st.meld. nr. 40 (2008-2009) - regjeringen.no...både i akutte og langvarige kriser. nye globale...

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fraDepartementenes servicesenter Post- og distribusjonE-post publikasjonsbestillingdssdepnoFaks 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement loslashssalg og pris faringr man hosAkademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post offpublakademikanoTelefon 22 18 81 00Faks 22 18 81 01Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen er ogsaring tilgjengelig paring wwwregjeringenno

Omslagsbilde Sandstorm i Hamadiya-leiren i Vest-Darfur Over to millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem i Darfur siden krigen begynte Flere hundre tusen er blitt drept Foto Lynsey AddarioCorbisScanpix

Trykk 07 Gruppen AS ndash 052009

Stmeld nr 40(2008ndash2009)

Norsk humanitaeligr politikk

2 Stmeld nr 2002-2003Om innenlands bruk av naturgass mv

3

Innhold

1 Sammendrag 5

2 Innledning 8

21 Humanitaeligre utfordringer 8

22 Robust forvaltning av den

humanitaeligre bistanden 10

3 Humanitaeligr

engasjementspolitikk 12

31 Norges humanitaeligre rolle 12

32 Humanitaeligre prinsipper og norske

tradisjoner 13

33 Det internasjonale humanitaeligre

systemet i endring 15

34 Humanitaeligre prinsipper

under press 19

4 Globale humanitaeligre

utfordringer 22

41 Klimatilpasning og forebygging 22

42 Beskyttelse av sivile i komplekse

konflikter 24

43 Migrasjon og urbanisering27

44 Matsikkerhet helse og utdanning 29

5 Humanitaeligre prioriteringer

for Norge31

51 Et globalt humanitaeligrt system31

52 Respekt for humanitaeligre prinsipper 33

53 Humanitaeligr nedrustning 33

54 Innsats etter behov34

55 Beskyttelse av sivile flyktninger

og internt fordrevne 35

56 En mer helhetlig bistand 36

57 Norge som god giver 38

58 Oslashkonomiske og administrative

konsekvenser40

Vedlegg

1 Riksrevisjonens forvaltningsshy

revisjon av Norges humanitaeligre

bistand ndash Utenriksdepartementets

oppfoslashlgingsplan 42

4



Tilraringding fra Utenriksdepartementet av 29 mai 2009

godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Sammendrag

Norge staringr som humanitaeligrpolitisk aktoslashr og finanshysiell giver overfor en rekke store og sammensatte globale utfordringer I samarbeid med andre skal vi ndash sikre at mennesker i noslashd faringr noslashdvendig beskytshy

telse og assistanse ndash finansiere humanitaeligr innsats basert paring de inshy

ternasjonale prinsippene om humanitet noslashyshytralitet upartiskhet og uavhengighet

ndash ruste det internasjonale samfunnet til aring moslashte framtidens globale humanitaeligre utfordringer

ndash forebygge respondere paring og igangsette gjenshyoppbygging etter humanitaeligre kriser

Humanitaeligr bistand fredsbygging og menneskeshyrettigheter er definert som et hovedspor i Regjeshyringens utenriks- og utviklingspolitikk

Regjeringen la i september 2008 fram en samshylet norsk humanitaeligr strategi (laquoNorsk humanitaeligr politikkraquo) Strategien gir en visjon for Norges rolshyle paring det humanitaeligre omraringdet og presenterer hoshyvedprioriteringene varingre for 5-aringrsperioden fram til 2013 Denne strategien er lagt til grunn for melshydingen

Regjeringens maringl er at Norge skal vaeligre blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den internasjonale humanitaeligre innsatsen og bidra til at det internasjonale samfunnet staringr best mulig

rustet til aring moslashte framtidens utfordringer Varingrt hovedfokus er rask fleksibel og effektiv respons for aring kunne moslashte skiftende humanitaeligre behov baringde i akutte og langvarige kriser

Nye globale utfordringer vil paringvirke sikkerheshyten og samfunnsutviklingen i mange land Etter alt aring doslashmme vil disse utfordringene foslashre til flere og mer sammensatte humanitaeligre kriser i aringrene som kommer

Norsk humanitaeligr politikk vil bli paringvirket av denne utviklingen som norsk utenriks- og utvishyklingspolitikk for oslashvrig Det internasjonale humashynitaeligre systemet maring bli bedre rustet til aring moslashte utshyfordringene selv om viktige reformtiltak har foslashrt til noslashdvendige forbedringer

Kjernen i humanitaeligr innsats er aring redde enkeltshymenneskers liv lindre noslashd og sikre menneskelig verdighet uavhengig av etnisk bakgrunn kjoslashnn alder religion eller politisk tilhoslashrighet Oppfoslashlginshygen av disse maringlene er en sentral del av norsk enshygasjementspolitikk Dette har vaeligrt utgangspunkshytet for oppbyggingen av laquoden norske modellenraquo dvs et tett samarbeid ndash men ogsaring en klar rolledeshyling ndash mellom norske myndigheter og de frivillige humanitaeligre organisasjonene En betydelig andel av de norske humanitaeligre midlene kanaliseres gjennom disse organisasjonene Deres kompetanshyse og organisatoriske fortrinn vil ha stor betydshy

6 Stmeld nr 40 2008ndash2009 Norsk humanitaeligr politikk

Boks 11 Sammenhenger i utenrikspolitikken

Regjeringen har fremmet flere stortingsmeldinshyger om ulike sider av norsk utenriks- og utvishyklingspolitikk Stmeld nr 15 (2008-2009) Interesshyser ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk og Stmeld nr 13 (2008-2009) Klima konflikt og kapital Norsk utviklingspolishytikk i et endret handlingsrom er begge overgrishypende Sammen med Stmeld nr 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitaeligre katastrofer Stmeld nr 10 (2008-2009) Naeligringslishyvets samfunnsansvar i global oslashkonomi og Stmeld nr 11 (2007-2008) Paring like vilkaringr Kvinners rettigshyheter og likestilling i utviklingspolitikken samt den foreliggende meldingen om Norges humanishytaeligre politikk danner de et oppdatert utenrikspolishytisk program for Norge

Den sentrale maringlsetningen i norsk utenriksposhy

litikk er aring ivareta norske interesser Utenrikspolishytikken skal fremme det norske samfunnets velshyferd sikkerhet og grunnleggende politiske verdishyer Interessefokuset gir grunnlag for aring foreta valg og prioritere mellom alternative loslashsninger og strashytegier i utenrikspolitikken Aring forvalte de store norshyske bistandsmidlene paring en god maringte er ogsaring i norsk interesse

Hovedformaringlet med den norske utviklingspolishy

tikken er aring bidra til aring bekjempe fattigdom og fremshyme menneskerettighetene Innsatsen er rettet baringde mot internasjonale og regionale rammebeshytingelser og mot de mulighetene som ligger i hvert enkelt land og lokalsamfunn

Globalisering og geopolitisk endring har paring en dramatisk maringte endret vilkaringrene for aring naring politiske maringl Internasjonale konflikter og kriser klimaendshyringer nye sikkerhetsutfordringer spredning av smittsomme sykdommer og sviktende finansmarshykeder angaringr alle Norsk velferd henger tettere sammen med velferden i verden foroslashvrig Dette gir en sterk begrunnelse for et aktivt norsk engashysjement gjennom utviklingspolitikk fredsbygshyging humanitaeligr innsats og arbeid for aring styrke menneskerettigheter og demokrati Utvidet dialog og samarbeid med fattige land og voksende oslashkoshynomier blir viktigere for varingr egen utvikling og framtid

Det er ikke nasjonale interesser som ligger bak norsk humanitaeligr politikk men store humanishytaeligre behov i de mest saringrbare landene De langsikshytige krisene ndash klimaendringer svekkelse av livsshygrunnlaget og utbredt fattigdom ndash er de stoslashrste utshyfordringene det internasjonale samfunnet staringr overfor Omfattende nasjonal og internasjonal innshysats paring disse omraringdene er en forutsetning for aring forebygge humanitaeligre katastrofer Men vi er ogsaring helt avhengige av at vi ved felles innsats kan klare aring demme opp for mer tidsavgrensede kriser som finanskrisen og matvarekrisen ndash og ikke minst utshynytte de mulighetene slike kriser gir til varige forshybedringer

Dagens globale utvikling peker ikke i riktig retning naringr det gjelder aring redusere risikoen for hushymanitaeligre katastrofer og oslashkte humanitaeligre behov Vi er vitner til et oslashkende risikonivaring globalt selv naringr vi legger et optimistisk klimascenario til grunn Enhver ytterligere oslashkning i risikoen for klishymaendringer vil forsterke den allerede svaeligrt ujevshyne fordelingen av risiko saringrbarhet og fattigdom

Mens Stmeld nr 9 (2007-2008) fokuserte paring tiltak for aring forebygge humanitaeligre katastrofer legshyger denne meldingen vekten paring humanitaeligrt diploshymati og humanitaeligr assistanse samt behovet for en styrket forvaltning av de humanitaeligre midlene Forebyggingsaspektet er imidlertid omtalt i foslashrshyste rekke for aring oppdatere Stortinget paring norsk innshysats for klimatilpasning men utover dette henvishyses det til Stmeld nr 9 for mer detaljert informashysjon om varingrt forebyggende arbeid

De store globale utfordringene akutte eller langsiktige kan ikke loslashses av enkeltland De kreshyver oslashkt internasjonalt samarbeid og bedre global organisering De krever ikke minst flere bidragsyshytere Norge oslashnsker aring bidra til en internasjonal polishytikk som styrker de globale fellesgodene som bygger opp et globalt rammeverk av institusjoner og som sikrer en global rettsorden til beste baringde for oss selv og for langt mer saringrbare land Dette oslashnsker Regjeringen aring fremme gjennom et godt samspill mellom ulike virkemidler innenfor ram-men av en samlet norsk utenrikspolitikk

7 2008ndash2009 Stmeld nr 40


ning for videreutviklingen av den norske modelshylen

Som humanitaeligrpolitisk aktoslashr tar vi parti for ofrene for sivilbefolkningen og for saringrbare medshymennesker Noslashytralitetsprinsippet som ligger til grunn for humanitaeligr bistand innebaeligrer ikke at vi skal tie om overgrep eller maktmisbruk I humashynitaeligre kriser er forsvar og fremme av menneskeshyrettighetene det sentrale Om det humanitaeligre dishyplomatiet skal foregaring i det stille eller i full offentshylighet avgjoslashres av hva som til enhver tid er mest effektivt for aring hjelpe ofrene

Varingrt engasjement begrenser seg ikke til aring ivashyreta humanitaeligre rettigheter og reagere paring humashynitaeligre behov Sammen med varingre partnere oslashnsker vi aring endre rammebetingelsene for det humanitaeligre arbeidet Norge skal bidra til at det investeres i forebygging klimatilpasning og humanitaeligr beshyredskap i langt stoslashrre grad enn i dag I dette arbeishydet skal vi fokusere paring de menneskene som ramshymes av humanitaeligre katastrofer ndash paring deres rettigshyheter beredskap og evne til kriseharingndtering

Humanitaeligre kriser krever politiske loslashsninger Varingrt freds- og forsoningsarbeid varingr politiske diashylog med beroslashrte land varingre bidrag til internasjonashyle fredsoperasjoner varingr bistand klima- og skogshysatsingen fokuset paring humanitaeligr nedrustning og arbeidet for aring styrke menneskerettighetene er alle viktige bidrag til aring forebygge humanitaeligre lidelser

Rettigheter prinsipper og verdier utgjoslashr hoshyvedgrunnlaget for norsk humanitaeligr innsats men innsatsen skal ogsaring vaeligre basert paring kunnskap kompetanse og robust forvaltning Forvaltningen av humanitaeligre midler skal lede til oslashnskede og maringlbare resultater Riksrevisjonen har i Dokushyment nr 32 (2008-2009) foretatt en forvaltningsshyrevisjon av effektiviteten i norsk humanitaeligr bishystand Undersoslashkelsen gir betydelig anerkjennelshyse av Norges innsats paring omraringdet men kommer ogsaring med flere merknader bla paring forvaltningssishyden Dokumentet ble behandlet i Stortinget 23 mars daring Meldingen omtaler konkrete tiltak som skal bidra til aring styrke effektiviteten i norsk humashynitaeligr bistand i traringd med Riksrevisjonens og Storshytingets merknader

Norsk humanitaeligrt engasjement er en del av en samlet utenriks- og utviklingspolitisk innsats for fred og baeligrekraftig utvikling slik dette er forshymulert i St meld nr 13 (2008-2009) Klima konshyflikt og kapital og St meld nr 15 (2008-2009) Inshyteresser ansvar og muligheter Denne meldingen utdyper den norske engasjementspolitikken paring det humanitaeligre omraringdet bla naringr det gjelder varingr innsats i konfliktomraringder og overfor foslashlgene av globale klima- og miljoslashendringer


2 Innledning

21 Humanitaeligre utfordringer

Utviklingen i Georgia Gaza Pakistan og paring Sri Lanka i 2008 og 2009 viser at uloslashste konflikter naringr som helst kan blusse opp og skape nye humanitaeligshyre lidelser Komplekse og langvarige konflikter som i Afghanistan Sudan og Den demokratiske republikken Kongo krever omfattende og samshyordnet internasjonal innsats for aring bistaring ofrene faring slutt paring konfliktene og forebygge nye lidelser

Ved siden av konflikter paringvirker naturkatastroshyfer folks liv og levekaringr paring en avgjoslashrende maringte i mange deler av verden Klima- og miljoslashendringer er naring en sentral aringrsak til tre av fire humanitaeligre kashytastrofer Disse utfordringene krever bedre samshy

ordning mellom humanitaeligr innsats paring den ene si-den og utviklingspolitikk paring den andre mht foreshybyggende tiltak foslashr og etter en katastrofe

Den paringgaringende finanskrisen truer den humanishytaeligre innsatsen ved at saringrbarheten oslashker og bidrageshyne til FNs og andre humanitaeligre organisasjoners innsats reduseres Vi maring vaeligre forberedt paring at slike hendelser ogsaring i framtiden vil sette det internasjoshynale humanitaeligre systemet under press Hvordan verdenssamfunnet skal gripe disse utfordringene an og paring hvilken maringte Norge best kan bidra er derfor sposlashrsmaringl med mange delsvar som vil beroslashre varingr samlete utenriks- og utviklingspolitikk

Sett fra et humanitaeligrt perspektiv har konflikshyter klima- og miljoslashendringer og fattigdom eacuten en-

Figur 21 Gaza etter krigshandlingene januar 2009

Foto Utenriksdepartementet



Boks 21 Finanskrise matvarekrise og humanitaeligr innsats

Verdensoslashkonomien gjennomgaringr den verste oslashkoshynomiske nedgangen siden den store depresjoshynen paring 1930-tallet Krisen har store foslashlger for varepriser private pengeoverfoslashringer (laquoremitshytanceslaquo) kapitalstroslashmmer og bistandsbudsjetshyter Befolkningen i en rekke land vil vaeligre mer saringrbar for humanitaeligre katastrofer samtidig som utsatte land vil ha mindre oslashkonomiske ressurser til raringdighet i en krisesituasjon

Den mest umiddelbare og dramatiske konseshykvensen for mange fattige i utviklingsland er bortfallet av pengeoverfoslashringer fra slektninger som arbeider i utlandet Utenlandsarbeiderne er ofte de foslashrste som maring garing naringr arbeidsmarkedet blir daringrligere I mange land utgjoslashr bidrag fra dishyasporaen mer enn bistand og utenlandsinvesteshyringer til sammen ifoslashlge Stmeld nr 13 (2008shy2009) Klima konflikt og kapital

Afrikanske land er blant dem som vil bli harshydest ramt av krisen Verdensbanken forventer feks at BNP i Angola vil bli redusert med 23 prosent ndash en nedgang som kan sammenlignes med USAs paring 30-tallet Land som Ghana og Tanshyzania ndash som var paring god vei til aring naring tusenaringrsmaringl 1 ndash vil trolig allikevel ikke klare aring halvere andelen som lever i fattigdom innen 2015 Tallet paring fattishyge vil ogsaring garing opp i regioner som Sentral- og Oslashst-Europa

Finanskrisen fulgte umiddelbart etter en gloshybal matvarekrise Titalls millioner av mennesker ble skjoslashvet ut i sult og underernaeligring Fattige bruker saring mye som 75 prosent av inntekten sin

paring mat Familier som allerede lever paring eksistensshyminimum har maringttet avstaring fra utdanning og helshysetjenester for sine barn og i stedet bruke knapshype ressurser paring mat

Matvarekrisen kommer i skyggen av fishynanskrisen men den er ikke over og forsterkes av den vanskelige oslashkonomiske situasjonen Land som allerede strever med aring motvirke negashytive konsekvenser av hoslashye matvarepriser staringr daringrlig rustet til aring moslashte effekten av en global oslashkoshynomisk nedgang

Den oslashkonomiske krisen setter ogsaring det multishylaterale systemet paring proslashve Vi ser allerede bekymshyringsfulle tegn paring at baringde statlige og frivillige bishydrag til humanitaeligre organisasjoner kan garing ned Dette kan faring negative konsekvenser for de humashynitaeligre organisasjonenes arbeid Norge maring bidra til aring motvirke en slik utvikling Regjeringen komshymer til aring opprettholde varingre allerede store humanishytaeligre bidrag Vi kommer til aring oppfordre andre gishyvere til aring leve opp til sine forpliktelser

Det multilaterale systemet kan imidlertid komme styrket ut av krisen paring lang sikt Behoshyvet for sterke internasjonale organisasjoner og samarbeid saeligrlig paring det oslashkonomiske feltet har blitt klarere Naringr det private laringnemarkedet stopshyper opp er det bare de internasjonale finansinshystitusjonene som kan laringne til utviklingsland eller land i oslashkonomisk krise En viktig diskusjon om reform av det multilaterale systemet som vi ser begynnelsen av er ogsaring en direkte konsekvens av krisen

kelt fellesnevner saringrbare mennesker Humanitaeligr innsats dreier seg om aring hjelpe mennesker i noslashd uavhengig av politiske eller andre forhold Reshyspekten for menneskerettighetene er grunnlaget for humanitaeligr innsats Alle mennesker i noslashd har rett til noslashdvendig beskyttelse og assistanse Vi maring derfor bli bedre til aring forstaring krisenes virkninger for enkeltmennesker Vi maring tilpasse virkemidlene beshydre til utfordringene de har i hverdagen slik at de blir satt i stand til aring ta vare paring sitt eget liv og til aring haringndtere kommende kriser

I 1992 bevilget Stortinget om lag 1 mrd kr til humanitaeligr bistand mens de humanitaeligre budsjetshytene for 2009 er paring rundt 3 mrd kr Det stilles stashydig strengere krav til kvalitet og resultater i den humanitaeligre innsatsen Humanitaeligr bistand gis

ofte under tidspress i en ustabil og uoversiktlig sishytuasjon og til land og regioner med svake eller manglende institusjoner Derfor staringr vi overfor mange risikofaktorer i den humanitaeligre bistanshyden Veksten og bredden i antallet samarbeidsshypartnere og prosjekter utfordrer varingr forvaltning

Samtidig paringvirker humanitaeligr innsats politisshyke prosesser i de landene det gjelder Humanitaeligshyre tiltak kan skape politisk dialog og virke konshyfliktdempende Situasjonen i Aceh etter tsunami-en i 2004 og erfaringene fra hjelpearbeidet i Burshyma etter syklonen Nargis i 2008 er eksempler paring at internasjonal humanitaeligr innsats paring godt og vondt oppfattes som et politisk instrument ogsaring under arbeidet med det oslashkende antallet naturkashytastrofer


Faren for at internasjonal bistand utilsiktet har negativ innvirkning paring en voldelig konflikt er alltid til stede naringr mange hjelpeorganisasjoner og mye noslashdhjelp kommer inn i uoversiktlige og saringrbare omraringder Humanitaeligre aktoslashrer maring soslashrge for at de ikke bidrar til at konflikten eskaleres elshyler forlenges gjennom innsatsen som gjoslashres Den maring vaeligre konfliktsensitiv (jfr vaeligr-varsom-prinsipshypet laquoDo No Harmraquo) Som en aktiv humanitaeligr akshytoslashr er Norge forpliktet til aring ta disse dilemmaene og avveiningene paring alvor Oslashkt satsing paring norsk og internasjonal forskning om humanitaeligre sposlashrsmaringl vil vaeligre ett viktig virkemiddel

Norsk humanitaeligrt engasjement er en del av en samlet norsk utenriks- og utviklingspolitisk innsats for fred og baeligrekraftig utvikling slik dette er formulert i St meld nr 13 (2008-2009) og St meld nr 15 (2008-2009) Denne meldingen utdyshyper den norske engasjementspolitikken paring det hushymanitaeligre omraringdet

22 Robust forvaltning av den humanitaeligre bistanden

Riksrevisjonen la hoslashsten 2008 fram en forvaltshyningsrevisjon av effektiviteten i norsk humanitaeligr bistand1 Resultatene av gjennomgangen ble beshyhandlet av Stortinget 23 mars 20092 Maringlet har vaeligrt aring vurdere i hvilken grad Utenriksdeparteshymentet har en tilfredsstillende forvaltning av de humanitaeligre midlene og i hvilken grad maringlet om en rask og effektiv humanitaeligr bistand av god kvashylitet oppfylles

Forvaltningsrevisjonen viser til de omfattende internasjonale humanitaeligre utfordringene hvor Norges humanitaeligre politikk og bistand inngaringr som del av en samlet innsats Riksrevisjonen konshykluderer med at det oppnarings positive resultater og virkninger for et stort antall mennesker som foslashlge av norske humanitaeligre bidrag Norsk humanitaeligr bistand oppnaringr i stor grad det som er maringlet nemshylig aring redde liv lindre noslashd og opprettholde mennesshykelig verdighet under og i etterkant av humanitaeligshyre kriser Samtidig paringviser Riksrevisjonen svakheshyter i Utenriksdepartementets forvaltning av de humanitaeligre midlene

Forvaltningsrevisjonen gir et godt grunnlag for videreutvikling av Norges humanitaeligre bishystand bla naringr det gjelder forvaltningskapasitet oppfoslashlging av tilskuddsmottakere og utfordringer

1 Dokument nr 32 (2008-2009) om Riksrevisjonens undersoslashshykelse av effektiviteten i norsk humanitaeligr bistand

2 InnstSnr 150 (2008-2009)

knyttet til resultatrapportering Arbeidet med aring foslashlge opp forvaltningsrevisjonen er allerede i gang Utenriksdepartementet la i september 2008 fram en femaringrig strategi for Regjeringens humanishytaeligre politikk som ligger til grunn for denne melshydingen Strategien omhandler mange av de utforshydringene som forvaltningsrevisjonen peker paring og disse utdypes i meldingen

Regjeringen legger vekt paring at forvaltningen av den humanitaeligre bistanden maring sikre fleksibilitet og evne til aring handle raskt for aring moslashte skiftende hushymanitaeligre behov Spesielt paring dette omraringdet skiller den humanitaeligre bistanden seg fra den langsiktige utviklingsbistanden Vi kan derfor ikke binde opp en for stor del av den humanitaeligre bistanden i langsiktige forpliktelser Men alle midlene trenger ikke aring vaeligre like fleksible Utenriksdepartementet har i 2009 iverksatt pilotprosjekter for fleraringrige samarbeidsavtaler med utvalgte humanitaeligre orshyganisasjoner om sentrale land og temaer I tillegg jobbes det med aring styrke koordineringen mellom ulike bistandsformer (humanitaeligr bistand overshygangsbistand og langsiktig utviklingsbistand) baringde paring norsk side og internasjonalt slik at mest mulig soslashmloslashse overganger kan sikres

Som oppfoslashlging av strategien og forvaltningsshyrevisjonen vil Utenriksdepartementets forvaltshyningskapasitet styrkes blant annet gjennom oppshyrettelse av en egen forvaltningsseksjon i avdelinshygen som forvalter den humanitaeligre bistanden En nyopprettet sentral kontrollenhet i departemenshytet skal bla forebygge og respondere paring oslashkonoshymiske misligheter og styrke forvaltningen av deshypartementets budsjetter Det er innfoslashrt nye verkshytoslashy i tilskuddsforvaltningen (PTA) som bidrar til en effektivisering av arbeidet Norske utenriksstashysjoner har faringtt et klarere ansvar for oppfoslashlging av den humanitaeligre bistanden Samarbeidet mellom departementet og Norad er naeligrt

Regjeringen vil ha stoslashrre fokus paring maringloppnaringelshyse kvalitetskontroll og effektivitet ved bla mer systematisk bruk av evalueringer og gjennomganshyger Tilskuddsmottakere av norsk humanitaeligr bishystand vil moslashte oslashkende krav til resultatbasert budshysjettering og rapportering Norad og internasjonashyle organisasjoner og laeligringsnettverk har en senshytral rolle i aring bistaring i dette arbeidet Mer kunnskap forskning laeligring og evaluering er noslashdvendig og vi styrker innsatsen paring dette feltet

Det er laget en egen plan for oppfoslashlgingen av Riksrevisjonens gjennomgang som det gjoslashres naeligrmere rede for i vedlegg 1 Regjeringen oslashnsker med disse endringene aring videreutvikle og forbedre den norske humanitaeligre modellen som legger hushy



manitaeligrretten til grunn og som bygger paring inter- naeligrt samarbeid med Roslashde Kors-bevegelsen og nasjonalt aksepterte prinsipper for humanitaeligr andre ikke-statlige humanitaeligre organisasjoner innsats et aktivt multilateralt engasjement og


3 Humanitaeligr engasjementspolitikk

31 Norges humanitaeligre rolle

Regjeringens maringl er at Norge skal vaeligre blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den internasjonale humanitaeligre innsatsen og bidra til at det internasjonale samfunnet staringr best mulig rustet til aring moslashte framtidens utfordringer

Norge skal vaeligre en god humanitaeligr giver1

Varingrt hovedfokus er rask fleksibel og effektiv reshyspons for aring kunne moslashte skiftende humanitaeligre beshyhov baringde i akutte og langvarige kriser

Kjernen i humanitaeligr innsats er aring redde enkeltshymenneskers liv lindre noslashd og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase kjoslashnn alder religion eller politisk tilhoslashrighet Oppfoslashlging av dette hushymanitaeligre imperativet er en sentral del av norsk engasjementspolitikk

Som politisk aktoslashr har ikke Norge et oslashnske om aring vaeligre noslashytral men vi respekterer de humanitaeligre organisasjonenes behov for aring bevare sin uavhenshygighet og egenart Noslashkkelen til et godt samspill mellom norske myndigheter og de humanitaeligre organisasjonene ligger i dette skjaeligringsfeltet melshylom politikk og humanitaeligre prinsipper

Enhver stat har ansvar for aring beskytte og hjelpe sin egen befolkning naringr den rammes av en humashynitaeligr krise Dette er ikke et valg men en rettslig forpliktelse i henhold til en rekke internasjonale konvensjoner I humanitaeligre kriser er imidlertid ofte statens evne eller vilje til aring ivareta sine forplikshytelser redusert I en slik situasjon har det internashysjonale samfunnet et klart medansvar for aring bistaring med noslashdvendig beskyttelse og livreddende hjelp

I de siste aringrene har humanitaeligre sposlashrsmaringl oppshytatt stoslashrre plass i internasjonal politikk Humanishytaeligre kriser blir oftere tatt opp i FNs sikkerhetsshyraringd Grove overgrep og rettighetsbrudd har foslashrt til oslashkt fokus paring beskyttelse av sivile og fordrevne bla i Darfur Den demokratiske republikken Kongo Afghanistan og Pakistan De enorme menshyneskelige lidelsene foraringrsaket av hyppige naturkashy

1 Norge sluttet seg i 2003 til prinsippene for godt humanitaeligrt giverskap (Good Humanitarian Donorship) som bla ligger til grunn for Organisasjonen for oslashkonomisk samarbeid og utviklings (OECDDAC) gjennomganger av norsk humanishytaeligr bistand

tastrofer blir umiddelbart formidlet gjennom meshydia

Varingrt engasjement begrenser seg ikke til aring ivashyreta humanitaeligre rettigheter og behov Sammen med varingre partnere oslashnsker vi aring endre rammebetinshygelsene for det humanitaeligre arbeidet Erfaringer fra baringde naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitaeligre innsatsen maring ses i en bredere politisk sammenheng Humanitaeligre kriser krever politiske loslashsninger Men et mer helhetlig internashysjonalt engasjement innebaeligrer ikke at humanitaeligshyre hensyn skal underordnes andre politiske henshysyn Snarere tvert imot ndash de humanitaeligre verdiene maring alltid ivaretas

Humanitaeligr bistand maring imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske oslashkonomiske og sikshykerhetsmessige loslashsninger paring de problemene millishyoner av saringrbare mennesker staringr midt oppe i

Darfur-konflikten er et eksempel paring at det stashydig mer effektive noslashdhjelpsapparatet risikerer aring fungere som plaster paring aringpne saringr som krever helshyhetlige loslashsninger Norge vil derfor arbeide for vashyrige loslashsninger gjennom diplomatiske og utvishyklingspolitiske initiativer og ikke godta at den hushymanitaeligre innsatsen blir et alibi for verdenssamshyfunnets avmakt

Varingrt freds- og forsoningsarbeid varingr politiske dishyalog med beroslashrte land varingre bidrag til internasjonashyle fredsoperasjoner varingr bistand klimasatsingen foshykus paring humanitaeligr nedrustning og arbeidet for aring styrke menneskerettighetene bidrar ogsaring til aring loslashse konflikter og forebygge humanitaeligre lidelser

Myndigheter lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitaeligre kriser staringr for en stor del av den hjelpen som gis Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse Denne innsatsen maring ikke undervurderes eller glemmes Men fremshydeles legger de nordlige og vestlige organisasjoshynene og landene premissene for det internasjonashyle humanitaeligre systemet Vi har en stor utfordring i aring gjoslashre dette systemet mer representativt og tilshypasset lokale forhold og kulturer samtidig som de universelle humanitaeligre prinsippene opprettholshydes



Boks 31 Humanitaeligre prinsipper

Med utgangspunkt i humanitaeligrretten og omfatshytende erfaringer fra humanitaeligrt arbeid i felt har Roslashde Kors-bevegelsen FN-organisasjonene humanitaeligre givere som Norge og ikke-statlige organisasjoner i fellesskap utviklet et sett av allshymenne prinsipper for humanitaeligr innsats Disse prinsippene ndash humanitet noslashytralitet upartiskhet og uavhengighet ndash ligger til grunn for den operashytive humanitaeligre innsatsen baringde i konflikter og naturkatastrofer Prinsippene er ikke rettslig bindende og vektleggingen mellom og tolkninshygen av dem kan variere mellom de ulike aktoslashshyrene i det internasjonale systemet Men det er en klar forutsetning at de skal forstarings og gjenshynomfoslashres i traringd med menneskerettighetskonshyvensjonene og humanitaeligrretten

De fire hovedprinsippene

Humanitet

Dette innebaeligrer at menneskers liv helse og vershydighet skal beskyttes i traringd med grunnleggende menneskerettigheter og behov

Noslashytralitet

Dette innebaeligrer at humanitaeligr hjelp skal gis uten aring ta parti i konflikter eller uoverensstemshymelser av politisk etnisk religioslashs eller ideoloshygisk karakter

Upartiskhet

Dette innebaeligrer at humanitaeligr hjelp skal gis upartisk uten diskriminering paring grunnlag av nasjonalitet kjoslashnn etnisk tilhoslashrighet religion eller politisk staringsted

Uavhengighet

Dette innebaeligrer at humanitaeligre aktoslashrer skal utarbeide og iverksette sine egne retningslinjer uavhengig av myndigheters politikk og handlinshyger

Disse fire hovedprinsippene trekkes oftest fram I tillegg opereres det med andre prinsipper som fleksibel og behovsbasert finansiering lokalt eierskap og baeligrekraft deltakelse etterproslashvbarshyhet og innsats tilpasset kjoslashnns- og aldersbesshytemte behov Ulike formuleringer av de humanishytaeligre prinsippene finner du her

Roslashde Kors-bevegelsen og NGOers Code of Conduct

httpwwwicrcorgwebengsiteeng0nsfhtmlallcode-ofshyconduct-290296

Den internasjonale Roslashde Kors-komiteacuteens (ICRC) saeligrlige mandat

httpwwwicrcorgWebEngsiteeng0nsfhtmlall section_mandateOpenDocument

Stockholms-prinsippene for godt humanitaeligrt giverskap

httpwwwgoodhumanitariandonorshiporg

FN

httpochaonlineunorghumanitariannegotiationsChapter3shy2htm

Wikipedia

httpenwikipediaorgwikiHumanitarian_principles

32 Humanitaeligre prinsipper og norske tradisjoner

Sivile og saringrede i krig og vaeligpnet konflikt har krav paring beskyttelse respekt og hjelp uavhengig av hvilshyken side de tilhoslashrer Genegraveve-konvensjonene er grunnpilarene i den internasjonale humanitaeligrretshyten som stiller krav om aring beskytte sivile saringrede og syke soldater og fanger mot konsekvensene av krig Disse konvensjonene har tilnaeligrmet univershysell tilslutning og prinsippene gjelder ogsaring som

internasjonal sedvanerett dvs at de er bindende for alle uavhengig av formell tilslutning Den inshyternasjonale Roslashde Kors-komiteacuteen (ICRC) har faringtt et saeligrlig mandat av det internasjonale samfunnet til aring beskytte og hjelpe mennesker i krig og vaeligpshynet konflikt basert paring humanitaeligrretten

I 2009 markeres Genegraveve-konvensjonenes 60shyaringrs jubileum Dette er en god anledning til aring rette soslashkelyset paring humanitaeligrretten og arbeide for aring styrke respekten for og etterlevelsen av humanishytaeligre prinsipper (se boks 31)


Figur 31 Minerydding i Afghanistan

Foto UNAMA

FN-organisasjonene og ikke-statlige organisashysjoner bygger i stor grad sin innsats paring de humashynitaeligre prinsippene selv om det er stor variasjon i de ulike organisasjonenes mandat og tilnaeligrminshyger Dette er ogsaring utgangspunktet for Norges hushymanitaeligre politikk

Det er stor stoslashtte i den norske befolkningen for de humanitaeligre prinsippene og for at Norge som politisk og oslashkonomisk overskuddsnasjon skal ha en stor humanitaeligr innsats Vi har lange tradisjoner og et bredt folkelig engasjement for solidaritet med undertrykte og fattige medmenshynesker for flyktninger og internt fordrevne

Norge har spilt en viktig rolle i aring videreutvikle humanitaeligrretten og dens beskyttelse av sivile i vaeligpnet konflikt senest i Oslo-prosessen som foslashrshyte til vedtaket av Konvensjonen om klaseammunishysjon i 2008 (se boks 32) Konvensjonen er et godt eksempel paring forebygging av humanitaeligre katastroshyfer fordi den hindrer spredning av klaseammunishysjon til nye land og omraringder Dens bestemmelser om stoslashtte til og deltakelse fra overlevende og ofre for klaseammunisjon er sterke og rettighetsbasershyte og bygger paring lignende bestemmelser i Mineshykonvensjonen (1997) og den oslashkte forstaringelsen som har utviklet seg det siste tiaringret av overlevendes rolle og vilkaringr Som i arbeidet med Minekonvenshysjonen har de humanitaeligre organisasjonene spilt en viktig rolle for aring sette saken paring den internasjoshynale dagsorden

Antipersonellminer ble i 1997 totalforbudt gjennom Minekonvensjonen Landminer ble dershymed et illegitimt og uakseptabelt varingpen Etter at Minekonvensjonen ble vedtatt har bruken av landminer naeligrmest opphoslashrt og humanitaeligre lishydelser i stort omfang er unngaringtt Konvensjonens andre tilsynskonferanse holdes i det minerammeshy

de landet Colombia i slutten av 2009 med norsk presidentskap Norge har presidentskapet for Mishynekonvensjonen fram til neste statspartsmoslashte i 2010 En sentral oppgave blir aring sikre at de 156 statspartene oppfyller sine folkerettslige forplikshytelser baringde ved aring fastholde nasjonalt eierskap i de rammede landene og understreke betydningen av internasjonalt samarbeid og assistanse

Tett samarbeid med ICRC og det sivile samshyfunn spesielt den Internasjonale Minekampanjen (ICBL) var avgjoslashrende for framforhandlingen av Minekonvensjonen Dette samarbeidet maring fortshysette hvis Minekonvensjonens intensjoner og forshypliktelser skal bli en realitet Overlevende og ofre for landminer har bidratt til en videreutvikling av minearbeidet som har vaeligrt viktig i felt samtidig som deres erfaringer har vaeligrt viktige for arbeidet med Konvensjonen om funksjonshemmedes retshytigheter Minekonvensjonen er en modell for anshydre initiativ og implementering av denne konvenshysjonen vil fortsatt danne moslashnster og vaeligre retshyningsgivende for tilsvarende tiltak

Paring haringndvaringpenomraringdet finnes det ingen intershynasjonal avtale om forbud eller regulering av bruk Sentrale multilaterale prosesser er FNs haringndvaringpenprogram Arms Trade Treaty-prosesshysen for aring framforhandle en internasjonal standard for handel med konvensjonelle varingpen og Genegraveveshyerklaeligringen om vaeligpnet vold og utvikling hvor Norge sitter i kjernegrupen Norge vil delta aktivt i arbeidet for internasjonal regulering av haringndvaringshypen framover Vi vil ta med oss erfaringene fra utshyviklingssamarbeid og annen humanitaeligr nedrustshyning inn i dette Vi vil ta utgangspunkt i at de alshyvorlige humanitaeligre og utviklingsmessige konseshykvensene av haringndvaringpenbruk kan bidra til ny dynashymikk og framgang

Erfaringer fra arbeidet med Minekonvensjoshynen og Konvensjonen om klaseammunisjon er at vi oppnaringr resultater dersom feltkunnskap og normutvikling arbeider sammen Derfor boslashr ogsaring videre diplomatiske initiativ og oppfoslashlging bygge paring erfaringer og kunnskap fra felt

Ikke-statlige humanitaeligre organisasjoner spilshyler en helt sentral rolle i den internasjonale humashynitaeligre innsatsen og en stor del av Norges humashynitaeligre bistand kanaliseres gjennom slike organishysasjoner I tillegg til den internasjonale Roslashde Korsshybevegelsen har det vokst fram et stort nettverk av ulike frivillige organisasjoner Spennet er stort ndash fra smaring utviklingsorganisasjoner til globale humashynitaeligre organisasjoner med mange tusen ansatte Dette mangfoldet representerer en utfordring naringr det gjelder aring sikre en koordinert innsats men er



Boks 32 Videreutvikling av humanitaeligrretten Konvensjonen om

klaseammunisjon

Norge tok i 2006 initiativet til aring starte en intershynasjonal prosess for et forbud mot klaseshyammunisjon med uakseptale humanitaeligre konshysekvenser Prosessen ledet fram til Konvensjoshynen om klaseammunisjon som er undertegshynet av 96 stater og ratifisert av syv per 11 mai 2009 Konvensjonen er ennaring ikke traringdt i kraft

Konvensjonen forbyr bruk produksjon lagring og overfoslashrsel av klaseammunisjon Den omfatter alle klasevaringpen som vi vet har vaeligrt brukt og som har skapt et humanitaeligrt problem Konvensjonen anses aring ha satt en ny standard i humanitaeligrretten med klare og strenge bestemmelser om og forpliktelser til rydding av rammede omraringder destruksjon av lagre og hjelp til ofre og lokalsamfunn

ogsaring en styrke bla naringr det gjelder disse aktoslashreshynes evne til aring naring fram til sivilbefolkningen under vanskelige forhold Flere av de norske organisashysjonene har fortrinn som gjoslashr dem til sentrale bishydragsytere til den internasjonale humanitaeligre innshysatsen og til viktige samarbeidspartnere for Utenshyriksdepartementet

Et tett samarbeid ndash men ogsaring en klar rolledeshyling ndash mellom norske myndigheter og de norske

Tabell 31 Bistand over kap 163 i 2008 etter kanal

humanitaeligre organisasjonene har vaeligrt en forutshysetning for oppbyggingen av laquoden norske modelshylenraquo Dette samarbeidet har bidratt til at Norge er et framtredende giverland og humanitaeligr aktoslashr med et bredt internasjonalt utsyn Det har ogsaring bishydratt til at flere norske humanitaeligre organisasjoshyner er blant de ledende paring sine omraringder internashysjonalt Norge har ogsaring bygd opp et eget beredshyskapssystem ndash NOREPS ndash som paring kort varsel kan bidra i krisesituasjoner

33 Det internasjonale humanitaeligre systemet i endring

Gjennom varingre samarbeidspartnere soslashker vi aring naring enkeltmennesker for aring redde liv lindre noslashd og sishykre menneskelig verdighet og beskyttelse i humashynitaeligre kriser FN-systemet Roslashde Kors-bevegelshysen og de ikke-statlige organisasjonene utgjoslashr kjernen i det internasjonale humanitaeligre systeshymet

Som medlem i og giver til humanitaeligre orgashynisasjoner oslashnsker vi aring oslashve innflytelse for aring sikre et velfungerende globalt humanitaeligrt system Der-for er kontinuerlig humanitaeligr reform en viktig oppgave for det norske humanitaeligre diplomatiet baringde i multilaterale organisasjoner og i bilateral sammenheng

Antallet internasjonale hjelpeorganisasjoner har blitt mangedoblet de siste to tiaringrene Under tsunamikatastrofen i 2005 var mer enn 250 intershynasjonale organisasjoner aktive paring Sri Lanka og i

Gruppe samarbeidspartnere NOK 1000 Prosent

Konsulenter 17 0 Regjeringerdepartementer i mottakerland 0 Multilaterale institusjoner 1 197 210 47

NGOer internasjonale 187 644 7 NGOer lokale 7 488 0 NGOer norske 1 048 557 41

NGOer regionale 13 475 1 Norsk privat sektor 3 151 0 Norske offentlige institusjoner (statlige og kommunale) 48 639 2 Andre lands private sektor 1 315 0 Offentlige institusjoner i mottakerlandandre land 1 756 0 Offentlig sektor andre giverland 4 876 0 Andre 14 443 1

Totalt 2 528 572 100

Inkluderer bidrag til den internasjonale Roslashde Kors og Roslashde Halvmaringne-bevegelsen inkl ICRC


Boks 33 Norwegian Emergency Preparedness System (NOREPS)

Beredskapssystemet NOREPS er et partnerskap Maringlsettingen er raskt aring kunne bidra med noslashdshymellom Utenriksdepartementet Direktoratet for vendig personell og materiell til noslashdhjelpsoperashysamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) norske sjoner Forharingndslagring og personellberedskap humanitaeligre organisasjoner og norske produ- gjoslashr det mulig aring ha materiell og utstyr flybaringrne senter av noslashdhjelpsmateriell NOREPS bidrar innen 24 timer samt servicefunksjoner og persoshymed beredskapspersonell og forharingndslagret nell paring plass innen 72 timer I tillegg til at NOshynoslashdhjelpsmateriell i internasjonale humanitaeligre REPS har et eget forharingndslager i Norge er det kriser NOREPS-produkter i FNs beredskapslagre

Hovedmottakere av varer gjennom NO- NORCAP som er en del av NOREPS er en REPS er FN-organisasjonene og norske og inter- beredskapsstyrke med kvalifisert personell som nasjonale humanitaeligre organisasjoner Finansier- kan reise ut paring 72 timers varsel til humanitaeligre ing kommer enten direkte fra organisasjonene operasjoner hvor som helst i verden Flyktningshyselv eller gjennom organisasjonenes soslashknader til hjelpen administrerer NORCAP gjennom en Utenriksdepartementet om midler Ordningen samarbeidsavtale med Utenriksdepartementet er etablert av Utenriksdepartementet og admi- og kan besvare foresposlashrsler om personellshynistreres av Innovasjon Norge bistand fra FN paring 24 timer Formaringlet er aring styrke

Partnerskapet er etablert for aring styrke de hu- FNs kapasitet i humanitaeligre kriser manitaeligre organisasjonenes responskapasitet Mer informasjon wwwnorepsno og spesielt i den foslashrste fasen av en humanitaeligr krise wwwnrcno

Boks 34 Humanitaeligre reformtiltak

De omfattende humanitaeligre reformene som ble igangsatt av FNs noslashdhjelpskoordinator i 2005 har som siktemaringl aring gjoslashre internasjonalt humanishytaeligrt arbeid mer forutsigbart og effektivt for noslashdlidende uansett omstendighet og geograshyfiske beliggenhet Gjennom FNs noslashdhjelpsfond (CERF) skal et minimum av oslashkonomiske ressurshyser alltid vaeligre tilgjengelig for FNs noslashdhjelpskoshyordinator til aring igangsette og viderefoslashre livredshydende operasjoner Gjennom sektoransvarlige arbeidslag (laquoclusterslaquo) hvor nasjonale myndigshyheter FNs organisasjoner og ikke-statlige orgashynisasjoner samordner sin innsats skal ressurshysene bli fordelt og organisert etter behov Gjenshynom bedre utvelgelse og opplaeligring av humanitaeligre koordinatorer skal en mer robust og helhetlig ledelse av den humanitaeligre innsatshysen sikres Ogsaring partnerskapet mellom FN og frivillige organisasjoner skal styrkes feks gjenshynom styrket samarbeid i laquoclustersraquo og tildelinshy

ger fra humanitaeligre landfond Et eksempel er samarbeidet mellom UNICEF og Den internashysjonale Redd Barna-alliansen om koordinerinshygen av utdanningssektoren i kriser

Regjeringen ser det som avgjoslashrende at disse tiltakene praktiseres i alle ledd Fra norsk side anser vi dem ikke lenger som reformtiltak men som en integrert del av maringten humanitaeligr innshysats i dag skal drives paring Det er ingen tvil om at det aring fordele roller og ansvar paring nye maringter skashyper utfordringer og Norge skal derfor fortsatt bidra til aring ansvarliggjoslashre organisasjonene bla gjennom klare felles budskap fra giverlandssishyden i organisasjonenes styrende organer Flere av reformtiltakene betyr at organisasjonene maring legge snevre egeninteresser til side til fordel for overordnete operasjonelle maringl Det er en utforshydring for mandater og budsjetter men det vil bety raskere og bedre noslashdhjelp for de mennesshykene vi oslashnsker aring naring



Boks 35 Kjoslashnnstilpasset humanitaeligr innsats

Jenter og gutter kvinner og menn rammes ulikt av humanitaeligre kriser og varingr humanitaeligre innshysats maring tilpasses dersom den skal vaeligre effektiv Barn har ofte saeligrlige beskyttelsesbehov Svaeligrt ofte er kvinner og jenter spesielt utsatte for sekshysuelle overgrep og kjoslashnnsbasert vold

I Den demokratiske republikken Kongo ser vi hvordan konflikten og den humanitaeligre krisen fortsetter aring ramme kvinner og barn Arbeidet med aring bekjempe den utbredte seksuelle volden mot jenter og kvinner saeligrlig i de oslashstlige delene av Kongo har hoslashy prioritet Regjeringen har blant annet stoslashttet medisinsk og psykososial be-handling av de overlevende og har bidratt til aring styrke koordineringen og dermed effekten av den samlede innsatsen Vi finansierer ogsaring sivile observatoslashrer som overvaringker og gir raringd til konshygolesisk politi Barn er svaeligrt saringrbare for rekrutshytering til vaeligpnede grupper i Kongo Regjeringen stoslashtter arbeidet med aring reintegrere barnesoldater i sine familier og lokalsamfunn og arbeider akshytivt med aring styrke barns beskyttelse

Vi vet at kvinner ofte reduseres til passive ofre og ikke blir hoslashrt Kvinner maring i langt stoslashrre grad faring innflytelse i det humanitaeligre arbeidet Saring langt har ikke det humanitaeligre systemet lykkes med dette Derfor er det et saeligrlig satsingsomraringshyde for Norge aring bidra til en mer balansert og beshyhovsbasert innsats hvor alle beroslashrte grupper blir tatt med paring raringd

Norge var en paringdriver da FNs sikkerhetsraringd i 2000 vedtok resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet Resolusjonen slaringr fast at kvinner skal delta paring like vilkaringr i beslutningsprosesser knyttet til konfliktloslashsning fred og sikkerhet og at jenter og kvinner skal beskyttes mot seksualishysert vold FNs sikkerhetsraringdsresolusjon 1820 (2008) er en oppfoslashlging av 1325 (2000) hvor det slarings fast at seksualisert vold kan vaeligre et varingpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten Reshysolusjonen krever at alle parter i en konflikt umiddelbart slutter aring bruke denne typen varingpen

Norge har som en del av Regjeringens handshylingsplan for oppfoslashlging av resolusjon 1325 bishydratt til en haringndbok for bedre kjoslashnnstilpasset innsats som naring er vedtatt av FN Roslashde Kors og ikke-statlige organisasjoner i samarbeidsorganet Inter-Agency Standing Committee (IASC) Norshyge krever av samarbeidspartnerne sine at jenter og kvinners behov skal ivaretas i all humanitaeligr innsats paring lik linje med behovene til gutter og menn

Norge er den mest sentrale bidragsyteren til GenCap en internasjonal beredskapsstyrke for aring styrke kjoslashnnsperspektivet i humanitaeligre operashysjoner GenCap administreres av Flyktninghjelshypen Prosjektet styrker og ivaretar likestillingsshyog kjoslashnnsperspektivet i FNs humanitaeligre operashysjoner gjennom aring tilby eksperter paring kjoslashnnspershyspektiv og likestilling

Ache i tillegg til de mange nasjonale og lokale akshytoslashrene Norge forventer at norske internasjonale og lokale organisasjoner som mottar norske midshyler deltar aktivt i de koordineringsmekanismene som FNs kontor for samordning av humanitaeligre aktiviteter (OCHA) organiserer i katastrofeomraringshydene eller koordinering i regi av Det internasjoshynale Roslashde Kors og Roslashde Halvmaringne Nasjonale og lokale myndigheter maring involveres der det er mushylig Dette er avgjoslashrende for aring sikre oslashkt effektivitet i noslashdhjelpsarbeidet og at lokale myndigheter og samfunn kan gjoslashre seg nytte av og overta ansvaret for hjelpe- og gjenoppbyggingsvirksomheten

Norge har bidratt til aring igangsette flere viktige humanitaeligre reformtiltak Varingrt maringl er aring bedre fishynansieringen styrke samordningen og effektivishysere arbeidsdelingen mellom humanitaeligre aktoslashshyrer Norge vil at den humanitaeligre innsatsen skal

bli bedre tilpasset de nye globale utfordringene Vi er opptatt av at den humanitaeligre innsatsen skal vaeligre bredere forankret mindre vestlig dominert og bedre tilpasset de kriserammede menneskeshynes behov og rettigheter

Fortsatt sliter det internasjonale samfunnet med aring investere nok i forebyggende tiltak og aring faring til gode overganger fra krisesituasjoner til langsikshytig utvikling Forskjellige virkemidler maring ses i sammenheng men vi maring komme bort fra forestilshylingen om at ulike typer innsats naeligrmest automashytisk skjer i kronologiske faser I komplekse humashynitaeligre kriser maring vi vaeligre forberedt paring aring bidra med ulike former for bistand samtidig og planlegging av langsiktig og baeligrekraftig utvikling maring skje saring tidlig som mulig i en stoslashrre akutt krise

I de fleste tilfellene kan og skal den humanitaeligshyre innsatsen bygge paring lokale krefter En fortsatt


Figur 32 G20-landenes og Norges bidrag til humanitaeligr bistand (2008) gjennom multilaterale institusjoner i

mill USD

Kilde OCHAs Financial Tracking System (FTS)

Boks 36 Barn og unge

Barn og unge har saeligrlige beskyttelsesbehov i laquoParter som er i stand til det skal yte slik bistand krisesituasjoner FNs barnekonvensjon henviser gjennom eksisterende multilaterale bilaterale og flere steder til viktigheten av internasjonalt sam- andre programmer eller blant annet gjennom et arbeid for aring beskytte barn bla i artikkel 38 frivillig fond opprettet i samsvar med Generalforshy

pkt 4 samlingens reglerraquo

laquoI samsvar med sine forpliktelser i henhold til in- Siden opprettelsen (1995) har Norge stoslashttet Redd

ternasjonal humanitaeligrrett til aring beskytte sivilbe- Barnas beredskapsgruppe som bla bestaringr av folkningen under vaeligpnete konflikter skal parte- personer med kompetanse paring beskyttelse av barn ne treffe alle gjennomfoslashrbare tiltak for aring sikre be- i krig og katastrofer Redd Barna har en avtale skyttelse av og omsorg for barn som beroslashres av med FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger om aring en vaeligpnet konfliktraquo sende ut personell i loslashpet av 72 timer til kriseom-

I valgfri protokoll til konvensjonen om barn i raringder for aring jobbe med beskyttelse av og omsorg

vaeligpnet konflikt heter det i artikkel 7 pkt 2 for barn samt langsiktig oppbygging av nasjonal kompetanse paring dette omraringdet




prosent av BNP


styrking av den internasjonale humanitaeligre innsatshysen skal ikke garing paring bekostning av oppbygging av lokal kapasitet til beredskap og respons men bygshyge opp under og supplere den saring langt det samshysvarer med grunnleggende humanitaeligre prinsipshyper

34 Humanitaeligre prinsipper under press

I mange av dagens konflikter foregaringr den humanishytaeligre innsatsen side om side med freds- og forsoshyningsinnsats utviklingsbistand internasjonal polishytiinnsats og militaeligre fredsoperasjoner En av de stoslashrste utfordringene i slike situasjoner er aring oppnaring en helhetlig og godt koordinert innsats samtidig med at de humanitaeligre prinsippene ivaretas (se boks 31)

Det er mange gode grunner til at humanitaeligr bistand maring ses i naeligr sammenheng med andre forshymer for innsats Likevel er det viktig aring fastholde den humanitaeligre innsatsens egenart

FN-organisasjonene Roslashde Kors-bevegelsen og andre organisasjoner baserer sin humanitaeligre innsats paring prinsippene om humanitet noslashytralitet upartiskhet og uavhengighet Behovet for aring hegshyne om disse prinsippene i komplekse kriser hvor mange ulike aktoslashrer er involvert blir ofte omtalt som aring sikre et laquohumanitaeligrt romraquo

Begrepet henger sammen med de sivile humashynitaeligre organisasjonenes evne og mulighet til aring faring tilgang til utsatte befolkningsgrupper i krevende sikkerhetssituasjoner For sivile humanitaeligre aktoslashshyrer vil ofte den eneste kilden til sikkerhet og til-

Boks 37 Det humanitaeligre rom

Begrepet laquodet humanitaeligre romraquo ble foslashrst forshymulert i 1990 av Rony Brauman leder av Leger uten grenser

laquoEt frihetens rom hvor vi staringr fritt til aring vurdere behov overvaringke fordelingen og bruken av noslashdshyhjelp og ha en dialog med mottakerneraquo


gang vaeligre at de oppfattes som noslashytrale av ulike vaeligpnede grupper og lokalbefolkningen Derfor vil de ha behov for aring distansere seg fra andre aktishyviteter enten det dreier seg om ulike former for politisk og fredsbyggende engasjement eller inshyternasjonal militaeligr innsats

Behovet for aring skille sivil fra militaeligr innsats staringr ofte i fokus for denne diskusjonen bla i Afgshyhanistan Men graringsonene mellom humanitaeligr bishystand utviklingsbistand politisk og diplomatisk arbeid og andre former for sivil innsats gjoslashr at det heller ikke alltid er enkelt aring trekke opp klare grenshyser for dette humanitaeligre rommet paring sivil side Det er behov for en grundigere debatt om hvor skillet garingr for uavhengighet og noslashytralitet og hvem som med rette kan paringberope seg de humashynitaeligre prinsippene Omfatter det ogsaring utviklingsshybistand og freds- og forsoningsarbeid Hvor garingr i saring fall grensene Hvordan kan maringlet om sterkere nasjonalt eierskap i den humanitaeligre innsatsen forenes med disse prinsippene Her er det ofte langt mellom de enkle loslashsningene Svarene kan til en viss grad ogsaring vaeligre situasjonsbestemte

Likevel maring vi ta denne utfordringen paring alvor Det er noslashdvendig med et internasjonalt krafttak for aring styrke respekten for humanitaeligrretten og sishykre humanitaeligre organisasjoners uinnskrenkete Figur 34 ldquoNo weaponsrdquo-symbolet til ICRC er viktig tilgang til befolkningsgrupper i noslashd Den saringkalte for beskyttelsen av sivile og det humanitaeligre rom laquoglobale krigen mot terrorraquo har bidratt til aring svek- Bildet er fra en buss i Kongoke de humanitaeligre prinsippenes allmenngyldighet

Foto ICRC og respekten for menneskerettighetene i flere

Boks 38 Afghanistan ndash utydelig humanitaeligrt rom og vanskelig tilgang

En forverret sikkerhetssituasjon og kamphand- engasjert seg for aring tydeliggjoslashre skillelinjene linger foslashrte til flere drepte sivile i Afghanistan i mellom humanitaeligre aktoslashrer andre sivile orgashy2008 Rundt 2100 mennesker ble drept som nisasjoner og militaeligre styrker Dette viderefoslashshyfoslashlge av kamphandlinger i 2008 mot 1523 i 2007 res ogsaring i strategien for helhetlig norsk sivil og Dette er en oslashkning paring naeligrmere 40 prosent militaeligr innsats i Faryab-provinsen Norske Angrepene mot humanitaeligre aktoslashrer er alarme- synspunkter paring dette har faringtt oslashkende internashyrende hoslashye 36 bistandsarbeidere ble drept og sjonal stoslashtte FNs humanitaeligre handlingsplan 120 direkte angrep eller trusler mot humanitaeligre for Afghanistan (Humanitarian Action Plan organisasjoner er registrert OCHA anslaringr at saring 2009) understreker behovet for en klar arbeidsshymye som 40 prosent av omraringdene i Afghanistan deling og beskyttelse av det humanitaeligre rom er utilgjengelige for humanitaeligre aktoslashrer Til- med klar adresse til PRTene (Provincial Reconshygangsproblemene framheves ogsaring av ICRC som struction Teams) De sivile humanitaeligre aktoslashreshyprimaeligrt er tvunget til aring konsentrere sitt arbeid ne fastholder at sammenblanding av roller skashyrundt de store byene Dette oppveies noe av den per problemer for deres sikkerhet og tilgang til tilgangen som afghanske Roslashde Halvmaringne befolkningen I siste instans handler dette om (ARCS) har ute i provinsene afghanske noslashdlidendes rett til beskyttelse og

Utfordringene knyttet til det humanitaeligre bistand rom har vaeligrt store i Afghanistan og Norge har



Boks 39 Retningslinjer for humanitaeligr-militaeligrt samvirke

De sentrale retningslinjene for internasjonale militaeligre bidrag ved humanitaeligre kriser er laquoGuishydelines on the Use of Foreign Military and Defence Assets in Disaster Reliefraquo (Oslo Guideshylines) for bruk i naturkatastrofer og laquoGuidelines on the Use of Military and Civil Defence Assets to Support United Nations Humanitarian Activishyties in Complex Emergenciesraquo Disse retningsshylinjene forvaltes av OCHA

Sentralt staringr ogsaring Inter-Agency Standing Committeersquos (IASCs) Principles on Civil-Militashyry Coordination Felles for retningslinjene er en stadfesting av humanitaeligre prinsipper anerkjenshynelse av FNs overordnede koordinerende rolle samt bruk av militaeligre bidrag som laquolast resortraquo i

humanitaeligre kriser naringr det ikke finnes tilsvarenshyde sivile ressurser tilgjengelig

Retningslinjenes budskap er klart Selv om militaeligre kan gjoslashre en viktig jobb med aring fylle hushymanitaeligre gap i naturkatastrofer og vanskelige sikkerhetssituasjoner boslashr deres engasjement begrenses til unntakssituasjoner og vaeligre tett koshyordinert med humanitaeligre aktoslashrer og vertslanshydet

Denne tilnaeligrmingen er retningsgivende for Norges engasjement i internasjonale fredsoperashysjoner herunder i varingr samlede sivil-militaeligre innshysats i Afghanistan

Retningslinjene finnes paring foslashlgende nettsted httpochaonlineunorgcmcs

land Den gir liten plass for et noslashytralt humanitaeligrt rom Tilgangen til sivilbefolkningen for humanishytaeligre organisasjoner har blitt vanskeligere

Udemokratiske regimer konfliktparter og kamphandlinger blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av saringrbare medmennesker Sammen med FN og likesinnede land vil Regjerinshygen at Norge skal arbeide for at alle sivilbefolkninshyger og noslashdstedte grupper faringr tilgang til hjelp Det internasjonale samfunnet har en forpliktelse til aring hjelpe og beskytte mens makthavere og vaeligpnede grupper har en forpliktelse til aring legge til rette for humanitaeligr hjelp

Internasjonale militaeligre styrker engasjerer seg ofte i ulike former for bistands- og gjenoppbygshygingstiltak Motivasjonen for dette kan vaeligre ulik og sammensatt det kan vaeligre for aring tilfredsstille en hjemlig opinion for aring moslashte reelle behov og anshymodninger fra sivilbefolkningen eller for aring vinne lokalbefolkningens stoslashtte for egen tilstedevaeligrelshyse I ekstreme situasjoner kan det ogsaring oppstaring sishytuasjoner hvor de militaeligre styrkene er forpliktet til aring hjelpe sivile i henhold til Genegraveve-konvensjoshynene

Ofte har imidlertid denne typen tiltak medfoslashrt en uheldig sammenblanding av roller mellom sivishyle og militaeligre aktoslashrer som gjoslashr det vanskelig for befolkningen aring skille mellom de politiske militaeligshyre og humanitaeligre aktoslashrene Utoslashvelse av rollen som vaeligpnet soldat i det ene oslashyeblikket og hjelpeshyarbeider i det andre kan skape forvirring baringde blant sivile og stridende parter Dette oslashker risikoshyen for angrep paring humanitaeligre hjelpearbeidere og undergraver det humanitaeligre rom Det er derfor behov for sterkere etterlevelse av de gjeldende FN-baserte retningslinjene for humanitaeligr-milishytaeligrt samvirke

Norge legger til grunn at det maring vaeligre en helshyhetlig tilnaeligrming til de ulike formene for innsats i internasjonale fredsoperasjoner og annen fredsshybyggingsinnsats basert paring en klarest mulig rolleshydeling mellom humanitaeligre organisasjoner andre sivile aktoslashrer og militaeligre styrker Det er samtidig ingen enkle svar paring de mange dilemmaene som oppstaringr i skjaeligringspunktet mellom ulike typer innsats


4 Globale humanitaeligre utfordringer

41 Klimatilpasning og forebygging

Vi staringr overfor en klar oslashkning i antallet humanitaeligshyre katastrofer som foslashlge av klima- og miljoslashendrinshyger Tre av fire humanitaeligre katastrofer er naring paring en eller annen maringte klimarelaterte ifoslashlge FNs kontor for samordning av humanitaeligre aktiviteter (OCHA) Vi vil se mer flom toslashrke og andre klimashyrelaterte ekstremhendelser i aringrene som kommer

De delene av verden hvor kapasiteten til aring forebygge og haringndtere ekstremhendelser er beshygrenset vil rammes hardt Afrika smaring oslashystater og de store asiatiske deltaene er saeligrlig utsatte I dis-se omraringdene vil befolkningen oppleve oslashkt vannshymangel daringrligere matsikkerhet og ny helserisiko De mest utsatte gruppene vil vaeligre befolkningen i toslashrre regioner tropiske kystomraringder fattige i de store og mellomstore byene samt allerede saringrshy

bare grupper som barn ungdom enslige forsoslashrshygere eldre ufoslashre og urfolk

Det er ikke gitt hvordan nasjonale myndigheshyter vil svare paring disse utfordringene Katastrofene vil kunne true stabilitet og sikkerhet i de landene som rammes Vi har erfart at enkelte myndigheshyter vil velge fortsatt kontroll og undertrykkelse mens andre vil styrke det sivile samfunnets evne til aring haringndtere utfordringene I noen saringrbare stater kan statsstrukturene bryte helt sammen

Myndighetenes valg vil kunne forsterke eksisshyterende konfliktmoslashnstre eventuelt bidra til aring skashype nye Disse konfliktene vil ikke noslashdvendigvis garing mellom land men foregaring internt mellom ulike samfunnsgrupper paring lokalt nivaring Uansett hvilket av disse scenarioene som blir en realitet vil de ha stor betydning for menneskers rett til vann mat helse utdanning og beskyttelse

Figur 41 Flom i Bangladesh

Foto Reuters AlertnetRafiqur Rahman



Boks 41 Stmeld nr 9 (2007-2008) ndash forebygging av humanitaeligre katastrofer

I Stmeld nr 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitaeligre katastrofer sier Regjeringen at Norge vil bidra aktivt for aring fremme en forebyggingskultur

Omfanget av naturkatastrofer kan illustreres med foslashlgende tall Ifoslashlge FN har ca 200 millioshyner mennesker blitt paringvirket av naturkatastrofer hvert aringr siden 1991 Det er syv ganger flere enn antallet som har vaeligrt beroslashrt av vaeligpnet konshyflikt Det er alltid de fattigste som rammes harshydest Naringr omfanget av dette fenomenet er saring stort kan en sposlashrre om forebyggende tiltak kan gjoslashre en forskjell World Watch Institute har tidshyligere anslaringtt at eacuten dollar investert i forebyggenshyde tiltak betyr syv dollar spart paring gjenoppbygshyging Forebygging av naturkatastrofer redder liv og er en effektiv og noslashdvendig del av kampen mot fattigdom

Norge kan ikke utrette mye alene I samarshybeid med en rekke partnere vil vi bidra aktivt for aring fremme forstaringelse for og mobilisere politisk

vilje til oslashkt satsing paring forebygging Norge har i foslashrste omgang innledet et samarbeid med Kina Bangladesh Vietnam og Cuba om de utfordrinshygene disse landene staringr overfor Basert paring deres erfaringer forebyggingsplaner og behov og i naeligrt samarbeid med ulike fagmiljoslasher er vi i ferd med aring definere hvilke omraringder vi kan bidra paring

I meldingen sier Regjeringen at lokal saringrbarshyhetsreduksjon lokal mestringskapasitet og aktiv lokal deltakelse er de viktigste virkemidlene i arshybeidet med forebygging og beredskap Med anshydre ord maring de risikoutsatte lokalsamfunnene settes bedre i stand til aring haringndtere utfordringene selv Kapasitetsutvikling er i ferd med aring bli et sentralt tema i internasjonalt utviklingsarbeid dvs laquohjelp til selvhjelpraquo Behovet for bred kapashysitetsutvikling omfatter ogsaring opplaeligring for barn unge og voksne i relevante kunnskaper og fershydigheter som kan oslashke kvaliteten paring lokal beredshyskap og kriseharingndtering

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til klimaendshyringenes styrke blant annet paring lokalt nivaring og samfunns behov for aring tilpasse seg et endret klima Men vi vet nok til aring handle Vi har dessuten mye kunnskap om saringrbarhet og om hvordan vi skal forebygge at naturkatastrofer faringr omfattende hushymanitaeligre og samfunnsmessige konsekvenser Store menneskelige lidelser og oslashkonomiske verdishyer kan spares dersom vi utnytter mulighetene vi naring har til aring gjoslashre mer for aring tilpasse samfunn til et endret klima

Regjeringen er opptatt av aring videreutvikle norsk politikk for klimatilpasning Effektiv innsats paring detshyte omraringdet vil kreve en langt bedre dialog mellom internasjonale nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitaeligr innsats klimatilshypasning og utviklingssamarbeid Klima- og foreshybyggingsmiljoslashene maring samarbeide langt tettere dershysom vi skal oppnaring effektiv klimatilpasning

Den nye klimaavtalen som framforhandles unshyder FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) for perioden etter 2012 vil trolig omshyfatte forpliktelser for industriland om finansiering av klimatilpasning og forebygging i utviklingsshyland For aring ha en solid faglig basis for det videre arbeidet vil det vaeligre av stor betydning at FNs

klimapanel (IPCC) legger stoslashrre vekt paring de humashynitaeligre konsekvensene av klimaendringene

FNs klimapanels faglige vurderinger har stor gjennomslagskraft hos myndigheter verden over Det er bla dette som ligger bak forslaget om en IPCC-spesialrapport om haringndteringen av ekstreshyme klimahendelser og katastrofer som i 2008 ble lagt fram av International Strategy for Disaster Reshyduction (ISDR) og Norge i fellesskap og som naring er vedtatt En slik rapport vil gi nytt innhold til arshybeidet med klimatilpasning de kommende aringrene og vil bla fungere som veileder for praktiske tilshytak i de mest saringrbare landene

Utviklingslandenes evne til aring moslashte klimaendshyringene avhenger av velkjente utviklingspolitiske faktorer som godt styresett tilgang paring ressurser og et aktivt sivilt samfunn Konsekvensene av klishymaendringene kan ikke ses loslashsrevet fra utvishyklingsprosesser Derfor maring strategier for tilpasshyning forankres i landenes egne utviklingsstrategishyer basert paring kunnskap om risiko og saringrbarhet Klimahensyn maring tas inn i nasjonale utviklingsplashyner og strategier for jordbruk vannforvaltning og skogforvaltning i byplanleggingen og i planer for bla energi infrastruktur helse og utdanning

Mange utviklingsland har naring utarbeidet de foslashrshyste planene som identifiserer strakstiltak for klimashy


Figur 42 Foslashlger av varmere klima ndash ved ulike temperaturoslashkninger

Kilde Stern Review

tilpasning og organisasjoner jobber aktivt med sine lokale partnere for aring innarbeide tilpasning paring ulike samarbeidsomraringder Finansieringsbehovene er voksende og oslashkonomiske midler vil maringtte komshyme fra ulike kilder I dag mangler det baringde volum og forutsigbarhet i finansieringen av klimatilpasshyning En kraftig oppskalering av stoslashtten er noslashdvenshydig for aring sikre fortsatt utvikling og oppnaringelse av tushysenaringrsmaringlene Et nytt klimaregime etter 2012 vil innebaeligre en finansiell styrking av arbeidet med tilshypasning Det er viktig at disse ressursene bidrar til at hensynet til klimaendringer kan integreres paring en god maringte i utviklingen i de mest saringrbare landene

I siste instans er det styrken i klimaendringeshyne og utviklingen av ekstremvaeligr som vil avgjoslashre hvor langt vi kan komme med tilpasningstiltak Som Stmeld nr 13 (2008-2009) Klima konflikt og kapital paringpeker har enkelte land allerede gjort mye for aring forebygge de negative konsekvensene av klima- og miljoslashendringer som feks Banglashydesh Det er paringvist store menneskelige og materishyelle gevinster av dette arbeidet

Oslashkt innsats for klimatilpasning vil ha konseshykvenser for hvordan Norge organiserer sin bishy

stand paring omraringdet som humanitaeligr aktoslashr og som langsiktig samarbeidspartner for utviklingsland Klimaforhandlingene og resultatene i den komshymende IPCC-rapporten vil kreve samordning av tiltak og budsjetter noe Regjeringen vil komme tilbake til

42 Beskyttelse av sivile i komplekse konflikter

Aring beskytte sivile mot vold og overgrep er blitt en stadig viktigere del av den humanitaeligre innsatsen Krigfoslashrende parters manglende respekt for humashynitaeligrretten er en stor utfordring Vi ser at skillet mellom sivile og stridende utviskes Sivilbefolkshyningen blir maringlet for militaeligre og paramilitaeligre styrker ogsaring i tett befolkede omraringder Kriger og konflikter skjer i oslashkende grad i byer og tettsteder

Overgrep mot kvinner barn og unge er en del av taktikken Barn og unge tvangsrekrutteres inn i vaeligpnede opproslashrsbevegelser eller i den regulaeligre haeligren Aring bryte ned menneskers verdighet gjenshynom bla seksuelle overgrep og dermed oslashdelegshy



Boks 42 Leirdrift for internt fordrevne i Kongo

Flyktninghjelpens program for drift av leire for internt fordrevne i Den demokratiske republikshyken Kongo ble etablert i september 2007 som svar paring den oslashkte spenningen i de nordoslashstlige delene av landet Et oslashkende antall internt forshydrevne soslashkte seg da til de provisoriske leirene i

sjonens humanitaeligre organisasjon) og Sverige gjennom SIDA Flyktninghjelpen samarbeider naeligrt med FN saeligrlig med UNHCR WFP og UNICEF

og rundt provinshovedstaden Goma Maringlet med programmet var aring forbedre levestandarden og gi beskyttelse for de internt fordrevne i ni leire i og rundt Goma og Masisi

Flyktninghjelpen har vektlagt bedre samordshyning av den humanitaeligre assistansen innenfor flere sektorer hvor behovene er store (bla vann mat sanitaeligre forhold og helse) De inshyternt fordrevne har blitt involvert i beslutningsshyprosessene som angaringr situasjonen i leirene

Hoslashsten 2008 skjedde det en ny opptrapping av konflikten med overgrep og masseflukt som resultat Flere nye leire maringtte opprettes Totalt bor det naring rundt 100 000 mennesker i de ni leireshyne som Flyktninghjelpen er ansvarlig for i Konshygo Stoslashrstedelen av stoslashtten til arbeidet kommer fra Utenriksdepartementet men organisasjoshynen faringr ogsaring midler fra FN ECHO (EU-kommi-

Figur 43 laquoNaringr jeg kommer hjem skal jeg hjelpe

moren og faren minraquo skriver en av Kongos

tidligere barnesoldater


ge samfunnet er blitt en vanlig strategi I dagens konflikter er saring mange som 90 prosent av de drepshyte sivile og bare 10 prosent soldater ifoslashlge nyere forskning

Konfliktene er ofte asymmetriske og partene bruker ukonvensjonelle former for krigfoslashring Opproslashrsgrupper skjuler seg blant sivilbefolkninshygen og bruker den som skjold Bruken av tunge varingpen mot slike motstandere utsetter sivilbefolkshyningen for uforholdsmessig stor risiko og omfatshytende tap

Antallet internt fordrevne oslashker mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett garingr ned Dette aktualiserer problemet med at inshyternt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonshyvensjonen Et viktig maringl med de siste aringrenes hushymanitaeligre reformtiltak har vaeligrt aring styrke beskyttelshysen av internt fordrevne men dette er fortsatt ikke tilfredsstillende ivaretatt De saringkalte laquoGuidshying Principles on Internal Displacementraquo (1997) er et ikke-bindene rammeverk for aring beskytte inshyternflyktningers rettigheter Prinsippene har stoslashtshyte fra FN og andre humanitaeligre organisasjoner men gir ikke internt fordrevne det rettsvernet de

trenger I mange land er de langt mer utsatte enn flyktninger saeligrlig i land i konflikt og der landets myndigheter ikke oslashnsker innblanding fra omvershyden Det er likevel opploslashftende at flere land naring innshyarbeider retningslinjene i nasjonale lover og reshygler

Flyktningesituasjoner er paring sin side regionale Regionalt samarbeid er derfor noslashdvendig bla for aring legge forholdene til rette for reintegrering naringr det er trygt aring returnere til opprinnelsesland og hjemsted Der det ikke er mulig aring finne loslashsninger i regionen kan Norge i samarbeid med UNHCR til-by opphold for et mindre antall saeligrlig utsatte flyktninger i Norge Utgiftene forbundet med detshyte faller utenfor det som kan finansieres innenfor bistandsrammen (ODA)

Det er en voksende erkjennelse blant humanishytaeligre aktoslashrer at mange virkemidler og aktoslashrer maring trekkes inn for aring finne varige loslashsninger paring flyktshyningenes problemer Det gjelder saeligrlig de langvashyrige flyktningsituasjonene som feks paring Afrikas Horn eller i Great Lakes-regionen Brukt strateshygisk kan tilbud om gjenbosetting gjoslashre det lettere for vertslandet og opprinnelseslandet aring godta loshy


kal integrering og retur Forutsetningen er ofte at giverland FN og andre stoslashtter opp om konkrete tiltak Mange flyktninger har i praksis mistet sine landrettigheter og vil trenge assistanse ikke bare av oslashkonomisk men ogsaring av juridisk og politisk art

Voldtekt som varingpen kom for alvor paring dagsorshyden under krigene paring Balkan paring 1990-tallet Omshyfattende kjoslashnnsbasert vold som seksuelle overshygrep og massevoldtekter er bla dokumentert i DR Kongo og Darfur Sikkerhetsraringdsresolusjon 1820 behandler voldtekt paring linje med andre varingpen og metoder i krig og slaringr fast at seksuelle overshygrep kan vaeligre en forbrytelse mot menneskeheshyten Overgrep skal straffeforfoslashlges men saring langt er det bare et faringtall som er straffet Det er behov for aring styrke oppfoslashlgingen av internasjonal rett paring dette omraringdet og vurdere mulighetene for styrket overvaringking I den internasjonale straffedomstoshylens tiltale mot Sudans president al-Bashir er voldshytekt som varingpen ett selvstendig tiltalepunkt

Det finnes ogsaring eksempler paring at hjelpearbeideshyre har begaringtt overgrep mot kvinner og barn Det er viktig at de humanitaeligre aktoslashrene har en klar og tydelig nulltoleranse overfor slike handlinger Humanitaeligre aktoslashrer maring ha et bevisst forhold til problemstillingen i sitt rekrutteringsarbeid og sterkt fokus paring det forebyggende arbeidet i alle ledd for aring hindre at slike hendelser skjer Videre maring de humanitaeligre organisasjonene ha et effektivt apparat for aring haringndtere situasjoner hvor overgrep likevel gjoslashres

Seksuell trakassering og utnyttelse har ogsaring forekommet i FN-operasjoner av styrker med mandater som forplikter dem til aring beskytte sivilbeshyfolkningen Norge har deltatt aktivt i arbeidet med aring fremme FNs nulltoleranse-politikk paring dette omshyraringdet for aring forebygge at FN-personell begaringr sekshysuelle overgrep Et viktig tiltak har vaeligrt etablerinshygen av egne team som driver opplaeligring av FNshypersonell etablerer klagemekanismer og holder moslashter med lokalbefolkningen

Varingpen som landminer og klaseammunisjon tar i overveiende grad sivile liv ikke minst barn og unge I tillegg til de humanitaeligre konsekvensene mens konflikten paringgaringr foraringrsaker ueksploderte miner og klaseammunisjon oslashdelagte levekaringr og sikkerhetsproblemer lenge etter at krigen er avshysluttet ikke minst i forbindelse med hjemvending av flyktninger og internt fordrevne

Krig noslashd og sykdom henger sammen Voldeshylig konflikt leder til oslashkt sykelighet og doslashdelighet og har ringvirkninger som er langt mer omfattenshyde enn de direkte krigsskadene Men sykdom

Boks 43 Sikkerhet for hjelpepersonell

Mangel paring sikkerhet for humanitaeligre hjelpearshybeidere hindrer ofte hjelpen fra aring naring de ramshymede

laquoI takt med vaeligpnete konflikters endrete kashyrakter oslashker de maringlrettete angrepene mot humanitaeligre hjelpearbeidere og vi oppleshyver en spenning mellom varingrt behov for aring ta vare paring ansattes sikkerhet og yte effektiv humanitaeligr bistand Dette forblir et vanskeshylig dilemma I Somalia i fjor ble UNHCR-anshysatte bombet i Bosasso skutt paring i Garowe og tatt som gisler i Mogadishu Sikkerhetsshyrisikoen er stor og likevel er UNHCRs arshybeid av en slik karakter at det krever naeligrshyhet til de som har behov for hjelp Maringten loshykalbefolkningen og relevante aktoslashrer oppshyfatter oss paring er vanligvis mye viktigere for varingr sikkerhet enn pansrede biler og piggshytraringdgjerder Vi vil aldri bli i stand til aring fjerne all risiko fullstendig men jeg mener vi sammen kan gjoslashre mer for aring haringndtere denraquo

Utdrag av en tale av FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger Antonio Guterres til FNs Sikkershyhetsraringd 8 januar 2009

rammer ulikt Det er saeligrlig saringrbare befolkningsshygrupper som rammes barn kvinner og migranshyter

Barnedoslashdelighet er en god indikator paring et lands konfliktnivaring Ogsaring moslashdredoslashdeligheten i forshybindelse med foslashdsler er saeligrlig hoslashy i konfliktsituashysjoner baringde fordi vanlige helsetjenester bryter sammen og fordi slik hjelp ikke prioriteres i den bistanden som gis Mangel paring reproduktive helseshytjenester rammer kvinner hardt i konfliktsituasjoshyner

Smittsomme sykdommer er et problem i kashytastrofeomraringder I foslashrste rekke skyldes dette kashytastrofesituasjonen i seg selv men ogsaring fordi manshygel paring infrastruktur sanitaeligranlegg og vannforsyshyning vil ramme hardt i en situasjon der folk bor tett og provisorisk og helsetjenester ikke finnes

I erklaeligringen som initiativet for laquoUtenrikspolishytikk og helseraquo la fram i mars 20071 tas det til orde for en mer helhetlig tilnaeligrming til aring overvaringke en

1 Et politisk samarbeid mellom Brasil Frankrike Indonesia Norge Senegal Soslashr-Afrika og Thailand for aring sette soslashkelys paring sammenhengene mellom utenrikspolitikk og globale helseshysposlashrsmaringl



befolknings lidelser og helsesituasjon i konflikter og krig saeligrlig naringr det gjelder de indirekte virkshyningene Kvinners rolle som omsorgspersoner og kvinners og jenters voldsutsatte situasjon maring gis oslashkt oppmerksomhet

Boks 44 laquoAnsvar for aring beskytteraquo

Erfaringene fra folkemordet i Rwanda bidro til en internasjonal diskusjon om verdenssamshyfunnets ansvar naringr det stilles overfor folkeshymord etnisk rensing og andre grove overshygrep Dette ledet fram til at FNs verdenstoppshymoslashte i 2005 bekreftet prinsippet om statenes ansvar for aring beskytte sin egen befolkning (laquoresponsibility to protectlaquo) mot folkemord forbrytelser mot menneskeheten etnisk renshysing og krigsforbrytelser Verdenstoppmoslashtet bekreftet ogsaring at det internasjonale samfunnet har et medansvar for bistaring stater i aring overholde forpliktelsen og for aring gripe inn i spesielle tilfelshyler naringr statene aringpenbart svikter sitt ansvar

Militaeligr intervensjon er en siste utvei i en rekke av handlingsalternativer som i hovedshysak garingr ut paring aring forebygge og forhindre de aller groveste forbrytelser vi kjenner gjennom dishyplomatiske humanitaeligre og andre fredelige midler Debatten om det internasjonale samshyfunnets mulighet vilje og evne til aring paringta seg dette ansvaret baringde gjennom fredelige midler og ved bruk av makt ble reist i forbindelse med konflikten i Darfur og etter syklonen i Burma

Den prinsipielle enigheten om laquoresponsibishylity to protectraquo reiser nye utfordringer naringr det internasjonale samfunnet stilles overfor konshykrete situasjoner hvor prinsippet viser seg vanskelig aring operasjonalisere Det er avgjoslashrenshyde at enigheten fra 2005 konsolideres og ikke undergraves Gjennom aring utvikle folkeretten maring det etableres forpliktelser for FNs medshylemsstater til aring foslashlge opp intensjonene i prakshytisk handling

FNs generalsekretaeligrs rapport fra januar 2009 om operasjonaliseringen av laquoansvar for aring beskytteraquo vektlegger et helhetlig perspektiv og soslashker aring bilegge noe av kontroversen rundt begrepet Her slarings det fast at prinsippet bygshyger paring tre pillarer statenes eget beskyttelsesshyansvar internasjonal assistanse og kapasitetsshyutvikling samt om noslashdvendig betimelig og beshystemt respons

Vaeligpnet konflikt oppstaringr oftest i land hvor stashyten mangler kapasitet ogeller makt til aring styre samfunnet Det kan dreie seg om manglende instishytusjonell organisatorisk eller finansiell kapasitet eller fravaeligr av normer og regler for stat og befolkshyning Slike svake eller sammenbrutte stater manshygler en velfungerende statsforvaltning som oppshyfyller sine forpliktelser til aring soslashrge for bla sikkershyhet helse og utdanning Oppbygging av sosiale tjenester som helsehjelp kan gjoslashre det lettere aring bygge den tilliten som trengs for aring skape fred Dette er bla relevant for arbeidet til FNs fredsshybyggingskommisjon og kommisjonens samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO)

43 Migrasjon og urbanisering

En feilslaringtt landbrukspolitikk klima- og miljoslashendshyringer og befolkningsvekst er faktorer som bidrar til oslashkt migrasjon og urbanisering Dette er ingen ny utvikling migrasjon er en tradisjonell tilpasshyningsstrategi Det nye er at saeligrlig Afrikas jordshybruksomraringder er mer utarmete enn tidligere Forshyoslashrkning er en medvirkende faktor til den sterke urbaniseringen i Afrika

Boks 45 Morgendagens byer

Et saeligrtrekk ved den urbane befolkningsvekshysten i det 21 aringrhundre er at den for en stor del vil bestaring av fattige mennesker I Afrika og Asia vil den urbane befolkningen fordobles i perioshyden 2000-2030 Byenes egengenererte befolkshyningsvekst vil utgjoslashre ca 60 prosent av dette De fleste innflyttere fra landsbygda og andre byer vil slaring seg ned i nye raskt ekspandeshyrende slumomraringder

Bybefolkningen er i oslashkende grad mer saringrshybar for humanitaeligre katastrofer pga beliggenshyheten naeligr kysten (75 prosent av de stoslashrste byshyene i verden ligger her) manglende reguleshyring og kontroll med bebyggelsen og mangelshyfulle sosiale tjenester Disse utfordringene maring moslashtes men planleggingen av transporttilbud vannforsyning sanitaeligre og sosiale tjenester i slumomraringdene er knapt begynt

Selv om byer skaper miljoslashmessige probleshymer baeligrer de ogsaring i seg kimen til forbedrinshyger Befolkningstetthet kan redusere det oslashkoshylogiske avtrykket bla gjennom lavere energishyforbruk


Boks 46 FNs retningslinjer for internt fordrevne

Internt fordrevne mennesker paring flukt i eget land kom paring den internasjonale dagsorden paring begynnelsen av 1990-tallet Norge har siden den gang vaeligrt sentral naringr det gjelder aring skape oppmerksomhet om denne gruppen samt utvishykle policy og retningslinjer om temaet I 2009 er minst 26 millioner mennesker paring flukt i eget land paring grunn av krig konflikt og brudd paring menneskerettighetene I tillegg er flere titalls millioner internt fordrevet som et resultat av naturkatastrofer og klimaendringer

I 1992 ble FNs foslashrste spesialrepresentant for internt fordrevne utnevnt Francis Deng leshydet utviklingen av FNs retningslinjer for internt fordrevne gjennom 1990-tallet Behovet for aring formalisere og konkretisere internasjonale standarder for beskyttelse og bistand til internt fordrevne sprang direkte ut fra den dramatiske oslashkningen i interne vaeligpnede konflikter paring den-ne tiden

I 1993 presenterte spesialrepresentanten sin foslashrste rapport til FNs menneskerettighetsshyraringd og i 1996 kom den andre rapporten med en utvidet oversikt over hvilke internasjonale jurishydiske standarder som var relevante for beskytshytelse av internt fordrevne Denne gruppen er ikke beskyttet av Flyktningkonvensjonen av 1951 Rapportene konkluderte med at eksisteshyrende lovgiving ga en bred beskyttelse av retshytighetene til internt fordrevne men at det ogsaring var en rekke graringsoner og mangler Etter grunshydige konsultasjoner med internasjonale ekspershy

ter ble FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding Principles on Internal Displaceshyment) ferdigstilt i 1998 og stadfestet samme aringr av FNs menneskerettighetsraringd

Siden innfoslashringen av retningslinjene i 1998 har de blitt anerkjent som den internasjonale standarden for internt fordrevnes rettigheter I 2005 sluttet 190 medlemsland i FNs generalforshysamling seg til og anerkjente dem som et viktig internasjonalt rammeverk for beskyttelse av inshyternt fordrevne Retningslinjene blir brukt av mange nasjonale myndigheter som grunnlag for aring utvikle nasjonal lovgivning De er ogsaring et viktig talsmannsverktoslashy for en rekke aktoslashrer som FN og frivillige organisasjoner

Norge har fra starten av vaeligrt en sentral paringshydriver i arbeidet for internt fordrevnes rettigheshyter og Norges kontinuerlige stoslashtte til FNs speshysialrepresentant paring omraringdet er godt kjent intershynasjonalt I 1992 ble den foslashrste konferansen for utvikling av retningslinjene arrangert i Norge i samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Flyktninghjelpen I 1998 ble Flyktninghjelpen anmodet om aring etablere et senter for monitoreshyring og rapportering om situasjonen for menshynesker paring flukt i eget land paring grunn av krig konflikt og menneskerettighetsbrudd Siden 1998 har Internal Displacement Monitoring Centre (wwwinternal-displacementorg) i Geshynegraveve staringtt for dette arbeidet og er naring ansett som den ledende institusjonen internasjonalt paring omshyraringdet for informasjon og analyse

Mange og sammensatte aringrsaksforhold faringr mennesker til aring forlate hjemstedet men oslashkt fattigshydom er trolig avgjoslashrende Og de fleste av migranshytene vil ikke vaeligre flyktninger i folkerettslig for-stand men oslashkonomiske migranter og internt forshydrevne

Flertallet av verdens innbyggere er naring bosatt i byer Mange migranter har slaringtt seg ned i raskt vokshysende slumstroslashk Byer representerer haringp og muligshyheter for en bedre framtid for mange mennesker men dersom tilveksten skyldes flukt og de urbane flyktningene ikke faringr inntektsgivende arbeid kan den lett foslashre til oslashkt slumdannelse og sosial uro

Urbane flyktninger er et fenomen som det hushymanitaeligre systemet har liten erfaring med Mens den klassiske haringndteringen av flyktningprobleshy

mer har vaeligrt etablering av leire bidrar urbanshyflyktningene til aring tvinge fram nye former for hushymanitaeligrt arbeid

Migranter vil kunne oppleve oslashkt sikkerhetsrishysiko i opprinnelses- transitt- og mottakerlandet Vold menneskehandel og overgrep er viktige stikkord slik vi saring det i Soslashr-Afrika varingren 2008 da migranter fra Zimbabwe ble forfulgt og trakasshysert Flere tusen mennesker omkommer hvert aringr i forsoslashket paring aring krysse Middelhavet i det karibiske omraringdet og langs grensen mellom USA og Mexishyco

Teknologiske og oslashkologiske katastrofer kan faring uante humanitaeligre foslashlger for byer og tettsteder Ukontrollerte kjemiske eller radioaktive utslipp ogsaring som foslashlge av terrorhandlinger kan gi massishy



ve oslashdeleggelser og kreve humanitaeligr innsats Dis-se utfordringene fanges i dag ikke godt nok opp av det etablerte humanitaeligre systemet

44 Matsikkerhet helse og utdanning

Matsikkerhet

Oslashkt matsikkerhet for de mest utsatte maring moslashtes med koordinert handling ikke bare i form av matshyvarehjelp og humanitaeligr innsats men foslashrst og fremst ved aring ta tak i de underliggende aringrsakene Produktiviteten i jordbrukssektoren og fiskeriene maring oslashkes basert paring baeligrekraftige tiltak

Med en sterkt voksende befolkning vil oslashkt matproduksjon og utvikling av landbruket globalt herunder klimatilpasning vaeligre en av de viktigste forutsetningene for aring forebygge framtidige humashynitaeligre katastrofer Jordreform og andre endrinshyger i eksisterende maktstrukturer er ogsaring noslashdshyvendige for at saringrbare grupper skal faring tilgang til den maten som produseres

Matvarehjelp skal brukes med omhu slik at den ikke bidrar til aring undergrave et baeligrekraftig loshykalt og regionalt jordbruk Ogsaring utdeling av saringshykorn krever grundige behovsanalyser Utdeling av penger til noslashdlidende er i mange situasjoner et mer effektivt alternativ ved at det gir mottakerne flere valgmuligheter og bidrar til aring styrke det lokashyle naeligringslivet Det er viktig at utdelingen av mat eller penger sikrer at det er de saringrbare gruppene som faringr nytte av hjelpen

Helse

For befolkningens overlevelse er tilgangen paring rent vann og fungerende sanitaeligrtjenester i mange tilfeller en vel saring kritisk faktor som matforsyninshyger Rent vann er helt avgjoslashrende for aring hindre spredning av smittsomme sykdommer og for aring sishykre barns overlevelse

Klimaendringene skaper oslashkt helserisiko Matshyproduksjonen kan rammes i saringrbare regioner flom foslashrer med seg nye vannbaringrne sykdommer og temperaturoslashkninger betyr stoslashrre utbredelse av smittebaeligrere for bla malaria

Verdenssamfunnet har de siste aringrene viet mye oppmerksomhet til aring bygge opp bedre beredskap for aring haringndtere en ny global pandemi WHO mener at det ikke lenger er sposlashrsmaringl om hvis men naringr en slik pandemi vil slaring til En sykdom med stor doslashdeshylighet et meget stort og hurtig spredningspotensishyale og lite effektive behandlingstiltak vil stille store

krav til koordineringen mellom FNs kriseharingndteshyringsapparat internasjonale organisasjoner NGOshyer og nasjonale myndigheter Responsen paring svineshyinfluensaen varingren 2009 er en illustrasjon paring de omshyfattende mottiltakene som anses noslashdvendige

Hivaids er fortsatt en meget alvorlig helseutshyfordring i enkelte land og har dessuten staringtt i foshykus i forbindelse med krigssituasjoner Men flere undersoslashkelser viser at det ofte er migrasjon og bortfall av helsetjenester som er utslagsgivende for hivaids-spredningen ndash mer enn konfliktsituashysjonen selv Kriser spesielt de som innebaeligrer forshyflytninger oslashker risikoen for hiv-smitte fordi de bla loslashser opp sosiale nettverk og familiestruktushyrer oslashker risikoen for seksuell vold reduserer tilshygangen til forebyggende og behandlende hiv-tjeshynester ogeller ved at forflytningen skjer til et sted med hoslashyere hiv-forekomst

De stoslashrste truslene mot menneskers liv og helse i katastrofesituasjoner er imidlertid verken oppsiktvekkende eller uvanlige Folk doslashr i forbinshydelse med foslashdsler av diareacute og lungebetennelse av vanlige sykdommer og mangel paring behandling av akutte saringvel som kroniske lidelser som aids og tushyberkulose Dette er en hovedgrunn til at sykshydomsbyrden knyttet til katastrofer er vel saring stor etter at katastrofen er overstaringtt

Etter den akutte fasen i humanitaeligre katastroshyfer er det viktig aring opprettholde fokus paring grunnlegshygende helsetjenester saeligrlig for barn og kvinner De humanitaeligre organisasjonene som mobiliserer i en katastrofesituasjon vil for en kort tid kunne kompensere for sammenbruddet i et lands eget helsesystem Men naringr den akutte situasjonen er forbi vil presset vaeligre stort (oslashkonomisk og polishytisk) for aring trekke organisasjonene ut

Samtidig viser erfaringen at helsetjenester og infrastruktur som sikrer vann og sanitaeligrforhold har vanskelig for aring naring opp baringde i nasjonale og inshyternasjonale gjenoppbyggingsbestrebelser I tilshylegg vil mange fattige lands kroniske mangel paring helsepersonell vaeligre sterkt forverret paring grunn av migrasjon som er foraringrsaket av krisen selv

Dette stiller oslashkende krav til en bedre samordshynet helseinnsats Spesielt barn er ogsaring utsatte for de psykiske virkningene av en katastrofesituashysjon Vold overgrep eller tap av foreldre utsetter barn for store psykiske paringkjenninger som vil preshyge dem og omgivelsene deres i lang tid

Utdanning

Mangelen paring utdanningstilbud i verden er stoslashrst for barn og unge som er rammet av krise og konshy


flikt Utdanning anses ofte som en andreprioritet under humanitaeligr respons blant internasjonale gishyvere og blir derfor gjerne underfinansiert FN og internasjonale humanitaeligre organisasjoner maring bli bedre til aring integrere utdanning i humanitaeligre krishyser

Kunnskap og utdanning gir den enkelte overshysikt trygghet og selvbevissthet Bedre basiskunnshyskap styrker menneskers muligheter til aring ta vare paring sitt eget liv og gjoslashr det vanskeligere for profitoslashshyrer aring utnytte befolkningen til egne formaringl

Satsing paring utdanning er ogsaring en del av en breshydere utviklingsagenda Utdanning under humanishytaeligre kriser er blant annet en noslashdvendig satsing for aring oppnaring tusenaringrsmaringl 2 om utdanning for alle barn innen 2015 Utdanning er ogsaring ofte et preshymiss for aring fremme forsoningsinitiativ skape gjenshysidig respekt og etablere varig fred Stoslashtte til utshydanningstiltak under humanitaeligre kriser bidrar til barns beskyttelse og kan forebygge at barn blir rekruttert som barnesoldater eller blir ofre for prostitusjon Det er viktig at planlegging av utdanshyning under humanitaeligre kriser er med i forebygshygings- og beredskapsplaner Regjeringen mener at arbeidet som gjoslashres i regi av INEE (Interagenshycy Network for Education in Emergencies) er vikshytig

Skolen kan vaeligre en egnet arena for distribushysjon og koordinering av annen humanitaeligr bistand som mat og medisiner Skolen etablerer tryggere rammer for barn og unge Deres rettigheter blir ofte neglisjert under vaeligpnede konflikter og naturshykatastrofer Videre bidrar inkluderende utdanning til tidlig gjenoppbygging og normalisering av ramshymede samfunn Baringde elever og laeligrere trenger kunnskap om hvordan de best mulig kan takle en ny katastrofesituasjon

Boks 47 Standarder for utdanning

Det er noslashdvendig med styrket fokus paring stoslashtte til utdanning for barn i saringrbare stater og land i konflikt Men utdanningen maring vaeligre relevant i forhold til barns behov hensiktsmessig i for-hold til barnas utviklingsnivaring deltakende ved aring engasjere baringde barna og foreldrene i laeligringsshyprosessen fleksibel for aring kunne takle endrinshyger i omgivelsene inkluderende for aring sikre til-gang for alle og beskyttende slik at barna ikke blir utsatte for vold og konflikt



5 Humanitaeligre prioriteringer for Norge

Hovedmaringl


telse og assistanse ndash finansiere humanitaeligr innsats basert paring humashy

nitet noslashytralitet upartiskhet og uavhengighet ndash ruste det internasjonale samfunnet til aring moslashte

framtidens globale humanitaeligre utfordringer ndash forebygge respondere paring og igangsette gjenshy

oppbygging etter humanitaeligre kriser

For aring oppnaring disse maringlene vil Norge prioritere foslashlshygende omraringder

51 Et globalt humanitaeligrt system

Saring lenge det internasjonale humanitaeligre

systemet er dominert av noen faring og vestlige

giverland vil det ikke vaeligre i stand til aring moslashte

de framtidige humanitaeligre utfordringene

Nye humanitaeligre allianser

Humanitaeligre prinsipper er universelle De tilhoslashrer ikke en bestemt kulturkrets Alle verdens store religioner og livssyn baeligrer i seg humanitaeligre vershydier mens det i stor grad er giverland fra nord og vest som har definert det humanitaeligre systemet slik vi kjenner det i dag

For aring kunne haringndtere nye globale humanitaeligre utfordringer ikke minst i lys av klima- og miljoslashshyendringene og oslashkningen i antallet naturkatastroshyfer maring ogsaring det humanitaeligre systemet globaliseshyres Land som er saringrbare for humanitaeligre katasshytrofer og som har vaeligrt igjennom store humanitaeligshyre kriser vil vaeligre verdifulle samarbeidspartnere i arbeidet med aring videreutvikle det humanitaeligre sysshytemet Derfor skal vi bygge nye humanitaeligre allishyanser bidra til en bredere forankring av humanishy

taeligre prinsipper og skape stoslashrre forstaringelse for noslashdshyvendigheten av det humanitaeligre rom

Stmeld nr 15 (2008-2009) slaringr fast at G20-lanshydenes oslashkende politiske og oslashkonomiske innflytelse boslashr foslashre til at de ogsaring tar et stoslashrre internasjonalt ansvar for aring redusere fattigdom og saringrbarhet1

Det er tendenser til oslashkt humanitaeligr innsats i G20 blant annet gjennom bilaterale bidrag til FNs noslashdshyhjelpsfond (CERF) men denne innsatsen er fortshysatt lav og ujevn Mange av G20-landene er langt unna FNs maringlsetning om at 07 pst av BNI skal garing til internasjonal bistand Sammen med FN og likeshystilte land oslashnsker vi aring engasjere G20-landene til oslashkt humanitaeligr innsats i aringrene som kommer

EUs humanitaeligre organ (European Commissishyonrsquos Humanitarian Aid Office ECHO) er i dag vershydens stoslashrste humanitaeligre aktoslashr ECHOs humanishytaeligre budsjett for 2009 er paring omlag 68 mrd kroshyner EU har styrket sin humanitaeligre innsats gjenshynom aring utvikle en felles posisjon for baringde humanishytaeligr respons og forebygging og har opprettet nye samarbeidsfora Norge har i dag en god faglig diashylog med de mest sentrale EU-landene paring det hushymanitaeligre omraringdet og samarbeider godt med ECHO i multilaterale fora Det vil vaeligre naturlig at Norge styrker dialogen med ECHO for aring bedre koordineringen av den internasjonale humanitaeligshyre innsatsen

Regjeringen vil

bull arbeide for aring utvide den humanitaeligre giverkretshysen med ikke-vestlige humanitaeligre givere og styrke dialogen med landene som rammes av humanitaeligre kriser

bull foslashlge opp og styrke samarbeidet med bla Kina og andre prioriterte land om klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer i traringd med Stmeld nr 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitaeligre katastrofer

bull styrke dialogen med EU og andre sentrale humanitaeligre givere om oslashkt humanitaeligr innsats

1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111


Fortsatt stoslashtte til FN fortsatt humanitaeligr reform

Norsk innsats for aring reformere og styrke FNs hushymanitaeligre arbeid er en sentral del av varingr FN-polishytikk I tillegg til aring gjoslashre et viktig normativt arbeid spiller FN en sentral rolle i aring samordne den humashynitaeligre innsatsen paring landnivaring Et velfungerende FN og et tett samarbeid mellom FN og ikke-statlishyge humanitaeligre organisasjoner er noslashdvendig for aring sikre effektiv humanitaeligr respons

Styrkingen av FNs kontor for samordning av humanitaeligr innsats (OCHA) nye koordineringsmeshykanismer som sektor-tilnaeligrmingen nye og innovashytive finansieringsordninger som FNs noslashdhjelpsshyfond (CERF) og humanitaeligre landfond UNHCRs reformprosess samt et bedre og mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner er eksempler paring resultater av humanitaeligr reform som Norge har bidratt til og stoslashttet

Mye er oppnaringdd men mye kan bli bedre Foshykus boslashr naring i stoslashrre grad rettes mot aring styrke nasjoshynal beredskap og responskapasitet i land som opplever gjentatte humanitaeligre katastrofer Videre boslashr vi bidra til en mer samordnet og strategisk FN-ledet bistand i langvarige kriser og overgangsshysituasjoner

Regjeringen vil

bull gi betydelige og forutsigbare bidrag til FNs noslashdhjelpsfond humanitaeligre landfond og FNs humanitaeligre appeller samt bidra til aring videreutshyvikle finansieringsordningene

bull vaeligre en aktiv og kritisk partner for FN-organishysasjonene i det videre arbeidet for aring reformere det humanitaeligre systemet med sikte paring aring styrke effektiviteten og kapasiteten til FNs humanitaeligre respons

bull paringta seg sentrale verv og oppgaver i de viktigshyste humanitaeligre organisasjonene bla forshymannskapet i OCHAs givergruppe

bull arbeide for bedre samordning mellom FNs humanitaeligre arm og FNs utviklingsaktiviteter for aring oppnaring laquoett FNraquo paring landnivaring en bedre haringndtering av overgangssituasjoner og for aring oppfylle FNs tusenaringrsmaringl

bull fortsatt arbeide for aring videreutvikle FNs flerdishymensjonale og integrerte fredsoperasjoner for aring oppnaring en helhetlig tilnaeligrming i felt hvor ogsaring humanitaeligre hensyn ivaretas

bull stoslashtte FNs plan for matsikkerhet (Comprehenshysive Framework for Action) og styrke samarshybeidet med nasjonale myndigheter for aring moslashte den globale matvarekrisen

Figur 51 De ti stoslashrste giverne til FNs noslashdhjelpsfond (Central Emergency Response Fund) som skal svare raskt

paring nye humanitaeligre kriser og gi stoslashtte til underfinansierteglemte kriser Tall for perioden 2006-2008

Kilde OCHACERF



52 Respekt for humanitaeligre prinsipper

Det humanitaeligre rom er under betydelig

press Norge vil fremme respekt for

humanitaeligre prinsipper og internasjonal

humanitaeligr rett og arbeide for en klar

rolledeling mellom humanitaeligre andre sivile

aktoslashrer og militaeligre i stadig mer komplekse

situasjoner

Et mer sammensatt humanitaeligrt system

Det humanitaeligre systemet er i endring Antallet ikke-statlige organisasjoner med ulikt verdishygrunnlag oslashker og utradisjonelle aktoslashrer spiller en stadig oslashkende rolle herunder militaeligre styrshyker sivil-militaeligre stabiliseringslag nasjonale og lokale myndigheter private sikkerhetsselskaper mfl Ikke minst den oslashkte bruken av private konshytraktoslashrer til ulike gjenoppbyggingstiltak i konshyfliktsituasjoner som Irak og Afghanistan represhysenterer en utfordring for det etablerte humanishytaeligre systemet og for internasjonal humanitaeligr rett

Spesielt i land som har vaeligrt knyttet til laquoden globale krigen mot terrorraquo har vi vaeligrt vitne til en gradvis politisering av det humanitaeligre rommet Humanitaeligre hjelpearbeidere har ikke lenger den samme beskyttelsen som deres rolle tidligere ga dem I flere omraringder oppfattes ikke humanitaeligre aktoslashrer som noslashytrale og uavhengige og lokalbeshyfolkningen har problemer med aring skille de ulike inshyternasjonale aktoslashrene fra hverandre Dette har alshyvorlige konsekvenser for hjelpearbeideres sikkershyhet og for tilgangen til de som er rammet

Regjeringen vil

bull viderefoslashre arbeidet for aring sikre en mest mulig helhetlig tilnaeligrming og tydelig rolledeling mellom humanitaeligre organisasjoner andre typer sivile bidrag og militaeligre fredsbevarende styrker

bull fremme bruken av FNs retningslinjer for milishytaeligre bidrag i humanitaeligre operasjoner som setter klare grenser for slik innsats

bull arbeide for at humanitaeligr tilgang og beskytshytelse av hjelpearbeidere blir satt paring dagsorden i sentrale internasjonale fora saeligrlig i FN

bull sammen med andre humanitaeligre givere og organisasjoner utrede hvilke foslashlger kontraheshyring av private sikkerhetsselskaper faringr for den humanitaeligre innsatsen

bull styrke dialogen med utradisjonelle humanishy

taeligre aktoslashrer og givere og bidra til oslashkt internashysjonal oppslutning om humanitaeligre prinsipper

Styrke internasjonal humanitaeligrrett og stoslashtte Roslashde Kors-bevegelsen

Den internasjonale Roslashde Kors-komiteacuteen (ICRC) er en hovedkanal for norsk humanitaeligr innsats i kriseshyog konfliktsituasjoner ICRC er ogsaring den viktigste enkeltaktoslashren for aring sikre et velfungerende humanishytaeligrt system basert paring internasjonal humanitaeligrrett ICRC er en sentral samarbeidspartner for Norge i videreutviklingen av humanitaeligrretten bla innenshyfor humanitaeligr nedrustning I tillegg spiller Det inshyternasjonale Roslashde Kors og Roslashde Halvmaringneforbunshydet (IFRC) en saeligrlig viktig rolle i aring hjelpe lokalsamshyfunn som er utsatte for naturkatastrofer Sammen med Norges Roslashde Kors kan Norge bidra til aring styrshyke respekten for internasjonal humanitaeligr rett baringde nasjonalt og internasjonalt

Regjeringen vil

bull respektere og fremme respekten for internashysjonal humanitaeligrrett og motarbeide forsoslashk paring aring undergrave denne

bull stoslashtte opp under ICRCs unike posisjon som forshysvarer av de humanitaeligre prinsippene

bull samarbeide med ICRC om tiltak for etterleshyvelse og videreutvikling av internasjonal humashynitaeligrrett

bull videreutvikle trepartssamarbeidet mellom norshyske myndigheter Norges Roslashde Kors og ICRC og supplere dette med et naeligrt samarbeid med ICRC bla gjennom oslashkt direkte finansiering

bull paringta seg verv og oppgaver for aring stoslashtte opp under Roslashde Kors-bevegelsens mandat og rolle bla som formann for ICRCs givergruppe (Donor Support Group) i 2009-2010

53 Humanitaeligr nedrustning

Det har enorme oslashkonomiske sosiale og

humanitaeligre konsekvenser naringr livet ikke kan

garing sin normale gang paring grunn av

ueksploderte klasevaringpen etterlatte miner

eller haringndvaringpen i gale hender Humanitaeligr

nedrustning er en sentral oppgave for norsk

humanitaeligrt diplomati

Humanitaeligr nedrustning er nedrustning motivert av humanitaeligre og utviklingsmessige hensyn Det er ogsaring en konkretisering av humanitaeligrretshy


tens bestemmelser om beskyttelse av sivile Reshygjeringen styrker de ulike norske innsatsene knyttet til humanitaeligr nedrustning og vaeligpnet vold ved aring samle dette arbeidet Minekonvensjoshynen Konvensjonen om klaseammunisjon og proshysesser og tiltak knyttet til vaeligpnet vold og haringndshyvaringpen faller inn under varingrt arbeid for humanitaeligr nedrustning Norge har vaeligrt en sentral aktoslashr i arbeidet med baringde Minekonvensjonen og Konshyvensjonen om klaseammunisjon

laquoVaeligpnet voldraquo er et samlebegrep som omfatshyter bruk av haringndvaringpen eksplosiver miner klaseshyammunisjon og andre konvensjonelle varingpen I foslashlshyge UNDP doslashr eller lemlestes mer enn to millioner mennesker hvert aringr paring grunn av vaeligpnet vold som er et presserende humanitaeligrt og utviklingsmesshysig problem FN anser at vaeligpnet vold utgjoslashr en av de stoslashrste hindringene for aring naring tusenaringrsmaringlene for utvikling Fellesnevner for de ulike problemshystillingene knyttet til vaeligpnet vold er at sivile ramshymes paring en uakseptabel maringte gjennom brudd paring menneskerettighetene og humanitaeligrretten og at voldsbruken er direkte aringrsak til humanitaeligre lidelshyser og manglende utvikling

Regjeringen vil

bull styrke implementeringen av Minekonvensjoshynen gjennom Norges presidentskap for Mineshykonvensjonens andre tilsynkonferanse

bull gi stoslashtte til rammede land slik at disse i traringd med nasjonale planer skal kunne oppfylle sine konvensjonsforpliktelser

bull fortsette aring stoslashtte humanitaeligre organisasjoners overvaringkings- og talspersonsarbeid for aring sikre at Minekonvensjonens statsparter overholder sine forpliktelser

bull arbeide for rask ikrafttredelse og full impleshymentering av Konvensjonen om klaseammunishysjon

bull sammen med andre land stoslashtte Laosrsquo forbereshydelser til og gjennomfoslashring av Konvensjonen om klaseammunisjons foslashrste statspartsmoslashte i Laos i 2010

bull viderefoslashre Norges lederrolle og aktive partnershyskap med andre stater og aktoslashrer til stoslashtte for Konvensjonen om klaseammunisjon

bull bidra aktivt til aring etablere en konsolidert og levende Konvensjon om klaseammunisjon som fungerer som et godt rammeverk for impleshymentering og etterlevelse

bull bidra aktivt i internasjonale og FN-forankrete prosesser om vaeligpnet vold og haringndvaringpen knytshy

tet opp til tusenaringrsmaringlene for utvikling og basert paring feltbasert kunnskap

bull arbeide for bedre kontroll med produksjon handel med spredning og bruk av haringndvaringpen

bull prioritere tiltak som styrker beskyttelsen av sivile mot krigs- og varingpentrusler i rammede omraringder og som bidrar til aring styrke internasjoshynale normer og regler paring saksfeltet

54 Innsats etter behov

Kvinner og menn barn og eldre rammes

ulikt av krig konflikt og naturkatastrofer

Norge skal prioritere arbeidet for beskyttelse

av kvinner og barn mot seksuelle overgrep

og styrke FNs og andre aktoslashrers

kjoslashnnssensitivitet i humanitaeligrt arbeid

Aring integrere kjoslashnnsperspektivet i humanitaeligr innshysats handler om at kvinner og menn gutter og jenter rammes ulikt av krig konflikt og humanitaeligshyre kriser En god og effektiv humanitaeligr bistand krever at innsatsen er tilpasset ulike behov og at det dras nytte av de evner og ressurser som den rammete befolkningen sitter inne med Humanishytaeligre aktoslashrer maring basere sitt arbeid paring kjoslashnns- og aldersspesifikke analyser og utvikle gode indikashytorer for aring maringle resultatene av den humanitaeligre innsatsen

Viktige arbeidsredskaper som Inter-Agency Standing Committees (IASCs) haringndbok og retshyningslinjer er naring paring plass og setter en felles stanshydard for hele FN-systemet De norske organisashysjonene er godt i gang med aring integrere kjoslashnnspershyspektivet men dette arbeidet vil aldri vaeligre fullfoslashrt eacuten gang for alle Effektiv integrering av kjoslashnnspershyspektivet krever kontinuerlig oppmerksomhet og forbedring

I tillegg til integrering av kjoslashnnsperspektivet er det helt avgjoslashrende med maringlrettede tiltak blant annet for aring bekjempe seksuell vold i krig og konshyflikt Mye av arbeidet som hittil er gjort har vaeligrt preget av responstiltak framfor mer preventive loslashsninger Dette henger i stor grad sammen med kvinners lave status og saringrbarhet Det er derfor viktig aring fokusere systematisk paring stoslashrre strukturelshyle endringer slik at kvinner faringr tilgang til bla utshydanning arbeidsliv og rettsapparat paring lik linje med menn

Norsk engasjementspolitikk paring det humanitaeligshyre omraringdet naringr det gjelder arbeidet med barn og unge handler saeligrlig om oppfoslashlging av FNs barneshykonvensjon og tilleggsprotokollen om barn og



vaeligpnet konflikt samt Sikkerhetsraringdets resolushysjon 1612 om barnesoldater

I tillegg til barns rett til beskyttelse i konfliktsishytuasjoner har miljoslash- og klimaendringene store konsekvenser for barn og unges rett til helse mat beskyttelse og utdanning Fortsatt mangler det ofte bevissthet omkring barn og unges behov i krisesituasjoner og deres muligheter til aring bli enshydringsagenter paring omraringder som fred menneskeshyrettigheter miljoslash og klima

Regjeringen vil

bull kreve at norske og internasjonale organisasjoshyner integrerer kjoslashnnsperspektivet i den humashynitaeligre responsen bla ved aring bruke kjoslashnns- og aldersspesifikke behovsanalyser i felt styrke kvinners deltakelse og rapportere spesifikt om resultater av dette arbeidet

bull prioritere arbeidet for at FN styrker sin innsats i traringd med IASCs haringndbok for kjoslashnns-sensitivishytet og rapporterer bedre om resultater og erfashyringer

bull arbeide for at kjoslashnnseksperter inngaringr i FNs krishyseteam (UNDAC) og at kjoslashnnssensitive data brukes mer systematisk av disse ekspertene i kriseoperasjoner

bull prioritere tiltak mot seksualisert vold i samarshybeid med FN og relevante humanitaeligre organishysasjoner med fokus paring rammede land og saeligrshylig utsatte grupper (kvinner og barn)

bull gi saeligrlig oppmerksomhet til helsetjenester for kvinner og barn kvalifisert foslashdselshjelp og reproduktive helsetjenester i krisesituasjoner

bull styrke arbeidet med oppfoslashlging av FNs sikkershyhetsraringdsresolusjon 1325 i forbindelse med resolusjonens tiaringrsjubileum i 2010

bull styrke arbeidet med oppfoslashlgingen av FNs sikshykerhetsraringdsresolusjon 1820 som slaringr fast at voldtekt kan vaeligre et varingpen i krig

bull stoslashtte relevante utdanningstiltak for barn unge og voksne i humanitaeligre situasjoner for aring foreshybygge at de blir rekruttert som barnesoldater og utnyttet i prostitusjon

bull bidra til oslashkt og innovativ innsats for aring moslashte barn og unges saeligrskilte behov og rettigheter i humanitaeligre krisesituasjoner inkludert i forshybindelse med naturkatastrofer

bull styrke arbeidet med oppfoslashlgingen av FNs sikshykerhetsraringdsresolusjon 1612 og Paris-prinsipshypene om rekruttering av barn til vaeligpnete styrshyker

55 Beskyttelse av sivile flyktninger og internt fordrevne

Beskyttelse og reintegrering av flyktninger og

internt fordrevne er en forutsetning for

stabilitet og utvikling i et land i krise men

dette krever i oslashkende grad regionale

loslashsninger

Flyktninger og internt fordrevne er de viktigste maringlgruppene for norsk humanitaeligr innsats Mer enn 40 millioner mennesker er i dag paring flukt fra krig og konflikt Samtidig blir aringrsakene til flukt og migrasjon stadig mer komplekse Mange flykter paring grunn av naturkatastrofers oslashdeleggelser og daringrligere levekaringr

Beskyttelse er en kjerneoppgave for noen av varingre viktigste humanitaeligre samarbeidspartnere i foslashrste rekke FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger (UNHCR) og andre organisasjoner med et beskytshytelsesmandat som ICRC Unicef og FNs hjelpeorshyganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) I tillegg har frivillige humanitaeligre organisasjoner en viktig rolle i aring beskytte flyktninger og det oslashkenshyde antallet internt fordrevne i vaeligpnet konflikt

Gjennom aring etablere gode rammer for beskytshytelse og assistanse lokalt og regionalt ndash i samarshybeid med bl a disse organisasjonene ndash kan humashynitaeligr innsats forebygge store sekundaeligrgrupper av flyktninger og internt fordrevne

Det er sivilbefolkningen som rammes hardest i dagens konflikter I flere situasjoner har vi vaeligrt vitne til at angrep rettes direkte mot sivile eller at angrepene rettes mot maringl i tett befolkede omraringshyder Mens beskyttelsesbehovene oslashker ser vi samshytidig at humanitaeligre aktoslashrers tilgang til de rammeshyde svekkes i flere land De siste aringrene er flere hjelshypearbeidere kidnappet og drept og i noen tilfeller har organisasjoner trukket ut sitt internasjonale personell fra konfliktomraringder

Behovet for aring finne varige loslashsninger paring stroslashmshymen av flyktninger og internt fordrevne oslashker Fastlaringste flyktningsituasjoner som for eksempel i Midtoslashsten har politiske aringrsaker og krever politisshyke loslashsninger

Humanitaeligr innsats skal vaeligre konfliktsensitiv og ikke bidra til aring oslashke de humanitaeligre lidelsene I arbeidet med aring fremme nulltoleranse for seksuelshyle overgrep mot barn og kvinner har ogsaring de hushymanitaeligre aktoslashrene en forpliktelse til aring soslashrge for at hjelpearbeidere ikke gjoslashr seg skyldige i overgrep


Regjeringen vil

bull prioritere tiltak for beskyttelse og reintegreshyring av flyktninger internt fordrevne og andre saringrbare grupper

bull drive aktivt diplomati for aring fremme respekt for den internasjonale humanitaeligrretten beskytshytelse av sivile og tilgang for humanitaeligr innsats

bull arbeide for at UNHCR utvider egen kapasitet og ekspertise mht beskyttelse av internt forshydrevne inkludert koordinering i felt og styrshyker samarbeidet med uavhengige nasjonale institusjoner og frivillige organisasjoner om internt fordrevne

bull bidra til varige loslashsninger paring vedvarende flyktshyningsituasjoner ogsaring regionalt basert paring et godt samspill mellom humanitaeligre utenriksshyog utviklingspolitiske virkemidler

bull styrke dialogen med tilskuddsmottakere og FN-organer om nulltoleranse for seksuelle overgrep utfoslashrt av egne ansatte og for unnlashytelse av straffeforfoslashlgelse av overgripere

bull delta aktivt i debatten om reform av FNs fredsshyoperasjoner og spesielt engasjere oss i prosesshyser som skal forbedre operasjonenes evne til aring gjennomfoslashre sine beskyttelsesmandater i felt

bull arbeide for aring sikre at den humanitaeligre innsatshysen er konfliktsensitiv og ikke bidrar til aring gjoslashre mer skade i en konfliktsituasjon men at aktoslashshyrer eller tiltak som bidrar til fred blir styrket

56 En mer helhetlig bistand

Mer helhetlig bistand kan legge til rette for

bedre konfliktharingndtering humanitaeligr

hjelpeinnsats og forebygging av humanitaeligre

kriser men utgangspunktet maring vaeligre lokal

deltakelse i hjelpearbeidet

Aring forebygge respondere paring og igangsette gjenshyoppbygging og utvikling av samfunn etter humashynitaeligre katastrofer krever langt sterkere koordineshyring mellom ulike aktoslashrer og fagmiljoslasher Ulike mandater mellom relevante organisasjoner eller organisering av de ulike bevilgningspostene maring ikke hindre noslashdvendig oppfoslashlging fra en akutt fase til selvberging gjennom rehabilitering og utshyvikling i omraringder som rammes Saring langt har ikke verdenssamfunnet faringtt til en god nok balanse melshylom nasjonal og internasjonal innsats mellom langsiktig utvikling og humanitaeligre tiltak eller mellom ulike internasjonale institusjoner og orgashy

nisasjoner Det tverrsektorielle samarbeidet har ogsaring forbedringspotensiale

Saeligrlig i de langvarige humanitaeligre krisene er det viktig at den humanitaeligre innsatsen tilpasses lokale forhold og bidrar til lokal deltakelse orgashynisering og baeligrekraft I disse situasjonene er fashyren stoslashrst for ansvarsfraskrivelse fra nasjonale myndigheters side bistandsavhengighet korrupshysjon og indirekte sementering av maktforhold gjennom bistanden

Behovene for raskt aring loslashse paringtrengende behov og samtidig sikre de langvarige og baeligrekraftige loslashsningene er en oppgave som krever deltakelse paring tvers baringde internt og mellom departementer og mellom bilaterale og multilaterale aktoslashrer

Uten en mer helhetlig tilnaeligrming til utvishyklingspolitikk vil det bli vanskelig aring styrke det forebyggende arbeidet faring til effektiv klimatilpasshyning og naring tusenaringrsmaringlene Lokal saringrbarhetsreshyduksjon mestringskapasitet og deltakelse maring gis stoslashrre oppmerksomhet noe St meld nr 9 (2007shy2008) Norsk politikk for forebygging av humanishytaeligre katastrofer legger vekt paring

Norge har engasjert seg internasjonalt paring klishymaomraringdet gjennom bla klima- og skoginitiatishyvet karbonfangst og ndashlagring initiativet laquoRen energi for utviklingraquo og forslaget om finansiering av klimatiltak basert paring inntekter fra auksjonering av klimakvoter Reduksjon av klimagassutslipp er et viktig bidrag til aring redusere behovet for tilpasshyning og forebygging paring sikt

Men det er ogsaring et stort behov for aring oslashke innshysatsen for tilpasning til klimaendringer Det er av grunnleggende betydning baringde for tilpasningsarshybeidet og forebygging av humanitaeligre katastrofer at vi tar vare paring naturmangfoldet gjennom intakte oslashkosystemer Skogforvaltning vannressursforshyvaltning og et mer baeligrekraftig jordbruk staringr senshytralt For aring forebygge at menneskers leveomraringder og livsbetingelser forringes eller oslashdelegges er det viktig at miljoslashkostnadene prissettes og at vi utvikler effektive insentiver for aring bevare oslashkosysteshymene

Gitt de fortsatte svakhetene i det internasjonashyle arbeidet med tidlig gjenoppbygging er det noslashdshyvendig med oslashkt oppmerksomhet om dette sposlashrsshymaringlet Flere naturkatastrofer vil ogsaring bety flere gjenoppbyggingsoppgaver Dette gjoslashr behovet for en helhetlig bistand hvor flere virkemidler rettes mot samme maringl enda mer presserende Norge har fleksible virkemidler som kan brukes til overshygangsbistandgjenoppbygging og vi arbeider for aring fremme en mer helhetlig innsats i de styrende organene i multilaterale organisasjoner Norges



Figur 52 Gjenoppbyggingsarbeid etter jordskjelvet i Pakistan i oktober 2005

Foto Flyktninghjelpen

langvarige engasjement for humanitaeligr nedrustshyning er et eksempel paring humanitaeligre tiltak som gjoslashr lokalsamfunn i stand til aring starte gjenoppbygshyging

Regjeringen vil

bull investere i hele bredden av tilpasningstiltak ndash fra forebygging kriseberedskap og ndashharingndteshyring til gjenoppbygging og langsiktig utvikling

bull styrke rammede menneskers deltakelse i humanitaeligre aktiviteter saeligrlig mht forebygshyging og beredskap i traringd med Stmeld nr 9 (2007-2008)

bull bidra til aring bedre koordineringen mellom humashynitaeligr innsats klimatilpasning og utviklingsshysamarbeid

bull bidra til kunnskapsoppbygging i utviklingsland om klimaendringer og mulige tiltak og mobilishysere oslashkt oppmerksomhet om de humanitaeligre konsekvensene av klima- og miljoslashendringene

bla gjennom arbeidet med FNs klimapanels spesialrapport om ekstreme klimahendelser

bull gjennomfoslashre klima- og skogprosjektet for aring sikre de mange tjenestene som regnskogen yter for tilpasningsevnen i form av vann mat klimaregulering beskyttelse mot ekstremvaeligr og tilgang paring ressurser

bull stoslashtte helhetlig vannressursforvaltning i omraringshyder som vil faring mindre nedboslashr eller som vil oppshyleve stoslashrre nedboslashrssvingninger

bull stoslashtte det afrikanske laquoAdaptation Framework for Agricultureraquo basert paring de positive erfarinshygene med det norsk-stoslashttete laquoConservation Agricultureraquo-programmet i Zambia

bull styrke samordningen av norsk innsats i overshygangssituasjoner gjennom bla tettere samarshybeid i landteam i departementet

bull bidra til at gjenoppbygging raskt kan komme i gang i beroslashrte lokalsamfunn gjennom styrket innsats for rydding av miner og ueksplodert klaseammunisjon


bull bidra til oslashkt fokus paring langsiktige virkninger av den humanitaeligre bistanden for aring redusere uoslashnshyskete konsekvenser for enkeltmennesker og lokalsamfunn

bull stoslashtte vann- helse- og sanitaeligrtiltak i kriseramshymede omraringder bla for aring forebygge vannbaringrne sykdommer og svekket allmenntilstand

bull arbeide for at god og tryggest mulig utdanning og relevant yrkesopplaeligring for jenter og gutter blir en integrert del av internasjonal humanishytaeligr innsats og gjenoppbygging samt bidra til aring sikre rask og tilstrekkelig finansiering av utdanning for barn og unge i krig og konflikt

bull sikre at norsk humanitaeligr innsats bygger paring INEEs (Interagency Network for Education in Emergencies) internasjonale minimumsstanshydarder for utdanning i krisesituasjoner og tidshylig gjenoppbygging

57 Norge som god giver

For aring kunne moslashte de humanitaeligre

utfordringene maring Norge styrke sin

forvaltning og oppfoslashlging av den humanitaeligre

bistanden

Fleksibilitet og forutsigbarhet

Humanitaeligre behov er per definisjon uforutsigshybare Norge maring derfor opprettholde fleksibilitet og evne til aring handle raskt for aring moslashte skiftende beshyhov med utgangspunkt i dagens modell for tilshyskudd Samtidig er det oslashnskelig aring oslashke forutsigbarshyheten for sentrale samarbeidspartnere gjennom oslashkt bruk av rammetildelinger som utbetales tidlig paring aringret

Regjeringen vil

bull bidra med en oslashkt andel av midlene uoslashremerket og tidlig paring aringret til FNs noslashdhjelpsfond og humanitaeligre landfond samt til FNs og ICRCs appeller

bull vaeligre i stand til aring kunne respondere raskt og med betydelige midler paring nye humanitaeligre krishyser gjennom hele budsjettaringret ved aring avsette tilshystrekkelige midler i reserve

bull med forbehold om Stortingets samtykke inngaring fleraringrige samarbeidsavtaler med utvalgte samshy

arbeidspartnere for aring skape mer forutsigbar finansiering av sentrale humanitaeligre innshysatsomraringder der disse partnerne har spesiell kompetanse

Videreutvikling av den norske modellen

Den norske modellen for humanitaeligr bistand har gjort Norge til en handlekraftig fleksibel og reshyspektert partner i det internasjonale humanitaeligre systemet Solidaritets- og nestekjaeligrlighets-tradishysjonen er fremdeles sterkt forankret i den norske befolkningen Det er stor oppslutning om de hushymanitaeligre organisasjonene

I loslashpet av de siste aringrene har det skjedd en betyshydelig profesjonalisering og institusjonalisering av disse organisasjonene De fleste har et bredt intershynasjonalt kontaktnett gjerne med egne soslashsterorshyganisasjoner og de besitter unik kompetanse og naeligrhet til organisasjoner og institusjoner paring gras-rota Det er gjennom aring finansiere disse organisashysjonene at norske myndigheter kan naring ut til det enkelte menneske baringde paring respons- og forebygshygingssiden Dette betyr at vi er avhengige av et tilshylitsforhold mellom norske myndigheter og organishysasjonene Samtidig maring vi ha et sterkere fokus paring maringloppnaringelse kvalitetskontroll og effektivitet En sterkere satsing paring forskning om humanitaeligre sposlashrsmaringl er noslashdvendig

Regjeringen vil

bull samarbeide mer strategisk mer forutsigbart og mindre prosjektorientert med norske humanitaeligre organisasjoner

bull stille tydeligere krav til varingre samarbeidspartshynere og stoslashtte opp om profesjonalisering komshypetansebygging og bedre resultatoppfoslashlging

bull fortsette aring arbeide for at beredskapssystemet NOREPS raskt og effektivt kan mobilisere noslashdshyhjelpsprodukter personell og servicepakker ved naturkatastrofer og humanitaeligre kriser med vekt paring videreutvikling av forharingndslagre i samarbeid med norske partnere og internasjoshynale aktoslashrer

bull oslashke satsingen paring norsk og internasjonal humashynitaeligr forskning samt stimulere til etablering av et sterkt humanitaeligrt forskningsmiljoslash i Norge



Figur 53 De 10 stoslashrste mottakerlandene av norsk humanitaeligr bistand 2002-2008

Kilde NoradUD Foreloslashpige tall for 2008

Figur 54 De 10 stoslashrste mottakerorganisasjonene av norsk humanitaeligr bistand 2002-2008

Inkluderer bidrag til den internasjonale Roslashde Kors-bevegelsen



Mer effektiv forvaltning og laeligring

Det er et loslashpende arbeid aring videreutvikle forvaltshyningen av norsk humanitaeligr bistand Med oslashkte ressurser foslashlger ogsaring stoslashrre krav om at forvaltninshygen har tilstrekkelig kapasitet og er saring effektiv som mulig Mer kunnskap forskning laeligring og evaluering av humanitaeligr innsats er noslashdvendig NORAD og internasjonale nettverk og organisashysjoner vil ha en viktig rolle i aring evaluere hvordan vi forvalter humanitaeligre midler

Der vi har diplomatisk tilstedevaeligrelse vil amshybassadene ha en noslashkkelrolle som kontaktpunkt til norske organisasjoner som bindeledd til FN paring landnivaring og til nasjonale myndigheter

Regjeringen vil

bull styrke kapasiteten i forvaltningen av den humanitaeligre bistanden og innfoslashre forbedrede tilskuddsverktoslashy (PTA)

bull involvere utenriksstasjonene sterkere i den humanitaeligre bistanden der dette er aktuelt

bull styrke oppfoslashlgingen av humanitaeligre prosjekter i felt gjennom oslashkt bruk av feltbesoslashkstikkproslashshyver

bull bli bedre til aring dokumentere at norsk humanishytaeligr bistand nytter og gir resultater bla gjenshynom aring utarbeide en aringrlig resultatrapport for den humanitaeligre innsatsen

bull oslashke bruken av evalueringer og gjennomganger i samarbeid med NORAD og legge til rette for laeligring gjennom oslashkt bruk av oppnaringdde resultashyter i vurdering av nye innsatser

bull ha nulltoleranse for mislighold og korrupsjon og kreve at mottakere av norske bistandsmidshyler har god oslashkonomistyring

bull forutsette at organisasjoner som mottar norske humanitaeligre midler har klare etiske retningsshylinjer for medarbeideres atferd i humanitaeligre situasjoner

58 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil at norsk humanitaeligr innsats skal bygge paring klare holdninger og verdier Saringrbare og noslashdlidende mennesker har rett til beskyttelse og assistanse Dersom nasjonale myndigheter ikke har evne eller vilje til selv aring hjelpe sin egen befolkshyning maring Norge og det internasjonale samfunnet bidra

Udemokratiske regimer paringgaringende kamphandshylinger og sterke nasjonale interessemotsetninger blokkerer ofte for livreddende hjelp til millioner av saringrbare medmennesker Sammen med FN og likesinnete land skal Norge arbeide for at noslashdlishydende faringr tilgang til hjelp i krisesituasjoner Det inshyternasjonale samfunnet har en forpliktelse til aring hjelpe og beskytte paring samme maringte som makthashyvere og vaeligpnete grupper har en forpliktelse til aring legge til rette for humanitaeligr hjelp i konfliktomraringshyder

Klimaendringene og vedvarende fattigdom i mange utsatte land og regioner betyr at forebygshyging av naturkatastrofer krever stoslashrre plass i den samlete bistanden Dette temaet er paring ulikt vis beshyhandlet i flere stortingsmeldinger som er framlagt de siste to aringrene Arbeidet med klimatilpasning staringr allerede sentralt i de paringgaringende forhandlingeshyne fram mot klimatoppmoslashtet i Koslashbenhavn i deshysember 2009 Norge vil delta aktivt i forhandlingeshyne om tilpasning og vil legge til rette for oslashkt innshysats paring dette omraringdet naringr de nye klimaavtalene kommer paring plass

Den norske humanitaeligre hjelpeinnsatsen skal ogsaring bygge paring kunnskap og kompetanse Forvaltshyningen av humanitaeligre midler skal vaeligre robust og lede til oslashnskete maringl og resultater Det er en vanshyskelig oppgave Humanitaeligre midler garingr per defishynisjon til de minst oversiktlige situasjonene i vershyden Regjeringen ser ingen grunn til aring legge skjul paring at dette gir stor risiko for at vi ikke alltid makshyter aring naring de mest trengende raskt nok

Derfor er det avgjoslashrende at vi arbeider mer strategisk at vi prioriterer noen innsatsomraringder og land framfor andre at vi velger de riktige samshyarbeidspartnerne og at vi evaluerer og vurderer de resultatene vi oppnaringr

Tiltakene i meldingen vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets gjeldende budsjettramshymer til bistandsformaringl Den humanitaeligre bistanshyden gis i hovedsak over kap 163 Noslashdhjelp humashynitaeligr bistand og menneskerettigheter i statsbudshysjettet men maring ogsaring ses i sammenheng med anshydre budsjettkapitler som kap 162 Overgangsshybistand kap 164 Fred forsoning og demokrati samt multilaterale poster og langsiktige bistandsshyposter under programomraringde 03 Internasjonal bishystand Arbeidet vil ha administrative konsekvenshyser baringde i departementet og ved utenriksstasjoshynene Dette er det til en viss grad redegjort for i meldingen men ogsaring administrative konsekvenshyser vil bli naeligrmere omtalt naringr tiltakene senere fremmes som forslag i budsjettsammenheng



Utenriksdepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fra Utenriksdepartementet av 29 mai 2009 om Norsk humanitaeligr politikk blir sendt Storshytinget


Vedlegg 1

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Norges humanitaeligre bistand ndash Utenriksdepartementets oppfoslashlgingsplan

Riksrevisjonen oversendte 6 november 2008 Do- for oppfoslashlging av forvaltningsrevisjonen Utenshykument nr 32 (2008-2009) om Riksrevisjonens riksdepartementet har utarbeidet en intern plan undersoslashkelse av effektiviteten i norsk humanitaeligr for dette arbeidet i perioden 2009 og 2010 med bistand til Stortinget hovedvekt paring forvaltningsmessige grep i UD No-

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har etter- rad og ved utenriksstasjonene Nedenfor foslashlger foslashlgende utarbeidet Innst S nr 150 (2008-2009) hovedtrekkene i denne planen (ikke uttoslashmmenshysom ble behandlet av Stortinget 23 mars 2009 de)

Norges femaringrige humanitaeligre strategi og den-ne meldingen utgjoslashr den overordnede rammen

Tabell 11

Hovedpunkter i revisjonen Tiltak Tidsplan Status 205-09

Multilateralt arbeid

Viderefoslashre aktivt humanishytaeligrpolitisk arbeid Tiltak for aring motvirke finanshysieringsgap og fremme lokalt eierskap mv

Operasjonalisering av den humanitaeligre strategien

2009-2013 Rullerende oppfoslashlgingsshyplan Midtshyveisgjennomshygang sept 2010 Evalueshyres til slutt

Finansiering Kapasitetsproblemer UD pga stort antall enkeltprosjekter

Lite forutsigbarhet for samarbeidspartnere pga ettaringrige prosjekter

Ivareta fleksibilitet

Faeligrre og stoslashrre tildelinger

Innfoslashring av fleraringrige samarbeidsavtaler for deler av portefoslashljen

Beholde enkelttilskudd Beshytydelig humanitaeligre reserve

2009shy

2009shy

2009shy

Oslashkt bruk av uoslashremerkede bidrag til bla FN og ICRC

Piloter i 2009 etablert Vurshydering og evt ytterligere tilshytak i 2010

15 reserve etablert Stashytus avveining av forutsigshybarhet og flekshysibilitet i 2010

2008ndash2009 Stmeld nr 40 43 Norsk humanitaeligr politikk

Tabell 11


UDs forvaltshyning

For lav saksbehandlingsshykapasitet (soslashknadsbehandshyling kvalitetssikring dokumentasjon og oppfoslashlging)

Utilstrekkelige forvaltningsverktoslashy

Opprette forvaltningssekshysjon i FN-avdelingen som kan avlaste seksjonen

Loslashpende vurdere saksbehandlingsrutiner

Loslashpende vurdere bemanningssituasjonen

Innfoslashre forbedret forvaltshyningsverktoslashy (PTA)

2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering

Loslashpende prosess


Innfoslashrt

Oppfoslashlging paring landnivaring

Svak kapasitet til humanishytaeligr oppfoslashlging ved ambasshysader

Svak kapasitetbegrenset prioritering av koordineshyring paring landnivaring

Omlegging av virksomhetsshyplan- og rapporteringsarbeishydet med tydeliggjoslashring av stasjonenes ansvar

Integrering av humanitaeligre sposlashrsmaringl i opplaeligring av amshybassadepersonell Vektlegshyging i loslashpende dialog

Styrket humanitaeligr kapasitet ved saeligrlig aktuelle ambasshysader

2009shy

2009shy

2010shy

Fulgt opp i virksomhetsshyplaner for 2009

Integrert i raringdsmoslashte for utviklings- og utenrikspolishytikk i april 2009

Vurderes i budsjettproshysessene for 2010ndash2011

Resultatfokus Mangelfull kunnskap om maringloppnaringelse i prioriteshyring

Bedre resultatoppfoslashlgingshyrapportering

Styrking av samlet resultatshyrapportering av bistanden (inkl humanitaeligr bistand)

Styrket kvalitetssikring av soslashknaders resultatmaringl og sluttrapporter

Utarbeidelse av egen aringrlig resultatrapport for HUM

Resultatrapporter innenfor utvalgte land

Endret rapporteringssystem for organisasjoner ndash halvaringrshylig rapportering og mer agshygregert resultatinformasjon

2009

2009shy

2009shy

2009shy

Humanitaeligr bistand er integrert i Norads resulshytatrapporter (fom 2008)

Loslashpende

Pilot i 2008 Offentlig rapport i 2009 Gjennomfoslashrt for 2008 vedr Palestina og Afghanistan

Til vurdering

(forts)


Tabell 11


Resultatfokus (forts)

Oslashkt bruk av prosjekt-feltshybesoslashk

Oslashkt bruk av evalueringer gjennomganger

2010-

2009shy

Avhenger av tilstrekkelige rammer i driftsbudsjetshytet for UD og stasjonene

Foslashlges opp i dialog med Norad

Samordning og lokal involvering

Behov for bedre samordshyning i UD mellom ulike deshyler av bistanden

Behov for aring involvere lokashyle krefter i HUM-bistanden

Samordning og synkroniseshyring i tid av ulike prioriteshyringsnotater i UD

Tettere samarbeid HUM GAP mht tidlig gjenoppbygshyging

Tettere samarbeid HUM langsiktig mht forebygging

Integreres i det humanitaeligre arbeidet

2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende

Gjennomfoslashrt 2009

Tett dialog og eget notat utshyarbeidet

Risikoshyharingndtering

Behov for styrket oppfoslashlging av risiko

Integreres i soslashknadsbeshyhandling og oppfoslashlgingen av tilskuddsmottakere

Opprettelse av kontrollenhet i UD

Loslashpende

2008shy Etablert








ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Gray Gamma 22) CalRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CalCMYKProfile (US Web Coated 050SWOP051 v2) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 14 CompressObjects Off CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams false MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true Start SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Remove UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 150 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 240 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 150 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 240 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly false PDFXNoTrimBoxError true PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (None) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False Description ltlt ENU ([Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents suitable for reliable viewing and printing of business documents Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 50 and later) gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (sRGB IEC61966-21) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector MediumResolution gtgt FormElements true GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [419528 595276]gtgt setpagedevice

2 Stmeld nr 2002-2003Om innenlands bruk av naturgass mv

3

Innhold

1 Sammendrag 5

2 Innledning 8




3 Humanitaeligr




tradisjoner 13




under press 19


utfordringer 22



konflikter 24




for Norge31










konsekvenser40

Vedlegg





4






1 Sammendrag


































2 Innledning
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert








ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Gray Gamma 22) CalRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CalCMYKProfile (US Web Coated 050SWOP051 v2) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 14 CompressObjects Off CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams false MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Remove UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 150 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 240 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 150 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 240 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly false PDFXNoTrimBoxError true PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (None) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False Description ltlt ENU ([Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents suitable for reliable viewing and printing of business documents Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 50 and later) gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (sRGB IEC61966-21) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector MediumResolution gtgt FormElements true GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [419528 595276]gtgt setpagedevice

3

Innhold

1 Sammendrag 5

2 Innledning 8




3 Humanitaeligr




tradisjoner 13




under press 19


utfordringer 22



konflikter 24




for Norge31










konsekvenser40

Vedlegg





4






1 Sammendrag


































2 Innledning
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert









4






1 Sammendrag


































2 Innledning
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert














1 Sammendrag


































2 Innledning
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert






























2 Innledning
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert
































2 InnstSnr 150 (2008-2009)































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert


































Humanitet


Noslashytralitet


Upartiskhet


Uavhengighet









FN


Wikipedia








Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert











Foto UNAMA













klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert












klaseammunisjon















Totalt 2 528 572 100



























mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert


































mill USD












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert












prosent av BNP




























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert


























































Kilde Stern Review











































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert












































































Matsikkerhet




Helse










Utdanning












Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert



















Hovedmaringl



















Regjeringen vil




1 Stmeld nr 15 (2008-2009) s 111






Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert














Regjeringen vil









Kilde OCHACERF










situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert


















situasjoner




Regjeringen vil









Regjeringen vil


















Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert












Regjeringen vil



























Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert













Regjeringen vil
















loslashsninger








Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert










Regjeringen vil



























Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert














Regjeringen vil




















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert


















bistanden



Regjeringen vil








Regjeringen vil
















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert




















Regjeringen vil


















t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert












t i l r aring r



Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert










Vedlegg 1





Tabell 11












2009shy

2009shy

2009shy





Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert










Tabell 11


UDs forvaltshyning







2009

2009shy

2009shy

2009shy

Under etablering



Innfoslashrt







2009shy

2009shy

2010shy











2009

2009shy

2009shy

2009shy


Loslashpende


Til vurdering

(forts)


Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert










Tabell 11





2010-

2009shy










2009shy

2009shy

2009shy

Loslashpende







Loslashpende

2008shy Etablert









st.meld. nr. 40 (2008-2009) - regjeringen.no...både i akutte og langvarige kriser. nye globale...

Documents