norsk tollblad nr 04-2014

04/2014 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund04/2014 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

Kampen om oppmerksomhetenKampen om oppmerksomhetenside 6-9side 6-9

side 2

Norsk Tollblad nr. 4-2014

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerfor-bundwww.twitter.com/norsktollerforbundTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:31. august 2014

Frist for innsendelse av arti-kler til neste nummer:03. oktober 2014

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2014Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 4-2014

Steinar MK

Se og bli sett i Arendal side 6-9NT var svært aktive under Arendalsuka

Her lander verdens største fl y side 12I sommer fi kk fl yspottere full pott på Gardermoen

Presseklipp fra i sommer side 13NT har vært i fl ere aviser også i sommerferien

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

NTs kursvirksomhet på Bardøla side 10-11Debattinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Det nye tollvesenet side 18-19Leserinnlegg

Under lupen side 4-5Hva vil vi ha i morgen?

Min Forening side 14-15Fra Vest-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen side 16-17Innlegg fra Børre Berg

Reiselyst side 20-23Reisebrev fra Kina

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

6-96-9

12-1412-14

Alene med frykten23. juli ble det slått terroralarm i Norge. Bevæpnet politi rykket ut til grenseoverganger og økte tilste-deværelsen i gatebildet.Norge fi kk en vekker i den sløve sommervarmen om at ter-rorfaren igjen var høyst aktuell i vårt land. Vi viste ikke hvor, ikke hva - men i noen dager fi kk mange kjenne på frykten for det ukjente og utenkelige.

Samfunnet skulle fortsatt gå sin vante gang - lev som normalt var oppfordringen fra myndighetene. Som normalt betyr at jobben tollvesenet utfører på grensen fortsatt skulle gjøres - om enn noe tilpasset at politiet var tilstede.

Flere steder foretok politiet en (ID)kontroll før tollve-senet gjorde sin oppgave. Det skapte nok en følelse av mer trygghet. Å ha bevæpnet politi som sikrer objektet før man kontrollerer virket, etter hva vi har erfart, som en god løs-ning og skapte trygghet på arbeidsplassen når frykten for å møte terrorister så absolutt var reell.

Men politiet var ikke tilstede overalt. Og ikke var de alltid de første som kom i kontakt med objektene heller. Enkelte steder har vi tjenestemenn som ekspederer på svensk side - politiet måtte pent stå på norsk jord, langt unna der bilene måtte stanse for å møte tollvesenet. Man kan bare tenke seg til hva som ville blitt utfallet om en toller alene hadde stanset en bil med motiverte, fundamentalisiste terrorister.

Og alene er et ord vi hadde håpet vi ikke hadde behøvd å skrive noe mer om. Tolldirektøren lovet NTs landsstyremøte at INGEN skulle behøve å være alene på jobb på grensen. Like-vel erfarer vi at dette til stadighet skjer - organisert ved hjelp av turnuser. Man skylder på bemanningssituasjonen, ofte forverret av sykdom og ferie, og at dette er løsninger man må gjøre for å tilfredsstille kravene til åpningstider. Dette vitner om at man har sett seg blind på å løse oppdraget, og glemmer å ta vare på sine menn og kvinner. Vi trenger regiondirektører, ledere, tillitsvalgte - og ansatte - som har baller nok til å si i fra at dette går vi ikke med på. Skal man være minst to på jobb så er det UTEN unntak.

Selvsagt er saken kompleks, men det handler om prio-riteringer og verdier. Konsekvensene av å ha to på jobb kan være store for arbeidsgiver - og også for de ansatte som kan-skje må endre sine turnuser. Men et løfte er et løfte, tolldi-rektør - og hver gang en tjenestemann er alene på jobb er det å betrakte som en tjenesteforsømmelse.

I juli var vi forberedt på at ting kunne bli ille. PST hadde informasjon og tiltak ble iverksatt. Frem til neste gang vil fort-satt tollvesenet bemanne grensene - og frykten for hva man kan møte er der hver dag. Tolltjenestemenn lever med denne

usikkerheten for det ukjente og uventede hver eneste dag - det er en del av jobben og slik vil det alltid være.

Usikkerheten går over til frykt når man står uten kollegaer til å støtte og sikre seg. Aldri alene, herr tolldi-rektør - aldri alene!

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto og montasje: Steinar Myhre Knutsen

20-2320-23

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

ETO har fortsatt første prioritet

Fredrik Støtvig

oppgaveoverføringen ble vedtatt. Det er vik-tig at næringslivet er klar over hva reformen faktisk kan bety og hvilken risiko de forskjel-lige næringene kan stå overfor. Det har vi tenkt å fortelle dem!

Avslutningsvis vil jeg knytte et par kom-mentarer om lønnsoppgjøret vi har lagt bak oss. Jeg er meget tilfreds med at

medlemmene så til de grader stilte seg bak oppfordringen til å stemme NEI til årets lønns-oppgjør. Hele 87 prosent av NT-medlemme-ne benyttet seg av stemmeretten og med en Nei prosent på 93 prosent var det et kraf-tig signal først og fremst til arbeidsgiver om at lønnskampen er sterkt tilstede. Om ikke lenge starter de lokale lønnsforhandlingene og jeg er kjent med at NTs lokalforeninger er godt i gang med forberedelsene. Det er en historisk stor pott som skal fordeles. Det lig-ger også et historisk stort ansvar i å fordele denne potten rettferdig og klokt. Alle får ikke like mye - da hadde det ikke vært behov for forhandlinger lokalt, men nå har man muligheten til å rette opp mye av skjev-hetene som har skjedd over tid, og som har vært van-skelige å gjøre noe med når vi har små lokale potter. Jeg har stor tillit til lokalforenin-gene, som forbereder seg godt inn mot høstens for-handlinger. Lykke til med tøf-fe krav og forhandlinger. De-res innsats - og arbeidsgivers, skal føre til at mange av våre medlemmer skal oppleve å få sin fortjente bit av kaka denne gangen!

...og forøvrig... lønna skal opp!

Etter en fantastisk sommer med sol, ba-ding og varmerekorder landet rundt er hverdagen over oss igjen. I NT er vi kla-

re til å møte en utfordrende høst, der ETO vil få stor prioritet og være i fokus. Mye arbeid gjenstår med oppgaveoverføringen til skatt og i prosjektet som jobber med styrking av grensekontrollen.

Høsten startet med en tur til Arendal, nærmere bestemt Arendalsuka der NT for første gang deltok. Arendalsuka er

en møteplass for debatt og utforming av poli-tikk, hvor politikere, næringslivsrepresentan-ter og fagorganisasjoner samles. Vi brukte anledningen fl ittig til å snakke med fl ere par-tiledere, regjerings- og stortingsrepresen-tanter samt vår egen sjef, Finansminister Siv Jensen om ETO.Menonanalysen ble utdelt til fl ere rikspolitikere med en klar oppfordring til å handle ut i fra denne. Kort oppsummert er jeg av den oppfatning av at Arendalsuka var en nyttig møteplass for NT til å aktivt drive politisk påvirkningsarbeid. I løpet av høsten vil vi følge opp arbeidet med å booke møter med fl ere politiske partier.

I skrivende stund jobber vi nå også aktivt opp i mot næringslivet. Menonanalysen er tydelig på at foreslåtte grensesnitt vil

føre til økt byråkrati overfor brukerne/næ-ringslivet, altså det motsatte av hva regjerin-gen ønsker seg. I tillegg sier analysen at en omlegging av innførselsmerverdiavgiftsys-temet vil føre til økt økonomisk kriminalitet, altså det motsatte av hva regjeringen ønsker seg. I tillegg risikerer en stor del av nærings-livet innenfor produksjonsindustrien å få en ulempe overfor utenlandske konkurrenter. Årsaken er at ved en slik omlegging vil det lønne seg å kjøpe varer i utlandet fremfor å kjøpe det i Norge (likviditetsfordel). Det vil forundre meg stort om dette er et ønske og et mål regjeringen har satt seg. NT har savnet en slik analyse før beslutningen om

side 4

Norsk Tollblad nr. 3-2014 https://twitter.com/NorskTollblad

side 4

adborskTollblaTTNorsk Tollblad Norsk Tollblad 2r 4nr. 3-2014. 3-2014nr.nNorsk Tollblad nr. 4-2014 https://twitter.com/NorskTollblad

Som tillitsvalgt får vi fra tid til annen mulighet til å oppleve engasjerte og anerkjente foredragsholdere. Undertegnede og forbundslederen fikk nylig (24. juni) i regi av YS og Dnb over-

være et foredrag av Petter Nyhaug fra Opinion AS, som er en høyt skattet samfunnsviter og analytiker i landet. Hans analyser og framtidstrender har gjennom årene vist seg å være svært gode og i stor grad korrekte.

fra forbundskontoret: v/Stein Borvik

Hva vil vi ha i morgen?Hva vil vi ha i morgen?

Nyhaugs utgangspunkt var en analyse fra Narvesen som viser hva Ola og Kari er opptatt av i hverdagen. Hvilke blader og magasiner selger Narvesen mest av?

Resultatet av undersøkelsen viste at ny-heter-, økonomi-, mote-, interiør-/ hus/ hjem, egenpleie- og dameblader selger godt over hele landet. Eneste unntaket var at trøn-derne er opptatt av TV og at nordlendinger kjøper mange scooterblader og coctail !

Utviklingen kan deles inn sju trender/ forventninger som vil oppta oss de nær-meste 1-5 år.

TrygghetMorgendagens forbruker vil være opp-

tatt av å redusere risiko. Derfor vil dagens trender med sunnhet og trening for å fore-bygge sykdommer forsterkes ytterligere. Mange vil søke etter å ha regi/kontroll over eget liv, men også det som er trygt. Han illustrerte dette med et intervju med fi re fj ortiser fra beste («verste») vestkant i Oslo, som i NRK dagsrevyen bedyrer at «Vi er i mot skoleuniform. Det er viktig å fi nne sin egen stil.» Det at de alle fi re hadde nær-mest identiske klær, hadde de tydeligvis selv ikke refl ektert over.

OptimaltVi vil bli mer opptatt av profesjonalitet

og forventer maksimal ytelse både privat og i arbeidslivet. Kvalitet vil bli enda mer framtredende blant annet for mat og tilbe-redning - også for billigkjedene som Rema 1000 og andre. TV vil bli enda mer opp-tatt av matprogram, hvor proff e kokker som Øyvind Hellstrøm vil underholde oss.

Folk vil ha et stort behov for å kunne måle det som kan måles (eks. pulsmåler) og vil forvente stor grad av ROI, som inne-bærer et utbytte/nytte av det man har pre-stert/ investert (Return Of Investment).

Autentisk og ekteAldri har det blitt solgt fl ere bunader i

Norge enn nå. Denne trenden vil ventelig fortsette og forsterkes. Tradisjoner og «røt-ter» er vinden som aldri før. Vi vil ha det ekte som bygger på tradisjoner fordi dette gir oss mening. Dette illustrerer han med et bilde fra Moods of Norway hvor to unge mennes-ker er avbildet ved en gammel «norsk» rosa traktor, høygaff el i den norske fj ellheimen.

Vil vil også søke det ærlige og ansvar-lige som ikke gir oss dårlig samvittighet på noen måte. Lokalprodusert mat vil bli en enda mer populært enn i dag, fordi vi vet jo hvor denne kommer fra. Kortreiste egg fra frittgående høner vil selge bedre og bedre.

SanseligeTradisjonelt blir vi i dag hovedsakelig

stimulert gjennom bilder, når noen ønsker å kommunisere med oss. Mer enn 80% av all kommersiell reklame retter seg i dag mot det visuelle.

Dette vil ventelig endre seg. Vi vil ven-telig bli mer utsatt for behagelig lyd/mu-sikk og gode lukter for å bli stimulert og gi oss et inntrykk av velvære. Smak vil også bli mere brukt enn i dag.

Morgendagens butikker vil ha sin egen lydopplevelse og en egen lukt sammen med det visuelle - såkalt multisensorisk. Dette skal sammen bidra til at vi får en god opplevelse

og at vi ønsker oss tilbake. Det forventes at dette vil bidra til større grad av lojalitet.

SømløseDen sømløse forbruker vil ha det en-

kle og ønsker ikke å bruke tid på å vente. Undersøkelser viser allerede i dag at folk i heis blir mindre stresset enn andre dersom heisen har en ”Door close”- bryter, til tross for at denne ikke har noen egentlig funk-sjon (dørene lukkes automatisk).

Vi vil ønske integrerte løsninger, men med et bredest mulig utvalg. Eksempelvis vil skreddersydde bad- og kjøkkenløsnin-ger som kan tilpasses til de fl este behov blir mer framtredende. Utvalget og sortimen-tet i butikker vil øke.

MektigeDagens trender med dialog gjennom

sosiale medier vil forsterkes. Folk vil bli mer bevisst den makten de har som kun-de. Vi vil forlange åpenhet og transparens. Produkters innhold vil ikke kunne hem-meligholdes fordi vi vil vite at de eksem-pelvis ikke inneholder skadelige stoff er.

Bruk av sosiale medier om merkevarer vil ikke engasjere oss. Allerede i dag er andelen engasjerte fans på sosiale medier om de mest populære merkevarene på Facebook mindre

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

Skulle en av dere foreldre bli ufør, kan utbetalingene fra

NAV utgjøre så lite som halvparten av opprinnelig

inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. I verste fall

kan det bli for dyrt å bli boende i barnas barndomshjem.

YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling

som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan

velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner

kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Du betaler fra

718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på

2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Norsk Tollerforbund kan også kjøpe

rimelig uføre-forsikring. Kom innom ditt nærmeste

Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på

gjensidige.no/ys for mer informasjon.

(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Et hjem å vokse opp i

enn 1% av de som er medlemmer.Vi vil bruke merkevarene til å gi oss de

produktene eller tjenestene vi selv ønsker.

RealtimeForbrukeren vil i morgen kreve umid-

delbar respons på de behov de har «her og nå.» Den impulsive forbrukeren/kunden vil kreve relevant service og kontakt uav-hengig av tid og sted.

Data er den nye valutaen og de som ikke følger med på utviklingen vil bli akterutseilt.

I markedsføringssammenheng hadde man i mange år envis kommunikasjon mellom tilbyder og forbruker. I dag har vi i større grad interaktiv kommunikasjon. Morgendagens forbruker forventer respon-siv (umiddelbar) kommunikasjon. Relasjo-ner vil derfor bli den nye merkevaren.

NT i steinalderen?Norsk Tollerforbund ønsker ikke å fram-

stå som gammeldags. Vi jobber derfor konti-nuerlig med å fornye oss. Gjennom de siste

årene er det gjort et solid arbeid med å fornye Norsk Tollblad, opprette egen hjemmeside og være aktive gjennom sosiale medier. Denne utviklingen skal foregå kontinuerlig videre.

Forbundets medlemmer avgjorde at NTBUF skulle avvikles. Dette tolker vi dithen at medlemmene ønsker et fag-forbund som skal arbeide med det som er autentisk og ekte for en fagforening – medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Pen-sjonssparing inngår ikke i dette.

Landsstyret har opprettet et eget

rekrutteringsutvalg som i våres la fram en rapport for landsstyret. Denne inneholder en rekke tiltak som passer godt med de 7 trendene som Nyhaug presenterte for oss, herunder elektronisk inn- og utmelding og egen nettside om medlemskap i NT.

Da gjenstår det bare å fi nne den rette NT- lukta!!

Stein

Trender og utviklingstrekk om hva folk vil ha i morgendagens Norge

Brand Antall FB fans Engasjerte fans % engasjerte Senkveld 290.005 2.662 0,9% The Voice 249.554 2.208 0,9% Moods of Norway 232.604 1.649 0,7% Pondus 172.761 2.105 1,2% Litago 115.695 171 0,1% Mr Melk 103.455 3.258 3,1% Coca-Cola Norge 19.973 209 1,0% Telenor 87.330 3.712 4.2%

side 6


Norsk Tollerforbund


NT TILSTEDE PÅ ÅRETS VIKTIGSTE POLITISKE PÅVIRKNINGARENA

Se og bli sett i ArendalSe og bli sett i ArendalArendalsuka har på bare tre år vokst seg frem til å det viktigste stedet for politisk fesjå i landet. Den politiske kjendisfaktoren er skyhøy en liten uke i midten av August.

tekst Steinar Myhre Knutsenfoto: Steinar Myhre Knutsen og Karin Tanderø Schaug

Norsk Tollerforbund deltok for første gang på Arendalsuka, og fi kk i løpet av et par hek-tiske dager møtt fl ere partiledere, andre orga-nisasjoner og deltatt i viktig debatt om for-nying, forenkling og modernisering i staten.

Utformer politikkenArendalsuka er en årlig arena hvor nasjo-

nale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og publikum for debatt og utforming av politikk for nå-tid og fremtid. Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på den måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati. Dette var tredje året Arendsalsuka ble arrangert, og YS var tilstede for andre året på rad.

Godt synligDe grønne fargene til YS var godt syn-

lige i mylderet av forskjellige stands og boder rundt havnebassenget og torget i sørlandsbyen. Norsk Tollerforbund sto på stand i YS-teltet sammen med de andre uniformerte etatene i YS (Kriminalom-sorgens Yrkesforbund, Befalets Fellesorga-nisasjon og Norsk Politilederlag) en av et-termiddagene, og ”pyntet” opp gatebildet med nylagede beachfl agg og store bannere.

I tillegg til å markedsføre seg selv på stands arrangeres det en rekke politiske møter rundt om i byen, og det holdes samlinger og debatter blant YS og YS-Stat forbundene. Det hele toppet seg torsdag kveld, med partilederdebatt som ble direk-tesendt på NRK.

Foruten disse møteplassene er det ”work the crowd” som gjelder. Byen er tettpakket med alskens politikere og organisasjonstop-per - førstnevnte godt synlige i byen med sine haleheng av livvakter i sorte dresser som må ha virket kvelende i varme Aren-dalsgater. Å vandre i folkehavet, gripe tak i en politiker eller annen samfunnstopp - slå av en prat og selge budskapet - det var målet for NTs arbeid denne uka. Og budskapet

var selvfølgelig ETO (Endringer i tollvese-nets oppgaver). Å få synliggjort galskapen som ligger i å gjennomføre denne omorga-niseringen uten endringer.

Den ferske rapporten fra Menon, som viser at omorganiseringen med stor sann-synlighet vil føre til - riktignok en fornyet,

men mindre eff ektiv og forverret statsfor-valtning, mer byråkrati og forvanskede forhold for næringslivet, og ikke minst større fare for økt økonomisk kriminalitet og svart økonomi var med i bagasjen.

Denne ble delt ut og forklart til de NT fi kk tak i.

Med Siv på gata: Allerede før NT hadde åpnet sitt stand på Aredalsuka, traff forbundsleder Fredrik Støtvig på Finansministeren.

side 7

[email protected]



Skulle du være så uheldig å bli ufør, kan det bli

vanskelig å betjene gjelden din. Utbetalingene fra NAV

kan utgjøre så lite som halvparten av den opprinnelige

inntekten. I aller verste fall kan dette bety at du må

flytte fra hjemmet ditt, fordi det blir for dyrt å bo der.

Som medlem i Norsk Tollerforbund kan du kjøpe

rimelig uføre forsikring. Denne forsikringen vil gi deg en

engangs-utbetaling som kan brukes til å betale ned

på gjeld. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor,

ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for

mer informasjon.


Fri og frank – men med relativt stor gjeld?

Møtte tungvekterneNT fi kk treff e og snakke med Finans-

minister Siv Jensen, som tok seg tid til en kort prat med forbundslederen. Parti-lederne i Venstre (Trine Skei Grande) og Kristelig Folkeparti (Knut Arild Hareide) stoppet ved NTs stand og fi kk overlevert Menon-rapporten (konsekvensanalysen om ETO) og en klar oppfordring til å handle ut i fra denne.

Dagen etter lyktes det NT å få noen minutter på tomannshånd med Arbeider-partiets nyvalgte leder, Jonas Gahr Støre før han holdt en politisk appell på Sam Eydes plass. Rapporten ble tatt i mot, og Støre lovet å sette seg inn i saken.

Statsminister Erna Solberg, fi kk vi dessverre bare ett glimt av idet hun sjek-ket inn på samme hotell som NT - og selv om hun oppholdt seg i samme etasje var det ikke mulig å få tilgang til henne denne gangen.

På stand: Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide fi kk utdelt Menon-rapporten og forklart galskapen i forslaget om ETO.

side 8


Norsk Tollerforbund


NT TILSTEDE PÅ ÅRETS VIKTIGSTE POLITISKE PÅVIRKNINGARENASe og bli sett i ArendalSe og bli sett i Arendal

Tid for debattYS Stat arrangerte en debatt mellom

forbundene og Kommunal- og Moderni-seringsdepartementet. Statssekretær Kristin Holm Jensen ble utfordret på temaet Forny-ing, Forenkling og Modernisering i staten. YS Stat-leder Pål N. Arnesen beskrev pro-sessen med oppgaveoverføring mellom toll og skatt som et godt eksempel på hvordan YS Stat, forbundene og medlemmene føler seg sviktet av nåværende regjering. ETO ble gitt mye plass i debatten, og Arnesen var klar på at YS Stat mener at hele prosessen må reverseres før det hele går galt.

Forbundsleder Fredrik Støtvig fulgte opp og kalte forslaget rett og slett DUMT, og at regjeringen vil få det motsatte av det de ønsker: ikke mindre, men mer by-råkrati! Holm Jensen lovte å lytte og lære dersom vi mente at de kunne bli bedre på prosess. Samtidig sa hun at målet om en rendyrking av etatene står fast, men detal-jene på hvordan ikke var klart.

– Jeg håper dere vil bidra konstruktivt i den videre prosessen, avsluttet hun.

De fi re ”uniformerte”: Norges Politilederlag (Jonny Nauste), Kriminalomsorgens Yrkesfor-bund ( Knut Are Svenkerud), Norsk Tollerforbund (Fredrik Støtvig) og Befalets Fellesorganisa-sjon (Jens B. Jahren).

På NTs Facebook-side (åpen for alle - også de uten egen facebook-profi l) er det lagt ut fl ere bilder fra NTs besøk i Arendal.

Debatt: Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) ble utfordret på temaet Fonying, Forenkling og modernisering i staten. Fredrik Støtvig fulgte opp og kalte forslaget DUMT og at regjeringen vil få det motsatte av det de ønsker, ikke mindre, men mer byråkrati!Holm Jensen lovte å lytte og lære.

side 9

[email protected]



Blir du ufør, kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Utbetal-

ingene fra NAV utgjør ofte halvparten av opprinnelig

inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt.

YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan

brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en

engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall.

Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å

være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Norsk Tollerforbund kan også kjøpe rimelig

uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige

kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys

for mer informasjon.


Ung og nyforelsket – med stor gjeld?

Hele YS samletTorsdagskvelden ble avsluttet med en

samlet YS-familie som så på partilederdebat-ten på storskjerm. Her fi kk vi blant annet høre Jonas Gahr Støre si at den nye regjerin-gen har skapt mindre tillit til organisasjonene i hvordan de håndterer omorganiseringene og moderniseringsprosessene - ord som er nærmest klippet ut fra hva NT har informert arbeiderpartiet om i møter tidligere i år. Man kan gjerne trekke paralleller til blant annet ETO-prosessen i hans innlegg.

På bakgrunn av en undersøkelse gjort gjennom YS sitt arbeidslivsbarometer, som viser at bare 1 av 10 er fornøyd med den nye regjeringens arbeidslivspolitikk, sa Støre at dette er meget alvorlig. Denne målingen ble også tatt før forslaget til ny arbeidsmiljølov ble lagt frem - YS har der-for all grunn til å tro at enda færre er for-nøyd idag. Støres kommentar skapte stor stemning blant YS-medlemmene i salen.

”Dette må tas takak i”i”: ArAArArbbeiderderpartitiieetsts ts nnyvvalgalglglgalggllglggalggggtetetetetetetteetetet lededddddeer,er,er,eer,e JJJJoJ nas GaGaGahhr hr StøStøSt re,re, fi fikk kkkk oveoverleeverververert Mt Mt Mt Me-e-e-e-non-rapporten aav Fv FFredredredrikrikrik StSStStSStStSStttøtvøtvøtøtvvø iggigigig,ig,ig,g,ig,ig,g,g ooogogoogogogoogoogoogg fi fififi kkkkkk kk kkkk klaklaklaaaklaklaklaaak re re anbanbanbanbananbaaaaa beefaeefaefaefaalinlinlinnnnnnngergggggggggg omomm ååå gjøgjøg re re nnoen med d ssakekeakekenn.n.

side 10


Norsk Tollerforbund


NTs kursvirksomhet på

I midten av september er det klart for nytt tillits-valgtkurs i regi av Norsk Tollerforbund og det skal avholdes på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo.

Dette er trinn 2 av 4 kurs som inngår i for-bundets grunnopplæring for tillitsvalgte, og som går over en periode på 2 år.

Egenutvikling og motivasjonTrinn 1 ble avholdt i januar 2014 og

21 deltakere fi kk med seg Ivar Wigaard sin opplæring om egenutvikling og motivasjon til samspill med andre. Videre ble det gitt generell innføring i regelverk for tillitsvalg-te, og praktisk foreningsarbeid. På trinn 1 vektlegges også det sosiale aspektet slik at deltakerne skal bli godt kjent med og tryg-ge på hverandre. Det er derfor også en del morsomme teambuildingsaktiviteter, både innendørs og utendørs i løpet av uken.

PresentasjonsteknikkNå er det 25 heldige deltakere som

går og gleder seg til trinn 2 og å møte igjen gode kollegaer de ble kjent med på trinn 1. På dette kurset er det Hovedav-talen og presentasjonsteknikk som står i fokus. Trinn 3 har Hovedtariff avtalen og konfl ikthåndtering som hovedtema og på trinn 4 er det tjenestemannsloven og for-handlingsteknikk som er i fokus. Trinn 3 og 4 vil bli avholdt i løpet av 2015.

Det ideelle er at kursdeltakerne starter med trinn 1 og følger alle 4 kursene suk-sessivt. Men – det er alltid noen som faller av underveis og noen nye som kommer til i løpet av en runde med disse grunnkursene.

Strekker seg litt lengerMange undrer seg nok over hvorfor kur-

sene til NT svært ofte blir holdt på Bardøla Høyfj ellshotell på Geilo. Dette fl otte, ærver-dige hotellet har vært NTs gode samarbeids-partner siden tidlig på 1990-tallet og vi har fått et nært og godt forhold til vertskapet der

gjennom mer enn 20 år. I hver ny landsmø-teperiode inngås det en 3-årig samarbeidsav-tale med hotellet der forbundet forplikter seg til å holde minst ett kurs årlig på hotellet i tillegg til å avholde landsmøte der. Bardøla gir oss en pris pr kursdøgn som Oslonære hoteller ikke kan matche.

Den viktigste grunnen til at NT drar til Geilo er imidlertid at på Bardøla strek-ker de seg alltid litt lenger enn på andre hotell. Dette gjelder både med service, tilrettelegging og sist men ikke minst den fantastiske maten.

Som kursansvarlig i forbundet er det å komme til Bardøla, nesten som å komme hjem. Det er mye som skal organiseres når vi skal holde kurs, og da er det viktig å slippe å bruke energi på å «mase» på hotellet om detaljer. Her vet vi akkurat hva vi kommer til og betjeningen vet hvordan vi ønsker det, både i møterommet, hvordan kaff epauser vi ønsker, hvordan oppdekning skal være til festmiddagen osv. Gjengangerne får til og med sitt faste rom fra gang til gang.

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin fjerde pe-riode som sentralsty-remedlem.

NT-hotellet: Bardøla Høyfjellshotell har vært vertskap for landsmøter, landsstyremøter ogtillitsvalgtkurs i NT i over 20 år. Innfelt er bilde fra landsmøtet i 2006.

side 11

[email protected]



Bardøla høyfjellshotellHøy grad av serviceEksemplene er mange på hvordan ho-

tellet strekker seg for å tilfredsstille oss. Her reserverer de bassenget kun for oss, slik at vi kan avholde vår vidgjetne «vassballturne-ring», og har vi spesielle ønsker til frokost-bordet eller menyen ellers, så ordnes det uten noe om og men. Eller som den gangen en viktig fotballkamp skulle vises på en tv-ka-nal som ikke hotellet hadde. Da bestilte de montør og fi kk kanalen installert før kvelden kom, og vi fi kk se fotballkamp på storskjerm i en av salongene. Den planlagte 3-retters middagen ble erstattet med tapas servert i sa-longen, slik at ingen gikk glipp av et minutt av kampen. Et annet eksempel er da de de-monterte halvparten av de store lysekronene i møtesalen for at NT skulle bli fornøyd med landsmøtefotografi et. Dette er service man ikke kan forvente å få på et storbyhotell.

Deltakerne vil også tilbakeMen – nå er det ikke sånn at det er bare

oss kursansvarlige som bestemmer hvor kur-sene skal holdes. Hvert kurs blir evaluert av

Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må

den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn,

i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld.

Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangs-

utbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er

det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en

utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Norsk Tollerforbund kan også kjøpe rimelig

uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor,

ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer

informasjon.


Moderne familie med «mine, dine og våre barn»?

deltakerne og de får blant annet si sin me-ning om hotellet. Basert på disse tilbakemel-dingene ser vi at de fl este ønsker seg tilbake til Bardøla, til tross for den lange reiseveien. Men – noen ganger er det selvsagt mer prak-tisk å ha kurs i mer sentrale strøk, spesielt i forhold til foredragsholdere og gjester som ikke alltid har anledning å dra helt til Geilo for å besøke NT i en time eller to.

Geilo også utenom kurseneGeilo er ellers et fl ott feriested året rundt.

Om vinteren er du garantert snø, kjempefi ne alpinbakker og milevis med langsrennsløy-per, og sommer og høst er det et fl ott om-råde for både fotturer og sykkelturer i fj ellet. I tillegg har Geilo et kjempekoselig sentrum med både butikker og kafeer, så om du fore-trekker shopping, spa og kaff e latté i stedet for tur, så har du muligheten til det også.

Både på tillitsvalgtkurs og landsstyre-kurs er det dessverre liten tid til å benytte seg av alle disse mulighetene som Geilo har å by på, for vi har lange dager med tett program fra morgen til kveld. Norsk Tollerforbund

har derfor inngått avtale med Bardøla om at de gir minimum 20 % ra-batt på ordinære priser til medlemmer som på fritiden vil bo på hotellet. Rabatten gis ved bestil-ling direkte til hotellet og man må henvise til av-talen med NT. Tilbudet gjelder medlemmet og dennes nærmeste familie og omfatter også de fl otte hyttene som hører til hotellet.

Da gleder jeg meg til å se mange av dere igjen på neste kurs på Bardøla! Ha en fi n høst!!

Lisbeth

side 12


Norsk Tollerforbund


Her lander verdens største fl yHer lander verdens største fl y

19. juni ble en merkedag for ”fl yspottere” på Garder-moen, da Antonov AN-225 landet på fl yplassen. Tol-lerne var selvsagt tilstede og foretok en kontroll av blant annet det gigantiske hjulbrønnene.alle foto: Esben Evensen, Gardermoen

FFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFaakkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkttttttttaa:AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAN-225 Mriya (”Drøm”)••••••••••••• Bygget i 1988•••••••••••• Verdens største transportfl y og det eneste i sittttttttttttttt ttttt t

slag•••••••••••••• Bygget for å frakte den russiske romfergen meeelll--------l-------llll

lom fabrikken og utskytningsrampen - brukess iiiiiiiiiiiiiii dag som sivilt transportfl y

•••••••••••••••••• Lengde 84 m•••••••••••••••• Høyde 18,1 m•••••••••••••••• Vingespenn 88,4 m•••••••••••• Egenvekt 285 000 kg•••••••••••• Vekt (lastet) 640 000 kg••••••••••••• Topphastighet 850 km/t•••••••••••• Marsjfart 800 km/t••••••••••••• Rekkevidde 15 400 km•••••••••••••11199999. juni 2014 er første gang det lander på norsk jorrrddddddd....d DDDDDDDDDDDDDeDeDetetDDDDDDDDDDDDD brakte med seg militært utstyr fra Afghanistan

side 13

[email protected]



Sommerens presseklippI sommer har NT vært godt profi lert i to store aviser vedrørende ETO.

Forbundsleder Fredrik Støtvig advarte mot faren for økt svindel og økonomisk kriminalitet i en artikkel som stod på trykk i E24/VG.

Noen uker senere intervjuet Dag og Tid, en ukesavis med fokus på politikk og kultur Støtvig og skrev en krafi tg kritikk av den fore-slåtte omorganiseringen. Begge artiklene kan du lese ved å gå inn på våre Facebooksider: www.facebook.com/norsktollerforbund.

”Alle” tollblader på nett

Norsk tollblad ble først ut-gitt som elektronisk versjon i 2005.

Alle utgavene tilbake til den gang er nå tilgjengelige for lesing/nedlasting på nettet. Det samme er fl ere særtrykk og beretninger fra landsmøtene i 2006, 2009 og 2012.

NT har en egen ”aviskiosk” på nettjenesten ISSUU hvor bladene er å fi nne. Gå inn på adressen: http://issuu.com/tollblad/stacks for å bla i utgivelsene.

PS: Issuu kan også lastes ned som en egen app til mobiltelefon/nettbrett. Gå inn i Appstore eller Google Play og søk opp Is-suu - du får da muligheten til å abonnere på tollbladet og bli varslet når en ny utgivelse er tilgjengelig.

side 14


Norsk Tollerforbund


Som leder av VNT i noen år har jeg gjort meg mine erfaringer i personalsaker. Ingen saker er like og fort-satt er det mye nytt å lære og mange nyttige erfarin-ger å gjøre.

Felles for sakene er at saksbehandlingen, pro-sessen eller fremdriften i de ulike sakene er avgjørende for sluttproduktet i saken.

Vest-Norge TollerforeningVest-Norge TollerforeningBård Ynnesdal, Bård Ynnesdal, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Prosessen er avgjørendeI noen saker er det lite eller ingenting å

utsette på saksbehandlingen/prosessen. Selv tunge personalsaker kan avsluttes på en for-nuftig måte om de får en forsvarlig saksbe-handling også om resultatet ikke blir som forventet for medlemmet. Andre saker der saksbehandlingen/prosessen har vært dårli-gere eller mangelfull fører til frustrasjon for det medlemmet som er involvert. I slike sa-ker er det også vanskeligere for meg som til-litsvalgt å bistå medlemmet på en god måte.

I denne artikkelen skal jeg si noe om at personalsaker og forvaltningsloven henger sammen. Det er mye god konfl ikthåndtering i en forsvarlig saksbehandling. Sivilombuds-mannen er også tydelig på at det ulovfestede kravet om forsvarlig saksbehandling i off ent-lig forvaltning også kommer til anvendelse i saker som ikke ender med et enkelt vedtak.

De tyngste sakene vi tillitsvalgte blir in-volvert i er ofte personalsaker/konfl iktsaker. Sakene kan begynne som en overordnet ar-beidsmiljøsak, med underliggende personal-saker. Slike saker skal behandles som to saker (arbeidsmiljøsak og personalsak). Sakene er også i mange tilfeller kommet lang når tillits-valgte blir involvert. Viktige faktorer i slike saker er rolleavklaring, utredning, saksbe-handling og kunnskap om reaksjonsformer.

RolleavklaringPå en arbeidsplass har samme person

ofte fl ere roller. I konfl iktsaker er rolleavkla-ring viktig. Hvem har et ansvar ved utilbør-lig adferd og konfl ikter på en arbeidsplass? Hvem har en plikt til å sette i verk tiltak? Arbeidsmiljøloven gir plikter og rettigheter til arbeidsgiver, arbeidstaker, verneombud, AMU og bedriftshelsetjeneste.

Vi som tillitsvalgte har bl.a. en rolle et-ter Hovedtariff avtalen § 1 nr. 5 og § 31 nr. 4. De involverte sine ulike roller må bli av-klart så tidlig som mulig. Hvem opptrer vi på vegne av? Dette må avklares både på ar-beidstakersiden og på arbeidsgiversiden. En konfl ikt mellom en ansatt og en sjef fører ofte til at administrasjonen/personalkontor blir involvert.

Hvilken rolle har for eksempel adminis-trasjonssjefen? Opptrer vedkommende som en nøytral megler i konfl ikten eller som støt-tespiller for sjefen? Etter min mening er ikke administrasjonsavdelingen/personalkontoret en nøytralpart i saken, men representant for arbeidsgiversiden. Det er et greit ståsted, men det bør komme tydelig frem i saken slik at partene kan forholde seg til det.

UtredningspliktenDet er viktig at avgjørelser og reaksjoner

er basert på korrekt faktum. Det betyr at sakene må være så godt opplyst som mulig. Generelt kan man si at utredningsplikten vil være mer omfattende i saker hvor det tref-fes enkeltvedtak. Begrunnelsen for dette er at enkeltvedtak generelt vil være av større be-tydning for parten, og da skjerpes kravene til forvaltningsorganene.

AvviksrapportKorrekt saksbehandling er som sagt vik-

tig i alle saker. Spesielt i personalsaker er det-te viktig når andre momenter kan være mer uklare. Det bør sendes ut tydelige innkallin-ger til møter, skrives referater og prosedyrer må følges. Viktige opplysninger/dokumenter i saken må være kjent for alle partene.

Varslingssaker har egne, klart nedskrevet retningslinjer. Varslingssaker som har vært referert i media og uttalelser fra Arbeidstilsy-net viser at Arbeidsmiljøloven i mange tilfel-ler ikke gir god nok beskyttelse for varsleren. Etter min mening må derfor de som vurderer å varsle tenke seg om både to og tre ganger før de går til det skrittet. Vurder heller om avviksrapport er et bedre virkemiddel. Hold handlingen som du reagerer på opp mot et regelverk eller instrukser som du mener er ikke er overholdt. Er det avvik mellom akti-vitet og instruks/regelverk – kan du sende en avviksrapport.

VarslingVelger en å bruke varsling som virkemid-

del fi nner du en varslingsmalen på Intranett. Der kan en krysse av på arten av kritikkver-dige forhold. Du kan bl.a. krysse av på tra-kassering eller mobbing på arbeidsplassen. Etter mitt syn bør dette punktet endres eller at det lages et nytt punkt som gir deg mu-lighet til å varsle om for eksempel uønsket/utilbørlig personalbehandling. Erfaringer fra domstolene viser at det er veldig vanskelig å få nok bevis eller fi nne nok dokumentasjon på at det har skjedd noe så alvorlig som tra-kassering/mobbing.

Uønsket/utilbørlig personalbehandling er en mildere ordbruk, men kan være lettere å dokumentere. I møte mellom mennesker oppstår det av og til gnisninger. Det kan være lettere å innrømme at man har opptrådt på en utilbørlig måte enn det er å innrømme at man har trakassert/mobbet en kollega. Det betyr at slike saker kan avsluttes tidligere og på en bedre måte. Alternativet er å krysse av i varslingsmalen på Annet og beskrive den hendelsen som du mener er uønsket.

Den vanskelige

side 15

[email protected]



OpplæringAnette Selmer er advokat og autorisert

konfl iktmegler. Hun er mye brukt som foredragsholder både på arbeidstaker – og arbeidsgiversiden. Jeg har hatt gleden av å være med på fl ere av hennes foredrag i regi av NT/YS og på fellesseminar med arbeids-giver. Kunnskapen Selmer har lært meg har jeg brukt konkret i fl ere saker. Slik opplæring viser at skolering av partene i arbeidslivet er meget viktig – både på arbeidstaker- og ar-beidsgiversiden. Opplæring gir trygghet for alle parter. Selmer er opptatt av at partene opptrer korrekt i konfl iktsaker, at formelle prosedyrer følges. Hun mener bl.a. at for-valtningsloven skal være en rettesnor selv om det ikke foreligger et enkeltvedtak.

Andre konfl iktsakerI andre konfl iktsaker enn varslingssaker

er retningslinjene for saksbehandling mer uklare. Tollvesenet har en veiviser for kon-fl ikthåndtering fra mars 2003. Den gir noen tips og råd, men ingen klare retningslinjer for konfl ikthåndtering. Det overordnede ansvaret for å håndtere konfl ikter slik at det ikke fører til arbeidsmiljømessige belastnin-ger ligger hos arbeidsgiver.

Det er arbeidsgiver som skal legge til ret-te slik at konfl ikter ikke oppstår, og eventu-elt følge opp slik at konfl ikter blir bilagt eller løst. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke til å bilegge konfl ikter, og til å varsle om hel-seskadelige forhold arbeidstakeren blir kjent med. Konfl ikter kan absolutt være et helse-skadelig forhold.

Verneombud har også samme varslings-plikt. Tillitsvalgte har en rolle som konfl ikt-løser etter bl.a. IA-avtalen. Veiviser for kon-fl ikthåndtering i Tollvesenet er etter mitt syn ikke god nok. Den er moden for fornyelse, jeg mener at den må bli mer konkret.

OrdensstraffDersom det foreligger en tjenesteforsøm-

melse eller et annet misligforhold fra en tje-nestemann, som har betydning for tjenesten, har arbeidsgiver forskjellige muligheter til å reagere. Den laveste formen for reaksjon er tjenstlig tilrettevisning. Dette er ikke å anse som en ordensstraff eller et enkeltvedtak, men en del av arbeidsgiver sin styringsrett. En slik korreks kan ikke ankes videre. Bestemmer arbeidsgiver seg for å gi en ordensstraff til en ansatt er det et enkeltvedtak og skal fattes av tilsettingsrådene i direktoratet eller regionene. Eksempler på vedtak om ordensstraff kan være: skriftlig irettesettelse, tap av ansiennitet, nedsettelse i lavere stilling osv.

SivilombudsmannenSivilombudsmannen påpeker i ulike

saker, hvilke krav som må stilles til saksbe-handlingen. Viser til sak 2006/1240 punkt 2: Kravet til forsvarlig saksbehandling ved tjenstlig tilrettevisning, herunder kravet om partsinnsyn. Det første og andre avsnittet under dette punktet er etter mitt syn meget vesentlig. Sivilombudsmannen skriver:

En tjenstlig tilrettevisning vil være en avgjø-relse, men er ikke ansett som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven (Fvl) 10. februar 1967 § 2. De konkrete saksbehandlingsreglene i Fvl kapittel IV og V kommer derfor ikke direkte til anvendelse. Heller ikke reglene i kapittel VI om klage vil gjelde. En tjenstlig tilrettevisning kan være en sak av stor betydning for den enkelte og vedkommende sitt ar-beidsforhold. Dette tilsier at det må stilles krav til saksbehandling selv om det formelt sett ikke er tale om ordensstraff . Selv om det ikke foreligger klagerett på en tjenstlig tilrettevisning, vil det grunnleggende, ulovfestede kravet om at all saksbehandling i of-fentlig forvaltning skal skje på en forsvarlig måte, komme til anvendelse. Dette innebærer at en rekke av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven vil måtte gis tilsvarende anvendelse.

Et av de sentrale elementene i forsvarlig-hetskravet er at forvaltningen har plikt til å sørge for at en sak er tilstrekkelig opplyst før en beslutning treff es. For enkeltvedtak er kravet uttrykkelig uttalt i Fvl § 17 der det heter at sa-ken skal være «så godt opplyst som mulig», men prinsippet må gjelde også ellers. Et vesentlig element i kravet til tilstrekkelig opplysning av en sak er at den saken gjelder må få anledning til eventuelt å korrigere eller imøtegå konkrete opplysninger i saken. Dette har en viktig side til kontradiksjonsprinsippet, som innebærer at berørte parter skal gis mulighet for å forsvare sine interesser. Flere konkrete saksbehandlings-regler i Fvl, bl.a. § 16 om forhåndsvarsling og § 18 om retten til dokumentinnsyn, gjenspeiler dette kravet. For enkeltvedtak gjelder disse re-glene direkte. For andre avgjørelser vil kravet måtte avpasses hva som er nødvendig for å sikre opplysninger i saken.

Sivilombudsmannen og Anette Selmer er enig i at forvaltningsloven skal være en rette-snor i alle saker enten saken ender med et en-keltvedtak eller ikke. Gode saksbehandlings-rutiner vil være konfl iktdempende i mange saker. Dårlige saksbehandlingsrutiner vil i noen tilfeller være konfl iktøkende.

Erfaringsmessig vil inngangen til en sak være avgjørende for utgangen eller utfallet av saken. Alle parter bør tenke på dette når vi får en sak dettende inn på kontoret eller ned i fan-get. Bruk tidligere saker som en erfaringskilde og ta seg tid til å vurdere hva som skal være første skritt i den saken du har fått på bordet.

Business as usualEt innlegg uten å nevne ETO er litt rart

i disse dager. Dialogen om ETO i skrivende stund foregår på et overordnet nivå og NT fronter denne omstillingen på en god måte, både internt og eksternt. Det er mange som går og venter/lurer på hvor disse grensesnit-tene vil settes? Hvor mange som blir værende og hvor mange som må gå til Skatt?

Usikkerheten knyttet til dette skaper uro og behovet for svar på ulike spørsmål er stort. Det er noen tjenestemenn lokalt som jobber i ulike grupper og utvalg for å forme den nye tolletaten. For lokale tillitsvalgte og de fl este av våre medlemmer i regionene er det på mange måter «business as usual».

Når vi lokalt har få svar å gi knyttet opp mot ETO, er dette lite ressurskrevende for meg som lokal tillitsvalgt å formidle det. Vanlige foreningssaker kommer derimot stadig inn på pulten til undertegnede uav-hengig av ETO. Disse sakene jobber vi med og i noen tilfeller generer de også arbeid for arbeidsutvalget i NT. For sentrale tillitsvalgte kommer de vanlige sakene i tillegg til ETO – det kan bli vel mye arbeid på noen få per-soner.

Når høsten (2014) og våren (2015) kom-mer med fastsatte grensesnittene og en per-sonalkabal som skal legges, regner jeg med at presset blir større lokalt. I de sakene må vi huske å opptre med verdighet. Dette gjelder både de som blir værende og de som får ny arbeidsgiver. Om ikke så lenge skal vi gjen-nomføre et lokalt lønnsoppgjør, så uansett sitter jeg ikke og tvinner tommeltotter i min rolle som tillitsvalgt.

Bård YnnesdalLeder VNT

personalsaken

side 16


Norsk Tollerforbund


Tirsdag den 4. mars 2014 ble en meget spesiell dag for oss tollere. En skjellsettende dag som innbrakte hoderystinger, stønn og alvorlige miner.innsendt av: Børre Berg, Drammen

Etter denne dag har meget frustrasjon latt seg spore på tollvesenets ymse arbeidsplasser. En titt i de siste to utgavene av vårt tollblad har så men ikke vært humørspredende lesing.

Farlig farvannJeg forstår meget av denne frustrasjonen,

for all del, men; Jeg føler nok nå at vi må ut av prosessen med start 0403 hvor vi spurte ”What the Hell,… and why?”, og forsøke å gå fremover i den åndelige utviklingsprosess. Det som er skjedd er skjedd og politikk er politikk! Jeg tror at vi ikke kan spole denne politiske avgjørelse tilbake. Vi må angripe det nye ved at vi tenker på å utvikle det nye ståsted på beste måte.

Børre B vil derfor begi seg ut i et farlig farvann, nemlig å analysere vår prosess i en tid med såre tanker og massive grublerier om framtiden. Så skummelt er dette farvannet at han snart i fi re måneder har tenkt seg om, om han i det hele tatt tør å berøre emnet i en epistel. Tankene om toll/skatt er nu mørnet i min toppetasje og føres herved i penn på sedvanlig hverdagsfi losofi sk måte, ispedd en god klype ironi!

Dersom jeg på min vei skulle forulempe kjære kollegaer med min kanskje FOR avslep-ne og humoristiske skrivemåte om et alvorlig kapittel, så ber jeg om forlatelse. Min intensjon med epistelen er å få folk til å senke skuldrene en smule, og kanskje å tenke fl ere tanker på en gang om vår fremtid med skatt!

Mye spekulasjonerTirsdag den fj erde mars, da nyheten om

tollvesenets samboerskap med skatt ble av-slørt, er en dag vi tollere sent vil glemme. Dagene før dato og klokkeslett for avslørin-gen gikk med til å spekulere på hva nyheten

som ville komme innebar. Alt fra avsløringer om interne uhederlige tjenestemenn til frem-satte terrortrusler fra nådeløse smuglere, ble lansert som nyheten som skulle avsløres.

Noen få klarsynte medarbeidere grublet imidlertid høyt om at en ringforlovelse mellom toll og skatt var grunnen til hasteinnkallingen til informasjonsmøte. Dagene før allmøtet var det nesten som om jeg tok en annen utgangsdør enn vanlig da jeg skjøt meg vei ut fra kontoret. (Stan-darduttrykk på KVK da vi forlater arbeidsplas-sen for å gå hjem til en bedre middag)

Videre var jeg forsiktig med å snakke til fremmede mennesker på gaten, og jeg så meg to ganger til høyre og venstre før jeg krysset et fotgjengerfelt. Opprusing av bilmotorer før kryssing av fotgjengerfelt gjorde at jeg IKKE krysset feltet.

”Pokker heller, Siv”Så kom dagen vi med spenning hadde

sett frem til. Veien fra KVK og bort til spi-sesalen på Drammen tollsted ble gjort unna på rekordtid. Mine kollegaer og jeg var ikke direkte skravlete underveis. Vi ankom spise-rommet ”right on time” og fi kk årsaken til ha-steinnkalling til allmøtet rett i synet da vi tok sete blant gode kollegaer; ”Nye oppgaver til tollvesenet” slo i mot oss med røde bokstaver på projektorens store hvite lerret.

Lettere oppgitt over braknyheten mum-let jeg lavt til meg selv; ” Pokker heller Siv, kunne du ikke holde ”fi ngerne fra fatet” i mer enn et halvt år!”

Avdelingssjefen fra Kristiansand gikk gjennom vår nye fremtid på ulastelig sør-landsdialekt Det hørtes stønning, lav ban-ning og lettere fortvilede utsagn i spisesalen. Alvorlige ansiktsminer avslørte seg og skul-dre ble hevet og senket og hoder ble ristet på mens nyhetene ble brakt frem.

Det var spørsmål som ble stilt til nyhete-nes formidler etter avsløringen, men det sier seg selv at evnen til å kunne svare på spørsmå-lene var særdeles liten; Man visste svært lite om det som ville skje. Veien tilbake til KVK ble foretatt i dorgefart. Uten et ord ble ei kaf-fekanne traktet og vårt minimalistiske spise-rom ble invadert av tause medarbeidere som drakk kaff e på en nærmest mekanisk måte.

Følte ingentingVi fi kk etter hvert summet oss, og jeg akter

kun å avsløre hva jeg selv følte, selvfølgelig. Og det jeg selv følte var ingenting! Det var nettopp dette fakta som skremte meg opp i det hele; Denne grublerske, fi losofi ske mann som gjerne ser på et problem fra fi re forskjellige sider og al-dri slutter å tenke over utfordringer, var helt rolig

i sinnet og fullstendig avslappet! Mannen som til daglig får høyere puls av å levere bilen til ser-vice eller å iaktta idiotisk bilkjøring i trafi kken, hadde blodtrykk som en 17-åring. Dagen etter var jeg på samme måte og jeg holdt på å ringe til min primærlege og forklare han det uforståelige, ”Hvorfor er jeg så rolig til sinns på tross av den alvorlige nyheten om min arbeidsplass?”

I ukene som har gått har jeg prøvd å få svar på det merkelige fenomen, og kommet noe nærmere svaret.

Bedre først som sistAller først, imidlertid, før jeg forklarer egne

reaksjoner, har jeg noe å si til de som kritiserer den raske måten nyhetene ble overlevert oss på; Dersom jeg selv skal få overlevert dramatiske nyheter, så la meg få de fort som fa… uten vi-dere ”dikedarier”! Hvis en ting er bestemt po-litisk, så kom med det fort mens jeg står opp-reist! En prosess hvor målet allerede er bestemt og hvor man skal spille for galleriet for å tekkes folket og roe gemyttene over lengre tid er noe forbasket lurendreieri. Ut med det for pokker!

Prøv nå å spikre den nye organisasjonen godt fra første stund, så slipper vi som på en ra-kett at prosessen får fl ere trinn! Bli enig om de beste løsninger for begge parter! Tenk i første rekke på de medarbeiderne det gjelder, og at de slipper å gå og vente i usikkerheten for lenge!

Denne min bombastiske løsning er un-der forutsetning på at det ikke er noen re-trettmuligheter i prosessen, men at sammen-slåingen er et ufravikelig faktum.

Med disse visdomsord så går vi igjen til-bake til studiet av Børre B`s non-chalante innstilling, som nesten grenset til ignoranse over det fakta at toll+ skatt = sant!

Lei av omorganiseringerFørst og fremst så tror jeg at min noe

voksne alder har en del å si for den indre har-moni etter servering av braknyheten 0403. (fylte 59 år i sommer) På tross av at tollvesenet har hatt en for så vidt rolig utviklingshistorie de seneste 40 år sammenliknet med andre eta-ter, så har omorganiseringer også rammet oss.

Og er det noe man blir møkka lei i hver-dagen så er det omorganiseringer. I de siste 20 år i vårt område ( Buskerud, Vestfold og Telemark) var det før sammenslåing til toll-region i 2004 omtrent stolleken hva angår utplukking av tolldistriktssjefer og hvor de-res hovedkvarter skulle være.

Forenklet skissert var tolldistriktssjefens sete i Tønsberg på 50 og 60-tallet. Så ble det fl yttet til Drammen og deretter var det rykter om at Skien tok over for Drammen, og plutse-lig var Drammen uten Vestfold, som gikk til

Den nye tid del III

side 17

[email protected]



Skien. Så til slutt endte det med at Drammen tok over for Skien, og Vestfold fulgte med. Deretter ble det tollregion og Kristiansand tok over for både Skien og Drammen og Vestfold (Sandefj ord). Og da tollregionen var innarbei-det med hovedkvarter i Kristiansand, så skal det hele omorganiseres til toll/skatt!

Indre likegyldighetTil å begynne med i slike prosesser så er

den enkelte tjenestemann levende med i å følge prosessen. Så, etter hvert vil mennes-kesinnet sile ut begivenhetene i en hverdag hvor tollernes konsentrasjon må brukes på riktig varenummer og ikke på hvor framti-dige tollsjefer skal ha sete. En slags indre like-gyldighet gjør seg gjeldende hvor dramatiske nyheter om vår organisering til slutt preller av som vann på gåsa.

I min erfaring med tollvesenets skjebne-register, så er det noe som tilsynelatende er med på å avdramatisere virkningene for våre medarbeidere; Vi er så få i denne etaten! ( Jfr.,.Vi er så få i dette landet). Det er lettere å få til løsninger som passer den enkelte i en etat med 1700 medarbeidere enn i en etat med 20 000 medarbeidere.

I de fl este forutgående prosesser har man klart å foreta omorganiseringer UTEN at medarbeidere har mistet jobben. I nåværen-de prosess med toll/skatt er det garantert at ingen skal miste jobben.

Videre ville skjebnens ironi ha det til at våre større tollsteder i en stor grad, men ikke alltid, er organisert på de steder hvor skat-teetatens har sine hovedkontorer. Dette er en stor hjelp for de som vil måtte skifte logo på sine brevark i det daglige arbeid. Vi kan således si at de organiseringer tollvesenet al-lerede har gjennomgått ved å fl ytte tollsteder til større sentre og enheter, nå faktisk vil være med og forenkle etatens medarbeideres ar-beidsdag i den nye tid.

Usikker fremtidMine tanker i sommer har ofte vært hos

kollegaer som har gått og grublet over vår usi-kre framtid. Til dere vil jeg si at vi er meget viktige brikker i den nye organisering! Vi er så fl inke fagfolk på vårt område at Store Høvding (Les fi nansdepartementet) er DØNN avhengi-ge av oss i den nye struktur. Det er en helvetes masse penger som kan gå fl øyten dersom ikke den nye organisasjon virker som den skal fra første øyeblikk. Enkelt skissert hva angår kal-kulasjon av avgifter, kan enhver person med innsikt i gangetabellen regne ut hvor meget en avgift blir ved f.eks å gange ut 20 prosent av et gitt beløp. Men hva dette beløpet skal regnes

ut av, nemlig selve avgiftsgrunnlaget, er det oss som er eksperter på.

Med andre ord er vi umistelige i den nye organisasjon toll/skatt og har en sikker jobb der.

Hver vår tueEnhver har nok å stri med i sin jobb i det

kompliserte samfunn vi lever i, og enhver har sin lille ”tue” eller interesseområde som er den enkelte nærmest. Skattefolkene har hatt og har sine områder mens tollerne har gode tra-disjoner innen sine spesialområder. Vi vet me-get og har interessen på topp innen tolltariff en eller opprinnelsesreglene mens det hos skat-teetaten er vise versa i deres interessesfære.

Jeg hadde vært dum som et brød der-som en skatterevisor hadde spurt meg ut om fi rmabeskatning i kongeriket Norge. Hadde jeg derimot spurt en skatterevisor om hva han forbin-der med nummeret 87032309, så hadde han kanskje trodd det var et mobiltelefonnummer til en tante jeg har i Sverige?

Et yrkesmenneske i voksen alder har sine interesser og viten innbakt i sine profesjoner og forandrer ikke på disse frivillig selv om det beordres sammenslåinger av ivrige politikere. Bare for å ha nevnt det i mitt kåseri, så kan det jo også tenkes at enkelte avdelingsledere på skattekontorene sukket da nyheten kom 0403. Istedenfor å juble og si ”Yes, yes, yes!!” så sa de isteden; ”Å nei, å nei, å nei!! Og vi som har mer enn nok å stri med fra før!!

Jeg vil også si det ikke kom som noe sjokk på meg at en blåblå regjering forfektet et frem-tidig ekteskap mellom toll og skatt med hensyn til avgifts/momsoppkrevingen. Man skal være særdeles ignorant overfor politikk dersom man ikke har skjønt de føringer om emnet hva an-går off entlig forvaltning som har vært å lese i tidligere partiprogram for regjeringspartiene.

Et reelt valgHva angår fremtiden så må enhver av

tollvesenets medarbeidere med adresse skatt få gode arbeidsmuligheter innen den nye or-ganisasjon, og gis god opplæring/kursing der det er nødvendig. Det må også legges til rette slik at den enkelte medarbeider ikke må fl yt-te bosted. Videre må de som har interesser innen ytre tjeneste få mulighet til å fortsette eller begynne der for å styrke denne viktige sektor av tollvesenet. Med andre ord må den

vårt kjære tollvesen, har fått dere irriterte. Jeg håper med andre ord ikke at kåseriet har trig-get mine kollegaers binyrer på en slik måte at store mengder adrenalin nu løper løpsk i deres blodbaner!

Mine intensjoner med artikkelen er kort og godt at vi alle senker skuldrene, og at det vil løse seg for de fl este. Dyktige folk på beg-ge sider forstår viktigheten av oss alle i en ny organisasjon.

De sistnevnte fakta har mine opparbei-dede instinkter gjennom fl ere organiserings-prosesser i tollvesenet lært meg. La min sto-iske ro i sinnet smitte over til dere alle og gi «Good vibrations!»!!

Og til vår fi nansminister, som har sin kjente oldemor Betzy Kjeldsberg fra Dram-men, så har jeg følgende å meddele; ”Jeg vet du er kjent i Drammen, interessert i byen vår og ferdes i Drammen. En gang du har tid så må du komme på kaff e og vafl er til meg!

Jeg kan etter 36 år i min kjære etat si at jeg kjenner «sjela i tollvesenet».

Jeg kan ha noen gode råd til deg, som har en tøff og krevende jobb!”

“Keep calm and carry on!!”, Churchill

Børre B

enkelte få et reelt valg, der alt legges til rette for at man kan lykkes i den nye hverdag.

Til slutt, mine kjære venner og kollegaer håper jeg endelig ikke at dette kanskje anner-ledes innlegg i vår dramatiske tidsepoke for

side 18


Norsk Tollerforbund


Viser til Styrking av Toll- og avgiftsetatens gren-sekontroll – oppdrags-brev av 28.03.2014 fra Det Kongelige Finans-departement til Toll- og avgiftsdirektoratet.

innsendt av: Marit Dahl, Grensekontrollen Østby og Kongsvinger tollkontor

Viser til punkt 3. Oppdrags-beskrivelse 1. avsnitt. «utred-ningen skal blant annet se på behovet for nye virkemidler og fullmakter, herunder begren-set politimyndighet». Vi tolker «begrenset politimyndighet» til at Tollvesenet skal overta opp-gaver som politiet utfører i dag samt at samme oppgave kan ut-føres av to ulike etater.

Fra oss med skoene påVi vil at Tollvesenet skal be-

vare sin Tollmyndighet på gren-sen og vi ser svært positivt på at vi får fl ere oppgaver. Samtidig ønsker vi å presisere at vi ikke ønsker at Tollvesenet skal miste arbeidsoppgaver til Skatteeta-ten.

Hvem er vi? Det er vi som jobber ute i felten og som

produserer beslag på grensen – det er vi som skal få nye arbeids-oppgaver! I et brev til Norsk Tol-lerforbund skriver Finansminister Siv Jensen blant annet:

«Jeg oppfordrer dere alle til å bruke denne muligheten til å bidra i arbeidet med å kartlegge hva etaten trenger for å styrke grensekontrollen. Det er dere som kjenner etaten, det er dere som vet hvor skoen trykker. Jeg trenger gode innspill og forslag til fornuftige tiltak.»

Vi vet best hvor skoen tryk-ker, vi har den på! Her er vårt innspill.

Flere og bedreVi ser frem til en spennende

tid og at endringene gjør Tollve-senet til en moderne, enda mer effektiv og bedre arbeidsplass.

Det overordnede målet må være at Tollvesenet skal ha an-svar for alt som går inn- og ut av Norge samt at Tollvesenet skal ha ansvar for egne saker helt frem til retten.

Tollvesenet er best på gren-sen! Vi har størst tilstedeværel-se og kjenner best til alt som går inn- og ut av Norge. Styrking av grensekontrollen må være FLE-RE FOLK, BEDRE KONTROLLFA-SILITETER og BEDRE UTSTYR, slik at vi kan dekke opp de ar-beidsoppgavene vi har i dag, samt nye oppgaver vi eventuelt kommer til å få.

Nye oppgaverNye oppgaver som vi mener at

Tollvesenet skal utføre i forbindel-se med grensekontrollen er:1. Føre egne saker frem til ret-

ten2. Etterforskning3. Husransaking i forbindelse

med smuglingssaker4. Menneskesmugling/Frem-

medkontroll5. Promillekontroll6. Trene inn nye lukter på søks-

hundene, for eksempel vå-pen og ammunisjon. Svensk tull har allerede innført dette.

Oppgaver Tollvesenet har i dag, men hvor vi mener at Toll-vesenet har et stort forbedrings-potensiale:1. Narkotikakontroll2. Vareførselkontroll, herunder

smugling av høyt beskattede varer.

3. Etterretning/Underretning

Hjelpemidler som Tollvesenet har i dag og som vi mener skal brukes i langt større grad:1. Kameraovervåkning2. Bruk av leiebiler3. Flerbrukshunder (sigaretter/

narkotika – valuta/narko-tika)

4. Scanning

Etterforskning og påtaleI dag må Politiet sluttføre

smuglingssaker som Tollvesenet avdekker. Ofte mangler Politiet ressurser til å bistå, og vi opp-lever at saker ikke blir fulgt opp på grunn av ressursmangel.

Vi mener at Det Nye Tollvese-net skal ha etterforskningsmyn-dighet. Dersom Tollvesenet får ansvar for å sluttføre egne saker vil dette føre til store ressursge-vinster i to etater. Viser i denne forbindelse til Svensk tullkrim som fører egne saker helt frem til retten.

Tollvesenet avdekker ofte for-hold som er rene politisaker, slik som menneskesmugling, kjøring uten gyldig førerkort og kjøring i påvirket tilstand. Andre ganger avdekker Politiet smuglingssa-ker. Vi mener at et godt sam-arbeid mellom Toll og Politi gir en god ressursutnyttelse, da en kontroll kan avdekke begge eta-ters mål.

Tollvesenets rolle som sam-funnsbeskyttere bør defi neres klarere.

Det Nye Tollvesenet bør ha døgnkontinuerlig Operasjons-sentral.

Det NYE TOLLVESENET 2016

side 19

[email protected]



Statistikk og måltallStatistikk og måltall har blitt

en stor del av hverdagen i Toll-vesenet. Tollvesenet bruker i dag treffprosent som måltall. Det vil si at tjenestemennene skal føre opp hvor mange objekter som blir kontrollert og hva slag kon-troll som blir utført.

Det brukes mye ressurser på føringen, men vi mener at den ikke bedrer tjenestemennene i å velge ut riktig objekt til kontroll. Det er altfor mange subjek-tive vurderinger og store usik-kerhetsmomenter som gjør at fremgangsmåten er forkastelig.

For å tilfredsstille planlagt treffprosent, settes passende tall inn for å oppnå ønsket treff-prosent. En kan synes at målet om å oppnå planlagt treffprosent har blitt viktigere enn oppgave-ne vi faktisk er satt til å utføre!

I dag er et treff et treff uan-sett størrelse, mengde og ver-di. Vi synes ikke det er riktig å bruke måltall hvor et Forenklet Forelegg på kr. 400,- likestilles med et treff på mange tusen li-ter alkohol eller kilovis med nar-kotika.

Statistikk som viser antall treff og mengder er reelle! La dette være nok statistikk, så kan vi bruke våre ressurser til å få fl ere beslag. Den enkelte tje-nestemanns kreativitet og moti-vasjon er en suksessfaktor vi bør satse mer på.

Beredskap og sikkerhetTollvesenet er oftest alene

når vi kontrollerer reisende inn og ut av Norge. Er tjeneste-mennene godt nok skolert til å møte en stadig tøffere hverdag? Samfunnet er i forandring med store kulturelle forskjeller og et stadig voksende kriminelt miljø. Opplæringen må tilpasses slik at tjenestemennenes sikkerhet blir ivaretatt i samsvar med denne utviklingen.

Torsdag 26. juli 2014 infor-merte Finansdepartementet om økt terrortrusselnivå mot

Norge. Det skulle dreie seg om en ekstrem islamistisk gruppe tilknyttet Syria som i løpet av få dager planla terroraksjon(er) i Norge. Tolltjenestemennene ble informert fra Sikkerhetsleder i Toll- og avgiftsdirektoratet om å være ekstra årvåkne og at vi skulle bistå politiet etter deres eventuelle anmodning.

Bevæpnet politi ble satt på døgnkontinuerlig kontroll på Magnormoen kontrollstasjon, Tollvesenet skulle ikke utføre kontroll sammen med Politiet p.g.a. at de bar våpen. Tollvese-net kunne allikevel utføre kon-troll på de andre innfartsveiene hvor politiet ikke var tilstede. Hvordan var egentlig Tolltjenes-temennenes sikkerhet ivaretatt under denne terrortrusselen?

En hører at Norge må leve med økt terrortrusselnivå i åre-ne som kommer. Hvordan skal Tollvesenet møte denne utfor-dringen? Hver dag passerer det tusenvis av mennesker til og fra Norge – vi aner ikke hvem de er – før kontrollen begynner. Er toll-tjenestemenn godt nok skolert?

Tollvesenets rolle må defi ne-res klarere i forhold til dagens økte trusselnivå og fremtidige samarbeidsoppgaver med andre etater, som for eksempel politiet.

Utdanningen i Tollvesenet bør få høyskolestatus.

Veien videreTollvesenet er inne i en stor

omorganisering hvor mange spørsmål står ubesvart. Ingen vet foreløpig hvordan arbeids-plassen vår skal bli i fremtiden. I den forbindelse ønsker vi at Norsk Tollerforbund får bli mer delaktig i prosessen.

Vi er kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet har ned-satt arbeidsgrupper for å se på grensekontrollens fremtidige arbeidsoppgaver og sammen-setninger. Vi har merket oss at ingen fra grensekontrollen i Hedmark er med i disse gruppe-ne. Dette synes vi er uheldig og

anser at lokalkunnskap vedrø-rende grensekontroll i Hedmark ikke blir ivaretatt.

I henhold til nevnte opp-dragsbrev av 28.03.2014 fra Det Kongelige Finansdeparte-ment til Toll- og avgiftsdirekto-ratet ønsker vi at tjenestemenn som eventuelt mister sine ar-beidsoppgaver som de innehar i dag, må gis mulighet til å jobbe i grensekontrollen dersom dette er ønskelig, fremfor å overføres til Skatteetaten.

Vennlig hilsen

Grensekontrollen ved Østby og Kongsvinger tollkontor

side 20


Norsk Tollerforbund


Eventyrlige KinaNi Hao (betyr hei på kinesisk). Riktignok er ikke det politiske klima mellom Kina og Norge særskilt godt for tiden, men som turist i Kina de siste to ukene av juni i år følte du deg virkelig velkommen.

Denne gang deltok jeg i en stor gruppe på hele 40 deltakere, men gruppen ble i løpet av kort tid skikkelig sammensveiset og vi hadde utrolig mye moro sammen. Med den utro-lig kunnskapsrike og engasjerende guiden Marte hadde vi en eventyrreise gjennom deler av Kina, eller ”Midtens Rike” som er det lokale navnet på landet. Vi tilbakela rundt 2.500 kilometer med buss og tog der nye spennende opplevelser sto i kø.

Flyreisen og visumpliktVi reiste med Finnair med fl ybytte i

Helsinki begge veier. Jeg trodde Kina lå så uendelig langt borte i øst, men fl ytiden Helsinki/Beijing var bare knappe åtte ti-mer. Turarrangøren hadde på forhånd vært behjelpelig med å skaff e oss gruppevisum. Ved ankomst og avreise fra Beijing var det bare å stille seg opp i alfabetisk orden der hver deltaker hadde en nummerlapp mer-ket fra 1 til 40. På den måten gikk visum-kontroll inn og ut som en lek. Visum og pass måtte dessuten fremlegges ved inn-sjekking på alle våre hoteller underveis.

Første møte med BeijingNår vi kommer ut av ankomsthallen i de

tidlige morgentimer, er temperaturen allerede godt over 25 grader og ganske trykkende, men den steg fort til nærmere 35 grader. Gjennomsnittlig dagtemperatur under turen

tekst og foto:Leif S. JørgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst lå rundt 30-35 grader. Luften var som vi var forberedt på: tjukk av forurensning og nær-mest som en evigvarende tåke som også do-minerer de fl este av mine mange fotografi er fra turen. Likevel var det ingen i gruppen som fi kk pusteproblemer, men noen utviklet etter

hvert halsproblemer på grunn av aircondition på hoteller, restauranter, busser og tog.

Olympiaparken fra 2008Siden det var for tidlig på dagen til å få

Gammelt og nytt: I Beijing er OL-anleggene fra 2008 godt tilrettelagt for turister. Det enormeområdet er desverre lite brukt til den idretten de var laget for, som så ofte med grandioseidrettsarenaer bygget for OL. Utenfor arenaene står det en rekke norske navn på minneveg-gene - oversikten over alle de som tok medaljer under lekene. De to bildene til høyre viser enplass som har hatt vel så dramatiske øyeblikk som OL-arenaene. Den Himmelske Freds plass har sett nok av historie opp igjennom tidene. Området huser også formann Mao`s mousoleum.

side 21

[email protected]



fortsetter på neste side...

sjekket inn på vårt hotell, avla vi olympia-parken et besøk før lunsj. Å se de mange anleggene på TV under lekene er en ting, men å se dem i virkeligheten er noe helt annet. Området var enormt og nå godt tilrettelagt for turister. Vi fi kk likevel inn-trykk av at etterbruken var så som så for mange av arenaene. Det var imidlertid moro å lese så mange norske navn på min-neveggen over alle deltakere som i løpet av lekene hadde vunnet gull, sølv eller bronse.

Den himmelske freds plassEtter lunsj og litt avslapning på hotellet

var det tid for vår første utfl ukt som gikk til Den himmelske freds plass. Plassen der det har foregått så mange dramatiske hen-delser var enorm. Den var omkranset av sentrale byggverk som Folkets store hall, Zhengyang Men, Tiananmen med det store portrettet av formann Mao, Maos mausoleum og Kinas nasjonalmuseum. Om kvelden var det selvfølgelig storslått velkomstmiddag, men nærmere omtale av mat og drikke kommer senere i artikkelen.

Den kinesiske murTidlig neste morgen gikk turen med

buss i ca to timer nordvest for Beijing til en del av muren der tilstrømningen av tu-rister skal være mindre enn steder nærmere hovedstaden. Etter å ha sett mange innslag på TV fra muren, hadde jeg forventet meg en bedagelig spasertur sammen med resten av gruppen. Men der tok jeg skammelig feil. Her gikk muren gjennom et meget kupert terreng, opp og ned, opp og ned. Det var svært få fl ate strekninger, men der-imot rikelig med trapper. Trappetrinnene

var av svært ulik høyde, fra 8 cm til over 30 cm. Trinnene bar også preg av fl ere hundre års slitasje og var mange steder smuldret helt bort. Vår ”spasertur” på ca 1,5 timer i rundt 1.800 meters høyde ble derfor mer en ”klatretur” og en stor påkjenning både på pusten og muskulatur i lår og legger. Under vår videre ferd sørover i Kina, kun-ne vi ofte se muren fra bussvinduene.

Akrobatikkshow og massasjeVel tilbake i Beijing og mette etter en

bedre lunsj kunne vi slappe av mens vi over-var et fantastisk akrobatikkshow. Men høy-depunktet for oss før middag var nok 90 minutter med herlig fotmassasje og fotbad med typiske kinesiske urter. Vidunderlig for våre stramme og støle muskler etter vand-ringen på muren tidligere på dagen.

Det keiserlige BeijingDe neste par dagen besøkte vi en rekke av

Beijings turistattraksjoner. Det er bare å ramse opp: Himmelens tempel, Den forbudte by, Sommerpalasset, Lama-tempelet, tur med sykkeldrosje i den gamle bydelen Hutong, be-søk i et silkespinneri, besøk i et tradisjonelt te-hus med demonstrasjon og prøvesmaking av ulike tesorter, besøk i ulike typer handlegater med klær, sko, lærvarer, klokker (”ekte” Ro-lex), elektronikk, silkevarer, perler, matvarer etc. der kunsten var å prute skikkelig. Kunsten var å komme ned i ca 20% av utropsprisen, og det klarte mange av oss.

Det hengende tempelDe neste to nettene var vi innlosjert på

et luksushotell i byen Datong ca 350 km

vest for Beijing og nær grensen til Indre Mongolia. Vi reiste først for å besøke Det hengende tempel. Store deler av tempelet henger fast i fj ellveggen og støttes opp av lange tynne trestolper og har ligget der siden munkene bygget det på 500-tallet. Den utvendige trekonstruksjon har smale utvendige gangbroer der rekkverket kun nådde meg til knærne. Jeg må nok inn-rømme at jeg følte meg litt skjelven der jeg beveget meg oppover mot høyeste nivå og med minst 50 meter rett ned i steinura. Gangbroene var smale og hadde enveis-trafi kk, men mange turister ble redde og prøvde å gå mot strømmen, noen som ikke var helt ufarlig det heller.

Etter lunsj gikk turen videre til Yun-gang-hulene. I en 1 kilometer lang fj ell-vegg ble det på 400-tallet hugget ut 252 huler og dekorert med rundt 51.000 små og store buddhafi gurer, de fl este hugget ut som en del av grottene. Grottene ble opp-ført på UNESCOs verdensarvliste i 2001.

En reise til det gamle KinaFra Datong gikk turen videre 300 km

sørover til den fantastiske byen Pingyao. Byen står på UNESCOs verdensarvliste og består av godt bevarte bymurer, trange smug, butikker, templer og hus fra Ming-dynastiet. I denne byen skal verdens første bank ha blitt opprettet og her skal også verdens første sjekk ha blitt skrevet ut. To netter bodde vi her på et gammelt hotell i lave bygninger beliggende rundt fl ere rikt utsmykkede gårdsrom. Det var slik adelen bodde i det gamle Kina.

Sengene var murt opp av steiner og byg-get sammen med en ovn som varmet opp

Nok av attraksjoner: De to bildene til venstre er fra keiserens sommerpalass, mens de to i midten er fra Den Forbudte by, residensen til Ming- og Qing-dynastiene som styrte riket herfra fra 1422, da palasset sto ferdig. Navnet stammer fra at dette området var forbudt for vanlige folk, kun keiserfamilienog hoffet hadde adgang til de 800 byggene og 8000 rommene. En tur til Kina er ikke komplett om man ikke går på den kinesiske mur, som forfatterenfi kk oppleve på bildet til høyre.

side 22


Norsk Tollerforbund


både sengen og rommet om vinteren. Med en madrass på bare 4-5 cm ble det heller dårlig med søvn disse to nettene. Men hvil-ken opplevelse!!! Vi besøkte under opphol-det her også en enorm gammel herregård et stykke fra byen. Den hadde tilhørt familien Wang (betyr konge) i 27 generasjoner før den nå var omgjort til museum.

Terrakottahæren i Xi’anMer enn 500 km sør for Pingyao kom

vi til den moderne storbyen Xi’an. Også her bodde vi to netter. Innledningsvis be-søkte vi Shaanxi historiske museum som med sine 70.000 kvadratmeter rommer en fantastisk samling av Kinas kulturskat-ter. Hovedformålet med å besøke Xi’an var selvfølgelig den berømte terrakottahæren. Under utgraving av en brønn i 1974 dukket det opp et hode og noen potteskår av leire. Arkeologer i Beijing fi kk vite om funnet og større undersøkelser ble satt i gang. Dette ble starten til oppdagelsen av terrakottahæ-ren som estimeres til å bestå av over 8.000 soldater i leire og der hver soldat er i full størrelse og har individuelle ansiktstrekk.

Over funnstedet er det bygget tre enorme haller og et museum og området er lagt godt til rette for besøk av turister fra hele verden. Selv om det har gått bare 40 år siden funnet ble gjort, er utgravningene så vidt kommet i gang. Her gjenstår arbeid for fl ere generasjo-ner av arkeologer. Vel verdt et besøk!

HøyhastighetstogEtter å ha beveget oss i tre lange trans-

portetapper vest og sørover med buss, skulle returen til Beijing foregå med høy-hastighetstog. De ca 1.200 km foregikk i en gjennomsnittshastighet på 295-305 km/h og tok i underkant av fem timer. Togturen var meget behagelig og foregikk på et banelegeme som var bygget på en bro godt over bakkenivå. Slike jernbanebroer kunne vi se på kryss og tvers over hele vår reise i Kina. Det eneste minus ved høyhas-tighetstogene er at de ikke har baggasjeka-pasitet for oss nordmenn med både koff ert og minst et par kolli ekstra. Våre koff erter måtte derfor lastes på en varebil dagen før og kjøres landeveien til vårt hotell i Bei-jing. Siste kveld i Beijing sto selvfølgelig Pekingand på menyen, skulle bare mangle!

Mat og drikke i KinaDet kinesiske kjøkken er meget variert

Ikk helt som hjemme: I Kina har man ikke latt naturen stoppe seg. Øverst og til venstre ser vi DetHengende Tempel. Bygget i fjellveggen av munker rundt år 500. I midten til høyre ser vi en av destørre Buddha-fi gurene som er hugget ut av fjellet i Yungang-hulene. Langs den 1 km lange strek-ningen er det hugget ut 252 huler som til sammen er dekorert med 51.000 små og store buddhaer.Nederst ser vi eksempel på fast-food Kina, ikke noe for norske mager kanskje?

og likevel noe ulikt fra landsdel til landsdel og minner egentlig lite om den maten en får servert på kinarestauranter her i Norge. Både til lunsj og middag ble det servert 10-12 velsmakende retter.

Vi satt med få unntak benket rundt runde bord der maten ble plassert på en ro-terende glassplate midt på bordet. Alle i vår gruppe kunne gå gode og mette fra hvert måltid og ingen av oss opplevde magepro-blemer på turen så lenge vi var nøye med håndhygienen. Drikke til maten besto som oftest av lokalt brygget og meget velsmaken-de øl der prisen var fra 10 til 30 kroner for en fl aske på 500-600 ml. Noen steder kunne en velge god lokal rødvin laget på for oss kjente druesorter til 130-190 kroner pr fl aske.

Vannet i springen kunne ikke drikkes, men en halvliters vannfl aske kostet bare 3 kroner og på hotellrommene sto det van-ligvis to slike fl asker til fri benyttelse. Kaff e smakte jeg ikke under oppholdet. Det var mulig å få kjøpt porsjonsposer med pulver-kaff e og trakte selv på hotellrommet. Derfor ble det mest te, vann, øl og noe vin på turen.

Hotell og sanitære forholdAlle våre hoteller holdt god vestlig

standard og der det ene i Datong sågar var i luksusklassen. Med mye europeiske gjes-ter var dessuten frokosten noe oppgradert i forhold til hva kineserne selv spiser. Språk-kunnskapene til betjeningen på hotellene og over alt ellers var ikke mye å skryte av, men med litt fi ngerspråk klarte vi både å gjøre oss forstått de fl este steder og prute på de varer vi kjøpte. På alle etapper hadde vi med oss en kinesisk guide som også var behjelpelig med bestilling av drikke til ma-ten og når vi ellers trengte språklig bistand.

Med unntak av hotellene våre og noen få restauranter besto toalettforholdene av et hull i gulvet og toalettpapir var mange steder en mangelvare. Særlig for damene var dette en utfordring, så der det fantes et handicap-toalett ble det ofte lang kø.

Veistandarden m.v. i KinaJeg er imponert over den gode veistan-

darden på de rundt 1.200 km vi tilbakela med buss. Overalt var det tre felt i hver kjøreretning og med bred midtrabatt med busker og planter mil etter mil. På begge sider av veien var det også plantet trær og andre dekorative vekster. Med unntak av lastebilene var bilparken generelt bedre og nyere enn den vi ser her i Norge! Overalt er

det en enorm byggeaktivitet. Småhus rives og erstattes av boligblokker på 25-30 eta-sjer. Ikke bare i byene, men også på lands-bygda. Ikke rart at Kina generelt og ikke bare Beijing sliter med luftforurensning, for kullkraftverkene dukker opp som pad-dehatter over alt. Kjøletårnene som spyr ut sin giftige røyk ligger ofte plassert nær eller sågar midt mellom boligblokkene!

SluttmerknadSelv om en er aldri så uenig i det ki-

nesiske kommunistregimets politikk og

behandling av befolkningen, er Kina et fantastisk land å reise i for en nordmann. Opplevelsene står i kø og de du møter på din vei behandler deg på en høfl ig og vennlig måte. Det jeg her har beskrevet, er bare en del av det vi fi kk se og oppleve under denne rundturen. Jeg kunne godt tenke meg å se mer av Kina ved en senere anledning.

GOD REISELYST!

Terrakottahæren: i 1974 startet utgravingan av de vel 8000 leirsoldatene i full størrelse. Ut-gravingene er så vidt i gang (har pågått i 40 år), og vil pågå i generasjoner fremover før alt er kommet frem i lyset. Hæren ble laget på oppdrag av keiseren Qin Shi Huangdi (regjerte 221 til 210 f.Kr.) for å vokte hans egen grav, som ligger et stykke bakenfor soldatfi gurenes rygger, 1,5 km lenger vest. Konstruksjonen av mausoleumet begynte i 246 f.Kr. og det menes at dethadde tatt 700.000 arbeidere og håndverkere 38 år å fullføre det.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Sparing er«Verdens beste idé!»Takk for mange hyggelig rådgivningssamtaler i forbindelse med avviklingen av NTBUF. Mange har hatt fokus på egen pensjon og videreført sparingen.

Vi tar gjerne en prat med deg, hvis du ikke allerede har startet. Ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere.

T +47 72 40 90 00F +47 72 40 90 01

NO 956 548 888rorosbanken.no

Postboks 304, 7361 Rø[email protected]

Hege [email protected] 79 750

Ståle [email protected] 00 240

Janne Schjølberg [email protected] 63 974

Ann-Kristin [email protected] 49 109

Egil Harry [email protected] 33 522

Nina [email protected] 56 148

Alf Gunnar [email protected] 62 098

norsk tollblad nr 04-2014

Documents