NR. 3 - 2017 - 100. ÅRGANGSparebankbladet

Rikard Heiberg lederlandets fjerde størstesparebankkonsern

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse er et faglig forum for små og mellomstore banker, deres administrative ledelse og revisorer. Vi tilbyr en konferanse med et

aktuelt og variert program. Målet for konferansen er å bidra til økt innsikt i aktuell regelverksutvikling, belyse konsekvensene for bankene, samt å gi innspill til god

virksomhetsstyring. De siste årene har konferansen samlet fra 250 til 280 deltakere.

på Fornebu, 21. og 22. september 2017

Bankenes sikringsfonds

HØSTKONFERANSE

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen vil holde foredrag om utviklingen i finansiell stabilitet og banknæringen. Adm. dir. i Finans Norge Idar Kreutzer vil holde et påfølgende innlegg om utsikter for bankene og næringspolitiske prioriteringer. Foredragene blir etterfulgt av en paneldebatt hvor også repre-sentanter fra næringen deltar. Paneldebatten vil bli ledet av Tom Staavi fra Finans Norge.

Banklovkommisjonen la i oktober 2016 fram NOU 23 med forslag til ny lovgivning om innskuddsgarantiordningen og nytt regelverk for krisehåndtering av banker. Direktør i Ban-kenes sikringsfond, Sonja Lill Flø Myklebust, vil redegjøre for forslagene, herunder nye modeller for beregning av avgift til sikringsfondet og til krisefondet.

Finanstilsynet har ferdigstilt sin vurdering av risikonivå med til- hørende kapitalbehov (SREP-prosessen), og offentliggjort pilar 2-krav for en rekke banker av ulik størrelse. Aimée Staude fra Finanstilsynet vil redegjøre for tilsynets erfaringer fra SREP-pro-sessene så langt. En representant fra næringen vil bidra med sine erfaringer sett fra bankens ståsted.

Fremtidens betalingsmarked i lys av digitalisering, ny regulering og nye aktører blir også et tema på konferansen.

Årets konferanse vil bli avholdt på Quality Hotel Expo på Fornebu. Nærmere informasjon om konferansen med detaljert program og skjema for elektronisk påmelding finnes på www.bankenessikringsfond.no.

NR. 03/2017 I 3

LEDER //

Utgitt av Sparebankforeningen i Norge

RedaktørRagnar FalckTlf 23 28 42 16 / 957 71 227ragnar.falck@finansnorge.no

RedaksjonssekretærHanne BerntsenTlf 23 28 42 17 / 908 93 386hanne.berntsen@finansnorge.no

Layout og digital produksjonSpire Web&Design

Forsidefoto: Sparebank 1 Østlandet

AnnonseansvarligRagnar Falckragnar.falck@finansnorge.no

AnnonsemateriellDigitalt: PDF

Annonsepriser4 farger 1/1 side 14 400,- 1/2 side 9 600,- 1/3 side 8 600,- 1/4 side 7 000,-Omslagsside 1/1 side 15 400,-

Materiellfrister10 dager før utgivelse

Stillingsannonser10 dager før utgivelse

BesøksadresseFinansnæringens HusHansteens gate 2, Oslo

PostadressePostboks 2521, Solli, 0202 Oslo

ForretningsførerA/S SparebankforeningensDriftsselskap

Redaksjonen avsluttet15.06.2017

Teknisk DataFormat: 210 x 297 mmAntall spalter: 2 / 3Spaltebredde: 87mm / 57mm

6 utgaver pr. år

Om SparebankbladetSparebankbladet utgis av Sparebankforeningen i Norge, som er interesseorganisasjon for landets 105 sparebanker og 25 sparebankstiftelser.

Finansnæringens digitaliseringskonferanse 1. juni må kunne karakteriseres som en suksess med stinn brakke med 600 deltagere og vente-liste for dem som var sent ute med påmeldingen. Interessen for den digitale utviklingen vi nå er inne i, har tydeligvis vært stor innenfor finans-næringen.

Om frykten ikke var til å ta og føle på, så var følelsen av usikkerhet stor. Deltakerne på de mange konferansene knyttet til dette temaet, er til stede med alle sanser for å fange opp positive og negative signaler ved teknologispranget vi står overfor. Vil ny teknologi og kundenes atferd medføre mindre behov for ansatte i spare- bankene, eller blir det teknologene som overtar økonomenes arbeidsoppgaver, og hva med rådgiverne? Ikke underlig at mange er på «tå hev» for tiden.

Vi må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne lignende «revolusjonerende» endringer. Norske banker var blant de aller første til å etablere nettbank. Det gjorde at kunden kunne gjøre betalinger selv, og foreta transaksjoner på egne konti. Dette var et nærmest grensesprengende teknologisk steg. Utviklingen av mobiltelefo-nen gjorde det mulig å flytte banken over på mobilen, neste steg var appene.

Dagens budskap er at vi må planlegge for fremtiden, men det eneste som er sikkert, er at den ikke kommer til å bli slik teknologene og aktørene i markedet ser det i dag. At det vanskeligste av alt er å spå om fremtiden, ikke noe nytt i det.

I intervjuet med Jostein Christian Dalland i Storebrand i denne utgaven av Sparebankbladet fremhever han digitaliseringsbegrepet som sentralt for strategi, organisering og ledelse.

Et sentralt spørsmål er hva kundene ønsker og hva næringen gjør for å innfri deres ønsker.

Hvordan skal finansnæringen svare på krav for løsninger som er raskere og enklere, og presenteres på en mer attraktiv måte?

Google og Facebook har kuppet norske medier på hjemmebane, og godt hjulpet av betalings- direktivet «PSD2» står de og flere andre klar til å gjøre tilsvarende på finansnæringens markeder.

Disse aktørene tenker annerledes og har ressurser, og måten de presenterer dette på, inspirerer spesielt de som er vokst opp med sosiale medier. Den nye digitaliseringen som finansnæringen nå er inne i, må orientere seg inn mot kundene ved å planlegge, organisere og jobbe på nye måter for å møte kundenes behov.

Forbrukerrådets Christian Brosstad frem- hevet nettopp dette under Spennkonferansen til Netlife Research og Laboremus som vi også omtaler i denne utgaven av Sparebankbladet.

Vi tror at digitaliseringsbølgens største bidrag ikke vil være nye tjenester, men en helt ny hold-ning og evne til å møte kundene på nye og mer individuelle nivåer.

Nå skal det ikke stikkes under stol at det skjer spennende ting også her hjemme på berget. I løpet av to år har eksempelvis det norske bankfelleskapet utviklet Vipps, som er blitt en kjempesuksess.

Vår hjemlige finansnæring har over lang tid vært blant de aller fremste til å utvikle gode og kundevennlige, teknologiske løsninger. Det er ingen grunn til ikke å tro at det også vil være slik gjennom nye digitale utfordringer.

Digitalisering girutfordringer

4 I NR. 03/2017

// INNHOLD

30Marit Åstvedt:

Fritt og hemningsløst?

36Sparebanker må velge:

Provisjon eller uavhengig rådgiver

18Forbrukerrådet: – Skjerp dere på kundeopplevelse

2234 år som sjef

32Arbeidssvøpeparadokset

20Skap bedre kunde-

opplevelser gjennom fintech-flørt

14Forventningsbarometeret:

Sterk fremtidstro

12SpareBank 1 Østlandet

ny stor sparebank

10Finansnæringens digitale veiskille

16To sterke lokalbanker

blir til én

21Fikk SPENN-prisen

31Stipend til

nordnorske kulturtalenter

39MREL

26Økonomisk perspektiv:

Om å lure og å bli lurt

34Personling økonomi

i skolen

INNHOLD3 - 2017 - 100. ÅRGANG

NR. 03/2017 I 5

INNHOLD //

28

Ny leiar med tru på Sparebankmodellen

250-åring digitaliserer

virksomheten

6 Digitaliseringskonferansen

258

Gjør byen bedre med Skillingsfondet

6 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Om ikke frykten er å ta og føle på, så er følelsen av usikkerhet stor. Publikum er til stede, med alle sanser.

Dette minner om noe: dotcom-tiden og internettøkonomien. Ved-tatte, økonomiske prinsipper ble satt til side. «Burnrate» overtok for inntjening.

STEMNINGEN VAR NYRELIGIØSNå hører vi: ”Slik må vi planlegge for fremtiden, men det eneste som

er sikkert, er at den ikke kommer til å bli slik likevel og at aktørene vil være andre enn dem vi ser i dag”. Når verden er slik, så må man jo bare kjøre på? Med nye app-er og teknologi?

Kanskje. Det vanskeligste av alt er å spå om fremtiden, ikke noe nytt i det. En viss edruelighet begynner å synke inn. Det gryr for digi-taliserings-begrepet som en mentalitet for strategi, organisering og ledelse. Det har vi intervjuet Jostein Christian Dalland i Storebrand om i denne utgaven.

i finansnæringenDIGITALISERINGSBØLGE

Finansnæringens Digitaliseringskonferanse 2017 og en serie andre konferanser har hatt stabelavløpning dette halvåret med rekordoppslutning.

Tekst: Christina Sømme

Glenn Sæther Konserndirektør SpareBank1 SR Bank Virtuelle agenter drevet av kunstig intelligens er spådd en fremtid som bankens fjes utad i digitale kanaler. Et samtalebasert brukergrensesnitt kan være inngangen til alle bankens tjenester. En virtuell agent kan brukes på bankens flater, men også i et mye bredere økosystem bestående av bankens partnere, sa Sæther i sitt foredrag

NR. 03/2017 I 7

DIGITALISERINGSKONFERANSEN //

Vi kan vel være enige om at vi i finansnæringen ikke alltid har lyttet til kundenes behov. Bevares, visst har vi lyttet! Men, vi har hatt gode bortforklaringer når det gjelder ikke å forandre hurtigere. Datasystemene har vært gammeldagse og det har vært store, årelange prosesser for å kunne forandre. Tungroddheten har opprettholdt manuelt arbeid og arbeidsplasser, og vi ser gode kolleger forsvinne fordi bransjen ikke har skapt nye tjenester, markeder og oppgaver.Google og Facebook har kuppet norske medier på hjemmebane. Godt hjulpet av PSD2 står de og flere klar til å gjøre tilsvarende på våre markeder.

De tenker annerledes, har ressurser og tvangs-inspirerer oss her hjemme. Vi opplever digitaliseringen som en bevegelse i næringen for å orientere seg inn mot brukerne ved å planlegge, organisere og jobbe på nye måter for å møte kundenes behov. Forbrukerrådets Christian Brosstad talte om dette under Spennkonferansen til Netlife Research og Laboremus.

Vokser alt inn i himmelen? Når kontantene blir liggende i mini-banken og transaksjoner skjer via det nye verbet ”å vippse”, vil transaksjonsvolumet vokse. SWIFT og BIC har vel kanskje vært mer bremseklosser enn hjelpere for internasjonale transaksjoner, så der vil vi også se forandring og økt volum. Men, kan alle volumer i sektoren fordobles flerfoldige ganger?

Vi mener at digitaliseringsbølgens største bidrag ikke vil være nye tjenester, men en helt ny holdning og evne til å møte kundene på nye og mer individtilpassede – og i neste bølge – bedriftskundetil-passede måter.

Det er et godt bidrag og kan snu posisjonen fra å være bakpå til frampå. Og var det noen som sa at en forandringsdyktig norsk finansnæring kun har marked i Norge?

Stinn brakke med 600 deltakere.

Rune Garborg, Konserndirektør Vipps og Betaling, DNBHar ledet DNBs satsing på den digitale betalingsløsningen Vipps.

T.v: Thomas F. Anglero, direktør for Innovasjon i IBM Norge, er ansvarlig for IBM Watson og prosjekter som fremmer innovasjon hos kunder. Thomas er skaperen av den nye og spennende Watson Innovation Lab ved Oslo Cancer Cluster (OCC), som er hjemmet til Watson for de nordiske landene. Her sammen med Varog Kervarec.

8 I NR. 03/2017

// DIGITALISERINGSKONFERANSEN

Det sier Jostein Christian Dalland, konserndirektør for digital forretningsutvikling i Storebrand. Under vignetten ”What got us here won’t get us there”, var Dalland aktuell som

foredragsholder under Finansnæringens digitaliseringskonferanse 2017. Konferansen er et samarbeid mellom Teknisk Ukeblad og Finans Norge.

Årets konferanse var tydeligvis svært så populær. Den ble raskt utsolgt og håpefulle deltakere, som var sene med å melde seg på, måtte stå på venteliste.

BÆREKRAFTIG Selskapet ble av World Economic Forum 2017 i Davos kåret til verdens mest bærekraftige finanskonsern. – Dette er vi veldig stolte av i Storebrand. Bærekraft er en bærebjelke i hva vi står for også i den digitale æra.

Sparebankbladet slår fast at Storebrands digitale orientering ikke primært handler om teknologi som API-er og app-er. Dallands foredrag handler om å ta en digital, indre medisin som så i neste omgang vil gi markedet hva markedet etterspør.

– Tiden er omme for store prosesser hvor vi analyserer oss frem til en løsning og gjør en omfattende utviklingsjobb for å lansere en ny tjeneste med brask og bram. Prosessene vil være svært annerledes, sier han, og legger til: – men, for all del, vi har telematics i biler og tester ut robot-verktøy. Vi ignorerer på ingen måte digital teknologi. Men, for oss starter digitaliseringen med måten vi gjør ting på –ikke med sluttproduktene eller teknologien i seg selv.

250-åring digitaliserer virksomheten

– For oss handler digitaliseringen om måten vi driver virksomheten på. Teknologiendringer har inntruffet før. Vi har tatt mulighetene innover oss i

250 år i år – og gjør det også med ny teknologi nå.

Tekst og foto: Christian Sømme

– Vi vil ikke la teknologien styre, men virksomheten. Storebrand tar mulighetene innover seg gjennom strategi, organisering og ledelse, og bruker dette for å skape resultater, sier konserndirektør Jostein Dalland for digital forretningsutvikling i Storebrand.

NR. 03/2017 I 9

DIGITALISERINGSKONFERANSEN //

DYNAMISK OG HANDLINGSORIENTERT – I digital programvareutvikling er ”build-measure-learn” blitt et begrep for smidighet og tilpasning til kundenes behov. Dette tar vi til oss i strategiutvikling. Strategi handler mye mer om hva du gjør og mindre om hva du har planlagt. Vi legger an en dynamisk strategi som tar høyde for raske endringer basert på kundenes tilbakemel-ding og utvikling i markedet. Strategien er data- og kundedrevet i en dynamisk og smidig prosess.

Fremtiden er tverrfaglige, smidige team Det tradisjonelle hierarkiet som optimal organisering for å skape resultater i den digitale æra er under press, mener digitaliserings-direktøren. Det tradisjonelle hierarkiet må kobles til en mer nett-verks-basert organisering som jobber selvstendig, smidig og raskt frem mot nye tjenester og leveranser som testes mot kunden.

– Vi må raskt ut i markedet, raskt få tilbakemeldinger fra kundene og raskt gjøre nødvendige endringer. Nå er det ikke automatisk de store med mest markedsmakt og distribusjonskraft som vil vinne i konkurransen, det handler om hvem som klarer å levere etter kundens behov.

FORMÅLSBASERT OG MENNESKESENTRISK LEDELSENår strategi og organisering endrer seg, vil naturlig nok ledel-sesmetodikk følge på. Han forklarer at fremtiden vil gi team som er tverrfaglige og mer selvstendige, og som vil levere på kommer-sielle mål og ikke på leveranseplaner. Slik skal digital utvikling bli kundenært og datadrevet.

– Ledelse vil være mer kompetanse- og menneskefokusert enn prosess- og styringsdrevet. Evne til å tilpasse seg og jobbe smidig vil være viktigere enn kontroll og forutsigbarhet. Vi må stimulere den enkelte til å ta større ansvar og finne løsninger i fellesskap.– Lederskap vil dessuten være viktigere enn management. Det handler om å angi retning for de rette menneskene, mer enn administrasjon og oppfølging av de enkeltes oppgaver.

Storebrand legger allerede prinsippene til grunn i konsernenheten for Digital Forretningsutvikling. Tverrfaglige team skrus sammen med interaksjonsdesignere, IT-utviklere, arkitekter, forretningsutviklere, Data Scientists og andre profesjoner som stadig utvikler nye løsninger.

DIGITAL TRUST– På hvilken måte regner du med endringer i tjenestetilbud?– Du vil se endringer i måten vi leverer på. Det vil bli endringer i selve tjenestene og opplevelsen av disse. Kundene vil i mindre grad møte standardtjenester og i større grad få skreddersydde tjenester tilpasset den enkelte. Åpenhet og transparens om blant annet pri-sing og hvorfor dette er den beste løsningen for nettopp deg, vil bli tydeligere, sier han.– Det handler om «digital trust». Kunden skal stole på at vår mer-kevare står for troverdighet og trygg behandling av tilliten de har vist oss om seg og sine behov.

Storebrands digitalisering i tre hovedpunkter

1. Strategi i etablerte bedrifter må tilpasses en

digital æra

2. Organisering inkludert arbeidsmetodikk i

virksomheter som går fra hierarki til

nettverksbaserte tverrfaglige team med fokus

på kommersielt mål, ikke leveranser.

3. Ledelse i en stadig mer sammenvevd verden

med høy endringstakt krever endringer i fokus

og prinsipper for hva som er god ledelse.

10 I NR. 03/2017

// DIGITALISERINGSKONFERANSEN

Den norske finansnæringen er liten, men svært produktiv. Det er vi blitt gjennom digitalisering. Det skriver administrerende direktør Idar Kreutzer og informasjons-direktør Tom Staavi i Finans Norge i en kronikk i Digi.no

Tekst: Idar Kreutzer og Tom Staavi, Finans Norge

Foto: Teknisk Ukeblad

Vi har gått fra hullkortmaskiner til supercomputere. Det var for Storebrand Fredrik Rosing Bull utviklet hullkortmaskinen, en maskin han senere fikk patentet på og slo seg opp som

Norges første IT-gründer. Vi har gått fra giroer og penger på papir, via nettgiroer og betalingskort til dagens løsninger på mobiltelefo-nen. Hele denne utviklingen er kjennetegnet av at finansnæringen har effektivisert egen produksjon og utviklet felles infrastruktur, det har gitt grunnlaget for elektroniske kundetjenester. Impulsene har gått innenfra og ut.

Nå ser vi en annen utvikling. Digitalisering herfra krever samarbeid med andre, blant annet offentlig sektor. Og kundene har fått kanaler

der de i større grad stiller krav til tjenesters utforming og innhold. Impulsene kommer nå i større grad utenfra og inn.

IT VIL SMELTE SAMMEN MED FINANSFremover vil teknologi bli den viktigste strategiske driveren. IT vil smelte sammen med finans. Selv om robotene kommer, vil det fortsatt handle om mennesker. Men ingen kan spå i dag hvem og hva som blir vinnerne litt lenger frem i tid. Konkurranseflatene vil dreie seg om valg av forretningsmodeller og partnerskap, og ingen vet hvem som vil vinne kundenes tillit.  

For forretningsmodellene er to skilleveier særlig interessante. Det er mange nye aktører som vil drive bank. Godt hjulpet av EU-di-rektivet PSD2. Det kanskje mest spennende å følge de kommende årene, både for aktørene og kundene, er hvilken forretningsmodell som kommer til å vinne frem. Alle transaksjonene på dine konti inneholder mye informasjon som for de rette aktørene er svært mye verdt. Spørsmålet er om betalingsformidling går fra å være en tjeneste du har betalt for, til å betale for betalingsformidling med informasjon om deg selv. Tradisjonelt har banker betydd diskresjon. Banker har ikke videreformidlet eller solgt informasjon om deg. Forretningsmodellen har vært at du betaler for tjenesten du har fått. De nye aktørene kommer i hovedsak fra en forretningsmodell der alt er «gratis», du betaler med informasjon om deg selv som gjenbrukes av tilbyder.

Finansnæringens

DIGITALE VEISKILLE

NR. 03/2017 I 11

DIGITALISERINGSKONFERANSEN //

Riktignok kommer det også en ny personvernforordning fra EU som skal bidra til bedre personvern for forbrukerne. Men det er uansett viktig at den enkelte har et bevisst forhold til hvilken tjeneste man bruker og om de dataene man deler om seg selv, kan bli gjenbrukt i ulike sammenhenger.

Kinesiske Ali Pay som har planer om å følge millioner av kinesere ut i verden, kan fort bli en meget sterk konkurrent til for eksempel Vipps i Norge.

Et annet interessant trekk vil være valg av partnerskap. Vil bankene utvikle seg i en retning man kan beskrive som «open banking», altså som en plattform mange aktører kan knytte seg til, eller vil vi se en utvikling der bankene strategisk velger noen få? Og hvordan vil de ulike aktørene forholde seg til GAFAM, det vil si Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft, som alle har blinket ut betalingsfor-midling og banking som et interessant marked?

REGULERING KAN PÅVIRKE MARKEDETEt annet særtrekk ved finansmarkedet som skiller det fra mange andre, er graden av regulering. Vi har nevnt PSD2, men hele konsesjons-instituttet som ligger til grunn, vil i stor grad også påvirke hvordan markedet for finanstjenester vil utvikle seg fremover. Reguleringene kan påvirke hvilke nye aktører som kommer inn i markedet, hvilke nye roller som blir definert, innovasjonstakten, graden av konkur-ranse og tjenestetilbudet til forbruker. Finansnæringen arbeider for

at alle aktørene på tvers av landegrensene skal reguleres likt. Det vil gi den beste konkurransen som leder de mest effektive markedene.Til syvende og sist vil aktørene som nyter forbrukernes tillit være sikret en plass i markedet. Nylig gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse for Finans Norge der vi spurte folket om hvem de ville ha tillit til hvis man skulle velge én innloggingsportal der man fikk hele sin finansielle oversikt på tvers av alle leverandører. Banker nøt med god margin størst tillit etterfulgt av offentlige myndigheter og forsikringsselskaper. IT-selskaper og sosiale medier kom ut med lav tillit.

Denne undersøkelsen indikerer at nordmenn flest har tillit til norsk finansnæring. Det er ikke slik i mange andre land. For oss er det et meget godt utgangspunkt når næringen nå blir utfordret fra mange kanter. Finansnæringen vil jobbe hardt for å opprettholde den tilliten.

12 I NR. 03/2017

// AKTUELT

SpareBank 1 Østlandet

NY STOR SPAREBANKMan skal kanskje ikke helt stole på pressemeldinger som blir sendt ut 1. april,

men når det gjelder meldingen fra Sparebanken Hedmark om fusjon med SpareBank 1 Oslo Akershus, var det slett ingen aprilsnarr. Hedmarkingene

overtok SpareBank 1 Oslo Akershus i fjor sommer, og nå har man tatt steget fullt ut og slått sammen de to bankene.

Tekst: Ragnar Falck Foto: Sparebank 1 Østlandet

NR. 03/2017 I 13

AKTUELT //

– SpareBank 1 Østlandet er vel nå en av de største norske bankene?– Vi er nå den fjerde største sparebanken i Norge og har fått en langt større organisasjon enn det vi hadde. Totalt har vi 1 200 medarbeidere, 38 bankkontor og 300 000 kunder, sier konsernsjef Richard Heiberg.

– Det innebærer vel at dere har stor nok kraft til å ta opp kampen både med de store norske og utenlandske bankene, spesielt i Oslo-markedet?– Ja, vi har ambisjoner. Vi er blitt en større bank og opererer i et større marked. Vi definerer oss som en utfordrer i landets største marked. Vi er til stede lokalt, og vårt kontornett er fortsatt et viktig fortrinn i dagens marked. Vår visjon er «Sammen om å skape», og det tror jeg er en god pekepinn om hvordan vi ser på mulighetene fremover.

NYTT NAVN– Dere har valgt å kalle den «nye» banken for SpareBank 1 Østlandet. Hvorfor har dere valgt å gi slipp på en så sterk merkevare som Spare- banken Hedmark, som har stått som symbol på en svært solid og god sparebank for områdene rundt Mjøsa?– Forut for styrebehandlingen gjorde vi undersøkelser blant våre ansatte og kunder både i Oppland, Hedmark, Oslo og Akershus, og her var det SpareBank 1 Østlandet som fikk størst tilslutning, og det med god margin, sier Richard Heiberg. Dette fikk også full tilslutning i bankenes representantskap.

BANKER MED LANGE LINJERHan viser til at de to bankene som nå er slått sammen, har lange tradisjoner i banknæringen.

– I Sparebanken Hedmark har vi 170 år bak oss som sparebank i Hedmark. Vi tok navnet Sparebanken Hedmark i 1982 som følge av fusjoner med blant annet Østerdalen Sparebank og Vinger Sparebank. I 1993 overtok vi Hof Sparebank, som var den første sparebanken i fylket. Nå vil jeg gjerne fremheve at selv om vi er blitt en større bank og har forandret navn, så er ikke vår identitet endret, sier Heiberg.– Bank 1 Oslo Akershus skriver sin historie tilbake til 1898, da den ble stiftet som Totalistenes Aksjebank. I 1920 overtok LO aksjemajoriteten og byttet navn til Landsbanken. Med dette fikk fagbevegelsen sin egen bank, og selv om banken ble overtatt av SpareBank 1 Gruppen i år 2000, så føler mange innenfor fagbevegelsen fortsatt at de har et eierskap til banken, sier Richard Heiberg.

Et litt interessant poeng er at både Landsbanken og Sparebanken Hedmark hevdet at de var først ute i Europa med å gjennomføre betaling via inter-nett i 1996, men Sparebanken Hedmark var faktisk offisielt først ute.

HOVEDKONTOR PÅ HAMARFor dem som nå frykter at SpareBank 1 Østlandet har planer om å flytte hovedkontoret til Oslo, kan Heiberg avvise bekymringene.– Den sammenslåtte banken har en lang historie med solid, stabil og lønnsom bankvirksomhet i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Det faktum at en bank på Hamar fusjonerer inn en Oslo-bank er litt «kjerringa mot strømmen». Ledelsen holder hus i Hamar, og her tas de viktige avgjørelsene,.

GJENKJENNELIGSelv om vi har fått nytt navn og ny logo, skal vi være like gjen- kjennelig for våre kunder i Hedmark og Oslo-området som tidligere. For oss er dette helt sentralt. Det er også sånn at vi har mange kunder i Oslo-området, og de skal også kjenne igjen den banken de en gang valgte, sier konsernsjef Richard Heiberg.

IKKE ALT ER PÅ PLASSSelv om fusjonen er gjennomført, gjenstår det en del arbeid. Den største oppgaven er å samordne våre IT-systemer. Det er en omfat-tende jobb, men vi regner med at dette skal være på plass i oktober, sier Richard Heiberg.

PÅ BØRSSparebanken Hedmark var en av de store sparebankene som ikke hadde egenkapitalbevis, og dermed har banken ikke hatt noen eiere. – Vi har de siste tre årene arbeidet med å legge til rette for egenkapital- bevis og å bli børsnotert. Siden 29. mai har vi hatt en rekke møter på sentrale å steder i vårt markedsområde hvor vi har presentert banken og egenkapitalbeviset som mulig investeringsobjekt. For banken er det viktig at vi får mange lokale og engasjerte eiere som støtter opp om banken. Tegningsperioden for vårt egenkapitalbevis gikk ut 9. juni, og etter planen skal vi være børsnotert fra 13. juni. Børsnoteringen gjør at banken enklere kan hente inn ny egenkapital ved behov, for eksempel for å vokse videre, sier konsernsjef Heiberg i SpareBank 1 Østlandet.

” Selv om fusjonen er gjennomført, gjenstår det en del arbeid. Den største oppgaven er å

samordne våre IT-systemer ”

14 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Det er særlig troen på landets økonomi som viser klar forbedring siden forrige måling i februar. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på landets økonomi neste år. – Vi registrerer en økende optimisme også blant befolkningen på Sør-Vestlandet, sier Kreutzer.

Denne regionen har vært hardest rammet av oljenedturen, men kombinasjonen av en oljepris som steg gjennom 2016, regjeringens tiltakspakker og et næringsliv med vilje og evne til omstilling, ser nå ut til å gi positivt utslag.

Troen på økonomien på Sør-Vestlandet støttes også av SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer, der landsdelens bedrifter blir spurt om fremtidstroen. Resultatene derfra viser et løft fra tidligere målinger. – Dette er gode nyheter for en økonomi som fortsatt trenger vekst og omstilling, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkel-tindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Forventningsbarometeret:

STERK FREMTIDSTRO

Forventningsbarometeret stiger for femte kvartal på rad, viser resultatene for andre kvartal 2017. – I alle deler av befolkningen er optimistene nå i flertall, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Tekst: Ann Håkonsen

NR. 03/2017 I 15

AKTUELT //

DE ELDSTE ER BLITT POSITIVEDenne gangen har også et flertall av de over 60 år blitt positive. Denne gruppen har vært økonomipessimister helt siden 2014. Det er i gruppene de eldste og befolkningen på Sør-Vestlandet vi ser den største positive endringen fra forrige kvartal. Selv om optimismen er stigende, måles det totalt sett en svakt avta-gende vilje til større anskaffelser.

– Tallene indikerer antagelig at det er usikkerhet om utviklingen videre og om den økonomiske veksten i Norge har bitt seg fast. Det betyr at det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi, mener Kreutzer. Interesse for bolig

Undersøkelsen viser denne gangen en økende interesse for å kjøpe bolig, noe som kanskje kan virke paradoksalt siden veksten i boligpri-sene synes å avta. Innstrammingen i boliglånsforskriften som kom i januar, er antagelig en viktig forklaring på prisutviklingen i markedet. Forskriften har nok begrenset enkelte gruppers kredittmulighet.– Isolert sett er det positivt at boligprisveksten dempes. Denne måtte før eller siden ned, avslutter Idar Kreutzer.

OM FORVENTNINGSBAROMETERET:Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS, og målingene startet i 1992.

FORVENTNINGSBAROMETERET 2016/2017:

2. KVARTAL 2016

3. KVARTAL 2016

4. KVARTAL 2016

1. KVARTAL 2017

2. KVARTAL 2017

Hovedindikator (justert for sesong- og tilfeldige variasjoner)

-12,8 -6,0 1,1 7,3 11,1

Landets økonomi siste år -61.0 -38,0 -32,2 -25,8 0,2

Landets økonomi neste år -37,3 -6,6 -12,3 -5,1 12,4

Større anskaffelser -0,7 11,0 4,7 13,0 12,4

Egen økonomi siste år 11,5 18,3 16,4 18,8 22,3

Egen økonomi neste år 15,7 21,6 23,7 22,0 25,6

EU, sesongjustert -6,2 -7,0 -4,9 -4,9 -4,7

Målingen for 2. kvartal er gjennomført fra 27. april til 3. mai 2017.

” Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv

tro på landets økonomi neste år ”

16 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Administrerende banksjef blir Nina Holte fra Gjerstad med Jan Birger Stebekk fra Vegårshei som stedfortreder, og hovedkontor blir Brokelandsheia. Styreleder vil komme fra Vegårshei.

FLERE RESSURSER INN MOT KUNDENE– Vi får flere ressurser inn mot kundene, noe som er viktig for oss. Ingen ansatte mister jobben, men flere vil selvsagt få nye oppgaver, sier adm. banksjef Nina Holte til Sparebankbladet. I en tid der flere banker legger ned lokalkontorer, er det interessant at den nye Agder-banken vil beholde sine kontorer på Vegårshei, Tvedestrand, Risør og Gjerstad.

Vi blir en mer slagkraftig, men like fullt en nær lokalbank med solid markedsposisjon.

Vi er gode til å kommunisere med kundene og føler at fysisk kun-dekontakt er viktig også i en digital verden, sier Stebekk.

Eika-samarbeidet gjør at selv en så vidt liten sparebank som Gjerstad og Vegårshei, kan tilby alle produkter på en konkurransesterk måte.

– Har prosessen bare blitt møtt med positive reaksjoner eller har det også vært motstand?

Vi har ikke fått noen negative reaksjoner, faktisk litt overraskende, svarer Nina Holte. Hos oss var det noen negative ytringer i startfasen, men etter hvert som vi har fått informert hva nybanken vil bety, har det blitt en positiv stemning, sier Jan Birger Stebekk.

POSITIVT FRA ANSATTETillitsvalgt Ellen Såghus Winterkjær samtykker i den positive hel-hetsvurderingen. – Vi ansatte er selvsagt spente på hva som vil skje fremover, men vi ser et stort potensial i det mulighetsbildet som tegnes opp for oss. Skal vi ha utvikling, må vi også tåle endring.Endringer har vi hatt i årtier i bankvesenet, og det at alle ansatte får jobb, er sentralt for oss. Totalt er det 28 ansatte fordelt på de to nåværende bankene. 16 i Gjerstad og 12 Vegårshei.

VIKTIG ROLLE I LOKALSAMFUNNENEKommunene er positive til sammenslåingen og nybanken vil spille en særdeles viktig rolle i utviklingen av lokalmiljøene.

Sponsing av ulike lag og foreninger har vært viktig og vil fortsatt bety mye. Uten å gå i detalj sponser vi i dag millionbeløp, sier Nina Holte. Men vi må bli flinkere til å fortelle hva vi egentlig bidrar med. Det er det mange som ikke vet.

TO STERKE LOKALBANKER blir til én

De to Agder-sparebankene Gjerstad og Vegårshei slår seg sammen til én bank fra oktober. Etter en konstruktiv og positiv prosess har man blitt enige om de viktigste delene for en fusjon. Navnet blir Gjerstad og Vegårshei Sparebank.

Tekst: Jack Djupvik

NR. 03/2017 I 17

AKTUELT //

STERK LOJALITETKundene våre er ekstremt lojale mot oss, og derfor er det viktig også fremover å vise at vi virkelig er der for våre kunder – også med fysiske kontorer, sier Jan Birger Stebekk. I tillegg til å ta godt vare på kundene i Vegårshei og Gjerstad, satses det målrettet i Tvedestrand og Risør. Potensialet der er godt.

Endringer i næringslivet har ført til at mange mekaniske bedrifter i Gjerstad og treforedlingsbedrifter i Vegårshei har forsvunnet, men fortsatt er det mange gode håndverksbedrifter som trenger en sterk lokalbank.

Gjerstad og Vegårshei sparebanker er typiske personmarkedsbanker med ca. 80 prosent i personmarkedet og resten i næringslivet. På vårt spørsmål om framtidsutsiktene er svaret fra de to banklederne og de tillitsvalgte samstemmig: – Vi ser lyst på fremtiden. Konkur-ransen blir hard fremover, men vi har tro på den nye sammenslåtte sparebanken.

Vi har sterke markedsposisjoner i våre lokalsamfunn. Denne posisjonen skal videreføres og forsterkes i hele østregionen av Aust-Agder. 

Adm. banksjef Nina Holte, hovedtillitsvalgt Gjerstad Sparebank Ellen S. Winterkjær, adm. banksjef Vegårshei Sparebank Jan Birger Stebekk og hovedtillitsvalgt Vegårshei Sparebank Sølvi Anita Bråten Simonstad.

” Gjerstad og Vegårshei

sparebanker er typiske

personmarkedsbanker

med ca. 80 prosent i

personmarkedet og

resten i næringslivet ”

18 I NR. 03/2017

// AKTUELT

FORBRUKERRÅDET: – Skjerp dere på kundeopplevelse

Tre råd om brukeropplevelse

1. Tenk som en startup

Følg Amazons CEO Jeff Bezos holdning:

”It’s always Day 1 at the company. We will never stop

being a start up”. Da blir du best på brukeropplevelse.

2. Bli best på personvern

Folk søker seg ikke til løsslupne virksomheter.

3. Vær åpne og ærlige

Folk må skjønne hva de kjøper og betaler.

– Alle vil være kundevennlige, men få klarer det. Skjerp dere og

sett brukeropplevelsen foran teknologien, sa kommunikasjons-

direktør Christian Brosstad i Forbrukerrådet under Spenn-

konferansen til Netlife Research og Laboremus.

– Forelskelse i teknologi kan stå i veien for gode brukeropplevelser og løsninger på kundenes reelle problemstillinger. Her må bankene skjerpe seg.

Det sa kommunikasjonsdirektør Christian Brosstad i Forbrukerrådet til et lydhørt publikum under Spenn-konferansen til Netlife Research og Laboremus 24. mai på ærverdige Hotel Bristol i Oslo. Tema for konferansen var kundeopplevelse, innovasjon og digitale muligheter i bank, finans og forsikring.

NR. 03/2017 I 19

AKTUELT //

Brosstad burde vite hva han snakker om – etter mange år bak seg i bank.

LÆR BRUKEROPPLEVELSE– Det dukker opp mange gode muligheter å gripe fatt i, inkludert stemmestyring, kunstig intelligens, maskinlæring, biometrics og blockchain. Men, man må passe på så man ikke går seg vill i all teknologien. Nå som bankene søker kontakt med startups, er kanskje brukerorienteringen det viktigste de kan ta med seg derfra, sa Brosstad fra talerstolen. – Det er nettopp brukeropplevelse de nye aktørene er flinke på. På tide å tenke utenfor bankboksen.

Han referer til en undersøkelse hvor 64 prosent av de spurte er villige til å betale mer for enkle tjenester. – Enkle tjenester slår alt. Det gjelder alle sider inkludert pris, funksjonalitet og vilkår.

Han lover å ta egen medisin for digitale tjenester i Forbru-kerrådet.

Forbrukernes kommunikasjonsdirektør er kjent for engasjement og for å tale fra levra. Det var ikke fritt for at en del publi-kummeres blikk søkte ned mot skotuppene under innlegget.

– Min lille pengeformue har jeg spredd på flere banker. Jeg føler at ingen av dem egentlig kjenner meg. Jeg har passert 40 år og blir fortsatt eksponert for BSU.

FORTSETTER ”LITEN SKRIFT”-KAMPENBrosstad fornyet den gode, gamle kampen mot finansnæringens ”liten skrift”. Den er det få, om noen, som leser.

– Det er en del av dagens brukeropplevelse. Det er «fy» og burde ikke være lov. Dersom bankene skriver enklere bru-kervilkår, vil kundene forstå hva de kjøper. Skjerping må til. Det er ingen grunn til at det skal være så vanskelig. Nå som dere utvikler nye produkter og tjenester, så må folk skjønne hva vilkårene går ut på.

Forbrukerrådet vil ha mer åpenhet og ærlighet.

BEST PÅ PERSONVERN?– Hva skal jeg egentlig betale? Se her, sier han og viser en presentasjon av aksjefond på skjermen, – jeg må ‘scrolle’ ned én kilometer for å se hva aksjefondet koster. Folk vil vite hva produktet koster, også fra banken. Opp og frem med det.

Han mener en ledig posisjon står åpen og har stort potensial for de som tar den først: – Hvorfor ikke bli best på personvern? Det kommer nye personvernforordninger til neste år som gir mer makt til forbrukerne. Folk søker seg til virksomheter som tar vare på dem, inkludert deres personlige data.

Forbrukernes ti krav til digitale tjenester

1. Hjelp meg å forstå reglene: Hold vilkårene korte

og i et forståelig språk. Uthev det viktigste og be

om tillatelse når det er noe viktig.

2. Ikke endre reglene uten å si i fra: Gi alltid varsel

om viktige endringer, slik at jeg faktisk vet hvilke

vilkår som gjelder.

3. Gi meg reell valgmulighet: Godt personvern skal

være utgangspunktet, ikke noe jeg må lete etter

for å skru på. Jeg ønsker selv å bestemme hvem

jeg deler informasjon med.

4. Ikke be om mer enn du trenger: Ikke be om mer

informasjon enn du behøver for å levere tjenesten

til meg.

5. Ikke ta deg friheter på min bekostning: Ikke bruk

mitt innhold (slik som bilder) til dine egne formål

(slik som reklame for tjenesten).

6. Ikke del for mye med for mange: Bare del

informasjon som trengs for å levere tjenesten, og

fortell alltid hvem du deler hva med.

7. Ikke kast ut meg eller innholdet mitt uten grunn:

Gi alltid varsel, fortell hvorfor og gi mulighet til å

klage.

8. La meg flytte: Legg til rette slik at jeg enkelt kan

flytte data over til andre tjenester.

9. Slipp meg fri: Gjør det like lett å forlate og slette

tjenesten som det er å registrere seg. Oppbevar

personopplysningene kun i begrenset tid.

10. Husk å låse døren: Beskytt personopplysningene

mine fra uvedkommende med god sikkerhet.

20 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Magnussen åpnet Spennkonferansen, som digitalbyrået han grunnla, arrangerer i samarbeid med Laboremus. Under konferansen refe-rerte digitalgründeren også til en analyse som viste samsvar mellom kundeopplevelse og børskurs. – Det er gode penger i gode brukeropplevelser, postulerte han, og ga seks oppfordringer som Sparebankbladet ser det verdt å gjengi.

1. LØS FOLKS EGENTLIGE UTFORDRINGERVi trenger ikke lete etter en ny Vipps eller Facebook. Ikke start med løsningen, men med problemet dere skal løse. Ta på deg brukernes sko, prøv dine egne tjenester og finn ut hva folk egentlig sliter med i hverdagen.

2. ENDRE ADFERDBåde holdninger og intensjoner er godt på plass. Folk vet at trening er smart, ønsker å trene – men gjør de det? Det samme gjelder sparing. Visst er det smart og visst vil jeg få det til, men gjør jeg det? Hjelp folk å gjøre som de vet at de bør. Moven innførte impulssparing i stedet for impulskjøp. Folk må dyttes i rett retning i det daglige, ikke flyttes ved hjelp av holdningskampanjer.

3. BRY DEG OM KUNDEREISEN Vi er blitt flinke til å tegne opp den nye kundereisen. Det vanskelige er å implementere den. Sørg for å gå fra tomprat til handling. Skap forandring.

4. ÅPNE OPPHvem hjelper folk med økonomien i fremtiden? Er det nødvendigvis bankene eller andre aktører med mange spenn og kunder? Rema? Tesla? Åpne opp og samarbeid med andre om å levere.

5. HOPP I DET5-årsplaner, 3-årsplaner, 1-årsplaner, månedsplaner, ukesplaner, krav-spesifikasjon, forretningsplaner, markedsplaner, kommunikasjonsplaner, budsjetter… erfaringen er at man blir så sliten fra planleggingen at man ikke klarer å følge den. Dessuten vet du ikke mest før du begynner, men først når du har startet. Du kan kalle det Lean, sprinting eller noe annet fint – men det beste er: sett i gang og hopp i det.

6. FLØRT LITT MERFintechgründere er veldig klare for å komme og diskutere. Flørte litt mer, kanskje blir dere «kjærester»?

SKAP BEDRE KUNDEOPPLEVELSER GJENNOM

fintech-flørtFornøyde kunder kjøper mer. – Kanskje ingen stor oppdagelse, men desto større grunn til å legge seg dette på hjertet, sier rådgiver Jostein Magnussen i Netlife Research. Han mener også at banker og oppstartsbedrifter kan flørte mer for å kunne lage bedre kundeopplevelser.

– Hva med en liten flørt, spurte Jostein Magnussen under Spennkonferansen til Netlife Research og Laboremus. – Mange er klare for dere.

NR. 03/2017 I 21

AKTUELT //

Under Spennkonferansen mottok Luca Labs SPENN-prisen 2017 for sin kunstig intelligens-baserte, brukervennlige rei-seregningsløsning.

Løsningen bidrar til å eliminere manuell bilagsføring

og -sjekking. Luca Labs vant i konkurranse med

Convertelligence, Spleis og Spiff. Juryen berømmer

vinneren Luca Labs for å gjøre noe med situasjonen til

millioner av mennesker som bruker mange timer på

gjentatte, kjedelige oppgaver hver dag.

Formålet med SPENN-prisen er å løfte frem og premiere

fintech-aktører som forbedrer kundeopplevelsen i bank,

finans og forsikring. Oslotech, Laboremus og Netlife

Research utgjør juryen.

Også i 2016 dekket Sparebankbladet Spennkonferansen. Selv om presset er stort for å løse problemer kjapt med ny teknologi, holder arrangørene Netlife Research og Laboremus knallhardt fokus på kundenes opplevelse som utgangspunkt for utvikling og løsning.

”Det er på tide å lære av dem som virkelig får til noe, de som klarer å gjøre noe med det som egentlig betyr noe – selve kundeopplevelsen”, skriver arrangørene om konferansen.

Fikk SPENN-prisen FOR REISEREGNING MED KUNSTIG INTELLIGENS

SPENNKONFERANSEN BRUKERORIENTERT

i vårens techbonanza

– Tomas Veiden i Luca Labs (t.h) mottar SPENN-prisen 2017 fra Jostein Magnussen og Kremena Tosheva i Netlife Research for sin brukervennlige, kunstig intelligens-baserte reiseregningsløsning.

22 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Nyleg troppa Kjell Jostein Bø av som administrerande banksjef i Voss Sparebank. Etter 16 år i leiarstolen for den tradisjonsrike bygdebanken på Vestlandet let han etter seg ein svært solid bank, der alle pilar peikar opp. Utviklinga sidan han vart

tilsett på Voss i 2001 har vore imponerande: Forvaltningskapitalen er tredobla, brutto utlån til kundar er firedobla, innskota er tredobla og kapitaldekninga (rein kjerne)

er knallsolid med 27 prosent.

Tekst: Jørn Lekve

34 år som sjef:KJELL JOSTEIN BØ LET ETTER SEG NOREGS

MEST SOLIDE BANK

Omdøme og etikk: Noko av det første Kjell Jostein Bø starta opp med då han vart administrerande banksjef for Voss Sparebank i 2001, var å legge vekt på omdømebygging og etikk. – Eg trur at det var viktig fundament for den positive utviklinga me har hatt sidan, seier Bø.

NR. 03/2017 I 23

AKTUELT //

Det er dermed ein ruvande sparebankmann som no går inn i pensjonistane sine rekkjer: Dersom ein reknar med den tida Kjell Jostein Bø var administrerande banksjef i

høvesvis Aurland Sparebank og Vik Sparebank, kan Bø sjå attende på 34 samanhengande år som leiar i norsk sparebanknæring. Når han no takkar av på Voss, så er på ein måte ringen slutta: For det var nettopp i Voss Sparebank den då 21 år unge Kjell Jostein Bø starta si karriere i næringa, som læregut i utlån og kasse.

NOREGS YNGSTE BANKSJEF SOM 29 ÅRINGHan tok mykje bankutdanning medan han arbeidde på Voss. Der møtte han og si kone Anne Sofie, som han har fire born med. Deretter arbeidde han i både i Kvam Privatbank, kontor av Bergen Bank og Ullensvang Privatbank, avdeling av Vestlandsbanken. Som 29-åring vart han tilsett, som då Noregs yngste banksjef, i Aurland Sparebank. Etter tre år der vart han banksjef i heimkommunen, i Vik Sparebank. Etter 14 år i Vik fekk han stillinga som banksjef i Voss Sparebank i 2001. Dermed var ringen slutta for Bø. Han har no over 40 års røynsle frå banknæringa, dei fleste av dei som banksjef. 63-åringen ser lyst på framtida til både banken og kommunen.

SPAREBANKVERDIANE ER EIT KONKURRANSEFORTRINNKjell Jostein Bø er tydeleg på at sparebankverdiane er eit konkur-ransefortrinn som kundane i stadig større grad set pris på.

– Me er til for bygda vår. Det er dei som eig oss. Arbeidet me gjer kan sjåast på som ein dugnad for bygda. Ein god slump av dei årlege overskota delar me ut i ålmennyttige gåver, resten legg me til eigenkapitalen slik at banken kan vera ein god bank både for dagens kundar og framtidige generasjonar. Banken har vore her i snart 175 år og har eit klart mål om framleis å vera ein sjølvstendig bank. For å klara det må me sjølvsagt ha konkurransedyktige vilkår til kundane og bankdrift som gjev gode resultat. Me er ein av Voss sine hjørnesteinsverksemder med ei historie heilt attende til 1843. Gjennom generasjonar har Voss Sparebank vore ein viktig lokal støttespelar for samfunn og næringsliv, seier Bø.

Banken hadde i 2016 ein forvaltningskapital på fire milliardar kroner, 28 tilsette og eit resultat før skatt på 55,5 millionar kroner. Heile overskotet gjekk til eigenkapital og allmennyttige formål. Banken har i løpet av dei ti siste åra gjeve over 25 millionar kroner til ålmennyttige tiltak. Gjennom mange år har banken bygd opp ein stor eigenkapital. I 2016 var den reine kjernekapitalen komen opp i 647,6 millionar kroner, noko som svarar til ein kapitaldekning på 27 prosent.

SKAL KLARA OSS SJØLVE!– Då er det klart at sjølve eigenkapitalavkastninga ikkje vert så høg, men dette er vårt val. Våre utlån er finansiert av innskot og eigenkapital. Dermed treng me ikkje låna eksternt for å finansiera utlåna. Målsettinga vår er å unngå innlån frå pengemarknaden. For oss er det eit ikkje uvesentleg poeng at utlåna våre vert finansierte gjennom kundeinnskot og opparbeidd eigenkapital. Me låner svært lite i marknaden, har god likviditet og så godt som ingen refinan-

sieringsrisiko. Svært få bankar i landet er i same situasjonen, seier banksjef Bø, før han legg til at svært få andre bankar i Noreg har betre kreditt - rating enn Voss Sparebank. Årsaka til at banken vel den solide veg, er at dei har eit sterkt ønskje om å vera sjølvstendig.

– Me skal klara oss sjølve, både i gode og dårlege tider. Me kan ikkje rekna med å få noko gullkort, dersom me ikkje greier oss sjølve, seier Kjell Jostein Bø.

– Heilt åleine er de vel ikkje?

Vaktmeistar med lang røynsle: Internt i banken vert han anten berre kalla Kjell, eller ”vaktmeisteren”. – Eg er oppvaksen på gard, så det fell heilt naturleg å ta seg av praktiske ting, seier Kjell Jostein Bø, som no er i gang med å byggja hytte på Vikafjellet.

24 I NR. 03/2017

// AKTUELT

DSS-SAMARBEIDET OG UTMELDINGA AV TERRA VAR VIKTIG– Nei, det er klart at dersom me skal halda fram som ein sjølvstendig bank, så må me og samarbeida med andre som tenkjer mykje likt med oss. Me er medlem i DSS, noko som står for De Samarbeidende Sparebanker, der åtte andre mindre og sjølvstendige sparebankar i Noreg er med. Samarbeid er krevjande og krev at alle er rause. Dette er i all hovudsak eit innkjøpssamarbeid knytt opp mot IT-løysingar. Det er eit faktum at IT-kostnadane våre har gått ned dei siste åra og ikkje opp. DSS-samarbeidet har styrkt oss i forhandlingssituasjonar og senka kostnader for oss alle, seier Bø. Han seier at kanskje vel så viktig som DSS-samarbeidet frå 2011 for Voss Sparebank, var vedtaket om å melda seg ut av Terra Gruppen AS. Dette skjedde i 2004. Kort tid etter gjekk Terra Securities konkurs.

HANDLEFRIDOM ER SVÆRT VIKTIG– Sett i ettertid var dette ei av dei viktige avgjerslene for oss, som staka ut ein kurs der me kunne halda på handlefridomen. Me såg at vår handlefridom kom til å verta forverra dersom me hadde halde fram i Terra. I ettertid er vel dette noko av det luraste me gjorde. Det var Terras vedtak om å flytta alle datatenestene til Danmark som til slutt fekk oss til å seia at nok var nok. Me melde oss ut på bakgrunn av at me ikkje lenger ville vera ein del av strukturar eller alliansar som medførte for sterke bindingar på handlefridomen. Etter nokre år som heilt sjølvstendige kom me med i DSS-samarbeidet, som har utvikla seg positivt for bankane, seier Kjell Jostein Bø.

Han legg til at det også har vore viktig for banken at dei kom inn i Frendefamilien, av 15 frittståande sparebankar. Desse eig Frende Forsikring, i tillegg til leasingverksemda Brage og verdipapirføre-taket Norne.

NØGDE KUNDAR OG TILSETTE, OG GODE RESULTATPå spørsmål om kva som har gjeve han mest glede i arbeidskvar-dagen gjennom eit heilt liv i sparebanknæringa, svarer han kjapt:– Det som gler meg mest er møte med kundar der dei gjev uttrykk for at dei er tilfredse med oss. Eg har likt meg i alle bankane eg har vore i. Eg har arbeidd saman med svært hyggelege, kompetente

tilsette som er opptekne av gode tenester og ikkje minst god service ut mot kundane. Når dette i tillegg gjev seg utslag i gode resultat, jau då gler eg meg! Ein annan ting er den positive kundeveksten me har hatt. Sjølv etter at fleire bankar kom til Voss og konkurransen vart hardare, så har me hatt positiv utvikling i kundemassen kvart år. Mange av dei nye kundane våre er yngre menneske, noko som gler meg mykje, seier Bø.

– Svært gledeleg er det òg å registrera at sparebankane på nytt er interesserte i å samarbeida, no sist gjennom Vipps, slikt samarbeid var svært vanleg i farne tider.

”VAKTMEISTEREN” I GANG MED HYTTEBYGGINGInternt i banken vert han anten berre kalle Kjell, eller ”vaktmeisteren”. Dette har sin bakgrunn i at det er han som tek seg av oppgåver som å køyra makulert papir til resirkulering på miljøstasjonen, det er han som skifter ljospærer, det er han som regulerer temperaturen i bankbygget og det var han som tok seg av det praktiske den tida banken leigde ut husvære til privatpersonar.

– Dette vart det slutt på ein nyttårsaftan då ein av leigetakarane heiv eit salongbord ut vindauga. Han hadde berre gløymd å opna vindauga først, så det var ikkje heilt bra, ler Kjell Jostein Bø.Som pensjonist er han no i full gang med å byggja hytte på Vikafjellet.

– Du veit, eg er oppvaksen på gard, og alle som er det, er jo handymen. Det er vel òg grunnen til at eg naturleg har teke vaktmeisterrolla her i banken. Eg likar å skru og spikra, vøla og setja ting saman. No skal eg snart til med gravemaskin på fjellet. Eg må utbetra hytteeigedomen, lage grøfter til straumforsyning og slikt, før eg tek fatt på stein- og murarabeidet. Sjølve hytta kjem ikkje opp før neste sommar, snøen kjem tidleg på Vikafjellet, veit du.

” Du veit, eg er oppvaksen på gard, og alle som er det, er jo handymen. Det

er vel òg grunnen til at eg naturleg har teke vaktmeisterrolla her i banken ”

NR. 03/2017 I 25

AKTUELT //

Jørund Rong (42) frå Bordalen på Voss overtok formelt som ny administrerande banksjef for Voss Sparebank 2.mai 2017. – Eg vil vidareføre det gode arbeidet som er gjort i banken. Samstundes er eg oppteken av å finne den rette balansen mellom forretning og filan- tropi, seier Jørund Rong.

Han understrekar at Voss Sparebank framleis skal vere ein lokalbank som er til for bygda. Men samstundes som ein skal vere nær og lokal, må ein òg vere moderne og med på det digitale skiftet. Dette er en krevjande balansegang.

– Me er viktig for lokalsamfunnet. For at me skal vere det også i framtida må me drive banken godt og skape gode resultat. Dette må me gjere på ein slik måte at me sikrar sjølvstendet vårt og dermed også i framtida kan vere ein viktig bidragsytar, både som moderne og kommersiell bank,

men òg som ein bank som tek vare på sparebanktradisjonen, mellom anna med å bidra med gåver til ålmennyttige formål, seier Rong.

Han er utdanna siviløkonom frå Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Etter nokre år i Oslo i Boston Consulting Group vende han attende til Vestlandet og Bergen, der han fekk jobb som analytikar på risikostyringsavdelinga i Spare-banken Vest i 2003. Dei seinaste åra har han leia avdelinga for risikomodellar og validering. Då stillinga på Voss vart ledig, var ikkje Jørund Rong i tvil:

– Eg ville heim til Voss. Det er ein krevjande, men svært viktig og interessant oppgåve å få lov til å leia banken vidare. No er det min tur til å overta dugnads-pinnen i Voss spare-bank, for bygda, seier Rong.

NY LEIAR MED TRU PÅ SPAREBANKMODELLEN

Vaktskifte på Voss: Vossingen Jørund Rong overtok sjefsstolen i Voss Sparebank etter Kjell Jostein Vik, frå Vik i Sogn og Fjordane, med verknad frå 2. mai 2017.

26 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Arne Jon Isachsen, professor Handelshøyskolen BI Arne Jon Isachsen, professor Handelshøyskolen BI

Generelle likevektsmodeller er ikke generelle nok, mener to professorer, som for øvrig har hver sin Nobelpris i økonomi.

Tekst: Arne Jon Isachsen, professor ved Handelshøyskolen BI

Om å lure og å bli lurt

Økonomisk teori med sine generelle like-vektsmodeller og velinformerte aktører som alle treffer sine beslutninger ut fra ønsket om å gjøre det best mulig for seg og sine, er et vakkert skue. Det vakre ligger i at alles interesser blir godt ivaretatt i disse modellene, til tross for egoismen som driver den enkelte. Eller som Adam Smith skrev i boken The Wealth of Nations i 1776:

“Det er ikke godheten til slakteren, ølbrygge-ren eller bakeren som gjør at vi kan se frem til dagens middag, men hensynet de har til sine egne interesser.”

Om vi bare lar markedene være i fred, vil “den usynlige hånden” se til at ressursene blir fordelt på best mulig vis når alle prøver å gjøre det som er best for seg selv.

ET PAR FORBEHOLDSenere kom to forbehold inn i bildet. Øko-nomisk virksomhet som har negative kon-sekvenser for andre – det klassiske eksem-plet her er forurensning – skaper behov for korreksjoner i det frie marked. Det andre forbeholdet har med inntektsfordelingen å gjøre. Om den frie markedsøkonomien genererer en urimelig skjev fordeling av ver-diskapningen, blir det behov for omfordeling via skatter og overføringer.

FRIHET TIL Å LUREMen, sier George A. Akerlof og Robert J. Shiller, i et fritt marked er det også fritt frem for luringer. Manipulasjon og svindel er mer utbredt enn vi tenker oss. Konsekvensen er at økonomiske aktører ofte treffer beslutninger som de egentlig ikke selv er tjent med – men som andre tjener på. “Phishing” kaller de dette, “… getting people to do things that

are in the interest of the phisherman but not in the interest of the target”.

I boken Phishing for Phools som kom ut i 2015, tar Akerlof og Shiller tak i denne problemstillingen. Her lister de opp et utall av eksempler – de fleste kjent fra før – om hvordan folk har latt seg lure av kreativ og til tider ulovlig markedsføring og ved bevisst feilaktig informasjon om produkter og pro-sesser.

LURING I DET SMÅ – BILFORHANDLEREDiana, en forskningsassistent på boken, fikk god dialog med en bilforhandler. Hva slags “phishing” driver man med i den bran-sjen? Et vanlig triks er salg på avbetaling der det månedlige beløpet er i fokus. Når antall måneder ikke snakkes så mye om, blir månedene lett flere, og bilen lett dyrere enn kjøper egentlig er klar over.

NR. 03/2017 I 27

AKTUELT //

Et annet triks går på service som er langt dyrere hos forhandlere enn hos frittstående verksteder, kunne Diana videre meddele. Som ansvarsbevisste bileiere fulgte Akerlof og Shiller, som begge har hver sin noe tilårs-komne Volvo, planen for service på bilen – hver 5000 miles – på forhandlerens verksted. Begge stusset de tidvis over høye regninger. Etter Dianas forskning måtte de to profes-sorene erkjenne at de trolig var blant de ti prosent av kundene som stod for halvparten av fortjenesten til bilforhandleren.

LURING I DET STORE – BIG PHARMAPå 1990-tallet utviklet legemiddelfirmaet Merck et middel mot betennelser. Vioxx, som det het, virket dempende på betennelser, men kunne også provosere frem hjerteinfarkt. Vel vitende om denne faren durte Merck likevel i vei med lanseringen av produktet. Det hadde jo kommet gjennom nåløyet; nemlig blitt godkjent av FDA – Food and Drug Administration. Her var liten tid å miste; erkerivalen Pfizer hadde nemlig et lignende produkt på beddingen.

Som del av markedsføringen rekrutterte Merck en olympisk kunstløperske på skøyter, Dorothy Hamill. Hun fortalte en historie folk kunne glede seg over: Ikke bare hadde Vioxx befridd henne for smerter i nakken og ryggen, “… she was back dancing joyfully on the ice”.

Da forskningen om faren for hjerteinfarkt ved bruk av Vioxx etter hvert ble kjent, gjorde Merck en stor innsats for overbevise leger om at dette ikke var noe stort problem. Men det var det. Beregninger tyder på at i de fem årene dette legemiddelet var på markedet, døde minst 26.000 mennesker i USA av det. I 2004 ble Vioxx tatt av markedet. Da var det årlige salget kommet opp i 2.5 milliarder dollar.

LURING I DET STORE – BIG TOBACCOEt annet eksempel går på tobakk. Allerede i 1950 hadde britiske forskere sannsynliggjort at røyking lett kan føre til lungekreft. Men “Big Tobacco” i USA lot seg ikke skremme. Et nytt forskningsinstitutt ble etablert, finan-siert av de fem store i bransjen. En anerkjent forsker, som mente at lungekreft var genetisk bestemt og ikke hadde noe med røyking å gjøre, ble leder for senteret. Forskningen ved senteret sådde tvil om tobakkens skadelige

virkninger. Nå vet vi bedre. Lungekreft og røyking hører sammen.

Vi lar oss påvirke av historier vi hører. Etter hvert gjør vi noen av dem til våre egne. For-teller dem til oss selv. Og da stort sett histo-rier som støtter opp under egne ønsker og oppfatninger. I neste omgang kan historiene virke inn på vår atferd. Vi fortsetter å røyke fordi “nyere forskning viser at det ikke er så farlig”. At historier i ettertid viser seg ikke å være sanne, får så være. I mellomtiden kan andre ha tjent fett på dem.

LURING I DET STORE – BIG FINANCE“Phishing for phools” kaster lys over finans-krisen som brøt løs høsten 2008. Frem til 1990-tallet hadde ratingbyråene som vurderer kredittverdigheten til ulike foretak – det vil si anslår sannsynligheten for at lån ikke blir betjent – gjort en god jobb. Obligasjonslånene som de vurderte, var temmelig enkle. Og her var ingen interessekonflikt mellom byrå og utsteder av papirene.

Begge disse forhold skulle endre seg. Nye finansielle produkter, basert på kompliserte finansielle derivater, gjorde jobben til rating-byråene vanskeligere. Dessuten begynte byrå-ene å ta seg betalt av bankene som markeds-førte disse papirene. Når bankene betaler for rating, kan det gå utover uavhengigheten til byråene. Ved “snill” rating blir det lettere for bankene å selge obligasjonene. Og ratingsel-skapene kan ta seg bedre betalt. Slikt blir det “phishing for phools” av, der kundene som kjøper papirene, blir sittende med skjegget i postkassen.

Resultatet ble som vi vet at papirer som hørte hjemme i høyrisikoklassen, fikk AAA-ra-ting, eller som Cass R. Sunstein sier i sin anmeldelse av boken til Akerlof og Shiller i The New York Review of Books, “… the new securities promised higher returns while disguising the risk of default”.

LURING OG GENERELLE LIKEVEKTSMODELLERFrie markeder er ikke forskånete for mani-pulasjon og svindel. Faktisk er slike ting så omfattende at de bør bakes inn i økonomenes modeller. Dette står sentralt i boken Phishing for Phools. Frihet til å velge gir også frihet til

å lure. Det vi tror er folks preferanser, og som de gjerne tror selv også, kan vise seg å være en konsekvens av “phishing” – at noen får oss til å gjøre noe vi selv ikke er tjent med, men som de som lurer oss, er tjent med. Forklaringen ligger ofte i de historiene som fortelles – og som vi etter hvert også forteller oss selv. At røyking ikke er farlig; at medisiner ikke har bivirkning; og at ratingbyråer er til å stole på.Om “phishing” er utbredt – det vil si at vi ofte gjør ting vi ikke er tjent med, men som andre (“the phishermen”) blir rike på – betyr det at det som økonomer kaller “revealed pre-ferences”, nemlig at vi avslører våre genuine ønsker gjennom det vi kjøper, ikke holder.

Generelle likevektsmodeller som økonomer arbeider med, har sjelden rom for slikt. Rett nok har man i det som kalles “behavioral finance” funnet frem til mengdevis av eksem-pler på anomalier, det vil si irregulariteter som er vanskelig å forklare ut fra eksisterende teorier, altså fakta som strider mot et etablert paradigme. Men å bake dem inn i generelle likevektsmodeller gjøres ikke.

Poenget her er ikke det moraliserende. Poenget er at de priser og kvanta som den generelle likevektsmodellen generer, i så fall ikke har de vakre egenskapene økonomer gjerne tillegger dem. Sagt på annen måte – det finnes mange ulike likevekter avhengig av hvor omfattende “phishing for phools” er. Vi trenger mer kunnskap om dette. De generelle likevektsmodellene mangler noe – de er ikke generelle nok.

VEIEN VIDEREVi må ta inn over oss hvordan menneskelig atferd er betinget av de historiene vi forteller oss selv og lytter til. Bli mer nysgjerrige på å beskrive virkeligheten før vi modellerer den. Bli mer åpne for at andre ting enn dem som økonomer tradisjonelt er opptatt av, får lov til å spille en rolle. Mener Akerlof og Shiller. Som har hver sin Nobelpris i økonomi.

28 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Spareskillingsbanken i Kristiansand har etablert sitt eget Skillingsfond, og har siden 2008 delt ut 30 millioner kroner i gaver til lokalmiljøet via fondet. Men i motsetning til andre sparebanker som har gjort lignende tildelinger via stiftelser, er Spareskillingsbanken en tradisjonell bank uten egenkapitalbevis eller aksjonærer på eiersiden.

Tekst: Eddy Grønset

– Det er ikke så mange byer som har en uavhengig lokalbank lenger. Vel å merke tilhører vi Frendefamilien, og vi bruker Norne som

meglerhus, selger Frende-forsikring og har et distribusjonsnettverk via Frendenettverket, men som bank er vi helt uavhengig og har vår egenkapital gjennom mange års opptjening av eget generert overskudd, sier administrerende banksjef Kenneth Engedal.

Han forteller at det har vært viktig for banken å finne sitt handlings-rom innen bank- og finansnæringen. – Vi er i en digital verden med digitalisering opp og ned, og det er det kundene forventer. Vi tror likevel på at det er viktig å være nær og at kundene finner noen de kjenner og som de kan prate med. Vårt slagord er: «Hos oss er du et navn». Det ligger et godt kundeløfte i det. Vi skal nærmest være på fornavn med kundene, sier han.

Banken har 42 ansatte, 10 milliarder i forretningskapital og har 85 prosent av kundene som personkunder i lokalområdet.

– Vi har bare ett kontor, og mener selv vi har korte beslutningslinjer. For å styrke vår lokal merkevare og strategiske satsing på nærom-rådet, er Skillingsfondet blitt et viktig verktøy, forteller Engedal.

Gjør byen bedre med Skillingsfondet

NR. 03/2017 I 29

AKTUELT //

NOE ANNET ENN SPONSINGStyret i banken ønsket å ha fokus rundt sitt samfunnsengasjement. I tråd med sparebankverdiene ble det lagt vekt på at banken skal fremstå som – og være – en samfunnsengasjert lokalbank. Som en del av dette ble Skillingsfondet etablert. Beslutningen gikk ut på at fondet skal dele ut rene gavemidler og holdes helt utenom det banken gjør av andre former for sponsorarbeid.

– Før 2008 delte banken ut 250 000 kroner i året i gaver. Ved eta-bleringen av Skillingsfondet satte vi av 2,5 millioner kroner. Med årene har dette beløpet økt. Nå er vi oppe i fire millioner, og siden 2008 har vi delt ut 30 millioner kroner, sier Engedal.Lene Heia er salgs- og markedsansvarlig og har blant annet ansvaret for å følge opp fondets aktiviteter.

– Spørsmålet var: – Hvordan skal kristiansanderne merke noen forskjell? Vi skulle vise at vi brydde oss om byen. Vi skulle være tilgjengelige og tydelige på gavetildelingene. Grunnlaget for banken var Arbeidernes Spareskillingsbank. Vi er fortsatt litt der hvor vi prøver å være en bank for folk flest. Dette ville vi også skulle bli gjenspeilet i det vi ga støtte til, sier hun.

De har delt tildelingen i fire. Tre av tildelingene er knyttet til søknader og deles ut tre ganger i året.

– Gjennom tre ordinære utdelinger i året deler vi ut 400 000 kroner til ulike formål. Pengene går til lag, foreninger eller humanitære initiativ som gjør byen til et bedre sted å bo. En gang i året deler Skillingsfondet ut 800 000 kroner gjennom en spesiell utdeling kalt Lykkeskillingen. En jury plukker ut vinnerne, deretter bestemmer folket gjennom en avstemming på vår nettside hvem som får hvilke beløp, forteller Heia.

LYKKESKILLINGENBanken har et råd som plukker ut de fem kandidatene til Lykke-skillingsprisen. Summene som deles ut er henholdsvis 50 000, 100 000, 150 000, 200 000 og 300 000 kroner.

– Det er folket via en nettside som kan stemme. Avstemmingen er basert på at de ulike kandidatene mobiliserer etter sitt kandidatur. I fjor var det skigruppen i Tveit idrettslag som mobiliserte flest stemmer og som fikk den største summen på 300 000, kroner Dette skulle de bruke på innkjøp av nye snøkanoner, sier hun.

SMÅ OG STORE BELØPLene Heia forteller at tildelingene i de tre søknadsrundene er spredt fra 5 000 kroner opp til 100 000 kroner.

– For de minste organisasjoner betyr 5 000 kanskje mer enn hva 100 000 betyr for en større organisasjon. Formålet er ikke så avansert. Vi sier at pengene skal brukes til å gjøre kristiansandregionen til et bedre sted å bo. Vi ekskluderer nesten ingen, men ser at hovedtyngden av prosjekter er rettet mot barn og unge. Vi har likevel gitt penger til dansefestival for seniorer, og vi passer på at det skal treffe med

hensyn til geografi. Det er også viktig av aktiviteten skal skje her i regionen, forteller hun.

I løpet av et år får de opp mot 1 000 søknader. Til sammen har de 71 utdelinger.

ØKT KJENNSKAPKenneth Engedal mener at Skillingsfondet har bidratt til at kjenn-skapen til banken har økt, og ikke minst har bankens egne kunders kjennskap økt. Dette måler de jevnlig.

– Vi har konkrete eksempler på at vi har fått kunder på dette fordi vi som bank har støttet lokale prosjekter. Det betyr også mye internt. Tildelingene og det samfunnsengasjementet vi viser gjennom dette, gir god stemning og stolthet, sier han.

Han trekker også frem at mange av gavene de har gitt, har generert varige tiltak som gir aktivitet mange år etter tildelingen.

– Blå Kors fikk en stor sum fra oss, og de greide å etablere en kafé som fortsatt er i god drift. Stiftelsen Arkivet har fått lagd en utstilling som er rettet mot barn og ungdom og viser historien fra krigens dager. Arkivet har i tillegg blitt et fredssenter, og de har også hatt oppmerksomhet mot toleranse og antimobbing. For noen år siden gav vi en ekstraordinær gave på én million til en rulleskiløype på Flekkerøy. Denne skal bidra til å fremme skisporten på hele Sørlandet. Og så har vi gitt tilskudd til en ny isbane på torvet i Kristiansand. Denne vil generer mye aktivitet på torvet i vinterhalvåret. Dette må bidra til å gjøre byen bedre, sier Kenneth Engedal.

SKILLINGSFONDET

Skillingsfondet skal gjøre

kristiansandregionen til et bedre sted

å bo. Er du engasjert i lag, foreninger

eller humanitære initiativ? Trenger dere

midler for å få gjennomført større eller

mindre prosjekter som mange vil ha

glede av? Da er du hjertelig velkommen

til å søke midler i Skillingsfondet,

reklamerer banken på sin nettside.

30 I NR. 03/2017

// AKTUELT

I tidligere århundrer dreide frihetskampen seg som regel om frihet fra noe – fra fattigdom, livegenskap, religiøs eller politisk undertryk-kelse, klassesamfunn, sosial kontroll og normer som fungerte som tvangstrøyer. Frihetskampen førte med seg demokrati, stemmerett for alle, formell likestilling, rett til utdannelse, arbeid og velferdsgoder.

I dag er det stort sett bare 17. mai-talere som befatter seg med frihet i denne betydningen av ordet. Et par hundreår er lang tidshorisont for de fleste, og få reflekterer over at andre har kjempet frem det de nyter godt av. Nå betyr frihet som regel frihet til noe – til å utøve eller forkaste sin religion, leve ut sitt særpreg og delta på de arenaer man selv foretrekker. Valgfrihet er det sentrale. Sjef i eget liv heter det på moderne norsk.

Den franske forfatteren André Gide mente i sin tid at ”Å frigjøre seg er ingen kunst, det vanskelige er å være fri.” Han tok styggelig feil på det første punktet: Frigjøring er i de fleste sammenhenger krevende. Dersom det føles enkelt, har man kanskje kommet i skade for å bruke et litt for stort ord. André Gide har imidlertid rett på det andre punktet: Å forvalte frihet behøver ikke å være så lett.

Ytringsfriheten er et godt eksempel. Den er en grunnleggende demokratisk rettighet og en menneskerett. Den har knyttet til seg en mindre påaktet frihet: friheten til å legge bånd på seg og avstå fra verbal gjørmebryting både i det offentlige rom og i mer avgrensede ekkokamre. Den omfatter også friheten til å begrense bruken av virkemidler, så som overdreven ironi, sarkasme, mobbing og utsagn som grenser til injuriering.

En av vår tids største frihetskjempere, Nelson Mandela, sa det slik: ”For to be free is not merely to cast off one’s chains, but to live in a way that respects and enhances the freedom of others”. Det ser ut til å være vanskelig for mange, og det opplagte eksempelet er selvsagt sosiale medier. Der det samlede skoleverket forsøker å bygge respekt og toleranse, dyrker oppegående, voksne mennesker det dårlige eksempelets kunst. Det er ikke veldig dristig å mene at mange av dem hadde krevd mobbesak opprettet dersom deres barn hadde møtt tilsvarende verbal adferd i skolesammenheng.

Dekningen av landsmøtene til partier av alle kulører denne våren er illustrerende. Mange benyttet seg flittig av friheten til å demon-strere sin mangel på sperrer – med bilde og under fullt navn. Å ta mannen i stedet for ballen er en eldgammel øvelse. Problemet er bare at arenaen for å gjøre det er blitt en helt annen enn den var. Slipp det tvilsomme utsagnet ditt ut på nettet, og hva skjer? Du skader selvsagt omdømmet ditt, men verre er det at du bidrar til et debattklima som får andre mennesker til å avstå fra sin ytringsfrihet. Det er selvsagt et demokratisk problem.

Ytringsfriheten oppsummeres ofte med et kjent sitat av den franske opplysningstidsfilosofen Voltaire: ”Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.” Det synspunktet har stått seg i mer enn 200 år, men det gir neppe blankofullmakt til å uttrykke sin mening på hvilken måte som helst.

Fritt og hemningsløst? Fri livsutfoldelse tas for gitt i vår del av verden. Andre steder slåss folk for selv de mest elementære rettigheter. Frihet er et mangetydig begrep som gir ulike assosiasjoner, alt avhengig av referanserammene.

Tekst: Marit Åstvedt

NR. 03/2017 I 31

AKTUELT //

Ti nordnorske kulturtalenter fikk stipend fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge. Gaven ble overrakt de unge kunstnerne tirsdag 9. mai.

– Vi mottok 50 søknader; 40 fra kvinner og 10 fra menn. Det er mange unge talenter i landsdelen, å velge ut ti var vanskelig, sier styreleder Kjell Olav Pettersen.

Han forteller at dette er andre gang stiftelsen deler ut stipend til kulturtalenter, og at dette er noe den vil fortsette med, så det er nye muligheter til neste år.

– Styret har vedtatt at det skal settes av midler fra Sparebankstiftelsens gavefond til å dele ut inntil ti talentstipend årlig.

TETT SAMARBEID MED KULTURINSTITUSJONER I LANDSDELEN Stipendet er tiltenkt unge talenter bosatt i Nord-Norge og som driver med scenekunst, visuell kunst, film, musikk eller litteratur.

Søkere må være mellom 18 og 35 år, og ha et oppriktig ønske om å videreutvikle sitt talent gjennom faglig utvikling.

Stiftelsen har hatt god hjelp fra kulturinstitusjoner i landsdelen underveis i søknadsprosessen. Disse har vurdert søknader fra talenter innenfor sitt fagområde, og har kvalitetssikret valget av kandidatene og de utdanningene de har søkt om støtte til.

Delte ut stipend til nordnorske kulturtalenter

” Stipendet er tiltenkt unge talenter bosatt i Nord-Norge og som driver med scenekunst, visuell kunst, film, musikk eller litteratur”

32 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Det er på mange måter kjernen i forestillingen om arbeidets plass i menneskers liv, men viser også til endringer som favner en sam-funnsutvikling over nesten 150 år. Fra industrialismens fremvekst med tungt kroppsarbeid til algoritmenes overtakelse av jobbene går det en linje gjennom den kalvinsk-orienterte protestantiske arbeidsetikken til hedonismens slørete forestilling om nytelsen som tilværelsens ønsketilstand.

Den gamle arbeidsetikken hadde bibelske overtoner om at «i ditt ansikts sved skal du spise ditt brød»: Det skal koste noe før du kan nyte. Du arbeider for å leve – først slit og arbeid, deretter høste fruktene og nytelsen.

Arbeiderbevegelsen organiserte proletariatet for å kjempe frem bedre arbeidsbetingelser og en større del av kaken – også støttet av sosialliberale bevegelser. (Og selv en Bismarck var pådriver for innføring av sosiale rettigheter – om enn mer som kynisk politikk for å stoppe arbeiderbevegelsens fremvekst). Kortere arbeidsøk-ter – åttetimersdagen som politisk prosjekt – var en milepel med innføring også i Norge fra 1919.

Fra 1970-tallet var neste steg – altså sekstimersdagen – det nye pro-sjektet for deler av venstresiden, pussig nok fremmet nesten parallelt med at det gamle industrisamfunnet var i ferd med å bli avløst av informasjonssamfunnet som det samfunnsområdet der majoriteten av arbeidsplassene var. Sekstimersdagen blir neppe fremmet som et politisk hovedmål ved høstens valg og illustrerer nå en utvikling der færre arbeidstimer ikke lenger fremstår et åpenbart gode selv i manuelle yrker.

Med sosial mobilitet og overgangen fra fysisk kroppsarbeid til utviklende åndsarbeid er ikke færre timer på jobben lenger det pri-mære. Nå er det heller innholdet i jobben og de sosiale relasjonene på arbeidsplassen som virker tiltrekkende. For store grupper er ikke lenger hovedspørsmålet om vi arbeider for å leve.

Jobben gir i seg selv mening i tillegg til det pekuniære utkommet. Arbeidsplassen er en hovedarena for selvrealisering, den er basis for sosial status. For mye fritid er mer uttrykk for at man ikke er attraktiv nok i arbeidslivet. Vi lever for å arbeide. Arbeidet har fått en egenverdi. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjons-samfunnet markerer dette skiftet i synet på arbeidets verdi som formende for menneskers utvikling.

Spørsmålet er om det er et nytt skifte ved inngangen til det digita-liserte samfunnet?

ARBEIDSSVØPEPARADOKSETArbeider du for å leve – eller

lever du for å arbeide?Tekst: Bjørn Engaas

NR. 03/2017 I 33

AKTUELT //

Arbeidsmiljøloven setter grenser for antall timer vi har lov å pålegge andre. Et regulert arbeidsliv er et ubetinget gode. Men det rettighets-baserte arbeidslivet utfordres av det pliktbaserte og det statusgivende arbeidslivet – og med ny teknologi går det hurtigere enn før.

Jo høyere utdanning og mer ledende stilling – desto større er ten-densen til å omfavne lange arbeidsdager og å se på arbeid ikke som en byrde, men som et attraktivt gode. Jeg får utnyttet mine evner, mine muligheter og mitt potensial. Fleksibiliteten i arbeidslivet sammen med nye teknologiske produksjonsverktøy gjør at gren-sene mellom arbeid og fritid mer og mer viskes bort. Alltid på nett gjennom PC, nettbrett og mobil. Arbeidet kan gli over fra kontoret til bilen til hjemmet.

Spørsmålet er om det har gått for langt – i hvert fall i noen yrker – det vil si om devisen «vi lever for å arbeide» er i ferd med å bli sin egen perverterte eller parodiske «keiser uten klær»?

Nylig dro en ung kvinnelig jusstudent i gang en debatt der hun stiller spørsmål om advokatfirmaer krever så mange timers innsats av sine (spesielt unge kvinner) at firmaene risikerer å gå glipp av de skarpeste hodene som gjerne er kvinnene, og som ønsker å prioritere annerledes – altså prioritere familie og fritid? Hun utfordrer altså forestillingen om at det høyeste mål er å arbeide for å leve, det at mest mulig arbeid (her pålagt) gir størst mulig lykke.

Arbeidet som sosial statusmarkør kommer stadig til syne i enqueter der avisene spør spesielt ledere om hvor mange timer de jobber og hvor mange alkoholenheter de drikker i uken. Ingen følger Arbeids-miljøloven, og de færreste oppgir mindre enn 55-60 timers uker som normen. Riktignok kan en mistenke en overrapportering av timer og en underrapportering av alkohol, men tendensen er klar: Du lykkes ikke uten å jobbe veldig mye!

I en studie beskrevet gjennom den talende overskriften «Conspicuous Consumption of Time: When Busyness and Lack of Leisure Time Become a Status Symbol» *) er poenget nettopp at mangel på fritid verdsettes som sosial markør. Forskning på prangende forbruk har gjerne gått ut på å analysere hvordan mennesker bruker penger på

produkter som signaliserer status. Det gjelder spesielt nyrike som har ønske om å vise frem sin rikdom. Disse forskerne setter i stedet fokus på hvordan mange markerer sosial status gjennom måten de bruker tiden på. Resonnementet er at en hektisk og overarbeidet livsstil heller enn en avslappet og fritidsbasert livsstil er symbolet på status. (De mener riktignok at det er mer utpreget i USA enn i Europa).

Gjennom en serie eksperimenter viser forskerne at mennesker som klager over at de er «crazy busy», i virkeligheten prøver å signali-sere at de besitter et talent som er sjelden vare og som får andre til å se opp til dem. Et av eksperimentene gikk ut på å be deltakerne forholde seg til to hypotetiske venner: Én som la ut på Facebook om lange arbeidsdager, mens en annen postet om lange lunsjer og korte dager. Vurderingen var at førstemann hadde høyest sosial status – personen ble vurdert til å ha en type sosial kapital i form av kompetanse og ambisjoner som ikke er alle forunt og som derfor er attraktiv i arbeidsmarkedet.

Det er vanskelig å si om jusstudenten, som i Dagens Næringsliv 3. mars utfordret forventningen om det altoppslukende arbeidet som drivkraft for flinke mennesker, har et poeng når hun samtidig er redd dette kan skremme bort flere av de beste kvinnelige advokat-kandidatene.

At arbeidsetikken også i finansbransjen i økende grad forventer store arbeidsmengder og tilgjengelighet «til alle døgnets tider» – i hvert fall for ledende ansatte med ambisjoner, er en ganske sikker hypotese. Det er mindre klart om det er en nødvendig korrelasjon mellom «crazy busy», kvalitet, effektivitet og gode resultater. Du kan godt følge forventningen om å «arbeide for å leve», det vil si at jobben er en stor del av det som definerer det gode liv, uten at det narsissistiske sosiale status-perspektivet dominerer gjennom å være heseblesende på til enhver tid.

Det kan også være en passende utfordring til ledere i bransjen: Det er viktigere å fokusere på kvalitet og resultat enn å telle timer og forvente at medarbeidere er tilgjengelig bestandig.

”Arbeidsplassen er en hovedarena for selvrealisering, den er basis for sosial status.”

34 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Teamet som har jobbet med kurset er f.v.: førsteamanuensis Kari Birkeland, høyskolelærer Rolf Mæhle, studiesjef Gry Varre og Business Development Manager Hans-Jørgen Lund

PERSONLIG ØKONOMI I SKOLEN:Støtte til videreutdanning

av lærereBedre kunnskap om personlig økonomi handler ikke bare om å unngå luksusfellen, men også om å planlegge for boligkjøp, låneopptak, familieetablering og langsiktig sparing til pensjon.

Tekst: Gry Varre, Handelshøyskolen BI

Ungdom og unge voksne bør vite at det kreves betydelig egenkapital og generelt god orden i økonomien for å kjøpe bolig, og de må kjenne til sentrale begreper som kjøpekraft, rentesrente og risiko for å kunne vurdere langsiktig sparing. Mange er i dag uvitende om økonomiske fallgruver og negative konsekvenser av dårlig privat-økonomisk styring. Dette kan lett resultere i redusert livskvalitet og dårlig livsmestring.

Samfunnet er tjent med at de unge lærer mer om personlig øko-nomi, men i dag er opplæring på dette området i stor grad overlatt

NR. 03/2017 I 35

AKTUELT //

til foreldre og foresatte, med den ulempe og utfordring at dårlig økonomisk atferd ofte går i arv og føres videre til neste generasjon. Finansnæringen har i mange år samarbeidet aktivt med skolene for å bidra til å gi barn og unge bedre økonomiforståelse. Finansnæ-ringens engasjement i skolenes økonomiundervisning er et godt eksempel på at det nytter med innsats fra privat sektor for å sikre kvalitet i opplæringen. Skolene bør likevel ha en nøkkelrolle i å formidle kunnskap om personlig økonomi til ungdommen, og det er derfor viktig at det er lærerne selv som øker sin kompetanse og kunnskap innen dette fagfeltet.

Handelshøyskolen BI erkjenner viktigheten av å øke ungdommens kompetanse og kunnskap om egen økonomi. Høsten 2017 lanserer BI derfor et nettbasert videreutdanningskurs innen personlig øko-nomi rettet mot lærere i ungdomsskolen og videregående skole som ønsker dypere forståelse og kompetanse innen fagområdet. Kurset er lagt opp fleksibelt og nettbasert og kan enkelt gjennomføres selv om man er i full jobb. Kurset gir 7,5 studiepoeng og gjennomføres på ett semester. Lærerne som tar kurset, vil bli en ny ressurs for sin skole, og vil kunne bidra på tvers av årstrinn og fagfelt.

Etterutdanning av lærere er noe det offentlige har ansvar for, men midlene er begrenset. Personlig økonomi er et tverrfaglig tema, og det faller derfor utenfor regjeringens satsing. For å bygge opp og øke fokuset på fagområdet, har finansbransjen nå en gylden mulighet til å vise samfunnsansvar ved å tilby dekning av kurskostnadene for lærere som ønsker å ta dette etterutdanningskurset ved siden av vanlig jobb.

Det å utlyse et videreutdanningsstipend for lærere som vil øke sin kompetanse innen fagområdet personlig økonomi, kan gi gode muligheter for positiv profilering og er en fin måte å vise samfunn-sengasjement og ansvar på. Det er også en flott mulighet for bankene til å hjelpe de lokale skolene med økt kompetanse innen fagområdet, samt være med på virkelig å gjøre en forskjell for ungdommens kunnskap om personlig økonomi, og på den måten bidra til at bransjen skaffer seg kunnskapsrike og kritiske kunder i fremtiden. KURSET KOSTER KR. 10 545,-

Emner som dekkes av kurset:

• Privatøkonomisk styring – budsjett og oppfølging• Studentøkonomi• Adferdsøkonomi – preferanser og irrasjonell atferd i

privatøkonomien• Sparing og investeringer – kortsiktig og langsiktig, BSU• Bolig – kjøp eller leie, husleiekontrakt og rettigheter• Avtalerett, forbrukerkjøp og forbrukerrettigheter• Ugift samliv og ekteskap• Skatt på formue og inntekt• Lån og kredittvurdering. Ulike lånetyper. Nominell og

effektiv rente• Problemøkonomi – når gjelden blir for stor

For mer informasjon, ta kontakt med Gry Varre, Handelshøyskolen BI (gry.varre@bi.no - tlf. 97 67 10 64)

”Etterutdanning av lærere er noe det offentlige har ansvar for, men midlene er begrenset. Personlig

økonomi er et tverrfaglig tema, og det faller derfor utenfor regjeringens satsing.”

36 I NR. 03/2017

// AKTUELT

SPAREBANKER MÅ VELGE:

Provisjon eller uavhengig rådgiver

Forslagene til endringer i verdipapirhandelloven som følge av MiFID II, griper inn i sparebankenes forretningsmodell og reiser viktige strategiske spørsmål. Banker som vil motta returprovisjon, kan i utgangspunktet ikke markedsføre seg som uavhengige investerings- rådgivere, med mindre de har ressurser til å drive to typer investerings- rådgivning parallelt.

MANGE RAMMES AV NYE REGLERSparebanker som har konsesjon til å tilby investeringsrådgivning, ordreformidling og andre investeringstjenester etter verdipapirhandel- loven, må tilpasse sin virksomhet til de nye reglene.

Flertallet av norske sparebanker må velge mellom returprovisjonen fra sine leveran- dører og muligheten til å markedsføre seg som uavhengige investeringsrådgivere når MiFID II gjennomføres i Norge i 2018. De nye reglene åpner for å drive både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning, men den løsningen er ressurskrevende.

Tekst: Hilde Høksnes, advokatfirmaet Selmer

NR. 03/2017 I 37

AKTUELT //

Endringene får også betydning for sparebanker som er agenter for et verdipapirforetak og som både gir råd om investering og selger finansielle instrumenter. Agentforholdet innebærer at disse også må følge de nye reglene. Dermed påvirkes blant annet salget av verdipapirfond; et av de produktene mange banker selger mot returprovisjon fra forvaltningsselskaper.Banker som yter uavhengig investeringsrådgivning, får forbud mot å motta returprovisjoner eller lignende vederlag fra andre enn kunden. Hvis en uavhengig investeringsrådgiver mottar vederlag fra andre, må det gis videre til kunden.

Det er gjort unntak fra forbudet for mindre naturalytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden, og som er av en slik art og et omfang at bankens evne til å ivareta kundens interesser ikke svekkes. De mest praktiske unntakene er skriftlig informasjon om produktene og tilbud om konferanser og seminar uten deltakeravgift. Kundene skal bli informert hvis banken benytter naturalytelser fra leverandører.

STRENGE KRAV TIL UAVHENGIG INVESTERINGSRÅDGIVNINGSparebanker som velger å ta en posisjon som uavhengig investerings-rådgiver, må oppfylle en rekke detaljerte krav til produktspekter og kriterier for valg av produkter. Formålet er å sikre et produkttilbud som gjør det mulig for kunden å få realisert sine investeringsmål.

Banken må tilby et variert og representativt utvalg av tilgjengelige finansielle instrumenter. Tilbudet kan ikke være begrenset til produkter og finansielle instrumenter som utstedes eller tilbys av banken selv eller foretak med nære forbindelser til banken. Dette påvirker blant annet banker som selger verdipapirfond fra forvalt-ningsselskaper i den alliansen de måtte tilhøre. Antallet egne og/eller alliansens produkter må stå i et rimelig forhold til det totale antallet produkter som tilbys.

Banken må også gi kundene tydelig informasjon om hvilke produkter som ikke er fra uavhengige tredjeparter, og sørge for å orientere om de iboende interessekonfliktene som oppstår når en investeringsråd-giver foreslår kjøp av produkter banken har en direkte interesse av å selge. En bank som vil markedsføre seg som uavhengig rådgiver, har ikke adgang til bare å anbefale egne eller alliansens produkter.

FORDELER OG ULEMPER VED UAVHENGIG INVESTERINGSRÅDGIVNINGDen største fordelen vil nok være muligheten til å markedsføre seg som uavhengig, og den positive effekten dette kan ha mot kundene. Kundene får et vesentlig større utvalg av produkter å velge blant enn om banken bare selger egne og/eller alliansens produkter. Det kan også være et konkurransefortrinn for banken å være en uavhengig rådgiver.

Den største utfordringen ved uavhengig investeringsrådgivning er at banken mister provisjonsinntekter og må finne en annen måte å tjene penger på innenfor investeringsrådgivning og salg for å kompensere for inntektsbortfallet.

Returprovisjoner innebærer at kostnaden ved rådgivning normalt er inkludert i kostnaden for produktet, slik at kunden indirekte må betale for dette, selv om kunden ikke mottar rådgivning. Dette innebærer nok at mange kunder som mottar rådgivning ikke er oppmerksom på at de betaler for dette. Spørsmålet er om kundene vil være villige til å betale særskilt for investeringsrådgivning eller om det kan tas annen form for betaling fra kunden ved salget.

STRENGERE REGLER OM PROVISJON FOR IKKE-UAVHENGIGE RÅDGIVEREBanker som velger en posisjon som ikke-uavhengige investerings-rådgivere, kan i utgangspunktet fortsette å motta provisjon fra leve-randører ved salg av finansielle instrumenter, forutsatt at kundene informeres i tråd med nye regler. Adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden vil i hovedsak være som i dag, det vil si at vederlaget må være egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke svekke bankens plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens interesser. MiFID II innebærer samtidig en innstramming når det gjelder hvilke ytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten.

Eksempler på ytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på ytelsen er tilgang til et bredt spekter av egnede finansielle instrumenter, her-under et hensiktsmessig antall fra en uavhengig produktleverandør eller minst årlig evaluering av egnetheten av finansielle instrumenter som kunden har investert i.

38 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Det innføres også mer detaljerte dokumentasjonskrav. Banken må for eksempel utarbeide en intern liste over vederlag som mottas fra tredjeparter med forklaring på hvordan vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på ytelsen til kunden og hvilke tiltak som er iverksatt for ikke å svekke evnen til å ivareta kundens beste interesse.

FORDELER OG ULEMPER VED IKKE-UAVHENGIG INVESTERINGSRÅDGIVNINGFordelene ved å velge ikke-uavhengig investeringsrådgivning er muligheten til å beholde dagens inntektsmodell og produktspekter.

Ulempen er at det kan ha negativ markedseffekt å måtte fremstille seg som ikke-uavhengig rådgiver. For eksempel kan valget påvirke bankens omdømme som rådgiver, det er usikkert hvordan kundene vil stille seg til en ikke-uavhengig investeringsrådgiver, og det kan være en konkurranseulempe hvis det er mange som velger å være uavhengige investeringsrådgivere.

KREVENDE Å VELGE BEGGE DELER Banken kan velge å være både uavhengig og ikke-uavhengig inves-teringsrådgiver, men dette stiller klare krav til organiseringen og hvordan dette kommuniseres ut mot kunden.

Banker som vil tilby begge deler, må ha tilstrekkelige organisatoriske krav og kontroller på plass for å sikre at de to tjenestene holdes klart atskilt fra hverandre – og for å sikre at det ikke er sannsynlig at kunden kan bli forledet med hensyn til type rådgivning de mottar og som er egnet for kunden. Dette innebærer for eksempel at samme person ikke kan yte begge typer rådgivning. Dersom banken skal tilby både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning til samme kunde, må den beskrive omfanget av hver enkelt tjeneste, slik at kunden kan forstå forskjellen og det skal ikke gis inntrykk av at banken generelt er en uavhengig rådgiver.

Kravene til atskillelse av virksomheten for aktører som vil tilby både uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning innebærer at organisasjonen bør være av en visse størrelse for at dette skal være hensiktsmessig.

”Banken kan velge å være både uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgiver, men dette stiller klare krav til organiseringen og hvordan

dette kommuniseres ut mot kunden.”

HVILKEN MODELL SKAL BANKEN VELGE?Bankene står fritt til å velge om den skal være uavhengig eller ikke-uavhengig investeringsrådgiver, eller begge deler. I vurderingen av hvilket alternativ som velges vil en rekke momenter inngå, herunder krav til organisering av investeringsrådgivningen, hvordan banken skal tjene penger på virksomheten, markeds- og konkurranseforhold samt hvilke produkter som skal tilbys. Sentrale spørsmål for en rekke banker vil blant annet være:

• Hvor stort blir inntektsbortfallet hvis banken velger uavhengig rådgivning?

• Kan inntektsbortfallet kompenseres på andre måter enn å ta betalt fra kundene for investeringsrådgivning?

• Hvilket juridisk mulighetsrom er det for hvilke kostnader som kan legges på kunden og hvordan dette struktureres?

• Hvor stor betydning har faktisk uavhengighet for kunden?• Er bankens kunder så lojale at de blir værende også hvis

banken velger å være en ikke-uavhengig rådgiver?• Har banken en organisasjon av en slik størrelse at det

er mulig å tilby både uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning?

• Hvilke produkter skal tilbys og fra hvilke leverandører hvis uavhengig rådgivning velges?

• Skal det gjøres endringer i produktspekteret også dersom ikke-uavhengig rådgivning velges?

• Er det behov for tiltak for å forbedre kvaliteten på ytelsen til kunden hvis ikke-uavhengig rådgivning velges?

NR. 03/2017 I 39

AKTUELT //

MRELMINIMUMSKRAV TIL NEDSKRIVBAR

OG KONVERTIBEL KAPITAL

I stadig flere land klargjøres kravene til minimum nedskrivbar og konvertibel kapital (MREL). En avklaring av disse spørsmålene er meget sentralt med hensyn til markeds- usikkerhet og bankenes finansieringskostnader.

Tekst: Are Jahnsrud

Banklovkommisjonens utredning nummer 30 (NOU 2016:23) «Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren» omfatter blant annet forslag til lovendringer for å implementere EUs krise-håndteringsdirektiv (Directive 2014/59/EU), eller BRRD i Norge. BRRD er et omfattende EU-direktiv med bestemmelser om myn-dighetsstyrt krisehåndtering av banker og andre kredittinstitusjoner. BRRD omfatter primært bestemmelser om gjennomføringen av slik myndighetsstyrt krisehåndtering, herunder hvilke tiltak krisehånd-teringsmyndighetene kan gjennomføre.

Som en del av krisehåndteringsdirektivet inngår dessuten kravet om etablering av såkalte kriseløsningsfond og et krav om at den enkelte bank skal utarbeide sin egen beredskapsplan («recovery plan» - «gjenopprettingsplan»). Et annet sentralt element i krise- håndteringsregelverket er bestemmelsene om minstekrav til ned-skrivbar og konvertibel kapital (MREL – Minimum Required Eligible Liabilities).

KRISEHÅNDTERINGSDIREKTIVET (BRRD)Formålet med krisehåndteringsdirektivets krav om MREL er å sikre at a) tap i banker primært bæres av eiere og kreditorer og b) at det er mulig å foreta såkalt intern rekapitalisering av bankene ved å konvertere gjeld til egenkapital. Kravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløpet og rekapitaliseringsbehovet. Tapsabsor-beringsbeløpet er det samlede risikovektede kapitalkravet (mini-mumskravet, det kombinerte bufferkravet og pilar 2-kravet), mens rekapitaliseringsbehovet fastsettes på basis av myndighetenes krise- håndteringsplan for den enkelte institusjon. I den «bankpakken» som EU-kommisjonen presenterte 23.11.2016, inngår imidlertid også et forslag til endringer i krisehåndteringsdirektivet («BRRD 2»).

40 I NR. 03/2017

// AKTUELT

Figur 1: MREL-kravet etter BRRD og BRRD2

Forslaget innebærer for det første at beregningsgrunnlaget for MREL-kravet endres fra alle forpliktelser fratrukket garanterte innskudd og ansvarlig kapital til å skulle uttrykkes i prosent av både risikovektet beregningsgrunnlag og eksponeringsbeløpet for uvektet kapitalkrav. Videre fastsetter forslaget følgende prinsipper for beregningen av MREL:

• MREL-kravet er bankspesifikt og skal fastsettes på basis av den krisehåndteringsstrategien som myndighetene har utarbeidet for den enkelte bank

• Det «harde» MREL-kravet skal tilsvare summen av tapsabsorberingsbeløpet og rekapitaliseringsbeløpet.

• I tillegg kan det gis en såkalt «MREL guidance»• Tapsabsorberingsbeløpet skal tilsvare minimumskravet

og det harde pilar 2-kravet, men ikke det kombinerte bufferkravet

• Rekapitaliseringsbeløpet skal tilsvare minimumskravet

og det harde pilar 2-kravet for virksomhet som skal videreføres etter krisen

• MREL skal som utgangspunkt heller ikke kunne settes lavere enn to ganger kravet til uvektet kapitalandel

• I tillegg kan det fastsettes en MREL-guidance utover summen av tapsabsorberingsbeløpet og rekapitaliseringsbeløpet dersom det er nødvendig enten for å gjenvinne markedets tillit eller dekke ytterligere tap (tilsvarende pilar 2 guidance)

• Kjernekapital som medgår til å oppfylle MREL-krav, kan ikke samtidig benyttes til å dekke det kombinerte bufferkravet, men brudd på MREL skal ikke medføre automatiske begrensninger på utbyttebetalinger før etter seks måneder

Prinsippene for MREL-kravet under hhv BRRD og BRRD2 er forsøkt illustrert i figur 1.

Til tross for prinsippene ovenfor så kan det være gode grunner til at MREL-kravet vil avvike fra et beløp tilsvarende to ganger summen av pilar 1 og det harde pilar 2-kraver (pilar 2a) i prosent av dagens risikovektede beregningsgrunnlag. Pilar 1-kravet etter krisehåndtering vil kunne være lavere enn pilar 1-kravet i dag fordi balanseverdier trolig vil være nedskrevet, eiendeler kan være solgt eller overført til andre, og pilar 2-kravet kan være lavere fordi kriseplanen medfører en reduksjon av risikoprofilen. På den annen side kan også pilar 2-kravet øke på grunn av risikoer forbundet med forretnings- modellen, fundingprofilen og samlet risikoprofil. Myndighetene kan kreve at MREL helt eller delvis oppfylles med subordinert kapital. For det formålet er det i BRRD 2 foreslått innført en ny kapitalklasse i form av subordinert seniorgjeld («tier 3»), som dekkes etter ordinær seniorgjeld, men før ansvarlig kapital.

DANMARKDet danske finanstilsynet har fastsatt at for de systemviktige institu-sjonene skal MREL-kravet fastsettes til det dobbelte av deres samlede kapitalkrav, inkludert pilar 2-krav og kombinert bufferkrav. For de øvrige institusjoner foreslås det i et diskusjonsnotat at MREL-kravet fastsettes som summen av solvensbehovet (pilar 1 pluss pilar 2), MREL-tillegget (tap ved verdinedskrivning i krise og solvensbehov for virksomhet som ikke umiddelbart kan selges) og det kombinerte bufferkravet. Det danske finanstilsynet gjør dog oppmerksom på at dette oppsettet ikke tar hensyn til endringsforslagene i BRRD 2 og derfor sannsynligvis må endres. Finanstilsynet i Danmark påpeker videre at MREL-kravet skal dekkes med subordinert gjeld.

NR. 03/2017 I 41

AKTUELT //

SVERIGERiksgälden besluttet 23.2.17 at minimumskravet til MREL for systemviktige svenske banker skal tilsvare summen av tapsabsor-beringsbeløpet og rekapitaliseringsbehovet. Tapsabsorberingsbe-løpet skal tilsvare foretakets totale kapitalkrav (uten å ta hensyn til Basel 1-gulvet) eksklusiv både det kombinerte bufferkravet og eventuelle systemrisikopåslag i pilar 2. Rekapitaliseringsbehovet skal fastsettes i henhold til krisehåndteringsplanen for den enkelte bank. Det innebærer at rekapitaliseringsbehovet settes til null for banker som avvikles og at det skal tilsvare det samlede kapitalkravet, inkludert eventuelle effekter av Basel 1-gulvet, for andre banker. For ikke-systemviktige institusjoner blir da MREL-kravet lik kapital-kravet. Riksgälden besluttet videre at rekapitaliseringsbeløpet skal oppfylles med subordinert gjeld, og det gis en overgangsperiode på fem år for oppfyllelse av dette kravet. Uten at det innføres regler om det foreløpig, mener Riksgälden dessuten at bankenes besittelse av hverandres MREL-instrumenter bør begrenses.

EUROSONEN (SINGLE RESOLUTION BOARD)Single Resolution Board (SRB), som har ansvaret for krisehånd-teringen av de største institusjonene innenfor Eurosonen, har kommunisert sitt foreløpige krav til MREL. SRBs «Preliminary approach» bygger på at MREL er summen av de tre komponen-tene tapsabsorberingsbeløpet (LAA – Loss Absorbation Amount), rekapitaliseringsbeløpet (RCA - ReCapitalisation Amount) og det nødvendige tillegget for å gjenvinne markedets tillit etter krisen (MCC – Market Confidence Charge), dvs slik:

MREL = LAA + RCA + MCC

Tapsabsorberingsbeløpet (LAA) skal tilsvare det høyeste av a) summen av minimumskravet (pilar 1), pilar 2-tillegget og det kom-binerte bufferkravet, og b) Basel 1-gulvet. Rekapitaliseringsbeløpet (RCA) skal tilsvarer det høyeste av a) summen av minimumskravet (pilar 1) og pilar 2-tillegget, og b) Basel 1-gulvet. Tillegget for å gjenvinne markedets tillit (MCC) vil skulle tilsvare det kombinerte bufferkrav minus 1,25 prosentpoeng. I tillegg sier SRB at minimum benchmark for MREL vil være åtte prosent av sum ansvarlig kapital og forpliktelser.

STORBRITANNIABritiske myndigheter har publisert en oversikt over MREL-kravet til britiske banker. Denne oversikten viser at de store bankene frem til 2020 skal oppfylle et MREL-krav tilsvarende pilar 2-kravet pluss to ganger minimumskravet (8%) i pilar 1. Fra 2022 øker kravet til to ganger summen av pilar 1- og pilar 2-kravene.

MREL I NORGEBanklovkommisjonens lovforslag medfører at bankene skal opp-fylle et minstekrav til MREL i prosent av forpliktelser og ansvarlig kapital. Lovforslaget omfatter ikke detaljer om kravets utforming, størrelse eller oppfyllelse. Finansdepartementet ga Finanstilsynet et oppdrag med å utrede regelverket. Finanstilsynets utredning forelå 28.2.2017. Utredningen er primært en beskrivelse av EU-regelverket,

nasjonalt handlingsrom og praktiseringen i utvalgte andre land. Det gis ingen konkrete signaler om hva vi kan forvente oss av norsk praksis. Det vil på det nåværende tidspunkt ei heller være mulig for norske myndigheter å gi konkrete avklaringer all den tid lovbe-stemmelsene på området ikke er vedtatt av Stortinget. Det tilligger krisehåndteringsmyndighetens ansvarsområde å foreta konkrete avklaringer rundt MREL, og noen slik myndighet foreligger for tiden ikke som følge av manglende lov. Det samme gjelder for selve lovkravet om MREL.

Finanstilsynets notat påpeker at kriterier for og nivå på MREL vil være avhengig av hvorvidt et foretak skal krisehåndteres eller ikke, og hva den foretrukne krisehåndteringsstrategien vil være. For foretak som kan avvikles (dvs ikke krisehåndteres) vil MREL-kravet kun bestå av et tapsabsorberende element. Gjennom å oppfylle kapitalkravene antas det også at de oppfyller MREL-kravet. Foretak som skal krisehåndteres, vil få et rekapitaliseringselement i MREL. MREL vil trolig fastsettes på et høyere nivå for foretak der hele eller størstedelen av virksomheten skal krisehåndteres og der håndte-ringen kan bli kompleks og langvarig. Finanstilsynets foreløpige konsekvensvurderinger kan oppsummeres slik:

• Norske banker er godt rustet til å møte fremtidige MREL-krav dersom en ser bort fra eventuelt subordineringskrav

• Av de analyserte foretakene (SREP gruppe 1 og 2) er det kun tre som ikke har nok kvalifiserende kapital. Disse mangler til sammen 5-6 mrd NOK

• Alle de 1ti største bankene har nok kvalifiserende kapital• Norske banker har i snitt 38,6% MREL-kapital (EBAs

beregningsstudie viser 37% for europeiske banker) og de største og mest komplekse har 51,1%

• Finanstilsynet har ikke kvantifisert konsekvensene av eventuell subordinering («tier 3»), men skriver at det vil øke samlet kostnad for seniorgjeld.

// FINANSNÆRINGENS DAG

42 I NR. 02/2017

ØNSKER DU Å ANNONSEREI SPAREBANKBLADET?

Få oppmerksomhet fra kundene dine ved å lage en levende annonse med video eller animasjon

NR. 5 - 2016 - 99. ÅRGANG

Bank på døra

Sparebankbladet NR. 2 - 2017 - 100. ÅRGANGSparebankbladet

Olav Arne Fiskerstrand: 40 år i Sparebanken Møre er nok

NR. 1 - 2017 - 100. ÅRGANG

Sparebankbladet

Klart for kreditt

48 000SIDEVISNINGER

I ÅRET

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Kontakt Ragnar Falck E-post: ragnar.falck@finansnorge.noTelefon: 23 28 42 16 - Mobil: 957 71 227

WEBANNONSERWebbanner plassert øverst på www.sparebankbladet.no.

NR. 03/2017 I 43

AKTUELT //

VARSEL OM NY UTGAVE NR. 1 - 2017 - 100. ÅRGANGSparebankbladet

Klart for kreditt

NR. 2 - 2017 - 100. ÅRGANG

Sparebankbladet

Olav Arne Fiskerstrand: 40 år i Sparebanken Møre er nok

og meld deg på vårt

nyhetsbrev og få automatisk

varsel når ny utgave lanseres.

KLIKK HER

Neste utgivelse av Sparebankbladet kommer 13. sept 2017

Vi ønsker våre lesere

en riktig god sommer