samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

Felles omsorg

Anders Grimsmo, 29.03.2001

Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

• Noen refleksjoner

• Effektive samarbeidsmetoder mellom sykehus og primærhelsetjeneste

• Anbefalinger

• Gjennomføring i praksis

Anders Grimsmo

Anders Grimsmo 18.01.00

Elektronisk pasientjournal

RTV

LegesenterSykehjem, Fysioterapeuter,Pleie- og omsorgstjenesten

Apotek

Sykehus

SSB, NPR,div. sentrale registreSHD, Helsetilsynet

Sentralt

Helseforetak

Lokalt

Praktiserende spesialister

Internett

Psykiatri

Samhandling i helsetjenesten

Pasienteni sentrum


Allmennpraksis

Allmennlegens samarbeidspartnere

SOSIALTJENESTERBoligBarnevern

2. LINJETJENESTENPoliklinikker, sykehusPrivatpraktiserendespesialister

TRYGDEKONTOR

ANDRE STATLIGEINSTITUSJONEROG REGISTREFolkehelsaStatens helseundersøkelserFødselsregistreStatistisk sentralbyråKreftregistremed mer.

POLITI

LABORATORIERKlinisk-kjemiskePatologiske

ALKOHOLISTOMSORG

FRIVILLIGEORGANISASJONER

ADMINISTRASJONHelsesjefHelse- og sosialstyre

PLEIE/OMSORGHjemmesykepleieSyke- og aldershjemPsykiatri

FOREBYGGENDE TJENESTER Helsestasjon/skolehelsetjenesteMiljørettet helsevernSkole/Barnehage/PP-tjenesteBedriftshelsetjeneste

Allmennlegen

Kommunaleinstanser

Spesialist-helsetjenesten

Statlige instanser

REHABILITERINGFysioterapiErgoterapiVernepleie

BEREDSKAPLegevakt,AMK, ambulanse

HELSETILSYNETFylkeslege

APOTEK


Allmennpraksis

Informasjonsutveksling i allmennpraksis

• 20 millioner enkeltregninger trygden (regning for kontakter).

• 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist

• 3,8 millioner epikriser fra sykehus og poliklinikker

• 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner

• 1,3 millioner bilderekvisisjoner

• 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester

• 200.000 legeerklæringer ved arbeidsuførhet

• 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene med hver 6-7 analyser

• 17 millioner resepter per år

Det skrives og sendes:


Allmennpraksis

Pasientfordelingpå omsorgsnivå

Personerper måned Omsorgsnivå

1 Regionsykehus 9 Lokalsykehus

150 Allmennpraksis

500 Egenomsorg

90 Symptomer, ingen behandling 250 Ingen symptomer

1000 Risikobefolkning

Felles omsorg


Omsorgsperiode

Sykdomsperiode

Symptomperiode

Allmennpraksis AllmennpraksisSykehus

Kontakter: K K K K KK Innleggelse

Omsorgsepisode (”Episode of Care”)

• fra første kontakt, evt første kontakt etter et tilbakefall, til siste kontakt med helsetjenesten for et helseproblem

Felles omsorg


Sukkersyke

Leggsår

Depresjon

Senebetennelse

Blindtarm

Lungebetennelse

T

Sykehistorie (omsorgsepisoder)

FastlegenHeimesjukepleien

Psykiatrisk poliklinikkSjukehuset


Felles omsorg

Ulikheter mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten

Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Organisasjon Desentralisert, autonom Styrt, hierarkisk

Økonomi Stykkpris og egenandeler Rammer og stykkprisLave kostnader Høye kostnader

Tjenester Stort volum, bredspektret, Segregert og spesialisert

kortvarige kontakter

Pasient-lege forhold Kontinuerlig, personlig Kortvarig, avgrensetog omfattende


Felles omsorg

Kjennetegn ved arbeidsteknikkerAllmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Antall helseproblemer Som regel flere Som regel ett

Naturlig sykdomsforløp Tidlig i forløpet eller Fullt utvikletnår ”alt er prøvd”

Prevalens av sykdom Lav og uselektert Høy og selektert

Diagnostisk metode Reduksjonistisk Systematisk og fullstendig

Hypotetisk deduktiv Mønstergjenkjenningmodellering og sann-synlighetsvurdering

Tester og prosedyrer Få og enkle Mange og avanserte

Behandling Pasientorientert Organ- og sykdomssentrert

Enkel, prøvende Mer avansert, basert påsikker diagnose

Felles omsorg


Hva er målsettingen med bedring av samarbeidet?

• Bedre kvalitet på tjenestene

• Mer effektiv utnyttelse av ressursene

• Arbeide mer sammen

• Tydeligere oppgave- og arbeidsfordeling

Felles omsorg


Samarbeid – Hva mener man egentlig?

• Informasjonsutveksling?

• Arbeidsdeling?

Informasjonsutveksling

Kommunikasjon?

Deling av informasjon?

Felles omsorg


Hvordan måle og dokumentere at samarbeidet blir bedre?

• Omfanget av samarbeid

• Pasienttilfredshet

• Resultater og kvalitet på behandlingen

• Endret effektivitet

Felles omsorg


Samarbeid er et middel

- ikke et mål

Felles omsorg


Generelle samarbeidsutviklingsprosjekter

Eksempler:

• Nye Narvik Sykehus• Orbit (Orkdal sykehus)• Gla i Glomda (Kongsvinger sykehus)• Samarbeid om folkehelse og helsetenester i

Nordfjord• Samarbeid mellom legar (Stord sjukehus)• Helhetlig helsetjeneste (Sør-Trøndelag)….. og mange flere

OrBIT

Anders Grimsmo, 030401

Samarbeid med og rundt Orkdal Sanitetsforenings Sykehus

Prosjekter

• Det gode pasientforløp• Felles omsorg for diabetikere• Elektronisk henvisning og epikrise• Meldal prosjektet• Rehabilitering over nettet• Interkommunal legevaktsordning• Legevaktsepikrise• Felles akuttmottak

Strukturer

•OrBIT•Praksiskonsulentordning•Møteserier•Hospitering•OrBIT-nytt

Felles omsorg


Metoder som er forsøkt for å bedre samarbeidet mellom sykehus og

primærhelsetjenesten

• Samarbeidsutvalg/råd• Samarbeidskoordinator• Møteplasser/-serier • Informasjonstjenester• Praksiskonsulenter• Hospitering• Kompetanseutvikling

• Utvikling av prosedyrer• Avviksbehandling• Utrykkende/ambulerende

team• Felles akuttmottak/-

poliklinikk• Elektronisk kommunikasjon

Felles omsorg


Fagspesifikke samarbeidsprosjekter

• Hypertonigruppa i Trondheim• Gastrogruppa Trondheim• Palliativ kreftomsorg og død i hjemmet• Sykehjemssenger til palliativ kreftomsorg• Ressursmodellen – R4• Barn og ungdom med kreft og deres familier• Barn og ungdom som pårørende• Slagenhet med utvidet ansvar• Hjemmebasert rehabilitering av slagpasienter (Ullevål)• Geriatrisk seksjon• Geriatrisk team Midtre Gauldal• Geriatrisk team Nord-Trøndelag• Helhetlig psykiatriplanlegging• Sykepleiebasert hjertesviktpoliklinikk

Felles omsorg


Samarbeidsformer - anbefalingerPrioritet I: Utnytte ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Prioritet II: Innføre praksiskonsulentordning

Prioritet III: Samarbeidsråd/utvalgMøteplasser/-serierHospiteringSamordnet ø.hj. tjenesteBedret (akutt)poliklinisk tilbud

Prioritet IV: SamarbeidskoordinatorInformasjonstjenesterBedret telefontilgjengelighetSpesial-/kontaktsykepleiereFaglige nettverkAmbulerende team

Felles omsorg


Praksiskonsulentordning

• Opprinnelig fra Danmark

• Små stillinger på sykehusavdelingene

• Kontaktlege/bindeledd mellom primærhelsetjenesten og sykehus

• Direkte linje til avdelingsoverlegen

• Praksiskonsulent og praksiskoordinator

Felles omsorg

•Anders Grimsmo, 30.05.2001

Praksiskonsulentens oppgaver

•Pådriver for kvalitetssikring i alle ledd i behandlingskjeden

•Prosedyrer ved inn- og utskriving av pasienter (henvisninger og epikriser)

•Det gode pasientforløp

•Felles omsorg (Shared Care) og ansvarsfordeling

•Informasjon mellom første- og andrelinjetjenesten

•Fremme gjensidig respekt mellom faggrupper og nivåer

Felles omsorg

•Anders Grimsmo, 30.05.2001

Målsetting for praksiskonsulentene ved OSS

• Innføring av epikrisemal

• Presentasjon av forskjellige tilbud på OSS

• Kriterier for direktehenvisning til dagkirurgi

• Planlegge felles omsorg for diabetespasienter

• Legge til rette for hospitering på poliklinikkene

• Lage struktur for sykepleierstillingen

OrBIT


Epikrisen

• Krever mye ressurser økonomisk og personellmessig.• Mye tid går med til å skrive de inn.

• Mye tid går med til å oppspore epikriser.

• Manglende epikriser er en trussel i behandlingskjeden. • Mulighet for feilmedisinering

• Unødige lab.prøver

• Unødige re-innleggelser.

OrBIT


• Om lag hver 10. pasient blir henvist blir henvist fra allmennlegen

• 1,8 millioner henvisninger primærhelsetjenesten hvert år.

• 150 årsverk i allmennlegetjenesten går med til skriving av henvisninger årlig.

• Tilsvarende blir det laget om lag 3,7 millioner epikriser hvert år

Antall henvisninger og epikriser


Elektronisk pasientjournal

”Si @!”

”Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov”

over et internettbasert helsenett

Nasjonalt helsenett

Midt-Norsk helsenett

Fritt sykehusvalg

Sosial og helseporten

Ila legesenter

Henvisning/epikrise


Hovedgrunner til at innføring av informasjonssystemer mislykkes

• Det er et gap mellom teori og praksis

• Manglende overførbarhet fra en kontekst til en annen

• Teknologiske endringer har alltid en sosial og organisasjonsmessig side

Henvisning/epikrise


Tiltak for å lykkes med innføring av ny informasjonsteknologi

• Sosialt og organisasjonsmessig

• Man få kjenne/finne ”nøkkelen(e) inn i organisasjonen• Alle som involveres må se tydelig sin gevinst• Deltagelse i utviklingen av sluttbruker• Heller løsninger i pakt med eksisterende praksis enn forsøk på

innføre ”slik bør det bli”

• Teknologisk

• Små krav til opparbeidelse av nye ferdigheter og kunnskaper• Fleksibilitet/kongruens med eksisterende strukturer og

kommunikasjonssystemer• Inngangsbilletten må være lav (tilpasset) - økonomisk og

utstyrsmessig

OrBIT


Organisering av prosessen rundt innføringen av elektronisk epikrise ved OSS

• Oppretting av en prosjektgruppe ledet av en lokal allmennlege

• Møteserie og arbeidsgrupper for• å skape engasjement og eierforhold• felles forståelse av epikrisens funksjon og innhold• teknikk og fag ”hand i hand”

• Praksiskonsulentordning

• Informasjonsblad

Henvisning/epikrise


• Manglende IKT løsninger og organisasjon

• Liten interesse blant legene på sykehuset

• Manglende tilpasning av økonomiske forordninger og incentiver

• Kravet om sikkerhet (konfidensialitet)

• Manglende standardisering

Barrierene ved implementering

OrBIT


Gevinster med elektronisk henvisning og epikrise

• Rask og sikker informasjonsoverføringen

• Kvalitativt bedre og mer standardiserte henvisninger og epikriser

• Redusert dobbeltarbeid

• Reduserte direkte kostnader – (30–40 millioner per år) og behov for personell

• Bruken av et felles helsenett vil ”eksplodere”

OrBIT


Andre effekter av innføring avet elektronisk henvisning/epikrise system

• Økt uformelle konsultasjoner (”Curbside Consultations”)?

• Felles og/eller åpne ventelister?

• Pasienten vil oppleve en mer helhetlig behandlingskjede?

• Informasjon til selvevaluering og planlegging?

• Felles elektronisk journalsystem?

Henvisningsstatistikk


0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

18,0

20,0

U E V O A H Q C T S I L W M K G Y B J R

Henvisning

Sammenligning av 20 allmennlegerHenvisninger per 100 konsultasjoner

Allmennlege

”Si @”


Fire innsatsområder i Statlig tiltaksplan 2001-2003

• Nasjonalt helsenett• Infrastruktur og organisasjon• Felles innholdstjenester

• Elektronisk samhandling• Henvisning/epikrise• Standardisering, incentiver• Utprøving av løsninger for PLO

• Telemedisin• Bredbåndstjenester• Oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten

• Publikumstjenester• Pasientportaler og veivisere• Elektroniske tjenester for funksjonshemmede

samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

Documents