vivo 1-2 lærerens bok
Post on 18-Feb-2016
281 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Lærerens bok
Egeland Husan Jacobsen S
chjelderupL
ær
er
en
s b
ok
reLigion, Livssyn og etikk for barnetrinnet
Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.
Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.
Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.
Vivo 1–2 består av• grunnbok• arbeidsbok• lærerens bok• kopiperm• CD• nettsted www.gyldendal.no/vivo
Elen Egeland Anne Grete I. Husan Kjerstin C. D. Jacobsen Ariane Schjelderup
InnHolD
Innhold
Generell delInnledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV
oppbygging av Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV
Vivo Fortellingsbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VI
Symbolene som er brukt i kapitlene . . . . . . . . . . . . VIII
Samarbeid mellom hjem og skole . . . . . . . . . . . . . VIII
Arbeid med tekster og bilder i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . IX
f.Kr./fvt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X
læreplan etter 4. årstrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X
Grunnleggende ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XII
Filosofi i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XIII
Forslag til årsplaner 1. og 2. trinn . . . . . . . . . . . . . XVII
Metodisk delEtikk og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Jødedommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
Hinduismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
Buddhismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130
Fasit arbeidsbokBokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144
nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
II
GEnErEll DEl
Generell del
III
Islam
OppsummeringBruk kapittelbildet på side 90–91 som
en del av oppsummeringen. Hva husker
elevene om de forskjellige elementene
på kollasjen? Dere kan også lage et tanke-
kart om det elevene husker fra kapitlet.
Oppsummeringsring: Elevene stiller
seg i en stor ring. Hver elev sier en
faktasetning fra kapitlet. la det gå på
omgang rundt i ringen. Fortsett med nye
omganger. Den som ikke vet mer, setter
seg ned. så går faktasetningene videre
med dem som er igjen. læreren er dom-
mer som sier fra hvis noe er galt eller
noe har vært sagt før. Etter hvert setter
flere og flere elever seg ned. Hvem blir
igjen til slutt? Hvor mange faktating
klarte klassen å huske fra kapitlet?
Fleip eller fakta. læreren leser opp
mange påstander fra kapitlet. Noen er
rette, og noen er gale.
side 45 i arbeidsboka kan benyttes
som en del av oppsummeringen av
kapitlet.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: Kryss-
ord om islam, quiz om islam, oppgave
om å finne viktige ord fra kapitlet i rute-
nett og oppgaver til kapittelkollasjen
side 90–91 i grunnboka.
Kunst i islamav Geir Winje
I det følgende gis en oversikt over noen
sentrale kunstuttrykk i islam, først og
fremst slike vi kan observere i moske-
ene. utvalg og avgrensninger er gjort
med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn.
KunStenS henSiKtKoranens status i islam gjør kalligrafi
og resitasjon til sentrale kunstformer.
En tydelig og vakker gjengivelse av
Guds ord er et estetisk poeng. I tillegg
oppsummeres islamsk estetikk ofte
på følgende måte: Gud har skapt en
harmonisk og vakker verden som bygger
på rasjonelle prinsipper. Kunst bygger
på de samme prinsippene. selv om en
verken avbilder Gud eller verden,
oppleves geometriske mønstre som
rasjonelle, strukturerte, vakre og
harmoniske. Når mennesker lar seg
påvirke av slik kunst, blir de selv harmo-
niske, og dermed vennlige mot andre.
Kunsten som presenteres i det følgende,
har altså både en teologisk og en etisk
funksjon.
KaLLigrafiDa islam spredte seg til stadig nye
kulturområder i århundrene etter
muhammad, ble de eldste arabiske
skrifttypene videreutviklet i møtet
med nye skrifttyper. Vi kan i dag skille
mellom to kalligrafiske hovedformer:
For det første kufi og andre skrifter
preget av rette linjer og vinkler, som i
utgangspunktet egnet seg for rissing og
hogging i stein så vel som nedtegning
på pergament. For det andre yngre,
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til islam.
Fasit til Hva husker du?1 muslimenes hellige bok.
2 moské.
3 skrift fra Koranen.
4 Én måned.
5 Id al-fitr (lille id).
6 Det får navn.
Hva husker du? Kunst
102 Islam
I moskeen skal det ikke være bilder av mennesker eller dyr. I stedet er moskeene pyntet med arabisk skrift fra koranen og geometriske mønstre.
Del A
hva er koranen?1 hva heter den hellige bygningen 2 som muslimer ber i?
hva er veggene i moskeen pyntet 3 med?
Del B
hvor lenge varer ramadan?4 hva heter høytiden som feires 5 når ramadan er over?
hva skjer sju dager etter at et 6 muslimsk barn er født?
hva husker du?
102
Islam
kursive håndskrifter med runde former
og ofte hellende bokstaver, inspirert av
persisk håndskrift. særlig sistnevnte
finnes i mange varianter. Begge skrift-
typene brukes i manuskripter så vel
som i utsmykning av vegger og annet.
ornaMentiKKBildeforbudet er viktig i islam. Det
begrunnes både i moseloven (2 mos
20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hoved-
sak finner vi derfor ornamenter fremfor
figurativ kunst i tilknytning til kulten.
Ornamentikken vokste frem som en
matematisk disiplin. Geometriske figurer
ble lenket sammen i bånd – i utgangs-
punktet trekanter og andre enkle for-
mer, men etter hvert kompliserte møn-
stre basert på mangekantete figurer og
stiliserte blomsterformer. Elever som
arbeider med dette, kan finne eksem-
pler på speiling, symmetri og annet.
mens rene geometriske mønstre
nederst på veggene ble satt sammen av
keramikkfliser, var det tidligere vanlig å
bruke stukk (en blanding av gips, kalk og
sand) i utformingen av kalligrafi og plan-
teornamentikk høyere opp på veggene.
I nyere tid brukes ofte fliser også ved
utsmykning med planteornamenter og
tekster, slik som i World Islamic missions
moské i Åkebergveien i Oslo. I plante-
ornamentikken (arabesker) fylles gjerne
alle flater med stengler, blader og blom-
ster, og det kan være vanskelig å se det
geometriske mønsteret som ligger til
grunn. se for øvrig Winje: Guddommelig
skjønnhet (universitetsforlaget 2001)
eller Naquib: Mosques in Norway (Novus
2001) for en grundigere oversikt.
MuSiKKmusikk er viktig i alle kulturer, også
innenfor islam. Fortellende sanger og
musikk til høytid og hverdag varierer fra
kulturområde til kulturområde. se nett-
stedet Religionenes musikk på Internett
for en oversikt, samt eksempler til ned-
lasting (www.rlnett.no eller www.lu.
hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).
I moskeene brukes ikke musikk i
vanlig forstand, og det er uaktuelt med
instrumenter. skal elevene arbeide med
musikalske uttrykk i denne sammen-
hengen, må de konsentrere seg om bøn-
nerop (adhan) og resitasjon fra Koranen.
Bønneropet består av setninger som
kan oversettes med «Gud er stor! Jeg
erklærer at det ikke er noen annen gud
enn Gud! Jeg erklærer at muhammad er
hans sendebud! skynd deg til bønn!
skynd deg til fremgang!» og som gjen-
tas etter et visst mønster. sangen eller
resitasjonen smykkes med pauser,
toner som trekkes ut, og annet.
som med kalligrafi er poenget med
resitasjon at Koranens ord skal fremtre
klart og vakkert. Imamer og andre som
gjerne leder lesingen, «synger» derfor
ordene, og ornamenterer dem ved å
forlenge visse stavelser, variere tone-
høyde og annet. selv om både koran-
resitasjonen og bønnerop foregår på
arabisk og i hovedsak følger de samme
reglene over hele den islamske verden,
er det også rom for lokale variasjoner.
MoSKésom de andre kunstformene innenfor
islam viser også moskéarkitekturen
hvordan religionen betoner både enhet
(mange kunstuttrykk er like) og mang-
fold (lokale variasjoner). selv om mos-
keer er forskjellige, har de fellestrekk
som minaret (tårn til bønnerop), quibla-
vegg (utsmykket vegg som markerer
retningen mot mekka), mihrab (nisje i
quibla-veggen) og minbar (prekestol
formet som en trapp – brukes gjerne
under fredagsbønnen). I tillegg er det
viktig med tilgang på vann (renselse før
bønn) og atskilte rom eller områder for
kvinner (se Winje: Moskeen, aschehoug
2002).
Når elever arbeider med moskeen,
er det viktig at de får tak i dens funk-
sjon. Den er ikke et tempel eller en kir-
ke, men et sted der folk oppholder seg
både for å be, diskutere og noen ganger
spise sammen. De siste nettene i faste-
måneden ramadan er det mange som
oppholder seg i moskeen og hører på
eller deltar i koranresitasjon.
I moskeen skal det ikke være bilder av mennesker eller dyr. I stedet er moskeene pyntet med arabisk skrift fra koranen og geometriske mønstre.
103
Livssyn
1700-talletOpplysningstidens tenkere vil fremme indi-videts frihet og rettighe-ter, toleranse og ytrings-frihet. sentrale navn er voltaire og Diderot i Frankrike, Hume i skott-land, Kant i Tyskland og Jefferson i UsA.
1600Filosofen Giordano Bruno blir dømt til døden og brent på et torg i Roma. Bruno hevder at verdens-rommet er uendelig, og at Gud er verdenssjelen i naturen. Han får stor innflytelse på de humanis-tiske tenkerne spinoza i neder-land og Goethe i Tyskland.
1400- og 1500-talletHumanistene i renessansen ser på verden og mennes-kene med nysgjerrighet og beundring – både kunst-nere som italienerne Leonardo da vinci og Michelangelo og tenkere som Pico della Mirandola (italia) og Erasmus fra Rotterdam (nederland).
1100- og 1200-talletMuslimske, jødiske og kristne tenkere i spania legger vekt på kunnskap og fornuft, dia-log og toleranse. Blant de fremste er muslimen ibn Rushd (Averroes på latin), jøden Moses Maimonides og den kristne kongen Alfonso den vise.
415Hypatia blir drept av noen fanatiske kristne. Hun har vært en ledende filosof og matematiker ved det store biblioteket i Alexandria i Egypt.
300 fvt.–200 stoiske filosofer i den gresk-romerske verden sier at alle mennesker er like mye verdt. Grunnlaget for å tenke om rett og galt ligger i den felles men-neskelige fornuften. viktige romerske tenkere er Cicero, seneca og keiser Mark Aurel.
384–322 fvt.Aristoteles er filosof og vitenskapsmann i Hellas. Han legger vekt på å nå frem til kunnskaper som er bygget på erfaring, grundige undersøkelser og logisk tenkning.
400-tallet fvt.Flere tenkere i Hellas er opp-tatt av å drøfte menneskelige problemer ved hjelp av fornuf-ten, blant annet filosofene Protagoras og sokrates og dikteren Evripedes.
Fra 500-tallet fvt.Kinesiske og indiske filosofer setter men-neskelivet i sentrum, ikke religiøs gudstro. Best kjent er Konfutse i Kina og Buddha i india.
Noen viktige historiske hendelser
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
•lytte til og samtale om tekster og
fortellinger som uttrykker et
humanistisk livssyn
•samtale om hvordan livssyns-
humanisme kommer til uttrykk
gjennom leveregler og seremonier
•gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til
humanisme
i Vivo 1–2 har vi brutt ned lærepla-
nens mål til mer konkrete mål. Disse
målene er beskrevet i veiledningen
på de oppslagene de hører til. Husk
at målformuleringene i læreplanen
gjelder etter 4. trinn, det er derfor
ikke alt i målformuleringene som
behandles i Vivo 1–2.
LivssynLivssyn
104
Her skal du lære om
humanisme•Human-Etisk Forbund•navnefest•
104
Fra humanistisk navnefest
Jenter som selger saft til inntekt for
Redd Barna
Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 115)
Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 111)
Livssyn
1900–1940Arbeid for seksual-opplysning, ugifte mødres stilling og retten til abort blir satt i gang av flere kvinne-lige humanister, blant annet Katti Anker Møller og Elise Otte-sen-Jensen i norden.
1948Fns verdenserklæring om menneskerettigheter blir vedtatt, med til sammen 30 punkter. Eleanor Roosevelt fra UsA leder arbeidet med er-klæringen, som gir en huma-nistisk plattform på tvers av religioner og livssyn.
1872–1970Bertrand Rus-sell i storbri-tannia er mate-matiker, huma-nistisk filosof, forfatter, freds-forkjemper og en skarp religi-onskritiker.
1952Det humanis-tiske verdens-forbund, en organisasjon for alle livs-synshumanis-ter, blir stiftet i Amsterdam.
1956Human-Etisk Forbund i norge blir stiftet, med Kristian Horn som leder. Forbundet blir etter hvert den sterkeste livs-synshumanis-tiske organisa-sjonen i verden.
Fra 1870-åreneFritenkerne vil bygge på vitenskap og fornuft og tar avstand fra kristendommen. De er oftest forskere, tenkere og diktere. Eksempler i norge er Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof nansen.
1859Den britiske natur-forskeren Charles Darwin gir ut boka Om artenes opprin-nelse. Den legger grunnlaget for et nytt syn på mennesket, og den gir gode argu-menter mot de gam-le religiøse ideene om skapelsen.
1806–1873Den britiske filoso-fen John stuart Mill vil fremme demo-krati, ytringsfrihet og kvinnefrigjøring. All moral bør bygge på menneskenes behov for lykke og velferd.
1791–1792Kampen for kvin-nenes rettigheter blir innledet med skrifter av Olym-pe de Gouges i Frankrike og Mary Wollstonecraft i storbritannia.
1776 og 1789Den amerikanske uavhen-gighetserklæringen og den franske erklæringen om menneskets og borge-rens rettigheter slår fast at alle mennesker har en del rettigheter som staten ikke må ta fra dem.
1751–1772verdens første leksi-kon blir utgitt i Paris. Målet er å samle all kunnskap og dess-uten kritisere kirken og staten. De franske opplysningsfilosofene står bak, med Diderot som redaktør.
Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen
senere i kapitlet. spør elevene på forhånd
om de har noen tanker om det de ser på
kollasjen. noter ned alt elevene nevner.
Dette kan du ta vare på og hente frem igjen
når kapitlet skal oppsummeres.
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva
ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen-
ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer
detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:
Hva gjør de to jentene nederst til venstre?
Hva slags rød figur kan dere se på kolla-
sjen? Hva tror dere de to tegningene hand-
ler om? Hva gjør kvinnen som holder et
barn? Hvorfor bærer barnet nederst til høyre
en plakat?
Livssyn
104
Her skal du lære om
humanisme•Human-Etisk Forbund•navnefest•
105
«Happy man», mye brukt symbol for humanistiske organisasjoner
Mennesker som sier meningen sin
Barn
Livssyn
BakgrunnsstoffOrdet humanisme kommer fra et ord
som betyr «menneskelig». Humanister
tenker at hvert menneske er verdifullt,
og at de arbeider for at alle skal ha det
godt og få leve i fred. Bruker vi ordet
humanist på denne måten, kan de per-
sonene vi snakker om, være både reli-
giøse og ikke-religiøse.
Å være humanist kan også bety at
en har et humanistisk livssyn. Den som
har et slikt livssyn, kan kalles livssyns-
humanist. i dette kapitlet handler det
om livssynshumanismen.
Livssynshumanister tror at mennes-
ket har blitt til som en del av naturens
utvikling. Derfor er menneskets bevisst-
het knyttet til kroppen og kjemiske pro-
sesser i hjernen. Mennesket har derfor
ikke noe bevisst liv etter døden. Livet nå
blir dermed det sentrale.
i humanismen blir hvert menneske
verdifullt nettopp fordi det har en be-
vissthet. Bevisstheten gir mennesket
mulighet til å erkjenne ulike sinnstil-
stander som håp, frykt, ønsker, følelser
og minner. Mennesket kan vurdere og
reflektere over dem. Fornuften er en
betingelse for vår evne til å gjøre valg og
trekke ut kunnskap basert på bevissthe-
tens tanker, opplevelser og refleksjoner.
Humanister tror at mennesket har et
ansvar for å bruke sine evner og sin
fornuft til å skape et godt liv for alle som
lever nå og i kommende generasjoner.
vitenskap og forskning spiller derfor en
svært viktig rolle. vitenskapen kan bru-
kes til å løse en del av de problemene
som menneskene har. For eksempel
gjennom å finne nye medisiner eller mer
miljøvennlige drivstoff. vitenskapen må
alltid brukes i samråd med fornuften og
til det beste for alle mennesker.
Humanister mener ikke at fornuften
er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket
får kjennskap til ny kunnskap, må det
som er vedtatt, etterprøves. Det som
noen trodde var riktig til én tid, kan ved
senere forskning vise seg å ikke stemme.
Humanismen innebærer underfor-
stått et kritisk forhold til vedtatte dog-
mer og læresetninger. ifølge humanis-
mens verdigrunnlag kan ikke noe aksep-
teres som ikke kan etterprøves med den
menneskelige fornuft og kunnskap.
Presentasjon av tema• samtale: Hva menes med at alle
mennesker har like stor verdi, at alle
er verdifulle? La elevene komme med
forslag. Lærer noterer eventuelt på
tavla. Klassen kan så diskutere de
forslagene som kommer opp. Er det
slik i verden i dag at alle mennesker
er like verdifulle? snakk om fattige,
kjendiser, rike sportsutøvere …
• samtale: Hva synes dere er urettfer-
dig? Elevene kan komme med for-
slag, enten alene eller etter å ha
snakket flere sammen. Her vil det
sikkert være forskjellige ting som
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
•lytte til og samtale om tekster og
fortellinger som uttrykker et
humanistisk livssyn
•samtale om hvordan livssyns-
humanisme kommer til uttrykk
gjennom leveregler og seremonier
Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne si noe om hva
som er viktig for humanister.
Menneskene har like stor verdi
106 Livssyn
A
Menneskene har like stor verdi
For humanister har aLLe mennesker
Like stor verdi.
alle mennesker er like mye verd,
sier humanister. de er derfor opptatt
av å kjempe mot urettferdighet, for
eksempel mobbing.
huManisMe
106
DEL A: HUMAnisME
kommer opp, alt fra storebror som får
være lenger oppe, til fattigdom i
verden. still spørsmål ved det som
kommer opp. Er det elevene sier,
virkelig alltid urettferdig?
• se på sangteksten side 107. Temaet
kan også innledes med at dere hører
sangen på CD-en som hører til Vivo
1–2. sangen finnes også i full tekst-
versjon i kopipermen.
Bearbeiding av temaSamtale• Humanister sier at alle mennesker
har like stor verdi. Hva betyr det?
• Hva synes du er urettferdig?
• Hva er egentlig rettferdighet?
• Hva er mobbing?
• Hva er forskjellen på erting/plaging
og mobbing?
• Hvorfor tror dere at noen mobber?
• Er det alltid rettferdig å behandle
mennesker likt? samtale om at vi er
forskjellige og noen ganger må be-
handles forskjellig. Bruk gjerne kopi-
ark 78 som utgangspunkt for samtale.
aKtiViteter/Videre arbeid• Lytt til og øv på sangen Stopp! Ikke
mobb! på CD-en som hører til Vivo
1–2. sangen er hentet fra musikalen
Stopp! Ikke mobb! som er skrevet av
Helle ingunn Aaneland og Frode skåle-
vik. Du kan lese mer om den på www.
stopp-ikkemobb.com. selve musikalen
passer nok bedre fra 4.–5. klasse av,
men sangen Stopp! Ikke mobb! egner
seg også godt på 1.–2. trinn. Tekst til
hele sangen finnes i kopipermen.
• Lag én eller flere enkle dramatiserin-
ger som har mobbing som tema.
Kanskje kan dramatiseringene og
sangen vises for andre elever og/
eller foresatte?
• Lag positive plakater til hverandre.
Del ut et ark der elevene skriver/det
står: «navn er verdifulle fordi …». De
andre elevene kommer med forslag
til hva hver enkelt elev er flink til og
kan. Lærer skriver det opp på arket.
For elever som skriver selv, kan et ark
til hver enkelt elev sendes rundt i en
gruppe eller i klassen. De andre skal
skrive positive egenskaper til hver
person. Elevene pynter sitt eget ark
og får det med hjem for å henge opp
hjemme. snakk sammen først, slik at
klassen gjør dette på en ordentlig og
positiv måte for alle.
• Lag en tegning som viser noe av det
du synes er urettferdig.
• La elevene komme med forslag til
hva de kan gjøre for å glede andre,
både langt borte og i nærmiljøet.
Hvis mulig, gjennomfør noen av
forslagene (besøke aldershjem,
samle inn penger til en god sak …).
• Arbeidsbok side 46.
• vivo Fortellingsbok: Så rart av inger
Hagerup.
• Kopiperm: Brettebok med tegninger
elevene kan fargelegge og skrive
tekster til, samt oppgave til sangen
Stopp! Ikke mobb!.
• sang: stopp! ikke mobb! (CD og
kopiperm)
illuStraSjoner• side 106: Foto av mange barn. For-
slag til samtale: Hvor mange barn er
det på bildet? Hvor mange jenter?
Hvor mange gutter? Er alle mennes-
ker like verdifulle? Hvorfor?
• side 107: illustrasjonsfoto til san-
gen. Forslag til samtale: Hva tror du
skjer på bildet? Lag en historie som
passer til bildet, enten muntlig,
skriftlig, felles i klassen, parvis eller
individuelt.
FiloSoFiSK Samtale• Filosofen: Arbeid sammen for å finne
en forklaring på følgende: Hva vil det
si at noe har verdi? Hvordan kan vi
finne ut hvor mye noe er verdt? Gå
sammen i grupper. Hver gruppe lager
et svar på spørsmålet. Presenter
svarene i plenum. Er noen av svarene
like? På hvilken måte? skiller noen
svar seg ut? Hvordan? Hvilket svar
synes elevene er best? Begrunn.
• spørsmål 2 egner seg som utgangs-
punkt for filosofisk samtale.
• Hvordan vet vi at noe er urettferdig?
stopp! ikke mobb! (refreng)
stopp! ikke mobb!
dette her er kameraten min.
ikke finn på noe tull.
vennen min er god som gull.
nå vil jeg bare si ifra.
en for alle – alle for en.
så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:
her er mobbefritt!Frode Skålevik
deL a: humanisme 107
hva synes dere vi kan gjøre for at 1 alle skal ha det så godt som mulig?
hvorfor er mobbing urettferdig?2
Hvorfor har mennesker verdi?
107
Livssyn
BakgrunnsstoffLivssynshumanister mener at hvert
enkelt menneske må ta utgangspunkt
i seg selv for å finne ut om noe er rett
eller galt. De tar avstand fra religiøse
forestillinger om en guddom og auto-
rative skrifter som forteller hva som er
det beste for menneskene. Mennesket
har en fri vilje. Mennesket er selv i stand
til å finne ut hva som er rett og galt.
ved å bruke fornuften og tenke over
konsekvensene av sine valg har
menneskene i seg selv en iboende
mulighet til å ta selvstendige valg.
Hva er konsekvensene av det jeg gjør?
Livssynshumanister er likevel opp-
tatt av at slike valg ikke alene kan base-
res på fornuften. Menneskets erfaring
og følelser må også spille inn. Det er
med følelsene vi kan sette oss inn i
situasjonen til andre mennesker. slik
kan mennesket kjenne seg igjen i og
identifisere seg med hva andre føler
og tenker. Hva ville jeg at noen skulle
gjort mot meg?
ved hjelp av fornuften og følelsene
kan mennesket ifølge livssynshumanis-
men skille mellom rett og galt. Mennes-
ket har ikke bare rett til å leve i henhold
til et slikt skille, men et ansvar som
medmenneske for å gjøre det.
Det enkelte menneske har også rett
til beskyttelse. Derfor trenger samfunnet
normer og regler for mellommenneske-
lig adferd.
Presentasjon av tema• Fortellingen om Pippi som kommer
i slagsmål, i Vivo Fortellingsbok
kan brukes som en introduksjon til
temaet. samtalespørsmål:
Hva gjorde guttene mot ville?
Hva syntes Pippi om det Bengt og de
andre guttene gjorde? Hva kan du
gjøre for å hjelpe en som blir plaget?
Kjenner dere regler som skal hindre
at noen opp fører seg slik som Bengt
og gjengen?
• Førlesing: se på bilder og overskrifter
i grunnboka. Hva tror dere dette
oppslaget handler om?
• Lærer spiller rolle: Kommer inn i
klasserommet og bryter mange av
klassereglene. Tygger tyggegummi,
forstyrrer andre, roper etc. snakk
sammen om hvordan det var.
Bearbeiding av temaSamtale• Hvorfor mener humanister at vi på
egen hånd kan finne ut hva som er
rett og galt?
• Hvordan kan tankene hjelpe til med
å finne ut hva som er rett og galt?
• Kan følelsene våre være med på å
fortelle oss hva som er rett og galt?
• Hvorfor kan det være slik at vi av og
til gjør gale ting, selv om vi vet at det
er feil?
• Trenger vi regler? Hvorfor?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
•lytte til og samtale om tekster og
fortellinger som uttrykker et
humanistisk livssyn
•samtale om hvordan livssyns-
humanisme kommer til uttrykk
gjennom leveregler og seremonier
Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne
•samtale om hvordan humanister
mener vi kan finne ut hva som er
rett og galt
•samtale om hvorfor humanister
mener at vi trenger regler
Rett og galt
108 Livssyn
humanister sier at mennesker kan
Finne ut hva som er rett og gaLt,
Fordi vi kan tenke og FøLe.
rett og galt
barn hjelper barn.
108
DEL A: HUMAnisME
• Hvordan hadde det vært dersom vi
ikke hadde noen regler?
• Hva slags regler synes du er viktige?
aKtiViteter/Videre arbeid• Arbeid med samtalespørsmål på side
109, samt spørsmål 2 og 3 side 114.
• Arbeid videre med/repeter gjensidig-
hetsregelen på side 18 i grunnboka.
Dette er en viktig regel for humanis-
ter, og en regel som finnes i en eller
annen form i nær alle religioner og
livssyn.
• Gruppeoppgave: De tre viktigste
reglene på skolen vår. Lek at dere er
rektorer på skolen, og at skolen bare
skal ha tre regler. Bli enige om hvilke
tre regler dere synes skolen skal ha.
• Les klassereglene på side 109 og
sammenlign dem med de reglene
dere har i klassen. Husker elevene
reglene? Hvordan hadde det vært
dersom dere ikke hadde disse
reglene? Elevene kan også tegne
eller skrive klassereglene i egen
skrivebok. Hvor flink er de til å følge
reglene? Hver elev kan vurdere seg
selv med smilefjes, strek eller surt
fjes for hver regel. Hvis dere ikke har
gjort det, lag plakat med klasseregler
på. Finnes det regler andre steder
enn på skolen?
• Hvilke regler synes dere er viktige?
Elevene forklarer regler og hvorfor de
synes sitt forslag er viktig. skriv gjer-
ne opp på tavla. som en avslutning
av arbeidet, del gjerne forslagene inn
i kategorier, f.eks. regler hjemme,
regler på skolen, regler i samfunnet.
• Tegne-/skriveoppgave: Lag en teg-
ning eller skriv en fortelling om noen
som merker på følelsene sine at de
er i ferd med å gjøre noe galt. Eller
lag en tegning eller skriv en fortelling
om noen som bruker tankene sine for
å finne ut at noe er galt.
• Kopiperm: Brettebok elevene kan
fargelegge og skrive tekster til
(handler om å stjele), oppgaver om
rettferdighet og urettferdighet samt
oppgaver om regler hjemme.
• Arbeidsbok side 47.
• sang: vi rekker våre hender (kopi-
perm)
illuStraSjoner• side 108: Hva gjør jentene på bildet?
Hva synes dere om det de gjør?
Har dere vært med på noe lignende?
Har dere forslag til hvordan dere kan
hjelpe andre? etc. se også side 107.
Her kan dere også lage mange mate-
matikkoppgaver. Hvor mye koster ett
glass saft? Hvor mye koster to glass?
Hvor mange penger samler jentene
inn dersom de selger 10 glass saft?
Hvor mange glass må de selge for å
tjene 100 kroner? etc.
• side 109: Eksempel på hvordan
klasseregler kan se ut. Ligner de på
deres klasseregler, eller er det mye
som er forskjellig? Hva er likt? Hva er
ulikt?
FiloSoFiSK Samtale• Ta utgangspunkt i konkrete eksem-
pler på noe som kan virke urettferdig
(dette kan elevene hjelpe til med).
En hund som blir slått, et fattig barn
noen har sett på Tv, en tigger, noen
som måtte ta straffen for noe de ikke
hadde gjort. Hvordan vet du når noe
er galt? Hvordan kan du finne ut hva
du kan gjøre? Er det tankene eller
følelsene som forteller oss om noe er
urettferdig? Er det tankene eller
følelsene som kan fortelle oss hva
som kan være riktig å gjøre? snakk
sammen om hva dere kan gjøre for
å bøte på urettferdigheten i eksem-
plene deres.
• Hvis mennesket kan finne ut hva som
er rett og galt: Hvorfor gjør vi allikevel
gale ting? Hvordan kan regler hjelpe
oss, slik at vi ikke gjør gale ting? Ta
utgangspunkt i eksempler på regler,
for eksempel klassereglene i grunn-
boka, og snakk sammen om hvordan
hver av disse reglene kan hjelpe oss i
konkrete situasjoner.
deL a: humanisme 109
hva sier humanister at vi kan bruke 1 tankene og følelsene våre til?
mennesker kan bruke tankene og
følelsene til å finne ut hva som er
riktig å gjøre. men likevel kan vi gjøre
dumme ting. derfor trenger vi regler.
K las s e r eg le rVi er snil le mot hverandre .
Vi snakker pent t il hverandre .
Vi rekker opp hånda hvis v i skal si noe .
Vi gir beskjed t il en voksen hvis noe dumt skjer.
Vi behandler leker og utstyr pent.
109
Livssyn
Bakgrunnsstoffinitiativtager til Human-Etisk Forbund
var Kristian Horn. Han reagerte på hvor-
dan kirken, ifølge hans egen mening,
monopoliserte alt som hadde med etikk
og moral å gjøre. Han så hvordan viten-
skapelige tenkemåter kunne danne
grunnlaget for et livssyn. Han var først
med på å starte «Foreningen for borger-
lig konfirmasjon» som senere utviklet
seg til Human-Etisk Forbund, dannet i
1956. Den første dagen meldte det seg
inn 245 personer, i dag er det over
74 000 medlemmer (2009). Det huma-
nistiske verdensforbundet, Humanist
and Ethical Union, hadde blitt opprettet
fire år tidligere.
Kristian Horn var leder for Human-
Etisk Forbund de første 20 årene. Fra
1966 opprettet organisasjonen, som
hadde base i Oslo, lokale lag rundt
omkring i landet. nå finnes det ca. 140
lokallag og fylkeslag (2009). De lokale
lagene arrangerer blant annet seremo-
nier, sosiale treff og tar opp spørsmål
angående livssynsrettigheter i sitt
geografiske område.
Human-Etisk Forbund blir styrt av et
hovedstyre. Den daglige driften styres
av en generalsekretær. Hvert år arrange-
res det et landsmøte der hovedlinjene i
organisasjonens politikk fastsettes. På
landsmøtet møtes hovedstyret, general-
sekretær og representanter fra de ulike
fylkeslagene.
Forbundet arbeider for å videre-
utvikle humanismen og at alle kan
praktisere sitt humanistiske livssyn.
På nettstedet www.human.no definerer
Human-Etisk Forbund sitt livssyn slik:
• Humanismen er et livssyn som setter
mennesket i sentrum og fremhever
den enkeltes menneskeverd,
selvstendighet, ukrenkelighet og
iboende verdighet.
• Humanister anser at moralske ver-dier har sin basis i menneskets natur
og erfaringer, og at de har forståelse
og omsorg for andre som grunnlag.
vi har en naturlig evne til å leve oss
inn i andres situasjon som kommer
til uttrykk gjennom vår samvittighet,
og som gjør oss til moralske vesener.
• Humanismens menneskesyn kom-
mer til uttrykk i Fns menneskerettig-
hetserklæring: «Alle mennesker er
født frie og like i verdighet og rettig-
heter. De er utstyrt med fornuft og
samvittighet og bør handle mot
hverandre i brorskapets ånd.»
• Humanismens virkelighetsforståelse,
etikk og menneskesyn er basert på
fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk
tenkning, empati og medmenneske-
lighet. sentralt i humanismen er at
mennesker alltid skal behandles som
mål i seg selv. i norge er dette livs-
synet også kjent som humanetikk.
• Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige
makter, men understreker verdien av
respekt for andre menneskers livs-
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
•lytte til og samtale om tekster og
fortellinger som uttrykker et
humanistisk livssyn
•samtale om hvordan livssyns-
humanisme kommer til uttrykk
gjennom leveregler og seremonier
Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne
•fortelle om Human-Etisk Forbund
•kjenne igjen symbolet for Human-
Etisk Forbund
Human-Etisk Forbund
110 Livssyn
B
huMan-etisk Forbund
mange humanister i norge er med
i human-etisk Forbund.
huMan-etisk Forbund
de fleste mener at mennesker skal få si meningene sine.
dette er symbolet til human-etisk Forbund. hva synes du det ser ut som?
110
DEL B: HUMAn-ETisK FORBUnD
synsvalg og toleranse for innholdet i
deres livssyn. Humanister kjemper
for livssynsfrihet, som også inklude-
rer retten til frihet fra religion.
Presentasjon av temasamtale: Hvilke klubber/organisasjoner
er elevene med i? Fotballag, svømme-
klubb, kor etc. Hva har de som er med i
en klubb, felles? Det finnes også foren-
inger som folk er med i fordi de tror på
det samme. De har det samme livssynet
eller den samme religionen. Human-
Etisk Forbund er en organisasjon for
dem som er livssynshumanister. De tror
ikke på en gud eller et liv etter døden.
Mange organisasjoner har sitt eget sym-
bol eller merke. se på side 110. Hva tror
dere symbolet for Human-Etisk Forbund
er? Hva ser det ut som? se «illustrasjo-
ner» under.
Bearbeiding av temaSamtale• Hva er et forbund?
• Hvem er medlemmer av Human-Etisk
Forbund?
• Hva slags symbol bruker Human-
Etisk Forbund?
• Hva står det på plakaten på side
110? Hva betyr det som står der?
• Har dere gått i demonstrasjonstog
noen ganger?
• Er det noen saker dere kunne tenke
dere å demonstrere for/mot?
aKtiViteter/Videre arbeid• Tegn/mal eller sy i filt en egen «Hap-
py man». Den trenger ikke å være lik
den i boka. Kanskje har elevene
forslag til andre symboler som kunne
ha vært brukt?
• Hvis det er snø ute, kan elevene gå ut
og lage sine egne «Happy man» i
snøen (snøengler).
• Elevene kan lage tegninger der
«Happy man» eller figurer som ligner,
er en del av en større tegning. se for
eksempel tegningen på side 114.
Kan også gjøres som gruppearbeid.
• Humanister er opptatt av at alle skal
få lov til å si meningene sine. Elev-
ene kan tegne barn som demonstre-
rer. Hva står det på plakatene?
Elevene tegner eller skriver.
• Hvordan ville din plakat se ut dersom
du skulle si hva du mente om noe?
Lag plakater.
• Lag et tankekart om Human-Etisk
Forbund. Oppgaven kan gjøres
sammen på tavla eller enkeltvis/
parvis. Elevene kan skrive eller tegne
ord som har med HEF å gjøre.
Tankekartet kan siden brukes som
utgangspunkt for å skrive fakta-
setninger om HEF, avhengig av
elevenes nivå og ferdigheter.
• Kopiperm: Rett eller galt om
humanister?
illuStraSjoner• side 110: symbolet for Human-Etisk
Forbund. symbolet brukes også som
symbol for andre humanistiske
organisasjoner rundt omkring i
verden, om enn i litt ulik utførelse.
• side 111: Tegningen er laget i 2007
av 13-åringen Mariam Marukian fra
Armenia. Hun var én av seks vinnere i
en konkurranse om å lage tegninger til
Fn-frimerker. Tegningene skulle hand-
le om hvordan vi kan få slutt på fattig-
dommen i verden. Tegningen på side
114 var også en av dem som vant.
FiloSoFiSK Samtale• Filosofen: Gi elevene tid til å tenke ut
et svar på spørsmålet, og skrive ned
stikkord eller tegne. Ha en samtale
med utgangspunkt i svarene. Er
svarene like eller forskjellige? Hva er
likt, og hva er forskjellig? Handler for
eksempel noen av svarene om mate-
rielle goder mens andre svar dreier
seg om mer sosiale eller psykolo-
giske sider ved det å leve?
• Kan noen nekte deg å tenke det du
vil? Hvis ikke: Hva kan de nekte deg,
som har med tanker å gjøre?
• Hvis mennesket selv kan finne ut
hvordan det kan leve godt: Kan det
allikevel være en fin ting å tro på en
gud?
111deL b: human-etisk Forbund
hva er human-etisk Forbund?1
si noe human-etisk Forbund er 2 opptatt av.
human-etisk Forbund vil at mennesker
skal få tro og mene det de vil. medlemmer
i human-etisk Forbund mener at det ikke
finnes noen gud. de sier at menneskene selv
kan finne ut hvordan de skal leve gode liv.
Hva vil det si å leve gode liv?
humanister sier at menneskene selv må finne ut hvordan de skal leve gode liv.
mariam marukian, jente 13 år, armenia (2007)
111
Livssyn
Humanistisk navnefest
BakgrunnsstoffHuman-Etisk Forbund tilbyr humanis-
tiske seremonier ved viktige milepæler i
livet, slik som navnefest, konfirmasjon,
vigsel og gravferd. seremoniene, unn-
tatt humanistisk vigsel, er for alle som
ønsker dette. ved humanistisk vigsel må
minst én av dem som skal vies, være
medlem. seremoniene er ment som
verdige markeringer som reflekterer et
ikke-religiøst humanistisk livssyn. De
regnes derfor ikke som livssynsnøytrale.
Enda mer stoff om seremoniene kan
leses på nettsidene til Human-Etisk
Forbund, www.human.no.
HumaniStiSK naVneFeStHumanistisk navnefest er en feiring av
barnet, der det ønskes velkommen og
navnet blir «offentlig» kjent. Familie og
venner samles gjerne i f.eks. et sam-
funnshus eller lignende lokale. Her er
det kulturelle innslag som sang, dikt-
lesing eller musikk. Det holdes en tale,
og barnet får en navnetavle til minne
om markeringen.
På www.human.no finnes en
oversikt over sanger som kan brukes
ved denne seremonien.
HumaniStiSK KonFirmaSjonHumanistisk konfirmasjon er et kurs for
ungdom i 14–15-årsalderen. Kurset tar
for seg temaer som for eksempel livs-
syn, humanisme, menneskerettigheter
og etiske problemstillinger. Kurset
avsluttes med en felles høytidelig
seremoni på et humanistisk grunnlag.
Her er det taler og kulturinnslag som for
eksempel sang, musikk og dans, samt
utdeling av kursbevis. Mange velger å
ha en markering i hjemmet etter sere-
monien med middag, taler og gaver til
konfirmanten.
HumaniStiSK VigSelEn humanistisk vigsel er en høytidelig
seremoni for å feire at to mennesker har
valgt hverandre. Her bekrefter paret den
juridiske og etiske avtalen de har inn-
gått med hverandre og samfunnet.
Minst én av dem som skal vigsles, må
være medlem i Human-Etisk Forbund.
Paret velger selv sted og program for
vigselen, med f.eks. musikk, sang og/
eller diktlesing. Human-Etisk Forbund
har egne sertifiserte vigslere som er
godkjent av fylkesmannen. Denne
personen har ansvar for å godkjenne
programmet. vigsleren holder også en
personlig tale til brudeparet og erklærer
dem som ektefeller.
HumaniStiSK graVFerdHumanistisk gravferd er en seremoni på
humanistisk grunnlag til minne om den
avdøde. seremonien holdes uten repre-
sentanter fra kirken eller religiøse ritua-
ler. En representant fra Human-Etisk
Forbund kan veilede i forbindelse med
program for gravferden og holder en
personlig rettet tale. Musikk, tale, dikt og
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
•lytte til og samtale om tekster og
fortellinger som uttrykker et
humanistisk livssyn
•samtale om hvordan livssyns-
humanisme kommer til uttrykk
gjennom leveregler og seremonier
Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne samtale om den
humanistiske seremonien navnefest.
112 Livssyn
når barnet har Fått eget navn,
k a n d e t Feires med en navneFest.
huManistisk navneFest
Feiring av navnefest.
LykkeLiten (1. vers)
da «Lykkeliten» kom til verden,
var alle himlens stjerner tent,
de blinket: «Lykke til på ferden»,
som til en gammel, god bekjent.
og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Frimann Dahl Clasen
112
DEL B: HUMAn-ETisK FORBUnD
kransepålegging er ofte en del av sere-
monien. Alle begravelsesbyråer skal
kunne bistå ved humanistiske gravferder.
Presentasjon av tema• samtale: Før arbeidet med humanis-
tisk navnefest begynner, kan dere
snakke sammen om at det er vanlig å
markere navngiving i de fleste livs-
syn/religioner. Det er også tema i de
andre kapitlene i denne boka (jøde-
dommen side 42–43, kristendom-
men side 80–81, islam side 100–
101, hinduismen side 126–127,
buddhismen side 138–139).
• Klassen kan høre og synge Lykkeliten.
sangen er med på Vivo 1–2 CD og
står også i full versjon i kopipermen.
snakk gjerne om sangen. Hva handler
den om? synes dere den passer som
sang når noen får navn? Kan dere
andre sanger som også kan passe i en
markering av at noen får navn?
Bearbeiding av temaSamtale• Har noen vært med på humanistisk
navnefest, eller navnemarkering/dåp
i en eller flere religioner?
• Hvorfor tror dere at det er vanlig å
markere/feire at et barn har fått navn?
• Er det andre begivenheter i livet det
er vanlig å markere? (For eksempel
bursdager, bryllup)
aKtiViteter/Videre arbeid• Arbeid med samtalespørsmål på side
113, samt spørsmål 6 side 114.
• i Vivo 1–2 er humanistisk navnefest
tema. i Vivo 3–4 nevnes alle seremo-
niene i grunnboka, men lærer kan
godt presentere de fire seremoniene
allerede på 1.–2. trinn. Det er laget
egne kopiark til hver seremoni i kopi-
permen.
• sangen Lykkeliten finnes i full versjon
i kopipermen, og finnes også på Vivo
1–2 CD. Denne kan synges i klassen.
Andre sanger som synges ved huma-
nistisk navnefest: Morgendagens
søsken, Den første løvetann, Du skal
få en dag i mårå, Den fyrste song.
Fullstendig liste over sanger finnes
på www.human.no (Musikk som
brukes i humanistisk navnefest). Der
står også komponister og forfattere.
• Tegn et lite barn som har navnefest,
og navnetavla til barnet. Du kan selv
bestemme hva barnet skal hete.
• i lekse: Finn ut hvorfor du fikk
akkurat det navnet som ble ditt. Tren
på å fortelle det høyt for en annen.
Elevene forteller for hverandre høyt i
klassen eller i små grupper. Elevene
kan også lage en tegning eller ta med
et bilde av hvordan de så ut da de
fikk navnet sitt.
• Elevene kan skrive av Lykkeliten i
skriveboka og pynte til.
• Kopiperm: Korte tekster og oppgaver
om de andre humanistiske seremoni-
ene: humanistisk konfirmasjon,
humanistisk vigsel og humanistisk
gravferd.
• Arbeidsbok side 51.
illuStraSjoner• side 112: Foto fra feiring av humanis-
tisk navnefest, samt navnetavle som
deles ut ved humanistisk navnefest.
• side 113: Foto som skal illustrere at
humanistisk navnefest er en fest, en
glede. Forslag til spørsmål: Hvilke
navn står på ballongen? Kjenner du
noen som heter akkurat dette? Finn
navn som begynner med de samme
bokstavene. Hvor mange kan dere
finne?
FiloSoFiSK Samtale• Hva kan være en grunn til å feire at
noen har fått et eget navn? Be om
forslag til forklaringer, og skriv på
tavla. synes elevene det er gode for-
slag? Hvordan hadde det vært dersom
alle hadde samme navn? Hadde det
vært en grunn til å feire at noen fikk
navn da? Hvorfor/hvorfor ikke?
• når vi ønsker et barn velkommen til
livet, er det noe tilsvarende det å
ønske noen velkommen hjem til seg?
Hva er likt, og hva er forskjellig?
Ønsker vi velkommen til døden
når vi har begravelse? Hvorfor/
hvorfor ikke?
113deL b: human-etisk Forbund
hvorfor feires navnefester?1
hva skjer på en navnefest?2
navnefesten feires fordi
et barn er født og har fått
eget navn.
på navnefesten ønskes
barnet velkommen til livet.
barnet får gaver og en
navnetavle som minne.
noen spiller musikk,
synger eller leser dikt.
en sang som er vanlig
å synge, er Lykkeliten.
SaraAlexMariaIvanThea
MarkusEmma
113
Livssyn
OppsummeringBruk kapittelbildet på side 104–105
som en del av oppsummeringen. Hva
husker elevene om de forskjellige
elementene på kollasjen? Dere kan også
lage et tankekart om det elevene husker
fra kapitlet.
Oppsummeringsring: Elevene stiller
seg i en stor ring. Hver elev sier en
faktasetning fra kapitlet. La det gå på
omgang rundt i ringen. Fortsett med nye
omganger. Den som ikke vet mer, setter
seg ned. så går faktasetningene videre
med dem som er igjen. Læreren er dom-
mer som sier fra hvis noe er galt eller
noe har vært sagt før. Etter hvert setter
flere og flere elever seg ned. Hvem blir
igjen til slutt? Hvor mange faktating
klarte klassen å huske fra kapitlet?
noen må telle. Gi ros til klassen.
Lag et tankekart om det dere har lært.
Fleip eller fakta. Læreren leser opp
mange påstander fra kapitlet. noen er
rette, og noen er gale.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: Opp-
gaver til kapittelkollasjen side 104–105
i grunnboka.
Kunst som gjenspeiler humanismenav Geir Winje
i det følgende gis noen eksempler på
«ulike kunst- og musikkuttrykk som
gjenspeiler humanisme», som det heter
i læreplanen for RLE. i motsetning til
religionenes kunst kan vi ikke like enty-
dig snakke om «humanismens kunst».
vi kan imidlertid peke på kunst som
innfrir minst ett av følgende kriterier:
1) Kunst som reflekterer humanismens
fremvekst gjennom historien, 2) kunst
som formidler ideer eller verdier som
korresponderer med humanistiske ideer
og verdier, 3) kunst som tas i bruk i
ritualer og annet innenfor livssyns-
humanismen.
KunStenS HenSiKtOm vi avgrenser oss til disse tre kriteri-
ene, kan vi enkelt si at kunst som er
aktuell i forbindelse med undervisning
om humanistisk livssyn på 1.–4. års-
trinn i RLE, opprinnelig har hatt ulike
hensikter. Mye av den aktuelle kunsten
er kirkekunst, men vi finner også
eksempler på mer ikke-religiøs kunst.
samtidig kan f.eks. en del buddhistisk
kunst koples på humanismen, siden
den noen ganger tydelig tematiserer
mennesket og dets muligheter. Kunst
som trekkes frem i det følgende, kan
samtidig tillegges én, felles hensikt,
nemlig å vise hvor godt og verdifullt
mennesket er.
bilde og SKulpturDet er vanlig å ta utgangspunkt i antik-
ken når en skal presentere humanis-
mens røtter. Gammel gresk og romersk
kunst egner seg i den forbindelse, blant
annet på grunn av det naturalistiske
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til
humanismen.
Fasit til Hva husker du?1 At de har like stor verdi.
2 Fordi vi kan tenke og føle.
3 Fordi vi kan gjøre dumme ting,
selv om vi vet at det er galt.
4 Human-Etisk Forbund.
5 At det ikke finnes noen gud.
6 En navnetavle.
Hva husker du? Kunst
114 Livssyn
tegningen er laget i 2007 av 11-åringen rufaro duri fra Zimbabwe. han var én av seks vinnere i en konkurranse om å lage tegninger til Fn-frimerker om fattigdom.
Del A
hva mener humanister om 1 mennesker?
hvorfor mener humanister at vi kan 2 finne ut hva som er rett eller galt?
hvorfor trenger vi regler?3
Del B
hva heter forbundet som 4 mange humanister i norge er medlemmer av?
hva mener medlemmene av 5 human-etisk Forbund om gud?
hva får barn til minne om 6 navnefesten sin?
hva husker du?
114
Livssyn
preget som innebærer at menneske-
kroppen tilskrives en estetisk verdi (jf.
Protagoras, som er kjent for setningen:
«Mennesket er alle tings målestokk»).
De antikke idealene tas opp og viderefø-
res i tidlig buddhistisk kunst så vel som
i europeisk renessansekunst. Leonardos
portretter gir eksempler på hvordan
mennesket tillegges en form for indivi-
dualitet, som vi ikke finner i kristen
middelalderkunst, der mennesket
snarere fremstilles som type.
Gjennom den senere kunsthistorien
– frem til 19.–20. århundre – kan vi følge
humanismen som ett av mange spor,
ofte kombinert med andre «ismer», så
som naturalisme, sosialisme eller kris-
tendom. i kunst med humanistiske inn-
slag kritiseres f.eks. skjev fordeling av
goder, sverdmisjon og religiøs og politisk
maktmisbruk. Ett av mange eksempler er
Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sym-
patien ligger hos spanske sivilister som
henrettes av franske soldater.
i tiden etter Darwin har store deler
av kulturlivet beveget seg i en mer ateis-
tisk retning, og den humanistiske impul-
sen har i mindre grad inngått i en reli-
giøs kontekst. som i litteratur og andre
kulturuttrykk gjenspeiles dette også i
bildekunst. særlig på 1930-tallet frem-
står mye humanistisk kunst med en
tydelig profil. Det henger sammen med
kampen som ble ført mot samtidens
totalitære regimer. Ett av mange eksem-
pler – også dette spansk – er Picassos
Guernica (1937).
i nyere tid kan vi også ane en front
mot mer postmoderne og pessimistiske
kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i Win-
je: Valg og vurdering av kunstbilder i
KRL på www-bib.hive.no/tekster/
hveskrift/rapport/2003–02/rapport2
–2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i
forbindelse med livssyklusritualer i regi
av Human-Etisk Forbund, er blant andre
Munchs Solen (1914–16) og Ekelands
Frihetens søstre (1956).
muSiKKi likhet med bildekunst kan «musikk
som gjenspeiler humanisme» være så
mangt. sanger og musikkstykker som
oppleves kommuniserende og mennes-
kelige, som ikke virker manipulerende,
men fremmer en forståelse av mennes-
ket som autonomt og potensielt godt,
kan trekkes frem her. noen sanger, som
Brechts «Fredssang», kan entydig for-
stås som humanistiske. Andre sanger,
f.eks. «vi har ei tulle med øyne blå»,
som ofte synges ved humanistisk nav-
nefest, kan også inngå i en humanistisk
sangkrets. Rent historisk kan vi si at
musikk, i likhet med bildekunst, gradvis
har frigjort seg fra religion i tiden etter
renessansen.
HuSEn humanistisk arkitektur kan defineres
på flere måter (se Aas: Humanisme via
arkitektur på www.rlnett.no/art/index.
php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en
med humanistisk arkitektur sikte til
praktbygg som ikke er knyttet til reli-
gion. stortingsbygningen anskueliggjør
f.eks. demokratiske idealer, mens
universitetsbygningen signaliserer den
status forskning og rasjonelt arbeid
tillegges innenfor humanismen. På
den annen side kan en trekke frem
bygninger som er tilpasset mennesket
og menneskets behov, altså bygninger
som ikke nødvendigvis er storslagne.
Elevene kan i forbindelse med arbeid
med humanismen f.eks. besøke eller
se bilder av ulike hus fra forskjellige
kulturer og delta i en samtale om
menneskets behov og verdighet knyttet
til boforhold.
115
Lærerens bok
Egeland Husan Jacobsen S
chjelderupL
ær
er
en
s b
ok
reLigion, Livssyn og etikk for barnetrinnet
Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.
Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.
Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.
Vivo 1–2 består av• grunnbok• arbeidsbok• lærerens bok• kopiperm• CD• nettsted www.gyldendal.no/vivo
Elen Egeland Anne Grete I. Husan Kjerstin C. D. Jacobsen Ariane Schjelderup
top related