før England invaderte. At England likevel konsekvent fortsatt bruker det navnet de som okkupasjonsmakt satte på landet, nemlig Burma, sier mest om England. Burmeserene er bare en av de rundt 60 etniske folkegruppene i landet, om enn den største.


Visste du at?Myanmar har Sør Øst Asias høyeste fjell, Hkakabo Razi på hele 5889 m.o.h. Galhøpiggen og Glitretind blir to småknauser i forhold.

Circa 87 % av innbyggerene er offisielt buddhister, tilhørende retningen Theravada, som er den samme som i Thailand og Cambodia. En del muslimer, mest mot grensen til Bangladesh, og enkelte kristne. Jeg var selv inne i en nydelig kirke i Yangon, som på innsiden var mest til sosial-og-skoleformål. Anemisme er fortsatt utbredt.Hva hadde byggningsnemda på

Hamar sagt til dette husprosjektet under oppføring?

Blomster og grønnsaker dyrkes det mengder av

VIP REISERDitt servicecenter i ThailandVi kan hjelpe deg med alt dere trengerpå reisen i Thailand og Asia

Jing er vår kundeansvarlig påkontoret. Hun snakker �ytendeNorsk og Thai.

Tom er VIP- Reisers daglige leder,og har mange oppgaver. Han ersom oftest på kontoret, men ringhan også gjerne for en avtale.

www.vipreiser.noPhone: 038 304 051 kl. 10-18 Nødnummer:081 983 7210Vi snakker Norsk, Engelsk og Thai.

E-Mail: [email protected] MC turer: www.thailandmc.no

Følg med oss for oppdaterte turopplevelser og nye tjenester på vår web side eller våre facebook sider.

Mange mener at det å bestille via søkemotorer på ne�et kan gjøre turen rimeligere. Men bestiller du gjennom oss, så kan vi også tilby deg assistanse den dagen du virkelig trenger hjelp! (Gjelder også ved bestilling via vår Agoda side og vår webshop)

Våre web sider inneholder nå også ne�butikk med over 50 turer og tjenester du kan bestille direkte.

Vi er det ledende selskapet i Thailand på visumhjelp for Thai som skal reise til Norge. Alle typer visum. Hos oss får du hjelp både på Norsk og Thai, og unngår derfor misforståelser.เราสามารถชวยคุณไดเกี่ยวกับวีซาเดินทางไปประเทศนอรเวยเราชวยคุณไดทั้งภาษาไทย และภาษานอรเวย



VIP REISERDitt servicecenter i ThailandVi kan hjelpe deg med alt dere trengerpå reisen i Thailand og Asia

Jing er vår kundeansvarlig påkontoret. Hun snakker �ytendeNorsk og Thai.

Tom er VIP- Reisers daglige leder,og har mange oppgaver. Han ersom oftest på kontoret, men ringhan også gjerne for en avtale.

www.vipreiser.noPhone: 038 304 051 kl. 10-18 Nødnummer:081 983 7210Vi snakker Norsk, Engelsk og Thai.

E-Mail: [email protected] MC turer: www.thailandmc.no


Mange mener at det å bestille via søkemotorer på ne�et kan gjøre turen rimeligere. Men bestiller du gjennom oss, så kan vi også tilby deg assistanse den dagen du virkelig trenger hjelp! (Gjelder også ved bestilling via vår Agoda side og vår webshop)

Våre web sider inneholder nå også ne�butikk med over 50 turer og tjenester du kan bestille direkte.

Vi er det ledende selskapet i Thailand på visumhjelp for Thai som skal reise til Norge. Alle typer visum. Hos oss får du hjelp både på Norsk og Thai, og unngår derfor misforståelser.เราสามารถชวยคุณไดเกี่ยวกับวีซาเดินทางไปประเทศนอรเวยเราชวยคุณไดทั้งภาษาไทย และภาษานอรเวย



Snapshot Se hva NITs glade fotograf Stig Nystad fant av motiv inne i et gammalt Khmertempel utenfor Siam Reap i Cambodia. Det er ikke for ingenting gutten er glad i historie.


Mynthandler Jan Olav Aamlid tjente seg rik på Rundeskatten og den norske gullbeholdningen som ble reddet i 1940. Nå inves-terer han deler av fortjenesten i Pattayas første “kofferthotell”.

Rett bak butikken sin House of Coins på Thappraya road har nemlig Jan Olav Aamlid og kona Mio fått bygget det første self storage bygget i Pattaya.

Stor vekt på sikkerhet- Selvlagring blir mer og mer vanlig i mange land, og bør passe godt for den økende mengden turister som hvert år besøker Pattaya, mener byggherren selv.

Her kan de som reiser fram og tilbake fra Pattaya lagre alt fra kofferter med klær til golfbager og møbler mens de kan leie ut sin egen bolig, eller om de foretrekker å leie bolig selv mens de er i Thailand og ikke vil betale husleie mens de er i hjemlandet.

- Vi legger opp til utstrakt selvbetjening og høy grad av sikkerhet, både gjennom bruk av sikre materialer og overvåkn-ingskameraer nær sagt over alt, forteller Jan Olav Aamlid videre, mens han og Mio viser oss rundt i det sju etasjers høye bygget på ca. 2.800 kvadratmeter.

Fra bokser til små rom Fra resepsjonen i 2. etasje kan kundene leie alt fra postbokser og safety deposit bokser i hvelv til self storage, som er fra en og opp til 10 kvadratmeter. I første etasje er det også mulig å leie containerplass.

- I 6. etasje vil det bli kontorer og i 7. etasje kontorer og leiligheter for utleie. Etterspørselen i markedet vil avgjøre hvor store både kontorene og leilighetene vil bli. Her kan vi legge opp til fleksible løsninger ut fra hva kundene ønsker, un-derstreker utbyggeren.

Fra gullmynter til “kofferthotell”

Det er rett bak familiens butikk House of Coins på Thappraya road at Mio og Jan Olav Aamlid har fått bygget det første self storage bygget i Pattaya.

Tekst: Odd H. Løkvik Foto: Mon


Skryter av thaiarbeiderneFør de bestemte seg for å satse på self storage bygg i Pattaya var familien Aamlid på studieturtil USA, Hong Kong, Australia og Singapore.

- I USA er det nesten 50.000 tilbud om self storage, og en av ti amerikanere leier lokaler hos et self storage firma. Så vi mener at dette er en voksende bransje, og et tilbud som bør passe godt også her i Pattaya.

De innbruddsikre materialene kommer fra Singapore. Det samme gjør ingeniørene som følger byggingen av de innbruddsikre boksene og rommene.

Ingeniørene fra Singapore som overvåket hele byggeprosessen skrøt forresten av arbeiderne fra Thailand, som de mente er dyktige og raske håndverkere som faktisk lå foran skjema for å få bygget ferdig.

Ble rik på gullmynterDet var de mange årene som suksessrik mynthandler i Oslo som gjorde det mulig for Jan Olav Aamlid å satse her i Pattaya.

Han har samlet på mynter siden han var en guttunge, og begynte i det små med å åpne Oslo Mynthandel AS allerede som 19-åring. Dette skulle føre til mange spennende opplevelser.

Han er nemlig numismatiker, og en av Norges fremste eksperter innenfor numismatikk. Som er læren om mynter, pengesedler og medaljer. Hovedfokus er på mynter.

Siden ble han kjent både i norske medier og i store deler av ver-denspressen da han kjøpte opp både Rundeskatten og den norske gullbeholdningen, som ble fraktet ut av Oslo foran nasen på tyskerne.

Den siste av de 26 lastebilene med Norges gullbeholdning kjørte faktisk ut av Oslo mens de tyske troppene allerede marsjerte ned Karl Johans gate.

Mange ville ha en skattEtter at han kjøpte “hjem” både Rundeskatten og den norske gullbeholdningen solgte han ut myntene i mindre porsjoner til både små og store samlere.

Spesielt gullmyntene som ble reddet fra tyskerne ble enormt populære både hos profesjonelle samlere og de som bare ville sikre en berømt gullmynt.

Veldig mange ville ha en bit av de berømte skattene, som hen-holdsvis hadde ligget på havets bunn i flere hundre år og som var med på å finansiere Norges deltakelse i krigen og deltakelse i det internasjonale valutafondet etter krigen.

Men suksessen har på ingen måte gått til hodet på mannen. Han framstår som en hyggelig og jordnær kar, som er aktiv på flere felt her i Thailand og med et stort kontaktnett.

Forliste på jomfruturenBåde bak Rundeskatten fra det forliste nederlandske skipet Akerendam og fra Norges Banks gullbeholdning fra krigens

dager ligger det en dramatisk historie. Dette er også med på å øke verdien på disse myntene.

Akerendam kastet loss den 19. januar 1725 fra øya Texel med Batavia på Indonesia som mål. 200 mann, 40 kanoner og 19 kister med gull og sølv var om bord da skipper Nicolaas de Rooy og hans mannskap la ut på skipets jomfrutur.

De edle metallene som ble fraktet mot øst var betaling for kinesisk porselen, krydder og silke som skipet skulle ta med tilbake til Europa.

Natt til 8. mars samme året forliste Akerendam i en voldsom storm nordøst for Runde fyr på den berømte fugleøya Runde på Sunnmøre. Alle om bord omkom, og kistene med gull og sølv ble liggende på havets bunn.

Trygt som banken. Mio og Jan Olav Aamlid inne i hvelvet i self storage bygget. Det skal være like sikkert som et bankhvelv.


Fraktet gull hjem i plastposeDet skulle altså gå 247 år før de tre sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson og Stefan Persson fra Sverige og Eystein Krohn-Dale fra Ålesund ved en ren tilfeldighet kom over skatten med gull- og sølvmynter i 1972.

Sju år senere, i 1979, fikk den da 25 år gamle norske mynthandleren Jan Olav Aamlid tilslag på hele skatten for 882.000 sveitsiske franc under en spennende auksjon i Zürich i Sveits.

I boken “Skattejegeren. Eventyret om gutten som ble millionær på tiører”, som Anne Mai og Øyvind Refsnes utga på Cappelens Forlag i 1990, forteller Jan Olav Aamlid mer om spillet på auk-sjonen enn det vi får plass til i dette intervjuet.

På den tiden var kjøpet det største notert fra et sunket skip, og den største summen betalt for et enkelt kvanta med mynter.

i april og mai 1940.

Den dramatiske flukten var godt forberedt. Allerede to år tidligere hadde Norges Bank sørget for å få gullreservene pakket, plombert og merket nettopp med tanke på at et eventuelt angrep på Norge. En del av gullbeholdningen var alt fraktet i sikkerhet i USA. Men norsk lov krevde at gull for 120 millioner kroner måtte forvares i Norges Bank.

At Norges gullbeholdning var pakket og klar til evakuering gjorde sammen med senkingen av det tyske slagskipet ”Blücher” ved Oscarsborg festning natt til 9. april det mulig å redde unna gullet i siste liten.

Åndalsnes og Molde bombetTi tonn med norske, svenske og finske gullmynter og 40 tonn med gullbarrer ble fraktet ut fra Oslo

Arbeiderne får skryt. Ingeniørene fra Singapore som overvåket hele byggeprosessen skrøt av arbeiderne fra Thailand, som de mente er dyktige og raske håndverkere.

- De 14 kiloene med gullmynter puttet jeg i en plastpose med reklame for Ali Kaffe på og tok med meg hjem på flyet. Ingen tyver i verden ville vel tro at jeg fraktet 14 kilo gull verdt noen millioner i en plastpose, ler Jan Olav Aamlid i dag.

Tjente godt på Rundeskatten Han kom hjem til Norge nærmest i triumf og til prangende avis-overskrifter om at endelig var Rundeskatten kjøpt tilbake.

Settene med en gullmynt og 11 sølvmynter ble solgt for 2.100 kroner pr. sett. Det utgjorde litt over det dobbelte av metallver dien. Gullmynten alene hadde en metallverdi på 500 kroner.

En settpris som gjorde at folk flest hadde mulighet til å sikre seg en bit av Rundeskatten. Og salget gikk strykende, for mange ville ha en del av skatten og av historien bak dette berømte forliset.

Og hvor mye tjente så mynthan dleren selv på Rundeskatten? Jo, han tjente rundt to millioner kroner på eventyret, kan han fortelle i dag.

Gullbeholdningen til salgsNorges gullbeholdning er til salgs! Slik lød ryktet som i 1987 begynte å svirre i samlerkretser i flere verdensdeler.

Samme året kunne avisene fortelle den fantastiske historien om hvordan Norges Bank var blitt gjenforent med sin gullbehold-ning, som ble ført ut av landet under dramatiske omstendigheter

Bankbokser. Det kan være lurt å oppbevare både verdipapirer som skjøte på bolig og større pengesummer i en bankboks. Det samme med gull fordi som har investert i det.


på 26 lastebiler. På Lillehammer ble gullbeholdningen lastet over på 12 jernbanevogner. Da toget ankom Åndalsnes kl. 04.30 om morgenen den 20. april ble byen utsatt for så kraftig bombing at de måtte dra tilbake til Romsdalshorn stasjon.

Der måtte toget vente på at den britiske krysseren ”Galthea” skulle komme til Åndalsnes i det kraftige bomberegnet. Regjeringen tok ikke sjansen på å sende hele gullbeholdningen med ett skip, i tilfelle krysseren skulle bli senket. Derfor ble en tredjedel av gullskatten lastet om bord i “Galthea” og sendt i sikkerhet i England den 24. april.

Samme dag besluttet regjeringen at resten av gullbeholdningen skulle fraktes med lastebiler til Molde, der både kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen allerede var ankommet. Den 25. april ble gullet lastet over på 25 lastebiler, og mens bilene forlot Åndalsnes ble byen utsatt for voldsomme bombeangrep som ødela hele sentrum.

Gullet trygt plassert i AmerikaI Molde ble gullbeholdningen lagret i betongkjelleren under “Superb”, konsul Oscar Hansens konfeksjonsfabrikk, som ble reg net for den sikreste plasseringen, siden byen hadde vært utsatt for voldsomme bombeangrep siden 24. april. Da tyskerne fikk greie på at kongen, kronprinsen og regjeringen befant seg i Molde satte de i gang kontinuerlig bombing av byen i dagevis.

for 100 millioner kroner. En handel som medførte enorm mediedekning over hele verden, og som står oppført som verdens største myntkjøp i Guinness rekordbok.

- Hvordan finansierte du kjøpet av gullmynter til 100 millioner kroner?

- Min bankforbindelse Kredit-kassen garanterte for et lån på 16.000 uncer gull i Bank of Nova Scotia, mot at jeg bidro med 17.000 uncer gull som pant. En unce er 31,103 gram, så 17.000 uncer tilsvarer vel 500 kilo gull. Det samme som samlingen som jeg kjøpte gjennom Spink & Son i London veide.

En gullkantet investering- De 16.000 uncene med gull som jeg lånte solgte jeg på børsen i London for ca. 50 millioner kroner. Etterpå kontaktet jeg flere av de største myntsamlerne i Norge, og mange av dem var interessert i å kjøpe større poster til en gunstig pris. Slik fikk jeg inn 50 millioner til. På den måten finansierte jeg altså kjøpet på til sammen 100 millioner kroner, forteller Jan Olav Aamlid.

Mens han tjente 2 millioner på Rundeskatten kunne han legge på en 0 til når det gjaldt salg av den norske gullbeholdningen. Over 20 millioner kroner har altså gutten som startet med å samle på tiøringer tjent på å selge gullmyntene fra gulltransporten under krigen til samlere fra nesten hele verden. En gullkantet investering med andre ord.

Hele kaiområdet i Molde stod i brann da kongen, kronprinsen og regjeringen evakuerte Molde med kurs for Tromsø i den britiske krysseren ”Glasgow” den 29. april. Krysseren måtte stikke til havs uten at hele gullbeholdningen var kommet om bord. Resten av gullet ble senere fraktet til Eide og videre til Gjemnes og Frøya før det ankom Tromsø med to fiskeskøyter.

Den 24. mai fraktet den britiske krysseren “Enterprise” så vel gullbeholdningen, som kongen, kronprinsen og regjeringen til England. Den 29. mai 1940 an-kom de Plymouth etter å ha blitt

Postbokser. Trenger du et sted å få sendt posten din til både når du er i Pattaya og når du reiser hjem så er det bare å leie deg en postboks i self storage bygget.

utsatt for fire bombeangrep under overfarten. I løpet av sommeren ble gullbeholdningen sendt med konvoi til USA og Canada, og plassert i forskjellige bankhvelv i New York og Montreal.

Verdens største myntkjøp Etter at Norges Bank fikk fraktet gullmyntene tilbake til Norge i 1988 sikret mynthandler Jan Olav Aamlid seg hele samlingen på 100.484 nordiske gullmynter


Myntsamler Jan Olav Aamlid har en av verdens største og fineste samlinger av thailandske mynter og pengesedler, som han har stilt ut ved store anledninger i Thailand. Han har også gitt ut flere minnemedaljer i forbindelse med kongelige besøk og jubileer.

- Jeg begynte å samle på thailandske mynter allerede for 30 år siden. Den gangen var det ikke noen stor inter-esse internasjonalt for thailandske mynter, så jeg kunne gjøre mange gode kjøp til lave priser.

- I dag har dette forandret seg to-talt. Nå er det attraktivt å samle på thailandske mynter, som har steget enormt i verdi, forteller Jan Olav Aamlid. Han blir i dag regnet som en av verdens fremste eksperter på thailandske mynter og pengesedler.

Verdens dyreste seddelI samlingen sin har han bl.a. en unik åtte-baths-mynt i gull, som verken museer eller private samlere kan framvise maken til, samt en seddel som i sin tid var verdens dyreste. Det er en èn-tical-seddel fra 1916, som han kjøpte på auk-sjon i Singapore i 1986 for 52.000 dollar. Et kjøp som også er omtalt i Guinness rekordbok. Nå holder han for øvrig på å skrive en bok om thailandske pengesedler.

Samlingen omfatter også et uhyre sjeldent sett med kulemynter i gull, som i størrelse varierer fra tannplombe til druestørrelse, samt kulemynter som er over 600 år gamle. Et klenodium er en kulemynt i sølv fra 1880, som er på størrelse med et eple.

- Thailands numismatiske (læren om mynter) historie er veldig spesiell. Fram til 1200-tallet var myntene i Thailand flate som ellers i verden. De neste 600 årene fram til 1800-tal-let var det kulemynter i Thailand. Ingen vet egentlig hvorfor landet gikk over til kulemynter, men det kan ha noe å gjøre med landets måte å vise sin uavhengighet på, forklarer Jan Olav Aamlid.

Unike Carl Bock-tegningerJan Olav Aamlid har også en rekke originaltegninger signert den norske vitenskapsmannen og forfatteren Carl Bock (1849 – 1932). Bock er nok vel så kjent i Thailand som i Norge. I 1881 dro han ut på en ekspedisjon med elefanter og veivisere i Siam, som Thailand het den gangen, og Laos.

Fakta om AamlidMynter, sedler og kongelige medaljer

Mio og Jan Olav Aamlid med et lite utvalg av thailandske mynter og sedler som de selger i butikken. Jan Olav er også en ivrig samler av bøker om Thailand og spesielt den thailandske kongefamilien.


Reisen ble støttet av kong Chula-longkorn, som i Thailand ofte kalles “King number five”, og resulterte både i bøker og tegninger. En av bøkene ble utgitt i 1884, og heter “Templer og elefanter. Beretning om en undersøgelsesreise gjennom Siam og Lao”.

Carl Bock har også utgitt den kjente boken “Hovedjægerne paa Borneo”.

Jan Olav Aamlid har for øvrig stilt ut de unike tegningene i Bock-samlingen sin i Thailands Nasjonalmuseum.

Kongen besøkte NordkappKong Chulalongkorn besøkte for øvrig Norge i 1907, og reiste helt til Nordkapp. Etter at han kom hjem ga han ut en egen reisedagbok fra turen, “Klai Baan”, (på norsk Langt hjemmefra), som er meget kjent i Thailand. Deler av boken har vært pensum i skolen i Thailand.

Boken er også oversatt til norsk med tittelen “Reisebrev fra Norge 1907”, og utgitt i 1996 av Chr. Schibsteds Forlag AS. Boken inneholder kong Chulalongkorn av Siam sine egne bilder fra turen.

Jubileumsbok og minnemedaljeDen kongelige thailandske ambassade i Oslo utga i 2007 en engelskspråklig utgave, som fikk navnet “A Month in Norway. King Chulalongkorn’s Travels July – August 1907”. Boken ble utgitt for å markere at det da var 100 år siden den thailandske kongen besøkte Norge for første gang. Denne boken inneholder enda flere av kong Chulalongkorn av Siam sine egne bilder fra turen.

I forbindelse med 90-årsjubileet i 1997 for den thailandske kongens besøk i Norge ga Aamlid ut en egen minnemedalje med kong

Chulalongkorn og kong Håkon på den ene siden og den thailandske kongen på Nordkapp i 1907 på den andre siden.

Prinsessen åpnet thaimuseumI Thailand er kong Chulalongkorn kjent som kongen som moderniserte Thailand og åpnet opp for vestlige idèer og teknologisk utvikling, og samarbeid med vestlige industri-land og kontakt med europeiske kongehus.

Sommeren1989 besøkte hennes kongelige høyhet prinsesse Sirindhorn Norge, der hun den 22. juni åpnet et thailandsk museum på Nordkapp til minne om kong Chulalongkorns besøk. Hun brukte da oldefarens reisedagbok som vegviser på turen.

Aamlid var med prinsessen på turen til Nordkapp. Han ga ut en egen minnemedalje som viser prinsesse Sirindhorn på den ene siden og Nordkapp på den andre siden.

Det var de mange årene som suksessrik mynthandler i Oslo som gjorde det mulig for Jan Olav Aamlid og kona Mio å satse her i Pattaya. Her er Jan Olav med en samling av thailandske porselensmynter og sedler.

Signert utgave av prinsessens bokPrinsesse Sirindhorn er datter av dagens kong Bhumibol og dron-ning Sirikit. Hans majestet Kong Bhumibol er barnebarn av kong Chulalongkorn, og besøkte Norge sammen med dronning Sirikit i 1960.

I 1965 var kong Olav på gjenvisitt i Thailand. Besøkene viser den gode forbindelsen som har vært mel-lom det norske og det thailandske kongehuset i 106 år.

Da Jan Olav Aamlid ga ut et unikt sett med minnemedaljer i forbindelse med kong Bhumibols 72-årsdag i 1999 ble han invitert på audiens hos kongen.

Prinsesse Sirindhorn har i likhet med sin oldefar også skrevet en bok om Norge. Aamlid fikk for øvrig en signert utgave av boken da han var på ett av sine besøk på det thailandske slottet.


Denne reportasjen, som sto på trykk i januarnummeret av Nordic i Pattaya desember 2003 trykker vi i anledning jubileet om igjen nå i 2013, og oppgraderer den ved at Jeanette Eiksund i fjor kom seg opp i tide, og fikk bl.a. tatt bilde av sin far Gudmund Eiksund som er utgiver av NIT, og av Khun Vutikorn som er managing Director of Norwegian Construktion. Begge gjennomførte halvmaraton med stil.

IntroVekkerklokka ringte, den har det med det når den er satt på alarm, 5 minutter på 04. 00 og ut av senga tumla den pensjonerte bladfyk, som hadde kommet i skade for å love å lage ”en story” på Pattaya Maraton for bladet du nå sitter med i hendene. (Hvis det ikke er noen som leser høyt for deg da)- Hvorfor i mørkeste gransko-gen sier jeg ja til slikt, spurte jeg meg selv og helte vann fra ei blå plastbalje over mitt nøgne tilårskomne lægeme. (Madamen og jeg har nemlig vært uten rennende vann i en uke...til en månedsleiepris på 12 tusen Baht.) Så kom jeg på at det var heller magert med granskog her i byen og gikk over til å tenke på palmer.- Hvorfor i huleste palmeskogen skal jeg stå opp klokka 4 om mor-raen, frivillig, spurte jeg nok en gang meg selv. Men fikk jeg noe svar? Neida. - Dra meg baklengs inn i aftensangen...

Morgenstund har gull i munnFem minutter over fire ringer en kamerat og sier at jeg må ringe fotografen og vekke han, fordi han var observert kl 02. 00 etter 36 whisky, og med en vakker pujing ved sin side, eller rettere med en thaipujing bak seg på en svart motorsykkel vinglende i retning av der fotografen har sin seng. Jeg ringer. Etter 28 tut-tut tar han (jeg går utifra at det er han) telefonen og gjentar følgende

Slike underlige varelser du ikke ser under vandreturene i de natt lige lysløypene.

Når sant skal sies er det ikke ofte Svein Erik og undertegnede er ute og løper heller, edru, ved firetida om morgenen. Sant og si var det første gang, og blir nok den siste. Og ikke løp vi heller, vi vandret adstadig omkring i menneskemyl-deret med hendene på ryggen og registrerte at den nye dagen ble

født over, ja nettopp, over palmene, ikke over granskogen, men palmene nedenfor soi 5 og 6. Riktig vakkert var det. Så...ikke et ord til om soi 6.

ForberedelseneJeg hadde forberedt meg til dette mitt første møte med offentlige, ofisielle, registrerte selvpinere ved to dager i for-veien å ta to timers klassisk thai-massasje, samen med Madamen for sikkerhets skyld, og hadde fått eltet og knadd det lille som fantes av musklatur på det dvaske legemet.

Kvelden før løpet vandra jeg rundt nede på Royal Garden, der hvor etternølerne kunne melde seg på. Betalte 200 baht og fikk en plasteske inneholdende en t-skjorte med en maratonløper avbilda i blått over hjertet, et startnummer, noen brosjyrer pluss en blå veske med reim til å ha rundt livet . På den var bilde av løperen i dypt rødt.Damen som ”registrerte” meg spurte så hvor gammel jeg var, og jeg svarte som sant var. Hun så

Pattaya Maraton-reportasje anno 2003

Svein Erik og Pa Hoff utenfor sin daværende kafe La Bella

Casa i Soi Bongkot

melding til alt jeg sier: Øhh, øhh, øhh. Dette sier han på svensk. Og det var det. Men Svein Erik Hoff, kameraten som ringte meg og sa jeg måtte ringe fotografen, blir med, og sammen tråkler vi oss på respektive motorbikes ned mot Beach Road`en for å se på tusenvis av sporty med-mennesker.


i sine papirer, titta mistenksomt opp på meg, og sa så at løpet for folk på min alder gikk i oktober. Altså om tre måneder.- Jaja, tenkte jeg. – Bedre unnskyl dning finnes ikke. Da får jeg i det minste tid til å trene litt. Både oppmuntret og litt nedstemt traska jeg oppover soi Post Office, der en pike jeg kjente ropte meg inn til oljeskift og understellsbehandling på ”statoil”, slik det sømmer seg en debuterende maraton-tilskuer. Deretter var jeg klar til å møte enhver utfordring.

LøpetSelve løpet gikk relativt smerte-fritt for både Svein Erik og meg. Han drøya helt til klokka fem over seks på morningen før han tok sin første Heiniken, og ifølge speakeren var det over ti tusen av arten Homo Sapiens som løp, jogga og gikk hel, halv eller kvart-maraton denne vakre juli-morgen. Det var musikk og dans og akrobatikk. Det var svinsende bikkjer, gråtende unger og en lang dusj strakte seg over hele gata som avkjølning for alle de de som svette, varme og forkava storma over mål. Nå var det langtifra alle som direkte storma da,. Noen vakla, noen hadde krampe, og noen krøp, og noen besvimte.

Det var med andre ord en opp- byggelig morgenstund, og Svein Erik og jeg ble enige om at: Neste år skulle vi ikke være tilskuere. Nei, deltakere skulle vi være, og bli møtt av jubelrop og klappsalver når vi kom pesende oppover Beach Roaden mot mål. Der skulle det stå nordmenn, to svensker og mange, mange yndige thaijenter med flagg i hendene og bære oss fram med sine hurrarop de siste hundre meterene. Selv en søvntung Johna fra ”The Viking” skal stå der og smile sitt bredeste smil, og gratulere med et vel gjennomført løp og en stor taktisk triumf. Og vi skal høflig, men bestemt, avslå å bli fotografert til ”The Viking” da vi allerede har en sponsoravtale med et annet organ...

Men først er det et år med tren-ing, trening og atter trening. Den som har lever får se. Da vår svenske fotograf ikke kom seg opp fra stabilt sideleie før lenge etter målplassering, er det bare et illustrasjonsfoto av ekteparet Hoff.

Tekst : Odifoto : Mon & Jeanette

Pattaya Maraton 2013 går av sta-belen den 21 juli. Er det nordmenn med horn og vikingblod og brave Møyfrid`er med i år? Vi regner med det. Vi nordmenn stikker oss frem der det er mulig. Møt opp og bli med på en av klassene. Du trenger ikke løpe helmaraton. Hvis du ikke ønsker å delta, så vurderer Odi og NIT det som en prestasjon i seg selv å være publikum også. Og de av dere som er ute på byen likevel kan jo bare drøye det litt før loppekassa.

Gudmund Eiksund i fin stil mot mål

Khun Vutikorn og kone.


Norge er verdens nest største sjømateksportør, bare forbigått av Kina. Thailand er tredje størst, men likevel er thailandske tallerkener og menyer fulle av retter hvor norsk fisk er en viktig del. Nor-dic i Thailand tar deg med på en liten norsk gourmetreise i det thailandske kjøkken.Kanskje er det feil å snakke om det thailandske kjøkken. Det utgjør bare en svært liten del av det vell av kjøkkener fra ulike deler av verden, som tilbyr sine kokekunster til turister og fastboende i Thailand. I tillegg til italiensk, indisk, russisk, pakistansk, malay,

nordafrikansk, nepalsk, kinesisk, og selvfølgelig ja-pansk, norsk, svensk og dansk, i tillegg australsk, iransk, indonesisk osv.. osv, er listen nesten like lang som medlemsregisteret til FN.I Bangkok er det egne bydeler dominert av henholdsvis japanske, kinesiske, arabiske og indiske restauranter. I de mer fancy turiststrøkene har franske og italienske restauranter sin plass. Og selvfølgelig, har nordmenn, så vel som svensker, dansker, franskmenn, engelskmenn og andre sine faste restauranter både i Bangkok, Pattaya, Phuket og andre steder hvor turister og expats samles.

Norsk fisk og australsk kjøttMen med unntak av australsk biff og lam, er det lite å finne av utenlandske råvarer i bruk på de ulike etniske kjøkken.Thailand har det meste tilgjengelig når det kommer til mat. Men norsk sjømat har gått sin seiersgang over hele verden. Thailand er en ledende eksportør av tropiske oppdrettsreker. Men det er mange land som eksporterer reker, og det er få forbrukere som vet om disse kommer fra Thailand, Bangladesh,

Norsk på thailandske tallerkener

Tekst og foto Terje Engø

Sushi hvor norsk laks er rullet rundt risen, og den er toppet med norsk lodderogn.


Vietnam. India, Kina eller et annet land. Men kokker som er kresne og vil ha det beste, de vet at den gode laksen kommer fra Norge, det samme gjør den beste makrellen og den beste og mest rognfylte lodda.

importerte Thailand 3.199.000kilo makrell fra Norge.Japan har et stort makrellfisk-eri. Likevel har de mange år vært den største avtakeren av norsk makrell. Stillehavsmakrellen er ofte mindre enn den norske, og ikke minst har den mindre fett. Japanske importører nærmest støvsuger norske fiskeeksportører for makrell over 600 gram. Derfor er en fiskebåtskipper svært glad om en fangst på 200 – 300 tonn stort sett inneholder makrell over 600 gram. En fangst på 300 tonn kan plutselig være verdt en million kroner ekstra. Kan japanerne være så glade i norsk makrell, ser ikke thailenderne noen grunn til ikke å være det samme.

Makrell i sushiGår du innom en sushibar/restaurant i Thailand, er du nesten garantert å få norsk makrell. De har lært at det bare en type makrell som gjelder. Nå tenker kanskje de som ikke er vant med å spise

Japanske tradisjoner med norsk råstoffNorsk sjømat sin seiersgang i Thailand, skyldes ikke minst, kresne japanske ganer, kombinert med thailandsk beundring av japansk kultur. Alt hva landet under den stigende sol produserer, enten det er biler, elektronikk eller mat, er ansett som suverent bedre enn noe annet. Da norsk makrell for alvor fikk fotfeste i Thailand midt på 90-tallet, ble den omtalt som “phla saba Nippon”, - japansk makrell. Hvert år siden har flere tusen tonn blitt importert. I fjor Ett fat med sashimi, her er i tillegg til tunfisk,

crabstick og blekksprut norsk makrell og lodde.

En kokk ved Arnoma Hotel i Bangkok tilbereder deres bestselgende fiskerett, - grillet norsk makrell.

sushi eller sashimi, at fysj, - en fisk med 30 prosent fett må smake som tran. Men korrekt tilberedt, så serveres ikke makrell rå. Den marineres først med marinade som inneholder eddik. De fleste som er litt opp i åra, og var med på å skyte sjøfugl den gang de færreste var fredet, vet at en alke bør ligge natta over i surmelk eller eddikvann for å fjerne siste rest av transmak, - etter at alt synlig fett er fjernet. Av mye samme årsak marineres makrell i eddik.Makrellen gjorde sitt inntog i Thailand før sushi gjorde sitt inntog. Den ble i første rekke omsatt stimet eller varmrøkt. Ettersom det ble bedre og bedre veier i Thailand, kunne fisken raskt finne veien til alle deler av landet. Nå har supermarkedene overtatt og tilbyr fisken tint og frossen. Dessverre er pris ekstremt viktig i de store supermarkeder. De kaller stort sett all makrell, uavhengig av opprinnelse for phla saba.


Men studerer du makrellen vil du raskt se at norsk makrell mangler de små prikkene nederst i mønsteret, som du ser på Stillehavsmakrell. I år er den internasjonale prisen på norsk makrell lav på grunn av svært store nordatlan-tiske kvoter. Den vil derfor bli enda vanligere i thailandske supermarkeder etter makrellsesongen som starter for fullt i september.

Sushi-bølgenSushi har ikke bare brakt norsk makrell inn på mange menyer. Det finnes neppe en eneste thailandsk sushirestaurant som ikke også har norsk laks. Sushi var en rett som slo an i første halvdel av forrige århundre i Japan. Det var snacks for menn som trengte noe å styrke seg på, før de besøkte lokale bordeller.Mange tror at sushi betyr rå fisk, eller bare rått. Men sushi betyr intet annet enn eddikbe-handlet ris. Det brukes både kokte, stekte, marinerte, saltede og røkte ingredienser sam-men med sushiris. Men mens makrellen brukes marinert, skal laksen være rå.Nettopp dette skapte på 1980-tallet en sushirevolusjon i Japan. Japansk Stillehavslaks ble ikke spist rå siden den var vill og derfor kunne innholde farlige parasitter i kjøttet. Den ble derfor spist grillet, stekt eller som kirimi – lett saltet og litt tørket. Da den norske laksen ble introdusert, oppda-get japanerne at denne var fri for parasitter, og lot seg bruke fersk. Nå brukes flere titusen

tonn norsk laks som sushi eller sashimi i Japan. Og med sushibølgen som har feid over hele verden, har også Thailand blitt et sted hvor norsk laks serveres i utallige sushirestau-ranter, japanske restauranter og ikke minst tilbys i de fleste større supermarkeder. Hele 8.916.000 kilo norsk laks fant i fjor veien til Thailand. En del ble reeksportert til andre deler av verden. Men mer enn halvparten ble spist i Thailand.

Italienerne åpnet oppPå midten av 1990-tallet deltok undertegnede journalist på en stor sjømatmesse i Bangkok. Der kunne en representant for Innovasjon Norge, Eksportrådet, som det den gang het, fortelle at italienske restauranter var ett av de viktigste markedene. Italienerne er glad i røykt laks som forrett, og de har mange pastaretter som innholder laks. Italienske restauranter

åpnet med andre ord opp markedet, og siden har det økt dramatisk med sushibølgen, og ikke minst med stadig større oppmerksomhet rundt helse og omega-3.

Mye av laksen som serveres av italienske restauranter er røykt. Før ble den røykt i Norge, nå røykes den i stor grad i Thailand. Det samme er det meste av røykelaksen som selges i supermarkeder, selv om du kan finne “ekte” norsk røykelaks i mange butikker.

Laksehode trukket i saus av soya og ingefær er en annen japansk rett som har tatt Thailand med storm.

Den selges klar til å puttes i mikrobølgeovnen, eller du kan få den på japanske restauranter.


Franske og kinesiske restauranterDet franske kjøkken er markedsført som verdens beste. Diskusjonen om det er det beste kan vi la ligge, - men uten norsk laks ville det franske kjøkkenet vært fat-tigere. Ikke noe land i verdens spiser mer norsk laks per innbygger. Og derfor er du svært uheldig om ikke norsk laks står på menyen skulle du besøke en fransk restaurant i Thailand. Selv finere kinesiske restauranter har i økende grad begynt å benytte norsk laks.

Jeg måtte fortelle at shisamoen han spiste sannsynligvis var fisket nord for Vardø. I Norge heter fisken lodde, en liten laksefisk som enkelte år finnes i store mengder og gjør det mulig å fangste flere hundre tusen tonn. En stor del går til fiskemel. – mens den største og beste rognfylte lodda går til Japan. Noen båter har utstyr som gjør det mulig å presse ut rogna når fisken er nesten klar for gyting.

Til Thailand kom det i fjor 1.237.000 kilo med lodde. I japanske restauranter kalles den selvfølgelig for shishamo, mens thailendere gjerne kaller den for phla kai – rognfisk. I Norge spises ikke denne delikatessen, mens du her i Thailand har muligheten til å smake denne deilige fisken til en pris som de bare kan drømme om i Japan.

Mindre partier med steinbit, hyse og annen fisk finner også veien til Thailand. Men siden det er laks, makrell og lodde som utgjør det meste, - er det disse fiskeartene som du vil møte på restauranter, supermarkederog markeder. Spør en thai om han vet hva phla salmon, phla saba nippon og phla shishamo er, og de fleste vil svare ja. De har blitt en viktig del av sjømattilbudet i Thailand, og en enestående mulighet for norske besøkende til å prøve norsk fisk på spennende nye måter, enten en ønsker thai, japansk, fransk eller mat fra andre land. Men vil du ha norsk laks med rømme og agurksalat, eller servert på annen tradisjonell måte, - da må du nok sjekke menyene til de mange norske restaurantene som tilbyr norsk mat.

Lodde – elsket av thaierJeg spiste japansk mat sammen med en annen nordmann for litt tid tilbake. Han kunne fortelle meg at jeg skulle prøve shishamo, - små fisk fulle av deilig rogn, innbakt i butterdeig og fritert. De fleste japanske restaurantertilbyr shishamo og rognen som kaviar – masago. Det er denne rognen som pynter sushi i orange, grønne, røde og sorte variasjoner. Når den er rå og ubehandlet er den lys gul i farge.

Torsk og annen fiskDu skal leite lenge skal du finne annen norsk fisk i supermarkeder. Men det finnes om enn i mindre mengder. Dessverre er ikke torsk ensbetydende med den torsken som fiskes i norske farvann. Mye av torsken som selges fryst i Thailand er stillehavstorsk pakket i Kina. Det er en god fisk, men ikke sammenlignbar med norsk torsk. Så les bak på pakkene og sjekk opprinnelse.

Alle større super og hypermarkeder

har norsk laks til salgs. En del av denne

kommer fersk med fly fra Norge.

I Japan brukes laks ofte lettsaltet og stekt. Denne retten får du også i Thailand.


Noam Chomsky, som nylig ble kåret til USAs viktigste intellektuelle mener at presse- og ytringsfriheten av maktpolitiske årsaker er langt mer begrenset i Vesten enn folk flest tror.

I Vesten er pressen et instrument for vestlig propaganda som fun-gerer som et skalkeskjul for en virkelighet der media, nettopp i demokratier, styres av en politisk-ideologisk elite med stadig behov for å kontrollere folkeopinionen. Fenomenet politikerforakt har jo oppstått fordi folk føler at politikere

ikke er tilstrekkelig opptatt av å løse befolkningens utfordringer, men mer opptatt av å fremme sin egen ideologi, for eksempel. Vi hører stadig at vi er verdens beste land, men skolene råtner, vi har lange sykehuskøer, vi får ikke ut de ikke-vestlige kriminelle av landet, og lever midt i en grusom gjengvoldtektsbølge, veisystemet vårt minner mest om kjerreveier i Sovjet og jernbanen minner mest om Albania under den kalde krigen.

Det har jo omtrent ikke vært bygd en jernbanestrekning siden Hitler forlot landet. Dette er middelmå-dig. Hvorfor ryddes det ikke opp på hjemmebane heller enn at det doneres milliarder utenriks? Det kaltes også korrupsjon i Afrika, at politiske ledere donerer milliarder av skattebetalernes penger for å kjøpe seg venner i fremmede kulturer slik at vi kan oppfylle vårt

ønske om å fremstå som verdens fredsnasjon?

Er det rart Hamas og andre val-farter som pilgrimmer til Norge når de vet hvor mange penger som ligger i betalingssekken? Det er sannelig mange måter å si det på, men som sagt, i Afrika ble sånt kalt klassisk korrupsjon: å kjøpe seg venner man ellers ikke hadde hatt. Jeg synes endel av disse pengene heller skulle brukes på å ruste opp Norge.

Hanne Nabintu Herland

Solsikkeåker i Lopburi

Foto: Stig Nystad

Sitatet

Noam Chomsky,


I 7 år har jeg med stor glede, forventning og skrekkblandet fryd brukt ‘Åskorsreia’, - bussen fra Bung Kan, - 90 mil og 11 timer sørover,- ned til Pattaja.

‘Servicearbeidere’ av alle slag fra nordøsthailand er med for å prøve ‘sjebnens rullett’ i byen med høy sigarføring og ‘alle’ muligheter for lykke og velstand,- eller katastrofe og bunnløs elendighet. Med betydelig ‘partyfaktor’ samles ‘jungelprinsesser, prinser og de midt i mellom’, til ‘fagmøte’ for å dele erfaringer, styrke og håp for å kunne overleve, nyte even-tuell suksess eller bare finne den store ‘kjærligheten’ i byen som aldrig sover.

Vakre og uberørte ungdommer sitter sammen med hardbarka profesjonelle gamle ‘røvere’,-- godtroende, naive og tillitsfulle sitter de side om side med kyniske, dessilusjonerte, skada og hard-barka menneskeskjebner. Helt spesielle koder og uttrykk blir brukt for å komunisere og ut-trykke ‘nattlives’ feller, farer og muligheter. Jeg, - (den ‘hvite apen’ , -eller ‘big friend’ som jeg ofte blir kalt her) glir greit inn. De har sett meg i åresvis og

Cha Am

Som og Bengt ønsker alle hjertelig VELKOMMEN

UKESMENY

Taxi Service084-0703929

behandler meg ( litt overbærende) som det jeg er,-- en godt gift, lettlurt, harmløs bygdetulling som passer sine egene saker, og som ikke er til bry for noen om han får være i ‘fred’. De tar meg med dypt inn i miljøets hemmeligheter, sorger & bekymringer og deler det fargerikt og helhjertet med ‘farlangen’ (meg), og håper på at de til gjenngjeld får tlf.nr. til ‘alle mine millionærvenner’ for uforpliktigende ‘dating’ eller ‘giftemål’.

De gråter litt, ler mye og lærer e nge l sk p å bussturen, - synger, viser fram nykompon-erte dansetrinn,klesplagg eller smykker og deler ‘lure , nyttige& effek-tive knep’ for å bli lidenska-pelig ‘elsket’ av den kommende ‘drømmeprinsen’ Og de sover, utfører noen vakre ydmyke buddhistiske ritualer, sender SMS’r i hytt & pine, og får unnagjort noen- ‘I love you

tellefone’s’ --til gamlekjærester i 50-70 års alderen som går ‘på gress’ i europa et sted, --- og de smiler,smiler, smiler & smiler,--med kritthvite tenner og store brune øyne; smiler,smiler og smiler de mot meg med en ‘usminket livsglede’, ......jeg takker så meget for deres tillit og ønsker dem, ---- av hele mitt hjerte...... LYKKE TIL PÅ LIVETS VEI...... !!!

PS. Kanskje en busstur er noe å tenke på for de av dere som tåler nærhet, tårer, latter og ‘menneskelukt’,------ vel møtt & god tur....

MED ‘EXSTREM’ BUSSEN TIL ‘EXSTREM’ BYEN PATTAYA...Notat av Runar Jespersen 6. april 2013 kl. 08:54


I fjor fikk vi en flott bok i julegave; «Kunsten å leve». Den er skrevet av Jan Vincents Johannessen, og fantastisk illustrert av Jakob Wei-demann.

På en av bokens innledende sider skriver Jan Vincents Johannessen: «Det er alt for få mennesker som lever i dag» - «De fleste bruker dagen i dag på å forberede seg på å leve i morgen».

Mange mennesker går på denne måten glipp av selve livet.

Kunsten å leve- er å leve livet i dag. Livet er ikke noe du skal utsette, men noe du skal leve akkurat nå.

En dame som levde livet i dødens venteværelse ble engang spurt. Hva vil du si til oss som lever normalt, og som tar livet som en selvfølge.

Hun svarte spontant: Stopp opp og se hva du har !! Grip dagen, og bruk mulighetene den gir deg !!

Jobben som sjømannsprest inne-bærer at vi en del ganger opplever menneskers siste pust i livet. I år har det vært mange fler dødsfall i Thailand enn noe år tidligere. Vi vet ikke hva det skyldes, men det er ikke bare eldre mennesker det dreier seg om. Også unge men-nesker tar farvel. Hver gang tenker

jeg: det er godt vi ikke vet når vår time kommer. Og hver gang blir jeg påminnet om uttrykket: « To day is the first day of the rest of your life»

Carpe diem – Grip dagen !

Alt for få mennesker tar skikkelig tak i denne muligheten som dagen i dag er. Alt for mange velger å holde seg i live, fremfor å leve. Alt for mange lar dagene forsvinne gjennom livet.

Livet består i en vekselvirkning mellom spenning og avslapping, arbeid og hvile. Slik bør det være.

At man trer inn i pensjonistenes rekker, eller blir en av de som må gi seg før man egentlig hadde tenkt det, bør ikke endre på dette.

I ca 4 år har jeg hatt anledningen til å observere mange menneskers vilje, valg og evne til å leve livet her i Thailand. Mange har funnet en form på livet som passer dem, og kan glede seg over et liv som her både er enklere og for dem bedre enn livet i Norge. En fellesnevner for disse synes å være: Å aktivisere seg selv ! Jeg tror at det å aktivisere seg selv er helt nødvendig om man skal kunne leve et godt liv også her. Ta tak i livet, sett gode fotavtrykk etter deg. Jeg kommer aldri til å glemme engasjementet som ga barna på barnehjemmet deres livs opplevelse sist sommer på Norway-cup. Jeg glemmer aldri gleden i øynene til de mange som engasjerte seg i dette både her og

på Ekebergsletta. Å skape gode opplevelser, er i seg selv en rikdom.

Men jeg har også sett de som beg-ynner på en langvarig ferie når de kommer hit, med nye vaner på de fleste områder. Dessverre skjer det som ofte skjer, at når feriemodus og hvilen tar overhånd, havner vi i et tomrom. Og de viktigste symptomene på at vi befinner oss i et slikt tomrom, er at vi kjeder oss og blir ensporede i våre vaner. Hva alt for mange fyller dette indre tomrommet med, er ofte destruktivt for livet.

Ta tak i livet – du har bare ett – dagen i dag er den eneste du eier.

Den danske forfatteren Karen Blixen sier: Du må prege livet ditt mens du har makt over det, slik at det ikke lukker seg uten spor når du går ut av det.

Et kinesisk ordtak sier: Det er bedre å gjøre en god gjerning i nabolaget enn å dra lange veier for å brenne røkelse.

Dagen i dag – den er din. Ikke utsett til i morgen den gode handling du kan gjøre i dag. I dag kan du glede et annet menneske – i dag kan du leve et liv som gjør at noen i kveld takker sin Gud for at nettopp du er til.

Sett fotavtrykk i dag .

Fortsatt god sommer – og velkommen på kjerka!

FOTAVTRYKK GJENNOM LIVETSjømannsprest Jan Olav Johannessen


Linda`s Cafe & Pool BarSoi 5, Pratumnak HillVN Residence 2

Tel. 038 303 310www.lindasrestaurant.com

Café & Pool Bar

Hjertelig velkommen til god mat og en koselig atmosfære Mobil : 0878130115

Linda`s Cafe & Pool BarSoi 5, Pratumnak HillVN Residence 2

Tel. 038 303 310www.lindasrestaurant.com

Café & Pool Bar

Hjertelig velkommen til god mat og en koselig atmosfære Mobil : 0878130115


“Det där med hole in one, är inte det lite väl mytomspunnet och överreklamerat som begrepp? Alla snackar ju om det men är det så svårt egentligen? Och sedan skall man bjuda på champagne…Det är väl bara att slå bollen rakt så går den väl i någon gång?”

Fågelskådaren Stig-Olof som aldrig hållit i en golfklubba tände brandfacklan. Vi hade just ätit en god thaimiddag på favoritrestaurangen tillsammans med Håkan, som i samma vecka gjort sitt första hole in one. En andra omgång beer Chang kom just

till bordet och servitrisen hörde ordet - hole in one och replikerade: “You play golf? I think one in hole is better than hole in one.” Skratt runt bordet men Håkan kunde inte tåla det där med att det var lätt. “Lätt! Här har man spelat golf i stort sett hela livet och inte varit i närheten av en HiO fram till nu och sedan sitter du och säger att det är lätt. Försök att slå bollen rakt så får du se hur lätt det är.” Stämningen började bli smått hätsk när Håkan börjar en längre utläggning. “En som kunde slå rakt var Ben Hogan. Han slog så rakt att han var tvungen att böja

sig för att se bollen. När jag nu gick med i HiO-klubben fick jag på deras hemsida reda på hur svårt det är statistiskt sett. För medelgolfaren tar det 200 år att göra en HiO. Det du! Kom inte och säg att det är lätt.” “Några gånger genom åren har jag gått i samma boll och sett andra göra HiO:s, berättar jag. Den mest minnesvärda gjordes av Erik från Jokkmokk som spelade sin forsta golfrunda på tre månader här i Thailand. Han får en socket och bollen går 30 meter vid sidan av hålet, träffar en stenmur så att bollen ändrar riktning, träffar pinnen och går rakt ner i hål. Där kan man snacka om tur. En HiO behöver inte utföras av ett rakt slag, Håkan. Champagne har jag heller aldrig blivit bjuden på. På sin höjd en öl.

Tekst: Ørjan Lissvik Foto: Lasse Knutsen

NÄR JAG GJORDE HOLE IN ONE PÅ GYMKHANAS GOLFKLUBB I CHIANG MAI.


Bilen väntar ju för det mesta.” Kvällen slutar ändå trevligt men fågelskådaren prickar fortfarande av sina fågelobser-vationer. Vi andra för fortfar-ande våra golfscorer.

Episoden kommer för mig när jag efter en golfrunda på Gymkhana golfklubb i Chiang Mai sitter under det vackra 150-åriga regnträdet och läppjar på en Chang. Jag har en timme tidigare gjort mitt livs första -hole in one, på hål fyra och mår förträffligt när jag i minnet rekapitulerar rundan, minns det ovan relaterade samtidigt som det kommer för mig att någon sagt: Kom ihåg att det här spelet uppfanns av samma folk som anser att säckpipor ger ifrån sig god musik. Man kallade prestationerna på banan för birdies, eagles och albatross men för den största

prestationen, - hole in one, hade man inget namn. Vad säger du Stig-Olof? Häger kanske?

Mitt snabba – det skulle ju ta 200 år enligt Håkan, inträde i - Hole in one-klubben var högst oväntat då jag de tre hålen innan det hände spelat som en kratta och spridit bollarna till höger och vänster. Plötsligt var slaget Ben Hoganrakt. Men egentligen mera kände jag att det var en ren, skön, träff än såg bollen stiga mot den blå skyn. Jag anade det men sedan vet jag inget mer än att caddien helt plötsligt vrålar: Hole in one, hole in one … How much you give me, how much you give me? För den oinvigde låter prestationen kanske inte så märkvärdig men efter 18 år och ca 6180 slag och i betrak-

tandet av att inte någon kan prestera färre slag än ett (1) på ett golfhål, inte ens Rory McIlroy eller Tiger Woods, så känns det STORT och MIN-NESVÄRT. Mest eftersom det är det mest prestigefyllda en golfare kan uppleva. Trevligt också att få sitt namn inskrivet på Gymkhanas hole in one-tavla i restaurangen. Det hände den 14/12 2012 men det står 12/12/12 på tavlan. Mae bpen rai. Det låter ju mera magiskt med 12/12/12. Där har framtida sifferforskare något att bita i. Det var ju sista dagen detta sekel som man kan sifferleka på detta sätt.

Och du Stig-Olof! Jag tror att fågelskådandet får vänta ett tag. Men en Albatross skulle smaka fågel...

Lyst på et eventyr? Jum Jum gir deg 21 spenstige for bare 480 Baht.

NITs kontor, vegg i vegg med Linda`sRestaurant, Jomtien

KUN 480.- THB

Please take me home and read me !

Kan kjøpes på

Odi`s - Madamen Jum Jum og meg.

Har du tenkt deg en tur til Vietnam? Nå har det blitt enda rimeligere å fly til både Ho Chi Minh City, den gamle hovedstaden som het Saigon inntil amerikanerene totalt ydmyka måtte trekke seg ut av landet, og til Hanoi i nord, som nå er hovedstad. Begge byer du bør ha på reise-CV`en din.

Det aller, aller nyeste lavprisflyselskapet, vietnamesiske VietJetAir, som på rekordtid har blitt Vietnams nest største flyselskap, har åpnet sin første utenlandsrute og den går da mellom Bangkok og Ho Chi Minh City sør i Vietnam. Noe senere kommer detogså rute til Hanoi, melder VietJets hjemmeside.

Det statlig selskapet Vietnam Airlanes, som vi i NIT har fløyet med flere ganger, er fortsatt det største, men markedsandelen synker litt år for år, etter som Jetstar Pacific og VietJetAir øker.VietJetAir har en spenstig markedsføring, som vi ikke

tror SAS vil prøve å kopiere uansett hvor nær konkursen de måtte komme, og det er å bruke bikinikledde jenter i markedsføringen. En type markedsføring som også her i Østen ble møtt med blandede reaksjoner, og selskapet ble bøtelagt av myndighetene for kampanjen. Så vidt vi erfarer finnes denne promotionvideoen fortsatt på deres hjemmeside.

Innenlands flyr de mellom Ho Chi Minh City, Hanoi, Da Nang og Hai Pong, og vur-derer å åpne ruter til Kuala Lumpur, Singapore,


Busan, Seul og Tapei. De har pr. dags dato 6 Airbus 329 fly, men regner med å ha 20 alt i 2015.Det hevdes at en tur mellom Bangkok og Ho Chi Minh tur/retur kan komme helt ned i ca. 4000 baht. Dette ligger de andre selskapene høyt over, men vær klar over at alle flyselskaper har spesielle kampanjer.

Er bikinikledde flyvertinner noe for Kjos og Norwegian? De skal jo kjøre med asiatisk kabinpersonale på sin Bangkok-rute.

Odi

alle

Luftaerfor

Lufta er for

alle


For den åpne, trivelige og dyktige kjærka vår trenger sårt større lokaler, både inne og ute, til alle de positive aktiviteter som foregår der, daglig, året rundt.

17 mai og ny besøksrekord på Sjømannskirken,og nå bør snart en “rik onkel” eller to kjenne sin besøkelsestid og sponse ny tomt

Erika og Jeanette Eiksund feiret så det hørtes

Svigermor og sjømannspresten Jan Olav

under en rød paraply

På 17 mai hadde over 330 store og små funnet veien dit og vi alle fikk servert norsk frokost med andakt attåt, vi kunne gå i tog med norske flagg, noe til og med Odi`s svigermor, på besøk fra Phitsnanoluk gjorde, hun greide til og med å snike seg til en klem av presten!, rope hurra, hurra


og etterpå spise enda mer. Det var pølse og iskremkø, og ungene løp i sekker, og gikk på stylter. Grand prix for barn-vinnerne Marius og Martinius sang, og Tone Johan-nesen delte ut husmors bløtekake og det var lutter smil og vennlige ansikter.Kort sagt så fikk vi nordmenn som ønsket det også i år feire 17 mai på en både verdig og hyggelig måte. Stor takk til ekteparet Johannesen og alle de frivillige på Sjømannskirken som gjorde dette praktisk mulig. Og til sponsorene som med sine bidrag gjorde alt gratis for oss som feiret og festet, spiste, lekte og drakk.

Sponsorer: Giganett, Hosting Group, VIP. Reiser, Kåres Partybar,Hoff Cafe, Magna Carta, Norwegian Properties, Pattaya Self Storage, New Nordic, Lindas Restaurant,Hjellegjerde, Europiske Reiseforsikring, Scandinavian Law Office, Sailor Inn, Scandinavia Bar, Bang Sare Nordic Resort, Sjømannskirken, News Steak &Grill, Scandinavian Expat Club Pattaya,Siam Royal Ocean View.

Marius og Martinius underholder

Tone Johannesen serverer husmors alldeles fornydelige bløtekake

Hurraaa for 17 mai

Nordic i Thailand

Email : [email protected] : 038 303 310 Fax : 038 252 548

Trenger bedriften din�ere kunder?

Er du på utkikketter

skandinaver?

Prøv en annonse hos oss!

NIT blir sett og lestav de �este


238/79 Moo 10 Nongprue, BanglamungChonburi 20150 Thailand

More information please contact : Email : [email protected] Tel. 090 736 1536

NRK 1NRK 2NRK 3TV2 ZEBRATV2 NYHETERTV NORGETRAVEL CHANNELKANAL MAXSKY NEWS

BBC 1BBC 2ITV 1ITV 2ITV 3ITV 4CHANNEL 4CHANNEL 5EUROSPORT

TV 2 DANMARKDR 1KANAL 5 DANMARKKANAL 6 DANMARKTV 4 FILMTV 3 SVERIGETV 4 SVERIGE

Scandinavisk TV & RadioScandinavisk TV & Radio

30 TV & Radio channels from Scandinavia and UK.We got the best system solution for IPTV with our ownproxy server in Thailand. Better picture & sound quality.

Here you can check out the channel and quality just give a call.

ONE ANDROID MEDIA BOXSCANDINAVIAN TV & RADIO

INCLUDES 1 YEAR SUBSCRIPTION(8000 THB)

ONLY 17 000 THB.

Cha Am & Hua HinHua Hin & Aladin BarPattaya & Jomtien VIP ReiserBangsareKhon KaenChaiyaphumSurin Oasis Bar


I løpet av 2020, sier regjeringen, så vil hele 4 megaprosjekt være

på plass. Og det første, banen mellom Bangkok og Rayong er stipulert ferdig i 2018. For alle oss i Chonburi/Pattaya vil jo det bety nesten ekstrem kort reisetid til flyplassen. Bank i bordet, legger NIT til for egen regning. Men vi har positiv erfaring for at når noe først er politisk godtatt og vedtatt i Thailand, så skjer gjennom-føringen adskillig raskere enn vanlig på de breddegrader vi kommer fra.

Tidlig i april i år gikk spørsmålet om å oppta et enormt lån med nedbetalingstid på hele 50 år, glatt gjennom “første høring” i parlamentet, høring nr. 2. er planlagt til august, og den tredje og siste antageligvis i oktober. Siden statsminister Yingluck Shinawatra og hennes parti Phue Thai, med støttepartier, har rent flertall skulle det gå greit, selv om opposisisjoen selvsagt er i opposisjon. Men alle partier er forsåvidt eninge om at denne infrastruktur-utbyggingen er nødvendig

Høyhastighets-tog kommer snart til en stasjon nær deg

Dersom alt går etter planen så vil reisetiden med tog gå betraktelig ned i mye av Thailand i relativt nær fremtid.

for landet, uenigheten går på hvordan det skal finansieres.

De andre linjene som er planlagt fedige i 2020 er Bang-kok- Chiang Mai. Bangkok – Phitsanoluk. Bangkok – Nong Khai, (den linjen går jo da videre inn i Laos) og Bangkok – Malaysia via Hua Hin.

I Norge, der det er valgår, går den såkalt rødgrønne regjer-ingen nå inn for å få bygga ut Oslo – Lillehammer. Oslo – Skien og Oslo – Fredikstad innen 2030. Hva som er grun-nen til at Norge planlegger å bruke 10 år lengre tid på godt under halvparten av distansene, sies det ikke noe om. Kanskje

grunnen er at Norge står fast med begge beina i olje, mens Thailand må låne, og derfor ikke har råd til å være så trege som oss? Thailand velger med andre ord, i motsetning til Norge, å bygge infrastruktur i eget land. Norge bygger i Danmark og Tyskland.

PS. Og så må det ikke glemmes at i Norge er hele saken så langt bare et valgkamp-utspill. Men helt personlig tror Odi, at

hvis hans samfylking Bård Hoksrud blir samferd-selsminister etter det kommende valget,

så er nok sjangsene mye større for at det blir en realitet enn med foreks. Lysolbakken.



Leserene har ordet

Selv om NIT er et turistmagasin i Thailand, så skal også nord menn i utlandet forhåpen-ltligvis bruke stemmeretten sin til høsten. Derfor trykker vi dette innlegget av Jarle B. hvor han forklarer litt om sitt syn på innvandringspolitikken i Norge. Enig eller uening? Mail til: [email protected]

Dagens europeiske innvandringspolitikk vil bli en katastrofe. Fordi den ikke er økonomisk bærekraftig i en globalisert verden der Europa står i beinhard konkurranse mot land i Asia. Som alle fører helt annerledes innvandringspolitikk. Innvandring KAN nemlig være lønnsomt og konkurransevridende. Dersom innvandrerne IKKE integreres. Det er altså integreringen som er kostbar. Ikke innvandrerne.

Europa er nå på full fart mot økonomisk konkurs. Takket være Europas katastrofale integreringspolitikk. Asia går derimot så det suser. Ikke minst takket være asiatiske lands geniale innvandringspolitikk. Som utelukkende baseres på gjestearbeidere.

Som aldri blir integrert. 50.000 pakistanske gjestearbeidere i Qatar utfører feks 100.000 norske årsverk årlig. Til en kostnad på 30.000 NOK pr årsverk for Qatar.

50.000 integrerte pakistanere i Norge derimot, utfører i underkant av 10.000 årsverk årlig i Norge. Hver eneste av disse 50.000 integrerte pakis-tanerne koster over 2 millioner årlig i lønnskostnader og andre sosiale kostnader (PS! Også etniske nordmenn er kostbare i Norge, det er kun gjestear-beidere som er drittbillige!). Dette fører i neste omgang til at feks Qatar Airways blåser SAS og andre europeiske flyselskaper av himmelen i et globalisert luftfartsmarked. Fordi Qatar Airways har nullskatt og nullmoms og flyr med fillipinsk cabinpersonale på gjestearbeiderkontrakt.

Mens feks SAS må betale høy skatt til Sverige og Norge, blant annet for å være med å finansiere en elendig integre-ringspolitikk. Slik vil næring-slivet i Europa bli utkonkurrert av næringslivet i Asia på alle

Innvandrer kontra gjestearbeider

Leserene har ordet

markeder det konkurreres, fordi næringslivet i Europa har en blytung sekk på ryggen å bære som heter “mislykket innvandringspolitikk”.Om Spania, Hellas, Portugal og Italia hadde ført samme geniale innvandringspolitikk som Dubai, Singapore, Qatar, Malaysia, Taiwan de siste tiårene, og den samme still- letiende proteksjonisme som feks Kina og diverse andre asiatiske land, ville ikke disse sør-europeiske landene nå vært konkurs. Men derimot minst like velstående som Norge.

Snart går også Nord-Europa til helvete takket være integre- ringspolitikken og globaliser-ingspolitikken. Mens Asia vil fortsette å boome takket være gjestearbeiderpolitikken. Og sin nasjonalistiske proteksjonisme der dette tjener asiatiske lands egne interesser.

Jarle B.

Alle som har noe de reagerer positivt eller negativt på i magasinet, kan få spalteplass til sine kom-mentarer. Og hvis det ellers er noe du har på hjertet, noe du savner, eller at du har et godt forslag til oss: Send en mail. [email protected]


hun ødela speilet, slik at hun ikke lenger kunne se skrukkene i huden.Han hentet en hammer, som veide rundt 650 gram. Han la hammeren i vaskeservanten foran speilet og ba Hilde knuse speilet. Det gjorde hun ikke.“Jeg er dårlig, og det er din skyld. Jeg skal slå deg i stedet, “brølte hun, mens hun snudde seg mot Kjell, som fikk revet hammeren fra henne. Deretter slo han Hilde i hodet med all kraft fire ganger. De tre sist slagene kom mens Hilde lå på gulvet. Hun fikk store bruddskader i kraniet, og døde nesten umiddelbart. Ekteskapet var over, etter 41 år, og Kjell ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder. Under minstestraffen for forsettelig drap.

Venner på båttur i OslofjordenGutta på tur. Aldri sur. Det stemmer ikke alltid. Selv ikke om det er sommer og sol.For mange hører sommer, sol, båttur og øl sammen. Det gjorde det også for de fire vennene i 50-årene, som en pen sommerdag 19.mai 1994 leide seg en plastsnekke og dro ut på Oslofjorden, etter først å ha konsumert store mengder øl på land. De hadde selvsagt med en plastpose med øl i båten, og de drakk også en del øl på forskjellige steder der de parkerte båten og gikk i land.

Eksempelvis på restauranten ved sjøflyhavnen på Fornebu, der en av de fire kameratene forlot båten og tok buss hjem.Tom og Erik gikk om bord i båten igjen. Ivar var så full at han ikke hadde vært med på land. De tre kammeraten følte vel at de hadde fått nok øl for en stund, og styrte båten tilbake til bryggeplassen, der de hadde leid den. Der oppdaget de imidlertid at det var dugnad på standen innefor bryggeplassen, og massevis av folk. Tom visste at det ville være naboer og kjente der, og var flau over å være så beruset. Han ville helst ikke bli sett i en slik tilstand, og styrte derfor båten utover fjorden igjen. Promillekjøring med båt var det åpenbart ikke så nøye med. Tom hadde for øvrig tre ganger blitt dømt for å kjøre med promille med bil.Ivar protesterte. Han var full, og hadde for lengst fått nok av hele båtturen. Han var sur og ville på land, og ga klart uttrykk for det. Tom forsøkte derfor å sette Ivar i land et par steder, men klarte ikke å komme skikkelig inntil med båten. Ivar ble enda surere. Han satt seg i akterende av båten og begynte å rope og hyle: “Jeg vil av”.Da sprakk det for Tom. Han stanset båten, gikk bort til Ivar, og slo han kraftig i ansiktet med flat hånd. Deretter løftet han Ivar opp, kastet han i dørken, og dyttet han inn i kahytten, hvor Ivar ble liggende på ryggen, mellom setene. Tom ga seg ikke. Han sparket Ivar kraftig i siden, gikk opp på brystkassen hans og trampet kraftig flere ganger ned

Hverdagskrim fra virkelighetenJan SimonsenPass deg for vennene dine, de dreperDet er vennene, kjærestene, samboerne og ektefellene som dreper. Her følger tre eksempler fra 1994:

En mann drepte konen etter 41 års ekteskap, og sjekket hjernemas-

sen hennes. En kameratgjeng var på båtur. Uttrykket «gutta på tur, aldri sur» viste seg ikke å være riktig denne maidagen. »Hun var som en bestemor for meg», sa en ung mann, og slo henne ihjel. Her er de tre historiene:

Drepte konen – etter 40 års ekteskapDet er mange måter å reagere på etter et drap. Etter at 62 år gamle Kjell hadde drept sin kone gjennom 41 år, Hilde, gikk han ut på kjøkkenet og hentet en syl. Den stakk han inn i et av sårene i Hildes hode, for å se om han kunne se Hildes hjernemasse. Deretter vasket og støvsuget han i leiligheten, før han gikk til den nærmeste dagligvarebutikken og kjøpte kaker og øl, som han gikk hjem og koste seg med. Hilde lå død på badet.Hilde og Kjell giftet seg i 1953. De siste 10 årene før drapet i 1994 hadde vært vanskelige for begge. Hilde hadde høyt alkoholforbruk og lange depresjonsperioder. Det var aldringsprosessen som preget henne sterkt. Hun kunne stå i flere timer foran speilet på badet og klemme på ujevnheter i huden inntil det oppstod store åpne sår. Når hun var deprimert klandret hun hele tiden Kjell. Alt var hans skyld.Mandag 31. januar 1994 var Hilde igjen inne i en dyp depresjon. Hun drakk hele natten, og om morgenen da Kjell våknet, stod hun som vanlig foran speilet og klemte på huden. – Noe må gjøres, tenkte Kjell: – Kanskje det ville hjelpe Hilde om


mot den høyre siden, slik at denne delen av brystkassen løsnet som resultat av de mange ribbeinsbrudd- ene. Til slutt sparket han Ivar over hele overkroppen og i hodet.Ivar ropte: “Ikke drep meg.” Så besvimte han. Tom fortsatte likevel mishandlinger i flere minutter. Til slutt lot han kameraten ligge bevisløs i kahytten, startet båten, og styrte den tilbake til bryggeplassen. Båten ble fortøyd og døren til kahytten avlåst. Da de gikk i land traff de på båthavnens sikkerhetsvakt. Selv om Ivar lå alvorlig skadet i kahytten, fortalte de ikke noe til vakten, og gjorde heller ingen andre forsøk på å sikre hjelp. De dro hjem. Imens døde Ivar av kvelning, forårsaket av den ødelagte brystkassen, som førte til pustevansker. Dermed hadde Tom en kamerat mindre.Tom ble arrestert av politiet al lerede neste dag. Liket var funnet, og utleieren visste selvsagt hvem som hadde leid båten. Dommen lød på 4 år og 6 måneders fengsel for legemsbeskadigelse med døden som følge.

“Hun er som en bestemor for meg”Kaia er som en bestemor for meg, pleide Roger (37) å si, om sin hybelvertinne. Den 78 år gamle Kaia. Tidligere hadde hun også leid ut hybelen sin i Gjøvik til Rogers bror. Hun kjente godt hans familie, og hun visste at han hadde fengselsdom bak seg. Nå, i 1994, sonet han en dom på 5 års sikring, som fulgte en dom på 4 år og 3 måneders fengsel. Fri Sikring kalles det når kriminelle får sone sikringsdommer ute i samfunnet,

og fortsatte å slå med hammeren mot bakhodet og ryggen. Da Roger stanset å slå hadde Kaia fått minst 14 harde slag mot hodet, ødelagt ribben, fått en skulder ute av ledd og et brudd i venstre arm. Nå har kjerringen fått nok juling, tenkte han, og ringte etter ambulanse fra Gjøvik Fylkessykehus. Kaia døde av skadene kl. 02.53 samme natt.

Roger ble dømt til fengsel i 14 år og fikk i tillegg en sikringsdom på inntil 10 års fengsel.

PS: Av personvernhensyn er det i denne artikkelen brukte falske navn på de involverte)

og ikke i fengsel. Roger måtte være under oppsyn fra en representant for Kriminalomsorg i Frihet, og Kaia deltok frivillig i omsorgsarbeidet rundt Roger, som skulle gjøre han til et nytt og bedre menneske.

En av betingelse for at Roger fikk sone i frihet, som det heter på fagspråket, var at han ikke fikk nyte alkohol. Det ga han blaffen i. Selvsagt. Han drakk så det passet. Det var da heller ikke så lett å slutte. Roger hadde bak seg 15 bøter for overtredelse av løsgjengerloven.Formiddagen tirsdag 1. februar 1994 befant Roger seg hjemme i hybel-leiligheten. Else Røise fra Kriminal-omsorg i Frihet ringte og avlyste et planlagt møte, og Roger gikk i stedet til butikken og kjøpte 30-40 flasker øl, som han gikk hjem og begynte å drikke opp. Først sammen med sin bror, og senere alene.Utpå kvelden, mens han satt alene og ble stadig mer beruset, tenkte han over livets mange problemer. Et av dem var at Kaia var for nysgjer-rig, opptatt som hun var av at han skulle ha det godt. Hun spionerer på meg, tenkte han. Det skal det bli en slutt på.Ved 23-tiden om kvelden tok han med seg en hammer og gikk ned i førsteetasjen der den gamle da-men lå og sov. Uten forvarsel slo han Kaia i hodet med hammeren, så hardt at det oppstod brudd på kraniet. Han veltet Kaia ut av sengen og ned på gulvet,


Det har i det siste vært mye fokus på beskatning i Norge og Thailand. Beskatning i Thailand knyttet til eiendom er imidlertid lite omskrevet. Vi har stadig kunder som spør om hvorfor myndighetene i Thailand har ilagt de «property tax». Dette kravet kommer ikke fra «revenue office» men fra lokale myndigheter. Videre får vi ofte spørsmål om fastsettelse av Spesific Business Tax (SBT) ved salg av eiendom i Thailand

Husbøker De fleste er kjent med det thai-landske systemet med husbøker. Alle thaier skal være innskrevet i en husbok (blå bok) og denne husboken er avgjørende for hvor man anses bosatt, hvor man skal stemme osv. Også utlendinger som eier bolig får den blå boken. Til forskjell fra thaier vil utlend-inger ikke kunne skrives inn i den blå boken, dette er forbeholdt thailandske statsborgere. Thaier som eier flere boliger (og som en følge av dette også har flere blåbøker) kan kun innskrives i en blå bok.

For oss utlendinger er det op-prettet en tilsvarende «Gul bok». Denne dokumenter at man som utlending er bosatt i den aktuelle boligen. Har man flere boliger vil man kun få en gul bok.

Property taxNår vi i Skandinavia tenker eiendomsskatt, er dette i ut-gangspunktet en skatt som myn-dighetene fastsetter på boligen som sådan, dvs at dette ikke en inntektsskatt knyttet til hvordan eiendommen utnyttes. Når thai-landske myndigheter skriver ut «property tax» er dette ut fra en forutsetning om at eiendommen leies ut til andre eller brukes i forretningsvirksomhet. Property tax skatt settes da til 12,5 prosent av netto estimert leie. Thailandske myndigheter har imidlertid ikke anledning til å fastsette slik skatt for eiendom som tjener som egen bolig. Det er imidlertid en plikt man selv har å kontakte respektive

myndigheter og forklare at boligen ikke er et utleieobjekt men sin egen permanente bolig. En gul bok vil være en god do-kumentasjon på at man selv er bosatt i boligen og at det ikke skal fastsettes noen property tax.

Spesific Business Tax (SBT)SBT er egentlig en estimert inntektsskatt ved salg av eiendom og kan best sammenlignes med norsk dokumentavgift. Denne ilegges i utgangspunktet på en beregnet bruttoverdi uavhengig av om man har tjent penger ved salg av eiendommen eller ikke. Dersom man har eid en bygning i mer enn 5 år er man i utgangspunktet fritatt for SBT. Dersom man har en gul bok kan imidlertid eiendommen selges etter 1 år uten at SBT utløses. Har man planer om å selge boligen og er i en situasjon hvor SBT kan utløses kan det ligge en betydelig skattebesparelse å bli innskrevet i den gule boken.

Rett og riktig i ThailandSkatt på eiendom i Thailand og husbøker

Advokat Ronny Mulstad


Vi kan ikke si og gi uttrykk for det ofte nok: Ta det med ro i trafikken. Det er et helt annet kjøremønster her i forhold til i Skandinavia, og mye større trafikk, og ikke alle er like nøye med trafikkreglene, selv om de er der. Bare i Songkran mistet over 330 livet i trafikk- ulykker og mange, mange tusen ble skadd.

Bildet er fra Second Road på Jomtien, hvor en ung russisk mann bokstavelig talt ble revet i to etter at han mistet styringen på sin store motorsykkel og ble slengt mot en stolpe med

stor fart, og sammenstøtet delte han i to. Overkroppen lå i midtrabatten, og under-kroppen i gata.Vi vet ikke hvem som satte opp dette korset, og pyntet med blomster på stedet, men spesielt er det i buddhistiske Thailand. Vi har aldri sett tilsvarende, og fotograf Stig mener at mye kan tyde på at lokale thaier, som kanskje kjente mannen, er de som har satt opp dette spesielle - Min-nesmerke.

Kjør forsiktig.

Spesielt!

“ “



SnapshotJeanette Eiksund og Pariya-orn Singhaheptada skåleri hvitvin og rødvin på 10 års festen for NIT


Linda’s Restaurant Opposite Jomtien ComplexThappraya Rd. 315/180, Jomtienwww.lindasrestaurant.comwww.vnresidences.com

Tel. 038 303 310Et selskap i Norwegian Properties Group

Pinnekjøtt

Lutefisk

Austrailian Entrecote

nordic i thailand - juni 2013

Documents