BåteierenOBAT.NOMEDLEMSBLAD FOR OSLOFJORDEN BÅTEIERUNION

BLI MEDLEMSFORENING?REGISTRER DEG ENKELT PÅ

OBAT.NO/INNMELDINGSSKJEMA

Havnene i og rundt Oslofjorden

Oslo� orden Båteierunion (OBU) skal i år 2016 hvor vi fyller 30 år gi ut to gratis magasiner som vi vil kalle Båteieren.

Navnet er jo synonymt med det vi jobber med og for i vår forening.Magasinet er åpent for alle medlemmer i OBU. Alle foreninger og medlemmene deres kan sende oss sto� som er båt relatert eller om Oslo� orden.Alle foreninger vil gratis få tilsendt inntil 10 eksem-plarer og informasjon vil også komme på hjemmesi-den vår www.obat.no Som dere vet har vi samarbeidet med Båtens Verden i 5 fruktbare år, men nå skilles våre veier. De har funnet en ny samarbeidspartner og det har vi også. Det blir Båtliv eller Båtmagasinet. Vi er i

forhandlinger med disse. En avgjørelse er nær, men rekker vi ikke å informere i dette magasinet så kommer det til høsten i magasin 2.På årsmøtet i år i mars kom det ønske fra våre medlemsforeninger om å bidra til at miljøet i Oslo� orden blir enda bedre slik at vi trygt kan overlevere den til neste generasjon i solid formMye er på gang, men OBU ønsker at våre foreninger står på og bidrar til en REN og ATTRAKTIV � ord.Jeg sitter i styret i Hold Norge Rent og der kommer mange innspill om miljøet. Jeg ble kjempe fornøyd etter å ha sendt ut forespørsel til våre foreninger om strandrydde dagene som Hold Norge Rent arrangerer. Mange av våre foreninger ryddet strender og havner som en

del av sesongåpningen i havna. Vell blåst.Vi er i ferd med å skrive avtale med Codan forsikring. De satser stor på båtforsikring fremover og etter det vi erfarer ligger de godt an i pris.

VI GRATULERER OSS SELV MED SATSINGEN PÅ NYTT MAGASIN OG HÅPER DET VIL BRINGE OSS TETTER SAMMEN I OBU FAMILIEN. OG HUSK! VI ER EN DUGNADSORGAN-ISASJON.

MvhTrond A Larsen

LEDERS HJØRNE

Nr. 1-2016www.obat.no

OBU-styret

Trond A. LarsenOBU styreleder

Repr. Vindfangerbukta Båtforening

Tel. 917 85 745

Einar Korn Heide-Aasstyremedlem

Repr. Solviken BåtforeningTel. 932 15 629

Ragnar Johansenstyremedlem

Repr. Gressvik BåtforeningTel. 907 42 017

Tor Erik Andreassenkasserer

Repr. Langøya BåtforeningTel. 975 81 900

Atle Slangstyremedlem

Repr. Halden BåtforeningTel. 926 03 103

Paul-Håvar Sørensenvaramedlem

Repr. Rygge BåtforeningTel. 479 76 794

Rune Werring Olsenvaramann

Repr. Tofte BåtforeningTel. 959 18 896

Noe spesielt som skjer i din havn?

Skjer det noe spesielt i din båtforening, har dere et tips vi kan skrive om i bladet? Vi

setter stor pris på innspill og tips – kontakt gjerne

styret!

Neste nummer...

SIDE 4-5 SIDE 6 SIDE 8-9

SIDE 10 SIDE 11

SIDE 18-19 SIDE 20-22 SIDE 23

SIDE 12-13 SIDE 14-15

SIDE 16

OBU informerer Den Norske Turistforening

Hold Norge RentLangøen Båtforening Båten min: HerShine 37

Småstoff Profi len: Trond Larsen Struten fyr

Vakthold med kamera

Arbeidernes Båtforening

Medlemskap

BYGGET i 1958 på Isegran av Bjarne Ås. Huttetu, tidligere eier er Fred Olsen. Du kan lese mer om dette i neste utgave av Båteieren.

4

OBU INFORMERER

Formålet er å kompensere for kostnadene frivilli-ge organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på

årsregnskap ett år tilbake i tid. Det vil si at regnskapet for 2015 danner grunnlag for søknad i 2016.

Stortinget bevilger en ramme, og frivil-lige organisasjoner kan søke refusjon. Hvis den bevilgede rammen ikke rekker til full kompensasjon, vil det bli en prosentvis avkorting som vil være lik for alle innvilgede søknader.

Det er Lotteri- og Stiftelsestilsynet som forvalter ordningen med moms-kom-pensasjon, og søknad om moms-re-fusjon rettes til Lotteri- og stiftelses-tilsynet, som behandler og beregner størrelse. Søknader som ikke er tilfreds-stillende opplyst kan avvises.

Søknadsfrist for 2016 er 1. september.

Kravet for å søke er at det er en frivil-lig organisasjon der frivillig innsats og aktivitet (f.eks. dugnad) er en viktig del av virksomheten.Det kan søkes moms-refusjon etter to modeller – forenklet modell og doku-mentet modell.

FORENKLET MODELL:For å kunne søke om momskompensa-sjon, må søkeren (dvs. foreningen) være registrert i Frivillighetsregisteret, og oppdaterte vedtekter må være regis-trert. Lotteri- og Stiftelsestilsynet vil ved behov innhente disse.

Moms-kompensasjonen regnes ut med utgangspunkt i de totale driftskostnade-ne, som hentes fra forrige års reviderte regnskap. (For søknad i 2016 hentes grunnlaget i regnskapet for 2015.)

EKSEMPLER PÅ DRIFTSKOSTNADER:Utgifter til strøm og evt. o� entlige avgifter.Vedlikehold av brygger, vei og opplags-plass, kraner, traktor og annet utstyr.Utgifter til dugnad, havnesjef og evt. lønn til styret.

AVGRENSNINGER OG FRADRAG:Det ytes ikke kompensasjon til investe-ringer til ny-, på- og ombyggingskost-nader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom. Heller ikke kostnadsførte avskrivninger på disse. Eventuelle � nansposter må trekkes fra. Denne type kostnader må skilles ut og trekkes fra de totale driftskostnadene.

EKS. PÅ AVGRENSNINGER:Kompensasjon ytes ikke til ny- på- og ombygningskostnader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom som ikke an-sees som drifts- eller vedlikeholdskost-nader.

Kan din forening søke om kompensasjon for utgifter til merverdiavgift? Momskompensasjon for frivillige organisasjoner er en ordning fastsatt av Kulturdepartementet 7. juni 2010.

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

5

Det ytes ikke kompensasjon til drifts- og vedlikeholdskostnader som gjelder bygg, anlegg eller annen fast eiendom for utleie.

Når avgrensninger og fradrag er trukket fra de totale driftskostnadene framkom-mer søknadsgrunnlaget. Søknadsgrunn-laget multipliseres først med 0,35, og deretter med 0,2 for å komme fram til selve søknadsbeløpet.

Det er en minstegrense på kr. 200 000,- i totale driftskostnader etter avgrensnin-ger og fradrag.

Vedr. avgrensninger og fradrag, mer info om dette � nner du i :Forskrift om mer-verdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.Regnskapet kan være revidert av valgt revisor.

ET EKSEMPEL:Totale driftskostnader fra regnskapet: kr. 650.000,-Fradrag/avgrensning: kr. 50.000,-Søknadsgrunnlag: kr. 600.000,-Søknadsbeløp: kr. 600.000,- x 0,35 x 0,2 = kr. 42.000 ,-

Søknadsskjema � nnes på: lottstift.no

DOKUMENTERT MODELL:I den dokumenterte modellen blir moms-kompensasjonen regnet ut på grunnlag av faktiske merverdiavgift-skostnader.

Siste års regnskap legges til grunn. Søknadsbeløpet framkommer ved å summere merverdiavgiften som er betalt, og trekke fra avgrensninger jfr. § 7 og fradrag av kostnader som ikke er kompensasjonsberettiget jfr. § 18.

Vedr. avgrensninger og fradrag, mer info om dette � nner du i: Forskrift om mer-verdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Søknadsbeløpet skal være dokumentert med en transaksjonsliste som viser hvil-ke transaksjoner som inngår i søknaden.

Minstegrense for den dokumenterte modellen er kr. 14.000,- i søknadsbeløp.

Alle søkere etter dokumentert modell skal levere revisjonsrapport.

Ved totale driftskostnader mindre enn 3 mill. kan valgt revisor brukes.

Oslo� orden Båteierunion anser den udo-kumenterte modellen som mest aktuell for medlemsforeningene. Hvis ønskelig kan styret i Oslo� orden Båteierunion kontaktes for ytterligere informasjon eller hjelp til søkeprosessen.

DNT: DEN NORSKE TURISTFORENING

NATURVENNLIG KYSTLEDDet er et viktig mål for DNT å skape et alternativ til det motoriserte båtlivet på kysten. Dette var hovedgrunnen til at DNT sammen med Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund og Fyrhistorisk forening startet et felles hytte-, sti- og båtnettverk i kystsonen for over 15 år siden; Kystledprosjektet. Grunntanken er å tilrettelegge for et enkelt, miljøvennlig – og ikke motorisert friluftsliv langs kysten.

Kystled i Norge strekker seg fra innerst i Oslo� orden nedover sørlandskysten og helt opp til Nord-Troms. Her kan man ferdes med robåter eller kajakker på sjøen eller man kan gå eller sykle langs

kyststier mellom ulike overnattingsal-ternativer som fyr, hytter og teltplasser. Mest velutviklet er kystleden i Oslo� or-den, der Oslo� ordens Friluftsråd har satt i stand over 50 overnattingssteder med båt så det er mulig å ro til hyttene

BEVARING AV KYSTNATURENDNT jobber aktivt med bevaring av kystnaturen, noe som er forankret i Na-tur- og miljøvernstrategi for DNT. Norge har et unikt kystlandskap, og vi ønsker en bevisst strategi for å ta vare på kysten vår og hindre at verdifull natur bygges ned. DNT jobber derfor intensivt for å endre saksbehandlingsregler for kon-sesjon i vind- og vannkraftsaker slik at det gjøres tilstrekkelige vurderinger av

områdenes verdi for natur og friluftsliv før det eventuelt kan gis konsesjon.

Som en naturlig konsekvens av at DNT er engasjert i kystnaturen, er vi medlem av Hold Norge Rent. Flere av DNTs medlemsforeninger deltar på de årlige strandryddeaksjonene i regi av Hold Norge Rent.

NATUROPPLEVELSER FOR LIVETDNT ønsker et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv både på � ellet og langs � orden, og vi jobber for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Dette er forankret i DNTs formålspara-graf. DNT vil gi folk «Naturopplevelser for livet», enten de er på � ellet eller i � æra.

DNT – BÅDE PÅ FJELLET OG LANGS FJORDENDen Norske Turistforening (DNT) ble stiftet for snart 150 år siden. Foreningen har i dag over 270.000 medlemmer og ansvar for mer enn 22.000 km merka stier og 500 hytter for allmennheten. De fl este stiene og hyttene ligger på � ellet, men DNT satser også på kystfriluftsliv, kyststier og kystleder.

FOTO: MARIUS DALSEG SÆTRE, DNTTEKST: EVA LILL KVISLE, DNT

6

Velg vår beste båtforsikring• 100 % erstatning for mast og rigg på seilbåt

• 100 % erstatning for drev, drevlinjer og aksler på motorbåt

• 100 % erstatning ved totalskade – de 3 første årene du er eier av båten

Ring 67 22 46 10eller send BÅT til 2262Les mer på codanforsikring.no

Oslofjorden Båteierunion(OBU)og Codan Forsikring har inngått et samarbeid om forsikringer til båteiere. Kontakt oss for å få informasjon om ordningene og et godt tilbud. Mer informasjon følger i neste utgivelse, og du kan også lese mer på Oslofjorden Båteierunion sin hjemmeside.

8

BÅTFORENING: ABF

Arbeidernes BåtforeningDa Arbeidernes Båtforening i Oslo ble stiftet i et konstituerende møte 7. februar 1936 etter initiativ av arbeidere ved Akers Mek. Verksted, var formålet å gi vanlig folk anledning til å nyte de samme godene byens bedrestilte hadde hatt i mange år, å kunne komme bort fra trangboddhet og usunne forhold inne i byen, og nyte friluftslivet ved og på sjøen.

AV VIDAR LUND // ARBEIDERNES BÅTFORENING OSLO

Det var naturlig at arbeider-bevegelsen gikk inn for de samme godene for sine egne når forholdene lå til rette for det, med bedre

økonomi og mulighet til sammenheng-ende feriedager. De harde 30-åra ble et-ter hvert mindre harde, og arbeidsledig-heten begynte å komme under kontroll. Tiden var nå inne.

Allerede eksisterende småbåtforeninger ble oppfattet som borgerlige og lite ideologisk tiltrekkende. Foreningen ville i tillegg ha et eget tilholdssted for å kunne utvikle seg på sine egne premis-ser. De opprinnelige 80 medlemmene

vokste snart til 200, og viste at behovet for egen plass var reelt. VI DRAR I SAMME RETNINGForeningen skulle drives på dugnad og i samarbeidets ånd. Det var naturlig siden initiativtakerne var solide fagfore-ningskarer alle som én. Oppslutningen var stor fra begynnelsen av, og det gjaldt å � nne et sted å ha båter og opplags-plass. Det gikk ikke av seg selv, men foreningens initiativtakere lot seg ikke hindre av byråkrati og praktiske proble-mer, og fra og med 1937 har Arbeider-nes Båtforening holdt til i Sandbukta på Hovedøya.

Året etter var det viktigste på plass,

som brygger, slipp, vinsj og opplags-plass, og det tok ikke lang tid før foreningens formål om givende frilufts-liv ble søkt oppfylt. Det ble holdt båtfø-rerkurs på Sjømannsskolen, og arrangert regattaer og langturer. En tur gikk opp Telemarkskanalen helt inn til Dalen, og en annen med til sammen 50 personer gikk til Gøteborg. Det må ha vært en utrolig tilfredsstillende opplevelse for deltakerne, for ikke å snakke om hva foreningens fedre følte. Drømmen var blitt til virkelighet. KRIG OG PROBLEMERMen etter et par års livlig aktivitet ble det stopp. Da krigen brøt ut 9. april

ABF er medlem av OBU.

9

1940 ble Hovedøya med sin strategis-ke beliggenhet midt i havnebassenget okkupert av den tyske krigsmakten. De beste båtene ble rekvirert for okkupan-tens formål, og det ble nesten umulig å komme til øya som nå var militært område. Men foreningens styre var ikke skuggeredde, og nølte ikke med å ta opp problemene med de tyske militære og de norske sivile myndighetene. Det er ingen overdrivelse å si at det var ingen enkel oppgave.

En kort stund gikk det noenlunne bra, siden tyskerne ønsket å framstå som våre venner og beskyttere, selv om det ikke var mulig å drive egentlig båtliv med den sterkt begrensede adgangen til øya. Men i juli 1941 kom så den endelige or-dren om å � erne alle båtene. De drøyt 30 båtene som var blitt liggende på land fra høsten 1939 ble lempet på to lektere og fraktet til Sjølyst, der de ble liggende og vansmekte krigen ut. Resten � kk tildelt plass innerst i Frognerkilen, og kunne få rudimentært vedlikehold og omsorg. Men sjøliv ble det lite av, med bensinra-sjonering og trange tider. Stemningen lå heller ikke til rette for koseturer på � or-den. Av alle båtforeningene i osloområ-det ble vår forening hardest rammet. Vi mistet på en måte både gård og grunn. DRIFTEN HOLDES I GANG UNDER VANSKELIGE FORHOLDDet siste medlemsmøtet var blitt

holdt 2. mai 1940, og etter det ble det ingen årsmøter eller medlemsmøter, men foreningens styre holdt likevel regelmessige styremøter og førte regnskap i alle krigsårene, så da freden kom var foreningen egentlig klar til å sette i gang, men problemene sto i kø. Knapphet og rasjonering på drivsto� , maling, lakk og olje la hindringer i veien. Men det største problemet var å få tilbake havneområdet fra de militære og få reparert anlegget etter tyskernes herjinger. Men styremedlemmene kontaktet ved-kommende myndigheter for å få fart på sakene, og siden de ikke hadde proble-mer med å stå på krava og gi uttrykk for sin mening, gikk det i orden etter en stund. Medlemmene kunne endelig komme tilbake til øya etter fem års fra-vær. Smått om senn kom driften i gang igjen, og det første fredsårsmøtet fant sted 17. september 1945. Der ble det redegjort for styrets virksomhet under vanskelige forhold i krigsårene. Dette ble godkjent av årsmøtet. MODERNE TIDERI løpet av 1950-årene vokste båtene i størrelse, men det førte ikke til særli-ge problemer. På 1960-tallet ble to av de gamle trebryggene ble erstattet av � ytebrygger av betong. Fra begynnelsen av hadde det vært Oslo Havnevesen som sto for reparasjoner og vedlikehold, men det var i lengden ikke tilfredsstillende.

Etter hvert har foreningen kunnet over-ta det aller meste av arbeidet selv, og vi kan stå for drift, vedlikehold og anskaf-felser selv. Vi har skiftet ut de gamle og slitne � ytebryggene med helt nye som har opplegg for strøm og vann. Slippen med tralle, skinnegang, sviller og opp-lagsløp er også blitt kraftig utbedret i løpet av de siste årene, og de to klubb-husene er blitt vedlikeholdt og reparert. Denne utviklingen vil fortsette, men det vil ikke føre til problemer, siden forenin-gen har en godt vedlikeholdt økonomi og disponerer over innsatsvillige med-lemmer som kan utføre det meste selv. KLAPP PÅ SKULDEREN Det er alltid interessant å fundere over hva stifterne av foreningen for åtti år si-den ville sagt om de hadde sett oss dag. De ville sikkert fått bakoversveis over � ytebryggene med strøm og vann og alle de � ne båtene, og forhåpentligvis tenkt at sannelig går verden framover. Men de ville garantert kjent seg igjen i den idylliske bukta vår med de to nymalte klubbhusene, og blitt fornøyd over den måten foreningen er blitt drevet på. Den dag i dag følger vi de samme prin-sippene som for åtti år siden, med dug-nadsinnsats, samarbeid og fellesskap, og opp- og utsett av båtene utføres av med-lemmene selv. Disse prinsippene har vist seg å tåle tidens tann. Vi hadde nok fått en klapp på skulderen av gamlekara.

HAVNA vår. ANDREAS Tinglum, formann i ABF.

10

FORENING: LANGØEN BÅTFORENING

Erstatter og bygger utLangøen Båtforening på Kråkerøy bygger om i et omfattende prosjekt med store investeringer.

De gamle påle-bryggene hol-der ikke lengre mål og hele bryggeanlegget skal byttes ut med nye � ytebrygger. Prosjektet er i en størrel-

sesorden på rundt seks millioner.

En bryggekomite har i lengre tid arbei-det med et forslag til nytt bryggeanlegg i Langøen Båtforening. Dette forslaget ble lagt fram i ekstraordinært årsmøte 19. november 2015, hvor forslaget ble vedtatt.

Prosjektet et tenkt gjennomført i 2 trinn, og første byggetrinn er planlagt

igangsatt høsten 2016 etter at båtene er satt på land.

Endringen til � ytebrygger vil etter komiteens beregninger gi en bedre ut-nyttelse av arealet enn dagens brygge-løsning. Dette vil resultere i noen ekstra båtplasser. Dette ansees å være positivt, da det er ventelister på båtplasser.

Ifølge bryggekomiteen er det foretatt nødvendige undersøkelser i forhold til dybder. Noen stener må � ernes, men det ser ut til at mudring ikke vil bli nødven-dig.

På de minste båtplassene er det plan-lagt smale bommer, mens annenhver utrigger vil bli gangbar på båtplassene til de større båtene, slik at hver båt vil få gangbar utrigger på en side.

Det tas sikte på strømuttak til hver båtplass til de større båtplassene, samt vannuttak og tilstrekkelig lys. Det er også planlagt nødvendige redningsstiger og livbøyer, slik at sikkerheten blir ivare-tatt. Det første byggetrinnet vil gi noen ekstra båtplasser, men når anlegget står ferdig vil antall båtplasser øke fra dagens 256 til 331.

LANGØEN BÅTFORENING er medlem av OBU.

11

- Jeg er motormann og så lenge jeg har båt, blir det derfor motor. Det begynte allerede i 15-16 års alde-ren, på båtturer sammen med guttegjengen. Som 19-åring kjøpte jeg en 24-fots tresnekke og da var det gjort. Siden er det blitt syv til, pluss � ere joller, forteller Atle, i det han går rundt på ”stuegul-vet” i sin Sunshine, som er en amerikansk båttype beregnet for tun� ske. Det var i 2009 at Atle så båten til salgs. Han reiste til Bre-manger og kjørte den hele veien hjem til grensebyen Halden. – Min lengste båttur, medgir han som til daglig har ansvaret for å lede folk som jobber med maskiner og serviceopp-drag på bedriften Meka-nisk Service as i Halden.

Atle sier at han har kjøpt den romslige båten som et prosjekt. Sammen med kona Anne- Hilde blir et 100-150 timer på sjøen hvert år og når vinteren kommer blir det å ta med ting hjem, som trenger utbedringer. Så kommer våren og tid for å montere det som har fått seg en ”oppshining” siden sist. Slik blir det framover inn-til motorbåtmannen blir fornøyd med sin hyttebåt.

Ja, for båten skal ligge ute, slik at den nettopp kan brukes som hytte – hele året. - Er det isfritt og pent vær kan det bli tur på sjøen, selv om det er november eller januar. Å nyte en ka� ekopp fra ste-arinslyset i cockpiten, når regnet eller snøen dumper ned på dekket en vinter-grå dag i desember – er også en del av helårs-båtli-vet, mener Atle.

Når vårsola dukker opp, i god tid før påske, å er det tid for å få den store motorbåten opp på slipp – for sto� ng og polering av skroget. To dieselmotorer, hver på 375 hestekrefter, bringer den store båten raskt opp i plan. Toppfar-ten på 23 knop er der mer som en mulighet, for når Atle og kona tilbringer 60-70 døgn ute i året, blir det som oftest cruising-speed på rundt 10 knop.

- Det er en stor båt å håndtere? Ja, de første gangene jeg skulle legge til føltes det sånn, men med to motorer har jeg god kontroll. Når jeg fyllte 50 år � kk jeg dessuten baug-propell i gave, noe som gjør det lettere å snu i trange havner - når vinden står på.

Atle Slang, eier av en HerShine 37, siden 2009. Den åttende i rekken av motorbåter i hans eie. Sittet 20 år i styret i Halden Båtforening, derav ti år som leder. Nå: styremedlem i OBU.

BÅTEN MIN

HerShine 37

12

Hos Jugertangen ro-, motor-, seil- og fi skeforening i Halden er nattlig vaktordning for medlemmer byttet ut med tre overvåkningskameraer, og løsningen er ikke ukjent for andre foreninger.

For Jugertangen ro-, motor-, seil- og � skeforening i Halden, falt valget på videoovervåk-ning som eneste middel. Foreningen har historie helt

tilbake til 30-tallet, og de 106 medlem-mene er oppvokst eller bosatt i Sør-Hal-den og Eskeviken. Det gamle bensin-lageret fra krigen er pusset opp med mangfoldige dugnadstimer til forenings-lokale, og fremstår som et av de mest forseggjorte klubbhusene undertegnede har sett i foreningssammenheng, med stor terrasse ut mot vannet. Senest i 2009, da det totalt 120 kvadratmeter store huset ble bygget på tretti kvadrat ut mot vannet, med glassfasade mot innseilingen til Halden sentrum. Uten-for her har foreningen et par brygger, samt båtplasser langs den lange kaien, som totalt gir 72 plasser og utgjør cirka 140 meter i lengde.

Foreningen har ikke hatt store pro-blemer med tyveri gjennom årene, og startet for ti år siden med kollektiv vak-tordning på sommerhalvåret, fra kveld til morgen - hvilket har betydd cirka tre vakter per medlem i løpet av en sesong.

– Vår erfaring er at det stort sett har vært i tidsrommet fra klokken tre til seks på morgenkvisten det har vært mest romstering i havna - når det er helt rolig, forteller arrangementsansvarlig Tom Viggo Knudsen.

Det var han som � kk kontakt med Bent Ingerø-Ahlsen fra � rmaet GDX Security i Halden, som har spesialisert seg på overvåkningskameraer - og som har levert Jugertangens nye system.

– Vi begynte å sondere markedet og mulighetene for et år siden, og la frem forslag på årsmøtet i mars om å kjøpe to IP-kameraer som en start, og så i si alle stemte for, forklarer Tom Viggo Knudsen.

ADMINISTRATIV VAKTORDNING– Vi så at vaktordningen hadde sine svakheter, spesielt på administrasjons-siden. Folk glemte ofte vaktene sine, byttet internt uten hell og så videre, og det ble mye administrativt arbeid rundt ordningen. Derfor tror vi det er bedre med kameraovervåkning på sikt, fortel-ler formann Svein Hanssen.

Det ble fremmet forslag om økning i årsavgiften på 300 kroner som en en-

gangssum, noe som utgjorde om lag en tredjedel av � nansieringen som måtte til. I tillegg � kk de aller � este ti prosent rabatt på forsikringspremien sin, som følge av at båten nå ble overvåket. Etter ferien utvidet foreningen med et kamera til, slik at de nå overvåker hele området på 140 meter.

– Løsningen ble konstruert av GDX i samarbeid med oss på en befarings-runde, slik at alle båter ble synlige på opptakene. Lys trengte vi ikke å tenke så mye på, da kameraene trives nesten like godt når det er mørkt som lyst, selv om vi har utelys på bua her, samt gatelys.

– Vi ser at en av de største utfordrin-gene til foreninger på denne størrelsen er lengden på området som skal overvå-kes. Det er gjerne lange strekk, og ikke kompakte områder, forteller Ingerø-Ahl-sen. Her er det laget et mønster - en kjørevei - for kameraene, der de beveger seg innenfor gitte sone, zoomer inn/ut og så videre, men det er også mulig å overstyre dersom en vil se noe spesielt.

– Det viktigste er å få med hele bryg-gene og innkjøringsveier. Det å sette opp et statisk kamera som � lmer en brygge,

JUGERTANGEN er medlem av OBU.

HAVN: VAKTORDNING

Vokter havna med kamera

13

Hos Jugertangen ro-, motor-, seil- og fi skeforening i Halden er nattlig vaktordning for medlemmer byttet ut med tre overvåkningskameraer, og løsningen er ikke ukjent for andre foreninger.

For Jugertangen ro-, motor-, seil- og � skeforening i Halden, falt valget på videoovervåk-ning som eneste middel. Foreningen har historie helt

tilbake til 30-tallet, og de 106 medlem-mene er oppvokst eller bosatt i Sør-Hal-den og Eskeviken. Det gamle bensin-lageret fra krigen er pusset opp med mangfoldige dugnadstimer til forenings-lokale, og fremstår som et av de mest forseggjorte klubbhusene undertegnede har sett i foreningssammenheng, med stor terrasse ut mot vannet. Senest i 2009, da det totalt 120 kvadratmeter store huset ble bygget på tretti kvadrat ut mot vannet, med glassfasade mot innseilingen til Halden sentrum. Uten-for her har foreningen et par brygger, samt båtplasser langs den lange kaien, som totalt gir 72 plasser og utgjør cirka 140 meter i lengde.

Foreningen har ikke hatt store pro-blemer med tyveri gjennom årene, og startet for ti år siden med kollektiv vak-tordning på sommerhalvåret, fra kveld til morgen - hvilket har betydd cirka tre vakter per medlem i løpet av en sesong.

– Vår erfaring er at det stort sett har vært i tidsrommet fra klokken tre til seks på morgenkvisten det har vært mest romstering i havna - når det er helt rolig, forteller arrangementsansvarlig Tom Viggo Knudsen.

Det var han som � kk kontakt med Bent Ingerø-Ahlsen fra � rmaet GDX Security i Halden, som har spesialisert seg på overvåkningskameraer - og som har levert Jugertangens nye system.

– Vi begynte å sondere markedet og mulighetene for et år siden, og la frem forslag på årsmøtet i mars om å kjøpe to IP-kameraer som en start, og så i si alle stemte for, forklarer Tom Viggo Knudsen.

ADMINISTRATIV VAKTORDNING– Vi så at vaktordningen hadde sine svakheter, spesielt på administrasjons-siden. Folk glemte ofte vaktene sine, byttet internt uten hell og så videre, og det ble mye administrativt arbeid rundt ordningen. Derfor tror vi det er bedre med kameraovervåkning på sikt, fortel-ler formann Svein Hanssen.

Det ble fremmet forslag om økning i årsavgiften på 300 kroner som en en-

gangssum, noe som utgjorde om lag en tredjedel av � nansieringen som måtte til. I tillegg � kk de aller � este ti prosent rabatt på forsikringspremien sin, som følge av at båten nå ble overvåket. Etter ferien utvidet foreningen med et kamera til, slik at de nå overvåker hele området på 140 meter.

– Løsningen ble konstruert av GDX i samarbeid med oss på en befarings-runde, slik at alle båter ble synlige på opptakene. Lys trengte vi ikke å tenke så mye på, da kameraene trives nesten like godt når det er mørkt som lyst, selv om vi har utelys på bua her, samt gatelys.

– Vi ser at en av de største utfordrin-gene til foreninger på denne størrelsen er lengden på området som skal overvå-kes. Det er gjerne lange strekk, og ikke kompakte områder, forteller Ingerø-Ahl-sen. Her er det laget et mønster - en kjørevei - for kameraene, der de beveger seg innenfor gitte sone, zoomer inn/ut og så videre, men det er også mulig å overstyre dersom en vil se noe spesielt.

– Det viktigste er å få med hele bryg-gene og innkjøringsveier. Det å sette opp et statisk kamera som � lmer en brygge,

JUGERTANGEN er medlem av OBU.

HAVN: VAKTORDNING

Vokter havna med kamera er ofte en dårlig idé, da man ikke klarer å gjenkjenne objekter ytterst på bryggene for eksempel, forteller Ingerø-Ahlsen.

DUGNADSÅNDForeningen valgte å stille med dugnads-gjengen og � kk montert, kablet og koblet til strøm selv, der hvert av kame-raene trenger strøm, mens det er satt opp trådløs sender og mottaker mellom kameraene, slik at de ikke trenger å være kablet seg i mellom. Driften av kamera-ene er minimal, med rens av linser av og til, og selve strømforbruket er på et par slurve hundrelapper årlig.

– På enkelte av våre båtforeningskun-der er vi årlig ute og justerer kameraenes ruter avhengig av årstid, slik at man for eksempel på vinteren også kan overvåke opplagsplass.

Dermed er hele foreningsområdet skiltet med «kameraovervåkning», noe som i seg selv har en sterk, preventiv virkning. Det ble også sendt inn et obligatorisk skjema til Datatilsynet, som ønsker å få kartlagt alle kameraer, men foreningen er selv ansvarlig for å overholde reglene.

– For foreninger betyr det som regel å holde seg innenfor sitt område, ta hensyn til private tomter, strender og liknende som ikke skal overvåkes, og da kan vi rett og slett programmere inn en skygge/sensurere ønskede områder, forteller Ingerø-Ahlsen. Opptakene kan lovlig lagres i syv dager, med mindre Politiet ønsker noe annet i en spesi� kk

sak, og det har ikke vært noen klager fra medlemmer.

HENTER UT KLIPP– Det er kun et fåtalls nøkkelpersoner som har tilgang til opptakene via pcen i klubbhuset her, og de sees igjennom kun ved mistanke eller om noe har skjedd i havna, forteller Tom Viggo Knud-sen, men dette er opp til hver enkelt forening. Noen velger for eksempel å legge ut bilder med noen minutters mel-lomrom på nettside for eksempel. Klip-pene lastes ned via internett, mens selve kameraene bruker sitt eget nettverk, og opererer således uavhengig, med mindre man ønsker direkte tilgang via telefon og liknende.

OPPTAKTom Viggo Knudsen kan fortelle om kun to episoder gjennom årets sesong.

– Den ene der noen hadde fylt vann på en drivsto� tank, men uheldigvis ble det oppdaget for sent til å � nne videoklipp på hendelsen. Nå om høsten � øt det også inn en seilbåt her, men da var vi også uheldige med strømbrudd samme dag. Resultatet blir å gjøre om litt på strømkursene her, forteller Hanssen - med et indirekte tips til andre foreninger med overvåkningsplaner.

– Vi har en rutine som sier at klip-pene skal sees nå når det har kommet en melding, og da skal to personer fra styret se på klippet samtidig. Det har med personvern å gjøre, og det bør på

plass slike rutiner om man skal ha kame-raovervåkning, forteller Hanssen.

– Det er også et viktig fundament for at kameraovervåkning skal fungere i praksis uten misnøye og liknende, forteller Ingerø-Ahlsen. Systemet han har levert Jugertangen, med PTC-kame-raer av typen «Dahua» som kan zoome og kan gå 360 grader, har en prislapp på cirka femti tusen kroner, og da er all ka-bling og montering gjort av foreningen selv, men det er stor variasjon i prisbil-det fra forening til forening.

– Et bra motorisert kamera fra oss koster cirka 10 000 - 13 000 kroner, og selve opptaksenheten ligger på rundt syv tusen kroner, og så kommer mon-terings- og kablingsjobben i tillegg, og det er ingen størrelsesbegrensning på området, forteller han.

OGSÅ ELDRE SYSTEMERDet er ikke bare Jugertangen som har kameraovervåkning i dag, og � ere foreninger har eldre systemer som kan moderniseres til dagens standard.

– En gladnyhet da er at kablene til gamle analoge systemer er kompatible med et system vi kan levere. Da får man også full HD-kvalitet på bildene, med ny opptaker og nye kameraer, og alle kame-raer trengs ikke byttes ut med en gang, en løsning som er kostnadsbesparende, da selve kablingen gjerne er nesten like kostbar som selve utstyret, forteller Ingerø-Ahlsen.

HOS Jugertangen har de byttet ut vaktordning med overvåkning hele døgnet. JUGERTANGEN ligger idyllisk til i Halden.

14

HNR

Hold Norge Rent er en ideell forening som mot forsøpling av norsk natur. Foreningen jobber både med forebygging og opprydding, og Strandryddedagen er foreningens viktigste tiltak i kampen mot forsøpling.

- Vi jobber for et søppelfritt Norge, for-teller daglig leder for Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Hold Norge Rent er en medlemsorga-nisasjon, og bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner og andre typer virksom-heter kan støtte kampen mot forsøpling ved å bli medlemmer. Lise Gulbransen håper � ere vil bli med i Hold Norge Rents nettverk:- Vi inviterer både private, o� entlige og frivillige virksomheter over hele Norge til å støtte vårt arbeid og bidra kampen mot forsøpling gjennom et medlemskap hos oss.

STRANDRYDDEDAGENStrandryddedagen er Norges største kollektive ryddeaksjon. Aksjonen ko-ordineres av Hold Norge Rent og er en årlig, landsomfattende miljøbegivenhet. Det ryddes i alle fylker både langs kysten og i innlandet i tilknytting til vassdrag og innsjøer.

Over 19.000 frivillige deltok i � or, og disse gjennomførte 855 ryddeaksjoner og samlet inn nærmere 245 tonn søppel. Plast er miljøverstingen på norske stren-der, og utover dette var isopor, bomull-

spinner, tau, sneiper, snus, plastposer, � asker og korker blant hovedfunnene i � or.

Strandryddedagen 2016 var lørdag 7. mai, og målet for årets strandryddese-song er minst 1.000 ryddeaksjoner og 25.000 deltakere.

- Det er dessverre for tidlig å si om vi når målene, men alt tyder på at vi slår � orårets tall, forteller Gulbransen.

MARIN FORSØPLINGMarin forsøpling er stort og alvorlig miljøproblem som truer det marine miljøet og påfører sjøpattedyr, fugl, � sk, plankton m.m. store skader. Problemet er globalt, men det er likevel mye vi kan gjøre her i Norge.

Årlig tilføres norske strender og hav-bunnen langs kysten vår ca. 36 000 tonn søppel. Minst 75 % av dette er plast, og så mye som 60 % av avfallet kommer fra landbaserte kilder.

- Formålet med strandrydding er å rydde og registrere marin forsøpling, og Strandryddedagen er et viktig bidrag til arbeidet med å få kartlagt og � ernet

søppel langs kystlinjen i Norge.

HÅP FOR HAVETI forbindelse med Strandryddedagen 2016 åpnet Norsk Maritimt Museums utstilling «Håp for havet». Utstillingen setter fokus på forsøpling av verdensha-vene, og alle som arrangerer ryddeak-sjoner og registrerer disse i Hold Norge Rents ryddeportal, får gratisbilletter til denne ut stillingen.

LET’S CLEAN UP EUROPENorge deltar i Let’s Clean Up Europe gjennom Hold Norge Rent. Dette er Europas fellesdugnad mot forsøpling, og i � or deltok over 530.000 frivillige fra 22 land. Disse gjennomførte nær-mere 4.000 ryddeaksjoner og samlet inn 3.640 tonn søppel. Norge kom på 2. plass med 460 aksjoner påmeldt gjen-nom Hold Norge Rent.

BLI MED!Det er enkelt å delta på strandrydding. Det som trengs er noen å rydde sammen med, hansker og avfallssekker, samt en plan for håndtering av avfallet. Alle som ønsker å delta, kan melde ryddeaksjonen sin på her: www.holdnorgerent.no/ryddenstrand

Hold Norge Rent

Strandryddesesongen 2016 er over, men det er ikke for sent å rydde. Hold Norge Rent oppfordrer til rydding hele året.

- Hver dag er en strandryddedag, og vi oppfordrer alle til å plukke opp litt søp-pel hver gang de er ute i naturen.

Folk kan også bidra gjennom egen orga-nisasjon. En rekke norske organisasjo-ner bidrar til opprydding av søppel. Nor-ges Dykkerforbund, Norges Seilforbund,

Kongelig Norsk Båtforbund, Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet er blant organisasjonene som inviterer medlemmene til å bidra gjennom lands-omfattende aksjoner.

Refusjonsordning for marint avfallHold Norge Rent administrerer re-fusjonsordningen for marint avfall. Ordningen dekker utgifter til transport, levering og behandling av marint avfall som er samlet inn i forbindelse med ryddeaksjoner.

ADOPTER EN STRANDI løpet av 2016 lanserer Hold Norge Rent et nytt landsomfattende prosjekt som har fått navnet Adopter en strand.

Prosjektet er støttet av Sparebankstif-telsen DNB, og målet er å etablere en landsomfattende adopsjonsordning for øyer, strender og områder langs vass-drag og innsjøer.

- Folk som ønsker å ta ansvaret for en

lokal strand og være med på denne ord-ningen, må gjerne ta kontakt med oss, sier Gulbransen.

Hold Norge Rents samarbeidspartnereHold Norge Rent har en rekke partnere som bidrar til organisasjonens arbeid.Gulbransen forteller at støtten Hold Norge Rent mottar fra sine samarbeids-partnere er avgjørende for virksomhe-ten. I dag er Avfall Norge, Grønt Punkt, Syklus, Skagerak Energi, In� nitum og Ragn-Sells hovedsponsorer for Hold Norge Rent, og Gulbransen inviterer � ere til å bli med:

- Vi trenger � ere sponsorer, og jeg øn-sker å � nne to nye i år.

I år har Hold Norge Rent også mottatt en gave på 3 millioner kroner fra Spare-bankstiftelsen DNB. I tillegg mottar or-ganisasjonen tilskudd fra Miljødirekto-ratet og Klima- og miljødepartementet.

Daglig leder: Lise Keilty GulbransenMobil: 99227089 / E-post:lise.gulbransen@avfallnorge.no

Prosjektleder: Mari Mo OsterheiderMobil: 90569619 / E-post:mari.osterheider@avfallnorge.no

Prosjektleder: Malin JacobMobil: 90131416 / E-post:malin.jacob@avfallnorge.no

Kontakt Hold Norge RentHold Norge Rents administrasjon kan nås på post@holdnorgerent.no eller ved å kontakte våre ansatte direkte:

LISE Keilty Gulbransen

15

Strandryddesesongen 2016 er over, men det er ikke for sent å rydde. Hold Norge Rent oppfordrer til rydding hele året.

- Hver dag er en strandryddedag, og vi oppfordrer alle til å plukke opp litt søp-pel hver gang de er ute i naturen.

Folk kan også bidra gjennom egen orga-nisasjon. En rekke norske organisasjo-ner bidrar til opprydding av søppel. Nor-ges Dykkerforbund, Norges Seilforbund,

Kongelig Norsk Båtforbund, Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet er blant organisasjonene som inviterer medlemmene til å bidra gjennom lands-omfattende aksjoner.

Refusjonsordning for marint avfallHold Norge Rent administrerer re-fusjonsordningen for marint avfall. Ordningen dekker utgifter til transport, levering og behandling av marint avfall som er samlet inn i forbindelse med ryddeaksjoner.

ADOPTER EN STRANDI løpet av 2016 lanserer Hold Norge Rent et nytt landsomfattende prosjekt som har fått navnet Adopter en strand.

Prosjektet er støttet av Sparebankstif-telsen DNB, og målet er å etablere en landsomfattende adopsjonsordning for øyer, strender og områder langs vass-drag og innsjøer.

- Folk som ønsker å ta ansvaret for en

lokal strand og være med på denne ord-ningen, må gjerne ta kontakt med oss, sier Gulbransen.

Hold Norge Rents samarbeidspartnereHold Norge Rent har en rekke partnere som bidrar til organisasjonens arbeid.Gulbransen forteller at støtten Hold Norge Rent mottar fra sine samarbeids-partnere er avgjørende for virksomhe-ten. I dag er Avfall Norge, Grønt Punkt, Syklus, Skagerak Energi, In� nitum og Ragn-Sells hovedsponsorer for Hold Norge Rent, og Gulbransen inviterer � ere til å bli med:

- Vi trenger � ere sponsorer, og jeg øn-sker å � nne to nye i år.

I år har Hold Norge Rent også mottatt en gave på 3 millioner kroner fra Spare-bankstiftelsen DNB. I tillegg mottar or-ganisasjonen tilskudd fra Miljødirekto-ratet og Klima- og miljødepartementet.

Daglig leder: Lise Keilty GulbransenMobil: 99227089 / E-post:lise.gulbransen@avfallnorge.no

Prosjektleder: Mari Mo OsterheiderMobil: 90569619 / E-post:mari.osterheider@avfallnorge.no

Prosjektleder: Malin JacobMobil: 90131416 / E-post:malin.jacob@avfallnorge.no

Kontakt Hold Norge RentHold Norge Rents administrasjon kan nås på post@holdnorgerent.no eller ved å kontakte våre ansatte direkte:

LISE Keilty Gulbransen

16

Fordeler ved å være medlem i Oslofjorden Båteierunion:

Ren Marina kontaktes angående miljøsaker i

havnene (www.renmarina.no)

Gratis å ligge i våre medlemmers

havner med vimpel fra OBU

Lav kontingent se www.obat.no

OBU er medlem av:

Ressursbank innen det maritime og for

båtforeninger

Advokat: Gratis første halve

time (Austin Lyngdal og co advokatfirma) austin@aladvokat.no

Båtmagasinet

Varsling til våre medlemmer om tyveri, ransbølger m.m.

Formidler beskjeder fra politi og medlemmer rundt

hele fjorden.

Lurer du på om du er medlem? Her er listen over medlemsforeninger:

• Akerselven Baatforening• Arbeidernes Båtforening• Bilet båtforening• Blylaget båtforening• Bygdø Alle båtforening• Drammen Motorbåtforening• Engelsviken Båtforening• Fiske båtforening• Fredrikstad motorbåtforening• Gamlebyen båtforening• Gaustad båtforening• Gressholmen båtforening• Gressvik båtforening• Halden båtforening• Hjertnes båtforening• Jernbanens båtforening• Jugetangen Ro, Motor, Seil og

Fiskeforening• Kambo Båtforening• Krogstad båtforening• Krosnes Båtforening• Lahellefjorden båtforening• Langøen båtforening• Lisleby båtforening• Nabbetorp båtforening• Nøkleby båtforening• Odden Marina Båtforening• Ormestad Motorbåtforening• Pluggen Båtforening• Revierhavnens baatforening• Rolvsøy motorbåtforening• Rygge båtforening• Røyken båtforening• Sagene båtforening• Saltnes båtforening• Sarpsborg Båtforening• Simensbråten båtforening• Slemmestad båtforening• Solviken båtforening• Son båtforening• Søndre Kråkerøy båtforening• Tofte båtforening• Torp båtforening• Ullern båtforening• Vikerkilen båtforening• Vindfangerbukta båtforening• Vollen båtforening• Øra båtforening• Øvre Bragernes

motorbåtforening

BÅTM

AG

ASIN

ET N

r. 7/JULI 2016

RÅTØFF OG BILLIGSTRØKEN DAGSTURBÅT TIL 65.000!

AXOPAR 24 OPEN:

WESLING 17 HT:

BC 0431 007 PRIS 89,00MA

NN

LIV

SSTI

L

Nr. 7/JULI 2016 Kr 89,-

BEST PÅ TEST, TUR OG TIPS

FINN AAMODT NEKTER Å LÅNE BORT

BÅTEN TIL SØNNEN

1631

4YAMARIN CROSS 64 BR ► IBIZA 680 TOURING ► ASKELADDEN C61 ► FLIPPER 670 STHERLIGE DAGSTUR-FAVORITTER

TEST:

TRÅDLØSE RADARER

HVILKEN PÅHENGER

PASSER DEG?

► DUELL: 80 VS. 115HK

► UTENBORDS DIESEL I 50 KNOP

+ PRAKTISKE TIPS ► NYE BERGKILER► VI LØSER KJØLEPROBLEMET

Norges største båtmagasin

I SAMARBEID MED OSLOFJORDEN BÅTEIERUNION

BÅTM

AG

ASIN

ET N

r. 7/JULI 2016

RÅTØFF OG BILLIGSTRØKEN DAGSTURBÅT TIL 65.000!

AXOPAR 24 OPEN:

WESLING 17 HT:

BC 0431 007 PRIS 89,00MA

NN

LIV

SSTI

L

Nr. 7/JULI 2016 Kr 89,-

BEST PÅ TEST, TUR OG TIPS

FINN AAMODT NEKTER Å LÅNE BORT

BÅTEN TIL SØNNEN

1631

4YAMARIN CROSS 64 BR ► IBIZA 680 TOURING ► ASKELADDEN C61 ► FLIPPER 670 STHERLIGE DAGSTUR-FAVORITTER

TEST:

TRÅDLØSE RADARER

HVILKEN PÅHENGER

PASSER DEG?

► DUELL: 80 VS. 115HK

► UTENBORDS DIESEL I 50 KNOP

+ PRAKTISKE TIPS ► NYE BERGKILER► VI LØSER KJØLEPROBLEMET

Norges største båtmagasin

I SAMARBEID MED OSLOFJORDEN BÅTEIERUNION

18

SMÅSTOFF

Spyleanlegg og rense-anleggOBU ønsker å kom-munisere ut til kom-munene at de kunne sette opp egne spyle-anlegg – renseanlegg i sin kystkommune med USE and PAY funksjon?

Ser for oss en kor-tautomat. De fleste kommuner har jo vedlikeholdeansatt som kan drifte anleg-get når det trengs? Timebestilling? Egen betjening?

Hva med autoriser-te verksteder på strategiske steder i fjorden? Det er vell kanskje en mer fylkessak?

Spyleanlegg

Kanskje kommune-ne kunne sette opp egne spyleanlegg – renseanlegg i sin kystkommune med Use and pay funk-sjon?

Det ville gi en god kontroll over utslipp og eventuell foru-rensning ved spyling, skraping og vask! Jeg vet at mange av våre foreninger gjør en kjempe jobb i sin havn, men alle er vell ikke der. Mange tenker ikke over det, men man har reg-net ut at ca 40 tonn

bunnstoff blir skrapet av HVERT ÅR!

Ser for meg en kor-tautomat. De fleste kommuner har jo vedlikeholdeansatte som kan drifte anleg-get når det trengs? Kanskje kan de tjene litt på denne funksjo-nen også?

Hva med autoriser-te verksteder på strategiske steder i fjorden? Det er vell kanskje en mer fylkessak?

Bygge opp gode verksteder med HMS og autoriserte medarbeidere og god kontroll med miljøut-slipp.

Vi trenger fagarbeider jobber her i Oslofjor-dområde når snart hele industrien er lagt ned eller måtte flytte på grunn av at det var mer lønnsomt å bygge boliger.Hva med en sentralt plassert retur for båter. Tidligere Tofte fabrikker hadde vært suverent! Følg opp dette. Båter skal resirkuleres. Vi gjør jo det på land med plast og papir m.m!Oslofjorden Båtei-erunion utfordrer Kommuner, Fylker og Miljødepartementet. Ren fjord og resir-kulasjon av båter er oppgaven deres i 2016 og 2017.

Kom i gang!

Ny Oslofjord-modellFjordOs er en høyoppløselig modell som gir økt kunnskap om strømforhold, tempera-tur og vannstand, og som kan brukes som underlag for drivbaneberegninger. En kombinasjon av observasjoner og en modell som gir nøyaktig beskrivelse av lokale strøm-forhold, vil være et uvurderlig verktøy for forvaltnings-myndigheter og næringsliv i Oslofjordregionen. I dette pro-sjektet ønsker vi å utvikle et nytt verktøy som bygger på det beste av tilgjengelig kunnskap og teknologi.

Mer enn 40% av Norges befolkning bor mindre enn 1 times kjøring fra Oslofjorden. En voksende befolkning med mer fritid, større mobilitet og høyere levestandard øker presset på friluftsområdene ved fjorden. Den siste båt-livsundersøkelsen viser at det finnes ca. 752 000 fritidsbåter i Norge og at hver fjerde hus-holdning har en fritidsbåt.

Både næringsvirksomhet og fritidsbruk er en belastning på fjorden. Enkelte fiskebe-stander er betydelig redusert, vannkvaliteten i Ytre Oslofjord er noe forverret de senere år og det har vært flere skade-lige oljeutslipp i den senere tid. Oslofjorden har landets høyeste trafikktetthet av ferjer, lastebåter, charter- og fritids-båter. Slagentangen har 800 årlige skipsanløp. Og contai-nertrafikken i Oslofjorden har økt med 42 prosent i perioden 2003-2010. Selv om rutinene skjerpes, er utslippssann-synligheten stor grunnet høy trafikktetthet.

Oslofjorden har i dag to nasjonalparker Ytre Hvaler

og Færder. I tillegg er det 88 verneområder i Oslofjorden og langs Telemarkskysten. Dette medfører et stort miljø- og forvaltningsansvar.

Sjøsikkerhet er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme svært mange brukere. Oslo-fjordregionens vannforekom-ster står derfor i en særstilling i Norge når det gjelder bruke-rinteresser, hvor fokuset særlig blir å sikre og bevare natur- og miljøkvaliteter av god kvalitet for allmenheten på lang sikt. Dette medfører økte krav til å unngå risiko etter vannforskrif-tene.

Forskningsprosjektet FjordOs har pågått i tre år 2013- 2016 og består av tre arbeidspakker (AP):

AP1: Utvikle ny Oslofjordmo-dellI denne arbeidspakken utvi-kles en ny fjordmodell med et irregulært rutenett horisontalt. Dette tillater et tettere rute-nett der det er smale sund, streder øyer. Resultatene fra FjordOs-modellen skal valide-res mot målinger og resultater fra andre modeller.

AP 2: Studier av oljedrift Studier av drivbaner for ol-jeutslipp ved ulykker og akutt forurensing skal føre til bedre oljevernberedskap

AP 3: Moss havn (avsluttet)Studie av hvordan en massiv utbygging av Moss havn betyr for det lokale og regionale sirkulasjonsmønsteret.

Prosjektet har et totalbudsjett på 8.3 MNOK (hvorav 5.757 MNOK fra Oslofjordfondet). Evaluering med resultater fra prosjektet vil komme i løpet av høsten 2016.

19

Hvem har ansvaret for at man enda i Norge slipper «møkka» rett i sjøen fra båtene?I Sverige 2015, Danmark(skroggjen-nomføring påbud) og Finland 2006 ble det forbudt.I Norge er det tillatt og slippe septikken i sjøen bare man er 300 meter fra land!Alle kommuner/Fylker /Staten (statlige eiendommer) som sogner til Oslofjorden burde sørge for at tømmestasjoner lå tilgjengelig til for båteieren i hele fjorden.I Oslofjorden regner man med at det er ca 300 000 båter. Det blir det mye (møkk) av hvis alle tømmer 300 meter fra land!

Derfor burde dette være et område med fokus på fra Forurensnings-myndighetene. Denne problem-stillingen må de ta på alvor. Våre etterkommere fortjener det. I de store foreningshavnene burde Kommune, Fylke og Stat sørge for at septiktømming kunne gjennom-føres i havnene.

Redusere tilførselen av kloakk fra fritidsbåter er viktig for å få kontroll på den overgjødsling av fjorder og viker vi ser i dag. Områder med lite vannutskifting og mye båttrafikk er spesielt utsatt. I disse områdene påføres miljøet stor skade. Over-gjødsling ødelegger den naturlige flora/ mangfold og nye uønskede arter overtar. Yngleområder for fisk og annet blir ødelagt når den na-turlige balansen forstyrres. I tillegg kommer det estetiske aspektet.

Bevilge midler til foreningen å kan de sette opp et tømmeaggregat selv så la de gjøre det. Det er mye dugnads kraft i våre foreninger og billigere blir det for den bevilgende myndighet.

På land har de jo Tømmestasjoner for Bobiler. Hvem betaler dette?

Opprop fra vannområde

Horten – Larvik

Tømming av septik fra fritidsbåterOslofjorden Båteierunion (OBU) støtter dette arbeidet og vil bidra til at det blir bedre kjent blant våre båteiere og foreningsmedlemmer. OBU må være en pådriver på fyl-ker og kommuner om viktigheten å få satt opp tømmestasjoner i sitt nærmiljø.

Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsbåter hvert år langs kyststrekningen i Norge. Et stadig økende antall fritidsbåter i vår skjærgård er en belastning for vannmiljøet, og kan være en smit-tekilde for mennesker og trussel for det marine liv.

Harmonisering av regelverket mellom nordiske land på tømming av båtseptik.• Sverige: totalforbud mot å tøm-me båtseptik fra 2015.• Danmark: forbudt å tømme innenfor 12 nautiske mil, påbudt med dekksgjennomføring på alle fra 2000 båt modeller.• Finland: innførte totalforbud i 2000 mot tømming av kloakk fra fritidsbåter i sjøen. • Norge: forbudt å tømme innen-for 300 m fra land.

I Norge har følgende kommuner innført restriksjoner angående tømming av båtseptik:- Vestby og Nesodden har inn-ført tømmeforbud. - Bærum kommune har forbud innenfor øyene og ellers 300m grense utenfor. - Kommunene Hvaler og Fredrik-stad har forbud mot utslipp som

følge av Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009.

• Det var et klart behov for flere lett tilgjengelige og tilrettelagte tømmestasjoner for fritidsbåter.• Bedre informasjon om hvor tømmestasjonene befinner seg, og tydelig merking vil føre til at flere båteiere med dekksgjennom-føring vil tømme båtkloakken sin på en mer miljøvennlig måte. • Hele 72 % av de spurte visste ikke hvordan symbolet for tøm-mestasjon ser ut.• Det må komme et krav fra myn-dighetene, og at båtprodusenter bør utstyre båter med dekksgjen-nomføring ved levering. Det var en stor andel som ikke hadde dekksgjennomføring. Her antar vi at bedre informasjon om hvordan og eventuelt hvor man kan få utført denne type service i Norge, vil føre til flere båter med dekksgjennomføring i tiden framover.

Vannområdet oppfordrer til føl-gende:• Harmonisering av regelverket for de nordiske land når det gjel-der septiktømming fra fritidsbåter.• Etablere flere tømmestasjoner for båtseptik fra fritidsbåter. • Arbeide for bedre formidling og informasjon om tømmestasjoner • Kreve at båtprodusenter leve-rer båter med dekksgjennomfø-ring for tømming av septik.Styringsgruppa i vannområdet Horten-Larvik står samlet om dette oppropet. Vi vil med dette anmode alle andre kystkommu-ner rundt Oslofjorden til å gjøre det samme, for å sette temaet på politisk dagsorden.

Vannområde Horten-Larvik

Drøbakmannen Trond Larsen er leder i Oslo� orden Båteierunion, og ønsker å jobbe og legge til rette for båtfolket. I en Skibsplast på 20 fot ferierer han i hjemmelige trakter, men vet godt hva som er drømmebåten.

T rond Larsen har vært formann i Oslo� orden Båteierunion i snart seks år, og stortrives med å jobbe for båtlivsinteressene for sine 50 medlemsforeninger, som i alt

utgjør mer enn 12.000 båteiere i Oslo� orden. Nå har OBU-Larsen, som han blir kalt i de ulike foreningene, fått båten på dypt vann utenfor Oscarsborg festning, for det hele startet i et lite kjern i innlandet.

LÆRTE Å RO– Båtinteressen startet med en � atbunnet pram som familien eide, og som jeg etter hvert � kk lov til å bruke alene, forteller Larsen. Fra båten � kk han testet � skeferdighetene, og det ble stor ståhei da han var den første som � kk kreps i et tjern ved Mesnali. – Der ferierte jeg hver sommer i � orten dager, og båtinteressen ble sterkere for hver sesong. Etter hvert � yttet jeg til Bunne� orden, hvor vi hadde en robåt som vi dro opp og ned på grunn av mangelen på båtplasser, forteller Trond, som kanskje allerede da så et voksende problem for båtfolket, nemlig båtplasser.

– På 70-tallet begynte jeg å vanke i Drøbak, og noen år senere, i 1988, � yttet jeg til skjærgårds-byen, hvor det var enda større vanskeligheter med å få båtplass. Det første jeg gjorde var å melde meg inn i Vindfangerbukta Båtforening, som hadde venteliste på mer enn seksti båter, forstsetter han. Først i � or utvidet foreningen med 120 nye plasser, og dermed � kk Larsen sin etterlengtede plass, etter å ha leiet en bås og ligget på svai i � ere år.

TRIVES I BÅTENI 2005 kjøpte Larsen en Skibsplast 605 med en 115 hk Suzuki, en båt han er godt fornøyd med. – Jeg ville ha en sjøsterk båt som vi også kunne dra på weekendturer med. Båten har blitt brukt mye. Jeg og kona har til og med vært på � orten dagers sammenhengende tur med

Brenner for båtfolket

PROFILEN: TROND LARSEN

Båtinteressen startet med en fl atbunnet

pram som familien eide.

20

21

Drøbakmannen Trond Larsen er leder i Oslo� orden Båteierunion, og ønsker å jobbe og legge til rette for båtfolket. I en Skibsplast på 20 fot ferierer han i hjemmelige trakter, men vet godt hva som er drømmebåten.

T rond Larsen har vært formann i Oslo� orden Båteierunion i snart seks år, og stortrives med å jobbe for båtlivsinteressene for sine 50 medlemsforeninger, som i alt

utgjør mer enn 12.000 båteiere i Oslo� orden. Nå har OBU-Larsen, som han blir kalt i de ulike foreningene, fått båten på dypt vann utenfor Oscarsborg festning, for det hele startet i et lite kjern i innlandet.

LÆRTE Å RO– Båtinteressen startet med en � atbunnet pram som familien eide, og som jeg etter hvert � kk lov til å bruke alene, forteller Larsen. Fra båten � kk han testet � skeferdighetene, og det ble stor ståhei da han var den første som � kk kreps i et tjern ved Mesnali. – Der ferierte jeg hver sommer i � orten dager, og båtinteressen ble sterkere for hver sesong. Etter hvert � yttet jeg til Bunne� orden, hvor vi hadde en robåt som vi dro opp og ned på grunn av mangelen på båtplasser, forteller Trond, som kanskje allerede da så et voksende problem for båtfolket, nemlig båtplasser.

– På 70-tallet begynte jeg å vanke i Drøbak, og noen år senere, i 1988, � yttet jeg til skjærgårds-byen, hvor det var enda større vanskeligheter med å få båtplass. Det første jeg gjorde var å melde meg inn i Vindfangerbukta Båtforening, som hadde venteliste på mer enn seksti båter, forstsetter han. Først i � or utvidet foreningen med 120 nye plasser, og dermed � kk Larsen sin etterlengtede plass, etter å ha leiet en bås og ligget på svai i � ere år.

TRIVES I BÅTENI 2005 kjøpte Larsen en Skibsplast 605 med en 115 hk Suzuki, en båt han er godt fornøyd med. – Jeg ville ha en sjøsterk båt som vi også kunne dra på weekendturer med. Båten har blitt brukt mye. Jeg og kona har til og med vært på � orten dagers sammenhengende tur med

Brenner for båtfolket

PROFILEN: TROND LARSEN

Båtinteressen startet med en fl atbunnet

pram som familien eide.

PROFILEN: TROND LARSEN

den i Telemarkskanalen. Vi hadde en fantastisk � ott tur oppover fra Drøbak, men på hjemturen utenfor Rakke-båene opplevde vi det stikk motsatte, med to meter høye bølger og forhold som var lite hyggelige for en 20 fots båt. Da var det like før vi snudde, forteller Trond ivrig.

I helgene er Skibsplasten ofte å se i Hankøsundet, nedover Moss og Horten, i Tønsberg-� orden og innover Vest� or-den til Hurumlandet, Oslo og Asker. – Vi er på sjøen når det er � nt vær. I � or ble det ikke mange turene på grunn av været, men i år satser vi på mange idylliske dager på sjøen, tilføyer OBU-lederen. På vinterstid og i regnet bru-kes den ledige tiden til å se på båter, og hva som er drøm-mebåten er det ingen tvil om, en Saga 315. – Det er en kjempebåt. Bred, trygg, god i sjøen og med mye plass både innvendig og utvendig. Jeg har sett på den i mange år, og i sommer var vi på overnat-tingstur med en forholdsvis ny modell, og inntrykkene ble enda sterkere, forteller en ivrig båtentusiast.

BLE VERVETVindfangerbukta Båtforening i Drøbak er en av Oslo� or-den Båteierunions største medlemshavner, med godt over tusen medlemmer. – Etter hvert ble det snakk om at OBUs tidligere formann skulle gå av, og i og med at jeg hadde hatt � ere ulike verv innenfor organisasjoner og fagforeninger opp gjennom tiden, ble jeg sendt på årsmø-tet av foreningen, noe som

resulterte i at jeg ble tatt opp i styret som nestformann et år, og året etter tok jeg over som formann - i 2011, forteller Larsen engasjert. I dag jobber han og styret på syv personer fra de ulike medlemsforeningene for å legge til rette for medlemme-ne. – Det kan være gjennom engasjement og verv i ulike organisasjoner og utvalg, i forskjellige aktuelle saker, samtidig som at vi gjør avtaler som gagner medlems-foreningene og båteierne, enten det er billigere strøm, forsikring eller gjennom gjestehavnsordningen vår - hvor man kan ligge gratis i medlemshavnene med OBU-vimpel, forteller Larsen. Medlemmene sokner til Oslo-� orden, fra svenskegrensen i øst til Kragerø i vest.

Etter hvert som Larsen ble mer kjent i bransjen og blant båtforeningene har han også påtatt seg � ere verv, og er blant annet styreleder i Ren Marina, som skal jobbe for å skape miljøfokus blant båtfolk. – Jeg har alltid likt organisering, og har vært tillitsvalgt så lenge jeg kan huske, og det er spesielt interessant å arbeide med båtlivet. Båtliv handler om frihet og rekreasjon, og båtfolket er i mine øyne kunnskapsrike og hyggelige mennesker. Når du kommer i en havn hjelper folk deg uten spørsmål. Dessuten er alle våre foreninger tuftet på en glødende dugnadsånd, som forsvinner bare en kommer ut av landet. Den håper jeg vi kan fortsette å bevare, sier Larsen.

KLUBBHUSET til Halden Båtforening.

22

23

DITT BESTE OG BILLIGSTE FORENINGSVALG I FJORDEN. VI ER DER FOR DEG!

Ståle Bømark Støvland mail: stale.bomarkstovland@dagbladet.no mobil: +47 906 14 970Trond Arvid Larsen mail: tro-arvi@online.no mobil: +47 917 85 745 Oslofjorden Båteierunion

Henvendelser til Båtmagasinet:

KARTGRUNNLAG: KARTVERKET