tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 · 2013-06-20 · side 4 av 56 tilstandsrapport...

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Skoleåret 2011/12 og øvrig aktivitet 2012

Buskerud fylkeskommune

Utdanningsavdelingen

mars 2013

Side 2 av 56

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Innhold

1. OPPSUMMERING .............................................................................................................. 4

2. INNLEDNING ..................................................................................................................... 5

3. ARTIKLER .......................................................................................................................... 8

3.1 Fravær og gjennomføring - Jakten på tilstedeværelsesårsakene – den gode skole ............ 8

3.2 Påbygg – hvor går Buskerud fylkeskommune? ................................................................... 10

3.3 Overgangen fra skole til læretid - det store spranget ....................................................... 11

3.4 Tilpasset opplæring – Ideal eller virkelighet? ..................................................................... 13

4. OMFANG, KAPASITET, TILBUD OG ELEVENES FORUTSETNINGER ....................................... 15

5. LÆRINGSMILJØ ............................................................................................................... 20

6. RESULTATER – KARAKTERER ............................................................................................ 30

7. GJENNOMFØRING ........................................................................................................... 35

8. TILPASSET OPPLÆRING – SPESIALUNDERVISNING ............................................................ 47

9. VOKSENOPPLÆRING ....................................................................................................... 48

10. KVALITETSSIKRING, KVALITETSVURDERING OG KVALITETSUTVIKLING............................... 50

11. ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID ................................................................................. 52

12. VEDLEGG ........................................................................................................................ 55

13. REFERANSER ................................................................................................................... 55

14. VEDLEGG (EGET DOKUMENT) .......................................................................................... 56

Side 3 av 56


oen elever gir klart uttrykk for at i noen timer med enkelte lærere brukes mye tid til passiv lytting. Dette oppleves som kjedelig i lengden og gir få mestringsopplevelser. I stedet foretrekker elevene å lære aktivt gjennom å gjøre oppgaver og øve på stoffet. "Mestringsopplevelser fordrer aktivitet, mestring gir

motivasjon." Ekstern vurdering - Ringerike videregående skole september 2012

Kom ikke med heile sanningi

Kom ikkje med heile sanningi,

kom ikkje med havet for min torste,

kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,

men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,

slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget

og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge

N

Side 4 av 56


Oppsummering

Omfang, kapasitet, tilbud og elevenes forutsetninger Skole: 89% av søkerne kom inn på det primært søkte utdanningsprogrammet, målet var 88%. Målet er satt med utgangspunkt i balansen mellom den enkeltes ønsker og næringslivets behov. Buskerud har størst søkning til studieforberedende utdanningsprogram. Det største yrkesfaglig programmet er Helse- og oppvekstfag. Det er fremdeles stor forskjell på de videregående skolene i Buskerud når det gjelder elevenes poeng ved inntak. Dette har blant annet sammenheng med sammensetningen av utdanningsprogram ved skolene. Fagopplæring: I 2012 var det 734 søkere som fikk læreplass. De som ikke fikk læreplass i bedrift, fikk tilbud om fagopplæring i skole. Alle søkere med rett har fått et tilbud som fører frem til fag/svenneprøve. Andel søkere som har fått opplæringskontrakt er litt høyere i 2012 enn den var i 2011. Av 118 søkere til lærekandidat, var det 102 med opplæringsrett. Det er godkjent læreplasser i 98 lærefag fordelt på 658 lærebedrifter. Det er flest løpende lærekontrakter i lærefagene Bygg- og anlegg og elektrofag. Læringsmiljø: Mobbefrekvensen er høyest på utdanningsprogrammene Bygg- og anlegg, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon. Det er også større oppfang av opplevd mobbing i gruppa voksne og i gruppa elever som mottar spesialundervisning. På mange viktige læringsmiljøindikatorer ligger Buskerudsnitt over det nasjonale snittet på mange utdanningsprogram. Det er store forskjeller på elevenes vurdering av sitt læringsmiljø innenfor de samme utdanningsprogrammene fra skole til skole. Påbygg til generell studiekompetanse har lav gjennomføring, og elevene vurderer mange viktige læringsmiljøfaktorer relativt lavt sammenliknet med Buskerudsnitt. Gruppa voksne elever og elever med vedtak om spesialundervisning har også utfordringer med læringsmiljøet som avviker fra hovedgruppa (alle respondenter på elevundersøkelsen i Buskerud). Resultater – karakterer og gjennomføring Skole: Karakterutviklingen fra ungdomsskolen og per trinn i videregående var i 2011/12 om lag som foregående skoleår. Det er svakt forbedret utvikling i gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fellesfagene per utdanningsprogram. Det er stort avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer for skoleåret det rapporteres på. Totalt besto 79,3% av elevene opplæringen etter den læreplanen de fulgte, så målet om 82% bestått på fylkesbasis, er ikke innfridd. Andel elever som årlig fullfører og består videregående opplæring er høyest på Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Elektrofag og Musikk, dans og drama. Gjennomføringsprosenten har gått noe opp på yrkesfaglige utdanningsprogram, noe ned på studieforberedende utdanningsprogram. Andel elever som søker seg til påbygg til generell studiekompetanse (PB3) øker i Buskerud. I denne gruppa er det et høyt antall elever som ikke fullfører og består opplæringen. Fagopplæring: Det var for året 2011/12 satt et mål på 93% beståtte fag-/svenneprøver. Resultatet ble under målet; 91%. Det er en høyere andel av de som tar fagopplæring i skole som ikke består fagprøven. Lærekandidater og praksiskandidater har lav andel ikke-bestått, men heller ikke her når vi målene for perioden. Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag og Teknikk- og industriell produksjon hadde høyest andel som ikke besto fagprøven. Antallet hevede lærekontrakter er gått betydelig ned mellom 2008 og 2012. Andel ungdom som er ukjent for oppfølgingstjenesten har hatt en god utvikling fra februar 2012 til juni 2012. Dessverre hadde antallet ukjente igjen gått opp ved tellingen i februar 2013.

Side 5 av 56


Innledning

Tilstandsrapporten 2012 ble innledet av en redegjørelse for rapportens plass i fylkeskommunens kvalitetsoppfølging. I årets innledning er fokus på den teoretiske rammen for aktiviteten. Til grunn for de skolesystemene i verden som rangeres høyest på resultatlistene, New Zealand, Singapore, Ontario og Quebec, ligger tenkningen til skoleforskeren Andy Hargreaves. I boken Den fjerde vei omtales behovet for endring i skolen. Denne ønskede endringen omtales som "Den fjerde vei". Hargreaves og Shirley tar i denne boken til orde for at denne veien er en demokratisk og faglig vei til reform som "bygger fra bunnen av, styrer ovenfra og skaffer støtte og påtrykk fra sidene. Med høyt kvalifiserte lærere som både kan og vil legge til rette dyptpløyende og bred undervisning og læring, skaper den sterke, ansvarsfulle og aktive profesjonelle læringsfellesskap i en stadig mer selvstyrt, men ikke selvopptatt eller egoistisk yrkesgruppe. Her er det lærere som formulerer og etterstreber høye krav og felles målsettinger, og de lærer kontinuerlig av sine nettverk, erfaringer og av hverandre" (Hargreaves og Shirley 2009). Forfatterne skisserer i den samme boken noen virkningsfulle nye prinsipper for skoleutvikling:

En overbevisende, inkluderende og inspirerende visjon som gjennomsyrer samfunnet og dets skoler.

Å prioritere læring og prestasjoner som er i tråd med visjonen.

Å rekruttere og holde på dyktige lærere.

En faglig kultur preget av tillit, samarbeid og ansvarlighet.

Evidensbasert(vitenskapelig belegg for konklusjoner ut fra observerte data) fremfor statistikkstyrt skoleutvikling.

Gjensidig tillit og et tett forhold mellom skoledistrikt (eier) og skole

Profesjonelle nettverk med kolleger og mentorer

Et miljø som satser på forbedringer hvor de sterke hjelper de svake

Lokal utvikling, engasjement og myndiggjøring

Hargreaves og Fullan (2012) utvikler perspektivet videre i boken "Professional Capital". Her har forfatterne et særlig fokus på lærerens rolle. De snakker om tre former for ressurser som til sammen utgjør en lærers profesjonelle kapital. Det er humankapital, sosialkapital og beslutningskapital. Humankapital (lærerens individuelle talent) er det å kunne faget sitt og vite hvordan man skal undervise, det å kjenne barn og ungdom og vite hvordan de lærer, å forstå den mangfoldige virkelighet som påvirker den som skal lære – både i kulturen og i familien, å kjenne og utnytte forskningen om nyskapende praksis, og å ha innlevelse i situasjonen til en mangfoldig gruppe elever og foresatte. Det handler, sier forfatterne, om å engasjement og å være moralsk forpliktet til alle elevene, og om ønsket om stadig å forbedre seg i utøvelsen av yrket sitt. Den sosiale kapitalen handler om hvordan mengde og kvalitet på samhandlingen og de sosiale relasjonene i skolen, påvirker lærernes tilgang til informasjon; deres forventinger, følelse av forpliktelse og tillit, og i hvor stor grad elevene vil underkaste seg de samme normene og kodene for samhandling. Beslutningskapital handler om å beslutte, og å beslutte med høy kvalitet når situasjonen er uklar og premissene ikke er klarlagt til fulle. Beslutningskapitalen styrkes ved å benytte forståelsen og det profesjonelle skjønnet til kollegaer. Forfatterne mener at lærere blir bedre gjennom erfaring og øving under kyndig veiledning og mentorering og med tid til å reflektere over egen praksis. Norsk skoleforsking på organisasjonslæring og kvalitetsarbeid i skolen (Roald 2012) underbygger og utdyper denne tenkningen. Roald er særlig opptatt av at skoleutvikling og kvalitetsutvikling krever felles forståelse av nå-situasjon og ønsket fremtidig situasjon blant alle aktørene i

Side 6 av 56


skolesektoren (samhandling og fellesskap rundt mål), at den profesjonelle kunnskapen skal nyttes (medskaping og bevisste strategier for deling ,kollektiv refleksjon og individuell aksjon), at vi skal bli mer målrettede i arbeids- og evalueringsformer (teamsammensetning, kunnskapsutviklende møteformer, rekkefremlegg og analyser av hva som er bra? Hvorfor? Hva kan forbedres? Hvordan?) og at tilstandsrapporten er omdreiningspunktet for kvalitetsarbeidet i skolen. Roald mener at skolen må få en forståelse av hvordan delene griper i hverandre i en helhet (systemisk tenkning) for å kunne oppnå kontinuerlig kvalitetsutvikling i tråd med samfunnets behov. Den grunnleggende strategiske utfordringen er å skape balanse mellom skolens mål, strukturer, relasjoner og omgivelser (Roald 2012). Utvikling av videregående opplæring i Buskerud skjer i tråd med signaler nedfelt i bestillingen av ny overordnet strategi "Kunnskapsskolen i Buskerud", med utgangspunkt i et styrkebasert tenkesett og befruktet av forskningen til blant andre Hargreaves og Roald. Sektoren jobber altså kunnskapsbasert med utgangspunkt i pedagogisk forskning, elevenes verdier, preferanser og resultater og den pedagogiske ekspertisen som lærere og skoleledere forvalter. Når ulike kunnskapskilder på denne måten blir drøftet og systematisk får spille sammen praktisk og teoretisk, kan vi snakke om kunnskapsutvikling og evidens, om gyldig kunnskap. Kunnskapsutvikling og forankring De utdanningssystemene som gir gode faglige resultater har felles standarder for kvalitet, og lærerprofesjonens kunnskap mobilisert. Fylkesutdanningssjefen har satt i gang et arbeid med å skape kjennetegn på kvalitet med basis i nye mål for perioden 2013-2016. I arbeidet er alle skoler oppfordret til å inkludere pedagogisk personale bredest mulig og i størst mulig grad også elevene. Kvalitetskjennetegnene skal inn i resultat- og kvalitetsvurderings-verktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil) hvor skolene skaper kvalitetsutviklende tiltak for å nå fylkeskommunens mål. Et hovedgrep for å oppnå omforent forståelse mellom alle nivåene i opplæringssektoren i Buskerud fylkeskommune, er samlingene som omfatter hovedutvalg for utdanning, yrkesopplæringsnemnda, rektorene, lederne i Utdanningsavdelingen og tillitsvalgte for lærere og elever. Gjennom tverrfaglige gruppearbeid blir her de ulike perspektivene på aktuelle problemstillinger delt. Lærere og elever forteller sine læringshistorier i forbindelse med det Appreciative Inquiry-inspirerte opplegget "Asbjørnsen&Moe" som gjøres som kvalitativt kunnskapsgrunnlag for "Kunnskapsskolen". Også gjennom dette opplegget får vi frem lærernes og elevenes røster, og får gjennom dette mer sikker kunnskap om hva som er den gode skole som vi skal strekke oss etter. Utdanningsavdelingen ser nødvendigheten i å utvikle profesjonalitet i prosessledelse, slik at vi mobiliserer kompetansen der den finnes. Arbeidet med ekstern vurdering videreføres. Dette er en metode som benyttes når skoler ønsker å få utvidet kunnskap om et område, for eksempel læringsstøttende vurdering, gjennomføring eller den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Også her mobiliseres kunnskap hos ulike grupper; personale, elever og foresatte. Nettverk er utdanningsavdelingens hovedgrep for deling- og kompetanseutvikling. Nettverkene består av fagpersoner innenfor bestemte utdanningsprogram, som igjen er organisert innenfor yrkesforberedende eller studieforberedende (spesialiserende) grupper. I de yrkesforberedende nettverkene er også arbeidslivet representert gjennom opplæringskontorene.

Side 7 av 56


Følgende anbefalte tiltak ble vedtatt av fylkestinget etter behandling av tilstandsrapporten 2012 Styrke kontakten med kommunene og bedriftene ytterligere i det etablerte samarbeidet i Ny GIV. Det arbeides i regi av Ny-GIV satsingen (ny Gjennomføring I Videregående opplæring) systematisk på å etablere varige strukturer for samarbeid mellom ulike aktører som har innvirkning på gjennomføringsgraden i videregående opplæring i Buskerud. I begynnelsen av april arrangerer fylkeskommunen sammen med sine samarbeidspartnere en stor konferanse der målet er ytterligere å forsterke samarbeidet og den felles målforståelsen hos aktørene.

Videre fokus på utviklingen av PULS både som et redskap for å kunnskapsbasere tiltakene mot utdanningsprogram og klasser, og for å styrke prosesskvaliteten for alle elever. Utdanningsavdelingen jobber systematisk og målbevisst med implementering av PULS, men må konstatere at potensialet ikke fullt er hentet ut, fordi redskapet ikke i stor nok grad er tatt i bruk på skolenivå. Det kan være at redskapet må tilpasses bedre som utviklingsverktøy ute på skolene, for at denne funksjonaliteten skal tas i full bruk på skolene. En rekke tiltak, blant annet utvikling av kvalitetskjennetegn tilpasset fylkeskommunens strategiske målsettinger for sektoren, er satt i gang for å oppnå økt samsvar mellom data (kunnskapskilder) og tiltak. Å påse at disse sentrale koblingene gjøres i forbindelse med skoleutviklingen har vært en sentralt mål med utviklingsdialogene med virksomhetene i 2013-gjennomføringen. Styrke igangsatte tiltak og vurdere nye tiltak for å sikre yrkesretting og opplevelse av relevans for elevene, særlig i fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram og i forbindelse med opplæring i grunnleggende ferdigheter. Utdanningsavdelingen har satset på bred involvering i de departementsinitierte storsatsingene Ny GIV og FYR (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans). Gjennom disse satsingene påvirkes målsettingene over. Det er viktig at organiseringen på den enkelte skole bidrar til å understøtte disse satsingene, blant annet gjennom funksjonelle delingsarenaer, gjennom bevisst organisering av timeplaner for elever og lærere, ved gjennomtenkt disponering av fellesfaglærere på avdelinger og gjennom ledelsens prioritering og koordinering. Hospiteringsprosjektet, som er initiert av Utdanningsdirektoratet, vil forbedre yrkesretting og relevans gjennom utplassering av lærere i arbeidslivet, og instruktører og andre representanter for arbeidslivet i skolen. Buskerud har tatt del i prosjektet med utdanningsprogrammene Service og samferdsel og Bygg og anlegg. Bidraget fikk stor plass på oppsummeringskonferansen i slutten av januar. Prosjektet har i Buskerud, og også i de andre forsøksfylkene, fått flere lærere ut i arbeidslivet enn det har fått "arbeidslivsfolk" inn i skolen, men det kan spores positive effekter av begge utvekslingstyper (Fafo 2012:61) Satsingen vil bli fulgt opp videre. Gjennom ny, revidert samfunnskontrakt forpliktes alle nivåer i opplæringssektoren til å vurdere behov for justeringer som sikrer kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen (Samfunnskontrakten (2012)). Buskerud fylkeskommune har allerede tatt tak i en del av forventingene til vårt forvaltningsnivå, blant annet hospitering, og dette vil være fokusområder for Utdanningsavdelingen fremover. En av de store utfordringene er å oppnå helhet og sammenheng i det videregående løpet, helt frem til sluttkompetansen. På de respektive nivå i organisasjonen, kjenne sitt eget ansvar for kvalitetsutvikling, og bidra til å se på kvalitet som et felles ansvar. På dette punktet har utdanningsavdelingens hovedsatsning vært temasamlinger for politikere, Y-nemnd, tillitsvalgte for elever og lærere, rektorer og utdanningsadministrasjonen. I disse samlingene har det vært arbeidet med felles kvalitetsforståelse, behovet for arenaer og prosesser, med tilstandsrapport og med skoleeierrollen. Egen skoleeieranalyse ble gjennomført

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Vgo/Samfunnskontrakt_for_flere_laereplasser_2012_2015.pdf

Side 8 av 56


høsten 2012. Utdanningsavdelingen ønsker å videreutvikle og befeste denne samlingen som en hovedsamarbeidsarena for fylkeskommunal videregående opplæring i Buskerud. Langsiktig styrking av prosesskvalitetene og ressursinnsatsen i de ulike utdanningsprogrammene ut fra tilstanden slik den framkommer ut fra de tilgjengelige kunnskapskildene. Noen skoler har tatt tak i denne utfordringen, men fra skoleeiernivå har det ikke vært klar styring av ressurser i retning av disse utdanningsprogrammene. På nasjonalt nivå er de samme utdanningsprogrammene identifisert som sårbare i forhold til gjennomføring, og det arbeides med egne strategier rettet mot disse gruppene. Videreutvikle tiltak for deling av vurderingspraksis innenfor Vurdering for læring. Særlig viktig er det å dele kunnskap om god praksis mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Det arbeides kontinuerlig med deling av erfaringer på opprettede arenaer, både hos skoleeier, mellom skoler og i skoler. Høsten 2012 ble innsatsen oppsummert i en rapport som er tilgjengelig på nett. Brukerundersøkelsene viser at det fremdeles er gode muligheter for forbedring innenfor Vurdering for Læring. Det må derfor vurderes om satsingen må intensiveres fremover. Vurdering er en kjerneaktivitet som har stor betydning for elevenes læringsutbytte.

Artikler

I årets tilstandsrapport fremsettes fire artikler om temaer som fjorårets tilstandsrapport avslørte behov for mer kunnskap om. Temaene som settes under lupen er fravær og gjennomføring, påbygg, tilpasset opplæring og overgangen mellom vg2 og vg3.

Fravær og gjennomføring - Jakten på tilstedeværelsesårsakene – den gode skole Buskeruds fylkeskommunale videregående skoler hadde i skoleåret 11/12 et snittfravær per elev på 10,93 dager. Timefraværet var på 28,53 timer (kilde: PULS). Det er store forskjeller mellom skoler, utdanningsprogram, klasser og elevgrupper. Det er dokumentert at skolefravær påvirker gjennomføringsmulighetene i videregående opplæring. Åssiden videregående skole arrangerte i oktober 2012 en utviklingsdag ( Åssidenkonferansen) som hadde til hensikt å undersøke hva som får elever til å ville komme på skolen. Konferansen er en viktig del av skolens Struktur- og Relasjonsprosjekt som skal påvirke gjennomføring og læringsresultater. 600 elever (alle elever på vg1) var involvert i opplegget, som gikk over en dag, og brukte Appreciative Inquiry (Hauger 2008) som metodikk . Skoleledelsen inndelte i etterkant , med støtte i pedagogisk teori; Nordahl (2011) og Hattie (2009), elevenes innspill i tre kategorier; relasjoner, klasseledelse og medvirkning i opplæringen. Innenfor relasjoner nevnte elevene en rekke forhold som bidro til tilstedeværelse på skolen. Punktene kan oppsummeres i:

God kommunikasjon mellom elev og lærer

Respekt for hverandre

Positivitet, entusiasme og åpenhet

Ansvar, omtanke og fellesskap

Elevhistorie: Eleven fortalte at han hadde ikke opplevelse av å få det til i matte, men en dag kom læreren og tok han

med inn på et annet rom og forklarte eleven oppgavene på en slik måte at han forsto. Det var første gang han opplevde

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Kvalitetssystem/Buskerud%20fylkeskommunes%20sluttrapport%20Nasjonal%20satsing%20p%c3%a5%20vurdering%20for%20l%c3%a6ring%202011%20-%202012.pdf

http://www.assiden.vgs.no/Modules/Newsarticle.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=21096&Category.ID=2044

Side 9 av 56


at han mestret matte, og han følte seg veldig stolt. Hele dagen ble bra fordi han ble i så godt humør, og han fikk lyst til å

lære mer i matte. Det at han fikk det forklart alene, og kunne stille spørsmål direkte og det ikke var noen som så hva han

ikke kunne, gjorde at det føltes trygt, og han slappet av i situasjonen. Han opplevde at læreren brydde seg, og at matte

var gøy når han fikk det til. Eleven ble innstilt på å lære mer, og samarbeidet med læreren om dette. Innenfor klasseledelse ble følgende forhold trukket frem av elevene:

Aktiv deltakelse – alle møter forberedt

Ro og orden i klasserom og verksted

Struktur og planmessighet i opplæringen

Lærersamarbeid og variasjon i undervisningsmetoder

Elevhistorie: Klassemiljøet var ikke spesielt godt og den faglige innsatsen var variabel. Vi var inne i en periode med tungt

teoristoff. En dag sier læreren at neste dag skal vi arbeide med et spesielt fagområde, «.. dette fagområde vet jeg alt

om». Til i morgen skal dere lage 5 spørsmål hver og prøve og sette meg fast, "squiz" meg."

Alle gledet seg til timene og møtte forberedt, alle prata og diskuterte med hverandre. Vi gleda oss til time og vi "dukka"

læreren noen ganger i løpet av timene, så vi nådde målet vårt, - vi tenkte ikke på læringen. Tenk ut nye metoder, -

"kjedelig" teoristoff fikk denne dagen et annet fokus enn fag, - men dette ble virkelig læring. - Og fagdiskusjoner ble

det mere av og dette, tror jeg, var med på å bedre klassemiljøet.

Innenfor medvirkning ble følgende trukket frem:

Samarbeid med andre, lære av hverandre

Valgfrihet, mulighet for å fordype seg i noe man har interesse for – yrkesretting.

Mulighet for innspill til undervisningen som utnyttes av lærer for å gjøre opplæringen mer

relevant, dagsaktuell og tilpasset eller differensiert (interaktivitet)

Variasjon, aktiv undervisning, inkludering – se fra elevens synsvinkel, lytte til eleven

Elevhistorie: Tema for timen var koblinger (kombinatorikk). Lærer snakket om og forklarte hva og hvordan dette

fungerer, hvorpå en elev i gruppa mente at dette måtte være det samme i spillverden. Resten av timen brukte lærer

spillet som utgangspunkt til forklaringer og visninger. God læring – alle var delaktig og tok initiativ – mer morsomt å

lære når vi kan samarbeide om opplegg med lærer.

Opplegget ble fulgt opp med møte i personalet med utgangspunkt i problemstillinger knyttet til de tre kategoriene som omhandlet hvordan lærerne skal få en praksis som er enda mer i tråd med det elevene opplever som tilstedeværelsesfremmende. Her kom det opp en rekke interessante tiltak. I tillegg ble det gjennomført et foreldremøte som omhandlet den dagen min ungdom gledet seg til å gå på skolen. Foreldrehistorie: Min sønn, som ikke er spesielt glad i å gå på skolen, og har få mestringsopplevelser å se tilbake på, ble

tidlig i skoleåret engasjert i internasjonal uke på Åssiden. Han viste utenlandske elever rundt på skolen og i byen og

opplevde gjennom dette å være den som var kjent og mestret, fikk satt språkkunnskap inn i en praktisk sammenheng og

fikk mange nye venner. Han fikk delta i en god, sosial sammenheng på en annen læringsarena og med en annen

målsetting enn den som pekte frem mot neste prøve, og fikk en god mestringsopplevelse tidlig i skoleåret

Punktene som elevene kom frem til på Åssiden denne dagen, kan gjenkjennes i forskningen om hva som gir god læring. Det er viktig at vi på alle nivåer i Buskerud fylkeskommune jobber for å understøtte at læringssituasjonen innrettes i tråd med de innsamlede erfaringene om gode læringssituasjoner – dette vil ventelig føre med seg større tilstedeværelse, høyere gjennomføring og bedre faglig nivå.

Side 10 av 56


Påbygg – hvor går Buskerud fylkeskommune? I Buskerud, som i resten av landet, bidrar påbygg sterkt til dårlige gjennomføringstall. I Buskerud fullførte og besto 59% av påbyggselevene i skoleåret 11/12. Det er særlig elever fra utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag (153) , service og samferdsel (81), elektrofag (62) og bygg og anleggsfag (47)som søker seg til påbygg i Buskerud. Bortsett fra helse- og oppvekstfag, som også topper den nasjonale statistikken over påbyggselever, avviker fordelingen i Buskerud fra den nasjonale.

Tallene må ses på bakgrunn av informasjon om elevenes forutsetninger ved inntak. Elevene i påbyggingstilbudet hadde en gjennomsnittlig inntakspoeng på 36.9, mens snittet for alle utdanningsprogrammene i Buskerud var 39.8. 1.3% av elevene hadde høy kompetanse, 27.9% hadde god kompetanse, 61.4% hadde grunnleggende kompetanse, mens 9.4% hadde enkel kompetanse, mens snittet for enkel kompetanse i Buskerud var på 12.1%. Påbygg hadde imidlertid flere elever i gruppen grunnleggende kompetanse og færre i gruppen høy kompetanse enn Buskerudsnittet. Det er viktig å få besvart hvorfor de relativt høye inntakspoengene ikke gir større andel elever som fullfører og består. Man kan anta at dette har sammenheng med at alle elevens karakterer inngår i beregningsgrunnlaget, ikke bare karakterene i fellesfagene, som det skal bygges videre på i påbyggsåret. NIFU-STEP har utarbeidet rapporten "Påbygg – et gode eller en nødløsning" som omhandler ulike sider ved tilbudet om ettårig studieforberedende kurs for de som har gått yrkesfaglig studieprogram. Tilbudet ble opprettet som et svar på behovet for fleksibilitet i opplæringsløpet. Det skulle være mulig for de med yrkesfaglig vg1 og vg2 å skifte over i mer akademisk retning for å kunne legge grunnlag for tertiær utdanning. Dessverre har tilbudet vist seg å ha flere problematiske sider, blant annet er de faglige resultatene relativt svake, og gjennomføringsprosenten nasjonalt er på 56 % (NIFU 2.2012). Fylkeskommunene har langt større søkning til disse tilbudene enn det som var forutsatt, dette bidrar til at færre fullfører yrkesfaglig utdanning frem til fagbrev. Norge trenger faglært arbeidskraft, dermed er dette en uheldig utvikling for samfunnet. I tillegg er det altså et faktum at dette utdanningstilbudet har svak gjennomføring. Spørsmålet er da om Påbygg (PB3) tiltrekker seg feil elevgruppe, eller om tilbudet er for dårlig tilpasset den elevgruppa som søker. Noen fylkeskommuner tilbyr forberedende kurs før påbygg, andre gir garantier om at påbygg kan tas etter gjennomført læretid (PB 4). Andre fylkeskommuner struper tilbudet, slik at karaktersnittet i fellesfagene må være høyere før du blir tatt inn. Dersom det faglige nivået er høyere ved inntak, kommer elevene selvsagt lettere gjennom året med bedre faglige resultater. Fylkeskommunene som har valgt det siste alternativet, har samtidig sørget for bedre tilgang til læreplasser innenfor alle fag, slik at fagbrevsveien er et reelt alternativ. Andre fylkeskommuner bygger 4-årige tilbud som gir både fagbrev og studiekompetanse i et integrert løp. TAF (tekniske allmennfag) er et eksempel på en slik opplæring. Dette tilbudet har høy gjennomføring i de fylkeskommunene som tilbyr det, men vi har ikke data på om dette skyldes at andre grupper søker seg til dette tilbudet, eller om tilbudet er bedre tilpasset målgruppen. På Hønefoss vgs. har det vært prøvd ut tilbud som likner TAF-modellen. NIFU-STEP har ellers funnet at bakgrunnsvariabler (kjønn, minoritet/majoritet, foreldres utdanning, bo med begge foreldre, foreldres holdning til utdanning) ,engasjement i skolen (feilvalg, lekser, russeverv, holdninger til russefeiring), prestasjoner (karakterer fra tiende og vg2, matematisk/teoretisk, vurdering av sluttresultat), forklarer gjennomføring, frafall og

Side 11 av 56


kompetanseoppnåelse for elever i påbygg til generell studiekompetanse. NIFU-STEP oppfordrer fylkeskommunene til å se nærmere på muligheten for å øke kapasitet og kvalitet på fagopplæring i skole for å demme opp for søkningen til PB 3. For Buskerud fylkeskommune som skoleeier er overgangen fra yrkesfag til påbygg kostnadsmessig lite gunstig. Kostnadene per elev i yrkesfag er 40% høyere enn for elever i studieforberedende. Når så mange elever først går to år på yrkesfag, men likevel ender opp med studiekompetanse, blir dette en uforholdsmessig kostbar opplæring. NIFU viser at elever har mange og sammensatte begrunnelser for å velge påbygg. De fleste elver går der etter eget ønske, bare rundt 6% oppgir at de heller ville ha hatt en læreplass. En del elever velger bevisst to år på yrkesfag for så å avslutte med påbygg. Dette gjelder særlig elever som sikter seg mot utdanninger som sykepleier og ingeniør. Andre velger påbygg fordi de i løpet av de to årene finner ut at de hadde valgt feil. På Buskerudnivå viser elevundersøkelsen at påbyggselevene i mindre grad opplever mestring enn Buskerudsnittet. De opplever relativt høy grad av faglig utfordring, så her kan det se ut til å være et misforhold. Gruppen scorer også lavere enn Buskerudsnitt på indre motivasjon. Antakelig har disse faktorene sammenheng med at elevene opplever liten arbeidsro. Denne indeksen er rød på elevundersøkelsen 2012. Påbyggelevene scorer videre lavere enn Buskerudsnitt på medbestemmelse. Dette må leses opp mot det teoribaserte kapittelet om læringsmiljø under, og mot artikkelen om Jakten på tilstedeværelsesårsakene over. Videre scorer påbyggselevene signifikant lavere enn Buskerudsnitt på læringsmål og vurdering, på faglig veiledning og på tilbakemelding. På skolenivå er bildet differensiert. Det ser ut til å være en sammenheng mellom hvordan elevene opplever læringsmiljøet og gjennomføringen; jo "rødere tall", jo lavere gjennomføring. Det må her tilføyes at elevene på påbygg kommer fra opplæring i 15 elevers grupper, og fra opplæring der minst 50% av fagene har vært yrkesfaglige praktiske programfag, til større grupper og bare teoretiske fag, dette kan selvsagt slå inn på hvordan elevene opplever læringsmiljøet. Siden skolene som tilbyr påbygg i så ujevn grad får elevene gjennom opplæringsløpet, bør det være av stor interesse å se til de som lykkes med gjennomføringen. Hva er suksessfaktorene ved disse skolene? God tilgang til læreplasser , økt status for yrkesfagene og god rådgiving er viktig for å kanalisere elever som har mulighet for å gjennomføre inn i dette opplæringstilbudet. Tilpasset og relevant opplæring underveis i påbyggingsåret, og god klasseledelse er viktig for at gruppen skal gjennomføre.

Overgangen fra skole til læretid - det store spranget Overganger gir kvalitetsutfordringer på mange plan – også i forhold til gjennomføring. I Buskerud opplever vi de største utfordringene i overgangen mellom vg 2 og vg 3 i yrkesfaglige opplæringsløp – overgangen skole – læretid når det gjelder frafall. Av alle elever på vg 2 yrkesfag i 2010 på landsbasis var hele 23.7% ikke i utdanning i 2011. I Buskerud var det 22,9 % som i 2010 var i videregående opplæring, men som var ute av opplæringen i 2011. (Kilde: gjennomføringsbarometeret). Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år var 69% mot et landssnitt på 70% (06-kullet). Snittpris per elev i videregående opplæring er på 131.052 kr. per år. Omvalg og repetisjon vil teoretisk sett kunne gi en merbelastning på over 1.4 milliarder kroner på nasjonalt nivå. Ulike tiltak for å gi flere elever ordinær fremdrift vil derfor kunne frigjøre betydelige beløp for den

Side 12 av 56


enkelte fylkeskommune. Primært er imidlertid omkostningen for den enkelte elev som ikke får progresjon i sin opplæring. Mangel på læreplasser er en av flere årsaker til at mange faller ut etter vg 2 på yrkesfag. Av alle som søkte læreplass nasjonalt i 2011, var 71% blitt lærlinger per 1. oktober. Tallene for Buskerud var 69%. (Kilde: SSB-Kostra via KS) Høsten 2012 i ble "Aksjon lærebedrift" satt i gang i Buskerud. Aksjonen hadde som formål å skaffe flere lærebedrifter. Som så mye annet i utdanningssektoren må resultatene av aksjonen evalueres på litt sikt, men noen nye lærebedrifter meldte seg umiddelbart. Prosjekt til fordypning har også vist seg som sentral for å skaffe læreplasser. Det er viktig at Buskerud-elevene fremstår som attraktive arbeidstakere for at bedriftene skal ønske å ta på seg rollen som lærebedrift. Dette avhenger igjen av skolens profesjonalitet. Gjennom ulike kanaler signaliserer arbeidslivet viktigheten av at skolen legger vekt på evne til selvledelse, til forpliktelse i et fellesskap – sosialt og faglig, og til at levert produkt står i forhold til avtalt kvalitet. Elevhistorie: «Jeg ble satt til oppgaver som jeg kunne mestre ut fra det jeg hadde lært på skolen. De lærte meg mer om

det skolen hadde bygget grunnlaget for»

Hvordan det videregående skoletilbudet dimensjoneres mot næringslivet i fylket er også av betydning for tilgangen til læreplasser. Dette må ses opp mot den enkelte elevs preferanser, som viser seg i søkertallene til videregående opplæring. Det må tilstrebes en balanse mellom samfunnets- og den enkelte elevs behov, som blant annet kan påvirkes av god rådgivning og karriereveiledning. Arbeidet med ulike rådgivningstjenester må stadig profesjonaliseres. Videre er det av stor betydning at kommuner og fylkeskommuner har en klar strategi når det gjelder å ta inn lærlinger. Særlig når det gjelder helsefagene har kommunenes manglende vilje og evne til å ta inn lærlinger vært en utfordring, så vel i Buskerud som på landsbasis. NIFU skriver i sin evalueringsrapport om Kunnskapsløftet (26/2012) om denne problemstillingen at hver tredje søker på landsbasis ikke får læreplass. Noen får et tilbud som de sier fra seg, men dette gjelder ikke mange. Utdanningsmyndighetene, næringslivet og det offentlige har ikke klart å løse oppgaven. Det er betydelig geografisk variasjon i hvor stor andel av søkerne som får læreplass, ikke bare mellom fylkene, men også innenfor fylkene. Det ser ut til å være et misforhold innenfor mange fag i hvor søkerne befinner seg, og hvor det tilbys læreplasser. Dette har vi også sett i Buskerud, blant annet i forbindelse med rekruttering av lærlinger til Södra Cell. Videre sier rapporten at det er en lokal variasjon i tilbudsomfanget som må forklares med tradisjoner og kultur for fagopplæring. Å få gruppen lærekandidater ut i bedriftene, har også vært en utfordring. Buskerud fylkeskommune har opprettet egne lærekandidatkoordinatorer ute på skolene som tilrettelegger arbeidet rundt lærekandidaten, særlig med tanke på formidling til bedrift. Dette synes å være et tiltak som gir god effekt. Videre jobber Utdanningsavdelingen med gode alternative læringsarenaer og utreder et alternativ med full opplæring i bedrift for grupper som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Utdanningsavdelingen jobber også med å utvikle fagopplæring i skole til et kvalitativt godt tilbud. Dette tilbudet er tenkt for de elevene som av ulike grunner er problematiske å få formidlet – dette kan for eksempel dreie seg om høyt fravær eller lave prestasjoner. Også dette arbeidet vil virke inn på antallet som går videre fra vg2.

Side 13 av 56


Voksne er en annen gruppe som det har vært vanskelig å få ut i bedrift. Blant annet har utfordringen bestått i at tilskuddet for å ha voksne i lære har vært lavere enn det bedriftene får for å ta inn lærlinger med ungdomsrett. Tilskuddsordningen er bestemt sentralt, men Buskerud fylkeskommune har på sin side gjort mange grep for å formidle voksne, og andelen som kommer ut i lære vokser. NIFU trekker i evalueringsrapporten om Kunnskapsløftet (26/2012) frem alternativet Fagopplæring i skole når læreplasser ikke kan oppdrives. Det påpekes at opplæring skal skje i skolens regi, men at den bør gis i samarbeid med bedriftene, og gjerne ha en varighet på mer enn ett år. NIFU anbefaler at virkemidler som fagopplæring i skole tas i bruk i langt større grad, slik at vi unngår av brudd i fagopplæring på grunn av manglende læreplass. En andel elever fullfører og består ikke vg2. Eifrid Markussen peker i rapporten "Påbygg – et gode

eller en nødløsning" (NIFU 2/2012), som blant annet bygger på empiri fra Buskerud, på at vurdering representerer en utfordring ved at elever får karakterer i standpunkt som ikke gir god nok informasjon om elevenes reelle ståsted. En toer i standpunkt kan fort være stryk på eksamen. Rapporten påpeker en økning i andel som stryker med fire og en halv gang fra standpunkt til eksamen, tallene gjelder påbygg, men er likevel oppsiktsvekkende (s.22). Vurderingens funksjon, både i forhold til motivering og veiledning, kan ikke overvurderes. Det er viktig at skoleeier, skoler og fagopplæring fortsetter et målbevisst arbeid med å forbedre vurderingsarbeidet. Når elever ligger an til ikke å bestå eksamen, er det viktig at skolen reagerer tidlig, slik at det blir satt inn tilpassede tiltak. Det utvikles metodikk rettet mot de 30% lavest presterende i forbindelse med storsatsingen Ny GIV, som også ventelig vil ha positiv effekt på læringen hos resten av elevene – også de høyest presterende profitterer på god pedagogikk og formidling. Antallet Ny GIV elever i vgo i Buskerud 11/12 var 86 elever. I skoleåret 12/13 har tallet antallet vokst til 179, en ekspensjon som er på linje med det planene for prosjektet tilsier. For å få elevene gjennom videregående er det viktig av opplæringen oppleves som relevant og yrkesrettet. FYR-prosjektet, som er en del av Ny GIV, er rettet mot fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Fellesfagene representerer en stor utfordring for videregående opplæring når det gjelder gjennomføring. Lærerhistorie:«Tok litt tid før vi fant ut at vi hadde felles krysspunkter i samfunnsfag og bedriftslære, men etter at vi så

dette, fikk vi til en bedre sammenheng»

Tilpasset opplæring – Ideal eller virkelighet? I opplæringslovens paragraf 1.3 er det bestemt at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Dette er en viktig, men krevende bestemmelse. Spennet i elevmassen er stort – behovene mangeartede. Den nasjonale satsingen på økt gjennomføring har satt søkelyset sterkt mot gruppene som presterer faglig under snittet. I St. meld. Nr. 16 (2006-2007)"… og ingen sto igjen" side 76 fremgår følgende "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle (redaktørs utheving) elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med nasjonalt fastsatte kompetansemål". I Buskerud har tilpasset opplæring vært arbeidet med blant annet gjennom differensieringskategoriene (Dahle/Wærnes 2003); elevens forutsetninger, arbeidsplaner og læreplanmål, arbeidsoppgaver og tempo, organisering av skoledagen, læringsarena og

http://www.nifu.no/Norway/Publications/2012/NIFU%20webrapport%202-2012.pdf

Side 14 av 56


læremidler, arbeidsmåter og arbeidsmetoder og vurdering. Fordi det i økende grad fremsettes kartleggingsmateriell på nasjonalt nivå, og fordi kommunikasjonen med kommunene styrkes, er det nå lettere enn før å vite noe om elevenes faglige forutsetninger. Dette forplikter oss til å anvende kunnskapen i tilretteleggingen av opplæringen for den enkelte elev. Systematisk bruk av kunnskap om elevenes forutsetninger utfordrer skolene våre. Forskning basert på elevundersøkelsen (Analysen av elevundersøkelsen 2010 ) setter videre fokus på betydningen av å anvende kompetansemålene i læreplanene og å strukturere opplæringen gjennom arbeidsplaner. Dette funnet understøttes av annen forskning. Også i forbindelse med vurdering for læring, som er en hovedsatsing fra nasjonalt nivå, er kompetansemål og tilbakemeldinger opp mot disse, av stor betydning. – Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. I vurdering er det videre viktig at elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, at elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg og at elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling. Elevhistorie: "Lærer deler klasse etter interesse. Anlegg, lyd og film. Lærer er fleksibel og tilgjengelig for

elever. Lærer er ikke for streng og viser respekt for alle. Elever gjør sitt beste under frihet og alle får gode

resultater".

Å gjøre endringer i organisering av opplæringen utfordrer mange etablerte ordninger, men kan være et viktig grep for reelt å tilpasse opplæringen. (Jøsendal/Langfelt/Roald (red) 2012). Buskerud fylkeskommune arbeider i disse dager med avtaler med kommuner og arbeidsliv. Dette åpner for ytterligere å anvende læringsarenaer og læremidler utenfor tradisjonell skolesetting, som for mange elever vil gi en viktig tilpassing (vekslingsmodellen).

Elevhistorie: «Skulle se hvordan forskjellige bedrifter ga kundeservice. Vi skulle late som de skulle kjøpe noe, og se på

service. Vi satt ikke i klasserommet, vi var aktive og opplegget gjorde at vi skjønte hvorfor vi lærte teorien på skolen.»

Videre jobbes det fra nasjonalt nivå med yrkesretting av fellesfag og mer relevant, praktisk, variert og utfordrende undervisning (St.meld. nr.22.2010-2011). Også dette vil utgjøre et verdifullt bidrag til arbeidet med tilpassingen av opplæringen.

Elevhistorie: "Første gang på verkstedet var det mest kuleste, - slipper å sitte bak en pult. Jeg var blid, sosial

og engasjert. De andre elevene var åpne, lærerne var mere engasjerte i jobben sin. Vi ble sendt på verkstedet

i mindre grupper som gjorde at vi fikk bedre kommunikasjon".

Et hovedanliggende for den profesjonelle lærer er å velge arbeidsmåter og metodikk. Nye muligheter innenfor IKT gir en flora av arbeidsmåter som sammen med de tradisjonelle utgjør lærerens verktøy for læring. Utfordringen er å vite hva som er egnet når, og å la metodene og arbeidsmåtene virke til elevens beste.

Elevhistorie: "Eleven forteller om en Power Point presentasjon som gikk ut på å fotografere og sette navn på

alle verktøy i verkstedet. Alle elevene fikk bra karakter og mye ros for gjennomføringen, og læringsutbyttet

ble godt. Denne oppgaven gikk ekstra godt fordi læreren var tydelig og hadde evne og vilje til å drive

oppgaven framover og støtte elevene gjennom oppgaven."

Buskerud fylkeskommune brukte i 2012 11,5% av driftsutgiftene på utdanning til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring mot et landssnitt på 10,3% . Forskning har pekt på at økt satsing på tilpassing av den ordinære opplæringen, gir mindre behov for

Side 15 av 56


spesialundervisning (NIFU STEP 17- 2009), Dette er fulgt opp St. meld nr. 18 (2010-2011). Utfordringen er å dreie ressurser inn mot tilpassingsutfordringen, mens de som har et reelt behov for spesialundervisning og særskilt tilrettelagt opplæring, får dette.

Omfang, kapasitet, tilbud og elevenes forutsetninger I dette kapitlet presenteres informasjon som er viktig for å forstå skolenes resultater, blant annet går det frem hvilke utdanningsprogram den enkelte skole tilbyr, og hvor mange prosent av elevene som har enkel kompetanse –de som er i faresonen når det gjelder fullføring både på skole- og utdanningsprogram for det avsluttede skoleåret 2011/12. Som vi så i forrige tilstandsrapport er noen utdanningsprogram mer utsatt for manglende fullføring enn andre. Buskerud fylkeskommunes mål knyttet til omfang og tilbud var i 2012:

Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et flertall av søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det.

Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering.

Beskrivelse skoler Oversikt under viser utdanningstilbudet i de ulike regionene i fylket for skoleåret 2011-12. St.Hallvard, Drammen, Eiker og Ringerike videregående skoler er i hovedsak studieforberedende skoler, mens Lier, Åssiden, Hønefoss og Ål videregående skoler i hovedsak er yrkesforberedende skoler. Øvrige skoler er kombinerte; det vil si at de har større blanding av yrkesforberedende og studieforberedende tilbud. Yrkesforberedende utdanningsprogram har 15 elever per klasse, studieforberedende opp til 30 I tredje kolonne står det oppgitt hvor mange klasser det er per utdanningsprogram ved skolen. Her er det tatt utgangspunkt i vg1, men påbygg (vg 3) er med i oversikten. Vi har her slått sammen PB 3 (påbygg til generell studiekompetanse) og PB4 (påbygg generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse). Studiespesialisering med formgivingsfag er videre slått sammen med studiespesialisering. Kode STUSP1HTH1 er også slått sammen med studiespesialisering, men dette er elever med spesielle behov, dermed er klassene svært små. Stort sett befinner disse klassene seg der det fremkommer tall ut over 1 og 0.5. Denne oversikten er relevant fordi sammensetningen av klasser gir seg utslag i gjennomføring. For eksempel har påbyggsklassene lav gjennomføring. Dermed får skoler med mange påbyggsklasser dårlige tall på gjennomføring.

Region, % plass-

utnyttelse

Skole Klasser; Utdannings-

program vg1 samt

påbygg

Antall

klasser

Totalt, alle

årstrinn

Kapasit. Ledig % plass-

utnyttelse

Hallingdal

83.9

Gol vgs 1DH, 0.5ID, 0.5 MD,

1MK, 1RM, 3ST

18 423 66 84.4

Ål vgs 1BA, 1EL, 2 HO,

1NA, 1PB, 1SS, 2TP

17.5 281 47 83.3

Kongsberg

Numedal

81.6

Kongsberg vgs 1BA, 2DH, 3EL, 4HO,

1ID, 1MD, 1NA, 3PB,

1RM, 2SS, 5ST,3TP

63.5 1338 211 84.2

Numedal vgs 1BA, 0DH, 0.5EL,

1HO, 1.5PB, 1ST, 1TP

9 181 69 61.9

Side 16 av 56


Ringerike

84.7

Ringerike vgs 1ID, 1MD, 3SS, 6ST 29 770 63 91.8

Hønefoss vgs 3BA, 2DH, 3EL, 4HO,

1MK, 2PB, 2RM,

1ST (form), 3TP

43.5 737 168 77.2

Midtfylket

90.1

Eiker vgs 2DH, 4.5ST 16 420 23 94.5

Rosthaug vgs 2BA, 2EL, 3HO, 1ID,

1MK, 1NA, 2PB,

1RM, 1SS, 2.3ST, 2TP

38 727 90 87.6

Drammen

95.2

Drammen vgs 2ID, 3SS, 11.4ST 50 1281 47 96.3

Lier vgs 2DH, 2EL, 4HO, 4PB,

2SS

25 434 38 91.2

Røyken vgs 3BA, 1DH, 3EL, 3HO,

1MK, 2PB, 5ST

38 810 41 94.9

St. Hallvard vgs 2DH, 1ID, 2MDD,

5.3ST

27 758 49 93.5

Åssiden vgs 8BA, 3DH, 4EL, 7HO,

2MK, 2PB, 4RM, 6TP

75 1160 39 96.6

Sum fylke: 89.80 9320 951 89.80

Kilde: Vigo inntaksstatistikk skoleåret 11/12

BA = Bygg og anleggsteknikk, NA = Naturbruk, MD = Musikk, dans og drama, PB = Påbygging til generell studiekompetanse,

DH = Design og håndverk, RM = Restaurant og matfag, ID = Idrettsfag, HO = Helse og oppvekstfag, EL = Elektrofag, MK = Medier

og kommunikasjon, SS = Service og samferdsel, TP = Teknikk og industriell produksjon, ST = Studiespesialisering

Kilde: Vigo inntaksstatistikk 11/12

Inntatte elever fordelt på utdanningsprogram skoleåret 2011/12

Elever %-andel

Bygg og anlegg 483 5.7

Design og håndverk 333 3.9

Elektrofag 542 6.4

Helse og oppvekstfag 779 9.2

Idrettsfag 585 6.9

Musikk, dans og drama 329 3.9

Medier og kommunikasjon 238 2.8

Naturbruk 98 1.1

Påbygg 483 5.7

Restaurant- og matfag 180 2.1

Service og samferdsel 432 5.1

Studiespesialiserende 3599 42.3

Teknikk og industriell produksjon 414 4.9

I skoleåret 2011-12 fordelte elevene seg med 53.1% på studiespesialiserende og studieforberedende utdanningsprogram, mens resten gikk yrkesfaglige utdanningsprogram, den største gruppen på helse- og oppvekstfag. Elektrofag hadde den nest største gruppen elever. I tillegg til denne prosentandelen som gjelder gruppen som startet på studiekompetansegivende løp fra vg1, kommer gruppen påbyggselever, som stadig er voksende (4.9% i skoleåret 10/11, 5.7% i 11/12). Vi ser en liten tilbakegang i elever som velger yrkesfag fra skoleåret 2010/11 til skoleåret 2011/12. NIFUs evaluering av Kunnskapsløftet (NIFU 26/2012) slår fast at det er en nasjonal trend mot akademisering. En økende andel av elevene ønsker studiekompetanse. Kunnskapsløftet har, i følge evalueringsrapporten, ikke klart å motvirke akademiseringsdrivet, som startet under reform 94. Denne tendensen ses også i Buskerud.

Side 17 av 56


Av betydning for gjennomføring er også hvor mange av de inntatte på det enkelte utdanningsprogram som går på sitt første program-ønske. Som det går frem av oversikten under, er restaurant- og matfag (55.7%) det utdanningsprogrammet som har den laveste andelen primærsøkere, mens medier og kommunikasjon har den høyeste andelen (94.5%), etterfulgt av musikk, dans og drama (88.7%) idrettsfag (87%) og elektrofag (86.9%). Særlig Bygg og anleggsteknikk og Restaurant og matfag har hatt vesentlig nedgang i antall søkere som fikk sitt primærønske om disse utdanningsprogram oppfylt.

Kilde: Vigo inntaksstatistikk 11/12

Poeng ved inntak avgjør i sterk grad elevenes mulighet for å fullføre og bestå den videregående opplæringen. Tabellene under viser gjennomsnittlig inntakspoeng ved de videregående skolene i Buskerud for de tre siste skoleårene, og gjennomsnittlig inntakspoeng og andel elever med enkel kompetanse, dvs inntakspoeng under 30 pr utdanningsprogram skoleåret 11/12. Inntakspoeng på f eks 37,2 vil et karaktersnitt på 3,72. Elever med inntakspoeng under 30 antas å være i faresonen for ikke å bestå videregående opplæring (Læringslaben).

Gjennomsnittlig inntakspoeng Andel elever med enkel

kompetanse - i faresonen

2011-12 2010-11 2009-10 2011-12 2010-11 2009-10

Drammen vgs 43.6 43.5 43.2 3.2% 2.3 % 3.0 %

Eiker vgs 43.4 43.1 43.5 3.9% 3.2 % 2.7 %

Gol vgs 43.5 43.5 43.4 5.1% 4.1 % 4.1 %

Hønefoss vgs 34.6 35.0 35.0 25.8% 24.8 % 25.4 %

Kongsberg vgs 39.3 39.4 39.4 11.9% 12.4 % 13.6 %

Lier vgs 34.2 33.4 34.5 19.8% 29.6 % 22.5 %

Numedal vgs 40 39.5 39.6 13.3% 13.6 % 15.2 %

Ringerike vgs 43.4 43.9 44.5 4.3% 3.2 % 1.6 %

Rosthaug vgs 37.6 38.2 38.2 18.8% 16.9 % 19.0 %

Røyken vgs 40.5 40.6 41.2 8.8% 7.8 % 8.1 %

St Hallvard vgs 44.2 45.1 45.7 1.5% 1.5 % 0.9 %

Ål vgs 34.8 35.4 34.9 23.9% 21.7 % 22.1 %

Åssiden vgs 35 35.2 35.4 24.6% 23.1 % 21.9 % Kilde: PULS

78,3

74,6

86,9

80,9

87

88,7

94,5

79,6

55,7

71

87,4

71

0 20 40 60 80 100

Bygg- og anleggsteknikk

Design og håndverk

Elektrofag

Helse- og oppvekstfag

Idrettsfag

Musikk, dans, drama

Medier og kommunikasjon

Naturbruk

Restaurant- og matfag

Service og samferdsel

Studiespesialisering

Teknikk og ind. produksjon

Side 18 av 56


Elevenes forutsetninger skoleåret 11/12 Gjennomsnitt

karakterpoeng

Andel enkel

kompetanse

Idrettsfag 44.7 0.5%

Musikk, dans og drama 44.6 1.6%

Studiespesialisering 44.1 2.0%

Bygg og anleggsteknikk 31.6 36.4%

Design og håndverk 33.9 26.8%

Elektrofag 37.2 8.1%

Helse- og sosialfag 35 18.0%

Medier og kommunikasjon 46.1 0.8%

Naturbruk 32.9 35.4%

Restaurant og matfag 32.1 37.9%

Service og samferdsel 33.5 26.7%

Teknikk og industriell produksjon 29.9 53.1%

Påbygg til studiekompetanse 36.9 9.0% Kilde: PULS

Vurdering 89% av søkerne kom inn på sitt primært søkte programområde mot en måleindikator på større enn 88%. Målet er derfor nådd. Det innebærer at utdanningstilbudet er bredt i hele fylket, men dette gir noe ledig kapasitet. Likevel må det kunne konkluderes med en effektiv ressursutnyttelse for et så bredt desentralisert skoletilbud. Brutt ned på det enkelte utdanningsprogram er det større forskjeller, noe som er naturlig bl. a som følge av arbeidslivets behov og tilgangen på læreplasser, samt søkernes ønsker om utdanningstilbud. Målet om at alle lærefag med læreplasser har fått søkere til vurdering for opplæring, er nådd. Ikke alle som søkte læreplass fikk tilbud om det i bedrift. De som ikke fikk tilbud om læreplass i bedrift, fikk tilbud om fagopplæring i skole. Helsearbeiderfaget har isolert sett flest søkere som ikke får læreplass i bedrift. Alle har dermed fått et tilbud som fører frem til avleggelse av fag-/svenneprøve, og målet må sies å være nådd. Både gjennomsnittlig inntakspoeng og andelen elever med enkel kompetanse har holdt seg stabil ved de aller fleste skolene de siste tre skoleårene. Dog har Ål og Åssiden vgs fått en liten økning i andel elever med enkel kompetanse. Likevel klarer de to skolene å levere meget gode gjennomføringsresultater. Andelen elever med enkel kompetanse er som tidligere år høyest i Utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon, Restaurant og matfag, og Bygg og anleggsteknikk. Naturbruk hadde vesentlig flere elever med enkel kompetanse enn i forrige skoleår, opp fra 27,9% til 35,4%. Likeledes gikk Design og håndverk opp fra 20,4% til 26,8%. Alle de nevnte utdanningsprogrammene har også svakere gjennomføringstall. Av disse utdanningsprogrammene er det Restaurant og matfag som hadde klart lavest andel søkere som fikk sitt primærønske oppfylt, og som sammen med høy andel elever med enkel kompetanse kan forklare svakere gjennomføring.

Side 19 av 56


Beskrivelse og vurdering fagopplæring

Det er godkjente læreplasser i hele 98 lærefag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fordelt på 658 lærebedrifter. I dette er det 29 opplæringskontorer som igjen representerer ca. 900 medlemsbedrifter. Det varierer hvorvidt det er læreplass i lærefag fra år til år. I 2012 ble det inngått 853 nye lærekontrakter fordelt på 69 lærefag. De store fagområdene med mange kontrakter er Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag. Toppåret for omfang nye lærekontrakter var i 2008. I 2012 var det 1025 stk. søkere med læreplass som sitt første ønske. Dette er en liten økning på ca. 30 søkere i forhold til søkertallene i 2011. 773 av søkerne hadde opplæringsrett. 734 søkere har fått læreplass. Dette er en nedgang på 25 søkere sammenlignet med 2011. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om Fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i Vg3 til totalt 70 søkere i 4 lærefag. 41 søkere har takket ja til skoletilbudet. Det er startet Fagopplæring i skole/alternativt Vg3 i følgende lærefag: Helsearbeiderfaget 22 stk., Industrimekanikerfaget / CNC operatørfaget 14 stk., Bilfaget lette kjøretøy 4 stk. og Gullsmedfaget 1 stk.

Det er en målsetting at det igangsettes færrest mulig tiltak i skole (fagopplæring i skole) for søkere til læreplass. Høyt fokus på tiltak som rekruttering av nye lærebedrifter, oppfølging av eksisterende lærebedrifter og god kontakt med søkerne gjennom formidlingsprosessen er med på å legge til rette for at flest mulig av søkerne får tilbud om opplæring i bedrift.

Andelen søkere som har fått opplæringskontrakt er litt høyere i 2012 enn i 2011. Det er flere av lærekandidatene som tidlig i formidlingen har fått avtale med bedrift. Dette er en positiv utvikling som har styrket kvaliteten på arbeidet med lærekandidatordningen i Buskerud, og som kan sees i sammenheng med etablering av lærekandidatkoordinator på de videregående skolene med yrkesfaglige studieprogram, samt organisatoriske endringer i utdanningsavdelingen. Lærekandidatordningen gir et viktig bidrag i arbeidet for å sikre at flest mulig ungdom blir en del av arbeidslivet etter gjennomført videregående fag-/ og yrkesopplæring. Gjennom gode samarbeidsavtaler med NAV og det lokale næringslivet har Buskerud fylkeskommune høyt fokus på å legge til rette for at lærekandidatordningen skal lykkes med å utdanne fremtidige arbeidstakere.

Antall inngåtte lærekontrakter pr. utdanningsprogram i Buskerud fra 2008 til 2012.

Utdanningsprogram Antall lærekontrakter Endring fra

2011 - 2012.

Ant lærefag

2012 2008 2009 2010 2011 1) 2012

Bygg og anleggsteknikk 260 204 180 217 233 7,4 % 13

Design og håndverk 78 92 55 52 54 3,9 % 5

Elektrofag 189 157 148 181 160 -11,6 % 12

Helse og oppvekstfag 117 119 105 119 126 5,9 % 3

Medier og kommunikasjon 5 1 4 4 3 25,0 % 1

Naturbruk 26 11 23 22 27 22,8 % 3

Restaurant- og matfag 71 41 38 37 40 8,1 % 7

Service og samferdsel 85 71 61 85 73 -14,1 % 7

Teknikk og industriell produksjon 192 137 129 154 137 -11,0 % 18

Kilde: VIGO (avvik kan forekomme ift. lærefag etter R-94). 1) Tall korrigert i forhold til tall i TR 2011.

Side 20 av 56


Av 118 stk. søkere til formidling som lærekandidat, var det 102 stk. med opplæringsrett. Dette er omtrent samme antall søkere som i 2011. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. 65 søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift. Dette er en økning på 5 søkere sammenlignet med 2011. Det er gitt tilbud om Fagopplæring i skole/ alternativt skoleopplæring i Vg3, og 12 søkere har startet opp i slik skolegang. Dette er 8 færre enn i 2011.

Antall løpende lærekontrakter pr utdanningsprogram i Buskerud 2008-2012.

Utdanningsprogram

Antall lærekontrakter Endring fra

2011 - 2012. Ant. Lærefag i 2012 2008 2009 2010 2011 2012

Bygg- og anleggsteknikk

384 421 9,6 % 14

Design og håndverk

75 83 10,7 % 8

Elektrofag

354 387 9,3 % 12

Helse- og oppvekst

196 218 11,2 % 3

Medier og kommunikasjon

7 4 -43 % 1

Naturbruk

38 37 -2,6 % 3

Restaurant- og matfag

56 70 25 % 7

Service og samferdsel

118 140 18,6 % 6

Teknikk og industriell produksjon

267 267 0 % 20

Kilde: VIGO

Det er i 2012 registrert 1637 stk. løpende lærekontrakter i Buskerud i til sammen 74 lærefag. Største omfang løpende lærekontrakter finner vi i utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk med 26% av de total antall lærekontrakter. Deretter følger Elektrofag med 23,7%, Teknikk og industriell produksjon16,3% og Helse- og oppvekst med 13,5%. Variasjonen i tallene fra 2011 til 2012 ansees å være normale.

Læringsmiljø Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring. Disse faktorene er i hovedsak knyttet til deltakelse i faglige og sosiale fellesskap, relasjoner til lærere og medelever, håndheving av normer, verdier og regler i fellesskapet, samt det fysiske miljøet. Læringsmiljøet er her beskrevet gjennom de fem indikatorene som Utdanningsdirektoratet har valgt å gjøre obligatoriske i forbindelse med tilstandsrapporten; trivsel med lærere, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. I tillegg har vi valgt å ta med indikatorene faglig støtte, arbeidsro, engasjerte lærere, kunnskap om mål og krav, medbestemmelse og elevdemokrati. Mål knyttet til læringsmiljø 2012:

Alle elever, lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering.

Kvalitetskjennetegn: Elever, lærlinger og lærekandidater møtes med høye forventinger som står i forhold til deres mulighet for mestring. Opplæringssituasjonen er preget av struktur og målrettet ledelse, og gir gode læringsbetingelser. Opplæringen bygger på kunnskap om elevens, lærlingens/lærekandidatens forutsetninger. Ulike læringsarenaer benyttes hensiktsmessig og variert. Læringsstøttende vurdering er kriteriebasert. Eleven, lærlingen og lærekandidaten

Side 21 av 56


vurderer eget arbeid og utvikling. Samarbeidet mellom skolen, eleven, lærlingen/lærekandidaten og de foresatte støtter utviklingen til den som skal lære. Forskningsmessig etablerte sammenhenger mellom indikatorer Analysen av elevundersøkelsen 2012 (NTNU samfunnsforskning 2012) slår igjen fast at skoleledelse er den faktoren, etter læreren, som representerer den viktigste enkeltfaktoren for læring (Leithwood et al. 2004). Skoleledelsen har først og fremst indirekte betydning for elevresultater gjennom å påvirke lærerrekruttering, ambisjonsnivå, normer, kultur og arbeidsmiljø (St.meld. nr. 22 2010-11). Analysen slår fast at det gjennomgående er høy bevissthet om betydningen av god skoleledelse i opplæringsfeltet. I følge Møller og Ottesen (2011) er det som kjennetegner en god rektor tydelighet på hvilken retning skolen skal utvikle seg i. Rektorer jobber med å skape fellesskapsfølelse, både mellom ledelse og ansatte, mellom de ansatte internt, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem. En viktig suksessfaktor ser ut til å handle om felles mål som alle ansatte jobber etter. Vivian Robinson (2007) slo i sin metastudie fast at den ledelsedimensjonen som hadde størst innvirkning på elevenes læring var å understøtte og delta i undervisning og utvikling. Dette ble i studien utdypet til å gjelde ledelse som direkte involverer seg i undervisning og lærernes formelle og uformelle undervisningsmetode. Her var gjennomsnittlig effektstørrelse på 0.84, som er svært høyt. (Se vedlegg Scoringsskjema for kvalitetsutvikling som gikk ut til alle skoler våren 2012) Analysen av elevundersøkelsen 2012 slår videre fast følgende: Faglige utfordringer innebærer å gi elever utfordringer som er innenfor deres mulighetsrom, men som gjør at de må strekke seg. Når elevene når de oppsatte målene som de har vært utfordret på, oppleves mestring. Det er en naturlig sammenheng mellom tilpasset opplæring, mestring og motivasjon. Bandura (1997, 2006) beskriver hvordan forventinger om mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Resultater fra elevundersøkelsen viser at elever som ikke får nok faglige utfordringer kjeder seg. Bandura (2012) sier at dersom mestringsforventningene skal øke, må eleven oppleve mestring etter anstrengelse. For å utvikle robuste mestringsforventninger, kreves erfaringer med å overkomme utfordringer gjennom utholdende innsats og utvikling gjennom å lære hvordan man takler utfordringer. Elever som aldri blir utfordret, og som derfor lykkes uten anstrengelse, lærer ikke å takle utfordringer. Elevundersøkelsen understøtter at utfordringer stimulerer til innsats. Det tilsvarende mønsteret ser vi på Motivasjon, hvor vi også kan legge merke til at de som opplever størst faglig utfordring også er klart mer motivert enn de som scorer lavere på Faglig utfordring. Hvis vi ser på Mestring, ser vi derimot at den gruppa som opplever minst faglig utfordring, også opplever klart minst mestring. Det å oppleve faglig utfordring stimulerer til innsats, mestring og motivasjon for elever uavhengig av prestasjonsnivå. Det er rimelig å anta at den faglige utfordringen må være på et nivå som eleven har mulighet for å mestre. Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet er indikatorer som har variert lite nasjonalt gjennom perioden elevundersøkelsen har vært gjennomført. Hver femte elev som oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere, svarer også at de er med på å mobbe andre. Sammenhengen er tydelig, og samsvarer med funn i internasjonale studier. Elevene opplever mest urettferdig behandling/diskriminering fra lærere, sammenliknet med andre grupper på skolen. (Analysen av elevundersøkelsen 2012)

Side 22 av 56


Læringslaben/Conexus ved Jarl Inge Wærness har gjort analyser av elevundersøkelsen 2012. Her er data fra undersøkelsen koblet opp mot data fra personalundersøkelsen og VIGO-data. Grunnlaget for analysen (forskningshypotesen) er at god klasseledelse bidrar til høyere motivasjon og innsats hos elevene, som igjen bidrar til økt faglig mestring. Dette forventes å føre til bedre faglige resultater, at flere fullfører og består og at færre slutter. Enkelt forklart viser stianalysen at god klasseledelse bidrar til økt trivsel hos elevene, økt opplevelse av innflytelse (medbestemmelse), og en styrket indre motivasjon (holdninger til skolearbeid). Elevenes indre motivasjon bidrar til å forklare elevenes innsats i skolearbeidet. Men innsatsen må også føre til mestring dersom resultatene skal bli bedre. God klasseledelse bidrar også til at elevene opplever trygghet i undervisningssituasjonen (de tør å si fra), som igjen leder til bedre resultater gjennom økt mestring. Men hva er det som bidrar til god klasseledelse? Til å belyse dette er data fra personalundersøkelsen anvendt. Analysene viser at et kollegialt fellesskap der en har felles mål, opplever innflytelse på egen arbeidsdag og får støtte fra ledelsen, bidrar til at arbeidsplassen oppfattes som mer attraktiv. Dette bidrar til at medarbeiderne tar et ekstra tak (ekstrarolleatferd). Attraktivitet, ekstrarolleatferd og felles mål bidrar til å styrke profesjonaliteten i organisasjonen, forstått som at medarbeiderne har forventninger til hverandre når det gjelder kvaliteten i utførelsen av arbeidet. Dette bidrar videre til en tydeligere klasseledelse der en arbeider mot klare mål, der elevene vet hva de har fått til og hva de skal strekke seg etter. Resultatene av analysen er blitt testet på ulike måter, og ser ut til å ha stor forklaringsverdi. Disse resultatene vil bli publisert i grunnlagsrapporten for kvalitetsportalen PULS. Elever i norsk skole, på alle nivåer, scorer fremdeles lavt på indeksene Medbestemmelse, Arbeidsro, og Indre motivasjon. Det er grunn til å tro at dette viktige læringsmiljøfaktorer å ta tak i for å oppnå en mer elevaktiv, konsentrert og motiverende skolehverdag. Lærlingeundersøkelsen I Buskerud var svarprosenten på lærlingeundersøkelsen på bare 19% da den ble gjennomført i 2011. Representativiteten er da så lav at undersøkelsen knapt kan brukes i kvalitetsarbeidet. Buskerud fylkeskommune jobber nå sammen med opplæringskontor og bedrifter for å finne veier til å bedre oppslutningen om undersøkelsen våren 2013. Når undersøkelsen får god oppslutning, på samme måte som elevundersøkelsen, kan resultatene, brukt riktig, bidra til å bedre læringsmiljøet for lærlinger og lærekandidater, og på denne måten påvirke gjennomføring og faglige resultater. Oppslutningen om lærlingeundersøkelsen er også lav nasjonalt, selv om noen fylker har god svarprosent. Analysen av de nasjonale resultatene Nyen m.fl. (2011) lider under manglende grunnlag for å trekke konklusjoner. En av analysene som likevel gjøres, viser at det er en klar positiv sammenheng mellom bruken av læreplanen og graden av tilfredshet med opplæringen i alle de store fagene. Andelen som er svært fornøyd eller fornøyd, er 50 prosent der læreplanen ikke benyttes i det hele tatt, 67 prosent der den brukes i liten grad, og stigende til 81 prosent der den brukes i noen grad, og henholdsvis 92 og 96 prosent der den brukes i stor eller svært stor grad. Dette tyder på at læreplanene bidrar til å strukturere opplæringen også i de gamle lærefagene. Denne sammenhengen kan tolkes slik at lærlinger i bedrifter som benytter læreplanen, er mer tilfredse med opplæringen, blant annet fordi de også får en mer planmessig og strukturert opplæring når bedriften bruker læreplanen. Foreløpig finnes det for lite forskningsbasert kunnskap til å konkludere slik som antydet her. For å få bedre innsikt og sikrere kunnskap må det til omfattende forskning på feltet. Bruken av læreplan og planmessighet i opplæringen er tatt inn i den forskningen som nå er satt i gang i forbindelse med etablering av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen. Konklusjonene i analysen til Nyen m.fl. understøttes av analysene av elevundersøkelsen 2010 . Selv om denne analysen altså

Side 23 av 56


dreier seg om elever, ikke lærlinger, er det grunn til å anta at støtte i læringen har omtrent samme effekt i de to gruppene. Planmessighet og struktur i opplæringen påvirker de lærendes indre motivasjon gjennom å gi kontroll over innlæringen. Beskrivelse Buskeruds resultater i elevundersøkelsen 2012 På indikatoren trivsel med lærere er Buskerudsnittet i elevundersøkelsen 2012 på alle utdanningsprogram med unntak av idrett, høyere enn det nasjonale snittet. På Idrettsfag er det nasjonale snittet 3.8, mens Buskerudsnitt er 3.7. Høyest på trivselsindeksen ligger naturbruk med 4.1. her er det nasjonale snittet på 3.9. På indikatoren mobbing ligger utdanningsprogrammene elektrofag, musikk, dans og drama og naturbruk under det nasjonale snittet i 2012. På utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon og teknikk og industriell produksjon, ligger Buskerud over snittet med 0.1. Nå som før er mobbefrekvensen høyest på utdanningsprogrammene bygg og anlegg, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon har høyest frekvens. Nylig kom det er ny undersøkelse som viser sammenheng mellom mobbing og skoleresultater; skoler som har mye mobbing har i snitt dårligere faglige resultater enn skoler med mindre mobbing. Forskningen har ikke klart å etablere om det er mobbingen som gir dårligere faglige resultater eller omvendt ( NKVTS: Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2013). På indikatoren faglig veiledning er Buskerudsnittet jevnt over høyere enn det nasjonale snittet, særlig har Design og håndverk høye tall på denne indikatoren (3.4 mot et landssnitt på 3.1). Også på Naturbruk(3.3 mot landssnitt 3.1) og Restaurant og matfag (3.5 mot et landssnitt på 3.3) er det høye gjennomsnittstall i Buskerud. Utdanningsprogrammene Elektrofag, Idrettsfag og Service og samferdsel ligger i Buskerud under det nasjonale snittet. Elektrofag med 0.1, Idrettfag med 0.2, Service og samferdsel 0.1. Studiespesialisering ligger generelt lavt på faglig veiledning, både nasjonalt og i Buskerud. Her er bildet det samme som i fjor. Denne indikatoren vil ikke bli kommentert ytterligere i årets rapport, som forholder seg til helt nye forskningsresultater, men er grundig kommentert i 2012-rapporten (for skoleåret 10/11). Indikatoren mestring viser resultater over nasjonalt snitt på alle utdanningsprogram i Buskerud, med unntak av Bygg og anlegg (3.6 mot landssnitt på 3.7), Elektrofag (3.7 mot landssnitt på 3.8) og Teknikk og industriell produksjon (3.6 mot landssnitt på 3.7). Også på indikatoren faglig utfordring er det store bildet at utdanningsprogrammene i Buskerud ligger høyere enn landssnitt. Aller høyest ligger Helse og sosialfag (4.4 mot landssnitt på 4.2), Medier og kommunikasjon (4.4 mot landssnitt på 4.2) og Naturbruk (4.3 mot landssnitt på 4.1). Under landssnitt ligger Idrettsfag med et snitt på 4.2 mot et landssnitt på 4.3. Når Buskerudsnitt sammenliknes med nasjonalt snitt er forskjellene for små til å være signifikante, men de kan likevel gi noen indikasjoner på retning. Tallene må altså anvendes med stor forsiktighet. Forskjeller på 0.3 i den skala som benyttes i elevundersøkelsen vil indikere betydelige forskjeller i materialet. Dette innebærer at forskjellen er stor nok til at vi med en viss grad av sikkerhet kan fastslå at den ikke er et resultat av tilfeldigheter. Fargene viser nivået på kvaliteten som uttrykkes i de ulike indikatorene. Fargene grønt, lys gul, mørk gul og rød brukes i oppsummeringene. Grønn

Side 24 av 56


indikerer god kvalitet, lys gul ligger rett under grønn, mens mørk gul ligger nærmere rødt som indikerer kvalitet under akseptabelt nivå. Fargene må oppfattes som en veiledning til fortolkning, ikke som en fasit. Skoler og utdanningsprogram Også læringsmiljøindikatorene påvirkes av elevenes forutsetninger slik de avleses ved inntak. Elevenes inntakspoeng påvirker deres oppfatning av læringsmiljøet på skolen. Denne faktoren kan imidlertid bare forklare en liten del av variasjonen mellom skolene. Alle tabellene har kilde PULS. Skolenavnene er i tabellene forkortet på følgende måte; Røyken vgs.: RYVS, Lier vgs.: LIVS, • St Hallvard vgs.: SHVS, Drammen

vgs.:DMVS Åssiden vgs.: ASVS, Eiker vgs.:EIVS, Rosthaug vgs.: ROVS, Kongsberg vgs.: KOVS , Numedal vgs.: NUVS, Hønefoss vgs.: HOVS, Ringerike vgs.:RIVS, Gol vgs.: GOVS, Ål vgs.: ALVS

Studiespesialisering skoleåret 11/12

Indikator DMVS EIVS GOVS KOVS NUVS RIVS ROVS RYVS SHVS

Mestring 3,84 3,80 3,91 3,86 3,84 3,85 3,71 3,77 3,88

Faglig utfordring 4,16 4,36 4,26 4,27 4,36 4,28 4,10 4,32 4,19

Mobbing på

skolen 4,76 4,86 4,70 4,81 4,78 4,81 4,60 4,85 4,74

Faglig støtte 3,57 3,71 3,77 3,70 3,96 3,77 3,50 3,63 3,70

Engasjerende

lærere 3,23 3,29 3,11 3,26 3,51 3,28 2,97 3,12 3,32

Trivsel med

lærerne 3,75 3,81 3,85 3,80 3,94 3,91 3,67 3,65 3,87

Arbeidsro 3,37 3,45 3,62 3,53 3,48 3,38 3,23 3,19 3,18

Kriteriebasert

vurdering 3,01 3,22 3,18 3,10 3,30 3,15 3,03 3,14 3,21

Medbestemmelse 2,31 2,39 2,54 2,46 2,38 2,45 2,22 2,29 2,45

Elevdemokrati 3,24 3,57 3,27 3,08 3,65 3,38 2,90 3,62 3,39

Studiespesialiserende utdanningsprogram har utfordring med arbeidsro på noen skoler, men gjennomgående er det problemer med medbestemmelse. Mobbing er lite utbredt på dette utdanningsprogrammet. Noen skoler får jevnt over dårlig score på de utvalgte indikatorene.

Idrettsfag skoleåret 11/12 Idrettsfag skoleåret 11/12

Indikatorer DMVS GOVS KOVS RIVS ROVS SHVS

Mestring 3,84 3,93 3,75 3,80 3,65 3,93

Faglig utfordring 4,19 4,06 4,28 4,15 4,16 4,21

Mobbing på skolen 4,76 4,92 4,81 4,68 4,74 4,89

Faglig støtte 3,62 3,68 3,67 3,59 3,45 3,81

Engasjerende lærere 3,24 3,01 3,05 3,06 2,88 3,42

Trivsel med lærerne 3,86 3,68 3,67 3,74 3,54 3,95

Arbeidsro 2,97 3,38 3,18 3,02 3,05 3,28

Kriteriebasert vurdering 3,12 3,01 3,07 2,93 2,89 3,03

Medbestemmelse 2,22 2,52 2,54 2,54 2,15 2,37

Elevdemokrati 3,21 3,49 3,02 3,19 2,69 3,35

Side 25 av 56


Idrettstelevene rapporterer gjennomgående om problemer med arbeidsro og medbestemmelse. Mobbing er lite utbredt på dette utdanningsprogrammet. Elevene opplever på de fleste skoler relativt høy grad av mestring. Noen skoler har her lav score på flere indikatorer.

Musikk, dans og drama skoleåret 11/12

Indikatorer GOVS KOVS RIVS SHVS

Mestring 3,93 3,79 3,70 3,85

Faglig utfordring 4,46 4,02 4,24 4,14

Mobbing på skolen 4,83 4,93 4,82 4,84

Faglig støtte 3,83 3,67 3,55 3,75

Engasjerende lærere 3,31 3,01 3,14 3,29

Trivsel med lærerne 3,94 3,75 3,95 3,86

Arbeidsro 3,41 2,59 3,24 3,35

Kriteriebasert vurdering 3,35 2,97 3,07 3,28

Faglig veiledning 2,98 2,95 3,05 3,10

Medbestemmelse 2,37 2,17 2,31 2,50

Elevdemokrati 3,29 3,29 3,32 3,33

Musikk, dans og drama har gjennomgående utfordringer med medbestemmelse. Også arbeidsro representerer her et problem, å dømme etter elevenes scoring på elevundersøkelsen. Mobbing er lite utbredt på dette utdanningsprogrammet. Elevene opplever relativt høy grad av mestring.

Bygg- og anleggsteknikk skoleåret 11/12

Indikatorer HOVS KOVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS

Mestring 3,66 3,56 3,75 3,63 3,53 3,83 3,68

Faglig utfordring 4,21 4,50 4,50 3,97 4,21 4,24 4,05

Mobbing på skolen 4,35 4,83 4,88 4,24 4,81 4,45 4,38

Faglig støtte 3,87 3,86 3,75 3,41 3,81 3,79 3,83

Engasjerende lærere 3,67 3,17 3,47 3,37 3,60 3,00 3,56

Trivsel med lærerne 4,02 4,05 3,92 3,77 4,04 3,98 3,94

Arbeidsro 3,07 3,11 3,56 3,39 3,20 2,99 3,04

Kriteriebasert vurdering 3,64 3,32 3,25 3,27 3,48 3,18 3,51

Medbestemmelse 3,05 2,72 2,46 2,94 3,23 2,58 2,97

Elevdemokrati 3,23 3,18 3,29 2,88 3,44 2,53 3,41

På noen skoler viser elevundersøkelsen problemer med mobbing på dette utdanningsprogrammet. Det forutsettes at skolene som har dette problemet uten opphold har undersøkt og satt i verkt relevante tiltak. Manglende arbeidsro er et gjennomgående problem. Også elevdemokratiet kan styrkes på noen skoler. Jevnt over er mestringsopplevelsen for lav.

Side 26 av 56


Design og håndverk skoleåret 11/12

Indikatorer EIVS GOVS HOVS KOVS LIVS RYVS SHVS ASVS

Mestring 3,67 3,31 3,55 3,72 3,52 3,59 3,46 3,75

Faglig utfordring 4,06 4,67 4,40 4,37 4,08 4,36 4,06 4,08

Mobbing på skolen 4,67 4,78 4,82 4,89 4,62 4,77 4,72 4,78

Faglig støtte 3,70 4,00 3,75 4,27 3,62 3,82 3,67 3,92

Engasjerende lærere 3,17 3,22 3,27 3,79 3,46 3,34 3,35 3,67

Trivsel med lærerne 4,01 3,65 3,80 4,20 3,99 3,59 3,66 3,96

Arbeidsro 3,48 2,72 3,31 3,50 3,31 3,57 3,24 3,19

Kriteriebasert

vurdering 3,30 3,24 3,29 3,45 3,41 3,23 3,07 3,52

Medbestemmelse 2,39 2,30 2,39 2,91 2,52 2,00 2,19 2,78

Elevdemokrati 3,51 3,29 2,48 3,24 3,98 3,67 3,07 3,42

På design og håndverk er det på noen skoler stort avvik mellom opplevde faglige utfordringer og mestring. Mestringsopplevelsen er for lav. Arbeidsro er det gjennomgående svak scoring på. Også her scorer elevene jevnt over lavt på medbestemmelse . Elevdemokrati er svært forskjellig oppfattet fra skole til skole. Det forekommer mobbing. Elektrofag skoleåret 11/12

Indikatorer HOVS KOVS LIVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS

Mestring 3,73 3,76 3,50 3,79 3,79 3,85 3,65 3,79



Faglig støtte 3,85 4,06 3,39 4,55 3,89 3,98 3,79 3,84



Arbeidsro 3,23 3,59 3,37 4,00 3,39 3,51 3,19 3,55

Kriteriebasert

vurdering 3,54 3,59 3,08 4,08 3,38 3,44 3,22 3,53

Medbestemmelse 2,63 3,00 2,59 3,38 2,84 2,55 2,54 2,63

Elevdemokrati 3,07 2,86 3,39 3,70 2,64 3,57 3,51 3,26

På elektrofag er det arbeidsro som skiller seg ut som problematisk, selv om også elevdemokrati varierer mer enn ønskelig fra skole til skole. Stort sett er det samme scoring på faglig utfordring og mestring, men det hadde vært ønskelig å få til enda høyere grad av mestringsopplevelse, Et par skoler skiller seg ut med noe svakere resultater enn de andre også her, men jevnt over det gode resultater på de utvalgte indikatorene fra elevundersøkelsen på dette utdanningsprogrammet. Det forekommer mobbing på noen skoler. Det forutsettes at aktuelle skoler har undersøkt og satt i verk tiltak mot dette.

Side 27 av 56


Helse- og oppvekstfag skoleåret 11/12

Indikatorer HOVS KOVS LIVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS

Mestring 3,65 3,66 3,82 3,69 3,85 3,81 3,64 3,76



Faglig støtte 3,96 3,81 3,87 3,77 3,69 3,79 3,72 3,94



Arbeidsro 3,45 3,09 3,44 3,40 3,52 3,13 3,28 3,26

Kriteriebasert

vurdering 3,59 3,49 3,56 3,00 3,23 3,49 3,17 3,56

Medbestemmelse 2,89 2,69 3,01 2,44 2,72 2,74 2,57 2,75

Elevdemokrati 3,40 3,22 3,43 3,84 3,13 3,39 2,94 3,47

På helse- og oppvekstfag er det igjen store forskjeller mellom skolene, men det er vanskelig å finne klare mønstre i scoringen for øvrig. Det kan imidlertid slås fast at også her er mestringsopplevelsen for lav. Også på dette utdanningsprogrammet forekommer det mobbing.

Medier og kommunikasjon skoleåret 11/12

Indikatorer GOVS HOVS ROVS RYVS ASVS

Mestring 3,42 3,85 3,56 3,86 3,92

Faglig utfordring 4,21 4,17 4,19 4,32 4,51

Mobbing på skolen 4,03 4,84 4,63 4,91 4,94

Faglig støtte 3,61 3,58 3,30 3,68 4,05

Engasjerende lærere 3,01 3,02 2,80 3,18 3,78

Trivsel med lærerne 3,63 3,45 3,52 4,07 4,13

Arbeidsro 3,25 3,66 3,08 3,52 3,80

Kriteriebasert vurdering 3,08 3,01 2,79 3,29 3,56

Medbestemmelse 2,30 2,26 2,32 2,57 2,80

Elevdemokrati 3,26 3,06 2,60 3,87 3,52

På medier og kommunikasjon er det store forskjeller på hvordan elevene opplever de utvalgte indikatorene fra skole til skole. Vi ser at Åssiden videregående har grønt nivå på alle indikatorer. Det ser ut til at denne gruppa elever generelt opplever medbestemmelse som svakt utviklet. Videre er det utfordringer med engasjerende lærere. Mestringsindikatoren er også her lavere enn ønskelig. Det forekommer mobbing. Det forutsettes at de aktuelle skolene uten opphold har undersøkt og satt i verkt relevante tiltak mot dette.

Side 28 av 56


Naturbruk skoleåret 11/12

Indikator KOVS ROVS ALVS

Mestring 3,78 3,55 3,56

Faglig utfordring 4,29 3,75 4,00

Mobbing på skolen 4,60 4,32 4,62

Faglig støtte 3,75 3,57 3,61

Engasjerende lærere 3,56 3,37 3,37

Trivsel med lærerne 3,85 3,86 3,87

Arbeidsro 3,34 3,27 3,23

Kriteriebasert vurdering 3,38 2,95 3,12

Medbestemmelse 2,50 2,44 2,63

Elevdemokrati 2,50 2,53 3,62

På naturbruk er det store forskjeller mellom skolene på de utvalgte indikatorene. Arbeidsro representerer generelt et problem. Også mestring, medbestemmelse og elevdemokrati bør det jobbes med å forbedre. Mobbing har forekommet på alle skoler, men mest på Rosthaug. Det forutsettes at skolene, umiddelbart etter elevundersøkelsen, har undersøkt og satt i verk relevante tiltak.

Restaurant – og matfag skoleåret 11/12

Indikator GOVS HOVS KOVS ROVS ASVS

Mestring 3,74 3,81 4,11 3,54 3,69

Faglig utfordring 3,69 3,91 4,30 3,92 4,15

Mobbing på skolen 4,93 4,63 4,50 4,33 4,71

Faglig støtte 3,96 3,94 3,95 3,62 3,78

Engasjerende lærere 3,38 3,33 3,60 3,40 3,56

Trivsel med lærerne 3,93 4,22 4,28 3,76 4,13

Arbeidsro 3,38 3,51 2,83 2,80 3,26

Kriteriebasert vurdering 3,18 3,35 3,67 3,38 3,43

Medbestemmelse 2,93 2,77 3,15 3,03 2,59

Elevdemokrati 3,33 3,38 2,85 3,43 3,38

Innenfor restaurant- og matfag scorer elevene generelt lavt på indikatoren faglig utfordring. Det forekommer noe mobbing på utdanningsprogrammet. Det forutsettes at dette er tatt hånd om av de aktuelle skolene. Også arbeidsro er vurdert relativt lavt av elevene. Elevdemokratiet har fått lav score på en av skolene.

Side 29 av 56


Service og samferdsel skoleåret11/12

Indikatorer DMVS HOVS KOVS LIVS RIVS ROVS RYVS ALVS ASVS

Mestring 3,42 3,77 3,66 3,77 3,74 3,48 3,84 3,75 3,82

Faglig utfordring 4,02 4,11 4,13 4,19 4,10 3,82 4,27 3,84 3,92

Mobbing på skolen 4,62 4,39 4,73 4,76 4,50 4,73 4,82 4,42 4,52

Faglig støtte 3,34 3,71 3,63 3,78 3,85 3,82 3,91 3,70 3,78

Engasjerende

lærere 2,96 3,58 3,45 3,52 3,40 3,39 4,00 3,34 3,49

Trivsel med

lærerne 3,39 3,77 3,88 4,03 3,76 3,82 4,22 3,83 3,93

Arbeidsro 2,96 3,33 3,27 3,56 3,10 3,70 3,93 3,23 2,88

Kriteriebasert

vurdering 2,94 3,39 3,35 3,35 3,36 3,39 3,85 3,23 3,44

Medbestemmelse 2,20 2,57 2,78 2,81 2,40 2,91 3,17 2,12 2,64

Elevdemokrati 2,73 3,08 2,84 3,37 3,22 2,78 2,75 3,46 2,54

Elevene på service og samferdsel scorer relativt lavt på elevdemokrati. Også arbeidsro er det mange som har scoret lavt på, men dette varierer svært mye fra skole til skole. Det forekommer noe mobbing på utdanningsprogrammet. Det forutsettes at de aktuelle skolene, straks etter elevundersøkelsen 2012, undersøkte og satte i verk tiltak mot mobbing. Det er også på dette utdanningsprogrammet svært store forskjeller mellom skolene. Teknikk og industriell produksjon skoleåret 11/12

Indikator HOVS KOVS NUVS ROVS ALVS ASVS

Mestring 3,52 3,72 3,57 3,87 3,66 3,62

Faglig utfordring 3,98 4,26 4,30 4,33 4,15 4,19

Mobbing på skolen 4,21 4,28 5,00 4,82 4,87 4,60

Faglig støtte 3,77 3,70 4,10 4,03 3,91 3,87

Engasjerende lærere 3,57 3,47 3,68 3,82 3,53 3,67

Trivsel med lærerne 3,92 3,85 4,37 4,26 3,97 4,16

Arbeidsro 2,77 3,14 3,80 3,64 3,35 3,19

Kriteriebasert

vurdering 3,46 3,45 3,60 3,57 3,43 3,46

Medbestemmelse 2,95 2,90 2,44 3,15 2,78 2,83

Elevdemokrati 2,88 3,11 3,84 3,14 3,59 3,39

På teknikk og industriell produksjon har elevene scoret høyt på mange av indikatorene i elevundersøkelsen. Elevene opplever imidlertid noe lav grad av mestring. Opplevelsen av faglig utfordring er jevnt over høyere enn opplevelsen av mestring. Elevene rapporterer om problemer med arbeidsro på flere skoler. Også elevdemokrati kan styrkes på noen skoler. Det rapporteres om mobbing på to skoler. Det forutsettes at skolene tok tak i dette straks resultatet av elevundersøkelsen 2012 forelå.

Side 30 av 56


Påbygg til studiekompetanse skoleåret 11/12

Indikator HOVS KOVS LIVS NUVS ROVS RYVS ALVS ASVS

Mestring 3,57 3,64 3,59 3,61 3,58 3,77 3,83 3,66


Mobbing på

skolen 4,87 4,74 4,83 4,92 4,78 4,81 4,92 4,80

Faglig støtte 3,95 3,41 3,45 3,35 3,94 3,47 3,96 3,52

Engasjerende

lærere 3,70 3,24 3,22 3,50 3,39 3,24 3,51 3,21

Trivsel med

lærerne 4,21 3,61 3,82 3,86 3,87 3,88 4,13 3,75

Arbeidsro 3,25 2,87 3,08 3,23 2,79 3,05 3,58 3,11

Kriteriebasert

vurdering 3,50 3,10 2,98 3,28 3,30 3,17 3,14 3,09

Medbestemmelse 2,68 2,62 2,45 2,13 2,29 2,40 2,26 2,40

Elevdemokrati 3,08 2,89 3,31 3,42 2,89 3,43 3,64 3,14

Påbyggselevene opplever i mindre grad mestring enn Buskerudsnittet. De opplever relativt høy grad av faglig utfordring, så her kan det se ut til å være et misforhold. Gruppen scorer lavt på arbeidsro , og rapporterer om ujevn trivsel med sine lærere. Også lærernes engasjement og opplevelsen av faglig støtte rapporteres som varierende. Påbyggelevene scorer videre markant lavere enn Buskerudsnitt på medbestemmelse. Også elevdemokratiet oppleves svært varierende fra skole til skole på dette utdanningsprogrammet. Det rapporteres heldigvis om lite mobbing i påbyggsklassene i elevundersøkelsen 2012. Vurdering Gjennom innledningen er det slått fast at de utvalgte indikatorene har betydning for elevenes prestasjonsutvikling og muligheter for gjennomføring. Det er store forskjeller på elevenes scoring på de utvalgte indikatorene etter utdanningsprogram kombinert med skole. At skolene samarbeider for å finne ut av hva som er årsaken til disse forskjellene, er dermed av stor betydning for utvikling av kvaliteten. Selv om forskjellene er relativt store mellom skolene, danner det seg likevel noen profiler for de ulike utdanningsprogrammene. Disse "profilene" må tas hensyn til i planlegging og tilrettelegging av opplæringen.

Resultater – karakterer

Både skolen og lærebedriftene skal utvikle elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes sosiale og faglige kompetanse. I dette kapitlet behandles de faglige resultatene. Elevene får standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i en rekke fag. I dette kapitlet er det hentet data fra skoleporten for fellesfagene engelsk, matematikk og norsk. Resultatene er vist for skoler og utdanningsprogram. I tillegg vises avvik mellom standpunkt og eksamen (data fra PULS). At

Side 31 av 56


karakterer settes forsvarlig er en del av skoleeiers forvaltningsmessige ansvar – dette har med både likebehandlingsprinsippet og forutsigbarhetsprinsippet å gjøre. Fra fagopplæring suppleres bildet med resultater fra fag-/svenneprøver og kompetanseprøver etter opplæring i bedrift. Karakterutvikling og gjennomsnittlige standpunktkarakterer pr utdanningsprogram

IDR MDD ST BAT DH EL HO MK NA RM SS TIP PB

Karakterutvikling fra u-skolen

-0,4 -0,6 -0,57 0,28 0 0,02 0,17 -0,34 0,23 0,13 0,06 0,11 -0,49

Karakterutvikling pr. trinn

-0,1 -0,3 -0,24 0,13 0,1 0,04 0,13 -0,19 0,05 0,14 0,04 0,06 -0,78

Karakter norsk standpunkt

3,6 3,9 3,8 3,2 3,4 3,6 3,6 4,2 3,4 3,3 3,5 2,8 3,2

Karakter matematikk standpunkt

3,6 3,4 3,3 3 3,1 3,6 3,1 4 3 2,8 3,1 2,8 3

Karakter engelsk standpunkt

4 4,3 4,1 3,2 3,5 3,7 3,4 4,6 3,3 3,1 3,4 3 0

Kilde: PULS

I tabellen over ser vi at karakterer og karakterutvikling varierer med utdanningsprogram. Generelt er det vanskeligere å oppnå positiv karakterutvikling på utdanningsprogrammene som mottar elever med høye inntakskarakterer til videregående opplæring. Dette er det redegjort for årsaker til i fjorårets tilstandsrapport. Vi ser at utdanningsprogrammet TIP (teknikk og industriell produksjon) har god karakterutvikling fra ungdomsskolen, men relativt svake karakterer i standpunkt i både norsk, matematikk og engelsk. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer Tabellene under viser standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for de gjennomgående (for alle i grunnopplæringen) fellesfagene engelsk, matematikk og norsk skoleåret 2011-12. Vi har valgt å vise standpunkt- og eksamenskarakterer i fellesfagene i samme tabell. Hensikten med dette er ikke å sammenlikne standpunkt og eksamen, da dette er gjort under. Sammenstillingen er gjort av plassmessige hensyn.

Utdanningsprogram

Engelsk

Standpunkt Eksamen

Idrettsfag Engelsk studieforb, vg1 4 -

Musikk, dans og drama Engelsk studieforb, vg1 4,3 -

Studiespesialisering med formgivning Engelsk studieforb, vg1 3,4 3,8

Studiespesialisering Engelsk studieforb, vg 1 4,2 3,9

Bygg- og anleggsteknikk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,2 1,9

Design og håndverk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,5 -

Elektrofag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,7 -

Helse- og oppvekstfag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,4 3

Medier og kommunikasjon Engelsk yrkesfaglig, vg2 4,6 -

Naturbruk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,3 -

Restaurant- og matfag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,1 -

Service og samferdsel Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,4 3,5

Teknikk og industriell produksjon Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,0 2,7

Kilde: skoleporten

Side 32 av 56


Utdanningsprogram

Matematikk

Standpunkt Eksamen

Bygg- og anleggsteknikk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,0 2,0

Design og håndverk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,1 -

Elektrofag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,5 -

Helse- og oppvekstfag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,1 -

Medier og kommunikasjon Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 4,0 -

Naturbruk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,2 -

Restaurant- og matfag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,8 2,4

Service og samferdsel Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,1 2,8

Teknikk og industriell produksjon Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,8 1,8

Elektrofag Matematikk 1T-Y yrkesfaglig 4,0 -

Medier og kommunikasjon Matematikk 2P-Y påbygg 4,3 -

Påbygging til generell studiekompetanse Matematikk 2P-Y påbygg 3,0 2,1

Idrettsfag Matematikk 1P studieforb 3,5 -

Musikk, dans og drama Matematikk 1P studieforb 3,2 -

Studiespesialisering med formgivning Matematikk 1P studieforb 2,5 -

Studiespesialisering Matematikk 1P studieforb 3,1 1,9

Elektrofag Matematikk 1T studieforb 3,5 -

Idrettsfag Matematikk 1T studieforb 3,9 -

Musikk, dans og drama Matematikk 1T studieforb 3,1 -

Studiespesialisering Matematikk 1T studieforb 3,8 2,8

Idrettsfag Matematikk 2P studieforb 3,7 3,1

Musikk, dans og drama Matematikk 2P studieforb 3,6 3,3

Studiespesialisering med formgivning Matematikk 2P studieforb 2,8 2,4

Studiespesialisering Matematikk 2P studieforb 3,2 2,3

Kilde: skoleporten 1) 1P-Y og 2P-Y er praktisk matematikk yrkesfag ulike årstrinn. 1P, 1T, 2P er praktisk eller teoretisk matematikk

på ulike årstrinn studieforberedende.

Utdanningsprogram

Norsk

Standpunkt Eksamen

Bygg- og anleggsteknikk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,1 -

Design og håndverk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,3 -

Elektrofag Norsk yrkesfaglig, vg2 3,3 3,1

Helse- og oppvekstfag Norsk yrkesfaglig, vg2 3,4 -

Medier og kommunikasjon Norsk yrkesfaglig, vg2 4,3 -

Naturbruk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,4 -

Restaurant- og matfag Norsk yrkesfaglig, vg2 3,3 .

Service og samferdsel Norsk yrkesfaglig, vg2 3,4 3,3

Teknikk og industriell produksjon Norsk yrkesfaglig, vg2 2,6 -

Idrettsfag Norsk hovedmål studieforb, 3,5 3,0

Musikk, dans og drama Norsk hovedmål studieforb 3,7 3,2

Påbygging til generell studiekompetanse Norsk hovedmål studieforb 3,1 2,6

Studiespesialisering med formgivning Norsk hovedmål studieforb 3,3 3

Studieforberedende Vg3 medier- og Norsk hovedmål studieforb 4,0 3,8

Side 33 av 56


kommunikasjon

Studiespesialisering Norsk hovedmål studieforb 3,8 3,3

Idrettsfag Norsk sidemål studieforb 3,3 2,9

Musikk, dans og drama Norsk sidemål studieforb 3,6 3,6

Påbygging til generell studiekompetanse Norsk sidemål studieforb 3,1 2,3

Studiespesialisering med formgivning Norsk sidemål studieforb 3,2 3,1

Studieforberedende Vg3 medier- og kommunikasjon

Norsk sidemål studieforb 3,7 3,4

Studiespesialisering Norsk sidemål studieforb 3,6 3,2

Kilde: skoleporten 1) norsk hovedmål og norsk sidemål er vg3.

Avvik standpunkt - eksamenskarakterer Indikatorene viser avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Positiv verdi: eksamenskarakter > standpunktkarakter. Negativ verdi: eksamenskarakter < standpunktkarakter.

Avvik standpunkt- og eksamenskarakterer skoleåret 2011-12

Snitt Antall elever

Avvik mellom standpunkt og eksamen norsk hovedmål (NOR1211) -0,5 1260

Avvik mellom standpunkt og eksamen norsk sidemål (NOR1212) -0,29 710

Avvik mellom standpunkt og eksamen matematikk (MAT1001) -0,39 127


Avvik mellom standpunkt og eksamen matematikk (REA3026) -0,62 107


Avvik mellom standpunkt og eksamen matematikk (REA3022) -0,63 150


Avvik mellom standpunkt og eksamen engelsk studieforberedende Vg1 (ENG1002)

-0,08 132

Avvik mellom standpunkt og eksamen engelsk yrkesfag Vg2 (ENG1003)

-0,09 70

Kilde PULS

Beskrivelse Karakterutviklingen fra ungdomsskolen og pr trinn i videregående skole var for 2011/12 om lag som for foregående skoleår. Det er svakt bedre utvikling i gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fellesfagene pr utdanningsprogram. I forhold til skoleåret 2010/11 viser standpunktkarakterene en svakt positiv utvikling for de fleste utdanningsprogram. Det er imidlertid stort avvik mellom årets standpunkt og eksamenskarakter (-1,3) for Bygg og anleggsteknikk. For matematikk varierer det om standpunktkarakterene har gått svakt frem eller svakt tilbake fra 2010/11, mens det er flere større negative avvik årets standpunkt- og eksamenskarakterer. For norskfaget er tendensen av standpunktkarakteren går

Side 34 av 56


svakt ned for mange utdanningsprogram fra 2010/11, og det er også noen negative avvik mellom årets standpunkt og eksamenskarakter. I tabellen over er standpunkteksamen til elevene som er trukket ut til eksamen, sammenliknet med eksamenskarakteren. I kolonnen til høyre går det frem hvor mange elever med standpunkt som har vært oppe til eksamen. Som det går frem av tabellen, er det stort samsvar mellom standpunkt og eksamen i faget engelsk, både yrkesfaglig og studieforberedende. Det største avviket finner vi i de ulike fagkodene innenfor sekkekategorien matematikk. Norskfagene befinner seg i en midtsone. Dersom vi går ned på skolenivå og utdanningsnivå, er bildet annerledes. Her ser vi utslag av streng karakterpraksis i standpunkt ved noen skoler og utdanningsprogram, mens karakterene hos andre tilsynelatende er lettere å oppnå. Vurdering Eksamen og standpunkt er to ulike vurderingssituasjoner, men begge skal måle oppnådd nivå relatert til kompetansemålene. Forhold som hvordan eksamen er innrettet for å måle elevens helhetlige kompetanse kommer her inn som en mulig feilkilde. Likevel er det belegg for at det skal være et visst samsvar mellom de to karakterene. Det er grunn for skoler og avdelinger til å undersøke vurderingspraksis dersom avviket mellom standpunkt og eksamen er på mer enn 0.5 karakterer, og dette er en trend over tid. Dersom vi ikke klarer å få frem pålitelig tallmessig vurderingsuttrykk, blir det vanskelig å måle karakterutvikling, i alle fall på standpunktkarakterer, som resultatkvalitet. Uensartet bruk av karakterskalaen er i strid med flere forvaltningsprinsipper, for eksempel prinsippet om likebehandling og forutsigbarhet. Vurderingspraksis i faget engelsk må undersøkes for å finne ut hva som gjør at standpunkt og eksamen på både yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram samsvarer bedre enn i de andre fellesfagene. Fagopplæring

Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver etter kandidattype 2012

Kandidat Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Total Andel ikke bestått

Elev[1] 26 1 8 35 22,9

Lærekandidat 35 6 2 43 4,7

Lærling 454 175 67 696 9,6

Praksiskandidat 196 83 19 298 6,4

SUM 711 265 96 1072 9,0

Kilde: VIGO [1] Alle elever i alternativt vg3 mot grunnkompetanse som var oppe til kompetanseprøve er registrert som elever – og

finnes da i statistikken for fag- og svenneprøver. Totalt 13 stk. og alle med bestått. Dette betyr at 8 av 22 elever i alternativ VG3 i skole

ikke har bestått.

Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver fordelt på utdanningsprogram 2012.

Utdanningsprogram Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Total Andel bestått

Bygg- og anleggsteknikk 176 48 31 255 87,8

Design og håndverk 29 8 9 46 80,4

Side 35 av 56


Elektrofag 93 43 7 143 95,1

Helse- og oppvekstfag 165 70 12 247 95,1

Medier og kommunikasjon 4 1 5 100

Naturbruk 15 6 21 100

Restaurant- og matfag 36 9 6 51 88,2

Service og samferdsel 61 22 6 89 93,3

Teknikk og industriell produksjon 132 58 25 215 88,4

SUM 711 265 96 1072 91,0

Kilde: VIGO

Beskrivelse

Resultatene fra fagopplæring viser at det er en høyere andel av de som tar fagopplæring i skole (fordi de ikke har fått læreplass i bedrift) som oppnår ikke bestått enn de som har vært lærlinger. Lærekandidater og praksiskandidater har lav andel ikke-bestått. Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag, og Teknikk og industriell produksjon hadde relativt lav andel bestått fag-/svenneprøve. Vurdering

Det var for året satt et mål på samlet 93% beståtte fag-/svenneprøver. Resultatet viser at 91,0% av kandidatene har bestått. Av de 96 kandidater med ikke bestått fag-/svenneprøve er det 14 stykker med bestått praktisk prøve, men manglende bestått i fellesfag. Dette betyr at ytterligere en andel på 1,3% har avlagt fag-/svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Strykandelen blant praksiskandidater varierer stort mellom fagene. Man kan se visse sammenhenger mellom utdanningsprogram med lav andel bestått prøve etter opplæring i bedrift, og elevenes faglige prestasjoner i den videregående skolen. Det tenkes da på Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og til dels Design og Håndverk og Restaurant og matfag. Beståttandelene for fag-/svenneprøve og kompetanseprøve er lavere enn måltallene.

Gjennomføring1

Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer måler mange ulike datastørrelser knyttet til gjennomføring eller manglende gjennomføring av videregående opplæring, og til overganger mellom de ulike årene i opplæringsløpet. I tillegg har fylkeskommunen gjennom PULS tilgang til noen gjennomføringsdata ned på skole- og utdanningsprogramnivå for det enkelte skoleår. Under følger en redegjørelse for Buskerud-tallene på et utvalg indikatorer. Buskeruds mål knyttet til årlig gjennomføring 2012:

Andel elever i Buskerud som årlig består opplæringen, skal være minst 82% (inkludert

elever med alternativ plan)

Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve, skal være minst 93%

Andel lærekandidater som består kompetanseprøve, skal være minst 99%.

1 HUU har etterspurt en avsondring av ordet gjennomføring når det gjelder fag- og yrkesopplæringen. Det

er fylkesutdanningssjefens vurdering at Buskerud fylkeskommune må være definisjonsmessig på linje med Utdanningsdirektoratet og resten av skole-Norge. Dermed er Utdanningsdirektoratets definisjoner på, og avgrensing av gjennomføring gjengitt i vedlegget til denne rapporten. Tallene fra fagopplæring i rapporten belyser ellers gjennomføringen. Kandidater som går etter full læreplan regnes ikke som ferdig før fag-/svennebrev er avlagt.

Side 36 av 56


Langsiktige progresjons- og gjennomføringsmål:

Mål for gjennomføring (2015) etter fem år: Nasjonalt og Buskerud 75%.

Mål for overgang vg1 til vg 2 2013: Nasjonalt måltall: 85,8%. Buskerud måltall: 87,6%

Mål for overgang vg2 til vg3 2013: Nasjonalt måltall: 81,9%. Buskerud måltall; 79,6%

Mål for overgang vg3 til studiekompetanse, yrkesompetanse, læreplass 2013: Nasjonalt

måltall: 72,8%. Buskerud måltall: 76,3%

Årlig fullført og bestått i Buskerud Beskrivelse og vurdering Tabellen under viser utviklingen i andel elever ved de videregående skolene som årlig fullfører og består opplæringen pr årstrinn. Tallene må sees i sammenheng med elevenes forutsetninger og andelen elever med enkel kompetanse ved skolene. Lier vgs er tilbake på beståttandel fra tidligere år etter ett år med unormalt svakt resultat. Hønefoss vgs viser en jevn nedadgående tendens til tross for at skolen arbeider meget godt og systematisk med elevene sine og med skoleutvikling. Gol vgs har en meget høy beståttandel. Tilsvarende har Ål vgs som en ren yrkesfaglig skole meget høy beståttandel. Tallene for skolene omfatter ikke elever med alternativ plan. For Buskerud som helhet fullførte og bestod 76,4% av elevene skoleåret 2011/12, en liten fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,9% av elevene alternativ opplæringsplan. Totalt bestod dermed 79,3% opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82% bestått er ikke innfridd selv om skolene har arbeidet mye og bevisst med ulike tiltak for å øke den årlige andelen som fullfører og består opplæringen. Diagrammet under viser at andelen som årlig fullfører og består er høyest på Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Elektrofag, og Musikk dans og drama. Det varierer litt fra år til om beståttandelen går frem eller tilbake for alle utdanningsprogrammene. Det er en klar sammenheng med elevens forutsetninger målt ved inntakskarakterer (som er høye) og andel elever med enkel kompetanse (som er lav) for de fire nevnte utdanningsprogram og andelen bestått.

Indeks fullført og bestått 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Drammen vgs 75,6 75,4 77,2 75,1

Eiker vgs 82,8 83,6 84,1 82,0

Gol vgs 83,9 83,9 84,6 89,4

Hønefoss vgs 68,4 66,6 63,2 60,9

Kongsberg vgs 75,6 72,2 71,6 73,7

Lier vgs 65,6 59,8 48,9 64,0

Numedal vgs 74,1 78,7 78,6 71,2

Ringerike vgs 84,9 82,9 82,3 84,2

Rosthaug vgs 71,6 75,7 74,5 70,3

Røyken vgs 76,6 81,2 72,5 77,6

St Hallvard vgs 89 89,4 84,9 84,0

Ål vgs 77,8 81,2 80,6 79,0

Åssiden vgs 74,3 79,1 75,1 74,0

Kilde: PULS

Side 37 av 56


Kilde: PULS Gjennomføring og progresjon – Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer Beskrivelse og vurdering Under følger diagrammer som viser gjennmføring etter fem år og progresjon i opplæringsløpet. Buskerud hadde for 2011 (2006-kullet) 69% fullført og bestått samlet sett, det samme som landsgjennomsnittet. Ved utgangen av 2015 er Buskeruds mål 75%, dvs det samme som nasjonalt mål. Det betyr at Buskerud må klare en årlig gjennomsnittlig fremgang med 1,5% poeng de fire neste årene, noe som kan vise seg å bli krevende, når man ser endringene i gjennomføringen de siste fem årene. For 2011 hadde studieforberedende utdanningsprogram 84% gjennomføring for 2006 kullet, mens yrksfaglige utdanningsprogram hadde 52%, og hadde falt litt siste år. Det er en god progresjon i Buskerud fra vg1 til vg2 med 86,8% samlet for 2011, mens målet i 2013 er 87,6%. Det bør være realistisk å nå målet. Studieforberedende utdanningsprogram hadde 92% progresjon, mens yrkesfaglige utdanningsprogram hadde 81% progresjon. Progresjonen fra vg2 til vg3 var på 80,3% samlet for 2011, mot et mål i 2013 på 79,6% Målet er nådd allerede. Studieforberedende utdanningsprogram holder stabilt høy progresjon med 95%. Yrkesfaglige utdanningsprogram har økt sin progresjon med 7-8% poeng fra 2010 til 67,8% 2011, og "tettet gapet" ift nasjonalt nivå. Progresjonen fra vg3 til fag-/svennebrev og til videre studier har samlet hatt en negativ utvikling siste år fra fra 75% til 70%. Progresjone fra fra vg3 i Buskerud er omtrent som landsgjennomsnitt i 2011. Buskerud har mål om 76,3% progresjon fra vg3 i 2013, og ligger betydelig bak målet i 2011. De studieforberedende utdanningsprogrammene har svekket seg i underkant av 5% poeng siste år fra snaue 75 til 70%, mens de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har økt vesentlig fra ca 67% i 2010 til 75,4% i 2011. Studieforberedende utdanningsprogram hadde i 2011 en litt bedre progresjon enn nasjonalt snitt for vg1 og vg2, og litt svakere for vg3. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde litt bedre progresjon enn nasjonalt for vg1, litt svakere for vg2 og vesentlig bedre enn nasjonalt snitt for vg3. Overgangen fra yrkesfag vg2 til læreplass var i 2011 på 28% mot 31% nasjonalt. 22,9% var ute av videregående opplæring i ett år i Buskerud. 24,6% valgte påbygg til studiekompetanse i Buskerud,

90,4 81,3 78 71,9 69,3 87 72,4 87,6 64,2 57,5 67,9 62,6 59

87,5 82,8 77,9 69 65,3 82,5

72,5 90,3

66 52,7 60 63,9 62,1

Andel fullført og bestått årlig pr utdanningsprogram

2011-12 2010-11

Side 38 av 56


hvilket er en litt større andel enn nasjonalt. I Buskerud har antall elever til påbygg økt mye de siste fem årene, men fra 2011 til 2012 har utviklingen flatet ut, bl a som følge av at tiludet ikke er økt i omfang. De siste fem årene har det vært et markert fall i andelen fullført og bestått i påbygg, fra 60% i 2007 til 49,4% i 2011.

69

84

52

40

50

60

70

80

90

100

Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Etter fylke. Prosentandel.

Buskerud alle program samlet Buskerud *studieforberedende samletBuskerud *yrkesfag samlet

- Buskerud (alle program samlet) sammenlignet med Buskerud

Kilde: Skoleporten (*= SSB)

86,8 92,1

81,2

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2008 2009 2010 nullpunkt 2011*

Elever med ordinær progresjon fra Vg1 - overgang til Vg2, lære eller Vg3. Etter fylke. Prosentandel

Buskerud alle program samlet Buskerud studieforberedende samletBuskerud yrkesfag samlet


Kilde: Skoleporten

Side 39 av 56


80,3

95,2

67,8

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2008 2009 2010 nullpunkt 2011

Elever med ordinær progresjon fra Vg2 - overgang til lære eller Vg3. Etter fylke. Prosentandel

Buskerud alle program samlet Buskerud studieforberedende samlet

Buskerud yrkesfag samlet


Kilde: Skoleporten


Kilde: Skoleporten

70,6 70,1

75,4

50

55

60

65

70

75

80

2007 2008 2009 2010 nullpunkt 2011

Elever med ordinær progresjon fra Vg3 - overgang til lære eller bestått Vg3. Etter fylke. Prosentandel

Buskerud alle program samlet Buskerud studieforberedende samlet

Buskerud yrkesfag samlet


Kilde: Skoleporten

Side 40 av 56


86,8

80,3

70,6

65

70

75

80

85

90

2007 2008 2009 2010 nullpunkt 2011

Elever med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3. Etter fylke. Prosentandel

Vg1 Buskerud Vg1 Nasjonal utviklingVg2 Buskerud Vg2 Nasjonal utviklingVg3 Buskerud Vg3 Nasjonal utvikling

Kilde: Skoleporten

88,7 92,1 94,4 95,2 70,9 70,1 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Nasjonalutvikling

Buskerud Nasjonalutvikling


Buskerud

Vg1 Vg2 Vg3

Elever med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 (2011) - status studieforberedende samlet. Prosentandel.

Kilde: Skoleporten

Side 41 av 56


80,7 81,2 68,6 67,8 68,2 75,4 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Nasjonalutvikling



Buskerud

Vg1 Vg2 Vg3

Elever med ordinær progresjon fra Vg1, Vg2 og Vg3 (2011) - status yrkesfag samlet. Prosentandel.

Kilde: Skoleporten

31,1 28,2

6,7 4,7

7,4 5,4

21,5 24,6

1,9 4,9

7,6 9,3

23,7 22,9

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Nasjonalt Buskerud

Overganger for elever på yrkesfaglig Vg2 (2011). Sortert etter andel med overgang til læreplass. Prosentandel.

Ute av vidaregåande opplæring eitt år

Repetisjon på lågare eller same trinn

Annet

Overgang til påbygging tilstudiekompetanse

Overgang til studiekompetansegivande løpinnan yrkesfaglege utdanningsprogram

Overgang til yrkeskompetansegivande løp

Overgang til læreplass

Kilde: Skoleporten

Side 42 av 56


Kommunetall fullført og bestått for årene 2006-2011 Beskrivelse og vurdering Flere kommuner er interessert i å vite hvordan elever/lærlinger fra egen hjemkommune har klart seg i videregående opplæring. De to diagrammene under viser fullført og bestått for hhv normert tid (3 år) og etter fem år. Det første diagrammet viser andel elever/lærlinger fra kommunene i Buskerud som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid for perioden 2007 til 2011 som er de nyeste tallene som er produsert og tilgjengelige. Tallene gjelder dermed årskullene fra 2004-kullet som gikk ut i 2007 til 2008-kullet som gikk ut i 2011. Det neste diagrammet viser andel elever/lærlinger fra kommunene som har fullført og bestått fem år etter at de startet i videregående opplæring (i tillegg til de elever/læringer som har fullført og bestått etter normert tid). 2007 viser resultatet for 2002-kullet, mens 2011 viser resultatet for 2006-kullet. Ved lesing av diagrammene er det viktig å ha klart for seg at i noen kommuner er prosent regnet fra et svært lite antall elever. Dermed gjør en liten gruppe elever som ikke fullfører på normert tid et stort utslag i andelen regnet i prosent. Vi ser ingen tydelige tendenser i tallene utover at alle kommuner har variasjoner i gjennomføring de siste fem årene. Generelt kan det se ut til å være litt større svingninger i mindre folkerike kommuner enn i de folkerike kommunene. I vedlegget til denne rapporten finnes fullstendige gjennomføringstall for alle kommuner for alle kullene som det er rapportert om i tabellen og stolpediagrammet under.

60,7

49,4 49,3

654

0

100

200

300

400

500

600

700

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

*2007 *2008 2009 2010 2011 2012

Elever i påbygging til generell studiekompetanse Vg3 - deltakelse (antall) og bestått (prosentandel).

Buskerud Avsluttet påbygg med vitnemål Buskerud Endring i antall elever i påbygg

Buskerud Antall elever i påbygg

Kilde: Skoleporten (* = antall hentet fra SSB)

Side 43 av 56


Kilde: Statistisk sentralbyrå 2013.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

55 54 60 52 56 75 57 68 61 54 58 65 36 54 54 47 64 60 54 56 46 38

55 55 58 53 69 58 57

65 81 58 58 59

65 49 49 53 57 57 53 56

44 42

54 54 59 58 74 57 67

62 63

51 60 57 45 56 51 46

56 54 43 50

57 36

55 56 66

54

75 58 62 50

67

56 42 63

43 51 51 48

60 56 49

57 38

46

56 57 63

62

58 67 58 58

56

59 59 72

50 49 43 54

61 57 60

64

38 30

0

50

100

150

200

250

300

350

I a

lt

Dra

mm

en

Ko

ngs

ber

g

Rin

geri

ke

Ho

le

Flå

Nes

Go

l

Hem

sed

al

Ål

Ho

l

Sigd

al

Krø

dsh

erad

Mo

du

m

Øvr

e Ei

ker

Ned

re E

ike

r

Lie

r

Rø

yken

Hu

rum

Fle

sbe

rg

Ro

llag

No

re o

g U

vdal

Fullført og bestått normert tid 2007 -2011

2007

2008

2009

2010

2011

13 12 10 14 20 16 14 22 21 13 5

31 13 11 14 13 13 16 21 21 29

14 14 12 15 10

17

20 6

6 9 14 20

9

15 14 11 13 17 11 20 22 15 13 10 15

13 6 14

2 18

21 19 15 18

29

7 12 15 15 16 13 6 9 16 14 15 11

16 8 8 5

16 8 12 18 18

13

14 15 17 13 11 12

16 6

21 13 12 9

16

17 0 12

19 19 14 10 11

21

11 15 10 12 13 8

4 31

27

0

20

40

60

80

100

120

I a

lt

Dra

mm

en

Ko

ngs

ber

g

Rin

geri

ke

Ho

le

Flå

Nes

Go

l

Hem

sed

al

Ål

Ho

l

Sigd

al

Krø

dsh

erad

Mo

du

m

Øvr

e Ei

ker

Ned

re E

ike

r

Lie

r

Rø

yken

Hu

rum

Fle

sbe

rg

Ro

llag

No

re o

g U

vdal

Fullført og bestått mer enn normert tid 2007-2011

2007

2008

2009

2010

2011

Side 44 av 56


Fullført og bestått etter fem år for elever med 40-44 grunnskolepoeng Diagrammet under viser hvordan fylkene får elever med samme antall

grunnskolepoeng (40 til 44) gjennom opplæringsløpet. Buskerud ligger på 74.6%,

0.7% over landssnitt på fullført og bestått for denne gruppen, som utgjør ca. 17% av

elevmaterialet.

Figuren fra Gjennomføringsbarometer 2013:1 viser at det er til dels store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består blant elever med like mange grunnskolepoeng. Blant elever med 40 til 44 grunnskolepoeng – en gruppe som utgjør 17 prosent av elevene – er det samlet sett 74 prosent av elevene som fullfører og består. Andelen varierer med hele 28 prosentpoeng mellom fylkene – fra 52 prosent i Finnmark til 81 prosent i Sør-Trøndelag. Det er tilsvarende forskjeller blant elever med svakere forutsetninger – de med 30 til 34 grunnskolepoeng – og blant elever med bedre forutsetninger - elever med 45 til 49 grunnskolepoeng. Oppsummert kan vi si at det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består blant ungdom med likt antall grunnskolepoeng. Mulige årsaker til dette kan være at det er: a) systematiske forskjeller mellom fylkene i kvaliteten på videregående opplæring

b) systematiske forskjeller mellom skolene i fylkene i fastsetting av standpunktkarakter på ungdomstrinnet

c) forskjeller i kulturelle/sosiale forhold (for eksempel forskjeller i hvordan utdanning verdsettes) i de ulike fylkene

d) systematiske forskjeller mellom fylkene i tilgang til læreplass

e) lokal variasjon i vurdering av fullført og bestått videregående opplæring (for eksempel ved lokalt gitt eksamen og vurdering av fag- og svenneprøven)

Side 45 av 56


SSB har funnet at det er betydelig variasjon mellom grunnskoler i nivået på karaktersettingen. Noen skoler – særlig de små – ser ut til å overvurdere nivået til elevene på sin skole, mens andre – særlig store skoler – ser ut til å undervurdere. Funnene tilsier videre at forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer drives av skolekjennetegn heller enn enkeltlærere. Rapporten sier imidlertid ikke noe om det er systematiske forskjeller mellom kommuner eller fylker i hvordan skolene i det geografiske området setter standpunktkarakterer for sine elever (Gjennomføringsbarometeret 13:1)

Ungdom utenfor videregående opplæring Beskrivelse og vurdering Under vises diagram over ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i videregående opplæring, dvs. ungdom som følges opp av fylkeskommunens Oppfølgingstjeneste. I Buskerud var det i juni 2012 1206 elever i målgruppa til OT. 155 av disse var ukjente. Målet er selvsagt at tjenesten står i kontakt med alle som faller ut av videregående opplæring, men dette må tas stegvis. Som det fremgår over har det vært en stor forbedring i tallene fra juni 2009, da 50% av målgruppa var ukjente. Buskerud har hatt en god reduksjon i omfang ungdommer som er ukjente for Oppfølgingstjenesten de senere årene. Ved siste måling i februar 2013 for skoleåret 2012/13 var antallet ukjente i Buskerud som i flere andre fylkeskommuner høyere; 304 av en målgruppe på 1039 ungdommer. OT arbeider med å redusere ukjentandelen også for 2012/13, og det forventes redusert ukjentomfang ved slutten av skoleåret.

Side 46 av 56


Beskrivelse og vurdering gjennomføring i fagopplæringen

Antall hevinger av lærekontrakter 2008 til 2012 fordelt på hevingsårsak.

Årsak

Antall hevede kontrakter

2008 2009 2010 2011 2012

Annen frafallsårsak 17 16 12 18

Brudd på arbeidslivets regler 2 4 4 2

Feilvalg 8 5 6 10

Flyttet 5 8 11 7

Ikke oppgitt 7 4 6 8

Personlige årsaker 74 65 57 57

Økonomiske årsaker 5 1 6 7

SUM 174 118 103 102 109

Kilde: VIGO. Tall for 2009, 2010 og 2011 er hentet ut pr. mars 2013.

Side 47 av 56


Tall for 2008 er ikke tatt med da grunnlaget for registreringer er endret etter dette. I tillegg til tall og årsaker til hevinger som oppgis vil det forekomme registrerte hevinger som er forklart med andre årsaks koder. Disse er utelatt fra tabellen da de ikke innvirker på det totale antall hevede kontrakter for gjeldende periode. Vi ser at antallet hevede lærekontrakter er gått betydelig ned mellom 2008 og 2012. Størst var nedgangen mellom 2008 og 2009. Vi må se inn i hva som forårsaket denne nedgangen.

Tilpasset opplæring – spesialundervisning

Utdanningsavdelingen driver et kontinuerlig arbeid med utvikling av brukerveiledning, rutiner og samarbeid på feltet spesialundervisning. Dette arbeidet fører til en stadig profesjonalisering i håndteringen av elevgruppen. Et hovedmål med arbeidet er å oppnå så god tilpasset opplæring at gruppa som får spesialundervisning blir så liten som mulig. Dette vil igjen føre til at ressurser kan spisses inn mot gruppa som reelt har spesialpedagogiske behov. For trygt å kunne gjøre dette skillet, trenger vi spesialpedagogisk arbeid av høy kvalitet i alle ledd. For å oppfylle direktoratets krav til tilstandsrapport, la Utdanningsavdelingen i forbindelse med elevundersøkelsen 2012 (for skoleåret 11/12) l til rette for at elever med spesialpedagogiske behov kunne skilles fra hovedrespondentgruppen. Dette ble gjort ved at alle respondenter krysset av om de hadde vedtak om spesialundervisning. Det er noen flere elever som har innrapportert at de får spesialundervisning enn de som reelt fikk det. Dette er feil som kan oppstå når elevene selv rapporterer seg inn i en gruppe. Det er i tabellene over gruppene voksne og elever med vedtak om spesialundervisning oppgitt hvor mange som har svart på hvert spørsmål. Det er viktig å være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner når antallet respondenter er så lavt som her, tendenser kan man imidlertid se. Elevundersøkelsen 2012: elever med vedtak om spesialundervisning – resultater På mestringsindikatoren avviker gruppa med spesialundervisning signifikant fra hovedgruppa (alle Buskerud-respondentene). Elevene som har krysset av for spesialundervisning scorer lavere på denne indikatoren. De scorer imidlertid signifikant høyere enn hovedgruppa på indre motivasjon. Elevene med spesialundervisning har også en langt mer positiv vurdering av sine lærere (engasjerte lærere) enn hovedgruppa. Dessverre opplever gruppa langt mer mobbing enn hovedgruppa (fra grønt til gul minus). Også på indeksen tilpasset opplæring scorer elevene med spesialundervisning lavere enn hovedgruppa. Dette er oppsiktsvekkende, da spesialundervisningen per definisjon skal være bedre tilpasset den enkeltes behov. Denne gruppa elever opplever også mindre grad av arbeidsro og felles regelhåndtering enn hovedgruppa. Videre scorer de lavere på indikatoren trygghet i læringssituasjonen. Ellers får indikatorene under indeksen vurdering for læring høyere score hos elevene som mottar spesialundervisning enn hos hovedgruppa. Også på medbestemmelse og elevdemokrati scorer gruppa grønt. På arbeidsmåter avviker gruppa i fagene matematikk og samfunnsfag, hvor de scorer lavere enn hovedgruppa. På indikatoren som omhandler forholdet lærer-elev scorer de lavere, men på tilbakemelding scores det høyere av denne gruppen.

Side 48 av 56


Elever med vedtak om spesialundervisning 2011/12. Tallene i parentes beskriver hvor mange som har svart på hvert spørsmål fra hver skole.

Indikator Busk DMVS EIVS GOVS HOVS KOVS LIVS NUVS RIVS ROVS RYVS SHVS ALVS ASVS

Mestring

3,52

(N=5

48,7)

3,68

(N=44,

3)

3,18

(N=1

5,0)

3,71

(N=14,

0)

3,56

(N=62

,3)

3,49

(N=67,

7)

3,71

(N=4

1,0)

3,53

(N=12,

0)

3,69

(N=2

2,3)

3,37

(N=47,

3)

3,42

(N=4

0,0)

3,56

(N=29,

0)

3,29

(N=2

1,0)

3,50

(N=1

32,7)

Faglig

utfordrin

g

4,19

(N=5

39,0)

4,02

(N=44,

0)

4,20

(N=1

5,0)

3,64

(N=14,

0)

4,23

(N=61

,0)

4,45

(N=67,

0)

4,26

(N=4

2,0)

4,46

(N=13,

0)

4,29

(N=2

1,0)

3,98

(N=48,

0)

4,28

(N=3

9,0)

4,07

(N=28,

0)

4,05

(N=1

9,0)

4,18

(N=1

28,0)

Mobbing

på skolen

4,48

(N=5

51,0)

4,33

(N=45,

0)

4,60

(N=1

5,0)

4,36

(N=14,

0)

4,40

(N=62

,0)

4,47

(N=68,

0)

4,63

(N=4

1,0)

4,77

(N=13,

0)

4,09

(N=2

2,0)

4,08

(N=48,

0)

4,46

(N=4

1,0)

4,57

(N=28,

0)

4,45

(N=2

0,0)

4,68

(N=1

34,0)

Faglig

støtte

3,71

(N=3

66,3)

3,52

(N=29,

7)

3,13

(N=1

0,0)

3,14

(N=9,3)

3,82

(N=41

,3)

3,71

(N=44,

3)

3,86

(N=2

8,0)

4,17

(N=8,0)

3,69

(N=1

5,0)

3,36

(N=32,

3)

3,74

(N=2

7,0)

3,41

(N=19,

3)

3,63

(N=1

3,3)

3,95

(N=8

8,7)

Engasjere

nde

lærere

3,58

(N=5

47,8)

3,28

(N=44,

0)

3,02

(N=1

5,0)

3,04

(N=14,

0)

3,81

(N=62

,0)

3,56

(N=65,

8)

3,65

(N=4

2,0)

3,79

(N=13,

0)

3,68

(N=2

3,0)

3,29

(N=48,

0)

3,52

(N=4

0,8)

3,50

(N=29,

0)

3,76

(N=2

0,0)

3,76

(N=1

31,3)

Trivsel

med

lærerne

3,87

(N=5

46,3)

3,55

(N=44,

7)

3,40

(N=1

5,0)

3,50

(N=14,

0)

3,86

(N=62

,0)

4,00

(N=67,

0)

3,99

(N=4

1,7)

4,22

(N=12,

0)

3,97

(N=2

2,0)

3,66

(N=48,

7)

3,91

(N=4

0,0)

3,80

(N=27,

7)

3,76

(N=2

0,7)

4,01

(N=1

31,0)

Arbeidsr

o

3,18

(N=5

50,8)

3,14

(N=45,

0)

3,32

(N=1

5,0)

3,50

(N=14,

0)

3,23

(N=63

,0)

3,10

(N=67,

8)

3,26

(N=4

2,0)

3,61

(N=12,

3)

3,04

(N=2

2,8)

3,06

(N=49,

0)

3,09

(N=4

0,0)

2,97

(N=29,

0)

3,20

(N=1

8,8)

3,22

(N=1

32,3)

Kriterieb

asert

vurdering

3,51

(N=5

33,0)

3,33

(N=44,

7)

3,18

(N=1

5,0)

2,90

(N=14,

0)

3,71

(N=60

,3)

3,40

(N=60,

0)

3,45

(N=4

1,0)

3,74

(N=13,

0)

3,57

(N=2

3,0)

3,31

(N=43,

7)

3,44

(N=3

9,7)

3,39

(N=29,

0)

3,67

(N=2

0,0)

3,71

(N=1

29,7)

Medbest

emmelse

2,98

(N=5

41,7)

2,81

(N=44,

7)

2,32

(N=1

5,0)

2,76

(N=13,

8)

3,22

(N=61

,5)

3,05

(N=66,

3)

3,21

(N=4

0,5)

2,63

(N=11,

7)

3,09

(N=2

3,0)

2,91

(N=46,

8)

2,89

(N=4

0,2)

2,80

(N=28,

8)

3,07

(N=2

0,0)

3,01

(N=1

29,3)

Elevdem

okrati

3,42

(N=5

24,0)

3,22

(N=43,

0)

3,14

(N=1

4,0)

2,88

(N=13,

0)

3,37

(N=60

,0)

3,31

(N=61,

0)

3,63

(N=4

0,0)

3,92

(N=12,

0)

3,63

(N=2

3,0)

3,05

(N=45,

5)

3,70

(N=3

8,0)

3,44

(N=27,

5)

3,38

(N=2

0,0)

3,53

(N=1

27,0)

Kilde: PULS

Disse funnene må knyttes til empiri og teori som det er redegjort for tidligere i rapporten for å finne gode strategier for læring for gruppa.

Voksenopplæring

På basis av et omfattende arbeid med mange involverte gjennom 2011 og 2012, er det fremkommet en strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv. Strategiplanen gjelder fra 2013 til 2016, og den mest radikale endringer fra tidligere er at BFK vil prioritere tilbud til voksne uten rett på lik linje med voksen med rett. Voksne som har fullført, men ikke bestått, vil også kunne gis tilbud. BFK vil videre utrede om det er mulig å samkjøre deler av opplæringen i skole og/eller bedrift for ungdom og voksne, med utgangspunkt i mer fleksible opplæringsløp for begge

Side 49 av 56


grupper. Planen inneholder ellers en rekke andre tiltak som vil ventelig vil tilgjengeliggjøre og forenkle livslang læring. Elevundersøkelsen 2012: elever som går i tilbud spesielt tilrettelagt for voksne – resultater De voksne har signifikant høyere motivasjon for læring enn hovedgruppa. De scorer høyt på indikatorene innsats, indre motivasjon og lyst til å lære (disse verdiene går ikke frem av oppsettet under). Dessverre opplever gruppen lavere grad av mestring og faglig utfordring enn hovedgruppa – de får altså i mindre grad tilpasset opplæring. Den sosiale trivselen er lavere enn i hovedgruppa, og gruppa opplever signifikant større grad av mobbing på skolen (hovedgruppa grønn, de voksne røde). De voksne opplever også større grad av mobbing på nett. Gruppa rapporterer imidlertid grønt på indikatorene engasjerte lærere og trivsel med lærere. De voksne føler i lavere grad enn hovedgruppa trygghet i læringssituasjonen. Ellers scorer de høyere enn hovedgruppa på indikatorene for vurdering for læring. På medbestemmelse scorer de voksne høyere enn hovedgruppa, mens de på elevdemokrati scorer lavere. Gruppa er mindre fornøyd med prosjekt til fordypning enn hovedgruppa, så også med arbeidsmåter i engelsk, kroppsøving, norsk og naturfag. Som det går frem av tekstene over gir elevundersøkelsen indikasjoner på hvordan elevenes læringsmiljø oppleves, men ikke nødvendigvis hele sannheten. Funnene fra undersøkelsen som er referert kan undersøkes videre på den enkelte skole, som kan få opp sine egne resultater.

Indikator Buskerud Voksne Buskerud alle

respondenter

Mestring 3,61

(N=197,7)

3,77

(N=6766,3)

Faglig utfordring 3,97

(N=192,0)

4,21

(N=6668,0)

Mobbing på skolen 4,36

(N=188,0)

4,73

(N=6687,0)

Faglig støtte 3,75

(N=129,0)

3,73

(N=4483,0)

Engasjerende lærere 3,71

(N=186,5)

3,35

(N=6598,5)

Trivsel med lærerne 4,07

(N=192,0)

3,87

(N=6746,7)

Arbeidsro 3,33

(N=194,0)

3,30

(N=6713,8)

Kriteriebasert vurdering 3,36

(N=177,3)

3,25

(N=6516,7)

Medbestemmelse 2,69

(N=179,5)

2,54

(N=6615,7)

Elevdemokrati 3,04

(N=129,0)

3,28

(N=6058,5)

Kilde: PULS

I elevundersøkelsen 2012 markerte elevene alder ved å krysse av i en aldersgruppe. Tallene skiller ikke på de voksne som var integrert i et ordinært ungdomsløp, og de som gikk et opplæringsløp spesielt tilrettelagt for voksne. Voksne sammenliknet med alle respondenter, Buskerud 2011/12. N beskriver antallet som har svart på hvert spørsmål. Antallet elever på den enkelte skole som svarte på undersøkelsen i skoleåret 2011/12 er imidlertid for lavt til at det er hensiktsmessig å oppgi tall for den enkelte skole. Det er videre interessant hvordan gruppa som mottar spesialundervisning og får tallkarakter, og gruppa voksne, gjør det læringsresultatmessig målt i karakterer og frafall. Buskerud fylkeskommuner vil utrede mulighetene for at disse dataene kan foreligge til neste tilstandsrapport.

Side 50 av 56


Kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og

kvalitetsutvikling

Arbeidet med kvalitet krever kontinuerlig oppmerksomhet. Mange av tiltakene som ble omtalt i fjorårets rapport, er dermed fremdeles pågående, blant annet utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for i større grad å innfri opplæringslovens krav. Både fagopplærings- og eksamensseksjonen har gjort et omfattende arbeid på sine felter for å fremme lovoppfyllelse. Det er lagt opp til at seksjonene også videre skal drive rutineutvikling og kompetansearbeid ut mot virksomhetene for å oppnå større grad lov innfrielse og derigjennom høyere kvalitet på opplæringen. Arbeid med skoleeierrollen – temasamling Som det går fremgår av innledningskapitlet, har det vært jobbet med utvikling av Buskerud fylkeskommunens skoleeierskap. I skoleåret 2011/12 ble for første gang Hovedutvalg for utdanningssektoren, Yrkesopplæringsnemnda, rektorene, lederne i Utdanningsavdelingen og lærernes og elevenes tillitsvalgte samlet for å drøfte skoleeierskapet. Den første temasamlingen (februar 2012) tok for seg blant annet tilstandsrapporten for skoleåret 10/11, og felles forståelse av kvalitet. Høsten 2012 ble gruppa igjen aktivert for å svare på Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse i skoleeieranalyseverktøyet som stilles til rådighet i Skoleporten. Undersøkelsen viste at Buskerud fylkeskommune som skoleeier ble høyest vurdert på følgende (tallene som oppgis er andelen som ga høyeste score på dette spørsmålet):

• Kommunen har god kjennskap til de nasjonale målene for skolen: 86,4%

• Tilstandsrapporten inneholder kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler:

75,0%

• Kommunens utviklingsarbeid har som mål at hver enkelt skole jobber for å realisere sitt maksimale lærings- og

kvalitetspotensial: 75,0%

• Tilstandsrapporten inneholder vurderinger knyttet til elevenes læringsresultater, og til frafallsproblematikk og

læringsmiljøet: 69,8%

• Kommunen har system og rutiner for klagebehandlingen som gjelder hele skoleforvaltningen: 69,8%

Vi ble lavest vurdert på følgende punkter (tallene som oppgis er andelen som ga høyeste score på dette spørsmålet):

• Kommunen har utviklet en kultur for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling mellom skoler – lokalt og regionalt: 20,5%

• Kommunen har avsatt tilstrekkelige ressurser slik at skolene kan oppfylle kravene i opplæringsloven: 20,5% • Kommunen har etablert møteplasser for faglig veiledning, støtte og oppfølging av skoleledere: 25.0% • Kommunen har utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske

organer, administrativ ledelse, skolene, elevene og foresatte) 31,8%

Det ble arbeidet med resultatet av undersøkelsen i tverrfaglige grupper på tema-samlingen i oktober 2012. Etterarbeid er gjort i Utdanningsavdelingen. Undersøkelsen vil bli gjennomført igjen høsten 2013, slik at det kan følges opp om tiltak som har vært igangsatt på seksjonsnivå i Utdanningsavdelingen, har virket. Utviklingsdialoger I skoleåret 11/12 ble det ikke gjennomført utviklingsdialoger på skolene, men med opplæringskontorene. Resultatet av dette arbeidet fremgår av tilstandsrapporten for skoleåret

Side 51 av 56


2010/11 (2012-rapporten). Våren 2013 har det vært gjennomført dialoger med samtlige skoler med vekt på virksomhetenes beredskap for organisasjonsutvikling- og læring. Det er varierende hvordan skolene er rustet for å skape balanse mellom mål, strukturer, relasjoner og omgivelser. Det må jobbes systematisk med å gi tilpasset støtte på dette feltet, blant annet ved hjelp av kvalitetsportalens PULS' tiltaksmodul og gjennom økt trykk på kunnskapsbasert praksis (se innledningskapittel). Videre utvikling av åpenhets- og delingskultur vil være et viktig virkemiddel for å oppnå systematisk utviklingsarbeid på alle skoler. Oppsummeringene av utviklingsdialogene 2013 finnes som vedlegg til denne rapporten. Tilsyn Det ble i skoleåret 11/12 gjennomført et nasjonalt tilsyn i regi av fylkesmannen i Buskerud på opplæringslovens § 9a-3 (elevenes psykososiale skolemiljø). Skolene Drammen, Lier, Numedal og Røyken hadde tilsyn. Det ble funnet lovbrudd på flere områder. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at de skolene som var tilsynsobjekter hadde dårligere praksis enn resten av "feltet" på dette lovområdet. Det ble i forbindelse med tilsynet utviklet tiltaksplaner på skoleeiernivå, i et samarbeid mellom skoler og skoleeier. På disse planene oppnådde vi et høyt kvalitetsnivå , slik at fylkesmannen har brukt dem som eksempel i forbindelse med liknende tilsyn i kommunesektoren i Buskerud. Rektorgruppa (FUS-LG) har vært presentert for planer og opplæringsopplegg (elektronisk opplæringsmodul), og alle skoler har lagt ut lokale tiltaksplaner på sine hjemmesider. Mobbeombudet reiser ut til alle skolene våren 2013 for å følge opp at skolene har beredskap (samarbeidsstrukturer, rutiner og tiltak)knyttet til 9a-3 og generelt læringsmiljø. Ekstern støtte til kvalitetsutvikling På Ringerike videregående ønsket ledergruppa ekstern støtte til kvalitetsutvikling. Utviklingsdialogen 2011 gjorde at skoleeier ville det samme. Utdanningsdirektoratet tilbød veiledning gjennom veiledningskorpset til de kommunale skolene i Buskerud, samt fylkeskommunen. I samarbeid mellom skolen og skoleeier ble det søkt om veiledning. 2 veiledere samt leder for videregåendeteamet i 2011/2012-porteføljen (pulje 2), har vært inne i veiledning av Buskerud fylkeskommune som skoleeier og av Ringerike videregående skole. I forbindelse med dette ble det høsten 2012 gjennomført ekstern vurdering i regi av Buskerud/Vestfold-korpset. Skolen forfølger resultatene av veiledningen og den eksterne vurderingen i sin tiltaksutforming og har fått tydeligere retning på skoleutviklingsarbeidet. Skoleeier har kommet nærmere skolen gjennom perioden, og har også hatt en rolle i tiltaksoppfølging. Ekstern vurdering som metodikk ble omtalt i fjorårets rapport (s.31). Det ble da nevnt at det våren 2012 ble gjennomført 2 eksternvurderinger, en på Kongsberg vgs. og en på St.Hallvard. Begge omhandlet vurdering for læring. Disse vurderingene har vært presentert på Vurdering for Læring-samling i regi av Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har også brukt Buskerud/Vestfold-metodikken i forbindelse med hospiteringsprosjektet og yrkesretting av fellesfag. 3 vurderere fra Buskerud var med i denne satsingen, som ga mye ny kunnskap om praktisk jobbing med yrkesretting ut fra eksempler fra de 2 fylkeskommunene som deltok i prosjektet (Akershus og Møre og Romsdal – til sammen tre skoler). Høsten 2012 ble det, som omtalt over, gjennomført vurdering på Ringerike vgs. Temaet for vurderingen var; "Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert årstrinn i skoleåret 2012/13 består fagene på sitt nivå?" Også dette et tema som burde interessere ut over skolens grenser. Våren 2013 gjennomfører Røyken videregående skole en vurdering om den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Konkret problemstillingen er ennå ikke bestemt, men skoleeiers intensjon er at arbeidet skal generere nødvendig kunnskap fra praksisfeltet til å forbedre kvaliteten på området hos alle de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud i tillegg til Røyken.

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Kvalitetssystem/Tilstandsrapport%20videreg%c3%a5ende%20oppl%c3%a6ring%20skole%c3%a5ret%202010-2011.pdf

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Utdanning/Kvalitetssystem/Tilsynsrapporter/

http://www.udir.no/Utvikling/Veilederkorps/

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Kvalitetssystem/Tilstandsrapport%20videreg%c3%a5ende%20oppl%c3%a6ring%20skole%c3%a5ret%202010-2011.pdf

Side 52 av 56


Ekstern vurdering er en potent metode for skoleutvikling, og skaper handlingsrettet kunnskap på tre nivåer; på skolen som gjennomfører vurderingen, hos vurdererne og hos skoleeier. Det er viktig at skoleeier anvender vurderingene til å forbedre praksis på alle skoler. Her har Buskerud fylkeskommune fremdeles en vei å gå.

Anbefalinger og videre arbeid

Tilstandsrapporten skrives som kunnskapsgrunnlag for politiske vedtak, for vedtak i yrkesopplæringsnemnda, og for virksomhetsinterne utviklingstiltak. Det er av stor betydning at hvert nivå underbygger arbeidet på nivået over og under, slik at vi sammen skaper de best tilpassede læringsbetingelser for våre elever, noe som igjen vil gi gode læringsresultater. Å finne måter å utveksle- og samarbeide om kvaliteten på mellom nivåene, er dermed av avgjørende betydning for resultatene våre. Situasjonen i fylkesnivå er ikke vesentlig endret fra i fjor. Det anbefales dermed å videreføre tiltakene fra fjorårets rapport, som er løftet frem i starten av denne rapporten. I fjor var fokus i stor grad på ytre faktorer som påvirker vår kvalitet, særlig samarbeidet med kommunene.. Årets rapport fokuserer spesielt på interne faktorer som det er forskningsmessig belegg for at påvirker elevenes gjennomføring og prestasjoner. Under er dette illustrert med ConeXus' teoretiske modell:

Gjennom analysen er det identifisert fem variablene i klasseledelse som har spesielt stor innvirkning, nemlig engasjerte lærere, kriteriebasert vurdering, trivsel med lærere, arbeidsro og faglig støtte. Den enkelte lærer, leder og skoleeier (både administrativ og politisk) må legge til rette for at det jobbes systematisk med å forbedre disse variablene. De mellomliggende variablene medbestemmelse og indre motivasjon, som er avgjørende for om klasseledelsesfaktorene skal bidra til å påvirke gjennomføring og læringsresultater, blir på landsbasis gitt lav score på elevundersøkelsen, noe som i høy grad vil påvirke mestringsopplevelsen. Også klasseledelsesvariabelen arbeidsro blir gitt dårlig score av elevene på landsbasis. Buskerud avviker ikke mye fra det nasjonale snittet her, så på disse områdene må det satses for å oppnå bedre resultatkvalitet. Videre må det jobbes målrettet for å oppnå balanse mellom variablene mestring og faglig utfordring. Å oppnå denne balansen utfordrer skolen på kunnskap om hvor langt den enkelte elev

Side 53 av 56


kan utfordres før mestringsgrensen er nådd. Dette henger sammen med god klasse- og læringsledelse. For at lærerne skal kunne gi tilpasset undervisning med gode læringsrammer, trengs det støtte av skoleledelse og skoleeier – både administrativ og politisk. Det trengs tillit til at vi drar i samme retning og ikke har for mange kryssende forventinger til hverandre; at vi har felles mål, profesjonalitet i roller, anledning til medinnflytelse. Det er nødvendig at skoleeier tar et ansvar for å skape delingsarenaer, slik at den gode praksisen som finnes i Buskerud kan spres og få fotfeste på nye steder. Dette forutsetter en åpenhetskultur som tillater prøving og feiling og som dyrker frem det som lykkes og de som lykkes – og de som prøver. Buskerud-skolene har fremdeles for store forskjeller fra klasserom til klasserom, mellom avdelinger på samme skole, mellom samme utdanningsprogram på ulike skoler og mellom ulike skoler. For å innfri forvaltningslovens bestemmelser om likebehandling, må det fremsette flere felles rutiner og opplæring i lovverkets bestemmelser, da særlig opplæringslov med forskrift. Å følge loven er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for vår kvalitet. Videre må det deles mer, samtidig er det viktig å ta ut potensialet i den enkelte skoles og lærers fortrinn og å tilpasse til den enkelte elevs behov. Her gjelder det å finne en hensiktsmessig vekting mellom hensynene. Rapporten viser at gruppene voksne og elever med vedtak om spesialundervisning oppfatter læringsmiljøet annerledes enn hovedgruppa- alle elever i Buskerud som har svart på elevundersøkelsen. I voksengruppa må det undersøkes hva som fører til at det oppstår mobbeproblemer i høyere grad enn i hovedgruppa. Videre må vi se inn i hvorfor gruppa scorer dårligere enn hovedgruppa på mestring og faglig utfordring. Vi må undersøke om opplæringen er godt nok tilpasset for de voksne. For gruppa som mottar spesialundervisning, må det også undersøkes hva mobbeproblemet består i. Videre må det jobbes med mestringsopplevelser og med at elevene får den arbeidsroen de trenger. Fra gjennomføringskapitlet er det verdt å merke seg at yrkesfagene fra forrige tilstandsrapport har bedret gjennomføringen, mens studieforberedende utdanningsprogram har fått svakere gjennomføring. Siden de studieforberedende utdanningsprogrammene tar i mot mange elever, har det sterk innvirkning på gjennomføringstallene våre at gjennomføringen her er svakere enn før. Aksjonspunkter Som nevnt tidligere i rapporten er det nødvendig med et tatt samarbeid i sektoren for å oppnå kvalitetsutvikling. Vi må sikte oss inn mot samme mål; maksimering av læringsutbytte og minimering av frafall, men være bevisst på være forskjellige roller og funksjoner i forbindelse med målet. Skoleeier

Sørge for klar retning på arbeidet, opptre enhetlig og konsistent over tid, prioritere og

koordinere tiltak rettet mot skolene, sørge for tilpasset oppfølging av den enkelte skole,

balanse mellom støtte og styring, identifisere hvor og når det er hensiktsmessig med

felles tiltak for eksempel i forbindelse med lovetterlevelse

Legge til rette for funksjonelle delingsarenaer, stimulere til kollektiv kunnskapsutvikling –

lede gode og inkluderende prosesser slik at det kan høstes av den profesjonelle kapitalen,

ytterligere myndiggjøre læreren og stimulere til at skolen samarbeider med lokalmiljøet

om alternative læringsarenaer

Side 54 av 56


Sørge for godt samarbeid mellom nivåene i sektoren

Modellere god møtepraksis og tilbakemeldingskultur

Sørge for at kvantitative og kvalitative data om tilstanden kobles mot forskningsfunn og

formidles tilbake til virksomhetene, legge til rette for et åpent og gjennomskinnelig

kvalitetsarbeid hvor det er rom for at både forsøkene og de gode resultatene vises frem,

være på vakt mot målforskyvning

Stimulere til videre arbeid med Vurdering for Læring

Skoleledelsene

Å jobbe aktivt kunnskapsbasert, sørge for bruk av undersøkelser, resultatinformasjon,

forskning og lærernes profesjonelle skjønn

Å modellere kunnskapsutviklende møter

Å skape gode delingsarenaer som brukes målrettet

Å ta hensyn til profilen på læringsmiljøfaktorene på utdanningsprogrammet i

tilretteleggingen av opplæringen

Å sørge for tidlig innsats som påvirker elevenes læringsarbeid når elever står i faresonen i

forhold til stryk, IV eller frafall (manglende motivasjon)

Å bruke lederressurs til å kjenne og påvirke opplæringssituasjonen (se vedlegg

scoringsskjema for kvalitetsutvikling)

Å legge til rette for kollegabasert veiledning og mentorering

Å benytte den profesjonelle kapitalen (lærernes kompetanse) i lærende fellesskap

Følge opp medbestemmelsesordninger, sørge for medskapning og jobbinnflytelse for

lærerne

Å arbeide med kommune og lokalmiljø

Være på vakt mot målforskyvning

Å følge opp vurderingsarbeidet på skolen (VFL)

Å benytte systematisert informasjon om elevene til å tilpasse opplæringen, å overvinne

barrierer for å fremme organisering som i høyere grad bidrar til måloppnåelse – utnytte

handlingsrom lov- og avtalemessig

Den enkelte lærer

Å ha fokus på målet, lærermandatet og oppgaven

Være bevisst på ansvaret for elevene – forvaltningsmessig, pedagogisk og faglig

Å sørge for relevans i opplæringen

Å være oppdatert på forskningsfronten hva gjelder pedagogisk praksis og metode og å

være faglig oppdatert – å bruke dette i egen undervisning

Å være en god klasseleder

Å anvende de fire prinsippene i Vurdering for Læring

Å sørge for systematisk innhenting av informasjon om hvordan opplæringen oppleves og

hvilke resultater den gir

Aktiv bruk av elevundersøkelsen og liknende undersøkelser med tanke på å bidra bedre

læringsmiljøet for elevene

Være på vakt mot målforskyvning

Side 55 av 56


Å være nysgjerrig på kunnskapen til kollegaer

Å sørge for å spre egne forsøk og egen kunnskap

Å holde oversikt over den enkelte elevs situasjon, slik at frafall, IV og stryk kan hindres

Å bidra til veiledning og mentorering av andre lærere med mindre erfaring

Å legge til rette for tidlige mestringsopplevelser i opplæringsløpet til elevene

Når hele sektoren jobber systematisk, målbevisst og koordinert for å bedre læringsbetingelsene for elevene våre, vil grunnlaget for utvikling av Kunnskapsskolen være lagt.

Vedlegg

Rapportens vedlegg er publisert på bfk.no under menypunktet Tilstandsrapport i Buskerud fylkeskommunes kvalitetssystem for utdanningssektoren. Dokumentet har tittelen "Vedlegg til tilstandsrapporten 2013". Vedleggets innhold er vist under, etter referanseteksten.

Referanser

Bandura (1997) "Self-efficacy: The exercise of control" Dale, Erling Lars og Wærnes. 2003. "Differensiering og tilpassing i grunnopplæringen. Rom for alle, blikk for den enkelte" Fafo 2012, rapport nr. 61. Hilsen, Nyen og Tønder "Hospitering i fagopplæringen – evaluering av forsøksordninger i seks fylker" Gjennomføringsbarometeret 2013:1 (Ny GIV, KD) Hargreaves, Andy og Shirley, Dennis 2009 "Den fjerde vei – en inspirasjon til endring i skolen" Hargreaves, Andy og Michael Fullan 2012 "Professional Capital: Transforming Teaching in Every School" Hauger, Højland og Kongsbak (2008): Organisasjoner som begeistrer – Appreciative Inquiry Jøsendal, Langfeldt, Roald 2012 "Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater" Leithwood et al. (2004) "How leadership influences students learning" Møller og Ottesen (2011) "Rektor som leder og sjef: om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen". NIFU STEP 2009, rapport 17. Markussen, Frøseth, Grøgaard "Inkludert eller segregert". NIFU STEP 2012, rapport 2. Markussen og Gloppen "Påbygg – et gode eller en nødløsning NIFU STEP 2012, rapport 26. Vibe, Wigum, Hovdhaugen, Markussen "Strukturer og konjunkturer" NIFU STEP 2010, rapport nr. 48. Lødding og Vibe "Hvis noen forteller om mobbing" Nordahl, Thomas 2012 "Klasseledelse"

NTNU samfunnsforskning 2012, Wendelborg m.fl. "Elevundersøkelsen 2012 – analyse av elevundersøkelsen 2012" Nyen, T., Næss, T., Skålholt, A. og Hagen Tønder, A.2011 På veien mot fagbrev. Analyser av lærlingundersøkelsen 2010-2011FAFO, Oslo Oxford Reseach 2010, Topland og Skaalvik "Meninger fra klasserommet – analyse av elevundersøkelsen 2010" Roald, Knut 2012 "Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring – når skole og skoleeigar utviklar kunnskap" Robinson, V (2007). The impact of leadership on student outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Utdanning/Kvalitetssystem/Tilstandsrapport/

http://www.fafo.no/pub/rapp/20288/20288.pdf

http://www.fafo.no/pub/rapp/20288/20288.pdf

http://www.nifu.no/Norway/Sitepages/PublicationDetails.aspx?ItemId=2043&PublicationID=565

http://www.nifu.no/Norway/Publications/2012/NIFU%20webrapport%202-2012.pdf

http://www.nifu.no/Norway/Publications/2012/Rapport_26_2012.pdf

http://www.nifu.no/Norway/Publications/2010/NIFU%20Rapport%2048-2010.pdf

http://samforsk.no/SiteAssets/Sider/publikasjoner/Rapport%20Elevundersøkelsen%202012%20web.pdf

http://samforsk.no/SiteAssets/Sider/publikasjoner/Rapport%20Elevundersøkelsen%202012%20web.pdf

http://www.udir.no/Upload/Forskning/2011/Larlingundersokelsen_2011_analyse.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/Upload/Forskning/2011/Larlingundersokelsen_2011_analyse.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/upload/Forskning/2010/5/Elevundersokelsen_2010_analyse.pdf

http://www.udir.no/upload/Forskning/2010/5/Elevundersokelsen_2010_analyse.pdf

Side 56 av 56


Strøm m.fl.: Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents and their school environment, Child Abuse & Neglect, 2013 Jan 5, doi: 10.1016/j.chiabu.2012.10.010.

Samfunnskontrakten (2012) Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver– og arbeidstakerorganisasjonene Science Nordic 2013 (februar): Dårligere karakterer ved mobbeskoler (artikkel samarbeid med NKVTS ) St. meld. nr. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen St. meld nr. 18 (2010-2011 ) "Læring og fellesskap" Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov St.meld. nr. 22 2010-11 "Motivasjon – Mestring - Muligheter" St.meld. nr.20 2012.13 "På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen" Utdanningsspeilet 2012

Vedlegg (eget dokument)

1. Samlerapporter fra PULS per skole

2. Dialoggrunnlag - utviklingsdialoger 2013 3. Oppsummeringer fra utviklingsdialoger 2013 – per skole 4. Definisjoner fra gjennomføringsbarometeret 5. Elevenes læringsmiljø – elevundersøkelsen 6. Scoringsskjema kvalitetsutviklingstiltak (påstander) 7. Gjennomføringstall vi videregående fordelt på kommunene elevene har gått

grunnskolen i. Alle kommuner i Buskerud. 8. Hattie og Timperley – oppsummering 9. Nordahl – klasseledelse 10. Ordskyer fra Åssiden – Struktur- og Relasjonsprosjektet, Åssidenkonferansen

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Vgo/Samfunnskontrakt_for_flere_laereplasser_2012_2015.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347300

http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347300

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2012.pdf?epslanguage=no

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Utdanning/Kvalitetssystem/Tilstandsrapport/