tysk minigramatikk og enkle sprÅktips · de betegner deres kjønn og kasus, og om det er entall...
TRANSCRIPT
TYSK MINIGRAMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS
Substantiv
Artikler
Adjektiv
Pronomen
Verb
Preposisjoner
Tallene
Alfabetet
Klokken
Dagene
Noen viktige tyske forkortelser
Nye tyske rettskrivningsregler
Alle ord som har fått endret skrivemåte i henhold til de nye tyske rettskrivningsreglene er markert med blått.
SUBSTANTIV
Tyske substantiv skrives alltid med stor forbokstav. De har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn, intetkjønn. Det grammatiske kjønn - genus - stemmer ikke alltid overens med det naturlige kjønn - sexus. Det heter for eksempel der Vater, die Mutter og das Kind, mens en pike heter das Mädchen.
Når en skal finne ut hvilket kjønn et tysk substantiv har, finnes det noen regler som kan være til hjelp, selv om det også finnes unntak fra reglene. Vi tar utgangspunkt i endelsene - suffiksene:
Hankjønn
Substantiv som ender på: Fremmedord som ender på:
-el der Löffel -ant der Fabrikant
-er (avledet av verb) der Wecker* -ast der Palast
-ich der Teppich -eur/-ör der Friseur, Frisör
-ing der Hering -ier der Kavalier
-ling der Frühling -ismus der Realismus
-s der Schnaps -ist der Humanist
-or der Humor
*Unntak: bl.a. die Mutter, die Schwester, die Tochter, die Steuer
Hunkjønn
Substantiv som ender på: Fremmedord som ender på:
-e die Lage, die Hilfe* -a die Kamera
-ei die Bäckerei -ade die Serenade
-heit die Dummheit -age die Garage
-keit die Tapferkeit -anz die Allianz
-in die Reiterin -enz die Konkurrenz
-schaft die Eigenschaft -ie die Linie
-ung die Achtung -ik die Politik
-t (avledet av verb) die Geburt, die Fahrt -ion die Religion, die Nation
-ur die Zensur
*Unntak: bl.a. der Buchstabe, der Friede, der Funke, der Gedanke, der Name, der Same, der Wille, der Junge
Intetkjønn
Substantiv som ender på: Fremmedord som ender på:
-chen das Blümchen -ett das Duett
-lein das Fräulein -in das Lanolin
-tum das Eigentum* -ol das Menthol
Substantiv som begynner på: -ma das Komma**
Ge- das Getreide -ment das Sakrament
-(i)um das Datum, Territorium
-tum das Faktum
Substantivert infinitiv, das Schreiben
adjektiv, pronomen og partikler das Wahre, das Ich,
das Aber
*Unntak: bl.a. der Reichtum, der Irrtum
**Unntak: bl.a. die Firma
Både hunkjønn og intetkjønn
Substantiv som ender på:
-nis die Finsternis, die Erkenntnis, die Wildnis,
das Ereignis, das Verständnis, das Gedächtnis, das Verhältnis
-sal die Trübsal, das Schicksal
Vær oppmerksom på at man på tysk ofte danner en hunkjønnsform
av typen:
der Lehrer die Lehrerin
der Freund die Freundin
der Norweger die Norwegerin
der Journalist die Journalistin
der Erbe die Erbin
der Zeuge die Zeugin
der Gefährte die Gefährtin
der Gehilfe die Gehilfin
der Jurist die Juristin
der Pianist die Pianistin
der Dozent die Dozentin
Er både hun og han leger, er han på tysk der Arzt, mens hun er die Ärztin.
Substantivets bøyning
Tyske substantiver har i regelen entall og flertall. På tysk er det flere måter å danne flertall på:
•€€€€€€€€ Ved forskjellige endelser:
-en die Frau - die Frauen, der Mensch - die Menschen
-n der Bote - die Boten, die Nadel - die Nadeln
-e der Tag - die Tage, das Brot - die Brote
-e + omlyd die Nacht - die Nächte, der Sohn - die Söhne
ingen endelse der Zettel - die Zettel, der Maler - die Maler
omlyd der Vogel - die Vögel, der Garten - die Gärten
-er das Bild - die Bilder, das Feld - die Felder
-er + omlyd der Mann - die Männer, das Haus - die Häuser
-s das Auto - die Autos, der Scheck - die Schecks
Noen ganger blir flertallsendelsen kombinert med en endring av vokalen i substantivet (omlyd). Det er vanlig å markere omlyden med en liten stjerne: der Sohn /-e* (les: die Söhne), der Vogel /-* (les: die Vögel). I tysk-norsk del i foreliggende utgave er disse flertallsformene skrevet helt ut, eventuelt siste ledd i ordet, der Sohn/die Söhne.
•€€€€€€€€ Noen ganger kan flertall bare uttrykkes ved sammensatte ord:
das Fleisch - die Fleischsorten, der Regen - die Regenfälle
•€€€€€€€€ Noen substantiver forekommer bare i flertall:
die Lebensmittel, die Kosten, die Ferien
•€€€€€€€€ Noen substantiver forekommer bare i entall:
das Glück, die Hitze, die Kälte
•€€€€€€€€ Noen få substantiver har dobbelt flertallsform som angir forskjellig betydning:
die Bank - Bänke benk, die Bank - Banken bank
ARTIKLER
Artiklene står alltid til et substantiv. De betegner deres kjønn og kasus, og om det er entall eller flertall. Tysk har tre kjønn og fire kasus.
Bestemt artikkel Ubestemt artikkel
Entall Flertall Entall
Hankjønn der die ein
Hunkjønn die eine
Intetkjønn das ein
Den bestemte artikkel bøyes slik:
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
Nom. der die das die
Akk. den die das die
Dat. dem der dem den
Gen. des der des der
Den ubestemte artikkel bøyes slik:
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
Nom. ein eine ein
Akk. einen eine ein
Dat. einem einer einem
Gen. eines einer eines
Noen substantiv står likevel ofte uten artikkel:
Widerstand leisten yte motstand
Wein trinken drikke vin
bei Tisch sitzen sitte til bords
Frieden schließen slutte fred
ADJEKTIV
Adjektivbøyningen
Adjektivet blir alltid bøyd når det står foran et substantiv.
Oversikt over endelsene
etter den bestemte artikkel,
påpekende pronomener og
jeder, welcher, aller
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ent. nom. -e -e -e
akk. -en -e -e
dat. -en -en -en
gen. -en -en -en
flt. nom.
akk. -en
dat.
gen.
etter den ubestemte artikkel,
eiendomspronomen og
kein
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ent. nom. -er -e -es
akk. -en -e -es
dat. -en -en -en
gen. -en -en -en
flt. nom.
akk. -en
dat.
gen.
når adjektivet står alene foran et substantiv og
når adjektivet står etter et ubøyd bestemmelsesord
(eks.: etwas, nichts, viel, wenig, all, zwei, drei osv.)
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ent. nom. -er -e -es
akk. -en -e -es
dat. -em -er -em
gen. -en -er -en
flt. nom. -e -e -e
akk. -e -e -e
dat. -en -en -en
gen. -er -er -er
Substantivert adjektiv
Adjektiv (evt. partisipp) som substantiv har adjektivisk bøyning:
nom. der Alte (Mann) die Alte (Frau) das Alte (Ding) die Alten (Leute)
akk. den Alten die Alte das Alte die Alten
dat. dem Alten der Alten dem Alten den Alten
gen. des Alten der Alten des Alten der Alten
nom. ein Alter (Mann) eine Alte (Frau) ein Altes (Ding) Alte (Leute)
akk. einen Alten eine Alte ein Altes Alte
dat. einem Alten einer Alten einem Alten Alten
gen. eines Alten einer Alten eines Alten Alter
Adjektivets gradbøyning
Positiv Komparativ Superlativ
1. billig billig-er- billig-st-
weit weit-er- weit-est-
2. dunkel dunkl-er- dunkel-st-
teuer teur-er- teuer-st -
3. alt ält-er- ält-est-
jung jüng-er- jüng-st-
lang läng-er- läng-st-
•€€€€€€€€€ Komparativ dannes med endelsen -er
•€€€€€€€€€ Superlativ med endelsen -st eller -est
•€€€€€€€€€ Adjektiv på -el og -er mister i komparativ den «siste e» (pkt. 2)
•€€€€€€€€€ De fleste enstavelses adjektiv har i komparativ og superlativ omlyd (pkt. 3)
•€€€€€€€€€ Noen få adjektiv har uregelmessig bøyning:
groß größer größt-
hoch höher höchst-
nah(e) näher nächst-
gut besser best-
viel mehr meist-
I tillegg til gradbøyningen følger alltid den vanlige adjektivbøyningen:
der läng-er-e Fluss ein läng-er-er Fluss der läng-st-e Fluss
Merk:
Superlativ har to former: der billigste og am billigsten. am-formen brukes ved sammenligning med seg selv:
Sie ist am kleinsten (hun er minst), og ved sammenligning mellom forskjellige slag: Wein ist billig, Kaffee ist billiger, Wasser ist am billigsten.
Merk også:
På tysk brukes ikke mehr og meist ved gradbøyning slik vi gjør på norsk:
norsk: interessant - mer interessant - den mest interessante boken
tysk: interessant - interessanter - das interessanteste Buch
PRONOMEN
Personlige pronomen
Personlige pronomen betegner den som snakker (1. pers.), den det snakkes til (2. pers.) og den man snakker om (3. pers.).
Entall Flertall
1. pers. 2. pers. 3. pers. 1. pers. 2. pers. 3. pers
Nom. ich du er, sie, es wir ihr sie/Sie
Akk. mich dich ihn, sie, es uns euch sie/Sie
Dat. mir dir ihm, ihr, ihm uns euch ihnen/Ihnen
Gen. meiner deiner seiner, ihrer, seiner unser euer ihrer/Ihrer
Det er bare 3. pers. entall/flertall som på tysk kan stå istedenfor et substantiv:
Wo ist der Bleistift? Liegt er hier? Nein, dann habe ich ihn verloren.
Hvor er blyanten? Ligger den her? Nei, da har jeg mistet den.
Refleksivpronomen
Refleksivpronomen henviser vanligvis til subjektet i setningen og stemmer overens med det i person og tall. Bare 3. person (er, sie, es og flertall sie) har et eget refleksivpronomen sich som er likt i entall og flertall. For 1. og 2. person brukes de tilsvarende former av det personlige pronomen.
Sie hat sich erkältet. Er arbeitet sich müde. Ich langweile mich. Wir feiern bei uns. Damit schadet er sich nur. Men: Damit schadest du dir nur.
Eiendomspronomen
Eiendomspronomen angir et eiendomsforhold og uttrykker også tilhørighet. Det kan stå sammen med - eller istedenfor - et substantiv.
Eiendomspronomenet er i 1. person, entall/flertall: mein/unser.
i 2. person " : dein/euer
i 3. person " : sein, ihr, sein/ihr-Ihr
Bøyningsendelsene stemmer overens med det substantiv det står foran i tall, kjønn og kasus:
Entall
Nom. mein Bruder mein-e Schwester mein Kind
Akk. mein-en Bruder mein-e Schwester mein Kind
Dat. mein-em Bruder mein-er Schwester mein-em Kind(e)
Gen. mein-es Bruders mein-er Schwester mein-es Kindes
Flertall
mein-e Brüder/Schwestern/Kinder
mein-e Brüder/Schwestern/Kinder
mein-en Brüdern/Schwestern/Kindern
mein-er Brüder/Schwestern/Kinder
Står et eiendomspronomen i stedet for et substantiv, har hankjønn nominativ entall endelsen -er (meiner), intetkjønn nominativ og akkusativ entall endelsen -(e)s (mein(e)s):
Hier ist mein Geld. Wo ist deines? Ist das Roberts Schirm? Nein, das ist meiner, dort
hängt seiner.
Formen retter seg etter den person det viser til. Merk 3. pers.:
ihr viser til et ord i hunkjønn entall, eller et ord i flertall
sein viser til et ord i hankjønn eller intetkjønn entall
die Frau liebt ihren Mann (ihr viser til hunkjønnsordet Frau)
der Mann liebt seine Frau (sein viser til hankjønnsordet Mann)
die Eltern lieben ihre Kinder (ihr viser til flertallsordet Eltern)
Påpekende pronomen
Påpekende (demonstrativt) pronomen viser til noe som nettopp er kjent eller som skal bestemmes. Det retter seg i kjønn, tall og kasus etter substantivet det står til, eller som det står i stedet for.
•€€€€€€€€ Denne heter dieser og bøyes slik:
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
Nom. dies-er dies-e dies(-es) dies-e
Akk. dies-en dies-e dies(-es) dies-e
Dat. dies-em dies-er dies-em dies-en
Gen. dies-es dies-er dies-es dies-er
•€€€€€€€€ Sterkere betont den, det heter der, die, das og bøyes som den bestemte artikkelen når det står til et substantiv. Når det står i stedet for et substantiv, bøyes det slik:
Nom. der die das die
Akk. den die das die
Dat. dem der dem denen
Gen. dessen deren/derer dessen deren/derer
Merk genitivformene og dativ flertall:
dessen viser tilbake på et ord i hankjønn eller intetkjønn
deren viser tilbake på et ord i hunkjønn eller flertall
Mit denen habe ich gar nicht gesprochen. Dem har jeg ikke snakket med i det hele tatt.
Ich erinnere mich dessen nicht. Det der kan jeg ikke huske.
Das ist die Meinung derer, die uns kennen. Det er meningen til dem som kjenner oss.
•€€€€€€€€ Jener (den der) og solcher (en slik) bøyes som dieser.
•€€€€€€€€ derjenige (den) og derselbe (den samme): der- bøyes som den bestemte artikkel, -jenige og -selbe som et svakt adjektiv.
•€€€€€€€€ selbst og selber (selv) blir aldri bøyd.
Spørrepronomen
Spørrepronomen står i stedet for et substantiv og blir bare brukt i entall.
•€€€€€€€€ wer - was
wer (hvem) spør etter personer was (hva) spør etter ting og begreper
bøyes bare i kasus bøyes ikke
Nom. wer was
Akk. wen was
Dat. wem
Gen. wessen
Merk: wie (spørreadverb, hva) brukes ved heißen, nennen (i betydningen hete, kalle) og Name.
Wie heißt du? Wie ist dein Name? Hva heter du?
Men: Was heißt das? Hva skal det bety?
•€€€€€€€€ welcher, welche, welches bøyes som dieser
•€€€€€€€€ was für ein (flertall was für); was er ubøyd, für har ingen innflytelse på ein(er) som bøyes som ubestemt artikkel.
Relativpronomen
Relativpronomen innleder en leddsetning (relativsetning). Det må aldri utelates på tysk. I kjønn og tall bestemmes det av det ordet det viser tilbake på i hovedsetningen. Kasus bestemmes av verb eller preposisjon, dvs. den funksjon det har i relativsetningen.
•€€€€€€€€ ..., der (som) bøyes som det påpekende pronomenet der med formene dessen og deren i genitiv entall og flertall og denen i dativ flertall.
Der Junge, der da steht, ist mein Bruder. Gutten som står der, er min bror.
Das sind Leute, denen alles gelingt. Det er mennesker som alt lykkes for.
Das ist der Mann, mit dem ich gesprochen habe. Det er mannen jeg snakket med.
•€€€€€€€€ ..., welcher / ..., welche / ..., welches brukes sjelden og bøyes som dieser.
•€€€€€€€€ wer (den som), was (det som) bøyes som spørrepronomenet.
wer brukes bare om personer og bare i entall.
Wer einmal lügt, dem glaubt man nicht. Den som en gang lyver, tror man ikke.
Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand. Den Gud gir et embete, gir han
også forstand.
Das ist das wenigste, was du tun kannst. Det er det minste du kan gjøre.
Ubestemte pronomen
Ubestemte pronomen betegner personer eller gjenstander, ting og fakta på en helt ubestemt måte. Det blir dels brukt substantivisk, dels adjektivisk.
Til disse hører: alle, beide, einer, einige, etwas, jeder, jedermann, jemand, keiner, man, manche, mehrere, nichts, niemand, viele, wenige.
•€€€€€€€€ alle, viele, wenige, einige brukes om personer i flertall og bøyes slik:
Nom. alle viele wenige einige
Akk. alle viele wenige einige
Dat. allen vielen wenigen einigen
Gen. aller vieler weniger einiger
•€€€€€€€€ einer (keiner) brukes om ukjent person. Bøyes som dieser.
•€€€€€€€€ welcher brukes oftest i flertall. Bøyes som dieser.
•€€€€€€€€ jeder, jedermann brukes om enhver uten unntak og brukes bare i entall. Bøyes som dieser. Jedermann får bare endelsen -s i gen.: jedermanns.
•€€€€€€€€ jemand (niemand) betegner en bestemt, men ukjent person eller persongruppe. Brukes bare i entall.
Nom. jemand
Akk. jemand(en)
Dat. jemand(em)
Gen. jemand(e)s
•€€€€€€€€ man brukes om en person eller persongruppe. Det er bare subjekt, bøyes ikke og har ikke flertall.
•€€€€€€€€ manche, mehrere, einige betegner et ubestemt antall og blir vanligvis bøyd som dieser.
•€€€€€€€€ etwas og nichts er ubøyelige.
•€€€€€€€€ beide bøyes som et adjektiv, sterkt eller svakt.
VERB
Svake verb Sterke verb
Presens
ich stell-e arbeit-e komm-e nehm-e schlaf-e lauf-e
du stell-st arbeit-est komm-st nimm-st schläf-st läuf-st
er,sie,es stell-t arbeit-et komm-t nimm-t schläf-t läuf-t
wir stell-en arbeit-en komm-en nehm-en schlaf-en lauf-en
ihr stell-t arbeit-et komm-t nehm-t schlaf-t lauf-t
sie/Sie stell-en arbeit-en komm-en nehm-en schlaf-en lauf-en
Preteritum
ich stell-t-e arbeit-et-e kam nahm schlief lief
du stell-t-est arbeit-et-est kam-st nahm-st schlief-st lief-st
er,sie,es stell-t-e arbeit-et-e kam nahm schlief lief
wir stell-t-en arbeit-et-en kam-en nahm-en schlief-en lief-en
ihr stell-t-et arbeit-et-et kam-t nahm-t schlief-t lief-t
sie,Sie stell-t-en arbeit-et-en kam-en nahm-en schlief-en lief-en
Perfektum
ich habe osv. gestellt gearbeitet genommen geschlafen
ich bin osv. gekommen gelaufen
Verb hvor stammen ender på d eller t, får skutt inn en e før endelsene: du arbeit-e-st, arbeitet-e-st.
Uregelmessig bøyning av sein
Perfektum
Infinitiv Presens Preteritum Konjunktiv partisipp
sein ich bin war sei wäre gewesen
du bist warst sei(e)st wärest
er, sie, es ist war sei wäre
wir sind waren seien wären
ihr seid wart seiet wär(e)t
sie sind waren seien wären
Presens partisipp: seiend
Sammensatte former: Imperativ:
ich bin gewesen
ich war gewesen Entall: sei!
ich wäre gewesen
ich werde sein
ich würde sein Flertall: seid!
ich werde, würde gewesen sein seien Sie! (høflig form)
Modale hjelpeverb (Modalverben) + wissen
dürfen. können, mögen, müssen, sollen, wollen + wissen
Presens
ich darf kann mag muss soll will weiß
du darfst kannst magst musst sollst willst weißt
er, sie, es darf kann mag muss soll will weiß
wir dürfen können mögen müssen sollen wollen wissen
ihr dürft könnt mögt müsst sollt wollt wisst
sie dürfen können mögen müssen sollen wollen wissen
Preteritum
ich durfte konnte mochte musste sollte wollte wusste
du durftest konntest mochtest musstest solltest wolltest wusstest
er, sie, es durfte konnte mochte musste sollte wollte wusste
wir durften konnten mochten mussten sollten wollten wussten
ihr durftet konntet mochtet musstet solltet wolltet wusstet
sie durften konnten mochten mussten sollten wollten wussten
Perfektum
ich habe osv. gedurft gekonnt gemocht gemusst gesollt gewollt gewusst
PREPOSISJONER
med akkusativ og dativ
AKKUSATIV på spørsmålet hvorhen (bevegelse)
DATIV på spørsmålet hvor (ro)
an, in, vor, zwischen
MED DATIV (om tid)
an dem = am in dem = im
an das = ans in das = ins
Ill. fra DER SPRACH-BROCKHAUS. © F.A. Brockhaus, Wiesbaden 1976
TALLENE
Grundzahlen Grunntall
0 null null
1 eins en - ett
2 zwei to
3 drei tre
4 vier fire
5 fünf fem
6 sechs seks
7 sieben sju
8 acht åtte
9 neun ni
10 zehn ti
11 elf elleve
12 zwölf tolv
13 dreizehn tretten
14 vierzehn fjorten
15 fünfzehn femten
16 sechzehn seksten
17 siebzehn sytten
18 achtzehn atten
19 neunzehn nitten
20 zwanzig tjue
21 einundzwanzig tjueen
22 zweiundzwanzig tjueto osv. til
30 dreißig tretti
40 vierzig førti
50 fünfzig femti
60 sechzig seksti
70 siebzig sytti
80 achtzig åtti
90 neunzig nitti
100 hundert hundre
101 hundert(und)eins etthundreogen/-ett
102 hundert(und)zwei etthundreogto osv.
200 zweihundert tohundre
300 dreihundert trehundre osv.
1000 tausend tusen
1101 tausendeinhundert(und)eins ett-tusenetthundreogen/-ett
2000 zweitausend totusen
1 000 000 eine Million en million
2 000 000 zwei Millionen to millioner
Ordenstall – Ordnungszahlen/Ordinalzahlen
1. erste, der, die, das erste.
2. zweite, der, die, das zweite.
3. dritte, der, die, das dritte.
4. vierte, der, die, das vierte osv. til
19. neunzehnte, der, die, das neunzehnte.
20. zwanzigste, der, die, das zwanzigste.
21. einundzwanzigste, der, die, das einundzwanzigste osv. til
100. hundertste, der, die, das hundertste.
101. hundert(und)erste, der, die, das hundert(und)erste.
102. hundert(und)zweite, der, die, das hundert(und)zweite osv.
Ordenstallene dannes slik:
4.-9. = grunntall + te
fra 20. = grunntall + ste
Ordenstallene bøyes som adjektiv. Alt etter forutgående artikkel bøyes de svakt eller sterkt. De kan brukes adjektivisk og substantivisk:
der erste Kuss
als Erster
der Erste von rechts
ein zweites Spiel
zum dritten Mal
Brøk - Bruchzahlen
1/1 ein Ganzes, ein Eintel
1/2 ein halb
1/3 ein drittel
1/4 ein viertel
Desimalbrøk - Dezimalbrüche
0,1 nullkommaeins, ein zehntel
0,01 nullkommanulleins, ein hundertstel
Ganger - Vervielfachungszahlen
en gang 1mal einmal
to ganger 2mal zweimal
tre ganger 3ma1 dreimal
fire ganger 4mal viermal osv.
ALFABETET
Tegn Uttales
A,Ä [a:], [ε:]
B [be:]
C [tse:]
D [de:]
E [e:]
F [εf]
G [ge:]
H [ha:]
I [i:]
J [jOt]
K [ka:]
L [εl]
M [εm]
Tegn Uttales
N [εn]
O,Ö [o:], [ø:]
P [pe:]
Q [ku:]
R [εr]
S,ß [εs], [εs'tsεt]
T [te:]
U,Ü [u:], [y:]
V [fau]
W [ve:]
X [iks]
Y ['ypsilOn]
Z [tsεt]
KLOKKEN
03.25 drei Uhr fünfundzwanzig (Minuten) tre tjuefem
fünf (Minuten) vor halb vier (Uhr) fem på halv fire
03.45 drei Uhr fünfundvierzig (Minuten) tre førtifem
dreiviertel (auf) vier (Uhr)
Viertel vor vier (Uhr) kvart på fire
04.00 vier Uhr fire
Punkt vier akkurat fire
Schlag vier
mit dem Schlage vier på slaget fire
um vier (Uhr)
12.00 zwölf Uhr tolv
Mittag
16.10 sechzehn Uhr zehn (Minuten) seksten ti
zehn (Minuten) nach vier (Uhr) ti over fire (om ettermiddagen)
16.15 sechzehn Uhr fünfzehn (Minuten) seksten femten
Viertel nach vier (Uhr) kvart over fire (om ettermiddagen)
16.30 sechzehn Uhr dreißig (Minuten) seksten tretti
halb fünf (Uhr) halv fem (om ettermiddagen)
24.00 vierundzwanzig Uhr tjuefire
Mitteruacht midnatt
null Uhr tolv (om natten)
Om tiden:
en time eine Stunde
tre timer drei Stunden
en halvtime eine halbe Stunde
et kvarter eine Viertelstunde
Legg også merke til:
Die Uhr geht richtig Klokken går riktig
Die Uhr geht nach Klokken går for sakte
Die Uhr geht vor Klokken går for fort
DAGENE
Die Werktage sind: Virkedagene er:
Montag mandag
Dienstag tirsdag
Mittwoch onsdag
Donnerstag torsdag
Freitag fredag
Sonnabend/Samstag lørdag
Sonntag ist Ruhetag søndag er hviledag
NOEN VIKTIGE TYSKE FORKORTELSER
Denne listen er ikke på noen måte ment å være altomfattende, blant annet er en hel del forkortelser som er like på norsk og tysk, ikke tatt med. En rekke forkortelser finnes også i bokas alfabetiske deler, enten som eget oppslagsord, eller som tilleggsopplysning til den fullstendige betegnelsen. Forkortelser som er spesielt brukt i denne boka, kan du finne i en egen liste foran i boka.
Forkortelser som består av bare store bokstaver (DB, CDU), forkortelser der ordets siste bokstav er med i forkortelsen (Bd) og forkortelser for mål, vekt og himmelretninger skrives uten punktum. I andre forkortelser er det vanlig – men som regel ikke obligatorisk – å bruke punktum.
A Autobahn
AA Auswärtige(s) Amt
a.a.O. am angegebenen/angeführten Ort
Abf. Abfahrt
Abk. Abkürzung
ABM Arbeitsbeschaffungsmaßnahme
a.d. an der
a.D. außer Dienst
ADAC Allgemeiner Deutscher Automobil-Club
ADGB Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund
ADN Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst (DDR)
Adr. Adresse
AG Aktiengesellschaft; Atomgewicht
AGV Arbeitsgemeinschaft der Verbraucherverbände
AKW Atomkraftwerk
allj. alljährlich
AOK Allgemeine Ortskrankenkasse
APO, Apo Außerparlamentarische Opposition
AStA Allgemeiner Studentenausschuss
ASU Arbeitsgemeinschaft Selbständiger Unternehmer; Abgassonderuntersuchung
AvD Automobilclub von Deutschland
B Bundesstraße; Breite
BAföG, Bafög Bundesausbildungsförderungsgesetz (≈ studielån)
BAG Bundesarbeitsgericht
BAT Bundesangestelltentarif
b.a.w. bis auf weiteres
Bd Band
bef. befugt
beil. beiliegend
Beitr. Beitrag
Betr., betr. Betreff; betreffend; betreffs
bev. bevollmächtigt
bez. bezahlt; beziehungsweise; bezüglich
BFM Bundesfinanzministerium
BG Berufsgenossenschaft
BGB Bürgerliches Gesetzbuch
BGH Bundesgerichtshof
BGS Bundesgrenzschutz
Bhf,Bf Bahnhof
bisw. bisweilen
BND Bundesnachrichtendienst
BPA Bundespresse- und Informationsamt
BRD Bundesrepublik Deutschland
Btx Bildschirmtext
BV Bundesverfassung
BVA Bundesverwaltungsamt
BVG Bundesverfassungsgericht
BW Bundeswehr; Baden-Württemberg
b.w. bitte wenden
BWM Bundeswirtschaftsministerium
bzgl. bezüglich
bzw. beziehungsweise
CDU Christlich-Demokratische Union
CSU Christlich-Soziale Union
CVJM Christlicher Verein Junger Männer
d.Ä. der Ältere
DAG Deutsche Angestelltengewerkschaft
DAK Deutsche Angestelltenkrankenkasse
DB Deutsche Bundesbahn, Deutsche Bahn
DBP Deutsche Bundespost
DDR Deutsche Demokratische Republik
DFB Deutscher Fuβball-Bund
DGB Deutscher Gewerkschaftsbund (=LO)
dgl. dergleichen
d.h. das heißt
d.i. das ist
d.J. der Jüngere; dieses Jahres
DKP Deutsche Kommunistische Partei
d.M. dieses Monats
DM Deutsche Mark
d.O. der (el. die, el. das) Obige
DP Deutsche Post
dpa, DPA Deutsche Presse-Agentur
DRK Deutsches Rotes Kreuz
DSB Deutscher Sportbund
d.U. der Unterzeichnete
Durchw.(-Nr.) Durchwahl(nummer)
DZug Durchgangszug
E Europastraße
EDV elektronische Datenverarbeitung
EG Europäische Gemeinschaft
eGmbH eingetragene Genossenschaft mit beschränkter Haftpflicht
EGKS Europäische Gemeinschaft für Kohle und Stahl
e.h. ehrenhalber
einschl. einschließlich
Erdg. Erdgeschoss
Essl. Esslöffel
EU Europäische Union
e.V. eingetragener Verein
EWG Europäische Wirtschaftsgemeinschaft
EWR Europäischer Wirtschaftsraum (EØS)
EWS Europäisches Währungssystem
EWU Europäische Währungsunion
e.Wz. eingetragenes Warenzeichen
EZU Europäische Zahlungsunion
E-Zug Eilzug
FB Fachbereich
FD Ferndurchgangszug, Fernexpress
f.d.D für den Dienstgebrauch
F.D.P. Freie Demokratische Partei
FD-Zug Fern-D-Zug
ff. folgende Seiten
FKK Freikörperkultur
FPÖ Freiheitliche Partei Österreichs
Fr. Frau, Fräulein; Freitag
Frl. Fräulein
Gbf. Güterbahnhof
geb. geboren; gebunden
Gebr. Gebrüder
gegr. gegründet
geh. geheftet; geheim
gek. gekürzt
Gem. Gemeinde
GEMA Gesellschaft für musikalische Aufführungs- und mechanische Vervielfältigungsrechte (≈ TONO)
gesch. geschieden
ges.gesch. gesetzlich geschützt
Gew. Gewerkschaft; Gewicht
gez. gezeichnet
GG Grundgesetz
ggf. gegebenenfalls
Ggs. Gegensatz
ggT größter gemeinsamer Teiler
GmbH Gesellschaft mit beschränkter Haftung
Hbf. Hauptbahnhof
Hg., Hrsg. Herausgeber
HGB Handelsgesetzbuch
H.H. Handelshochschule
HP Halbpension
Hpt Haupt-
Hpst. Hauptstadt
i.A. im Auftrag
i.Allg. im Allgemeinen
i.B. im Besonderen
IC Intercity-Zug
ICE Intercity-Expresszug
i.H. im Haus(e)
i.J. im Jahre
insbes insbesondere
IOK Internationales Olympisches Komitee
i.R. in Ruhestand
IRK Internationales Rotes Kreuz
i.V., I.V. in Vertretung; in Vollmacht
Jahrh. Jahrhundert
Jg., Jgg. Jahrgang, Jahrgänge
Jh. Jahrhundert
J.-Nr. Journalnummer
KDV Kriegsdienstverweigerer
Kf. Kraftfahrer
kfm. kaufmännisch
Kfm. Kaufmann
Kfz. Kraftfahrzeug
KG Kommanditgesellschaft
k.J. kommenden/künftigen Jahres
KKW Kernkraftwerk
Kl. Klasse
km/h, km/st Kilometer je Stunde
k.M. künftigen Monats
kn Knoten
KP Kommunistische Partei
KPD Kommunistische Partei Deutschlands
KSZE Konferenz über Sicherheit und Zusammenarbeit in Europa
KW Kurzwelle
KZ Konzentrationslager
LAG Lastenausgleichgesetz
landw. landwirtschaftlich
lfd. laufend
LG Landgericht
l.J. laufenden Jahres
Lkw, LKW Lastkraftwagen
l.M. laufenden Monats
lösl. löslich
LSG Landschaftsschutzgebiet, Landessozialgericht
LVA Landesversicherungsanstalt
L-Zug Luxuszug
LZB Landeszentralbank
M Mark; Meile; Mitglied; Monat
MA Mittelalter
m.a.W. mit anderen Worten
mbH mit beschränkter Haftung
MdB, M.d.B. Mitglied des Bundestages
MdL, M.d.L. Mitglied des Landtages
m.E. meines Erachtens
MG Maschinengewehr
mhd. mittelhochdeutsch
m.W. meines Wissens
MwSt., MWSt. Mehrwertsteuer
Mz Mehrzahl
Nachf. Nachfolger (in)
NDR Norddeutscher Rundfunk
n.J. nächsten Jahres
n.M. nächsten Monats
NPD Nationaldemokratische Partei Deutschlands
Nr. Nummer
NS Nachschrift; Nationalsozialismus
NWDR Nordwestdeutscher Rundfunk
o.Ä. oder Ähnliches
obh. oberhalb
od. oder
o.dgl., o.drgl. oder dergleichen
OEZ osteuropäische Zeit
OHG offene Handelsgesellschaft
o.J. ohne Jahr
o.O. ohne Ortsangabe
ORF Österreichischer Rundfunk
OStA Oberstaatsanwalt
österr. österreichisch
OStR Oberstudienrat
ÖTV Gewerkschaft Öffentliche Dienste, Transport und Verkehr
o.v. ohne Verpflegung, ohne Verzögerung
ÖVP Österreichische Volkspartei
p.A. per Adresse
pers. persönlich
Pf Pfennig
Pfd. Pfund
Pkw, PKW Personenkraftwagen
Pl. Platz; Plural
PLZ Postleitzahl
Postf. Postfach
PS Pferdestärke
RA Rechtsanwalt
RAB Reichsautobahn
RAF Rote-Armee-Fraktion
rd. rund (etwa)
Reg. Regierung
Reg.-Bez. Regierungsbezirk
Reg.-Präs. Regierungspräsident
Rh. Rhein
r.-k., röm.-kath. römisch-katholisch
s. siehe
s.a. siehe auch
SB Selbstbedienung
SBB Schweizerische Bundesbahn
Schw. Schwester
s.d. siehe dies, siehe dort
SDR Süddeutscher Rundfunk
SED Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
SFB Sender Freies Berlin
sm Seemeile
SMV Schülermitverwaltung
s.o. siehe oben
sog., sogen. sogenannt
SPD Sozialdemokratische Partei Deutschlands
SPÖ Sozialdemokratische Partei Österreichs
SSD Staatssicherheitsdienst
SSV Sommerschlussverkauf
StA Staatsanwalt; Stammaktie
staatl. staatlich
Std, Stde, Stdn Stunde; Stunden
stellv. stellvertretend
St.GB Strafgesetzbuch
St.Nr. Steuernummer
Str. Straße
StVO Straßenverkehrsordnung
s.u. siehe unten
SV Sportverein
SWF Südwestfunk
tägl. täglich
teilw. teilweise
TSV Turn- und Sportverein
TU Technische Universität
TÜV Technischer Überwachungs-Verein
u. und; unten; unter
u.a. und anderes; unter anderem
u.Ä. und Ähnliches
u.A.w.g. um Antwort wird gebeten
U-Bahn Untergrundbahn
u.dgl. und dergleichen
u.d.M. unter dem Meeresspiegel
ü.d.M. über dem Meeresspiegel
u.e.a. und einige andere
u.E. unseres Erachtens
U-Haft Untersuchungshaft
UKW Ultrakurzwelle
ung. ungefähr
Uni Universität
usf. und so fort
USt Umsatzsteuer
usw. und so weiter
u.U. unter Umständen
u.v.a. und viele andere
u.W. unseres Wissens
u.zw. und zwar
VDP Verband Deutscher Presse
vergl., vgl. vergleiche
verh. verheiratet
Verw. Verwaltung
Verz. Verzeichnis
v.g.u. vorgelesen, genehmigt. unterschrieben
VHS Volkshochschule
v.J. vorigen Jahres
v.M. vorigen Monats
v.o. von oben
Vopo Volkspolizei; Volkspolizist
vP Vollpension
v.u. vonunten
WAA Wiederaufbereitungsanlage
WDR Westdeutscher Rundfunk
weibl. weiblich
WEZ westeuropäische Zeit
WG Wohngemeinschaft
w.o. wie oben
WSV Winterschlussverkauf
WUSt Warenumsatzsteuer
Wwe. Witwe
Wz Warenzeichen
z.B. zum Beispiel
ZDF Zweites Deutsches Fernsehen
zgl. zugleich
ZK Zentralkomitee
z.T. zum Teil
Zt. Zeit
zw. zwischen
z.Z., z.Zt. zur Zeit
NYE TYSKE RETTSKRIVNINGSREGLER
Den nye rettskrivningen fra 2006 representerer ikke noen dyptgripende endring i det tyske skriftbildet, slik det historisk er vokst frem gjennom århundrene. Et av reformens viktigste mål er å sikre samme skrivemåte for ord med samme grunnstamme, eller som tilhører samme ordfamilie.
A. TILORDNINGEN AV LYD OG BOKSTAVER
Når vi skriver tysk, bruker vi en bokstavskrift hvor språklyd og bokstaver er tilpasset hverandre. Vanskeligheter i rettskrivningen kan oppstå særlig der hvor samme lyd blir gjengitt med forskjellige bokstaver.
Enkelttilfeller med skrivning av omlyd
gammel skrivemåte ny skrivemåte
behende behände
Bendel Bändel
Stengel Stängel
Schenke Schenke eller Schänke
Wächte Wechte
Men fremdeles Eltern (til tross for alt)
Enkelttilfeller hvor konsonanten fordobles etter kort vokal
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Karamel Karamell
numerieren nummerieren
plazieren (placieren) platzieren
ss for ß etter kort vokal
ss/ß etter kort vokal blir nå konsekvent skrevet ss, for eksempel müssen / er muss. Derimot opprettholdes ß i ord som Maß, Muße og Straße og brukes nå entydig for ustemt s-lyd etter en lang vokal eller en diftong, som i beißen.
Ifølge regelen om at det skal stå ss etter en kort vokal, blir nå konjunksjonen daß skrevet dass. Derved opprettholdes forskjellen mellom den og artikkelen og relativpronomenet das.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
küssen – Kuß, sie küßten sich küssen – Kuss, sie küssten sich
lassen – er läßt lassen – er lässt
müssen – sie muß müssen – sie muss
Sammenfall av tre like bokstaver
Når tre like bokstaver følger etter hverandre i sammensatte ord, beholdes alle. Vi kan likevel skrive Ballett-Tänzer, Schiff-Fahrt for bedre lesbarhet.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Kaffeersatz Kaffeeersatz
Schiffahrt Schifffahrt
Brennessel Brennnessel
men fremdeles: dennoch, Drittel, Mittag
Se også under C. Bindestrek.
Stammen beholdes
Stammen av ordet beholdes selv om man får to like bokstaver etter hverandre. For eksempel beholdes h foran endelsen -heit: Rohheit (til roh), i stedet for som tidligere Roheit.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Roheit Rohheit
Zierat Zierrat (som Vorrat)
selbständig selbständig / selbstständig
Mer enhetlig skrivemåte
Skrivemåten av enkelte ord forandres, slik at den følger lignende ord.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
rauh rau (som grau, schlau, blau osv.)
Känguruh Känguru (som Gnu, Kakadu, Emu osv.)
Der hvor et substantiv på -anz og -enz ligger til grunn, blir skrivemåten med -z hovedform (essenziell). Skrivemåten med -t- (essentiel) beholdes som sideform.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
essentiell essenziell (fra Essenz) / essentiell
Differential Differenzial (fra Differenz) / Differential
Potential Potenzial (fra Potenz) / Potential
potentiell potenziell (fra Potenz) / potentiell
Fremmedord
Fremmedord kan ofte by på ortografiske problemer fordi de har en fremmed lydtilordning. Men i tysk har det alltid funnet sted en viss tilpasning i skrivemåte av ord med fremmed opprinnelse. Den nye skrivemåten er en valgfri sideform til den nåværende, men i en og samme tekst bør en tilstrebe en enhetlig skrivemåte. Her er noen eksempler fra de ti hovedgruppene.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
ai ai eller ä
Necessaire Necessaire / Nessessär
(som Mohär, Sekretär, Militär, Majonäse osv.)
ph ph eller f
Geographie Geographie / Geografie (som Fotografie)
Orthographie Orthographie / Orthografie
Megaphon Megaphon / Megafon (som Mikrofon)
Delphin Delphin / Delfin (som fantastisch)
gh gh eller g
Joghurt Joghurt / Jogurt
Spaghetti Spaghetti / Spagetti (som Getto)
é og ée é/ée eller ee
Bouclé Bouclé / Buklee
Kommuniqué Kommuniqué / Kommunikee
Varieté Varietee / Varieté
(som Allee, Armee, Komitee, Resümee osv.)
qu k
Kommuniqué Kommuniqué, også Kommunikee
(som allerede Etikett, Likör osv.)
ou ou eller u
Bouclé Bouclé / Buklee
(som Nugat)
ch ch eller sch
Ketchup Ketschup / Ketchup
Chicorée Chicorée / Schikoree (som Broschüre,
retuschieren, Scheck, Sketsch osv.)
rh rh eller r
Katarrh Katarrh / Katarr
Hämorrhoiden Hämorrhoiden / Hämorriden
c c eller ss
Facette Facette / Fassette
Necessaire Necessaire / Nessessär
(som Fassade, Fasson, Rasse osv.)
th th eller t
Panther Panther / Panter
Thunfisch Thunfisch / Tunfisch
B. ORD SOM SKAL SKRIVES ATSKILT ELLER SAMMEN
De viktigste forandringer gjelder følgende grupper:
Forbindelser som radfahren blir i fremtiden skrevet atskilt
gammel skrivemåte ny skrivemåte
radfahren Rad fahren
teppichklopfen / Teppich klopfen Teppich klopfen
haltmachen Halt machen
Konkret vs. overført bortfaller
Forskjellen mellom konkret og overført betydning som kriterium for å skrive ord atskilt eller sammen, opphører (før skrev man auf dem Stuhl sitzen bleiben, bli sittende på stolen, men in der Schule sitzenbleiben, i betydningen «ikke bli flyttet opp»). Nå skal slike forbindelser skrives konsekvent atskilt.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
sitzenbleiben (in der Schule – abstrakt) sitzen bleiben
sitzen bleiben (auf dem Stuhl – konkret) sitzen bleiben
spazieren gehen
stehen lassen
kennen lernen
abwärtsgehen (bli dårligere – abstrakt) abwärts gehen
abwärts gehen (gå nedover – konkret)
nahegehen (berøre, gå inn på – abstrakt) nahe gehen (näher gehen, sehr
nahe gehen)
(men fernsehen)
nahe gehen (gå tett innpå – konkret)
Forbindelser med verbet sein blir alltid skrevet atskilt
gammel skrivemåte ny skrivemåte
dasein da sein
dagewesen da gewesen
dabeisein dabei sein
Mer enhetlig skrivemåte
Følgende tilfeller blir skrevet atskilt, analogt med skrivemåter som allerede eksisterer.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
gefangennehmen gefangen nehmen (som getrennt schreiben)
übrigbleiben übrig bleiben (som höflich grüßen)
soviel so viel (som so viele)
wieviel wie viel (som wie viele)
Forbindelser med aneinander / auseinander / beieinander + verb skrives atskilt
Dette har vært nokså vanlig, men ikke konsekvent gjennomført.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
aneinanderfügen aneinander fügen (som aneinander
denken)
zueinanderfinden zueinander finden (som zueinander
passen)
Partisippformer
Skrivemåten av partisippformer retter seg alltid etter skrivemåten til de tilsvarende infinitivformene.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
nahestehend nahe stehend pga. nahe stehen
laubtragende / Laub tragende (Bäume) Laub tragende (Bäume) pga. Laub tragen
Forbindelser med irgend
Alle forbindelser med irgend blir skrevet sammen, slik som irgendwer og irgendwohin har vært skrevet sammen til nå.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
irgend etwas irgendetwas
irgend jemand irgendjemand
C. BINDESTREK FOR Å FREMHEVE
Bindestreken gjør det mulig å ordne uoversiktlige sammenskrivninger, klargjøre evt. misforståelser og å fremstille ikke-forenlige bestanddeler som en enhet (3/4-Takt, das In-den-Tag-hinein-Träumen).
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Ichform Ichform / Ich-Form
Ichsucht Ichsucht / Ich-Sucht
17jährig, 3tonner, 2pfünder 17-jährig, 3-Tonner, 2-Pfünder
100prozentig 100-prozentig
Zoorchester Zooorchester / Zoo-Orchester
Ballettruppe Balletttruppe / Ballett-Truppe
Flußsand Flusssand / Fluss-Sand
Skrivingen med bindestrek brukes ved mange flerleddede anglisismer. Her gjelder like fullt de samme skriveregler som på tysk, det vil si som grunnprinsipp at ordene skrives sammen. Bruk av bindestrek kan likevel tydeliggjøre hovedordet i sammenstillingen.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Happy End Happyend / Happy End
Soft-Eis Softeis
Software Software
En bindestrek kan også settes inn hvis sammensetningen kan misforstås.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Altbauerhaltung Altbauerhaltung / Altbau-Erhaltung
Druckerzeugnis a) Drucker-Zeugnis
b) Druck-Erzeugnis
Musikerleben a) Musiker-Leben
b) Musik-Erleben
D. STOR OG LITEN FORBOKSTAV
Substantiver
Substantiv skrives som før med stor forbokstav. Dessuten skal substantiver skrives med stor forbokstav i forbindelse med en
• preposisjon (for eksempel auf Grund)
• et verb (for eksempel Tennis spielen)
gammel skrivemåte ny skrivemåte
in bezug auf in Bezug auf
radfahren Rad fahren
Bare i forbindelse med verbene sein, bleiben og werden skriver en Angst, Bange, Gram, Leid, Schuld og Pleite med liten forbokstav (Mir wird angst, men: Ich habe Angst. Sie ist schuld daran, men Sie hat Schuld.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
bange machen Bange machen (som Bange haben)
schuld geben Schuld geben
pleite gehen Pleite gehen
men
bange sein, gram bleiben, pleite werden
Adjektiver
Følgende blir skrevet med stor forbokstav:
• Substantiverte adjektiv som ordenstall – der Erste und der Letzte, jeder Dritte.
• Ubestemte talladjektiv som står nær ubestemte pronomen – alles Übrige.
• Adjektiv i faste ordforbindelser – im Klaren, im Folgenden, des Näheren.
• Adjektiv i konkrete og overførte betydninger – im Dunkeln tappen, im Trüben fischen.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
der nächste, bitte der Nächste, bitte
nicht das geringste nicht das Geringste
im großen und ganzen im Großen und Ganzen
im allgemeinen im Allgemeinen
es ist das beste (=am besten), wenn... das Beste
auf dem trockenen sitzen auf dem Trockenen sitzen
Tid på dagen
Stor forbokstav blir også brukt ved angivelser av tider på dagen
etter adverbene heute, (vor)gestern eller (über)morgen, f.eks. vorgestern Morgen,
forbindelser av ukedag og tid på dagen, f.eks. am Sonntagabend.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
heute mittag heute Mittag
gestern abend gestern Abend
am Sonntag abend am Sonntagabend
Sonntag abends sonntagabends
Farger og språk
Betegnelser for farge og språk i forbindelse med preposisjoner skrives med stor forbokstav (for eksempel bei Grün; in Deutsch).
gammel skrivemåte ny skrivemåte
auf englisch auf Englisch (som bei Grün)
in rot in Rot
Ubøyde adjektiver for personer
Ordpar med ubøyde adjektiv som betegnelse på personer skrives med stor forbokstav (som Arm und Reich hittil).
gammel skrivemåte ny skrivemåte
groß und klein Groß und Klein
jung und alt Jung und Alt
Superlativer med aufs og auf das
Superlativer med aufs eller auf das kan man skrive med stor eller liten bokstav.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
aufs beste aufs beste / aufs Beste
aufs herzlichste aufs herzlichste / aufs Herzlichste
Adjektiver i faste forbindelser
Ved faste forbindelser av adjektiv og substantiv skrives adjektivet nå med liten forbokstav.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
das Schwarze Brett das schwarze Brett
der Weiße Tod der weiße Tod
die Erste Hilfe die erste Hilfe
Likevel skrives følgende med stor forbokstav:
• del av geografisk navn (for eksempel der Stille Ozean),
• titler (for eksempel Regierender Bürgermeister),
• klassifiserende betegnelser innen biologien (for eksempel Roter Milan),
• spesielle kalenderdager (for eksempel Heiliger Abend) samt
• historiske hendelser (for eksempel der Westfälische Friede).
Adjektiver avledet av personnavn
Disse blir vanligvis skrevet med liten forbokstav, som for eksempel ohmsch, også når man mener den personlige ytelse: das ohmsche Gesetz. Et navn blir skrevet med stor forbokstav når navnets grunnform skal betones. Endelsen markeres da med en apostrof. Die Grimm'schen Märchen.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
das Ohmsche Gesetz das ohmsche Gesetz
(som der ohmsche Widerstand)
Pronomener
De personlige pronomenene du og ihr og de tilhørende eiendomspronomenene dein og euer blir skrevet med liten forbokstav. Dette gjelder nå også i brev og skriftlige meddelelser. Høflighetsformene Sie og Ihr og de tilhørende bøyde formene skal fortsatt skrives med stor forbokstav.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Du, Dein, Dir du, dein, dir
Ihr, Euer, Euch (i fortrolig tiltale) ihr, euer, euch osv.
E. DELING AV ORD VED LINJESLUTT
Deling av st
Ifølge det nye regelverket kan st deles. Ord som Kas-ten deles på samme måte som Kas-ko.
gammel orddeling ny orddeling
We-ste Wes-te
Mu-ster Mus-ter
la-sten las-ten
Deling av ck
Videre blir ck (Zucker) ikke lenger delt med kk (tidligere Zuk-ker). Man beholder ck og lar konsonantforbindelsen følge på neste linje, altså Zu-cker, på samme måte som ch og sch ved la-chen og wa-schen.
gammel orddeling ny orddeling
lek-ken le-cken
Bak-ke Ba-cke
Deling av fremmedord
Fremmedord kan deles ifølge de gamle reglene, som tok hensyn til opphavsspråket (Chir-urg), eller ifølge de gjeldende tyske delingsregler: Chi-rurg (som Si-rup).
gammel orddeling ny orddeling
Si-gnal Si-gnal / Sig-nal
Päd-agogik Päd-agogik / Pä-dagogik
par-allel par-allel / pa-rallel
Heliko-pter Heliko-pter / Helikop-ter
Delingen skal ikke gjøre det vanskeligere
Når et ord begynner med en enkel vokal, kan det deles slik: A-der, ü-bel.
gammel orddeling ny orddeling
Ufer U-fer
Ofen O-fen
Å skille ut en enkel vokal ved slutten av et ord, gir ikke god mening. Delinger som gjør lesingen vanskelig, bør unngås (ikke Seeu-fer, men See-ufer; ikke Altbauer-haltung, men Altbau-erhaltung).
F. TEGNSETTING
Hovedsetninger bundet sammen med und og oder skal ikke lenger atskilles med komma.
gammel skrivemåte ny skrivemåte
Der Schnee schmolz dahin, und bald Der Schnee schmolz dahin und bald
ließen sich die ersten Blumen sehen, ließen sich die ersten Blumen sehen
und die Vögel stimmten ihr Lied an. und die Vögel stimmten ihr Lied an.
Et utvidet infinitv med zu (infinitiv- eller partisippgruppe) kan atskilles ved komma for å gjøre setningsbygningen tydelig eller for å unngå misforståelser.
1. Darüber, bald zu einem Erfolg zu kommen, dachte sie lange nach.
2. Bald zu einem Erfolg zu kommen, das war ihr sehnlichster Wunsch.
3. Sie, um bald zu einem Erfolg zu kommen, schritt alsbald zur Tat.
Det kan være hensiktsmessig å bruke komma når man ønsker å gjøre leddene i en setning tydeligere eller for å forebygge misforståelser.
Wir empfehlen(,) ihm nichts zu sagen.
Wir empfehlen ihm(,) nichts zu sagen.
Alle andre regler for tegnsetting i disse gruppene bortfaller.