Eksplosiv økning i antall krefttilfeller

Val av representantar for dei tilsette s. 5– Fortsatt fullgodt tilbud i hele regionen s. 6Apotekene ønsker høyere profil s. 8Ja til fedmeoperasjonar s. 9

vestInformasjonsavis for Helse Vest

helsei

Nr. 1. 2003

HELSE FØRDE har like fullteit problem. Kva ville haskjedd med Transmedica-rapporten dersom den fråførst av hadde blitt gjortkjend for styret, utan altbråket kring hemmeleg-haldet? Helse Førdepraktiserer, til liks medregionforetaket Helse Vest,ein kultur som stengjerålmenta ute når avgjerdeneblir tekne. Offentleggjeringano var det einasteforsvarlege styret kunnegjere, men vil styret frå noav praktisere opne kanalar?

Firda, 17. januar 2003

NÅ KAN LEGER i Helse Sør bestilleoperasjon for pasienter bare ved åklikke seg inn på sykehusenesbestillingslister. Helse Sørpresenterer denne uken HelsenettSør, som er et elektronisk nett dersykehusene kan samarbeide ogutveksle informasjon på en tryggmåte. Med den nye tjenesten kan foreksempel fastlegen din bestille timepå sykehuset via nettet mens du ertil stede.

Avisenes nyhetsbyrå, 21. januar 2003

MASSIV OPPSLUTNING omunderskriftsaksjon skal få oppaugene både til sjefane i Helse Vestog helseminister DagfinnHøybråten. Nordfjordingane går nopå barrikadane for sjukehuset sitt. - Enorm oppslutning. Og ikkje berredet. Folk er sinte og provoserte. Allesom ein stiller opp når vi kjemrundt. Dagfinn Høybråten skalverkeleg få sjå at nordfjordinganeengasjerer seg for lokalsjukehusetsitt.

Sunnmørsposten, 3. januar 2003

hørt&

lest

RedaksjonBjørg Sandal (ansvarlig redaktør)Heidi Bjørnevik

BidragsytereKjetil Alsvik (foto)Morten Helliesen (tekst og foto)Sigbjørn Sigbjørnsen (foto)

Redaksjonen avsluttet:29. januar 2003.

Kontakt oss:info@helse-vest.no Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilretteleggingEirik Moe Grafisk Design, Stavanger

TrykkeriColor Print, Sandnes

Opplag21 ooo

Informasjonsavis for Helse VestHelse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

Etter det årlege etargildet er vi inne i årstida med høge målsettingar og – formange – påfølgjande nedturar.

Det nye i år er at helsa vår ikkje lenger er ei privatsak. Helse er i høgstegrad blitt politikk. Og med rette! Aldri før har vi sett så skremande tal somno: Gjennomsnittsvekta aukar faretruande, røykevanane uroar oss kraftig ogkreft vil ramme svært mange fleire i åra som kjem. Då er det forståeleg ogrett at helsestyresmaktene set i verk tiltak for å sikre at kvar og ein av osskjenner farane – og at dei motiverer oss til å endre vanane. For ein ting ersikkert: Vi har gode sjansar til å endre den negative utviklinga dersom vi gjerein personeleg innsats og legg om livsstilen.

Frå studietida hugsar eg godt kor oppglødde vi var over at nye dører opnaseg for kvinner. Frigjeringa som sikrar like rettar for menn og kvinner var oger naudsynt, men det er nedslåande dersom frigjeringa dreg med seg negativefølgjer. Mange kvinner har teke etter menns vanar og åtferd, til dømes nårdet gjeld røyking. Dette ser vi konsekvensane av – ikkje minst fordi stadigfleire unge kvinner no får lungekreft. Det gjer inntrykk på meg når garvalækjarar, som har jobba lenge med kreftproblematikken, heiser det raudeflagget og fortel om unge mødre som døyr frå barna sine – på grunn avlungekreft.

Difor er det viktig at helse og livsstil er på dagsorden! Les kvakrefteksperten seier i denne utgåva av Helse i vest.

Vinterstormane har i det siste herja over delar av Vestlandet. Stormkastamerkar vi også i Helse Vest. Hovudgrunnen er ein fagrapport som HelseVest gjorde offentleg i desember. Vi har fått brev, fråsegner og ogsåmotmeldingar der innbyggjarar, kommunar og fylke gjer uttrykk formeiningane sine.

Ein av føresetnadene for helsereforma var at større einingar ville gjere detmogleg å utnytte ressursane på ein meir effektiv måte. Dette er eit avoppdraga Helse Vest har fått frå departementet. I tida framover vil bådeHelse Vest og helseforetaka vi eig, arbeide vidare med tilpassing avtenestetilbodet – eller funksjonsfordelinga - i regionen.

For Helse Vest er det viktig at innbyggjarane får gi uttrykk for kva deimeiner om framlegga til endring – før endelege vedtak blir fatta. Sentralt idet vidare arbeidet står derfor ei høyring. Både kommunane, fylka ogrepresentantar for brukarane (brukarutval) blir inviterte til dialog. Eitomfattande, viktig og engasjerande arbeid er i gang.

vesthelsei

Leiar

Mi eiga helse

Informasjonsdirektør

Forsidebilde: Antall krefttilfeller vil øke eksplosivt de neste to tiårene.

NR. 1 2003 SIDE 3

Ved siden av livsstil, er utviklingen i befolkningen enmedvirkende årsak til den forventede økningen iantallet tilfeller. Det faktum at vi får stadig flere eldremennesker i befolkningen, gir helsestellet nyeutfordringer også innen behandlingen av kreft,opplyser avdelingsleder ved onkologisk avdeling,Haukeland Universitetssykehus, professor StenerKvinnsland.

Hele 22.000 nordmenn rammes av kreft hvert år. Blant degruppene som øker mest er lungekreft blant kvinner. Som en avlandets fremste eksperter på sykdommen er ikke StenerKvinnsland i tvil om tallenes tale.

- Kvinnene røyker mer, og mange av dem har røykt lenge. Dentoppen i antallet lungekrefttilfeller vi så hos menn for 10 årsiden, vil vi se hos kvinner de neste to tiår. Selv om det i dag erdobbelt så mange menn som kvinner som rammes av denneformen for kreft, vil dette tallet etter hvert utjevnes.

Røykeproblemet spiser opp satsing på screening- Hva vet dere om årsaken til at så mange kvinner røyker?

- Det kan jo synes som om en del kvinner ennå ikke har erkjentfarene ved å røyke, alternativt at mange tar den sjanse det er åmuligens ødelegge kroppen sin på denne måten. Det viregistrerer, er at stadig flere yngre kvinner rammes av kreft ilungene. Mange av disse har kanskje røykt siden de var 15-16 år,og rammes før de er 40, sier Kvinnsland som også trekkerfølgene av kvinners røyking videre til andre sykdommer.

- Vi vet at røyking også spiller en rolle i utviklingen avlivmorhalskreft. Nasjonalt har vi i dag et program forbefolkningsundersøkelse (screening) for å oppdage dennekreftformen så tidlig som mulig. Dersom den negativeutviklingen innen røyking blant kvinner fortsetter, er jegredd røykerelatert sykdom vil spise opp den fordelen vikunne ha fått gjennom dette programmet, framholder han.

- Hvordan kan og bør samfunnet gripe røykeproblemet an? - Det er det selvsagt mange meninger om. Personlig blir

jeg oppgitt når den ene etter den andre,ikke minst kjendiser, står fram og hevderindividets rett til frihet, til å bestemmeover seg selv og sitt nærmiljø osv. Jeghar selvsagt full forståelse for personligerettigheter, men mener nok at vi må

håndtere det helseproblemet røykingrepresenterer på en langt mer offensiv

måte enn kun å hevde individets frihet. Visnakker tross alt om en sykdom som i de

kommende tiårene vil ta livet av tusenvis av nordmenn, sierKvinnsland.

Gode råd for forebyggingVel 30 prosent av allekrefttilfeller har endirekte årsak i røyking,mens 30-40 prosentskyldes kosthold. Cirka10 prosent av tilfellenehar sammenheng medkroniske infeksjoner,mens det i deresterende tilfellene eren rekke kjente årsaker

Eksplosiv økning i antall krefttilfellerNorge står foran en dramatisk økning i antall krefttilfeller. I løpet av de to tiårene fra2000 til 2020 vil hele 40 prosent flere av oss bli rammet av en eller annen form for kreft.En av de viktigste årsakene til den negative utviklingen er livsstil. Den enkelte kan gjøremye for å unngå den alvorlige lidelsen.

Folk flestkan gjøre myefor å forebygge

sykdommen

Stener Kvinnsland erbekymret for dendramatiske økningen iantall krefttilfeller somvil komme. En usunnlivsstil er hoved-årsaken til at stadigflere får kreft.

som imidlertid hver for seg betyr relativt lite i størresammenheng.

Når Stener Kvinnsland og hans kolleger er mer opptatt avrøyking enn av kosthold, skyldes det at det er langt enklere ågjøre noe med røyking.

- Røyk er enkelt å forholde seg til. Ved åslutte reduserer man raskt sjansen for åfå kreft og andre sykdommer, sierKvinnsland.

Både når det gjelder kostholdog forbygging av kreft generelt,har den anerkjente professorenflere råd å gi. Ett av dem er åspise store mengder frukt oggrønt, gjerne flere porsjoner hverdag, slik man ser det imiddelhavslandene. Videre er det viktighvor mange kalorier vi får i oss hver dag.Det samme gjelder sammensettingen av fett ogsukker i maten. Sist men ikke minst er det viktig å holdeet øye med kroppsvekten og gjerne øke den fysiske aktiviteten.

Sier altså Stener Kvinnsland, som har 30 års erfaring som lege.54-åringen har stått sentralt i arbeidet i Den NorskeKreftforening, ved siden av arbeid ved blant annetRadiumhospitalet i Oslo og Regionsykehuset i Trondheim, før

han kom til Haukeland Universitetssykehus. Kvinnsland har ogsåinternasjonal erfaring innen området. Tungt medisinsk skyts mot kreft til tross, øker altså sykdommensterkt i omfang. Det bekymrer både Kvinnsland og hans kolleger.

- Jeg er ikke alene om å bli frustrert når jegser unge mennesker, ikke minst

kvinner, som røyker. Folk flest idag vet hvor skadelig røyking

er. Med det somutgangspunkt er det

tragisk at man medåpne øyne utsetter segfor denne faren. Jeg ermeget pessimistisk medtanke på utviklingen av

antallet tilfeller spesielt idisse gruppene, i hvert fall

de kommende årene. Forøvrig ser vi framskritt på mange

fronter, og det er viktig at viopprettholder fokus på hele kjeden av

tiltak som er nødvendig for å få til en godkreftomsorg også i årene som kommer. Jeg har tro på atnettopp vår helseregion kan komme langt innen detteområdet. En kreftplan for Helse Vest er i så måte både nyttigog nødvendig. Da vil vi se hvilke ressurser vi har, hvordanutviklingen innen regionen vil være og hvordan vi på en bestmulig måte skal møte behovene, sier Stener Kvinnsland.

NR. 1 2003 SIDE 4

Fot

o: F

inn

Sto

kke

Slik kan duforebygge kreft:

Vær røykfri! Hvis du røyker, prøv å slutte. Du er mest utsatt for åbli avhengig av nikotin i ungdomsårene. Jo tidligeredu begynner å røyke, jo større blir helseskadene.

Spis rikelig med frukt og grønnsaker Minst 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukthver dag.

Spis mye brød og andre kornvarer og lite rødt kjøtt Spis mer fisk og fjørfe på bekostning av rødt kjøtt(storfe-, fåre- og svinekjøtt). Forebygg overvekt ved åspise lite fett og mye vegetabilsk mat.

Vær forsiktig med alkohol Drikker du alkohol, bør du drikke lite. Barn, ungdomog gravide skal ikke drikke alkohol.

Ta deg tid til å være fysisk aktiv Å bruke kroppen i arbeid eller fritid forebygger kreft.

Unngå overdreven soling Beskytt deg mot solen med klær og skygge. Pass påhuden din og unngå solforbrenning. Barn og ungdomtrenger særlig beskyttelse. Oppsøk lege hvis du har enføflekk som forandrer seg.

Vis ansvar når du arbeider med kreftframkallende stoffer Følg arbeidsforskriftene som skal hindre at du utsettesfor stoffer som kan være kreftframkallende.

Gå til lege hvis du har sår som ikke vil gro Også i munnen, eller hvis du oppdager en kul påkroppen. Oppsøk også lege hvis du har langvarighoste eller heshet, eller hvis du plutselig går ned i vektuten spesiell årsak.

Gå til lege hvis du merker forandringer i urin eller avføring Gå også til lege hvis du har unormale blødninger.

Møt til kreftundersøkelse Møt fram når du blir invitert til befolknings-undersøkelse (screening) med tanke på å oppdagebrystkreft, livmorhalskreft eller tykktarmskreft. Tidligdiagnose øker muligheten til helbredelse.

Val av representantarfor dei tilsetteFredag 14. mars blir det val av representantar for deitilsette til styra i helseforetaka. Det skal veljastrepresentantar for dei tilsette både til styret i Helse VestRHF og helseforetaka (Helse Førde, Helse Bergen, HelseFonna, Helse Stavanger og Apotekene Vest). Allemedarbeidarar kan røyste både på representantar for deitilsette til styret i helseforetaket dei jobbar i og pårepresentantar for dei tilsette til styret i Helse Vest RHF.Gjennomføringa av valet er noko ulik i helseforetaka.Nokre stader blir det val ved personleg frammøte, menandre stader skal ein stemme per post. Kva for ein modellsom gjeld der du jobber, står i brevet med kunngjeringom val. Det er sendt til alle tilsette. Valet av representantar til styret i Helse Vest RHF skjerper post. Ved val per post vil stemmesetlar bli sende tilalle medarbeidarar på førehand.

Forskriftene i samband med valet finn du på internettsidawww.helse-vest.no

NR. 1 2003 SIDE 5

Kilde: Den Norske Kreftforening – www.kreft.no

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

- Vi hadde ventet reaksjoner, og det er etsunnhetstegn at lokalmiljøene kommer på banen pådenne måten. Synspunktene vil da også bli tatt med iden videre vurderingen, og vi inviterer nåhelseforetakene til å organisere det akuttehelsetilbudet innenfor de rammevilkårene som blirfastsatt av styret i Helse Vest, sier administrerendedirektør Herlof Nilssen i Helse Vest.

Nilssen understreker at rapporten som ble presentert avarbeidsutvalget var et forslag, ikke et endelig vedtak. Blant deområdene som er vurdert er tilbudet til fødende, samtakuttberedskap innen kirurgi og medisin. Han vil ikke spå noeom sakens endelige utfall.

Stram famdriftsplanNår det for eksempel gjelder tilbudet tilfødende, har arbeidsgruppen forholdtseg til retningslinjer gitt av Nasjonalt

råd for fødselsomsorg. Det er dette rådetsom har utarbeidet kriterier for

fødeavdelinger og fødestuer, basert påfødselstall i et distrikt. Kriteriene for når et

distrikt får en fødestue, et noe enklere tilbud til defødende, og når den oppgraderes til en fødeavdeling, er et avstridsspørsmålene i framlegget til ny organisering av helsetilbudeti Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Arbeidsgruppas arbeid og rapport ble behandlet av enprosjektgruppe og en styringsgruppe i Helse Vest i slutten av

NR. 1 2003 SIDE 6

– Fortsatt fullgodt tilbud i hele regionen πEt løftebrudd i forhold til det som ble sagt da helsereformen ble innført. πPolitikere i Sognog Fjordane som trodde utspillet var en spøk. πFakkeltog og sterke reaksjoner i lokalmiljøet påVoss. πSamlet oppslutning mot reduksjon av helsetilbudet på Stord samt nei til sentralisering.

Det kom mange sterke reaksjoner etter at en arbeidsgruppe i Helse Vest før jul la fram enrapport om en mulig funksjonsfordeling innen det akuttmedisinske tilbudet i regionen.

Ikke uventet har forslagene tilorganisering av akuttjenesten i

regionen vakt engasjement. – En viktig del av den høringen

som gjennomføres er nettopp åfå distriktenes reaksjoner på

bordet. Derfor er alle syns-punkter og meninger sværtviktige, sier Herlof Nilssen.

– Forståelse for engasjement

i distriktene.Nå begynner detalj-

arbeidet medfunksjons-fordeling.

Vil sikre eit inkluderandearbeidsliv

Styret i Helse Vest RHF vedtok i desember åunderteikne ei rammeavtale med Trydeetatensarbeidslivssenter om inkluderande arbeidsliv.– Helse Vest går inn på denne avtala fordi viønskjer å jobbe aktivt for å få ned sjukefråveret.Avtala har tre målsetjingar: Sjukefråveret skalreduserast, talet på personar som i dag fellutanfor arbeidslivet som følge av sjukdom ellerfunksjonshemming skal reduserast oggjennomsnittsalderen for dei som går ut avarbeidslivet skal aukast, seier Mai Vik, styreleiar iHelse Vest RHF.

Tanken er at alle dei fem helseforetaka i Helse Vest skal underteikneavtala om inkluderande arbeidsliv. Vel 20 000 tilsette i regionen vildermed få glede av ei slik avtale.

Oppgaver og økonomi forhelseforetakene er vedtattStyret i Helse Vest RHF vedtok i januarmøtet styrings-dokumentene fra Helse Vest til de fem helseforetakene.Styringsdokumentet er det årlige styringssignalet fra eieren HelseVest RHF, hvor både oppgaver og økonomi for 2003 fastsettes.

I dokumentene blir det skissert hvilke oppgaver helseforetakene skalprioritere i 2003. I styringsdokumentet til helseforetakene understrekes det at de skalvidereføre aktivitetsnivået fra 2002. Økonomien i helseforetakene skalvære i balanse senest i 2004. Helse Vest krever at tiltakene somiverksettes for å oppnå driftsbalanse skal skje i følgende rekkefølge:1. Samordning og forenkling av stabsfunksjoner.2. Funksjonsfordeling og strukturelle tiltak som gjør det mulig å yte

samme tjenester med mindre ressurser.3. Endring i pasienttilbudet.

Det er et klart mål å redusere ventetidene for behandling vedsykehusene ytterligere. Helse Vest forventer en betydelig reduksjon iventetiden for de pasientene som har ventet lengst. Ventetider over ettår er ikke akseptabelt.

Psykisk helsevern og arbeidet mot kreft er særlig prioriterte områder.

Helse Vest RHF mottok ved nyttår sitt styringsdokument fraHelsedepartementet. Her skisserer Helsedepartementet hvilke oppgaverog rammer Helse Vest blir gitt for 2003. Styringsdokumentet er detårlige styringssignalet fra departementet til de fem regionalehelseforetakene. Hvert regionforetak omarbeider og tilpasserstyringsdokumentet til de helseforetakene regionforetaket eier.

Du kan hente ned styringsdokumentene fra Helse Vests internettsider:http://www.helse-vest.no/sw848.asp (De ligger som vedlegg til styresak009/03).

NR. 1 2003 SIDE 7

Mai Vik, styreleiar i Helse Vest RHF

januar og begynnelsen av februar. 17. februar skal sårammene for det videre arbeid med funksjons-fordelingen opp i styret i Helse Vest. Da avklaresprinsippene for hvordan akuttilbudet i regionen skalorganiseres.

Disse overordna prinsippene vil så danne grunnlagetfor det videre arbeidet i helseforetakene. Her skal deoverordna prinsippene tilpasses de lokaleforholdene. Når dette arbeidet er gjort, vilhelseforetakene sende instillingen ut på høring.Fylkeskommunene, kommunene og bruker-organisasjonene vil bli hørt. Det vil også bliarrangert dialog med høringsinstansene.

- Vi er med andre ord inne i en bred og omfattendeprosess. Det er det lagt opp til nettopp fordi vi vethvor følsomt dette er for regionen. Når Helse Vest17. februar vedtar prinsippene for hvordanakuttilbudet skal organiseres, blir det opp til detenkelte foretaket å tilpasse forholdene til sittområde. Helseforetakene må vurdere forslagene tilomorganisering i distriktet opp mot faktiske lokaleforhold og behov. Helse Vest-styret vil så endeligbehandle saken i sitt siste møte før sommeren, sierHerlof Nilssen.

Kan fortsatt stole på beredskapen - Forstår du at folk i distriktene føler seg overkjørt,og at mange oppfatter forslaget fra Helse Vest somen sanering av tilbudet?

- Det er ikke vanskelig å forstå at en sak som detteengasjerer. Vår utfordring er imidlertid et pålegg fravår statlige eier som sier at vi skal vurdereakuttberedskapen i regionen. Det er vi i gang med,og rapporten som ble presentert for ikke lenge sidener en del av dette arbeidet. Vi har flere eksempler,blant annet fra Lofoten, hvor man er svært godtfornøyd med omlegging fra fødeavdeling tilfødestue. I likhet med noen distrikter i vår regionhar man der relativt sett lave fødselstall, og maninnså behovet for å gjøre en vurdering av hvordanressursene skulle brukes. Det finnes også andreområder der man har gjennomført tilsvarendeendringer som de utvalget foreslår. Det er mangeeksempler på ordninger som fungerer godt, og derressursene samlet blir nyttet bedre. Det er viktig åha et åpent sinn og en konstruktiv holdning nårslike vurderinger og spørsmål reises, framholderHelse Vest-direktøren.

- Men dere lover altså at ingen skal bli skadelidendesom følge av omorganiseringen i regionen?

- Folk i Helse Vest kan selvsagt fortsatt stole på atman har et godt og sikkert tilbud, samt enberedskap som til enhver tid yter den hjelp mantrenger, sier Herlof Nilssen.

Apotekene Vest har i dag firevirksomhetsområder: Produksjon,sykehusekspedisjon, publikums-ekspedisjon (vanlig apotek-virksomhet) og farmasøytiskrådgiving og tilsyn.

Her produseres ulike legemidler, blantannet spesialtilpassede preparater. Vedsiden av dette driver man åpne apotekved de største sykehusene i regionen,det vil si i Førde, Bergen, Haugesundog Stavanger. Ikke minst overfor

pasienter kan personellet ved disse apotekene gi gode råd.

Allerede i gang i Haugesund Apotekene kan også ta ansvaret for å administrere de legemidlersom brukes ved de ulike sykehusavdelingene, og driver dessutenrådgiving overfor medisinsk fagpersonell.

- For eksempel har medisinsk og kirurgisk avdeling vedsykehuset i Haugesund valgt å sette ut administrasjon avmedisinlageret til sykehusapoteket. Dette tror vi også andre

helseforetak etter hvert vil synes er interessant, sier BøschenSandal.

Kostbar feilmedisinering - Hva har man å hente kvalitativt ved å styrke kompetansenrundt håndtering av legemidler?

- Det er det selvsagt vanskelig å si noe eksakt om. Men vi vet atfeilmedisinering årlig koster det norske samfunn nærmere 500millioner kroner, og at det fører til mange innleggelser vedsykehusene. Generelt har vi store utfordringer ved at vi har etbetydelig underskudd på folk innen yrkesgruppen farmasi. Såher må vi satse mer på rekruttering, sier Sandal som opplyser athelseforetaket nå gjennomfører et prosjekt i Helse Vest-regi hvorman blant annet fokuserer på hvilke farmasøytiske tjenester deter behov for, og hvordan bruken av fagressursene skal prioriteres.

Apotekene Vest HF sysselsetter i dag cirka 180 personer, fordeltpå 140 årsverk. Medarbeiderne er fordelt med 8 personer iforetaket (sammen med sykehusapoteket ved Haukeland), 14personer i Førde, 83 i Bergen, 28 i Haugesund og 47 iStavanger. Apotekene omsatte i 2002 for cirka 350 millionerkroner.

NR. 1 2003 SIDE 8

Apotekene ønsker høyereprofil i sykehusene Apotekene Vest HF vil ut i helseforetakene. Får administrerende direktør Johan Fredrik BøschenSandal og hans folk det som de vil, kommer apotekets fagfolk i framtida til å drive en mye meromfattende virksomhet, blant annet innen rådgiving og legemiddelhåndtering innad i sykehusene.

Johan Fredrik BøschenSandal

SC

AN

PIX

/And

ers

Wik

lund

Fot

o: I

nfo.

avd.

Hel

se B

erge

n.

Med denne konklusjonen somutgangspunkt ønskjer Helse Vest åetablere fedmeoperasjonane sombehandlingsform. Behandlinga blirlagd til Helse Førde. Styret i HelseVest RHF skal på styremøtet ifebruar vurdere å gi tilbodetformell status som regionfunksjon.Det vil i så fall seie at allbehandling av dette slaget iregionen skal gå føre seg i HelseFørde.

Fedmeoperasjonar er eihøgspesialistert behandlingsform

ved ekstrem overvekt. Det er ei omfattande behandling somkrev tett oppfølging av pasienten både før og etter inngrepet.Dessutan er det ein betydeleg risiko for komplikasjonar vedslike operasjonar. Helse Vest ba derfor SMM om å vurderedet medisinske grunnlaget for kirurgisk behandling av sjuklegfedme.

- Dette er eit svært godt døme på korleis vi i framtida skalgå fram for å klargjere om nye og høgspesialiserte funksjonarskal etablerast, seier viseadministrerande direktør i Helse VestRHF, Helge Bryne.

- Resultatet i denne saka er dessutan ei fjør i hatten forfagmiljøet i Helse Førde, seier han.

Administrerande direktør i Helse Førde, Leif Kapstad, er gladfor Helse Vest si avgjerd.

- Dette er ei gladmelding for Helse Førde, kirurgisk avdelingved Førde sentralsjukehus og alle dei som har engasjert seg for ågi pasientane dette tilbodet. Helse Vest har handtert saka på eingod og rask måte, meiner Kapstad.

Utprøvande behandlingDenne behandlingsforma har til no hatt status som utprøvandebehandling i Noreg. Helse Vest har difor vore tilbakehaldne medå hjelpe til med finansiering av desse operasjonane – før einuavhengig instans kunne seie at denne behandlingsforma hargode og dokumenterte resultat over tid. Det er bakgrunnen forat Helse Vest i haust vende seg til Senter for MedisinskMetodevurdering og ba dei om ei fagleg og vitskapleg vurderingav resultata av fedmeoperasjonene.

FinansieringFinansieringa av operasjonane har også vore eit sentralt spørsmål. Kostnadene ved operasjonane er langt høgare enn det som blirdekka av staten. Etter at SMM no har dokumentert resultata isamband med denne behandlingsforma, vil Helse Vest beremeirkostnadene med desse operasjonane i ein overgangsperiode.Samstundes vil Helse Vest halde fram diskusjonen omfinansieringa med Helsedepartementet slik at staten i framtidakan bere ein større del av dei reelle kostnadene.

Nominert til pris

Helse Stavanger v/ TIPS (tidlig intervensjon og behandling av psykose) er en av fem nominerte til «Det nytter»-prisen.Prisen går til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, kommuner eller institusjoner somhar vært nyskapende i sitt arbeid innenfor helse- ogsosialsektoren. Juryen legger vekt påbrukerorientering, samarbeid over nivå-, etats- og faggrenser samt effektivutnyttelse av ressursene når vinneren skalplukkes ut. De nominerte er Lørenskogkommune, Sykehuset Buskerud, SykehusetØstfold, Øvre Eiker kommune og HelseStavanger. Det kom inn 80 søknader til priseni år. Prisen er på 100.000 kroner og deles utav helseminister Dagfinn Høybråten 18. mars.

Helse Stavanger v/ TIPS-prosjektet, somvar omtalt i forrige utgave av Helse i vest,

er nominert til ”Det nytter”-prisen.

Leif Kapstad, administrerandedirektør i Helse Førde

Ja til fedmeoperasjonarNyleg kom svaret frå Senter for Medisinsk Metodevurdering (SMM): Resultata i samband medfedmeoperasjonar er tilfredsstillande. Dermed er kirurgisk behandling av ekstrem fedme å sjå påsom etablert behandling, også i Norge.

NR. 1 2003 SIDE 9

Fot

o: A

nne

Brit

Ryg

g

De fire pasientombudene i helseregion Vest kan nevnemange eksempler på dårlig samhandling mellomhelsepersonell og pasienter og pårørende. Ove Mjåtveit(Sogn og Fjordane), Kari Nesfossen (Hordaland,psykiatri), Grethe Brundtland (Hordaland, somatikk)og Gro Snortheimsmoen Bergfjord (Rogaland) møtesjevnlig for å diskutere felles problemstillinger.

De fire understreker likevel at mye er svært bra vednorske sykehus.

- Vi får inn de negative sakene. Men de fleste går dettross alt bra med. Svært mye er veldig bra ved sykehusene oginstitusjonene, sier de.

Vanskelig kommunikasjonMange henvender seg til pasientombudene i løpet av et år. De fårikke bare inn klager, men også spørsmål. Mange av henvendelsenedreier seg om informasjon.

– Helsepersonellet har hovedansvaret for at informasjonen blir

forstått. Her snakker vi om hvordaninformasjonen er utformet, språkbruk,

og måten man kommuniserer oginformerer på. Dessuten er det viktigå huske at informasjon er èn ting,kommunikasjon en annen. Pasientenmå få lov å stille spørsmål og ikke

bare bli tatt for gitt. Helsepersonell mååpne opp for dialog, mener

pasientombudene.

– Et problemområde vi stadig hører om, ertaushetsplikten. Vi har respekt for den lovpålagte

taushetsplikten, men dessverre dekker mange helsearbeidere seg bakdenne og avviser pasienter og pårørende. Dette fører til at på-rørende blir satt til side og ikke sett som den ressursen de er. Detteblir i sin tur oppfattet som respektløst og ekskluderende. Pårørendeønsker ofte å gi informasjon om pasienten, men blir ikke hørt.

NR. 1 2003 SIDE 10

– Klager på manglende informa-sjon og kommunikasjon

er en gjenganger hos oss.

Vi har for eksempel møttpårørende som ikke har skjønt

at pasienten har fåttlindrende, og ikke kurativ

behandling.

Jobber for rettighetene tilpasient og pårørende

PASIENTOMBUDENE får mange henvendelser, selv om det er mye som fungerer svært bra ved sykehusene og institusjonene.– Vi ser særlig at kommunikasjon mellom helsepersonell og mennesker i krise kan være vanskelig, sier fra venstre Ove Mjåtveit (Sogn ogFjordane), Kari Nesfossen (psykiatri, Hordaland), Grethe Brundtland (somatikk, Hordaland) og Gro Snortheimsmoen Bergfjord (Rogaland).

– Hvordan kan helsepersonell kommunisere på en godmåte?

– Sykehusansatte må bruke forståelige ord. Dekan gjerne gjøre det også skriftlig. For eksempelkan skriftlig materiell inneholde diagnose,medisinering, hva pasienten selv kan gjøre for å blifrisk og så videre. Dessuten er det viktig å huske atmennesker i krise kanskje ikke oppfatter det mansier. Man bør gjenta informasjonen, helt til manhar fortått at pasienten oppfatter budskapet.

– Dessverre ser det ut til at helsepersonelletikke forstår lovverket som går på pasientrettighetergodt nok. Det er et stort materiale å sette seg inn i.Spørsmålet er om ledelsen ved sykehusene har gjortnok for å kommunisere dette ned i organisasjonenesine, undrer de fire.

Pasientens valg– Pasienten har fått en ny rolle. Medvirkning oginnflytelse betyr også at man er medansvarlig. Deter ikke alltid like lett for pasienten, som ofteønsker at helsepersonell skal bestemme. Det er jode som har den faglige kunnskapen. Poenget erlikevel at pasienten har et reelt valg. Det å behelsepersonell om å ta en avgjørelse, er også etbevisst valg.

– Helsepersonell må i tillegg tenkepasientrettigheter i forhold til loven. Pasientene harrett til medvirkning og til å ta valg som krever myeinformasjon. Vi har dessverre ikke sett så myeendringer på dette punktet etter loven trådte i krafti 2001.

– Hva kan medarbeiderne på sykehus gjøre?– De med direkte pasientkontakt må ta seg tid

til å prate. Tilgjengelighet og tilstedeværelse erviktige stikkord.

– Hvordan skal man få til dette i en hektisk hverdag?– Rutinene som hver enkelt jobber under sier noeom bedriftskulturen ved sykehuset ellerinstitusjonen. Og kulturen kommer ovenfra.Ledelsen må være klar på hvilken politikk denønsker å formilde. Det er altså ledelsen som målegge til rette for at medarbeiderne skal gjøre engod jobb. Det må være et ønsket initiativ fraledelsens side. – Det er heller ikke til å stikke under en stol at deter stor forskjell i egnethet blant helsepersonell.Noen er bedre egnet i jobben enn andre. Likevelmå sykehusledelsen sette fokus på omsorg ogmedmenneskelighet, slik at alle blir opptatt av ogbevisste på problemstillingen.

– Hva bør gjøres på sykehusene og i institusjonene forå bedre pasientens kår?

– Rutinene bør legges om, slik athelsepersonellet kan bli mer tilgjengelige ogtilstedeværende. Dessuten bør de bruke pasientenog de pårørende som ressurs, det vil også spare myetid. Be pasient og pårørende om informasjon! Forpasienten føles det krenkende å måtte fortelle helelivshistorien til en ny lege hver gang det er visitt.Legene bør gjøre noe så enkelt som å lese journalenfør han møter pasienten. Det handler om å være

litt forberedt og dermed møte pasienten medrespekt.

Ikke et kasusUlike grupper kontakter pasientombudene. Rundt75 prosent er pasienter, 20 prosent er pårørende,mens resten er helsepersonell.

– Pasientombudet skal være et lavterskeltilbud.Vi ser likevel at det er en viss terskel for å takontakt. Mange trenger et ekstra puff fra andre forå oppsøke oss. Blant de som tar kontakt eralderssammensetningen som befolkningen ellers,bortsett fra at de eldre er underrepresentert.Kjønnsmessig fordeler de seg som brukerne avhelsetjenester for øvrig.

Pasientombudet for psykiatri i Hordaland, KariNesfossen, legger til:

– I psykiatrien er utviklingen at en større andelav pårørende tar kontakt. Kjente mennesker hargitt ansikt til psykiske lidelser, noe som har ført tilstørre åpenhet. I dag kommer for eksempel flereblomsterbud til de psykiatriske sykehusene enntidligere. Dette er en svært positiv utvikling, menerhun.

– Hva klager folk på?– Vi får klager på den medisinske kvaliteten,

dette gjelder både reelle feilbehandlinger ogpasienter som mener seg feilbehandlet. Klageneretter seg også mot sykehusenes system ogorganisering, særlig stilles det spørsmål ved devanntette skottene som synes å eksistere mellomavdelingene i sykehusene. Oppførselsklagerforekommer også.

– Vi ser dessuten eksempler på det somoppleves å være overdrevet faglig stolthet. Dethender at spesialister ikke vil sende pasienter medvanskelige eller uavklarte diagnoser til andrespesialister. Det samme synes å gjelde mellom deforskjellige sykehusene. Vi etterlyser litt ydmykhet.Helsepersonell burde spørre seg: Finnes det kanskjeandre fagfolk som kan bidra til beste for pasienten?Helse Vest har en stor jobb å gjøre for å endre deneksisterende kulturen.

– I tillegg ser vi at det å beklage sitter langt innhos mange. Helsepersonell ville stått seg godt på åbeklage dersom de har gjort en feil. Får pasienterog pårørende en beklagelse, er saken ofte ute avverden.

– Hvilke ønsker har dere for framtida på pasientensvegne?

– Først og fremst må folk få hjelp når detrenger det, og de skal bli møtt på en god måte.Når man går inn i pasientrollen, blir man veldigsårbar. Vi må derfor huske på det menneskeligeaspektet ved å være pasient. Pasienten er ikke bareet kasus, og skal heller ikke bli tingliggjort.

– Vi ønsker også at sykehusene i større grad serpå tilbakemeldingene vi får fra pasientene ikvalitetssikringsarbeidet. De må se nøye påhvordan feil kan skje, og hva som kan gjøres for atfeilen ikke blir gjentatt, sier de fire pasient-ombudene.

NR. 1 2003 SIDE 11

Pasient-ombudeneπ Pasientombudene tari mot henvendelser ogklager fra pasienter ogpårørende tilknyttet denoffentlige spesialist-helsetjenesten. Ombudetgir informasjon, råd ogveiledning og kan uttaleseg om saker og foreslåforbedringer.

π Før pasientrettighets-loven trådte i kraft i2001, var det en frivilligordning å ha pasient-ombud i fylkes-kommunen. I helse-region Vest harHordaland og Rogalandhatt pasientombud siden1993, mens pasient-ombudet i Sogn ogFjordane har vært påplass siden 1998. Nå erdet minst ett pasient-ombud i hvert fylkelandet rundt.

πOmbudene har ulikbakgrunn, og bådejurister, medisinere,sjukepleiere, sosionomer,prester og diakoner errepresentert.

πAntall henvendelsertil pasientombudene i2002:

Sogn og Fjordane:

176

Hordaland – psykiatri:

157

Hordaland – somatikk:

494

Rogaland:

693

Minst fornøyd er brukerne medorganiseringen av helsetilbudet, samtmed oppfølgingen fra sykehusets ellerinstitusjonens side etter utskriving, slårundersøkelsen, for øvrig Norges størstei sitt slag, fast.

– Denne informasjonen gir oss nyog meget viktig kunnskap om tilbudetog hvordan det oppfattes hos vårviktigste målgruppe, brukerne.Resultatene inngår i det viderekvalitetsarbeidet i regionen, hvorbrukernes oppfatninger vil være en

viktige faktor, sier viseadministrerende direktør i Helse Vest,Helge Bryne.

Vil bli brukt internt og eksternt Helse Vest–ledelsen ser undersøkelsen som viktig av to årsaker.Den vil være en referanse innad, når de ulike foretak skal vurderesine tjenester opp mot hverandre. I tillegg vil den ha betydningeksternt, ikke minst når brukerne med utgangspunkt i retten tilfritt sykehusvalg ønsker å vurdere ulike tilbud, gjerne på kryss ogtvers av regiongrensene.

Så langt har undersøkelsen omfattet pasienter ved somatiskesykehus. Nå utvides den til også å omfatte pasienter som erinnlagt ved psykiatriske institusjoner, samt polikliniskedagpasienter ved de samme institusjonene.

Helge Bryne medgir at fornøyde pasienter vil være en stadigviktigere suksessfaktor for helseforetak som ønsker å konkurrere

om pasientenes gunst. De nasjonale myndighetene vil troligallerede i løpet av 2003 lansere et enkelt system forkvalitetsmåling, eller rangering, av ulike institusjoner og foretak.

Ulike kriterier – Det blir viktigere og viktigere å ha tilfredse brukere. Mye avmarkedsføringen her går fra munn til munn, og folk flest blirmer og mer profesjonelle i sine krav og forventninger tilhelsestellet, sier Helge Bryne.

Undersøkelsen er utført av Stiftelse for helsetjenesteforskning(HELTEF) for Helse Vest RHF og helseforetakene i regionen.Den omfatter samtlige somatiske sykehus. Cirka 5200 pasienterfikk spørreskjemaet i løpet av en periode på noen uker i fjorhøst. Svarprosenten i undersøkelsen var 52.

Pasientene fikk spørsmål som dekket mange områder:generell tilfredshet, kommunikasjon og informasjon, legemidler,informasjon om undersøkelser, sykepleietjenesten, legetjenesten,sykehus og utstyr, organisering, ivaretakelse av pårørende oginformasjon om tiden etter utskrivelse fra sykehuset.

Forslag til ny finansieringsmodellHagen-utvalet la før jul fram eit forslag til ny finansieringsordning for spesialisthelsetenesta. Innstillinga legg blant anna opp tilat all finansiering skal kanaliserast gjennom dei regionale helseforetaka. Utvalet foreslår at regionane blir gitt full fridom i valav avtalemodellar og finansiering av eigne foretak, samt private sjukehus og spesialistar. Fleirtalet iutvalet tilrår i hovudsak rammefinansiering av dei regionale helseforetaka, medan eit mindretal går innfor å vidareføre dagens ordning med kombinasjonen av ramme- og stykkprisfinansiering.

Instillinga frå Hagen-utvalet er sendt på høyring. Høyringsfristen er 15. mars.Innstillinga og høyringsuttalane vil danne grunnlaget for forslag til endringar ifinansieringssystemet for spesialisthelsetenesta. I følgje Helsedepartementet tarein sikte på framlegg i Stortingsproposisjon nr. 1 (2003–2004) forbudsjetterminen 2004.

Du finn meir informasjon og innstillinga til Hagen-utvalet påHelsedepartementets internettside: www.odin.dep.no/hd/

NR. 1 2003 SIDE 12

Pasientene godt fornøyd Pasientene ved helseforetak og institusjoner i regionen er stort sett fornøyd med tilbudet ogbehandlingen de har fått. Beste karakter får sykepleietjenesten og omsorgen for de pårørende,viser den store undersøkelsen av pasientopplevelser – PasOpp.

Helge Bryne

Gjennomssnittsscore for hvert helseforetak på indeks for generelltilfredshet. Verdiintervall fra 1-10 hvor 10 er høyest.

Private

Helse Førde HF

Helse Bergen HF

Helse Fonna HF

Helse Stavanger HF

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

8,7

8,6

8,6

8,5

8,5

Felles innkjøp girstore gevinster

Store enheter kan forhandle om godepriser i markedet. Det er bakgrunnenfor at helseforetakene og Helse VestRHF i løpet av kort tid klarer å sparestore summer på felles innkjøpsavtaler.

– Vi drar lasset sammen. Dermedfår vi store gevinster, sierkonserncontroller Lars Johan Frøylandi Helse Vest. Han koordinerer arbeidetmed innkjøpsavtalene.

– Innenfor hvert område trenger viulik kompetanse, derfor har viopprettet egne brukergrupper. Disse

består av fagfolk fra helseforetakene og Helse Vest. Sammen kanvi gå ut på markedet og forhandle fram svært gode avtaler forhele regionen, sier Frøyland.

Her sparer helse-foretakene penger:

STRØM Ny, felles strømleverandør er Statoil.Avtalen gjelder fra januar i år. Avtalen reduserer

kostnadene i forvaltningsleddet med 30 prosent.

TELEFONI Helse Vest har gått ut påanbudsrunde sammen med Helse Sør og

Helse Øst. Beregninger viser at vår regionvil kunne spare fire millioner kroner årlig

ved å knytte til seg èn leverandør både på tellerskritt ogoverføring. Målet på sikt er å få både tele– ogdatasystemer på samme nett. Dette vil reduserekostnadene betydelig.

POSTGANG Forhandlinger med Postenom ulike posttjenester er i gang. Det er noe

usikkert hvor mye penger som kan spares,men i dag er det svært mange aktører på

markedet som leverer pakker i konkurranse med Posten.

FORSIKRING Forsikringsmegler er valgt,oppdraget gikk til anerkjente Willis AS. De skalblant annet kartlegge bygg, inventar ogskadehistorikk på personell i alle helseforetak.

Besparelsen knyttet til meglerdelen er anslått tilcirka to millioner kroner første år (2003).

HOTELL Helse Vest har gått ut på anbuds-runde i samarbeid med Helse Sør ogHelse Øst for å forhandle fram enavtale om hotellovernattinger. Det

forhandles nå med de store hotellkjedene,og målet er at de gunstige prisene også skal gjelde for alleansatte i regionen på private reiser.

VEDLIKEHOLD PÅ MEDISINSK-TEKNISK UTSTYR Alle service- og

vedlikeholdsavtaler ved sykehusene er i ferdmed å bli kartlagt. I første omgang er målet

å få like avtaler for likt utstyr i alle helseforetakene.Tidligere har det vært til dels store forskjeller i avtalepris.

REISEBYRÅ Ansatte i Helse VestRHF har fått personligkredittkort, noe som sparer

gebyr, papirkostnader og administrasjon.På sikt er det tanken at alle ansatte i regionen skal knyttearbeidsreiser til et slikt personlig kredittkort.

LØNNSYSTEM Det er framforhandletny felles avtale med IBM vedrørende

lønnssystemet NLP. Helse Førde alenesparer over 700 000 kroner per år medden nye avtalen.

IT Det skal inngås avtale medIT–miljøene om leveranser avhardware. En gruppe som jobberfor en felles avtale for regionen

er etablert.

NR. 1 2003 SIDE 13

Lars Johan Frøyland

Helse Vest regner med å spare i overkant av 20 millioner kronerårlig på strømavtalen med Statoil Norge. Avtalen innebærer at allesjukehusene og de tilhørende institusjonene i helseregionen skalbenytte Statoil Norge som strømleverandør.– Avtalen er et svært godt eksempel på hvordan vi kan sparepenger på å tenke regionalt istedenfor lokalt, sier administrerendedirektør i Helse Vest, Herlof Nilssen (t.h.). Markedssjef Bjørn-Christian Syse i Statoil Norge (i midten) var glad for å kunne skriveunder kontrakten med en av landets største strømforbrukere. Til venstre: Knut H. Hansen, pressetalsmann i Statoil Norge.

NR. 1 2003 SIDE 14

Vel fem millionar til brukaraneHelse Vest deler ut meir enn femmillionar kroner til brukar- ogpasientorganisasjonar i år. 87organisasjonar har no fått melding omat dei får økonomisk støtte for 2003.

Midlane skal gå til drift ellerspesielle prosjekt som organisasjonanedriv. Informasjonsdirektør Bjørg Sandali Helse Vest gjev denne grunnen for

kvifor Helse Vest støttar arbeidet:– Brukarorganisasjonane driv eit viktig arbeid der dei set

i verk tiltak for medlemmene som kanskje elles ikkje villeverte utført. Dei driv òg eit viktig helseopplysingsarbeid forinnbyggjarane, seier ho.

Helse Vest fekk inn 127 søknader frå organsiasjonar iheile regionen. Pengane blei fordelte etter avtalte kriterium, itråd med råd frå det regionale brukarutvalet.

Du finn tildelingskriteria, lista over kva fororganisasjonar som fekk støtte og kor mykje pengar dei fekkpå internettsidene til Helse Vest: helse-vest.no/sw844.asp

Åpner for direkte henvisning til private

I løpet av våren endres praksisen med atpasienter må henvises til private aktørervia offentlige sykehus. Endringen betyrat fastleger, spesialister og sykehus kanhenvise pasienter direkte til privatespesialister og klinikker/ sykehus. Kraveter at den private aktøren har avtale medHelse Vest.

– Grunnen til at Helse Vest inngåravtaler med private aktører, er at vi ønsker å få ventetideneytterligere ned. Derfor øker vi kapasiteten på defagområdene der vi har lange ventelister. Dette gjelder foreksempel øye og øre–nese–hals, sier rådgiver GjertrudJacobsen i Helse Vest.

Helse Vest har invitert til anbudskonkurranse innendagkirurgi og sykehusinnleggelser. Tilbudsdokumenter fraulike private anbydere gjennomgås nå. Så snart avtalene erinngått, åpner Helse Vest for direkte henvisning til de privateaktørene. Avtalene gjelder for ett år. Helse Vest har, før denye avtalene inngås, avtaler med 11 private spesialister og treprivate klinikker og sykehus.

Bjørg Sandal

Gjertrud Jacobsen

Nasjonalt kompetansesenter til StavangerHelsedepartementet har godkjent etableringen av et nasjonaltkompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved HelseStavanger HF. Dermed vil behandlingstilbudet for pasientermed Parkinsons sykdom, tremor og dystoni bli styrket.

Senteret skal spille en avgjørende rolle i utviklingen av etbedre behandlingstilbud for sykdomsgrupper som Parkinsonssykdom, tremor (skjelvinger) og dystoni (ufrivilligebevegelser). I tillegg skal senteret drive forskning ogformidling av informasjon om bevegelsesforstyrrelser for åfremme et bedre og riktigere pasienttilbud i hele landet.

Nasjonalt søvnsenter til Haukeland Helsedepartementet har bestemt at et nytt nasjonaltkompetansesenter for søvnsykdommer skal legges tilHaukeland Universitetssykehus. Senteret er tenkt som ettverrfaglig samarbeid mellom flere avdelinger som arbeidermed søvnrelaterte sykdommer.

– Dette blir i høyeste grad tverrfaglig, sier HåvardSkeidsvoll, seksjonsoverlege på Nevrologisk avdeling.

– Vi har allerede i dag et godt samarbeid mellom alleavdelinger som arbeider med søvnrelaterte tilstander ogsykdommer, og når vi nå får en mulighet til å få en formelltilknytting, blir dette veldig bra. Særlig spennende blir det åse hvordan vi kan greie å få synergieffekter ut av etsamarbeid mellom den kliniske virksomheten ogbasalforskningen, sier Skeidsvoll.

Populær nettstad– At så mangepersonar er inne pånettsidene våre kvarmånad, tek vi som eitklårt uttrykk for atmange er interesserte idet vi arbeider med –og at dei finn det deileitar etter. Dette seierBjørg Sandal,informasjonsdirektør iHelse Vest, som er godt nøgd med at nettstaden er blitt såpopulær på så kort tid.

Å etablere gode, informative og oversiktlege nettsider varei prioritert oppgåve heilt frå starten av. I slutten av mai vartwww.helse–vest.no lansert, og kvar månad har talet påbesøkande stege. I juni var det 5400 personar som var innepå sidene, i juli 6900, i august 13 500, i september 18 600, ioktober 19 300, i november 20 000 medan talet fordesember var 19 600.

Også talet på personar som abonnerer på dei elektroniskenyheitene frå Helse Vest har auka. Ved årsskiftet var det ca.400 personar som har teikna abonnement påpressemeldingar / nyheiter frå Helse Vest.

– Tenestene er gratis og tilgjengelege for alle, seierSandal, som oppfordrar dei som er interesserte i å abonnerepå elektroniske nyheiter om å gå inn på internettsidene ogklikke på sirkelen “Abonner på nyheter”. Då kan duregistrere deg som abonnent.

Han er en ledende fagperson innen arbeidet med barn ogungdom med autisme, Ståle Itland. Han har jobbet med dettefagfeltet ved Førde sentralsjukehus siden 1994. Under og etterstudietiden opparbeidet han seg praksis ved å arbeide påinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede, før han begynte iAetat i 1989. I 1994 kom han til Førde sentralsjukehus.

Barn med autisme har ofte også psykisk utviklingshemning.Autisme viser seg ved at barnet har dårlig eller manglende språk.I tillegg har det dårlig evne til kontakt og lek med andre. Barnethar også et spesielt reaksjonsmønster. For eksempel kan detreagere med sinne og fortvilelse når det må forholde seg tilforandringer. Ofte har barn med autisme det som kan virke somspesielle interesser: De vil for eksempel heller kose med hardegjenstander istedenfor myke teddybjørner. Fagfolk regner med atèn av tusen kan ha en form for autisme.

Det første psykologen gjør når et barn blir henvist, er å intervjueforeldrene.

– Intervjuet er omfattende, og vi snakker om hvordan barnetvar som spedbarn, hvordan det gjør seg forstått, og hvordan detleker. Deretter gir vi barnet små oppgaver for å teste evnene. Alleoppgaver er tilpasset alder. For de minste barna, som kanskjebare er sju eller åtte måneder gamle, kan det dreie seg om åplukke opp eller fokusere på en gjenstand, forteller Itland.

På bakgrunn av testingen og intervjuet med foreldrene, kanpsykologen anbefale hvilke tiltak som vil passe for barnet.Resultatene blir best dersom tilfellene oppdages tidlig.

– Både PPT (pedagogisk–psykologisk tjeneste) oghelsestasjonene er blitt flinke til å henvise barn som har tegn påutviklingshemning. Vi kan dermed sette i gang tiltak tidlig. Myeav vår tid går med på å reise rundt i fylket for å rettledeassistenter og pedagoger i barnehager og skoler, sier Itland.

Ved avdeling for barnehabilitering legges det vekt påtverrfaglig samarbeid. Både lege, psykolog, vernepleier,ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og sykepleier arbeider vedavdelingen.

– Det er svært tilfredsstillende å jobbe tverrfaglig. Vi er enliten avdeling som jobber med helse og livskvalitet. Her bidraralle til helheten. Vi arbeider innen et prioritert område, selv omvi ikke får så mye oppmerksomhet, sier Itland.

Han mener at optimisme og pågangsmot er viktigeegenskaper når man skal jobbe med barn medfunksjonshemninger. Når man arbeider ambulerende er detdessuten viktig å trives i bil, og man må synes det er greit åjobbe lange dager. Etter hvert opparbeider man seg erfaring ogser hva unger blir glade for og hva som får dem til å sitte rolig.Det er viktig når man skal teste evnenivået, og også når man skallære dem å snakke.

– Jeg har nok lært meg en del ting som de fleste andrepsykologer ikke trenger å vite. For eksempel hvor gøy ungenesynes det er med såpebobler og ballonger, sierpsykologspesialisten.

NR. 1 2003 SIDE 15

Profil

– Optimisme og pågangs-mot viktig når man skaljobbe med barn medfunksjonshemninger

– Vi ser gode resultat av arbeidet vårt medbarn som har autisme. De tilfellene somoppdages tidlig, for eksempel i tre–årsalderen, kan noen ganger nærme seg detsom er normalt språk for jevnaldrende vedskolestart. Ved hjelp av testing kan vi målede gode resultatene, sier psykologspesialistStåle Itland.

Navn: Ståle ItlandAlder: 49Yrke: Psykologspesialist i habiliteringArbeidssted: Førde sentralsjukehus, avdeling

for barnehabilitering

Fot

o: O

lav

Rei

akva

m

B - Blad Returadresse:Helse Vest RHFPostboks 303 Forus4066 STAVANGER

Smykke

Brureteppe, Voss sjukehus. Vove av Ragna Dolve. Teppet er ei gåve til

sjukehuset frå Voss Helselag i 1964. Veveteknikken vert kalla skilbragd, og er

rekna for å vera avansert samanlikna med annan åklevevnad. Særmerkt er at

botnveven er i leret (lin eller bomull), og mønsterinnslaga i tunt farga ullgarn.

Historiske funn viser at denne type vev er gamal, på Voss truleg over 200 år.

Bakgrunnen for dette brureteppet er eit gamalt teppe (ukjent opphav) med

mønster i ruter. Teppet vart rekonstruert i 1960–åra, og er i dag modell for dei

brureteppa som vert vovne på Voss. Fargane er dei same som i bunaden: raudt,

grønt, mørkblått og litt gult. Skilbragdteppet har vore, og er, ein prydtekstil. Slike

teppe vart tekne fram når det til dømes var bryllaup eller barnedåp.

I den tida det var ridande bryllaup, måtte ein ha to brureteppe; eit i salen til

brura og eit til brudgommen. Seinare då kjerrevegane kom, skulle brureteppet

liggja i kjerrestolen. I kyrkja vart teppa lagde på vigslestolane.

TEKST: Ingebjørg Seim.

39 millionar til forskingMidlar til forsking for 2003 erfordelt i Helse Vest.Samarbeidsorganet mellomUniversitetet i Bergen og HelseVest fordelte 39 millionar kronerlike før jul.

– Vi har ein omfattandeforskingsaktivitet i helseregionen.Dette er ein avgjerande føresetnadfor å betre kvaliteten påhelsetenestene og vere konkurranse-dyktige, seier viseadministrerandedirektør Helge Bryne i Helse Vest.Han er svært nøgd med at det kominn heile 162 søknader. Tilsette ihelseforetaka søkte blant anna omstøtte til klinisk forsking, doktor-gradsstipend og vitskaplegeprosjekt. 78 søknader blei innvilga,og desse er fordelt på heileregionen.Du kan finne ut kven som har fåttmidlar og summen dei har fått pådenne internettadressa:http://www.haukeland.no/fou/tildeling.htm

Her

heim

Fot

o, V

oss