christie 2010 1

OM DANNELSEHelen Johnsen Christie

Direktør R.BUP øst og sør

Spesialistutdanningen01.09.10

christie 2010 2

Hvorfor denne tittelen - ?

dannelsesbegrepet:

den normative konforme borgerlighetsforventningen?

eller

en grunnholdning til kunnskap?

christie 2010 3

Min egen bakgrunn for nysgjerrighet på ”dannelsen” (1996)

gaza-erfaring

refleksjon over egen læringserfaring

Hellesnes artikkel: ”Ein utdana mann og eitt dana menneskje ”

Hva ønsker vi med RBUPs spesialistutdanning- oppfyller den et ”dannelsesideal”?

christie 2010 4

Disposisjon

1. Kort om årets og fjorårets dannelsesdebatt ved høyskoler og universitet nasjonalt og internasjonalt

2. Hva vil vi med RBUPs utdanning- hva er våre idealer og hvorfor har vi lagt utdanningen opp slik vi har?

3. RBUps utdanning opp mot Hellesnes`dannelsesidealer og opp mot dannelsesutvalgets prinsipper

christie 2010 5

Årets dannelsesdebatt• Dannelsesutvalgets innstilling: ”Dannelsesperspektiver i høyere

utdanning”• De 4 spørsmålene:

– Hvordan ivaretas den akademiske dannelsen (kritisk refleksjon, innsikt i vitenskaplig tenkemåte,og erkjennelseslære, fordypning, saklighetslære og etisk kompetanse) i våre studier?

– Hva kjennetegner den helhetlige etiske og vitenskaplige standarden innen HU

– Hvordan formidles U/H grunnverdier …

– Hvordan ivaretaes U/Hs ansvar for samfunnsbygging og for den demokratiske dannelsen

• Utgangspunkt i at mange utdannelser blitt kortere, mer komprimerte og fokus på spesifikt og teknisk innhold

christie 2010 6

Yale University Report 2003

”Etter vårt syn er den student best utstyrt for fremtiden som kan mønstre kompetanse på flere plan; som kan anvende sin dyktighet på fantasieggende og mangeartede måter i situasjoner under endring: det er en person som stadig finner nye bruksmåter for ting som er innlært og som fortsetter å trekke ny læring fra de nye fakta han eller hun møter”

”general education”,”core curricula”,”liberal arts”

I Amerika ny renessanse for liberal art- tenkning, (”livets mening” som mål for høyere utdanning)

Betydningen av å kjenne klassikerene

christie 2010 7

Hagtvedt: dannelsens 8 pktEvne til å:1. …forholde seg prøvende og nysgjerrig og til å stille interssante spørsmål.

2. ….sette faktaopplysninger inn i en videre ramme, samle info fra ulike kilder og vurdere denne …

3. …underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse med mer enn èn metode og forståelsesform

4. ..forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelige ved bare bruk av èn linse

5. ..uttrykke ens tanker presist og overbevisende

6. ..ta initiativ og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjon…..kunne strekke seg intellektuelt

7. ..arbeide med andre på måter som frembringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egenhånd

8. ..se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt, globalt og erkjenne at egene krefter og talenter står i tjeneste for et større felles gode

christie 2010 8

Sitater fra am professorer i denne debatten

• Ikke primært faktakunnskap , men ”teaching ways of thinking”

• Betydningen av tverrfaglighet understrekes- (forslag om å slå ressursene fra psykologi, antropologi, biologi, litteratur, vitenskapsteori og sosiologi sammen i innføringsseminar), bygge bro over kløften realfag og humanistiske fag

• Allmendannelse handler om å SKAPE kunnskap

• ..discernment” differensiere og utvise dømmekraft …”studenter glemmer detaljer, det sentrale blir å undervise i generelle ideer og teknikker slik at ..”man gjennom en ubevisst prosess evner å anvende prinsipper på umiddelbare tilstander”

• Anvende kunnskap på etiske tilfredsstillende måte• Sokrates ”docta ignorantis” visshet om at vi ikke vet, derav ydmykhet• Utdanningens mål er karakterdannelse. Ikke bare resonnere om etiske

dilemmaer , men spørre ”hvorfor være god”, hva er godt,

”what is worth learning cannot be taught”

christie 2010 9

Dannelsens – begrepet og historienPaideia – (gresk)(opphavet til pedagogikk)

tilsv humanitas (romersk)referer til menneskets annen natur dvs det mennesket tilegnet seg utover det rent dyriske og vegeterende

Selvutfoldelsen innen fellesskapet

Bildung –bilding: I Guds bilde, mesterlæring, modell-læring, hvordan være en modell som lærer selvutfoldelse?

Høyere allmendannelse- klassiske studiers betydning Monrad 1857) vs ”folkedannelsen” finne det ekte og originale i egen tid og kultur (Ole Vig)

christie 2010 10

To kilderPlatons dialogforståelse, hans "psychagogia" eller sjels-leding

som læringsmetode .

Aristoteles` fronesisbegrep

som betegner evnen til å komme frem til hva som er rimelig og rett å gjøre akkurat her og nå. Med "rimelig og rett" menes "det gode" ; det som er godt for den andre. Det er altså et meget moralsk begrep som inneholder en handling ( en praksis) , situasjonsinnsikt og en forpliktelse

Kokekunsten som metafor (+ om det særegne og allmene)

christie 2010 11

christie 2010 12

Aktuelt utgangspunkt

Regionalt Råd: • Fører mer undervisning til ny kompetanse? Lite

sammenheng mellom utdanningsnivå og trygghet i å møte oppgaver.

• Hva ønskes: Nok sikkerhet til at man tør handle, nok

nysgjerrighet til at man innser hva man mangler av nødvendig kunnskap, nok ferdigheter i å oppsøke kunnskap, dvs at man har lært å lære og å ta ansvar for dette selv, ikke bare trenge flere kurs

christie 2010 13

Undervisningen ved RBUP har som mål å :

• Utvikle gode behandlere inn i det allmenpsykiatriske virkefelt

• Utvikle behandlere som kan samarbeide om - og dele oppgaver

• Utvikle behandlere som kan forholde seg til pasientens kontekst og nettverk og fascilitere ressurser i og rundt pasienten

• Utvikle praktikere som er trygge nok og nysgjerrige nok til både møte oppgaver og til å selv oppsøke ny kunnskap og sette forskningsbasert kunnskap ut i livet i et samarbeid med pasienten

christie 2010 14

Hva skal denne spesialistutdanningen bestå i- og hvor kommer dannelsen inn?

( Hode - , hånd -, hjerte- integrering )

Kunnskap

ferdigheter

holdninger

dannelsen er den veven som vever disse elementene sammen, -det er bunnen , bakgrunnen og hvelvingen over

christie 2010 15

Denne undervisningens basis

Forskningsbasert kunnskap• utvikling,(normal/skjev-)risiko/beskyttelse,

tilstandsbeskrivelser (utenfra/innenfra), effekt av intervensjon ( differensiering / fellessfaktorer) prossesstudier)

Klinikkbasert erfaring• Modell-lære, • Kliniske eksempler, følge terapiforløp i naturlig

kontekst

Pedagogiske metoder/ • variasjon i teori/litteratur, praksis, refleksjon,

øvelser

christie 2010 16

Kunnskapstyper

Rasjonell eller eksplisitt kunnskap. Både empirisk og teoretisk

Relasjonell kompetanse

Praksis kunnskap

Kompetanse innen etikk og kultur

christie 2010 17

Relasjonsforståelse.

Evne til å utvikle tillit, varme, akseptering , sympati og respekt

Oppmerksomhet og emosjonell tilgjengelighet og ”responsiveness”

Terapeutens evne til å vurderere det spesifikke/ bl.a forhold til nærhet og avstand

Terapeutisk empati- evne til å romme ”det uakseptable” og til ” to repair alliance-ruptures”.

Kunne identifisere og romme sterk ambivalens

christie 2010 18

Praksiskunnskap

Situasjonsforståelse (vurdering av person,relasjon, tidspunkt, kontekst etc)

Kunne utvikle en intuitiv og reflektert forståelse i den kliniske situasjonen

Kunne omsette kunnskap og forståelse i selvstendige praktiske uttrykk

Kunne integrere og kombinere ulike tilnærminger

christie 2010 19

Forholdet mellom det allmene og det særegne

Fra klinikk - til klinikk . Erfaringsbasert kunnskap• Fra det særegne til det særegne .Fare; eksemplets makt blir for sterkt!

Fra forskning- til klinikk . Evidensbasert /forskningsbasert kunnskap• Fra det allmene (gruppenivå)- til det særegne

Fare: mangler kompleksitet/multifaktorielle forklaringer( risiko og beskyttelse) mangler pasientens subjektive forståelse og kontekstens betydning)

Undervisningens oppgave er å lære den enkelte å bevege seg mellom det allmene og det særegne

Denne bevegelseskunsten kan vi kalle ”DANNELSE”.

christie 2010 20

Startstedet for oss alle– bevissthet om eget utgangspunkt

• Hva er min kulturelle bias

• Hvilke premisser og verdier er så implisitte at de er selvfølgelige for meg og derfor usynlige/blinde for meg.

• Hva er mine preferanser mhp personligheter jeg liker og ikke liker- og hvor er mine svake/blinde flekker?

• Hvor er mine stopp-punkter

• Under hvilke omstendigheter utløses min kreativitet best?

Hvordan gjøre dette eksplisitt i forhold til terapeutoppgaver og i forhold til undervisningsgruppen

christie 2010 21

Hellesnes og dannelsen:

Utdannelsens kjennetegn er at den oftest omtales som tidsavgrenset, den er kunnskap som skal til for å nå et bestemt mål eller fylle en bestemt funksjon. Det betyr mao at den kan brukes til det gode eller misbrukes, iseg selv har den ikke automatisk en moral.

Dannelsen er derimot en livslang prossess, og kan ikke misbrukes. Den er ikke funksjonen, men et perspektiv man kan problematisere enkeltfunksjoner og helheten de står i , utfra.

Vi kan skille mellom det vi forstår og det vi forstår utifra - nemlig vår forståelses-horisont. Vår forståelse av et fenomen blir formet av vår forståelseshorisont, og våre nye erfaringer og forståelse av disse, utvider igjen vår forståelses-horisont.Denne gjensidigheten kan imidlertid blokkeres, Hvis vår forståelses-horisont ikke betraktes som "provisorisk" dvs. som under stadig endring ,er den ikke lenger et ledd i dannelsen. Hvis den blir en fiksert referanseramme, etableres en viss måte å forstå på som "DEN RETTE". Det som faller utenfor denne forståelsesrammen blir hhv usant, ikke-eksisterende eller uinteressant. Det som forståes blir innsnevret og fiksert; og vi har beveget oss inn i ideologienes rike og vekk fra en dannelsesprossess.

christie 2010 22

 DANNELSE

DEN HALVDANNEDE  DEN UEGENTLIGE DANNELSEN UDANNET

Dannelsesnivåene (jfr Hellesnes)

christie 2010 23

DANNELSESNIVÅENEudannet: uten kunnskap, refleksjon og moral

”uegentlige dannelse”:• Mye, men utvendig, ikke-reflektert, og ikke-integret kunnskap• problematiserer ikke forholdet mellom delkunnskapen og helheten

den står i• kan ha høy moral, men utvendig og ikke-integrert, • Forståelseshorisonten ikke.endrbar og samtalens mål er å overtale

andre, befeste egen troUtdanning er i dette tilfellet noe man HAR, ikke noe man ER

christie 2010 24

den halvdannede: ”refleksjonsakrobaten”• reflekterer kritisk over sin egen kunnskap, over sin egen

forståelseshorisont, over egen refleksjon , over at det er HAN som er den reflekterende som ser på sin egen refleksjon osv..

Det som likevel gjør at dannelsen ikke finner frem -all akrobatikk til tross-, er:

• at refleksjonene aldri prøves ut i praksisverdenen. Ved å skille det åndelige fra det konkrete, det teoretiske fra det praktiske, kan danningen aldri bli annet enn halv.

• Kunnskap og refleksjon må møtes i dialog; både med andre mennesker, men også i dialog med det faktiske levende livet som teoriene mener å utsi noe om.

 

christie 2010 25

En annen halvdannet utgave er ifølge Hellesmes : "Liberaleren"

Liberaleren lovpriser dialogen med andre, ingen forståelseshorisont blir absolutert, men Hellesnes betegner liberaleren som "åpen i begge ender" "Meningutveksling under det frie ord"- som han kaller det, vil heller ikke vite noe av at man går inn i praksis og handler. Med en gang man handler har man i flg liberaleren opphøyet en mening over den andre.

Liberaleren og rerfleksjonsakrobaten blir begge umoralske mener Hellesnes fordi de er uforpliktet i forhold til sin kunnskap.

christie 2010 26

Fire kjennetegn som skiller dannelsesnivået:

Kunnskap og refleksjonen • (metaperspektiv på sin egen kunnskap)

meningsutvekslingen• (JEVNBYRDIG OG RESPEKTFULL DIALOG)

forholdet til praksis – • FORPLIKTELSE

moral• DET SOM ER ”RETT HANDLING” OVERFOR DENNE PERSONEN

I DENNE SITUASJONEN

christie 2010 27

Det dannede mennesketSosiologen Samuel P. Oliner "The Altruistic Personality".

406 "jødereddere", 120 kontroller og ca 50 reddede jøder. Hadde "redderne" en annen oppdragelse eller dannelse enn sine samtidige??

To faktorer synes å skille dem fra "ikke- reddere" Det ene var foreldrenes understreking av at likhet er overordnet forskjeller når det gjelder medmennesker. Vi er mer like enn vi er forskjellige.

Den andre faktoren hos jøderedderes dannelse, var at barna var trukket inn i foreldres hjelpearbeidd, - i deres praksis. Begge disse faktorene , likhet og omsorg "Equity" og "caring" var mer gjennomgripende faktorer enn andre verdier og enn politisk eller religiøst engasjement.

christie 2010 28

- og i terapirommet

Freud og ”rottemannen”

pas ble symptomfri – uten tolkningeksemplet viste brudd på etiketten ( den terapeutiske manual) – og viste i stedenfor omsorg og involvering

”nøytraliteten” lå i AKSEPTERINGEN, ikke-fordømmingen

(Guy Thompson ”Freuds conception of neutrality”)

Kan dette være et eksempel på ”fronesis”? RETT handling?, praktisk klokskap? Dannelse i Hellesnes`forstand?

christie 2010 29

Kan dette læres???????Teraputisk kompetanse forutsetter ”egnethet” – kan dette læres eller er det spm om

utvelgelse?

• Modell-læring• Veiledning• ”Live”- undervisning • Refleksjon og rom for terapeutens reaksjoner, refleksjoner og

assosiasjoner

ENHET I LÆRINGSMÅTEN OG INNHOLDET

christie 2010 30

pedagogiske tilnærmingerPROBLEMBASERT LÆRING (P.B.L.)

» PRAKSIS SOM KOMPASSNÅL» SUBJEKT - SUBJEKT RELASJONEN (DIALOGFORMEN)

"EMOSJONELL" LÆRING – PSYKODYNAMISK TRADISJON» OPPFORDRER TIL INNLEVELSE OG GJENKJENNELSE» REFLEKSJON OVER EGNE REAKSJONER (OVERFØRING / MOTOVERFØRING)» ARBEIDER MED NØYTALITET, ”HOLDING,” ”CONTAINING”

SYSTEMISK LÆRING» ROLLESPILL OG PUNKTUERINGSØVELSER» VEKTLEGGER NØYTRALITETEN» UTFORSKE OG UTFORDRE EGNE KOGNITIVE KART

» UTVIDE FORSTÅELSESHORISONTEN

 

  

christie 2010 31

Fallgrubene i undervisning

• Underholdningen» ”så spennende å høre på” - mottakeren som publikum

• Diskusjonsklubben» Interessante refleksjoner” – mottakeren som uforpliktet

refleksonsaktør• Solidaritetskomiteen

» Sånn har jeg det også” – mottakeren som gjenkjennende støtte- men ikke som utfordrer til endring

• Manualutøveren» ”what”, ”how” men ikke ”why” – vis meg hvordan jeg skal

gjøre det- mottakeren som praksisforpliktet, men ikke refleksjonsforpliktet

christie 2010 32

Hva skal til?Læringsklimaet:

1.ny kunnskap, assimilasjon- akkomodasjon istedenfor

fusjon eller uttstøting  

2.nye læringsformerforutsetter annen type eksponering

. Deltakerene ansvar for seg selv og hverandre

. Terapi handler om endring – å være terapeut er å lytte, akspetere, romme, dele og fascilitere en annen persons endringsprossess. Og det er en sammenheng mellom undervisningens form og innhold – hva man lærer og måten man lærer på . Ved aktivt å bidra til å skape en slik gruppe hvor man er trygg til å eksponere tanker, synspunkter og ikke minst konkret erfaring fra terapirommet, skapes et klima for utvikling og endring – for dannelse!

,