nyhetsbrev nr2 2015 - norsk fysioterapeutforbund · hun har utgitt boken «the bobath concept in...

NYHETSBREV

NFFs Faggruppe NOR NR 2 2015

I dette nummeret kan du lese om:

• Program årsmøteseminar 2016

• Presentasjon av forelesere • Utfordringer med å trene

for pasienter med ankolyserende spondylitt.

• Doktorgradsdisputas av Håkon Hofstad

• Aktuelle kurs i 2016 • Konferanser og kongresser • Charm- seminaret • Retningslinjer for tildeling

av stipend

Leder har ordet!

Vi skriver desember og mange har julen og dens forberedelser i fokus. Desember er også en tid for å se tilbake på det året som har gått. I dette nummeret av nyhetsbrevet presenterer vi en del av årets fysioterapiforskning som er aktuell for våre fagfelt. Fysioterapifaget er stadig i utvikling og det er spennende å følge med på kunnskapen våre kollegaer bidrar med. Denne gangen må jeg sitere forbundsleder, Fred Haltebrekke, på Landsmøte 2015. Han sa at «fysioterapeuter er viktige og kommer til å bli enda viktigere i fremtidens helsetjeneste!» Vi må kjenne vår rolle og vår besøkelsestid. Vi må bidra i samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi må også sørge for at våre samarbeidspartnere vet hvor de finner oss, vet hvem som har riktig kompetanse og at de får god informasjon om eventuell effekt av behandling. På Landsmøte fikk vi også beskjed om at det blir Fysioterapikongress i 2018. Dette synes vi i faggruppe NOR er kjempebra! Vi gleder oss allerede både til å bidra med forslag til forelesere, til å utforme programmet og til være til stede. Nå er vi godt i gang med planlegging av årsmøteseminaret for 2016. Nytt denne gangen er at vi, sammen med Faggruppen fysioterapi for eldre, inviterer alle sammen til felles Årsmøteseminar i Bergen: «Teori og praksis hånd i hånd». Det er første gang vi samarbeider med en annen faggruppe om å arrangere årsmøteseminar. Vi ser at vi har mye å lære av hverandre og det kjekt å dra nytte av hverandres erfaringer. Kanskje trenger du en oppdatering? Se på programmet i nyhetsbrevet – er dette noe for deg? Kom til Bergen da vel!

God lesing av nyhetsbrevet og riktig god jul til dere alle sammen!

Vennlig hilsen Bodil Singstad

Styreleder i NFFs faggruppe NOR

Årsmøteseminar for NFFs faggruppe NOR og faggruppe fysioterapi for eldre Tid og sted: 3. og 4. mars 2016, Bergen Tema: Teori og praksis hånd i hånd

- Oppdatert kunnskap om teori og behandling for pasienter - Med hjerneslag, parkinson og revmatisme

NFFs faggruppe NOR NFFs faggruppe fysioterapi for eldre Torsdag 03.03.16 Tid

Tema

Foredragsholder

09:30-10:00 Registrering med mat

10:00-10:05 Velkommen!

10:05-11:00 Stabilitet i sittende, stående og gående etter hjerneslag

Bente Gjelsvik,PhD, Spesialist i nevrologisk rehabilitering MNFF. Haukeland universitetssykehus

11:00-11:15 Pause

11:15-12:00 Hjerneslag forts.

12:00-13:00 Lunsj

13:00-13:45 Hjerneslag forts.

13:45-14:00 Pause

14:00-14:45 Forskningsprosjekt: yngre slagpasienter og hidden impairments

Charlotta Hamre, spesialfysioterapeut

14:45-15:05 Pause m/forfriskninger og utstillerbesøk

15:05-15:50 Fram-modellen, Aktive tiltak for Parkinson-pasienter

Per Ola Wold Olsen, fysioterapeut Fram Helserehab

15:50-16:05 Pause

16:05-16:50 Parkinson forts.

Felles middag på kvelden, for de som ønsker det. Se påmeldingsinformasjon. Fredag 04.03.16: parallellsesjoner: Sal 1 Sal 2

Tid Tema Foredragsholder

Tema Foredragsholder

08:30-09:30 Fysioterapi ved inflammatoriske revmatiske

Hanne Dagfinrud, fysioterapeut/

Hjerneslag og svelgvansker

Ann Helene Vatnelid, logoped

Faggruppen for Nevrologi, Ortopedi og Reumatologi

Nyhetsbrev 2-2015 4

leddsykdommer professor, NKRR, Diakonhjemmet sykehus

Haraldsplass

09:30-09:50 Pause med forfriskninger og utstillerbesøk 09:50-10:30 Revmatiske

leddsykdommer forts.

Best test/mini best test- work shop

Charlotta Hamre, spesialfysioterapeut

10:30-10:45 Pause

Pause

10:45-11:30 Revmatiske leddsykdommer forts.

Best test forts.

11:30-12:30 Lunsj 12:30-13:30 Årsmøte Faggruppe Fysioterapi

for eldre Årsmøte Faggruppe NOR

13:30-14:15 Vestibulær svimmelhet/rehabilitering

Lene Kristiansen

14:15-14:35 Pause med forfriskninger og utstillerbesøk 14:35-15:20 Vestibulær

svimmelhet/rehabilitering forts.

15:20-15:30 Presentasjon av region Vest og regionens arbeid

Aslaug Kleiveland, Regionsleder i Region Vest

STED: Scandic Bergen City Hotell, Håkonsgt 2, Bergen, tlf. 55 30 90 80 PRISER: 2100,- for medlemmer i 2 dager. 2800,- for ikke-medlemmer i 2 dager. 1500,- for medlemmer i 1 dag. 1900,- for ikke-medlemmer i 1 dag. Studenter og turnuskandidater: halv pris. Bindende påmelding til: www.deltager.no innen 04.02.16. Middag på torsdag kveld: det vil bli felles middag torsdag kveld for de som ønsker det. Meld deg på ved påmeldingen på deltager.no. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om pris og sted. Overnatting: Scandic Bergen City Hotell tilbyr overnatting til kr. 990,- pr. rom pr. natt for enkeltrom inkl. frokost og kr. 1190,- pr. rom pr. natt for dobbeltrom inkl. frokost. Overnatting på hotellet kan reserveres på tel. 55 30 90 80 eller på mail [email protected] Oppgi koden BER030316 for å få avtalte priser. Vi forbeholder oss retten til å endre programmet.


Nyhetsbrev 2-2015 5

Presentasjon av forelesere Bente Gjelsvik ble medlem av International Bobath Instructors Training Association, IBITA fra 1991. Hun ble spesialist i nevrologisk fysioterapi, NFF fra 1995. I 2014 disputerte hun for phD med med tittelen «Trunk control in stroke. Aspects of measurement, relation to brain lesion, and change after rehabilitation». Hun har utgitt boken «The Bobath Concept in Adult Neurology». Denne kommer I ny utgave i overgangen 2015/2016, denne gang med medforfatter Line Syre. Bente er nå i et 60 % vikariat som forsknings- og fagutviklingsleder ved fysioterapiavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Hun er tilknyttet forskningsgruppen på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR) på Haukeland universitetssykehus. Hun arbeider også klinisk 15 % på AFMR.

Lene Kristiansen er fysioterapeut Msc og har nå en stipendiatstilling ved UIB. Hun arbeider her med en doktorgrad som omhandler «Undersøkelse og behandling av bevegelsesutløst svimmelhet». Hun er også ansatt ved Høgskolen i Bergen, og har en 25 % stilling knyttet til Etat for helsetjenester i Bergen kommune. Hun har permisjon fra stillingen sin som fysioterapeut på Haukeland Universitetssykehus hvor hun har vært tilknyttet balanselaboratoriet og arbeidet med svimmelhet.

Hanne Dagfinrud er professor i fysioterapi og arbeider ved diakonhjemmet sykehus. Hennes faglige interessefelt er tiltak for å begrense konsekvenser av revmatiske sykdommer. Hun arbeider for tiden med ESpA- studien. Det er en randomisert, kontrollert multisenter studie hvor man ønsker å undersøke effekt av trening for pasienter med spondyloartrose. Hun er også deltagende i prosjektet SPACE, SPondyloArthritis Caught Early- Tidlig diagnostisering av spondyloartritt.

Per Ola Wold-Olsen er fysioterapeut og arbeider ved Fram helserehab. Han er instruktør i PWR, LSVT Big og Yoga. På Fram arbeider han i nevrologiteam, mest med pasienter med Parkinsons sykdom, men også noe med pasienter med hjerneslag.


Nyhetsbrev 2-2015 6

Utfordrende for pasienter med ankyloserende spondylitt å trene

Intro En studie gjennomført ved Diakonhjemmet Sykehus viser at blant pasienter med ankyloserende spondylitt (tidligere kalt Bekhterevs sykdom) ble det rapportert flere hindringer for å trene, sammenliknet med personer i den vanlige befolkningen. Ved ankyloserende spondylitt (AS)er trening en viktig del av behandlingen, det er derfor viktig å vite hvilke hindringer pasientene opplever for at de skal kunne holde seg aktive og trene.

Bakgrunn AS er en revmatisk ryggsykdom, som typisk karakteriseres av inflammatoriske ryggsmerter. Pasientene får ofte de første symptomene tidlig i voksenlivet og sykdommen kan gi tilstivning i ryggsøylen og redusert fysisk funksjon. Målsettingen for behandling er å opprettholde god funksjon og livskvalitet gjennom å kontrollere symptomer og inflammasjon. For denne pasientgruppen er medikamentell og ikke medikamentell behandling jevnstilt i anbefalingene, og trening for å bedre funksjon og fysisk form er en hjørnestein i behandlingen. På tross av at trening er viktig del av behandlingen, har flere studier vist av flertallet av pasientene ikke er tilstrekkelig fysisk aktive.

Resultater I studie gjennomført ved Diakonhjemmet Sykehus, ble 148 pasienter og 133 kontrollpersoner spurt om hva de opplevde som hindringer for å trene og hvilke gevinster de opplevde av å trene. 78 % av pasientene med AS, mot 58 % av kontrollgruppen, rapporterte at de opplevde hindringer for å være fysisk aktive. For pasientene var de hyppigst nevnte barrierene relatert til sykdommen – smerte (48 %), stivhet (36 %), tretthet (30 %) og redusert funksjon(21 %). For lite tid og manglende motivasjon, var like vanlig hos alle deltagerne. Figur 1 viser de vanligste hindringene for å være fysisk aktive for pasienter med AS og vanlige befolkningen, * betyder at det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene.


Nyhetsbrev 2-2015 7

I begge gruppene rapporterte majoriteten (>95 %) at fysisk aktivitet hadde en positiv effekt på helse, og at bedre form og mer overskudd var de vanligste gevinstene. Pasientene rapporterte i tillegg at de fikk en mer stabil sykdom (37 %) og mindre smerter(33 %) av å være regelmessig fysisk aktive. Kun 11% av pasientene rapporterte bedre bevegelighet som en gevinst av å trene, hvilket ikke var forskjellig fra hva de i vanlige befolkingen (6 %). Figur 2 viser de vanligste helsegevinstene av å være fysisk aktive for pasienter med AS og vanlige befolkningen, * betyder at det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene.

I begge gruppene svarte omtrent 60 % at de hadde potensiale for å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Vi spurte disse om hva som ville gjøre det lettere å være mer fysisk aktiv. For både pasienter og kontroller var mer tid, økt motivasjon og plan for trening de viktigste faktorene. Pasientgruppen rapporterte også at stabil sykdomsaktivitet (15 %) og individuelt tilpasset trening var nødvendig for at de skulle kunne gjennomføre trening (8 %). Figur 3 viser de vanligste faktorene som vil underlette for å bli mer fysisk aktiv for pasienter med AS og vanlige befolkningen, * betyder at det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene.

Hva betyr disse resultatene? For optimal sykdomsbehandling av pasienter med ankyloserende spondylitt er det nødvendig med en forståelse av at både medisiner og trening kan bidra til bedre helse. Helsepersonell bør ha fokus på faktorer som påvirker hver enkelt pasients


Nyhetsbrev 2-2015 8

fysiske aktivitetsnivå, med spesielt fokus på de hindringer, helsegevinster og fasilitatorer som er relatert til sykdomssymptomer.

Lyst å lese hele artikkelen? Fongen C, Sveaas SH, Dagfinrud H. Musculoskeletal Care. 2015 Jun;13(2):76-83. doi:10.1002/msc1088. Barriers and Facilitators for Being Physically Active in Patients with Ankylosing Spondylitis: A Cross-sectional Comparative Study


Nyhetsbrev 2-2015 9

Doktordisputas Fra pressemeldingen: «Håkon Hofstad disputerer mandag 2. november 2015 for PhD-graden ved

Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Early Supported Discharge after stroke in Bergen. Effects on functional outcome and outcome predictors studied in a three-armed randomised controlled trial comparing rehabilitation in a day unit and in the patients’ homes with treatment as usual». «Personalia: Håkon Hofstad (f. 1954) er født og oppvokst i Bergen. Han ble cand. med. fra Universitetet i Bergen i 1978 og er spesialist i nevrologi fra 1989. Han har arbeidet innen rehabilitering siden 1993 og er ansatt som seksjonsoverlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Haukeland universitetssjukehus. Professor Jan

Sture Skouen har vært hovedveileder og professor Halvor Næss biveileder for PhD-arbeidet.» Redegjørelse om selve arbeidet: Det antas at 15.000 mennesker får hjerneslag i Norge hvert år. Insidensen av hjerneslag tiltar sterkt med alderen, og siden antallet eldre vil øke betydelig i de kommende årtier er det derfor også forventet en sterk økning av antall personer som får hjerneslag. Dette gir også et økt behov for rehabilitering etter hjerneslag. Det tiltagende antallet av eldre gir også opphav til andre helseutfordringer i tiårene fremover, og Samhandlingsreformen som ble innført fra 2012 er en møte å møte dette på. Den innebærer som kjent at oppgaver og ansvar flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Doktorarbeidet handler om rehabilitering av pasienter etter hjerneslag. For slagpasienter med lette og moderate funksjonsfall har tidligere undersøkelser vist at rehabilitering i kommunehelsetjenesten etter tidligst mulig utskrivning til eget hjem er minst like bra som institusjonsrehabilitering. Dette konseptet kalles tidlig støttet utskrivning – på engelsk «Early Supported Discharge» (ESD). Avhandlingen beskriver utvikling, iverksetting og effekt av en forbedret behandlingskjede for slagrehabilitering, basert på tidligst mulig utskrivning til eget hjem. Arbeidet skjedde i nært samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og Bergen kommune. Studiedesignet var en tre-armet randomisert kontrollert studie, med to ESD-armer og en kontrollarm som fikk behandling etter vanlige rutiner. Vi anvendte fire ulike ESD-prinsipper i studien, som fikk navnet Slagbehandlingskjeden – Bergen: 1. prinsipp: Pasientene skulle skrives ut til eget hjem så tidlig som mulig, men forsvarlig og ikke mot pasientens eller pårørendes ønske. 2. prinsipp: Slagpasientene ble fra snarest mulig etter den akutte innleggelsen med hjerneslag fulgt av et tverrfaglig koordinerende team som var knyttet til sykehuset. Navnet vi brukte på dette teamet var «ambulant team». Oppgaven til teamet var å


Nyhetsbrev 2-2015 10

være pasientens kontaktperson og kvalitetssikre opphold og utskrivning til førstelinjetjenesten. 3. prinsipp: Etter utskrivning ble pasientene fulgt videre av et kommunalt basert, tverrfaglig team med navn «innsatsteam». Dette teamet stod for den videre rehabiliteringen i inntil 5 uker. De to ESD-armene skilte seg ved at pasientene i den ene armen fikk behandling i en kommunal dagavdeling, mens pasientene i den andre armen fikk behandlingen i sitt eget hjem. 4. prinsipp: Pasientene fikk tilbud om poliklinisk oppfølging på sykehuset 3 og 6 måneder etter utskrivning. Denne nye behandlingskjeden innebar med andre ord opprettelsen av to nye tverrfaglige team – ambulant team og innsatsteam. Begge var satt sammen av en sykepleier, en fysioterapeut og en ergoterapeut, men oppgaver og arbeidsform var svært forskjellig for de to teamene. Ambulant team arbeidet mest prosessorientert og lite profesjonsrettet, mens innsatsteamet gjorde vanlig fagspesifikt arbeid svarende til den enkeltes fagkompetanse. Parallelt med at pasientene fikk behandling og rehabilitering ble en rekke forskningsmessige data samlet inn. Den skåringen som ble valgt som den primære og viktigste – hovedendepunktet – var modifisert Rankin Scale (mRS). mRS klassifiserer en persons funksjonsnivå, med særlig vekt på graden av selvhjulpenhet. Skalaen har 7 nivåer, fra 0 (ingen symptomer) til 6 (død). I alt 306 pasienter ble inkludert, men med et frafall på 20-25 % ved oppfølging og retesting etter 3 og 6 måneder. Studiens struktur for den tidsperioden som omfattes av doktorarbeidet vises i denne figuren:

PhD-arbeidet består av fire artikler. Artikkel 1 er protokollen for studien (“Early Supported Discharge after Stroke in Bergen (ESD Stroke Bergen). A Randomized Controlled Trial Comparing Rehabilitation in a Day Unit or in the Patients’ Homes with Conventional Treatment”; http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1747-4949.2012.00825.x/full).



Artikkel 2 er studiens hovedartikkel og presenterer resultatene etter 3 og 6 måneder («Early supported discharge after stroke in Bergen (ESD Stroke Bergen): three and six months results of a randomised controlled trial comparing two early supported discharge schemes with treatment as usual»; http://www.biomedcentral.com/1471-2377/14/239). Dette gjelder primært hovedendepunktet modifisert Rankin Scale, men også en del andre parametre. Kort oppsummert fant vi at pasientene i de to aktive behandlingsarmene (de som fikk tidlig støttet utskrivning) tenderte til å være mindre avhengige ved 3 og 6 måneder enn kontrollgruppen, selv om det ikke var klare statistisk signifikante forskjeller. Forskjellene var mest uttalte ved 3 måneder og der nær signifikans, men betydelig utvasket ved 6 måneder. Det var ingen konsistente forskjeller mellom de to aktive gruppene. Vi gjorde også subgruppeanalyser. I den ene ble slagpasientene delt inn i tre grupper etter slagets alvorlighetsgrad, men uten at noen tydelig forskjell kom frem. I en annen subgruppeanalyse ble det undersøkt om utskrivningsdestinasjon, dvs. hvor til pasientene ble utskrevet etter akuttopphold i slagenheten, var av betydning for effekt av ESD, vurdert ved mRS. Det var det generelt ikke – men med ett enkelt unntak. Pasienter som ble utskrevet fra Slagenheten til videre rehabilitering ved vår avdeling – AFMR – fikk et bedre sluttresultat i ESD-gruppene enn i kontrollgruppen. Siden et hovedtrekk ved ESD er tidligst mulig utskrivning til eget hjem ville man forvente et kortere akuttopphold for pasienter i de to aktive behandlingsarmene, men vi fant overraskende nok ingen forskjeller mellom gruppene. Liggetid i slagenhet var 11 dager for alle. Dette må tolkes dithen at pasientene allerede i utgangspunktet skrives ut til hjemmet så snart det lar seg gjøre. Tilleggseffekten av tidlig støttet utskrivning kan derfor synes beskjeden, og vi har spekulert over årsaken til at vi finner så vidt liten effekt av ESD nå. Antagelig henger dette sammen med den generelt betydelig forbedrete hjerneslagbehandlingen i dag sammenlignet med tidligere, med aktiv akuttbehandling i form av trombolyse og noen ganger mekanisk uthenting av tromben, i tillegg til forbedret profylakse så vel som rehabilitering. Generelt går det bedre med slagpasientene, og da er det mindre rom for ytterligere forbedring. Dette betyr også at et stort antall pasienter vil være nødvendig for å vise effekten av ESD med statistisk signifikans. I denne studien ble i tillegg den statistiske styrken i utgangspunktet noe lav fordi vi ikke fikk rekruttert flere pasienter innenfor den avsatte tidsrammen (3 år). I arbeidets artikkel 3 var fysioterapeut PhD Bente Gjelsvik hovedforfatter («Balance and walking after three different models of stroke rehabilitation: early supported discharge in a day unit or at home, and traditional treatment (control)»; http://bmjopen.bmj.com/content/4/5/e004358.long). Balanse og gangfunksjon ble vurdert ved hjelp av fysiske tester og spørreskjemaer i den undergruppen av pasienter som ble utskrevet direkte hjem etter opphold i slagenheten. Oppfølgingen ble gjort 3 måneder etter inklusjon. Hovedfokus var mulige forskjeller mellom studiearmene, og spesielt mellom kontrollgruppen og de to aktive intervensjonsgruppene.



I denne delstudien ble 167 pasienter testet på baseline og 105 retestet etter 3 måneder, m.a.o. var det et frafall på 37 %. Det var forskjell mellom gruppene for gangfunksjon og ADL. I parvis sammenligning mellom gruppene var bedringen av selvrapportert gangfunksjon signifikant større i dagbehandlingsgruppen enn i kontrollgruppen, mens bedring av ADL var tilsvarende større i hjemmebehandlingsgruppen enn i kontrollgruppen. Disse funnene var godt forståelige i lys av hva som hadde vært hovedfokus for disse to ulike ESD-alternativene, med mer vekt på fysisk trening ved dagbehandling og mer praktisk orientert trening i hjemmet. Artikkel 4 er en prediksjonsstudie («Cerebrovascular Stroke: Pre-stroke Subjective Health Complaints Predict Functional Outcome Six Months after Stroke»; under omarbeiding før publisering). Faktorer knyttet til premorbid sykehistorie og pasientens hjerneslag (30 ulike variabler i alt) ble evaluert med hensyn på deres betydning for funksjonelt sluttresultat, knyttet til mRS etter 6 måneder. Ordinal logistisk regresjon ble benyttet. I ett analysesett evaluerte vi faktorer av betydning for den absolutte verdien av mRS på 6 måneder, og i et annet analysesett så vi på faktorer som påvirket endringen av mRS fra inklusjon til 6 måneder. Disse to avhengige variablene gir svar på to ulike spørsmål: først hva som er bestemmende for pasientens absolutte funksjonsnivå på oppfølgingstidspunktet, og dernest hva som påvirker graden av bedring fra slag til oppfølging. I tillegg til analyser med to ulike avhengige variabler så vi også på hele slaggruppen samlet og kun infarktpasientene hver for seg, slik at det ble mange resultater totalt sett. Dette er tenttaivt oppsummert i følgende tabell:

Det fremgår at profilene for alle pasienter samlet og infarktgruppen alene er noe ulike, samt at det er langt færre prediktorer for graden av endring enn det er for selve funksjonsnivået. I tillegg er den nederste linjen vesentlig: den viser variabelen subjektive helseplager. Dette er uspesifikke symptomer som ofte ikke har noen konkret sykdom som årsak, men mer avspeiler personens generelle opplevelse av egen helse (og plager med helsen). Studien viste at graden av subjektive helseplager var



en sterk prediktor både for funksjonsnivået etter 6 måneder og for graden av bedring underveis, og for sistnevnte var det den sterkeste prediktoren. Slagbehandlingskjeden – Bergen har vært en utpreget tverrfaglig studie, med bidrag fra lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut innenfor selve doktorarbeidet. I tillegg deltok logoped, nevropsykolog, helseøkonom og samfunnsforsker i øvrige deler av studien. Fysioterapeutenes rolle har vært sentral gjennom hele forløpet. Dette gjelder behandlingssiden hvor fysioterapeut var én av tre likestilte fagpersoner både i det ambulante teamet knyttet til sykehuset og i innsatsteamet i kommunen. På forskningssiden ble det gjort en rekke fysiske tester på baseline og etter 3 og 6 måneder, og dette dannet basis for fysioterapeut PhD Bente Gjelsviks doktorarbeid. I tillegg gjør fysioterapeut PhD Mona Aaslund en oppfølgingsstudie 4-5 år etter hjerneslaget av den samme pasientpopulasjonen. Hun bruker en del av de samme skåringene som tidligere i forløpet, men i tillegg måler hun mobilitet ved Short Physical Performance Battery og fysisk aktivitet målt med en aktivitetsmonitor personen går med i en uke. Hun registrerer også fatigue, søvn og depresjon. Hennes pasientmateriale vil omfatte knapt halvparten av de opprinnelige pasientene slik at disse da vil være fulgt jevnlig de første fem årene etter hjerneslag.



Fra NFFs kurskalender 2016

Grunnkurs i treningslære for fysioterapeuter

• Første kursdag: 28.01.2016 • Siste kursdag: 22.04.2016 • Antall dager: 5 • Antall timer: 40 • Sted: Bergen • Kursavgift: 5 500,00 for medlemmer • Kursavgift: 7 250,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 15.10.2015 • Avmeldingsfrist: 15.10.2015

Fortsatt ledige plasser!

Kurset gjennomføres som to samlinger à to dager, 28. - 29. januar og 21. - 22. april 2016.

Om kurset

Kurset gjennomføres som to samlinger à to dager, 28. - 29. januar og 21. - 22. april 2016. Mellom samlingene skal deltakere levere en obligatorisk oppgave om treningslære i egen praksis, på læringsplattformen Fronter.

Grunnkurs i treningslære for fysioterapeuter har som formål å belyse hvordan treningslære kan brukes i en klinisk hverdag med behandling av pasienter, samt primær-/sekundærforebygging av muskelskjelettplager og noen livsstilsplager. Treningslære baserer seg på teori og beste praksis fra fysiologi, biomekanikk, anatomi og psykologi. Innen fysioterapi må man i tillegg ta utgangspunkt i den enkelte pasient sine forutsetninger for bevegelse, fysisk aktivitet og trening. Begrensningene for pasienter er vanligvis relatert til funksjonsproblemer og/eller smerte, samt motivasjon. Sentrale temaer i dette kurset er grunnleggende teori i trening og testing av utholdenhet, styrke og bevegelighet. I tillegg vektlegges smerteteori ut fra fysiologisk og psykologisk innfallsvinkel, med vekt på klinisk relevans. Målgruppe: Fysioterapeuter

Basiskurs i undersøkelse av cervical, thoracal og skulder. Fortsatt ledige plasser!

• Første kursdag: 03.02.2016 • Siste kursdag: Siste samling er 18. - 19. april 2016. • Antall dager: 5 • Antall timer: 45 • Sted: Oslo.



• Kursavgift: 6 550,00 for medlemmer • Kursavgift: 8 100,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 03.11.2015 • Avmeldingsfrist: 03.11.2015

Kurset er delt opp i to samlinger.3. - 5. februar og 18. - 19. april.

Om kurset

Kurset er på totalt fem dager, delt på to kurssamlinger med tre og to dager. I mellom kurssamlingene skal deltakere levere obligatorisk oppgave i Fronter om klinisk resonnering av kasus i praksis. Manuellterapi bygger på systematiske undersøkelsesmetoder av bevegelsesapparatet. Metoden omfatter generelle og spesifikke undersøkelser av leddenes mobilitet og stabilitet; det enkelte ledd, i forhold til tilgrensende ledd og i forhold til flere kroppssegment. Metoden omfatter behandlingsmetoder for å normalisere, bedre eller vedlikeholde en funksjon, og forebygge eller forsinke sykdom i muskel- skjelettsystemet. Kurset utfyller - og kommer i tillegg til grunnutdanningen og skal stimulere til heving av kvalitet i yrkesutøvelsen som fysioterapeut.

Målgruppe: Fysioterapeuter som ønsker å fordype seg i manuelle teknikker knyttet til undersøkelse og behandling av muskelskjelettlidelser.

Basiskurs i undersøkelse og behandling av lumbal, bekken og hofte

Fortsatt ledige plasser!

• Første kursdag: 08.02. 2016 • Siste kursdag: Siste samling er 2. - 3. mai. • Antall dager: 5 • Antall timer: 45 • Sted: Oslo. • Kursavgift: 6 550,00 for medlemmer • Kursavgift: 8 100,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 07.11.2015 • Avmeldingsfrist: 07.11.2015

Kurset er på totalt fem dager, delt opp i to samlinger med tre og to dager. 8. - 10. februar og 2. - 3. mai.

Om kurset

Manuellterapi bygger på systematiske undersøkelsesmetoder av bevegelsesapparatet. Metoden omfatter generelle og spesifikke undersøkelser av leddenes mobilitet og stabilitet; det enkelte ledd, i forhold til tilgrensende ledd og i forhold til flere kroppssegment. Metoden omfatter behandlingsmetoder for å normalisere, bedre eller vedlikeholde en funksjon, og forebygge eller forsinke sykdom i muskel- skjelettsystemet.



Kvalitet i manuell terapi bygger på vitenskap og velprøvd utføring, pasientens opplevelse av kvalitet og samfunnets til en hver tid gjeldende krav som regulerer helsetjenester. Kurset utfyller - og kommer i tillegg til grunnutdanningen og skal stimulere til heving av kvalitet i yrkesutøvelsen som fysioterapeut.

MÅLGRUPPE: Fysioterapeuter som ønsker å fordype seg i manuelle teknikker knyttet til undersøkelse og behandling av muskelskjelettlidelser.

Fysioterapi for voksne m/nevrologiske lidelser

Kurset er delt i to samlinger. Første samling: 6.-8. april. (3 dager). Andre samling: 9. - 10. juni.

• Første kursdag: 06.04.2016 • Siste kursdag: Siste samling er 9. - 10. juni 2016 • Antall dager: 5 • Antall timer: 40 • Sted: Bodø • Kursavgift: 5 500,00 for medlemmer • Kursavgift: 7 250,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 03.01.2016 • Avmeldingsfrist: 03.01.2016

Om kurset

Kurset er et grunnkurs som skal bidra til at fysioterapeuter har oppdatert kunnskap og ferdigheter innen undersøkelse, vurdering og behandling av voksne med nevrologiske lidelser. Det legges særlig vekt på klinisk resonnering og praktiske verktøy.

Personer med nevrologiske skader eller sykdommer har ofte behov for langvarig oppfølging fra ulike nivåer i helsetjenesten. Flere overlever ulykker og sykdom, og lever lenge med følgetilstandene. Nevrologiske pasienter har ofte komplekse og sammensatte utfordringer som kan møtes med et bredt spekter av tilnærmingsmåter. Fagfeltet er i stor utvikling med en økende fokus på å integrere ny forskning i kunnskapsbasert praksis. Kurset er ment som et grunnkurs som danner grunnlag for videre deltakelse på temakurs innen nevrologisk fysioterapi. Kurset ledes av to fysioterapeuter med mastergrad i klinisk nevrologisk fysioterapi fra UiT og Australia og MNFF spesialister i nevrologisk fysioterapi.

Kurset består av to samlinger a 3 og 2 dager (40 timer), med en periode med obligatorisk skriftlig oppgave i form av en kasusrapport. Oppgaven leveres før den andre samlingen. Oppgaven vil gi 40 timers uttelling på kursbeviset. 1. samling: 6. - 8. april; 2. samling: 9. - 10. juni.

Målgruppe: Kurset er rettet mot fysioterapeuter som jobber med personer med nevrologiske lidelser innen alle virksomhetsområder, og som har ønske



om videreutvikling av grunnleggende praktiske og teoretiske kunnskaper i fagfeltet

Bekkenrelaterte plager 1

• Første kursdag: 11.04.2016 • Siste kursdag: 14.04.2016 • Antall dager: 4 • Antall timer: 32 • Sted: Oslo • Kursavgift: 5 200,00 for medlemmer • Kursavgift: 6 600,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 10.01.2016 • Avmeldingsfrist: 10.01.2016

Om kurset

BEKKENRELATERTE PLAGER 1 - er et innføringskurs som omhandler diagnostisering, forebygging og behandling. Kurset skal kvalifisere kursdeltakerne til å undersøke, forebygge og behandle plager fra bekkenregionen. Kurset tar utgangspunkt i å ajourføre grunnutdanning med fokus på bekken- og lumbalcolumnas merbelastning i forhold til svangerskap, fødsel og barseltid. Kurset vektlegger praktisk trening.

Grunnkurs i motiverende samtale.

Kurset er delt i to bolker: 2 + 1 dag. 14.-15. april og 13. juni.

• Første kursdag: 14.04.2016 • Siste kursdag: Siste samling er 13.juni • Antall dager: 3 • Antall timer: 24 • Sted: Tromsø • Kursavgift: 4 400,00 for medlemmer • Kursavgift: 5 450,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 08.01.2016 • Avmeldingsfrist: 08.01.2016

Om kurset

Fysioterapeuter møter folk som trenger å endre atferd i forskjellig grad, alt fra store livsstilsendringer til innarbeidelse av treningsopplegg etter skade. Motiverende samtale har som mål å motivere til viljestyrt endring gjennom å skape god atmosfære i en samtalesituasjon. God atmosfære er en forutsetning for at brukeren er villig til å reflektere over sin aktuelle



situasjon og vurdere å forandre seg. Det legges mye vekt på en systematikk i kommunikasjonen som bidrar til å øke sannsynlighet for gunstig effekt. Motiverende samtale har vært brukt med godt resultat i utvikling og opprettelse av Frisklivssentraler i Norge. Motiverende samtale har vist seg å være god egnet som grunnholdning og kommunikasjonsform innen ledelse.

Kurset organiseres som to samlinger; 2 kursdager og en oppfølgingsdag. Mellom samlingene skal deltakere øve seg i motiverende samtale. Deltaker som ønsker kan få transkriptert en samtale med bruker, og skriftlig tilbakemelding av kursleder. Det påløper ekstra avgift på kr. 350 for transkripsjon.

Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for atferdsendring. Spesielt egnet for fysioterapeuter i frisklivsarbeid, hverdagsrehabilitering og ledere.

Bobath grunnkurs

Kurset består av 3 kursuker. 1 samling: 25. - 29. april, 2. samling: 23. - 27. mai og 3. samling: 19.-23.september.

• Første kursdag: 25.04.2016 • Siste kursdag: 29.04.2016 • Antall dager: 15 • Antall timer: 120 • Sted: Kristiansand • Kursavgift: 21 600,00 for medlemmer • Kursavgift: 26 150,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 14.01.2016 • Avmeldingsfrist: 14.01.2016

Om kurset

Kurset Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander - Bobathkonseptet" består av en teoretisk og en praktisk del. Prinsipper for bevegelseskontroll, konsekvenser av skader i sentralnervesystemet, nevroplastisitet og læring er sentrale tema i den teoretiske delen. Hovedvekten blir lagt på forståelse av systemteoretiske modeller og anvendt nevrofysiologi. Nyere forskning innen feltet presenteres og diskuteres. I den praktiske delen legges det vekt på å knytte sammen bevegelsesvitenskap og praksis. Kurslederne demonstrerer undersøkelse og behandling av pasienter og deltakerne behandler pasienter under veiledning. Analyse av bevegelseskvalitet i ulike aktiviteter med påfølgende praktisk øving på hverandre står også sentralt i den praktiske delen.

Kurset består av 3 kursuker. I kurset inngår skriftlige prosjektarbeid mellom kursukene. (En avgift på kr 900.- for retting av oppgave kommer i tillegg til kursavgiften.)

MÅLGRUPPE: Fysioterapeuter i og utenfor institusjon.



Manuellterapi- klinisk behandlingskurs av cervical columna i relasjon til overekstremiteten

• Første kursdag: 12.09.2016 • Siste kursdag: 13.09.2016 • Antall dager: 2 • Antall timer: 16 • Sted: Oslo • Kursavgift: 3 200,00 for medlemmer • Kursavgift: 3 900,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 13.06.2016 • Avmeldingsfrist: 13.06.2016

Kurset er praktisk klinisk behandlingsrettet med mye utfordringer til deltakerne. Fysioterapeutene vil bli undervist i manuellterapi prosedyrer som er forsvarlige å benytte uten å ha formalisert videreutdanning i manuellterapi.

Målgruppe: Fysioterapeuter som vil utvide sin kompetanse i fysioterapifaget på området manuellterapi.

Advanced course based on the Bobath concept

• Første kursdag: 07.11.2016 • Siste kursdag: 12.11.2016 • Antall dager: 5 • Antall timer: 40 • Sted: Ahus. • Kursavgift: 6 550,00 for medlemmer • Kursavgift: 8 100,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 12.06.2016 • Avmeldingsfrist: 12.06.2016

Om kurset

Kurset legger til rette for at deltakerne skal fordype seg i teori, praksis og behandling av pasienter med skader i sentralnervesystemet. Kurset skal vise progresjonen i behandlingen. Undervisningen foregår på engelsk.

Bekkenrelaterte plager 2

• Første kursdag: 14.11.2016 • Siste kursdag: 17.11.2016 • Antall dager: 4 • Antall timer: 32 • Sted: Oslo



• Kursavgift: 5 200,00 for medlemmer • Kursavgift: 6 600,00 for ikke-medlemmer • Påmeldingsfrist: 11.08.2016 • Avmeldingsfrist: 11.08.2016

Om kurset

Kurset er et behandlingskurs ut fra et gynekologisk og obstetrisk, så vel som en manuell terapeutisk vinkling av bekkenrelatert smerteproblematikk; fra symptomgivende bekkenløsning og bekkenleddsyndromer. Kurset arbeider videre med deltakernes egne erfaringer med behandling av pasienter innen disse pasientgrupper.



Konferanser og Kongresser

• The 7th Triennial Nordic Shoulder and Elbow Conference Odense 12-16 May 2016

http://www.eusser.org/events/event-detail/the-7th-triennial-nordic-shoulder-and-elbow-conference

• The 17th ESSKA Congress (European society of sports traumatology and knee surgery arthroscopy congress) Barcelona 4-7 May 2016 http://esska-congress.org/

• World congress on osteoporosis, osteoarthritis and musculoskeletal diseases Malaga 14-16 April 2016 http://www.wco-iof-esceo.org/thursday-14



Kursrapport: Navn: Synne Garder Pedersen Arbeidssted: Universitetssykehuset Nord-Norge Tittel, sted og dato for kurset/kongressen/formålet: Tittel: CHARM International Seminar ”Evalueting interventions in (Re)Habilitation” services Sted: Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Dato: 10-11 november 2015 Arrangør: CHARM: Centre for Habilitation and Rehabilitation Research & Models Faglig innhold og nivå: Dette internasjonale seminaret hadde som mål å stimulere til forsknings-utveksling og samarbeid mellom forskere som er dedikerte innenfor rehabiliteringsforskning. Rehabilitering er som kjent komplekst, og det er ikke lett å forske på enkelt-deler innenfor et stort system av samarbeid og tverrfaglighet. På dette seminaret var det satt fokus på hva komplekse intervensjoner er og hvordan man kan vurdere både prosess og ”outcome” i rehabiliteringsforskning. Andre store temaer var utviklingen av en taxonomi for rehabiliterings intervensjoner og internasjonal klassifikasjon av helse intervensjoner (ICHI). De store temaene ble ledet av internasjonalt anerkjente forskere fra UK, USA og Sveits og de holdt alle et høyt nivå. I tillegg var det gode felles innlegg fra norske forskere innenfor rehabilitering i reumatologi og habilitering for barn med cerebral parese. Foruten fellespresentasjoner og diskusjoner var det satt av tid til parallell-sesjoner innenfor temaene: Traumatisk hodeskade, hjerneslag og Huntington´s sykdom, samt cerebral parese. Det var også posterpresentasjoner i pausene. Eget utbytte: Dette var et seminar som tok tak i de vanskelige spørsmålene innenfor rehabiliteringsforskning, hvor summen og ”outcome” er mer enn rehabiliteringens mange deler. Arrangørene valgte å kalle dette et seminar for å invitere til mange spørsmål og diskusjon – noe som gjorde det hele mer spennende og nyansert. Personlig synes jeg John Whyte (bildet under) var et høydepunkt. Han snakket om behovet for i større detalj beskrive hva vi gjør i vår praksis gjennom ulike intervensjoner – og dermed kunne utvikle en taksonomi som bedre kan beskrive hva som gjøres/er gjort. Samtidig som han ønsket fokus på bedre dokumentasjon, var han veldig ydmyk for den individualiseringen som foregår rundt den enkelte pasient - og dermed vanskelighetene med å putte alt inn i ”bokser”.



Arrangement: Dette var et godt og veldrevent arrangement. CHARM fremstår som en produktiv og profesjonell gruppe som vi virkelig har bruk for i Norge og i rehabiliteringsfaget. De er med å knytte praksis og forskning sammen gjennom seminar som dette.



Bilder av postere og felles middag ☺



Rapport fra Annual European Congress of Rheumatolgy

Arrangør: The European League Against Rheumatism (EULAR)

Roma 10-14 juni 2015

Kongressen arrangeres årlig og har som siktemål å gi mulighet for oppdatering innen forskning og utvikling i fagfeltet revmatologi. Kongressen dekker både grunnforskning og kliniske problemstillinger innenfor diagnostikk og behandling. Programmet omfatter emner relatert til rehabilitering, trening, brukermedvirkning og deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Kongressen er tverrfaglig og inkluderer også bruker-representanter og – organisasjoner. Det er egne sesjoner for helsepersonell (fysioterapeuter, sykepleiere, ergoterapeuter m m )og disse sesjonene har stadig bedre kvalitet. Det var også i år flere gode bidrag fra norske fysioterapeuter, både i form av posters, inviterte forelesere og på basis av innsendte abstracts. På nettstedet WWW.EULAR.org er abstracts fra årets kongress tilgjengelige. Fra årets kongress vil jeg spesielt trekke frem følgende: Artrose Det er vel kjent at trening har effekt ved artrose. Det var flere presentasjoner i det vitenskapelige programmet som omhandlet dette. Fokus var bl a betydning av overvekt og co-mobiditet, hvordan treningstilbud kan organiseres i kommunehelsetjenesten, og hvilke treningsformer som kan ha effekt. Eksempel på det siste var en studie der Tai Chi ble sammenlignet med fysioterapi ved kneartrose. Resultatet av studien var at Tai Chi var like effektivt som fysioterapi mht smertereduksjon og funksjon. Referanser: Wang C, Iversen MD, McAlindon T, et al. Assessing the comparative effectiveness of Tai Chi versus physical therapy for knee osteoarthritis: design and rationale for a randomized trial DOES METABOLIC SYNDROME OR ITS INDIVIDUAL COMPONENTS AFFECT PAIN AND FUNCTION IN KNEE OSTEOARTHRITIS WOMEN? S. Talbi,*, H. Azzouzi, N. Aradoini, F. F. Lazrak, S. keita2, M. Errasfa, F. E. Abourazzak1, T. Harzy Dosering og intensitet av trening ved revmatisk sykdom En sesjon var viet «state of the art» for dosering av trening ved revmatisk sykdom. Fokus her var både nødvendigheten av tilstrekkelig dosert trening for effekt og mulige negative virkninger av trening, samt hvordan effekt kan måles. Det synes som de fleste pasienter med revmatisk sykdom kan ha nytte av riktig dosert trening, og at faktorer som sykdomsaktivitet og funksjonsbegrensninger spiller



større rolle for hvordan trening skal legges opp enn hvilken diagnose pasienten har fått. Kjente personer innen revmatologisk fysioterapi hadde svært gode bidrag: Hanne Dagfinrud , Helene Aleksanderson og Emilie Hurkmans fremheves spesielt. Referanser: INTENSITY LEVELS OF EXERCISE AND PHYSICAL ACTIVITY IN RHEUMATIC DISEASES, AND HOW TO MEASURE THEM H. Dagfinrud 1Diakonhjemmet Hospital, Oslo, Norway DOES THE DIAGNOSIS MATTER FOR EXERCISE DOSAGE? H. Alexanderson 1Department of Neurobiology, Care Science and Society, KI / Physiotherapy clinic, Karolinska Institutet / Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden Fysisk aktivitetsnivå ved Ankyloserende Spondylitt Det har lenge vært kjent at pasienter med Revmatoid Artritt har et lavere fysisk aktivitetsnivå enn friske personer. Dokumentasjon for at dette også gjelder pasienter med Spondyloartritt (SpA) har vært mer sporadisk. På kongressen var det imidlertid to posterpresentasjoner som viste at også SpA - pasienter har et lavere fysisk aktivitetsnivå enn friske. Jeg tolker dette som støtte for at vi som fysioterapeuter har et viktig bidrag i behandlingen av disse pasientene. CROMS and PROMS – Måling av funksjon En sesjon omhandlet måling av funksjon i lys av ICF. Her ble det redegjort for bruk av « Patient reported clinical measures (PROMS)» og Clinician reported clinical measures (CROMS) og nytte av disse i forskning og klinisk arbeid. De to formene for måleinstrumenter kan både overlappe og supplere hverandre. Det er økende fokus på pasientenes deltakelse og bestemmelse i behandling av kronisk sykdom, slik at bruk og videre utvikling av PROMS er sentralt. Referanse: ICF RELATED PATIENT REPORTED OUTCOME MEASURES, PROMS, IN RMDS- WHAT IS USEFUL IN THE CLINICAL SITUATION R. H. Moe Rheumatology (NKRR), Diakonhjemmet Hospital, Oslo, Norway Rammen om kongressen kunne ikke vært bedre- en fantastisk vakker og spennende by og nydelig sommervær. Takk til faggruppe NOR for stipendet!

Kirsten Jemtland Enger, St. Olavs Hospital



Retningslinjer for tildeling av stipend � NFFs Faggruppe NOR deler ut stipend på inntil kr. 5.000,- til medlemmer av

faggruppen som ønsker faglig utvikling innen fagområdene nevrologi, ortopedi og revmatologi.

� Søknadene blir behandlet av faggruppens styre to ganger i året, med søknadsfrist 15. april og 15. oktober.

� Det avsettes inntil kr. 30 000,- pr. år hvorav inntil 15 000,- fordeles i april

avhengig av Faggruppens økonomiske situasjon. � Søknaden kan gjelde fagutviklingsprosjekter, kurs, seminarer, hospitering,

reiser og lignende. Søknad sendes fortrinnsvis i forkant og kan ikke sendes inn senere enn et halvt år etter gjennomføring av kurset/formålet.

� Fagutviklingsprosjekter blir prioritert. � Ved flere søknader til samme kurs/formål, vil søkerens arbeid innen faggruppen

være avgjørende. Dette inkluderer arbeid i styret, kursutvalget, oppdrag for faggruppen eller NFF etter forespørsel fra faggruppen samt ledere av kurs innen faggruppens områder. Begrunnelse for tildeling av stipend til styremedlemmer, forelegges faggruppens representant i Fag- og Spesialistrådet.

� Styret kan særstille noen formål foran andre ut i fra faglige kriterier og grad av

relevans til faggruppens fagområder. Stipendmidlene behøver ikke fordeles likt mellom de tre fagområdene.

� Søkerens totale utgifter legges til grunn ved vurdering av stipendets størrelse.

Det forutsettes at det hvis mulig søkes Fondet om dekning av reise- og oppholdsutgifter.

• Mastergradstudenter vil i utgangspunktet ikke få innvilget mer enn kr 1.000,- i støtte til studiet.

� Søkere som nylig er tildelt stipend kan ikke regne med å bli prioritert. � Oversikt over tildelte stipend skal følge med styrets årsberetning. � Den som tildeles stipend forplikter seg til å sende en kort

sammenfatning/rapport (min. 1 side) av kursets/formålets innhold, utbytte med mer. Rapporten må leveres elektronisk. Stipendet blir ikke utbetalt før styret har mottatt rapporten. Styret forbeholder seg retten til å trykke rapporten i faggruppens medlemsblad.



� Stipend søkes på eget skjema som fås hos styret eller lastes ned fra nettsiden. Dersom kurset/formålet ikke gjennomføres, må dette meddeles styret så snart som mulig.

� Før utbetaling av stipendet kan skje, må stipendmottakeren helst levere

originalkvitteringer. Dersom stipendet kun dekker deler av utgiftene, vil faggruppens dekning bli påført kvitteringene. Krav om utbetaling skal i utgangspunktet skje innen 31.12 i tildelingsåret. Meld fra dersom dette ikke er mulig.

Tildeling av faggruppens utviklingsstipend For søknadsskjema, se hjemmesiden vår: http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Nevrologi-ortopedi-og-revmatologi-NOR Søknadsfrist: 15. april og 15. oktober 2016



Tilgjengelige retningslinjer i vår faggruppe:

• Fallforebygging hos voksne pasienter på sykehus (tverrfaglig) • Hjerneslag – kartlegging av apraksi • Skyveatferd og hjerneslag – kartlegging og behandling i akuttfasen • Hostemaskin/Cough Assist – håndtering hos inneliggende, voksne pasienter med

sekretstagnasjon og nedsatt hosteevne • Manuell hyperinflasjon (MHI) som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne

intensivpasienter • Postoperativ oppfølging av RA-pasienter operert med silikonproteser i MCP-ledd grunnet

ulnardeviasjon • Trening ved polymyositt og dermatomyositt • Trykksår – forebygging • Ventilatorhyperinflasjon (VHI) som fysioterapitiltak til mekanisk ventilerte voksne

intensivpasienter

(På den elektroniske utgaven kan du trykke på den aktuelle linken for å gå inn i dokumentet)

Anbefalte nettsider: • http://www.eusser.org/ • https://www.efort.org/events-calendar/orthopaedic-event-calendar/



Medlemskap - Vilkår for medlemskap

For å kunne bli medlem i faggruppen, må man være medlem i NFF. Medlemmer i NFF kan være medlem i flere faggrupper samtidig. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig ved melding til: Medlemsservice NFF sentralt [email protected] Reglene i NFFs lover punkt 10 om når innmelding og utmelding får virkning, gjelder tilsvarende så langt de passer. Medlemskontigent: kr 450, - Studenter/ turnus: 250,- Pensjonister: 250,- Til informasjon: «Ved en feil er det sendt ut faktura på medlemskontingent på kr. 400,-. Iht til vedtak på årsmøte skulle det være kr. 450,- for 2015. Det er vanskelig for NFF å ettersende en giro på kr 50,- til samtlige medlemmer. I 2016 vil derfor alle medlemmer som ikke har betalt kr.450,- dette året, få en faktura på kr. 500/250,- for studenter og pensjonistmedlemmer. Minner om at pensjonister og studenter/turnusfysio selv må melde fra om at de har krav på redusert kontingent.»

Vil du bidra? Send gjerne tips til nyttige nettsider eller forslag til aktuelle artikler, bokomtaler og kurs til oss. Kontakt redaktøren på [email protected]

Informasjon fra styret

Faggruppen på sosialemedier

Lik oss på Facebook!

Følg oss på Twitter!

(i den elektroniske utgaven kan du trykke på direkte på ikonene)



Styret i Faggruppe NOR 2015

Leder Bodil Singstad St. Olavs hospital E-mail: [email protected]

Nestleder og kasserer Birgit Gran Mobil 95808531 Arbeid 55561216 Bergen kommune E-mail: [email protected]

Kontaktperson nevrologi Joanna Hauken Bergen kommune, Innsatsteam i Fana/Ytrebygda E-mail: [email protected]

Kontaktperson ortopedi og webansvarlig Willemijn Vervaat Haraldsplass diakonale sykehus E-mail: [email protected]

Kontaktperson reumatologi og sekretær Kari Bjørnstad St. Olavs hospital E-mail: [email protected]

Redaktør for Nyhetsbrevet Ingjerd Opheim Bergen Kommune E-mail:[email protected]

nyhetsbrev nr2 2015 - norsk fysioterapeutforbund · hun har utgitt boken «the bobath concept in...

Documents