Fornøyde med travle liv s. 4 Taler brukernes sak i helseregionen s. 8

Rusomsorg s. 9Kunnskap og mestring s. 10Syketransport s. 14

vestInformasjonsavis for Helse Vest

helsei

Nr. 6, 2003

Heder og ære og 50.000kroner går til renholds-avdelingen ved Kvinne-klinikken i Helse Bergen foret arbeidsmiljøprosjekt for 55årsverk. Avdelingsleder ElinFjellbirkeland ønsket å gjørearbeidet mer variert, giarbeidstakerne større med-bestemmelse og skape etbedre arbeidsmiljø. Det harfått synlige resultatergjennom sykefraværet, somer redusert fra 15,9 til 8,8prosent.

Hegnar Online, 27. november 2003

Mange vestlendingar må bu seg på eijul under dyna. Ingenting tyder på atinfluensaen er på retur. Erfaringsviskan ein influensaepidemi vare inntilto månadar. Så langt har vi berre gjortunna tre veker, og dermed kan åretsinfluensa bite seg fast til langt ut iromjula.

Bergens Tidende, 27. november 2003

Atter en gang trues Sandnes sykehusmed nedleggelse. Det foreligger etforslag om å fjerne de tosengepostene med 44 senger. Detkan bety kroken på døra.

Stavanger Aftenblad, 28. november 2003

Smugrøyking på sjukehusa blir ikkjeeit større problem når det blir innførtrøykeforbod. Det meiner JosteinMelheim i brukargruppa som harkome med forslaget om forbod motrøyking på sjukehusa.

NRK Sogn og Fjordane, 20. november 2003

hørt&

lest

RedaksjonBjørg Sandal (ansvarlig redaktør)Elisabeth Huse

BidragsytereKjetil Alsvik (foto)Compartner AS (tekst)

Kontakt oss:info@helse-vest.no Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilretteleggingEirik Moe Grafisk Design, Stavanger

TrykkeriColor Print, Sandnes

Opplag2o ooo

Informasjonsavis for Helse VestHelse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

SÅ ER JULEMÅNADEN HER IGJEN, og vi ser fram til den etterlengta feiringa,med fredeleg familieliv, mykje lys og mykje varme.

Denne hausten har bydd på mange utfordringar. Ikkje minst uroar det oss atøkonomien viser blodraude tal. Sjølv om det ikkje hjelper oss ut av denøkonomiske knipa, er vi ikkje fri frå tanken om at ei meir rettferdigøkonomisk fordeling regionane imellom ville gitt oss ein annleis situasjon.Pengane vi er lova kjem altfor seint - og er altfor få - samanlikna med detvest skulle hatt ekstra, ut frå objektive kriterier. Og no er dei førstehelseforetaka i gong med djuptgripande tiltak. Arbeidet med å modernisere, endre og tilpasse sjukehustenestene må haldefram. Vi må greie å sette pasienten høgare på dagsorden, vi må greie å leggeom interne rutinar for å få til ein enda betre pasientflyt, vi må greie åsamarbeide betre på tvers av avdelingar – for å nemne nokre avutfordringane. Mykje av dette heng saman med haldningar, tradisjonelle oginnarbeidde arbeidsmåtar som må endrast for å nå måla for den modernespesialisthelsetenesta.

I desse dagar gjer vi oss også klar til å ta fatt på nye oppgåver. Frå nyttår fårdei regionale helseforetaka ansvaret for rusfeltet; det gjer at dei rusmiddel-avhengige får styrka helse- og behandlingstilbodet sitt. I tillegg overtar viansvaret for sjuketransporten.

Jul er stress, høyrer vi. Om vi ikkje får gjort reint alle stader og om vi ikkje får baka alle sortane viplanla, er det viktigaste å skape ei lun og god atmosfære. Vi har altfor lett forå seie at vi er stressa. Stressbegrepet er nærast eit moteord. Men er det slik atstress er farleg for helsa vår? Helse i vest har snakka med nokre av dei somarbeider med stress til dagleg.Ro deg heller ned og nyt førjulstida. Kjenn på dei gode luktene i huset, nytdei velkjende julesongane og planlegg gjeremåla som må til. Tenn mange lys,fyr i peisen og kos deg med førebuingane!

På vegne av Helse Vest sender eg dei beste ønske om ei fin jul og eitinspirerande nytt år.

vesthelsei

Leiar

Mykje lys og mykje varme

Informasjonsdirektør

Store utfordringer til tross. Det er enfornøyd styreleder som ser tilbake på de toførste driftsårene etter reformen. Mai Vikmener Helse Vest og helseforetakene iregionen har markert seg positivt, ikkeminst i nasjonal målestokk.

Ledende innen kvalitet og forskning- Vi konstaterer at vi behandler flerepasienter enn tidligere og at ventetidene erredusert. Det er forhold som har vært høytprioritert. Dessuten har vi fått en bred oggod oversikt over kvaliteten på detjenestene vi tilbyr. I dag er vi ledendeinnen kvalitetsarbeid, sier Mai Vik. Styrelederen trekker også framforskningsarbeidet i regionen som enviktig og positiv del av satsingen.- Denne høsten gjennomførte vi envellykket forskningskonferanse hvor videlte ut priser for fremragende forskning.Under konferansen ble regionen framhevetsom nasjonalt ledende innen forskning avrepresentanter fra bådeHelsedepartementet, Norges Forskningsrådog utenlandske fagmiljøer, forteller MaiVik.

Samarbeid og kompetanseStyrelederen trekker fram et konstruktivtsamarbeid med universitet og høgskoler iregionen som én av forklaringene påsuksessen. - Vi er opptatt av at også forskning ogutvikling er direkte knyttet til kvalitetenpå tjenestene våre. Det handler blantannet om å rekruttere de dyktigstefagfolkene, framholder Vik, og viser til atHelse Vest er ledende innen områder sombrannskade, akuttmedisin og behandlingav sterkt overvektige personer. - Det hadde vi ikke vært uten kompetanse,sier hun.

Rusomsorg – nytt ansvarFra 1. januar 2004 overtar Helse Vestansvaret for rusomsorgen i regionen. Medpasientstatus får rusmisbrukere utvideterettigheter i forhold til behandling oghjelp. De regionale helseforetakene overtar

det tilbudet som fylkeskommunene før harhatt ansvar for. - Ved at dette området blir vårt ansvar, vilfor eksempel fastlegene bli en langtviktigere del av apparatet i motsetning tildagens praksis hvor sosialkontorenegaranterer og henviser. Rusmisbrukere fårde samme rettighetene som alle andrepasienter, noe jeg mener er meget viktig.

Utfordringene står i køMange positive enkeltforhold til tross,regionen står overfor utfordringer på enrekke områder. - Vi har mye å gjøre når det gjelderventetider. Og vi kan ikke si oss fornøydmed det vi har fått til innen psykiatrien,og da særlig overfor barn og unge. Atresultatene her ikke er gode nok, skyldesdelvis stramme budsjetter og det faktum atdet tar tid å omorganisere et tilbud. Innenpsykiatrien sliter vi også med å rekrutterespesialistpersonell. For øvrig ersamarbeidet mellom spesialistene ogprimærhelsetjenesten et eksempel påområder hvor det må satses enda mer,framholder hun.

Utjevning av forskjellerEt annet viktig område hvor det fortsatt ermye ugjort, er på økonomisiden. HelseVest har fått aksept for at virksomheten erunderfinansiert i forhold til andreregioner. - Det er viktig for oss at våreier og Stortinget erkjennerdette, sier Vik. Dette kan imidlertid ikkehindre at regionen gårmot store underskuddde kommende årene.For 2003 er tallet noeover 300 millioner kroner.Selv om det jobbeskontinuerlig med åeffektivisere driften,representererøkonomienhele tiden ensvøpe.

Tydeligere prioritering- Vi nærmer oss et punkt hvor vi ikkelenger kan etterkomme etterspørselen etteralle former for spesialisttjenester. Somregion må vi forholde oss til deøkonomiske rammer vi har. Og da liggerdet an til en debatt om prioritering, endiskusjon som knapt nok er kommet igang. For å kunne prioritere på en bestmulig måte, kreves det et tett samarbeidmed fagmiljøene, slår Mai Vik fast.

Ny måte å tenke på I likhet med den øvrige ledelsen i regionener hun opptatt av å ha et så kompetenttilbud som mulig til de ulikepasientgruppene. Det krever en såkaltfunksjonsfordeling, at noen sykehus blirenda tyngre innen sine spesialområder,mens andre nedprioriterer de områdenehvor de likevel ikke kan tilby de bestetjenestene. - Vi må bare erkjenne at ikke alle sykehusskal behandle kreftlidelser, hjertesykdomog andre tilstander som krever en megetspiss kompetanse. Oversiktene overtilbakefallsprosenten i ulike pasientgrupperskiller de ulike sykehusene fra hverandre.Institusjoner med mange behandledepasienter har ofte en langt bedre statistikkinnen dette området enn det mindresykehus har. Dette må vi ta følgene av.Selv om dette er en ny måte å tenke påogså for våre brukere, tror jeg folk flest ermer opptatt av å få best mulig behandlingframfor til enhver tid kunne bli behandletså nær hjemmet som mulig, sier Vik.

Trekke i samme retningStyrelederen erkjenner at man fortsatt haren jobb å gjøre når det gjelder omdømme.Hun konstaterer for eksempel at mangeinnbyggere i regionen nærmest har mistetlitt av troen på spesialisthelsetjenesten.

- Vi må innrømme at vi ikke har fått klartfram vår måte å tenke og prioritere på.

Vi har en stor utfordring i å vise atvi gjør de rette valgene. Ved

siden av opinionen er detviktig at våre egne fagfolkstøtter opp om våre felles

prioriteringer. Også herhar vi en utfordring. Atorganisasjonen trekker ién og samme retning, er

en forutsetning forsuksess, slår Mai Vik fast.

– Økt fokus på kvalitet,men fortsatt mangeutfordringer i regionenStyrket kvalitet på helsetilbudet. Det ser styreleder Mai Vik som regionens viktigstemålsetting, snart to år etter at helsereformen ble iverksatt. Knappe ressurser betyrhardere prioritering. Det innebærer blant annet at helsetjenesten må bli endatydeligere på hvilke pasienter og diagnoser man skal prioritere.

Mai Vik

Hverdagen er travel for de tre femteklassingene ved Jåtten skole iStavanger. Som barn flest deltar de på flere fritidsaktiviteter etterskoletid. I tillegg må skolearbeidet gjøres skikkelig.

Vondt i magenMaria Larsen spiller blant annet sjakk, og har deltatt i NM ogandre turneringer.– Når jeg deltar i turneringer, får jeg av og til vondt i magenfordi jeg føler at jeg ikke har tid til å gjøre alt det jeg bør, sierMaria. Likevel trives hun svært godt når hun har mye å gjøre. Mariasfar, Tor K. Larsen, har også en travel hverdag.

Tiåringene Benedicte Eliassen, Vetle Nilsen

Salthe og Maria Larsen synes hverdagen kan

bli vel hektisk til tider. Når de stresser skikkelig,

merker de at kroppen gir beskjed.

Foreldrene deres vedgår gjerne

at hverdagen er hektisk, men

stress kan også være positivt,

mener de.

Fornøyde med travle liv

Tema:

STRESS

NR. 5 2003 SIDE 4

– Når jeg ikke klarer å organisere alt jeg skal gjøre skikkelig, fårjeg lett problemer med søvnen. Løsningen er å sortere hverdagenslik at jeg ikke tar på meg flere oppgaver enn jeg kan klare, sierTor K. Larsen.

MyteLarsen jobber til daglig som psykiater ved Rogaland psykiatriskesjukehus. I arbeidet sitt ser han at stress kan påvirke folkspsykiske helse.– Men selv om mange i dag har travle dager, er det kanskje enmyte at vi stresser mer nå enn før. Studier viser at for eksempelstammefolk i urskogen stresser mer enn vi gjør i Vesten. De allerfleste av oss lever nokså bedagelige liv. De som faller utenfor har

ofte vanskeligheter med å organisere livet sitt. Stress er noe annetenn travelhet, stress oppstår når det blir så travelt at man måutsette det som egentlig burde vært gjort tidligere. Det hektiskelivet vi lever disponerer for stress og krever ofte mer planleggingenn det vi er innstilt på. Hvor ofte sitter man bare rolig i en stolog leser en bok, eller tar med ungene på en dum kinofilm?Sannsynligvis altfor sjelden, sier Larsen.

Morgenene verstDe tre barna synes at morgenene er den mest hektiske tiden pådøgnet. Fem minutter for mye i sengen fører til ekstra høyaktivitet for å nå skolen.– Når jeg har dårlig tid klarer jeg ikke å sitte i ro. Da må jeg

NR. 5 2003 SIDE 5

At barn har voksne å snakke med, er viktig for å hindre at stresset overmanner hverdagen. Femteklassingene Benedicte Eliassen,Maria Larsen og Vetle Nilsen Salthe ved Jåtten skole i Stavanger har et godt og åpent forhold til lærer Monica Kvaløy Hjertvik.

gjøre noe hele tiden, sier Maria Larsen – og får gjenkjennendenikk fra de to andre.

Planlegger ukenVetle Nilsen Salthe synes tidvis det kan være vanskelig å få tid tilalt skolearbeidet før fritidsaktivitetene venter. Benedicte Eliassenhar klart å løse lekseproblemet.– Jeg prøver å gjøre leksene for hele uka på mandag. Da har jegtid til å gjøre de kjekke tingene etterpå, sier hun.Hos familien Eliassen kan uken bli i overkant hektisk. Tre av firesøsken og moren, Laila Eliassen, bruker store deler av fritiden påhester. Benedicte spiller i tillegg fotball.

Positivt stress– Hverdagen vår er nok veldig stresset, men vi har i stor gradlagt opp til det selv. Selv om vi har det travelt, kobler vi av når vi

er i stallen med hestene. Stresset er positivt, sier Laila Eliassen. Til tider merker hun at trøttheten kommer snikende. Løsningener å gå i stallen for å lade batteriene.– Siden vi er så mye i fysisk aktivitet, merker vi heller ingentingtil fysiske stressplager, sier Laila Eliassen.

Gir seg selv tidIngen av de tre barna synes vekslingen mellom fritid og skole ersærlig slitsom. – Jeg er sjelden trøtt når jeg kommer hjem fra skolen, sier Vetle.Vetles mor, Elisabeth Salthe, ser at sønnen kan ha en travelhverdag. – Men stress kan være så mangt. I vår familie er vi bevisst på hvavi gjør. Selv om vi i blant føler at hverdagen kan bli litt velhektisk, så sørger vi for å gi oss selv tid til å ta oss inn igjen, sierhun.

NR. 5 2003 SIDE 6

En del barnog ungeopplever detå leve opp tilforventningerog krav fraskolen,vennegjengeneller foreldresom svært

krevende. Det er viktig åhjelpe barna til å mestre disseutfordringene.For å hindre at barn blirovermannet av stress ihverdagen, betyr det mye atde har et godt miljø rundtseg.

– Å ha noen å snakke med eren viktig buffer for å taklestress. Godt sosialt miljø,både på skolen og i fritiden,gjør at barn og unge taklervanskelige situasjoner bedre,sier professor Edvin Bru vedSenter for Atferdsforskning(SAF) ved Høgskolen iStavanger.– Å stimulere barn og ungesvilje og evne til å søke hjelpnår de trenger det – og gjøredem oppmerksomme på hvordet er mulig å få hjelp, er ogsåviktig for å utvikle barn ogunges ferdigheter til å mestrestress. Dette er en viktig

oppgave for både foreldre oglærere, sier Bru.De som er mest stresset kanha en tendens til bare å se detnegative ved situasjoner dekommer opp i. Å hjelpe demtil å se at det finnes positivemuligheter, kan også være enviktig strategi for dempe stressblant barn og unge. Likeledeskan det å oppøve evnen til åmøte utfordringer på enstrukturert og systematiskmåte være viktig for å taklestress for noen. Mens andremå bli minnet på at detrenger atspredelse ogavkobling.

Ifølge professor Holger Ursinved Universitetet i Bergenopplever barn de sammestressymptomene som voksne.Ursin understreker atperiodevis trøtthet, stivemuskler og magetrøbbel ikketrenger å være farlig.– For at barn skal takle stresspå en god måte må foreldrenepasse på at barna har en bralivsstil med nok fysiskaktivitet, rette matvaner oggod søvnhygiene. Samtidig erdet viktig at barna oppleverlivet som meningsfullt, sierUrsin.

– Godt miljø hjelper mot stress

Edvin Bru

Tema:

STRESS

Femteklassingene Maria Larsen, til venstre, Benedicte Eliassen og Vetle Nilsen Salthe, er i aktivitet hele tiden. Å sitte for lenge i ro er kjedelig.

Folk trenger ikke frykte stress. Tvert imot erstress en nødvendig del av livet. Utfordringener å takle problemene riktig. Professor HolgerUrsin synes det blir fokusert altfor mye pånegativt stress.

Holger Ursin er professor dr. med. ved seksjon for fysiologiskpsykologi ved Universitetet i Bergen. Han er prosjektkoordinatorfor Senter for stress, søvn og helse og han lederforskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk.

Nødvendig å stresseAlle opplever at noe skjer med kroppen når vi for eksempel hardet travelt med å få ting gjort innen en bestemt tidsfrist eller detskjer noe vi blir skremt av. Ursin påpeker at stressreaksjoner ersunne og nødvendige alarmreaksjoner, som finnes hos allemennesker og dyr. – Når alarmen i kroppen går, må den være så ubehagelig at denfår oss til å reagere. Forestillingen om at noe er farlig fordi det erubehagelig, er feil, sier Ursin.

Tar vare på ossStress er en alarmreaksjon som setter i gang flere prosesser ikroppen. Alarmen skal få oss til å fokusere på det problemet vistår overfor.– Maskiner blir utsatt for slitasje ved bruk. Om en maskin står iro, blir den ikke slitt ut. Kroppen vår kan ikke bli sterk av åhvile. Den er nødt til å bli belastet for å bli sterkere. Totalutkobling fører bare til at vi blir slappere, sier Ursin.

Hvil etter stressSamtidig er det slik at kroppen vår trenger å hvile etter at denhar vært gjennom en belastning eller treningsøkt. – Vekslingen mellom nok aktivitet og nok hvile er svært viktigfor at vi skal takle livet på en grei måte, sier Ursin.Hvis vi utsetter oss selv for mye belastning uten å sørge forskikkelig hvile, vil vi få negative reaksjoner. Søvnproblemer ogmuskellidelser er vanlige tegn på at vi ikke mestrer deutfordringene vi er utsatt for.

Søvnhygiene– Mange tar ikke hensyn til at kroppen har behov for nok hvile.De forskyver også døgnrytmen ved å legge seg sent. Å ta igjensøvnmangelen ved å sove lenger de dagene man kan, hjelperikke. Det eneste som skjer er at man påfører seg selv jet lag, sierUrsin.

Opp og ned i livetAlle mennesker vil oppleve at livet ikke alltid er like lyst. Atskole og jobb tapper oss for krefter. At forholdet til vårenærmeste lider eller at hverdagen er så hektisk at vi ikke klarer åta oss inn, er helt naturlig.– Problemene for den enkelte oppstår først når han eller hun

ikke klarer å mestre stresset. Da er det lettere å bli alvorlig plagetav muskelsmerter, konstant trøtthet eller problemer med mageog tarm. Men i lett grad er slike plager noe vi finner hos allemennesker. Det er naturlige reaksjoner alle opplever, sierprofessoren.Ursin reagerer på at media ofte fokuserer på stress som negativt.– Oppslag som at 50 prosent av de som er i arbeid er trøtte etterjobb er med på å sykeliggjøre normale problemer. Det eringenting galt med folk selv om de er trøtte i perioder, sier han.

HåpløshetOm vi opplever hele livssituasjonen vår som håpløs, vil kroppenreagere på sin måte.– Alarmen går alltid når målene vi har i livet ikke stemmer medvirkeligheten. Da er det om å gjøre å avstemme målene våre tilden virkeligheten vi lever i, sier han.Å skifte jobb, flytte fra ektefelle eller samboer eller gjøre andreendringer i livssituasjonen, fjerne ikke alltid problemene. Sitterde dypt nok, følger de med uansett hvordan livet endrer seg.Hvis man har lært seg at man mestrer vanskelige problemer vildenne selvtilliten kunne hjelpe, selv i de vanskeligste situasjoner ilivet.

Livsstil betyr myeFor å takle stresset må denenkelte av oss passe på atvi lever på en måte somgjør oss i stand til å møtenedturene på en godmåte.– Ved å være i fysiskaktivitet, spise riktig ogsørge for nok hvile, vil dealler fleste av oss takle etliv med stress, sier Ursin.Problemene oppstår nårfolk mister motet, og ikkeser hvordan de kankomme seg ut avsituasjonen de er i.– Utfordringen er å fange

opp dem som ikke trordet nytter med enlivsstilsendring. De somføler at livet er ganskehåpløst ser ingen nytte avå satse på ny livsstil. Deter ikke noe som hjelperdem likevel. I arbeidsliveter vi flinke til å gjørefriske mennesker friskere.Det er verre å få gjort noemed dem som virkeligsliter, sier Ursin.

NR. 5 2003 SIDE 7

Holger Ursin

– Stress er sunt

Bedre samarbeid mellom sykehusavdelingene.Pasientene skal bli godt mottatt ved sykehusene.Og utenlandske legers norskkunnskaper. Det erblant sakene Helse Vests regionale brukerutvalg harvært opptatt av i år.

Fot at de som kommer i kontakt med sykehusene i helseregionenskal bli møtt på best mulig måte, ble det regionale brukerutvalgetopprettet for halvannet år siden. Utvalget består av seksrepresentanter fra Funksjonshemmede Fellesorgansiasjon (FFO) ogto fra Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner(SAFO). Medlemmene kommer fra alle de tre fylkene iHelseregion Vest.

TalerørBrukerutvalgets oppgave er å være brukernes talerør. Utvalgetspiller en viktig i rolle i å gi ledelsen og styret i det regionalehelseforetaket innblikk i hva som opptar brukerne.– Vi har et veldig vidt mandat. Vår oppgave er i stor grad å væretalerør for regionens vel 900 000 innbyggere, sier leder IngridMällberg i det regionale brukerutvalget.Utvalget brukte noe tid det første halvåret til å finne ut hvordandet skulle arbeide. I 2003 har utvalget jobbet etter kjørereglene detkom fram til.

Mange sakerÅret har vært hektisk for utvalgsmedlemmene.– Mye tid går med til å sette seg inn i saker. Sakene vi leverer fraoss må være grundig gjennomarbeidet, sier Mällberg.Flere viktige saker har stått på utvalgets agenda. Ikke minst harutvalget vært opptatt av at funksjonsfordelingen i helseregionenskulle bli til beste for innbyggerne.

SamarbeidEn annen av sakene utvalget har prioritert er å arbeide for bedresamarbeid mellom avdelingene på sykehusene.

– Mange pasienter ankommer sykehuset med én diagnose. Der fårde behandling for den sykdommen de ble lagt inn for, og blir såsendt hjem. Dette skjer selv om pasienten kanskje har flerediagnoser. Med bedre samarbeid internt på sykehusene kunnepasienten fått behandling for alt når han eller hun først var innlagt,sier Mällberg. Utvalget antar at man dermed kunne redusert antalletgjeninnleggelser og svingdørspasienter.

Trygghet ved ankomstMedlemmene i det regionale brukerutvalget ønsker også at det blirgjort så mye som mulig for at pasientene skal oppleve tryggerammer når de ankommer helseinstitusjonene. Mällberg viser til at mennesker som blir innlagt på sykehus ofte er ien vanskelig livssituasjon.– Ved flere av foretakene i regionen er det for eksempel veldig trangti mottakelsen. Ofte ligger det køer med pasienter på gangen. Da erdet viktig at pasientene blir møtt av erfarne leger, påpeker Mällberg.Hun mener også at erfarne leger i mottakene kan være med på åhindre at noen blir lagt inn på sykehus uten egentlig å ha behov fordet.

SpråkproblemerFlere brukere har meldt tilbake til brukerutvalget at de føler segusikre når de treffer leger som ikke snakker så godt norsk.– Når folk er i sårbare situasjoner, er det viktig at de slipper å slitemed å gjøre seg forstått og med å forstå hva legene sier. Derfor erdet viktig at de utenlandske legene i helseregionen har godenorskkunnskaper, sier Mällberg.

Gode erfaringerI starten var utvalgsmedlemmene litt bekymret for hvordan arbeidetderes ville bli siden ingen fra administrasjonen hadde fast plass iutvalget.– Det viste seg å ikke være et problem i det hele tatt. Hver gang vihar behov for orientering fra Helse Vest, stiller de opp på møtenevåre, sier lederen.For å ha muligheten til å påvirke viktige saker, har Mällberg og deandre i utvalget kommet fram til at de må inn så tidlig som muliginn i pågående prosesser i Helse Vest.– Å komme inn i saker så tidlig som mulig fører til bedre resultaterfor alle parter, sier hun.For medlemmene i utvalget er det også viktig å ha kontakt med deforskjellige organisasjonene for funksjonshemmede og kronisk syke,både for å få og for å gi korrekt informasjon.– Sykehusreformen er en kjempeutfordring for alle impliserte,hevder Mällberg. Hun er også svært opptatt av at ansattesarbeidsforhold må bli bedre og gi mer tid til omsorg for pasientene ien travel hverdag.

NR. 5 2003 SIDE 8

Taler brukernes sak i helseregionen

Ingrid Mällberg

Nær 90 søknadar om tilskot tilhelsefremjande arbeidHelse Vest har fått inn nærare 90 søknadar om støtte fråbrukarorganisasjonar etter at søknadsfristen gjekk ut 1.desember. Helse Vest deler årleg ut midlar til brukar-organisasjonane og reknar samarbeidet med desse somavgjerande for å vidareutvikle helse- og sosialtenestene.Brukarorganisasjonane driv eit viktig arbeid overformedlemmene sine, og set i verk tiltak for medlemmene somkanskje elles ikkje ville blitt utført. Dei driv òg eit viktighelseopplysingsarbeid for innbyggjarane. Søknadane vil bli behandla i løpet av desember.

Det er Stortinget som harbestemt at de regionalehelseforetakene skal overtafylkeskommunens ansvar forrusfeltet. Ved å samle tilbudet tilde rusmiddelavhengige ihelseregionen, håper politikerneat tilbudet til denne gruppenblir bedre.

To reformerI løpet av året har Stortinget behandletRusreform I og Rusreform II. Rusreform Iinnebærer at de regionale helseforetakene får etutvidet ansvar for spesialiserte helsetjenester tilrusmiddelavhengige. – Opprinnelig ønsket regjeringen atkommunene skulle overta de spesialiserte sosialetjenestene. Flertallet på Stortinget ønsket at ogsådenne delen av rusomsorgen skulle leggesinnunder de regionale helseforetakene. 11.november vedtok Stortinget Rusreform II – ogga dermed de regionale helseforetakene ansvaretfor disse tjenestene også, sier plansjef HansStenby i Helse Vest. Rusreformen benyttes nåsom felles begrep for begge delene av reformen.

Bedre for misbrukerneBakgrunnen for rusreformen er at myndighetenehar sett at det erfaringsmessig har vært vanskeligfor rusmiddelavhengige å få tilgang til helse-tjenestene.– Ved å gi ansvaret for rusomsorgen til deregionale helseforetakene får vi et mer helhetlighjelpe- og behandlingstilbud til de som trengerdet, sier Stenby.I debatten i Odelstinget om reformene sahelseminister Dagfinn Høybråten at ” Nå vilogså kommunehelsetjenesten og fastlegene få et

større ansvar, blant annet ved å kunne henvisetil tverrfaglig spesialisert behandling forrusmiddelmisbruk. Det vil bety at demedisinske aspekter vektlegges mer vedhenvisninger. Samtidig er også sosialtjenestensikret henvisningsadgang på lik linje medkommunehelsetjenesten.”

SamordningFor at reformen skal fungere som planlagt, blirdet nå arbeidet med å få til en god samordningav tjenestene i helseregionen. I første omgangtrer Helse Vest inn i alle avtaler fylkes-kommunene har med private behandlings-institusjoner. – I vår region er ni av ti behandlings-institusjoner private. Den eneste offentlig eideer Flonikollektivet på Radøy utenfor Bergen.Flonikollektivet blir lagt inn under HelseBergen fra årsskiftet, opplyser Stenby.

Tettere samarbeid1. januar 2004 er like rundt hjørnet. Derfor vildet ta noe tid før endringene i rusreformene vilsette seg. I Helse Vest er det satt i gang etutviklingsprosjekt der både helseforetakene ogrusverninstitusjonene er representert.Utviklingsprosjektet skal komme fram til enbest mulig funksjonsfordeling mellom tiltakene.Samtidig er det en forutsetning at sam-handlingen mellom rusvernet, de somatiske ogpsykiatriske tjenestene og kommunene blir bestmulig for brukerne.

– Kommunene har et basisansvar irusomsorgen. Etter endt behandling skalbrukerne tilbake til hjemstedet sitt. Derfor erdet viktig at vi finner gode løsninger isamarbeid med kommunen, sier Stenby.

Noen faktaomrusomsorgenRusreform I innebærer at deregionale helseforetakeneovertar oppgaver og ansvarsom fylkeskommunene i dagivaretar med hjemmel i lovom sosiale tjenester. Detgjelder tjenester som harkarakter av spesialisertehelsetjenester, avrusning,utredning og kartlegging avbehandlingsbehov,spesialisert helsefagligbehandling. I tillegg får deregionale helseforetakeneansvar for å sørge forinstitusjonsplasser som kanta imot rusmisbrukere påtvang.Rusreform II omhandler deøvrige fylkeskommunalerusverntjenestene – despesialiserte sosialetjenestene.

Følgende institusjoner bliromfattet av rusreformen iHelseregion Vest:

● Askøy behandlingssenter,Askøy

● Bergensklinikkene,Bergen

● Flonikollektivet, Radøy● Kalfarkollektivet, Bergen● Haugaland A-senter,

Haugesund● Rogaland A-senter,

Stavanger● Duedalen

rehabiliteringssenter,Finnøy

● FA-BO, Stavanger● Basissenteret Blå Kors,

Sandnes● LAR Rogaland

(legemiddelassistertrehabilitering), Stavanger

Det arbeides i tillegg med åopprette en institusjon iNord-Rogaland forrusmisbrukere mellom 17og 23 år.

Helse Vest har ogsåmulighet for å tre inn ienkelte andre typersamarbeid fylkes-kommunene har per i dag.

NR. 5 2003 SIDE 9

Helse Vest skal sikre rusmiddel-avhengige et bedre tilbudFra 1. januar 2004 får Helse Vest ansvar for rusomsorgen. Målet er å sikrede rusmiddelavhengige et helhetlig helse- og behandlingstilbud.

Hans Stenby

- Du har jo pust som en fugleunge, sa legen til Helene JacobsenNetland etter å ha målt lungekapasiteten hennes til 30 prosent.Da hadde hun vært inn og ut hos fastlegen de siste to-tre årene -uten å få svar på hva som var galt.

- Jeg visste jo at noe ikke stemte. Jeg hadde gått ned i vekt og varkonstant trøtt. Hver dag sov jeg mellom to og tre timer etter

jobb. Alt av sosiale aktiviteter var historie og det eneste jeg tokmeg tid til var å besøke foreldrene mine, forteller hun.

Bedre livskvalitetKols kjennetegnes ved at lungefunksjonen er varig nedsatt somfølge av forandringer i luftveiene. Symptomer på sykdommen erblant annet pustevansker, hoste og slimdannelse. Røyking erhovedårsaken til sykdommen. Fra å gå i full jobb ble Helenesykemeldt etter at hun ble diagnostisert med kols. Etter at detverste sjokket har lagt seg, er det sorgprosessen som nå går singang.- Jeg gikk rett i kjelleren da jeg fikk diagnosen. Likevel har detvært positivt å få avklart hva som feilte meg. Nå har jeg i detminste en diagnose jeg kan forholde meg til, sier hun. Som kols-pasient har hun hatt stor nytte av kols-skolen ved lærings- ogmestringssenteret i Helse Fonna. - Det har vært fint å komme her og se at jeg tross alt er heldig oghar det bedre enn mange andre som lider av samme sykdom.Gjennom kurset har jeg dessuten fått god trening, ny kunnskapog bedre livskvalitet. Jeg har faktisk klart å øke lungekapasitetenmin litt, forteller hun.

Fortjener all rosHelene Jacobsen Netland kan ikke få fullrost de som jobber vedLærings- og mestringssenteret.- Alle er så positive og dyktige. De kan gi svar på alt og har alltidtid - i motsetning til på et travelt sykehus. Jeg har aldri følt megavvist på noen måte. Nei, de fortjener all ros, skryter hun. I tillegg til kols-skolen har hun også deltatt pårøykeavvenningskurs i regi av LMS-et.- Jeg klarte ikke å stumpe røyken umiddelbart selv om jeg fikkdenne diagnosen. Datteren min på 21 var rasende for det, og jegville jo slutte selv også. Det gikk ikke selv etterrøykeavvenningskurset, men nå har jeg vært røykfri en uke. Jegtar en dag om gangen, forteller 45-åringen. Hun håper at hun snart skal være i stand til å begynne å arbeideigjen. - Helst vil jeg jobbe 100 prosent som før, men jeg begynneruansett i aktiv sykmelding og så får jeg heller øke på i samrådmed legen, sier Helene Jacobsen Netland.

NR. 5 2003 SIDE 10

Kunnskap ogmestring girbedre livskvalitetI mars tok livet til Helene Jacobsen Netland endramatisk vending. Dagen før 45-årsdagen sinfikk hun beskjed om at hun led av kols(kronisk obstruktiv lungesykdom) og at hunaldri ville bli frisk igjen.

– Treningen og det sosiale har gitt meg mest. Og selvfølgeligkunnskapen, den gjør meg tryggere. Nå vet jeg at det ikke er farligå bli andpusten, sier Helene Jacobsen Netland om kols-skolen.Hun var aldri i tvil om å ta kurset. – Dette er en sykdom hvor enmå gjøre mye selv, sier 45-åringen.

Fysioterapeut Unni Syre underviser kols-pasienter i ulikepusteteknikker.

- Det hele begynte med lungepasientene, sierMargrete Bø Jørgensen. Hun erfunksjonsleder ved Helse Fonnas lærings- ogmestringssenter og har vært primus motor forsenteret siden det startet opp som et prosjekti 1997.- Mange av dem ble innlagt på ny flereganger i året og vi fant ut at de trengte littekstra veiledning. Derfor begynte vi medlungehabilitering i medisinsk avdeling. Likeetter utvidet vi tilbudet til diabetikere ogpasienter med hjertesvikt, forteller MargreteBø Jørgensen.

Ypperste kompetanseHøsten 2001 flyttet LMS-et fra medisinskavdeling og inn i egne lokaler i det ærverdige,gamle sykehushotellet like ved Haugesundsjukehus.- Det er ideelt for et LMS å ligge nærtfagmiljøet ved et sykehus, samtidig som deter atskilt. Da møter pasienten en annen ro ogstemning enn ved et sykehus, men får likevelet tilbud fra den ypperste kompetansen iområdet, sier Margrete Bø Jørgensen. Fra denspede begynnelsen har senteret utviklet seg tilå kunne tilby kurs og temamøter til pasienterog pårørende innen en rekke kroniske lidelsereller funksjonshemminger. - Vårt motto er at planlegging oggjennomføring av læringsopplegg best gjøres isamarbeid mellom tverrfaglig helsepersonellog erfarne brukere. Fokus på pasientens

egenmestring og brukermedvirkning ersentralt, forteller Margrete Bø Jørgensen.

Pasientene blomstrerHun understreker at arbeidet med å læreopp pasienter og pårørende er løftet etterat det har kommet innunder de firehovedoppgavene til sykehus oginstitusjoner i Helseregion Vest - sammenmed pasientbehandling, forskning ogutdanning.- Jeg føler meg utrolig privilegert som harfått være med på å bygge opp dettepionérprosjektet. LMS-et er ikke bare nyttpå Vestlandet, det er nytt i helsevesenet.Takket være dyktige medarbeidere og enledelse som har hatt tro på arbeidet, har vifått til dette, sier funksjonslederen.Hun har arbeidet ved Haugesund sjukehusi 36 år og ser for seg å tilbringe resten avsitt yrkesaktive liv ved lærings- ogmestringssenteret. – Det er inspirerende åse pasienter som blomstrer i den tiden deer hos oss. Det er det mest givende ved åjobbe her, forteller Margrete Bø Jørgensen.

Fulle av inntrykkHun framhever at det å lære opp pasienterog pårørende er besparende forsykehusene.- Dette er god samfunnsøkonomi. Vireduserer antallet kostbare gjeninnleggelserved sykehusene. Dermed går ogsåventetidene nedover. I tillegg reduseressykefraværet fordi mange blir friske nok tilå jobbe dersom de lærer seg til å mestresykdommen på best mulig måte,reklamerer LMS-sjefen. Hun understrekerat den korte innleggelsestiden vedsykehusene gjør arbeidet deres heltnødvendig. – Pasientene får ikke tid til å lære alt detrenger på ett eller to døgn. Når de dakommer hjem er de så fulle av inntrykk atde spør seg selv ”Hvordan var det nå dettevar igjen?”.

PS. Lærings- og mestringssenteret i HelseFonna var lenge det eneste tilbudet av sittslag på hele Vestlandet. Nå er tilsvarendesentre under utvikling i Helse Bergen ogHelse Førde. I Stavanger ble et nytt LMSoffisielt åpnet 13. oktober i år.

NR. 5 2003 SIDE 11

Fakta om HelseFonnas lærings-og mestrings-senter:● Senteret tilbyr blant annet

astmaskole for både barn ogvoksne, diabetes- oghjertesviktpoliklinikk,hjerteskole, lunge-rehabilitering (kols-skole),diabetes- og nyresviktskole,røykeavvenningskurs,temamøter og veiledning forpersoner med kronisksykdom.

● LMS-et har blant annetsykepleiere, fysioterapeut ogernæringsfysiolog knyttet tilseg i deltidsstillinger. Alledisse har også tilknytning tilenhetene der faget utføres.

● Når det er nødvendigbenyttes også annenfagkompetanse fraHaugesund sjukehus ikursopplegg og temamøter.Senteret tilbyr ogsåopplæring i helsepedagogikktil helsepersonell.

● LMS-et driver”Familieprosjektet” medmidler fra Sosial- oghelsedirektoratet. Målet er åbidra til at familier som harbarn med funksjonshemmingeller kronisk sykdom, skalmestre hverdagen.

● 1. januar 2003 fikk lærings-og mestringssenteret ansvaretfor håndtering (ta i mot oginnvilge søknader samt giopplæring i bruk ) avbehandlingshjelpemidler.

For mer informasjon sewww.mestringssenteret.no

Hjelp til selvhjelpVed lærings- og mestringssenteret (LMS) i Helse Fonna har dekommet langt i arbeidet med å bedre de kroniske pasientenesmestringsevne og gi dem økt livskvalitet. Arbeidet har ogsåøkonomisk verdi.

Margrete Bø Jørgensen

Resultata er presentertfor leiinga og deitillitsvalde i helse-foretaka. Rogalands-forskning (RF), som hargjennomført under-søkinga, arbeider for tidamed å setje samanendelege analysar av

situasjonen i kvart helseforetak. Desseskal vere klare før årsskiftet.

Positivt og negativtDet er mange trekk som går igjen i deiulike foretaka. Blant dei positive resultatascorar kor meiningsfullt arbeidet

oppfattast svært høgt, med knappe 90poeng på ein skala frå 0 til 100. Eit annapunkt som kjem bra ut er personlegutvikling, med drygt 80 av 100 poeng. Dei kritiske punkta er mellom annaforholdet mellom leiinga ogfagpersonellet samtbemanningssituasjonen. Når det gjeld detsiste punktet opplyser halvparten av deispurde at dei ”opplever stress av og til pågrunn av for lite personell”.

Konkrete tiltak- Kartlegging av arbeidsforholda iregionen er ein viktig reiskap iorganisasjonsutviklinga, seier personal-

og organisasjonsdirektør HildeChristiansen i Helse Vest RHF. Hoopplyser at det vil bli sett i verk konkretetiltak som resultat av funna imedarbeidarundersøkinga. Det vil skje iløpet av første halvår 2004. – Vi skal drøfte dette nærare med leiingaog dei tillitsvalde i kvart helseforetak førvi avgjer kva som skal gjerast, seier HildeChristiansen.

Medarbeidarundersøkinga bleigjennomført i sommar. 15 520medarbeidarar fekk tilsendt spørreskjemai posten. 5 805 av desse har svart, nokosom gir ein svarprosent på 37,4.

NR. 5 2003 SIDE 12

Meiningsfullt arbeid - lita tidMedarbeidarar ved sjukehusa og institusjonane i Helseregion Vest føler dei har eit meiningsfullt arbeidog høg kompetanse i forhold til jobben dei gjer. Mangel på tid og forholdet mellom administrasjon ogfagpersonell oppfattast som mindre positivt. Det viser resultata frå medarbeidarundersøkinga, der allehelseforetaka deltok med unntak av Helse Fonna.

HildeChristiansen

Av dei som deltok i medarbei-darundersøkinga utgjorde sju-kepleiarar, jordmødrer, hjelpe-pleiarar og barnepleiararknapt halvparten. Svara tildenne gruppa er brukt somNoreg sitt bidrag i ei saman-likning med tilsvarande yrkes-grupper i det EU-finansierteNEXT-prosjektet (NursesEarly Exit Study).

Noreg og Nederland godt utI prosjektet deltek ti europeis-ke land, Belgia, Danmark,Finland, Storbritannia, Italia,Noreg, Nederland, Tyskland,Polen og Slovakia. Over 30000 sjukepleiarar og hjelpe-pleiarar har svart på spørsmålom til dømes kor mykje deijobbar, kor nøgde dei er medarbeidet og om dei ønskjer å

slutte. Generelt sett kjemNoreg saman med Nederlandsvært godt ut når det gjeldindikatorar på arbeidsforholdog helse.

Minst ønske om å slutteSamanlikna med dei andreeuropeiske landa er Noregsaman med Nederland ogBelgia det landet der ønsketom å slutte i pleiaryrket erlågast. Av tilsette i pleiaryrka iNoreg opplyser 12 prosent atdei fleire gonger per månadtenkjer på å slutte i pleiaryrketog begynne med noko anna.Tilsvarande tal for dei ti euro-peiske landa samla er 16 pro-sent. Når det gjeld løn er deifranske, belgiske, danske ognederlandske pleiarane mestnøgde, følgde av Storbritannia

og Tyskland. Noreg er blantlanda med kortast gjennom-snittleg arbeidstid.Pleiepersonellet i Nederlandjobbar i gjennomsnitt 25timar per veke. For Noreg ertalet 27 timar. Resultata viseròg at norsk pleiepersonalejobbar færrast helgar permånad.

65 prosent nøgde med jobbenKor nøgd ein er med jobbener i denne undersøkinga reknasom eit gjennomsnitt av fleirespørsmål om ulike sider vedtrivsel. Noreg og Nederlandkjem best ut i Europa. 65prosent av det norske pleie-personalet og 57 prosent avdei nederlandske svarer at deier tilfredse med jobben.

NR. 5 2003 SIDE 13

Utdrag fråresultata:

● Undersøkinga viser atmuligheita for læring ogutvikling i helseforetakaer særs stor. Nærare 90prosent av dei spurdesvarte at dei i nokon ellerstor grad har eit variertarbeid, ein jobb som krevinitiativ, dei lærer nyeting og har muligheit forå bruke evnene sine.

● 90 prosent seier seg godttilfreds med jobben. Avdei ulike yrkesgruppeneer hjelpepleiarar ogfysioterapeutar (95prosent) mest tilfredse.Bioingeniørar ogpsykologar er nokomindre tilfreds.

● 14 prosent av dei spurdeopplyser at dei arbeiderutanom stillinga ihelseforetaket.Psykologane arbeider istørst grad utanomhelseforetaket (40prosent) følgd av legane(29 prosent), ergo-fysioterapeutar (22prosent) og sjukepleiarar(12 prosent).

● Heiltidstilsette legararbeider i gjennomsnitt48 timar per vekeinkludert altovertidsarbeid menspsykologar og tilsette iadministrasjonen har nestlengst arbeidstid med 40timer.

● Blant menn arbeider 87prosent heiltid mot 60prosent av kvinnene. 8prosent av deiheiltidstilsette ønskjerredusert stilling. Dennedelen er nokså likt fordeltmellom kjønna og ingayrkesgruppe peiker segspesielt ut.

Norske pleiarar deimest nøgde i EuropaPleiepersonellet i Helse Vest er mest tilfreds med jobben sin samanliknamed pleiarar i ni andre europeiske land. Dei arbeider òg færrast timar perveke og færrast helger i månaden. Det viser ei fersk europeisk undersøking.

Illustrasjonsbilete

Fra 1. januar 2004 overtar Helse Vest ansvaret forsyketransporten i Helseregion Vest. Dettemedfører ingen vesentlige endringer for pasienteneller andre som bestiller pasienttransport til og frasykehuset.

Tidligere var det i hovedsak kjørekontorene tilknyttetfylkestrygdekontorene som håndterte syketransportordningen.Bakgrunnen for overføringen til de regionale helseforetakene kansammenfattes i tre punkter:

● Hensynet til at den som utløser en utgift selv skal hakostnadsansvaret (altså sykehusene).

● Ønske om å stimulere til å gi behandling nær pasienten nårdette er til hans beste.

● Kostnadseffektivisering ved økt utnyttelse avsamordningsgevinster.

Hvordan bestille syketransport?Syketransport skal i utgangspunktet foregå med rutegåendetransportmiddel. Er det medisinske grunner for det, kanbehandler (lege, psykolog eller annet helsepersonell) rekvireredør-til-dør-transport, altså drosje. Dette skjer ved at pasienten fåren rekvisisjon for transporten.Fra nyttår vil det bli opprettet et såkalt kjørekontor i hverthelseforetak. Dette kontoret vil være åpent hverdager mellomklokken 8.00 og 15.00. Kjørekontorene i landet har ett fellestelefonnummer: 810 33 710, men pasienter som ringer dettenummeret vil automatisk bli koblet videre til sitt lokalekjørekontor. Pasienten oppgir rekvisisjonsnummeret tilkjørekontoret, hvor han skal reise fra og til, samt hvilken tid hanmå være hos behandler (sykehuset). Pasienten vil da få et tidspunkt for når drosjen ankommeravreisestedet og han vil få vite om han skal dele taxi med andrepasienter. Når det gjelder returen fra sykehuset bestillessyketransport som oftest fra den enkelte avdeling.

Deling av taxiØnsket om å samordne pasienttransporten kan resultere i atpasienter i økende grad må dele taxi til og fra sykehuset dersomdet er praktisk mulig. Pasientene må også være forberedt på atdet kan bli noe venting i de tilfellene hvor det er hensiktsmessigå dele transport med andre pasienter.

Når man kjører selvBestillingsprosedyren er i grove trekk den samme dersom detgjelder bestilling av annen transport, for eksempel båt og tog.Bestilling av fly skal skje via telefonnummer 815 33 610, som eret nasjonalt telefonnummer for bestilling av syketransport medfly.

Dersom pasienten velger å ordne transport selv, kan han fårefundert kostnadene i ettertid ved å framlegge dokumentasjonpå reisen. Da må pasienten imidlertid ta kontakt medtrygdekontoret i sin kommune. Her vil han kun få refundertbilligste reisemåte etter faste satser.

NB! Endringene som her er skissert får ingen konsekvenser forambulansetjenesten i helseregionen.

Helse Vestfår ansvarfor syke-transport

NR. 5 2003 SIDE 14

Kjørekontorene: 810 33 710

Kl. 8.00 – 15.00

Han bestemte seg for å bli lege da han gikk på gymnaset. Mendet er tilfeldigheter som gjør at han har endt opp somhjertespesialist. – Jeg vurderte en stund å bli øyespesialist. Men så var jeg med ien hjerterelatert forskningsstudie og da var det gjort, jeg ville blikardiolog, forteller Waage.

Driver hjerteovervåkningenI dag er han den eneste fast ansatte hjertespesialisten i HelseFonna. Han driver hjerteovervåkningen og opererer allepacemaker-pasientene i Helse Fonna. - Jeg jobber for det meste pasientrettet og lite medadministrasjon. Jeg utfører hjerteundersøkelser av innlagte ogpolikliniske pasienter for eksempel ved hjelp av ultralyd.Dessuten har jeg en del undervisning av yngre leger,legestudenter og sykepleiere, forteller hjertespesialisten.

Mange sterke opplevelserI jobben sin treffer Kjell Waage mennesker som går gjennomnoen av sine tøffeste faser i livet. - Det er mange ganger imponerende å se hva som bor i folk oghvordan de takler motgang.- Hvordan takler du det dersom noe går galt?- Man har mange sterke opplevelser i en sånn jobb og det eralltid tøft å miste en pasient. Men vi kan yte god hjelp selv tilkritisk syke og døende pasienter. Det er viktig at en selv ogavdelingen gjør sitt beste. Og vi lærer jo å bearbeide den typenhendelser i jobben.- Blir du bekymret for eget hjerte og egen helse når du daglig jobbermed hjertesyke pasienter?- Ja, jeg er bekymret. Arbeidet tar så mye tid at det blir for litetid til å ta vare på egen helse. Jeg har jogget i alle år, men nå erdet altfor sjelden at jeg får tid til en løpetur.

Tøft for de ferskesteDet er egentlig tre kardiologstillinger ved medisinsk klinikk. BareWaages er besatt. På en god dag er han hjemme fra jobb klokken18.00.- Jeg har en utfordrende og variert jobb. Og det er hyggelig åkunne hjelpe pasienter. Men det er en reell fare for å brenne ut

når en har det så travelt som vi har det her, sier han. Han erbekymret for rekrutteringssituasjonen så lenge arbeidsforholdeneer som de er.- 95 prosent av de pasientene vi får inn ved medisinsk klinikk erakutte. Det kan være tøft for de ferskeste legene. Særlig siden vier så få. Arbeidspresset kan bli så stort at legene skremmes tilandre sykehusavdelinger. For unge leger som har barn ibarnehage og må gå halv fire, er ikke dette tilfredsstillendearbeidsforhold, framholder Kjell Waage.

Må satse lokaltHan mener sykehusledelsen må satse mer på rekruttering. Og daspesielt på å spesialistutdanne assistentleger som har forankring ilokalmiljøet og sykehuset. - Da er sjansene størst for at de vil komme tilbake og jobbe hososs - selv etter tre år i Bergen og Oslo. Indremedisin er etspennende og variert fag. Når arbeidsforholdene er greie, blir vien attraktiv arbeidsplass, mener 58-åringen.Han forteller at det til tross for hektiske dager er et veldig godtarbeidsmiljø på medisinsk klinikk.- Vi har gode relasjoner. Folk føler omsorg for hverandre. Det eren god blanding av medarbeidere som har vært her i mange år,og nyere ansikter.

NR. 5 2003 SIDE 15

Profil

Hjertets manni Fonna

- Jobben er en viktig del av livet. Den skaperidentitet, sier overlege Kjell Waage. Men detkan bli for mye av det gode.

Navn: Kjell Waage

Alder: 58 år

Stilling: Overlege ved hjerteovervåkningen

Arbeidssted: Medisinsk klinikk, Haugesund sjukehus

Foto

: Veg

ard

Vald

e

Smykke

Høsten ved Slettebøvannet (2002), Harald Sørensen. I venterommet til voksenpsykiatrisk poliklinikk, Dalane Psykiatriske Senter, finner vidette akvarell-maleriet. Bildet ble kjøpt inn i forbindelse med åpningen av senteret 1. november i år, og er således ett av de nyesteutsmykningsverkene presentert i denne spalten. Bildets sikre komposisjon og avstemte fargebruk viser hvilken dreven akvarellmaler HaraldSørensen er. Motivene hans er ofte hentet fra kulturlandskap, enten de er fra Dalane, Jæren eller Sørlandet. Skissene blir gjerne til utendørs,mens den siste finishen gjøres i atelieret. Motivet på bildet er hentet fra kunstnerens hjemby, Egersund, og viser en høstscene i byensturområde, Slettebøvannet. Sørensen har lang fartstid som tegner og akvarellmaler og har blant annet laget postkort for AmnestyInternational i Eigersund i 24 år.

Tysdag 2. desember vedtok Stortingetendringar i lova om pasientrettar.Endringane skal sikre at pasientane fårhelsehjelp i rett tid, medverke til riktigprioritering av pasientane, gi pasientanemeir innverknad og dessutan betreutnyttinga av kapasiteten i den samlahelsetenesta. Samtidig skal det friesjukehusvalet utvidast til å gjelde privatesjukehus som har avtale med regionalehelseføretak.

Lovendringane medfører at spesialist-helsetenesta i samråd med pasienten fårplikt til å setje ein frist for når helsehjelp

skal vere gitt til dei pasientane som harrett til nødvendig helsehjelp, det vil seiedei alvorlegast sjuke pasientane. Fristenskal fastsetjast individuelt, på medisinsk-fagleg grunnlag.

Dersom ein pasient ikkje fårhelsehjelp frå den offentligespesialisthelsetenesta innan den fastsettefristen, skal pasienten ha krav påhelsehjelp frå ein privat aktør eller iutlandet for det offentlege si rekning.Pasienten og tilvisande lege skalinformerast om at pasienten har rett tilnødvendig helsehjelp og om den fastsette

fristen. Når det gjeld pasientar som harrettar og som ikkje kan få nødvendighelsehjelp fordi det ikkje finst eit godtmedisinsk tilbod i Noreg, skal dei ha retttil helsehjelp frå tenesteytar i utlandet.

Det er fleire avtalemessige ogadministrative endringar som må på plassfør lovendringane kan tre i kraft. Det erdifor enno uklart når dei nye reglane letseg gjennomføre i praksis. Nærareinformasjon følgjer i neste utgåve avHelse i vest.

Foto

: Fot

ohus

et C

entr

um a

/s

Pasientane får utvida rettar

B PORTO BETALTVED INNLEVE-

RINGENP.P.

NORGE

BLAD

Returadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER