vivo 1-2 lærerens bok

Lærerens bok

Egeland Husan Jacobsen S

chjelderupL

ær

er

en

s b

ok

reLigion, Livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.

Vivo 1–2 består av• grunnbok• arbeidsbok• lærerens bok• kopiperm• CD• nettsted www.gyldendal.no/vivo

Elen Egeland Anne Grete I. Husan Kjerstin C. D. Jacobsen Ariane Schjelderup

InnHolD

Innhold

Generell delInnledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV

oppbygging av Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV

Vivo Fortellingsbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VI

Symbolene som er brukt i kapitlene . . . . . . . . . . . . VIII

Samarbeid mellom hjem og skole . . . . . . . . . . . . . VIII

Arbeid med tekster og bilder i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . IX

f.Kr./fvt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X

læreplan etter 4. årstrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X

Grunnleggende ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XII

Filosofi i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XIII

Forslag til årsplaner 1. og 2. trinn . . . . . . . . . . . . . XVII

Metodisk delEtikk og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Jødedommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Hinduismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

Buddhismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Fasit arbeidsbokBokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

II

GEnErEll DEl

Generell del

III

Islam

OppsummeringBruk kapittelbildet på side 90–91 som

en del av oppsummeringen. Hva husker

elevene om de forskjellige elementene

på kollasjen? Dere kan også lage et tanke-

kart om det elevene husker fra kapitlet.

Oppsummeringsring: Elevene stiller

seg i en stor ring. Hver elev sier en

faktasetning fra kapitlet. la det gå på

omgang rundt i ringen. Fortsett med nye

omganger. Den som ikke vet mer, setter

seg ned. så går faktasetningene videre

med dem som er igjen. læreren er dom-

mer som sier fra hvis noe er galt eller

noe har vært sagt før. Etter hvert setter

flere og flere elever seg ned. Hvem blir

igjen til slutt? Hvor mange faktating

klarte klassen å huske fra kapitlet?

Fleip eller fakta. læreren leser opp

mange påstander fra kapitlet. Noen er

rette, og noen er gale.

side 45 i arbeidsboka kan benyttes

som en del av oppsummeringen av

kapitlet.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Kryss-

ord om islam, quiz om islam, oppgave

om å finne viktige ord fra kapitlet i rute-

nett og oppgaver til kapittelkollasjen

side 90–91 i grunnboka.

Kunst i islamav Geir Winje

I det følgende gis en oversikt over noen

sentrale kunstuttrykk i islam, først og

fremst slike vi kan observere i moske-

ene. utvalg og avgrensninger er gjort

med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn.

KunStenS henSiKtKoranens status i islam gjør kalligrafi

og resitasjon til sentrale kunstformer.

En tydelig og vakker gjengivelse av

Guds ord er et estetisk poeng. I tillegg

oppsummeres islamsk estetikk ofte

på følgende måte: Gud har skapt en

harmonisk og vakker verden som bygger

på rasjonelle prinsipper. Kunst bygger

på de samme prinsippene. selv om en

verken avbilder Gud eller verden,

oppleves geometriske mønstre som

rasjonelle, strukturerte, vakre og

harmoniske. Når mennesker lar seg

påvirke av slik kunst, blir de selv harmo-

niske, og dermed vennlige mot andre.

Kunsten som presenteres i det følgende,

har altså både en teologisk og en etisk

funksjon.

KaLLigrafiDa islam spredte seg til stadig nye

kulturområder i århundrene etter

muhammad, ble de eldste arabiske

skrifttypene videreutviklet i møtet

med nye skrifttyper. Vi kan i dag skille

mellom to kalligrafiske hovedformer:

For det første kufi og andre skrifter

preget av rette linjer og vinkler, som i

utgangspunktet egnet seg for rissing og

hogging i stein så vel som nedtegning

på pergament. For det andre yngre,

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til islam.

Fasit til Hva husker du?1 muslimenes hellige bok.

2 moské.

3 skrift fra Koranen.

4 Én måned.

5 Id al-fitr (lille id).

6 Det får navn.

Hva husker du? Kunst

102 Islam

I moskeen skal det ikke være bilder av mennesker eller dyr. I stedet er moskeene pyntet med arabisk skrift fra koranen og geometriske mønstre.

Del A

hva er koranen?1 hva heter den hellige bygningen 2 som muslimer ber i?

hva er veggene i moskeen pyntet 3 med?

Del B

hvor lenge varer ramadan?4 hva heter høytiden som feires 5 når ramadan er over?

hva skjer sju dager etter at et 6 muslimsk barn er født?

hva husker du?

102

Islam

kursive håndskrifter med runde former

og ofte hellende bokstaver, inspirert av

persisk håndskrift. særlig sistnevnte

finnes i mange varianter. Begge skrift-

typene brukes i manuskripter så vel

som i utsmykning av vegger og annet.

ornaMentiKKBildeforbudet er viktig i islam. Det

begrunnes både i moseloven (2 mos

20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hoved-

sak finner vi derfor ornamenter fremfor

figurativ kunst i tilknytning til kulten.

Ornamentikken vokste frem som en

matematisk disiplin. Geometriske figurer

ble lenket sammen i bånd – i utgangs-

punktet trekanter og andre enkle for-

mer, men etter hvert kompliserte møn-

stre basert på mangekantete figurer og

stiliserte blomsterformer. Elever som

arbeider med dette, kan finne eksem-

pler på speiling, symmetri og annet.

mens rene geometriske mønstre

nederst på veggene ble satt sammen av

keramikkfliser, var det tidligere vanlig å

bruke stukk (en blanding av gips, kalk og

sand) i utformingen av kalligrafi og plan-

teornamentikk høyere opp på veggene.

I nyere tid brukes ofte fliser også ved

utsmykning med planteornamenter og

tekster, slik som i World Islamic missions

moské i Åkebergveien i Oslo. I plante-

ornamentikken (arabesker) fylles gjerne

alle flater med stengler, blader og blom-

ster, og det kan være vanskelig å se det

geometriske mønsteret som ligger til

grunn. se for øvrig Winje: Guddommelig

skjønnhet (universitetsforlaget 2001)

eller Naquib: Mosques in Norway (Novus

2001) for en grundigere oversikt.

MuSiKKmusikk er viktig i alle kulturer, også

innenfor islam. Fortellende sanger og

musikk til høytid og hverdag varierer fra

kulturområde til kulturområde. se nett-

stedet Religionenes musikk på Internett

for en oversikt, samt eksempler til ned-

lasting (www.rlnett.no eller www.lu.

hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).

I moskeene brukes ikke musikk i

vanlig forstand, og det er uaktuelt med

instrumenter. skal elevene arbeide med

musikalske uttrykk i denne sammen-

hengen, må de konsentrere seg om bøn-

nerop (adhan) og resitasjon fra Koranen.

Bønneropet består av setninger som

kan oversettes med «Gud er stor! Jeg

erklærer at det ikke er noen annen gud

enn Gud! Jeg erklærer at muhammad er

hans sendebud! skynd deg til bønn!

skynd deg til fremgang!» og som gjen-

tas etter et visst mønster. sangen eller

resitasjonen smykkes med pauser,

toner som trekkes ut, og annet.

som med kalligrafi er poenget med

resitasjon at Koranens ord skal fremtre

klart og vakkert. Imamer og andre som

gjerne leder lesingen, «synger» derfor

ordene, og ornamenterer dem ved å

forlenge visse stavelser, variere tone-

høyde og annet. selv om både koran-

resitasjonen og bønnerop foregår på

arabisk og i hovedsak følger de samme

reglene over hele den islamske verden,

er det også rom for lokale variasjoner.

MoSKésom de andre kunstformene innenfor

islam viser også moskéarkitekturen

hvordan religionen betoner både enhet

(mange kunstuttrykk er like) og mang-

fold (lokale variasjoner). selv om mos-

keer er forskjellige, har de fellestrekk

som minaret (tårn til bønnerop), quibla-

vegg (utsmykket vegg som markerer

retningen mot mekka), mihrab (nisje i

quibla-veggen) og minbar (prekestol

formet som en trapp – brukes gjerne

under fredagsbønnen). I tillegg er det

viktig med tilgang på vann (renselse før

bønn) og atskilte rom eller områder for

kvinner (se Winje: Moskeen, aschehoug

2002).

Når elever arbeider med moskeen,

er det viktig at de får tak i dens funk-

sjon. Den er ikke et tempel eller en kir-

ke, men et sted der folk oppholder seg

både for å be, diskutere og noen ganger

spise sammen. De siste nettene i faste-

måneden ramadan er det mange som

oppholder seg i moskeen og hører på

eller deltar i koranresitasjon.

I moskeen skal det ikke være bilder av mennesker eller dyr. I stedet er moskeene pyntet med arabisk skrift fra koranen og geometriske mønstre.

103

Livssyn

1700-talletOpplysningstidens tenkere vil fremme indi-videts frihet og rettighe-ter, toleranse og ytrings-frihet. sentrale navn er voltaire og Diderot i Frankrike, Hume i skott-land, Kant i Tyskland og Jefferson i UsA.

1600Filosofen Giordano Bruno blir dømt til døden og brent på et torg i Roma. Bruno hevder at verdens-rommet er uendelig, og at Gud er verdenssjelen i naturen. Han får stor innflytelse på de humanis-tiske tenkerne spinoza i neder-land og Goethe i Tyskland.

1400- og 1500-talletHumanistene i renessansen ser på verden og mennes-kene med nysgjerrighet og beundring – både kunst-nere som italienerne Leonardo da vinci og Michelangelo og tenkere som Pico della Mirandola (italia) og Erasmus fra Rotterdam (nederland).

1100- og 1200-talletMuslimske, jødiske og kristne tenkere i spania legger vekt på kunnskap og fornuft, dia-log og toleranse. Blant de fremste er muslimen ibn Rushd (Averroes på latin), jøden Moses Maimonides og den kristne kongen Alfonso den vise.

415Hypatia blir drept av noen fanatiske kristne. Hun har vært en ledende filosof og matematiker ved det store biblioteket i Alexandria i Egypt.

300 fvt.–200 stoiske filosofer i den gresk-romerske verden sier at alle mennesker er like mye verdt. Grunnlaget for å tenke om rett og galt ligger i den felles men-neskelige fornuften. viktige romerske tenkere er Cicero, seneca og keiser Mark Aurel.

384–322 fvt.Aristoteles er filosof og vitenskapsmann i Hellas. Han legger vekt på å nå frem til kunnskaper som er bygget på erfaring, grundige undersøkelser og logisk tenkning.

400-tallet fvt.Flere tenkere i Hellas er opp-tatt av å drøfte menneskelige problemer ved hjelp av fornuf-ten, blant annet filosofene Protagoras og sokrates og dikteren Evripedes.

Fra 500-tallet fvt.Kinesiske og indiske filosofer setter men-neskelivet i sentrum, ikke religiøs gudstro. Best kjent er Konfutse i Kina og Buddha i india.

Noen viktige historiske hendelser

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal

kunne

•lytte til og samtale om tekster og

fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

•samtale om hvordan livssyns-

humanisme kommer til uttrykk

gjennom leveregler og seremonier

•gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til

humanisme

i Vivo 1–2 har vi brutt ned lærepla-

nens mål til mer konkrete mål. Disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til. Husk

at målformuleringene i læreplanen

gjelder etter 4. trinn, det er derfor

ikke alt i målformuleringene som

behandles i Vivo 1–2.

LivssynLivssyn

104

Her skal du lære om

humanisme•Human-Etisk Forbund•navnefest•

104

Fra humanistisk navnefest

Jenter som selger saft til inntekt for

Redd Barna

Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 115)

Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 111)

Livssyn

1900–1940Arbeid for seksual-opplysning, ugifte mødres stilling og retten til abort blir satt i gang av flere kvinne-lige humanister, blant annet Katti Anker Møller og Elise Otte-sen-Jensen i norden.

1948Fns verdenserklæring om menneskerettigheter blir vedtatt, med til sammen 30 punkter. Eleanor Roosevelt fra UsA leder arbeidet med er-klæringen, som gir en huma-nistisk plattform på tvers av religioner og livssyn.

1872–1970Bertrand Rus-sell i storbri-tannia er mate-matiker, huma-nistisk filosof, forfatter, freds-forkjemper og en skarp religi-onskritiker.

1952Det humanis-tiske verdens-forbund, en organisasjon for alle livs-synshumanis-ter, blir stiftet i Amsterdam.

1956Human-Etisk Forbund i norge blir stiftet, med Kristian Horn som leder. Forbundet blir etter hvert den sterkeste livs-synshumanis-tiske organisa-sjonen i verden.

Fra 1870-åreneFritenkerne vil bygge på vitenskap og fornuft og tar avstand fra kristendommen. De er oftest forskere, tenkere og diktere. Eksempler i norge er Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof nansen.

1859Den britiske natur-forskeren Charles Darwin gir ut boka Om artenes opprin-nelse. Den legger grunnlaget for et nytt syn på mennesket, og den gir gode argu-menter mot de gam-le religiøse ideene om skapelsen.

1806–1873Den britiske filoso-fen John stuart Mill vil fremme demo-krati, ytringsfrihet og kvinnefrigjøring. All moral bør bygge på menneskenes behov for lykke og velferd.

1791–1792Kampen for kvin-nenes rettigheter blir innledet med skrifter av Olym-pe de Gouges i Frankrike og Mary Wollstonecraft i storbritannia.

1776 og 1789Den amerikanske uavhen-gighetserklæringen og den franske erklæringen om menneskets og borge-rens rettigheter slår fast at alle mennesker har en del rettigheter som staten ikke må ta fra dem.

1751–1772verdens første leksi-kon blir utgitt i Paris. Målet er å samle all kunnskap og dess-uten kritisere kirken og staten. De franske opplysningsfilosofene står bak, med Diderot som redaktør.

Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. noter ned alt elevene nevner.

Dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva

ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen-

ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:

Hva gjør de to jentene nederst til venstre?

Hva slags rød figur kan dere se på kolla-

sjen? Hva tror dere de to tegningene hand-

ler om? Hva gjør kvinnen som holder et

barn? Hvorfor bærer barnet nederst til høyre

en plakat?

Livssyn

104

Her skal du lære om

humanisme•Human-Etisk Forbund•navnefest•

105

«Happy man», mye brukt symbol for humanistiske organisasjoner

Mennesker som sier meningen sin

Barn

Livssyn

BakgrunnsstoffOrdet humanisme kommer fra et ord

som betyr «menneskelig». Humanister

tenker at hvert menneske er verdifullt,

og at de arbeider for at alle skal ha det

godt og få leve i fred. Bruker vi ordet

humanist på denne måten, kan de per-

sonene vi snakker om, være både reli-

giøse og ikke-religiøse.

Å være humanist kan også bety at

en har et humanistisk livssyn. Den som

har et slikt livssyn, kan kalles livssyns-

humanist. i dette kapitlet handler det

om livssynshumanismen.

Livssynshumanister tror at mennes-

ket har blitt til som en del av naturens

utvikling. Derfor er menneskets bevisst-

het knyttet til kroppen og kjemiske pro-

sesser i hjernen. Mennesket har derfor

ikke noe bevisst liv etter døden. Livet nå

blir dermed det sentrale.

i humanismen blir hvert menneske

verdifullt nettopp fordi det har en be-

vissthet. Bevisstheten gir mennesket

mulighet til å erkjenne ulike sinnstil-

stander som håp, frykt, ønsker, følelser

og minner. Mennesket kan vurdere og

reflektere over dem. Fornuften er en

betingelse for vår evne til å gjøre valg og

trekke ut kunnskap basert på bevissthe-

tens tanker, opplevelser og refleksjoner.

Humanister tror at mennesket har et

ansvar for å bruke sine evner og sin

fornuft til å skape et godt liv for alle som

lever nå og i kommende generasjoner.

vitenskap og forskning spiller derfor en

svært viktig rolle. vitenskapen kan bru-

kes til å løse en del av de problemene

som menneskene har. For eksempel

gjennom å finne nye medisiner eller mer

miljøvennlige drivstoff. vitenskapen må

alltid brukes i samråd med fornuften og

til det beste for alle mennesker.

Humanister mener ikke at fornuften

er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket

får kjennskap til ny kunnskap, må det

som er vedtatt, etterprøves. Det som

noen trodde var riktig til én tid, kan ved

senere forskning vise seg å ikke stemme.

Humanismen innebærer underfor-

stått et kritisk forhold til vedtatte dog-

mer og læresetninger. ifølge humanis-

mens verdigrunnlag kan ikke noe aksep-

teres som ikke kan etterprøves med den

menneskelige fornuft og kunnskap.

Presentasjon av tema• samtale: Hva menes med at alle

mennesker har like stor verdi, at alle

er verdifulle? La elevene komme med

forslag. Lærer noterer eventuelt på

tavla. Klassen kan så diskutere de

forslagene som kommer opp. Er det

slik i verden i dag at alle mennesker

er like verdifulle? snakk om fattige,

kjendiser, rike sportsutøvere …

• samtale: Hva synes dere er urettfer-

dig? Elevene kan komme med for-

slag, enten alene eller etter å ha

snakket flere sammen. Her vil det

sikkert være forskjellige ting som


kunne



humanistisk livssyn




Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne si noe om hva

som er viktig for humanister.

Menneskene har like stor verdi

106 Livssyn

A

Menneskene har like stor verdi

For humanister har aLLe mennesker

Like stor verdi.

alle mennesker er like mye verd,

sier humanister. de er derfor opptatt

av å kjempe mot urettferdighet, for

eksempel mobbing.

huManisMe

106

DEL A: HUMAnisME

kommer opp, alt fra storebror som får

være lenger oppe, til fattigdom i

verden. still spørsmål ved det som

kommer opp. Er det elevene sier,

virkelig alltid urettferdig?

• se på sangteksten side 107. Temaet

kan også innledes med at dere hører

sangen på CD-en som hører til Vivo

1–2. sangen finnes også i full tekst-

versjon i kopipermen.

Bearbeiding av temaSamtale• Humanister sier at alle mennesker

har like stor verdi. Hva betyr det?

• Hva synes du er urettferdig?

• Hva er egentlig rettferdighet?

• Hva er mobbing?

• Hva er forskjellen på erting/plaging

og mobbing?

• Hvorfor tror dere at noen mobber?

• Er det alltid rettferdig å behandle

mennesker likt? samtale om at vi er

forskjellige og noen ganger må be-

handles forskjellig. Bruk gjerne kopi-

ark 78 som utgangspunkt for samtale.

aKtiViteter/Videre arbeid• Lytt til og øv på sangen Stopp! Ikke

mobb! på CD-en som hører til Vivo

1–2. sangen er hentet fra musikalen

Stopp! Ikke mobb! som er skrevet av

Helle ingunn Aaneland og Frode skåle-

vik. Du kan lese mer om den på www.

stopp-ikkemobb.com. selve musikalen

passer nok bedre fra 4.–5. klasse av,

men sangen Stopp! Ikke mobb! egner

seg også godt på 1.–2. trinn. Tekst til

hele sangen finnes i kopipermen.

• Lag én eller flere enkle dramatiserin-

ger som har mobbing som tema.

Kanskje kan dramatiseringene og

sangen vises for andre elever og/

eller foresatte?

• Lag positive plakater til hverandre.

Del ut et ark der elevene skriver/det

står: «navn er verdifulle fordi …». De

andre elevene kommer med forslag

til hva hver enkelt elev er flink til og

kan. Lærer skriver det opp på arket.

For elever som skriver selv, kan et ark

til hver enkelt elev sendes rundt i en

gruppe eller i klassen. De andre skal

skrive positive egenskaper til hver

person. Elevene pynter sitt eget ark

og får det med hjem for å henge opp

hjemme. snakk sammen først, slik at

klassen gjør dette på en ordentlig og

positiv måte for alle.

• Lag en tegning som viser noe av det

du synes er urettferdig.

• La elevene komme med forslag til

hva de kan gjøre for å glede andre,

både langt borte og i nærmiljøet.

Hvis mulig, gjennomfør noen av

forslagene (besøke aldershjem,

samle inn penger til en god sak …).

• Arbeidsbok side 46.

• vivo Fortellingsbok: Så rart av inger

Hagerup.

• Kopiperm: Brettebok med tegninger

elevene kan fargelegge og skrive

tekster til, samt oppgave til sangen

Stopp! Ikke mobb!.

• sang: stopp! ikke mobb! (CD og

kopiperm)

illuStraSjoner• side 106: Foto av mange barn. For-

slag til samtale: Hvor mange barn er

det på bildet? Hvor mange jenter?

Hvor mange gutter? Er alle mennes-

ker like verdifulle? Hvorfor?

• side 107: illustrasjonsfoto til san-

gen. Forslag til samtale: Hva tror du

skjer på bildet? Lag en historie som

passer til bildet, enten muntlig,

skriftlig, felles i klassen, parvis eller

individuelt.

FiloSoFiSK Samtale• Filosofen: Arbeid sammen for å finne

en forklaring på følgende: Hva vil det

si at noe har verdi? Hvordan kan vi

finne ut hvor mye noe er verdt? Gå

sammen i grupper. Hver gruppe lager

et svar på spørsmålet. Presenter

svarene i plenum. Er noen av svarene

like? På hvilken måte? skiller noen

svar seg ut? Hvordan? Hvilket svar

synes elevene er best? Begrunn.

• spørsmål 2 egner seg som utgangs-

punkt for filosofisk samtale.

• Hvordan vet vi at noe er urettferdig?

stopp! ikke mobb! (refreng)

stopp! ikke mobb!

dette her er kameraten min.

ikke finn på noe tull.

vennen min er god som gull.

nå vil jeg bare si ifra.

en for alle – alle for en.

så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:

her er mobbefritt!Frode Skålevik

deL a: humanisme 107

hva synes dere vi kan gjøre for at 1 alle skal ha det så godt som mulig?

hvorfor er mobbing urettferdig?2

Hvorfor har mennesker verdi?

107

Livssyn

BakgrunnsstoffLivssynshumanister mener at hvert

enkelt menneske må ta utgangspunkt

i seg selv for å finne ut om noe er rett

eller galt. De tar avstand fra religiøse

forestillinger om en guddom og auto-

rative skrifter som forteller hva som er

det beste for menneskene. Mennesket

har en fri vilje. Mennesket er selv i stand

til å finne ut hva som er rett og galt.

ved å bruke fornuften og tenke over

konsekvensene av sine valg har

menneskene i seg selv en iboende

mulighet til å ta selvstendige valg.

Hva er konsekvensene av det jeg gjør?

Livssynshumanister er likevel opp-

tatt av at slike valg ikke alene kan base-

res på fornuften. Menneskets erfaring

og følelser må også spille inn. Det er

med følelsene vi kan sette oss inn i

situasjonen til andre mennesker. slik

kan mennesket kjenne seg igjen i og

identifisere seg med hva andre føler

og tenker. Hva ville jeg at noen skulle

gjort mot meg?

ved hjelp av fornuften og følelsene

kan mennesket ifølge livssynshumanis-

men skille mellom rett og galt. Mennes-

ket har ikke bare rett til å leve i henhold

til et slikt skille, men et ansvar som

medmenneske for å gjøre det.

Det enkelte menneske har også rett

til beskyttelse. Derfor trenger samfunnet

normer og regler for mellommenneske-

lig adferd.

Presentasjon av tema• Fortellingen om Pippi som kommer

i slagsmål, i Vivo Fortellingsbok

kan brukes som en introduksjon til

temaet. samtalespørsmål:

Hva gjorde guttene mot ville?

Hva syntes Pippi om det Bengt og de

andre guttene gjorde? Hva kan du

gjøre for å hjelpe en som blir plaget?

Kjenner dere regler som skal hindre

at noen opp fører seg slik som Bengt

og gjengen?

• Førlesing: se på bilder og overskrifter

i grunnboka. Hva tror dere dette

oppslaget handler om?

• Lærer spiller rolle: Kommer inn i

klasserommet og bryter mange av

klassereglene. Tygger tyggegummi,

forstyrrer andre, roper etc. snakk

sammen om hvordan det var.

Bearbeiding av temaSamtale• Hvorfor mener humanister at vi på

egen hånd kan finne ut hva som er

rett og galt?

• Hvordan kan tankene hjelpe til med

å finne ut hva som er rett og galt?

• Kan følelsene våre være med på å

fortelle oss hva som er rett og galt?

• Hvorfor kan det være slik at vi av og

til gjør gale ting, selv om vi vet at det

er feil?

• Trenger vi regler? Hvorfor?


kunne



humanistisk livssyn




Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne

•samtale om hvordan humanister

mener vi kan finne ut hva som er

rett og galt

•samtale om hvorfor humanister

mener at vi trenger regler

Rett og galt

108 Livssyn

humanister sier at mennesker kan

Finne ut hva som er rett og gaLt,

Fordi vi kan tenke og FøLe.

rett og galt

barn hjelper barn.

108

DEL A: HUMAnisME

• Hvordan hadde det vært dersom vi

ikke hadde noen regler?

• Hva slags regler synes du er viktige?

aKtiViteter/Videre arbeid• Arbeid med samtalespørsmål på side

109, samt spørsmål 2 og 3 side 114.

• Arbeid videre med/repeter gjensidig-

hetsregelen på side 18 i grunnboka.

Dette er en viktig regel for humanis-

ter, og en regel som finnes i en eller

annen form i nær alle religioner og

livssyn.

• Gruppeoppgave: De tre viktigste

reglene på skolen vår. Lek at dere er

rektorer på skolen, og at skolen bare

skal ha tre regler. Bli enige om hvilke

tre regler dere synes skolen skal ha.

• Les klassereglene på side 109 og

sammenlign dem med de reglene

dere har i klassen. Husker elevene

reglene? Hvordan hadde det vært

dersom dere ikke hadde disse

reglene? Elevene kan også tegne

eller skrive klassereglene i egen

skrivebok. Hvor flink er de til å følge

reglene? Hver elev kan vurdere seg

selv med smilefjes, strek eller surt

fjes for hver regel. Hvis dere ikke har

gjort det, lag plakat med klasseregler

på. Finnes det regler andre steder

enn på skolen?

• Hvilke regler synes dere er viktige?

Elevene forklarer regler og hvorfor de

synes sitt forslag er viktig. skriv gjer-

ne opp på tavla. som en avslutning

av arbeidet, del gjerne forslagene inn

i kategorier, f.eks. regler hjemme,

regler på skolen, regler i samfunnet.

• Tegne-/skriveoppgave: Lag en teg-

ning eller skriv en fortelling om noen

som merker på følelsene sine at de

er i ferd med å gjøre noe galt. Eller

lag en tegning eller skriv en fortelling

om noen som bruker tankene sine for

å finne ut at noe er galt.

• Kopiperm: Brettebok elevene kan

fargelegge og skrive tekster til

(handler om å stjele), oppgaver om

rettferdighet og urettferdighet samt

oppgaver om regler hjemme.


• sang: vi rekker våre hender (kopi-

perm)

illuStraSjoner• side 108: Hva gjør jentene på bildet?

Hva synes dere om det de gjør?

Har dere vært med på noe lignende?

Har dere forslag til hvordan dere kan

hjelpe andre? etc. se også side 107.

Her kan dere også lage mange mate-

matikkoppgaver. Hvor mye koster ett

glass saft? Hvor mye koster to glass?

Hvor mange penger samler jentene

inn dersom de selger 10 glass saft?

Hvor mange glass må de selge for å

tjene 100 kroner? etc.

• side 109: Eksempel på hvordan

klasseregler kan se ut. Ligner de på

deres klasseregler, eller er det mye

som er forskjellig? Hva er likt? Hva er

ulikt?

FiloSoFiSK Samtale• Ta utgangspunkt i konkrete eksem-

pler på noe som kan virke urettferdig

(dette kan elevene hjelpe til med).

En hund som blir slått, et fattig barn

noen har sett på Tv, en tigger, noen

som måtte ta straffen for noe de ikke

hadde gjort. Hvordan vet du når noe

er galt? Hvordan kan du finne ut hva

du kan gjøre? Er det tankene eller

følelsene som forteller oss om noe er

urettferdig? Er det tankene eller

følelsene som kan fortelle oss hva

som kan være riktig å gjøre? snakk

sammen om hva dere kan gjøre for

å bøte på urettferdigheten i eksem-

plene deres.

• Hvis mennesket kan finne ut hva som

er rett og galt: Hvorfor gjør vi allikevel

gale ting? Hvordan kan regler hjelpe

oss, slik at vi ikke gjør gale ting? Ta

utgangspunkt i eksempler på regler,

for eksempel klassereglene i grunn-

boka, og snakk sammen om hvordan

hver av disse reglene kan hjelpe oss i

konkrete situasjoner.

deL a: humanisme 109

hva sier humanister at vi kan bruke 1 tankene og følelsene våre til?

mennesker kan bruke tankene og

følelsene til å finne ut hva som er

riktig å gjøre. men likevel kan vi gjøre

dumme ting. derfor trenger vi regler.

K las s e r eg le rVi er snil le mot hverandre .

Vi snakker pent t il hverandre .

Vi rekker opp hånda hvis v i skal si noe .

Vi gir beskjed t il en voksen hvis noe dumt skjer.

Vi behandler leker og utstyr pent.

109

Livssyn

Bakgrunnsstoffinitiativtager til Human-Etisk Forbund

var Kristian Horn. Han reagerte på hvor-

dan kirken, ifølge hans egen mening,

monopoliserte alt som hadde med etikk

og moral å gjøre. Han så hvordan viten-

skapelige tenkemåter kunne danne

grunnlaget for et livssyn. Han var først

med på å starte «Foreningen for borger-

lig konfirmasjon» som senere utviklet

seg til Human-Etisk Forbund, dannet i

1956. Den første dagen meldte det seg

inn 245 personer, i dag er det over

74 000 medlemmer (2009). Det huma-

nistiske verdensforbundet, Humanist

and Ethical Union, hadde blitt opprettet

fire år tidligere.

Kristian Horn var leder for Human-

Etisk Forbund de første 20 årene. Fra

1966 opprettet organisasjonen, som

hadde base i Oslo, lokale lag rundt

omkring i landet. nå finnes det ca. 140

lokallag og fylkeslag (2009). De lokale

lagene arrangerer blant annet seremo-

nier, sosiale treff og tar opp spørsmål

angående livssynsrettigheter i sitt

geografiske område.

Human-Etisk Forbund blir styrt av et

hovedstyre. Den daglige driften styres

av en generalsekretær. Hvert år arrange-

res det et landsmøte der hovedlinjene i

organisasjonens politikk fastsettes. På

landsmøtet møtes hovedstyret, general-

sekretær og representanter fra de ulike

fylkeslagene.

Forbundet arbeider for å videre-

utvikle humanismen og at alle kan

praktisere sitt humanistiske livssyn.

På nettstedet www.human.no definerer

Human-Etisk Forbund sitt livssyn slik:

• Humanismen er et livssyn som setter

mennesket i sentrum og fremhever

den enkeltes menneskeverd,

selvstendighet, ukrenkelighet og

iboende verdighet.

• Humanister anser at moralske ver-dier har sin basis i menneskets natur

og erfaringer, og at de har forståelse

og omsorg for andre som grunnlag.

vi har en naturlig evne til å leve oss

inn i andres situasjon som kommer

til uttrykk gjennom vår samvittighet,

og som gjør oss til moralske vesener.

• Humanismens menneskesyn kom-

mer til uttrykk i Fns menneskerettig-

hetserklæring: «Alle mennesker er

født frie og like i verdighet og rettig-

heter. De er utstyrt med fornuft og

samvittighet og bør handle mot

hverandre i brorskapets ånd.»

• Humanismens virkelighetsforståelse,

etikk og menneskesyn er basert på

fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk

tenkning, empati og medmenneske-

lighet. sentralt i humanismen er at

mennesker alltid skal behandles som

mål i seg selv. i norge er dette livs-

synet også kjent som humanetikk.

• Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige

makter, men understreker verdien av

respekt for andre menneskers livs-


kunne



humanistisk livssyn




Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne

•fortelle om Human-Etisk Forbund

•kjenne igjen symbolet for Human-

Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund

110 Livssyn

B

huMan-etisk Forbund

mange humanister i norge er med

i human-etisk Forbund.

huMan-etisk Forbund

de fleste mener at mennesker skal få si meningene sine.

dette er symbolet til human-etisk Forbund. hva synes du det ser ut som?

110

DEL B: HUMAn-ETisK FORBUnD

synsvalg og toleranse for innholdet i

deres livssyn. Humanister kjemper

for livssynsfrihet, som også inklude-

rer retten til frihet fra religion.

Presentasjon av temasamtale: Hvilke klubber/organisasjoner

er elevene med i? Fotballag, svømme-

klubb, kor etc. Hva har de som er med i

en klubb, felles? Det finnes også foren-

inger som folk er med i fordi de tror på

det samme. De har det samme livssynet

eller den samme religionen. Human-

Etisk Forbund er en organisasjon for

dem som er livssynshumanister. De tror

ikke på en gud eller et liv etter døden.

Mange organisasjoner har sitt eget sym-

bol eller merke. se på side 110. Hva tror

dere symbolet for Human-Etisk Forbund

er? Hva ser det ut som? se «illustrasjo-

ner» under.

Bearbeiding av temaSamtale• Hva er et forbund?

• Hvem er medlemmer av Human-Etisk

Forbund?

• Hva slags symbol bruker Human-

Etisk Forbund?

• Hva står det på plakaten på side

110? Hva betyr det som står der?

• Har dere gått i demonstrasjonstog

noen ganger?

• Er det noen saker dere kunne tenke

dere å demonstrere for/mot?

aKtiViteter/Videre arbeid• Tegn/mal eller sy i filt en egen «Hap-

py man». Den trenger ikke å være lik

den i boka. Kanskje har elevene

forslag til andre symboler som kunne

ha vært brukt?

• Hvis det er snø ute, kan elevene gå ut

og lage sine egne «Happy man» i

snøen (snøengler).

• Elevene kan lage tegninger der

«Happy man» eller figurer som ligner,

er en del av en større tegning. se for

eksempel tegningen på side 114.

Kan også gjøres som gruppearbeid.

• Humanister er opptatt av at alle skal

få lov til å si meningene sine. Elev-

ene kan tegne barn som demonstre-

rer. Hva står det på plakatene?

Elevene tegner eller skriver.

• Hvordan ville din plakat se ut dersom

du skulle si hva du mente om noe?

Lag plakater.

• Lag et tankekart om Human-Etisk

Forbund. Oppgaven kan gjøres

sammen på tavla eller enkeltvis/

parvis. Elevene kan skrive eller tegne

ord som har med HEF å gjøre.

Tankekartet kan siden brukes som

utgangspunkt for å skrive fakta-

setninger om HEF, avhengig av

elevenes nivå og ferdigheter.

• Kopiperm: Rett eller galt om

humanister?

illuStraSjoner• side 110: symbolet for Human-Etisk

Forbund. symbolet brukes også som

symbol for andre humanistiske

organisasjoner rundt omkring i

verden, om enn i litt ulik utførelse.

• side 111: Tegningen er laget i 2007

av 13-åringen Mariam Marukian fra

Armenia. Hun var én av seks vinnere i

en konkurranse om å lage tegninger til

Fn-frimerker. Tegningene skulle hand-

le om hvordan vi kan få slutt på fattig-

dommen i verden. Tegningen på side

114 var også en av dem som vant.

FiloSoFiSK Samtale• Filosofen: Gi elevene tid til å tenke ut

et svar på spørsmålet, og skrive ned

stikkord eller tegne. Ha en samtale

med utgangspunkt i svarene. Er

svarene like eller forskjellige? Hva er

likt, og hva er forskjellig? Handler for

eksempel noen av svarene om mate-

rielle goder mens andre svar dreier

seg om mer sosiale eller psykolo-

giske sider ved det å leve?

• Kan noen nekte deg å tenke det du

vil? Hvis ikke: Hva kan de nekte deg,

som har med tanker å gjøre?

• Hvis mennesket selv kan finne ut

hvordan det kan leve godt: Kan det

allikevel være en fin ting å tro på en

gud?

111deL b: human-etisk Forbund

hva er human-etisk Forbund?1

si noe human-etisk Forbund er 2 opptatt av.

human-etisk Forbund vil at mennesker

skal få tro og mene det de vil. medlemmer

i human-etisk Forbund mener at det ikke

finnes noen gud. de sier at menneskene selv

kan finne ut hvordan de skal leve gode liv.

Hva vil det si å leve gode liv?

humanister sier at menneskene selv må finne ut hvordan de skal leve gode liv.

mariam marukian, jente 13 år, armenia (2007)

111

Livssyn

Humanistisk navnefest

BakgrunnsstoffHuman-Etisk Forbund tilbyr humanis-

tiske seremonier ved viktige milepæler i

livet, slik som navnefest, konfirmasjon,

vigsel og gravferd. seremoniene, unn-

tatt humanistisk vigsel, er for alle som

ønsker dette. ved humanistisk vigsel må

minst én av dem som skal vies, være

medlem. seremoniene er ment som

verdige markeringer som reflekterer et

ikke-religiøst humanistisk livssyn. De

regnes derfor ikke som livssynsnøytrale.

Enda mer stoff om seremoniene kan

leses på nettsidene til Human-Etisk

Forbund, www.human.no.

HumaniStiSK naVneFeStHumanistisk navnefest er en feiring av

barnet, der det ønskes velkommen og

navnet blir «offentlig» kjent. Familie og

venner samles gjerne i f.eks. et sam-

funnshus eller lignende lokale. Her er

det kulturelle innslag som sang, dikt-

lesing eller musikk. Det holdes en tale,

og barnet får en navnetavle til minne

om markeringen.

På www.human.no finnes en

oversikt over sanger som kan brukes

ved denne seremonien.

HumaniStiSK KonFirmaSjonHumanistisk konfirmasjon er et kurs for

ungdom i 14–15-årsalderen. Kurset tar

for seg temaer som for eksempel livs-

syn, humanisme, menneskerettigheter

og etiske problemstillinger. Kurset

avsluttes med en felles høytidelig

seremoni på et humanistisk grunnlag.

Her er det taler og kulturinnslag som for

eksempel sang, musikk og dans, samt

utdeling av kursbevis. Mange velger å

ha en markering i hjemmet etter sere-

monien med middag, taler og gaver til

konfirmanten.

HumaniStiSK VigSelEn humanistisk vigsel er en høytidelig

seremoni for å feire at to mennesker har

valgt hverandre. Her bekrefter paret den

juridiske og etiske avtalen de har inn-

gått med hverandre og samfunnet.

Minst én av dem som skal vigsles, må

være medlem i Human-Etisk Forbund.

Paret velger selv sted og program for

vigselen, med f.eks. musikk, sang og/

eller diktlesing. Human-Etisk Forbund

har egne sertifiserte vigslere som er

godkjent av fylkesmannen. Denne

personen har ansvar for å godkjenne

programmet. vigsleren holder også en

personlig tale til brudeparet og erklærer

dem som ektefeller.

HumaniStiSK graVFerdHumanistisk gravferd er en seremoni på

humanistisk grunnlag til minne om den

avdøde. seremonien holdes uten repre-

sentanter fra kirken eller religiøse ritua-

ler. En representant fra Human-Etisk

Forbund kan veilede i forbindelse med

program for gravferden og holder en

personlig rettet tale. Musikk, tale, dikt og


kunne



humanistisk livssyn




Konkrete mål i Vivo 1–2Elevene skal kunne samtale om den

humanistiske seremonien navnefest.

112 Livssyn

når barnet har Fått eget navn,

k a n d e t Feires med en navneFest.

huManistisk navneFest

Feiring av navnefest.

LykkeLiten (1. vers)

da «Lykkeliten» kom til verden,

var alle himlens stjerner tent,

de blinket: «Lykke til på ferden»,

som til en gammel, god bekjent.

og sommernatten var så stille,

men både trær og blomster små,

de sto og hvisket om den lille,

som i sin lyse vugge lå.

Frimann Dahl Clasen

112

DEL B: HUMAn-ETisK FORBUnD

kransepålegging er ofte en del av sere-

monien. Alle begravelsesbyråer skal

kunne bistå ved humanistiske gravferder.

Presentasjon av tema• samtale: Før arbeidet med humanis-

tisk navnefest begynner, kan dere

snakke sammen om at det er vanlig å

markere navngiving i de fleste livs-

syn/religioner. Det er også tema i de

andre kapitlene i denne boka (jøde-

dommen side 42–43, kristendom-

men side 80–81, islam side 100–

101, hinduismen side 126–127,

buddhismen side 138–139).

• Klassen kan høre og synge Lykkeliten.

sangen er med på Vivo 1–2 CD og

står også i full versjon i kopipermen.

snakk gjerne om sangen. Hva handler

den om? synes dere den passer som

sang når noen får navn? Kan dere

andre sanger som også kan passe i en

markering av at noen får navn?

Bearbeiding av temaSamtale• Har noen vært med på humanistisk

navnefest, eller navnemarkering/dåp

i en eller flere religioner?

• Hvorfor tror dere at det er vanlig å

markere/feire at et barn har fått navn?

• Er det andre begivenheter i livet det

er vanlig å markere? (For eksempel

bursdager, bryllup)

aKtiViteter/Videre arbeid• Arbeid med samtalespørsmål på side

113, samt spørsmål 6 side 114.

• i Vivo 1–2 er humanistisk navnefest

tema. i Vivo 3–4 nevnes alle seremo-

niene i grunnboka, men lærer kan

godt presentere de fire seremoniene

allerede på 1.–2. trinn. Det er laget

egne kopiark til hver seremoni i kopi-

permen.

• sangen Lykkeliten finnes i full versjon

i kopipermen, og finnes også på Vivo

1–2 CD. Denne kan synges i klassen.

Andre sanger som synges ved huma-

nistisk navnefest: Morgendagens

søsken, Den første løvetann, Du skal

få en dag i mårå, Den fyrste song.

Fullstendig liste over sanger finnes

på www.human.no (Musikk som

brukes i humanistisk navnefest). Der

står også komponister og forfattere.

• Tegn et lite barn som har navnefest,

og navnetavla til barnet. Du kan selv

bestemme hva barnet skal hete.

• i lekse: Finn ut hvorfor du fikk

akkurat det navnet som ble ditt. Tren

på å fortelle det høyt for en annen.

Elevene forteller for hverandre høyt i

klassen eller i små grupper. Elevene

kan også lage en tegning eller ta med

et bilde av hvordan de så ut da de

fikk navnet sitt.

• Elevene kan skrive av Lykkeliten i

skriveboka og pynte til.

• Kopiperm: Korte tekster og oppgaver

om de andre humanistiske seremoni-

ene: humanistisk konfirmasjon,

humanistisk vigsel og humanistisk

gravferd.


illuStraSjoner• side 112: Foto fra feiring av humanis-

tisk navnefest, samt navnetavle som

deles ut ved humanistisk navnefest.

• side 113: Foto som skal illustrere at

humanistisk navnefest er en fest, en

glede. Forslag til spørsmål: Hvilke

navn står på ballongen? Kjenner du

noen som heter akkurat dette? Finn

navn som begynner med de samme

bokstavene. Hvor mange kan dere

finne?

FiloSoFiSK Samtale• Hva kan være en grunn til å feire at

noen har fått et eget navn? Be om

forslag til forklaringer, og skriv på

tavla. synes elevene det er gode for-

slag? Hvordan hadde det vært dersom

alle hadde samme navn? Hadde det

vært en grunn til å feire at noen fikk

navn da? Hvorfor/hvorfor ikke?

• når vi ønsker et barn velkommen til

livet, er det noe tilsvarende det å

ønske noen velkommen hjem til seg?

Hva er likt, og hva er forskjellig?

Ønsker vi velkommen til døden

når vi har begravelse? Hvorfor/

hvorfor ikke?

113deL b: human-etisk Forbund

hvorfor feires navnefester?1

hva skjer på en navnefest?2

navnefesten feires fordi

et barn er født og har fått

eget navn.

på navnefesten ønskes

barnet velkommen til livet.

barnet får gaver og en

navnetavle som minne.

noen spiller musikk,

synger eller leser dikt.

en sang som er vanlig

å synge, er Lykkeliten.

SaraAlexMariaIvanThea

MarkusEmma

113

Livssyn

OppsummeringBruk kapittelbildet på side 104–105

som en del av oppsummeringen. Hva

husker elevene om de forskjellige

elementene på kollasjen? Dere kan også

lage et tankekart om det elevene husker

fra kapitlet.

Oppsummeringsring: Elevene stiller

seg i en stor ring. Hver elev sier en

faktasetning fra kapitlet. La det gå på

omgang rundt i ringen. Fortsett med nye

omganger. Den som ikke vet mer, setter

seg ned. så går faktasetningene videre

med dem som er igjen. Læreren er dom-

mer som sier fra hvis noe er galt eller

noe har vært sagt før. Etter hvert setter

flere og flere elever seg ned. Hvem blir

igjen til slutt? Hvor mange faktating

klarte klassen å huske fra kapitlet?

noen må telle. Gi ros til klassen.

Lag et tankekart om det dere har lært.

Fleip eller fakta. Læreren leser opp

mange påstander fra kapitlet. noen er

rette, og noen er gale.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Opp-

gaver til kapittelkollasjen side 104–105

i grunnboka.

Kunst som gjenspeiler humanismenav Geir Winje

i det følgende gis noen eksempler på

«ulike kunst- og musikkuttrykk som

gjenspeiler humanisme», som det heter

i læreplanen for RLE. i motsetning til

religionenes kunst kan vi ikke like enty-

dig snakke om «humanismens kunst».

vi kan imidlertid peke på kunst som

innfrir minst ett av følgende kriterier:

1) Kunst som reflekterer humanismens

fremvekst gjennom historien, 2) kunst

som formidler ideer eller verdier som

korresponderer med humanistiske ideer

og verdier, 3) kunst som tas i bruk i

ritualer og annet innenfor livssyns-

humanismen.

KunStenS HenSiKtOm vi avgrenser oss til disse tre kriteri-

ene, kan vi enkelt si at kunst som er

aktuell i forbindelse med undervisning

om humanistisk livssyn på 1.–4. års-

trinn i RLE, opprinnelig har hatt ulike

hensikter. Mye av den aktuelle kunsten

er kirkekunst, men vi finner også

eksempler på mer ikke-religiøs kunst.

samtidig kan f.eks. en del buddhistisk

kunst koples på humanismen, siden

den noen ganger tydelig tematiserer

mennesket og dets muligheter. Kunst

som trekkes frem i det følgende, kan

samtidig tillegges én, felles hensikt,

nemlig å vise hvor godt og verdifullt

mennesket er.

bilde og SKulpturDet er vanlig å ta utgangspunkt i antik-

ken når en skal presentere humanis-

mens røtter. Gammel gresk og romersk

kunst egner seg i den forbindelse, blant

annet på grunn av det naturalistiske


kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til

humanismen.

Fasit til Hva husker du?1 At de har like stor verdi.

2 Fordi vi kan tenke og føle.

3 Fordi vi kan gjøre dumme ting,

selv om vi vet at det er galt.

4 Human-Etisk Forbund.

5 At det ikke finnes noen gud.

6 En navnetavle.

Hva husker du? Kunst

114 Livssyn

tegningen er laget i 2007 av 11-åringen rufaro duri fra Zimbabwe. han var én av seks vinnere i en konkurranse om å lage tegninger til Fn-frimerker om fattigdom.

Del A

hva mener humanister om 1 mennesker?

hvorfor mener humanister at vi kan 2 finne ut hva som er rett eller galt?

hvorfor trenger vi regler?3

Del B

hva heter forbundet som 4 mange humanister i norge er medlemmer av?

hva mener medlemmene av 5 human-etisk Forbund om gud?

hva får barn til minne om 6 navnefesten sin?

hva husker du?

114

Livssyn

preget som innebærer at menneske-

kroppen tilskrives en estetisk verdi (jf.

Protagoras, som er kjent for setningen:

«Mennesket er alle tings målestokk»).

De antikke idealene tas opp og viderefø-

res i tidlig buddhistisk kunst så vel som

i europeisk renessansekunst. Leonardos

portretter gir eksempler på hvordan

mennesket tillegges en form for indivi-

dualitet, som vi ikke finner i kristen

middelalderkunst, der mennesket

snarere fremstilles som type.

Gjennom den senere kunsthistorien

– frem til 19.–20. århundre – kan vi følge

humanismen som ett av mange spor,

ofte kombinert med andre «ismer», så

som naturalisme, sosialisme eller kris-

tendom. i kunst med humanistiske inn-

slag kritiseres f.eks. skjev fordeling av

goder, sverdmisjon og religiøs og politisk

maktmisbruk. Ett av mange eksempler er

Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sym-

patien ligger hos spanske sivilister som

henrettes av franske soldater.

i tiden etter Darwin har store deler

av kulturlivet beveget seg i en mer ateis-

tisk retning, og den humanistiske impul-

sen har i mindre grad inngått i en reli-

giøs kontekst. som i litteratur og andre

kulturuttrykk gjenspeiles dette også i

bildekunst. særlig på 1930-tallet frem-

står mye humanistisk kunst med en

tydelig profil. Det henger sammen med

kampen som ble ført mot samtidens

totalitære regimer. Ett av mange eksem-

pler – også dette spansk – er Picassos

Guernica (1937).

i nyere tid kan vi også ane en front

mot mer postmoderne og pessimistiske

kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i Win-

je: Valg og vurdering av kunstbilder i

KRL på www-bib.hive.no/tekster/

hveskrift/rapport/2003–02/rapport2

–2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i

forbindelse med livssyklusritualer i regi

av Human-Etisk Forbund, er blant andre

Munchs Solen (1914–16) og Ekelands

Frihetens søstre (1956).

muSiKKi likhet med bildekunst kan «musikk

som gjenspeiler humanisme» være så

mangt. sanger og musikkstykker som

oppleves kommuniserende og mennes-

kelige, som ikke virker manipulerende,

men fremmer en forståelse av mennes-

ket som autonomt og potensielt godt,

kan trekkes frem her. noen sanger, som

Brechts «Fredssang», kan entydig for-

stås som humanistiske. Andre sanger,

f.eks. «vi har ei tulle med øyne blå»,

som ofte synges ved humanistisk nav-

nefest, kan også inngå i en humanistisk

sangkrets. Rent historisk kan vi si at

musikk, i likhet med bildekunst, gradvis

har frigjort seg fra religion i tiden etter

renessansen.

HuSEn humanistisk arkitektur kan defineres

på flere måter (se Aas: Humanisme via

arkitektur på www.rlnett.no/art/index.

php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en

med humanistisk arkitektur sikte til

praktbygg som ikke er knyttet til reli-

gion. stortingsbygningen anskueliggjør

f.eks. demokratiske idealer, mens

universitetsbygningen signaliserer den

status forskning og rasjonelt arbeid

tillegges innenfor humanismen. På

den annen side kan en trekke frem

bygninger som er tilpasset mennesket

og menneskets behov, altså bygninger

som ikke nødvendigvis er storslagne.

Elevene kan i forbindelse med arbeid

med humanismen f.eks. besøke eller

se bilder av ulike hus fra forskjellige

kulturer og delta i en samtale om

menneskets behov og verdighet knyttet

til boforhold.

115

Lærerens bok

Egeland Husan Jacobsen S

chjelderupL

ær

er

en

s b

ok

reLigion, Livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.

Vivo 1–2 består av• grunnbok• arbeidsbok• lærerens bok• kopiperm• CD• nettsted www.gyldendal.no/vivo

Elen Egeland Anne Grete I. Husan Kjerstin C. D. Jacobsen Ariane Schjelderup

vivo 1-2 lærerens bok

Documents