Jobb i sikte Innledning Læreverket Jobb i sikte består av deltakerbok, deltaker-CD med tekster fra deltakerboka og lærer-CD med lyttetekster, nettoppgaver til deltakerboka, et hefte om generell arbeidslivskunnskap til bruk på praksisplasser, 10 hefter om 10 forskjellige yrker, nettoppgaver til heftene og lærerveiledning på nett. Målgruppa for læreverket Jobb i sikte er alle voksne innvandrere som ønsker å kvalifisere seg til jobb i Norge. Dette kan være deltakere i introduksjonsprogram, deltakere på kurs i regi av NAV Arbeid og andre voksne innvandrere. Stortingsmelding nr. 17 (2000/2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg understreker verdien av at språkopplæringen skjer på ulike arenaer i samfunnet. Introduksjonsloven, som ble obligatorisk i alle kommuner fra 01.09.2004, har som hovedmål at alle deltakere i introduksjonsprogram skal kvalifisere seg til arbeid eller videre skolegang i løpet av de to årene programmet i utgangspunktet varer. Sentrale elementer i Introduksjonsloven, av 04.07.2003, og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, av 01.09.2005, er vesentlig for læreverket Jobb i sikte. I læreplanen hører arbeidslivskunnskap inn under domene 4, som omfatter yrkes- og arbeidsliv. Bruk av språkpraksisplass er en av metodene som nevnes i læreplanen og i Introduksjonsloven. Jobb i sikte dekker fagområdet arbeidslivskunnskap, eventuelt i kombinasjon med språkpraksis. Jobb i sikte. Deltakerbok kan brukes etter den første grunnopplæringen i norsk, etter ca. 300 timer. Læreverket er skrevet spesielt for kursdeltakere med liten skolebakgrunn, spor 2, men kan med fordel også brukes av andre deltakere, både på spor 1 og 3. Deltakerboka er en kombinasjon av tekstbok og arbeidsbok. Den har som mål å bidra til en bevisstgjøringsprosess hos kursdeltakeren, og legger opp til mange diskusjoner rundt sentrale temaer. Videre er målsettingen at deltakeren skal kunne utvide sitt eget ordforråd tilknyttet arbeidslivet. Boka har god plass til egne notater og vil kunne være et nyttig oppslagsverk etter endt kurs. Deltakerboka tar blant annet opp • mulige veier til arbeid • språkpraksis • skriving av CV og jobbsøking • formelle lover og regler i arbeidslivet • uskrevne regler i arbeidslivet • organisering av hverdagen • økonomi, skatt og lønn • den norske velferdsstaten

Arbeidslivskunnskap Dette fagområdet består av mange temaer, og i Jobb i sikte. Deltakerbok er det fokusert på noen av disse ut fra erfaring med målgruppa. Temaer som ulike veier til arbeid, bygging av nettverk, organisering av hverdagen og regler i forbindelse med fravær på jobben er gitt stor plass i Jobb i sikte. Andre formelle lover og regler likeså. Jobb i sikte berører i tillegg mange uskrevne regler i det norske arbeidslivet. CV-skriving og jobbsøking er også sentrale temaer i boka. Når man skal undervise i arbeidslivskunnskap, bør man skaffe seg et eksemplar av både lov om folketrygd, lov om arbeidsmiljø og lov om ferie. Arbeidsmiljøloven finnes også i en forenklet utgave. Språkpraksis I Imdis temahefte om språkpraksis i introduksjonsprogram defineres språkpraksis som språktrening utenfor klasserommet. Når språkpraksis kombineres med praksis på en arbeidsplass, og en oppretter en språkpraksisplass, er betegnelsen forbeholdt den situasjonen der en person praktiserer norsk på et arbeidssted. I læreverket Jobb i sikte er begrepet språkpraksis brukt om ulønnet praksis eller hospitering i en bedrift i en avgrenset periode. Hovedhensikten er at deltakeren får være i et norsk språkmiljø. Bedriften må yte aktiv språkstøtte til deltakeren, og til gjengjeld får bedriften ekstra arbeidskraft. Deltakeren som er i språkpraksis, skal komme i tillegg til, og ikke erstatte en arbeidstaker i praksisperioden. Siktemålene med språkpraksis er mange. Å lære norsk på naturlige arenaer er ett av dem, og deltakere i norskopplæring har behov for å møte et autentisk språk. En som er i språkpraksis, får blant annet trening i å lytte til hva som blir sagt, og forstå muntlige beskjeder. Gjennom en lengre periode i språkpraksis vil en deltaker bli bedre rustet til å møte nye situasjoner og nye utfordringer i norsk arbeidsliv, og det norske arbeidsmarkedet har på sin side god nytte av å ha deltakere i språkpraksis. Praksisperioden kan også være en tid hvor deltakeren får snust på og får innblikk i et mulig framtidig yrke. Det er også mulig at språkpraksisen verken fører til jobb, gir innblikk i et framtidig yrke eller bidrar til at deltakeren merker at han eller hun er blitt bedre i norsk. Deltakeren kan allikevel ha funnet ut om yrkeslivet er aktuelt på nettopp

dette stadiet i livet, eller om han eller hun ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å klare seg i yrkeslivet ennå. Gjennom språkpraksis kan deltakeren bygge et nettverk. Et nettverk i Norge er en forutsetning for å klare seg i det norske samfunnet, ha et sosialt liv og følge opp barn på skolen og i fritiden. Språkpraksis skal gi referanser og attester. En arbeidssøkende innvandrer eller flyktning uten referansepersoner på CV-en kan risikere å stille bakerst i køen av jobbsøkere. De fleste deltakere vokser på å være i språkpraksis, og gir uttrykk for at det er godt å være til nytte og få tilbake voksenverdet. Språkpraksis bidrar til at mange deltakere blir mer ivrige på å lære norsk, motivasjonen og interessen vokser. Forståelsen for hvorfor språkpraksis er viktig for den som skal bo i Norge, kommer ikke over natta. Det er en del av en modningsprosess. De tre første kapitlene i deltakerboka er ment til bruk i en slik bevisstgjøringsperiode. Når et praksisforhold starter, bør man ha skrevet en kontrakt for praksisperioden. Før møtet med arbeidsgiveren er det viktig å ha gjennomgått det som handler om arbeidstid, forventninger hos arbeidsgiveren og plikten til å si fra ved sykdom eller fravær. Oppfølging på språkpraksisplassen Jobb i sikte. På praksisplassen er skrevet for å brukes under oppfølgingssamtaler og undervisning ute på praksisplasser. Heftet inneholder en rekke aktuelle temaer i arbeidslivskunnskap, og ved hjelp av heftet er det enkelt å fokusere på den enkeltes utfordringer på praksisplassen. En gang i måneden kan det være nyttig å ha en samtale med arbeidsgiveren eller fadderen. Da kan man få et klarere bilde av hvordan de synes det går. Det er viktig å komme inn på hva som går bra, og hva som eventuelt ikke går så bra. Når man har funnet ut hva det er man trenger å jobbe videre med, må man bli enige om hvem som skal ta seg av dette, læreren eller arbeidsgiveren/fadderen, og på hvilken måte dette skal gjøres. Samtaler med arbeidsgiveren/fadderen først, og deretter også med deltakeren til stede, er en mulighet. Til slutt kan det være lurt at læreren sitter alene med deltakeren for kanskje å få klarhet i noe mer. Eksempler på hva man kan ta opp i en oppfølgingssamtale: • Snakker deltakeren med noen på jobben? Med hvem? Hvis ikke, hva gjør vi? • Tar han/hun pauser sammen med noen? Hvis ikke, hva kan gjøres? • Gir deltakeren beskjed ved fravær? Møter deltakeren presis? Er det noe fravær læreren ikke vet om? • Gir deltakeren inntrykk av å trives? Ser de andre ansatte på det som positivt at det er kommet en i språkpraksis?

• Har arbeidsgiveren merket noen forbedring av språket til deltakeren? • Har deltakeren fått flere oppgaver, eller er det kanskje på tide å gi noen mer krevende oppgaver? • Er det rom for initiativ? Er deltakeren blitt bedt om å ta initiativ? Tar han/hun initiativ? Hvis ikke, hva skal vi gjøre for at det skal skje? • Hva går bra nå? Hva går eventuelt ikke så bra? Hva kan vi gjøre med det? • Må deltakeren forholde seg til noe skriftlig? Kopi av dette? Det er viktig ikke å godta et svar som «Det går fint, alt går bra!». Be gjerne om konkrete eksempler på hva som går bra. Av og til kan det virke som alt går såre vel for begge parter, og så går det sakte, men sikkert utforbakke. Er det noe man kan rette på i språkpraksisperioden, er det viktig at dette blir gjort så tidlig som mulig i denne perioden. Det er viktig å ha in mente at dette er en tid for å prøve og feile, og det skal være på en trygg arena. På skolen kan det være hyggelig å starte en dag i uka med at man sitter i ring og forteller litt fra praksisplassen. Kanskje har det skjedd noe litt spesielt, noe dumt eller noe hyggelig? Noen deltakere forteller at de har fått kake og blomster når de skulle slutte, andre forteller kanskje om en sint kunde i en butikk. I slike runder oppdager mange deltakere at de har felles erfaringer med andre i klassen. Spesielt morsomt er det når det særegne og rare med nordmenn og den norske væremåten avsløres! Noen kriterier for valg av språkpraksisplass • Deltakeren skal ha mulighet til å høre norsk. • Deltakeren skal ha mulighet til å snakke norsk. • Arbeidsgiveren og kollegene bør være positivt innstilt til å ta imot en språkpraktikant. • Arbeidsgiveren eller fadderen bør ha tid og anledning til å følge opp språkpraktikanten. • Arbeidsgiveren bør kunne legge til rette for at læreren kan drive individuell undervisning av praktikanten på arbeidsstedet. • Deltakeren bør oppleve å gjøre nytte for seg. Det er en fordel å ha en lang praksisperiode på samme arbeidssted. Erfaring med målgruppa viser at mange har en god utvikling på språkpraksisplassen både med hensyn til språk og forståelse for arbeidstakerens oppgaver og rolle, men det er viktig å ta tiden til hjelp. Det å være opptil ett år på samme arbeidssted er for de fleste positivt og kan resultere i stabile kontakter og et etablert nettverk. Nyttige nettadresser: http://www.nav.no

http://www.skatteetaten.no http://www.trygdeetaten.no http://arbeidstilsynet.no http://altinn.no http://norge.no http://www.aftenposten.no/jobb/ http://www.finn.no/finn/job/ http://www.manpower.no (vikarbyrå) http://www.startsiden.no/kategorier/okonomi_og_naringsliv/arbeidsmarked/ (med mange nyttige lenker) http://www.bedin.no/ (en side som gir informasjon om det å starte egen bedrift) http://www.ffkf.no/ (faglig forum for kommunalt flyktningarbeid) http://www.udi.no/ http://imdi.no http://www.sarfi.org/ (samarbeidsrådet for integrering) http://www.bazar.deichman.no/ (nettsted for språklige minoriteter) http://www.lovdata.no http://www.vox.no http://www.nokut.no (godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet) Om deltakerboka Deltakerboka består av 12 kapitler. I slutten av de fleste kapitlene er det en rekke tekster med tilhørende diskusjonsoppgaver som beskriver ulike situasjoner på forskjellige arbeidsplasser. De 12 kapitlene er delt inn i

• lesetekster med svart skrift, som også er lest inn på deltaker-CD-en • faktatekster, på blå bakgrunn • diskusjonsoppgaver • skriftlige oppgaver • lytteoppgaver som er lest inn på lærer-CD-en • rollespill • vokabular og ordliste • tekster som beskriver ulike situasjoner på arbeidsplassen

Kapitlene varierer i lengde, og hvor lang tid man bruker på ett kapittel, vil variere. Dersom man setter av fra fire til seks timer i uka til å arbeide med Deltakerboka, kan man se for seg å bruke boka gjennom et helt år.

Lesetekster Lesetekstene er tekster mange deltakere kan kjenne seg igjen i. Noe stoff er gjenkjennelig for alle mennesker, annet er spesifikt for mennesker i en migrasjonsprosess. I lesetekstene møter vi familien Goren og noen av menneskene rundt dem. Familien Goren består av Ali, Miriam, Sara og Yosef. Med hensikt står det ikke hvor de kommer fra, men man kan anta at de er fra Midtøsten. Dette ser vi av illustrasjonene. Det har vært et mål at flest mulig deltakere skal kunne identifisere seg noe med Ali og Miriam. I begynnelsen av boka har Ali og Miriam bodd i Norge i fem måneder. Ved slutten av boka har de vært her i ca. to år, kanskje noe lenger. Introduksjonsprogrammet varer jo også i utgangspunktet opptil to år. Ali og Miriam var i en flyktningleir før de kom til Norge, men vi vet ikke om de er overføringsflyktninger. Det er ca. tre år siden de så familien i hjemlandet. Ali har bakgrunn som lastebilsjåfør, og han har drevet for seg selv. Miriam har vært husmor og har stelt svigerforeldrene sine. De andre personene vi møter, er blant annet Carlos, Gurdip, Huyen og Katarina. De går på kurs sammen med Ali og Miriam. Læreren heter Haldis. På språkpraksis-plassene møter vi Alis kolleger, Bjørn og Ahmet, og Miriams kollega, Kari. Lesetekstene er skrevet for å synliggjøre fakta, konkretisere, sette i gang diskusjoner og få fram tanker rundt temaene. De kan stoppe midt i en situasjon, og man må tenke seg til fortsettelsen. Dette er en god metode for å starte en samtale. Språket i disse tekstene er skrevet på et naturlig norsk, med uttrykk som ofte brukes i daglig tale. Tekstene er skrevet i et lettfattelig og greit språk, og vanskelighetsgraden øker noe utover i boka. De fleste lesetekstene er lest inn på deltaker-CD-en. For lesesvake deltakere kan CD-en være en god støtte. Den kan også brukes som lytteøving, og læreren kan lage spørsmål til tekstene. Faktatekster Faktatekstene er gjengitt på blå bakgrunn. De oppsummerer regler og klargjør fakta. Slike fakta er det ofte vanskelig å beskrive på et lettfattelig norsk, men de er forsøkt gjengitt i en enkel språkdrakt. Faktatekstene vil være avhengige av utfyllende forklaringer fra læreren. Deltakerne vil også ha nytte av å skrive egne notater ved siden av tekstene. Dette er grunnen til at deltakerboka er en kombinert lese- og oppgavebok. Deltakerne vil ha glede av å beholde boka etter endt kurs og bruke den som en oppslagsbok. Det er satt av god plass i margen og bakerst i boka til egne notater.

Diskusjonsoppgaver Diskusjonsoppgavene representerer en viktig del av metodikken i denne boka. Spørsmålene er ikke kontrollspørsmål som skal vise om deltakerne har fått med seg innholdet i en tekst. De skal brukes til refleksjon og gi innsikt. Det er lurt å bruke god tid på diskusjonsoppgavene. Det er gjennom diskusjonene og samtalene man kan skape forståelse for temaene og gi deltakerne et eierforhold til lærestoffet. Diskusjonsoppgavene utgjør hovedgruppa av oppgaver. Om du som lærer velger å la to og to diskutere eller å diskutere sammen med klassen, kan være opp til hver enkelt, men det er viktig å sørge for at man har berørt noe av det som er sentralt med diskusjonsoppgavene, og dette finner du her i lærerveiledningen under hvert kapittel. Deltakerboka har en klar retning og et klart siktemål: Den skal motivere, skape forståelse, gi kraft og mot til den som har tenkt å leve og jobbe i Norge. Hvis diskusjonene på denne måten ikke bygger opp under samme siktemål, vil deltakerne bare bli forvirret og ikke få det utbyttet av boka som de kunne ha fått. Man trenger ikke å gjengi direkte den ordlyden som står i oppgaven, det kan bli mer naturlig og bedre ved å velge en annen uttrykksmåte. Skriftlige oppgaver Deltakerboka inneholder ulike skriftlige oppgaver. De skriftlige oppgavene følger fortløpende og er på samme måte som diskusjonsoppgavene med på å drive lærestoffet framover. Ofte bygges det videre på disse oppgavene senere, for eksempel under arbeidet med å skrive en CV. Lærer-CD med lyttetekster Til hvert kapittel er det en mer tradisjonell lytteoppgave. Lyttetekstene er lest inn på lærer-CD-en, og de ligger på nett. Her går det an å kopiere opp tekstene slik at svakere grupper kan gjøre seg kjent med dem på forhånd. Oppgavene er laget slik at deltakeren ikke kan trekke svarene direkte ut av teksten, men må ha forstått sammenhengen i teksten for å kunne svare. Rollespill Til hvert kapittel er det minst ett rollespill. Det finnes ingen fasit eller ferdige replikker til disse. I rollespillene skal ikke deltakerne spille seg selv eller gi uttrykk for sine egne meninger. Da blir det ofte enklere å slippe seg litt løs. Metoden kan være fremmed både for deltakere og lærer, og det er vanskelig å forstå at det ikke finnes et riktig og et galt svar. Men prøv gjerne flere ganger og ikke gi opp, det vil løsne og fungere etter hvert.

En idé kan være at læreren er med og spiller den ene rollen i begynnelsen. Det er også fint hvis to lærere kan spille en samtale foran klassen. Det må da tydelig gå fram at de ikke spiller seg selv, men for eksempel Ali og mora hans. Rollespill er en meget nyttig pedagogisk metode og kan gi dypere innsikt i en problemstilling. Hvordan reagerer andre mennesker, og hvorfor reagerer de på denne måten? Hvordan kan vi finne fram til løsninger når vi i utgangspunktet har forskjellige ønsker og prioriteringer? Hvordan skal jeg bruke språket så jeg får fram det jeg ønsker? Hva er det den andre egentlig mener? Vokabular og ordliste Når det dukker opp nye ord i teksten som er relevante i forhold til arbeidslivskunnskap, er de skrevet i margen. De samme ordene finnes i en ordliste til slutt i hvert kapittel og i en alfabetisk ordliste bak i boka. Det er lurt å la deltakerne jobbe med å oversette ordene i ordlista bak i kapitlet parallelt med at de dukker opp i teksten. I disse ordlistene står det skrevet «Morsmål eller forklaring». For noen deltakere er det vanskelig å finne det rette ordet på morsmålet, og de foretrekker å skrive en forklaring på norsk eller eventuelt et annet språk. Ordlista bak i boka henviser til kapitlet hvor ordet er brukt første gang, og hvor man kan finne igjen sin egen forklaring. Ordene er til slutt brukt i noen oppgaver for å drilles inn og bli en del av deltakerens ordforråd. Disse oppgavene har tre ulike former: Hvilket ord er dette? Hvilke ord hører sammen? og Fyll inn riktig ord. Da er det også enkelt å repetere disse ordene i neste time, og lett å vise til hva man burde ha lært. Tekster som beskriver ulike situasjoner på arbeidsplassen Tekstene som beskriver ulike situasjoner på arbeidsplassen, er skrevet på beige bakgrunn, og er plassert mot slutten av en del av kapitlene. Disse tekstene illustrerer mange situasjoner man kan tenke seg kan oppstå i møte med norsk arbeidsliv. Det er en viktig del av temaet arbeidslivskunnskap og bør ikke overses eller glemmes! Tekstene bør læreren bruke med jevne mellomrom i undervisningen. Tekstene som beskriver ulike situasjoner på arbeidsplassen, kan jobbes med før liknende problemer oppstår, eller i etterkant. Deltaker-CD med et utvalg av lesetekstene På CD-en er de fleste lesetekstene. I undervisningen egner de seg som lyttetrening og til å levendegjøre teksten. På CD-en snakker folk med ulike dialekter for å gi et autentisk bilde av variasjonene i det norske språket.

Kapittel 1 Du og framtiden I dette kapitlet ønsker vi å • fokusere på deltakeren og vedkommendes ressurser og tanker • gi deltakerne mulighet for å sette ord på sin nåværende situasjon • starte undervisningen i arbeidslivskunnskap ved å snakke om ulike yrker Kopieringsoriginal til kapittel 1: 1.1 Lytteoppgave Generelle kommentarer til kapittel 1 Kapitlet er delt i to. Vi starter med å fokusere på deltakeren, tanker om nåtiden og tanker om framtiden. Deretter følger en presentasjon av ulike yrker og mulighet for å begynne kartleggingen av deltakernes bakgrunn. På side 9 illustreres hvilke yrker det er behov for i Norge i dag. Dette kan gi deltakerne et innblikk i hvor det er mulig å få jobb og hva de bør satse på videre. Vi vil foreslå at hver deltaker blir gitt gode muligheter til å snakke om og uttrykke sine tanker. Norsknivået til deltakerne vil sannsynligvis begrense hva de kan få uttrykt, men erfaring viser at siden dette gjelder den enkeltes liv og framtid, er motivasjonen for å bruke språket høy. Under overskriften «Forskjellige yrker» side 7 finner dere bilder av mennesker på jobb. Under bildene er det satt av skrivelinjer for å notere hvilket yrke vedkommende kan ha. Spor 1 på lærer-CD-en er en autentisk tekst lest av en av våre tidligere deltakere. Hun forteller om sin første tid i Norge, om hvordan hun har lært norsk, og om veien til jobb. Se kopieringsoriginal 1.1. på nett. Kommentarer til oppgavene i kapittel 1 1 Gå gjennom spørsmålene ovenfor og snakk om dem. 2 La deltakerne komme med sine forslag og snakk rundt disse. 3 Dersom deltakerne har individuelle handlingsplaner eller liknende, kan det være lurt for deg som lærer å ha disse i tankene. Stemmer håpene med planene? Er ønskene realistiske? Hva med tidsperspektivet? Hvordan håper deltakerne livet er om fem år? Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4. 4 Snakk om disse og gjerne flere yrkestitler og eventuelt om utdanning som kreves. Hvilke av yrkene/ordene er kjent for deltakerne? 5 Snakk om yrker, arbeidsoppgaver og om utdanning som kreves, detaljer på bildene, kjennskap til yrkene osv. Hvilke av yrkene er kjent for deltakerne?

6 Har deltakerne et ordforråd som er tilstrekkelig til å snakke om sitt eget yrke og sine egne jobberfaringer? Noter gjerne på tavla og få fram så mye som mulig om den enkelte. 7 Skriveoppgave. Deltakeren kan ta utgangspunkt i samtalen i oppgave 6 og skrive ned litt om sin egen bakgrunn. Dette vil vi selvfølgelig komme tilbake til, bl.a. i kapittel 5 CV. 8 Lytt til spor 1 på lærer-CD-en og snakk om Alijbans historie. Bruk gjerne kopieringsoriginal 1.1 som støtte. 9 Refleksjonsoppgave.

Kapittel 2 Ny start I dette kapitlet ønsker vi å • motivere for arbeid • bevisstgjøre rundt migrasjonsprosessen • fokusere på sosial status og selvstendighet • bevisstgjøre om betydningen av et nettverk Kopieringsoriginaler til kapittel 2: 2.1 Lytteoppgave 2.2 Rollespill Generelle kommentarer til kapittel 2 Fortellende tekster I dette kapitlet blir vi kjent med Ali og Miriam Goren og barna deres. For at flest mulig kursdeltakere skal kunne kjenne seg igjen i disse personene, har vi bevisst valgt ikke å fortelle hvor de kommer fra. Ved bokas begynnelse har familien Goren vært i Norge i fem måneder. I den første teksten er Ali optimistisk og ser fram til livet i Norge. Senere i kapitlet er han mer mismodig og frustrert. Han ser kanskje at han også har mistet mye ved å flytte til Norge, for eksempel nærhet til familien, status, sosialt liv … . Det er viktig at du som lærer vet noe om migrasjonsprosessen til flyktninger og innvandrere når du og klassen skal jobbe med denne boka. Migrasjonsprosessen deles gjerne inn i fire eller fem faser som preges av ulik sinnsstemning, se for eksempel Sluzki, Carlos: Migration and family conflict, 1979, Austveg: Helsearbeid og innvandrere. Mangfold, sunnhet og sykdom. Tano 1989, «og livet går videre …» festskrift til Leo Eitinger, Universitetsforlaget 1982. I lærerveiledningen til boka Intro (Cappelen Damm) kan du også finne en kort artikkel om migrasjonsprosessen. Tekstene handler i utgangspunktet om Ali og Miriam, men vi har erfart at når vi jobber med disse tekstene i klassen, vil samtalen fort dreie inn på situasjonen til de enkelte deltakerne. Det at Ali reagerer som han gjør, kan være med på å ufarliggjøre ens egne reaksjoner. Ofte vil ulike familiemedlemmer være på ulikt stadium i migrasjonsprosessen, noe som kan være en stor påkjenning i familien. Kapitlet åpner for å snakke om dette. Det er naturlig å komme tilbake til denne problematikken utover i boka etter hvert som Ali og Miriams liv endrer seg. Faktatekster Vi jobber ikke bare for å få penger. Jobben vår gir oss identitet. Den gir oss også sosial status. Når vi møter nye mennesker, er gjerne det første spørsmålet: «Hva jobber du med?» Sammenhengen mellom status, identitet og jobb er kanskje stor i vår kultur? Dette kan man diskutere i klassen.

I Norge har vi gode velferdsordninger som er ment å hjelpe i overgangsfaser i ulike livssituasjoner, for eksempel sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd, introduksjonsstønad og overgangsstønad. Disse ordningene er ikke ment å være varige, men det er akseptert å benytte seg av dem i perioder. I klassen bør man snakke om bruk og misbruk av disse ordningene, hvordan ordningene finansieres, hva som skjer dersom utgiftssiden blir større enn inntektssiden, osv. Kapittelet tar også opp hvor viktig nettverk er også i forbindelse med å finne seg jobb. En stor del av jobbene i det norske arbeidsmarkedet formidles gjennom nettverk. Kommentarer til oppgavene i kapittel 2 1 En igangsetter til samtale i klassen om tanker, håp og drømmer om livet i Norge. 2 Allerede her er det viktig å komme inn på at ansvar og frihet og plikt og rett henger sammen. Demokrati betyr som kjent ikke frihet til å gjøre som man vil. 3 Det er mange mulige svar på dette spørsmålet. Han har korte kursdager, han jobber ikke, han går ikke på kurs hver dag … . Snakk om hvordan Ali har det. Liker han å gå hjemme? 4 Få fram at Ali kan være beskjemmet over å være hjemme. Han oppfatter Pers spørsmål som en kritikk. 5 Flere mulige svar. Kanskje Per tenker kritikk i spørsmålet, kanskje ikke … . 6 Se på deltakernes svar. Har de stort sett krysset av for det samme? Spriker svarene veldig? Diskuter. Kanskje det passer å diskutere eldre menneskers betydning og sosiale status i ulike samfunn? Det er verd å merke seg at mengden gull kan være en viktig faktor i ekteskapskontrakter i andre kulturer. 7 Her er det blant annet naturlig å komme inn på migrasjonsprosessen. 8 Åpent spørsmål. 9 Spørsmålet kan åpne for at deltakerne kan snakke om sitt eget liv. 10 Åpent spørsmål. 11 Snakk om nettverk. 12 Snakk om nettverk. 13 Snakk om nettverk. 14 og 15 Det er ikke nødvendig å skrive ned hele nettverket. Poenget er å illustrere forskjellene mellom nettverkene i hjemlandet og i Norge. 16 Fokus på å gi og å ta. 17 Nettverk må pleies. 18 Se på oppgave 14 og 15. Hvordan fikk de dette nettverket i Norge? Hvordan kan det utvides? Brainstorming. 19 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 2.1. Snakk gjerne om dilemmaet mellom det å se på TV fra hjemlandet og det å lære mer norsk gjennom å se på norsk TV.

20, 21 og 22 Rollespill. Kopieringsoriginal 2.2. Hvordan har Ali det når han snakker med mora si? Forteller han hvordan han virkelig har det, eller pynter han på sannheten? Trekk eventuelt paralleller til hva utvandrede nordmenn skrev hjem og fortalte om livet i Amerika. Hvordan har moren til Ali det? Er hun lei seg for at Ali er i Norge, eller er hun litt glad for det? Kjenner deltakerne seg igjen i dette? Det er vanlig at deltakerne sender penger til familien i hjemlandet. 23, 24 og 25 Ordbearbeiding.

Kapittel 3 Veier til arbeid I dette kapitlet ønsker vi å • bevisstgjøre om at veien til fast, hel stilling er lang for de aller fleste • motivere for å takke ja til alle små og store muligheter som gir erfaringer og referanser • motivere for en eventuell praksisplass, lønnet eller ulønnet Kopieringsoriginaler til kapittel 3: 3.1 Lytteoppgave 3.2 Rollespill 3.3 Rollespill 3.4 Kontrakt språkpraksis Generelle kommentarer til kapittel 3 Fortellende tekster Ali og Miriam nyter sommeren, men venter på å komme i gang med kurs eller aller helst en jobb. De får tilbud om plass på et arbeidsnorskkurs med kombinert norskopplæring på skolen og praksis på en arbeidsplass. Læreren, Haldis, og noen av kurskameratene blir presentert for oss. Vi får høre hvordan klassen arbeider med å kartlegge den enkeltes bakgrunn, og hvordan Haldis skaffer språkpraksisplasser. Både Miriam og Ali får språkpraksisplass i løpet av kapitlet. Miriam kan starte umiddelbart i en kantine, mens Ali kan begynne i en matbutikk om en stund. Kurskameratene til Miriam og Ali er gjennomgangsfigurer gjennom hele boka, om enn noe perifere. De trekkes inn som eksempler der dette er naturlig. Et vesentlig poeng er at det kan være vrient å skaffe gode språkpraksisplasser. På side 24 og 25 møter vi fem personer som arbeider på et sykehus. Vi vil anbefale at læreren bruker lang tid på disse tekstene og påfølgende oppgaver. Tegn tidslinjer på tavla, skriv opp den enkeltes vei til der de er i dag. Poengter igjen og igjen at de aller fleste, også nordmenn, starter med småjobber, vikariater o.l. Alle referanser og attester vil være nyttige når man søker jobb. Frivillig arbeid, ulike praksisplasser og lørdagsjobber, alt teller når vi skal overbevise en mulig framtidig arbeidsgiver om at vi duger. Når deltakeren skal begynne i språkpraksis, dukker ofte innvendingen mot å «jobbe gratis» opp. I forbindelse med at Miriam og Haldis skriver kontrakt om en språkpraksisplass, bør man presentere den kontrakten som eventuelt skal brukes på eget kurs. Se kopieringsoriginal 3.4 for forslag til kontrakt for språkpraksisplass. Gå nøye gjennom hvert punkt og vær sikker på at deltakerne forstår innholdet. Diskuter arbeidstider og oppsigelsestid. Vær nøye med å klargjøre hva man skal gjøre ved fravær, og hvem man skal gi beskjed til. Hvor bør man notere telefonnummeret?

Vi blir også kjent med Katharina som har sin første dag på språkpraksisplassen. Det blir en litt vanskelig start, og dette er noe læreren med fordel også kan forberede deltakerne på. Det kan oppstå ulike problemer, og startfasen kan ofte være tøff for mange. Faktatekster Faktateksten på side 27 er ment å skulle motivere for at språk kan læres på mange måter og på mange steder. For noen er klasserommet veldig trygt, og læreren og meddeltakerne forstår det meste. Det er også lett å forstå læreren som snakker tydelig og klart, og som velger ordene med omhu. Vi har hatt flere deltakere som har kommet tilbake fra språkpraksisplassen med kommentaren «De snakker et annet språk der ute». Men det er i denne virkeligheten deltakeren skal fungere språkmessig. Det hjelper ikke å kunne all grammatikken hvis du ikke kan snakke med noen! På side 30 er det en faktarute om det å kunne sette ord på tidligere erfaringer. Dette er viktig både i et intervju for en språkpraksisplass og for søknader og jobbintervjuer. Vår erfaring er at mange deltakere er veldig korte i beskrivelsene av sine tidligere jobber. Det er ofte vanskelig for dem å beskrive hva jobben gikk ut på, hvilke arbeidsoppgaver de hadde, og hva de hadde ansvaret for. Dette må det trenes på. Det vil bli arbeidet videre med dette i kapittel 4 og 5. Det er også en faktarute på side 33 om kontrakter og kontraktskriving. Se i lærerveiledningens generelle del om hva man bør ha snakket igjennom med deltakeren før man skriver en kontrakt om språkpraksis. Kommentarer til oppgavene i kapittel 3 1 Vil han jobbe bare for å få penger? 2 Stikkord: kontakter, nettverk, Internett, NAV, aviser, oppslagstavler m.m. 3 Diskuter for og imot det å ta en liten jobb når anledningen byr seg. Forsøk å fokusere på nytten av alle erfaringer. 4 Deltakerne kan si noe om forskjellen mellom hjemlandet og her. 5 Se på mulighetene i nærmiljøet og hvilke kontakter den enkelte har. 6 Bruk tavla og vis hvor kronglete veien til fast, full jobb kan være. 7 Diskuter. 8 Deltakerne kan spørre personer de kjenner, fortrinnsvis utenfor skolen. Prøv å få ulike yrkesgrupper representert. 9 Gå gjennom svarene fra oppgave 8. 10 Hvor mye man vil gjøre ut av dette, er avhengig av hva slags kurs dere har. Fokuser gjerne på eget kurs. 11 Her kan det komme fram nyttig informasjon fra deltakeren som kan gi læreren ideer til videre planer for undervisningen. 12 Svarene er avhengig av kurstype, erfaringer osv. Stikkord: språk i en autentisk situasjon, kjennskap til arbeidslivet, nettverk, referansepersoner, attest osv. 13 Dersom din klasse skal ha eller har språkpraksis, bør du prøve å få fram mest mulig her. Både negative og positive meninger må fram. Stikkord: «å

jobbe gratis», lange dager, vanskelig å organisere hverdagen, yrker som ikke passer en, lang reisevei, selv bekoste utgifter til reise, å bli eller å føle seg utnyttet. 14 En oppsummering av kapitlet så langt. 15 Til deltakeren: Og hvilke muligheter har du? 16 Vær realistisk og se på mulighetene i jobbmarkedet. 17 Fokuser på den enkelte deltakers ønsker og muligheter. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4. 18 Se på bildene. Det finnes flere alternative svar. 19 Sett ord på arbeidsoppgaver og ansvar. 20 En oppsummering for at alle skal sette ord på sine erfaringer. 21 Skriveoppgave. 22 Dersom dere har mulighet, er det en god idé om to lærere spiller et lite rollespill. En er arbeidsgiver mens den andre ringer for å forhøre seg om mulighet for praksisplass. Stikkord: nei, passer ikke, har for mye å gjøre, har for lite å gjøre, har dårlig erfaring med praktikanter, nei, vi har akkurat permittert noen ansatte, hos oss må alle ansatte snakke bra norsk, jeg synes dette er viktig arbeid, så dette vil jeg være med på, det høres interessant ut, men jeg må ta det opp med de andre ansatte først. 23 Ofte får man ikke språkpraksisplass på det stedet man ønsker mest. En språkpraksisplass skal først og fremst være en læringsarena for språk, mens arbeidspraksis fokuserer på arbeidet. 24 Dersom det er vanskelig å komme i gang, kan gjerne læreren ta en av rollene. Prøv å spille deltakeren, det kan gi en aha-opplevelse! 25 Åpent spørsmål. 26 Åpent spørsmål. 27 Diskuter. Finn fram til ulike situasjoner som kan være vanskelige. Har arbeidsgiveren glemt at deltakeren skulle begynne akkurat denne dagen? Er det ingen som har tid til å snakke med deltakeren? Blir det gitt mange beskjeder uten at det blir kontrollert om de er forstått? Er de andre ansatte blitt informert om at det kommer noen? Osv. 28 Stikkord: Mange ukjente mennesker, nye arbeidsoppgaver, språk … . 29 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 3.1. Miriam føler seg litt utrygg, situasjonen er fremmed, reaksjonene hennes er slik vi har opplevd dem hos mange deltakere. 30 Rollespill. Kopieringsoriginal 3.2. Her er det fire roller. En viktig oppgave for å bearbeide holdninger og sette fokus på hva en språkpraksisplass kan føre til. 31 Rollespill. Kopieringsoriginal 3.3. Her er det tre roller. For mange er det helt nødvendig å trene på situasjonen før man går til et møte med en arbeidsgiver. Misforståelser kan lett oppstå. En språkpraksisplass kan lett glippe dersom diskusjoner om for eksempel arbeidstid kommer opp foran arbeidsgiveren. 32 Ordbearbeiding. 33 Ordbearbeiding. 34 Ordbearbeiding. 35 Ordbearbeiding.

Fasit til oppgavene i kapitlet: 29

1. nei (ja? Kan diskuteres) 2. nei 3. ja 4. nei 5. nei 6. nei 7. ja 8. nei 9. ja

32 språkpraksis helgehjelp ekstrahjelp tilkallingsvikar personalsjef avdelingsleder 33 arbeidserfaring arbeidstid arbeidsoppgave 34 referanse vikariat yrke praksis ansvar avtale kontrakt 35 a) helgehjelp arbeidserfaring avdelingsleder b) intervju ekstrahjelp yrke c) helgehjelp avdelingslederen

d) intervju personalsjefen arbeidsoppgaver arbeidserfaring e) ansvar avtale arbeidstiden kontrakt Hvordan vi opplever hverandre Generelle kommentarer Hva vi mener er høflig eller uhøflig, rett eller galt, ærbart eller ikke ærbart, varierer fra menneske til menneske. For eksempel kan en kvinne med skaut virke ærbar blant noen og undertrykt blant andre. Hva det er høflig å spørre om å få låne av naboen, varierer rundt i Norge. Vi er ikke alltid bevisst hvordan vår oppførsel og våre valg virker på andre mennesker. Situasjonen med Hassan Her er det viktig med fokus på at få norske arbeidsgivere vil ha noen forståelse for at man velger ikke å håndhilse selv om man skulle ha en grunn til det. Arbeidsgiveren vil neppe tenke at det kan være noe annet enn uvitenhet og uhøflighet som er årsaken. Har Hassan muligheter til å få jobb hos denne arbeidsgiveren? 36 Kanskje han ikke hilser på damer. Kanskje han har vasket seg før han skal be ... 37 At Hassan er uhøflig og uvitende, kanskje litt dum? Situasjonen med Hussein Å begynne å diskutere arbeidstiden med en arbeidsgiver når dagen som her begynner klokka sju, er kanskje ikke det lureste man gjør når man ønsker en jobb. Kanskje kunne Hussein forklart hvorfor det var vanskelig, men her virker det bare som om han ikke orker å stå opp tidlig, og det gir ikke et særlig godt inntrykk. 38 Arbeidsgiveren tenker kanskje at Hussein er lat og ikke gidder å stå opp for å komme tidlig på jobb. Han tenker kanskje at Hussein egentlig ikke er interessert i jobben. 39 Neppe. Situasjonen med Sadi Mange lærere i norsk oppmuntrer deltakerne til å snakke norsk med andre, men det er ikke alltid at det språket som snakkes ute, er verdt å ta med inn ...

40 Fordi Sadi banner og språket virker vulgært. Situasjonen med Fatima Dette er et tema det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man håndterer. Det er mange ulike grunner som kan ligge bak valget å bruke skaut. Det er viktig å ta opp hvordan ulike arbeidsgivere ser på dette med bruk av skaut, og gjerne referere til saker fra mediene. 41 Arbeidsgiveren er kanskje opptatt av at Fatima ikke skal skille seg ut fra de andre ansatte. Dersom det er snakk om en jobb der man har med kunder og kundebehandling å gjøre, kan arbeidsgiveren være redd for at kundene vil føle at skautet virker fremmedgjørende, og at det støter kundene vekk. 42 Flere alternativer: Hun vurderer kanskje å ta av seg skautet mens hun er på jobb. Hun forstår ikke hvorfor hun skal gjøre det. Hun forstår ikke problemet. Hun blir fornærmet og sint. For henne kan det å bruke skaut være et bevisst valg. 43 Dette er en ærbar, stolt og muslimsk troende kvinne. 44 Mange nordmenn tenker at dette er en kuet kvinne uten egne meninger og uten kontroll over sitt eget liv. Hun må gjøre som mannen eller svigermor bestemmer, hun må gå med skaut. Situasjonen med Habia Denne casen kan innlede en viktig diskusjon. Her dreier det seg om valg og konsekvens. Det kan også være at man vegrer seg for å jobbe i en dagligvarebutikk fordi det er ølsalg der, eller å jobbe ved et bryggeri. For noen kan det være vanskelig å stelle gamle og syke av motsatt kjønn. Noen ganger kan det at andre vet at man jobber med noe som religionen ikke bifaller, være en sterkere årsak til at man velger å avstå fra å jobbe med øl eller svinekjøtt enn ens egen personlige overbevisning. I Norge i dag må man stort sett kunne gjøre alle arbeidsoppgaver som hører til jobben, i hvert fall på en arbeidsplass som denne. Det er ikke mange ansatte, og alle må være fleksible. Mange deltakere kommer fra samfunn der det er vanlig at man har mer avgrensede arbeidsoppgaver. Det er mange flere ansatte om arbeidsoppgavene. Det er kanskje alltid noen andre som kan ta de oppgavene en selv ikke utfører. 45 Er det mulig for Habia å jobbe på dette kjøkkenet i det hele tatt? Situasjonen med Atif Det er viktig å ha fokus på at ved norske arbeidsplasser jobber man ofte i samme tempo, så jevnt som mulig. Atif er kanskje vant til å jobbe raskt og så kunne gå hjem når han er ferdig. Man er gjerne ansatt i en arbeidstid og ikke for en arbeidsoppgave. Når man er ferdig med sine vanlige oppgaver, går man over til å hjelpe andre eller finner andre oppgaver. 46 I første omgang kan det føre til sure kolleger. I neste omgang kan han miste jobben. Fraværet vil kunne bli definert som skulk.

47 De tenker at Atif sluntrer unna jobben. De synes kanskje at han ikke har gjort en god nok jobb. De kan generalisere og tenke «sånn er utlendinger».

Kapittel 4 Hvem du er og hva du kan I dette kapitlet ønsker vi å • gi deltakerne et større ordforråd, slik at de kan beskrive seg selv med tanke på CV, jobbsøknad og intervjuer • se på sammenhengen mellom egenskaper og yrkesvalg • få fram deltakernes kvalifikasjoner og arbeidserfaringer • fokusere på at det er viktig å sette seg mål og å legge planer Kopieringsoriginaler til kapittel 4: 4.1 Lytteoppgave 4.2 Rollespill Generelle kommentarer til kapittel 4 Fortellende tekster Vi får lese om hvordan Ali, Miriam, Huyen og Carlos beskriver seg selv. De forteller om sine arbeidserfaringer, kvalifikasjoner og egenskaper. De forteller også hva de liker å gjøre. Alle fire fyller ut et skjema hvor de forteller om seg selv. Det kan være fornuftig å bruke tid på disse skjemaene. De vil gi deltakerne et grunnlag for å fylle ut sitt eget skjema. Skjemaet er en god basis når de skal skrive CV i kapittel 5. Faktatekster Det aller viktigste i dette kapitlet er å jobbe med ordforråd. Det finnes en lang liste over ord som beskriver egenskaper. Slike ord brukes ofte i jobbannonser, jobbsøknader, CV-er og på jobbintervjuer. Det er derfor vesentlig å beherske så mange som mulig av disse når man er jobbsøker. Personer som er i startfasen av å lære et språk, vil ha problemer med å gi uttrykk for hva de egentlig mener, hva de kan og hvem de er. Andre mennesker kan i verste fall bedømme deg ut fra dine språklige begrensninger. Vi har selv opplevd å være avhengige av å uttrykke oss på fremmede språk, og kjent på følelsen av å komme til kort. De fleste deltakerne vil sette stor pris på å få større nyanser i språket. Det gir ikke et godt inntrykk på jobbintervju når svaret på det meste blir «bra» eller «flink». Bruk gjerne jobbannonser fra NAV eller lokale aviser som eksempler på hvordan ordene brukes. Vi har skilt mellom egenskaper og kvalifikasjoner selv om dette kan gå over i hverandre. Det er ofte noe enklere å endre og utvide kvalifikasjonene enn egenskapene! Vi har også tatt med noe om hva man liker å gjøre. I for eksempel et jobbintervju er det mulig at en framtidig arbeidsgiver vil finne dette interessant, og det kan også være noe å bygge på når man skal bestemme hvilken yrkesretning man skal satse på.

Kommentarer til oppgavene i kapittel 4 1 Få gjerne fram flere ord deltakerne kan. Skriv en liste på tavla. 2 Snakk gjerne om flere yrker. 3 Snakk gjerne om flere yrker. 4 Kom tilbake til denne oppgaven i oppgave 7 og 8. Kanskje deltakerne nå har lært de norske ordene som de vil bruke til å beskrive seg selv. 5 Denne oppgaven tar tid. Deltakerne må sannsynligvis benytte ulike hjelpemidler, for eksempel ordbok, spørre andre eller søke på Internett. Det er ikke sikkert at de klarer å finne alle ordene nå. Kom tilbake til lista senere og fyll ut resten. Bruk den som en ordliste og repeter ordene av og til. 6 Snakk om hvilke egenskaper personene kan ha, basert på utseende, stil og ansiktsuttrykk. 7 Skriftlig oppgave. Kanskje deltakeren kan oversette noe fra oppgave 4? 8 Deltakerne arbeider videre med dette i kapittel 5. 9 Diskusjonsoppgave. Mange deltakere har en individuell plan og har jobbet med dette tidligere. 10 Oppgaven bør ses i sammenheng med eventuelle individuelle handlingsplaner. Slike planer settes opp for alle på introduksjonsprogram, og kanskje også på NAV, trygdekontoret og sosialkontoret. 11 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 4.1. Det er mye nytt å forholde seg til når man begynner i praksis. Det er viktig at arbeidsgiveren tar seg tid til å vise deltakeren rundt. Dersom det er flere ansatte, bør deltakeren presenteres for de nærmeste kollegene. 12 Rollespill. Kopieringsoriginal 4.2. 13 Ordbearbeiding. 14 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapittel 4 11

1. nei 2. nei 3. nei 4. ja 5. ja 6. nei 7. nei 8. nei 9. nei

13 arbeidsgiver egenskap mål kvalifikasjon

14 egenskaper arbeidsgiveren kvalifikasjoner mål Hva bør de gjøre nå? Situasjonen med Miriam og Ada Adas oppførsel kan være et utslag av den norske likhetstanken. Det er sannsynligvis ikke noe problem for henne å rydde litt. Det kan selvfølgelig også ligge en kritikk bak handlingen. 15 Hun tror at sjefen kritiserer henne. 16 Ada rydder fordi hun skal sette seg ved det bordet. Situasjonen med Nasim Nasim føler kanskje at kollegaen setter henne til å gjøre mindre attraktive arbeidsoppgaver fordi hun er utlending. Dette er et ømtålig tema, og kan jo også medføre riktighet. Nasim kommer kanskje fra et hierarkisk samfunn. For henne er det viktig at det er hennes overordnede som gir henne beskjed om hva hun skal gjøre, og ikke kollegaen. Kollegaen har kanskje et ansvar som Nasim ikke er klar over. 17 Etter å ha spilt situasjonen kan man diskutere hva som skjedde. Situasjonen med Carlos Carlos får et dilemma. Skal han være høflig overfor rektor eller kollegaen? Hvilke konsekvenser kan valgene få? 18 Diskuter hvilke valgmuligheter Carlos har. Situasjonen med Mohammed Ulike varianter av slike situasjoner har vi opplevd flere ganger. Det er viktig å bevisstgjøre deltakerne på konsekvensene av valgene sine. 19 Diskusjonsoppgave. 20 Oppgaven tydeliggjør begrepene valg og konsekvens. Diskuter løsningene. 21 Diskusjonsoppgave.

Kapittel 5 CV I dette kapitlet ønsker vi å • bevisstgjøre rundt betydningen av all arbeidserfaring • bevisstgjøre rundt betydningen av annen relevant kunnskap (skoler, kurs m.m.) • bevisstgjøre rundt betydningen av å ha en god CV • gi deltakerne et verktøy som er til hjelp for å skrive en god CV • sette deltakerne i stand til å ha en ferdig CV ved kapitlets slutt Kopieringsoriginaler til kapittel 5: 5.1 Lytteoppgave 5.2 Eksempel på CV 5.3 Eksempel på CV Generelle kommentarer til kapittel 5 Fortellende tekster I dette kapitlet følger vi Ali og Miriam når de skal skrive CV. Dette gjør de som en del av opplæringen i arbeidslivskunnskap. De erfarer at dette ikke er helt enkelt, og at det krever oversikt over eget livsløp og nøyaktighet. Samtidig som klassen til Ali og Miriam jobber med de ulike punktene i sine CV-er, har vi lagt opp til at brukerne av Jobb i sikte skal jobbe med de samme delene av sine CV-er. Etter at kapitlet er ferdig gjennomarbeidet, er det meningen at hver kursdeltaker skal ha skrevet sin egen CV. Se eksempler på CV-er på kopieringsoriginal 5.2 og kopieringsoriginal 5.3. Faktatekster Vi har erfart i vår egen undervisning at å skrive CV kan være et møysommelig arbeid. Det å innse at et stykke papir er viktig, og at det har betydning hvordan dette papiret ser ut rent estetisk, kan ta tid for mange. Videre kan det være vanskelig for flere kursdeltakere å gi nøyaktig informasjon om sin egen utdanning og arbeidserfaring. Mange har ikke dokumentasjon eller kunnskap om når hendelser i livet deres har funnet sted. Andre mangler et bevisst forhold til hvordan ulik erfaring fra hjemlandet kan overføres til norske forhold. Vi har valgt å gå sakte fram i CV-skrivingen. Noe som kan være vanskelig for mange, er å tidfeste ulike begivenheter. Det kan også by på problemer å huske ting i kronologisk rekkefølge. Mange kursdeltakere kommer fra samfunn der tid ikke har samme betydning som her. Mange land har også en annen tidsregning. Andre kommer kanskje fra samfunn der dokumentasjon av for eksempel arbeidserfaring ikke anses som viktig. Mange trenger hjelp til å se at de faktisk har arbeidserfaring. Mange kvinner har kun erfaring fra jobb i hjemmet. Da er det viktig at læreren framhever denne erfaringen som relevant, og sammen med kursdeltakeren kan finne ut at

erfaringen er mangesidig. En husmor har kanskje erfaring med stell av barn, matlaging, innkjøp, organisering m.m. Det kan også være vanskelig å huske varigheten av for eksempel skolegang, dersom dokumentasjon mangler. I mange samfunn er dessuten skoleår et tøyelig begrep. Fem års skolegang kan bety alt fra sporadisk skolegang gjennom fem år, samme klassetrinn i fem år, fem års religionsopplæring til fem år på skolen slik vi forstår det i vår begrepsverden. En CV er et «levende dokument». Den må oppdateres etter hvert som tiden går og vi får ny arbeidserfaring, videre utdanning, endringer i sivil status, ny adresse og liknende. Noen vil kanskje også tilpasse CV-en etter en spesiell jobb de ønsker å søke. Derfor er det en fordel å skrive CV-en på datamaskin og lagre den på en minnepinne eller på en e-postadresse. Da kan den lett justeres etter behov. Du finner Alis CV på side 75 i boka og som to kopieringsoriginaler til dette kapitlet. Disse tre er den samme CV-en utformet på ulike måter. De kan brukes til å vise hvordan CV-en kan få en personlig vri. CV-en er delt inn i fem deler: 1 Personalia 2 Arbeidserfaring 3 Utdanning 4 Annet (andre opplysninger) 5 Referanser 1 Personalia Dette punktet i en CV byr normalt ikke på mange problemer. Det er likevel viktig å poengtere at nøyaktighet er viktig. Alle navn skrives med stor forbokstav, opplysninger som gis, må være korrekte, riktig staving er en selvfølge, og det har liten hensikt å oppgi telefonnumre og e-postadresser som ikke er i bruk. Tema til diskusjon i klassen: Bør man opplyse om nasjonalitet og botid i Norge under personalia? Det finnes argumenter både for og imot å gi slike opplysninger. 2 Arbeidserfaring Her er det korrekt å starte med den siste jobben man har hatt og gå bakover i tid. Når man ramser opp ulik arbeidserfaring, er det viktig å skrive hvor denne er fra (navn på by/sted og land dersom byen/stedet ikke er i Norge). For Miriam og Alis vedkommende har vi bare skrevet «Hjemlandet». Dette er fordi vi ikke har ønsket å si noe eksakt om hvor de kommer fra. Men dette holder ikke i en virkelig CV. 3 Utdanning Også her er det korrekt å starte med nåtiden og så gå bakover i tid. Når man ramser opp ulik utdanning, er det viktig å få med navn på by/sted og også land dersom byen/stedet ikke er i Norge. Dersom deltakeren ikke har mye utdanning, er det vanlig å skrive for eksempel norskkurs her.

4 Annet «Annet» i en CV er et relativt åpent punkt. Mange kursdeltakere har naturlig nok mye å skrive under et slikt punkt. Andre vil trenge hjelp for å finne fram til noe å skrive. Jo mindre arbeidserfaring og utdanning en kursdeltaker har, desto viktigere er det å tenke kreativt. 5 Referanser Rent språklig har vi valgt å skille mellom begrepene «referanser» og «referansepersoner». Slik vi bruker begrepene, kan en referanseperson gi referanser. Mange kursdeltakere med kort botid i Norge vil mene at de ikke har noen referansepersoner her. Dette er ikke alltid riktig. Læreren på språkkurset vil kunne gi referanser. (Punktlighet med hensyn til oppmøte og fravær, deltakelse og engasjement i undervisningen og annet er områder en lærer vil kunne danne seg et bilde ut fra.) Deltakeren har kanskje en kontaktperson i kommunen (en flyktningkonsulent eller en sosialkurator) som kan fungere som referanseperson. Kursdeltakere som er i en eller annen praksissituasjon, vil ha overordnede på praksisplassen, osv. Generelt sier vi at en referanseperson bør ha en overordnet stilling i forhold til den som skal ha referanser. Om dette ikke er mulig, kan også andre som kjenner den aktuelle personen, gi referanser (en nabo, en venn …). Alle personer som står ført opp som referansepersoner i en CV, på en søknad eller liknende, skal være forespurt om dette! Kommentarer til oppgavene til kapittel 5 1 En igangsetter til samtale i klassen om hva en CV er, hva den brukes til, osv. 2 Skriveoppgave som utgjør del 1 i CV-en. 3 Denne oppgaven skal hjelpe deltakerne til å få en oversikt over hva som har skjedd i livet deres, og når dette skjedde. Den skal også hjelpe dem til å skrive så korrekt som mulig om egen arbeidserfaring og utdanning. Deltakerne starter med inneværende år og går bakover i tid. Vi har erfart at denne oppgaven er veldig nyttig. I noen klasser kan det ta svært lang tid å jobbe seg gjennom den. For å sortere og skrive om arbeidserfaring og skolegang i riktig rekkefølge må man kanskje gå via andre hendelser i l ivet. Mange deltakere vil trenge mye individuell hjelp for å fylle ut dette skjemaet. Hvis man har muligheten til å organisere undervisningen slik at det er flere lærere til stede i klassen, kan det være en fordel. 4 Skriveoppgave som utgjør del 2 i CV-en. 5 Skriveoppgave som utgjør del 3 i CV-en. 6 Før dere gjør denne oppgaven kan det være nyttig å repetere litt fra kapittel 4 i klassen. Repeter ord som beskriver personlige egenskaper. 7 Skriveoppgave som utgjør del 4 i CV-en. 8 Stikkord: punktlighet, evne til å jobbe selvstendig, samarbeidsevner, evne til å ta initiativ, norskkunnskaper.

9 Skriveoppgave som utgjør del 5 i CV-en. 10 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 5.1. Dette er en oppgave som kan inspirere til å fortelle litt om sin egen oppvekst og bakgrunn. Det er kanskje noen av deltakerne som kjenner seg igjen i Miriams historie. 11 Rollespill. En variant av «20 spørsmål». Her kan man få repetert ord og begreper som omhandler ulike egenskaper, kvalifikasjoner og yrker. Her er det en god idé å la den deltakeren som skal tenke på et yrke, sitte på en stol med ansiktet vendt mot de andre deltakerne. Læreren kan godt være førstemann ut til å tenke på et yrke. 12 Ordbearbeiding. 13 Ordbearbeiding. 14 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapittel 5 10

1. galt 2. galt 3. galt 4. riktig 5. riktig 6. galt 7. riktig 8. riktig 9. riktig 10. riktig

12 gårdsarbeider omsorgsarbeider hjelpemann byggeplass 13 bedrift søknad høste inn personalia 14 a) referanser omsorgsarbeid jobbintervju b) bedrift søknad CV-en personalia

c) gårdsarbeider høste inn byggeplass hjelpemann Hva mener de egentlig? Det er en kjent sak at det norske språket ofte ikke er så direkte. Det å oppfatte hva som ligger bak ordene, er ikke alltid så enkelt. En ordre blir ofte formidlet som et spørsmål, som om arbeidstakeren hadde et valg. Norske arbeidsgivere gir sjelden direkte ordre. Dette kan ha noe med vårt likhetssamfunn å gjøre. Situasjonen med Carlos Carlos har muligens problemer med å kode spørsmålet riktig. Han tror kanskje at han får et reelt valg. Det kan også være at han mener at kollegaen ikke er hans overordnede, og dermed ikke kan pålegge han oppgaver. Er det noe Carlos kunne ha gjort annerledes før han spilte fotball med barna? Er det noe kollegaen hans kunne ha gjort annerledes? 15 Diskusjonsoppgave 16 Kollegaen mener at Carlos skal rydde inn maten. Han ber han om å gjøre det. Carlos tror kanskje at kollegaen spør om han har lyst til det. Situasjonen med Katharina Igjen en case som viser at det norske språket ikke er så direkte. Sjefen bruker en slags ironi, han eller hun er spydig i tonen. 17 Sjefen mener at den ansatte er kommet for seint på jobb og har en anmerkning til det. Han mener at den ansatte må skjerpe seg. Situasjonen med Aferdita Vi tenker alle ut fra ulike motiver og forestillinger. Hva kan være hensikten når noen spør om hva som står i avisa? Aferdita er mistenksom, hun tenker kanskje at kunden vil slippe å kjøpe avisa siden han spør henne om hva som står i den. 18 Kunden inviterer til en samtale, det kan være et forsøk på å småprate litt. 19 Flere setninger passer til hvert bilde. Denne oppgaven kommer inn på et tema som handler om det å ha en hengivenhet overfor jobben, arbeidsplassen og en lojalitet overfor kolleger og ledere. Det å jobbe fra åtte til fire er ikke tilstrekkelig på mange arbeidsplasser. Å gå hjem når man er ferdig med sin del av jobben, er som regel heller ikke akseptert.

Kapittel 6 Å være borte fra jobben I dette kapitlet ønsker vi å • forklare hovedreglene for fravær ved sykdom • forklare regler for permisjon • se på sammenhengen mellom rettigheter og plikter i et velferdssamfunn • fokusere på riktig og ansvarlig bruk av systemet ved sykefravær og permisjoner Kopieringsoriginaler til kapittel 5: 5.1 Lytteoppgave 5.2 Rollespill Kommentarer til kapitlet Fortellende tekster Kapittelet starter med at Haldis er syk og en diskusjon om hva dette får av konsekvenser. Bruk gjerne begrepet «konsekvens». Dersom man har mye fravær i klassen, bør man diskutere om den enkeltes nærvær er viktig for klassen som helhet. Det er lett å se konsekvensene dersom læreren er borte, men ikke alle deltakerne ser på seg selv som ressurser for klassen og konsekvensene det kan få dersom det er mye fravær. Bevisstgjør rundt deres egen rolle! Er kurset en fritidsaktivitet eller en heldagsbeskjeftigelse? Kan det sammenliknes med en jobb? Dette er avhengig av den enkeltes situasjon og hva slags kurs man holder på med. Hvilke regler for fravær gjelder på kurset? Vi får også høre om at Yosef blir syk, og at Ali og Miriam får et dilemma med hvem som skal være hjemme med ham. Faktatekster Hensikten med faktarutene er å forklare systemet med egenmeldinger, sykemeldinger, egenmeldinger ved barns sykdom og permisjonsmuligheter. Dette er komplisert stoff. Her stod vi overfor valget: presisjon eller et enkelt språk? Vi valgte et språk som vi mener deltakerne vil forstå, men dette kan ha gått på bekostning av presishet. Det blir opp til læreren å nyansere og komme med tilleggsopplysninger. Legg vekt på den enkelte arbeidstakers plikt til selv å ha oversikt over eget fravær. Mange bedrifter i Norge har nå en avtale om «inkluderende arbeidsliv». Her er reglene annerledes. Vi har derfor presisert at alle må sjekke reglene på sin arbeidsplass. Når det gjelder permisjoner, har vi presisert at det er opp til den enkelte arbeidsgiver og ordningen på arbeidsplassen om det gis permisjon, og om den er lønnet eller ulønnet. Teksten må ses i sammenheng med oppgave 20. Du bør kontrollere at deltakerne forstår ordet «utenom» i setningen «Det er vanlig å prøve å få legetimer utenom arbeidstiden». Vår erfaring er at mange

deltakere aksepterer alle avtaler, enten det er med et offentlig kontor eller med en rørlegger, uten å stille krav til tidspunkt. Det kan være på sin plass å snakke om hvem som er kunden og når vi kan si «Nei, beklager, tidspunktet passer ikke». Snakk gjerne om fagforeninger og deres rolle i forhandlinger rundt arbeidstakernes avtaler og rettigheter. Fagforeninger kommer vi tilbake til i kapittel 12, men vi har erfart at det er fornuftig å komme gradvis inn på begrepet og hvilken rolle fagforeningene spiller og har spilt i norsk arbeidsliv. Til slutt i kapitlet har vi en tekst om ureglementert fravær. Ureglementert fravær kan også kalles illegitimt fravær. Det må selvfølgelig presiseres at misbruk kan foregå i alle deler av befolkningen og ikke hos innvandrere spesielt. Vårt poeng er å få fram hva som vil skje med velferdssamfunnet dersom mange misbruker ordningene. Det kan være nyttig å bruke avisartikler av nyere dato, gjerne fra lokalmiljøet, som setter søkelyset på dette. Det er naturlig igjen å komme inn på det felles ansvaret vi har for å opprettholde velferdsgodene. Kommentarer til oppgavene i kapittel 6 1 Kom gjerne inn på andre yrker også, samt konsekvenser når deltakere er borte fra kurs. 2 Se på konsekvensene. 3 Diskusjonsoppgave som løfter perspektivet og ser på de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Kom gjerne inn på den aktuelle politiske diskusjonen om systemet vi har i dag. 4 Eksempler på bruk av reglene i praksis. Noen deltakere får problemer med disse oppgavene til tross for at de har gitt uttrykk for at de forstår reglene. Gå nøye gjennom oppgavene 4 til 10 etter at deltakerne har jobbet med dem. 5 Som oppgave 4. 6 Som oppgave 4. 7 Som oppgave 4. 8 Som oppgave 4. 9 Som oppgave 4. 10 Som oppgave 4. 11 Hvordan finne svaret dersom man ikke har oversikten? Hvem kan man spørre? 12 Dersom skolen har eget skjema, bør man bruke dette også og øve på utfylling dersom det er nødvendig. 13 En interessant vinkling er hvorvidt begge ønsker å gå på jobb eller skole, eller om begge ønsker å være hjemme. Hvordan er det i de fleste familier i Norge? Dette er kanskje det rette tidspunktet for å ta opp tidsklemma og dilemmaet mange foreldre føler i forhold til ansvaret for barn kontra ansvaret for jobb. 14 Her må deltakerne prøve å omsette reglene for fravær ved barns sykdom i praksis. Kom gjerne med flere eksempler.

15 Som oppgave 14. Dersom Miriam fortsatt skal være hjemme, må de ha dokumentasjon fra legen. 16 En diskusjon som fort blir en kjønnsrollediskusjon. 17 Hvordan finne svaret dersom man ikke har oversikten? Hvem kan man spørre? 18 Dersom skolen har eget skjema, bør man bruke dette også og øve på utfylling dersom det er nødvendig. 19 Diskusjonsoppgave. 20 Oppgave som krever et forarbeid ved at deltakerne går ut og spør noen. Våre kursdeltakere har spurt på språkpraksisplassene sine. 21 Hvordan finne svaret dersom man ikke har oversikten? Hvem kan man spørre? 22 En meget sentral oppgave. Snakk om hvordan dette er i andre land deltakerne kjenner. I Norge har en arbeidsgiver bare ansatt så mange som han eller hun trenger for å få bedriften til å gå rundt. I andre land kan det være flere ansatte, og konsekvensene ved fravær blir derfor ikke så store. 23 Diskusjonsoppgave. 24 Diskusjonsoppgave. 25 Diskusjonsoppgave. 26 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 6.1. 27 Rollespill. Kopieringsoriginal 6.2. 28 Ordbearbeiding. 29 Ordbearbeiding. 30 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapittel 6 26

1. Nei 2. For å fortelle at hun måtte være hjemme med sykt barn. 3. Jobbe om kvelden. 4. Fordi hun har en praksisplass hvor hun kan tjene litt penger ved siden av. 5. Lærervikaren. 6. Fordi hun skulle fortelle om en tur til Svalbard. 7. Nei, men de håper det.

28 dokumentere ureglementert permisjon fravær 29 egenmelding sykemelding arbeidsplass misbruk 30

a) sykemelding plikt dokumentere fravær b) egenmelding rett permisjon c) rettigheter Misbruk Ureglementert arbeidsplassen Språklige misforståelser Mange nordmenn er ikke særlig bevisst på språket de bruker. Noen bruker lange og innviklete talemåter, andre bruker for mange fyllord i språket, for eksempel liksom, skal vi se, ikke sant, faktisk osv. Noen snakker også ganske utydelig, upresist eller veldig fort. Språklige misforståelser kan fort oppstå. De kan føre til alvorlige problemer, eller være små humoristiske innslag i arbeidsdagen. Situasjonen med Katharina Det kan være en idé å dra fram flere tilfeller hvor uttrykkene gang eller gangen blir brukt. Man kan da se at ordet kan opptre i ulike sammenhenger og ha helt forskjellig betydning. Å lære noen faste uttrykk kan være en god måte å komme nærmere de morsmålstalende på. En om gangen, det var en gang, sett i gang, nå er vi i gang igjen ... 31 Hun kjente ikke uttrykket og trodde de snakket om noe ute på gangen. Situasjonen med Miriam og Kari Kari er ikke bevisst hva slags språk hun bruker. Mange nordmenn tenker ikke over at de bruker bilder i språket når de snakker. Miriam forstår ikke, hun kjenner ikke uttrykket. 32 Kari mente at hun venter at Miriam kommer onsdag kveld for å jobbe. Situasjonen med Meshut Det kan ikke gjentas ofte nok hvor viktig det er å spørre når man ikke forstår. Meshut hadde forstått en del av ordet, at det hadde noe med lys å gjøre, men han kjente ikke betydningen av hele ordet. Dette var en liten misforståelse, men man kan vel tenke seg verre situasjoner! 33 Snekkeren ler fordi Meshut har tatt med feil ting.

Situasjonen med Anna Språk er vanskelig. Små nyanser gjør store forskjeller. Men Anna gjør noe riktig, hun prøver å gjenta spørsmålet, selv om hun har misforstått det. 34 Sjefen spør om Anna er klar til å begynne på oppgaven. 35 Kan for eksempel løses slik: • Mener du at jeg skal ta bukse og genser på barna? • Mener du at jeg skal lage kaffe? • Mener du at jeg skal reparere denne?

Kapittel 7 Å organisere hverdagen I dette kapitlet ønsker vi å • fokusere på hvorfor det er viktig å planlegge • diskutere betydningen av ulike fritidsaktiviteter • diskutere fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet Kopieringsoriginaler til kapittel 7: 7.1 Lytteoppgave 7.2 Rollespill 7.3 Kalender Generelle kommentarer til kapittel 7 Fortellende tekster I dette kapitlet begynner også Ali i språkpraksis. Det er travle dager, og på mange måter har tidsklemma innhentet familien Goren. Mor og far er ute hele dagen, og det kan være litt av en utfordring å få hverdagene til å gå i hop. Sara og Yosef skal bringes og hentes til SFO og barnehage, mat skal handles og lages, husarbeidet skal gjøres, og tilbud om ulike fritidsaktiviteter dukker opp. Faktatekster Dette kapitlet har vi skrevet fordi vi har erfart at mangel på organisering av hverdagen kan skape begrensninger for deltakernes muligheter til å delta i arbeidslivet. Mange kursdeltakere kommer fra samfunn der klokka ikke styrer livet i like stor grad som her. Mange trenger noen råd og tanker om hvordan vi kan organisere hverdagen slik at livet blir litt enklere. I arbeidslivet i Norge blir det jo stadig høyere krav til arbeidstakeren med hensyn til tempo og effektivitet. Vi kan like det eller ikke, men vi må alle forholde oss til det. Faktatekstene er få og korte. Det er lagt opp til diskusjoner i klassen for å bearbeide ulike tema som planlegging av uka, fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet, kjønnsroller, fritidsaktiviteter for barn og foreldrenes rolle i forbindelse med slike aktiviteter, barn og bursdagsselskaper, kontroll på helsestasjonen m.m. Kommentarer til oppgavene i kapittel 7 1 Snakk sammen om bursdagsinvitasjonen Sara har fått. Synes noen av deltakerne at det er vanskelig å sende sine egne barn i norske bursdagsselskaper? Hvorfor? Det er naturlig å snakke videre om hvordan bursdager feires i ulike kulturer. I Norge feirer de fleste barn i grunnskolen bursdagen sin med et barneselskap. I mange

klasser er foreldrene enige om «regler» for bursdagsinvitasjoner. Det kan for eksempel være slik at invitasjonene bare deles ut på skolen dersom alle guttene/jentene blir bedt. Hvis bare noen ”utvalgte” blir bedt, deles gjerne invitasjonene ut på en mer diskret måte. 2 Stikkord: kjøpe gave, hvor mye det er vanlig å kjøpe gave for, påkledning, hvor bursdagsbarnet bor, hvordan Sara skal komme dit, eventuelle begrensninger i forhold til mat … 3 Husk anledning og tidspunkt for selskapet og adresse og telefonnummer. Mange deltakere er ikke vant til formelle invitasjoner til selskap og sammenkomster. 4 Snakk sammen om lappen Sara har fått i sekken. Her er det naturlig å komme inn på at mange fritidsaktiviteter for barn drives gjennom frivillig innsats, og at en viss grad av foreldremedvirkning ofte forventes. 5 Det kan være lurt å diskutere argumenter for og imot i klassen først. Det kan føles mindre «farlig» å diskutere i hvilken grad man skal la barna ta del i det norske samfunnet når argumentene blir lagt i munnen på Ali og Miriam. Stikkord: være sammen med norske barn, lære norsk bedre, idrett er sunt, Ali og Miriam blir kanskje kjent med andre foreldre ... På minussiden kan det komme opp argumenter om at norske barn er dårlig selskap, generell skepsis til det norske samfunnet, det går mye tid til dette, aktiviteten er for dyr … 6 Stikkord: hvem skal følge, passer tidspunktet … Det er naturlig å komme inn på helsestasjonens betydning i det norske samfunnet. Hvilke funksjoner har en helsestasjon? Er helsestasjonen blitt en erstatning for storfamilien? Det kan være lurt å komme inn på vaksinasjonsprogram, hvilke kontroller som utføres ved ulike aldre, osv. Ulike kommuner kan ha noe ulik praksis, så sjekk hva som gjelder lokalt! 7 Stikkord her kan være familiemøter der en går gjennom aktivitetene i nær framtid og hvilke praktiske konsekvenser disse fører med seg og fordeling av arbeidsoppgaver. Mange vil ha nytte av å ha en skriftlig oversikt over aktiviteter, enten på papir eller digitalt. 8 Denne diskusjonen egner seg nok best i mindre grupper. 9 Mange kursdeltakere er godt kjent med dugnadsarbeid, spesielt dugnader som foregår innenfor en ramme av storfamilien. Det at dugnader omfatter andre typer fellesskap som fritidsaktiviteter for barn og ungdom, samt skole og barnehage, kan være mer fremmed for noen. 10 Fra Store norske leksikon: dugnad, dovning, frivillig felles innsats, uten betaling, for å hjelpe en nabo eller andre med et arbeid som man vanskelig kan greie alene. Gammel norsk skikk. Deltakerne trakteres gjerne med mat og drikke. Også ofte om felles arbeidsinnsats innen et boligområde, en forening e.l.

Dugnader er mye benyttet i forhold til å drifte fritidsaktiviteter for både barn, unge og voksne. Videre forventes det ofte noe dugnadsinnsats både i barnehager og i grunnskolen. Det kan være en idé å snakke om konsekvenser av ikke å ikke stille opp på dugnad. Vil det ha noe å si for en persons eller families omdømme? Vil det ha noen betydning for barna om foreldrene stiller eller ikke?

11 Her trener deltakerne på å ha oversikt over uka som kommer, både for seg selv og resten av familien. Det kan være interessant å se om noen av familiemedlemmene er «overrepresentert» i forhold til aktiviteter eller oppgaver. Kopieringsoriginal 7.3.

12 Hvem skal Ali være lojal mot her? Kan Miriam gjøre noe?

13 Teksten i snakkeboblen er autentisk og skrevet av en deltaker. Stikkord: punktlighet, planlegging av gjøremål, lite tid og rom for improvisasjon … Er den norske måten å leve på positiv eller negativ? 14 Stikkord: planlagt/improvisert, hverdag/fest, menn/kvinner, matlaging … 15 Stikkord: bringing og henting av barn, innkjøp, matlaging, rydding og husvask, klesvask … Ser vi noen klare kjønnsforskjeller? Læreren kan med fordel skrive opp ulike arbeidsoppgaver på tavla. Alle har jo ikke helt oversikt over hva som skal til i et hjem. 16 Kan med fordel diskuteres i små grupper. Her kan det være duket for interessante diskusjoner. 17 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 7.1. Oppgaven tar opp tråden fra oppgave 2 (hva som må planlegges og ordnes før Sara går i bursdagsselskap). 18 Rollespill. Kopieringsoriginal 7.2. Det er fire roller. Rollespillet tar opp tråden fra oppgave 15 (arbeidsfordeling i hjemmet). 19 Ordbearbeiding. 20 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapitlet 17 1 Galt 2 Galt 3 Galt 4 Riktig 5 Galt 6 Galt 7 Galt 8 Riktig 19 kalender – skolefritidsordning – organisere – planlegge 20 organisere – kalender – planlegge – skolefritidsordningen Informasjon Generelle kommentarer Informasjon på en arbeidsplass kan formidles på ulike måter. Vi har erfart at skriftlig informasjon ofte kan bli oversett. Det er en treningssak å registrere ulike oppslag og skriv. For mange av våre deltakere er dette nytt og ukjent. Det er en idé å snakke om forskjellige skriv som henger på skolen, i klasserommet, på språkpraksisplassene osv. Hvem har observert disse, og hvem kan fortelle noe om hva som står der?

Det er ikke sikkert at deltakerne umiddelbart vil se at dette er nødvendige ting å bruke tid på. Et eksempel du kan bruke, er et oppslag for rømningsveier i tilfelle brann på en skole eller i en barnehage. Hva kan skje dersom de voksne ikke kjenner denne informasjonen? Ta gjerne klassen med og vis hvordan posthyller og oppslagstavler for lærerne blir brukt på skolen, eller se på hvor mye e-post som kommer inn hver dag. Bruk også de ulike praksisplassene som eksempler. Kommentarer til oppgavene 21 Hun har ikke sett lappen. Hun er kanskje ikke vant til å forholde seg til

skriftlige beskjeder. Konsekvensen av at Miriam ikke har sett lappen, er kanskje at all melka er blitt sur.

22 Det kan se ut som om Katharina ikke har vært så veldig inkludert i det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Når de andre ansatte har snakket om personalfesten i pausene, har hun kanskje ikke forstått hva de har snakket om. Hun vet kanskje ikke at hun må sjekke oppslagstavla jevnlig.

23 Skriveoppgave. Sammenlikn gjerne i klassen.

Kapittel 8 Arbeidstid og ansettelse I dette kapitlet ønsker vi å • øve inn ord og begreper som har med arbeidstid og ansettelsesforhold å gjøre • diskutere positive og negative sider ved ulike typer arbeidstid • skape forståelse for at mange ansettelsesforhold begynner i det små Kopieringsoriginaler til kapittel 8: 8.1 Lytteoppgave 8.2 Rollespill 8.3 Timeliste 8.4 Kryssord, ferdig utfylt Generelle kommentarer til kapittel 8 Fortellende tekster Vi møter en sliten Miriam på vei hjem fra barnehagen med en sutrende Yosef i hånda. Ali forsøker forgjeves å komme i kontakt med saksbehandleren sin på NAV. Senere i kapitlet får Miriam tilbud om et vikariat. Vi møter også noen av klassekameratene deres på sine praksisplasser. Gjennom disse små historiene ønsker vi å innføre ulike ord og begreper som har med arbeidstid og ansettelsesform å gjøre. Vi ønsker også å gi mulighet for å diskutere konsekvensene av ulike ansettelsesformer. Faktatekster Tekstene inneholder de mest anvendte ordene og begrepene i forbindelse med arbeidstid og ansettelsesform. Noen kursdeltakere vil synes at det er vanskelig å forholde seg til såpass mange ord og begreper, men vi har erfart at de trenger disse ordene. Til hjelp har vi laget kopieringsoriginal 8.3 som et eksempel på en timeliste. Både de fortellende tekstene og faktatekstene kan åpne opp for spennende diskusjoner om arbeids- og familieliv i Norge sammenliknet med flere andre land. Kommentarer til oppgavene i kapittel 8 1 Stikkord: tid til familien, økonomi, karrierestigen til menn og kvinner, pensjonsforhold … 2 Stikkord: sykehus, aldershjem, barnehager, butikker, produksjonsbedrifter, transportnæring … Lange åpningstider og/eller døgnkontinuerlig drift handler om tilgjengelighet for kunder og brukere samt produksjonsmessig lønnsomhet.

3 Denne oppgaven egner seg til å jobbe med i mindre grupper. Oppgaven har ingen fasit, og det er flere mulige løsninger/arbeidsplaner. Snakk gjerne sammen om konsekvensen av de ulike arbeidsplanene. Hva skjer dersom bare en person er satt opp til å jobbe på et tidspunkt, og vedkommende blir syk? 4 Stikkord: forskjell på produksjons- og kontorpersonale i en bedrift, helse- og kontorpersonale på et sykehus. 5 Stikkord: lettere å tilpasse den enkelte ansattes behov, mulighet til å avspasere, sene morgener fører til sene ettermiddager, minustid kan hope seg opp ... 6 Ingen fasit. Men Arne må ha innarbeidet åtte timer for å kunne avspasere. Avspasering skal tas opp med nærmeste leder i god tid. Og til syvende og sist er det lederen som avgjør om avspaseringen kan tas på det tidspunktet Arne ønsker. 7 Stikkord: fast arbeidstid, i så fall fra klokka … til klokka …, fleksitid, kjernetid … 8 Stikkord: ringe, ha forhåndsavtale … 9 Stikkord: sikkerhet for den ansatte og bedriften, beskytte arbeidstakernes interesser … 10 150 timer à 125 kroner er 18 750 kroner. Overtidstillegget på 40 % utgjør 50 kroner per time, altså blir hver overtidstime betalt med 175 kroner. Arne tjener altså 2975 kroner i tillegg til den faste lønnen for overtidsjobbingen. Denne måneden tjener han 21 725 kroner før skatt. 11 Oppgaven kan åpne for diskusjoner om skatt og skattenivå. Ifølge SSB er det gjennomsnittlige skattenivået i Norge på 38 % (2010). 12 Stikkord: mange ansettelsesforhold begynner som et vikariat, et bein innenfor … 13 Diskusjonsoppgave. 14 Diskusjonsoppgave. 15 Denne oppgaven krever en del bearbeiding i klassen. Snakk grundig sammen om illustrasjonen over oppgaven. 16 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 8.1. Teksten inneholder mye informasjon og må nok spilles flere ganger. 17 Rollespill. Kopieringsoriginal 8.2. 18 Ordbearbeiding. 19 Ordbearbeiding. 20 Ordbearbeiding. 21 Ordbearbeiding. 22 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapitlet 16 1 Riktig 2 Galt 3 Galt 4 Galt 5 Riktig

6 Galt 7 Galt 8 Riktig 9 Galt 10 Galt 18 skiftarbeid – arbeidstid – stemplingsmaskin – deltidsstilling 19 kjernetid – arbeidsmiljøloven – heltidsstilling – skiftarbeid 20 overtid – heltid – stilling – deltid 21 a engasjement – deltid – heltid – fast arbeidstid 21 b stemplingsmaskinen – fleksitid – kjernetiden – avspasere 21 c overtid – arbeidsmiljøloven – ansatte 21 d skiftarbeid – redusert arbeidstid 22 Kopieringsoriginal av kryssord, ferdig utfylt, 8.4. Hygiene Generelle kommentarer I Norge har vi strenge regler for renhold og hygiene på steder hvor man lager mat for salg. Manglende kunnskap om smittefare og liknende kan føre til ubetenksomme handlinger, og vi har opplevd at personer har mistet jobben av tilsvarende grunner. En lærer på et kantinekurs sa at den vanskeligste oppgaven hennes var å drive med avlæring av dårlige vaner. Vi vil derfor anbefale å ta opp disse tingene dersom man har deltakere som sikter mot slike jobber. Vi tar også opp et annet ømtålig og vanskelig tema, nemlig personlig hygiene og kroppslukt. Vi har valgt å definere personlig hygiene både som stell av kroppen og vask av klærne. Det kan være nødvendig å snakke om vask av klær, da dette ofte kan være årsaken til problemene. Med syntetiske stoffer som sjelden vaskes, hjelper det ikke så mye om en dusjer hver dag.

23 Vi er klar over at enkelte deltakere kan reagere negativt på denne casen

og kommentere at det ikke er forskjell på utlendinger og nordmenn når det gjelder slike ting. Det er heller ikke vårt poeng. Men vi har erfart at det er lett å ta med seg vaner fra sitt eget kjøkken inn i kantinekjøkken eller restaurantkjøkken.

24 Stikkord: hvilke kluter brukes hvor, desinfisering av kluter og koster, vask av kjøkkenbenker, riktig oppvaskmetode, ulike fjøler til ulike matvarer, oppbevaring av mat, oppbevaringstemperatur …

25, 26, 27 Det beste ville være om læreren kunne være føre var og ta opp temaet før det oppstår en liknende situasjon. Da vil det ikke bli personlig. Man kan med fordel poengtere sterkere at lukt oppleves forskjellig og kan forbindes med ulike gode eller dårlige minner. Kanskje dere sammen kan komme med noen eksempler?

28 Diskusjonsoppgave. 29 Diskusjonsoppgave.

Kapittel 9 Økonomi I dette kapitlet ønsker vi å • forberede deltakeren til et liv som arbeidstaker • gi deltakerne faktakunnskaper om lønn, skatt og selvangivelse • fokusere på hvor viktig det er å sette seg inn i de formelle reglene for skattekort og selvangivelse • bevisstgjøre deltakerne rundt det å ta vare på viktige papirer • bevisstgjøre deltakerne rundt planlegging av personlig økonomi gjennom budsjett • fortsette bevisstgjøringen rundt det at det er viktig å si ja til en jobb uansett hvor liten den er Kopieringsoriginaler til kapittel 9: 9.1 Lytteoppgave 9.2 Rollespill 9.3 Søknad om endring av eller krav om skattekort/forskuddsskatt 9.4 En kommunes inntekter og utgifter Generelle kommentarer til kapittel 9 Fortellende tekster Miriam tar kontakt med sykehjemmet der hun har hørt at de trenger en vikar. Vi følger henne på veien til å ta en beslutning om å takke ja eller nei til et jobbtilbud. Ali er på praksisplassen og snakker med kollegene sine om skattekort, lønnsslipp, selvangivelse og budsjett. Gjennom de andres fadeser lærer han forhåpentligvis å gjøre ting på en annen måte? Faktatekster Dette kapitlet krever grundig gjennomgang. Selv om deltakerne kan gi uttrykk for at de har forstått en del av begrepene og hva dette dreier seg om, viser det seg ofte at de i praksis har lite kunnskap om dette temaet. Noen tror at bare de begynner å jobbe, vil de få veldig mye penger. De har ikke et realistisk bilde av hva det er vanlig å tjene når man begynner å jobbe i Norge. Mange tror at bruttolønn er det de vil sitte igjen med. Vi har også erfart at mange deltakere tror at når de har fått et skattekort fra likningskontoret, er dette riktig. Det kommer jo fra et offentlig kontor! Men et skattekort som er riktig ett år, trenger ikke å være riktig året etter. Lønna kan ha blitt høyere, renteutgiftene kan ha gått ned, fratrekk for å ha barn i barnehagen er kanskje over, osv. Kopieringsoriginal 9.3 er et skjema for søknad om endring av skattekort. Gå inn på skatteetatens hjemmesider og finn tilsvarende skjemaer. Når man gjennomgår lønn i klassen, kan det være en idé å ha en transparent eller et digitalt bilde av en autentisk lønnsslipp, slik at deltakerne kan sammenlikne med lønnsslippen i boka. På lønnsslippen står det feriepengegrunnlag hittil i år. Da er det

fint å vise til arbeidsmiljøloven og ferieloven. Se også kopieringsoriginal 9.4 som viser en kommunes inntekter og utgifter. Kort om lønn og skatt: Skattetrekket er fordelt over 10,5 måneder i året. Vi betaler ikke skatt av halve desemberlønna og heller ikke av feriepengene som normalt utbetales i juni. Kort om ferie: 25 dager er lovbestemt ferie uten lønn. For å ha tjent opp rettigheter til full ferie med feriepenger må man ha jobbet fra 01.01. t.o.m. 31.12. hos samme arbeidsgiver og fortsatt være ansatt der når ferien skal tas ut. Se ferieloven for nærmere detaljer. Kommentarer til oppgavene i kapittel 9 1 De fleste har en drøm om en full, fast jobb. Miriam blir litt skuffet når hun hører at jobben bare er en liten deltidsstilling. Drei diskusjonen inn på om deltakerne synes hun bør ta jobben eller ikke. Hvilke muligheter har hun hvis hun tar jobben, og hvilke muligheter har hun hvis hun ikke tar den? 2 Stikkord: alder, ansiennitet, tariff, ansvar, avansementsmuligheter … 3 Åpent spørsmål som krever at læreren lager konklusjonen. Her går det an å trekke inn ferske tall fra SSB som viser gjennomsnittslønn for yrker som ikke krever utdanning, yrker med noe utdanning og med høyere utdanning. Menn og kvinner tjener også forskjellig. Menn tjener i gjennomsnitt mer i alle aldersgrupper og i begge sektorer (privat og offentlig). Tilleggsspørsmål: Er det mange som er rike i Norge? Er det noen i Norge som er fattige? 4 Stikkord: faglært/ufaglært, sammenheng mellom høy lønn og høye levekostnader, akkord, provisjon og bonus … Hvor ofte utbetales lønna? Får man lønn i sommerferien? Hvordan er desemberlønna? 5 PIN-koder er personlige koder som brukes i mange ulike sammenhenger (bankkort, nettbank, ved søking om skattekort, elektronisk innlevering av selvangivelse, søknad om opptak ved skoler, m.m.). Likningsattest følger med skatteoppgjøret. Attesten viser fødselsnummer, alminnelig inntekt og formue. Videre viser den de samme opplysningene for ektefelle, registrert partner eller meldepliktig samboer. 6 Forklaringen i oppgaven kan gjerne være på morsmål. 7 Stikkord: inntektsskatt, formuesskatt, toppskatt, nullskatteyter, skatt til kommunen, skatt til staten, hva går pengene til, frist for å levere selvangivelsen, hvor skal den leveres, hva står oppført der … Her passer det å bruke kopieringsoriginal 9.4. 8 Stikkord: tidsfrist, nødvendige vedlegg, sjekke opplysninger … Hva skjer hvis vi ikke holder tidsfristen? 9 Stikkord: riktig skattetrekk, gjensidig kontroll … 10 Stikkord: forsvar, helse og omsorg, utdanning, veier, trygd og sosialhjelp, introduksjonsprogram, NAV … Hva går det mest penger til i en kommune? Hvilken post får minst? Se kopieringsoriginal 9.4.

11 Politikerne bestemmer gjennom stats- og kommunebudsjettet hvordan skattepengene skal brukes. Politikk betyr fordeling av goder og byrder. Indirekte er det velgerne som bestemmer gjennom å bruke stemmeretten. 12 Stikkord: «Gjør din plikt og krev din rett», like muligheter for alle, økonomisk sikring av alle … 13 Stikkord: betale skatt, yte etter evne, bruk og misbruk av ulike velferdsordninger ... 14 Skriveoppgave. Kan gjøres muntlig først. 15 Sammenlikn svarene i klassen. Hvor mye er det vanlig å bruke på mat hvis man er en, to, tre osv.? Gå gjerne til SSBs hjemmesider og få ferske tall over levekostnader. 16 Stikkord: høye/lave utgifter, nødvendige/unødvendige utgifter … Hva betyr de forskjellige postene? 17 Stikkord: uforutsette utgifter, gjester, gaver, turer … 18 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 9.1. Bevisstgjøring rundt det å lære å disponere penger. Å leve fra hånd til munn er det mange som gjør. 19 Rollespill. Kopieringsoriginal 9.2. I rollespillet er det et mål å prøve å bli enige. Klarer man å se familiens beste, eller er det ens egne behov som er viktigst? 20 Ordbearbeiding. 21 Ordbearbeiding. 22 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i kapitlet 18 1. 498 kroner 2. Fordi de er varme og vanntette. 3. De gamle støvlene er for små. 4. Telefonregningen 5. Vinterklær til Sara. (Og en bil til Ali?) 6. Her betyr det at man ikke kan kjøpe en ting før man har pengene. 20 frikort – restskatt – selvangivelse – helgetillegg tabellkort – timelønn -– baksmell – prosentkort 21 lån – rente – utgift – ansiennitet – budsjett – offentlig 22 a timelønn – helgetillegg – skattekontoret – skattekort 22 b lønnsslipp – selvangivelsen – renter – restskatt 22 c lån – budsjett – utgifter Pauser og pauseprat Generelle kommentarer Hva snakker egentlig nordmenn om? Hvilke temaer kan man trygt ta opp med kolleger, og hva bør man la ligge? Dette er uskrevne regler som det er nesten umulig for en utenfra å forstå. Reglene varierer også fra arbeidsplass til arbeidsplass. En samtale på pauserommet i en barnehage vil sannsynligvis være ganske forskjellig fra en samtale på et bilverksted. De ansattes kjønn, alder og

antall, en formell eller uformell tone, hvor godt de ansatte kjenner hverandre og hvor godt arbeidsmiljøet er, vil ha betydning for hva man snakker om. Mange av våre deltakere finner det mer enn underlig at ikke de som har vært lengst på en arbeidsplass, tar initiativet til å starte en samtale og få den nyansatte til å føle seg velkommen. Noen steder er det selvfølgelig slik. På mange arbeidsplasser er det «faste» plasser i kantina eller på pauserommet. I pausene skal man slappe av og småprate med dem man har lyst til. Mange vil oppfatte det som slitsomt å snakke med en ny kollega, spesielt hvis vedkommende snakker litt dårlig norsk og bare skal være der i praksis en kort periode. Men det er ikke bare utlendinger som opplever at det tar tid å bli «akseptert». De aller fleste av oss har vært gjennom det samme. Vi må lære våre deltakere å ta initiativet selv, men da på en måte som blir oppfattet som høflig og ikke påtrengende. Det er ikke lett! Kommentarer til oppgavene 23, 24, 25: Huyen føler seg utestengt. Hun føler at kollegene muligens ler av

henne, og hun har det ikke lett. I forbindelse med denne casen kan du kanskje også si noe om hvordan det oppleves når andre snakker sammen på språk vi ikke forstår, og hvor lett det er å komme inn i en dårlig vane.

26, 27, 28 Vi har ofte oppfordret våre deltakere til å se populære TV-program og tipset dem om disse fordi vi ser at disse programmene er et yndet tema i pausene på jobben. Det er lett å falle utenfor om en ikke har peiling!

29, 30 Denne casen tar også for seg hvordan vi henvender oss til hverandre og hvem som snakker med hvem. Vi har spesielt to erfaringer fra besøk på praksisplassene: Enten blir kollegers forsøk på å snakke med deltakerne rene intervjuer, eller så dreier samtalene dem imellom seg bare om deltakernes hjemland, tradisjoner osv. Dette kan si noe om at deltakerne våre ikke bidrar aktivt til samtalen selv, men bare svarer på henvendelser.

I klassen kan man trene på å holde en samtale i gang, hvordan vise interesse for den andre, komme med spørsmål tilbake osv. Det er også nyttig å gjøre fadderen på praksisplassen oppmerksom på at det er mulig å snakke med deltakeren om helt vanlige ting, og at ikke alt, hele tiden, må dreie seg om det som er annerledes.

Kapittel 10 Å søke jobb I dette kapitlet ønsker vi å • gjøre deltakerne i stand til å skrive en god jobbsøknad på egen hånd • bevisstgjøre rundt hvilke funksjoner en jobbsøknad har • bevisstgjøre rundt det at nettverket stadig vokser • gjøre deltakerne i stand til å forstå en jobbannonse og kunne trekke ut viktige opplysninger • vise prosessen ved ansettelser • gi nytt mot til deltakere som har gitt opp å få en jobb Kopieringsoriginaler til kapittel 10: 10.1 Lytteoppgave 10.2 Rollespill 10.3 Jobbsøknad 1 10.4 Jobbsøknad 2 10.5 Jobbsøknad 3 10.6 Stillingsannonse 1 10.7 Stillingsannonse 2 10.8 Stillingsannonse 3 10.9 Stillingsannonse 4 10.10 Stillingsannonse 5 10.11 Lytteoppgave Generelle kommentarer til kapittel 10 Fortellende tekster I dette kapitlet skal klassen til Ali og Miriam lære å søke jobb. Miriam har jobbet litt ekstra, og nå er Ali ivrig etter å få seg jobb. Klassen snakker om hvor det er mulig å søke jobber, hva slags jobber som finnes på hjemstedet, og hvor lang arbeidsvei de er villige til å ha. Gjennom de fortellende tekstene kommer det oppgaver som handler om å lese stillingsannonser, trekke ut sentral informasjon og skrive søknader. Tekstene viser også at man som jobbsøker kan føle at man møter veggen, og at det er vanskelig å finne jobb. Faktatekster I kapittel 4 og 5 ble deltakerne gjort kjent med hvordan de skulle beskrive seg selv og hva de kan. Dette danner grunnlaget for å jobbe med dette kapitlet. Faktatekstene forteller hvor man finner informasjon om ledige stillinger, og hvordan man kan vise interesse for stillingene. Først presenterer vi ulike stillingsannonser med tilhørende oppgaver. Det kan være hensiktsmessig å trekke inn flere aktuelle annonser fra lokalavisa eller Internett. Senere i kapitlet følger eksempler på hvordan

man kan ordlegge seg når man ringer angående ledige stillinger. Det er viktig å bruke tid på å øve på dette. Når deltakerne skal lære å skrive en søknad, har vi valgt å bryte ned søknaden i enkeltdeler. På denne måten blir det lettere å få oversikt over hvordan en søknad er bygd opp. Enkeltdelene settes så sammen til en fullstendig søknad. Det ligger ulike forslag til utforming av søknader på Internett. Se også kopieringsoriginal 10.3, 10.4 og 10.5. Vi har lagt ved gode og dårlige søknader som kopieringsoriginaler. Disse kan brukes som diskusjonsgrunnlag i klassen. Jobbsøknader kan av og til med fordel leveres personlig. Noen arbeidsgivere vil gjerne ha søknaden via e-post. Kommentarer til oppgavene i kapittel 10 1 Stikkord: avis, Internett (www.nav.no og www.finn.no), nettverk, oppslagstavle i butikken ... 2 Stikkord: automatisering, utflagging, krav til effektivitet, høye lønninger, høye produksjonskostnader, billigere arbeidskraft i utlandet gir biligere varer … 3 Aktuelt og viktig med bevisstgjøring. Kople til organisering av hverdagen. Hvis du melder deg arbeidsledig hos NAV, skal du i prinsippet si ja til jobb hvor som helst i Norge, altså også flytte på deg. Ifølge SSB pendler om lag hver tredje arbeidstaker til jobb i en annen kommune enn bostedskommunen. 4 Stikkord: barn, familie, venner, nærmiljøet, klima, nettverk … 5 Nedgangen i primær- og sekundærnæringer i Norge er viktig å merke seg. Mange kursdeltakere har sin yrkeserfaring nettopp fra disse næringene. Mange må belage seg på å tenke alternativt i forhold til yrkesmuligheter i Norge. 6 Stikkord: endring av planer, relevans av tidligere yrkeserfaring, ny utdanning … 7 Viktig bevisstgjøring. Er det noen som har brukt nettverket til å få en jobb, eller kjenner noen som har det? 8 Større og mindre bedrifter. Skoler, barnehager ... 9 Bruk telefonkatalogen eller gule sider på Internett. 10 Skriveoppgave. 11 Kan med fordel gjøres muntlig først. Her passer det med et besøk på NAV eller på NAVs hjemmesider. 12 Bruk god tid. Gjør gjerne den første oppgaven sammen på en transparent. Se fasit. 13 Se på hva de har gjort før, og hva de kan tenke seg å jobbe med. Stemmer noen av egenskapene deres med noen av de egenskapene som kreves for de ulike jobbene? 14 Få også fram hvorfor deltakerne ville ha søkt disse jobbene. Hva er det de ser etter i en jobb? 15 Stikkord: motløs, sliten, negativ, oppgitt … Hvorfor får han ingen jobb? 16 Bevisstgjøring.

17 NAV kan være en av veiene til å få jobb. Hvor lenge må man være registrert hos NAVfor å få et kurstilbud der? Sjekk lokalt NAV-kontor. NB! Det er viktig å sende meldekort hver 14. dag. Dersom kortet ikke leveres, faller man ut av systemet. 18 Diskusjonsoppgave. 19 Diskusjonsoppgave. 20 Hvilke egenskapsord sitter nå? 21 Skriveoppgave. 22 Dersom det er vanskelig å spørre direkte, kan læreren bistå, for eksempel på praksisplassen. På et intervju er det trygt å kunne si at den og den sier at jeg er ..., ..., og ... 23 Illustrasjonen viser at det normalt er mange søkere til samme jobb. De fleste må søke mange jobber før de lykkes. Hva må til for å komme gjennom de ulike dørene? 24 Se kopieringsoriginalene 10.3, 10.4 og 10.5. 25 Husk å presisere hvor viktig det er å underskrive søknaden. 26 Øv gjerne på å skrive på en konvolutt også. Se side 167. 27 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 10.1. 28 Rollespill. Kopieringsoriginal 10.2. Det er to roller. 29 Ordbearbeiding. 30 Ordbearbeiding. 31 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i dette kapitlet 12 Ferdig utfylt kopi av skjemaet i deltakerboka Spørsmål Annonse 1 Annonse 2 Annonse

3 Annonse 4 Annonse 5

Hva heter bedriften?

Sandvik Sport og Fritid

Almevik kommune, Kultur og fritid (fritids-klubben i Almevik)

Kjappen AS

MOPPEN Rengjørings- byrå

Viserguttene

Hva slags bedrift er det?

En butikk som selger sports- og fritids- utstyr

En fritids-klubb for barn og unge

Et budfirma

Et rengjørings-firma

Et flyttefirma

Hvilke egenskaper må søkeren ha?

Være blid og utadvendt, ha en pen framtreden, være

Gode samarbeids-evner og evnen til å komme i kontakt

Være ansvars-bevisst og service- innstilt

Være ansvars-bevisst, nøyaktig, omgjengelig og

Kunne ta i et tak, være sterk og arbeids-villig, ha godt

service- innstilt, være nøyaktig, ha god orden og ha stå-på-vilje

med unge mennesker.

pålitelig. Være initiativrik, service-innstilt og strukturert.

humør, være service-innstilt og samarbeids-villig

Hva er arbeidsoppgavene i den daglige jobben?

Vare-påfylling, vare- bestilling, kunde-behandling, rydding og annet forefallende arbeid

Være sammen med barn og unge

Å kjøre rundt med brev og pakker til kunder

Rengjøring i ulike bedrifter

Flytte-og transport-oppdrag for bedrifter og privat-personer

Hva heter kontaktpersonen?

Lise Holm-Larsen

Emin Hatice

Svein Moen

Reidar Juell Ola Kjervik

Når er søknadsfristen?

1. mars 2010

15. mars 2010

20. mars 2010

10. mars 2010

Snarest

27 1 For å høre mer om den ledige vikarjobben. 2 Emin Hatice, lederen for fritidsklubben. 3 Montana. 4 Fra språkpraksis på SFO. 5 Om kvelden. 6 Nei, det er ledig et vikariat. 7 Ja. 8 Onsdag kveld. 29 stillingsannonse – rengjøringsbyrå – butikkselger Søknadsfrist – vitnemål – flyttefirma – salgssjef 30 a søker – attest – permittere – opplæring 30 b medarbeider – bud – bransje – tiltredelse – attestere 31 a flyttefirma – permittere – medarbeidere – bransjer 31 b stillingsannonse – søknadsfristen – attester – vitnemål – (eller vitnemål – attester) – attestere – søkere 31 c butikkselger – salgssjef – tiltredelse – opplæring Pauser og pauseprat (fortsatt fra kapittel 9) 32 Denne casen handler om å ta ansvar for å ha noe å snakke om. Hvorfor har

ikke Carlos sett nyhetene?

33, 34 Alle kan være uhøflige og opptre sårende uten å være klar over det! «Nei takk, jeg har spist.» «Nei takk, jeg er så mett.» «Nei takk, jeg spiser ikke kaker.»

35, 36 Her ser vi et eksempel på at Carlos kanskje ikke har bidratt så mye til samtalene. Kollegene har også kjørt i samme spor og bare spurt Carlos om det som gjør han «annerledes». Både Carlos og kollegene bør kanskje tenke på å gjøre noen endringer. Samtaleemnet er oppbrukt, Carlos kan ha svart knapt, og norskferdighetene til Carlos er kanskje så begrenset at kollegene synes det er litt slitsomt å snakke med han.

37 Skriveoppgave/bevisstgjøringsoppgave. 38 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 10.11. 39 Diskusjonsoppgave.

Kapittel 11 Jobbintervju I dette kapitlet ønsker vi å • vise hva som er vanlig prosedyre før, under og etter et intervju • la deltakerne få trene på intervjusituasjoner • vise hva det er vanlig å få spørsmål om på et intervju • fokusere på betydningen av førsteinntrykk Kopieringsoriginaler til kapittel 11: 11.1 Lytteoppgave 11.2 Førsteinntrykk Carlos 11.3 Førsteinntrykk 1 11.4 Førsteinntrykk 2 11.5 Førsteinntrykk 3 11.6 Førsteinntrykk 4 11.7 Førsteinntrykk 5 11.8 Førsteinntrykk 6 11.9 Taushetserklæring Generelle kommentarer til kapittel 11 Fortellende tekster Ali har sendt søknader på to stillinger og venter spent på svar. Vi følger Ali og familien hans i denne situasjonen. Han får et negativt svar fra en arbeidsgiver og en innkalling til intervju fra en annen. I klassen til Ali og Miriam trener deltakerne på intervjusituasjonen, og vi er med Ali på et intervju. Faktatekster Tekstene handler om det man bør ha kjennskap til før man kommer på intervju. Vi legger vekt på at arbeidsgiveren danner seg et førsteinntrykk under intervjuet. Se kopieringsoriginalene 11. 2–11.8, med bilder av personer med ulik klesstil. Poenget kommer tydelig fram. Videre handler kapitlet om hvordan man forbereder seg til et intervju, hva man kan bli spurt om og hva man kan spørre om selv. Kapitlet viser også eksempler på hva arbeidsgiveren ikke har lov til å spørre om ien intervjusituasjon. Nyttige råd til bruk i intervjusituasjonen er også en del av kapitlet. Kommentarer til oppgavene i kapittel 11 1 Erfaringsmessig er det ofte vanskelig å forstå innholdet i slike avslagsbrev. Noen deltakere kan tro at de har fått jobb når de får et slikt brev. Hvorfor skulle ellers en arbeidsgiver skrive til dem?

2 Stikkord: arbeidstid, relevante egenskaper, relevante kvalifikasjoner, norsk ordforråd, referansepersoner, hvor ligger bedriften, hvilken buss må han ta, når må han dra hjemmefra, antrekk … 3 Stikkord: klær og holdning, aktiv, passiv, interessert, uinteressert, arrogant, uflidd, ustelt, avmålt ... Se også kopieringsoriginaler 11.2 – 11.8. 4 Er dette likt i alle kulturer? 5 Gjør gjerne oppgaven i små grupper. Se på svarene sammen i klassen. 6 Bruk Internett, telefon, oppsøk bedriften, skriv til bedriften. Se på svarene sammen. 7 Her er det ingen riktige eller gale svar. Se på svarene sammen i klassen og diskuter. 8 Her er det ingen riktige eller gale svar. Se på svarene sammen i klassen og diskuter. 9 Se på svarene sammen. 10 Se på svarene sammen. 11 Se på svarene sammen. 12 Se på svarene sammen. 13 Se på svarene sammen. 14 Denne oppgaven kan være krevende å svare på. Det er en god idé å øve på å si positive ting til hverandre. Det kan hjelpe at læreren sammen med deltakerne ser på et par stillinger og finner hvilke egenskaper og kvalifikasjoner som er nødvendige. 15 Her finnes det ikke noe fasitsvar. Hva blir konsekvensen av at man velger å avstå fra å svare på ett eller flere slike spørsmål? Vil man arbeide for en arbeidsgiver som stiller slike spørsmål? 16 Lite rollespill. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Deltakerne kan sitte to og to, to kan spille for hele klassen, læreren kan ta en av rollene osv. 17 Stikkord: oppmøte, fravær, presishet, arbeidsinnsats, lærevillighet, interesse for jobben, nøyaktighet, forhold til kolleger ... 18 Lytteoppgave. Kopieringsoriginal 11.1. 19 Rollespill. (Kopieringsoriginal 11.2 kan brukes til inspirasjon.) 20 Vokabular. 21 Ordbearbeiding. 22 Ordbearbeiding. 23 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i dette kapitlet 18 1 Hos ”Tones Vikarbyrå” i Almevik 2 Daglig leder i vikarbyrået 3 Vitnemål og attester 4 Nesten 900 timer 5 Hun skal ta en stor prøve i norsk. 6 Databransjen

7 Arkivering, kopiering, enkel brevskriving, postutdeling, rydding, registrering på data ... 8 Språkpraksis i et gartneri 9 For å høre om hvordan Huyen har fungert i jobben på gartneriet

10 Ansvarsfull, lærer fort, flink til å konsentrere seg, ryddig, pålitelig ...

20 rutineoppgave – arbeidsmiljø – andregangsintervju 21 utfordring – inntrykk – besatt – konflikt – tilbud – stress 22 a kaller inn – inntrykk – andregangsintervju – tilbud – besatt 22 b stress – arbeidsmiljø – konflikter – rutineoppgaver – utfordring Formelle regler Generelle kommentarer Det er en mengde formelle regler å forholde seg til i arbeidslivet i Norge. Vi har valgt ut to av disse i casene under: taushetsplikt og plikt til å gi beskjed om fravær fra jobb. Formelle regler tas opp mer grundig andre steder i boka. Kommentarer til oppgavene 23 Lisa er opprørt over det hun har sett, og føler behov for å betro seg til

noen. Ved å gjøre dette bryter hun taushetsplikten. 24 Se kopieringsoriginal 11.9. Det er viktig å bruke tid på å gå gjennom

taushetsplikt i klassen. 25 Diskusjonsoppgave. I kapittel 6 er regler for fravær fra jobben utførlig beskrevet.

Kapittel 12 Jobb i sikte I dette kapitlet ønsker vi å • bevisstgjøre om rettigheter og plikter hos arbeidstakeren og arbeidsgiveren • gjøre deltakeren kjent med arbeidsmiljøloven • gjøre deltakeren kjent med en arbeidskontrakt • vise hvordan det kan være den første tiden i en ny jobb Kopieringsoriginaler til kapittel 12: 12.1 Illustrasjon av familien Goren 12.2 Alis arbeidskontrakt 12.3 LO, YS og Unio Generelle kommentarer til kapittel 12 Fortellende tekster I dette kapitlet har vi samlet alle trådene fra de foregående kapitlene og gjort drømmene til hovedpersonene våre til virkelighet. I det siste kapitlet er det jobb i sikte for Ali. Han har søkt på jobb hos Viserguttene, vært på intervju, og nå venter han på svar. I løpet av kapitlet blir han tilsatt i et vikariat. Miriams ekstrajobb fører til mer jobb ved sykehjemmet. Ingen av dem får fast jobb foreløpig. Dette er en av realitetene i Norge i dag. Kopieringsoriginal 12.1 viser familien Goren en stund inn i framtiden. Her kan klassen fabulere over hvordan livet til familien er nå i forhold til i begynnelsen av boka. Faktatekster Vi har erfart at enkelte av våre deltakere har jobbet under uregulerte forhold. Noen har ikke hatt arbeidskontrakt, noen har jobbet i langt flere timer enn hva loven tilsier, og andre har vært underbetalt i forhold til tariff. Vi har også opplevd at deltakere har fått skattetrekk, og at arbeidsgiveren har underslått disse pengene. Det burde derfor ikke være vanskelig å motivere deltakerne til å lære om sine og arbeidsgiverens rettigheter og plikter. Faktatekstene henviser til arbeidsmiljøloven. Utdrag fra denne loven finnes på ulike språk (engelsk, estisk, latvisk, litauisk og polsk) i en heftet utgave. Dette heftet kan bestilles over internett: www.arbeidstilsynet.no. Man kan også søke på Lovdata på Internett etter en norsk utgave (fullversjon eller utdrag). Det kan være en ide å ha et klassesett av arbeidsmiljøloven liggende på lærestedet. Mange av oppgavene i dette kapitlet forutsetter at klassen har tilgang til arbeidsmiljøloven.

Kommentarer til oppgavene i kapittel 12 1 Ali ønsker å gi et positivt inntrykk. Han svarer nok ja selv om han tenker at dette kan bli vanskelig. Miriam har helgevakter på sykehuset, og de trenger barnevakt hvis de skal jobbe samme dag. 2 Bruk gjerne arbeidsmiljøloven eller utdrag fra denne. Kan bestilles hos

Arbeidstilsynet (se over). 3 Rollespill. 4 Repeter fra kapittel 9. 5 Viktig å gå inn på hvert punkt i avtalen. I henhold til arbeidsmiljøloven skal det foreligge en skriftlig arbeidsavtale for alle arbeidsforhold. 6 Stikkord: lønnsforhandlinger, arbeidstid og ferie, konflikter på arbeidsplassen … 7 Diskusjonsoppgave. 8 Se kopieringsoriginal 12.3. 9 Diskusjonsoppgave. La gjerne deltakerne sitte i små grupper. 10 Rollespill. Er Miriam også sliten, kanskje? 11 Rollespill. 12 Ordbearbeiding. 13 Ordbearbeiding. 14 Ordbearbeiding. Fasit til oppgavene i dette kapitlet 12 tilbudsbrev – arbeidsavtale – hvilepause – overtidstillegg – feriepenger arbeidstøy – verneutstyr – sikkerhetsregel – klubbleder – tillitsvalgt 13 opphøre – akseptere – oppdrag – oppsigelse 14 a tilbudsbrev – aksepterer – overtidstillegg – hvilepausene – feriepenger –

tillitsvalgte 14 b arbeidsavtale – opphører – oppsigelse – arbeidstøy – oppdrag –

verneutstyr – sikkerhetsreglene